God start på 8. årstrinn?

Transkript

1 God start på 8. årstrinn? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt miljø for både foreldre og elever Elever og foreldre som begynner på ungdomsskolen skal tilbringe tre år sammen. Dette er tre år i en periode som både er spennende og utfordrende. Da blir fellesskapet mellom elevene og foreldrene viktig for trivsel og oppvekst. Gran kommune har i sin Ruspolitiske handlingsplan gått inn for at det skal opprettes miljøskapende foreldrenettverk i så mange klasser som mulig, også på 8. årstrinn. Til høsten vil derfor alle på dette trinnet få tilbud om hjelp til å starte dette arbeidet. Foreldrene får etter skolestart et informasjonsbrev om dette. Deretter blir foreldrekontakter og evt. kontaktlærere invitert til en arbeidskveld. Første del av kvelden blir informasjon og presentasjon av ideer til foreldremøter/-samlinger, og andre del er oppstart av planlegging av årets foreldremøter/-samlinger. Opplegget er et samarbeid mellom sosialtjenesten, helsetjenesten og grunnskolen Miljøskapende foreldrenettverk.. betyr at foreldre til barn som er mye sammen (f.eks. en skoleklasse) blir kjent med hverandre slik at de på en naturlig måte kan ha en del kontakt og samvær for å drøfte forhold av felles interesse som angår barna. Nettverket kan ta initiativ til miljøskapende fellesarrangementer, samtaler rundt grensesetting, samarbeid om henting av barn etter arrangementer osv. Det er hele tiden foreldrene selv som må ha ansvaret og bestemme aktiviteten i nettverket, men det kan skje gjennom et samarbeid med skolen eller som en forlengelse av allerede etablerte klasseforeldregrupper. (Fra Ruspolitisk handlingsplan)

2 Til foreldrene på 8. årstrinn FORELDRENETTVERK I GRAN Husker dere invitasjonen fra i våres?? Miljøskapende foreldrenettverk.. betyr at foreldre til barn som er mye sammen (f.eks. en skoleklasse) blir kjent med hverandre slik at de på en naturlig måte kan ha en del kontakt og samvær for å drøfte forhold av felles interesse som angår barna. Nettverket kan ta initiativ til miljøskapende fellesarrangementer, samtaler rundt grensesetting, samarbeid om henting av barn etter arrangementer osv. Det er hele tiden foreldrene selv som må ha ansvaret og bestemme aktiviteten i nettverket, men det kan skje gjennom et samarbeid med skolen eller som en forlengelse av allerede etablerte klasseforeldregrupper. (Fra Ruspolitisk handlingsplan) Dette er et sitat fra den vedtatte Ruspolitiske handlingsplanen. Tanken i Gran er at alle foreldregruppene på 8. årstrinn i løpet av året har to samlinger, som enten faller sammen med de ordinære klasseforeldremøtene eller arrangeres i tillegg til disse. Den ene samlingen er felles for foreldre og barn, der det legges opp til felles aktiviteter og lek ute eller inne, felles kveldsmat el. på skolen eller et annet sted. Den andre samlingen er for foreldrene, der det blir anledning til å drøfte saker som angår 8. klassingene og det å være foreldre. Det er foreldrene selv i klassen som har ansvar for å holde disse samlingene, gjerne i samarbeid med skolen og da spesielt kontaktlærer. Hver klasse vil få en perm som inneholder diverse materiell til bruk på samlingene. Det er viktig å merke seg at det er frivillig for foreldre og klasser å delta. Dette er et TILBUD, men vi håper flest mulig blir med. Foreldrekontaktsamling Det inviteres til en samling for foreldrekontaktene i 8. klassene i Gran på Bergslia gjestestuer. Flere opplysninger om dette står på påmeldingsskjemaet som foreldrekontakten i klassen får. Samlingen vil bli en orientering der bakgrunn for nettverkstanken, stoff om denne aldersgruppa og permen vil bli gjennomgått. Deretter vil foreldrekontaktene få tid til å utveksle ideer om hvordan en vil ta i bruk dette materiellet. Det er viktig at foreldrekontaktene tar opp temaet med de andre foreldrene i klassen og kontaktlæreren ganske raskt etter møtet. Dersom det ikke passer for foreldrekontakten kan andre fra klassen delta. Interesserte kontaktlærere er også selvfølgelig velkommen. Dersom det er anledning til det kan disse spørsmålene drøftes på første ordinære klasseforeldremøte. Hva tenker jeg umiddelbart om et slikt opplegg? Hva tror jeg at jeg kan få ut av slike samlinger i klassen vår? Hva synes jeg kunne være viktig å snakke om på foreldresamlingen? Hvilke aktiviteter/fellesskapsopplegg kunne være artige å ha sammen med de andre i klassen? Hva er jeg mest skeptisk til med et slikt opplegg? Lykke til! Sosialtjenesten, helsetjenesten og grunnskolen i Gran

3 FORELDRENETTVERK I GRAN Svarskjema for foreldrekontaktsamling for 8. årstrinn Bergslia, mandag 24.oktober kl Skole: Kryss av: 1. Dette høres spennende ut. Vi vil gjerne være med og fra oss kommer: Vi har snakket om hva vi kan tenke oss å ta opp på foreldresamlingene. Her er noen eksempler: 2. Vi ønsker ikke å delta i familenettverk underskrift foreldrekontakt Sendes: Sosialtjenesten i Gran v/anne Grete Stenerud, Rådhuset, 2770 JAREN innen onsdag 19. oktober.

4 FAKTAARK FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE 8. ÅRSTRINN I HODET PÅ EN ÅRING Overgangen fra en suveren posisjon som mellomtrinnets eldste til å være ungdomsskolens yngste, kan gjøre at ungdommen på denne alderen mister litt taket på seg sjøl. På veien mot å finne sin nye identitet, skal mange roller prøves ut. For å kompensere for dårlig sjølbilde, kan 8.klassingen ty til adferd som gir status blant eldre ungdom sjøl om dette går på tvers av egne holdninger. Dette kan for eksempel vise seg som utprøving i forhold til røyk, alkohol og seksualitet. Som et ledd i frigjøringa fra det kjente og trygge, forsterkes opposisjonen mot foreldre og lærere. Det indre konfliktnivået er høyt og setter spor også i forholdet til jevnaldrende. I sin fascinasjon av egne tanker og følelser tror de at vennene er like opptatt av dem som de er av seg selv. Dette kan føre til misforståelser og konflikt ungdommene imellom. Og når foreldre og lærere er håpløse og ikke engang vennene er til å stole på, kan det kjennes ganske kaotisk og ensomt å være 8.klassing. I denne fasen trenger de å få snakke om det de opplever og tenker på. Gjennom å snakke med andre får de ryddet litt i hodet og får bedre tak på hvem de er. Det å få vite at å tenke og føle som de gjør er normalt for alderen kan dempe det indre konfliktnivået og følelsen av å være annerledes og ensom. Foreldrenes evne til å stå stødig og holde ut med ungdommen i en ustabil periode formidler trygghet for utviklingen videre. Den fysiske og følelsesmessige utviklingen er ofte i utakt i denne perioden. Mens jentene skyter i været og vokser fra guttene fysisk sett, holder guttene tritt rent følelsesmessig. Det skal mot til å være 8.klassegutt og matche jentene i klassen.. ELSK MEG MEST NÅR JEG FORTJENER DET MINST FOR DA TRENGER JEG DET MEST. Foreldrenettverk Gran kommune: Faktaark 8. årstrinn 1

5 IDEARK FORELDRESAMLING 1 8. årstrinn Aktiviteter, opplevelser, fellesskap Samlingen skal være med på å skape fellesskap mellom foreldrene og elevene i klassen. Det bør derfor legges opp til triveselskapende opplevelser. Mange klasser har uteaktiviteter, turer ol. på programmet, og de kan godt gå inn som en del av dette opplegget. Ideer til opplegg: Samlingene kan være på skolen i klasserommet, gymsalen, hjemme hos noen, ute på fotballbanen, i nærmiljøet, i skogen, på grendehuset, på kino. I de fleste klasser er det foreldre som kan noe eller har hobbyer som gjør at de er ressurspersoner. Disse må utfordres til å bruke dette inn mot slike samlinger. Her kan moddælflyentusiasten, jeger n, fisker n, fallskjermhopper n eller andre få bidra. Ideer til aktiviteter (noe avhengig av årstiden og vær): Dansekveld. De fleste skolene har dansekurs for elevene i løpet av året. Hvorfor ikke la elevene ha dansekurs for foreldrene en kveld? Spillekveld. Elevene tar med seg ulike former for spill hjemmenfra (ikke data.) og så kan det arrangeres turneringer i Trivial Pursuit, Ludo, Strategi osv. Hvem bli klassemester/skolemester i vri-åtter? Fisketur. Her er det fritt fram for friluftslivsentusiastene. Fisketuren kan foregå både sommer og vinter. Aktiviteter i gymsalen. Skolen låner gjerne ut gymsalen til klasseaktiviteter. Volleyballkamp, fotball, innebandy, gjørmebryting, tauklatring får en ny dimensjon når både foreldre og elever deltar. Kinotur. Den lokale kinoen trenger støtte. Hvorfor ikke arrangere en kinokveld med felles pizza før eller etter. Teatertur. Dette kan være både lokalt og inn mot hovedstaden. En opplevelse for alle aldersgrupper dersom teaterstykket er valgt med omhu. Friluftsliv. Kommunen har kjøpt inn mye friluftsutstyr som kanoer, lavvoer mm. Ta kontakt med kulturkontoret dersom dere vil bruke dette. HUSK! Det kan søkes om midler til å dekke utgifter ved denne typen arrangementer. Se søknadsskjema i permen. Se også hefte med masse ideer til leker bakerst i permen!

6 IDEARK FORELDRESAMLING 2 8. årstrinn Samlingen kan være lagt til et vanlig foreldremøte i løpet av året, eller som en egen kveld. Denne samlingen er bare for foreldrene. Ideer til opplegg: Temakvelden kan derfor gjerne ta utgangspunkt i ett av de temaene som er beskrevet i hjelpearkene. Hjelpeark 1-2 og 3 er de samme som brukes lenger nede i klassene. Hjelpeark 4 er et eget ark tilpasset dette trinnet, og med fokus på rusproblematikken. Arkene kan brukes som innledning av den som leder møtet, eller de kan brukes direkte i gruppearbeidene underveis. Det er viktig at den som skal lede møtet har lest igjennom hjelpearket og vet hva som skal foregå, og har tenkt på hvordan. Det vedlagte informasjonsarket om 8. klassingene kan også danne utgangspunkt for en temakveld. Det kan også deles ut til deltakerne som et eget ark som den enkelte tar med seg og studerer på egenhånd. Samlingen kan være på skolen i klasserommet eller et annet rom, eller hjemme hos noen. Det er viktig å få alle foreldrene til å komme og føle seg trygge og velkomne. Å legge inn felles kveldsmat i løpet av samlingen er ofte vellykket. Det går an å få tak i en innleder som snakker om temaet. PPT, helsesøster, barnevern og andre kan brukes. De fleste vil likevel klare å håndtere dette på en god måte på egen hånd. HUSK. Her er det vanlige mennesker med en felles interesse i barna som er samlet. Forslag til gjennomføring: 1. Velkommen v/klassekontakt eller andre 2. Presentasjon av temaet. Se hjelpeark eller bruke en innleder. Det deles i grupper. Samtale ut fra hjelpearkene. Ca min. 3. Lufting av tanker i fellesskap. Ca. 15 min. 4. Kveldsmat?, evt. kaffe og noe å bite i under gruppe samtalen. LYKKE TIL!

7 HJELPEARK U-1 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE INNLEDNING: Hva gjør livet verdt å leve? Tema : Det gode liv? Dag Hareide spurte, på oppdrag fra fylkesmann Oddvar Nordli i Hedmark, tusen hedmarkinger dette spørsmålet. Han fikk mange svar. Her er noen eksempler: Frisk natur Erfaringen med at jeg har vært til nytte Venner som bryr seg om meg Barn som vokser og utfolder sine egenskaper Det synlige fellesskapet rundt matbordet Fiske og bærtur Ha en jobb som jeg trives med Privilegiet at jeg er frisk Spenningen på en fotballkamp Å kunne oppleve noe sammen med andre mennesker Å ha muligheten til å kunne bruke mine egne evner Å gå på konsert, kino og teater Ved å sortere disse svarene fant han ut at de grovt kunne deles i to grupper: 1. De svarene som viste behov for å vite at det er noen som er glad i meg - a. noen jeg kan kjenne nærhet til b. noen jeg kan vise ømhet for c. noen som bryr seg om meg 2. De svarene som viste behovet for anerkjennelse a. at jeg kan få ros for noe b. at jeg får ansvar og oppgaver jeg mestrer c. at jeg kan bety noe for andre d. at jeg opplever å være akseptert Barn som får leve i samvær med voksne som bidrar til at disse to forholdene blir oppfylt har gode sjanser for å utvikle seg på en god måte. Foreldrenettverk Gran kommune: U - 1 1

8 I en undersøkelse i Gran fra slutten av nittitallet svarte 90 % av ungdomsskoleelevene at de hadde et svært godt eller godt forhold til foreldrene sine. Det var en betydelig mindre andel av denne gruppen som oppga å ha et aktivt forhold til alkoholbruk og røyking, enn i gruppen som oppga å ha et middels/sånn passe eller dårlig forhold til foreldrene sine. Kan det være slik at det viktigste forebyggende arbeidet vi kan gjøre innen område alkohol/tobakk/narkotika er å bruke tid og krefter på å opprette og beholde et godt og åpent forhold til barna våre? OPPGAVE: Dersom dere trenger det bruker dere spørsmålene nedenfor som utgangspunkt for en samtale, eller dere tar den innfallsvinkelen dere mener er naturlig til temaet: Hva tenker DU på når du får spørsmålet Hva gjør livet verdt å leve? (Du trenger ikke fortelle alt.) Å vite at det er noen som er glade i en. Hvilke konkrete småting er det vi som foreldre kan gjøre i hverdagen som kan hjelpe barna våre til å forstå dette? Anerkjennelse og mestring er fine ord. Hvordan gir vi barna våre oppgaver som de mestrer, og hvordan uttrykker vi anerkjennelse for det de gjør? I følge undersøkelsen er det viktig for barn og ungdom å oppleve å ha det de selv kaller et godt forhold til foreldrene. Hva legger dere i det uttrykket? Hva opplever du/dere som den største hindringen for å få til dette i den hverdagen dere lever i? Hvilke tanker gjør dere dere om det undersøkelsen viser om forhold til foreldre og bruk av alkohol og tobakk? Foreldrenettverk Gran kommune: U - 1 2

9 HJELPEARK U-2 FORELDRENETTVERK Gran kommune Tema : Barns selvbilde SELVBILDE Hvordan andre reagerer på oss er av stor betydning for hva slags selvbilde vi utvikler. Vi som voksne og foreldre er barnas viktigste tilbakemelder i hverdagen deres. Derfor er det av betydning å være klar over hvordan mine tilbakemeldinger fungerer på barna: Oppbyggende reaksjoner: Nedbrytende reaksjoner: - Få vite at jeg er verdt noe - Jevnlig hakking og kyldring - Ros for prestasjoner - Stadig fokus på det som er feil - Anerkjennelse - Fokus på utilstrekkelighet - Respekt - Tar mannen istedenfor ballen - Vi er glade i deg (si det!) Gode sjanser for: Større sjanser for: - Realistisk oppfatning av seg selv - Negativ oppfatning av seg selv - Selvstendighet - Aggresjon - Evne til omsorg og ansvar for andre - Kulde - Innlevelsesevne - Usikkerhet - Trygghet - Uselvstendighet ET POSITIVT SELVBILDE ET NEGATIVT SELVBILDE DETTE FORMES FRA BARNETS FØRSTE ÅNDEDRAG!! Det er altså i stor grad vår omgang med våre egne og andres barn som former barnas selvbilde og muligheter for positiv eller negativ utvikling. Det er derfor viktig at vi er bevisst på hvordan vi omgås barna våre. Foreldrenettverk Gran kommune: Hjelpeark U-2 1

10 PLUSS- OG MINUSBØTTA Tenk deg at du bærer på en bøtte i hver hånd en med pluss på og en med minus på. Hver gang noen sier noe positivt til deg detter det en stein i PLUSSBØTTA. Hver gang noen sier noe negativt til deg detter det en stein i MINUSBØTTA. Etter hvert som dagen går og bøttene blir tyngre vil du konsentrere deg mer og mer om den tyngste bøtta. Du kikker oppi den bøtta for å se hva den innholder, og du preges mer og mer av det du finner der. SLIK ER JEG Selvbilde og selvtillit henger nøye sammen. Selvtilliten er en krakk med tre ben: 1. Jeg kan jeg mestrer noe 2. Jeg er jeg blir verdsatt, akseptert, elsket, lyttet til 3. Jeg vil jeg har mulighet til å påvirke livet mitt, tar ansvar Dersom ett av disse beina er dårlig kan krakken velte. OPPGAVE: Dersom dere trenger det bruker dere spørsmålene nedenfor som utgangspunkt for en samtale, eller dere tar den innfallsvinkelen dere mener er naturlig til temaet: Hvorfor er det så vanskelig å få noe oppi PLUSSBØTTA? Hvorfor detter det så lett noe oppi MINUSBØTTA? Hva kan vi gjøre for at det skal bli annerledes? Hvilke tilbakemeldinger får barn og ungdom fra omverdenen, og hvilken oppfatning av seg selv får de ut fra det? Eks. reklame, tv-serier, fotball- eller håndballtreneren, skolen og læreren osv. Hvordan forholder vi oss som foreldre til det? Hvordan skal vi best mulig sørge for at barna våre har tre sterke bein som selvtilliten kan stå trygt på? Foreldrenettverk Gran kommune: Hjelpeark U-2 2

11 HJELPEARK U-3 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE Tema : Hva med tiden? Barneoppdragelsens hovedutfordring? Barns levekår har i løpet av 80 og 90-tallet endret seg mye på noen områder. Noen av disse får større innvirkning på oppveksten enn andre. Foreldre jobber mer nå enn før Antall samlivsbrudd øker Det medfører logisk sett mindre tid til barna pr. voksen. Vi kan oppleve det selv ved at hverdagen er mer hesblesende, vi kjenner tidsklemma fra jobb, hjem, samliv og fritid. Vi har høye ambisjoner på det vi gjør. Vi skal både være gode foreldre, dyktige medarbeidere på jobben og gode kjærester for den vi lever sammen med. Dette er ikke lett Et av de viktigste spørsmålene vi kan stille oss når vi har barn er: Hva velger vi å bruke tiden på i denne perioden av livet vårt?? - Jobb/karriere? - Tid til hjemmekos? - Egoistiske fritidssysler? - Aktiviteter sammen med barna? - Økt levestandard - Livskvalitet I en undersøkelse på 90-tallet ble 600 barn i alderen 8-12 år fra hele landet spurt om hvordan de oppfatter forholdet til sine foreldre. Her er noen av svarene: Åpen hengivenhet fra mor og far er det som gir barna mest glede At far viser at han er glad i dem betyr ekstra mye Barn sier de er glade for å få ting, men ved nærmere etterspørring er det først og fremst tanken bak som betyr noe Barna opplever det motsatte av nærhet når de sendes på aktiviteter tre ganger i uka. Foreldrenettverk Gran kommune: Hjelpeark U-3 1

12 Forskerne sier: Det at far og mor tar seg tid, og at ungene så godt liker at foreldrene tøyser og tuller med dem, er et varsku til alle foreldre som opptrer som aktivitører i forhold til sine barn. Ungene blir verken lykkeligere eller mer glade i sine foreldre om de er stappfulle av karatekurs, tennis eller turn Undersøkelsene våre viser at kostbare turer og aktiviteter ikke betyr så mye for barna. De setter faktisk mer pris på at far står på sidelinja under fotballkampen, eller at mor leser høyt for dem. Barna sier: Jeg blir glad når mamma kommer hjem litt tidlig fra jobben og bare vi to kan drikke te og spise vafler og prate hyggelige ting sånn som ikke er så viktige. Ikke beskjeder og sånn eller ting jeg skal gjøre eller ikke får lov til. Da får jeg en sånn deilig følelse i magen. Jente 9 år Jeg blir glad når faren gir mora mi en klem og sier han er heldig som har oss. Jeg blir også glad når jeg og faren min slåss på liksom og han lærer meg noen knep. Også blir jeg glad når han har god tid til å spille kort og ikke bare sier at vi skal spille litt. Da gjør det ikke at om jeg taper. Gutt 10 år OPPGAVE: Dersom dere trenger det bruker dere spørsmålene nedenfor som utgangspunkt for en samtale, eller dere tar den innfallsvinkelen dere mener er naturlig til temaet: Se på kommentarene fra forskerne og barna. Alle ser vi stort sett hvordan dette henger sammen. Men det er så vanskelig å gjøre noe med det Kan vi klare å se at det er en begrenset periode av livet vårt vi betyr så mye for barna våre, og at siden da er det full frihet? Kan vi klare å fokusere på de positive tingene det går an å gjøre sammen i denne perioden, slik at vi ikke blir for frustrert over de interessene vi føler vi IKKE får dyrket i fullt monn? Hva vil dere svare på spørsmålet: Hva velger vi å bruke tiden på i denne perioden av livet vårt?? Foreldrenettverk Gran kommune: Hjelpeark U-3 2

13 HJELPEARK U-4 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE Tema : Ungdom trenger grenser! For naiv eller for mistenksom? Heftet Ungdoms trenger grenser og folderen Barnet vårt er blitt tenåring, gir innledning til temaet ungdom og alkohol. Bruk disse sammen med dette hjelpearket. Vi siterer litt: Småbarn lar seg lett gjennomskue. Men tenåringer er blitt store og smarte nok til å lure oss hvis de vil. Men vil de det? Det vet vi ikke sikkert! Som foreldre kjenner vi mange stygge statistikker og historier. Vi blir skremt. Vi må velge skal vi være godtroende og naive med fare for en dag å få et fryktelig sjokk, eller skal vi være kontrollerende og mistenksomme med fare for å ødelegge en tillit som det faktisk var grunnlag for? Tre ting blir viktig: 1. Forebygging er å ta fatt i noe før det skjer. 2. Det er lettere å forebygge enn å reparere. 3. Andre foreldre er like bekymret som oss og med rette ET TENKT TILFELLE? Følgende situasjon utspiller seg: - Jeg smaker da ikke alkohol på klassefest! Er du gal, mamma. Erling (14) svarer tålmodig på foreldrenes gjentatte spørsmål om drikking på fester. De trodde ham, for han virket så overbevisende og ærlig. Helt til den dagen han hadde vært på fest hos kameraten Jonas, og overnattet der. Da foreldrene til Jonas kom hjem, hadde festdeltakerne gått, og guttene sov. Men de hadde ikke ryddet ferdig etter seg, og det sto brusflasker med litt igjen på bordet. Noren til Jonas luktet på flaskene, og eimen var sprit. Hun varslet foreldrene, og Erling ble kalt inn på teppet og konfrontert med dette da han kom hjem dagen etter. Da innrømmet han at han hadde smakt fire slurker men han drakk ikke! Foreldrene sa at fire slurker var det samme som å drikke. Konklusjonen ble at Erling ikke får overnatte mer når det er fest, og at de kontrollerer at alt er i orden når han kommer hjem. Som foreldre til tenåringer må vi se i øynene at dette også har blitt eller kan bli vår utfordring. Hvordan takler VI dette? Det kan det være godt å snakke sammen med andre om. Foreldrenettverket kan brukes til nettopp dette. På neste side får dere forslag til en innfallsvinkel. Foreldrenettverk Gran kommune: Hjelpeark U-4 1

14 Prosjektet BARN I FARESONEN har utarbeidet et opplegg med foreldretiltak for felles grensesetting overfor ungdom. Et av tiltakene er 9 punkter som belyser dette: 1. Vi låser inn alkohol slik at barna våre ikke får tak i den. 2. Vi gir ikke alkohol til barna våre. 3. Barna våre kan ha fester hjemme, men det skal være en voksen i nærheten. 4. Vi vil vite hvor de er og hvem de er sammen med. 5. Når barna våre er ute sammen spesielt om kvelden prøver vi å bli enige om når de skal være hjemme, og hvis det er nødvendig, avtaler vi gjerne hvem som skal hente dem. 6. Vi er våkne og snakker med barna våre når de kommer hjem. 7. Vi sjekker med hverandre dersom barna våre oppgir at de skal overnatte hos en venn eller venninne. 8. Vi unngår eller er forsiktige med egen alkoholbruk når vi er sammen med barna våre. 9. Vi reiser ikke fra barna og ungdommen vår uten at en annen voksen person overtar ansvaret. Til samtale: Hva mener vi om å ta i bruk et slikt sett regler i vår klasse? Er vi naive hvis vi ikke gjør det eller er vi overvåkere og mistenksomme hvis vi gjør det? Er det mulig å ha et felles møte med elever og foreldre der en går gjennom og drøfter ei slik liste? Eksemplarer av en veiledning Ungdom trenger grenser ligger i permen. Folderen Barnet vårt er blitt tenåring. kan bestilles gratis fra samme sted. Foreldrenettverk Gran kommune: Hjelpeark U-4 2

15 FORELDRENETTVERK 8. ÅRSTRINN Skoleåret: Kort oppsummering fra 1. samling: Kort oppsummering fra 2. samling: Andre kommentarer: Foreldrekontakt sign: