Møteinnkalling. Plan- og bygningsrådet. Møtested: Brannstasjonen Øvre Enggate 8 Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Plan- og bygningsrådet Møtested: Brannstasjonen Øvre Enggate 8 Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Turid Thingvold sekretær Arbeiderpartiets og Venstres gruppe møter kl Høyre, Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis gruppe møter kl

2 Saksliste DELEGASJONSSAKER 21. MARS 2013 Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr Delegerts saker Politiske saker PS 13/9 POSTMYRA 6 - Behandling av klage på vedtak om oppføring av garasje 2012/2166 PS 13/10 SKOLEVEGEN 19 - PÅLEGG OM RETTING/TILBAKEFØRING 2011/1853 PS 13/11 GNR 142 BNR 1 - Behandling av klage, avslag kjøp av tilleggsgrunn til gnr 142 bnr /302 PS 13/12 STORTUA TERRASSE Behandling av søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse om trafikksikkerhetstiltak-planfri kryssing Rv /793 Referatsaker RS 13/2 GNR 138 BNR (55) Stadfesting av Planog bygningsrådets vedtak 2011/2249 RS 13/3 VEIDESTIEN 5 - Stadfestelse av vedtak i Planog bygningsrådet 2012/236

3 DS13/100Lçvetannveien4-Påleggomrivingavtilbygg DS13/101LOMTJÇNNA8-Tillatelsetiloppfçringavenebolig DS13/102BLINKEN1C-Godkjentsçknadomrivingogoppfçringavny veranda DS13/103YTTERVÅGEN40-Midlertidigbrukstillatelse DS13/104YTTERVÅGEN42-Midlertidigbrukstillatelse DS13/105ÇRNVIKABOLIGFELT-Omgjçringavvedtakgjeldende igangsettingstillatelseforvva-anlegg DS13/106LOMTJÇNNA17-Byggetillatelseforoppfçringavbolig. Dispensasjonssçknad DS13/107DALEGATA101-tillatelsetilfyllingisjç.Dispensasjonfraplankrav ipbl DS13/108KAPTEINBÇDTKERSGATE12A-B-Endringavtillatelse DS13/109RIDDERHATTEN1-Ferdigattest DS13/110DALEGATA56-Godkjenningoppdelingaveierseksjoner DS13/111GÅRDSVEIEN13-Godkjentsçknadomoppfçringavgarasjeog carport DS13/112FLATSETBAKKEN13-Midlertidigbrukstillatelse DS13/113OMAGATA84-Rammetillatelseforoppfçringavlagerhallmed administrasjonslokaler DS13/114HAUGGATA19-Igangsettingstillatelseforoppfçringavverandaer i2.og3.etasje DS13/115NERVEIEN5-Tillatelsetilrivingogoppfçringavboligoggarasje. Dispensasjonssçknad DS13/116SKJÆRVAVEIEN6-Godkjenninggforoppdelingieierseksjoner DS13/117BATTERIVEIEN28-Godkjenningtiloppfçringavtilbyggmed

4 terrasse DS13/118INDUSTRIVEIEN9-Godkjentsçknadomflyttingavhall1og oppfçringavnyhall2 DS13/119GARNVEIEN43-Tillatelsetiloppfçringavcarport DS13/120OMAGATA122-IgangsettingstillatelseCabotdel1og2 DS13/121BENTNESVEIEN55-Tillatelsetiloppfçringavveranda DS13/122HILDRINGEN12-Tillatelsetiloppfçringavbolig DS13/123FOSNAGATA11-Igangsettingstillatelseforheismellombutikkog parkeringsplan DS13/124RIDDERHATTEN14-Ferdigattest DS13/125VOLLABAKKEN10-Godkjentsçknadominnkledningavterrasse medvinduer DS13/126Rensvikholmen-gnr137bnr128-Behnandlingavsçknadom tilbyggtilbçtehallogoppfçringavkai DS13/127LARSGUTTORMSENSGATE44-Godkjentsçknadomtillatelsetilå tetteigjenvindusamtsetteinn/heveskyvedçr DS13/128GARNVEIEN20D-Godkjentsçknadombruksendringavtçrkebod tilvinterhagepåterrasse DS13/129ÇRNVIKABOLIGFELT-Igangsettingstillatelsefordelerav opparbeidelseavvva-anlegg DS13/130RÅKET31-Godkjentsçknadomutvidelseavveranda,leveggog fasadeendring DS13/131GARNVEIEN43-Behandlingavsçknadomoppfçringavlevegg DS13/132KonsulKnudzonsgt.5-Vedtakomsaksomkostninger DS13/133STORGATA69-Godkjentsçknadomgjenkledningavvinduer DS13/134FOSNAGATA20B-Avslagpåsçknadomtilbyggtilbolig.

5 Dispensasjonssçknad DS13/135GNR.33BNR.53SEIVIKA-Ferdigattest DS13/136RIDDERHATTEN10-Igangsettingstillatelseforoppfçringav enebolig DS13/137GNR135BNR197-Sçknadomfradelingavtilleggsgrunntil 135/201.Dispensasjonfrareguleringsplanen. DS13/138PIGGSOPPEN33-Tillatelsetiloppfçringavbolig DS13/139TEISTHOLMSUNDET5-Godkjenningforoppfçringavtilbyggtil fabrikkbygning DS13/140HAGELINVEIEN7B-(gnr.5,bnr.9)Godkjenningtiloppdelingi eierseksjoner DS13/141NEDREENGGATE5-7-Ferdigattest DS13/142SKJÆRVAVEIEN10-Rammetillatelsefortilbyggtilbutikkog fasadeendring DS13/143SENTERVEIEN2-Iigangsettingstillatelsegrunnarbeid DS13/144GNR118BNR67-Ferdigattest DS13/145BREILISIKTEN30B-Ferdigattest DS13/146MAGNUSBLIKSTADSGATE14-Tillatelsetilskifteavtaktekkefra skifertildecra DS13/147Kroghenga5Ferdigattestforenebolig DS13/148STORTUATERRASSE Begjæringomoppdelingi eierseksjoner DS13/149MESTERGATA9-Godkjenningavnyttskråtakmotsçrogendring avvinduermotvest DS13/150PILOTVEIEN30,32-ferdigattest DS13/151GNR122BNR12-Tilbyggtilfritidsboligogopparbeidelseavvei

6 Politiskesaker

7 Politiskesaker

8 Arkiv: 121/066 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ulla-Britt Nyborg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet 13/ POSTMYRA 6 - Behandling av klage på vedtak om oppføring av garasje Vedlegg: - vedtak av med søknadsdokumentasjon - klage av fra Siving. E. Bakken as på vegne av nabo i Postmyra 7, S. Wenaas - tilsvar av fra søker K. Roksvåg på klage fra nabo Saken legges frem for plan- og bygningsrådet med følgende forslag til vedtak: Plan- og bygningsrådet finner etter en samlet vurdering av tiltaket gjeldende oppføring av garasje- å kunne opprettholde vedtak av sak nr. 2012/13 med tilleggsskriv av i Postmyra 6. Klage fra eier av Postmyra 7 tas ikke til følge med begrunnelse gitt i saksfremstillingen. Saken oversendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal til behandling. Saksopplysninger Kolbjørn Roksvåg søkte om riving av en eldre hytte/anneks for oppføring av nytt garasjebygg med høyde 5 meter med overliggende terrasse som tilknyttes anneks og bolig med trapp/terrasse. Annekset søkes oppført over del av garasje med saltak med mønehøyde 4. 5 meter over eksisterende terreng. På eiendommens vestre del skal det anlegges steinmur og terrenget bearbeides. Terrasser anlegges på bolig og garasje med trappeanlegg mellom bolig og garasje. Tiltakshaver driver et enmannsfirma og har behov for parkering av sine kjøretøy/maskinredskap i garasje. Samtidig ønskes oppføring av nytt anneks og bearbeiding av tomta. Garasjen trekkes langt bak (i nordlig retning) på tomta for bedre utnytting av terrenget bak boligen og tilpasning til terrenget. Høyden for garasjen begrunnes med at denne skal huse lastebil og lignende. Det presiseres fra søker at det ikke skal være verksted i bygget. Plan- og bygningsmyndigheten har vurdert tiltakene og fattet følgende administrative vedtak av med tilleggsskriv: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 godkjennes søknad om tillatelse for riving av og oppføring av anneks, garasje og terrasser samt steinmur/terrengarbeider i

9 Postmyra 6 på betingelse av at alle arbeider utføres i samsvar med bestemmelser i planog bygningslov med forskrifter og for øvrig på slike vilkår: Tiltakets høyde ferdig gulv garasje- plasseres i samme høyde som boligens 1. etasje/underetasje. Boligens terrassebredde reduseres til maksimum 3 meter mot nordvest og nord. Tiltakets plassering - i plan og høyde - skal forestås av foretak med ansvarsrett etter reglene om ansvar og kontroll i plan- og bygningslovens Kap. XVI. Før ustikking foretas skal kommunens oppmålingsmyndighet kontaktes for grunnlagsinformasjon. Utstikkingsdata skal leveres kommunens oppmålingsmyndighet i SOSI-fil versjon 4.0. Verksted- eller næringsvirksomhet tillates ikke på eiendommen. Nærings- eller verkstedvirksomhet knyttet til søkers enmannsforetak tillates ikke (tekst fra tilleggskriv). Saken omfatter: Denne saken gjelder behandling av klage på vedtak om oppføring av garasje på eiendommen. Klage fra Stig O. Wenaas ved Siv.ing Edvin Bakken as På vegne av nabo Wenaas påklager Siv.ing Edvin Bakken as vedtaket og fremsetter i hovedsak følgende momenter i skriv av : Det presiseres at eiendommen har en garasje på 77 m2. Det fremsettes påstand om at bygningssjefen gir aksept for og legitimerer at eiendommen skal benyttes til andre formål enn som bolig da det er vanskelig å se at eiendommen som bolig utløser behov for garasjeplass på til sammen 280 m 2 med høyde på det siste bygge som tilsvarer et normalt industribygg. Det anføres at eier driver et enmannsfirma med anleggsvirksomhet med base på eiendommen med maskiner og utstyr oppstilt. Virksomheten hører ikke hjemme i et boligområde og virksomheten ønskes bragt til opphør. Omsøkte eiendom ligger i LNF-område med spredt boligbebyggelse. Det synes underlig at det kan gis tillatelse til et slikt tiltak i et område for boliger når det dreier seg om bygningstiltak som har så lite med boligformål å gjøre. Kommentarer til klage fra søker Roksvåg Skrivet gjengis i sin helhet. I det første klagebrevet fra Wenaas ble det klaget på trafikken. Vi viser til det siste klagebrevet skrevet av Edvin Bakken på vegne av Wenaas er det anleggsvirksomheten som ønskes brakt til opphør. Det refereres også til størrelsen på garasjen. For å ta anleggsvirksomheten først som det klages på er dette som presisert tidligere et enkeltmannsforetak med kun en ansatt. Det vil si at kjøretøy vil bli brukt til og fra arbeid akkurat som de to firmabilene i Postmyra 7. Ut i fra de opplysningene som Edvin Bakken har fått av Stig Ole Wenaas som er eier av Postmyra 7 blir klage utgangspunktet noe arrogant og snevert, da det er to sider av samme sak og flere aktuelle problemstillinger her som ikke kommer frem. Roksvåg Maskin som er et enkeltmannsforetak utfører tjenester til kunder ut av egen eiendom. Det vil si at kunder ringer pr. telefon og jobben blir besiktiget av Roksvåg Maskin før eventuelt oppstart. Det vil derfor ikke medføre mere trafikk av den grunn. Hvis en skal se på næring i et LNF område som det også henvises til i brevet fra Edvin Bakken må en vel også gå igjennom næringen som Stig Ole Wenaas driver i fra Postmyra 7. I dag driver Stig Ole Wenaas et takstfirma med adresse i Postmyra 7. Det er større sannsynlighet og merkbart at det er økt trafikk opp til Postmyra 7. Han er også medeier i Wenaas Bygg og Anlegg. Dette medfører også at det i perioder står tyngre kjøretøy oppstilt på eiendommen i Postmyra 7. ( Se vedlegg) Dette utstyret må også

10 fraktes frem og tilbake av tyngre kjøretøy. Så da blir spørsmålet: Hva er privat? Hva er næring? Stig Ole Wenaas kan også utføre tjenester med sine anleggsmaskiner til andre eller seg selv ved å ha de oppstilt på sin egen eiendom. Vi driver kun et enkeltmannsforetak. Han er medeier i et mye større firma som representerer flere tyngre kjøretøy enn vårt lille enkeltmannsforetak. Stig Ole Wenaas har også i mange år drevet kontorvirksomhet i brakker oppstilt på sin egen eiendom i Postmyra 7, knyttet opp mot firmaet Wenaas Bygg og Anlegg. Når det gjelder størrelsen på garasjen som det i brevet fra Edvin Bakken klages på har vi presisert tidligere, at vi ønsker og kunne lagre litt større ting som for eksempel lastebil. Dette medfører at takhøyden og størrelsen på garasjen må være større enn en vanlig standard garasje. Selve bygget blir satt opp på andre siden av huset vårt og vil hverken være i øyesyn eller føre til ulemper for Postmyra 7. Garasjen vil bli felt inn i fjellet. Den kommer ikke til å ruve i terrenget eller medføre noen sjenanse. På garasjen som vi har fra før er det oppgitt feil størrelse i brevet fra Edvin Bakken. Utvendige mål er 64 m og ikke 77 m som det står i brevet. I garasjen som vi har i dag er det plass til to biler. Edvin Bakken har vanskeligheter med å se behovet for størrelsen på garasjen. Når en skal ha plass til utstyr og kjøretøy i forskjellige størrelser for eksempel sykler, moped, campingvogn, fritidsbåt o.l. vil vi faktisk ha behov for en større lagringsplass enn en vanlig garasje. Da annekset som står på eiendommen må renoveres ser vi muligheten til å gjemme garasjen under hytten, slik at den ikke blir til sjenanse for noen. Dette for å få sydd sammen uteplassen på baksiden. Bygningsmyndighetens kommentarer Angjeldende eiendom er uregulert, men er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område m/spredt boligbygging. Dette innebærer at det åpnes for bygging i området med bestemmelser om et visst antall boliger. Det fremsettes fra nabo Siv.ing E. Bakken as/wenaas - at bygget er et industrielt bygg som ikke kan tillates oppført i LNF- område samt at dette medfører støy i form av trafikk og vedlikeholdsvirksomhet. Andre naboer har ikke hatt innvendinger til søknaden. Wenaas påklager vedtak med bakgrunn i garasjens størrelse og påstand om at det drives anleggsvirksomhet fra eiendommen. Slik søker har beskrevet sin bruk av garasjen, anser man at dette ikke kan betraktes som noe industribygg, men heller en større garasje på en forholdsvis stor boligtomt. Bygningsmyndigheten har vurdert tiltaket med bakgrunn i søkers redegjørelse samt kommuneplanens arealdel og har behandlet garasjen som bygning som tilhører boligeiendommen. Tiltaket utløser ikke dispensasjon fra plan- og bygningsloven eller kommuneplanens arealdel. Omsøkte garasje har grunnflate 206 m 2 og er et forholdsvis stort bygg på boligeiendommen med areal på 4026 m 2. Garasjens plassering mot nord med innsprengning i fjellskrent vil med denne plassering kunne ha en visuelt dempende effekt på byggets størrelse og omfang og bygget synes å være forsøkt sydd inn i terrenget. Garasjens høyde på 5 meter er vesentlig lavere enn boligen. Boligen består av 2 etasjer samt loft. Eiendommens beskaffenhet synes å åpne for et større bygg. Omsøkte garasje er av bygningsmyndigheten vurdert med bakgrunn i tiltakets karakter, omfang og plassering i forhold til naboeiendommer. Det er stilt krav om at verkstedeller næringsvirksomhet tillates ikke på eiendommen. Nærings- eller verkstedvirksomhet knyttet til søkers enmannsforetak tillates ikke. Bygningsmyndigheten mener at det ligger til rette for omsøkte bygning for lagring og plassering av maskinutstyr og lastebil, fritidsbåt, campingvogn, sykler. I dag står dette utendørs. Det synes vanskelig å finne hjemmel for å nekte lagring av nevnte utstyr

11 utendørs og bygningsmyndigheten mener det er en fordel at dette kan plasseres i et større bygg. Eiendommens beliggenhet, størrelse og topografi vurderes til visuelt å tåle et garasjebygg på vel 200 m2 med høyde 5 meter. En nabo har påklaget men øvrige naboer har ikke hatt innvendinger til garasjen. Visuelt vil nabo Wenaas - se lite til omsøkte garasje fra sin boligeiendom. Bygningsmyndigheten vurderer garasjen ikke vil være til ulempe for Wenaas. Konklusjon Plan- og bygningssjefen kan ikke se at det foreligger nye momenter i klagen som tilsier en endring av vedtaket. Geir Aakvik Plan- og bygningssjef Ulla-Britt Nyborg Fagleder byggesak

12 Arkiv: 137/163 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Tone Monsen Aarø Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet 13/ SKOLEVEGEN 19 - PÅLEGG OM RETTING/TILBAKEFØRING Vedlegg: Klage av på vedtak om pålegg om retting Notat fra møte med Indergaard Vedtak av om pålegg om retting/tilbakeføring Forhåndsvarsel om pålegg om retting av Omgjøring/oppheving av vedtak om retting av Epost fra advokat Leren Klage på vedtak om retting av Varsel om endring av vedtak Pålegg om retting/tilbakeføring av Forhåndsvarsel om retting av Bilder fra 2006 og 2011 Reguleringsplan Kart med gbnr Andre saksdokumenter. (Utlagt på politisk sekretariat. Ikke mangfoldiggjort): Saken legges frem for plan- og bygningsrådet med følgende tilrådning: Vedtak av opprettholdes med hjemmel i plan- og bygningsloven Klagen oversendes til fylkesmannen i Møre og Romsdal til behandling. Saksopplysninger Ved befaring den ble det avdekket at det var anlagt plen, bygget bro og en platting på den delen av eiendommen i Skolevegen 19 (Gbnr 137/163) som er regulert til offentlig friområde. Det er deler av den aktuelle eiendommen som er regulert til offentlig friområde og har hatt en slik reguleringshistorikk tilbake til Reguleringsplan for området ble sist vedtatt i Kopi av reguleringsplanene er vedlagt. Det ble sendt forhåndsvarsel om pålegg om retting til Indergaard. Den ble pålegg om retting vedtatt. Vedtaket ble senere opphevet for å gi Indergaard mulighet til å omsøke de ulovlige forholdene. Jf vedlagte forhåndsvarsel, vedtak og notat. Det ble gitt frist til utgangen av 2011 til å komme med søknad. Slik søknad er ikke mottatt. Vi har sendt nytt forhåndsvarsel om retting av ulovlige forhold på den delen av Eiendommen, som er regulert til offentlig friområde. Vi har mottatt merknader til forhåndsvarselet fra advokat Leren på vegne av Indergaard. Den ble det gjort vedtak om pålegg om retting/tilbakeføring. Frist for retting ble satt til

13 Vurdering Advokat Leren har på vegne av Indergaard påklaget kommunens vedtak den Klagen er rettidig. Advokat Leren har i det vesentlige anført at hensynet til det kontradiktoriske prinsipp ikke er ivaretatt på en tilstrekkelig måte ved, avslag om innsyn i sakens dokumenter. Indergaard er kjent med at kommunen har innhentet juridisk betenkning i saken. forhåndsvarselet oppga annen lovhjemmel enn vedtaket, friluftsloven 40. oppheving av kommunens vedtak ble ikke gjort under forutsetning av at det ble fremmet søknad. Indergaard har blitt oppfordret til å etablere broen og har muntlig fått innvilget dette. plenen ble anlagt før omreguleringen av området. det foreligger saksbehandlingsfeil ved at kommunen ikke har vurdert om inngrepene er proporsjonale og viser til Rt s det er klart uforholdsmessig med tvangsmulkt For øvrig er det anført en del argumenter som gjelder en annen sak en pågående ekspropriasjonssak til gjennomføring av reguleringsplan. I klagen hevder advokat Leren på vegne av Indergaard at det er gitt avslag på innsyn i sakens dokumenter og at dette strider i mot det kontradiktoriske prinsipp. Kommunen vil bemerke at vi ikke har mottatt innsynsbegjæring fra Indergaard i denne saken. Om en slik begjæring kommer har kommunen ingen grunn til å avslå denne. Ingen av dokumentene i saken som gjelder pålegg om retting er unntatt offentlighet. Dersom innsyn ønskes, ber vi om at Indergaard tar kontakt for å få utlevert de dokumentene han måtte ønske innsyn i. Vi mottok en begjæring om innsyn fra Indergaard i et dokument som gjelder en annen sak - sak om ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan for Rensvik øst, del 1. Dokumentet det var begjært innsyn i er en epost mellom kommunen og advokat Grande som er leid inn av direktoratet for naturforvaltning til å bistå i ekspropriasjonsprosessen. Dokumentet det ble bedt om innsyn i et dokument der vi internt diskuterer framdrift og saksgang i ekspropriasjonssaken. Dokumentet har ingenting med pålegg om retting å gjøre og gjelder som sagt ekspropriasjon av et offentlig friområde. Vi har bedt om avklaring om klagen skal tolkes dit hen at det klages på avslag om innsyn i dette dokumentet fra ekspropriasjonssaken. Denne vil i så fall bli behandlet for seg, da det ikke har noe med den aktuelle saken å gjøre. Advokaten skriver i klagen at Indergaard er kjent med at det er innhentet en juridisk betenkning i denne saken. Kommunen har ikke innhentet noen juridisk betenkning i denne saken og det er ukjent for oss hvilket dokument det her henvises til. Men som sagt er ingen av dokumentene i saken unntatt offentlighet og Indergaard kan få utskrift av alle dokumentene tilhørende saken ved å henvende seg til kommunen.

14 Det hevdes at vedtak om pålegg om retting/tilbakeføring inneholder en annen lovhjemmel enn forhåndsvarselet. I varselet har vi vist til både friluftsloven og plan- og bygningsloven. Saken kan alene avgjøres etter plan- og bygningsloven og det er da ikke nødvendig å ta stilling til om tiltakene også er i strid med friluftslovens bestemmelser. Dette kan ikke betraktes som en saksbehandlingsfeil slik som advokaten hevder. Det er vist til at retting kan skje etter plan- og bygningsloven 32-3 i forhåndsvarselet og det er gjort vedtak etter denne bestemmelsen. Advokaten hevder at omgjøring ikke ble gjort for å gi Indergaard adgang til å søke. Vedtaket ble opphevet for å gi Indergaard muligheten til å omsøke angjeldende tiltak. Vi viser til at dette fremgår klart av forhåndsvarsel, vedtak, notater og eposter i saken, se vedlegg. Det ble sågar satt frist for å komme med slik søknad. Når et vedtak oppheves må saken realitetsbehandles på nytt. Det ble gitt oppfordring om å komme med søknad. En slik søknad ble ikke levert innen angitte frist og saken må da behandles på nytt som et ulovlig forhold. Dette er ikke i strid med forvatningslovens regler. Det hevdes av advokaten at Indergaard har fått muntlig innvilget søknad om å etablere broen som nå er krevd fjernet. Dette er ikke i overensstemmelse med Indergaard sine egne utsagn til kommunen. Indergaard har selv opplyst at det under befaring av parksjef Aukan og miljøkonsulent Stølen i forbindelse med planleggingen av en mulig sti i området, var snakk om at det måtte etableres en bro over kanalen dersom det skulle etableres en sti ved Rensvikvatnet. Dette er ikke det samme som å gi tillatelse til å bygge en bro på det offentlige friområdet. Planene om å etablere sti i området er lagt på is. Indergaard har opplyst til kommunen at han forstår at han skulle ha søkt kommunen om å bygge broen, men han fikk forespørsel fra en privatperson om han ville ha noe materiale vederlagsfritt. Dette takket han ja til og benyttet dette til å bygge broen. Han sier at han i ettertid innser at han burde ha søkt om dette, jf vedlagte notat som også er sendt til Indergaard. Når det gjelder plenen hevder advokaten at denne ble anlagt lenge før området var regulert til friområde. I følge Indergaard selv har han opplyst til kommunen at det er han som har ryddet området og anlagt plenen. Kommunen var på befaring i området i 2006 og tok bilder av området. Plenen var da ikke anlagt. Området har vært friområde siden 1971 og det er derfor ikke riktig slik som advokaten hevder, at plenen ble anlagt før omreguleringen. Kanalen ser vi ingen grunn til å kommentere, da det ikke er gitt pålegg om å fjerne denne. Advokaten hevder at saksbehandlingen av denne saken har pågått siden Dette er heller ikke riktig. Saken startet ved at det ved befaring i forbindelse med en annen sak, ble oppdaget at det var gjort ulovlige tiltak på friområdet. Det ble på bakgrunn av det som ble oppdaget på befaringen, sendt ut forhåndsvarsel om retting Det var da saken startet. De forhold advokaten viser til om servituttavtale, gangsti og interpellasjon er faktum som gjelder en annen sak sak om ekspropriasjon av offentlig friområde til gjennomføring av reguleringsplan for Rensvik øst, del 1. Advokaten hevder at inngrepene ikke er proporsjonale og at dersom forvaltningen ikke vurderer hvorvidt inngrepene fremstår som proporsjonale, er dette en saksbehandlingsfeil. Advokaten vise viser til Rt 1995/738 som er en sak etter forurensningsloven 18. Fra Rt 1995/738 siteres

15 "Forurensningsloven må være slik å forstå at den forutsetter en forholdsmessighet ved vedtaket. Det fremgår av forurensningsloven 18 tredje ledd. Vurderingstemaet i saken er for så vidt oversiktlig og relativt enkelt. Det kan ikke ses sannsynliggjort at staten ikke har lagt vekt på de forhold som er nevnt i loven. Det må være opp til Miljøverndepartementet å vurdere om fordelen ved ren luft oppveier de ulemper som en stansning medfører. Denne vurdering kan retten ikke prøve med mindre vurderingen fremtrer som høygradig urimelig. Retten finner ikke sannsynliggjort at avgjørelsen er det." Som det er vist til i uttalelsen i dommen er vurderingen det er snakk om forankret direkte i lovteksten i forurensningsloven, jf ledd. Pbl er en bestemmelse om rimelighet i saker om ulovlighetsoppfølging. Fra bestemmelsen siteres: Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten. Dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må disse samordnes slik at overtredelsen ikke rammes på en urimelig måte. Plan- og bygningsmyndighetene kan ikke ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr dersom den ansvarlige tidligere ved rettskraftig dom 1 eller endelig vedtak er frifunnet eller ilagt strafferettslig reaksjon eller rettighetstap for samme forhold Vi vil her vise til at det er anlagt plen, satt opp bro og en platting i strid med gjeldende reguleringsplan og uten at tiltakene er omsøkt. De terrenginngrep som er gjort er alvorlige og det vil være en tidkrevende prosess å tilbakeføre terrenget. Indergaard har i første omgang fått pålegg om å fjerne bro og platting på friområdet, samt å fjerne gress og jord. Det er viktig at dette skjer innen den angitte fristen, for å sikre at området er klargjort for eventuell beplantning til våren. Den videre prosessen skal skje i samarbeid med kommunen. Et pålegg om å tilbakeføre en ulovlighet på denne måten, kan på ingen måte anses som urimelig eller uforholdsmessig. Det er en risiko knyttet til å utføre tiltak som er i strid med lovgivningen. At en da må gjenopprette den skaden som er gjort er påregnelig. Vi viser til at fylkesmannen har opplyst at en må regne med at det kan ta opp til 10 år før naturen er tilbake i sin naturlige form. Av pbl 32-1 andre ledd følger den eneste adgang plan- og bygningsmyndighetene har til å unnlate å forfølge ulovligheter. Er overtredelsen kun av mindre betydning, har myndighetene en diskresjonær adgang til å avstå fra å forfølge ulovligheter. Den ulovligheten vi står ovenfor er på ingen måte av mindre betydning. Advokaten hevder at det er uforholdsmessig med tvangsmulkt i denne saken. For det første vil tvangsmulkt kun bli ilagt dersom pålegget ikke blir etterkommet. Dersom pålagt retting blir utført vil ikke tvangsmulkt bli ilagt. Tvangsmulkten er hjemlet i pbl 32-5 som lyder: Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel 1 om tvangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som en kombinasjon av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og

16 tilfaller kommunen. Når det ulovlige forhold er rettet, kan kommunen nedsette eller frafalle ilagt tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan utferdiges uansett overtredelsens art og er ikke begrenset til vesentlige brudd på plan- og bygningsloven. Mulkten må være så stor at den eliminerer de fordeler overtrederen måtte ha ved å utsette gjennomføringen av pålegget. Samtidig skal den ikke være urimelig. Varsel om tvangsmulkt er gitt for å sikre at fristen for retting blir overholdt. Når vi i varselet har satt tvangsmulkten til kroner pr uke, har vi lagt vekt på likhetsprinsippet og det faktum at mulkt i denne størrelsesordenen har vært varslet til andre privatpersoner i lignende saker. Slik vi vurderer saken er det ikke uforholdsmessig med tvangsmulkt i denne saken. Før klageinstansen tar stilling til saken bør det vurderes om Indergaard ved advokat Leren skal gis anledning til å uttale seg. Geir Aakvik Plan- og bygningssjef Tone Monsen Aarø Juridisk rådgiver

17 Arkiv: 142/001 Arkivsaksnr: 2009/302-6 Saksbehandler: Bjørn H. Benjaminsen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet 13/ GNR 142 BNR 1 - Behandling av klage, avslag kjøp av tilleggsgrunn til gnr 142 bnr 16 Vedlegg: Sak 2012/851 Klage dagsett Bilder tatt på befaring Saken legges frem for Plan- og bygningsrådet med følgende forslag til vedtak: Plan- og bygningsrådet finner etter en helhetlig vurdering og avveining av saken, å opprettholde vedtak i delegasjonssak 2012/851 datert Klage datert fra Rune Kvalvaag tas ikke til følge med begrunnelse som gitt i saksframstillingen. Saken sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Saksopplysninger I ekspedisjon av vart det søkt om kjøp av kommunal grunn, en parsell på ca 1100m 2 fra kommunal eiendom 142/001. Parsellen var omsøkt med bruk tilleggsareal til boligeiendom gnr 142 bnr 16 i Vadsteinsvika. Omsøkt kjøp av grunn, samt fradeling som dette krever etter pbl, ble avslått i vedtak av , sak 2012/851. Vedtaket av påklages av søker i brev datert , mottatt av kommunen Det følger av Forvaltningslovens 29 at frist for å fremme klage er satt til 3 uker fra det tidspunkt parten fikk underretning om vedtaket. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp, jf fvl 30 første ledd. I denne saken må man regne med at søker har fått underretning i løpet av 2-5 dager etter vedtaksdato, og klagen er derfor rettidig.

18 Klagens innhold: Klager er uenig i plan og bygningssjefen sine vurderinger av at eiendommen har en hensiktsmessig arrondering, og det er hensynet til naboer som utløser behov for tilleggsgrunn. Dette begrunnes med følgende: Fremtidig behov for ett større garasjebygg som på dagens eiendom ikke lar seg plassere uten å sjenere naboer Usjenert plassering av 2 stk traktorer, gravemaskin samt utstyr til denne som blir benyttet i skogsarbeid og brøyting Klager ønsker subsidiært å overta en mindre parsell av omsøkt område om klage ikke fører frem. Bygningsmyndigheten ved saksbehandler var på befaring på eiendommen Plan- og bygningssjefens vurdering Plan- og bygningssjefens kommentarer vedrørende eiendommens arronderinger i hovedsak basert på de opplysninger som kom frem i søknad av I sin klage har søker utdypet behovet for større areal for plassering av utstyr til skogsdrift og brøyting. Dette behovet synes også å være dekket ved etablering av en større biloppstillingsplass på østsiden av boligen. Målinger i kommunens kart anslår denne plassen til ca m 2. Bilder vedlagt saken tatt på befaringen viser at denne er opparbeidet på område nord for det arealet klager har merket med C. Oppbevaring av utstyr på dette arealet vil derfor etter Bygningssjefens skjønn ikke være til vesentlig ulempe og sjenanse for naboer i sør. En eventuell fremtidig plassering av garasje for traktorer og gravemaskin på omsøkt areal utløser behov for vei forbi bolighuset på eiendommen. Eneste naturlige trase for denne er mellom boligen og fritidsbolig på naboeiendom i syd. Målinger i kart viser at det er 4m mellom bolighuset og eiendomsgrense, og ca 12m fra fritidsbolig til eiendomsgrensen. Etter bygningssjefens syn vil dette medføre belastning og sjenanse for naboeiendommene og for bolighuset på søkers eiendom da en vil få trafikk med tunge maskiner tett ved bebyggelse. Behovet for oppbevaring av traktorer, gravmaskin og annet utstyr er dels begrunnet med at familien eier et nedlagt småbruk med tilhørende skog. Samt at klager selv har en skogseiendom. Det kommer ikke frem i klage lokalisering av disse to eiendommene i forhold til omsøkt parsell. Generelt vil Bygningssjefen anføre at bygg som skal benyttes til drift/vedlikehold av landbrukseiendommer bør plasseres på angjeldende eiendommer, og ikke på andre fritt omsettbare juridiske enheter. Plan- og bygningssjefen viser forøvrig til vurderinger gjort i forhold til kommuneplanens arealdel i sak nr 2012/851. Plan- og bygningssjefen kan ikke se at det er kommet frem nye moment i saken som vil endre disse vurderingene. Geir Aakvik Plan- og bygningssjef Bjørn H. Benjaminsen Avdelingsingeniør

19

20 Arkiv: 8/528 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Ulla-Britt Nyborg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet 13/ STORTUA TERRASSE - Behandling av søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse om trafikksikkerhetstiltak -planfri kryssing av Rv70 Vedlegg: Søknad om dispensasjon av , Protest fra FAU Gomalandet skole av , Vedtak av om godkjenning av gangbru. Saken legges frem for plan- og bygningsrådet med følgende forslag til vedtak: Det gis i medhold av plan- og bygningslovens (pbl) kapittel 19 midlertidig dispensasjon fra krav til etablert planfri kryssing før innflytting i boliger i Stortua terrasse bestemt i Reguleringsplan for gnr. 8 bnr. 194 Wilhelm Dalls vei 50 og deler av tilstøtende eiendommer inntil oppsetting av gangbru, godkjent av kommunen , er etablert. Protest fra FAU Gomalandet skole tas ikke til følge med henvisning til saksutredningen. Dispensasjonsgebyr kr. 6933,- Klageadgang Vedtaket kan påklages til fylkesmannen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Saken gjelder Denne saken gjelder søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse gjeldende trafikksikkerhetstiltak, planfri kryssing av Rv70-Wilhelm Dalls vei. Ansvarlig søker for Stortua terrasse Solem Arkitektur as - henviser til rammetillatelse for terrassebygg vilkår om at planfri kryssing skal være etablert før det kan gis brukstillatelse for terrasseleilighetene. Gangbrua som skal fungere som planfri kryssing, er godkjent den som midlertidig trafikksikringstiltak omsøkt av Statens vegvesen.

21 Protest fra FAU (foreldrearbeidsutvalg Gomalandet skole) Det protesteres i skriv av på omsøkte dispensasjon. Det henvises til folkemøte som Kristiansund kommune og Statens vegvesen gjennomførte på Gomalandet skole Det ble da forespeilet en snarlig gjennomføring av gangbru over W. Dalls vei. FAU forutsetter at kommunen ikke innvilger søknaden fra utbygger og forholder seg til rekkefølgebestemmelsen. Saksopplysninger Utdrag fra ansvarlig søkers redegjørelse Ansvarlig søker for Stortua terrasse Solem Arkitektur as søker i ekspedisjon av om dispensasjon fra krav om at trafikksikker kryssing må foreligge før det gis tillatelse til innflytting i W. Dalls vei 50- Stortua terrasse. Det henvises til rammetillatelse av samt igangsettingstillatelse av hhv og Det vises også til tillatelse gitt til Statens vegvesen om bygging av trafikksikkerhetstiltak på W. Dalls vei mellom krysset til Trollsvingen og krysset til Røsslyngveien. Det henvises til at reguleringsbestemmelsen 9 har rekkefølgekrav når det gjelder trafikksikker krysning av W. Dalls vei. Rammetillatelsen har lagt til grunn at dette skal være på plass før brukstillatelse gis. Planlagt innflytting på Stortua terrasse er innen utgangen av første kvartal I følge e-post av fra Solem Arkitektur as presiseres det innflyttingen i mars/april 2013 gjelder for 17 leiligheter i blokk A og B. Det anføres fra ansvarlig søker med henvisning til Statens vegvesen uttalelse i Tidens Krav at det er lite sannsynlig at vegvesenets prosjekt vil være ferdig innen dette tidspunktet. Dette setter tiltakshaver i en vanskelig situasjon og det søkes derfor om dispensasjon fra kravet om at trafikksikker kryssing må foreligge før innflytting i terrasseleilighetene kan skje. Plan- og bygningsmyndighetens kommentarer Planforhold Angjeldende eiendom/utbygging omfattes av Reguleringsplan for gnr. 8 bnr. 194, Wilhelm Dalls vei 50 og deler av tilstøtende eiendommer med tilhørende reguleringsbestemmelser, stadfestet den Trafikksikker løsning - rekkefølgebestemmelser Reguleringsplanen har i 9 bestemmelse om rekkefølge gjeldende trafikksikker kryssing av Wilhelm Dalls vei. I bystyret den ble endelig godkjenning av reguleringsplanen vedtatt med bl.a. henvisning til meklingsresultat mellom fylkesmannen og Kristiansund kommune. 9 i bestemmelsene har følgende ordlyd: Det skal etableres en tilfredsstillende trafikksikker krysning av Wilhelm Dalls vei, fortrinnsvis med fotgjengerundergang. Slik løsning forutsettes godkjent av Statens vegvesen og skal være etablert før innflytting i boliger. Terrassehus Rammetillatelse for terrassebyggene ble gitt den på vilkår om at bl.a. planskilt kryssing av Wilhelm Dalls vei skal være etablert og ferdigstilt før innflytting i boligene med henvisning til rekkefølgebestemmelsenes 9 i gjeldende reguleringsplan.

22 Midlertidig gangbru Statens vegvesen har gått bort fra etablering av gangfelt med sluseløsning (godkjent ) da de mener at dette ikke vil være en god nok midlertidig løsning på trafikksikker kryssing. Kommunen har , etter søknad fra Statens vegvesen, gitt midlertidig dispensasjon for gangbru plassert øst for nåværende, lysregulerte fotgjengerfelt for å få en snarlig løsning for trafikksikker kryssing av Rv.70. Dispensasjon fra krav om ferdigstilling av trafikksikker fotgjengerkryssing før innflytting i boliger Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Etter 19-2 kan kommunen gi dispensasjon dersom de hensyn som ligger til grunn for bestemmelsen, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved dispensasjon være klart større enn ulempene. Loven angir med andre ord to uavhengige vilkår, som begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det er uttalt i lovens forarbeider (Ot. prp. nr ) at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. Det kan ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak lovens formålsparagraf, eller bestemmelser det dispenseres fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Behandlingen av omsøkte dispensasjon bygger på informasjon om når trafikksikker kryssing kan være ferdig etablert. Bygningsmyndigheten har tatt kontakt med Statens vegvesen ved Jørn Arve Hasselø som opplyser om at gangbrua er under ferdigstillelse. Arbeidet omfatter kun justering/tilpasning av konstruksjonen for plassering over Rv. 70. Brua vil mest sannsynlig bli levert over påske for montering. Gangveitrase mot nord er endret for tilpasning til gangbrurampe på denne siden av Rv. 70. Byingeniøren har på vegne av Statens vegvesen utført tilpasningen og gjort grunnarbeider for fundamentering av gangbrukonstruksjonen. Etablering av brukonstruksjon og fotgjengerstengsel langs riksveien antas av veivesenet å være på plass senest St. Hans Hensynet bak den forannevnte rekkefølgebestemmelsen i 9 er å sikre at beboerne (og spesielt barna) skal være sikret en trygg kryssing av riksveien. Imøtekommelse av dispensasjonssøknaden innebærer at dagens fotgjengerkryssing i plan vil vedvare 2-3 måneder til. Plan- og bygningssjefen har vurdert hvorvidt en dispensasjon potensielt kan virke som sovepute i forhold til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltaket. Veivesenet har poengtert at en slik sammenheng overhodet ikke er til stede. Plan- og bygningssjefen mener det aktuelle tidsrommet dispensasjonen vil gjelde for, er av så kort varighet at de hensyn 9 i reguleringsbestemmelsene skal ivareta ikke blir vesentlig tilsidesatt. Videre legger plan- og bygningssjefen til grunn at fordelene med å kunne ta boligene i bruk vil være klart større enn ulempene med et midlertidig fravær av planfri fotgjengerkryssing og en midlertidig, marginal økning av fotgjengertrafikken (stans i biltrafikken på riksveien). Tiltakshaver for terrassehusprosjektet har liten mulighet til å påvirke gjennomføring og ferdigstillelse av gangbrua. Det er Statens vegvesen ansvar. Plan- og bygningssjefen kan med henvisning til det forannevnte, ikke se at spørsmålet om dispensasjon vil påvirke framdriften i gangbruprosjektet, og vil av den grunn tilrå at merknadene fra FAU Gomalandet skole ikke tas til følge.

23 RS13/2GNR138BNR(55)578-StadfestiengavPlan-ogbygningsrådets vedtak RS13/3VEIDESTIEN5-StadfestelseavvedtakiPlan-ogbygningsrådet