Planprogram til stadfesting

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planprogram til stadfesting"

Transkript

1 Planprogram til stadfesting Kommuneplanens arealdel Hvaler kommune

2 Innhold 1. Bakgrunn Revisjon av kommuneplanens arealdel Krav om planprogram og konsekvensutredning Kommuneplanens arealdel for Hvaler Forholdet til kommunal planstrategi Forholdet til kommunedelplan for Skjærhalden Føringer for planarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Lokale føringer Befolkningsvekst og demografi Sentrale tema og utredningsbehov Hvordan skal Hvaler vokse? Boligutvikling og senterstruktur Kommunale bygninger og anlegg Næringsutvikling reiseliv, småbåthavner og annen næring Friluftsliv og landbruk Fritidsboliger Samferdsel Biologisk mangfold Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Universell utforming Smart Energi Hvaler Risiko-og sårbarhetsanalyse (ROS) Plankart og bestemmelser Planprosessen kommunikasjon, framdrift og medvirkning Dokumentasjonskrav og konsekvensutredning Dokumentasjonskrav ved innspill Konsekvensutredninger Foto forside: Carl Henrik Jensen, Anna Karin Hellstrøm, Tora Klevås.

3 1. Bakgrunn 1.1 Revisjon av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede styringsdokument innenfor areal- og transportpolitikken. Kommunestyret vedtok 13. mars 2014 at arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel skulle starte i løpet av Kommuneplanens arealdel skal være et godt verktøy for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel, samtidig som planen skal ivareta føringer fra statlige og regionale myndigheter. Arealdelen skal også være et styringsverktøy for detaljplanlegging og byggesaksbehandling. 1.2 Krav om planprogram og konsekvensutredning Rullering av kommuneplanens arealdel er omfattet av forskrift om konsekvensutredning jf. 2 b. Planforslag med konsekvensutredning (KU) skal utarbeides på bakgrunn av et fastsatt planprogram. Et planprogram er et dokument som beskriver hvordan arbeidet med en ny plan skal gjennomføres. Planprogrammet skal fastsette rammer og premisser, og klargjøre formålet med planarbeidet. Det skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert i planarbeidet, herunder utredninger som skal utarbeides. Opplegg for informasjon og medvirkning skal også beskrives. 1.3 Kommuneplanens arealdel for Hvaler Gjeldende arealplan ble vedtatt 7. april Arbeidet startet i Planarbeidet hadde stort fokus på senterstruktur, hytter og båthavner. Senterstrukturen ble endret i tråd med føringer fra fylkesplanen. Nitti prosent av boligbyggingen styres nå til lokalsenterområdene Rød, Ødegårdskilen, Hauge og Utgårdskilen, samt kommunesenteret Skjærhalden. Regler for tilbygg til eksisterende hytter ble endret slik at gjeldende praksis også ble synlig i bestemmelsene, og bestemmelsene ble i større grad differensiert. Det ble lagt inn en mulighet for fortetting av fem eksisterende hytteområder. Planen hadde stort fokus på småbåthavner etter tydelig politisk ønske om flest mulig båtplasser. Planen hadde lite fokus på næringsarealer, med den følgen at det ble lagt inn få nye næringarealer. 1.4 Forholdet til kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien for Hvaler kommune ble vedtatt av kommunestyret 20. juni Denne prioriterte rullering av kommuneplanens samfunnsdel, ikke kommuneplanens arealdel. I ettertid har imidlertid planstrategien blitt justert av kommunestyret. Gjennom vedtak 13. mars 2014 er det besluttet å fremskynde starten av arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel til 2014, mens rullering av kommuneplanens samfunnsdel er utsatt til senere i planperioden. Justeringen skyldes at kommunen ønsker økt satsning på næring og kultur. Gjeldende arealdel gir ikke et tilfredsstillende grunnlag for satsing på kultur- og næringsutvikling. Kommunen har over flere år erfart at regulerte næringsarealer i liten grad gjøres tilgjengelig for aktører som ønsker å etablere/videreutvikle sine selskaper. I tillegg opplever kommunen at flere private selskaper etterspør næringsarealer som vi på nåværende tidspunkt ikke kan tilby. Kommunen har dessuten ønske om å tilrettelegge bedre for gjennomføringen av prosjeket Smart Energi Hvaler. Kommuneplanens arealdel er avgjørende for å sikre et godt rammeverk rundt en positiv samfunnsutvikling i kommunen. 1

4 I vedtaket om justert planstrategi ble det er også besluttet å starte arbeid med kommunedelplan for næringsutvikling og kultur i Planen skal bygge på gjeldende samfunnsdel og vil omfatte hovedtemaene opplevelsesbasert reiseliv, kultur og øvrig næring. Kommunen har vurdert at føringene i gjeldende samfunnsdel i hovedsak er i tråd med ønsket utvikling på Hvaler. Gjeldende samfunnsdel i kombinasjon med en kommunedelplan for næringsutvikling og kultur vil gi et godt grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel. Således har kommunen vurdert at det ikke er behov for rullering av samfunnsdelen før arbeidet med rullering av arealdelen starter. 1.5 Forholdet til kommunedelplan for Skjærhalden I gjeldende kommuneplan er det et krav om at det må vedtas en områdeplan for Skjærhalden, før nye reguleringsplaner kan vedtas i området. Begrunnelsen er et behov for helhetlige og langsiktige løsninger for trafikk og parkering. Dette plankravet legger sterke begrensninger på Skjærhalden inntil planen er vedtatt. Områdeplan var en ny plantype i den nye plan- og bygningsloven av Den senere tiden har det blitt vurdert om kommunedelplan for Skjærhalden er en mer egnet plantype. En kommunedelplan trenger ikke være fullt så detaljert som en områdeplan. Det er tilstrekkelig med overordnede avklaringer for trafikk, parkering og nye/endrede byggeområder. Basert på kommunedelplanen for Skjærhalden vil hver utbygger deretter kunne utvikle eget område i en egen detaljreguleringsplan. Ved valg av områdeplan som plantype, ville det være nødvendig med detaljerte avklaringer med alle utbyggere, før planen kunne vedtas. Dette ville være en tung og tidkrevende prosess som hadde lagt bånd på utviklingen i Skjærhalden over lang tid. Valget av plantype er drøftet med regionale myndigheter i regionalt planforum i august Kommunen har konkludert med at det er ønskelig å utarbeide kommunedelplan for Skjærhalden istedenfor områdeplan. Dette innebærer at kommuneplanens arealdel (og dette planprogrammet) ikke skal omfatte Skjærhalden. Vi får da i praksis to arealplaner: én for Skjærhalden og én for øvrige arealer i kommunen. Grense mellom kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Skjærhalden er angitt med stiplet svart linje i figur 1. I tillegg til dagens tettsted, er området mot kirken og tunnelen, samt områder i nordøst mot Helleskilen, tenkt inkludert i kommunedelplanen. Områdene mot kirken og tunnelen utgjør i dag en noe udefinerbar sone med spredte områder for parkering, næring og boliger samt natur og landbruk. Det vil være en fordel om dette området omfattes av kommunedelplanen. Området mot Helleskilen er det området rundt Skjærhalden der boligbygging kan etableres på lenger sikt. Andre områder har restriksjoner på grunn av nasjonalparken, eksponering mot sjøen eller landbruksinteresser. Helleskilen bør derfor omfattes av kommunedelplanen. Sommeren 2014 ble det utført trafikkmålinger langs Storveien i Skjærhalden. En trafikkanalyse for Skjærhalden er under utarbeiding på bakgrunn av trafikkmålingene. Det skal også utlyses et parallelloppdrag med tema stedsutvikling på Skjærhalden, som vil legge grunnlaget for videre planarbeid i Skjærhalden. Arbeidet med kommunedelplan for Skjærhalden er planlagt igangsatt i

5 Figur 1. Foreslått plangrense mellom kommunedelplan for Skjærhalden og kommuneplanens arealdel. 2. Føringer for planarbeidet 2.1 Nasjonale føringer I Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand framheves bærekraftig bruk av arealressurser som en av seks miljøpolitiske hovedtufordringer. En bærekraftig arealforvaltning skal både bidra til å unngå miljøødeleggelse i form av for eksempel nedbygging, og medvirke til langsiktige løsninger og verdiskaping. Kommunene har et stort ansvar her, på grunn av sin sentrale rolle i planleggingen og håndheving av plan- og bygningsloven. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 24. juni 2011, setter enda større fokus på de samme temaene. I tillegg er det forventninger om at planleggingen i større grad ivaretar folkehelsehensyn (ny lov trådte i kraft 1. januar 2012), og bidrar til å jevne ut sosiale ulikheter. I dette ligger vurdering av luftkvalitet, støy, forurensning, drikkevann, tilrettelegging for fysisk aktivitet, mm. Andre nasjonale føringer: Lov om planlegging og byggesaksbehandling av Lov om forvaltning av naturens mangfold av Lov om folkehelsearbeid av Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (rundskriv T 5/93) Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen av 25. mars 2011 Rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging Temaveileder T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) samt veileder til denne Veilederen Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Veileder klimatilpasning (klimatilpasning.no) 2.2 Regionale føringer Fylkesplanen for Østfold Østfold mot 2050 legger rammene for utviklingen i fylket i et 40- årsperspektiv. Planen har følgende tre hovetemaer, som sammen utgjør forutsetningene for bærekraftig utvikling: Levekår og folkehelse 3

6 Verdiskapning Miljø Fylkesplanen inneholder en arealstrategi for Østfold, hvor hensikten er å utnytte arealene slik at målene innenfor de tre hovedtemaene kan nås. En viktig forutsetning er å redusere arealforbruket per innbygger, som er relativt høyt i Østfold i forhold til sammenlignbare regioner. Viktige grep i arealstrategien er å avklare de langsiktige fysiske grensene mellom tettstedsområder og omlandet, og se regionalt på arealene slik at kommunene samordner planleggingen. Transporteffektivitet er den sentrale utviklingsmodellen i arealstrategien. Fylkesplanen inneholder videre en regional strategi for hver av regionene i fylket, hvor Hvaler kommune omfattes av Nedre Glomma. Fylkesplanens arealstrategi og regional strategi for Nedre Glomma erstatter den tidligere fylkesdelplanen areal- og transportplan Nedre Glomma. Andre regionale føringer: Regional transportplan for Østfold mot 2050 Regional plan for folkehelse i Østfold Regionalplan Fysisk aktivitet Kulturminneplan for Østfold Fylkesdelplan barn og unge, vedtatt 2009 Regional plan Vindkraft i Østfold, vedtatt 2012 Kystsoneplan for Østfold, vedtatt 2006 (under revidering) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften (under utarbeiding) Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen, vedtatt 2012 Strategi for Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling Regionalplan kultur Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap Lokale føringer I kommuneplanens samfunnsdel er følgende fire hovedtemaer vektlagt: Levekår folkehelse og livskvalitet Kommunale tjenester brukerorienterte, effektive og bærekraftige Verdiskaping næringsutvikling med lokal forankring, identitet og kvalitet Klima langsiktig, bærekraftig forvaltning og utvikling Disse målesetningene legger føringer for arbeidet med arealdelen. Samfunnsdelen har tatt opp i seg de nasjonale og regionale føringene. I tillegg viser den til kommunens visjon Flest soldager uansett vær». Denne forteller at kommunen har mange soldager i bokstavelig forstand, men at de også oppleves i overført betydning gjennom innstilling, holdninger og handlinger. Visjonen må være førende for arbeidet med arealdelen. Andre lokale føringer: Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Plan for idrett og friluftsliv Plan for folkehelse Boligsosial handlingsplan Kommunedelplan for helse- og omsorgstjenester Plan for integrering og inkludering Skole- og barnehageutredningen 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hvaler kommune Barnetråkkprosjektet gjennomført i

7 Antall personer Sjumilssteget Vedtekter til bygningsloven for Hvaler kommune Kommunestyrevedtak Smart Energi Planstrategi for Hvaler kommune vedtatt i 2013 og vedtak om justert planstrategi i 2014 Klima- og energiplan (under utarbeiding) Kulturminneplan (under utarbeiding) Næringsplan (under utarbeiding) VA-plan (under utarbeiding) Arbeid med reguleringsplan for kombinert føringsvei for strømforsyning og gang-/sykkelvei 2.4 Befolkningsvekst og demografi Hvaler kommune er en relativt liten kystkommune beliggende i randsonen av Østfold. Større bysentra som Fredrikstad, Sarpsborg og Moss er likevel innen rekkevidde for daglig pendling til arbeid, og firefelts E6 har de senere årene kortet ned reisetiden til Oslo. Det er underskudd av arbeidsplasser i kommunen, og mange arbeidspendler til andre kommuner. I 2013 var netto arbeidspendling ut av kommunen om lag 40 prosent. Folkemengden i Hvaler gikk markant ned på 1950-tallet, og nådde et bunnivå på ca innbyggere rundt Deretter snudde utviklingen, og Hvaler har siden hatt kontinuerlig vekst. Per 20. august 2014 hadde Hvaler 4410 innbyggere. Statistisk sentralbyrå anslår at folketallet vil være 5250 innbyggere i 2040, ved middels nasjonal vekst. Befolkningsveksten skaper utfordringer knyttet til blant annet å bevare den sårbare Hvaler-naturen, å kunne gi et godt helse- og omsorgstilbud og å sikre en variert boligsammensetning. Et av Hvalers særtrekk er rollen som hyttekommune og yndet feriested. Kommunen har anslagsvis 4700 fritidseiendommer. I ferier og populære utfartshelger, spesielt i sommermånedene, mangedobles folkemengden i kommunen. Dette skaper utfordringer knyttet til blant annet trafikkavvikling og parkering. I likhet med resten av landet, står Hvaler overfor en «eldrebølge». Antall eldre over 70 år forventes å øke nokså markant i kommunen de neste tiårene, som illustrert i befolkningsframskrivningen i figur 2. En stor del av de som flytter til Hvaler er seniorer, for eksempel hyttefolk som ønsker å tilbringe mer tid på Hvaler etter hvert som de får mer fritid og blir pensjonister. Siden framskrivningene tar lite hensyn til flytting blant eldre aldersgrupper, må vi ta høyde for at økningen av eldre på Hvaler kan bli større enn framskrivningene viser Framskrevet folkemengde etter alder 0-9 år år år år år år år år år år 100 år eller eldre Figur 2. Framskrevet folkemengde i Hvaler etter aldersgruppe, fram til Antall eldre over 70 år forventes å øke markant. Det er generelt stor usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivninger og statistikken må betraktes som en pekepinn. 5

8 3. Sentrale tema og utredningsbehov 3.1 Hvordan skal Hvaler vokse? Hvaler opplever en kraftig befolkningsvekst. Det bygges i snitt ca. 60 nye boliger i året. Folketallet har i snitt økt med 1,9 prosent hvert år de siste fem årene. Hvaler opplever dessuten store sesongsvingninger, med en mangedoblet «befolkning» om sommeren. Spørsmålet som oppstår er: hva og hvem bør kommunen planlegge for? Er det i det hele tatt mulig å legge godt til rette for en opp til tidoblet folkemengde i noen få hektiske sommeruker? Hvor skal kommunen sette inn sine ressurser? Et fokus på barn og unge vil for eksempel være gunstig for kommunen gjennom hele året, mens et fokus på Hvaler som sommerdestinasjon vil kunne løse viktige problemstillinger knyttet til næring, trafikk og parkering. Viktige døftinger/utredninger i planen Hvor høy befolkningsvekst ønsker vi for Hvaler? Er det sommer- eller vintersituasjonen som skal legges til grunn for planleggingen? 3.2 Boligutvikling og senterstruktur Senterstrukturen i gjeldende kommuneplan for Hvaler er angitt i fylkesplanen for Østfold. Fylkesplanen styrer 90 prosent av boligbyggingen til de fem senterområdene Skjærhalden, Rød, Ødegårdskilen, Hauge og Utgårdskilen. Hvaler kommune ønsker i hovedtrekk å videreføre denne senterstrukturen, og vil vektlegge dette ved vurdering av nye utbyggingsforslag til bolig- og sentrumsformål. Senterområdenes avgrensing er angitt i vedtatt boligbyggeprogram for Hvaler. Boligbyggeprogrammet skal revideres samtidig med rullering av kommuneplanen. Fylkesplanen fokuserer også på fortetting med en anbefalt tetthet på 2 3 boliger per dekar. I gjeldende kommuneplan er det bestemt at de fem reguleringsplanene Del av Bølingshavn, Skjelsbu Vest, Dypedal brygge, Ekeberget og Brente ikke skal regnes som spredt boligbygging i inneværende planperiode, selv om de ligger utenfor senterstrukturen. Det er imidlertid krav om at de oppheves ved neste kommuneplanrullering, dersom de ikke er realisert. De fire førstnevnte anses å være under realisering og bør ikke oppheves. I rulleringen av kommuneplanens arealdel må det imidlertid debatteres hvorvidt de fortsatt skal regnes som en del av 90-prosentandelen tett boligbygging, eller om de nå må gå over til å regnes som spredt boligbygging. På Brente er det ikke utført noen tiltak med hjemmel i reguleringsplanen, og denne bør derfor oppheves. I gjeldende arealdel er det slått fast at det er ønskelig å opprettholde levende lokalsamfunn på Papper, Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkeøy og Edholmen, samt Strandbyen på Herføl og Nedgården på Søndre Sandøy. På Nordre Sandøy, Lauer, Singløya og Kjerringholmen har kommunen slått fast at det ikke er ønskelig å legge til rette for å opprettholde fast bosetting. Statlige planretningslinjer for strandsonen styrer utbygging til områder som ikke er synlige fra sjøen. Det betyr at nye boligtomter ikke har sjøutsikt. Tomter med utsikt som har vært solgt de siste tiårene, har ofte vært priset svært høyt. Det gjør det vanskelig for enkelte befolkningsgrupper å konkurrere om boligene. De senere årene har det hovedsakelig vært bygget og solgt boliger av typen eneboliger og rekkehus på Hvaler. Leilighetsprosjekter har vært vanskeligere å realisere. Samtidig er det nødvendig å sikre variasjon i boligmassen for å ha et tilbud til ulike typer mennesker. For eksempel er det viktig å ha noen rimligere typer boliger som for eksempel unge med begrenset egenkapital, kan ha råd til. Viktige døftinger/utredninger i planen Hvilke boligtyper skal Hvaler legge til rette for, hvor skal de lokaliseres, hvor tett skal de ligge og hvor mange boliger skal det legges til rette for? 6

9 Hva vurderes som attraktive boligområder på Hvaler? Hvor skal nye lekeplasser etableres for å sikre god og riktig dekning, og hvordan sikre etablering og vedlikehold av disse? Trenger vi flere områder for framtidig boligbebyggelse enn de som allerede ligger inne i kommuneplanen? Skal eventuelt noen tas ut, for eksempel de som ligger utenfor de fem senterområdene? Hvor ønsker vi å legge til rette for helårsbosetting? Hvordan kan vi styrke senterfunksjonene i senterområdene? Bør avgrensningen av senterområdene angitt i boligbyggeprogrammet revideres? 3.3 Kommunale bygninger og anlegg De senere årene har det vært utarbeidet en rekke tematiske kommunedelplaner. Føringer og arealbehov fra kommunedelplanene bør innarbeides i kommuneplanens arealdel. Skolestrukturen på Hvaler er for tiden under debatt. Foreløpig viser utredninger at en felles skole for hele kommunen lokalisert på Rød, vil være det mest økonomisk lønnsomme. Kommuneplanrulleringen må drøfte behov for utvidelse av skolearealene på Rød, fremtidig bruk av eventuelt nedlagte skoler, samt konsekvenser for Skjærhalden og Hauge som henholdsvis kommune- og lokalsenter dersom stedene mister sine barneskoler. Med en stor andel eldre i kommunen vil det for øvrig være stort behov for flere sykehjemsplasser og flere omsorgsboliger. Hvilken arealbruk vil en ny skolestruktur kreve? Hvor skal nye omsorgsboliger og sykehjem ligge? Hvilke føringer fra vedtatte kommunedelplaner skal innarbeides i arealdelen? 3.4 Næringsutvikling reiseliv, småbåthavner og annen næring Hvaler har et stort uutnyttet potensiale innenfor opplevelsesbasert reise- og næringsliv. Gjennom kommunedelplan for næringsutvikling og kultur skal det etableres en tydelig strategi for hva slags næring kommunen ønsker å satse på. Erfaringer har vist at det er vanskelig å sikre at turistanlegg med utleiehytter ikke privatiseres over tid. Samtidig er behovet for overnattingssteder stort på Hvaler. I arbeidet med arealdelen kom det tydlige politiske signaler om økning av tilgjengelige båtplasser i kommunen. I ettertid har dette ønsket imidlertid vært moderert i flere reguleringsplanprosesser. Større bryggeanlegg kan oppleves som store inngrep i landskapsbildet. Mange som ønsker å etablere håndverksbedrifter, båtopplag eller enterprenørvirksomhet uttrykker at det er vanskelig å finne tomter som er egnet. Samtidig finnes det flere ferdig regulerte industriområder på Hvaler. I noen tilfeller er situasjonen rundt området endret, som for eksempel ved Utgårdskilen havn. I andre tilfeller ønsker ikke grunneier å selge. Planarbeidet må drøfte mulige løsninger. Skal nye fritidsleiligheter/overnattingstilbud tillates, og i så fall på hvilke vilkår? Hvordan kan vi sikre en fornuftig bruk av kollektive ferieanlegg, kystledhytter og leirsteder? Hvordan kan vi bedre legge til rette for sjøbasert næring, tilleggsnæring og småskala reiselivsnæring? Hvordan kan vi løse utfordringene med båtopplag? Har vi nådd en smertegrense for antall bryggeanlegg? Skal alle arealer til småbåthavner i gjeldende arealdel opprettholdes, også de som blir store bryggeanlegg? 7

10 Hvordan kan planen gi gode vilkår for enkeltmannsforetak? Hvordan kan vi etablere fungerende industriområder? Hvor bør nytt nasjonalparksenter ligge? 3.5 Friluftsliv og landbruk Hvaler er en attraktiv kommune for friluftsliv og rekreasjon med sin flotte skjærgård og natur. Friluftsområdene på Hvaler er ikke bare viktige for Hvalers egne innbyggere og hytteeiere, men også for innbyggerne i resten av Nedre Glommaregionen og Oslofjordregionen. Hvalers landbruksareal er fragmentert. Arealer med dyrket mark finnes ofte som små jorder mellom granittåsene. De fleste skogsområdene har lav produktivitet. Samtidig bidrar småbrukene sterkt til Hvalers identitet og kulturlandskap. For å bevare dette må jordvernet stå sterkt. Hvordan kan kommuneplanen stimulere til opplevelsesbasert reiseliv som tilleggsnæring til landbruk, og eventuelt aktivitet på tidligere småbruk? Hvordan kan vi etablere et bedre tilrettelagt stitilbud, og parkeringsplasser for friluftsliv på land og til sjøss? Hvordan kan vi sikre at den tradisjonelle bebyggelsen på tunet til gamle småbruk bevares? 3.6 Fritidsboliger Hvaler har i dag flere fritidsboliger enn innbyggere. Det har vært byggestopp for nye hytter siden begynnelsen av 1970-tallet, men den eksisterende hyttebebyggelsen endres kontinuerlig i stort og smått. Ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel ble det dessuten lagt inn en mulighet for fortetting av fem eksisterende hytteområder. Fire av disse områdene er underlagt krav om felles planlegging. Dette innebærer at det må utarbeides områdeplan for hvert av områdene, før fortetting kan skje. Utarbeiding av områdeplan krever en innsats fra kommunens planavdeling som det ikke er bevilget ressurser til. Det krever dessuten utstrakt samarbeid mellom grunneierne i området for å betale konsulentutgifter til utarbeiding av plandokumentene. Et slikt samarbeid er ikke nødvendigvis lett å få til. Per i dag er derfor ingen av de fire områdeplanene påbegynt. Det har liten hensikt at kommuneplanens arealdel inneholder byggemulighter som ikke lar seg realisere. Det bør derfor diskuteres om fortettingsmulighetene skal opprettholdes eller om de bør fjernes. Den gangen de fleste hyttene ble bygget, på 1950-tallet og 1960-tallet, var sjøen den viktigste transportåren. Hyttefolket kom til Hvaler med egen båt eller med rutebåt fra Fredrikstad og Halden. I dag kommer de aller fleste til hytta med egen bil. En stor andel av hyttene mangler en lovlig etablert parkeringsplass. Bruken av ATV har økt kraftig de siste årene og bidrar ytterligere til ulovlig kjøring i utmark. Kommuneplanen rommer i dag et forbud mot etablering av nye veier. Dette forbudet bør videreføres. Det er ikke ønskelig med veiadkomst til alle hytter da dette samlet sett ville være et meget stort naturinngrep. Enklere adkomst til hyttene vil også kunne medføre økte utgifter for kommunens omsorgstjenester. Det bør isteden legges til rette for flere felles parkeringsplasser på egnede steder. Det bør også vurderes om noen ulovlig etablerte fellesveier som har vært i bruk lenge, kan formaliseres i planen. Hvordan og hvor kan vi løse problemene med manglende lovlige parkeringsplasser i tilknytning til hytter? Hvordan kan vi begrense ulovlig kjøring i utmark? Kan byggesaksbehandlingen for tiltak på hytter gjøres enklere, og i så fall hvordan? 8

11 Kan vi legge til rette for enklere saksbehandling slik at eventuelle nye hytteparkeringsplasser som planen legger opp til, faktisk blir etablert? Kan byggesaksbehandlingen for utbygging av vann- og avløp forenkles? Bør områdene med fortettingsmuligheter for fritidsbebyggelse, som ble tatt inn ved forrige kommuneplanrullering, videreføres? 3.7 Samferdsel Strømnettet fra Kråkerøy til Hvaler er gammelt og skal skiftes ut for å sikre strømforsyningen til Hvalers innbyggere. I den forbindelse har Hvaler kommune et stort ønske om at ny strømledning legges i bakken, framfor luftstrekk. Det vil være et landskapsforskjønnende tiltak. Det vil dessuten muliggjøre kostnadseffektiv etablering av gang-/sykkelvei over ledningstraseen langs Fv 108, fram til Rød på Asmaløy. Prosjektet kalles kombinert føringsvei for strømforsyning og gang-/sykkelvei, og er for tiden det største samferdselsprosjektet på Hvaler. Dersom det realiseres, vil det være et svært positivt tiltak for landskapet, folkehelsen, friluftslivet, reiselivet og tettstedsutviklingen på Hvaler. Kommunen vil starte arbeid med reguleringsplan for føringsveien i Nøyaktig valg av trasé og eventuell konsekvensutredning vil bli gjennomført som del av arbeidet med reguleringsplanen, ikke i forbindelse med kommuneplanrulleringen. Kombinert føringsvei fra Stokken til Rød skal ikke utredes som en del av kommuneplanrulleringen. Det er likevel viktig at den kommende reguleringsplanprosessen gjøres kjent i forbindelse med kommuneplanprosessen, og sees i sammenheng med denne. 3.8 Naturforvaltning og biologisk mangfold Hvaler har store naturverdier og et rikt biologisk mangfold. Det er gjort kartlegginger av biologisk mangfold både på land og i sjøen. Hvaler-naturen generelt bør forvaltes slik at bruken står i forhold til hva naturen tåler, enten det er i nasjonalparken eller annet ubebygd areal i LNF. Det må være et overordnet mål å ta vare på Hvalers unike natur. Dette kan blant annet gjøres gjennom å innføre markagrense i større, sammenhengende naturområder, og sørge for at stier og parkeringsplasser etableres på en varsom måte. Med en omfattende og fragmentert utbygging av både VA-nett og strømnett, er det etter hvert blitt mange traséer under vann. Kystverket anbefaler at ledningene samles i felles traséer som stadfestes i kommuneplankartet. Dette vil kunne ha positiv virkning også på biologisk mangfold, da inngrepene samles og flere områder får stå urørt. Hvor skal kabler og ledninger i sjø tillates? Bør de samles i angitte traséer? Hvordan skal viktige naturområder sikres i planen? 3.9 Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Nasjonale målsettinger peker på at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Foreløpig finnes retningslinjer for hensynssone kulturmiljø i kommuneplanen. Det arbeides med en kulturminneplan for Hvaler kommune som vil gi en bedre oversikt over kulturminner og -miljøer, og som så vil danne grunnlag for forvaltningen. I tillegg til de mindre kulturminnene og -miljøene, er selve Hvaler-landskapet et kulturlandskap med store verdier. Gjeldende kommuneplan har retningslinjer for hensynssone landskap og bestemmelser for estetikk for å forhindre uheldige endringer i kulturlandskapet. 9

12 Hvilke verktøy i plan- og bygningsloven kan brukes for å sikre at kulturmiljøer og kulturlandskap bevares? 3.10 Universell utforming Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Hvaler kommunes befolkningsstruktur skiller seg ut ved at befolkningen har en større andel mennesker over 60 år, enn landsgjennomsnittet. Vi vil derfor oppleve en betydelig eldrebølge i årene framover. Dette gjør at universell utforming er ekstra viktig her. I gjeldende kommuneplan finnes krav om at minst 50 prosent av alle nye boliger skal være tilgjengelige boliger, og at alle utearealer og bryggeanlegg skal opparbeides etter prinsippene for universell utforming. Hvilke krav til universell utforming skal planen stille og hvorfor? Hvordan skal disse formuleres? 3.11 Smart Energi Hvaler Smart Energi Hvaler er et forsknings- og utviklingsprosjekt som drives i samarbeid mellom Hvaler kommune, Fredrikstad EnergiNett og NCE Smart Energy Markets. En viktig del av prosjektet er at Hvalers innbyggere kan velge å bli såkalte plusskunder. Dette er sluttbrukere av elektrisk energi som også produserer energi, og dermed kan selge kraft til det lokale nettselskapet i perioder hvor deres strømproduksjon overgår eget forbruk. I tiden framover kan prosjektet gjøre det mer attraktivt å produsere egen strøm ved å installere sol-, vind- eller vannkraftanlegg på egen tomt. Prosjektet åpner for løsninger som gir samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og som på sikt kan gi en klimagevinst. Det er imidlertid viktig å sikre hensynet til kulturmiljøer, estetikk og landskap når for eksempel privatpersoner ønsker å installere solcellepanel eller små vindmøller. Samtidig er det viktig at ikke kommuneplanens bestemmelser bremser en ønsket utvikling unødig. Arbeidet med kommuneplanens arealdel må finne løsninger på disse problemstillingene. Hvilke konsekvenser får lokal, privat strømproduksjon for bebyggelsens estetikk, når for eksempel privatpersoner ønsker solcellepanel på hytta? Hvordan kan nødvendig hensyn til kulturmiljøer, estetikk og landskap sikres, samtidig som kommunen stimulerer til produksjon av grønn energi? Hvordan kan kommuneplanens arealdel lette gjennomføringen av Smart Energi-prosjektet i kommunen? 3.12 Risiko-og sårbarhetsanalyse (ROS) Støy I det digitale kommunekartet er det registrert støysoner langs fylkesveiene. Dette vurderes tilfredsstillende for kommuneplannivået. I forbindelse med arbeid med reguleringsplaner vil det være naturlig å kreve støyutredning for enkelte områder Radon På hele Hvaler er det høye verdier av radon i grunnfjellet. Derfor er det i kommuneplanen stilt krav til sikring mot radon i ny bebyggelse. Dette kravet videreføres Klimaendringer Ras/skred I følge løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) finnes det en del områder på Hvaler med tykke marine avsetninger. I marine avsetninger fra siste istid kan det finnes kvikkleire. Ved 10

13 forslag til nye og utvidede utbyggingsområder på marine avsetninger, bør det vurderes om det er behov for å utrede forekomst av kvikkleire, eller sette rekkefølgekrav til slik utredning i kommuneplanens bestemmelser. Flom og overvann Klimaendringene medfører kraftigere regn, både i intensitet og volum. Det betyr økt fare for flom. Samtidig går utviklingen i senterområdene på Hvaler mot en tettere bebyggelse. Slik bebyggelse medfører som oftest økt andel harde flater, hvor regnvann renner fort mot de laveste punktene framfor å gradvis tas opp i terrenget. Eksisterende overvannsledninger har ofte ikke tilstrekkelig kapasitet for dagens situasjon. Dette fører til problemer med overvann. Det er behov for å drøfte bestemmelser som sikrer rett overvannshåndtering i enkeltsaker. Havnivå Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) har estimert at fremtidig 100-årsstormflo i Hvaler kommune kan komme opp i 2,5 m over normalt havnivå. Kommuneplanen innholder allerede i dag krav om at gulvnivå på nye bygg skal ligge på minst kote 2,5 m. Hvilke krav bør stilles for overvannshåndtering i senterområdene og hvordan sikrer vi at dette følges opp i nye reguleringsplaner? Bør det innføres ytterligere kommuneplanbestemmelser for å unngå skade ved stormflo på 2 2,5 m over normalt havnivå? 3.13 Plankart og bestemmelser Vedtatt arealplan består av planbestemmelser, planbeskrivelse og et plankart. Det bør vurderes om hensynssoner bør vises i egne kart for å gjøre plankartet lettere leselig. I gjeldende arealplan vises alle reguleringsplaner i detalj i plankartet. Det betyr at hvis planen oppheves, vil ikke området ha noen kommuneplanstatus. Det betyr også at enhver endring av en reguleringsplan innebærer et avvik fra kommuneplanen. Dette har medført unødvendig krevende reguleringsprosesser. Mer generelle planformål i kommuneplanen vil gi bedre overordnede føringer og enklere planprosesser. Et eksempel er sentrumsformål, som er et generelt formål som omfatter både boliger og næring. Økt bruk av sentrumsformål i senterområdene bør vurderes. Ny planlov opphever lokale forskrifter hjemlet i plan- og bygningsloven. Lokale forskrifter som ønskes videreført må derfor innarbeides i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Hvaler kommune har i dag lokale forskrifter om blant annet krav til antall parkeringsplasser per boenhet, plassering av campingvogner, refusjon for opparbeidelse av veier, forbud mot nye hytter og bestemmelser om skilting. Fra 1930-tallet har Hvaler kommune hatt lokale vernskogsbestemmelser som skal hindre at flatehogst endrer klimaet for dyrket mark. Videreføring av vernskogsbestemmelsene skal vurderes. En mulig løsning er å innarbeide dem i kommuneplanen. I henhold til plan- og bygningsloven 2008 gjelder byggeforbudet i 100-metersbeltet også i områder satt av til bebyggelse i kommuneplanen. Unntaket er områder der bestemmelser tydelig angir byggegrense. I byggesirkler for boliger i 100-metersbeltet er byggeforbudet opphevet i kommuneplanen fra Det samme gjelder ikke for andre byggeområder. Hvilke områder bør underlegges et generelt sentrumsformål, og hvor bør man konkretisere formålet til bolig eller næring? 11

14 Hvilken konsekvens for forvaltningen vil det få dersom vernskogsbestemmelsene innarbeides i kommuneplanens arealdel som retningslinjer? Hvilke deler av lokal forskrift til plan- og bygningsloven bør innarbeides i bestemmelsene? I hvilke byggeområder skal byggeforbudet for 100-metersbeltet oppheves? 4. Planprosessen kommunikasjon, framdrift og medvirkning Arbeidet med kommuneplanens arealdel foregår over et lengre tidsrom med flere muligheter for medvirkning (figur 3). Arbeidet starter med utarbeiding av forslag til planprogram, varsel om oppstart og høring av planprogrammet. Det er denne fasen vi er i nå. I denne fasen kan du: Sende inn innspill til dette planprogrammet. Frist for innsendelse er Sende inn innspill til konkrete eiendommer/arealer som du ønsker vurdert i forbindelse med kommuneplanen. Frist for innsendelse er Alle innspill til planprogrammet vil bli vurdert og eventuelle justeringer i planprogrammet vil bli innarbeidet, før planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Figur 3. De ulike fasene i planprosessen. Vi befinner oss nå i fasen markert rød. Etter en lengre fase med utredninger, medvirkning, samråd med berørte myndigheter og utarbeiding av ulike løsninger, utarbeides et planforslag. Dette består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Planforslaget sendes så på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Innspill vurderes og planforslaget bearbeides. Hvis bearbeidingen fører til vesentlige endringer i planforslaget må det legges ut til nytt offentlig ettersyn. Planen vedtas endelig av kommunestyret. Oppstart av planarbeid, høring av planforslag og kunngjøring av planvedtak vil bli varslet i lokalavisen og på kommunens hjemmeside, samt på kommunens Facebook-side. I tillegg vil annen viktig informasjon, som invitasjon til åpne folkemøter, varsles gjennom disse mediene. Formannskapet vil fungere som politisk arbeidsgruppe for arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel. Det betyr at formannskapet får i oppdrag å følge arbeidet 12

15 med kommuneplanen tett, også mellom de ordinære politiske behandlingene av planen. Utvalg for samfunnsutvikling vil fortsatt ha en sentral rolle som fast utvalg for plansaker. I tillegg til vanlig politisk behandling av planen, legges det opp til å etablere følgende fora for diskusjoner, innspill og tilbakemeldinger: Politisk planverksted Tverrfaglig forum for idémyldring bestående av et begrenset antall inviterte møtedeltakere. Representantene i formannskapet (politisk arbeidsgruppe) forventes å bidra med innspill til planarbeidet og drøfte planarbeidet i sine partigrupper. Alle andre politikere er også velkomne til å delta. Til de fleste av møtene vil dessuten andre interessenter, som relevante foreninger, bli invitert. Politiske planverksted gjennomføres med ulike temaer. Planprosessens første politiske planverksted ble avholdt i august 2014 under utarbeidelsen av utkast til planprogram. Temaet var næringsutvikling. Arbeidsgruppe samfunnsutvikling Administrativ arbeidsgruppe som består av kommunalsjefene, folkehelseansvarlig, kommunens eiendomsforvalter, virksomhetsleder for næring og kultur, planavdelingen og virksomhetsleder for areal og byggesak. Arbeidsgruppe teknisk Administrativ arbeidsgruppe som består av representanter for avdeling byggesak, avdeling havn, avdeling for vann, avløp, renovasjon og vei (VARV), avdeling for naturforvaltning, virksomhetsleder for kommunal teknikk og eiendom, planavdelingen og virksomhetsleder for areal og byggesak. Plan- og bygningsloven legger rammene for medvirkning og politisk behandling av en kommuneplan. Lovens krav er å anse som et minimum. Hvaler kommune ønsker en tyngre medvirkning enn lovkravene. Videre i planprosessen vil kommunen derfor legge opp til følgende medvirkning for allmennheten og samråd med offentlige myndigheter: 13

16 Tabell 1. Framdriftsplan for rullering av kommuneplanens arealdel. NB! Vi tar forbehold om endringer underveis, ettersom framdriftsplanen blant annet forutsetter at regionale myndigheter ikke fremmer innsigelse til planen. Hvis dette skjer må det legges inn tid til nye høringer og eventuelt meklingsmøter. I september 2015 er det kommunevalg, noe som også kan få konsekvenser for framdriften. Fase Tidspunkt Medvirkning og samråd Utarbeide utkast til planprogram August november o Politisk planverksted tema næring 2014 Politisk førstegangsbehandling av Desember 2014 planprogram Varsel om oppstart og høring av planprogram Desember 2014 februar 2015 o Åpent folkemøte tema oppstart av planarbeid o Møte med Hvaler næringsforum, Hvaler hytteforening og frivilligheten o Regionalt planforum Bearbeide planprogram Mars april 2015 o Politisk planverksted Fastsette planprogram Mai 2015 Utarbeide utkast til plan Mai september o Tre politiske planverksted m/interessenter Næring, reiseliv, natur, kultur - Boliger og kommunale behov, barn og unges oppvekstvilkår - Hytter o Politisk planverksted uten interessenter o Befaring med politikere til områder med endringsforslag o To møter arbeidsgruppe teknisk o To møter arbeidsgruppe samfunnsutvikling Politisk førstegangsbehandling av Oktober 2015 plan Høring av plan November desember 2015 Bearbeide planen Januar februar 2016 Vedta planen April 2016 o Tre åpne folkemøter med ulike tema - Næring, reiseliv, natur, kultur - Boliger og kommunale behov, barn og unges oppvekstvilkår - Hytter Etter plan- og bygningsloven 5-1 har kommunen et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. For å sikre at barn og unges interesser blir hørt vil kommunen involvere Barnas talsperson i prosessen. Ett av de politiske planverkstedene og ett av de åpne folkemøtene vil dessuten ha barn og unges oppvekstvilkår som tema (sammen med boliger og kommunale behov). I 2014 ble det gjennomført barnetråkkregistrering i kommunen. Resultatene fra denne er verdifulle som kunnskapsgrunnlag og vil bli tatt i bruk i rulleringen. Kommunen ønsker å bruke Facebook i vid utstrekning til varsling og annonseringer under planprosessen, i tillegg til de mer tradisjonelle mediene (lokalavis og kommunens nettside). Tanken med dette er å forsøke å nå et bredt lag av befolkningen, særlig yngre mennesker. 14

17 5. Dokumentasjonskrav og konsekvensutredning 5.1 Dokumentasjonskrav ved innspill Ved innspill om nye utbyggingsområder stiller kommunen følgende krav til dokumentasjon fra forslagsstillere: Beliggenhet, størrelse på areal som beslaglegges og avgrensning. Type arealer som blir berørt (for eksempel skog, jordbruk, friområde) og kort vurdering av forventet konflikt med andre interesser (for eksempel friluftsliv, naturmangfold). Adkomstløsninger, forventet trafikkmengde, eventuelle behov for utbedringer av veikryss, fortau, gang-/sykkelvei, etc. Beliggenhet i forhold til senterområder og kollektivholdeplasser. Egen vurdering av utbyggingsområdet i forhold til kommunens senterstruktur angitt i Fylkesplan for Østfold (gjelder bolig- og sentrumsformål). Innspill sendes til Hvaler kommune innen 15. februar 2015 via epostadressen eller til postadressen Hvaler kommune, Storveien 32,1680 Skjærhalden. Vi ber om at innspillet merkes med saksnr. 11/ Konsekvensutredninger Alle nye områder for utbygging og all vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder, skal konsekvensutredes i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Konsekvensutredningen skal beskrive fordeler og ulemper for miljø og samfunn, og sikre at det blir tatt hensyn til disse interessene. Hvis det finnes relevante og realistiske alternativer, for eksempel til arealformål, skal disse utredes på lik linje med mottatt forslag. Kommunen vil utarbeide KU for de enkelte utbyggingsforslagene ved hjelp av skjemaet nedenfor (tabell 2). Det er administrasjonen som skal utarbeide KU, men dersom forslagsstillere også ønsker å bruke skjemaet ved innsending av innspill, ser vi positivt på dette. I tillegg til KU av de enkelte utbyggingsområdene skal kommunen konsekvensutrede de samlede arealbruksendringene i kommuneplanen. 15

18 Tabell 2. Forslag om nye og utvidede utbyggingsområder skal konsekvensutredes ved at området vurderes opp mot temaene i venstre kolonne. Utredningen må få fram om, og i så fall hvordan, utbyggingsområdet kommer i konflikt med det enkelte tema. Konfliktnivået spesifiseres med fargekode i midterste kolonne. Stedsnavn Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: Kart som viser områdets avgrensning Beskrivelse: Tema Konsekvens Forklaring, usikkerheter (kunnskapsgrunnlag) Miljø Forurensning Transportbehov, energi og klimagassutslipp Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Landskap og terrenginngrep Sikring av jordressurser Samfunn Befolkningens helse Tilgjengelighet til uteområder og g-/s-vei Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (ROS) Barn og unges oppvekstvilkår Teknisk infrastruktur Næringsutvikling Forholdet til strategi for framtidig arealbruk Temakart Forurenset grunn (miljøstatus.no) Fylkesplanens arealstrategi Avstand til Fv 108 og eksisterende senterområder Temakart kulturlandskap (Miljødirektoratet) Temakart SEFRAK-bygg (Riksantikvaren) Temakart Kulturminner Askeladden (Riksantikvaren) Temakart verneområder (Miljødirektoratet) Naturtyper og arter i Naturbase Temakart natur (Hvaler kommune) Artsdata i Artskart Vurdering etter naturmangfoldloven 8 12 Terreng/koter i kart Temakart kulturlandskap (Miljødirektoratet) Temakart verdiklassifisering dyrket mark (Hvaler kommune) Støysonekart (Hvaler kommune) Radonkart (NGU) Plan for folkehelse Kommunedelplan for helse- og omsorgstjenester Temakart statlig sikra friluftslivsområder (Miljødirektoratet) Temakart friluftsliv (Hvaler kommune) Plan for idrett og friluftsliv Avstand til Fv 108 og trasé for kombinert føringsvei Veileder klimatilpasning (DSB) Løsmassekart (NGU) Rapporten Havnivåstigning Estimater for framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (DSB) Barnetråkk-prosjektet Skole- og barnehageutredningen Temakart vann og avløp (Hvaler kommune) Kommunedelplan for næring Fylkesplanens arealstrategi Boligbyggeprogram Senterstruktur Samlet vurdering og eventuelle alternativer Skjønnsmessig vurdering og sammenstilling av fordeler og ulemper. Angivelse av eventuelle forutsetninger for utbygging. Vise til eventuelle alternativer (som utredes hver for seg på nytt skjema). Konklusjon Utbyggingsområdet tas inn eller tas ikke inn ny arealdel, eventuelt tas inn med vilkår/rekkefølgebestemmelser. Fargekoder for konsekvenser Ingen konflikt Noe konflikt Stor konflikt 16

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring Arkivsak. Nr.: 2012/666-66 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 66/13 21.10.2013 Formannskapet 70/13 23.10.2013 Hovedutvalg Natur 79/13 18.11.2013 Formannskapet

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram

Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram Revidert etter offentlig ettersyn - 05. 03. 2014 1 Innhold side 1. Innledning 3 2. Formålet med planarbeidet 4 3. Rammer for planarbeidet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart av planarbeid

Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart av planarbeid Arkivsak-dok. 09/02105-52 Saksbehandler Hege Hornnæs Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Forslag til Planprogram.

Forslag til Planprogram. Forslag til Planprogram. For Detaljreguleringsplan Hattfjelldal sør SAD-avdelingen, desember 2013. 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 2 2. BESKRIVELSE AV DET PLANLAGTE TILTAKET... 3 2.1. BESKRIVELSE

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

utvalget Ole-Johan Pettersen medlem FRP Lene Elisabeth Strøm medlem H Øyvind Wevling varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Protokollen godkjent:

utvalget Ole-Johan Pettersen medlem FRP Lene Elisabeth Strøm medlem H Øyvind Wevling varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Protokollen godkjent: Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 01.07.2009 Tidspunkt: 15:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Øyvind Fjeldberg medlem

Detaljer

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1 Forslag Kommuneplan 2009-2020 1 Kort om kommuneplanen Kommunen skal ha en kommuneplan (2-delt) Ny Planlov trer i kraft 1.7.2009 Planprogram er et krav før planleggingen starter tema, strategier, KU, organisering,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM Drangedal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 2 2 Planprogram 2 3 Planavgrensing 4 4 Hovedmål for

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram. OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/1311-12/140 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014 Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025.

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

BOLIGBYGGEPROGRAM FOR HVALER KOMMUNE 2012-2016

BOLIGBYGGEPROGRAM FOR HVALER KOMMUNE 2012-2016 BOLIGBYGGEPROGRAM FOR HVALER KOMMUNE 2012-2016 Fortetting og senterstruktur Det er flere miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler ved fortetting. En høyere arealutnyttelse vil redusere nedbyggingen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT

Notat RINGERIKE KOMMUNE. Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret. Til: Fra: KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen v/areal- og byplankontoret Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 12/4035-68 20898/14 140 01.09.2014 KOMMUNEPLANREVISJON - STATUSOVERSIKT Tabellen nedenfor

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R Saksnavn: Reguleringsplan Åsheim boligfelt SaksID: PlanID: 2015001 Saksbehandler: Siri Vannebo Møtested: Rissa rådhus Møtedato: 05.22015 Til stede fra

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram

Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram 1 Innhold side 1. Innledning 3 2. Formålet med planarbeidet 4 3. Rammer for planarbeidet 4 Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale

Detaljer

Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023

Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023 Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023 04.02.10 Mandat I vedtatt budsjett/handlingsplan for plan- og miljøseksjonen (seksjon for miljø- og samfunnsutvikling) står det at

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Plan og næring Vår dato Vår referanse 20.02.2014 2012/439-2027/2014 Arkivkode: L12 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Toril Ingvaldsen, tlf 77722121/46637740 Enhetsleder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede:

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede: Arealforvaltning Saksbehandler Kjersti Dalen Stæhli Telefon 72858184 Dato 06.02.2015 Saksnr. 15/429-2 Arkivkode PLAN 25/1 Oppstartsmøte Detaljplan Rapbjørga Møtereferat Møtedato: 06.02.15 Møtested: Melhus

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND 25.04.2012 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS LØMSLANDS VEI 23 4614 KRISTIANSAND TLF : 38 14 01 50 post@ah-ark.no

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo. Planprogram 23.02.15

Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo. Planprogram 23.02.15 Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo Planprogram 23.02.15 Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere,

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Forslag til planprogram for revisjon av Meløy kommuneplan. Høringsfrist 11. mai 2012

Forslag til planprogram for revisjon av Meløy kommuneplan. Høringsfrist 11. mai 2012 Forslag til planprogram for revisjon av Meløy kommuneplan Høringsfrist 11. mai 2012 MELØY KOMMUNEPLAN - 22.03.2012 Forslag til planprogram for revisjon av Meløy kommuneplan Høringsfrist 11. mai 2012 Innhold

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)

Detaljer