Strategisk utviklingsanalyse Rollag kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk utviklingsanalyse Rollag kommune"

Transkript

1 Strategisk utviklingsanalyse Rollag kommune Lysaker, 8. desember 2011 Roald A Johansen partner ifo-institutt for organisasjonsutvikling DA Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 1

2 1. Sammendrag Rollag kommune i et regionalt perspektiv Innflytnings- eller fraflytningsområde Reservearbeidsmarkeder og pendlingsmuligheter Strategisk utviklingsretning Oppsummering Rollag i et regionalt perspektiv Komparative fortrinn for næringsutvikling Analyse av lokale produksjonsfaktorer Komparative fortrinn for næringsvirksomhet mulige satsningsområder Oppsummering Komparative fortrinn for næringsutvikling Utviklingsmuligheter rundt eksisterende næringsliv Analyse av lokale næringsmiljøer med utviklingsmuligheter, næringskultur og næringstradisjoner Muligheter for næringssamarbeid, næringsklynger og nettverk Mulighetsanalyse for eksisterende næringsliv og nye næringer Kartlegging av spesielle prosjektideer i eksisterende næringsliv og hos gründere Oppsummering Utviklingsmuligheter rundt det lokale næringsliv Rollag kommunes rolle som offensiv tilrettelegger for bosetting og næringsutvikling Utviklingsbehov i det kommunale servicetilbud Kommunal næringsservice, næringsbygg og næringsarealer Utvikling av senterstruktur og kommunikasjoner Utvikling av lokal gründerkultur Kommunalt omdømme, renommé og merkevare Oppsummering Rollag kommune som offensiv tilrettelegger Strategiske valg og satsingsområder Innledning Visjon og målsetting strategisk utviklingsanalyse Satsingsområder Omstillingsprosessen A. Næringsutvikling B. Stedsutvikling C. Bo og servicekommunen D. Beredskap KA-Rollag Innspill til organisering av nyskapings- og omstillingsarbeidet Kritiske suksessfaktorer Innspill til handlingsplan for Vedlegg Vedlegg 2: Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 2

3 STRATEGISK UTVIKLINGSANALYSE FOR ROLLAG 1. Sammendrag Rollag kommune har i juni 2011 fått status som omstillings- og nyskapingskommune av Buskerud fylkeskommune og Kommunal og regionaldepartementet KRD. Bakgrunnen er nedgang i arbeidsplasser og folketall de siste ti årene. Statusen er gitt for 3 år med mulighet for forlengelse etter en evaluering. Kommunen er nå i strategi- og forankringsfasen og skal starte gjennomføringsfasen i mars Som ledd i strategi- og forankringsfasen er det utarbeidet en strategisk mulighetsanalyse i samsvar med Innovasjon Norge sitt opplegg. Denne rapport utgjør mulighetsanalysen. I kapitlene 2 til 5 er status i Rollag kommune vurdert. Konklusjonen er: - Rollag kommune er mer en bo- og servicekommune enn næringskommune med 232 som pendler ut av kommunen og 138 som pendler inn i kommunen. Totalt er det 638 arbeidsplasser i kommunen. - Bedriftsstrukturen preges av små bedrifter med 5 og færre ansatte - Det er gode muligheter for økt sysselsetting innen områdene reiseliv/turisme/handel og bygg og anlegg. Idrettsskolen har et klart potensiale. Etablering av fjernarbeidsplasser og kompetansearbeidsplasser er mulig. - Rollag kommune har gode muligheter for å tilby attraktive boligmiljø samtidig som pendling til Kongsberg er mulig. - Rollag kommune må arbeide mer med næringsutvikling og tilrettelegge bedre for ungdom. I kapittel 6 konkretiseres mål og innsatsområder for omstillings- og nyskapingsprosessen. Målet tar utgangspunkt i kommuneplanen og konkretiseres slik: Rollag skal ha minst innbyggere i Pr 1. januar 2015 skal nedgangen være snudd og innbyggerantallet skal være minst Rollag skal ha minst netto 30 nye lønnsomme arbeidsplasser pr slik at det da er minst 668 arbeidsplasser. Målene er periodisert og konkretisert. Målene skal oppnås gjennom fokus på følgende innsatsområder: A. Næringsutvikling med fokus på reiseliv/turisme/handel, bygg og anlegg samt folkehelse, idrett og undervisning. B. Stedutvikling med Veggli, Rollag, Vegglifjell og Trillemarka Rollagfjell C. Bo og servicekommunen Rollag D. Beredskap KA-Rollag I kapittel 7 er det gitt noen innspill til organisering av arbeidet, i kapittel 8 er omtalt kritiske suksessfaktorer og kapittel 9 gir noen forslag til handlingsplan for I vedlegg 1 er listet opp bedrifter og organisasjoner registrert i Rollag kommune og vedlegg 2 er det gitt en mal for beskrivelse av enkelttiltak i handlingsplan. Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 3

4 2. Rollag kommune i et regionalt perspektiv 2.1 Innflytnings- eller fraflytningsområde Rollag er en kommune midt i Numedal, ca 60 km fra Kongsberg, med et flateinnhold på knappe 450 kvadratkilometer. Kommunen har to større tettsteder; Veggli og Rollag, hvor sistnevnte er administrasjonssted. Fylkesveg 40 går gjennom kommunen. For å komme til Kongsberg kjører en sørover gjennom Flesberg. Veien nordover går videre gjennom Nore og Uvdal og videre mot Geilo. Noen interessante veilengder: Fra Sandvika til Veggli er det 134 km og videre til Geilo totalt 228 km Fra Sandvika til Geilo via Gol er det 228 km fra Sandvika og nordover er det kortere til Geilo via fylkesvei 40 enn riksvei 7. Fra Rollag til Kongsberg er det 50 km I øst grenser Rollag til Sigdal og i vest til Tinn kommune. Rollag er en del av Kongsbergregionen som omfatter deler av to fylkeskommuner (Buskerud og Telemark): Nore & Uvdal Tinn Rollag Sigdal Notodden Flesberg Kongsberg Det er ca 150 km fra Rollag til Sandefjord flyplass Torp. Det har vært en negativ befolkningsutvikling i Rollag (pr 1/1 hvert år) kilde: SSB ÅR: Befolkning Befolkningsnedgangen har vært på 108 personer tilsvarende 7,2%. Pr 1. oktober 2011 var det registrert 1385 personer med bosted Rollag. En fremskrivning av befolkningen under forutsetning av middels nasjonal vekst gir følgende utvikling (1/1 hvert år): Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 4

5 Befolkningsutvikling Rollag under forutsetning middels nasjonal vekst (MMMM) - Kilde: SSB Menn Kvinner SUM Som en ser vil det være en fortsatt negativ utvikling som vil redusere befolkningen med ytterligere 47 personer fram til 2030, dette utgjør -3,4%. I samme periode og samme forutsetninger vil Kongsberg ha økt sin befolkning fra til , en økning på 25%. Totalt i Buskerud vil befolkningsøkningen være tilsvarende; fra i 2012 til i 2030, dvs en vekst på 24,8% under forutsetning middels nasjonal vekst. Utdanningsnivå og bostedkommune for personer 16 år og eldre for 2010 (Kilde SSB) Antall Prosent Kommune i alt Grunnskole v.g.skole Universitet Uoppgitt grunnskole v.g.skole universitet Kongsberg ,8 42,8 32,4 Sigdal ,0 50,7 13,3 Flesberg ,6 51,4 17,0 Rollag ,1 51,2 18,7 Nore & Uvdal ,5 49,7 14,8 Tinn ,7 52,3 17,0 Når det gjelder utdanningsnivå sammenlignet med nabokommunene kommer det frem at Rollag har en større andel universitetsutdannet. Dette skyldes delvis idrettsskolen (bidrar ca 1,5 %). Vi ser også at andel med bare grunnskole er mindre enn hos nabokommunene. Befolkningssammensetningen i Rollag viser at det er underdekning av personer mellom 20 og 40 år. Dette fremkommer av illustrasjon over befolkningen i kjønn og alder pr januar Spesielt vises til underdekningen av kvinner i alder Det har ikke vært nevneverdig arbeidsløshet i Rollag de siste årene. Statistikk fra SSB viser følgende årlig gjennomsnittall for helt arbeidsledige: Registrerte arbeidsledige i Rollag - årsgjennomsnitt Rollag Begge kjønn 2,4 1,8 0,9 1,2 3,6 2,4 Menn 3 1,6 1 1,5 4,9 2,6 Kvinner 1,8 2 0,8 0,9 2,1 2,1 Sysselsettingen for Rollag har i perioden 2000 til 2010 blitt redusert med 98 sysselsatte. Dette skyldes i hovedsak reduksjoner hos KA-Rollag. Under forutsetning av at KA-Rollag blir i Rollag og basert på tidligere utvikling antar en at utviklingen vil være som illustrert i nedenstående tabell: Sysselsettingen har utviklet seg slik (Kilde: NAV) Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 5

6 SN01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske¹ SN10-33 Industri² SN41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet³ SN45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner SN49-50 Land- og sjøtransport SN55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet SN69-75 Teknisk tjenesteyting, SN85 Undervisning SN86-88 Helse- og sosialtjenester Øvrige næringer Sum sysselsatte med arbeidssted Rollag Reservearbeidsmarkeder og pendlingsmuligheter Det foregår en klar netto utpendling fra Rollag. Dette fremgår av nedenstående tabell: Rollag Sysselsatte pr 4. kvartal 2010 (kilde: SSB) Bosted Arbeidssted Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Pendling avhengig av yrke fremgår av nedenstående tabell: Sysselsatte år etter yrke og arbeidssted/bosted pr 4. kvartal Rollag kommune (kilde: SSB) Sted Sum Ledelse Akademisk Høyskole Kontor Salg/service Bønder HåndverkerOperatør/sjåførAndre Arbeidssted Bosted I 2010 var det totalt 232 personer som pendlet ut av Rollag, dvs nærmere 32% eller nesten 1/3 av sysselsatte med bosted Rollag, og 138 som pendlet inn. Rollag kan derfor defineres som en bostedkommune. Kongsberg er Norges eldste industriby. Med tradisjoner fra Kongsberg Våpenfabrikk har byen betydelige fagmiljøer innen produksjon av høyteknologivåpen, bildeler, og utstyr til Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 6

7 skipsfart, luftfart, og olje- og gassindustrien. Blant Kongsberg-bedriftene kan nevnes Kongsberg Gruppen (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Maritime), FMC Technologies og Kongsberg Automotive. Det er bare Gol, Drammen og Kongsberg i Buskerud som har en positiv innpendling. Sysselsatte Kongsberg pr 4. kvartal 2010 Arbeidssted Bosted Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt sum Kongsberg har en betydelig innpendling, og vil være avhengig av det i lang tid framover. Med en pendlerdistanse på ca 50 km vil dette være en meget interessant mulighet for Rollag som bosteds- og servicekommune. Bedriftsstrukturen i Rollag er illustrert i tabell nedenfor. Her kommer det klart frem at det er en hjørnesteinsbedrift (KA-Rollag) og tre andre organisasjoner med mer enn 20 ansatte: Numedal Produksjon AS, Idrettsskolen og Rollag kommune. I kommunen er det registrert 41 aktive aksjeselskap (pluss KA som er registrert i Kongsberg), 8 NUF (Norsk Utenlandsregistrert Foretak), 304 enkeltmannsforetak mv, det vises til nedenstående tabell som viser antall foretak under forskjellige selskapsformer og med antall ansatte (kilde: Proff) Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 7

8 Antall sysselsatte Antall Selskapsform ikke rapp. 1-5 ans 6-10 ans11-15 ans ans21-25 ans26-30 ans ansover 50 ans 42 Aksjeselskap Norsk avd. Utenlandsk Foretak Enkeltmannsforetak Ansvarlige Selskap Selskap med Begrenset Ansvar Selskap Delt Ansvar Interkommunalt Selskap Samvirkeforetak Stiftelser Kommunale enheter Som det fremgår er den alt overveiende del av selskapene små med mellom 0 og 5 ansatte. Det er ett selskap, Kongsberg Automotive AS, som har en av tre bedrifter i Norge lokalisert i Rollag. Denne fabrikken har høsten ansatte hvorav ca 2/3 bor i Rollag. Bedriften har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på lønnsomheten til KA-Rollag. Fabrikken har slitt med lønnsomheten over tid. En mulighet er å få til mer effektiv drift på stedet, eller å flytte produksjonen til Polen har kommunikasjonssjef Hans Mørland uttalt den 4. nov 2011 til imarket XPress. Dersom KA Rollag legger ned sin virksomhet i Rollag vil utviklingen bli klart forverret. Denne muligheten er så alvorlig at SINTEF er engasjert til å utrede hva dette mer konkret kan avstedkomme. Kongsberg Automotive AS har flere ganger vurdert flytting av fabrikken, men så lenge intet er besluttet må en forholde seg til dagens situasjon, men samtidig ha en beredskap for en eventuell nedleggelse. Denne rapport er laget ut fra at KA- Rollag opprettholder sin produksjon i Rollag. Et viktig grunnlag for beredskapsoppgaven vil være rapport fra SINTEF. 2.3 Strategisk utviklingsretning Dagens situasjon Fordeler: - Store hytteområder grensende opp til Hardangervidda - Store jakt- og fiskeområder - Trillemarka - Rollagsfjell som kjent naturområde - Midt i Numedal middelalderdalen rik kultur - Gjennomgang fylkesvei 40 mellom Asker og Geilo - Attraktivt og stort hytteområde, godt organisert opplegg for å finansiere skiløyper ol - En viss industrierfaring og kultur gjennom KA-Rollag - Idrettsskolen med sin kompetanse, sitt attraktive folkehøgskoletilbud og sine idrettsanlegg - Fiber i hele kommunen - Dagpendleravstand til Kongsberg - Trygt og godt bomiljø trivelige følk - Mye skog - Liten og effektiv kommuneorganisasjon Ulemper: - Avhengighet til hjørnesteinsbedriften KA-Rollag (sovepute?) - Små bedrifter, manglende kultur og miljø for nyskaping, få gründere - Lite samarbeid mellom bedriftene om større oppdrag - Flesberg kommune ligger mellom Rollag og Kongsberg - Dårlig kollektivtransport - Kommunen med lite utviklet næringsarbeid, lite målrettet innsats Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 8

9 Muligheter: - Mye natur med store muligheter for friluftsliv og naturopplevelser - Mange gårder med potensiale for reiselivstiltak - Utnyttelse av fiber til fjernarbeid etablering av fjernarbeidsplasser, pendling - Utvidelser og nye tilbud for idrettsskolen - Utnytte potensialet i Fossanåsen - Utnytte potensialet som ligger i Rollag skole - Marked for vedlikehold av hytter (3-500 eldre hytter) - Godkjente arealer for bygging av minst nye hytter i attraktive områder (det er regulert ca tomter mens det er godkjent byggeområder for på Vegglifjell som ikke er regulert) - Utvikling av Veggli som handelssenter for lokalbefolkning, hytte/fritidsbefolkningen og gjennomgangsturistene - Senter for langrenn/skisport, turgåing og sykling på Vegglifjell - Etablere ny industri basert på eksisterende industrierfaring - Attraktivt bomiljø - Tunnel Vegglifjell-Tinn vil øke trafikk gjennom Veggli og gi flere pendlingsmuligheter Trusler: - Nedleggelse av hjørnesteinsbedriften - Klarer ikke å etablere en lokal kultur for utvikling og nyskaping - Manglende samarbeid innen bygg og anleggssektoren som gjør at vi ikke klarer å få en større andel av utbygging hytter, boliger, veier, etc - Manglende samarbeid innen eiendom som gjør at en større omforent langsiktig plan ikke kan realiseres - Manglende samarbeid mellom reiselivsaktører som medfører at en ikke kan tilby alternative pakker for turister, gjennomgangsreisende, fritidsfolk og innbyggere. - Klarer ikke å etablere forpliktende markedssamarbeid innen reiseliv i Numedal Under forutsetning av at det ikke gjøres noe ekstraordinært eller at dagens betingelser ikke endres i noen større grad vil befolkningen fram mot 2030 ha en svak negativ utvikling. Samtidig er mulighetene for å endre dette store. Dette gjelder spesielt innen bygg og anlegg, reiseliv/handel, service og utdanning samt etablering av Rollag som bo- og servicekommune med gode fjernarbeidsplasser og pendlermuligheter. Det er et klart konkurransefortrinn: Kultur og natur og sentral beliggenhet; Numedal er et rikt kulturområde og har store muligheter for friluftsliv og naturopplevelser 2.4 Oppsummering Rollag i et regionalt perspektiv En oppsummering av Rollag i et regionalt perspektiv er: - Rollag er en liten kommune inneklemt mellom 4 større kommuner - Rollag er mer et fraflyttingsområde enn tilflyttingsområde pendler ut av kommunen 138 pendler inn: Med over 13% (94 stk) netto utpendling er dette et signal om at Rollag er en bostedkommune - Stort antall hytter gjennomgangstrafikk: Rollag kan utvikle seg til en besøkskommune - Kongsberg er et utviklingsområde som har stor innpendling - Kongsberg har store planer for videre utvikling Rollag ligger i pendleravstand. - Bedriftsstrukturen i Rollag er preget av mange små bedrifter det er kun 2 som har over 20 ansatte Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 9

10 3. Komparative fortrinn for næringsutvikling I dette kapittel blir det gitt en kort vurdering av produksjonsfaktorene og hvilket potensiale de kan ha for å få til en positiv næringsutvikling i Rollag. 3.1 Analyse av lokale produksjonsfaktorer Råstoff/naturressurser Rollag kommune kan by på ren og vakker natur, rike kulturminner og mange aktivitetsmuligheter. Det er mange gårdsbruk som kan tilby forskjellige former for aktiviteter. Vegglifjell har vel hytter og er godkjent for ytterligere Vegglifjell grenser til Hardangervidda og utgjør et fantastisk fritidsområde med skiløyper, tur og sykkelstier og gode jakt- og fiskemuligheter. Trillemarka - Rollagsfjell er Norges største skogreservat og dekker et areal på ca 148 kvadratkilometer. Naturreservatet ligger i Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner. Det tillates ikke masseturisme i naturreservatet, men verneområdet kan gi mange gode naturopplevelser med høy betalingsvillighet Numedalslågen har bade-, kano- og fiskemuligheter. Jernbanelinja kan utnyttes for ferdsel med dresin. I tillegg er det mulighet for turisttog fra Kongsberg. Arbeidskraft Rollag har svært lav arbeidsledighet. Det er en klar overvekt av pendling ut av kommunen. Sammenlignet med nabokommunene har Rollag en større andel universitets- /høgskoleutdannede personer og en mindre andel med bare grunnskole. Næringskompetanse/teknologi Den altoverveiende del av arbeidstakerne utenom KA-Rollag, Numedal Produksjon AS, BNbygg AS, Veggli Auto AS, Veggli Handelsforening A/L, LL Rollag El-verk, Idrettsskolen og Rollag kommune arbeider i virksomheter med 5 eller færre sysselsatte. I tillegg til offentlige arbeidsplasser og industriarbeidsplasser er det over 20 arbeidsplasser innen jordbruk/skogbruk, bygg & anlegg, varehandel/service, teknisk tjenesteyting/eiendomsdrift, transport/lagring og overnatting/servering. Lokal kapitaltilgang Det er ikke banklokale i Rollag kommune, men både butikk i Rollag og i Veggli har bank i butikk. Kapitaltilgang til bedrifter kommer fra - Bedriftene går med overskudd - Bedriftene får tilført egenkapital gjennom innskudd fra investorer - Bedriftene får tilført midler gjennom kommunalt næringsfond - Bedriftene får tilført midler gjennom Innovasjon Norge, BU-midler, m.v. - Bedriftene får tilført fremmedkapital fra finansinstitusjoner I tillegg er det etablert ordning for finansiering av fellesoppgaver på Vegglifjell gjennom andel av tomtesalg samt at det er erstatningsoppgjør fra vern av Trillemarka Rollagfjell som Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 10

11 muligens kan nyttes til aktuelle investeringer. Eksempelvis vil overskudd fra salg av hyttetomter tilsi en kapitaltilgang på ca 500 mill før skatt. Nore & Uvdal kommune er kraftkommune og kan bidra med større lokale næringstilskudd enn Rollag. På den annen side vil nå Rollag ha en situasjon de nærmeste årene hvor omstillingsstatus også kan bidra til økt fokus og behandling hos Innovasjon Norge. Nærhet til markedet Fylkesvei 40 går gjennom kommunen. Veggli er et naturlig stoppepunkt for gjennomgangstrafikk og for trafikk til Vegglifjell. Produksjon av varer og tjenester som skal ut av kommunen må gå på vei. Det er et stort potensiale for økt aktivitet i Veggli. 3.2 Komparative fortrinn for næringsvirksomhet mulige satsningsområder En oppsummering av de komparative fortrinn basert på de lokale produksjonsfaktorer og sammenlignet med nabokommunene er: Bygg og anlegg: Rollag har her et uutnyttet lokalt markedspotensiale rettet mot hytter, hus, større bygg og grunnarbeid. I dag har lokale entreprenører bare ca 15% av hyttebyggingen. Denne bør kunne økes til nærmere 40%. Fordelen er her lokal arbeidskraft med kort avstand til arbeid og lokal tilhørighet. Ulempen er at de fleste er små og kan ikke ta på seg større oppdrag/garantier. Potensialet kan utløses gjennom tettere formalisert samarbeid. Når det gjelder tilbygg/vedlikehold av eldre hytter (mellom 300 og 500) gjøres dette i hovedsak av lokale entreprenører. Reiseliv: Et klart uutnyttet potensiale. Dette gjelder flere markedsnisjer hvorav de to største er: a. Fritidsmarkedet med hytter (egne og utleie) og campingplasser. Dette er primært rettet mot Vegglifjell, men det er også en rekke andre muligheter for camping og hytteutleie/tilsvarende som vil bidra til økt aktivitet. b. Gjennomgangsturisten som stopper på vertshus, motell, campingplass, gårdsovernatting. I tillegg til rene naturopplevelser er det gode tilbud på jakt, fiske, skigåing, turgåing, sykling, kanopadling, osv. Det er allerede etablert overnattingstilbud som Stabbursnatt. Det er i tillegg et klart potensiale for handel og service. Idrettsskolen, Fossanåsen og Vegglifjell kan også gjennom aktiviteter bidra til bedret folkehelse. Idrettsskolen: Utnytte kapasiteten om sommeren til kurs/trening/annet. Gjennom utbygging skal antall elever i skoleåret økes. Pendling og fjernarbeidsplasser: Kongsberg er arbeidssenteret med stor netto innpendling. Kommunen er i pendleravstand fra Rollag. På den annen side er Flesberg mellom Rollag og Kongsberg og som sådan bedre posisjonert. Begge kommuner har mange og gode tomter. Det bør og nevnes at innbyggerne i Rollag har rettigheter til garnfiske og villreinjakt i Øvre Numedal statsallmenning i motsetning til innbyggerne i Flesberg. God plass gir ennå større potensiale til å skreddersy gode og romslige boområder. Sigdal har om lag samme avstand til Kongsberg som Rollag. Tinn og Nore & Uvdal vil ha noe større pendleravstand. Det er fibernett i hele Numedal slik at her stiller Flesberg og Nore & Uvdal likt med Rollag. Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 11

12 Kommunikasjonsveier er således verken ulempe eller fordel for Rollag. Det er flere miljø i Rollag som kan forsterkes med andre fjernarbeidsplasser. Fossanåsen: utnytte til statlige/offentlige tjenester som tidligere ble ivaretatt på en god måte. Industriberedskap: Dersom KA-Rollag trekker seg ut av Rollag må kompetansen til ansatte anvendes i annen industri som kan flytte inn, fortrinnsvis i samme lokaler. 3.3 Oppsummering Komparative fortrinn for næringsutvikling Det gis følgende oppsummering: Reiseliv: - Store muligheter for naturopplevelser og nærhet til Hardangervidda - Store areal for attraktive hytter - Gjennomgangstrafikk og sentral beliggenhet ift sentrale østlandet Bygg og anlegg: - Håndverkstradisjoner, hytter, hus, tun, mv - Kultur og jordbruk attåtnæring Idrettsskolen - Folkehelse - Aktivitets- og kompetansesenter - Spesialretninger innen Folkehøyskole Pendling og fjernarbeidsplasser - Utnytte hyttebefolkningen skape arbeidshotellplasser - Fibervei - Bedre kollektivtrafikk Bo- og arbeidsplass for kompetansenæringer - Trygt miljø, romslige tomter, mulighet for nye/tradisjonelle boformer - Kompetansebedrifter koblet mot Kongsbergindustrien/Østlandet 4. Utviklingsmuligheter rundt eksisterende næringsliv 4.1 Analyse av lokale næringsmiljøer med utviklingsmuligheter, næringskultur og næringstradisjoner En opplisting av lokale næringsmiljøer er gitt i vedlegg 1. Gjennom bruk av verktøyet Proff (www.proff.no) har en foretatt en vurdering av næringsorganisasjoner. En kort oversikt er slik: Rollag kommune er den største arbeidsgiveren i Rollag. Kongsberg Automotive AS har en fabrikk i Rollag KA-Rollag som i dag har 113 ansatte. Dette er hjørnesteinsbedriften i Rollag kommune. Aksjeselskap: det er registrert 42 aktive hvorav 32 har hatt driftsinntekt i Av de 32 aksjeselskap er det en klar overvekt av selskap innen bygg og anlegg, eiendom og transport. Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 12

13 Ett aksjeselskap har over 100 ansatte, ett mellom 26-30, 2 mellom 11-15, 17 mellom 1-5 og resten ikke registrert. 25 av selskapene hadde positivt driftsresultat. Av totalt registrerte 8 NUF (Norsk avdeling av Utenlandsk registrerte Foretak) har 4 hatt omsetning i Disse hadde mellom 1-5 ansatte. Av disse var 2 innen bygg og anlegg, ett innen maskin og en tjenesteyter. 3 selskap hadde positivt driftsresultat i Det er registrert 303 enkeltmannsforetak hvorav 2 har mellom 6-10 ansatte, 15 har mellom 1-5 ansatte og resten har 0 eller ikke oppgitt. Driftsinntekter er ikke oppgitt. De fleste driver med avvirkning, dyrking, husdyrhold og oppdrett. Noen er registrert som snekker/håndverker/ tilsvarende. Detaljhandel og kunstnerisk virksomhet er også definert av flere. Det er registrert 10 ansvarlige selskap (ANS) hvorav 1 har mellom 1-5 ansatte, resten har 0 eller ikke oppgitt. Driftsinntekter er ikke oppgitt. Butikk/engroshandel, restaurant/kafédrift, eiendomsutleie og gårdsdrift er bransjene. Det er registrert 16 selskap med begrenset ansvar (BA) hvorav et har ansatte og et mellom 6-10 ansatte det er oppgitt driftsinntekter på hhv 29,4 og 26,5 mill. De øvrige har 0 eller ikke oppgitt verken ansatte eller omsetning. Avvirkning, tjenester knyttet mot landbruk og eiendom samt butikk og produksjon av elektrisitet er bransjene. Det er registrert 2 samvirkeforetak (SA) uten registrert antall ansatte og heller ikke omsetning. Foretakene er registrert innen eiendomsforvaltning og bygging av veier. Det er registrert en stiftelse (boligstiftelse) med 0 ansatte og et interkommunalt selskap (rådgiving) med mellom 1-5 ansatte. Idrettsskolen på Rollag er et viktig miljø med 26 ansatte (og dermed et av de få større selskapene) hvorav de fleste har høgskole/universitetsutdanning. Skolen har 102 elever og er et meget viktig innslag i kommunen. Som det framgår av ovenstående opplisting er Rollag primært en jord- og skogbrukskommune med store muligheter for utvikling av reiseliv. Numedal har rike kulturtradisjoner. På Vegglifjell som grenser mot Hardangervidden har Rollag store områder regulert til hytte- og fritidsboliger. I en større spørreundersøkelse rettet mot næringslivet i Rollag ble deltakerne bedt om å rangere hvilke områder som hadde størst potensiale i form av nye arbeidsplasser. Resultatet ble en prioritering av - Reiseliv/turisme, herunder handel, bygdeturisme og opplevelser - Bygg og anlegg - Offentlig kommersiell virksomhet, herunder Idrettsskolen og Fossanåsen - Kompetansenæringer (data, ingeniør, arkitekt, mv) - Tradisjonell industri På spørsmål om hvor mange arbeidsplasser som kan skapes i tidsrommet og fordelte svarene seg slik: Antall arbeidsplasser >50 Antall arbeidsplasser sum % 31% 43% 10% 8% 4% Antall arbeidsplasser sum % 4% 18% 35% 26% 17% Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 13

14 Den klart største hindring for realisering av potensialet var manglende eiere (gründere, bedriftseiere, offentlige ledere) som engasjerer seg. Øvrige større hindringer var manglende utviklingsmiljø, manglende samarbeidsvilje og manglende finansieringsmuligheter. Kommentarene som gikk igjen som ytterligere forklaring var manglende engasjement fordi man hadde det godt som det var, det mangler et støtteapparat for veiledning, hjelp og støtte samt at man manglet et utviklingsmiljø som kunne bidra til den enkelte engasjerte seg. 4.2 Muligheter for næringssamarbeid, næringsklynger og nettverk Næringslivet i Rollag har ikke noe aktivt felles næringsforening eller arena for samarbeid. Grunneierne på Vegglifjell har i samarbeid med utbyggere og kommune imidlertid i utviklet en masterplan for utvikling på Vegglifjell. Dette har resultert i en mer langsiktig og helhetlig utvikling. Samarbeidet som er formalisert har også resultert i at fellesoppgaver kan finansieres. Målet med utvikling av eget skistadion etter internasjonale regler vil bidra til at nasjonale/internasjonale skirenn kan arrangeres i tillegg til mindre lokale og regionale arrangementer som gir trafikk med tilhørende ringvirkninger. Når det gjelder reiselivet for øvrig er det mindre samarbeid på gang. Det mest spektakulære er samarbeidet omkring Stabbursnatt. Her samarbeider aktører om et konsept som går på overnatting i stabbur. Dette konseptet verdens minste hotellkjede kan videreføres. En organisering av reiselivsaktivitetene er ikke gjennomført. Nore & Uvdal har sin egen reiselivsorganisasjon, men reiselivsaktørene i Rollag nytter i liten grad av denne. Nore og Uvdal Næringsselskap som også organiserer reiselivet er til evaluering av kommunen, som vil vurdere oppnådde resultater før de bevilger videre driftstilskudd. Det er mange små aktører innen bygg og anlegg som hver for seg arbeider med egne oppdrag. Samordning og samarbeid om større oppdrag gjøres ikke. Kongsberg har mange industri- og kompetansebedrifter. Et samarbeid mellom konkrete bedrifter med sikte på etablering av mindre avdelinger i Rollag kan være en vei å gå. 4.3 Mulighetsanalyse for eksisterende næringsliv og nye næringer Som anført i kapittel 4.1 ser næringslivet selv på klare muligheter for videre utvikling. En konkretisering av de arbeidsplassanslag som er gjort kan for 2014 konkretiseres slik: - Bygg og anlegg 8-12 nye arbeidsplasser - Kompetansearbeidsplasser 5-8 nye arbeidsplasser - Reiseliv/turisme/handel 8-10 arbeidsplasser - Offentlige arbeidsplasser: o Idrettsskolen 2-4 arbeidsplasser o Fossanåsen 5-20 arbeidsplasser - Ny industri muligheter for hyttefabrikk 6-10 arbeidsplasser I sum kan dette medføre mellom arbeidsplasser innen 1. januar Rollag har et aktivt landbruk. Dette vil fortsatt være en viktig næringsgren i Rollag. En utvikling i antall arbeidsplasser forventes ikke i det tradisjonelle landbruket. Derimot vil Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 14

15 landbruket spille en viktig rolle i utvikling av reiselivsnæringen. I denne sammenheng vil både bevaring av arbeidsplasser og etablering av nye være viktig. 4.4 Kartlegging av spesielle prosjektideer i eksisterende næringsliv og hos gründere I gjennomføring av web-undersøkelsen og intervjuundersøkelsen var søken etter konkrete prosjektideer et viktig element. De mest konkrete ideene var som følger: - Utvikle nettverk og kompetanseoppbygging innen bygg og anlegg for å kunne ta større oppdrag - Utnyttelse av Idrettskolen om sommeren til kurs, studier mv. - Utnyttelse av Idrettskolen for friluftsaktiviteter om sommeren - Bruke gamlebanken på Rollag/bygge nytt næringsbygg/bruke skolebygg Rollag til næringsklynge - Samle reiseliv i en organisasjon, avklare fellesoppgaver som markedsføring, pakking, videreutvikling, mv. - Kontakte kompetansebedrifter for å se muligheter for avdeling i Rollag med mulighet for eks en dag i uka i hovedkontoret - Forberede alternativer for KA-Rollag - Markedsføre og utnytte Fossanåsen som helse- og rehabiliteringssenter - Kommersielt servicetilbud med utleieenheter, serverings, kurs og møtefasiliteter ved skistadion på Vegglifjell (er regulert, vil grunnfinansieres med tomtekapital og er under planlegging) - Reetablere Villmarkssenteret i Rollag 4.5 Oppsummering Utviklingsmuligheter rundt det lokale næringsliv Det gis følgende oppsummering: - Det er et klart markedspotensiale innen reiseliv og bygg og anlegg. Dette krever større samarbeid og felles satsing - Dette bør/kan også gi seg utslag i etablering av industriell produksjon av hytter/hus - Gjennom attraktive bomiljø bør det være mulig å etablere flere kompetansemiljø som kan betjene både nærmarked og regionalt/nasjonalt marked - Offentlige arbeidsplasser kan skapes gjennom Idrettsskolen og Fossanåsen (tjenester som tilbys offentlige og private). - Det er en rekke prosjektideer hos innbyggere/bedrifter som må vurderes og støttes 5. Rollag kommunes rolle som offensiv tilrettelegger for bosetting og næringsutvikling 5.1 Utviklingsbehov i det kommunale servicetilbud Et gjennomgående poeng i web-undersøkelsen var at kommunen manglet et næringsapparat som kunne støtte og veilede det lokale næringsliv, nyetablerere og interessenter utenfra som kunne tenke seg en etablering i Rollag. Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 15

16 I hovedspørreundersøkelsen scoret kommunen med godt fornøyd vedrørende helsetjenester og barnehage/skole. Videre scoret kommunen middels fornøyd når det gjaldt kommunalt servicetilbud, tomte- og hustilbud, kulturtilbud og fritidstilbud. Respondentene var imidlertid ikke fornøyd med kollektivtrafikktilbudet. I web-undersøkelsen for tilflyttere er punktene tilrettelegge for arbeidsmuligheter og kommunale tjenester (barnehage/skole, mv) rangert høyest. I ungdomsundersøkelsen kom det fram at ungdommen etterlyste flere tilbud som motorcrossbane, flere fritidstilbud, bedre kollektivtilbud, mv. 5.2 Kommunal næringsservice, næringsbygg og næringsarealer Som anført over etterlyses en mer aktiv næringsservice. Når det gjelder næringsarealer er ikke dette sett på som noe problem. Tomt for industriformål fra KA-Rollag til fv 40 er ikke regulert, men ligger i arealplanen som byggeområde avsatt til næringsformål. I Næringsparken i Veggli er det ledig areal og bygg. Det er i tillegg flere private næringsbygg ledig. 5.3 Utvikling av senterstruktur og kommunikasjoner Rollag kommune har to bygder som delvis konkurrerer mot hverandre. Rollag er det kommunale administrasjonssted mens Veggli er handelssenteret. I kommuneplanen understrekes at Rollag skal rettes mot å få offentlig (statlig, regional, interkommunal) virksomhet til Rollag mens Veggli skal styrke handels- og servicenæringen. 5.4 Utvikling av lokal gründerkultur Den overveiende del av virksomhetene i Rollag har bare en ansatt/er enkeltmannsforetak. I 2011 har kommunen sammen med nabokommunene i Numedal inngått avtale med selskapet Kongstanken i Kongsberg om at de skal ivareta førstelinje etablererveiledning. Dette synes ikke særlig kjent blant innbyggerne. 5.5 Kommunalt omdømme, renommé og merkevare Rollag er den minste kommunen i Numedal mht antall innbyggere. Kommunen nærmer seg raskt et nedre nivå for en bærekraftig selvstendig kommune. På den annen side har kommunen tatt flere grep for å få handlefrihet, herunder sammenslåing av skole og innføring av eiendomsskatt. Rollag som kommune synes ikke spesielt profilert verken negativt eller positivt. Merkevaren synes mer å være Numedal som kulturdal og Vegglifjell som fritidsområde. Det er gjennomført en egen spørreundersøkelse rettet mot tilflyttere. Årsaken til at de kommer til Rollag er i prioritert rekkefølge: - De fleste som kommer til Rollag har familie og venner som de flytter tilbake til - Jobbtilbud - Sosiale tilbud, lokalt nettverk, - Kommunal veiledning, skoler, tjenester I omtale av Rollag kommune understreker tilflytterne følgende: - Det er kort vei til byene - Nærhet til natur gode vilkår for friluftsliv Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 16

17 - God plass og gode opplevelser et godt liv i Rollag - Trivelige følk og gode sosiale forhold - Rimelige tomter/boliger 5.6 Oppsummering Rollag kommune som offensiv tilrettelegger Det gis følgende oppsummering: - Mangler næringsapparat for å støtte og veilede lokalt næringsliv og videreutvikle lokal gründerkultur - Må arbeide aktivt for å utvikle en bedre senterstruktur i Veggli og i Rollag - Omdømmebygging: fokus på trygt sted å bo, godt tilpassede tomter/hus etter behov, gode kommunale tjenester, et godt kollektivtilbud - Ungdom: flere tilbud til ungdom - Det må arbeides med kollektivtilbud og pendlertilbud Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 17

18 6. Strategiske valg og satsingsområder 6.1 Innledning I kapitlene 3, 4 og 5 er Rollag kommunes sterke og svake sider drøftet og vurdert. I dette kapittel vurderes hvordan omstillingsarbeidet kan bidra til en forsterket næringsutvikling. Erfaring fra andre omstillingsområder viser - Næringslivet og kommunen må samarbeide tett. Roller og ansvar må være avklart mellom aktørgruppene politikere, administrasjon og næringsliv. Det må etableres arenaer for kommunikasjon og drøfting av behov, tiltak og organisering for gjennomføring. Det må være akseptert at partene må legge inn en betydelig innsats for å kunne lykkes. - Målrettet samarbeid. Det viktigste er å arbeide med de områder som gir størst gevinst, og ikke søke litt til alt og alle. Dette krever hard prioritering og målrettet samarbeid. Omstillingsressursene skal brukes tidlig i utviklingsprosessene og kunne vise til mulige resultat/forretningsplaner. Disse skal være så gjennomarbeidet at det ordinære virkemiddelapparat kan bidra i den videre utvikling. Begrepsapparatet PLP vil hjelpe i denne prosessen. Kommuneplan samfunnsdel for ble vedtatt av Rollag kommunestyre 5. mai Visjon i kommuneplan: Rollag er et attraktivt og inkluderende samfunn som skaper verdier i samspillet mellom mennesker, natur og kultur. Verdigrunnlag i kommuneplan: Vi er stolte av vår historie og vår identitet, og vil ta vare på og bruke dette i vår videreutvikling. Vi vil bygge fremtiden gjennom kunnskap, nyskaping og teknologi, og gi rom for det skapende mennesket. Vi vil forvalte naturressursene bærekraftig for å sikre fremtidige generasjoner livsgrunnlag. Vi vil ha et inkluderende samfunn preget av omsorg og fargerik åpenhet. Vi vil at barn og unge skal ivaretas og gis muligheter til å bidra i utviklingen av lokalsamfunnet. Hovedmål i kommuneplanen: Det er et prioritert mål å øke folketallet i Rollag til 1500 innbyggere i 2020 og 1600 i Satsingsområder For å møte den overordnede utfordringen om å oppnå en positiv folketallsutvikling vil Rollag prioritere disse satsingsområdene: v Omdømmebygging v Folkehelse v Næringsutvikling v Steds- og områdeutvikling v Barn og unge Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 18

19 v Infrastruktur og kommunikasjon Omdømmebygging, folkehelse og barn og unge er overordnede satsingsområder som skal inngå i de andre satsingsområdene. I de etterfølgende kapitler er den overordnede strategi konkretisert til omstillingsprosessen. Det understrekes at dette er konsulentens forslag til strategier og mål. Forslagene må vurderes, konkretiseres og innarbeides i omstillingsorganisasjonens forslag til strategi- og handlingsprogram for omstillingsprosessen. 6.2 Visjon og målsetting strategisk utviklingsanalyse Visjon og målsetting i den strategiske utviklingsanalysen tar utgangspunkt i kommuneplanens overordnede mål om befolkningsutvikling og sysselsetting slik det fremkommer i kommuneplanens mål innen satsingsområdet Næringsutvikling: Det skal skapes mange nok attraktive og lønnsomme arbeidsplasser til at mål for folketallsutvikling kan nås. Mål om 1500 innbyggere i 2020 (+ 120 nye innbyggere) forutsetter ca 40 nye arbeidsplasser og en ringvirkningseffekt på ca 20 sysselsatte. Mål om ytterligere 100 nye innbyggere innen 2030 forutsetter 35 nye arbeidsplasser. Det forutsettes at nye pendlere erstatter bortfall av eksisterende arbeidsplasser. Arbeidsplassene bør fordele seg på ulike bransjer som gjør bygda robust i forhold til konjunkturer. Mange av arbeidsplassene bør være i bedrifter som er eid og styrt lokalt. Dette kan konkretiseres slik: Rollag skal ha minst innbyggere i Pr 1. januar 2015 skal nedgangen være snudd og innbyggerantallet skal være minst Utviklingen kan da illustreres slik: Befolkning 1/1 hvert år Prognose med basisår 2011: Målsetting Innbyggertallet ved utløpet av 3. kvartal var Prognosen pr tilsier at befolkningen da vil være på Her er altså et gap på mellom 55 (pr 3. kvartal 2011) og 61 (prognose ) personer som må dekkes i løpet av 3 år. I kommuneplanen forutsettes at en økning til minst innbyggere medfører en økning på brutto nærmere 60 nye arbeidsplasser i For omstillingsprosessen fører dette til en økning på mellom 20 og 30 nye arbeidsplasser i Et viktig mål for omstillingsprosessen blir derfor: Rollag skal ha minst netto 30 nye lønnsomme arbeidsplasser pr slik at det da er minst 668 arbeidsplasser. Dette krever en ekstraordinær innsats da NAV sin lineære prognose fram til 2014 bare resulterer i en netto økning på 3 arbeidsplasser. Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 19

20 Begge ovenstående mål er gitt under forutsetning av at KA-Rollag fortsetter sin virksomhet i Rollag, med en beregnet effektivisering på 12 sysselsatte til En periodisering av målene kan illustreres slik: Sysselsetting 1/1 hvert år Prognose med basisår 2010: Målsetting Det skal legges vekt på at innflyttere er i aldersgruppen år. Arbeidsplassene bør fordele seg på ulike bransjer som gjør bygda robust i forhold til konjunkturer. Mange av arbeidsplassene bør være i bedrifter som er eid og styrt lokalt. En grov oversikt over hvor arbeidsplassene vil komme basert på våre vurderinger er: - Bygg og anlegg: 10 - Reiseliv/turisme/handel 10 - Kompetansearbeidsplasser 6 - Ny industri/hyttefabrikk/tilsvarende 8 - Idrettsskolen 4 - Fossanåsen 10 Dette gir et bruttotall på 48, mens målet er en netto økning på 30. I differansen ligger både en usikkerhet i antall, men også en mulighet for at andre arbeidsplasser kan gå tapt slik at netto økning bare blir minst 30. Det skal videre legges vekt på at virksomhetene i større grad samordner seg og derigjennom kan nå større markedssegmenter. Det er ønskelig med flere bedrifter med mer enn 5 ansatte. 6.3 Satsingsområder Omstillingsprosessen Selv om hovedsatsingsområdet i omstilling er næringsutvikling vil klare elementer fra de øvrige satsingsområdene i kommuneplanen også ha betydning. Når det gjelder satsingsområder må det understrekes at dette er de områder som i størst mulig grad vil bidra til oppfyllelse av de overordnede mål. Det vil altså være andre områder som ut fra andre mål vil være vel så viktig, men som i omstillingssammenheng ikke når opp! Dette kan ikke understrekes godt nok! Basert på omstillingsprosessens overordnede mål må det utarbeides mål og tiltak for følgende innsatsområder: A. Næringsutvikling med fokus på reiseliv/turisme/handel, bygg og anlegg samt folkehelse, idrett og undervisning. B. Stedutvikling med Veggli, Rollag, Vegglifjell og Trillemarka Rollagfjell C. Bo og servicekommunen Rollag D. Beredskap KA-Rollag I det følgende er det gitt forslag til mål for omstillingsperioden for det enkelte innsatsområde. I handlingsplanen for 2012 må det så trekkes ut de tiltak som en velger som viktigst å Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 20

21 begynne med, samt konkretisere hvilke mål som skal nås i løpet av Det vises til kapittel A. Næringsutvikling Det er definert følgende strategiområder som har følgende mål innen 2015: A1. Reiseliv/turisme/handel: 1. det er etablert en felles reiselivsorganisasjon for hele Numedal med en felles strategiplan for reiselivet 2. Det er etablert campingplasser for bobiler/campingvogner minst for 400 enheter 3. Skistadion på Vegglifjell er i drift med nasjonale renn 4. Det er utviklet et kommersielt tilbud på Vegglifjell med utleieenheter, servering mv 5. Det er minst 2 større Numedalsarrangement pr år f eks middelalderopplegg, 6. Antall overnattinger Stabbursnatt er tredoblet, oppnådd lønnsomhet for stabburene 7. Opplevelsestilbud det er en strukturert oversikt over tilbud tilgjengelig på web, det skal foreligge et godt og attraktivt (og salgbart) tilbud av natur- og kulturopplevelser A2. Bygg og anlegg: 1. Bygg og anlegg er organisert i en bransjeforening 2. det er etablert minst 5 bindende samarbeidsavtaler om produksjon 3. det er etablert et større vertikalt samarbeid fra tilrettelegging av eiendom til ferdig hus/hytte/driftsbygning 4. det er minst 10 nye arbeidsplasser innen bygg og anlegg 5. Det er etablert egen hyttefabrikk i Rollag for industriell produksjon minst 6 arbeidsplasser 6. minst 40% av alle nye hytter bygges av lokale entreprenører 7. det er oppnådd en doblet andel av bolighusmarkedet i Flesberg og Kongsberg, f eks opp til 5% av markedet. A3. Folkehelse, idrett og undervisning: 1. Det er aktiviteter om sommeren på Idrettsskolen som gir minst 3 ekstra årsverk 2. Idrettsskolen er etablert som et nasjonalt frisklivssenter, som kompetansesenter for kommunale frisklivssentraler og som regionalt behandlingssted (i samarbeid med Fossanåsen og Vegglifjell) 3. Fossanåsen er foretrukket helse- og rehabiliteringssted for Helse Øst med inntil 20 arbeidsplasser. 6.5 B. Stedsutvikling Det er definert følgende strategiområder som har følgende mål innen 2015: B1. Veggli som handels- og servicesenter: 1. Veggli har sammenhengende område med handel, service og tjenester som omfatter matvarer med fokus på kortreist mat/spesialprodukter fra Numedal, vinmonopol, villmarksutstyr/sportsutstyr, byggeartikler, el- og vvstjenester, ingeniør og arkitekttjenester, bil og motortjenester, 2. God overnattingskapasitet med rom og motell, restaurant, kafe, uteservering, campingplass 3. Minst ett kontorhotell med plass til 8 gjester i tilknytning til et næringssenter/kompetansesenter 4. Det skal minst være etablert 10 nye arbeidsplasser Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 21

22 5. Det er doblet omsetning i forhold til 2010 B2. Rollag som industri- og offentlig administrasjon: 1. Rollag har utnyttet industriarealer mot fv det er etablert minst en ny industrivirksomhet med minst 5 arbeidsplasser 3. Rollag er den naturlige camp for turer og aktiviteter rettet mot Trillemarka - Rollagsfjell 4. Det er etablert minst 2 helårige arbeidsplasser rettet mot Trillemarka - Rollagsfjell 5. Dagligvarehandel og kafeteriatilbudet er økt B3. Vegglifjell som aktivt friluftsområde vinter og sommer 1. Skistadion er bygd med tilhørende bygg for arrangementer og kommersielt tilbud 2. det er inngått intensjonsavtaler om minst to nasjonale større årlige skiarrangement med direktesendt TV innen Sør og nord er bundet sammen med vei innen 2020 (avhenger av kommuneplanrevisjon) 4. det er etablert minst 5 helårige arbeidsplasser 5. Tunnel Vegglifjell-Tinn ferdig prosjektert og finansiert B4. Trillemarka Rollagfjell som natur 1. Det er laget en rekke tilbud for jakt, fiske og naturaktiviteter 2. Trillemarka er en viktig stasjon for naturforskning og - undervisning 3. Produkt/tjenestetilbudene er organisert og samlet på web 6.6 C. Bo og servicekommunen Det er definert følgende strategiområder som har følgende mål innen 2015: C1. Omdømmebygging: 1. Allerede i 2012 er programmet Næringsvennlig kommune gjennomført og tiltak settes i verk fortløpende 2. Det gjennomføres årlige undersøkelser som viser en konsekvent økt positiv profil 3. Antall positive oppslag er doblet i Laagendalsposten og negative redusert med 50% sammenlignet med Markedsføring og profilering av Rollag sitt næringsliv og som bo og servicekommune er samordnet mellom næringslivet og kommunen Det er klare rutiner for all rekruttering til og presentasjon av kommunen. C2. Romslige tomter og boliger 1. Den sørlige del av Rollag kommune er spesielt markedsført som pendlerdelen og etablert næringshage rettet mot kompetanseindustrien i Kongsberg 2. Hele Rollag profileres med romslige tomter og tun. Bo i Rollag ha hytte i byen 3. Kollektivtrafikk og pendlertrafikk er bedret C3. Tilbud til barn og unge 1. Det er etablert motorcrossbane 2. Antall lærlingeplasser i kommunen er tredoblet 3. Samarbeid mellom skole og næringsliv er formalisert praksisuke, prosjekt og orienteringer er definert og satt i system Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 22

23 4. Samarbeid foreldre-skole i kulturutvikling 5. det er etablert enda tettere samarbeid mellom idrettsskolen og idrettslag 6. Ungdomsrådet er aktivisert og har fått midler og ansvar for utvikling av ungdomstilbud C4. Pendlerutvikling: 1. Innpendling skal ikke ha økt i antall med basisår Utpendling skal ha økt med basisår Egne pendlerbusser til Kongsberg etablert D. Beredskap KA-Rollag Dette er et viktig fokusområde. Dersom Kongsberg Automotive AS legger ned fabrikken i Rollag vil dette medføre et tap på direkte og indirekte totalt 148 arbeidsplasser hvorav en hoveddel vil være sysselsatte som bor i Rollag. Målet er selvsagt at KA-Rollag fortsetter i Rollag og utvikler fabrikken videre. Beredskapen vil omfatte to områder: D1. Tett dialog med bedriftsledelsen med sikte på å få fram hva som kan gjøres for å sikre fortsatt drift i Rollag 1. Sikre at Rollag kommune er i dialog og bevisst på hva kommunen kan gjøres 2. Drive lobbyvirksomhet overfor fylkeskommune, næringsdepartement og andre D2. Utarbeide beredskapsplan dersom beslutning om nedleggelse 1. Konkretisere konsekvensene av en nedleggelse 2. Sikre samarbeid med andre aktører som f eks Nore og Uvdal og Flesberg som har hhv 18 og 14 bosatte som arbeider på KA-Rollag. 3. Ha planlagt tiltak/søknad om forsterket omstillingsstatus 4. Holde fylkeskommune og KRD tett oppdatert Et viktig grunndokument her vil være rapporten fra SINTEF. 7. Innspill til organisering av nyskapings- og omstillingsarbeidet Det er besluttet å organisere omstillingsarbeidet som et program og nytte begrepsapparatet PLP (ProsjektLederProsessen) i gjennomføringen. Et program bør da organiseres iht PLP. Erfaringer fra omstillingsarbeid sier følgende om organisering: Styringsgruppen bør bestå av engasjerte personer med god gjennomføringsevne som har lyst til, og prioriterer, å jobbe proaktivt i programmet. Vanligvis omfatter styret 5 personer fra offentlig og privat virksomhet. Det er viktig at styret snarest gjennomfører et styreseminar og fastsetter et årshjul for arbeidet. Styret skal styre, dvs følge opp vedtatt strategi- og handlingsplan og sikre en resultatorientert ressursinnsats. Programansvarlig, dvs styreleder, har ansvaret for at det gis tilfredsstillende informasjon om omstillingsprogrammet, herunder resultatoppnåelse, avvik fra plan og tiltak i den forbindelse. Styret har vanligvis 7 8 møter i løpet av året, kanskje inntil 10 første år for å sikre et godt arbeidsmiljø. Programadministrasjon skal gjennomføre de beslutninger styret gjør samt ha den daglige administrasjon. I små omstillingsprogram som dette er det viktig at programleder får aktiv oppbakking av styret. Det er i slike tilfelle ofte lurt å etablere et arbeidsutvalg som møtes Strategisk utviklingsanalyse for Rollag kommune Side 23

