Etablering av asylmottak ved tidligere Haugfoss DOKUMENTKODE RIG-NOT-001

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Etablering av asylmottak ved tidligere Haugfoss DOKUMENTKODE RIG-NOT-001 Tuberkulosehjem EMNE Fundamenteringsforhold - TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Abir AS OPPDRAGSLEDER Emil D. Olsen KONTAKTPERSON Christian Selvig SAKSBEHANDLER Emil D. Olsen KOPI ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk Bygg & Infrastruktur Innhold 1 Referanser...2 Veiledninger/regelverk/eksterne rapporter...2 Notater/rapporter...2 Tegninger Innledning Grunnlagsdokumenter Planlagt utbygging Topografi og grunnforhold...5 Generell områdebeskrivelse...5 Tidligere utførte grunnundersøkelser Fundamenteringsforhold Mulige brudd- og skredtyper...6 Utredning av områdestabilitet - NVEs veileder 7/ Punkt 1 - Avklar hvor nøyaktig utredning skal være...7 Punkt 2 - Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense...7 Punkt Avgrens områder med marine avsetninger/ kartlagte faresoner/ avgrens aktsomhetsområde...7 Punkt 6 - Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/ vurdering av grunnlag...8 Punkt 7 - Avgrens løsneområder nøyaktig...8 Punkt 8 - Vurder og avgrens sannsynlige utløpsområder for skredmasser...8 Punkt 9 - Avgrens og faregradsklassifiser faresoner...8 Punkt 10 Stabilitetsvurdering. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet Konklusjon/Anbefaling Utarbeidelse Emil D. Olsen Magnus Brubakk Odd Arne Fauskerud REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 9 Sluttbemerkning Referanser Veiledninger/regelverk/eksterne rapporter /1/. Plan og bygningsloven, Byggeteknisk forskrift -TEK 10 og veileder til TEK 10, sist revidert /2/. NVE. Veileder 7/2014. Sikkerhet mot kvikkleireskred /3/. NVE. Retningslinjer nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar med vedlegg. /4/. NGI. Rapport: rev 3/2008. Program for økt sikkerhet mot leirskred - Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Notater/rapporter /5/. Multiconsult Geoteknisk rapport grunnundersøkelser /6/. NGI Program for økt sikkerhet mot leirskred. Evaluering av risiko for leirskred Modum kommune /7/. Multiconsult AS Notat G1. Stabilitet /8/. Multiconsult AS Geoteknisk utredning Datarapport /9/. Multiconsult AS Geoteknisk utredning. Stabilitetsberegninger Revisjon av soneinndeling og klassifisering /10/. Multiconsult AS Notat 2. Stabilitet Tegninger /11/. NGI. Risiko for Kvikkleireskred, Faregradkart, Modum kommune, ( 15%20Faregrad%20Modum%20kommune%20v.0.03.pdf?epslanguage=no) /12/. NGI. Risiko for Kvikkleireskred, Konsekvenskart, Modum kommune, ( 15%20Konsekvens%20Modum%20kommune%20v.0.02.pdf?epslanguage=no) /13/. NGI. Risiko for Kvikkleireskred, Risikokart, Modum kommune, ( 15%20Risiko%20Modum%20kommune%20v.0.02.pdf?epslanguage=no) /14/. Situasjonsplan, mottatt fra Abir AS, /15/. Utomhusplan, mottatt fra Abir AS, /16/. Planer, mottatt fra Abir AS, /17/. Illustrasjoner, mottatt fra Abir AS, Innledning Abir Norge AS har engasjert Multiconsult AS for å utføre en innledende vurdering av fundamenteringsforholdene for etablering av asylmottak ved tidligere Haugfoss Tuberkulosehjem. Herunder vurdering av fundamentering av midlertidige boenheter over to plan. Det er tidligere foretatt en evaluering av risiko for kvikkleireskred i Modum kommune og det aktuelle området er markert med høyeste risikoklassifisering, Risiko 5, på NGUs risikokart, se RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 14

3 kartutsnitt på Figur 2-1, ref. /13/. Det settes derfor strenge krav til å dokumentere områdestabilitet i forbindelse med utbygging. I rapporten som ble utarbeidet i forbindelse med kartleggingen anbefales det å utføre supplerende tiltak for sikrere bestemmelse av faregrad, gi bedre grunnlag for stabilitetsanalyser slik at behovet for eventuelle sikringstiltak kan bestemmes. Multiconsult utførte på oppdrag fra NVE en revisjon av soneinndeling og klassifisering, ref. /9/. Det bemerkes at NGUs kart ikke er oppdatert i henhold til anbefalinger gitt i denne rapporten. Figur 2-1 Utsnitt av NGUs risikokart, ref. /13/ Det foreliggende notatet omfatter en sammenstilling og vurdering av tilgjengelig dokumentasjon av grunnforhold og vannstand med tanke på fundamenteringsmetodikk. På grunn av antatt stor tilflytting til området ved etablering av asylmottak vurderer vi det som nødvendig at kravene i TEK 10 7 må tilfredsstilles. Det utføres derfor en innledende vurdering av områdestabiliteten i henhold til metode angitt i NVEs Veileder 7/2014, ref. /2/. Dette gjøres i første omgang med tanke på å avklare om det er behov for ytterligere grunnundersøkelser, vurderinger og/eller stabiliserende tiltak. 3 Grunnlagsdokumenter Som grunnlag for vurderingene har Abir AS oversendt følgende dokumentasjon: Situasjonsplan, ref. /14/ Utomhusplan, ref. /15/ Planer, ref. /16/ Illustrasjoner, ref. /17/ RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 14

4 Multiconsult AS utførte i 2010 grunnundersøkelser i området som er dokumentert i rapport , ref. /5/. Det ble også utført undersøkelser i 2012 i forbindelse med revisjon av soneinndelig og klassifisering for kvikkleiresone 848 Haugfoss, ref. /8/. Det ble i forbindelse med evaluering av fare for kvikkleireskred utarbeidet en rapport og kart for Modum kommune, se ref. /6/ og /11/ til /13/. Multiconsult har på oppdrag fra NVE tidligere utført geotekniske utredninger for å revidere soneinndeling og klassifisering, ref. /9/ 4 Planlagt utbygging Det planlegges etablering av midlertidige boenheter med opptil 2 etasjer med plassering som angitt på situasjonsplanen, se Figur 4-1. Det er ikke oppgitt, men det antas for videre vurderinger at det vil være snakk om en betydelig tilflytting av personer til området. Figur 4-1 Situasjonsplan, ref. /14/ RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 14

5 5 Topografi og grunnforhold Generell områdebeskrivelse Det aktuelle området ligger nord for Strandgata som går fra Åmot til Blaafargeverket og videre mot Sigdal. Simoa renner på den andre siden av Strandgata, ca. 150 m fra områdets nedre del. Terrenget stiger relativt bratt opp fra Strandgata og ligger på en forhøyning i terrenget ca. nivå +52, ,0. Flaten ved elva ligger på nivå ca. +33,0, altså er det en høydeforskjell på ca. 20 m fra skråningsbunn til skråningstopp. Videre faller terrenget bratt mot øst og vest og det antas at dette er gamle rasskråninger med høydeforskjeller på opp til ca. 20 m. Tidligere utførte grunnundersøkelser Det er tidligere utført grunnundersøkelser i området, ref. /5/ og /8/. Løsmassene oppe på flaten antas i hovedsak å bestå av 2-3 m tørrskorpeleire/silt over siltig leire. Fra 15 m dybde er det registrert kvikkleire med sjikt av silt/sand. Med bakgrunn i totalsonderingene antas massene fra ca 25 m dyp å bestå av fastere masser, muligens finsand med sjikt av leire/silt. Det er ikke boret til berg i noen av sonderingene I ref. /5/ er det utført vingeboringer og registrert uomrørt skjærstyrke på ca kpa, stedvis høyere. Det ble den gang konkludert med at det bare er i skråningen mot vest, i borepunkt 2, det er kvikkleire. Vår vurdering er at det også i skråningen ned mot Strandgata, borepunkt 1, sannsynligvis er kvikkleire. I ref. /8/ angis hele skråningen mot Strandgata å være innenfor kvikkleiresonen. Laboratorietestene viser kvikkleire med høy sensitivitet og vanninnhold på nesten 40%, og flytegrense W L på 23-28%. Vanninnhold som er høyere enn flytegrensen er normalt for kvikkleirer. Romvekt er registrert til 18,5 19,0 kn/m 3 og skjærstyrken for uomrørt materiale er målt til kpa. Den uomrørte skjærstyrken er etter vår vurdering utført på forstyrrede prøver, noe som gir lavere målt styrke enn det som er tilfellet in-situ. 6 Fundamenteringsforhold Planlagte brakker over 2 plan vil i utgangspunktet kunne fundamenteres direkte, eller at det foretas en kompensering for økt vekt ved å utføre masseutskifting med lette fyllmasser. Noen av brakkene er planlagt plassert på toppen av skråningene, dette er ugunstig med tanke på skråningsstabilitet. Ett av byggene er plassert i selve skråningen og vil være spesielt vanskelig med tanke på en kompensert fundamentering. Vekt fra bygget vil påvirke stabilitetsforholdene i denne skråningen, supplerende grunnundersøkelser vil være påkrevet for å si noe sikkert om dette. Det mest kritiske for området vil etter vår oppfatning være å tilfredsstille NVEs retningslinjer nr «Flaum og skredfare i arealplaner». Disse retningslinjene krever at det skal dokumenteres stabilitet med sikkerhetsfaktor F>1,4. Dersom dette ikke lar seg gjøre kan en forbedring av stabiliteten være tilstrekkelig der en viss % forbedring er påkrevd. I det etterfølgende er det utført en innledende vurdering av områdestabiliteten i henhold til metode angitt i NVEs Veileder 7/2014, ref. /2/. Dette gjøres i første omgang med tanke på å avklare behovet for: Supplerende grunnundersøkelser. Stabilitetsanalyser. Stabiliserende tiltak RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 14

6 7 I byggteknisk forskrift (TEK 10) 7 stilles det krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger og med forankring i denne har NVE utarbeidet prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner, se NVEs veileder 7/2014, ref. /2/. Ved å følge denne prosedyren vil aktuelle myndighetskrav være dekket. Flere av punktene i prosedyren er tidligere håndtert i forbindelse med evaluering av risiko for kvikkleireskred i Modum kommune, ref. / 5/. Det konkluderes med at det er behov for ytterligere vurderinger i området. Mulige brudd- og skredtyper Mulig brudd- og skredtyper er omtalt i ref. /2/ kapittel Lokalskred Rotasjonsskred er ofte relatert til skråninger i elve-/bekkedaler og/eller raviner. Utløsende årsaker er lokal overbelastning for eksempel ved erosjon eller utfylling i topp skråning. Et rotasjonskred vil pr. definisjon ikke medføre videre bruddutvikling bakover (ikke retrogressivt). Dersom rotasjonsskred skjer i tilknytning til sprøbruddmaterialer kan det utløse områdeskred og dermed kalles initialskred Områdeskred Ved utredning av områdestabilitet vurderes bruddtyper i henhold til kapittel 3.2 /2/. Følgende bruddtyper er aktuelle i områder med sprøbruddmaterialer (områdeskred): 1. Initialskred med bakoverrettet skalkskred (retrogressivt skred) 2. Bakoverrettet flakskred 3. Framoverrettet flakskred Initialskred kan for eksempel utløses som følge av erosjon eller en lokal overbelastning i et kritisk område (f. eks. i toppen av en skråning). Et retrogressivt skred er et skred som utvikler seg bakover fra et initialskred, vanligvis på grunn av at raskanten er ustabil. Flakskred utløses på grunn av progressiv bruddutvikling i sprøbruddmateriale (sensitiv/kvikk leire). Progressivt brudd er et brudd som utvikler seg gradvis pga. reduksjon i styrke langs et kritisk glideplan. Bruddet er initiert av en lokal styrkeoverskridelse. Bakoverrettet flakskred er utviklet fra et initialskred i skråningsfronten. Skredtypen opptrer vanligvis hvis laget av sprøbruddmateriale har liten mektighet og overdekningen av andre løsmasser er stor, slik at bruddflaten tvinges bakover. Framoverrettet flakskred er initiert i bakkant ved lokal overbelastning, og beveger seg fremover i retning av utglidningen. Skredtypen kan forekomme både i områder med stor mektighet av sprøbruddmateriale og ved glidning i sjikt. Basert på topografi og grunnforhold er det størst sannsynlighet for et retrogressivt skred. Et slikt skred blir ofte utløst av et initialskred som oppstår ved lokal overbelastning i forbindelse med f.eks. anleggsarbeider, erosjon i skråningen eller poretrykksoppbygging RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 14

7 Utredning av områdestabilitet - NVEs veileder 7/ Prosedyren for utredning av aktsomhetsområder og faresoner Kapittel 4.5 i ref./2/ beskriver prosedyre for identifisering og avgrensning av kvikkleireområder med potensielle skredfarer (aktsomhetsområder, punkt 1-5), avgrensning og faregradsevaluering av faresoner (faregradsklassifiserte faresone, punkt 6-9) og tilslutt stabilitetsanalyser (stabilitetsutredende faresoner, punkt 10). Tabell 1 viser overskrift for punktene i prosedyren for utredning av aktsomhetsområder og faresoner /2/. Tabell 1 Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner /2/ Pkt. Oppgave 1. Avklar hvor nøyaktig utredning skal være 2. Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense 3. Avgrens områder med marine avsetninger 4. Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området 5. Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare som områdeskred 6. Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/ vurdering av grunnlag 7. Avgrens løsneområder nøyaktig 8. Vurder og avgrens sannsynlige utløpsområder for skredmasser 9. Avgrens og faregradsklassifiser faresoner 10. Stabilitetsvurdering. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet Punkt 1 - Avklar hvor nøyaktig utredning skal være Utredningen utføres i byggeplan og må være fullstendig før igangsettelsestillatelse kan gis. Punkt 2 - Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense Hele det aktuelle området ligger under marin grense. Marin grense ligger på ca. kote +194,0 i området. Punkt Avgrens områder med marine avsetninger/ kartlagte faresoner/ avgrens aktsomhetsområde På kart er utbredelse av kvikkleire tegnet opp. Viser at hele det aktuelle området ligger innenfor område med antatt kvikkleire. En mer nøyaktig kartlegging av utbredelsen kan oppnås ved å utføre supplerende sonderinger, behovet må vurderes i sammenheng med stabilitetsvurderingene under punkt 10. Det er tidligere foretatt en evaluering av risiko for kvikkleireskred i Modum kommune og det aktuelle området er markert med høyeste risikoklassifisering, Risiko 5, på NGUs risikokart, se kartutsnitt på Figur 2-1, ref. /13/ RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 14

8 NVE har i ettertid utført en revisjon av soneinndeling og klassifiserng. I ref. /9/ anbefales revisjon av kvikkleiresonene og å justere faregraden fra høy til middels. Det bemerkes at hele tomten fortsatt ligger innenfor kvikkleiresonen. Det er ikke registrert tidligere skredaktivitet i området. Punkt 6 - Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/ vurdering av grunnlag Tidligere utførte grunnundersøkelser er beskrevet i avsnitt ovenfor. Omfang av supplerende undersøkelser vurderes i forbindelse med stabilitetsvurderinger under punkt 10. Punkt 7 - Avgrens løsneområder nøyaktig I ref. /5/ er det bekreftet kvikkleire i borpunkt 2. Det er etter vår vurdering også mulighet for kvikkleire i punkt 1. Dette må bekreftes i supplerende undersøkelser for å kunne avgrense løsneområdet og for å kunne utføre stabilitetsvurderinger under punkt 10. Det vil også kunne bli behov for ytterligere sonderinger for å avgrense løsneområdet mer nøyaktig. Punkt 8 - Vurder og avgrens sannsynlige utløpsområder for skredmasser Utløpsområde for skredmasser vil være ravinene på begge sider og eventuelt flaten ned mot Simoa. Størrelsen på utløpsområdet må ses i sammenheng med vurderingen av størrelsen på løsneområdet (punkt 7). Det bør utføres supplerende grunnundersøkelser for å kunne vurdere konsekvensene av at skredmasser legger seg i dette området. Dersom det identifiseres kvikkleire/bløte masser i dette området vil dette kunne påvirke stabiliteten til et større område. Det må også undersøkes nærmere om det er fare for at skredmasser kan rase ut i elva og demme opp denne. Punkt 9 - Avgrens og faregradsklassifiser faresoner Området er tidligere avgrenset og faregradsklassifisert i forbindelse med risikovurdering for evaluering av risiko for kvikkleireskred i Modum kommune, se avsnitt 7.5. En oppdatert avgrensing og klassifisering bør utføres basert på supplerende grunnundersøkelser. Punkt 10 Stabilitetsvurdering. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet Sikkerhetskrav for planlagt tiltak i sonen i henhold til tiltakskategori Sikkerhetskrav er avhengig av tiltakskategori og faresonens faregrad. Avsnitt 5.2 i ref. /2/ med tilhørende tabeller viser sikkerhetskrav og krav om dokumentasjon for de ulike tiltakskategoriene. Tabell 5.2 beskriver bestemmelse av tiltakskategori K2 - K4. Tiltak som inngår i tiltakskategori K3 er tiltak som medfører tilflytting av personer med inntil to boenheter, begrenset personopphold eller tiltak med stor verdi. Tiltak som inngår i tiltakskategori K4 er tiltak som medfører større tilflytting/personopphold enn tiltak i K3 samt tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner. Det antas at tiltaket medfører større tilflytting/personopphold og at riktig tiltakskategori er K4. Faregraden er tidligere bestemt til å være høy/middels, ref. /6/ og ref. /9/ RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 14

9 I henhold til Tabell 5.2 i ref. /2/ kan tilfredsstillende sikkerhet oppnås ved stabilitetsanalyser som dokumenterer: a) Sikkerhetsfaktor for områdestabilitet F 1,4 eller b) Vesentlig forbedring hvis F< 1, Forenklede stabilitetsanalyser Det er utført forenklede stabilitetsanalyser for to kritiske snitt i området for å undersøke om kravet om F 1,4 er tilfredsstilt, se Figur 7-1 og Figur 7-2. A A Figur 7-1: Profil A for beregning av stabilitet RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 14

10 B B Figur 7-2 Profil B for beregning av stabilitet Materialparameter/ Geometri: Materialparameter og geometri for de forenklede stabilitetsanalysene baserer seg på utførte grunnundersøkelser ref. /5/. Profil A Udrenert skjærstyrke, Su: ca 45 kpa Tyngdetetthet, γ: 19 kn/m 3 Høydeforskjell H: 19 m Helningsvinkel α 0 27 Profil B Udrenert skjærstyrke, Su: ca 50 kpa Tyngdetetthet, γ: 19 kn/m 3 Høydeforskjell H: 16 m Helningsvinkel α 0 20 Det påpekes at skjærstyrke hentet fra vingeboringer kan være noe unøyaktig og at resultatene skal benyttes med forsiktighet og helst i kombinasjon med uforstyrrede prøveserier og/eller CPTU. Det er i våre vurderinger antatt kvikkleire i begge profiler RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 10 av 14

11 Stabilitetsberegninger De forenklede stabilitetsanalysene baserer seg på direktemetoden. = = Hvor N 0 bestemmes fra Figur 7-3 nedenfor. Figur 7-3 Stabilitetstall N0 (Håndbok V220, SVV) Profil A Overslagsberegninger viser at sikkerhetsfaktoren er under 1,0 når skjærstyrker registrert i vingeboringene legges til grunn. Det antas at den registrerte skjærstyrken er noe lavere enn den faktiske uforstyrret gjennomsnittlige in-situ skjærstyrken i løsmassene. Dette samsvarer med stabilitetsberegningene utført i 2012 dokumentert i ref. /9/ RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 11 av 14

12 Videre beregninger viser at sikkerhetsfaktoren F (partialfaktor ym) er betydelig lavere enn kravet på F>1,4. Beregninger viser at det må dokumenteres en skjærstyrke på opp mot kpa for å tilfredsstille dette kravet. Su F [kpa] 45 0, , , , ,53 Profil B Overslagsberegninger viser at sikkerhetsfaktoren er rett over 1,0 med skjærstyrker registrert i vingeboringene. Det antas at den registrerte skjærstyrken er noe lavere enn den faktiske uforstyrret gjennomsnittlige skjærstyrken i løsmassene. Dette samsvarer med stabilitetsberegningene utført i 2012 i ref. /9/ Videre beregninger viser at sikkerhetsfaktoren F (partialfaktor ym) er betydelig lavere enn kravet på F>1,4. Beregninger viser at det må dokumenteres en skjærstyrke på opp mot kpa for å tilfredsstille dette kravet. Su F [kpa] 45 1, , , , Oppsummering av tidligere utførte og nye stabilitetsvurderinger Det er utført stabilitetsberegninger og vurderinger for området i flere omganger. I 2007 utførte Multiconsult AS stabilitetsvurderinger for Indus AS. I Notatet, ref. /7/, dokumenteres en forenklet beregning av stabiliteten og området ble vurdert ha tilstrekkelig stabilitet. Videre ble det påpekt at det måtte utføres supplerende grunnundersøkelser for å få tilstrekkelig kontroll over grunnforholdene før videre utbygging og bruksendring av eksisterende bygninger. I 2010 utførte Multiconsult AS grunnundersøkelser og stabilitetsvurderinger for Indus AS, dokumentert i ref. /5/ og /10/. I ref. /5/ er det utført en oppdatert vurdering av stabiliteten basert på tidligere beregninger utført i Det ble konkludert med at stabiliteten i området er tilfredsstillende, men at sikkerheten er så nært kravet at tilleggsbelastning frarådes. I ref /10/ som omhandler utbygging av tre boenheter gis det anbefalinger om stabiliserende tiltak i form av kompensert fundamentering og/eller støttefyllinger RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 12 av 14

13 I 2012 utførte Multiconsult AS en revisjon av kvikkleiresone 848 Haugfoss på oppdrag fra NVE. Det ble utført supplerende grunnundersøkelser, ref. /8/ og utført nye stabilitetsberegninger, ref. /9/. I rapporten er det utført grundigere stabilitetsberegninger enn tidligere. Beregningene baserer seg på flere boringer/sonderinger, laboratorieundersøkelser og poretrykksregistreringer. Resultatene fra den mer detaljerte analysen avdekker en vesentlig lavere sikkerhet for udrenert analyse enn de foregående forenklede beregningene utført i 2007 og Den beregnede sikkerhetsfaktoren er for de udrenerte tilfellene vesentlig lavere enn kravet på F>1,4. Udrenert stabilitetsanalyse gir lavest sikkerhet og anses som mest kritisk for dette tilfellet. Udrenert analyse er aktuell i forbindelse med forhold som fører til et endret lastbilde i skråningen. Det kan være både menneskeskapte og naturlige årsaker til en slik lastendring. Drenert stabilitetsanalyse gir høyere sikkerhet og anses aktuell i forbindelse med beregning for en langtidssitasjon der det med sikkerhet kan påvises at det ikke oppstår noen endringer i skråningen. Sett i lys av konsekvensene i forbindelse med et eventuelt ras i området og for å tilfredsstille myndighetskravene anser vi det som nødvendig å dokumentere tilstrekkelig stabilitet både for korttidstilstand (udrenert analyse) og langttidstilstand (drenert analyse). De forenklede stabilitetsberegningene som nå er utført i forbindelse med etablering av asylmottaket samsvarer i hovedtrekk med resultatene fra stabilitetsberegningene utført i Med bakgrunn i de udrenerte stabilitetsanalysene utført i 2012 og 2016 anser vi derfor stabiliteten i området å være for dårlig, Sikkerhetsfaktoren, F, er funnet å være vesentlig lavere enn kravet på F>1,4. Anbefaling for videre arbeid er gitt i konklusjonen nedenfor. 8 Konklusjon/Anbefaling Hovedutfordringen for prosjektet er å tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred i sprøbruddmateriale. Det vises til NVEs veileder7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» hvor det stilles strenge krav til tiltak som medfører større tilflytting. Tiltaket er derfor vurdert i tiltakskategori K4 og tilfredsstillende sikkerhet oppnås ved stabilitetsanalyser som dokumenterer: a) Sikkerhetsfaktor for områdestabilitet F 1,4 eller b) Vesentlig forbedring hvis F< 1,4 Det stilles også krav til at analysene kvalitetssikres av uavhengig foretak. Det er tidligere utført grunnundersøkelser som viser kvikkleire i deler av området, men vår vurdering er at kvikkleirens utstrekning fremdeles ikke er kartlagt i tilstrekkelig grad og det vil være behov for supplerende undersøkelser og stabilitetsanalyser for å eventuelt å kunne tilfredsstille myndighetskravene. Supplerende undersøkelser må utføres for å kartlegge følgende forhold: Kvikkleirens beliggenhet i horisontal og vertikalplanet Bestemmelse av jordartsparameter Poretrykksforhold RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 13 av 14

14 Stabilitet - Skråning i ravinen mot vest (Profil A). Vår vurdering av tilgjengelige sonderinger/boringer er at det befinner seg kvikkleire i skråningen og at denne ligger i et nivå som medfører for lav sikkerhet for en bruddflate som delvis går gjennom dette laget (F<<1,4). I forbindelse med etablering av asylmottak anser vi det som nødvendig med stabiliserende tiltak og at det er mest aktuelt med en stabiliserende fylling. Dette gjelder selv om det ikke bygges ut med nye boenheter. Det må utføres supplerende undersøkelser for bestemmelse av materialparameter og poretrykksforhold, først og fremst som grunnlag for vurdering av sikringstiltakets omfang. Skråningstabiliteten ned mot Strandgata og Simoa må også dokumenteres. Stabilitet skråningen mot Strandgata (Profil B). Vår vurdering av tilgjengelige sonderinger/boringer viser at det mest sannsynligvis er kvikkleire i deler av skråningen og at denne ligger i et nivå som medfører for lav sikkerhet for en bruddflate som delvis går gjennom dette laget (F<1,4). For å tilfredsstille myndighetskrav må det utføres totalsonderinger og tas opp prøveserier for å avdekke og avgrense mulige kvikkleireforekomster i skråningen. Det må også utføres undersøkelser for bestemmelse av materialparametere og poretrykksforhold. Det må utføres detaljerte stabilitetsanalyser for å kontrollere at kravet om sikkerhet (F>1,4) er ivaretatt. Våre innledende vurderinger viser at det vil være nødvendig å dokumentere en skjærstyrke på ca kpa, noe som kan vise seg vanskelig/umulig å oppnå. Det må også settes ned poretrykksmålere for registrering av vannstand/poretrykksforhold. Dersom det viser seg at sikkerheten i skråningen er for lav må stabiliserende tiltak vurderes. Vår vurdering er at det kan bli vanskelig å dokumentere tilstrekkelig skjærstyrke i området. Aktuelle tiltak er stabiliserende fyllinger og/eller avlasting av masser på toppen av skråningen. Slik vi ser det kan det bli vanskelig å utføre dette da det er lite plass nederst i skråningen mot Strandgata. En slik fylling må også være stabil videre ned mot Simoa. Det vil derfor også være behov for supplerende sonderinger nedover mot elva. Stabilitet skråning i ravinen mot øst Det er ikke utført vurderinger av skråningen mot ravinen som ligger mot øst. Men det anses som nødvendig med supplerende undersøkelser/vurderinger også for denne delen av området. Resultatene fra undersøkelsene vil avdekke om det befinner seg kvikkleire i området og danne grunnlag for vurdering av eventuelle stabiliserende tiltak. 9 Sluttbemerkning Vi anser det som meget arbeidskrevende å dokumentere tilstrekkelig sikkerhet mot skred og at det er stor sannsynlighet for at det vil være behov for stabiliserende tiltak i form av støttefyllinger og/eller avlasting av terreng. Tiltakene vil kunne bli omfattende og kostbare. Vi vil også gjøre oppmerksom på at eventuell støttefylling ned mot Strandgata kan bli vanskelig/praktisk umulig å få til på grunn av plassforholdene RIG-NOT februar 2016 / Revisjon 00 Side 14 av 14