Nordisk senter for opplevelsesindustri?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordisk senter for opplevelsesindustri?"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 3/2006 Nordisk senter for opplevelsesindustri? Satsing fra Sørlandet Rapport 19. april 2006 Kirsti Mathiesen Hjemdahl Agderforskning

2 Tittel Forfattere Medforfattere Nordisk Senter for Opplevelsesindustri? Satsing fra Sørlandet Kirsti Mathiesen Hjemdahl Elisabet Sørfjorddal Hauge, Irene Nygårdsvik, Mats Aronsen Rapport Prosjektrapport nr. 3/2006 ISBN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Det er spennende tider på Sørlandet! Det har skjedd noe i landsdelen etter at Kristiansand Kommune solgte energiaksjer og opprettet Stiftelsen Cultiva i 2002, med grunnkapital på 1,44 milliarder kroner til bruk for formålet: Å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosje k- ter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Kristiansand (www.cultiva.no). Det ble en økt lokal bevissthet rettet mot det som påstås å være den hurtigst økende næringen i den vestlige verden, mot det som er kjent som såkalt kreativ industri, kulturnæringer, opplevelsesøkonomi eller opplevelsesindustri. Næringen er også stor i en norsk og svært konservativt utregnet kontekst: Kulturnæringenes del av sysselsetting og BNP er nesten like stor som verksstedindustrien, litt større enn nærings- og nytelsesindustrien, over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk og over tre ganger så stor som fiske målt i bruttoprodukt (ØF, 10:2004). Selvfølgelig har det vært satsinger på Sørlandet innen kulturbasert næringsliv før Cultiva kom på banen. I begge Agder-fylkene finnes et mylder av utøvende kunstmiljø, spennende gründere og enkeltmannsforetak innen film, musikk, it, design, nærmest hver eneste kommune arrangerer festivaler og verter kulturinstitusjoner de fleste er lokalt eller regionalt forankret, men det er også en rekke nasjonalt anerkjente merkevarer på Sørlandet. Betydelige institusjoner som Kompetansefondene, Skeie Group og Agder Energi har dessuten opplevelsesindustri som satsingsfelt. Det som har skjedd etter storsatsingen på næringsutvikling med basis i kunst, kultur og kompetanse i 2002, er at også personer, institusjoner og miljø utenfor de som allerede var etablerte på feltet ble nysgjerrige på hva

4 dette var. Det kan virke som om mange har blitt såpass nysgjerrige at det har satt i gang bevegelser som rettes utenfor seg selv og eget kompetansefelt, ut i det såkalte kompetansemellomrommet som er så sentralt for verdiskapning og innovasjon innen opplevelsesindustrien. Møter som har oppstått mellom disse ulike ståstedene og utgangspunktene har resultert i en rekke nye samarbeidsprosjekt, og landsdelen trekker sammen på flere måter. Et nytt spennende samarbeidsprosjekt som fremdeles er helt i startfasen, er at flere tidligere lokomotiv på hver sine felt nå forsøker å trekke sammen i nye retninger: Cultiva har invitert Aust- og Vest Agder Fylkeskommuner, Kristiansand og Arendal Kommune, Høyskolen i Agder, Agderforskning, Kunnskapsparken, Uglandgruppen, Plussbank, Agder Energi, Kompetansefondet, Innovasjon Norge, Start, Quart og Kristiansand Dyrepark til å tenke høyt, og vurdere grunnlaget for å utvikle et Nordisk Senter for Opplevelsesindustri på Agder. Dessuten har storsatsingen fra Sørlandet skapt oppmerksomhet langt utenfor landsdelen. Da forrige regjering ble konfrontert med at de ikke grep tilstrekkelig fatt i dette feltet, viste for eksempel daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland til Cultiva som et eksempel på at det likevel skjedde noe spennende innenfor kulturbasert næringsliv i Norge (Dagbladet, 24 november 2003). Prosjektbeskrivelse Utgangspunktet for denne rapporten er at styringsgruppen som diskuterer grunnlag, muligheter og viljer for utvikling av et nordisk senter for opplevelsesindustri på Sørlandet, ønsker en kartlegging av opplevelsesindustribransjen før neste styringsmøte 27. april ii

5 Etter den første samling, som diskuterte definisjoner av opplevelsesøkonomi, presenterte hvordan ulike deltakere fra styringsgruppen arbeider med opplevelsesindustri, og fokuserte på hva som skal til for å utvikle et senter for opplevelsesindustri på Sørlandet, ser gruppen for seg at en slik kartlegging bransjen bør inneholde: Hvilke bedrifter hører med i denne næringen? Hva er potensialet for næringen? Hvilke kompetanser og ressurser finnes, og hvilke trengs? Liste over suksessfaktorer for å lykkes Denne rapporten vil problematisere bransjedefinisjoner og klargjøre hva som forstås som opplevelsesindustri. Det foreligger en rekke definisjonsarbeid fra rapporter og arbeid utført i både Sverige, Danmark og Norge som er verdt å gjennomgås - ikke bare for å redegjøre men også for å utfordre og problematisere. For, slik vi ser det, finnes mye av det uutnyttede næringspotensialet innenfor opplevelsesindustrien når man krysser bransjer og sektorer, og forstår opplevelsesøkonomien i videre kontekster. Vi vil hovedsakelig benytte allerede foreliggende rapporter som basis for refleksjonene rundt hva opplevelsesindustrien er og hvilke bransjer som inngår. I vurderingen av hvilket potensiale næringen har, vil vi initialt vurdere dette ut fra en generell forståelse for hva som ligger til grunn for næringens vekst og hva som kan være faresignaler og/eller flaskehalser. Deretter vil vi forankre dette geografisk til en sørlandsk, norsk og nordisk kontekst. Også her kommer vi til å basere vurderingene ut fra rapporter som allerede er utarbeidet rundt feltet. Spørsmålene vi stiller: Hvordan vurderes potensialet for verdiskaping av de ulike forfattere/forskere? Hvilke utviklinger har skjedd siden rap- iii

6 portene ble skrevet? Hva utkrystalliserer seg i dette landskapet av ulike vurderinger, slik det trer frem ut fra en mer samlet vurdering? Vi vil vurdere potensialet i en norsk og nordisk kontekst, og diskutere Sørlandets eventuelle konkurransefortrinn. Ellers vil hovedtyngden ligge på vurderinger av Sørlandets spesifikke situasjon. Når det gjelder de to siste forholdene; hvilke kompetanser og ressurser som finnes, og hvilke som trengs, samt liste over hvilke suksessfaktorer som må foreligge for å lykkes, vil vi også søke kompetanse utover allerede utarbeidete rapporter. Delvis vil vi arbeide sammen internt i forskerteam som utfordrer og utfyller hverandres doktorgradsavhandlinger innen feltet med disse tema som konkret fokus. Arbeidene har ulike nedslagsfelt både bransjemessig og geografisk, og vil kunne tydeliggjøre erfaringsfellesskap eller særegenheter. Delvis vil vi bruke diskusjonssammenheng i form av eksterne seminar, og benytte oss av muligheten til å diskutere og problematisere kompetansebehov og suksessfaktorer slik det fremkommer i ulike regionale og nasjonale nettverk og sammenhenger som vi deltar i. iv