Omstillingsmidler. Omstillings- og nyskapingsarbeidet vil omfatte

Omstillingsmidler. Omstillings- og nyskapingsarbeidet vil omfatte Hvorfor folkemøtet? Forrige folkemøte var 23 august 2011 Orientere om omstillingsprosessen hva er den og hvordan gjennomføres den Presentere funn gjort hittil oppmuntre til kommentarer og presiseringer

Detaljer

Velkommen til frokostmøte

Velkommen til frokostmøte Velkommen til frokostmøte Fredag 4. november 2011 Strategi & Forankr. Gjennomføringsfasen Avsl. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Resultat strategi- og forankringsfasen Strategiplan for omstillingsperioden

Detaljer

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force 4. oktober 2010 Olav Volldal 1 Litt om forutsetningene for innlegget Jeg har ikke svarene og kjenner ikke kommunen godt nok Har erfaring med å utvikle

Detaljer

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012 Omstilling og nyskaping i Rollag Status pr 13.09.2012 Fikk omstillingsstatus juni 2011 Omstillingsplan med handlingsplan 2012 godkjent i KS 15. mars 2012 Legger PLP til grunn; sikrer grundighet og kvalitet

Detaljer

Versjon 24.01.2013 Forslag fra Omstillingsstyret til behandling i formannskapet 31.01.2013 og kommunestyret 14.02.2013

Versjon 24.01.2013 Forslag fra Omstillingsstyret til behandling i formannskapet 31.01.2013 og kommunestyret 14.02.2013 Omstillingsplan for Rollag 2012-2017 Med handlingsplan for 2013 Versjon 24.01.2013 Forslag fra Omstillingsstyret til behandling i formannskapet 31.01.2013 og kommunestyret 14.02.2013 Omstilling og nyskaping

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016 Omstilling i Nordkapp 2013-2018 Om Kapp KF Handlingsplan 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Strategisk utviklingsanalyse: oppsummert... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.3 Status per 2015...

Detaljer

Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014

Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014 Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014 Forslag fra Omstillingsstyret 27.01.2014 Til behandling i formannskap og kommunestyre Omstilling og nyskaping i Rollag Side 1 Innledning

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Strategisk Næringsplan 2014-2018 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Strategisk Næringsplan 2014-2018 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015

Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015 Arbeidsdokument; skjema status Handlingsplan for Region Midt- Buskerud 2012-2015 Satsingsområder Hva er gjennomført Hva gjenstår Ansvar 1. NÆRINGSUTVIKLING Midt-Buskerud skal fremstå som en attraktiv region

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Måloppnåelse iht. kommuneplan for Rollag, langsiktig del

Måloppnåelse iht. kommuneplan for Rollag, langsiktig del Måloppnåelse iht. kommuneplan for Rollag, langsiktig del 1. Innledning Kommuneplanens langsiktige del for perioden 2000-2010 ble vedtatt i mai 2000. en for kommunen for perioden er: Visjonen for Rollag

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Næringslivets Cool-tur til Skaidi. Håkon Rønbeck 10.02.2012

Næringslivets Cool-tur til Skaidi. Håkon Rønbeck 10.02.2012 Næringslivets Cool-tur til Skaidi Håkon Rønbeck 10.02.2012 Befolkningsutvikling i Finnmark De store blir større og Skaidi er i mellom Befolkningsutvikling bykommuner, Kvalsund og regioner i Finnmark1994-2010

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID Om Regional plan for verdiskaping og innovasjon 20. august 2014 Fylkesrådmann Egil Johansen Innhold Situasjonen Utfordringer Muligheter Strategiske grep Vestfold Verdiskapingen

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Sammendrag av forretningsplan. Handlingsplan for 2012

Sammendrag av forretningsplan. Handlingsplan for 2012 Omstillingsprogrammet Sammendrag av forretningsplan Handlingsplan for 2012 Hov, 08.03.12 OPPTUR Søndre Land 1 Innholdsfortegnelse: Del 1 Sammendrag av forretningsplanen Bakgrunn 3 Dagens situasjon i Søndre

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Mål og tiltaksområder

Mål og tiltaksområder STRATEGIPLAN! Mål og tiltaksområder knyttet til prioriterte satsningsområder og strategier for Kongsbergregionsamarbeidet 2010-2021 Vedtatt av Regionrådet 3. desember 2010 1 INNHOLD! Innhold Regionrådet

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2013 Meråker, april 2013 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og hytteturisme... 5 2.3 Helse og rehabilitering...

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand. Leka. Rørvik. Namsos Grong. Steinkjer. Trondheim. 0 50 100 km

Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand. Leka. Rørvik. Namsos Grong. Steinkjer. Trondheim. 0 50 100 km Nærings- og samfunnsforhold i Leka kommune Roald Sand Leka Rørvik Namsos Grong Steinkjer Trondheim 0 50 100 km N Arbeidsnotat 2009:14 NÆRINGS- OG SAMFUNNSFORHOLD I LEKA KOMMUNE Notatet inneholder en beskrivelse

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Eiermøte 10. februar 2014

Eiermøte 10. februar 2014 Eiermøte 10. februar 2014 Innhold Selskapets formål Viktige hendelser i 2013 Nøkkeltall 2013 Veien videre Forutsetninger for å lykkes Planlagte prosjekter Eier og Formål AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune H Nore og Uvdal Fakta - Nore og Uvdal Areal: 2505 km² Innbyggere: 2531 ca 4000 fritidshytter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014. Endelig versjon 30. april 2014

HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014. Endelig versjon 30. april 2014 HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014 Endelig versjon 30. april 2014 1 Innhold 1. Innledning...3 2. Mål...3 2.1 Omstillingsarbeidets mål...3 2.2 Måltavle for Omstillingsarbeidet...4 3. Innsats

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010 Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE Strategi og handlingsplan for 2010 2010 Bakgrunn... 4 Visjon... 4 Hovedmål... 5 2010 Det store investeringsåret... 5 Strategi... 6 Administrasjon... 6 Stedsutvikling...

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Midt-Telemarkrådet, - politisk forankring, strategiar og suksesshistorier. Erling Rønnekleiv, regionrådssekretær

Midt-Telemarkrådet, - politisk forankring, strategiar og suksesshistorier. Erling Rønnekleiv, regionrådssekretær Midt-Telemarkrådet, - politisk forankring, strategiar og suksesshistorier Erling Rønnekleiv, regionrådssekretær Kommuneregioner i Telemark Kart fra fylkesdelplan for senterstruktur. Vest-Telemark 15 993

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer