NR NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS. Sør-Øst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 1-2010. NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS. Sør-Øst"

Transkript

1 NR TIPS Sør-Øst NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser

2 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose, og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre nettsider:: Ansvarlig redaktør/ konstituert leder for TIPS Sør-Øst: Jan Ivar Røssberg Redaktør: Kristine Gjermundsen Grafisk utforming: Kristin Fure, Fem design Trykk: Konsis Opplag: 1000 ISSN: Bidragsytere i dette nummeret: Ann Færden, dr.med/ Overlege ved Avdeling for psykosebehandling, Oslo universitetssykehus HF Lene Chr. Holum, Psykologspesialist/teamleder, BUP Søndre Nordstrand, Nettverksteamet, Oslo universitetssykehus HF Morten Skiaker, Psykologspesialist, DPS Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Sigrun Hope, Overlege TIPS teamet Sykehuset Østfold/ Stipendiat TOP/UiO Svein Kristiansen, Fagutvikler, Enhet for Psykoser, Anne Fjell, Spesialkonsulent i familiearbeid ved TIPS Sør-Øst Kjersti Karlsen, Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Marit Grande, Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Nasrettin Sönmez, Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Tor Gunnar Værnes, Psykologspesialist, TIPS Sør-Øst TIPS Sør-Øst er et kompetansesenter i helseregionen Sør-Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansesenteret skal bidra til at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk utredning og best mulig behandling. TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse Sør- Øst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige kompetansenettverket. Kontaktinformasjon: TIPS Sør-Øst regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Fridtjof Nansens vei 12A 0369 Oslo Tlf: E-post: Hjemmeside:

3 INNHOLD 04 Leder NYTT FRA REGIONEN Behandlingslinjer for psykose erfaringer fra etablering ved Diakonhjemmet sykehus, DPS Vinderen Gjennombruddsprosjektet med fokus på psykose. En rapport fra BUP feltet ved Enhet for Psykoser & Nettverksteamet i Oslo Syd SEPREP Ung Nytt tverrfaglig utdanningsprogram FRA FORSKNINGEN Apati: Et viktig symptom ved psykose Immunsystemet og alvorlig psykisk lidelse Har kognitiv atferdsterapi noen effekt på depressive symptomer og selvfølelse hos pasienter med en førstegangspsykose? Er flerfamiliegrupper et hensiktsmessig behandlingstilbud til personer med en førstegangspsykose? Hva er effekten av spesialiserte behandlingstilbud for personer med førstegangspsykose? BEHANDLING 30 Familiesamarbeid ved psykoser Ny giv i BUP 32 Kognitiv terapi for personer med psykotiske symptomer relatert til traume BOK 34 Ny bok: Hvis du tror du er gal, tro om igjen! TEMA: FENOMENOLOGI 36 Fenomenologi og psykose Nytt i tiden UTREDNING 38 Revidert utgave av Kiddie - Sads PL HVA SKJER Kurs Seminarer Konferanser

4 LEDER Kjære leser! Velkommen til et nytt nummer av Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser og mye godt lesestoff i sommervarmen. I dette nummeret kan du blant annet lese om Gjennombruddsprosjektet ved Søndre Oslo DPS samt hva de har fått til av tidlig intervensjonsbehandling. Flere helseforetak lager nå sine egne Behandlingslinjer for pasienter med psykotiske lidelser. Mange helseforetak gjør dette etter Østfoldmodellen. I dette nummeret kan du lese om hvordan de har gjort dette arbeidet på DPS Vinderen ved Diakonhjemmet Sykehus. Fra TIPS Sør-Øst sin side bidrar vi gjerne med den videre utviklingen av Behandlingslinjer. En tydelig positiv bivirkning av dette arbeidet er at man vil oppdage og behandle pasienter med en psykotisk lidelse tidligere. Som i tidligere utgaver har vi også i dette nummeret artikler som tar for seg hva som foregår på forskningsfronten. I dette nummeret kan du lese om apati- som kanskje er et undervurdert symptom i klinikken, immunsystemet og psykiske lidelser samt et kognitiv terapiprosjekt som er godt i gang med inklusjon av pasienter. Familiearbeid ved psykoser er et viktig felt hvor flere studier har vist en positiv effekt. Som kanskje mange av dere allerede kjenner til satte en artikkel fra TIPS prosjektet spørsmålstegn ved bruken av psykoedukative flerfamiliegrupper for pasienter med en førstegangspsykose. Sannsynligvis trengs en modifisering og individualisering av denne metoden slik at familiearbeidet blir tilpasset denne heterogene gruppen av pasienter. Mer om familiearbeid og BUP er beskrevet i dette nummeret. Psykosebehandling for barn og ungdom er et viktig felt. Det er mye å hente hvis riktig behandling blir satt i gang så tidlig som mulig. Derfor har TIPS Sør- Øst sammen med SEPREP satt i gang en tverrfaglig utdanning som tar for seg psykoser og alvorlige psykiske lidelser hos barn. Selvforstyrrelser, fenomenologi og psykoser er et spennende felt med en interessant innfallsvinkel til psykoseforståelse og behandling. Hva som skjer på dette feltet i Norge kan du også lese om i dette nummeret. Og som før håper vi at du som leser tar kontakt med TIPS Sør-Øst hvis det er ting du tenker vi bør fokusere på. Bare ta kontakt! Vi i TIPS Sør-Øst ønsker dere med dette en riktig god og varm sommer. Jan Ivar Røssberg Kst leder 4 NYHETSTIPS NR

5 NYHETSTIPS NR

6 NYTT FRA REGIONEN Behandlingslinje for psykose erfaringer fra etablering ved Diakonhjemmet sykehus, DPS Vinderen Av Morten Skiaker DPS Vinderen og Psykiatrisk avdeling Vinderen publiserte nylig en behandlingslinje for psykose. Med fokus på tidlig intervensjon håper arbeidsgruppen at behandlingslinjen vil bidra til god psykosebehandling basert på prinsippet om best praksis Distriktspsykiatrisk senter Vinderen og psykiatrisk avdeling Vinderen er en del av Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. DPS Vinderen er et av landets største og yter psykiatriske spesialisthelsetjenester til de rundt innbyggerne i bydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern. Arbeid med tidlig oppdagelse av førstegangs psykose så vel som tilbakefall av psykose er underlagt allmennpoliklinikken. Målet med den nye behandlingslinjen var å etablere en kvalitetssikret og standardisert modell for utredning og behandling av psykoselidelser. Styrket kommunikasjon og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er sentrale faktorer. Behandlingslinjen omfatter tilbud til pasienter med mulige symptomer på psykoseutvikling, nyoppdagede tilstander, samt pasienter med tilbakefall av etablert psykoselidelse. Behandlingslinjen er både et prosesskart og en verktøykasse som er rikelig forsynt med informasjon om tidlige symptomer, henvisningsprosedyrer, utredning, behandling og oppfølging. Hva er en behandlingslinje? Kjært barn har mange navn. Behandlingslinjer kalles på engelsk care pathway, integrated care pathway, clinical /critical pathway, og på norsk behandlingsforløp, behandlingskjeder og altså behandlingslinjer, som Helse Sør-Øst foreløpig har valgt å kalle det. En behandlingslinje er en dokumentert beskrivelse av et forventet pasientforløp for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig evidens og koblet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater. Det er altså et verktøy for bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet, og har dokumentert effekt. se 6 NYHETSTIPS NR

7 For å videreutvikle behandlingslinjen deltar DPS Vinderen i 2010 i kvalitetsforbedringsprosjektet Tidlig oppdagelse av første gangs psykose. Prosjektet arrangeres av Legeforeningen i samarbeid med Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Psykologforeningen, og støttes økonomisk av Helsedirektoratet. Fra utredningsperm til behandlingslinje Vinderen DPS utarbeidet på begynnelsen av 2000-tallet en utredningsperm for tidlig psykose. Denne permen var resultatet av et godt stykke arbeid, som også ble tatt i bruk ved andre sykehus. Allerede fra starten ble det utredet mulighetene for å gjøre permen om til et elektronisk verktøy, noe som imidlertid ikke var mulig på det tidspunktet. Da Helse Sør-Øst inviterte til arbeidsseminar om etablering av behandlingslinjer, kom muligheten for ikke bare å lage en elektronisk versjon, men også å beskrive hele behandlingsforløpet, både for tidlig psykose så vel som for etablerte psykoselidelser. Arbeidet ble påbegynt i januar 2008, og behandlingslinjen ble ferdigstilt i august 2009, med en implementeringsfase over et halvt år. Behandlingslinjen omfatter tilbudet til pasienter innen F i ICD-10 med mulige symptomer på lidelsen, nyoppdagede tilstander, samt pasienter med tilbakefall hvor det vurderes relevant å anvende behandlingslinjen. Behandlingslinjen etableres videre som et ledd i en felles kompetanseheving for hele DPSet og psykiatrisk avdeling. Vi har hatt en intern utdanning i kognitiv terapi ved psykose over 18 kursdager og 50 timer gruppeveiledning for i underkant av 50 ansatte, samt et kortere kurs som gjennomføres for ytterligere 50 ansatte i I tillegg har vi arrangert ulike seminarer og fora med psykose som tema. En del ansatte hadde på forhånd tatt TIPS Sør-Øst sitt seks dagers kurs i kognitiv terapi ved psykose. Ivaretakelse av brukerperspektivet, primærhelsetjeneste, pasienter og pårørende Behandlingslinjen skal øke trygghet, forutsigbarhet, informasjon og gi beste behandling for de mennesker som trenger vår hjelp. Den er lagt ut på intranett og internett og skal således være tilgjengelig for pasient, pårørende og primærhelsetjeneste. Tanken er at pasienter og pårørende skal kunne gå inn og se hvordan hele behandlingsforløpet er tenkt, hva som er tidlige symptomer, hvor man henvender seg, hva slags utredning og behandling man kan få, hva som er kriterier for innleggelse, samarbeid med pårørende osv. Videre at primærhelsetjenesten lett kan finne symptombeskrivelse, kontaktinformasjon og henvisningsrutiner beskrevet. Lenke til Behandlingslinjen ligger i venstre marg på hjemmesiden Samarbeid med Sykehuset Østfold Sykehuset Østfold har vært et foregangssykehus for etablering av behandlingslinjer, og var det første sykehuset som laget en behandlingslinje for psykose/schizofreni. Deres store vilje til å komme og informere, dele erfaringer, ta imot oss på ekskursjon og sende dokumentasjon har vært viktig for oss i arbeidet. NYHETSTIPS NR

8 Etablering av TIPS telefon Psykosebehandlingen på Diakonhjemmet er organisert etter en generalistmodell, uten eget psykoseteam, TIPS team eller rehabiliteringsteam. Utredning og behandling av psykose er derfor noe allmennpoliklinikken er skolert til og skal påta seg. Det er videre opprettet en egen døgnåpen TIPS telefon, som akutt- og avlastningsenheten betjener. Denne skal betjene hele aldersspekteret og håndterer derfor også henvendelser for personer under 18 år. De gjør en innledende screening, vurderer hastegrad og henviser eventuelt videre til poliklinisk behandling i DPS/ BUP systemet, øyeblikkelig hjelp vurdering eller innleggelse. Deltakelse i kvalitetsforbedringsprosjektet En del arbeid i utviklingen av behandlingslinjen gjenstår, og ved søknad om deltakelse i kvalitetsforbedringsprosjektet for tidlig psykose har det vært noen prosessmål som skiller seg ut. Disse målene ble vurdert å kunne ha en nytte for oss utover det arbeidet vi allerede hadde gjort. Det vi ønsket å arbeide med i denne fasen var følgende: A : Forbedre samarbeide med primærhelsetjenesten for å redusere varighet av ubehandlet psykose (VUP): Få ut informasjon om høyrisikotilstander til samarbeidspartnere på bydelsnivå, fastleger, pasienter og pårørende. Identifisere høyrisikotilstander og følge disse spesielt for å utsette/ forhindre konvertering til psykose. Redusere varighet av ubehandlet psykose (VUP; som kunne brukes som måleindikator) Øke henvendelser til TIPS telefonen (som også kunne brukes som måleindikator) B: Sjekke faktisk behandling og oppfølging av målene for behandlingslinjen: Fokusere på implementeringsarbeidet ved klinikken Gjennomgå enkeltsaker etter for eksempel henvendelser til TIPS-telefonen Se hvorvidt vi klarer å etterfølge hurtighet i henvisning, utredningsplanarbeid, frafall osv. Bruke velfungerende behandlingsforløp som eksempler på hvordan godt arbeid kan gjøres bedre Etablere en utredningsplan for høyrisikotilstander i journalsystemet som gjør det mulig å følge opp disse tilstandene bedre. Innføre bruk av brukertilfredshetsskjema Hva gjenstår? Det gjenstår en del arbeid både internt og opplysningsarbeid ut mot pasienter, pårørende og primærhelsetjeneste før vi kan si å være i mål. Hovedmålet for arbeidet fremover vil være å gjøre behandlingslinjen kjent for alle i opptaksområdet, og på den måten øke informasjonen om psykose og redusere varigheten av ubehandlet psykose hos befolkningen i vårt nedslagsfelt. Behandlingslinjen er i dag for personer over 18 år for hele aldersspekteret. Det vil i fremtiden være mulig å tilpasse den for barn og ungdom. Et alternativ er å utforme en tilsvarende for denne gruppen spesifikt. 8 NYHETSTIPS NR

9 NYHETSTIPS NR

10 NYTT FRA REGIONEN Gjennombruddsprosjektet i år med fokus på psykose En rapport fra BUP-feltet ved Enhet for Psykoser & Nettverksteamet i Oslo Syd Av Svein Kristiansen og Lene Chr Holum Det er mange deltakende team og avdelinger fra vårt langstrakte land, men i denne artikkelen dreier det seg om to deltakere fra BUP-feltet i Oslo; Enhet for Psykoser og Nettverksteamet ved BUP Søndre Nordstrand, Oslo universitetssykehus HF. Vi vil her presentere hver avdelings innfallsvinkel til Gjennombruddsprosjektet. Hovedmålsettingen er for så vidt ganske lik for begge; nemlig å komme tidligst mulig til med adekvate tiltak. Fordi avdelingene er organisert forskjellig vil angrepspunktene fortone seg noe forskjellig. Enhet For Psykoser Enhet for Psykoser (EFP) er en utrednings- og behandlingsavdeling for barn og unge i alderen 9 16/17 år. Avdelingen har døgnkontinuerlig drift 365 dager i året, og er organisert ved døgnavdeling (fire plasser) og dagavdeling (fire - seks plasser). I tillegg jobbes det ambulant der det er nødvendig, og behandlerne bistår med utstrakt poliklinisk virksomhet. Personalet ved avdelingen er også behjelpelig ift konsultativ virksomhet opp mot BUP er og 1. linjetjeneste i enkeltsaker. Viktig også å nevne at det er knyttet opp et eget skoleteam til avdelingen, Nordre Aker skole, som blant annet bidrar med svært verdifull skolemessig utredning og hjelp til tilrettelegging på lokalskoler. Opp i gjennom årene har avdelingen blitt kjent med mange barn og unge som har strevd med multikomplekse tilstander (innbefattet psykoseproblematikk), og som har vært vanskelig å diagnostisere uten avdelingsopphold. Ofte har det dreid seg om typer problematikk som har vært vanskelig å finne ut av gjennom poliklinisk tilnærming. På mange måter er dette EfP s styrke, i og med at vi har mulighet for grundig utredning og behandling over noe tid. En forskningsbetegnelse som på mange vis beskriver disse barn og ungdommer er MCDD (Multiple Complex Developmental Disorder) eller PDD-NOS (Pervasive Developmental Disorder Not Otherwise 10 NYHETSTIPS NR

11 Hva er Gjennombruddsprosjektet? Gjennombruddsprosjektet i 2010 har valgt temaet; Tidlig oppdagelse og behandling av førstegangs psykose, som årets forbedringsarena. Gjennombruddsprosjektet er en metode for kvalitetsforbedring til bruk innen helsevesenet (etter en amerikansk modell), der oppdagelse og behandling av psykose er utvalgt tema. Tidligere prosjekter har tatt for seg temaer innen både somatikk og psykisk helsevern, blant annet med fokus på redusert tvangsbruk. Gjennombruddsprosjektet er i Norge driftet av Legeforeningen, Psykologforeningen, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, LPP og Mental Helse, samt Helsedirektoratet. Teamene eller avdelingene som deltar skal i løpet av prosjektperioden, som er omtrent trekvart år, arbeide systematisk i forhold til et valgt mål med tilhørende tiltak. Det søkes å oppnå målbare effekter med utgangspunkt i tallfestede forbedringsområder, kalt baseline på godt norsk. Verktøyet statistisk prosess kontroll (SPC) brukes i arbeidet med å tallfeste og analysere resultatene. Manglende effekt er også å regne som et interessant funn da det genererer læring i forhold til fremtidig utvikling i feltet. Prosjektet har kort varighet, men det setter fokus på et område og er med på å legge tilrette for en forbedringsagenda som kan fortsette etter at prosjektperioden er formelt avsluttet i november NYHETSTIPS NR

12 Specified). Symptombildet er ofte sammensatt, og psykoseproblematikk kan fremstå som en del av et til tider komplisert helhetsbilde. Ofte følger vi ungdommer og familier over tid, noe også en nylig opprettet Dag-avdeling gir oss gode muligheter til. EFP s behandlingslinje ser omtrent slik ut: - Oppstart/ inntak på Døgnavdelingen med stabilisering, utredning og behandling. - Overføring til Dagavdelingen, når ungdommene er selvdrevne i større grad og mestrer mer. - Videreføring/ utfasing til polikliniske samtaler. - Ambulant oppfølging ved behov. Ofte benyttes det også ambulant tilnærming i forkant av innleggelser. - Parallelt jobbes det hele tiden med familier og ansvarsgrupper. - Dag- og døgnavdelingen samarbeider hele tiden, og ungdom og familier blir kjent med personalet på begge avdelinger. Dette skaper kontinuitet og forebygger relasjonelle brudd. Det er også slik at en del ungdommer starter sitt tilbud ved Dagavdelingen, hvorav noen av og til kan trenge begrenset opphold ved Døgnavdelingen. Totalt sett gir dette et svært fleksibelt avdelingssystem som er rigget opp til å følge ungdommer og familier gjennom ulike faser av sykdomsforløpet uten å bryte relasjonell kontakt. Nå vil vi, gjennom Gjennombruddsprosjektet, legge ytterligere en komponent til tilbudet ved at vi åpner for enda tidligere intervensjon i disse ofte kompliserte sakene. Gjennombruddsprosjektet på EFP Gjennombruddsprosjektet gir oss nå mulighet til å øke tilgjengeligheten til avdelingens kompetanse på feltet, senke terskelen for å ta kontakt, og gjennom dette øke muligheten til å senke VUP. Vi har, som resten av fagfeltet, ønske om å komme til så tidlig som mulig med utredning og adekvat behandling. Dvs å oppnå så lav VUP som mulig. Man skulle tro at vi gjennom vår lave alderstilnærming stort sett er tidlig ute med adekvat behandling og oppfølging. Og slik er det i mange tilfeller. Imidlertid ser vi en del ganger at vi kunne kommet enda tidligere til. Slik avdelingen er organisert pr i dag blir tilbudet ved EFP i hovedsak utløst ved at det skrives velbegrunnede søknader inn til avdelingen, gjerne fra BUP er. Vår erfaring er at symptomene i noen tilfeller har fått utvikle seg over tid, slik at man til slutt ser de klassiske psykosesymptomene, før det forfattes en sikker søknad inn til EfP. I ettertid, og ved gjennomgåelse av sykdomsforløpets ulike sider, ser vi at i mange tilfeller kunne vi kommet enda tidligere til med behandlingen. Det er et problem at de tidlige (prodromal)symptomene kan forstås på forskjellige måter, og kan være vanskelig å identifisere og diagnostisere som alvorlig psykoseproblematikk. Mye av grunnen til dette er også at ungdommene i seg selv mangler ord for å beskrive den følelsesmessige og diffuse endringen de opplever og ikke greier å ordsette dette presist nok. Ofte bruker de vage formuleringer eller vet ikke svar hvis det ikke spørres direkte inn i noe de kan gjenkjenne seg i. Dette er bakgrunnen for at vi har bestemt oss for å benytte Gjennombruddsprosjektet til en pilotstudie der vi går aktivt ut i forhold til en BUP i Oslo. Vi tilbyr oss her å komme inn som drøftningspartner i saker hvor man står 12 NYHETSTIPS NR

13 litt fast, eventuelt opplever at behandlingen som gis ikke fører til forventet bedring, eller konkret mistenker tidlig psykoseutvikling. Vårt mål er slik sett å få flere relevante henvendelser, så tidlig som mulig, om pasienter med mulig psykoserisiko. Statistisk vil det i denne BUP ens avgrensede opptaksområdet til enhver tid vil befinne seg om lag 20 ungdommer i alderen med F.20 psykoseproblematikk. Måloppnåelse i vårt prosjekt vil være å identifisere flest mulig av disse i løpet av første prosjektår. Deretter tidlig identifikasjon av ca fire nye tilfeller pr år, som er statistisk prevalens for dette opptaksområdet. Vi har organisert det hele ved at vi har presentert prosjektet muntlig til en større forsamling på BUP en. Vi har også forfattet et skriv som forklarer prosjektet og hensikten med det. I tillegg har vi oversendt et grovsorterende skåringsskjema ift prodromalsymptomer. Og sist, men ikke minst, har vi jevnlige drøftningssamtaler på BUP en hver annen uke, hvor behandlere kommer innom for felles drøfting av saker. Vi synes vi har kommet godt i gang og har til nå hatt tre saker til drøfting. Vi har blitt godt mottatt ved BUP en, og har en opplevelse av at prosjektet er meningsfullt både for BUP og EFP. En fin effekt er også at vi møtes ansikt til ansikt og ikke bare i brevs form eller på telefon. Forhåpentlig vil vi gjennom prosjektet øke kommunikasjonen oss i mellom på en slik måte at det føles lettere å ta gjensidig kontakt. En av intensjonene i Gjennombruddsprosjektet er at virkningen av prosjektet skal vare i flere år etter at prosjektet formelt er avsluttet. En ting er å drøfte saker i fellesskap, en annen ting er hva vi så kan bidra med. Slik vi ser det er det mange muligheter her, og et mål er å bidra på en slik måte at disse barna/ungdommene på sikt unngår alvorlige psykosegjennombrudd og institusjonsopphold. Mye kan gjøres ved blant annet psykoedukativt familiearbeid, psykoedukative samtaler med ungdommen, skolemessig tilrettelegging, etablering av ansvarsgruppe, oppstart av individuell plan og eventuelt utprøving av medisiner. Lykkes vi i dette arbeidet kan vi bedre prognosen samt lette familiens opplevde lidelsestrykk. Fire personer deltar i prosjektet ved Enhet for Psykoser: Svein Kristiansen (fagutvikler), Gro Mette Bringaker (barnevernpedagog m/ videreutdanning), Christine Baalsrud (lege) og Ellen Sofie Hovland (psykolog). BUP Søndre Nordstrand, Nettverksteamet Nettverksteamet arbeider med tidlig oppdagelse og behandling av psykoser og risikotilstander for psykoseutvikling. Vi utreder i forhold til psykoserisiko hos pasienter ved våre tre poliklinikker; Søndre Nordstrand, Nordstrand og Østensjø, med tilhørende bydeler. Vi inngår i behandlerteam omkring pasienter med påvist psykose eller sterk psykoserisiko, og noen ganger inngår vi et samarbeid med EFP der det er nødvendig med mer enn vårt polikliniske tilbud. I forhold til ungdom med plager, men ikke med forhøyet psykoserisiko, eller med svak risiko, sørger vi for at vedkommende får adekvat oppfølging annet sted. Det kan være jevnlige samtaler med f eks helsesøster, rådgiver eller fastlege, og der vi fort kommer på banen om det er behov. For øvrig jobber vi sammen med andre med det mål for øye at våre kollegaer skal få støtte og mer kompetanse i forhold til psykosebehandling og psykoserisikovurderinger. Vi er et lavterskelteam i den forstand at vi kan ta pasienter raskt inn til vurdering. NYHETSTIPS NR

14 Henvisning er nødvendig, men kan skaffes i etterkant om det er hastesak. For øvrig gir psykosesymptomer rett til helsehjelp innen to uker, så dette er en gruppe pasienter som skal få rask hjelp. Nettverksteamet tilstreber høy grad av tilgjengelighet for at folk skal kunne henvende seg for å drøfte saker eller bekymringer med oss. En telefonhenvendelse krever ingen henvisning og vi vil heller ha en telefon for mye enn for lite. Vi har samarbeid med 1.linje.tjenesten, spesielt skolehelsetjenesten og noe med barnevernet, men ønsker å gjøre mer av dette, og bli mer systematiske i vårt arbeid på dette området. Gjennombruddsprosjektet i Nettverksteamet Gjennom vår deltakelse i Gjennombruddsprosjektet ønsker vi å finne måter som bidrar til at vi får flere relevante henvendelser og at samarbeidspartnere vet når de skal henvende seg til oss. Statistisk sett vet vi det er langt flere enn de vi faktisk kommer i kontakt med. Psykose er i mange tilfeller forbigående, og med riktig hjelp går det fortere over, samt at forskning tyder på at man muligens kan hindre, eller iallfall utsette et psykosegjennombrudd ved rett tiltak på et tidlig tidspunkt. Samtidig er psykose en del av bildet ved mer alvorlige psykiske lidelser, og en lidelse som schizofreni har betydelige omkostninger i form av pasientens plager og bekymringer og ansvarsbyrde hos pårørende, samt at lidelsen koster samfunnet mange helsekroner. Nettverksteamets målformulering er som følger; å få flere relevante henvendelser fra førstelinjetjenesten om pasienter med mulig psykoserisiko. Siden førstelinjetjenesten i tre bydeler betyr veldig mange instanser har vi valgt ut noen få samarbeidspartnere, som er to fastlegekontorer og skolehelsetjenesten ved tre videregående skoler i vårt opptaksområde. Vi har møter med samarbeidspartnerne våre, forklarer hva Gjennombruddsprosjektet er og hvordan vi ønsker å samarbeide om målet med å få flere henvendelser. For å øke bevisstheten omkring hva som er bekymringsfulle symptomer i denne sammenheng, har vi laget en ensides sjekkliste som sier noe om hva vi ønsker folk skal se etter og som beskriver hva vi kan bidra med og hvordan man kommer i kontakt med oss. I tillegg til å øke fokuset på å finne disse ungdommene i risikosonen så ønsker vi at våre samarbeidspartnere skal prøve ut og evaluere sjekklisten for å se om den er brukervennlig. Relevante henvendelser vil hovedsakelig føre til en henvisning til teamet, om ikke annen type oppfølging avtales. Måloppnåelse for oss vil dermed være at våre samarbeidspartnere evaluerer sjekklisten og informasjonen de har fått som nyttig, at det letter henvisningsarbeidet, og at det derved resulterer i flere relevante henvendelser til teamet. Dette betyr at vi kommer tidligere til i behandlingsforløpet enn vi gjør pr i dag. Pr i dag får vi majoriteten av pasientene via våre lokale poliklinikker, der de allerede er i behandling når noen begynner å mistenke en psykoseutvikling eller psykosen er et faktum. Hele Nettverksteamet deltar i arbeidet: Aslaug Bergheim Nilsen (sosionom), Veronica Rogne Rønnberg (psykologspesialist), Jørn Bårdgard (psykologspesialist), Gry Wesenberg Engeseth (klinisk barnevernspedagog) og Lene Chr Holum (psykologspesialist/teamleder) 14 NYHETSTIPS NR

15 Oppsummering Hvis vi skal se litt stort på det, og hvis vi er fornøyd med det vi oppnår, det vil si å komme tidligere til, kan det tenkes at metodene med samtaler, tilgjengelighet og sjekklister kan videreføres til å gjelde flere BUP er. Kanskje vi skal nøye oss med å si i Oslo-området i denne omgang. Dette kan vise seg å være en svært fornuftig investering, men vil selvfølgelig legge beslag på ressurser. Nå er det jo slik at Nettverksteamet allerede dekker tre BUP er i Oslo Syd, og EFP s bidrag kan være et tilbud til de resterende BUP ene. Totalt sett ville Oslo da bli godt dekket ift tidlig oppdagelse av psykose og psykoserisiko i denne unge aldersgruppen. Vi tror at en slik tilnærming vil kunne øke helhetsperspektivet og samarbeidet i Oslo-området rundt disse unge og sårbare pasientene. NYHETSTIPS NR

16 NYTT FRA FORSKNINGEN FRA REGIONEN SEPREP Ung: Nytt tverrfaglig utdanningsprogram Forebygging og tidlig oppdagelse, behandling og oppfølging av psykose/ alvorlige psykiske lidelser hos ungdom Av Kjersti Karlsen Med bakgrunn i et ønske om å styrke tidlig intervensjonsarbeid for ungdom, er det under oppstart et nytt praksisnært videreutdanningstilbud i grensesnittet mellom 1. linjen og BUP SEPREP Ung. Målsettingen med utdanningen er å gi bred kompetansehevning på området forebygging og tidlig oppdagelse av risiko for utvikling av/ behandling for alvorlige psykiske lidelser i ungdomspopulasjonen. Denne kompetansehevingen skal tilbys deltakere fra alle deler av tjenesteapparatet, og utdanningen skal være tuftet på deltakernes praksishverdag Internasjonale studier av utbredelse og utvikling av psykose/ alvorlige psykiske lidelser i ungdomspopulasjonen understreker betydningen av tidlig oppdagelse og igangsetting av adekvat behandling. Tidlig intervensjon settes i dag på agendaen både i utlandet og her i Norge, og det etableres for tiden flere klinikker med dette som fokus. Det er også i langt større grad enn tidligere et samarbeide på tvers av psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne, noe som bidrar til styrking av tilbudet til unge med alvorlig psykisk lidelse. Vi vet imidlertid at mange av ungdommene som vil utvikle alvorlig psykisk lidelse pr i dag ikke kommer til rett instans tidlig nok til å kunne gjøre et godt tidlig intervensjonsarbeid. En av grunnene til dette er at det ikke har vært gitt tilstrekkelig med informasjon/kunnskapsutvikling om tidlige tegn på psykisk lidelse på de arenaer der ungdommen befinner seg til daglig. For å lykkes med å komme tidligere til med utredning og behandling trenger vi derfor økt kunnskap i både 1. og 2. linjen om hvordan tidlige tegn på psykisk lidelse arter seg, og vi trenger tettere samarbeide mellom instansene for å fange opp tidlig nok og kunne koordinere aktuelle tiltak. Det er et overordnet mål at kunnskap om risikofaktorer og behandlingsmuligheter gjøres tilgjengelig for fagutøvere som møter ungdom i sitt daglige virke. Kunnskap og bedre samordning mellom skole, pedagogiske tjenester, helsetjenester, barneverntjenester og andre som treffer utsatte ungdommer og deres familier er avgjørende for å komme tidlig til og snu en utvikling mot alvorlig psykisk lidelse og kronifisering hos den enkelte ungdom. 16 NYHETSTIPS NR

17 Innholdet i utdanningsprogrammet Undervisningen foregår i en kombinasjon av tverrfaglig sammensatte og lokalt forankrede veilednings-/ kolloviegrupper med ca syv deltakere i hver gruppe, og fellesforelesninger for hele studentkullet på ca 35 personer. Veiledningsgruppene er ledet av en ekstern veileder og foregår to timer hver 14. dag. I tillegg skrives det to gruppeoppgaver i løpet av utdanningen. Til sammen utgjør fellesundervisning, veiledning, kollokvie/teorilesning og skriving av gruppeoppgave to hele studiedager pr. mnd. gjennom to år. Det skal være mulighet for å avlegge eksamen som gir 60 studiepoeng, i forlengelsen av gjennomført program. Pris på utdanningen Utdanningen er gratis for den enkelte student, med unntak av en semesteravgift på kr Utdanningsprogrammet har oppstart i oktober Programmet har 35 studieplasser og det er kun åpent for opptak i Diakonhjemmet sykehussektor og prøves derfor i første omgang ut som et pilotprosjekt i bydelene Ullern, Frogner og Vestre Aker. For mer informasjon se Utdannngsprogrammet SEPREP er et samarbeid mellom følgende aktører: SEPREP, R-BUP, TIPS Sør-Øst, Diakonhjemmet sykehus BUP Vest, Bydel Ullern, Oslo Kommune Bydel Frogner, Oslo Kommune, Bydel Vestre Aker, Høyskolen i Hedmark. Opptakskrav Det er noen formalkrav til opptak til utdanningen, og søkere må få permisjon to dager pr. måned fra lokal arbeidsgiver for å gjennomføre programmet. Hva får deltakeren og arbeidsgiver ut av programmet Evalueringer viser at SEPREP programmene gir deltakerne en øket teoretisk og klinisk kompetanse på fagfeltet alvorlige psykiske lidelser. Den bidrar også til økt lokal kjennskap til tjenestenettverket i eget geografiske område, samt økt faglig trygghet og integritet, noe som ofte bidrar til kompetanseoverføring, faglige initiativ og generelt bedre tjenestekvalitet på deltakerens arbeidsstedsted etter endt utdanning. NYHETSTIPS NR

18 FRA FORSKNINGEN Apati: Et viktig symptom ved psykose Psykiater Ann Færden har i sin studie av unge pasienter med psykose vist at apati er et viktig symptom med stor innvirkning på dagliglivets fungering. Schizofreni er den mest kjente av de psykotiske lidelsene. Psykotiske lidelser er kjennetegnet med vrangforestillinger. Men det er det å ikke fungere som de fleste frykter, og som gjør schizofreni til en av vår tids mest kostbare sykdommer. Det å forstå mekanismene bak dette og finne ny behandling er i sterkt fokus for tiden. Apati og manglende motivasjon har lenge vært sett på som ett sentralt symptom ved schizofreni som til nå har fått lite oppmerksomhet fordi det har vært vanskelig å studere. I sin avhandling Apathy in first episode psychosis patients. One year follow up and clinical characteristics har Færden vist at apati kan måles med en enkel skala. De som var apatiske fungerte dårligere både ved behandlingstart og etter ett år. Personene i studien var unge med en gjennomsnittalder på 23 år. Bare 16 % av de med apati var i arbeid eller studerte, mot 54 % av de som ikke var apatiske. Dette funnet tyder på at apati har vært til stede lenge før behandlings start. Apati er et symptom en finner ved flere ulike tilstander med utspring fra hjernen, og funn i Færdens studie tyder på at det kan være felles bakenforliggende mekanismer som er årsak til apatien. Dette er det viktig å finne mer ut av. Studiens resultater viser at apati er viktig å evaluere allerede ved første gangs kontakt hos alle med psykose, slik at tiltak og behandling også rettes mot dette symptomet. Psykiater Ann Færden ved Oslo universitetssykehus har forsket på apati og psykose. 18 NYHETSTIPS NR

19

20 FRA FORSKNINGEN Immunsystemet og alvorlig psykisk lidelse Av Sigrun Hope Det er flere grunner til at forskning vedrørende immunsystem og psykisk lidelse er viktig. Tidligere forskning har vist at alvorlig sinnslidelse har en arvelig komponent der de genetiske faktorer samspiller med miljøfaktorer. Men mekanismene for hvordan miljøfaktorer samspiller med genetiske faktorer er fortsatt i stor grad ukjent. Nyoppdagede risikogener for alvorlig psykisk lidelse tyder på at immunforsvaret kan spille en rolle.(carter, 2009; Saetre et al., 2007; Stefansson et al., 2009). Infeksjoner i fosterlivet og tidlig barndom er også nylig vist å være en type miljøfaktor som kan øke risikoen for utvikling av alvorlig sinnslidelse (Brown, 2008; Buka et al., 2008). Aktivering av immunforsvaret kan også virke inn på nevrotransmittere, altså på signalene mellom hjernenervene (Merali et al., 1997; Zhu et al., 2006), og virke hemmende på hjernens plastisitet, det vil si hjernens evne til å forandre seg og tilpasse seg (McAfoose, 2009; McNally et al., 2008; Viviani et al., 2004). Schizofreni og bipolar lidelse har en del like risikogener (Crow, 1995; Lichtenstein et al., 2009; Moskvina et al., 2009; Shao and Vawter, 2008). En del studier har også rapportert at immunaktiveringen er øket hos pasienter med schizofreni (Kim et al., 2002; Laske et al., 2008; Rapaport and Bresee, 2009) og med bipolar lidelse (Brietzke et al., 2009; Kim et al., 2007; Padmos et al., 2008; Padmos et al., 2009). Spesielt to immunsignaler har det vært funnet for høy aktivitet i: tumor nekrose factor (TNF) og interleukin 1 (IL-1) signalveiene i schizofreni og bipolar lidelse (Drexhage et al., 2010). Men mange av de tidligere studiene var små (Potvin et al. 2008) og ingen studier hadde undersøkt om det var forskjeller i immunaktivering mellom bipolar lidelse og schizofreni. Ingen studier hadde heller funnet noen sammenheng mellom grad av immunaktivering og alvorlighetsgrad av lidelsen. Derfor var det ønske å gjøre en større forskningsstudie om dette. Immunsystemet ser ut til å være en av flere faktorer som er relatert til psykoselidelser. Og selv om effektene ikke er så store, kan immunsystemet ha betydning. Det er vist at høyt nivå av disse immunfaktorene er assosiert med negative helseeffekter 20 NYHETSTIPS NR

21 Tematisk Område Psykoser (TOP) er et forskningsprosjekt som ledes av professor Ole Andreassen ved Oslo universitetssykehus, og siden det er stort samarbeidsprosjekt hadde TOP mulighet til å gjøre nettopp en slik store studie. Undertegnede er overlege i TIPS teamet ved Sykehuset Østfold og hadde interesse for dette temaet, og er nå stipendiat i TOP prosjektet under veiledning av Ingrid Melle og Ole Andreassen. Det har nå blitt undersøkt blodprøver fra mange pasienter med schizofreni og bipolar lidelse. Studien samarbeidet også med professor i infeksjonsmedisin på Rikshospitalet, Pål Aukrust som analyserte blodprøvene fra ca 300 pasienter og 240 friske forsøkspersoner. Immunmarkører som reflekterte syv forskjellige immunsignalveier ble målt for å finne ut om det var spesielle deler av immunforsvaret som hadde øket aktivitet. De målte nivå av generell infeksjon, (hs-crp,) endotelcelle aktivering (von Willebrand factor, blodplateinflammasjon (CD40 ligand), kalsium- og åreforkalkningsrelatert inflammasjon ( OPG) samt 3 mer generell immunsignaler, interleukin-6, tumor nekrose factor reseptor type I (stnf-r1) og IL-1 reseptor antagonist (IL-1Ra). I tillegg til å undersøke om nivåene var forhøyet, ønsket TOP å undersøke om immunsignalene hadde sammenheng med symptomutforming og alvorlighetsgrad. Studien viste at pasienter med alvorlig psykisk lidelse hadde signifikant forhøyet nivå av tre immunmarkører: Tumor nekrose faktor reseptor 1, von willebrand faktor og Osteoprotegerin (Hope et al., 2009). Man fant også noen tegn til øket nivå av CRP. Disse signalene var like forhøyet ved bipolar lidelse som ved schizofreni. Man fant imidlertid en trend til at pasienter med schizofreni hadde høyere nivå av interleukin 1 Ra enn pasienter med bipolar lidelse. Studiene viste at det var store forskjeller mellom pasientene. Nye analyser som ikke er publisert tyder på at blant pasienter med lav immunaktivering var det fler som følte seg nedstemt. Undersøkelse tyder også på at pasienter med stor endring i immunaktivering har tendens til å ha mer alvorlige symptomer og dårligere funksjon. NYHETSTIPS NR

22 Hvorfor er dette viktig? Immunsystemet ser ut til å være en av flere faktorer som er relatert til psykoselidelser. Og selv om effektene ikke er så store, kan immunsystemet ha betydning. Det er vist at høyt nivå av disse immunfaktorene er assosiert med negative helseeffekter. Spesielt er øket immunaktivering assosiert med øket risiko for hjertekarsykdom (McKellar et al., 2009; Omland et al., 2008). Høyt nivå er også assosiert med dårligere kognitiv fungering (Alvarez et al., 2007; Barnes et al., 2007; Buchhave et al., 2008; He et al., 2007; Magaki et al., 2007) og pasienter med høy immunaktivering er vist å ha større risiko for å få konsentrasjonsvansker og kognitiv svekkelse etter en del år (Gimeno et al., 2009). Siden forskningsprosjektet i TOP også viser at pasienter med høy immunaktivering gjennomsnittlig har litt dårligere funksjon, er det grunn til å tro at den økte immunaktiveringen har en negativ effekt. Men det er ennå for tidlig til at disse målingene kan brukes til å si noe om enkeltpasienter. Er det noe som kan gjøres for å normalisere immunaktivering? Det finnes ikke mye forskning på dette feltet, men noen studier tyder på at de medisinene som brukes ved bipolar lidelse og schizofreni har en normaliserende effekt (Bian et al., 2008; Drzyzga et al., 2006). Mentalt stress og kritiske kommentarer kan også virke inn på immunsignaler (Brydon et al., 2009; Graham et al., 2009; Kiecolt-Glaser et al., 2005). Ved alvorlig psykisk lidelse er det anbefalt med samtalebehandling og familiebehandling, og siden dette kan bidra til å minke stress og kritikk, virker det dermed også normaliserende på immunaktiveringen. Det er også viktig å sørge for ekstra god behandling av kroppslige sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har øket risiko for sykdommer og tidlig død (Tiihonen et al., 2009). Da er det viktig at behandlere kjenner til at pasienter kan ha problemer med immunforsvaret og motiverer for ekstra god somatisk utredning og behandling. Kjennskap til den økede immunaktiveringen kan forhåpentlig også bidra til økt forståelse for hvordan miljøfaktorer som sykdom, infeksjoner og stress kan være vanskeligere å takle, og øke forståelsen for at det er vanskelig for pasientene å fungere optimalt. Sigrun Hope, overlege og stipendiat i TOP prosjektet, forsker på immunsystemet og betydning for alvorlig psykisk lidelse 22 NYHETSTIPS NR

23 NYHETSTIPS NR

24 FRA FORSKNINGEN Har kognitiv atferdsterapi noen effekt på depressive symptomer og selvfølelse hos pasienter med en førstegangspsykose? Av Nasrettin Sönmez Kognitiv atferdsterapi er en spesialisert behandlingsform hvor man har utviklet forskjellige framgangsmåter til de ulike psykiske lidelser men hvor tenkningen (kognisjonen) står sentralt i intervensjonene. Kognitiv atferdsterapi er en korttidsorientert, fokusert form for psykoterapi, som er utviklet på bakgrunn av viten om at psykiske forstyrrelser ofte medfører vanemessige feil i tankeprosesser og forestillinger. Ved TIPS Sør-Øst er det nå igangsatt et forskningsprosjekt der man ser på hva slags effekt kognitiv terapi kan ha på depressive symptomer og selvfølelse hos personer med en førstegangspsykose Flere studier har vist at kognitiv terapi kan være en effektiv behandlingsform ved psykoser (1-3). Studier har også vist at virkningen av kognitiv atferdsterapi fortsetter etter avsluttet behandling, og at kostnadene ved å bruke kognitiv atferdsterapi som tilleggsbehandling til standard behandling ikke er høyere enn kostnadene av standard behandling alene (4). De fleste studiene som er blitt gjennomført angående effekten av kognitiv atferdsterapi og schizofreni har i stor grad inkludert pasienter med persisterende hallusinasjoner og vrangforestillinger. Når det gjelder pasienter med en førstegangspsykose, er det imidlertid ikke nødvendigvis de positive symptomene som skaper lidelse og funksjonsfall for pasienten. Det er gjort kun to randomiserte kontrollerte studier for å måle effekten av kognitiv atferdsterapi hos pasienter med en førstegangspsykose. SoCRATES, en engelsk multisenterstudie, undersøkte effekten av kognitiv atferdsterapi hos pasienter med overvekt av en førstegangspsykose (5). Den andre var en australsk studie, COPE, med en målsetting for å bedre funksjonen og hindre sekundær morbiditet hos pasienter med førstegangspsykose (6). Den første studien har ikke klart å dokumentere en langvarig effekt av kognitiv terapi i behandlingen av positive psykotiske symptomer hos førstegangs psykoser. Den andre viste liten forskjell i forhold til funksjonsbedring og utvikling av sekundær morbiditet hos pasienter som hadde hatt en førstegangspsykose. Disse to studiene hadde en del klare svakheter i forhold 24 NYHETSTIPS NR

25 til når det gjelder terapidosen (lengden av terapien) og hvordan de ble designet. Sentrale figurer i feltet har påpekt viktigheten av å utvikle behandlingstilnærminger som retter seg mot komorbide problemer hos denne pasientgruppen. Dette gjelder for eksempel stoffmisbruk, suicidalitet og affektive forstyrrelser som angst og depresjon. Videre at studiene bør fokusere på hvorvidt kognitiv terapi kan bidra til å øke selvfølelsen til personer som har hatt en psykose. Ved TIPS Sør-Øst har vi siden høsten 2006 hatt en gruppe (CBT forskningsgruppa) bestående av seks personer med den hensikt og først å lære kognitiv atferdsterapi ved psykoser. Deretter har målet vært å starte et forskningsprosjekt for å undersøke effekten av kognitiv atferdsterapi hos pasienter med en førstegangspsykose. For å lære kognitiv terapi ved psykoser har CBT forskningsgruppa basert seg på kollokvier, undervisning og veiledning. Videoopptak av terapitimene og gjennomgang av disse i felleskap har bidratt til læring av metoden. Professor Anthony P. Morrison (Universitetet i Manchester) er knyttet til prosjektet og har vært ved TIPS Sør-Øst for å veilede gruppen flere ganger, sist nå i april Dr. psychol og 1.amanuensis Roger Hagen har også bidratt til opplæring og veiledning av forskningsgruppen. Den praktiske opplæringen i metoden har vært i to faser hvor i den første fasen jobbet man med prøvepasienter. I den andre fasen jobbet man med pilotpasienter hvor metoden ble forsøkt nøyaktig anvendt ved oppfølging av behandlingsmanualen. I begge fasene ble videoopptak av terapitimene anvendt for gjennomgang og veiledning. Prosjektet blir gjennomført som en randomisert kontrollert studie av CBT hos personer med en ikke-kronisk psykotisk lidelse og depressive problemer. Halvparten av pasientene vil motta rutinebehandling og den andre halvparten vil motta intervensjon i form av CBT, i tillegg til rutinebehandling. CBT- delen av behandlingen er manualisert og basert på den allerede utarbeidede manualen for behandling av depressive symptomer og lav selvfølelse. Pasientene som randomiseres til CBT behandlingen vil få et tilbud om inntil 26 behandlingssesjoner i løpet av 6 måneder. Inkludering av pasienter skjer via Avdeling for Førstegangspsykoser (AFP), Søndre Nordstrand DPS og Lovisenberg DPS. Det er aktuelt med å utvide samarbeidet for rekruttering av pasienter med flere behandlingsinstitusjoner i Oslo. Pasienter som vil være aktuelle for prosjektdeltakelse skal ikke ha vært syke med en psykotisk lidelse i mer enn 5 år

26 samt ha hatt tegn til klinisk depresjon (observert av, eller rapportert til behandler) i løpet av det siste året. Prosjektet er innenfor rammene til- og vil tilknyttes prosjektorganisasjonen Tematisk Område Psykoser (TOP) og bruke TOP konsesjonen. Et initialt kartleggingsintervju vil være basert på en diagnostisk vurdering med Structural Clinical Interview for DSM-IV del 1 (SCID-1) modul A-E. Inklusjonskriteriene i studien er som følgende: a) Ha en psykotisk lidelse (DSM-IV): Schizofreni, schizo freniform lidelse, schizoaffektiv lidelse, vrangforestillingslidelse, kortvarig psykotisk lidelse, psykose NOS samt Bipolar I, Bipolar II, Bipolar NOS og Unipolar depresjon med psykotiske symptomer. b) I løpet av siste år tilfredstilt kriteriene til en depressiv lidelse (DSM-IV): Major Depressive Disorder eller Minor Depressive Disorder). c) Vært i behandling mindre enn 5 år. Alder: d) Evne til å snakke og forstå et skandinavisk språk e) Informert samtykke. Eksklusjonskriteriene er hjerneskade eller utviklings forstyrrelse. Prosjektet er godkjent av REK og forskningsmidler ble bevilget fra Helse og Rehabilitering, Undertegnede som har vært med i prosjektforberedelsene fra starten begynner i en 100% stipendiatstilling fra 1. august Inklusjon av pasienter i prosjektet startet i februar 2010, og for tiden er det seks pasienter under behandling i eksperimentgruppen. Det jobbes kontinuerlig med rekruttering av pasienter. Har du spørsmål til denne studien eller aktuelle pasienter bare ta kontakt med oss. Referanser 1. Haddock, G., Tarrier, N., Spaulding, W., Yusupoff, L., Kinney, C., & McCarthy, E. Individual Cognitive- Behavior Therapy in the Treatment of Hallucinations and Delusions: A Review, Clinical Psychology Review, 18, 7, , Rector, N. A. & Beck, A. Cognitive Behavioral Therapy for Schizophrenia: A Review. J. Nerv Ment Dis 189, 5, , Turkington, D., Dudley, R., warman, D. M. and Beck, A. Cognitive-Behavioral therapy for Schizophrenia: A review. J of Psychiatric Practice, 10, 5-16, Startup, M., Jackson, M. C., Evans, K. E. & Bendix, S. North Wales randomised controlled trial of cognitive behaviour therapy for acute schizophrenia spectrum disorders: two-year follow-up and economic evaluation., Psychologicl Medicine, 35, 9, , Lewis, S., Tarrier, N., Haddock, G., Bentall, R., Kinderman, P., Kingdon, D., Siddle, R., Drake, R., Everitt, J., Leadley, K., Benn, A., Grazebrook, K., Haley, C., Akhtar, S., Davies, L., Palmer, S., Faragher, B & Dunn, G. Randomised controlled trial of cognitive-behavioural therapy in early schizophrenia: acute-phase outcomes, British Journal of Psychiatry, 181, 43, 91-97, Jackson, H., McGorry, P., Henry, L., Edwards, J., Hulberts, C., Harrigan, S., Dudgeon, P., Francey, S., Maude, D., Cocks, J. & Power, P. Cognitively oriented psychotherapy for early psychosis (COPE): A 1-year follow-up. British Journal of Psychiatry, 40, 57-70, NYHETSTIPS NR

27 NYHETSTIPS NR

28 FRA FORSKNINGEN Psykoedukative flerfamiliegrupper hos pasienter med en førstegangspsykose En ny artikkel fra TIPS prosjektet publisert i Acta Psyciatrica Scandinavica, stiller spørsmålstegn ved nytteeffekten av psykoedukative flerfamiliegrupper for pasienter med en førstegangspsykose. Studien sammenlignet utbytte av behandlingen for pasienter som deltok og ikke deltok i psykoedukative flerfamiliegrupper i TIPS prosjektet. Resultatene var overraskende og viste at de som ikke deltok hadde mindre positive psykotiske symptomer og mindre uker med psykotiske symptomer i den 5 år lange oppfølgingsperioden. Det var imidlertid et større frafall i oppfølgingsperioden hos de som ikke deltok i familietilbudet: Resultatene tyder på at familiearbeid for pasienter med en førstegangspsykose må tilrettlegges spesielt for å møte denne pasientgruppens behov. Dette fordi opp mot 70 % av alle førsteepisodepasienter er sterkt avhengige av sin familie og at familieklimaet er av stor betydning for prognosen. Du kan lese hele artikkelen på TIPS Sør-Øst sine hjemmesider 28 NYHETSTIPS NR

29 FRA FORSKNINGEN Hva er effekten av spesialiserte behandlingstilbud for personer med førstegangspsykose? Professor i psykiatri Svein Friis ved Oslo universitetssykehus har nylig skrevet en lederartikkel i The British Journal of Psychiatry. Der vurderer han nyere forskning og effekten av spesialiserte behandlingstilbud for personer med en førstegangspsykose. Det viser seg at spesialiserte behandlingstilbud er kostnadseffektive så lenge behandlingen pågår. En pågående og aktiv behandling ser ut til å gi denne effekten, og det blir dermed viktig å sikre både langsiktig involvering samt å ha gode strategier for forebygging. Les hele artikkelen på

30 BEHANDLING Familiesamarbeid ved psykoser Ny giv i BUP feltet Av Anne Fjell TIPS Sør-Øst har det siste året lagt betydelig vekt på å rekruttere klinikere fra BUP til å delta på kursene i psykoedukativt familiesamarbeid ved psykose. Dette har utviklet seg ut ifra fagfeltets tydelige satsning på tidlig intervensjon og forebygging av psykoseutvikling, det såkalte UtraHighRisk- perspektivet. I dag vet vi at omtrent tre fjerdedeler av de ungdommene som utvikler en psykose i ungdomsårene er praktisk og økonomisk avhenging av sin familie (Singh et al 2006). Vi vet også at jo tidligere en person utvikler en psykose, vil risiko for en alvorlig og kroninfiserende prognose være til stede (Leavy et al 2008). Erfaringer rundt psykosebehandling i barne- og ungdomspsykiatrien er at symptombildet ofte er uklart, kunnskap om psykoser og psykosenær problematikk er mangelfull og dette fører til en betydelig usikkerhet omkring hva som er et adekvat behandlingstilbud til denne gruppen. Barne- og ungdomspsykiatrien har imidlertid en lang og godt ivaretatt tradisjon og rutiner for å tilrettelegge for at familien blir trukket inn når barn og ungdom utvikler en alvorlig psykisk lidelse. Det er imidlertid slik at de færreste enhetene i BUP har et systematisk og evidensbasert familiesamarbeid fullt integrert i sitt behandlingstilbud til psykosetruet ungdom. Kursinnholdet for det psykoedukative familiesamarbeidet er derfor utvidet for å ivareta både et voksent og et barneog ungdomsperspektiv. I tillegg til en generell innføring i psykoseforståelse og gjennomgang av psykoedukativ metode for familiesamarbeid, har kurset lagt stor vekt på undervisning spesifikt om psykose/diagnostisk - forståelse og symptomutvikling hos barn og unge, stress og sårbarhet, kognitiv svikt ved psykose og om rus og psykose. Familiene til de yngste pasientene har svært varierte situasjoner og behov. Den psykoedukative metoden for et familiesamarbeid kartlegger og møter de forskjellige behovene, og har en systematisk metodikk for å knytte seg opp til de forskjellige familiemedlemmene og etablering av en samarbeidsallianse med familier med sammensatt problematikk. Tilretteleggingen av dette arbeidet utføres over tid med en struktur hvor familiemedlemmer ivaretas for sin egen del, får tilpasset hjelp og støtte til å forstå sin situasjon, får hjelp til å forstå symptomutviklingen og hjelp til å moderere og tilpasse sitt engasjement overfor sitt sårbare familiemedlem. Familietilbudet bygges opp som en pyramide (Mottaghipour Y et al.2005) og det er utviklet anerkjente evalueringsintrumenter for å måle effekt av dette familietilbudet (Weideman et al, 2002, McGleery et al, 2007) 30 NYHETSTIPS NR

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Behandlingslinje psykose

Behandlingslinje psykose Behandlingslinje psykose Etablering av behandlingslinje for psykose ved Diakonhjemmet sykehus (Vinderen DPS/ Psykiatrisk avdeling Vinderen): Utarbeidelse Implementering Erfaringer ved bruk Morten Skiaker,

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon:

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon: Strategiplan for 2013 2018 Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Vår visjon:! Strategiplan TIPS Sør-Øst 2013 2018! SAMMENDRAG: 3 OM TIPS SØR-ØST: 3 A) BAKGRUNN 3

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Oslo universitetssykehus Erkjennelse

Detaljer

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket!

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Nyhetsbrev fra TIPS Øst Nr. 2 2006 Vil du vite mer om oss, besøk våre nettsider på www.ulleval.no/tips Program FagTIPS 19.01.2007

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS Samledokument fra Asker DPS til Veiviseren: Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Kirkeveien 206 A, 6.etg i Kulturhuset, inngang mot Kirkeveien. Telefon 67 50 20 37 / 39 Åpningstid 8.00

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd FRA REGIONEN Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd Det er ingen overdrivelse å si at det valfartes til Klinikk for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold for tiden. Hvorfor?

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Samarbeidspartnere Sykehuset Telemark HF (STHF) AiR Klinikk Regional koordinerende enhet Sunnaas HSØ

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Prosjektmedarbeidere fra SSBU: Turid Løwenborg, spesialpsykolog/ prosjektleder Berit Grøholt,

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Asker og Bærum

Tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Asker og Bærum Tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Asker og Bærum TIPS Asker og Bærum 2 store kommuner med ca 160000 innb. Opprettet i 2002 som Prosjektteam for ungdom. Skiftet navn til TIPS A&B i 2008 1 psykologspesialist

Detaljer