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... I SAMMENDRAG... I HVA ER KULTUR- OG OPPLEVELSESNÆRINGENE? Hvilke konkrete bransjer inngår? Hvorfor er det viktig med definisjoner? Synliggjøring, måling, kartlegging og utvikling Anerkjennelse opp fra en underdog -posisjon Hente ut uforløst potensiale innen bransjene...11 OPPLEVELSESINDUSTRIENS VERDEN Lomme-h-modellen Lokker Oppmerksomhet Merverdi Muliggjør Egenverdi Handel...24 VERDISKAPING OG INNOVASJON Sett fra reservatet Sett fra jungelen Mellom jungelen og reservatet Konkurranse som incitament for bevegelse Tørre å utfordre egen kompetanse? Forestillingsevne nok til å ønske seg ut...38 INNOVASJONSSYSTEMET FUNK Forskning Utdanning Næring Kultur...61 ETABLERT OG UETABLERT Et velkjent trippel Helix Endringsagenter...76 ENTREPRENØRSKAP OG INTRAPRENØRSKAP Den enslige grunder eller hele organisasjonen? Dialogbasert innovasjon...82 LISTE OVER SUKSESSKRITERIER...85 LITTERATURLISTE...87 FOU INFORMASJON...90

8 Sammendrag Denne rapporten reflekterer rundt fire ulike spørsmål knyttet til den videre vurderingen av etablering av et Nordisk Senter for Opplevelsesindustri. Hvilke bedrifter hører med i denne næringen? Vi har gått grundig gjennom skandinaviske, og særlig norske, definisjoner og bruk av begrepene innen en næring som man ikke engang kan enes om navnet på. Istedenfor å foreta strenge vurderinger av hvilke bransjer og bedrifter som hører med i denne næringen, argumenterer vi for hvorfor det er essensielt særlig i en verdiskapingskontekst å knytte næringsforståelsen til langt videre størrelser enn bedrifter. Hva er potensialet for næringen? Potensialet for næringen er stort. Kort og godt. I en nylig utgitt rapport fra Nordic Innovation Centre, sier man det vel så klart og tydelig som det kan få blitt: Over hele verden vokser de kreative industrier hurtigere enn noen andre økonomiske sektor, og reflekterer således endringene i dagens velstandsgenererende økonomi. Med konsentrert innsats og samarbeid, har den Nordiske regionen kapasitet til å bli en av verdens mest dynamiske og viktige regioner for kreative industrier, men denne sjansen kommer bare en gang. Vi må handle nå, eller akseptere nederlaget (Nilsson og Etalä, 2006):. Det er klart at en slik nå eller aldri -argumentasjon allerede er en velkjent genre innen denne næringen, men det er likevel liten tvil om at Norden har alle muligheter til å ta en fremtredende posisjon globalt. Det skulle heller ikke være noen grunn til at ikke Sørlandet skal kunne spille en sentral rolle i denne utviklingen; satsingen fra Sørlandet viser en sammenfallende

9 tyngde i et velkjent og etablert trippel helix, knyttet til det offentlige, det private og akademia. Hvilke kompetanse og ressurser finnes, og hvilke trengs? Det største fortrinnet Sørlandet stiller med, som sentral deltaker i utviklingen av en nordisk opplevelsesindustri, er at såpass mange og tunge aktører allerede har tatt avgjørelsen om at dette feltet er verd å satse på; hvor det mest oppsiktsvekkende vel er at hele tre finansfond har opplevelsesindustri som satsingsfelt. Det finnes en stor vilje til samarbeid utover tradisjonelle skillelinjer mellom både offentlig og privat næringsliv, politikk og akademia. Det som trengs er ytterligere kompetanse på å drive frem slike mellomromsprosesser som opplevelsesindustrielle utviklinger er, og ikke minst å få mennesker og miljø som ikke tilhører det etablerte med på laget. Dette dreier seg fremfor alt om de såkalt kreatørene, de som representerer den kreative drivkraften som er helt essensiell for nyskaping på dette feltet. Det trengs ytterligere kompetanse, mot og sensibilitet til å legge til rette for innovasjon ikke som ferdige suksesshistorier men som tandre ideer som kan komme i uvante og nye former. Liste over suksessfaktorer Fordi det underveis i hele rapporten i ulike kontekster og perspektivert fra ulike ståsteder - blir presentert viktige suksessfaktorer for å lykkes, så er denne oppsummerende listen kort. Men viktig. Det første er veldig kort, og går rett og slett ut på at det er viktig å tenke utover seg selv ikke bare for den enkelte person, virksomhet, by, kommune, fylke eller region og et av dette prosjektets mest spenstige ansatser er at det tenker nordisk. Det er det viktig å fortsette med! ii

10 Det andre går rett og slett ut på kjernen i den avgjørelsen som ligger foran gruppen og handler rett og slett om man går for denne satsingen eller ikke. Dette er nemlig hovedpunktet på listen for suksessfaktorer for å klare dette: At man faktisk velger å satse. iii

11 Hva er kultur- og opplevelsesnæringene? Så å si hver eneste rapport som tar for seg dette skjæringsfeltet mellom kunst, kultur og næring åpner med to klassiske diskusjoner: Hva heter egentlig dette feltet kan vi i det minste bli enige om et felles navn? Hva og hvem inngår i disse næringene? Bare innad i Skandinavia har man valgt ulikt i forhold til hvilket grunnlag, eller overordnet forståelse, dette feltet skal defineres ut ifra. I Sverige omtales næringen som opplevelsesindustri, og forstås som et samlingsbegrep for mennesker og bedrifter med en kreativ holdning, som har til hovedoppgave å skape og/eller levere opplevelser i en eller annen form (Nielsén 2003). I Danmark sier man opplevelsesøkonomi, og forstår det som økonomisk verdiskaping basert på opplevelser, hvor opplevelsens andel av og integrasjon i et produkt eller service kan variere (Rambøll Management, 2005). I Norge har man valgt å stramme inn den overordnede forståelsen av hele næringsfeltet til å gjelde kulturnæringer, og la de næringene som fremstiller produkt der de kommunikative aspektene er de primære (ØF, 10:2004). Denne innstrammingen er begrunnet med at kreativitet finnes mer eller mindre i alle næringer, og derfor ikke kan sies å være noe som særmerker en næring eller en gruppe med næring. Dessuten har man valgt å skille mellom kulturnæringene som produserer kulturelle uttrykk og kulturbaserte næringer som bruker kulturelle produkt som en viktig innsatsfaktor. I tilfeller hvor kulturelle produkt representerer en viktig innsatsfaktor for verdiskapingen i andre næringer brukes begrepet kulturbasert næringsutvikling (ØF, 10:2004) 1

12 Stortingsmelding nr. 22, Kultur og næring, støtter seg til Østlandsforsknings forståelse av kulturnæringene, men velger å ikke skille skarpt mellom kulturnæringer og kulturbaserte næringer. Derimot benytter man begrepet kulturbasert næringsutvikling og kulturbaserte næringer i noe videre forstand for å vise til de virksomhetene som finnes innenfor, eller grenser mot, kultursektoren i et næringsperspektiv (St. meld 22, ). 1.1 Hvilke konkrete bransjer inngår? SVERIGE DANMARK NORGE Arkitektur Arkitektur Arkitektur Design Design Design Film/foto Film/video Film/foto/video Kunst Bildekunst Utøvende kunst Litteratur Bøker Bøker, aviser, blader etc Markedskommunikasjon Trykte medier Annonse og reklame Media Radio/tv Tv og radio Mote Mote Bibliotek, museum Musikk Musikk Musikk Måltid Scenekunst Turisme/besøksnæring Opplevelsesbasert læring Reklame Teater Turisme Edutainment Leketøy/forlystelser Sportsbransjen Innholdsproduksjon Kulturinstitusjoner Event 2

13 Fra disse forskjellige overordnede forståelsene hva denne næringen bygger på, pleier det neste definisjonsnivå å handle om hvilke spesifikke bransjer som inngår. Som det tydelig går frem av bransjeoversikten som man opererer med på nasjonalt nivå i de Skandinaviske landene, blir en åpenbar konsekvens av denne konkretiseringen at de er like varierende. De største forskjellene er at både Sverige og Danmark har, i motsetning til Norge, med reiseliv som en del av opplevelsesnæringen. Dette er en nokså betydelig forskjell, ettersom reiselivsnæringen utgjør omtrent halvparten av opplevelsesnæringene (Rambøll Management, 2005). Danmark har dessuten utvidet bransjeforståelsen til også å gjelde sport. Faktisk har man utropt sportsledelse til et særlig satsingsområde, sammen med design, arkitektur, events og samarbeid mellom kulturinstitusjoner og næringsliv. Mye kan tyde på at den norske definisjonen av hvilke bransjer som inngår i kulturnæringene, er i strengeste laget. Det har vært skrevet en rekke regionale rapporter de siste årene, og hver av dem ser ut til å utvikle egne forståelser både for hva man kaller feltet og hvilke som inngår i det. I rapporten fra Finnmark har man definert kulturnæringene bredt, slik at både aktiviteter som kunst- og kunsthåndverk, musikk, media, sport og fritidsaktiviteter og lignende inngår (Karlstad, 2005). I rapporten fra Vestlandet har man ikke bare tatt med reiseliv, men utvidet bakteppet for opplevelsene til ikke utelukkende å handle om kultur men også å innbefatte naturbasert reiseliv (Rusten og Pettersen, 2006). Rogaland var ute med sin kartlegging av kreative næringer i Rogaland før Østlandsforsknings leveranse til den nasjonale definisjonen, og der fulgte man i større grad den svenske forståelsen av opplevelsesindustri (Jøsendal m.fl., 2004). 3

14 I Agderforsknings nylige kartlegging av kreative næringer i Arendal, har hele tre ulike begreper har blitt brukt; 1) kulturnæringer, i betydning som i den smale nasjonale definisjonen, 2) kreative næringer, som her betyr et mer utvidet begrep lignende forståelsen fra Finnmark, og 3) opplevelsesnæringene, hvor deler av reiselivet og utebransjen er inkludert. Dette er fornuftig for å kunne foreta sammenlikninger med tidligere kartlegginger. I tillegg ønsker vi altså å vektlegge det kreative og originale elementet ytterligere i næringssammenheng, og produksjonen av unike produkter og prosesser hvor kreativitet, kunst og design er drivende krefter, sier Mats Aronsen (2006:20). Derfor har det også vært et fokus på hele verdikjeden, og ikke bare den enkelte bransje. 1.2 Hvorfor er det viktig med definisjoner? Ja, men det må jo være mulig å gi en noenlunde klar definisjon av hvem som inngår i denne næringen. Ellers blir det jo helt umulig å avgrense, og finne ut hvem som faller innenfor og hvem som faller utenfor. Hvis ikke det er mulig, så kan vi jo plutselig komme til å sitte der med felt som for eksempel modernisering av offentlig sektor, utbrøt en lettere frustrert kommunikasjonsrådgiver med ansvar for en klar og tydelig formidling av satsingsfeltene til en kunnskapspark under oppbygging. Han hadde bedt om et tilsynelatende enkelt svar om hvem som inngår i opple velsesnæringen, og ble frustrert over min vegring over å gi en sånn. Det er vittig at du nevner akkurat modernisering av offentlig sektor, sa jeg og fortalte at uken før hadde vi vært hos Arendal kommune i forbindelse med utviklingen av et forskningsprosjekt om innovasjon innen opplevelsesnæringene. Som en foregangskommune i modernisering av egen 4

15 sektor, hadde man i Arendal kommet til at man behøvde FoU-hjelp å komme videre i den allerede igangsatte fornyelsesprosessen. Hvordan går man fra å være et forvaltende organ til å være en tilrettelegger, en partner og forhåpentlig også en fasilititator og pådriver for morgendagen, var noen av de spørsmålene som kommunen ønsket hjelp til. Det var særlig områdene rundt utvikling av gode partnerskapsmodeller for innovasjon og forretningsutvikling i skjæringsfeltet kunst, kultur og næring, pluss utvikling av utdanningssystem som helt fra grunnskolenivå utfordrer og legger til rette for kreativitet, som kommunen var interessert i. Samspill i fem norske byregioner Fremvekst av den kreative klassen i Norge er analysert i en prosjekt som har fokusert på forholdet og samspillet mellom by og omland i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristia n- sand. Det er interessante tall knyttet til fremveksten av en såkalt kreativ næring: Framveksten av den kreative klassen i Norge Næringspolitikk, hverdagsmobilitet og næringsstruktur er felter som er sterkt integrert med hverandre, men disse feltene utvikler seg og kan karakteriseres ulikt. Ulike strukturer og politiske og organisatoriske forordninger gir seg gjeldende, og vi finner ulike praksismønstre. Hverdagsmobiliteten i regionene er mangfoldig og differensiert. Næringsstrukturen og det næringsmessige samspillet er også differensiert i de ulike byregionene, men felles er at utdanningsnivået og inntektsnivået i omlandskommunene vokser raskere enn i byene og at de eneste næringene som vokser i antall sysselsatte i byene er de såkalte kreative yrkene. Hovedtrekkene i utviklingen av klasser (basert på Floridas modell) siden 1960 er at nye næringer som har vokst fram har skapt nye yrkesgrupper og gitt folk nye oppgaver der de har hentet sine inntekter. De gamle oppgavene innen primærnæringene og industrien minker sine relative andeler kraftig. Arbeidsoppgavene dreier i sterk grad over mot service, særlig i perioden fram til Etter 1990 synker også den relative andelen sysselsatte i servicenæringene. Det interessante er at fra et utgangspunkt i 1960 med ca. 10% sysselsatte i kreative yrker, har andelen nå økt til vel 31% og da mest for de kreative yrkene. Etter 1990 er det ene og alene de kreative yr- 5

16 kesgruppene som utvider sin andel. Drivkraften bak endringene skyldes trolig endringer i produktivitet på grunn av teknologisk utvikling. Primærnæringene mekaniseres, industrien automatiseres og etter 1990 rasjonaliseres også serviceyrkene gjennom bruk av informasjonsteknologi. Det åpne spørsmålet er da hvilken teknologi som, om mulig, vil rasjonalisere de kreative yrkene? Ut fra et regionaløkonomisk spørsmål er det også interessant å diskutere hvilke typer av regioner og steder er det som vil trekke til seg eller utvikle sysselsetting i disse kreative yrkene? Størrelsen på den kreative klassen, både absolutt og relativ i en by eller region, vil påvirke hvordan byen eller regionen utvikler seg. Knut Hidle m.fl, Synliggjøring, måling, kartlegging og utvikling Den primære grunnen til at definisjoner etter bransje er viktig er mulighetene for å utføre målinger som grunnlag for ulik statistikk. For eksempel over størrelse og utvikling av næringen i forhold til brutto nasjonalprodukt, eller for å få sammenligningsgrunnlag mellom regioner, nasjoner og selvfølgelig mellom de ulike bransjene. Noen tall og størrelser etter den strenge norske definisjonen: Det er fra den strenge norske definisjonen at den velkjente størrelsesangivelsen tre-ganger-så-stor-som kommer fra betegnelsen som nærmest går som et mantra over landet blant de som er opptatt av kulturnæringene og ønsker å synliggjøre dette overfor andre næringsmiljø: Kulturnæringenes del av sysselsetting og BNP er nesten like stor som verksstedindustrien, litt større enn nærings- og nytelsesindustrien, over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk og over tre ganger så stor som fiske målt i bruttoprodukt (ØF 10/2004). 6

17 Rapporten fra Østlandsforskning oppsummerer i tillegg kartleggingen av kulturnæringene slik:? Kulturnæringenes andel av BNP har vært nokså stabil siden 1996 (ca. 3,5 %).? Kulturnæringene preges av en dynamisk kjerne som vokser raskt, - kjernenæringene (utøvende kunst) har hatt en kraftig vekst, over halvparten av nyetableringene er i denne gruppen.? Det er tette koplinger mellom bedriftene og næringene i kulturnæringene, og mellom kulturnæringene og andre næringer.? Tilveksten innenfor kulturnæringene karakteriseres av at det er mange nye små bedrifter, gjerne i tette og prosjektbaserte nettverk.? Kulturnæringene er typisk urbane næringer i den forstand at store byer og bynære områder har en dominerende posisjon innen næringen. Norske tall etter bredere skandinavisk definisjon: Disse størrelsene er imidlertid ikke sammenlignbar med land utenfor Norge, og for å kunne vurdere i forhold til våre skandinaviske naboland så trenges det en annen utregning, hevder Mats Aronsen i rapporten som kartlegger de kreative næringene i Arendal (2006). Aronsen sier at et realistisk estimat på kultur- og opplevelsesnæringene, medregnet hele reiselivet, vil være noe over 7% av BNP (opp mot 120 milliarder NOK) og ca. 9% av de sysselsatte (ca ). Tar man i tillegg med det som i våre naboland regnes innenfor opplevelsesnæringene ser man at den totale opplevelsessektoren i Norge er svært stor, - et sted mellom 8 9 % av BNP og 9 10 % av de sysselsatte. 7

18 Da ville en ny størrelsesantydning være: Et grovt estimat tyder på at kultur- og opplevelsesindustrien økonomi og verdiskapningsmessig er litt mindre enn den regulære industrien og like stor som varehandelen, nesten dobbelt så stor som bygge- og anleggvirksomhet og nesten 4 ganger så stor som utenriks sjøfart (Aronsen, 2006:18). Noen tall fra kartleggingen i Arendal: Med den definisjon av Kreative Næringer som vi selv legger til grunn for denne studien, finner vi at det er ca 790 personer sysselsatt innen dette feltet i Arendal, og som har dette som hovednæring. Det representerer drøyt 4 % av totalt sysselsatte. Hvis vi utvider til å omfatte hele den skalte Opplevelsesnæringen finner vi at drøyt 1350 personer arbeider innenfor feltet. Det representerer 7 % av de sysselsatte. Med en snevrere definisjon som Østlandsforskning la til grunn (Kartlegging av kulturnæringene i Norge 2004) finner vi at det i Arendal er om lag 580 personer sysselsatt innenfor det man kaller kulturnæringene i Den veksten som sees innenfor feltet fra 2004 til 2006 i Arendal er innenfor Arkitektur, Bøker, aviser, blader, etc., Design og Kunstnerisk virksomhet. Veksten her kan dels tilskrives mulig ulik kategorisering ( arkitektur ), dels oppdagelser av nye aktører ved kvalitativ kartlegging i 2006 ( design og kunstnerisk virksomhet ) og dels faktisk registrert vekst og nyetableringer ( bøker, aviser, blader, etc.. ). I tillegg har Bibliotek, museer, etc.. vokst ca 50 % i perioden. Ca. 83 % av de sysselsatte innen de kreative næringene er innen privat sektor. 17 % er sysselsatt innen ulike offentlige bedrifter og organer, - hovedsakentlig gjelder det ansatte innen ulike offentlige kulturinstitusjoner og offentlig (kultur-) administrasjon i fylkekommune og kommune. Det er også noen få ansatte i statlig selskap i Arendal (NRK-Sørlandet) og nasjonale offentlige organisasjoner. Fordelingen mellom sysselsatte innen de ulike offentlig bedrifter, foretak og forvaltningsnivå er: stat/nasjonalt ca. 10%, fylkeskommune ca. 40 % og kommune ca. 50 %. Flest sysselsatte har bøker, aviser, blader, etc med om lag 250 sysselsatte i Dette tilsvarer 1/3 av alle de sysselsatte innen de kreative næringene og er i særklasse den største bransjen. En eneste bedrift står for over halvparten av dette tallet. Bibliotek, 8

19 museer, etc har ca. 10 % av de sysselsatte, mens andre betydelige grupper er kunstnerisk virksomhet (ca 7 %), arkitektur (vel 6 %), og annonse, reklame (5,5 %). Totalt er det ca 130 ulike bedrifter innen de kreative næringene, fra enkeltmannsforetak til den største bedriften på feltet, som er Agderposten med totalt ca 135. Feltet preges ellers av de mange små virksomheter og enkeltaktører. Faktisk er det bare 10 bedrifter og foretak som har 10 ansatte eller mer. Særlig kunstnerisk virksomhet preges av de små enkeltmannsforetak og frilansere, og også design omfatter mange små bedrifter med stort sett 1 2 ansatte. Kartleggingen har fokusert på betydningen av verdikjeder, som ofte består av produksjon, infrastruktur/underleveranser, markedsføring, distribusjon og salg. Ofte er produksjonsdelen av næringen mest i fokus, men et verdikjedeperspektiv er viktig, og også lagt til grunn for andre sammenliknbare studier. Det er utstrakt kontakt og nettverk mellom mange av aktørene på feltet, - særlig aktive i kontakt og samarbeid med andre er bransjene annonse, reklame og design. Bransjer som synes å ha forholdsvis minst kontakt (næringsmessig) med andre aktører på feltet er arkitektur og TV, radio. Sammenliknet med landet for øvrig kommer Arendal godt ut innen de kreative næringer. Holder man Oslo utenfor er gjennomsnittet for landet og for Arendal ca 3,8 % av de sysselsatte innen kreative næringer (Oslo har dobbelt så mange sysselsatte på feltet). Det er forskjeller innen de kreative bransjene mellom Arendal og landsgjennomsnittet. Arendal har flere sysselsatt innen arkitektur (6 % av de sysselsatte innen kreative næringer mot ca 4 % på landsplan) og bibliotek, museum, etc (9,5 % mot drøyt 7 %), - og en del færre sysselsatt innen TV, radio (vel 2 % i Arendal mot litt over 6 % på landsplan) og kunstnerisk virksomhet (nesten 7 % mot nesten 9 %). Her er det riktignok verd å merke seg at det er snakk om ganske små totaltall og muligheter for betydelig feilmargin pga. dette. Samtidig er det forskjeller som er så vidt store at man kan si at Arendal har en relativt sterk arkitektnæring, og også relativt mange sysselsatt innen biblioteker, museer, osv, samt god dekning innen bøker, aviser osv, design, film, video og foto, samt kunsthåndverk. Derimot er bransjene TV, radio, musikk og kunstnerisk virksomhet underrepresentert i Arendal. F.eks skulle det ha jobbet ca 30 flere innen TV, radio for å matche landsgjennomsnittet. 9

20 Potensialet for vekst og utvikling innen de kreative næringer vurderes som godt. Kulturlivet i Arendal er inne i en svært positiv utvikling, og dette faller sammen med en generell oppgangsperiode for byen. Mats Aronsen, Anerkjennelse opp fra en underdog -posisjon Når grunnlagsforståelsen for begrepene og definisjonene av hva som inngår i denne næringen, som man ikke engang kan bli enige om hva heter, er så forskjellige som det opereres med i dag, kan man spørre seg hvor formålstjenlige utregningene og målingene er for statistiske beregninger. Kanskje man ender opp med å løse problemet slik som Mats Aronsen, rett og slett bruke flere forskjellige definisjoner og utregninger som gir mulighet til å måle opp mot størrelsene i både nasjonal og internasjonal målestokk? En viktig grunn til å få opp disse størrelsene over kultur- og opplevelsesnæringen, er å synliggjøre betydningen som disse næringene faktisk har. Ofte får oppleves de å ikke få anerkjennelse som ordentlige næringer, noe som gir seg uttrykk på flere vis. En velkjent situasjon som møter flere enkeltkunstnere er forespørsel om å opptre uten nødvendigvis å honorere: Da får du jo en fin sjanse til å vise deg frem, lyder ofte det sjenerøse tilbudet fra arrangørene. Man tar rett og slett ikke kompetansen helt på alvor, men ser på det mer som en slags pausefyll. Det samme holdningen til opplevelsesindustri som noe som ikke er helt ordentlig industri er dypt forankret i en konservativ næringstenkning. Et yndlingseksempel er ordstyreren på en reiselivskonferanse som uttrykte det var hyggelig å starte dagen med litt myke verdier, men nå må vi over på de harde realiteter, etter å ha hørt på den danske fremtidsforskeren Rolf Jensen snakke om drømmesamfunnet og hvordan også reiselivsnæringen 10

21 burde forholde seg aktivt til disse endringer i økonomien. Man kan jo spørre seg om ikke grunnen til at de harde realiteter var så dystre, nettopp skyldes en manglende evne til å fange opp endringer i reisemønster og motivasjon. For å vise seriøsiteten og betydningen så må det tall på bordet. Money talks : Hvis det virkelig er slik at kultur selger så mye, at events har så store ringvirkninger, at godt fortalte historier er så sterke at de kan sette folk i bevegelse, så kanskje man må begynne å ta denne næringen mer seriøst. Næringens betydning viser seg heller ikke så ofte gjennom store sysselsettingstall, eller gjennom store bedrifter og konsern. Det finnes knapt noen fagforeninger for arbeidstakere innen opplevelsesnæringene, og man finner de sjelden i fronten av arbeidspolitiske kamper. Tvert i mot så preges bransjene av små bedrifter og enkeltmannsforetak, i beste fall satt sammen i arbeidsmiljø men ofte også med kontor i en del av hjemmet. Da er det ikke alltid så lett å bli synlig utover de som allerede er opptatt av denne næringen. Da Mats Aronsen kartlagte de kreative næringene i Arendal, fant han ut at dette dreide seg om ikke mer enn rundt mennesker. Det er jo faktisk ikke flere enn at jeg kan ringe dem, tenkte han og gjorde nettopp det. Dermed fikk han også en andre viktige innspill. For det de fleste reagerte med av da de hørte hva hans ærend var: Jøss, så hyggelig da. Hvordan fant du meg? Tilhører jeg den kreative klasse, mener du virkelig det? Tusen takk!. 1.5 Hente ut uforløst potensiale innen bransjene Det er åpenbart uforløst potensiale å hente ut innen de ulike bransjene. Om man forholder seg til de norske definisjonene av kulturnæringer, handler dette først å fremst om næringsutviklingsprosesser. 11

22 Jeg har i flere år arbeidet som kunstner og støtt på problemer innen feltet kunst og næringsliv. Det største problemet har vært hvordan jeg som kunstner skal forholde meg til den kommersielle verden. Sekundært problem har vært hvordan næringslivet skal forholde seg til meg. Tross en personlig identitetskrise har jeg lykkes med å selge mine kunstneriske tjenester til næringslivet. Mine erfaringer har jeg formidlet videre til elever på kunsthøyskoler, sier Stefan Karlsson, som er kunstnerisk leder i det svenske firmaet Brand Happening. Dette kunstbyrået leverer blant annet Art-on-Demand - de bruker kunst som verktøy for å levendegjøre kundenes varemerker, og Ideas-on- Demand hvor de gir kreative injeksjoner til personal og ledelsesgrupper som vil utvikle sin kommunikasjon og kreativitet (www.brandhappening.se). Grunnen til at Karlsson forteller om problemene han har hatt i møte mellom kunst og næringslivstenkning, er at han er med på en nylig utgitt rapport om Hvordan leve av sitt talent, som handler om entreprenørskapsbehovet kunststudenter og ferdig utdannete kunstnere har (KK-stiftelsen, 2006). Poenget er at altfor mange kan alt for lite om hvordan skape forretning ut av sin kunstneriske virksomhet. Heller profesjonell enn ideell er en holdning som trenger mer og mer igjennom blant kreatører innen musikkbransjen, uansett genre, om det så er metal- eller verdensmusikk. Kreatørene har ofte et tydelig mål med virksomheten sin, uansett om det er å bli spilt på radioen eller turnere i andre land. Det man savner er kunnskap om hvordan man når dit, og jeg opplever at de hungrer etter denne kunnskapen, sier Janne Lundqvist, som er prosjektleder og rådgiver i musikkbransjen i Sverige, i samme rapport. Både Karlsson og Lundqvist peker på det man nok kan kalle en hovedutfordring for opplevelsesindustrien, sett fra de enkelte bransjer. De samme utfordringene ser vi i Norge, hvor tradisjonen for å tenke kultur og 12

23 næring sammen kan sies å være enda mer umoden enn i Sverige. I sin doktorgrad om entreprenørskap innen musikkindustrien, ser Elisabet Hauge på et spennende musikkmiljø i Norge, nemlig metalband fra Kristiansand. Hennes forskningsmateriale peker i retning av helt lignende situasjoner med et uforløst verdiskapingspotensialet i de forretningsmessige strukturene rundt de enkelte band, og en lite utviklet forretningsmessig holdning hos den enkelte musiker: Entreprenørskap i musikkindustrien Metalband fra Kristiansand har hatt stor suksess på internasjonale markeder. Miljøet består av 24 band som øver regelmessig. 6 av banda er svært aktive på internasjonale konsertscener. Miljøet er veletablert, og flere av musikerne har erfaring fra flere band. I perioden 2001 til 2003 har det kommet 18 album fra metalbanda i Kristiansand. Bandas absolutt viktigste marked er utenfor Norge. En trend synes å være at banda har: - stor suksess når det gjelder videreformidling av musikk - suksess når det gjelder salg av plater og konsertbilletter - mindre suksess når det gjelder profitt. Forklaring på hvorfor band har suksess, er de samme som vi finner for nyskapende bedrifter: entreprenørskap og gründerholdninger, image og innovativ aktivitet, erfaringsbasert læring, nettverk og markedsinnovasjon. Bedriftskompetansen blant metalband er imidlertid lav. Det skorter på kunnskap om markedsstrategi, kontraktsforhandlinger, salg av plater i utlandet og økonomi. Bandøkonomien er drevet etter dag for dag konseptet. Mange band overlater kompetanse for kontrakter for plateinnspillinger til andre ledd i verdikjeden, det vil si kontraktspartneren. Det kan altså synes som at royalties og profitt ikke er et tema når platekontrakter signeres. Lite kompetanse om bedriftsøkonomi blir kompensert for gjennom nettverk og samarbeidsstrategier mellom banda. I sum er klyngen sterk på områder som har med produkt og prosess å gjøre. Klyngen har med andre ord et stor utviklingspotensial for å fremme suksess også når det gjelder økonomisk resultat. For å utvikle foretningsstrategier i klyngen må den kobles til kompetansemiljøer som kan 13

24 bidra med kunnskap om bedriftsøkonomi og markedsføring. For å forløse næringspotensialet i metalmusikk er det behov for ny kunnskap og tette relasjon mellom økonomi og kultur. Regional utvikling og nettverksstrategi på tvers av kultursektorer, miljøer og fagdisipliner anses som svært viktig for å fremme Kristiansand som en allsidig og sterk kulturby. Elisabet Sørfjorddal Hauge (2004) 14

25 Opplevelsesindustriens verden Da fokus for denne rapporten er langt mer knyttet til verdiskapingspotensialet for opplevelsesnæringene enn det er til kartlegginger og målinger, er det nødvendig å utvide forståelsen av opplevelsesnæringene betraktelig. For selv om det definitivt er store uforløste potensialer å ta ut innenfor hver bransje, så knyttes de store forventningene om verdiskapning innen opplevelsesindustrien seg til kryssinger mellom bransjene, og det som kan oppstå i et mellomrommet som vi enda ikke vet hva er. Derfor syntes vi det er langt mer dekkende å forstå opplevelsesindustrien langt bredere enn det som definisjonene basert på bransje tilbyr. I rapporten Oplevelsesøkonomi i Hovedstadsregionen (2005), peker man også på hvor utilstrekkelig det er å fokusere på bransje alene. Derfor presenters også opplevelsesøkonomien komplementært med andre viktige parametere (Rambøll Management, 2005:9-11): - Megatrend: Opplevelser er en gjennomgripende global tendens som går på tvers av bransjer, og som ikke er knyttet til produksjon av bestemte produkt eller serviceytelser. Man ser at alt fra bankvirksomheter, detaljhandel og matvareindustrien tenker opplevelser inn i deres virksomheter og produkt. Dette på grunn at opplevelser er en effektiv vei til å skape differensiering, unik profil og sterkt brand. - Verdikjede : Opplevelsesbransjene har egne verdikjeder og kjerneprodukt, på samme tid som de fungerer som leverandører av opplevelser eller opplevelseselement i verdikjeden for andre bransjer. Det er en viss akselerasjonseffekt i opplevelsesbransjene når de skaper slik merverdi i andre bransjer. Det oppstår et potensial ved å ha disse kompetanser i 15

26 nærheten av mer tradisjonelt næringsliv, fordi de kan styrke alt fra produktutvikling til markedsføring og tilleggstjenester. - Kompetanser: Til sist kan opplevelsesøkonomien oppfattes som en rekke forskjellige kompetanser som spiller sammen i utviklingen og utnyttingen av opplevelser. Eksempler på kompetanser som vil bli etterspurt i stadig stigende grad er blant annet talentutvikling, brukerdrevet innovasjon, målgruppeforståelse, kreativ konseptutvikling og utvikling av forretningskonsepter i opplevelsesøkonomien. 1.6 Lomme-h-modellen For å understreke betydningen av en helhetlig forståelse av opplevelsesindustriens verden, henviser vi også - som i rapporten Opplevelsesindustri på Sørlandet (2004) - til solsystemmodellen som den svenske statsviteren Tobias Nielsén har utviklet. Solsystemmodellen henviser til at opplevelsesindustriens felles sentrum ligner en sol. Denne kjernen består av nyskaping, i form av at personer bidrar med energi, kreativitet og kunnskap. Akkurat som solen skaper disse personene og egenskapene forutsetninger for at solsystemet skal fungere. De ulike planetene som sirkulerer rundt solen, symboliserer opplevelsesindustriens ulike ansikter, som er avhengig av solenergien for å fungere. Uten solen stanser systemet. Uten energi, kreativitet og kunnskap stanser opplevelsesindustrien, påstår Nielsén (2003:13). Det vi liker veldig godt ved denne modellen, er at den tar utgangspunkt i at opplevelsesindustrien tilhører flere verdener, som kan ha ulike utgangspunkt og som heller ikke nødvendigvis alltid er så samstemte. 16

27 Denne solsystemmodellen til Nielsén har blitt videreutviklet og fornorsket av direktør i Kristiansand Dyrepark, Reidar Fuglestad, slik at den fremstår mer pedagogisk og tilgjengelig. I fornorsket drakt har Fuglestad omdøpt modellen fra solsystem til Lommeh (hvor h-en er stum). Lommeh står for Lokker, Oppmerksomhet, Merverdi, Muliggjør, Egenverdi og Handel. 1.7 Lokker Opplevelsesindustrien fungerer som en magnet. Opplevelsesindustriens produkter, som for eksempel et rikt kulturliv, kan være attraksjonskraft når det gjelder å lokke besøkende, gjøre et område attraktivt og tiltrekke bosetning og innflytting. Dette bekreftes i følge en nylig sluppet analyse av attraktivitet og regionalutvikling i Sverige fra 1998 til 2003, hvor man har fulgt besøktallene på attraksjoner over hele landet (Turistdelegationen 2005). Konklusjonen er klar: Opplevelser blir stadig mer viktige, og suksesskriterier for fremgang er evnen til å skape og utvikle spennende attraksjoner. Det pekes ut to klare hovedtrender i materialet: 1) Den moderne turisten søker mer spenning, aktivitet, arrangement og tilrettelagte opplevelser, hvor de besøkende stille r stadig høyere krav på delaktighet og interakti- 17

28 vitet på besøkstedene, og 2) Områder med flere interessante attraksjoner er sterkere enn enkeltattraksjoner, og områder som klarer å utvikles til besøkskluster gir stor forsterkningseffekt. 1.8 Oppmerksomhet Fremganger innen opplevelsesindustrien skaper oppmerksomhet som andre produkter, bedrifter, steder og regioner kan dra nytte av. Klassisk eksempel er hvordan filmer kan sette plasser på kartet på så sterke måter at det setter i gang bevegelse. Etter filmen Heftig og begeistret fikk skolen i Berlevåg en haug av søkere til to lærerstillinger som tidligere hadde vært vanskelig å få besatt. Etter filmen Dina økte turismen til Kjerringøy med over 30 %. Men det sterkeste eksempler må være innspillingene av Emil-filmene på 70-tallet, som medførte en valfart i Astrid Lindgrens fotspor og inspirerte til å bygge opp en hel Lindgren-industri i byen som i dag heter Astrid Lindgrens Vimmerby Da Volkswagen skal lansere bilmodellen Fox internasjonalt, tenkt også opplevelsesindustrielt for å skaffe oppmerksomhet. For å gjøre en lang historie kort, overtok de et litt slitent familiehotell helt strippet for interiør men med hvitmalte flater og bredbåndskabler. Street art kunstnere fra hele verden ble invitert til å redesigne hotelrommene, det ble utlyst konkurranse om å bli med på Prosjekt Fox sitt kokkelag og hotellservice som begge skulle utfordre det vante innenfor sine genre. I løpet av tre hektiske uker i mai 2005 deltok 800 akkrediterte journalister fra hele verden i lanseringen på Hotel Fox. De spiste kanskje hvit tomatsuppe fra reagensrør mens de hørte på hva som kjennetegner opplevelsessamfunnet Fox Academy, eller danset til kul musikk servert fra DJ en i hotell resepsjonen. Så skrev de hjem om hotellet, evenementet, rommene, 18

29 opplevelsesindustrien kanskje også om bilen Fox? I hvert fall har denne lanseringen blitt litt av en snakkis, og ifølge flere reportasjer har hotellet blitt en såkalt people mover. Sjekk for oppdatert info om prisene som drysser over Prosjekt Fox fra alle kanter, og for detaljer på selve prosjektet. 1.9 Merverdi Opplevelsesindustrien skaper merverdi som underleverandører til øvrig industri, for eksempel ringetoner, spill og design til mobiltelefoner. En treffende historie er den unge tenåringsjenta som hadde arvet noen aksjer i Ericsson, dro på generalforsamling og reiste seg for å uttrykke sin misnøye: Mobiltelefonene til Ericsson var så ukule og stygge at selv ikke hun kunne bruke dem, og hun ville at de skulle satse mer på design. Den gangen hadde hovedkonkurrenten Nokia, som hadde satset mye på design, et godt forsprang. I dag har denne situasjonen utjevnet seg. Kanskje fordi mobiltelefonene til Sony Ericsson også har blitt kule? Hvordan design gir merverdi til en mobiltelefon er relativt klassisk og forståelig. Hvordan en bilfabrikk bruker opplevelsesindustriell tenkning til å utvikle Tysklands 4. største attraksjon rundt bilfabrikken sin, er mer utradisjonelt (http://de.wikipedia.org/wiki/autostadt_wolfsburg). Allerede i 2002 skrev Bengt Wahlström om hvor langt fremme man var på konseptutvikling i Volkswagens Autostad i Wolfsburg i Tyskland: Der får man betale vakkert 120 kroner for å komme inn å gjøre hva? Jo, hente sin nye bil! Snakk om lukrativ forretningsidé. Men markedet er der. Hit kommer omkring 6000 besøkende hver hverdag og i helgene ligger besøksifrene på det dobbelte. Volkswagens event marketing eksperter har tatt tyskernes inderlige forhold til sine kjøretøy på alvor. Å kjøpe en ny bil er en opplevelses- 19

30 handling av betydning, og skal behandles som en sådan. Kjøperen kommer gjerne dagen før bilen skal leveres og ofte sammen med hele familien. Natten tilbringes på områdets femstjerners hotell Ritz Carlton. Før middag blir det kanskje en rundtur i parken med deres ulike merkepaviljonger (Bentley, Skoda etc.) og bilmuseet, eller en liten innkjøpsrunde til tilbehørsbutikken, som er like stor som et vanlig matforretning. På leveringsdagen står din og alle andre biler som skal leveres oppstilt til allmenn beskuelse i to tjueetasjers høye tårn med glassvegger. Når det er på tide å hente ut bilen løftes den ned med en spesiell løftekran og får en siste polering innen en herre i mørk dress høytidlig overrekker nøklene og du setter deg ned ved rattet (Wahlström, 2002:98-99). Konseptutviklingen av Wolfstadt viser hvordan en opplevelsesindustriell næringsutvikling som ligger langt utenfor det man i utgangspunktet antar er opplevelsesnæringer, og hvor viktig det er å ikke tenke for snevert i forhold til hvor verdiskapingspotensialet i denne næringen ligger Muliggjør Opplevelsesindustriens kjerne skaper forutsetninger for en viss tilvirkningsindustri, distribusjon og andre støttende virksomheter, sier Nielsén (2004:12) og nevner som eksempel alle tilvirkninger av elektronikk, til platebutikker og lyd- og lysspesialister innen for eksempel filmbransjen. I forhold til hvordan opplevelsesindustrien muliggjør, tenker vi fremdeles ofte for snevert. Et yndlingseksempel er fra Trollhättan, som er en av KK-stiftelsens svært suksessrike møteplasser for opplevelsesindustri i Sverige. Det går mer eller mindre så det suser over hele linjen, både for selve kjernevirksomheten og for tilstøtende industri. Da det skulle vurderes hvilket potensiale Kristiansand har til å bli filmby, reiste man blant annet til Trollhättan for å lære. Der får vi høre at det 20

31 svinger av Trollhättan, på nesten alle felt. Under overskriften Kommer det andre enn filmarbeidere til Trollhättan? står det: Turistinformasjonen i Trollhättan er kanskje de eneste som faktisk sliter som resultat av den enorme veksten innen filmsektoren. Turismen til byen vokser, men mange kommer med ønske om å kunne se film under innspilling noe som vanskelig lar seg gjøre (http://www.cultiva.no/filer/filmutredning.pdf). Hvis man hadde hatt med en bredere kompetanseflate i utviklingen av Filmbyen Trollhättan, så var det kanskje noen som hadde tenkt slik som for eksempel Volkswagen har gjort i fabrikken deres i Dresden laget den gjennomsiktig, slik at folk kan følge produksjonen av luksusbilen Panteon. Tenk om man hadde bygget gjennomsiktig filmstudio, gjerne med tykt enveisglass for ikke å forstyrre innspillingen, slik at det var mulig å se på Nicole Kidman mens hun spilte inn Dogville. Da var det ikke på turistkontoret at køen av folk hadde befunnet seg. Det er en utfordring å få folk til å søke ut over egne kompetanseflater, selv det man ikke tenker på kan være relevant, for å se om noe skjer i mellomrommet. At det kommer turister i kjølvannet av filmindustrien, burde ikke være noen overraskelse. Filmindustrien bruker ofte selv dette som et innsalg til hvorfor man skal satse på film. Så når det selv i denne konteksten er vanskelig å se for seg behovet av å utvikle fra flere perspektiv enn direkte filmrelaterte, så sier det hvilke utfordringer man står overfor Egenverdi Store deler av opplevelsesindustrien har en verdi i seg selv, som ikke kan betraktes ut fra økonomiske parametre, sier Nielsén og spør retorisk: Finnes det ikke egenverdi i estetikk, kunst, kultur, skjønnhet? At vi har det bra og utvik- 21

32 les på grunn av mange av opplevelsesindustriens produkter, burde innebære velferd i videre mening. Det må også være lov for kunst- og kulturinstitusjoner å ha som standpunkt at man ikke vil opplevelsesindustrialiseres, sier tidligere direktør i IUC Hultsfred Lars Eric Rönnlund, akkurat som det kan være lurt å innse at ikke all kunst- og kulturvirksomhet trenger å være en del av opplevelsesindustrien. Ofte brukes mye unødvendig mye krefter på å overbevise disse om at de bør være med på en opplevelsesindustriell vekst, istedenfor å bruke kreftene på de som faktisk ønsker å være med på denne utviklingen. Rönnlund understreker viktigheten av en bred offentlig kultursatsing, som grunnlag for å utvikle noen opplevelsesindustrielle eventyr det trengs mange kulturskoler for å få frem en supersuksess som Cardigans. Musikkutredningen for Kristiansand Bystyret vedtok i desember 2002 strategidokumentet Kultur i Kristiansand Kulturpolitisk Strategi for Kristiansand. Da dette ikke ga detaljert oversikt over alle deler av kulturlivet i kommunen, var det behov for videre utredning, blant annet av musikkaktiviteter. Formålet med dette prosjektet har derfor vært å lage en utredning som belyser vilkår og utviklingsmuligheter for musikalske aktivitets- og uttrykkformer som er representert i kommunen, eller som kan tenkes å bli det. Siden 1990 har musikkpolitikken blitt en integrert del av en generell utviklingsstrategi. I denne strategien er det signaler om økt satsing og samhandling på tvers av etablerte sektorgrenser i musikklivet. Utredningen summerer opp en rekke anbefalinger for videre satsing. Noen av disse er blant annet: o et ambisiøst, men ikke nødvendigvis urealistisk, mål er å bli den kommunen i landet som har best tilbud i Kulturskolen i forhold til innbyggertall. Det er viktig i den forbindelsen å få opprettet en avdeling for rytmisk musikk, men ventelistene på nåværende musikktilbud bør også reduseres til null. o Kommunen bør støtte amatørensembler innen alle kategorier i arbeidet med å skaffe gode øvingslokaler. 22

33 o Aktivitetene på Samsen bør fortsatt prioriteres. Det bør settes av midler til anskaffelse av utstyr for rom som forebeholdes nystartede band som ennå ikke har anskaffet eget utstyr. o En del konsertarrangører har behov for kompetanseutvikling innen økonomi og profesjonell markedsføring. Studietilbud for målgruppen bør vurderes. o Festivalforum, Forum for kultur og næring og andre aktuelle fora utvikles for å utveksle informasjon, knytte kontakter med mer. o Arenaer (scener og teater, kulturhus etc) bør utvikles ut fra et helhetlig perspektiv på byens musikkliv. o Kommunen bør arbeide for at en av de store festivalene i Kristiansand får status som knutepunktinstitusjon o Kulturdirektøren, næringssjefen og Cultiva bør videreutvikle samarbeidet for blant annet å styrke musikklivet i byen. Poul Erik Hansen, 2005 Det som kompliserer denne næringen ytterligere, er at institusjoner, kunstnere, virksomheter eller rett og slett hendelser som overhode ikke skapes ut fra økonomisk motivasjon, veldig godt kan være de som går bort og blir de store suksessene. At E-en i Lommeh er den som kan ende opp som mest inntektsbringende, finner særlig mange næringslivsfolk svært utfordrende. Jeg har ofte tenkt på mitt nåværende forskningsprosjekt politiske plasser i endring som er en komparativ studie av Kroatia og Sør-Afrika, som et av ytterpunktene man kan tenke seg av eksempler på noe som aldri var tenkt inn i en opplevelsesindustriell retning men som har blitt det. Jeg har ofte lurt på om Nelson Mandela noen gang, mens han satt som fange på Robben Island forestilte seg muligheten av at fengselscellen hans ville utvikle seg til en global superattraksjon, at horder med turister ville følge i Mandelas fotspor gjennom Sør-Afrika, eller at han måtte forsvare navnet sitt mot kommersiell utnyttelse i retten. Jeg har imidlertid ikke lurt så lenge på om Mandela skjønte hvordan han kunne bruke denne opplevelsesverdenen til å fremme de sakene han 23

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi

Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag. Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling. 13.februar 2014. Opplevelsesøkonomi Utvikling i kulturnæringene i Trøndelag Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling 13.februar 2014 Opplevelsesøkonomi Opplevelsesnæring Opplevelsesindustri Kulturnæring.kjært barn har flere navn...med

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Kreative næringer i Arendal

Kreative næringer i Arendal ( Gregertsen Rannekleiv Vørld Tur 05, foto: Canal Street ) Prosjektrapport nr. 04/2006 Kreative næringer i Arendal Kartlegging og potensial Rapport april 2006 Mats Aronsen Agderforskning Tittel: Forfattere

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Utgangspunkt i et utvidet Kompetanseforum Halvdags dialogseminar Fokus på overordnede utviklingstrekk og to særlig viktige bransjer

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø 8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø Akershus Lite i areal, stor i folketall 556 000 innbyggere i Akershus Oslo og Akershus har 1,1 millioner innbyggere

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010

Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010 Rapport Kulturnæringer i Kongsberg 2010 Tore S Kristoffersen 24.01.2011 Rapporten gir en sammenfatning av resultatene fra det første året i prosjektet Kulturnæringer i Kongsberg et pilotprosjekt med overføringsverdi

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Visjon:( Svaret'på'hva'som'er'typisk'for'Agder'og'Telemark'bør'i' fremtida'være:' De'lager'fantastisk'gode'filmer.' INNLEDNING: SørnorskfilmsenterASbleetablerti2008.Sentereteretoffentligeidaksjeselskapder

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Dette skal vi snakke om Merke og merkevare Hva er opplevelser

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016

Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 Handlingsplan for kulturnæringer i Trøndelag 2014-2016 1 Innledning Strategiplanen for kulturnæringer 2009-16 ble utarbeidet for å se helheten i det arbeidet som gjøres på dette området regionalt og legge

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM LEDER FOR INNOVASJON NORGE RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE Lars Dahlgren 47852930 larsdahlgr1@gmail.com Sylvia Helene Lind 93220805 shl_hjerte@hotmail.com

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742. Forslag til vedtak: Saksframlegg PROSJEKTET SAMSPILL I FEM NORSKE BYREGIONER Arkivsaksnr.: 02/28742 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 02/28742 1 Saksutredning: Bakgrunn Formannskapet

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer