kranteknikk Kurs: Pakking og sikring av last s. 7 The 13th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference s. 13

Transkript

1 kranteknikk medlemsinformasjon kranteknisk forening Nr Kurs: Pakking og sikring av last s. 7 The 13th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference s. 13

2 Redaktørens hjørne Kjære leser Siden sist er konferanse The 13th North Sea Offshore Cranes Lifting Conference 2008 avholdt i Aberdeen i Skottland. Med 232 delegater fra 15 forskjellige land, er det tydelig at dette har blitt et møtested for bransjen. Noe annet en skal merke seg er at dette ikke bare har blitt en møteplass for nasjonene rundt Nordsjøbassenget, men at det var delegater både fra Australia, Malaysia og USA. Så det er tydelig at de forventer at det her er noe å hente. Arbeidstilsynets Fagforum har nå virket i en to-års tid, og er desidert i ferd med å gå seg til. Det er også gledelig å registrere at Fagforumet og Arbeidstilsynet har en god dialog, og at det stor åpenhet partene i mellom. Redaktørens hjørne Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: servicekontoret@tfsk.no Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Arne Broberg Layout og trykk: Helli Grafisk AS Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo Tlf: , Fax: E-post: firmapost@helligrafisk.no Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: servicekontoret@tfsk.no Den store saken som det fortsatt vil kreve mye tid og energi på å løse er personløftersaken. Her spriker nok synspunktene noe mellom forumet og Arbeidstilsynet, og kanskje også innad i Fagforumet. Men det er stor vilje til å komme fram til en løsning, som vil innebære en forskriftsendring, som både Arbeidstilsynet og bransjen kan akseptere. I mellomtiden oppfordrer Arbeidstilsynet til at bransjen iverksetter arbeid med å utvikle/utprøve nye praktiske løsninger for personelløft. Enkelte kranfirmaer hadde bedt om en avklaring fra Arbeidstilsynet, vedrørende sakkyndig kontroll av selvreisende kraner. Det er nå klart slått fast at slike kraner er underlagt sakkyndig kontroll etter at de er reist. Ellers registreres den en viss motvilje til å installere tekniske sikkerhetsanordninger i arbeidsutstyret; eksempelvis i lastebilkraner og i områder der kraner kan interferere. Er dette kun av økonomiske årsaker, eller er det fordi man ikke gjennomfører de nødvendige risikovurderinger, og dermed ikke ser hvilken risiko for ulykker som eksisterer. Og hvor flinke er vi til å ta lærdom av andres feil, og ta vare på erfaringer og gjøre nødvendige korreksjoner. Kanskje bransjen på sine enkelte områder burde etablere erfaringsdatabaser, for å gjøre dette mer tilgjengelig. Kanskje en idè som Kranteknisk Forening burde se på? Jeg ønsker alle lesere av Kranteknikk en God Sommer Forsidefoto: Helli Grafisk as 2 KTF 02 /08

3 Innhold 20 Innhold 2 Redaktørens hjørne 3 Innhold 4 Leder 5 Dom i mobilkranulykken fra Sørlandet 6 Årsmøte i påbyggerforeningen 7 KURS: Pakking, sikring og transport av last 10 Etatsbesøk: Arbeidstilsynet 12 Faglig ledelse i Sakkyndig virksomhet 13 The 13th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference 16 Kontrollørkurs G7 18 Redningsøvelse i Oslo Brann- og Redningsetat 20 Tar bransjen signalene? 21 Sakkyndig kontroll av selvreisende tårnkran Fra Arbeidstilsynets Fagforum 23 KURSOVERSIKT - HØSTEN Det muntre hjørne 24 Pressemelding: Draka og DEMAnor 25 Nye medlemmer i KTFs styre 26 Kollisjonsvern for kraner 27 Bedriftsbesøk: Alpha Maskin 5 KTF 02/08 3

4 Leder Vi har også i år hatt en rekke alvorlige hendelser med kraner som har ført til personskader og materielle skader. I forskrift Bruk av arbeidsutstyr, settes det krav til at alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Her ser vi et Stille avvik i bransjen, hvor planlegging av løfteoperasjoner ikke er en del av bedriftens kultur, og løfteoperasjoner igangsettes uten at operatørene har identifisert de potensielle farene som en løfteoperasjon innebærer. Her kan det etableres enkle systemer for planlegging og risikokartlegging, alt etter kompleksiteten av de operasjonene som skal utføres. KTF har i den senere tid hatt en rekke henvendelser vedr. kontroll og vedlikehold av personløftere. Personløftere er jo på mange måter svært lik løfteinnretninger, og styret i KTF har nedsatt en gruppe for å vurdere det videre arbeidet med området personløftere. Dette gjelder også andre maskinkategorier; som kombimaskiner, scenerigger, henge- og klatrestillas som har mye felles med løfteinnretninger. KTF har jo en medlemsmasse med stor kompetanse på disse områdene. Når det gjelder scenerigger, har KTF allerede gjennomført flere kurs for kontrollører, og det er også planlagt et kontrollørkurs på scenerigger denne høsten. Det nye styret har hatt sitt første møte, og det ser spennende ut med nye styremedlemmer. Styret har nå en større faglig spredning enn på lenge. Da flere av styremedlemmene representerer oljebransjen, vil vi sette mer fokus på denne delen av bransjen, spesielt boremiljøet. En stor del av oljeboringen består jo av løfteoperasjoner med store og kompliserte løfteinnretninger, samt at det er mye materialhåndtering på dekk og i boreområdet. Det blir også gjennomført mange personløft med egne personellvinsjer, hvor personell blir løftet opp i boretårnet i ridebelter for å utføre spesielle oppdrag. Vi har vært i dialog med Entreprenørforeningen Bygg og anlegg vedr. sakkyndig kontroll ved oppstilling av byggekraner, samt krav til personell med elektrofaglig kompetanse for å koble strøm til disse kranene. Vi er enige med EBA om en innskjerpelse på disse områdene, og at det må presiseres i Alminnelige HMS bestemmelsene, at forlengning og forkortelse av skinnegangen er å betrakte som oppstilling på nytt sted, og derfor krever ny sakkyndig kontroll. KTF vil også i år gjennomføre medlemsmøter rundt om i landet. De første medlemsmøtene vil gjennomføres i Oslo, Stavanger og Bergen i høst og Kristiansand en gang på nyåret. Medlemsmøtene vil også være åpne for alle som har interesse for løfteutstyr. Program sendes i begynnelsen av oktober. Medlemsverving blir prioritert av det nye styret. Vi har som mål at vi skal passere 400 medlemmer innen årsmøtet Jeg vil oppfordre våre medlemmer til også å verve nye medlemmer til KTF, kanskje vi kan nå et medlemstall på 700? Innmeldingsskjema finnes på KTFs hjemmeside. Til neste år feirer KTF 30 år. Vi har allerede begynt å planlegge dette jubiléet som blir i Oslo-området, sannsynligvis april Jeg ønsker alle våre medlemmer med familier, en fin og varm sommer. Hilsen Endre J. Fuglset 4 KTF 02 /08

5 Mobilkranulykke Dom i mobilkran ulykken fra Sørlandet Foto: Fædrelandsvennen Ulykken som skjedde i Korsvik Marina i nærheten av Kristiansand var omtalt i Kranteknikk 2/2007. Under et løft av en seilbåt tippet mobilkrana ut i bassenget og knuste og ødela flere båter. Dom er nå falt i saken, og en 56 år gammel mann fra Aust-Agder er ilagt en bot på kroner. Ifølge politiet har den 56 år gamle kranføreren vedtatt forelegget. Det var 11. mai i fjor at den 65 tonn tunge kranen veltet på bryggekanten ved Korsvik Marina i Kristiansand. Kranføreren klarte til alt hell å redde seg ut da kranen veltet i sjøen. Kranteknikk var den gang i kontakt med inspektør Odd.T Johansen ved Arbeidstilsynet i Sør-Norge, som på daværende tidspunkt ikke ville trekke noen konklusjoner om årsaken til ulykken. Bjarne Roland ble engasjert som teknisk ekspert og til å berge krana, og han uttalte at det var lite som tydet på at det var noen tekniske mangler ved krana, og at den sannsynlige årsaken til ulykken var operatørfeil. Det er nå da endelig avgjort, noe som medførte den store boten. Dyr kranvelt Mobilkranen senket tre båter og skadet ytterligere to som lå fortøyd i båthavnen da den veltet. Et grovt anslag den gang, gikk ut på at ulykken kunne dreie seg om utgifter på mellom sju og ti millioner kroner, avhengig av om det var mulig å reparere krana, eller om den måtte kondemneres. Gjensidige Forsikring mener nå at kranvelten vil koste nærmere seks millioner kroner, selv om ikke alle kravene ennå er klare. Solgt videre Kranen hadde nylig blitt totalrenovert i Tyskland etter brannskader da den veltet i Korsvik Marina. Nå er kranen solgt videre til utlandet for opphugging. KTF 02/08 5

6 Årsmøte i Påbyggerforeningen Årsmøtet i Påbyggerforeningen ble avholdt i Oslo den 10. april. Kranteknikk var invitert og fulgte den faglige delen. Årsmøte i Påbyggerforeningen Valg Selve årsmøtet hadde valgt nytt styre bestående av: Espen Urianstad, M Urianstad karosseri AS (f.v) Hans Otto Westli, VBG Group Sales Yngve Østenengen Nor-Ka AS Terje O. Hanssen, Transportindustri AS Svein Landaas, SelcoTek AS Møteleder var Knut Solem Norsk Industri. Innhold Som naturlig er for en påbyggerforening, var det aktuelle saker fra Vegdirektoratet; Lover og regelverk, og bil som sto i sentrum. Utsnitt av forsamlingen Asbjørn Hagrupsen, Vegdirektoratet, tok for seg det nye Typegodkjenningsdirektivet fra EU; 2007/46/EU, og hvilke forandringer dette vil medføre med hensyn til det tidligere regelverket. Hensikten er å få til en forenkling av prosessen, og dagens forskrift om typegodkjenningsplikt for alle typer kjøretøyer oppheves. Kjøretøy kan enkeltgodkjennes, og må ikke typegodkjennes, men må da tilfredstille alle særdirektivene. Direktoratet tar i mot alle innspill i forbindelse med høringen, og vil lage et nytt tillegg til kjøretøyforskriften. Planen er at direktivet skal implementeres 29. april Unni Augland Eik, Vegdirektoratet/ Kjøretøyseksjonen, tok for seg endringene i Kjøretøyforskriften, spesielt kapitel 7 og 10. I kapitel 7, ble det bl.a pekt på at det kun er fabrikant eller godkjent laboratorium som kan gi totalvektsgaranti. Evt. norsk representant må være utnevnt/ha fullmakt fra fabrikant. 6 KTF 02 /08 Asbjørn Hagrupsen Det ble fra flere påpekt at de enkelte veistasjoner tolket reglene forskjellig, og man krevde lik tolkning av bestemmelsene, og lik behandling uavhengig av hvor man befant seg i landet. Forsamlingen var også veldig opptatt av bestemmelsene vedrørende temperaturregulerte skap, hvor man hevdet at mange tøyde regelverket, med mer eller mindre fiktive løsninger. Unni Augland Eik Det var også flere av de tilstedeværende som ivret for at bransjen kunne ta en del av registreringsarbeidet, som i dag tas ute å på trafikkstasjonene, for dermed å frigjøre kapasitet til flere utekontroller. Her fikk de imidlertid klart svar; Vegdirektoratet ønsker IKKE å gi fra seg myndighetsansvar. På spørsmål om hva som skjer med saken rundt kontroll med mobilkraner og dumpere, som har versert i årevis uten at man har kommet opp med en løsning, svarte representantene fra Vegdirektoratet at man hadde tenkt å klassifisere mobilkraner som tung lastebil! Dette fikk mange i salen til å reagere sterkt, og som mente at dette kunne forrykke konkurransesituasjonen, ved at en mobilkran som for det meste sto rolig og utførte oppdrag, skulle betale veiavgift på drivstoff. Årsmøtet hadde også besøk av en representant for Scania, som redegjorde for det store forsknings- og utviklingsarbeidet som foregår (og har foregått) for å gjøre tyngre transportkjøretøyer mindre forurensende. Et foredrag som beviste at det ikke bare nytter med teknologiske fremskritt, men at også kompetansen til den som sitter bak rattet har mye og si for hvor store utslippene skal bli. Her er mye på gang!

7 KURS: Pakking, sikring og transport av last KURS: Pakking, sikring og transport av last, samt brukerkontroll av lastebærere Kranteknikk har besøkt StatoilHydro-Ågotnes og kurset Pakking, sikring og transport av last, samt brukerkontroll av lastebærere, som ble gjennomført i regi av Statoil- Hydro Opplæringssenter. Bakgrunn - Historien bak, er en rekke uønskede hendelser, grunnet dårlig-/usikret last; kan prosjektleder Bjørn J. Nilsen/ StatoilHydro fortelle. Det gjaldt for hele forsyningskjeden langs kysten, inkl. returlastene. Gjennom økt rapportering og bedre saksbehandling, fikk vi gjennom dette en synergieffekt som ga resultater i riktig retning, men ikke tilstrekkelig. Daværende Statoil så derfor behov for å sende personell på kurs, men markedet hadde ikke noe tilstrekkelig tilbud. Derfor ble det laget et eget kurs i daværende Statoil av Snorre Kilvik og Bjørn J. Nilsen: Et ett-dags-kurs, med kun teori, som ble gjennomført på basene. Bjørn J. Nilsen - Det ble registrert enda en nivåhevning, men den var fortsatt ikke tilstrekkelig, sier Bjørn J. Nilsen. Derfor ble det i daværende Statoil nedsatt en prosjektgruppe på tre personer; med Bjørn J. Nilsen som prosjektleder, som skulle utarbeide et opplæringsprogram. Gruppa ble senere av prosjektlederen utvidet med fem personer for å sikre tverrfaglighet, slik at sluttproduktet skulle bli best mulig; forteller Nilsen. Etter ett år var opplæringsprogrammet ferdig, og for å kvalitetssikre kurskonseptet, ble det gjennomført to pilotkurs med 2 ganger 12 deltagere. Piloten ble gjennomført med deltakere fra hele forsynings-kjeden. Etter at pilotkursene var gjennomført, ble tilbakemeldingene fra kursene holdt opp mot hele 100 evalueringspunkter, som det ble gjort justeringer i forhold til. Det første kurset ble arrangert i jan 2006, og påmeldingen til kurset har siden vært upåklagelig. Behovet for dokumentert opplæring har nå spredd seg i bransjen, og nå drar hele bransjen lasset sammen, forteller Bjørn J. Nilsen. - I jan 2007 ble det etter initiativ fra OLFs Basefaglige nettverk, nedsatt en prosjektgruppe, bestående av representanter for operatørselskapene og baseselskapene, med mandat å utarbeide en retningslinje, kompetansekrav og opplæringsprogram for pakking og sikring av last i hele forsynings-kjeden. OLF-prosjektgruppa ledes av Rolf Pedersen fra Saga Fjordbase. OLF-retningslinje, nr 116, med betegnelsen OLF Anbefalte retningslinjer for Pakking, sikring og transport av last, samt brukerkontroll av lastebærere ble godkjent av OLF`s driftsutvalg 23. april I opplæringsplanen, tilknyttet retningslinjen, innebærer dette også at OLF skal godkjenne alle opplæringsvirksomheter, opplæringssteder og instruktører som skal gjennomføre kursene, avslutter Bjørn J. Nilsen/ StatoilHydro. ( Etter at dette prosjektet var ferdig, er prosjektgruppa i gang med et nytt prosjekt, som har som siktemål å forbedre lastebærere m.m.) Red.anm. Dagens kurs Kranteknikk er på besøk hos StatoilHydro-Ågotnes for å følge et av kursene som gjennomføres her. Det strekker seg over tre dager og avsluttes med en teoretisk og praktisk eksamen. - Elevantallet er på 12. Det er det optimale, kan Knut Førland, innleid instruktør fra Kranskolen fortelle. Det er også han som står bak den siste oppdaterte opplæringsplanen som benyttes. Knut Førland Den andre instruktøren, ved siden av Førland, er Sølvi Kausland. Det var hyggelig å treffe en kvinne i en slik posisjon. Bransjen er jo til de grader mannsdominert. - Ja, jeg har jobbet her på basen siden -97, og jeg har fagbrev innen materielladministrasjon. Nå er jeg ikke ansatt her på basen lenger, men er innleid som instruktør fra TI, som er min nåværende arbeidsgiver, forteller Sølvi Kausland. Sølvi Kausland KTF 02/08 7

8 KURS: Pakking, sikring og transport av last Teoretisk eksamen Avslutningsdagen startet med en teoretisk eksamen, med 30 spørsmål i form av multiple-choice. For å bestå, må man ha minimum 24 rette svar. Resultatet får man først vite under den felles gjennomgangen som avslutter kurset. Når Kranteknikk dukker opp, er man kommet i gang med den praktiske delen av eksamen. Praktisk eksamen Som Bjørn J. Nilsen fortalte innledningsvis, startet man opp med kun en dag teoretisk kurs, men fant ut at dette ikke var godt nok. Nå har kurset også praktisk opplæring og avsluttende praktisk eksamen, ved siden av teorien. Nå skal elevene, på de enkelte lastebærerne, i praksis vise hva de har lært på kurset. Elevene er inndelt i arbeidslag, som sammen løser oppgavene. Deretter blir de enkelte løsninger evaluert av en annen elev, med fagkyndig ledelse og kommentarer fra instruktør. Den neste vi treffer er Stein Ivar Hole, Seawell i ferd med å pakke en container. Vi spør ham om hva han synes om kurset. - Jeg synes det er et veldig bra kurs, og jeg har lært mye. For meg betyr dette en standardheving i det arbeidet jeg har. Jeg mener også at det er viktig at innleide firmaer også sender sine folk på dette kurset, ellers blir det en belastning for oss som er faste. Bjørn Stalheim og Einar Tjosevik Navnene er Trond Larsen og Geir Gravningen. Begge har rigger og stroppekurs fra før, og de skryter uhemmet av kurset og gjennomføringen som de betegner som 100% og proft. Prisippene er viktige, som de sier, og følger man dem, kan man improvisere om nødvendig. Trond Larsen (tv) og Geir Gravningen Elever evaluerer andres utførelse av oppgaven Inntrykk av kurset Mens arbeidet pågikk for fullt, tok Kranteknikk seg en runde for å snakke med noen av deltakerne, for å få en tilbakemelding fra dem om hva de synes om kurset. De første vi støtte på var Einar Lund, Beredskapsrådgiver/tilsyn på Statfjord, og Asbjørn Ure, Lærling på Oseberg, i samtale med to av instruktørene. Hvorvidt man diskuterte løsninger eller andre ting skal være usagt, men tonen var udelt hyggelig. (Bildet) 8 KTF 02 /08 Stein Ivar Hole, Seawell Bjørn Stalheim, Seawell og Einar Tjosevik, Rogaland Kranskole, treffer vi i ferd med å laste en container med truck, for deretter å pakke og sikre lasten. Hva er deres oppfatning av kurset? - Veldig bra, sier Stalheim, veldig lærerikt, lært mye som jeg ikke visste før. Tjosevik nikker enig. - Det er vi mulig vi starter opp et tilsvarende kurs hos oss; mange ønsker at vi skal starte opp, men vi får se. Litt lenger bort treffer vi på to som tar seg en pust i bakken mellom slagene, og da passer det å spørre om deres mening om kurset. De arbeider begge til daglig på Oseberg Feltsenter, med mottak og sending av last. I containeren bortenfor har Helge Vigre, Seawell, nettopp stroppet fast en last på europall. Han kan fortelle at han har jobbet lenge i Nordsjøen, både som arbeidsleder og dekksbas på Gullfaks C. - Jeg innser nå at det også er viktig for lederne/ledelsen og ha hands-on også på dette området. Og for å være ærlig; jeg ser nå at det er mange ting som har vært gjort feil tidligere. Helge Vigre, Seawell

9 KURS: Pakking, sikring og transport av last Vi avslutter runden hos Holger Reisvaag, Seawell Gullfaks A og Kjell Torvund, Seawell Gullfaks B, som kan fortelle at de synes det har vært et supert kurs. Bra ledelse og instruktører som lever og ånder for det de holder på med, og ikke minst; vet hva de snakker om! ( Og det er jo noe å ta med seg for de kursansvarlige!) Gjennomgang av teoriprøven Etter lunsj var det samling og gjennomgang av teoriprøven. Av de 30 multiple-choice spørsmålene, må man som nevnt ha minst 24 rette for å stå. Det greidde alle, og det var faktisk to av deltakerne som hadde alle rett. Og det kan vel ikke være så farlig å røpe at dette var Holger Reisvaag, Seawell/ Gullfaks A og Helge Ure, lærling på Oseberg. Etter gjennomgangen, var det tid for en kort oppsummering, deretter opprydding og nedpakking av utstyr som var brukt under den praktiske prøven. Instruktørteamet var i likhet med deltakerne godt fornøyd med kurset og gjennomføringen, og var klare for å reise videre til Kristiansund, for nye gjennomføringer. Kranteknikk ønsker lykke til. Holger Reisvaag(t.h) og Kjell Torvund Gjennomgang av teorieksamen Et fornøyd instruktørteam. KTF 02/08 9

10 Etatsbesøk Besøk ved Arbeidstilsynet Midt-Norge I forbindelse med omorganiseringen av Arbeidstilsynet og utflytting av Direktoratet fra Oslo til Trondheim, ble Arbeidstilsynet inndelt i syv regionskontorer. En del nasjonale oppgaver ble flyttet fra direktoratet og overført til regionene Innledning Arbeidstilsynet Midt-Norge har fått det nasjonale ansvaret for saker knyttet til maskinforskriften, bruksforskriften, markedskontroll teknisk område, samt boltepistoler. Og fra 1. august i år også godkjenning av stillaser. Dette i tillegg til at man skal utføre tilsynsoppgaver. Ved at man har overtatt ansvaret innen det tekniske området, har man også overtatt ansvaret for Arbeidstilsynets Fagforum, med tilknyttede arbeidsutvalg/-grupper. Med en slik sentral og viktig rolle for kranbransjen, er derfor Arbeidstilsynet Midt-Norge absolutt verdt et besøk. Kranteknikk blir ved ankomsten mottatt av Regiondirektør Arne Magne Feragen, Tilsynsleder Torgeir Alvsåker, Rådgiver/Jurist Marit Anne Stenberg og senioringeniør. Ole Kristian Vik. (Bildet). Omstillingsprosessen Omstillingsprosessen som Viktor Normann iverksatte, med utflytting av Direktoratet fra Oslo til Trondheim, og organiseringen av Arbeidstilsynet i syv regioner, har vært en tung prosess: kan regionsdirektør Arne Magne Feragen fortelle. - Mye kompetanse forsvant i forbindelse med utflyttingen, pga. at mange ikke ønsket å flytte, så det måtte mye nyrekruttering til. Dette ble forsterket ved at mange av de nasjonale oppgavene også skulle ut av direktoratet og overtas av regionene. Som det heter i innstillingen: Direktoratet skal rendyrkes og konsentrere sin innsats om oppgaver av overordnet styringsmessig karakter og som tilhører kjernen av Direktørens resultatansvar (strategi, mål- og resultatkrav, rapportering, kontroll mv.), og det tekniske området- teknisk og juridisk ble plassert hos oss her i Midt- Norge, sier Feragen. - Vi har bygget oss opp gradvis, men er fortsatt ikke fullt bemannet. En jurist til er på vei inn, og to sivilingeniører til skal ansettes. Men arbeidsmarkedet er stramt, så det vil nok kanskje ennå ta litt tid. - Selv mener vi at denne utflyttingen og omorganiseringen var et godt grep; en styrking av regionene på bekostning av direktoratet. Dermed kommer man nærmere den daglige virksomhet i næringslivet, skyter tilsynsleder Alvsåker inn. Organisasjon Vår organisasjon i dag består av : Regiondirektør m/stab,regionkontor i Trondheim, tilsynskontor i Ålesund og tilsynskontor i Kristiansund - Totalt skal vi være 65, men vi savner som sagt bl. a. to stillinger på teknisk område, sier Feragen. Vi har hatt en nyrekruttering siden omorganiseringen på ca. 20 personer, og det har vært en krevende oppgave, tilføyer Alvsåker, men nå er denne bølgen over for denne gang. - Selv om organisasjonstablået viser en linjeorganisasjon, er vi innen organisasjonen prosjektorganisert, så man kan kanskje si at vi er både linje- og prosjektorganisert. Og det går bra? Det blir ikke sammenblanding av anvars- og lederroller? - Nei, dette fungerer bra, bare man til enhver tid, er klar over hvilken ramme man jobber innenfor, repliserer Alvsåker. Prosjektorganiseringen gir oss erfaringsmessig kjappere resultater av arbeidet, og selv om tilsynslederne er de administrative lederne, er det ikke nødvendigvis de som er ledere for de enkelte prosjekter. Hva med kompetanse og videreutdannelse? - Det er bygget opp kompetansenettverk som er likedan i alle regioner. 10 KTF 02 /08

11 Etatsbesøk I tillegg er det etablert etatsnettverk, med den hensikt å ta vare på, bygge opp og videreutvikle kompetansen. Den faglige utviklingen til medarbeiderne skjer både gjennom disse nettverkene og innen prosjektene, påpeker Alvsåker. Hva med ressurser og økonomi. Du har vel et budsjettansvar og fører budsjettdialog opp mot Direktoratet? Vi lar spørsmålet gå til Regiondirektør Feragen. - Jeg vil betegne økonomien som god, men ikke romslig. Vi må også prioritere mellom oppgavene våre, både av økonomiske grunner, men kanskje mest på grunn av små personellressurser i forhold til oppgavene. Derfor har vi behov for mer midler til rekruttering, sier Feragen. Siden det var snakk om kompetanse, kan jeg nevne at vi bruker ca 10% av våre midler til kompetanseutvikling, der nettverkene er en viktig del av dette. Nasjonalt teknisk område Arbeidstilsynet Midt-Norge har fått ansvar for saker knyttet til maskinforskriften, bruksforskriften og markedskontroll teknisk område. Skissen under viser eksempel på at dette er en omfattende oppgave. I denne forbindelse har de også overtatt ansvaret for Arbeidstilsynets Fagforum for Arbeidsutstyr, noe som tør være kjent for de fleste fra tidligere artikler i dette bladet: Mandat: Gi råd til Arbeidstilsynet i deres arbeid med å utøve myndighet innenfor sertifiseringsordningen (sakkyndig kontroll og opplæring) Deltakernes oppgave: Gi faglige innspill Selv fremme saker Forsvare og begrunne synet til egen organisasjon - Informere tilbake til egen organisasjon - Bidra til forslag som det kan bli enighet om På markedskontrollsiden har de i 2008 et prosjekt rettet mot trebearbeidingsmaskiner, og har her innledet et samarbeid med Danmark. Kranteknikk sitter igjen med den oppfatning at det nye fagforumet virker etter sin hensikt og at man har en god dialog mellom forumet og Arbeidstilsynet? Vi retter spørsmålet til Marit Anne Stenberg, jurist og sentral i arbeidet opp mot fagforumet. - Ja, jeg føler også at dialogen er bra, selv om det er områder som det ikke er så enkelt å bli enige om. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at det innad i Fagforumet også er interessemotsetninger. Meningen med Fagforumet var jo å få en bedre dialog og kontakt med bransjen, og det føler jeg at vi har oppnådd. Vi har jo også hatt to interne arbeidsgrupper i sving for å se på Kontroll av Arbeidsutstyr og Kompetansekrav til Instruktør. Når vi bare nå får hodet over vannet, vil vi ta tak i sertifiseringsordningen igjen, og gå igjennom den evalueringen som ble gjennomført for to år siden, sier Stenberg. Det som tar mye tid nå er reformarbeidet i forbindelse med forskriftene og ikke minst saken med personløft med kran. Her planlegges en forskriftsendring, men vi ønsker ikke å slippe det løs slik det var før. Vi ønsker at det blir eget utstyr for dette, men her er det flere syn i bransjen. (Se om dette i Nytt fra Fagforumet, annet sted i bladet. Red. anm.) - Ellers så ser vi på eventuelt pålegg om heis i tårnkraner over 25 meter. Her presser bl.a. arbeidstakersiden på for å få til et slikt pålegg, avslutter Stenberg. Apropos tårnkran, hva med planer for evakuering av fører fra tårnkran. Er dette noe dere etterspør når dere er på tilsyn? Evakueringsøvelse fra tårnkran - Nei, i alle fall ikke inntil nå, svarer Ole Kristian Vik, senioringeniør og bl.a. ansvarlig for markedskontroll. Det er helst i forbindelse med normale tilsyn og ved ulykker at dette med CE-merking og samsvarserklæringer kontrolleres. Men det er et mål i fremtiden at vi skal bli mer aktive på denne siden. Vi har startet opp på trebearbeidsutstyrsiden i forbindelse med det nordiske samarbeidsprosjektet. Men dersom vi skal utvide arbeidet med markedskontroll, noe vi bør pga. det frie marked og alle maskinene som importeres, er vi nødt til å få tilført flere ressurser, avslutter Vik. Et avsluttende spørsmål: Hva med arbeidsmiljøet, stabilitet i arbeidsstokken osv.? Vi stiller spørsmålet til Regiondirektør Arne Magne Feragen. - Det gleder meg å kunne si at vi har et godt arbeidsmiljø, med svært liten turn-over, og vi har en god kjønnsfordeling. Fagmiljøet er også bra; med både psykologer, sosiologer, psykologer, tidligere politifolk, jurister, ingeniører av ulike kategorier osv. i organisasjonen. Videre må jeg få skryte av det engasjement og den motivasjon som den enkelte legger for dagen i arbeidet sitt; noe som gjør det til en fornøyelse og jobbe her, avslutter regiondirektøren. Regiondirektør Arne Magne Feragen på sitt kontor med utsikt til Trondheimsfjorden Med disse ordene synes Kranteknikk at det kan være passende å si adjø, og ønsker lykke til med det fremtidige arbeidet, og spesielt med arbeidet med Nasjonalt Teknisk Område. KTF 02/08 11

12 Seminar Seminar Faglig ledelse i Sakkyndig virksomhet Økten ble avsluttet med at Bjarne Roland bidro med sine egne Erfaringer fra revisjonsbesøk: Hvilke er de viktigste mangler som avdekkes Hvordan mottas revisor Har revisjonsbesøk noe verdi Instruktørene Gunnar Flø Guttulsrød(stående) og Bjarne Roland Fra møtesalen Under Teknisk Vinteruke på Storefjell i april, ble det gjennomført et seminar med ovenstående tittel. Etter oppslutningen å dømme, og tilbakemeldingene, var dette et emne som er viktig Generelt Seminaret strakk seg over fire økter, med hele 37 deltakere, og ble gjennomført av KTF, med Gunnar Flø Guttulsrød, Norsk Sertifisering og Bjarne Roland, Bjarne Roland AS som instruktører. Innhold Første økt startet med en gjennomgang av Kravene til Sakkyndig virksomhet, herunder: Kravene i Forskriftene for bruk av Arbeidsutstyr (Best. Nr 555) Samordningsrådets tilleggskriterier ( 58) som omhandler krav til sertifisering, faglig integritet og uavhengighet, organisasjon, personalkompetanse, forsikringsordning, kvalitetsbegreper, osv. Deretter tok man for seg Roller og ansvar; krav til faglig leder-faglig og menneskelig, ansvar og oppgaver for den enkelte, og oppfølging av aktiviteter. Etter dette fikk man en gjennomgang av resultatet fra arbeidet i Arbeidsgruppa-Kontroll av Arbeidsutstyr, og hva dette eventuelt ville medføre av endringer i forskriften. Dag 2 var viet til Rutiner for utførelse av sakkyndig kontroll, med gruppearbeid, før man tok fatt i lover, forskrifter og standarder som har betydning for faglig ledelse av Sakkyndig virksomhet. Som en naturlig oppfølger av denne delen, fikk man en gjennomgang av Utstyr og hjelpemidler for bruk ved sakkyndig kontroll. Bjarne Roland som har bred erfaring som sakkyndig ved ulykker, spesielt i forbindelse med mobilkranulykker, hadde en gjennomgang om Uhell og gransking: Hvordan man går frem når uhell oppstår og Hva er viktig å sikre av bevis Dagen ble avsluttet med en gjennomgang av standarden: Norsok R-005N Sikker bruk av løfte- og transportutstyr på petroleumsanlegg på land og hvilke konsekvenser denne kunne få for annen landbasert virksomhet. Siste økt i seminaret tok for seg Systematisk HMS-arbeid, herunder: Interkontrollforskriften (Best 555) HMS-kultur Ansvar og myndighet Verne- og sikkerhetsrunder og Risikovurderinger Deretter hadde man et gruppearbeid som gikk på risikovurderinger. Seminaret ble avsluttet med en gjennomgang av hvordan man skal sikre seg at kvalitetsstyringssystemet er implementert i bedriften, gjennom rutiner og opplæring/holdninger hos de ansatte. 12 KTF 02 /08

13 Konferanse The 13th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference Årets konferanse ble avviklet i Aberdeen i tiden april med rekorddeltakelse. 232 deltakere gjorde dette til den største konferansen siden starten for 13 år siden, og med deltakere så fjernt som fra Australia, Malaysia, Qatar og USA. Innledning Med denne rekorddeltakelsen, der hele 15 nasjoner var representert, er dette blitt årets faglige treff for løfteindustrien offshore. I henhold til tilbakemeldingene, var årets konferanse en suksess (i likhet med de foregående år), og de ca 30 presentasjonene på tre dager hadde gjennomgående høy kvalitet. De to første dagene var konsentrert rundt sikkerhet, bestemmelser og lovverk, men den siste dagen hadde søkelyset på løfteoperasjoner og ny teknologi. Sikkerhet, bestemmelser og lovverk Etter velkomsthilsen fra Svein Anders Eriksson, Ptil og Ian Whewell, HSE, UK, fikk man en presentasjon fra de enkelte landene rundt Nordsjøbassenget og fra USA, som gikk på de siste alvorlige hendelser og utviklingen mht. antall hendelser. Videre ble det en gjennomgang av hva man gjorde i de enkelte land for å få ned antallet hendelser, med satsing på områder som inspeksjoner, kompetanse, vedlikehold, opplæring osv. Leder i OMHEC, Olav Hauso, hadde en gjennomgang av virksomheten i denne organisasjonen. Antallet av alvorlige hendelser er fallende, og dette tilskrives det stadig pågående arbeidet med å heve kompetansen på både de som planlegger løfteoperasjonene, og de som i praksis utfører dem. Flere institusjoner og firmaer presenterte sine opplæringsprogrammer og simulatorer for å gjøre denne utdannelsen bedre. Imidlertid virker det som det fortsatt er en vei å gå før man kan oppnå samordnede internasjonale krav til opplæring, og internasjonale sertifikater innen kran og løft. ( Selv innenlands er man jo heller ikke i mål her. Red. anm.) Presentasjon av ny teknologi Flere firmaer var representert og ved siden av utstillinger, presenterte de en del nyvinninger innen det teknologiske området, som vil få betydning bl.a. for sikkerheten ved løfteoperasjoner. Liebherr hadde to presentasjoner: En som gikk på design og produksjon av en ny 1600 tonns kran, og en som gikk på et Intelligent Control System, for å unngå kollisjon med andre overlappende kraner og andre hindre i løftesonen. En del av dette systemet er noe som har fått betegnelsen Vertical Line Finder. Hensikten med dette systemet er å unngå å få sving på hivet når man løfter lasten fra bakken, gjennom å kunne justere løftestropper/-åk for å integrert i deres siste offshore-kraner, og der motoren (rotoren) er winchtrommelen og statoren er huset/rammen rundt. Dette gir en rekke fordeler i forhold til konvensjonelle elektriske motorer, og vil sannsynligvis over tid erstatte Patentert winchsystem hydraulisk drevne kranene. Det var flere presentasjoner av simulatorer og simulatorprogrammer for trening av kranoperatører både onshore, offshore og på skip. Dette er en utvikling som bare vil gå videre, og gi ennå bedre utdannelse innen kran og løft, og dermed bedre utdannelsen og sikkerheten. En fotocollage fra årets konferanse er vist på midtsidene. Siden disse konferansene alternerer mellom Norge og Skottland, vil neste års konferanse gjennomføres i Norge, nærmere bestemt Stavanger. Svein Anders Eriksson Vertical Line Finder finne vertikal balanse på lasten. National Oilwell Varco presenterte sin nye elektriske winch, som allerede er KTF 02/08 13

14 The 13th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference 14 KTF 02 /08

15 The 13th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference KTF 02/08 15

16 Kurs Kurs Kontrollørkurs G7 I tiden juni ble Kontrollørkurs G 7 gjennomført i Oslo. Kurset er et kompetansegivende kurs med avsluttende teoretisk og praktisk prøve. Hensikt Hensikten med kurset er å gi en teoretisk- og praktisk opplæring til personer som ønsker å avlegge teoretisk og praktisk prøve for kontrollgruppe G 7: Vinsjer, taljer, spill, veggsvingkraner, søylesvingkraner og enskinnebaner. Etter endt kurs, med bestått teoretiskog praktisk prøve, samt bestått prøve Generell del F-2037 og dokumentert praksis, kan deltakerne etter søknad til Norsk Kompetanseregister, få utstedt kranbransjens kontrollørbevis for kontrollgruppe G 7. Kurset Etter en økt med gjennomgang av Maskinforskriften og Brukerforskriften i sammenheng med vinsjer, taljer og spill, samt sjekklister for kontroll, var det maskinleverandørene som overtok. I løpet av to dager, presenterte de sitt utstyr og hadde en gjennomgang både teoretisk og praktisk om sitt utstyrs egenskaper, vedlikeholdsrutiner og sjekkpunkter. Følgende leverandører var representert: DEMAnor AS T. Kværneland & Sønner AS Munck Cranes AS Konecranes AS og Westcon AS Den fjerde dagen ble i sin helhet brukt til praktisk øvelse i kontroll, herunder kontroll av kjetting og ståltau som en viktig del. Siste dagen var avsatt til den avsluttende teoretiske- og praktiske prøven. Noe av ustyret Synspunkter på kurset Kranteknikk besøkte kurset siste dag, og fant åtte kursdeltakere dypt konsentrert om både teoretiske og praktiske oppgaver. Teoretisk prøve Den praktiske del av prøven ble gjennomført i lokalene til Norsk Kran- og Redskapskontroll AS med Tommy Berg og Rune Knutsen som oppfølgere Kranteknikk tok en samtale med noen av kursdeltakerne i en pause, og stilte dem noen spørsmål rundt deres inntrykk av kurset. Jan Monsen, Statoilhydro; Mekaniker i 7 år på Veslefrikk: - Jeg har G 10 og G 11 fra før, men mangler praksis på G 4. Jeg deltar her for å få en bredest mulig bakgrunn for den jobben jeg har. Mht til kurset, synes jeg det har vært en fin balanse mellom teori og praksis, og ikke minst har instruktørene vært dyktige. Jan Monsen kontrollerer en kjettingtalje. 16 KTF 02 /08

17 Kurs Rune Pettersen, Nymo AS. Sveiseinspektør i 20 år. - Bedriften ønsker at jeg skal bli ansvarlig for alt som heter kjettinger og taljer, derfor er jeg her nå. Mangler den generelle delen, så den må jeg ta nå. Kurset synes jeg er helt greitt, men det ble litt voldsomt med all praksisen på en dag. Tommy Berg t.v. og Rune Knutsen Den siste vi treffer på er opprinnelig kurder fra Irak, men kom hit til Norge i Han hadde en Bachelor of Science grad i Mechanical Engineering da han kom til Norge, og har nå fått godkjent utdannelsen sin her. Han gikk bl. a. Høgskolen på Volda, for å lære seg bedre norsk. Navn: Sardar Abdullah, Khalid, Aker Offshore Partner, Kontrollør Løfteinnretninger. - Kurset har vært positivt. Jeg har lært mye, og det har vært god tid til å lese og studere på egen hånd. Bra blanding av teori og praksis. Gisle Gausvik Ståle Frøyland under praktisk prøve Gisle Gausvik, Sør-Norge Aluminium, 10 år som mekaniker.(innleid og fast) - Jeg deltar her fordi jeg skal overta som krankontrollør ved bedriften. Fra tidligere har jeg stroppekurs og kurs på traverskran. Kurset har vært bra, med en fin balanse mellom teori og praksis. Gode instruktører. Ståle Frøyland, Statoilhydro siden Tidligere Phillips. Jobbet med kraner i 14 år. - Jeg er operasjonelt ansvarlig for kran og løft på Kvitebjørn og har tidligere G10 og G 11. Jeg er her nå, fordi man i firmaet vil at vi ute skal kunne ta noe mer av kontrollen på småutstyret. Jeg synes kurset stort sett har vært bra, men det burde vært mer praksis. Jeg lærte mer på praksisdagen (6 timer) enn på alle de foregående dagene. Jeg synes også at leverandørene burde ha mer fokus på kontroll, enn på produktpresentasjon og vedlikehold. Ellers har instruktørene vært bra. Rune Pettersen Sardar Abdullah Khalid under praktisk prøve Avslutning Kranteknikk sitter etter samtalene igjen med det inntrykket av at kurset har vært bra, med en balanse mellom teori og praksis, og at kurselevene har hatt et bra utbytte av kurset. KTF 02/08 17

18 Redningsøvelse Redningsøvelse i Oslo Brann- og Redningsetat Pål Kolbenstvedt Etter kranulykken i Drammen der to montører døde ved demontering av en tårnkran, ble det bestemt at bransjen bl. a. skulle gjennomføre en redningsøvelse sammen med Oslo Brann- og Redningsetat, politiet og helsevesenet. Etter hva Kranteknikk erfarer, er denne øvelsen aldri gjennomført Innledning Kranteknikk har i to tidligere numre, hatt artikler om evakuering og redning fra tårnkraner, fra henholdsvis Ringerike Brann- og Redningstjeneste og fra Nord-Aurdal Brannvesen. Man har også etterlyst felles prosedyrer og retningslinjer for slike operasjoner. I forbindelse med Kranteknikk`s besøk ved Alpha Maskin AS, var det full virksomhet i den tårnkrana som permanent står på eiendommen. Ved nærmere ettersyn viste det seg at det var Tauredningsgruppa ved Oslo Brannog Redningsetat (OBRE) som øvde. Øvelsen Da Kranteknikk kom bort til området, var det stor aktivitet; både på- og ved krana, og vi traff Pål Kolbenstvedt, Fagansvarlig for tauredningstjenesten i OBRE. - Vi er veldig heldige og takknemmelige for at vi kan få øve her, og få tilgang til denne tårnkrana. Naturligvis kunne vi fått tilgang til kraner andre steder også, men disse er i daglig bruk, og da måtte vi ha øvd på kveldstid eller i helgene. Nå kan vi øve i normal arbeidstid. Hvor ofte øver dere og hvor mange er med hver gang? - Vi øver to til fire ganger i året, og normalt er det med 11 deltakere og to instruktører. Kursets er en blanding av teori og praksis, og har en varighet på 2-3 dager, avhengig av standpunkt. Her på Fetsund gjennomfører vi den praktiske øvelsen. Hva er det spesielt man øver på? - Her øves det på klatring utvendig i fagverket for å ta seg opp til toppen, og nedfiring sentralt. Viktige momenter er at klatreren hele tiden sikrer seg i fagverket, og at forakringen av sikringstauet på bakken er vurdert og tilstrekkelig. -Videre øver vi på å kunne ta seg sikkert ut til enden av bommen, for deretter å fire seg ned derfra. Hva har dere av utstyr, og hva er beredskapen? - Vi har to sett med redningsutstyr, og fire mann fra tauredningsgruppa er kontinuerlig på beredskap gjennom den normale turnusen. For øvrig samarbeider vi tett med Drammen og Elverum innen dette feltet. Rundt forankringspunktet for sikkerhetslina på bakken, finner vi noen av kursdeltakerne som er ferdig med sin tørn på krana, men som nå har ansvaret for forankring av sikkerhetslina til klatreren som nå er på vei opp i krana. Hva gjør så Annika Lindblom her? - Jag kommer från Rädningsverket i Sverige, som har et samarbete med OBRE på denna områden, och en utväxling av kursdeltakere och instruktører hos hvarandra. Vi har inte samma system hemma i Sverige; med specielle tauredningsgrupper. Vi avslutter med å spørre Pål Kolbenstvedt om det gjennomføres samøvelser mellom etatene politi, brannvesen, helsevesen på dette området i Oslo? Det svarer han benektende på, men uttaler at han forventer at det utvises samme profesjonalitet fra de andre etatene som i hans egen, hvis en slik redningsaksjon skulle bli nødvendig. Kranteknikk takker for seg, mens aktiviteten fortsatt er på topp. 18 KTF 02 /08

19 Redningsøvelse På vei ut mot bomspissen Øivind Meland på vei opp i krana Folk på toppen F.v: Odd Arne Lande, Steinar Preus-Olsen, Nikolai Obelsen, Annika Lindblom og Pål Kolbenstvedt KTF 02/08 19

20 Sikkerhet Tar bransjen signalene? Instruksjonsbok på norsk, krandommen i Tønsberg, varslingsanordning for lastebilkraner, kollisjonsvern for tårnkraner i overlappende sektor osv Innledning I de siste årene har vi hatt ulykker/ hendelser i bransjen som har medført tvister og rettssaker med rettskraftige dommer som bransjen burde ha merket seg og tatt til etterretning. Noen ganger ser det ut som om man ikke tar slike saker seriøst opp, hvis man ikke selv står midt oppe i det. Instruksjonsbok på norsk Det er et ufravikelig krav i lovverket at det for arbeidsutstyr mm. skal foreligge instruksjonsmateriale på norsk. Det påhviler arbeidsgiver et slikt ansvar, og han bør overfor utstyrsleverandøren kreve at dette følger med utstyret. I motsatt fall drar han på seg et økonomisk utlegg, ved selv å måtte sørge for en eventuell oversettelse. (Eller han lar være) standard utstyr og ikke pålagt, unnlater eier å innføre slike hjelpemidler. Burde ikke dette være en billig forsikringsordning? Likedan er det med kollisjonsvern for kraner som arbeider med overlappende sektorer og i områder med kraftledinger i luftspenn(omtalt annet sted i bladet). Fordi man unnlater å foreta en risikovurdering etter at kranene er montert, er man kanskje ikke helt klar over de faremomenter som foreligger? Her eksisterer det også rimelige sikringsanordninger på markedet, hvor man kjøper seg den sikkerheten som er nødvendig. Krandom i Tønsberg I en lagmannsrettsdom fra Tønsberg, der en mobilkran veltet pga. at underlaget under støttelabbene sviktet, nådde ikke kranfirmaet frem med sitt erstatningssøksmål overfor leietaker, under henvisning til Alminnelige kontraktsbestemmelser vedtatt av Kranutleiernes Landsforening. Her står det bl.a. at leier er ansvarlig for at løfte- og oppstillingsplass har tilstrekkelig bæreevne. Lagmannsrettsdommen slår fast at både kranfirmaet og kranfører har et objektivt ansvar til å forsikre seg om at grunnens bæreevne er god nok. Og man nådde ikke frem med søksmålet om erstatning. Etter hva Kranteknikk erfarer er det ikke gjort noen revisjon av kranutleiernes kontraktsbestemmelser fra 2002 i sakens anledning? Gadd vite om det er noen som bryr seg? Avslutning Kranteknikk er sikker på at de fleste i bransjen er seriøse, og at man tar tingene på alvor. Men noen ganger må man spørre seg om hvorfor slike ting som det ovenstående ser ut til å være ikke-temaer! Etter hva Kranteknikk erfarer, er det siste ofte tilfelle. Det man da skal være oppmerksom på, er at hvis det skulle skje en alvorlig ulykke med personskade, vil ansvaret bli plassert hos arbeidsgiver. Krandommen ifra Drammen er et eksempel på det. Der ble firmaet dømt bl.a, fordi det ikke forelå instruksjonsbeskrivelser på norsk. Varslingsanordninger/kollisjonsvern for kraner Vi har eksempler på flere ulykker med lastebilkraner, der sjåføren etter avlevering av last har glemt å ta inn/ned krana. Hendelsene har resultert i store økonomiske skader, og i enkelte tilfellehar det kun vært flaks at det ikke har gått med menneskeliv. Enkle (og rimelige) varslingsardnordninger i førerhytta på lastebilen ville ha avverget slike ulykker. Men fordi det ikke er Illustrasjonsbilde 20 KTF 02 /08

21 Sakkyndig kontroll Sakkyndig kontroll av selvreisende tårnkran På bakgrunn av henvendelser til Arbeidstilsynet, med spørsmål om krav til sakkyndig kontroll ved oppsetting av selvreisende tårnkraner, har Arbeidstilsynet sendt ut et skriv som klarlegger dette. KTF 02/08 21

22 Fra Arbeidstilsynets Fagforum Fra Arbeidstilsynets Fagforum Siste møte i Arbeidstilsynets Fagforum ble avholdt den 22. april. Av referatet fremgår det at det nok en gang var personløft som sto i sentrum Personløft Innledning Etter ikrafttredelse av Forskrift om bruk av Arbeidsutstyr (bruksforskriften, best.nr. 555), er utgangspunktet i 45 nr. 2, at arbeidstakere kun skal løftes ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for dette formålet. Unntaksbestemmelsen i bruksdirektivet som åpner for at enkelte land kan gi unntaksregler fra denne hovedregelen om å bruke utstyr beregnet for formålet, er ikke tatt inn i den norske bruksforskriften; 45 nr.2. Grunnen til at dette unntaket ikke er tatt inn, er at Arbeidstilsynet i sin tid ønsket et så sikkert utstyr til personløft som mulig. I dette lå det et ønske om å oppfylle sikkerhetsintensjonene i maskindirektivet; at utstyr som brukes til personløft skal være utviklet og laget spesielt til dette formålet. Etter ikrafttredelsen i 1998, ble det imidlertid raskt konstatert at det var vanskelig å få typeprøvd utstyr for personløft. Direktoratet for Arbeidstilsynet søkte derfor å løse problemet gjennom en retningslinje signert av direktøren, datert 2. oktober 1998, som senere ble tatt inn i kommentardelen til bruksforskriftens 42. Bransjen og Arbeidstilsynet har oppfattet denne kommentaren som en form for godkjenning til å bruke ikkegodkjent utstyr til permanent bruk til personløft. Arbeidstilsynet vil imidlertid minne om at kommentarene til forskriften ikke er rettslig bindende. Kommentarene til bruksforskriften ble for øvrig tatt ut for revisjon i Dispensasjon: Arbeidstilsynet Midt-Norge har mottatt rundt 90 søknader om dispensasjon, og har i stor grad veiledet brukerne om hvordan regelverket skal tolkes. Direktoratet er ankeinstans. I søknadsbehandlingen, foreligger det forutsetninger som Arbeidstilsynet legger til grunn for at det skal være grunnlag for å gi dispensasjon: Det skal ikke eksistere forskriftsmessig utstyr for personløft Det skal foreligge en dokumentert risikovurdering på bruken av utstyret Virksomheten må dokumentere at en typeprøveprosess er påbegynt Arbeidstilsynet gir dispensasjon til pågående og planlagte prosjekter, men også generell dispensasjon til for eksempel uforutsette hendelser som oppstår regelmessig. Dette kan gjelde hendelser forårsaket av værforhold, der korrigerende tiltak må gjennomføres omgående. Forskriftsendring Arbeidstilsynet vil starte arbeidet med en forskriftsendring, og de ser for seg at forskriftsendringen skal omfatte følgende vilkår for personløft: Forskriftsmessig utstyr til personløft eksisterer ikke Dokumentert risikovurdering på bruken av utstyret Dokumentert sakkyndig kontroll, jfr. 57 Dokumentert sikkerhetsopplæring, jfr. 47 og 48 Dokumentert sikker jobb-analyse /SJA) for det konkrete prosjektet Dokumentere at typeprøvingsprosess er påbegynt Fagforumets oppfatning Fagforumet stiller seg bak Arbeidtilsynets tanker om å stille vilkår for å gjennomføre personløft, men uttrykker motvilje mot punktet om å innføre krav til at arbeidsutstyret som brukes til personløft skal typeprøves av teknisk kontrollorgan. Argumentet er at det kun er de store aktørene i bransjen som har økonomisk mulighet til å gjennomføre kravet om typeprøving. Fagforumet stiller også spørsmål ved om Norge egentlig bør gå foran på dette området, og om man ikke heller bør bringe problemstillingen inn i de internasjonale fora i EU, som Norge deltar i. Det henvises også til at Sverige har en overgangstid fram til Fagforumet ønsker også at det fra Arbeidstilsynets side blir utarbeidet retningslinjer som viser hva en semikvantitativ/grovanalyse skal inneholde. Eksempler på prøvemodeller 22 KTF 02 /08

23 Fra Arbeidstilsynets Fagforum Videre gang Arbeidstilsynet vil arbeide for en forskriftsendring som på sikt vil føre til at det utvikles arbeidsutstyr spesielt utviklet for person løft. Problemstillingen må utredes, før saken sendes departementet med forespørsel om å starte arbeidet med en forskriftsendring. Siden dette arbeidet vil ta tid, også før nytt utstyr er utviklet og typeprøvd, retter Arbeidstilsynet en oppfordring til virksomhetene og bransjen, om å sette i gang en prosess, slik at nødvendig utstyr blir utviklet. Hva angår hva en semikvantitativ/ grovanalyse skal innholde, vil Arbeidstilsynet legge dette ut på etatens hjemmeside. Tilsyn med sertifiseringsordningen Arbeidstilsynet i Nord-Norge har i 2007 gjennomført 63 tilsyn med sakkyndig kontroll som tema. Tilsynene kontrollerte at sakkyndig kontroll faktisk var gjennomført, at kontrollen var utført av godkjent sakkyndig virksomhet, samt at dokumentasjon forelå. Aksjonen resulterte i 28 pålegg. Infosaker Innføring av kjøretillatelse Arbeidstilsynet ønsker at det gjennomføres en kampanje med kontroll og fokus på at arbeidsplassopplæring og kjøretillatelse faktisk er gitt. Opplæringsplaner for minikraner. To aktive arbeidsgrupper er i gang under fagforumet. Arbeidstilsynet ønsker å utsette igangsetting av ny arbeidsgruppe inntil de får utarbeidet mandatet for arbeidsgruppa. Heis i kran over 25 meter Arbeidstilsynet ønsker å innføre krav om heis i tårnkran med klatrehøyde over 25 meter. Opplæringsplaner for teleskoptruck Opplæringsplanene er lagt ut på Arbeidstilsynets hjemmesider. Det vil bli skrevet brev som vil avklare en rekke problemstillinger som er dukket opp i denne forbindelse. Det muntre hjørne Han Johan oppe i bygda fylte 80 år og hadde brukt hele livet sitt på å rydde grunn og bygge opp gården. Og han hadde i løpet av disse årene faktisk fått til en flott gård med både kornåkre og beitemark. I anledning de runde år avla også presten i bygda et besøk. Og når de sitter der ved kaffebordet, kremter presten og sier: Jammen har du en fin gård, Johan; takket være hardt arbeid og med Guds hjelp. Nja, sier Johan, han drar nå litt på det. Det er nå mest mitt verk da, for du skulle bare sett åssen det så ut da han holdt på her aleine. KURSOVERSIKT - HØSTEN 2008 September Kontrollørkurs Generell del Fagplan nr. F-2037 G00 Lysaker/Oslo Oktober G4-kontrollørkurs Traverskran teori Fagplan nr. F2042 Lysaker/Oslo Kontrollørkurs G11 - Løfteredskap Oplæringsplan K-G11 Gol G11 Repetisjon kontrollører Løfteredskper Gol November Ankerhåndtering og forflytting av innretninger Stavanger Desember Subsea Lifting Operations Stavanger Kurs som kommer Norsok standard R-005 N- Sikker bruk av løfte-og transportutstyr på petroleumsanlegg på land Kontrollørkurs G-8 Lastebilkran G-20 Hydraulisk kran- Praksis Det planlegges med 3 medlemsmøter i høst. I Oslo, Bergen og Stavanger. Tidspunkter kommer senere. KTF 02/08 23