Kommuneplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan 2012-2024"

Transkript

1 Vedtatt: Kommuneplan Gjerdrum kommune Del 1: Strategisk måldel

2 Trykk og design: HTR AS Illustrasjoner: Tegninger av elever på Veståsen skole og Gjerdrum barneskole Foto: Kai Krog Halse

3 Kommuneplan 2022 gjerdrum Forord... 4 Det kommunale plansystemet... 5 Planstrategi... 5 Planhierarkiet... 5 Samfunnsdelens oppbygging... 6 Balansert målstyring... 6 Årshjulet... 7 Vår visjon... 7 Planforutsetninger... 8 Befolkningsvekst... 8 Demografi... 8 Interkommunalt samarbeid...8 Muligheter... 8 Befolkningsvekst i hovedstadsregionen...8 Eiendomsmarkedet i Gjerdrum...8 Arbeidsmarkedet...8 Unike Gjerdrum...9 Rammer for planarbeidet... 9 Overordnede føringer og bestemmelser...9 Naturens mangfold...9 Bærekraftig arealbruk...10 Bærekraftig energibruk...10 Folkehelse...10 Endringer i kommunens ansvar og oppgaver...10 Bærekraftig kommunal økonomi...11 Boligbygging og befolkningsvekst...11 Langsiktig arealstrategi Jordvern...11 Sentrumsutvikling...12 Ask bygdesenter...13 Framtidige boligområder - Masterplan for Åsen...13 Fokusområder Oppvekst Mål og suksessfaktorer Strategier - Oppvekst Folkehelse og omsorg Mål og suksessfaktorer Strategier Folkehelse og omsorg Næringsutvikling Mål og suksessfaktorer Strategier Næringsutvikling Klima og miljø Mål og suksessfaktorer Strategier Klima og miljø Økonomi Mål og suksessfaktorer Strategier Økonomi Målindikator... 19

4 Forord Gjerdrum - mulighetenes kommune Vedtak av kommuneplan for perioden markerer en viktig milepæl for et arbeid som ble startet av kommunestyret i mars Kommuneplanen har disse mål for våre fokusområder: l l l l l Oppvekst - Trygg og god oppvekst Folkehelse og omsorg - Gode og forutsigbare tjenester Næringsutvikling - Variert næringsliv og flere lokale arbeidsplasser Klima og miljø - Kutt i klimagassutslipp og effektiv energiutnyttelse Økonomi - Bærekraftig kommuneøkonomi Kommuneplanen inneholder strategier for hvordan vi skal utvikle vår kommune når det gjelder tjenestetilbud, samhandling med frivilligheten, utvikling av lokalt næringsliv samt føringer og bestemmelser for bærekraftig arealbruk. Gjennomføringen av planen skal sikres gjennom det løpende økonomiplanarbeid og oppdatering av planporteføljen. Virksomhetenes oppfølging av kommuneplanen - og den enkelte medarbeiders møte med innbyggerne - spiller en avgjørende rolle når det gjelder å gjøre kommunens visjon til innbyggernes virkelighet. Kommunen har gjennomført en omfattende planprosess med bred offentlig medvirkning i utarbeidelse av planprogrammet, plansmien for Ask sentrum og selve kommuneplanen. Disse prosesser viser at Gjerdrum kommune har et demokratisk overskudd. Innbyggerne har kommet med viktige innspill og deltatt aktivt på folkemøter. Barn og ungdom har vært engasjert gjennom egne arbeidsopplegg. Vi håper innbyggerne ser at planen er utformet på en slik måte at viktige hensyn for befolkningen er ivaretatt. Gjerdrum kommune kjennetegnes ved sine aktive innbyggere, som gjennom frivillig innsats, tar ansvar for å skape det fellesskap som er avgjørende for at folk skal trives i kommunen og at nye innbyggere skal føle seg velkommen. Kommuneplanen legger opp til at frivilligheten fortsatt skal få gode arbeidsvilkår. Vi opplever at kommunen har et godt omdømme og at mange ønsker å etablere seg hos oss. Kommunen må allikevel balansere veksttakten for å sikre en robust kommuneøkonomi og beholde de kvaliteter innbyggerne setter slik pris på. Nye føringer og reformer fra statlige myndigheter gir kommunen nye oppgaver og krav knyttet til folkehelse, regional samhandling og forvaltning av naturressurser. Det er godt å ha en robust visjon for vår kommune som ivaretar de nye oppgaver og viser hvordan de bør løses til fellesskapets beste. Tenke helhet, se muligheter og handle sammen! Gjerdrum, april 2012 Anders Østensen ordfører 4 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel

5 Det kommunale plansystemet Planstrategi Plan- og bygningsloven (PBL) av 2008 innførte planstrategi som nytt verktøy i regional og kommunal planlegging. Kommunene har nå plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang per valgperiode. Planstrategien må vedtas senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til lokal samfunnsutvikling. Det gjelder både langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planhierarkiet De mål, strategier og føringer som framkommer i kommuneplanen skal gjennomsyre all kommunal planlegging knyttet til handlingsprogrammer, virksomhetsplaner samt kommuneplanens arealdel. De skal også være førende for den daglige utøvelse av tjenestene - i møte med brukerne. Kommunens planhierarki Planstrategi Rullering/Revurdering Innen ett år etter kommunevalg Strategisk måldel: Normalt 12 års planperiode Hvert 4. år (Ved politisk vedtak) Kommuneplanens arealdel: Normalt 12 års planperiode Hvert 4. år (Ved politisk vedtak Boligbyggeprogram Årlig Økonomiplan: 6 års planperiode Årsbudsjett Reguleringsplaner (Områderegulering og detaljregulering) Private reguleringsplaner har en gyldighet på 5år Årlig Handlingsplan for område 1 Handlingsplan for område 2 Handlingsplan for område 3 Temaplaner rulleres ved behov Kommuneplan og kommunedelplaner skal ha et handlingsprogram som rulleres årlig Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 5

6 Samfunnsdelens oppbygging Kommuneplanprosessen og den strategiske måldelen gjennomføres og beskrives slik det går fram av figuren til høyre. Visjon Ut fra kommunens overordnede visjon defineres de utfordringer kommunen har registrert. Dette kan være utfordringer knyttet til egne innbyggeres behov og tilbakemeldinger, men også endringer i lover og statlig rammeverk for kommunene. Samhandlingsreformen er et eksempel på en slik utfordring. Med denne bakgrunn definerer kommunen fokusområder man er opptatt å gjøre noe med. Disse fokusområder ble bestemt ved utarbeidelsen av planprogrammet. De strategiske mål skal være målbare slik at kommunen faktisk kan se i hvilken grad disse er oppnådd. Denne prosessen skal gi føringer for prioriteringer i økonomiplaner og årsbudsjetter. For å holde denne prosessen på skinner bruker Gjerdrum kommune verktøyet balansert målstyring. Balansert målstyring Balansert målstyring er det styrings- og måleverktøy Gjerdrum kommune bruker for å kunne styre etter flere områder enn de finansielle tall, men også sterkere kunne koble organisasjonens visjon og strategi opp mot resultatmålingen. Modellen tar hensyn både til fortid (regnskap), nåtid (innbyggere, aktører og interner prosesser) og framtid (læring og vekst). Videre tar modellen hensyn både til eksterne og interne forhold. Sentralt er balansen og forholdet mellom de ulike perspektivene. Balansert målstyring er et strategisk ledelsessystem, som kan benyttes til å utvikle og styre kommunens strategier på lang sikt: Utfordringer Fokusområder Strategiske mål Føringer for tiltak i økonomiplan og årsbudsjett Utarbeidelse av virksomhetsplaner LÆRING OG FORNYELSE Synliggjøre kommunens strategi og visjon Kommunisere kommunens visjon og strategi ut i organisasjonen og koble den opp mot mål og resultat Planlegging, budsjettstyring, valg av strategiske tiltak og kortsiktige mål. Tilbakemelding på de strategiske hypoteser / valg, og lære hvordan forbedringer kan gjøres. Bruk av balansert målstyring gir Gjerdrum kommune muligheten til at alle virksomheter kan forstå, være rettet inn mot og koblet opp til organisasjonens strategi - en forutsetning for å implementere strategi. Gjennom å være bygd på kommunens visjon og strategier, vil balansert målstyring faktisk være med på både å sette fokus på strategiene, men også være et verktøy for å måle om strategiene gjennomføres. I arbeidet med å klargjøre og oversette virksomhetens visjon og strategier til operasjonelle termer, samt å kommunisere disse ut, er strategiske målekart det sentrale verktøy. 6 Kommuneplan for Gjerdrum : Høringsdokument - Strategisk måldel

7 Årshjulet Årshjulet er et hjelpemiddel for organisasjonen og politikerne til å strukturere de løpende prosesser som til enhver tid pågår i kommunen. Årshjulet viser når prosesser starter, når resultater skal foreligge og når disse skal rapporteres til politisk ledelse. Vedtak økonomiplan og budsjett RS4 1 2 RS1 3 KOSTRA, øvrig statlig rapportering, regnskap, årsmelding Oppstart økonomiplan m/øk.- og strategiseminar RS3 Tertial 2 Eventuell budsjettendring 9 Oppstart budsjett RS2 5 4 Oppstart Boligbyggeprogram Tertial 1 Eventuell budsjettendring Vår visjon Tenke helhet, se muligheter og handle sammen Kommunen, som lokalsamfunn og tjenesteprodusent er viktig for alle innbyggerne fra vugge til grav. Kommuneplanens strategiske måldel er altomfattende og overordnet. Planen er folkets mandat til kommuneorganisasjonen som består av de folkevalgte og ansatte. Visjonen er preget av det verdisyn vi ønsker å ha for det gode samfunnet i Gjerdrum. Livet i bygda Det er valgt ut 5 fokusområder vi er spesielt opptatt av for å lykkes med å skape den morgendagen som er ønsket. Innenfor hvert fokusområde er det noen overordnede kritiske suksessfaktorer man anser det vesentlig å lykkes med for å gå i den retningen kommunen ønsker. Spørsmål fra planprogrammet: Hvilke utfordringer står vi overfor og hvordan møte disse? Hvilke mål skal vi sette for kommunen og hvordan nå dem? Hvordan samarbeider vi med andre kommuner og myndigheter for å løse oppgavene? Kommuneplan for Gjerdrum : Høringsdokument - Strategisk måldel 7

8 Planforutsetninger Befolkningsvekst Gjerdrum har opplevd en vedvarende sterk vekst i sitt folketall, med en særlig sterk vekst i perioden etter at hovedflyplassen ble etablert på Gardermoen. I 1998 var folketallet på (rød søyle). Innbygger nummer ble født ved årsskiftet Utviklingen indikerer at kommunen bør ta høyde for en årlig videre vekst i overkant av 2,5%. Kommunen har allikevel et relativt lite folketall sammenlignet med sine nabokommuner. Muligheter Befolkningsvekst i hovedstadsregionen Statistisk sentralbyrå, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har i fellesskap utviklet alternative prognoser for den framtidige folketilvekst i regionen. I løpet av kommuneplanperioden vil folketallet stige med mellom 200 tusen og 350 tusen innbyggere. Spørsmålet blir da hvor stor andel av denne befolkningsveksten Gjerdrum skal ta ansvar for Befolkningsutvikling i Gjerdrum (kv 4): : Demografi Gjerdrum har, som følge av tilflytting av barnefamilier, en ung befolkning. Kommunen ligger over lands- og fylkesgjennomsnittet for aldersklassene opp til 19 år og tilsvarende for lavt for aldersklassene over 70 år. Kommunen vil allikevel oppleve en sterk vekst i antallet innbyggere i aldersklassene år i kommuneplanperioden. Kommunen må derfor både legge vekt på å utvikle tjenestetilbudet til barn og unge, samtidig med at man legger til rette for at de eldre deler av befolkningen kan beholde sin helse og oppleve et godt kulturtilbud. 18,0 % 17,0 % 16,0 % 15,0 % 14,0 % 13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Aldersfordeling per år år år år år år år år 80 år og eldre Interkommunalt samarbeid Kravene til de oppgaver kommunen skal løse, samt økt krav om kompetanse i tjenesteutøvelsen vil være spesielt utfordrende for mindre kommuner. Gjerdrum kommune har valgt å møte disse utfordringer gjennom et utstrakt samarbeid, særlig med nabokommunene på Øvre Romerike. Dette samarbeid skal utvikles videre, særlig med tanke på den kommende samhandlingsreformen. Gjerdrum Akershus Norge Eiendomsmarkedet i Gjerdrum I forbindelse med rulleringen av kommuneplanen har kommunen fått innspill fra grunneiere og utbyggere som samlet sett innebærer at antallet boliger i kommunen kan stige fra dagens boliger til nærmere boliger. Det er derved en stor optimisme knyttet til boligmarkedet i Gjerdrum, og kommunen kan nær doble sitt folketall dersom disse prosjekter blir realisert. Hovedtyngden av innspillene er attraktive boliger for barnefamilier og vil dersom de blir realisert forsterke Gjerdrums profil med en ung befolkning. Arbeidsmarkedet Lokalt næringsliv og arbeidsmarked: Gjerdrum er den kommunen på Øvre Romerike som har hatt sterkest prosentvis vekst i antallet arbeidsplasser både innenfor privat og offentlig sektor. Industri, samt bygge- og anleggsvirksomhet, har hatt en særlig positiv utvikling i perioden. Befolkningsveksten har også generert en sterk økning i arbeidsplasser knyttet til kommunal tjenesteproduksjon. Pendling: Våre innbyggere pendler i stor grad ut av kommunen. Gjerdrum skiller seg fra de øvrige kommuner på Øvre Romerike med en stor andel som pendler mot Nedre Romerike og Oslo. Imidlertid er den prosentvise økning av arbeidstakere som pendler inn i kommunen, samt arbeidstakere som har sitt arbeidssted i kommunen, større enn økningen i utpendling fra kommunen. 8 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel

9 Unike Gjerdrum Demokratisk overskudd : Kommuneplanprosessen har vist at innbyggerne har et stort engasjement for den videre utvikling av kommunen. Gjennom postkortaksjonen og dialogmøter har innbyggerne gitt klare meninger om status for kommunen og ønsker for fremtiden. Innbyggerne verdsetter at kommunen er oversiktlig, har et rikt tilbud om aktiviteter, nær tilgang til marka, samtidig med at den har en sentral beliggenhet i forhold til Oslo. Rammer for planarbeidet Overordnede føringer og bestemmelser Kommunen er tillagt ansvar for tjenesteproduksjon og arealforvaltning innenfor rammer som er satt av statlige og regionale myndigheter. Disponeringen av de verdifulle landbruksarealene i Gjerdrum er underlagt statlige krav og føringer. Utviklingen i og rundt Oslo innebærer at det stilles nye krav om pålagt samhandling og samordning av areal- og transportplanleggingen i hele regionen. Det frivillige Gjerdrum: Gjerdrum kjennetegnes ved et meget aktivt foreningsliv med mange aktive lag og foreninger. Det samlede medlemstall i disse foreninger er større enn kommunens folketall. Idrettspark med idrettshall og kulturhus er bygd og blir drevet på dugnad. Det samme gjelder Veståsen fritidspark. Landlige Gjerdrum: I snitt har Gjerdrum en netto tilflytting på ca. 100 personer, men kan enkelte år oppleve det dobbelte. Dette er personer som har tatt et aktivt valg om å etablere seg i kommunen. Disse nye innbyggerne setter pris på den landlige beliggenheten med tilgang til friluftsområder i marka, kombinert med attraktive tomter og et trygt oppvekstmiljø for barna. Sentrale Gjerdrum: Gjerdrum har kort pendleravstand og godt kollektivtilbud mot arbeidsplasskonsentrasjonene på Nedre Romerike og i Oslo. Samtidig er det kort avstand til flyplassens transporttilbud og arbeidsplassene rundt Gardermoen. Kollektivtilbudet innen regionen er imidlertid for lite utbygd til at det kan betjene den interne pendling og behovet for fridtidsreiser på en attraktiv måte. Naturens mangfold Naturmangfoldsloven trådte i kraft Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Kommunens beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kommunen skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 9

10 Bærekraftig arealbruk Press på arealene: Som følge av befolkningsveksten i hovedstadsregionen, opplever kommunene et press på arealressursene til boliger, næring, offentlige formål med videre. Gjerdrum har et særlig ansvar for å sikre sine verdifulle landbruksarealer og bevare et attraktivt kulturlandskap. Kommunens hovedstrategi vil være fortetting av Ask sentrum og vise en utviklingsretning mot skogsarealene i åsen mot Bekkeberget og Grønlund. Dette er lavproduktive områder som ligger utenfor støysonene fra flyplassen og risikoutsatte kvikkleireforekomster ; 30 % 952; 1 % 2 310; 3 % 1 558; 2 % 3 629; 4 % 2 006; 2 % ; 57 % Arealtyper i Gjerdrum (daa) Skog Åpen myr Fulldyrka jord Innmarksbeite Åpen jorddekt fastmark Ikke kartlagt og vann Bebygd og samferdsel Bærekraftig energibruk Energieffektivisering: Kommunen har, som stor forvalter av bygningsmasse og infrastruktur, et potensial for mer effektiv energibruk knyttet til oppvarming, belysning og tekniske løsninger. Kommunen kan også gi retningslinjer for energiløsninger i nye byggeprosjekter. En overgang fra elektrisk oppvarming til andre energikilder kan frigjøre elektrisk kraft til formål som kan nyttegjøre seg strøm på en bedre måte, eksempelvis elektriske kjøretøy. Arealeffektivisering: Dette er en av de enkleste måtene å redusere energiforbruket på. Ved å bygge tettere, reduseres transportbehovet og behovet for infrastruktur. En økt andel boliger i form av leiligheter vil redusere energiforbruket til oppvarming per innbygger. Ved en kompakt utbygging fra Ask sentrum kan man tilby et økt antall innbyggere mulighet for å kunne forflytte seg som myke trafikanter mellom bolig og aktivitetstilbud med videre. Økt kollektivbruk: Som landbrukskommune, med dertil hørende bosettingsmønster, vil Gjerdrum ha et større behov for bilbruk enn mer urbane kommuner. Kommunen bør allikevel, gjennom sin arealpolitikk, bidra til et bosettingsmønster som kan utløse et stadig bedre kollektivtilbud. Et forsterket kollektivtilbud vil i tillegg til redusert miljøbelastning, gi et bedre tilbud til innbyggere uten tilgang til egen bil. Ny teknologi: Som følge av vår landlige beliggenhet har kommunen et transportbehov som i stor grad løses ved bruk av personbil. Utviklingen går nå rakst når det gjelder utvikling av elektriske kjøretøy. En stor del av kommunens, næringslivets og innbyggernes transportbehov kan nå løses ved bruk av elbil. En stor del av kommunens arbeidstakere har en arbeidssituasjon hvor man i stedet for oppmøte på arbeidsplassen kan benytte seg av en form for hjemmekontor. Dette kan i betydelig grad redusere transportbehovet langs et presset vegsystem mot Oslo. Ved å ta i bruk videokonferanser kan også kommunens behov møter med sine samarbeidsparter skje uten at man forflytter seg geografisk. Folkehelse Den nye folkehelseloven (ikrafttredelse ) gir kommunene et økt ansvar for å sikre folkehelsen gjennom bidrag fra og tiltak på alle kommunens områder og forutsetter tverrfaglig engasjement, ansvar og innsats. Folkehelseaspektet skal inngå i de oppgaver kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Disse overordede prinsipper knyttet til folkehelse samsvarer fullt ut med kommunens visjon: Tenke helhet, se muligheter og handle sammen. Endringer i kommunens ansvar og oppgaver Samhandlingsreformen: Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken vurderes endret slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Kommuner med større kompetanse for helse- og omsorgstjenesten gis også bedre forutsetninger for å svare på kravene fra pasienter med kroniske sykdommer. Tidlig forebygging er det bærende prinsipp for Gjerdrum kommune I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. Et sentralt poeng med samhandlingsreformen er at kommunene kan se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. En tilrettelegging av tjenestetilbudet som medfører at sykdomsutviklingen hindres, eller utsettes, er bra både for folks helse og for samfunnets økonomi. Behov bør 10 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel

11 identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig. Dette vil bidra til å forhindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. Bærekraftig kommunal økonomi Netto driftsoverskudd: Det er anbefalt at kommunene har et netto driftsoverskudd på 3%. Dette skal sikre at kommunen får en mer robust økonomi og foreta investeringer uten å øke lånegjelden til uforholdsmessig høyt nivå. Vekstkommuner har en utfordring knyttet til å bevare sin økonomiske handlefrihet ved at store investeringer og driftsutgifter knyttet til barn og unge kommer samtidig med befolkningsveksten, mens et overskudd når det gjelder skatteinntekter kommer mange år senere. Bevaring av den kommunaløkonomiske handlefrihet vil være den største utfordring når kommunen skal bestemme volum på fremtidig boligbygging. rekkefølge for utbygging skal ivareta overordnede jordbruksog miljøhensyn samtidig med at anbefalingene fra plansmien legges til grunn. Det innebærer at Gjerdrum barneskole må relokaliseres i løpet av planperioden. Kommunen legger til grunn at en samlet boligbygging på ca. 920 enheter i planperioden vil øke folketallet i kommunen fra til ca i år En endelig befolkningsprognose, fordelt på aldersklasser og skoletilhørighet, vil bli utarbeidet når den politiske behandling i etterkant av høringsrunden, fastsetter hvilke områder som skal utbygges; herunder rekkefølge, tempo og type boliger. Disse forhold vil bli håndtert i et boligprogram som rulleres hvert 4. år. Skole som dimensjonerende kapasitet? Kommunen har fått utarbeidet alternative befolkningsprognoser basert på ulike scenarier for antall, type og lokalisering av boliger. Alternativene Prognose 2009 (1,6% årlig vekst)og Stagnasjon (1,3% årlig vekst) innebærer at etablert skolekapasitet med 720 elever på barnetrinnet og 320 elever på ungdomstrinnet er tilstrekkelig for hele kommuneplanperioden. Langsiktig arealstrategi Jordvern Gjerdrum er en viktig jordbrukskommune, både som matprodusent og forvalter av det kulturlandskapet som kjennetegner bygda. Fulldyrka jord utgjør hele 30% av kommunens areal, mot 3,3% på landsplan. Alternativ Leiligheter Boliger Årlig Boliger Ask Sum boliger Ask Veståsen vekstrate Kapasitet BSK Kapasitet USK Prognose ,6 % Ikke behov Ikke behov Økt trend ,8 % Ask tettsted ,4 % Stagnasjon 12,5 12,5 25 1,3 % Ikke behov Ikke behov Økt trend ,5 % Prognosealternativene Økt trend (2,8% årlig vekst) og Ask tettsted (3,4% årlig vekst) innebærer behov for økt kapasitet både på barne- og ungdomstrinnet i løpet av kommuneplanperioden. Når dette behov faktisk vil oppstå, avhenger av den boligbygging som aktørene klarer å gjennomføre etter at kommunen har gitt tillatelser gjennom et nytt boligbyggeprogram. Boligbygging og befolkningsvekst Gjerdrum kommune vil legge til rette for en årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst på 2,5% med en tilhørende boligbygging på enheter. Valg av boligområder og Det er en nasjonalt mål å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Omdisponering av jordbruksarealer gjennom arealplaner, spredt utbygging og dispensasjoner må begrenses for å nå dette mål. Kommunene har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for forvaltning av arealer. Viktige plangrep vil være arealintensiv utbygging, nærhet til kollektivtilbud og sikre ferdselsårer for myke trafikanter. Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 11

12 Kommuneplanen for Gjerdrum legger disse strategier til grunn for å ivareta vårt ansvar for jordvernet: Det legges opp til konsentrasjon av næringsliv, kultur, handel og arealeffektive boligområder til Ask sentrum. Innenfor Ask bygdesenter kan jordbruksareal bli omdisponert for å øke arealeffektiviteten samlet sett i kommunen. Det angis en framtidig utviklingsretning for boligbygging på vestsiden av Fjellvegen i områder som i stor grad ligger på fjellgrunn. I disse områdene er det etablert vegsystemer, med tilhørende gang- og sykkelstier. Det er videre etablert et godt busstilbud i området. Sentrumsutvikling Spørsmål fra planprogrammet Hva slags sentrumsutvikling ønsker vi? Hva ønsker vi i sentrum og hvordan får vi det til? Hvor ønsker vi grønne lunger, gode møteplasser og offentlige rom? Gjerdrum kommune arrangerte i perioden februar 2011, en plansmie for å få svar på disse spørsmål. Gjerdrums innbyggere, nærings- og utbyggingsaktører og overordnede myndigheter ble invitert for å komme med innspill til hvordan Ask sentrum bør utvikles mot år Plansmien resulterte i disse anbefalinger: Ask Samtidig er det ønskelig å styrke sentrum som nav i kommunen, både handelsmessig, befolkningsmessig og administrativt. Dette stiller krav til økt utnyttelse av sentrumsarealene og en høyere bebyggelsestetthet. Sentrumsutvikling: Ask er et tettsted med landsbypreg og denne identiteten har innbyggerne gitt klare signaler om at de ønsker å bevare. Utvikling må derfor skje i moderat takt og i et småbypreg. Det er ikke ønskelig med kjøpesenter. Avgrensing av sentrum: Sentrum defineres klart og avgrenses med sentrumsportaler. Fv 120 omformes fra veg til gate mellom sentrumsportalene. Gaten ses som en ressurs og livsnerve. Med riktig utforming vil gaten kunne utvikles til en viktig møteplass med mye folkeliv. Sanering av avkjørsler bør unngås da mange avkjørsler demper hastigheten. Park og kultur: Eksisterende bussoppstillingsplass flyttes og dagens oppstillingsplass gjøres om til park og bygdetun i sammenheng med kulturhuset og Asktunet. Verneverdig bebyggelse langs Fv120 kan med fordel flyttes inn i denne parken, som vil fremstå som et kulturtun. Gjerdrum barneskole flyttes nord for ungdomsskolen og dagens areal transformeres til sentrumsutvikling. Det oppnås da et samlet skole- og idrettsområde med mulighet for sambruk og effektivisering av ressursbruk. Kvartalstruktur etableres øst for Fv120, med blandingsfunksjoner. Kvartalene kan utvikles over tid, uten å være avhengige av hverandre, og gis ulike preg og funksjoner. Idrett/grønt: Idrettsarealet utvides for å sikre rom for nye anlegg, eksempelvis stadion, fl erbrukshall, svømmehall. I dette området bør det også legges til rette for uformelle aktiviteter. Kobling mot friområder i vest sikres slik at det kan etableres skiløyper helt fra sentrum til marka. Ravinedraget vest for sentrum sikres, med gjennomgående tursti og det etableres et sammenhengende turveisystem. Planforutsetninger: Gjerdrum vil gjennomgå en vesentlig befolkningsvekst i tiårene som kommer. Det er behov for å fremme langsiktige grep som tar høyde for en slik utvikling og som kan bidra til at Ask sentrum skal fremstå som et velfungerende sentrum som betjener lokalbefolkningen og fremmer stedets eksisterende kvaliteter. Mål: Det har vært en vesentlig målsetting i arbeidsprosessen å søke å videreutvikle Asks landsbypreg, noe som er en vesentlig del av stedets identitet. Tetthet og form: Ask har et definert landsbypreg som det har vært en forutsetning å videreføre i konseptet 12 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel Foto: Dagrun Agnete Ødegaard

13 Ask bygdesenter Kommunen vil legge til rette for at Ask utvikles som et kompakt tettsted og kommunesenter med respekt for stedets historie og karakter. Kontakten mellom tettstedet og kulturlandskapet opprettholdes og styrkes. Tettstedet skal inneholde boliger, næringsarealer og et økt handelstilbud. I tillegg skal det legges til rette for møteplasser og kulturtilbud i bygdesenteret. Dimensjonering og plassering av ny bebyggelse skal skje i samsvar med plankart som ble utviklet i plansmien februar Bygdesenteret og veien: Fylkesveg 120 er lokalveg for innbyggerne i Gjerdrum, gjennomfartsåre for trafikk til Nannestad og Gardermoen og sentrumsgate for Ask tettsted. For at vegen skal kunne ivareta alle disse funksjoner, vil kommunen påvirke utbyggere og Statens vegvesen til å transformere dagens veg til en sentrumsgate basert på prinsippene om felles byggelinje og Shared space. Kommuneplankartet vil fortsatt inneholde en østlig omkjøringstrasé som kan bygges dersom behovet oppstår. Denne trasé vil være den naturlige avgrensing av Ask sentrum mot øst og er derfor trukket nærmere kommunesenteret. Bygdesenteret og marka: Kommuneplanen legger til rette for at innbyggere i Ask sentrum kan gå til fots, sykle eller gå på ski fra boliger i tettstedet og ut i marka. Idretts- og friarealene i idrettsparken vil kunne være arena for ulike idrettstevner som bruker løypenettet i marka. Arealeffektive Ask: Plansmien anbefaler å utvikle kvadraturer med maksimal byggehøyde på 3-4 etasjer på østsiden av fylkesvegen. Denne utbyggingsformen er arealeffektiv når det gjelder antall personer per daa, samtidig med at man i større grad kan oppleve å ha skjermede utearealer enn tilfellet er ved tradisjonelle utbyggingsfelter for eneboliger. For å oppnå økt arealeffektivitet, er det en forutsetning at mer parkering skjer i parkeringskjellere / parkeringshus enn tilfellet er i dag. Handelssenteret Ask: Gjerdrum kommune har meget stor handelslekkasje ved at innbyggere med sterk kjøpekraft i stor grad foretar sine innkjøp i nabokommunene Skedsmo og Ullensaker. Dette resulterer i et magert handelstilbud i kommunesenteret, samtidig med at det genererer økt biltrafikk. Konklusjonen etter plansmien er at man ønsker å legge til rette for et mangfold av butikker, men ønsker ikke et kjøpesenter som legger omkringliggende arealer øde. Næringssenteret Ask: Næringslivet er opptatt av mulighetene for å drive næring i kommunen. I Ask ligger forholdene til rette for mindre publikumsrettede virksomheter og næring som i mindre grad er avhengig av store varestrømmer. Økte tomteverdier i sentrum vil gi incentiver for transformering av plasskrevende næringsarealer til mer arealintensive virksomheter. For at en slik transformasjon skal være mulig, må kommunen legge til rette for noe plasskrevende virksomheter i andre deler av kommunen. Kultursenteret Ask: Gjerdrum har et rikt kulturliv og innbyggere som stiller opp i kulturelle aktiviteter med kulturhuset som det naturlige midtpunkt. Kulturhuset ligger noe usentralt bak parkeringsarealer for busser og biler. En transformasjon av dette området til en kulturpark vil kunne gi økt oppslutning med økte inntektsstrømmer for kulturhuset. kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn Omsetning per innbygger i detaljhandel (2009) 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0219 Bærum 0220 Asker 0221 Aurskog-Høland 0226 Sørum Kilde: SSB 0227 Fet 0228 Rælingen 0229 Enebakk 0230 Lørenskog 0231 Skedsmo 0233 Nittedal 0234 Gjerdrum 0235 Ullensaker 0236 Nes (Ak.) 0237 Eidsvoll kr Nannestad 0239 Hurdal Gjsnitt Akershus Framtidige boligområder - Masterplan for Åsen Attraktive Gjerdrum: Den store tilflytting til hovedstadsregionen og Gjerdrums attraktivitet gjør at kommunen vil oppleve en vedvarende etterspørsel om å legge til rette for nye boligområder. Utbyggingstakten kan allikevel ikke overstige våre muligheter for å kunne tilby innbyggerne et godt oppvekstmiljø og gode tjenester i en kommune med økonomisk handlefrihet. Kommuneplanen balanserer disse hensyn ved at vi legger inn i arealdelen det antall boligområder som samsvarer med kommunens ønskede boligbygging og befolkningsvekst i kommuneplanperioden. I tillegg viser plankartet en framtidig, ikke juridisk bindende, utviklingsretning på vestsiden av Fjellvegen. Området foreslås utviklet i et langsiktig perspektiv gjennom en helhetlig Masterplan for Åsen. Bygdesenteret og åsen: Den framtidige utbyggingsretning fra Ask går opp mot åsen. Her finnes attraktive boligtomter utenfor flystøysonene. Disse tomter ligger langs etablerte kollektivtraseer. De er relativt konfliktfrie når det gjelder landbruksinteresser og har liten risiko når det gjelder geotekniske forhold. Det forutsettes at all bebyggelse opp mot åsen er koblet opp mot Ask med sammenhengende nett av gang- og sykkelstier. Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 13

14 Fokusområde Oppvekst Spørsmål fra planprogrammet: Hvordan bør samspillet mellom hjem, frivillige og kommune utvikle seg for å sikre fortsatt gode oppvekstvilkår i kommunen? Hva kjennetegner et godt inkluderende fellesskap og hva kan lag og foreninger bidra med i denne sammenheng? Hvilke kvaliteter ønsker vi i skole og barnehage? Hva er de viktigste arenaene som må sikres videreført og hvilke nye bør skapes? Mål og suksessfaktorer Gjerdrum kommunes mål er at alle barn og unge skal oppleve en trygg og god oppvekst. Dette må skje i samspill med kompetente rollemodeller. Barnehage, skole og fritid er de arenaer hvor både barn, ungdom og voksne møtes og lærer å kjenne hverandre. For nyinnflyttede innbyggere er disse arenaer de steder hvor de blir kjent med og inkludert i det unike Gjerdrum. Kommunen må spille på lag med frivilligheten for å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Barn og unge vektlegger gode venner, samlingssteder og arrangementer, anlegg/lokaler for ulike aktiviteter og variert aktivitetstilbud som viktige på fritiden. Dersom slike ønsker skal oppfylles, stilles det krav både til ungdommen, frivillige foreninger og kommunen. Kommunen må være tilrettelegger, mens fritiden må fylles med innhold og aktiviteter av frivilligheten. Alle aktiviteter må arrangeres i trygge rammer - fritt for mobbing og rusmidler. Barnehage og skole omfatter alle og må preges av respekt for mangfoldet. Skolens hovedoppgave er læring. Kommunen har ambisjon om å ha læringsresultater bedre enn fylket for øvrig. Det forutsetter, foruten et kompetent og motivert personale, at alle elever opplever respekt og grunnleggende trygghet. Derfor er det nulltoleranse for mobbing. Overordnet mål: Trygg og god oppvekst For å få til dette må vi lykkes med: 1. Skape gode læringsarenaer 2. Skape trygge og gode oppvekstvilkår 3. Ha inkluderende og kompetente rollemodeller 4. Gode og varierte fritidsmuligheter I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: l Gode resultater og blant de 4 beste i Akershus l Gode ferdigheter i barnehagen - 90% av barna skal ha oppnådd målene for sin alder l Fravær av mobbing - 0-toleranse l Trivsel og medvirkning l Alle rollemodeller skal ha tilstrekkelig kompetanse og felles verdier l Score bedre enn 4 (skala 1-6) for innbyggerenes vurdering av trivsel, tilhørighet og av kommunen som helhet. l Trafikksikre ferdselsårer for myke trafikanter mellom boligområdene og skolene For å komme dit, er følgende strategier lagt til grunn: l Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere l Kompetanseutvikling for alle som jobber med barn og unge l Implementering av kvalitetssystemet l Høre på barn og unge før det fattes beslutninger som påvirker deres hverdag l Helhetlig tilnærming til samarbeid med lag og foreninger l Utarbeidelse av planer for kvalitetsforbedring i skolene l Konkrete tiltak mot mobbing på alle nivåer og i alle virksomheter l Sikring av møteplasser, frilufts,- idretts- og lekearealer l Interkommunalt samarbeid om ressurs- og kompetansekrevende tjenester l Interkommunalt samarbeid om større anlegg 14 Kommuneplan for Gjerdrum : Høringsdokument - Strategiskmåldel

15 Fokusområde Folkehelse og omsorg Spørsmål fra planprogrammet: Hvordan bli bedre på forebygging og tilrettelegging? Hvilke tilbud trenger vi å utvikle i Gjerdrum? Hvordan legger Gjerdrum kommune til rette for samhandlingsreformen? Mål og suksessfaktorer Gjerdrum kommunes mål er at alle innbyggere skal ha tilgang til gode og forutsigbare tjenester. Det forutsetter at alle tjenester er definert og beskrevet tydelig når det gjelder innhold, kvalitet og kvantitet. Alle tjenester skal utføres i respekt til og dialog med brukeren. Folkehelsen kan ikke ivaretas av helsetjenesten alene. God folkehelse fordrer samhandling med alle profesjoner og den frivillige sektor. Tilretteleggelse for fysisk aktivitet i dagliglivet og sosiale møteplasser er viktige faktorer for at innbyggerne skal oppleve økt livskvalitet og god helse. Tiltak for å forebygge sykdom må settes inn allerede i barne- og ungdomsårene. Dette er av avgjørende betydning for at samhandlingsreformen skal bli satt ut i livet til beste for innbyggerne og kommunens økonomi. Overordnet mål: Gode og forutsigbare tjenester For å få til dette må vi lykkes med: 1. Nivå på tjenestene er definert både mht til kvalitet og kvantitet. 2. Brukerdialog basert på respekt, likeverdighet og tverrfaglig samordning 3. Tilgang på friluftsliv og varierte fritidsaktiviteter I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: l Serviceerklæringer med definert nivå på tjenestene for alle tjeneste-områder l Brukertilfredshet bedre enn landsgjennomsnittet l Nivå på tjenesten (mht kvalitet og kvantitet) lik eller bedre enn landsgjennomsnitt l Score bedre enn 4 (skala 1-6) for brukerens vurdering av å bli møtt med respekt og likeverdighet l Folkehelse bedre enn snittet i Akershus For å komme dit, er følgende strategier lagt til grunn: l Forebygging framfor reparasjon l Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere l Tjenestetilbud i tilpasset samhandlingsreformen l Tjenestetilbud i basert på LEON-prinsippet l Implementering av kvalitetssystemet l Dimensjonering av tjenestetilbud i samsvar med demografisk utvikling l Universell utforming og godt vedlikehold av uterom l Interkommunalt samarbeid om ressurs- og kompetansekrevende tjenester l Legge til rette for arenaer for sosial amhandling l Helhetlig tilnærming til samarbeid med lag og foreninger Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 15

16 Fokusområde Næringsutvikling Spørsmål fra planprogrammet: Hvordan påvirker steds- og næringsutviklingen hverandre? Hva slags næringsliv skal vi legge til rette for i kommunen og hvor? Hvordan kan kommunen samarbeide med næringslivet for å bli en mer næringsvennlig og attraktiv etableringskommune? Mål og suksessfaktorer Gjerdrum kommunes mål er at vi utvikler et variert næringsliv med flere lokale arbeidsplasser. Det forutsetter at det til enhver tid er tilgang på næringsareal til ulike typer formål. Gjerdrums innbyggere har et høyt utdanningsnivå. Etablering av kompetansearbeidsplasser i kommunen, kan bidra til redusert utpendling og danne grunnlag for et mer variert næringsliv. I Ask legges forholdene til rette for utvikling av næringer, som bidrar til et levende sentrum, hvor kommunens innbyggere kan få et bedre handels- og kulturtilbud. Her ligger også forholdene til rette for etablering av kontorarbeidsplasser innen kompetansebaserte næringer. En konsentrasjon av arealintensive arbeidsplasser til Ask sentrum sikrer at jordbruksnæringen fortsatt kan utvikles for å nå de nasjonale mål knyttet til jordvern og matvaresikkerhet. Kommunen vil spille på lag med næringslivet for å fremme etablering av nye arbeidsplasser, samt sikre fortsatt grunnlag for videre utvikling av det eksisterende næringsliv. Overordnet mål: Variert næringsliv og flere lokale arbeidsplasser For å få til dette må vi lykkes med: 1. Tilgang på varierte næringsarealer 2. Etablering av kompetanse-arbeidsplasser 3. Levende sentrum med kompetansearbeidsplasser 4. Etablerer- og næringsvennlighet I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: l God planberedskap. Alltid ledige arealreserver i kommuneplan/sentrumsplan l Øke antall arbeidsplasser i kommunen, høy andel av nyetabler inger bør være kompetanse-arbeidsplasser l Redusert handelslekkasje. Handelsnivå på snitt Akershus l Økt antall kompetanse-arbeidsplasser i Ask sentrum l Fornøyde brukere av tjenesten l Fornøyde næringsdrivende For å komme dit, er følgende strategier lagt til grunn: l Videreføre og realisere anbefalingene fra plansmien l Utarbeide strategisk handlingsplan for næringsutvikling l Tilgang ledige næringsarealer for nyetableringer l Gjenbruk/transformasjon av eksisterende arealer i sentrum l Tilgang til moderne infrastruktur for IKT l Interkommunalt samarbeid om næringsutvikling l God og jevnlig dialog mellom kommune og næringsliv l God veiledning for potensielle etablerere l Etablere næringspark for små bedrifter og enkeltmannsforetak. l Profilering og omdømmebygging 16 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel

17 Fokusområde Klima og miljø Spørsmål fra planprogrammet: Hvordan kan lokalsamfunnet bli mer bærekraftig? Mål og suksessfaktorer Gjerdrum kommunes mål er å kutte i utslipp av klimagasser og bidra til en effektiv energiutnyttelse. Det viktigste grep for å nå disse mål, er å holde fast på en bærekraftig areal- og ressursforvaltning. Konsentrasjon av ny boligbebyggelse i og nært Ask sentrum reduserer transportbehovet og gir mulighet for økt kollektivandel for arbeidsreiser ut av kommunen. En konsentrasjon av boligbygging til Ask sentrum og området langs åsen hindrer nedbygging av viktige landbruksområder. Langsiktig og fremtidsrettet forvaltning av produktive jordog skogbruksarealer bidrar til bærekraftig matproduksjon. Den kan legge grunnlag for utvikling av næringer knyttet til bioenergi. Bærekraftig energibruk innebærer en overgang til bruk av klimanøytral og fornybar energi. Bruk av fossil energi bør reduseres og i størst mulig grad forbeholdes energibehov som ikke kan dekkes ved bruk av elektrisitet eller bioenergi. Energibehovet til landbasert transport bør i størst mulig grad baseres på elektrisitet eller bioenergi. Oppvarming av sentrumsnære bygninger bør i utstrakt grad baseres på fjernvarme. Overordnet mål: Kutt i klimagassutslipp og effektiv energiutnyttelse For å få til dette må vi lykkes med: 1. Bærekraftig areal- og ressursforvaltning 2. Bærekraftig energibruk I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: l Arealforbruket pr. innbygger i tettstedene skal gjennom fortetting/befolkningsvekst reduseres i kommuneplanperioden l Sammenhengende og trygge grøntområder fra alle boligområder til friluftsområder l Øke egendekning av arbeidplasser i kommunen til 60% l Energibruken pr m 2 skal være lavere enn for sammenlignbare kommuner l All oppvarming av kommunale bygg med vannbåren varme, skal baseres på fornybar energi l Alle nye bygg innenfor Ask sentrum skal bruke fornybar energi til oppvarming For å komme dit, er følgende strategier lagt til grunn: l Legge til rette for fortetting og sentrumsutvikling l Boligbygging i tilknytning til kollektivakser, samt etablere gode og nok innfartsparkeringer l Øke andel miljøvennlig transport og forflytning l Gang- og sykkelveger mellom boligområder og sentrum l Arealeffektive kommunal bygningsmasse og høy utnyttelsesgrad / sambruk l Etablere nærvarmeanlegg basert på fornybar energi nær Ask l Energieffektiv kommunal bygningsmasse l Implementering av kvalitetssystemet l Unngå nedbygging av viktige naturområder l Interkommunalt samarbeid knyttet til amferdsel Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 17

18 Fokusområde Økonomi Mål og suksessfaktorer Gjerdrum kommune har satt som mål at vi skal ha en bærekraftig kommuneøkonomi. Gjeldsgraden må reduseres for å oppnå, i et langsiktig perspektiv, en økonomisk handlefrihet som gjør at vi kan levere lovpålagte tjenester og kunne gjennomføre de ikke lovpålagte tiltak som innbyggerne etterspør og kommunestyret prioriterer. Ny teknologi åpner for mer effektive administrative prosesser og muligheter for tjenestesamarbeid over kommunegrensene. Effektivisering på disse områder kan frigi midler til et bedre tjenestetilbud for innbyggerne. For å nå dette mål må vi ha god økonomistyring i alle enheter, forutsigbare driftsrammer og en bærekraftig gjeldsgrad. Mulighet for virksomhetene til å overføre overog underskudd fra et budsjettår til neste vil kunne være et incitament til optimal økonomistyring. Gjerdrum kommune må derfor legge vekt på kostnadseffektiv tjenesteproduksjon, løpende avsetning av midler til disposisjonsfond og delfinansiere investeringer ved bruk av egenkapital. Overordnet mål: Bærekraftig kommuneøkonomi For å få til dette må vi lykkes med: 1. God økonomistyring i alle enheter 2. Forutsigbare driftsrammer 3. Bærekraftig gjeldsgrad I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater: l Mer kostnadseffektiv produksjon enn kommunene i gjeldende kommune gruppe l Årlig avsetning: 1% av sum driftsinntekter til disposisjonsfond (ca. 3 mill kr per år) l Avsetning til kommunens disposisjonsfond skal bygges opp til minimum 25% av inntektene i løpet av planperioden. l Budsjettere med minimum 20%egenkapitalfinansiering av ikke rentable investeringer For å komme dit, er følgende strategier lagt til grunn: l Gode økonomiplan- og budsjettprosesser basert på helhetlig planmessig tilnærming. l Helhetlig plan- og styringssystemer l Bærekraftig investeringsnivå l Gjennomsnittlig folketilvekst: 2,5% per år l Kontinuerlig politikeropplæring l Interkommunalt samarbeid om stabs- og støttefunksjoner l IKT: Gevinstrealisering ved endrede prosesser og organistoriske tilpasninger l Ta vare på de verdier kommunen allerede har. l Definerte tjeneste- og servicenivåer l Virksomhetsvis overføring av over-/ underskudd fra ett budsjettår til ett annet 18 Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel

19 Målindikator Fokusområde Oppvekst Fokusområde Folkehelse og omsorg Fokusområde Næringsutvikling Fokusområde Klima og miljø Fokusområde Økonomi MÅLINDIKATOR: MÅLINDIKATOR: MÅLINDIKATOR: MÅLINDIKATOR: MÅLINDIKATOR: l Najonale prøver og eksamen l Bruk av kartleggingsverktøy for språklige og matematiske ferdigheter l Elevundersøkelsen l Delscore på brukerundersøkelser l Gjennomført opplæring l Innbyggerundersøkelse i forkant av kommuneplanrevisjoner l Andel elever med skoleskyss pga. trafikkfarlig veg l Etablerte serviceerklæringer på de utvalgte tjenesteområdene l Resultat fra brukerundersøkelsen (gjennomføres hvert 2. år) l Resultat fra enhetsspesifikke brukerundersøkelser som viser kvalitet/kvantitet på tjenesten l Brukerundersøkelser l Helsebarometer l Antall daa ledig næringsareal i arealplan l Andel arbeidsplasser med krav til høyere utdanning. l Handelstatistikk l Brukerundersøkelse blant ØRU etableringstjenestens brukerere l Brukerundersøkelse l Areal pr. innbygger i tettsted l SSB statistikk på antall arbeidsreiser som skjer kollelktivt mv. l Registrering av punkter med manglende sammenheng i grøntområder l Offisiell statistikk fra SSB l Energibruk pr m 2 l Andel oppvarming av kommunale bygg, med vannbåren varme, som er basert på fornybar energi. l Andel av bygningsmassen i Ask sentrum som oppvarmes ved bruk av fornybar energi l Kostra tall fra kommunegruppe - Utvalgte nøkkeltall samlet for kommunen og pr enhet. l Avvik i forhold til budsjett l Budsjett og regnskap l Andel egenkapital ved finansiering av ikke rentable investeringer NORDØST Kommuneplan for Gjerdrum : Strategisk måldel 19

20

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Høyre - Innspill til samfunnsdelen av kommuneplanen (2007 2019) Ås, kommunen for kunnskap, trivsel og omtanke

Høyre - Innspill til samfunnsdelen av kommuneplanen (2007 2019) Ås, kommunen for kunnskap, trivsel og omtanke Høyre - Innspill til samfunnsdelen av kommuneplanen (2007 2019) Ås, kommunen for kunnskap, trivsel og omtanke De følgende kommentarer refereres til Rullering av kommuneplan 2007-2019 Grunnlag for innspill

Detaljer

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Gjennomgående målekart Unikt målekart Oppvekst Unikt målekart Helse og omsorg Unikt målekart Kultur, frivillighet og fritid Unikt målekart Teknikk og miljø Unikt

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Planstrategi for Gjerdrum kommune 2012 2015

Planstrategi for Gjerdrum kommune 2012 2015 Planstrategi for Gjerdrum kommune 2012 2015 Vedtatt av kommunestyret 26.09.2012 Innhold Kommunestyrets vedtak 26.09.2012... 3 Om kommunal planstrategi... 4 Lovforankring... 4 Plan og bygningsloven 10-1.

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Rakkestad Senterparti... nær deg

Rakkestad Senterparti... nær deg Rakkestad Rakkestad Senterparti... nær deg Trygge oppvekstsvilkår, gode skoler, et levende lokalsamfunn og en verdig alderdom 1. kandidat Peder Harlem Ordførerkandidat 2. kandidat Karoline Fjeldstad Våre

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Alle har et medansvar for å skape gode lokalsamfunn gjennom arbeidsliv, kultur, organisasjonsliv og det sosiale fellesskapet. Senterpartiets ideologi bygger

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 20.08.2012 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Rådmannens forslag 21. oktober 2015 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Agenda Velkommen ved ordfører: Bakgrunn for prosessen Behov for et samlet grep Vår bestilling til Pir II Hva er en plansmie? Hvordan skal vi bruke anbefalingene

Detaljer

PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for

PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 Agdenes kommune Side 1 av 13 Side 2 av 13 Innhold 1. Formål... 5 2. Kommunens plansystem... 5 3. Tidligere planlegging planstrategi/planprogram...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

1.3 Befolkningsutvikling

1.3 Befolkningsutvikling 1.3 Befolkningsutvikling 1.3.1 Innbyggertall og befolkningsutvikling Folketallet i Ringsaker var pr. 1.1.2013 på 33.406. Befolkningsutviklingen fra 1993 er som følger: Figur 1.3.1.1 Årlig befolkningsutvikling

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Jevnaker kommune 05.06.2012

Jevnaker kommune 05.06.2012 - Jevnaker kommune Kommunal planstrategi omtaler kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av

Detaljer

Levanger og Verdal kommuner

Levanger og Verdal kommuner Levanger og Verdal kommuner Kommunalt plansystem 15. september 2008 Innhold: 1. INNLEDNING...3 2. STYRINGSSYSTEM...3 2.1 PLANSTRUKTUR...3 2.2 PLANVERKTØY...4 2.3 KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY...6 2.4

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 1 OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 Eksisterende politisk vedtatte og igangsatte planer: Vedtak (saksnr, dato og arkivnr.) 4/06 21.06.06 03/00419 77/07 27.09.07 05/507 11/12 16.02.12

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer