Kommuneplan

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan 2012-2024"

Transkript

1 Vedtatt: Kommuneplan Gjerdrum kommune Del 1: Strategisk måldel

2 Trykk og design: HTR AS Illustrasjoner: Tegninger av elever på Veståsen skole og Gjerdrum barneskole Foto: Kai Krog Halse

3 Kommuneplan 2022 gjerdrum Forord... 4 Det kommunale plansystemet... 5 Planstrategi... 5 Planhierarkiet... 5 Samfunnsdelens oppbygging... 6 Balansert målstyring... 6 Årshjulet... 7 Vår visjon... 7 Planforutsetninger... 8 Befolkningsvekst... 8 Demografi... 8 Interkommunalt samarbeid...8 Muligheter... 8 Befolkningsvekst i hovedstadsregionen...8 Eiendomsmarkedet i Gjerdrum...8 Arbeidsmarkedet...8 Unike Gjerdrum...9 Rammer for planarbeidet... 9 Overordnede føringer og bestemmelser...9 Naturens mangfold...9 Bærekraftig arealbruk...10 Bærekraftig energibruk...10 Folkehelse...10 Endringer i kommunens ansvar og oppgaver...10 Bærekraftig kommunal økonomi...11 Boligbygging og befolkningsvekst...11 Langsiktig arealstrategi Jordvern...11 Sentrumsutvikling...12 Ask bygdesenter...13 Framtidige boligområder - Masterplan for Åsen...13 Fokusområder Oppvekst Mål og suksessfaktorer Strategier - Oppvekst Folkehelse og omsorg Mål og suksessfaktorer Strategier Folkehelse og omsorg Næringsutvikling Mål og suksessfaktorer Strategier Næringsutvikling Klima og miljø Mål og suksessfaktorer Strategier Klima og miljø Økonomi Mål og suksessfaktorer Strategier Økonomi Målindikator... 19

4 Forord Gjerdrum - mulighetenes kommune Vedtak av kommuneplan for perioden markerer en viktig milepæl for et arbeid som ble startet av kommunestyret i mars Kommuneplanen har disse mål for våre fokusområder: l l l l l Oppvekst - Trygg og god oppvekst Folkehelse og omsorg - Gode og forutsigbare tjenester Næringsutvikling - Variert næringsliv og flere lokale arbeidsplasser Klima og miljø - Kutt i klimagassutslipp og effektiv energiutnyttelse Økonomi - Bærekraftig kommuneøkonomi Kommuneplanen inneholder strategier for hvordan vi skal utvikle vår kommune når det gjelder tjenestetilbud, samhandling med frivilligheten, utvikling av lokalt næringsliv samt føringer og bestemmelser for bærekraftig arealbruk. Gjennomføringen av planen skal sikres gjennom det løpende økonomiplanarbeid og oppdatering av planporteføljen. Virksomhetenes oppfølging av kommuneplanen - og den enkelte medarbeiders møte med innbyggerne - spiller en avgjørende rolle når det gjelder å gjøre kommunens visjon til innbyggernes virkelighet. Kommunen har gjennomført en omfattende planprosess med bred offentlig medvirkning i utarbeidelse av planprogrammet, plansmien for Ask sentrum og selve kommuneplanen. Disse prosesser viser at Gjerdrum kommune har et demokratisk overskudd. Innbyggerne har kommet med viktige innspill og deltatt aktivt på folkemøter. Barn og ungdom har vært engasjert gjennom egne arbeidsopplegg. Vi håper innbyggerne ser at planen er utformet på en slik måte at viktige hensyn for befolkningen er ivaretatt. Gjerdrum kommune kjennetegnes ved sine aktive innbyggere, som gjennom frivillig innsats, tar ansvar for å skape det fellesskap som er avgjørende for at folk skal trives i kommunen og at nye innbyggere skal føle seg velkommen. Kommuneplanen legger opp til at frivilligheten fortsatt skal få gode arbeidsvilkår. Vi opplever at kommunen har et godt omdømme og at mange ønsker å etablere seg hos oss. Kommunen må allikevel balansere veksttakten for å sikre en robust kommuneøkonomi og beholde de kvaliteter innbyggerne setter slik pris på. Nye føringer og reformer fra statlige myndigheter gir kommunen nye oppgaver og krav knyttet til folkehelse, regional samhandling og forvaltning av naturressurser. Det er godt å ha en robust visjon for vår kommune som ivaretar de nye oppgaver og viser hvordan de bør løses til fellesskapets beste. Tenke helhet, se muligheter og handle sammen! Gjerdrum, april 2012 Anders Østensen ordfører 4 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel

5 Det kommunale plansystemet Planstrategi Plan- og bygningsloven (PBL) av 2008 innførte planstrategi som nytt verktøy i regional og kommunal planlegging. Kommunene har nå plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang per valgperiode. Planstrategien må vedtas senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til lokal samfunnsutvikling. Det gjelder både langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planhierarkiet De mål, strategier og føringer som framkommer i kommuneplanen skal gjennomsyre all kommunal planlegging knyttet til handlingsprogrammer, virksomhetsplaner samt kommuneplanens arealdel. De skal også være førende for den daglige utøvelse av tjenestene - i møte med brukerne. Kommunens planhierarki Planstrategi Rullering/Revurdering Innen ett år etter kommunevalg Strategisk måldel: Normalt 12 års planperiode Hvert 4. år (Ved politisk vedtak) Kommuneplanens arealdel: Normalt 12 års planperiode Hvert 4. år (Ved politisk vedtak Boligbyggeprogram Årlig Økonomiplan: 6 års planperiode Årsbudsjett Reguleringsplaner (Områderegulering og detaljregulering) Private reguleringsplaner har en gyldighet på 5år Årlig Handlingsplan for område 1 Handlingsplan for område 2 Handlingsplan for område 3 Temaplaner rulleres ved behov Kommuneplan og kommunedelplaner skal ha et handlingsprogram som rulleres årlig Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 5

6 Samfunnsdelens oppbygging Kommuneplanprosessen og den strategiske måldelen gjennomføres og beskrives slik det går fram av figuren til høyre. Visjon Ut fra kommunens overordnede visjon defineres de utfordringer kommunen har registrert. Dette kan være utfordringer knyttet til egne innbyggeres behov og tilbakemeldinger, men også endringer i lover og statlig rammeverk for kommunene. Samhandlingsreformen er et eksempel på en slik utfordring. Med denne bakgrunn definerer kommunen fokusområder man er opptatt å gjøre noe med. Disse fokusområder ble bestemt ved utarbeidelsen av planprogrammet. De strategiske mål skal være målbare slik at kommunen faktisk kan se i hvilken grad disse er oppnådd. Denne prosessen skal gi føringer for prioriteringer i økonomiplaner og årsbudsjetter. For å holde denne prosessen på skinner bruker Gjerdrum kommune verktøyet balansert målstyring. Balansert målstyring Balansert målstyring er det styrings- og måleverktøy Gjerdrum kommune bruker for å kunne styre etter flere områder enn de finansielle tall, men også sterkere kunne koble organisasjonens visjon og strategi opp mot resultatmålingen. Modellen tar hensyn både til fortid (regnskap), nåtid (innbyggere, aktører og interner prosesser) og framtid (læring og vekst). Videre tar modellen hensyn både til eksterne og interne forhold. Sentralt er balansen og forholdet mellom de ulike perspektivene. Balansert målstyring er et strategisk ledelsessystem, som kan benyttes til å utvikle og styre kommunens strategier på lang sikt: Utfordringer Fokusområder Strategiske mål Føringer for tiltak i økonomiplan og årsbudsjett Utarbeidelse av virksomhetsplaner LÆRING OG FORNYELSE Synliggjøre kommunens strategi og visjon Kommunisere kommunens visjon og strategi ut i organisasjonen og koble den opp mot mål og resultat Planlegging, budsjettstyring, valg av strategiske tiltak og kortsiktige mål. Tilbakemelding på de strategiske hypoteser / valg, og lære hvordan forbedringer kan gjøres. Bruk av balansert målstyring gir Gjerdrum kommune muligheten til at alle virksomheter kan forstå, være rettet inn mot og koblet opp til organisasjonens strategi - en forutsetning for å implementere strategi. Gjennom å være bygd på kommunens visjon og strategier, vil balansert målstyring faktisk være med på både å sette fokus på strategiene, men også være et verktøy for å måle om strategiene gjennomføres. I arbeidet med å klargjøre og oversette virksomhetens visjon og strategier til operasjonelle termer, samt å kommunisere disse ut, er strategiske målekart det sentrale verktøy. 6 Kommuneplan for Gjerdrum : Høringsdokument - Strategisk måldel

7 Årshjulet Årshjulet er et hjelpemiddel for organisasjonen og politikerne til å strukturere de løpende prosesser som til enhver tid pågår i kommunen. Årshjulet viser når prosesser starter, når resultater skal foreligge og når disse skal rapporteres til politisk ledelse. Vedtak økonomiplan og budsjett RS4 1 2 RS1 3 KOSTRA, øvrig statlig rapportering, regnskap, årsmelding Oppstart økonomiplan m/øk.- og strategiseminar RS3 Tertial 2 Eventuell budsjettendring 9 Oppstart budsjett RS2 5 4 Oppstart Boligbyggeprogram Tertial 1 Eventuell budsjettendring Vår visjon Tenke helhet, se muligheter og handle sammen Kommunen, som lokalsamfunn og tjenesteprodusent er viktig for alle innbyggerne fra vugge til grav. Kommuneplanens strategiske måldel er altomfattende og overordnet. Planen er folkets mandat til kommuneorganisasjonen som består av de folkevalgte og ansatte. Visjonen er preget av det verdisyn vi ønsker å ha for det gode samfunnet i Gjerdrum. Livet i bygda Det er valgt ut 5 fokusområder vi er spesielt opptatt av for å lykkes med å skape den morgendagen som er ønsket. Innenfor hvert fokusområde er det noen overordnede kritiske suksessfaktorer man anser det vesentlig å lykkes med for å gå i den retningen kommunen ønsker. Spørsmål fra planprogrammet: Hvilke utfordringer står vi overfor og hvordan møte disse? Hvilke mål skal vi sette for kommunen og hvordan nå dem? Hvordan samarbeider vi med andre kommuner og myndigheter for å løse oppgavene? Kommuneplan for Gjerdrum : Høringsdokument - Strategisk måldel 7

8 Planforutsetninger Befolkningsvekst Gjerdrum har opplevd en vedvarende sterk vekst i sitt folketall, med en særlig sterk vekst i perioden etter at hovedflyplassen ble etablert på Gardermoen. I 1998 var folketallet på (rød søyle). Innbygger nummer ble født ved årsskiftet Utviklingen indikerer at kommunen bør ta høyde for en årlig videre vekst i overkant av 2,5%. Kommunen har allikevel et relativt lite folketall sammenlignet med sine nabokommuner. Muligheter Befolkningsvekst i hovedstadsregionen Statistisk sentralbyrå, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i fellesskap utviklet alternative prognoser for den framtidige folketilvekst i regionen. I løpet av kommuneplanperioden vil folketallet stige med mellom 200 tusen og 350 tusen innbyggere. Spørsmålet blir da hvor stor andel av denne befolkningsveksten Gjerdrum skal ta ansvar for Befolkningsutvikling i Gjerdrum (kv 4): : Demografi Gjerdrum har, som følge av tilflytting av barnefamilier, en ung befolkning. Kommunen ligger over lands- og fylkesgjennomsnittet for aldersklassene opp til 19 år og tilsvarende for lavt for aldersklassene over 70 år. Kommunen vil allikevel oppleve en sterk vekst i antallet innbyggere i aldersklassene år i kommuneplanperioden. Kommunen må derfor både legge vekt på å utvikle tjenestetilbudet til barn og unge, samtidig med at man legger til rette for at de eldre deler av befolkningen kan beholde sin helse og oppleve et godt kulturtilbud. 18,0 % 17,0 % 16,0 % 15,0 % 14,0 % 13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Aldersfordeling per år år år år år år år år 80 år og eldre Interkommunalt samarbeid Kravene til de oppgaver kommunen skal løse, samt økt krav om kompetanse i tjenesteutøvelsen vil være spesielt utfordrende for mindre kommuner. Gjerdrum kommune har valgt å møte disse utfordringer gjennom et utstrakt samarbeid, særlig med nabokommunene på Øvre Romerike. Dette samarbeid skal utvikles videre, særlig med tanke på den kommende samhandlingsreformen. Gjerdrum Akershus Norge Eiendomsmarkedet i Gjerdrum I forbindelse med rulleringen av kommuneplanen har kommunen fått innspill fra grunneiere og utbyggere som samlet sett innebærer at antallet boliger i kommunen kan stige fra dagens boliger til nærmere boliger. Det er derved en stor optimisme knyttet til boligmarkedet i Gjerdrum, og kommunen kan nær doble sitt folketall dersom disse prosjekter blir realisert. Hovedtyngden av innspillene er attraktive boliger for barnefamilier og vil dersom de blir realisert forsterke Gjerdrums profil med en ung befolkning. Arbeidsmarkedet Lokalt næringsliv og arbeidsmarked: Gjerdrum er den kommunen på Øvre Romerike som har hatt sterkest prosentvis vekst i antallet arbeidsplasser både innenfor privat og offentlig sektor. Industri, samt bygge- og anleggsvirksomhet, har hatt en særlig positiv utvikling i perioden. Befolkningsveksten har også generert en sterk økning i arbeidsplasser knyttet til kommunal tjenesteproduksjon. Pendling: Våre innbyggere pendler i stor grad ut av kommunen. Gjerdrum skiller seg fra de øvrige kommuner på Øvre Romerike med en stor andel som pendler mot Nedre Romerike og Oslo. Imidlertid er den prosentvise økning av arbeidstakere som pendler inn i kommunen, samt arbeidstakere som har sitt arbeidssted i kommunen, større enn økningen i utpendling fra kommunen. 8 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel

9 Unike Gjerdrum Demokratisk overskudd : Kommuneplanprosessen har vist at innbyggerne har et stort engasjement for den videre utvikling av kommunen. Gjennom postkortaksjonen og dialogmøter har innbyggerne gitt klare meninger om status for kommunen og ønsker for fremtiden. Innbyggerne verdsetter at kommunen er oversiktlig, har et rikt tilbud om aktiviteter, nær tilgang til marka, samtidig med at den har en sentral beliggenhet i forhold til Oslo. Rammer for planarbeidet Overordnede føringer og bestemmelser Kommunen er tillagt ansvar for tjenesteproduksjon og arealforvaltning innenfor rammer som er satt av statlige og regionale myndigheter. Disponeringen av de verdifulle landbruksarealene i Gjerdrum er underlagt statlige krav og føringer. Utviklingen i og rundt Oslo innebærer at det stilles nye krav om pålagt samhandling og samordning av areal- og transportplanleggingen i hele regionen. Det frivillige Gjerdrum: Gjerdrum kjennetegnes ved et meget aktivt foreningsliv med mange aktive lag og foreninger. Det samlede medlemstall i disse foreninger er større enn kommunens folketall. Idrettspark med idrettshall og kulturhus er bygd og blir drevet på dugnad. Det samme gjelder Veståsen fritidspark. Landlige Gjerdrum: I snitt har Gjerdrum en netto tilflytting på ca. 100 personer, men kan enkelte år oppleve det dobbelte. Dette er personer som har tatt et aktivt valg om å etablere seg i kommunen. Disse nye innbyggerne setter pris på den landlige beliggenheten med tilgang til friluftsområder i marka, kombinert med attraktive tomter og et trygt oppvekstmiljø for barna. Sentrale Gjerdrum: Gjerdrum har kort pendleravstand og godt kollektivtilbud mot arbeidsplasskonsentrasjonene på Nedre Romerike og i Oslo. Samtidig er det kort avstand til flyplassens transporttilbud og arbeidsplassene rundt Gardermoen. Kollektivtilbudet innen regionen er imidlertid for lite utbygd til at det kan betjene den interne pendling og behovet for fridtidsreiser på en attraktiv måte. Naturens mangfold Naturmangfoldsloven trådte i kraft Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Kommunens beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kommunen skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 9

10 Bærekraftig arealbruk Press på arealene: Som følge av befolkningsveksten i hovedstadsregionen, opplever kommunene et press på arealressursene til boliger, næring, offentlige formål med videre. Gjerdrum har et særlig ansvar for å sikre sine verdifulle landbruksarealer og bevare et attraktivt kulturlandskap. Kommunens hovedstrategi vil være fortetting av Ask sentrum og vise en utviklingsretning mot skogsarealene i åsen mot Bekkeberget og Grønlund. Dette er lavproduktive områder som ligger utenfor støysonene fra flyplassen og risikoutsatte kvikkleireforekomster ; 30 % 952; 1 % 2 310; 3 % 1 558; 2 % 3 629; 4 % 2 006; 2 % ; 57 % Arealtyper i Gjerdrum (daa) Skog Åpen myr Fulldyrka jord Innmarksbeite Åpen jorddekt fastmark Ikke kartlagt og vann Bebygd og samferdsel Bærekraftig energibruk Energieffektivisering: Kommunen har, som stor forvalter av bygningsmasse og infrastruktur, et potensial for mer effektiv energibruk knyttet til oppvarming, belysning og tekniske løsninger. Kommunen kan også gi retningslinjer for energiløsninger i nye byggeprosjekter. En overgang fra elektrisk oppvarming til andre energikilder kan frigjøre elektrisk kraft til formål som kan nyttegjøre seg strøm på en bedre måte, eksempelvis elektriske kjøretøy. Arealeffektivisering: Dette er en av de enkleste måtene å redusere energiforbruket på. Ved å bygge tettere, reduseres transportbehovet og behovet for infrastruktur. En økt andel boliger i form av leiligheter vil redusere energiforbruket til oppvarming per innbygger. Ved en kompakt utbygging fra Ask sentrum kan man tilby et økt antall innbyggere mulighet for å kunne forflytte seg som myke trafikanter mellom bolig og aktivitetstilbud med videre. Økt kollektivbruk: Som landbrukskommune, med dertil hørende bosettingsmønster, vil Gjerdrum ha et større behov for bilbruk enn mer urbane kommuner. Kommunen bør allikevel, gjennom sin arealpolitikk, bidra til et bosettingsmønster som kan utløse et stadig bedre kollektivtilbud. Et forsterket kollektivtilbud vil i tillegg til redusert miljøbelastning, gi et bedre tilbud til innbyggere uten tilgang til egen bil. Ny teknologi: Som følge av vår landlige beliggenhet har kommunen et transportbehov som i stor grad løses ved bruk av personbil. Utviklingen går nå rakst når det gjelder utvikling av elektriske kjøretøy. En stor del av kommunens, næringslivets og innbyggernes transportbehov kan nå løses ved bruk av elbil. En stor del av kommunens arbeidstakere har en arbeidssituasjon hvor man i stedet for oppmøte på arbeidsplassen kan benytte seg av en form for hjemmekontor. Dette kan i betydelig grad redusere transportbehovet langs et presset vegsystem mot Oslo. Ved å ta i bruk videokonferanser kan også kommunens behov møter med sine samarbeidsparter skje uten at man forflytter seg geografisk. Folkehelse Den nye folkehelseloven (ikrafttredelse ) gir kommunene et økt ansvar for å sikre folkehelsen gjennom bidrag fra og tiltak på alle kommunens områder og forutsetter tverrfaglig engasjement, ansvar og innsats. Folkehelseaspektet skal inngå i de oppgaver kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Disse overordede prinsipper knyttet til folkehelse samsvarer fullt ut med kommunens visjon: Tenke helhet, se muligheter og handle sammen. Endringer i kommunens ansvar og oppgaver Samhandlingsreformen: Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken vurderes endret slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Kommuner med større kompetanse for helse- og omsorgstjenesten gis også bedre forutsetninger for å svare på kravene fra pasienter med kroniske sykdommer. Tidlig forebygging er det bærende prinsipp for Gjerdrum kommune I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. Et sentralt poeng med samhandlingsreformen er at kommunene kan se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. En tilrettelegging av tjenestetilbudet som medfører at sykdomsutviklingen hindres, eller utsettes, er bra både for folks helse og for samfunnets økonomi. Behov bør 10 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel

11 identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig. Dette vil bidra til å forhindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. Bærekraftig kommunal økonomi Netto driftsoverskudd: Det er anbefalt at kommunene har et netto driftsoverskudd på 3%. Dette skal sikre at kommunen får en mer robust økonomi og foreta investeringer uten å øke lånegjelden til uforholdsmessig høyt nivå. Vekstkommuner har en utfordring knyttet til å bevare sin økonomiske handlefrihet ved at store investeringer og driftsutgifter knyttet til barn og unge kommer samtidig med befolkningsveksten, mens et overskudd når det gjelder skatteinntekter kommer mange år senere. Bevaring av den kommunaløkonomiske handlefrihet vil være den største utfordring når kommunen skal bestemme volum på fremtidig boligbygging. rekkefølge for utbygging skal ivareta overordnede jordbruksog miljøhensyn samtidig med at anbefalingene fra plansmien legges til grunn. Det innebærer at Gjerdrum barneskole må relokaliseres i løpet av planperioden. Kommunen legger til grunn at en samlet boligbygging på ca. 920 enheter i planperioden vil øke folketallet i kommunen fra til ca i år En endelig befolkningsprognose, fordelt på aldersklasser og skoletilhørighet, vil bli utarbeidet når den politiske behandling i etterkant av høringsrunden, fastsetter hvilke områder som skal utbygges; herunder rekkefølge, tempo og type boliger. Disse forhold vil bli håndtert i et boligprogram som rulleres hvert 4. år. Skole som dimensjonerende kapasitet? Kommunen har fått utarbeidet alternative befolkningsprognoser basert på ulike scenarier for antall, type og lokalisering av boliger. Alternativene Prognose 2009 (1,6% årlig vekst)og Stagnasjon (1,3% årlig vekst) innebærer at etablert skolekapasitet med 720 elever på barnetrinnet og 320 elever på ungdomstrinnet er tilstrekkelig for hele kommuneplanperioden. Langsiktig arealstrategi Jordvern Gjerdrum er en viktig jordbrukskommune, både som matprodusent og forvalter av det kulturlandskapet som kjennetegner bygda. Fulldyrka jord utgjør hele 30% av kommunens areal, mot 3,3% på landsplan. Alternativ Leiligheter Boliger Årlig Boliger Ask Sum boliger Ask Veståsen vekstrate Kapasitet BSK Kapasitet USK Prognose ,6 % Ikke behov Ikke behov Økt trend ,8 % Ask tettsted ,4 % Stagnasjon 12,5 12,5 25 1,3 % Ikke behov Ikke behov Økt trend ,5 % Prognosealternativene Økt trend (2,8% årlig vekst) og Ask tettsted (3,4% årlig vekst) innebærer behov for økt kapasitet både på barne- og ungdomstrinnet i løpet av kommuneplanperioden. Når dette behov faktisk vil oppstå, avhenger av den boligbygging som aktørene klarer å gjennomføre etter at kommunen har gitt tillatelser gjennom et nytt boligbyggeprogram. Boligbygging og befolkningsvekst Gjerdrum kommune vil legge til rette for en årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst på 2,5% med en tilhørende boligbygging på enheter. Valg av boligområder og Det er en nasjonalt mål å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Omdisponering av jordbruksarealer gjennom arealplaner, spredt utbygging og dispensasjoner må begrenses for å nå dette mål. Kommunene har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for forvaltning av arealer. Viktige plangrep vil være arealintensiv utbygging, nærhet til kollektivtilbud og sikre ferdselsårer for myke trafikanter. Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 11

12 Kommuneplanen for Gjerdrum legger disse strategier til grunn for å ivareta vårt ansvar for jordvernet: Det legges opp til konsentrasjon av næringsliv, kultur, handel og arealeffektive boligområder til Ask sentrum. Innenfor Ask bygdesenter kan jordbruksareal bli omdisponert for å øke arealeffektiviteten samlet sett i kommunen. Det angis en framtidig utviklingsretning for boligbygging på vestsiden av Fjellvegen i områder som i stor grad ligger på fjellgrunn. I disse områdene er det etablert vegsystemer, med tilhørende gang- og sykkelstier. Det er videre etablert et godt busstilbud i området. Sentrumsutvikling Spørsmål fra planprogrammet Hva slags sentrumsutvikling ønsker vi? Hva ønsker vi i sentrum og hvordan får vi det til? Hvor ønsker vi grønne lunger, gode møteplasser og offentlige rom? Gjerdrum kommune arrangerte i perioden februar 2011, en plansmie for å få svar på disse spørsmål. Gjerdrums innbyggere, nærings- og utbyggingsaktører og overordnede myndigheter ble invitert for å komme med innspill til hvordan Ask sentrum bør utvikles mot år Plansmien resulterte i disse anbefalinger: Ask Samtidig er det ønskelig å styrke sentrum som nav i kommunen, både handelsmessig, befolkningsmessig og administrativt. Dette stiller krav til økt utnyttelse av sentrumsarealene og en høyere bebyggelsestetthet. Sentrumsutvikling: Ask er et tettsted med landsbypreg og denne identiteten har innbyggerne gitt klare signaler om at de ønsker å bevare. Utvikling må derfor skje i moderat takt og i et småbypreg. Det er ikke ønskelig med kjøpesenter. Avgrensing av sentrum: Sentrum defineres klart og avgrenses med sentrumsportaler. Fv 120 omformes fra veg til gate mellom sentrumsportalene. Gaten ses som en ressurs og livsnerve. Med riktig utforming vil gaten kunne utvikles til en viktig møteplass med mye folkeliv. Sanering av avkjørsler bør unngås da mange avkjørsler demper hastigheten. Park og kultur: Eksisterende bussoppstillingsplass flyttes og dagens oppstillingsplass gjøres om til park og bygdetun i sammenheng med kulturhuset og Asktunet. Verneverdig bebyggelse langs Fv120 kan med fordel flyttes inn i denne parken, som vil fremstå som et kulturtun. Gjerdrum barneskole flyttes nord for ungdomsskolen og dagens areal transformeres til sentrumsutvikling. Det oppnås da et samlet skole- og idrettsområde med mulighet for sambruk og effektivisering av ressursbruk. Kvartalstruktur etableres øst for Fv120, med blandingsfunksjoner. Kvartalene kan utvikles over tid, uten å være avhengige av hverandre, og gis ulike preg og funksjoner. Idrett/grønt: Idrettsarealet utvides for å sikre rom for nye anlegg, eksempelvis stadion, fl erbrukshall, svømmehall. I dette området bør det også legges til rette for uformelle aktiviteter. Kobling mot friområder i vest sikres slik at det kan etableres skiløyper helt fra sentrum til marka. Ravinedraget vest for sentrum sikres, med gjennomgående tursti og det etableres et sammenhengende turveisystem. Planforutsetninger: Gjerdrum vil gjennomgå en vesentlig befolkningsvekst i tiårene som kommer. Det er behov for å fremme langsiktige grep som tar høyde for en slik utvikling og som kan bidra til at Ask sentrum skal fremstå som et velfungerende sentrum som betjener lokalbefolkningen og fremmer stedets eksisterende kvaliteter. Mål: Det har vært en vesentlig målsetting i arbeidsprosessen å søke å videreutvikle Asks landsbypreg, noe som er en vesentlig del av stedets identitet. Tetthet og form: Ask har et definert landsbypreg som det har vært en forutsetning å videreføre i konseptet 12 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel Foto: Dagrun Agnete Ødegaard

13 Ask bygdesenter Kommunen vil legge til rette for at Ask utvikles som et kompakt tettsted og kommunesenter med respekt for stedets historie og karakter. Kontakten mellom tettstedet og kulturlandskapet opprettholdes og styrkes. Tettstedet skal inneholde boliger, næringsarealer og et økt handelstilbud. I tillegg skal det legges til rette for møteplasser og kulturtilbud i bygdesenteret. Dimensjonering og plassering av ny bebyggelse skal skje i samsvar med plankart som ble utviklet i plansmien februar Bygdesenteret og veien: Fylkesveg 120 er lokalveg for innbyggerne i Gjerdrum, gjennomfartsåre for trafikk til Nannestad og Gardermoen og sentrumsgate for Ask tettsted. For at vegen skal kunne ivareta alle disse funksjoner, vil kommunen påvirke utbyggere og Statens vegvesen til å transformere dagens veg til en sentrumsgate basert på prinsippene om felles byggelinje og Shared space. Kommuneplankartet vil fortsatt inneholde en østlig omkjøringstrasé som kan bygges dersom behovet oppstår. Denne trasé vil være den naturlige avgrensing av Ask sentrum mot øst og er derfor trukket nærmere kommunesenteret. Bygdesenteret og marka: Kommuneplanen legger til rette for at innbyggere i Ask sentrum kan gå til fots, sykle eller gå på ski fra boliger i tettstedet og ut i marka. Idretts- og friarealene i idrettsparken vil kunne være arena for ulike idrettstevner som bruker løypenettet i marka. Arealeffektive Ask: Plansmien anbefaler å utvikle kvadraturer med maksimal byggehøyde på 3-4 etasjer på østsiden av fylkesvegen. Denne utbyggingsformen er arealeffektiv når det gjelder antall personer per daa, samtidig med at man i større grad kan oppleve å ha skjermede utearealer enn tilfellet er ved tradisjonelle utbyggingsfelter for eneboliger. For å oppnå økt arealeffektivitet, er det en forutsetning at mer parkering skjer i parkeringskjellere / parkeringshus enn tilfellet er i dag. Handelssenteret Ask: Gjerdrum kommune har meget stor handelslekkasje ved at innbyggere med sterk kjøpekraft i stor grad foretar sine innkjøp i nabokommunene Skedsmo og Ullensaker. Dette resulterer i et magert handelstilbud i kommunesenteret, samtidig med at det genererer økt biltrafikk. Konklusjonen etter plansmien er at man ønsker å legge til rette for et mangfold av butikker, men ønsker ikke et kjøpesenter som legger omkringliggende arealer øde. Næringssenteret Ask: Næringslivet er opptatt av mulighetene for å drive næring i kommunen. I Ask ligger forholdene til rette for mindre publikumsrettede virksomheter og næring som i mindre grad er avhengig av store varestrømmer. Økte tomteverdier i sentrum vil gi incentiver for transformering av plasskrevende næringsarealer til mer arealintensive virksomheter. For at en slik transformasjon skal være mulig, må kommunen legge til rette for noe plasskrevende virksomheter i andre deler av kommunen. Kultursenteret Ask: Gjerdrum har et rikt kulturliv og innbyggere som stiller opp i kulturelle aktiviteter med kulturhuset som det naturlige midtpunkt. Kulturhuset ligger noe usentralt bak parkeringsarealer for busser og biler. En transformasjon av dette området til en kulturpark vil kunne gi økt oppslutning med økte inntektsstrømmer for kulturhuset. kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn Omsetning per innbygger i detaljhandel (2009) 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0219 Bærum 0220 Asker 0221 Aurskog-Høland 0226 Sørum Kilde: SSB 0227 Fet 0228 Rælingen 0229 Enebakk 0230 Lørenskog 0231 Skedsmo 0233 Nittedal 0234 Gjerdrum 0235 Ullensaker 0236 Nes (Ak.) 0237 Eidsvoll kr Nannestad 0239 Hurdal Gjsnitt Akershus Framtidige boligområder - Masterplan for Åsen Attraktive Gjerdrum: Den store tilflytting til hovedstadsregionen og Gjerdrums attraktivitet gjør at kommunen vil oppleve en vedvarende etterspørsel om å legge til rette for nye boligområder. Utbyggingstakten kan allikevel ikke overstige våre muligheter for å kunne tilby innbyggerne et godt oppvekstmiljø og gode tjenester i en kommune med økonomisk handlefrihet. Kommuneplanen balanserer disse hensyn ved at vi legger inn i arealdelen det antall boligområder som samsvarer med kommunens ønskede boligbygging og befolkningsvekst i kommuneplanperioden. I tillegg viser plankartet en framtidig, ikke juridisk bindende, utviklingsretning på vestsiden av Fjellvegen. Området foreslås utviklet i et langsiktig perspektiv gjennom en helhetlig Masterplan for Åsen. Bygdesenteret og åsen: Den framtidige utbyggingsretning fra Ask går opp mot åsen. Her finnes attraktive boligtomter utenfor flystøysonene. Disse tomter ligger langs etablerte kollektivtraseer. De er relativt konfliktfrie når det gjelder landbruksinteresser og har liten risiko når det gjelder geotekniske forhold. Det forutsettes at all bebyggelse opp mot åsen er koblet opp mot Ask med sammenhengende nett av gang- og sykkelstier. Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 13

14 Fokusområde Oppvekst Spørsmål fra planprogrammet: Hvordan bør samspillet mellom hjem, frivillige og kommune utvikle seg for å sikre fortsatt gode oppvekstvilkår i kommunen? Hva kjennetegner et godt inkluderende fellesskap og hva kan lag og foreninger bidra med i denne sammenheng? Hvilke kvaliteter ønsker vi i skole og barnehage? Hva er de viktigste arenaene som må sikres videreført og hvilke nye bør skapes? Mål og suksessfaktorer Gjerdrum kommunes mål er at alle barn og unge skal oppleve en trygg og god oppvekst. Dette må skje i samspill med kompetente rollemodeller. Barnehage, skole og fritid er de arenaer hvor både barn, ungdom og voksne møtes og lærer å kjenne hverandre. For nyinnflyttede innbyggere er disse arenaer de steder hvor de blir kjent med og inkludert i det unike Gjerdrum. Kommunen må spille på lag med frivilligheten for å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Barn og unge vektlegger gode venner, samlingssteder og arrangementer, anlegg/lokaler for ulike aktiviteter og variert aktivitetstilbud som viktige på fritiden. Dersom slike ønsker skal oppfylles, stilles det krav både til ungdommen, frivillige foreninger og kommunen. Kommunen må være tilrettelegger, mens fritiden må fylles med innhold og aktiviteter av frivilligheten. Alle aktiviteter må arrangeres i trygge rammer - fritt for mobbing og rusmidler. Barnehage og skole omfatter alle og må preges av respekt for mangfoldet. Skolens hovedoppgave er læring. Kommunen har ambisjon om å ha læringsresultater bedre enn fylket for øvrig. Det forutsetter, foruten et kompetent og motivert personale, at alle elever opplever respekt og grunnleggende trygghet. Derfor er det nulltoleranse for mobbing. Overordnet mål: Trygg og god oppvekst For å få til dette må vi lykkes med: 1. Skape gode læringsarenaer 2. Skape trygge og gode oppvekstvilkår 3. Ha inkluderende og kompetente rollemodeller 4. Gode og varierte fritidsmuligheter I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: l Gode resultater og blant de 4 beste i Akershus l Gode ferdigheter i barnehagen - 90% av barna skal ha oppnådd målene for sin alder l Fravær av mobbing - 0-toleranse l Trivsel og medvirkning l Alle rollemodeller skal ha tilstrekkelig kompetanse og felles verdier l Score bedre enn 4 (skala 1-6) for innbyggerenes vurdering av trivsel, tilhørighet og av kommunen som helhet. l Trafikksikre ferdselsårer for myke trafikanter mellom boligområdene og skolene For å komme dit, er følgende strategier lagt til grunn: l Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere l Kompetanseutvikling for alle som jobber med barn og unge l Implementering av kvalitetssystemet l Høre på barn og unge før det fattes beslutninger som påvirker deres hverdag l Helhetlig tilnærming til samarbeid med lag og foreninger l Utarbeidelse av planer for kvalitetsforbedring i skolene l Konkrete tiltak mot mobbing på alle nivåer og i alle virksomheter l Sikring av møteplasser, frilufts,- idretts- og lekearealer l Interkommunalt samarbeid om ressurs- og kompetansekrevende tjenester l Interkommunalt samarbeid om større anlegg 14 Kommuneplan for Gjerdrum : Høringsdokument - Strategiskmåldel

15 Fokusområde Folkehelse og omsorg Spørsmål fra planprogrammet: Hvordan bli bedre på forebygging og tilrettelegging? Hvilke tilbud trenger vi å utvikle i Gjerdrum? Hvordan legger Gjerdrum kommune til rette for samhandlingsreformen? Mål og suksessfaktorer Gjerdrum kommunes mål er at alle innbyggere skal ha tilgang til gode og forutsigbare tjenester. Det forutsetter at alle tjenester er definert og beskrevet tydelig når det gjelder innhold, kvalitet og kvantitet. Alle tjenester skal utføres i respekt til og dialog med brukeren. Folkehelsen kan ikke ivaretas av helsetjenesten alene. God folkehelse fordrer samhandling med alle profesjoner og den frivillige sektor. Tilretteleggelse for fysisk aktivitet i dagliglivet og sosiale møteplasser er viktige faktorer for at innbyggerne skal oppleve økt livskvalitet og god helse. Tiltak for å forebygge sykdom må settes inn allerede i barne- og ungdomsårene. Dette er av avgjørende betydning for at samhandlingsreformen skal bli satt ut i livet til beste for innbyggerne og kommunens økonomi. Overordnet mål: Gode og forutsigbare tjenester For å få til dette må vi lykkes med: 1. Nivå på tjenestene er definert både mht til kvalitet og kvantitet. 2. Brukerdialog basert på respekt, likeverdighet og tverrfaglig samordning 3. Tilgang på friluftsliv og varierte fritidsaktiviteter I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: l Serviceerklæringer med definert nivå på tjenestene for alle tjeneste-områder l Brukertilfredshet bedre enn landsgjennomsnittet l Nivå på tjenesten (mht kvalitet og kvantitet) lik eller bedre enn landsgjennomsnitt l Score bedre enn 4 (skala 1-6) for brukerens vurdering av å bli møtt med respekt og likeverdighet l Folkehelse bedre enn snittet i Akershus For å komme dit, er følgende strategier lagt til grunn: l Forebygging framfor reparasjon l Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere l Tjenestetilbud i tilpasset samhandlingsreformen l Tjenestetilbud i basert på LEON-prinsippet l Implementering av kvalitetssystemet l Dimensjonering av tjenestetilbud i samsvar med demografisk utvikling l Universell utforming og godt vedlikehold av uterom l Interkommunalt samarbeid om ressurs- og kompetansekrevende tjenester l Legge til rette for arenaer for sosial amhandling l Helhetlig tilnærming til samarbeid med lag og foreninger Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 15

16 Fokusområde Næringsutvikling Spørsmål fra planprogrammet: Hvordan påvirker steds- og næringsutviklingen hverandre? Hva slags næringsliv skal vi legge til rette for i kommunen og hvor? Hvordan kan kommunen samarbeide med næringslivet for å bli en mer næringsvennlig og attraktiv etableringskommune? Mål og suksessfaktorer Gjerdrum kommunes mål er at vi utvikler et variert næringsliv med flere lokale arbeidsplasser. Det forutsetter at det til enhver tid er tilgang på næringsareal til ulike typer formål. Gjerdrums innbyggere har et høyt utdanningsnivå. Etablering av kompetansearbeidsplasser i kommunen, kan bidra til redusert utpendling og danne grunnlag for et mer variert næringsliv. I Ask legges forholdene til rette for utvikling av næringer, som bidrar til et levende sentrum, hvor kommunens innbyggere kan få et bedre handels- og kulturtilbud. Her ligger også forholdene til rette for etablering av kontorarbeidsplasser innen kompetansebaserte næringer. En konsentrasjon av arealintensive arbeidsplasser til Ask sentrum sikrer at jordbruksnæringen fortsatt kan utvikles for å nå de nasjonale mål knyttet til jordvern og matvaresikkerhet. Kommunen vil spille på lag med næringslivet for å fremme etablering av nye arbeidsplasser, samt sikre fortsatt grunnlag for videre utvikling av det eksisterende næringsliv. Overordnet mål: Variert næringsliv og flere lokale arbeidsplasser For å få til dette må vi lykkes med: 1. Tilgang på varierte næringsarealer 2. Etablering av kompetanse-arbeidsplasser 3. Levende sentrum med kompetansearbeidsplasser 4. Etablerer- og næringsvennlighet I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: l God planberedskap. Alltid ledige arealreserver i kommuneplan/sentrumsplan l Øke antall arbeidsplasser i kommunen, høy andel av nyetabler inger bør være kompetanse-arbeidsplasser l Redusert handelslekkasje. Handelsnivå på snitt Akershus l Økt antall kompetanse-arbeidsplasser i Ask sentrum l Fornøyde brukere av tjenesten l Fornøyde næringsdrivende For å komme dit, er følgende strategier lagt til grunn: l Videreføre og realisere anbefalingene fra plansmien l Utarbeide strategisk handlingsplan for næringsutvikling l Tilgang ledige næringsarealer for nyetableringer l Gjenbruk/transformasjon av eksisterende arealer i sentrum l Tilgang til moderne infrastruktur for IKT l Interkommunalt samarbeid om næringsutvikling l God og jevnlig dialog mellom kommune og næringsliv l God veiledning for potensielle etablerere l Etablere næringspark for små bedrifter og enkeltmannsforetak. l Profilering og omdømmebygging 16 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel

17 Fokusområde Klima og miljø Spørsmål fra planprogrammet: Hvordan kan lokalsamfunnet bli mer bærekraftig? Mål og suksessfaktorer Gjerdrum kommunes mål er å kutte i utslipp av klimagasser og bidra til en effektiv energiutnyttelse. Det viktigste grep for å nå disse mål, er å holde fast på en bærekraftig areal- og ressursforvaltning. Konsentrasjon av ny boligbebyggelse i og nært Ask sentrum reduserer transportbehovet og gir mulighet for økt kollektivandel for arbeidsreiser ut av kommunen. En konsentrasjon av boligbygging til Ask sentrum og området langs åsen hindrer nedbygging av viktige landbruksområder. Langsiktig og fremtidsrettet forvaltning av produktive jordog skogbruksarealer bidrar til bærekraftig matproduksjon. Den kan legge grunnlag for utvikling av næringer knyttet til bioenergi. Bærekraftig energibruk innebærer en overgang til bruk av klimanøytral og fornybar energi. Bruk av fossil energi bør reduseres og i størst mulig grad forbeholdes energibehov som ikke kan dekkes ved bruk av elektrisitet eller bioenergi. Energibehovet til landbasert transport bør i størst mulig grad baseres på elektrisitet eller bioenergi. Oppvarming av sentrumsnære bygninger bør i utstrakt grad baseres på fjernvarme. Overordnet mål: Kutt i klimagassutslipp og effektiv energiutnyttelse For å få til dette må vi lykkes med: 1. Bærekraftig areal- og ressursforvaltning 2. Bærekraftig energibruk I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: l Arealforbruket pr. innbygger i tettstedene skal gjennom fortetting/befolkningsvekst reduseres i kommuneplanperioden l Sammenhengende og trygge grøntområder fra alle boligområder til friluftsområder l Øke egendekning av arbeidplasser i kommunen til 60% l Energibruken pr m 2 skal være lavere enn for sammenlignbare kommuner l All oppvarming av kommunale bygg med vannbåren varme, skal baseres på fornybar energi l Alle nye bygg innenfor Ask sentrum skal bruke fornybar energi til oppvarming For å komme dit, er følgende strategier lagt til grunn: l Legge til rette for fortetting og sentrumsutvikling l Boligbygging i tilknytning til kollektivakser, samt etablere gode og nok innfartsparkeringer l Øke andel miljøvennlig transport og forflytning l Gang- og sykkelveger mellom boligområder og sentrum l Arealeffektive kommunal bygningsmasse og høy utnyttelsesgrad / sambruk l Etablere nærvarmeanlegg basert på fornybar energi nær Ask l Energieffektiv kommunal bygningsmasse l Implementering av kvalitetssystemet l Unngå nedbygging av viktige naturområder l Interkommunalt samarbeid knyttet til amferdsel Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 17

18 Fokusområde Økonomi Mål og suksessfaktorer Gjerdrum kommune har satt som mål at vi skal ha en bærekraftig kommuneøkonomi. Gjeldsgraden må reduseres for å oppnå, i et langsiktig perspektiv, en økonomisk handlefrihet som gjør at vi kan levere lovpålagte tjenester og kunne gjennomføre de ikke lovpålagte tiltak som innbyggerne etterspør og kommunestyret prioriterer. Ny teknologi åpner for mer effektive administrative prosesser og muligheter for tjenestesamarbeid over kommunegrensene. Effektivisering på disse områder kan frigi midler til et bedre tjenestetilbud for innbyggerne. For å nå dette mål må vi ha god økonomistyring i alle enheter, forutsigbare driftsrammer og en bærekraftig gjeldsgrad. Mulighet for virksomhetene til å overføre overog underskudd fra et budsjettår til neste vil kunne være et incitament til optimal økonomistyring. Gjerdrum kommune må derfor legge vekt på kostnadseffektiv tjenesteproduksjon, løpende avsetning av midler til disposisjonsfond og delfinansiere investeringer ved bruk av egenkapital. Overordnet mål: Bærekraftig kommuneøkonomi For å få til dette må vi lykkes med: 1. God økonomistyring i alle enheter 2. Forutsigbare driftsrammer 3. Bærekraftig gjeldsgrad I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: l Mer kostnadseffektiv produksjon enn kommunene i gjeldende kommune gruppe l Årlig avsetning: 1% av sum driftsinntekter til disposisjonsfond (ca. 3 mill kr per år) l Avsetning til kommunens disposisjonsfond skal bygges opp til minimum 25% av inntektene i løpet av planperioden. l Budsjettere med minimum 20%egenkapitalfinansiering av ikke rentable investeringer For å komme dit, er følgende strategier lagt til grunn: l Gode økonomiplan- og budsjettprosesser basert på helhetlig planmessig tilnærming. l Helhetlig plan- og styringssystemer l Bærekraftig investeringsnivå l Gjennomsnittlig folketilvekst: 2,5% per år l Kontinuerlig politikeropplæring l Interkommunalt samarbeid om stabs- og støttefunksjoner l IKT: Gevinstrealisering ved endrede prosesser og organistoriske tilpasninger l Ta vare på de verdier kommunen allerede har. l Definerte tjeneste- og servicenivåer l Virksomhetsvis overføring av over-/ underskudd fra ett budsjettår til ett annet 18 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel

19 Målindikator Fokusområde Oppvekst Fokusområde Folkehelse og omsorg Fokusområde Næringsutvikling Fokusområde Klima og miljø Fokusområde Økonomi MÅLINDIKATOR: MÅLINDIKATOR: MÅLINDIKATOR: MÅLINDIKATOR: MÅLINDIKATOR: l Najonale prøver og eksamen l Bruk av kartleggingsverktøy for språklige og matematiske ferdigheter l Elevundersøkelsen l Delscore på brukerundersøkelser l Gjennomført opplæring l Innbyggerundersøkelse i forkant av kommuneplanrevisjoner l Andel elever med skoleskyss pga. trafikkfarlig veg l Etablerte serviceerklæringer på de utvalgte tjenesteområdene l Resultat fra brukerundersøkelsen (gjennomføres hvert 2. år) l Resultat fra enhetsspesifikke brukerundersøkelser som viser kvalitet/kvantitet på tjenesten l Brukerundersøkelser l Helsebarometer l Antall daa ledig næringsareal i arealplan l Andel arbeidsplasser med krav til høyere utdanning. l Handelstatistikk l Brukerundersøkelse blant ØRU etableringstjenestens brukerere l Brukerundersøkelse l Areal pr. innbygger i tettsted l SSB statistikk på antall arbeidsreiser som skjer kollelktivt mv. l Registrering av punkter med manglende sammenheng i grøntområder l Offisiell statistikk fra SSB l Energibruk pr m 2 l Andel oppvarming av kommunale bygg, med vannbåren varme, som er basert på fornybar energi. l Andel av bygningsmassen i Ask sentrum som oppvarmes ved bruk av fornybar energi l Kostra tall fra kommunegruppe - Utvalgte nøkkeltall samlet for kommunen og pr enhet. l Avvik i forhold til budsjett l Budsjett og regnskap l Andel egenkapital ved finansiering av ikke rentable investeringer NORDØST Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 19

20

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

Gausdal kommunes styringssystem.

Gausdal kommunes styringssystem. Gausdal kommunes styringssystem. Kommunens styringssystem består av prosesser, arenaer og dokumenter som brukes i kommunens arbeid med fastsettelse av mål for kommunens virksomhet, prioritering av ressurser,

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Innlegg om det forestående arbeidet med Kommuneplan for Hadsel kommune. v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen

Innlegg om det forestående arbeidet med Kommuneplan for Hadsel kommune. v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Innlegg om det forestående arbeidet med Kommuneplan for Hadsel kommune v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Målsetting med at denne saka legges frem Vi er i startgropa

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017 Gjerdrums identitet Hvordan kan vi bruke vår kunnskap og forståelse av hva som er Gjerdrums mest attraktive særpreg til å styrke kvaliteten i kommuneplanens strategiske samfunnsdel? Kommunestyret 19. april

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Planstrategi for Gjerdrum kommune

Planstrategi for Gjerdrum kommune Planstrategi for Gjerdrum kommune 2016-2020 Utkast for offentlig ettersyn, 26. september 2016 Innhold 1 Formål... 2 1.1 Status og målsetninger... 3 2 Plantyper og hierarki... 4 2.1 Særlig viktige planoppgaver...

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Gjerdrums visjon Livskvalitet for alle Livskvalitet for alle M1 Gjerdrum har plass til alle ingen skal havne utenfor

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast, 1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune PSN 20. august 2015 Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 Bakgrunn Plan- og bygningslov 2008: Planstrategien: - et verktøy for ønsket samfunnsutvikling - et verktøy

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Hvilket samfunn skal vi bli?

Hvilket samfunn skal vi bli? Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2016-2019 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre XXXXXXXX Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er) LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane

Det gode liv på dei grøne øyane Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune

Detaljer

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen KST 30.05.13 Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger for planarbeidet...2 2.1 Nasjonale føringer...2 2.2 Regionale føringer...2 2.3 Kommunale føringer...2

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Kommunal planstrategi. Planforum Nordland 24 mars 2011

Kommunal planstrategi. Planforum Nordland 24 mars 2011 Kommunal planstrategi Planforum Nordland 24 mars 2011 Planstrategi som verktøy forskjellene mellom regional og kommunal planstrategi Eksempler - dybde Vurdering av planbehovet i den gamle loven (PBL 1985)

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Kommunal planstrategi for Kvitsøy

Kommunal planstrategi for Kvitsøy Kommunal planstrategi for Kvitsøy 2016-2020 KVITSØY KOMMUNE KOMMUNEPLAN AREALDEL MED KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE 27. APRIL 2011 Kommunal planstrategi 2016-2020 Forslag 07.06.2016 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Velkommen til økonomiplanseminar Stiklestad 22. mai 2008

Velkommen til økonomiplanseminar Stiklestad 22. mai 2008 Velkommen til økonomiplanseminar Stiklestad 22. mai 2008 Verdal Livskvalitet og vekst Rådmann Rudolf Holmvik 1 Økonomiplanseminar 2008. Rådmann Deltagere Kommunestyrets medlemmer Eldres råd Rådet for funksjonshemmede

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA?

HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA? HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA? Landbrukskonferanse i Haugesund 12.03.2014 1 Kommuneplanen (samfunnsdelen) Av alle planer som blir laget i kommunen er kommuneplanen blant de

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Eldrerådet 25.04.2017 24/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.04.2017 28/17 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og nærmiljø Presentasjon: Åpent møte

Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og nærmiljø Presentasjon: Åpent møte Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og nærmiljø 2013-2024 Presentasjon: Åpent møte 13.03.2013 Agenda Velkommen! 1. Ordfører Anders Østensen ønsker velkommen 2. Kommuneplanlegger

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2011-2015 Rådmannens forslag Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2012 i sak 080/12. VEDTAK I SAK K-080/12: 1. Planstrategi for Spydeberg kommune med forslag

Detaljer

Trøndelagsplanen

Trøndelagsplanen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,

Detaljer

Sømna Den grønne Helgelandskommunen som leverer!

Sømna Den grønne Helgelandskommunen som leverer! Sømna kommune Kommuneplan 2018 28 Samfunnsdelen Sømna Den grønne Helgelandskommunen som leverer! 07.06.2017 Planforum - Andrine Solli Oppegård, ordfører Det jeg skal si litt om 1. Status - hvor vi står

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 279/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.12.2012 RULLERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART Vedtak Hovedutvalget for overordnet

Detaljer

Muligheter i ny arbeidsregion. Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017

Muligheter i ny arbeidsregion. Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017 Muligheter i ny arbeidsregion Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017 Medlemmene i NHO Oslo og Akershus Et mangfoldig næringsliv i hovedstadsregionen NHO Oslo og Akershus har over

Detaljer

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune Nannestad kommune Plan og strategi Arkivsak: 2015/3508-3 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kai Krog Halse Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget 17.08.2016 Forvaltnings- og økonomiutvalget

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret 09.09.14 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer