Persistente (motstandsdyktige eller
|
|
- Emil Mikkelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljøgifter i isbjørn Heli Routti Selv om Arktis er langt fra industrielle områder, er mange menneskeskapte kjemikalier funnet i høye konsentrasjoner i arktiske rovdyr. Høye konsentrasjoner av miljøgifter i isbjørn har vært koblet til helseeffekter, som igjen kan forsterkes om isbjørnen sulter på grunn av smeltende sjøis i Arktis. Persistente (motstandsdyktige eller langlivete) organiske miljøgifter (POPer) (se faktaboks side 41) er produsert som plantevernmidler, industrielle kjemikalier eller deres biprodukter. De kjennetegnes av langsom nedbryting i miljøet og transporteres over lange avstander fra sørlige industrialiserte områder til Arktis med luft- og i mindre grad havstrømmer. De hoper seg opp i levende organismer og samler seg opp (akkumuleres) gjennom næringskjeder til høye konsentrasjoner i topp-predatorer, en prosess som kalles biomagnifisering. Bruk og produksjon av flere miljøgifter, for eksempel polyklorerte bifenyler (PCBer), dioksiner, mange klororganiske sprøytemidler og noen bromerte flammehemmere og såkalte perfluorerte stoffer er forbudt eller begrenset av Stockholmkonvensjonen, som er en internasjonal traktat under United Nations Environment Programme. Selv om flere miljøgifter har vært forbudt i mange år, vedvarer de fortsatt i miljøet og vil fortsette å være blant de miljøgifter som finnes i høyest konsentrasjon i arktiske dyr. Forbindelser som PCBer og mange klorerte plantevernmidler er for tiden på vei ned hos isbjørn. Dette skjer fordi bruken av disse forbindelsene har vært forbudt. Mens bruk av PCBer og mange klorerte plantevernmidler har vært forbudt i flere tiår gjennom internasjonale konvensjoner, er produksjon og bruk av kun et fåtall av de vanligste perfluorerte forbindelser som en finner i Arktis hittil begrenset av Stockholm-konvensjonen. Konsentrasjoner av flere perfluorerte forbindelser har økt hos isbjørn de siste tiårene. Det jobbes videre med restriksjoner for bruk av øvrige fluorerte forbindelser både nasjonalt og på EU-nivå. Nivåendringer av miljøgifter i arktiske dyr over tid (tidstrender) er ikke bare påvirket av utslipp av disse stoffene og iverksatte reguleringer, men også av klimaendringer. Klimaendringer kan påvirke transport av miljøgifter fra sørlige trakter på forskjellige måter. Modellstudier viser at miljøgifter avsatt og langtidslagret i vann og is er forventet å slippe ut i atmosfæren på grunn av stigende temperaturer. Slike endringer i temperatur, transportveier og de mengdene av miljøgifter som finner veien inn i Arktis vil videre påvirke hvordan og i hvilken grad arktiske dyr eksponeres. Studier fra Grønland og kanadisk Arktis har blant annet vist at klima-relaterte endringer i isbjørners næringsnett fører til økt miljøgifteksponering. Miljøgiftbelastingen i isbjørn fra Svalbard er dominert av perfluorerte forbindelser og PCBer og deres mellomstadier (=metabolitter, det vil si resultater av stoffskifte/omdanning i en organisme). Perfluorerte forbindelser og mellomstadier av PCBer er særlig funnet i blod, mens PCBer er dominerende forbindelser i fettrike vev som fettvev og lever. Høye nivåer av PCB-metabolitter skyldes at isbjørner er svært effektive til å omdanne PCBer. Hensikten med slike omdanningsprosesser, noe som hovedsakelig finner sted i leveren, er å omforme forurensningsstoffer til en mer vannløselig form, slik at det kan bli utskilt via urinen. Men disse prosessene fører ikke alltid til Ottar (5):
2 redusert konsentrasjon av miljøgifter i kroppen. Flere PCB- metabolitter blir værende i kroppen og de er giftigere enn de opprinnelige forbindelsene. Noen mellomstadier av PCBer (for eksempel det som kalles hydroksy-metabolitter) ligner naturlige hormoner, og de binder seg derfor til proteiner som normalt frakter disse hormonene gjennom blodomløpet. Slike mekanismer kan føre til hormonell ubalanse og svekket helse hos dyr. Fettprøver fra isbjørn kan gi mye informasjon om nivåer og effekter av miljøgifter. Foto: Heli Routti. I tillegg til de «tradisjonelle» miljøgiftene har en rekke kjemikalier som brukes i dag blitt funnet i isbjørn. Disse stoffene har felles egenskaper med POPer. De brytes langsomt ned, transporteres over lange avstander, hoper seg opp i toppen av næringskjeder, de er giftige og gir negative effekter på helsa til dyr som eksponeres. Som eksempel kan nevnes at kjemikalier som nå erstatter bromerte flammehemmerne eller som brukes som tilsettingsstoffer i for eksempel plast har vært funnet i vev hos arktiske dyr. Mye av forskningen foregår på kjemikaler som produseres og brukes i dag, for å dokumentere deres bestandighet, kapasitet for langtransport og giftighet. Ny forskning gir ny og nødvendig informasjon som igjen gir grunnlag for nye reguleringer. Man finner høye PCB-nivåer både i isbjørn fra Barentshavet, Grønland og Canada. Derimot er nivåene av bromerte flammehemmere høyere i isbjørn fra Svalbard, Øst-Grønland og Hudson Bay-området enn i isbjørn i andre områder. Nivået av kvikksølv er imidlertid lavt i isbjørn fra Svalbard sammenlignet med andre områder. Helseeffekter Høye konsentrasjoner av miljøgifter har vært knyttet til flere helseeffekter hos I 2012 og 2013 ble isbjørnprøver også samlet om høsten for å studere miljøgifter og deres effekter etter isfrie sommerperioder. Foto: Heli Routti. 38
3 isbjørn på Svalbard og Øst-Grønland. Funnene tyder på at miljøgiftbelastningen påvirker immunforsvaret, noe som gjør isbjørnen mer mottakelig for smitte og sykdom. Miljøgifter kan også forstyrre kjønnshormonbalansen hos isbjørn, som igjen kan få konsekvenser for reproduksjonsevnen. Lavere konsentrasjoner av testosteron er funnet i hannbjørner med svært høye nivåer av miljøgifter, mens i binner med unger er høy miljøgiftbelastning koblet med høye konsentrasjoner av det hunnlige kjønnshormonet progesteron i blodet. Videre har studier av isbjørn fra Øst-Grønland koblet høy eksponering for miljøgifter med reduksjon av størrelsen på kjønnsorganer, beinskjørhet og endringer i lever og nyre. Miljøgifter kan også endre virkningen av hormoner fra isbjørnens skjoldbruskkjertel. Disse hormonene regulerer utviklingsprosesser, energimetabolisme under faste, og spiller en viktig rolle for hvordan bjørner regulerer kroppstemperaturen. I lys av hvor viktig skjoldbruskkjertelhormoner er for utviklingen, kan forstyrrelse av disse hormonene i et tidlig stadium av livet være svært skadelig. Dette er spesielt urovekkende siden isbjørnunger er utsatt for høye nivåer av miljøgifter gjennom den fettrike morsmelken. Hos små isbjørnunger har man målt nivåer av PCBer i blod som er to og en halv gang høyere enn i blodet hos mora. Derimot er nivåene av mindre fettløselige miljøgifter, som Hver april tar man blod- og fettprøver av isbjørn på Svalbard. Foto: Magnus Andersen. 39
4 for eksempel enkelte mellomstadier av PCBer og perfluorerte stoffer, høyere hos isbjørnmødre enn hos deres unger. Klimaendringer kan forsterke effekter av miljøgifter Varierende mattilgang og energiforbruk gjør at kroppskondisjonen hos isbjørn kan variere mye gjennom året. I isfrie perioder er mange isbjørn lange perioder uten mat og må da bruke sine egne energireserver, fortrinnsvis fett. Når fettreserver forbrenner frigjøres imidlertid de fettløselige miljøgiftene som er lagret i fettet, som for eksempel PCBer, som igjen transporteres til viktige organer som lever, blod og hjerne. I slike perioder uten mat blir derfor dyrene også mer sårbare for effektene av miljøgifter. Menneskeskapte miljøgifter er ikke den eneste trusselen mot isbjørn. Isbjørnen er blant de artene som er mest sårbare for en klimaoppvarming, da økt temperatur fører til at havisen smelter, og havisen er isbjørnens hovedleveområde (se side 32). Tap av sjøis har allerede vært koblet til nedsatt kroppskondisjon, nedsatt reproduksjonsevne og videre til redusert overlevelse hos isbjørn i enkelte bestander i Kanada og i Alaska. Matmangel får størst konsekvenser for gravide og ammende binner, og kan derfor påvirke deres reproduksjon. Lengre isfrie sommersesonger og økt sesongvariasjon i isutbredelsen vil føre til lengre fasteperioder. Økt forbrenning av fett betyr at enda mer miljøgifter blir mobilisert fra fettlagring til blod og andre organer, hvor de kan påvirke livsviktige funksjoner, som for eksempel hormonsystemet. Kombinasjonen av flere stressfaktorer relatert til klimaendringer og forurensing framstår derfor som et «worst-case scenario» for arktisk dyreliv. Fasting er en stressende situasjon som krever optimal kontroll av stoffskiftet for å opprettholde tilstrekkelig energiforsyning til alle organer. Ny forskning tyder på at eksponering for miljøgifter kan påvirke energibalansen på flere måter, for eksempel gjennom å påvirke hvordan fett lagres og forbrennes. Som tidligere nevnt er også hormonene i skjoldbruskkjertelen, som regulerer kroppens temperatur og stoffskifte, sensitive for miljøgiftbelastning. Eksponering for miljøgifter kan dermed påvirke flere fysiologiske prosesser som er avgjørende for isbjørnens evne til å tilpasse seg stigende temperaturer og redusert sjøis. Forurensning kan derfor redusere isbjørners kapasitet til å tilpasse seg det miljøstresset som klimaendringen forårsaker. Dagens forskning på isbjørn og miljøgifter For å samle informasjon om miljøgifter hos isbjørn fra Svalbard trengs det tverrfaglig kunnskap fra flere fagområder inkludert kjemi, økologi, fysiologi, toksikologi og molekylærbiologi. Hvert Venstre: Stamceller fra isbjørnens fettvev sett gjennom mikroskop. Foto: Trine Fink. Høyre: Ekstrahering av miljøgifter fra isbjørnfett. Foto: Mikael Harju. 40
5 år tas det blod- og fettprøver av isbjørn på Svalbard, i forbindelse med den årlige bestandsovervåkingen, hvor isbjørn bedøves og merkes. Disse prøvene kan brukes for å overvåke tids- og geografiske trender i miljøgiftnivåene. Det finnes i dag veletablerte metoder for å analysere de «tradisjonelle» miljøgiftene, som PCBer og DDT (se faktaboks side 42), mens nye miljøgifter krever stadig utvikling av nye analysemetoder. Metodeutvikling er en langsom og arbeidskrevende prosess. Når man studerer tidstrender for miljøgifter er det viktig å standardisere prøvematerialet, det vil si å ha kontroll på faktorer som kan være årsak til variasjon i målte Persistente organiske miljøgifter (POPer) og biomagnifisering Persistente organiske miljøgifter (POPer) er et samlebegrep for mange halogenerte organiske forbindelser. Disse inneholder grunnstoffer som fluor, klor eller brom i tillegg til karbon. POPer utgjør et globalt miljøproblem. De har fysiske og kjemiske egenskaper som gjør at de brytes langsomt ned i naturen, blir transportert over lange avstander via luft- og havstrømmer, oppkonsentreres i levende organismer og kan ha negative effekter på helse. I dag er 21 stoffer/stoffgrupper identifisert som POPer og forbudt eller begrenset av Stockholmkonvensjonen. Disse inkluderer for eksempel polyklorerte bifenyler (PCBer), dioksiner, mange klororganiske sprøytemidler, som DDT, og noen bromerte flammehemmere og perfluorerte stoffer. nivåer, for eksempel kjønn, alder og kroppskondisjon. Hvis man i tillegg vil undersøke hvordan miljøgifter i isbjørn er påvirket av spisevaner, kan både sammensetning av ulike fettsyrer eller av varianter av nitrogen og karbon (stabil isotop analyse) analyseres. Å påvise at isbjørns helse er påvirket av miljøgifter er utfordrende. Det er vist at miljøgifter kan påvirke hormonsystemet hos rotter og mus gjennom forskjellige mekanismer. Men hver art er forskjellig og kan være mer eller mindre sensitiv for miljøgifter. Det er ikke mulig å utføre kontrollerte studier som viser direkte virkning av miljøgifter på isbjørn i Bromerte flammehemmere er en gruppe miljøgifter som tilsettes produkter og som dermed gjør det vanskelig for produktet å ta fyr og brenne. Mange av disse stoffene benyttes frotsatt i enkelte tekstiler og isolasjonsmaterialer, TV er og datamaskiner. Perfluorerte stoffer er en stor gruppe fluorholdige forbindelser som bl.a. ofte har vært brukt for å gjøre sportsjakker mer vannavstøtende. Kjemikalier som er fettløselige og som er tungt nedbrytbare i naturen (for eksempel PCBer), oppkonsentreres ofte på veien gjennom næringskjeden. Denne prosessen kalles biomagnifisering. Dette skjer ved at konsentrasjonen av miljøgiften øker etter hvert som organismer blir spist av høyerestående organismer. Jo høyere oppe i næringskjeden en organisme befinner seg, jo høyere blir gjerne konsentrasjonen av slike miljøgifter i denne organismen. Derfor finnes det høye konsentrasjoner av POPer i en topp-predator som isbjørn. det fri, tilsvarende studiene på mus og rotter i laboratoriet. Vi må derfor ta i bruk andre metoder, og det har så langt stort sett gått ut på å forsøke å finne sammenhenger mellom miljøgiftnivåer og hormonnivåer. Hormoner regulerer imidlertid mange fysiologiske prosesser, så hormonnivåer varierer derfor mye fra individ til individ. Det kan derfor være svært vanskelig å påvise sammenhenger mellom miljøgifter og effekter. Slike klare og dokumenterte årsakssammenhenger finnes det ikke veldig mange av, og det er derfor svært viktig å forsøke å påvise koblinger mellom årsak og effekt. Dette betyr å undersøke gjennom hvilke mekanismer miljøgifter kan påvirke kroppen på molekylær- og cellenivå, hvilke molekyler miljøgifter binder, hvilke gener som blir aktivert og hvordan det påvirker cellefunksjonen. Ved bruk av moderne teknikker kan man studere slike detaljer, men utfordringene er mange og store. Metoder som utvikles og etter hvert blir godt etablerte på forsøksdyr må utvikles og etableres for hver art før de kan komme til anvendelse for nye arter. Nyere studier på molekylnivå har vist at mellomstadier av PCBer binder seg sterkt til proteiner som bærer skjoldbruskkjertelhormoner og at disse proteinene kan være nesten totalt okkupert av mellomstadier av PCBer, spesielt hos små isbjørnunger. Man har også studert hvordan miljøgifter påvirker isbjørns kjernereseptorer. Kjernereseptorer regulerer hvordan genene utrykkes i celler og produksjon av proteiner. Disse kjernereseptorene er involvert i mange fysiologiske prosesser, 41
6 for eksempel i stoffskiftet. Etablering av cellelinjer som inneholder en spesiell kjernereseptor hos isbjørn gir nå mange muligheter til å studere effekter av enkelte miljøgifter. En cocktail av miljøgifter Isbjørn er utsatt for hundrevis av forskjellige miljøgiftforbindelser, noe som er en stor utfordring når man skal studere effekter. Påvirkningen fra de enkelte miljøgiftene varierer fra stoff til stoff og kan avhenge av om et dyr er eksponert enkeltvis for en miljøgift eller eksponert for en «cocktail» (blanding) av flere miljøgifter. En metode for å studere effekter av en «miljøgiftcocktail» er å lage et ekstrakt av isbjørnvev som inneholder mest mulig fremmede stoffer og minst mulig naturlige stoffer. En annen mulighet er å lage syntetiske blandinger av miljøgifter som tilsvarer det som er funnet i isbjørnvev. Disse Analysering av miljøgifter Miljøgifter trekkes ut fra biologiske prøver som for eksempel blodplasma eller fettvev fra isbjørn. Deretter blir det oppkonsentrert og renset og analysert ved bruk av gass- eller væskekromatografi koblet til et massespektrometer. Gass- og væskekromatografi er metoder for å skille forbindelser gjennom å presse dem gjennom en kolonne som inneholder enten en gass eller en væske.forskjellige stoffer beveger seg med forskjellig fart i kolonnen og blir deretter separert og identifisert i en analysator. Massespektrometri er en analysemetode for å bestemme molekylmassen og strukturen til et stoff. «cocktailene» kan videre brukes for å studere påvirkninger av miljøgifter i studier på celle- og molekylærnivå. Man kan isolere celler fra isbjørnvev og holde dem levende for å studere hva som skjer når cellene blir utsatt for en blanding av miljøgifter. Til dette trengs avansert logistikk for å kunne transportere ferske nok prøver til et sterilt laboratorium. Siden miljøgifter ikke er den eneste stressfaktoren isbjørn påvirkes av, så er det viktig å få kunnskap om effekter av miljøgifter og samtidig se dette i sammenheng med effekter av andre stressfaktorer, som klimaendringer. Dette krever ofte lange tidsserier, det vil si langsiktig innsats med innsamling av et stort antall prøver over flere år og til ulike årstider for å studere effekter under ulike klimaforhold. Miljøgiftpåvirkning er, nest etter klimaoppvarmingen, den alvorligste trusselen mot livskraftige isbjørnbestander. I en framtid med mindre havis, forventet økt påvirkning fra ferdsel og stadig nye miljøgifter vil det kreve stadig mer å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan det totale stresset på isbjørnbestander påvirker isbjørnen som art, og til syvende og sist hvordan denne kunnskapen kan brukes til å bevare livskraftige isbjørnbestander. Litteratur: Bytingsvik, J., Lie, E., Aars, J., Derocher, A.E., Wiig, O., Jenssen, B.M., PCBs and OH-PCBs in polar bear mother-cub pairs: A comparative study based on plasma levels in 1998 and Science of the Total Environment 417, Bytingsvik, J., Simon, E., Leonards, P.E.G., Lamoree, M., Lie, E., Aars, J., Derocher, A.E., Wiig, O., Jenssen, B.M., Hamers, T., Transthyretin-Binding Activity of Contaminants in Blood from Polar Bear (Ursus maritimus) Cubs. Environmental Science & Technology 47, Jenssen, B.M., Villanger, G.D., Gabrielsen, K.M., Bytingsvik, J., Bechshøft, T.Ø., Ciesielski, T.M., Sonne, C., Dietz, R., Anthropogenic flank attack on polar bears: Interacting consequences of climate warming and pollutant exposure. Frontiers in Ecology and Evolution 3, 1 7. McKinney, M.A., Letcher, R., Aars, J., Born, E., Branigan, M., Dietz, R., Evans, T., Gabrielsen, G.W., Peacock, E., Sonne, C., Flame retardants and legacy contaminants in polar bears from Alaska, Canada, East Greenland and Svalbard, Environmental International 37, Sonne, C., Letcher, R., Bechshoft, T.O., Riget, F., Muir, D., Leifsson, P., Born, E., Hyldstrup, L., Basu, N., Kirkegaard, M., Dietz, R., Two decades of biomonitoring polar bear health in Greenland: a review. Acta Veterinaria Scandinavica 54, S15. Heli Routti har vært forsker ved Norsk Polarinstitutt siden Hovedfokus i hennes forskning er trender og effekter av miljøgifter hos arktiske pattedyr. E-post: heli.routti@npolar.no 42
19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker
1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18
DetaljerSpredning av miljøgifter i et endret miljø
Spredning av miljøgifter i et endret miljø Bjørn Munro Jenssen Professor, Institutt for Biologi, NTNU Professor II, Avdeling for Arktisk teknologi, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Æresprofessor,
DetaljerFarlige kjemikalier og miljøeffekter
Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter
DetaljerForside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
DetaljerIsbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er
DetaljerParallellsesjon 1: Kunnskapsbehov
Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25
DetaljerMiljøgifter i kroppen vår
Miljøgifter i kroppen vår Therese Haugdahl Nøst Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Luftforskning Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter og menneskers eksponering Mitt studie og tidstrender for
DetaljerIsbjørnens nærmeste slektning er
Isbjørnen og et klima i endring Jon Aars og Øystein Wiig Isbjørnen er avhengig av sjøisen. Der finner den mat, og den bruker isen til å vandre mellom ulike leveområder. Her diskuterer vi hva vi vet om
DetaljerKombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke
Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite
DetaljerEr Mack-øl og måsegg en saga blott?
Er Mack-øl og måsegg en saga blott? Effekter av organiske miljøgifter Kjetil Sagerup og Geir Wing Gabrielsen Måsegg som mat for nordlendinger har vært et omdiskutert tema etter at Mattilsynet gikk ut med
DetaljerMiljøgifter i havet rundt Bjørnøya
Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya Katrine Borgå, Anita Evenset og Geir Wing Gabrielsen 46 Det er lange tradisjoner for fiske og fangst i Barentshavet. Naturlige svingninger, og til tider overbeskatning,
DetaljerFaktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer
Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane
DetaljerDioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet
Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt
DetaljerHelse- og miljøfarlige stoffer i bygg
Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål
DetaljerKonsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008
Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Hva kjennetegner miljøgiftene i EE-produktene Svært gode egenskaper som leder isolator slukke lysbuer stabil
DetaljerSvar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende
DetaljerSjøfugl og miljøgifter. Sveinn Are Hanssen, Jan Ove Bustnes, Bård-Jørgen Bårdsen, Børge Moe
Sjøfugl og miljøgifter Sveinn Are Hanssen, Jan Ove Bustnes, Bård-Jørgen Bårdsen, Børge Moe SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Miljøgifter Miljøgifter er kjemiske forbindelser
DetaljerØivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver
Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø
DetaljerNye miljøgifter - utfordringer
Nye miljøgifter - utfordringer Anne Mari Opheim 21. November 2013 Miljøgifter Lister som er grunnleggende for arbeidet Nasjonal liste over prioriterte miljøgifter Målsetning om stans i bruk og utslipp
DetaljerMiljøgifter i produkter
ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerPFAS hvorfor og hvordan
PFAS hvorfor og hvordan Seminar for farlig avfallsanlegg med tillatelse fra Miljødirektoratet, 8. mai 2018. Presentasjon ved Kristoffer Gosli og Ingunn Correll Myhre Illustrasjon: Siste skrik kommunikasjon
DetaljerKjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerMorsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt
Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av
DetaljerJeg vil først få takke for invitasjonen til å komme på Kjemikaliedagene 2011.
Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme på Kjemikaliedagene 2011. Denne konferansen er en viktig og sentral møteplass for industri og myndigheter som jobber med og er opptatt av kjemikalier
DetaljerØkosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør
DetaljerSubstitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif
Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er
DetaljerGrunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerNanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling?
Nanopartikler kan bli spist av oss - Adresseavisen - 1 - Nyhetsklipp 05.07.2010 - Retri... Page 1 of 2 Søkeord markert Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen
DetaljerKomplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme
Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Dr. Jérôme Ruzzin, Institutt for biologi, Universitet i Bergen. jerome.ruzzin@bio.uib.no Miljøgiftkonferansen 2012,
DetaljerGuttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord
09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,
DetaljerSel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerSertifisering innen ISO 14001 hvorfor det? Samsvarsvurderinger samsvar med hva? Kjersti Kildal, Franzefoss AS
Sertifisering innen ISO 14001 hvorfor det? Samsvarsvurderinger samsvar med hva? Kjersti Kildal, Franzefoss AS Før: Lokal forurensing i fokus dilution is the solution to the pollution Høye piper, lange
Detaljerhos arktiske dyr PCB, DDT og toksafen
Organiske miljøgifter hos arktiske dyr Geir Wing Gabrielsen Kartlegging av miljøgifter hos arktiske dyr som isbjørn, polarrev og polarmåke har avdekket høye nivå av klororganiske forbindelser som PCB og
DetaljerMiljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø
Miljøgifter i Mjøsa Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø Hvorfor overvåker vi? Oppdage miljøproblemer ta tempen på naturen. Påvise uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt Argumenter for å gjennomføre
DetaljerMiljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011
Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner
DetaljerRen Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien
Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode
DetaljerMarin forsøpling. Pål Inge Hals
Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier
DetaljerNYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen
Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen FOR GOD HJERTEHELSE* NYHET! SanoKardio inneholder et standardisert, tomatbasert ekstrakt med næringsstoffer som ivaretar
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerSøknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer.
Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Son 24.05.2017 Lindum Oredalen AS har tillatelse til å ta imot og deponere ordinært avfall. Punkt 2.1 i tillatelsen
DetaljerSide 1 / 375 Miljøgifter Innholdsfortegnelse
1) Miljøgifter langs kysten 1.1) Imposex i purpursnegl 2) Miljøgifter i ferskvann 2.1) Organiske miljøgifter i innsjøer 2.2) Tungmetaller i innsjøer 3) Hormonforstyrrende stoffer 4) Miljøgifter i Arktis
DetaljerER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?
ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn
DetaljerNova 8 elevboka og kompetansemål
Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
DetaljerLivet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform
Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,
DetaljerHvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets
DetaljerMottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter
Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall
DetaljerNasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015
Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene
DetaljerEffekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerFLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin
FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerNEMNDSVEDTAK. Saksnr: 2004/03. Kroerveien 82D 1430 Ås. Hageveien 4 2613 Lillehammer
NEMNDSVEDTAK Saksnr: 2004/03 Klager: Innklaget: Bengt Sviu Kroerveien 82D 1430 Ås Swix Sport AS Hageveien 4 2613 Lillehammer Saken gjelder Saken gjelder klage på avslag om begjæring av miljøinformasjon
DetaljerKorleis førebyggje ureining i eit endra klima?
Korleis førebyggje ureining i eit endra klima? Erfaringar frå forskingsprosjektet TOKSKLIM Klimaomstilling 2017, Sogndal 30.august 2017 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking Overordna mål TOKSKLIM: Auke kunnskapsgrunnlaget
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
DetaljerArsen i fiskefôr er det et problem?
Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,
DetaljerDeponiseminaret PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI
Deponiseminaret 2017 PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI PFAS i sigevann fra deponier Hva er PFAS og hvor brukes de? Global reguleringer av PFOS og andre PFAS Er det PFAS på deponier og hvorfor?
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/312R0519.tona OJ L 159/2012, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 519/2012 of 19 June 2012 amending Regulation (EC) No 850/2004 of the European Parliament and of the Council on persistent organic pollutants
DetaljerFigurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker
DetaljerNorges offentlige utredninger 2010: 9. Et Norge uten miljøgifter
NOU Norges offentlige utredninger 2010: 9 Et Norge uten miljøgifter Hvordan utslipp av miljøgifter som utgjør en trussel mot helse eller miljø kan stanses Norges offentlige utredninger 2010 Seriens redaksjon:
DetaljerMiljøgifter- effekter på økosystem og helse
FRAM High North Research Centre for Climate and the Environment Miljøgifter- effekter på økosystem og helse Nordområdekonferansen 14. nov, Bodø. E. Heimstad, NILU, esh@nilu.no Arktis i endring SWIPA rapport,
DetaljerSide 1 / 30
Miljøgifter Innholdsfortegnelse 1) Miljøgifter langs kysten 1.1) Imposex i purpursnegl 2) Miljøgifter i ferskvann 2.1) Organiske miljøgifter i innsjøer 2.2) Tungmetaller i innsjøer 3) Hormonforstyrrende
DetaljerFramtidshelse i Nord. Miljøgifter og barn. Ødelegger vi hjernecellene til den kommende generasjon? Jon Øyvind Odland ISM, UiT AMAP.
Framtidshelse i Nord Miljøgifter og barn. Ødelegger vi hjernecellene til den kommende generasjon? http://www.amap.no Jon Øyvind Odland ISM, UiT AMAP 1 http://www.amap.no 2 AMAP s geographical coverage
DetaljerRevidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009
Revidert handlingsplan SFTS ARBEID MED PERFLUORERTE FORBINDELSER 2008-2009 2395 2008 Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009 Oppmerksomheten rundt perfluorerte forbindelser
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
DetaljerNiva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang
Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Dagbladet. 23.09.2014 10:31. Profil: Vats, Nyhetsfeed - NIVA, Nyhetsfeed - Miljøgifter og biologisk mangfold Asle Hansen Stor uenighet om
DetaljerDrug design på data n
22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?
DetaljerKOMMISJONSVEDTAK. av 2. oktober 2007
Nr. 16/182 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/16/22 av 2. oktober 2007 om fastsettelse av et felles format for framlegging av data og opplysninger i henhold til europaparlaments-
DetaljerFørebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet
Førebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet Erfaringar frå forprosjektet TOKSKLIM Temadag for Vassregionutvalet og Regional referansegruppe 3.oktober 2017 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking
DetaljerMiljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag
Detaljer0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05
59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva
DetaljerBrenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen
Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Dagens situasjon Regelverk Tillatelser Erfaringer Hva skjer videre? Forbrenningsanleggene Omtrent
DetaljerGjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter?
Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Guro Kristine Milli, COWI AS 1 Foto: NGU Guro Kristine Milli, COWI AS 2 Aktuelle miljøgifter Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)
DetaljerHavørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes
Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig
DetaljerAminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no
Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer en del av naturen (Vitaminer) Sentrale i alle livsprosesser og er hoveddelen av aminosyrer
DetaljerTEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?
TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt
DetaljerDr. Kari Nygaard, Adm. Dir. NILU Norsk institutt for luftforskning
Miljøgiftforskningiftf i hvorfor og hvordan? Dr. Kari Nygaard, Adm. Dir. NILU Norsk institutt for luftforskning Spørsmål som ble stilt Hvorfor er det nødvendig med økte ressurser til FoU på miljøgiftrelaterte
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene
DetaljerFAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011
ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 1 Kap 1 Alt henger sammen (4 uker) Bli kjent på lab en. Lære sikkerhetsregler. Følge en oppskrift, gjøre forsøk og skrive
DetaljerToksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna
1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,
DetaljerNasjonal vannmiljøkonferanse 2010
Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske
DetaljerMolekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer
Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer Svein-Ole Mikalsen Náttúruvísindadeildin Megindeildin fyri náttúru- og heilsuvísindi Fróðskaparsetur Føroya Botanikk Zoologi Genetikk Mikrobiologi
DetaljerPåvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerFelles miljødokument
Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget
DetaljerGrunnloven. Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven)
TOKSISKE MEKANISMER Grunnloven Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven) slik at organismens normale prosesser blir forstyrret. Symptomene
DetaljerNaturlige kosttilskudd
Naturlige kosttilskudd Nordiske naturlige kosttilskudd TrueNordic er et dansk selskap og produktene er primært produsert i Skandinavia og laget av naturlige ingredienser og blir derfor lett opptatt av
DetaljerNy-Ålesunds rolle i forskning/overvåking av miljøgifter og klimaendringer i Arktis. Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS
Ny-Ålesunds rolle i forskning/overvåking av miljøgifter og klimaendringer i Arktis Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS Noen eksempler på lange overvåkingsserier i Ny-Ålesund/Kongsfjorden - Meteorologi
DetaljerBlod-hjerne-barrieren
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerKlima, miljøgifter og helseeffekter. Erik Anda Universitetet i Tromsø Institutt for samfunnsmedisin
Klima, miljøgifter og helseeffekter Erik Anda Universitetet i Tromsø Institutt for samfunnsmedisin erik.anda@uit.no 28.03.2012 1 Miljøgifter (kjennetegn) Påvirker kroppen negativt alene eller sammen med
Detaljer