Beretning om. Buskerud skolehjem. skolehjemstradisjonen. Jørgen Sorkmo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beretning om. Buskerud skolehjem. skolehjemstradisjonen. Jørgen Sorkmo"

Transkript

1 0 Beretning om Buskerud skolehjem og skolehjemstradisjonen Jørgen Sorkmo

2 1 FORORD Jeg har vært både glad og ikke glad for at styret for Hassel skole ga meg i oppdrag å skrive beretning om Buskerud skolehjem og skolehjemstradisjonen: - glad fordi det har vært et særdeles interessant og mangfoldig materiale å bevege seg inn i - ikke glad fordi materialet har vært overveldende stort og vanskelig å få grep på, og oppgaven har mange ganger føltes uløselig. Nå er imidlertid oppgaven "løst" - i hvert fall i den forstand at jeg har avsluttet skrivingen. Om oppgaven er godt løst er et annet spørsmål. Kollegaer og andre som kjenner skolehjemstradisjonen, er velkommen til å påpeke feil og mangler ved beretningen. (Kanskje de kan rettes opp en gang.) Når det ble et resultat, er det flere som har bidratt til det. Særlig vil jeg takke tidligere styrer John Christensen, tidligere fjøsmester og fritidsleder Magnus Bredesen og tidligere vaktmester Petter Bugge for inspirerende samtaler og verdifull informasjon. En spesiell takk til fritidsleder og gartner Reidar Sellæg som ved siden av å ha skrevet om tur-tradisjonen ved skolen, har gjennomgått og delvis bearbeidet en del av arkivmaterialet fra de første driftsårene ved skolehjemmet. Skotselv, april 1993 Jørgen Sorkmo FORORD TIL NETTUTGAVEN Boka om Buskerud skolehjem og skolehjemstradisjonen ble ikke utgitt på forlag, men distribuert til interesserte og gjort tilgjengelig ved bl.a. bibliotekene i Øvre Eiker (hvor skolen lå) og Universitetsbiblioteket i Oslo. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte i brev av at beretningen ville ha stor verdi som historisk kildemateriale og at den ville være av interesse for ulike studier. Da det i årenes løp vært en del forespørsler om boka, bl.a. i forskningssammenheng, blir den nå gjort tilgjengelig som nettutgave. I nettutgaven er det foretatt noen språklige rettinger samt retting av et fåtall faktafeil, påvist av bl.a. tidligere lærer og skolestyrer John Christensen. For øvrig er det ingen endringer. Det betyr at de forholdsvis detaljerte beskrivelsene av betingelsene for pedagogisk arbeid (dvs.eiendom, bemanning, gårdsbruk og garneri m.v.) er beholdt for å gi et mest mulig helhetlig bilde av virksomheten ved et skolehjem. Beskrivelsen viser at det pedagogiske arbeidet i betydelig grad var prisgitt økonomiske og materielle forhold. Sigdal, februar 2013 Jørgen Sorkmo

3 2 INNHOLD 1 INNLEDNING 7 2 FRA TUKTHUS TIL SKOLEHJEM Fra konfirmasjonsskole til almueskole Tukthus og oppdragelsesanstalter Toftes Gave Øyprinsippet Tre nye pioneranstalter Folkeskoleloven Vergerådsloven Oppdragelsesanstaltene blir skolehjem Lindøy skolehjem Falstad skolehjem Toftes Gave Ulfsnesøy skolehjem Utbygging av nye skolehjem Leira skolehjem Bærum skolehjem Toten skolehjem Våk skolehjem Bastøye skolehjem Første kritikkrunde Mot BUSKERUD FÅR EGET SKOLEHJEM Ideen tar form Eiendommen Utgiftsfordeling og eierforhold Klargjøring og innvielse ved Buskerud skolehjem 29

4 3 3.4 Plan og instrukser m.v BUSKERUD SKOLEHJEM FOR FORSØMTE GUTTER ( ) Betingelser for pedagogisk arbeid Fagpolitisk utvikling i mellomkrigstiden Økonomiske betingelser Eiendommen Vanntilførsel Gårdsdriften Gartneridriften Bygninger Håndtverk og husarbeid som økonomiske faktorer Bemanning, lønn og arbeidstid Det pedagogiske arbeidet Når en ny gutt kom til skolehjemmet Organisering av dagen Undervisning Arbeid Fritid Vurdering og sanksjoner Kampen mot tuberkulosen Ettertilsyn En tilfeldig besøkende Skolehjemmet under krigen 79 5 VERDIVALG OG VEIVALG I SKOLEHJEMSSAKEN ( ) Barnevennene Norges Barnevernsråd Kampen om oppdragelsen Skolehjemssaken Hvordan går det med vergerådsbarna Andre kritikkrunde Nye skolehjem Direktoratet for skolehjemmene 92

5 Differensieringsspørsmålet Skolehjemssaken etter 2. verdenskrig Tredje kritikkrunde Reformer og reformplaner Differensieringsspørsmålet igjen Dårlig resultat av skolehjemsbehandlingen Skolehjemmene blir spesialskoler Tilpasningsskolene etter lovendringen Omstreiferne Kommuneale og private skolehjem Berg arbeidsskole Mot en ny tid Spesialskolerådet Enhetsskolen Et desentralisert hjelpeapparat Utbygging og utvikling av tilpasningsskolene Utdanning av spesialpedagoger og miljøarbeidere Fjerde kritikkrunde Blomkomiteen BUSKERUD SKOLE ( ) Fredsåret - status etter krigen Endringer i betingelsene for pedagogisk arbeid Eiendommen Gårdsdriften Gartneridriften Utbedring av internat og hytte Kampen for lærlingehjem Nye elevinternat - og det gamles skjebne Administrasjon og eierforhold Kampen for boliger og undervisningsbygg Bemanning, lønn og arbeidstid Jubileer, generasjonsskifte og kulturendring Elevene og institusjonslivet Liten virkning av differensieringen Institusjonsliv i endring 141

6 Sanksjoner og ukepenger PÅ VEG MOT INTEGRERING ( ) Atferdsskoler den siste 20-årsperioden Ressurser og roller - to sentrale tema Bemanningsspørsmålet Regionalisering - et forsøk på rolleavklaring Atferdsskolene etter lovendringen Rolleavklaring som faglig og politisk prosess Oppfølging av St.meld. nr Atferdsvansker - ikke statens ansvar? Prosjekt S Omorganisering og avvikling Grunnskolen - en skole for alle? Differensiering Lovintegrering og styrkningstiltak Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Regionale omsorgs- og behandlingstilbud Barnevernet Ungdomsklubber og utekontakt Barne- og ungdomspsykiatrien Behandlingskollektivene På veg mot integrering? HASSEL SKOLE ( ) Driftsbetingelser i 20-årsperioden Eiendommen Styret for eiendommen Gård og gartneri Bygninger og vedlikehold Bemanning, mennesker og organisasjon Buskerud offentlige skole Organisasjonsutvikling 188

7 Vanskeligere elever og strengere sanksjoner Et integrert opplærings- og aktivitetstilbud Et mangfoldig fritidstilbud Utviklingen av en tur-tradisjon Forsøk med friluftsskole Endring, konflikt og krise Organisatoriske og strukturelle endringer Konflikt og krise (Femte kritikkrunde) Faglig og ideologisk nyorientering Endring i rammebetingelser m.v Ideologi og metode Behandlingsmessige og strukturelle endringer Treningsavdelingen Alternativ til fengsling av ungdom Hassel ungdomssenter Forvaltningsmessig oppfølging Intern oppfølging Glimt fra 1980-årene Glimt fra undervisningen Glimt fra de praktiske virksomhetene Glimt fra miljøarbeidet Turer Tradisjoner Hvordan gikk det med elevene? Prosjekt S - utvikling og avvikling Framtidige driftsalternativer Sentermodellen Virksomhetspedagogisk prosjekt Gruppeoppdragelse som metode Avviklingen 244 LITTERATUR 246 PERSONALOVERSIKT

8 7 1 INNLEDNING Som en følge av den spesialpedagogiske reformen ved inngangen til 1990-årene, ble Hassel skole som de øvrige statlige "atferdsskolene", avviklet sommeren Da hadde Hassel skole (tidl. Buskerud skolehjem) vært i drift i 72 år og tatt imot elever. Under arbeidet med å forberede avviklingen av skolen, følte man behov for å "bevare" skolen også for ettertiden. Det hadde naturlig nok en følelsesmessig side. Men det hadde også en rasjonell side. Historien om Buskerud skolehjem/hassel skole representerte et lite stykke Norgeshistorie når det gjaldt omsorgen for samfunnets stebarn, og man følte behov for å gjøre den tilgjengelig som historisk materiale. En beretning syntes egnet til det formålet. Historien om Buskerud skolehjem var imidlertid ikke en isolert historie. Den tilhørte en institusjonstradisjon som hadde røtter tilbake til midten av 1800-tallet og som fikk sitt gjennombrudd med iverksettingen av vergerådsloven i år Da startet skolehjemstradisjonen i Norge. En beretning om Buskerud skolehjem måtte settes inn i og forstås i lys av denne tradisjonen. Men heller ikke skolehjemstradisjonen kunne sees isolert. Hvorfor den oppsto, hvordan den utviklet seg og hvorfor den til slutt ble avviklet, var igjen avhengig av andre utviklingstrekk i samfunnet, spesielt innen skole og barneomsorg. Derfor måtte en beretning om Buskerud skolehjem også berøre slike forhold. Et stykke på veg er alle disse forholdene forsøkt ivaretatt i beretningen, men det siste punktet i langt mindre grad enn de andre. Beretningen kan ikke betraktes som et forskningsmessig arbeid. Til det er kildevalget (til den generelle historien) for tilfeldig og kildene for dårlig kontrollert. Det er heller ikke gjort spesielle anstrengelser for å behandle kildematerialet objektivt. Det er mer snakk om en opplevelse av historien - dels på beretterens premisser og dels på historiens egne premisser. Det siste er forsøkt ivaretatt ved at de historiske personene selv i stor grad har fått anledning til å komme til orde gjennom sitater. Det er et metodisk forsøk på å la historien selv fortelle - og med beretteren som kommentator. I de kapitlene som handler om Buskerud skolehjem, er hovedvekten lagt på å beskrive rammebetingelser, organisering, pedagogisk forståelse og institusjonens "indre liv". Det omfattende elevarkivet er til en viss grad statistisk bearbeidet, men ikke tatt med i beretningen. Det fortjener en mer forskningsmessig tilnærming. Historien om Buskerud skolehjem og historien om skole og barneomsorgen forøvrig er beskrevet parallelt og kan leses som en sammenhengende beretning. Men ved å lese ca. annet hvert kapittel, kan man velge å lese f.eks. bare Buskerud skolehjems historie. Den historien er delt inn i kapitler som i hovedsak følger institusjonens ulike navn gjennom historien. Det enkelte navn indikerer lovbestemmelser og andre rammebetingelser som var med på å prege den tidsperioden kapitlet handler om: - Buskerud skolehjem("interkommunal" drift, vergerådsloven ) - Buskerud skole("interkommunal" drift, spesialskoleloven ) - Buskerud off. skole(statlig drift, spesialskoleloven ) - Hassel skole(statlig drift, grunnskoleloven )

9 8 Men skolehjemstradisjonen kan også inndeles i andre tidsperioder. Bjørn Damsgaard har i et foredrag delt inn spesialpedagogikkes historie etter faglige og ideologiske kriterier. (Spesialpedagogikk nr. 10, 1992). Han opererer med fire 20-årsfaser med hver sine særtrekk: - det nestekjærlige patriarkat (fram til 1945) - den vitenskapelige rasjonalitet ( ) - den politiserte og demokratiske pedagogikk ( ) - sosialdemokratisk sparebluss ( ) Med bakgrunn i skolehjemstradisjonen og "barnesaken", er det ikke vanskelig å slutte seg til også en slik inndeling, og den oppmerksomme leser vil sansynligvis kunne identifisere fasene i den foreliggende beretning. Som nevnt innledningsvis, er denne beretningen skrevet med utgangspunkt i et "bevaringsbehov". Bevaring for hvem? Først og fremst er beretningen skrevet for de som har hatt tilknytning til Hassel skole. For de kan den tjene som "minnebok" (i den grad beretningen stemmer overens med minnene). Dernest er den skrevet for eiere og framtidige brukere av eiendommen Sanssouci. Spesielt gjelder det underkapitlene som omhandler eiendom og bygninger. Det kan være nyttig å kjenne historien til den eiendom man forvalter. Men beretningen er også skrevet for andre som måtte ha interesse for skolehjemstradisjonen, og den kan sannsynligvis tjene som utgangspunkt for forskningsmessig arbeid på området. Fruktblomstring ved Buskerud skolehjem. Bildet er utlånt av Paul Reinertsen.

10 9 2 FRA TUKTHUS TIL SKOLEHJEM 2.1 Fra konfirmasjonsskole til allmueskole Etter reformasjonen i 1636 kom behovet for kristendomsopplæring, bl.a. som grunnlag for konfirmasjonen. Kristendomsopplæringen krevde i sin tur en viss leseferdighet og senere også skriveferdighet hos de som skulle konfirmeres. Prester og andre av kirkens tjenere hadde lenge ansvaret for denne undervisningen. Da pietistene fikk igjennom tvungen konfirmasjon fra 1736, måtte leseopplæringen og kristendomsopplæringen omfatte alle. Alle halvvoksne barn pliktet da å møte fram til undervisning i Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme ("Sandhed til Gudfrygtighed"). Dette krevde at statsmakten måtte gripe regulerende inn for å sikre opplæringen, og Christian VI utstedte i 1739 en forordning om "Skolerne paa Landet i Norge". Opplæringen kunne organiseres gjennom faste skoler eller omgangsskoler, og klokkerne skulle være skoleholdere. Eller de kunne lære opp "unge lovende Mænd" til dette arbeidet. Skoleholderne skulle behandle barna likt, og på "lemfældigste" måte skulle de rette på barnas feil. Bare overfor den "aabenbare Ugudlighed" måtte det reageres strengt med ris i andre barns påsyn. (Ness 1989) Da skolen til en viss grad skulle være almuens "eiendom" gjennom skolekretsens økonomiske ansvar og påvirkningsmulighet, ble den etter hvert kalt "almueskolen". Almueskolen ble i mer enn 100 år en ren konfirmasjonsskole. Mot midten av 1800-tallet var det imidlertid flere forhold som skapte ny interesse og debatt om skolen og skolens innhold. Gjennom opplysningstiden hadde både potetprester og andre forkjempere for folkeopplysningen gått inn for en bedre skole, en skole også "for denne verden." Søren Jaabæk mente at teologiens plass måtte begrenses dersom det skulle skapes en "folkeskole". En kulturradikaler som Bjørnstjerne Bjørnson gikk enda lenger og sa: "Væk med Pontopidan, væk med hele religionspuget, ja al religiøs undervisning fra folkeskolen..." Pontopidan var ikke "til de Enfoldiges Nytte" slik tittelbladet bar bud om. (Sandvig 1989) Da stiftsprost P.A. Jensen kom med sin lesebok i 1863 med også verdslige tekststykker, fikk den langt større tilslutning fra de radikale enn fra konservativt hold. Pietistene mante til kamp mot radikalismen og vantroen i tiden. Haugianerne reagerte mot potetprester og fornuftskristendom. De ville ha en bedre skole, men det skulle være en streng, kristen skole. Også de herskende innen stat og kirke mente at almuen skulle opplyses - men med måte. Nikolai Wergeland sa at det var "bedre at være en oplyst kristen uden at kunne skrive og regne, end at være en dygtig Skrive- og Rægnemester, men vankundig om Gud og Pligterne". (Sandvig 1989) I dette fikk han følge av bl.a. biskop Heuch og høyres kirkestatsråd Hertzberg som hevdet at vantroen og den politiske radikalisme var det som truet kulturen og stabiliteten i samfunnet. Også debatten om skolens tukt fulgte stort sett de samme skillelinjene, og det var ulike meninger om skolens hovedoppgave skulle være kunnskapsformidling eller tukt. Med det "syndige barnet" som utgangspunkt, antok man at tukt var påkrevet, men spørsmålet var i hvilken grad og hvordan man burde tukte for å få det beste resultatet.

11 10 De mer konservative støttet seg til Luthers utsagn: "Alle gudfrygtige og tro Fædre tugte sine Børn med fuldt Alvor. Saaledes gjør og en gudfrygtig og god Skolelærer." (Op. cit.) For å "hjelpe barnet i dets kamp mot synden", var det nødvendig å bruke også legemlig tukt. De mer liberale mente at skolens hovedmål måtte være "å vekke lyst og interesse for de riktige ting", og at man så langt som mulig skulle ta barna med det gode. (Op. cit.) Den liberale holdningen gjorde seg nok gjeldende i de kondisjonertes skoler, men i almuens skoler ble "tuktens ris" ansett som nødvendig lenge ennå - og aller lengst i institusjoner for fattigkulturens barn, f. eks. i skolehjemmene. Med formannskapslovene i 1837 og kommunalt selvstyre, ble motivasjonen for en bedre skole styrket hos de stemmeberettigede i lokalsamfunnene. De som påtok seg ansvar for kommunalt styre og stell, måtte kvalifisere seg for oppgaven. Det innebar bl.a. å kunne lese og skrive. Et annet forhold som virket inn, var arbeiderbevegelsens gryende organisering og opprør med bl.a. Marcus Thrane i spissen. Bevegelsen kjempet for en større sosial rettferdighet, og et av målene var "en sand Folkeskole" som utjevnet forskjeller mellom samfunnsklassene. Fra borgerlig hold ble det sett med uro på denne opprørsbevegelsen, og årsaker og mottiltak ble vurdert. Man kom til at det måtte skyldes uvitenhet når Thrane kunne få så mange med seg. Synspunktet: å opplyse almuen med måte, ble derfor forkastet. Nå skulle arbeiderbevegelsen bekjempes ved å gi dens barn en bedre skole. Et høyere kunnskapsnivå var "den beste medisin mot all slags opprør og vantro." (Op. cit.) Om enn med høyst forskjellige motiver, hadde altså ulike samfunnsklasser felles interesse i en bedring av skolen, og gjennom stridighetene utover på 1800-tallet ble grunnlaget lagt for det som skulle bli en felles folkeskole. 2.2 Tukthus og oppdragelsesanstalter I sjeleregistrene fra 17- og tallet (prestenes mantallslister med personopplysninger) går det fram at en og annen elev var "tungnem", hadde "slet Begrep", var "vanvittig" osv. (Ness, 1989) Overfor disse barna skulle skoleholderne prøve både "det Gode og det Onde", dvs. formaning og ris. Også "forbryterske barn" i alderen år kunne straffes med ris "fra 8 til 24 slag på blottet rygg etter dommerens skjønn", (Høigård og Ruge 1971). Slike forbryterske barn kunne også settes i tukthus, men i utgangspunktet var tukthusene beregnet på de som ikke hadde skaffet seg tilstrekkelige kunnskaper i kristendom. De kunne holdes i tukthus til de var konfirmert, noe som for enkelte kunne medføre opphold på opp mot 5 år. Tukthuset skulle være en oppdragelsesanstalt der "onde Børn" kunne bli "tæmmet". (Ness 1989) Tukthusene ble imidlertid brukt også til andre grupper. "Dei oppgåvene dei forskjellige anstaltane vart tiltenkte, og det klientell dei fekk å arbeide med, kunne nok variere ein del. Generelt kan ein likevel seie at det var arbeids- og opplæringsanstaltar for fattige og heimlause av begge kjønn, born og vaksne." (Befring 1983) Etter hvert fungerte tukthusene mer og mer som straffeanstalter, og det pedagogiske innholdet ble nokså illusorisk. I 1810 var omlag 90 % av klientellet soningsfanger. Det var derfor naturlig at det ble reist kritikk mot tukthusene. "Særlig opprørande for det vaknande samvitet var det at

12 11 skoleplikta kunne legitimere samanblanding av vaksne brotsmenn og andre sosialt abnorme personar, med uskuldige born og unge." (Op. cit.) Biskop Neuman i Bergen skrev i 1839 at det ikke kunne forsvares "verken for fornuftens, for menneskehetens eller den kristne kjærlighets domstol å øve opp et ungt menneske i alle forbrytelsens mysterier, bare for å få innpugget etter en bok det man kaller kristendomskunnskap, men som neppe under slike forhold kan gå over i sann kristentro." (Ness, 1989). Også andre reagerte, men barn ble fortsatt plassert i tukthus inntil det ble forbudt omlag midt på 1800-tallet. Da kom en reformperiode hvor en ny type oppdragelsesanstalter etter hvert avløste tukthusene og samtidig beredde grunnen for skolehjemstradisjonen i Norge. Den første av disse anstaltene var Toftes gave Toftes Gave I 1841 ble "Redningsanstalten paa Grønland" satt i drift. Det skulle være en institusjon som skulle gi barn omsorg, tukt og opplæring på kristent grunnlag og etter filantropiske omsorgsprinsipper. I formålsparagrafen heter det: "Redde fattige, forladte Børn, redde Sjele, Bedrage Galge og Tukthus for saa mange kandidater som muligt." (Befring, 1983) I 1846 skjenket grosserer Andreas Tofte nye bygninger til anstalten i Pebervigen, og den kom senere til å bære hans navn. Etter et mellomopphold på Risebro gård i Ullensaker, ble Toftes Gave lagt til Helgøya i Mjøsa (1878). Det lå en pedagogisk ide til grunn for flyttingen ut av byen. Tanken var at barn som hadde problemer og hadde kommet i konflikt med samfunnet, ville ha godt av kontakt med naturen og arbeid i landlige omgivelser. Det ville føre til bedre psykisk likevekt og bedre arbeidsvaner. Denne pedagogiske ideen var hentet fra bl.a. Pestalozzis og Fellenbergs redningsanstalt utenfor Bern, og den kom til å få avgjørende betydning for den norske skolehjemstradisjonen i nesten 100 år. Fram til Toftes Gave ble skjenket til Kristiania bystyre i 1846, ble anstalten holdt igang ved private midler, og den fristet en kummerlig tilværelse. Selv om det bedret seg noe med offentlige tilskudd, var fattigdommen likevel så påtrengende at den hemmet virksomheten i betydelig grad. Som i tukthusene, ble det også ved Toftes Gave tatt inn både gutter og jenter. Aldersspredningen kunne være stor - 10 til 22 år, og plasseringsårsakene mange. Forstanderen på Risebro uttrykte det slik: "Anstalten har vært ansett som en slags straffeanstalt, et deportasjonssted. Den anvendes som sådan og som magdalenastiftelse, idiotanstalt, kort sagt, den har skullet tilfredsstille mange heterogene fordringer." (Berfring 1983) Da anstalten flyttet til Helgøya ble det slutt på kjønnsblandingen, noe forstanderen opplevde som en stor lettelse. Kjønnsdifferensieringen fulgte siden skolehjemstradisjonen helt til slutten av 1970-årene. Redningsanstalten skulle i utgangspunktet ha et sosialt og oppdragende siktepunkt. Mye tyder imidlertid på at den hadde et strengt religiøst regime. Oppdragelsen hadde i stor grad karakter av omvendelsesarbeid hvor syndserkjennelse syntes å være en forutsetning for "sedelig omdannelse". Det ble framhevet at anstalten "skal være et punktlig, strengt hjem, hvor tuktens ris ikke

13 spares." Men det sies samtidig at "kjærligheten skal skinne gjennom selv den strengeste tukt". (Befring, 1983) Den strenge og straffende holdningen endret seg noe etter hvert, og mer pedagogiske virkemidler ble tatt i bruk. På flere måter pekte utviklingen mot en ny tid "da livsglede og lykkefølelse vil bli erkjent som uunnværlige momenter, når det gjelder å underbygge de unges moralske reisning." (Hagen, 1914). Realitetene ble nok likevel en annen, og så sent som i 1890-årene fant en tiltredende forstander at "anstalten forekom han å være en straffeanstalt for barn, hvor fengselsluften slo han i møte". (Op. cit.) Øyprinsippet I den perioden Toftes Gave holdt til på Risebro ble omgivelsene opplevd som problematiske og undergravende i forhold til anstaltens oppdragergjerning. Dersom elevene stjal fra anstalten, fant de helere i bygda. Rømte de, fant de skjulesteder hos naboer som også satte dem opp mot betjeningen. Disse erfaringene kan ha vært en medvirkende årsak til at en øy ble valgt da anstalten skulle etablere seg på nytt sted. Øya ga naturlige grenser mot omgivelsene. Dette "øyprinsippet" ble lagt til grunn også ved etableringen av oppdragelsesanstaltene Ulvsnesøen og Lindøen. ("Oppdragelsesanstalt" var en betegnelse som ble brukt etter en lovendring i 1874.) Ved den neste etableringen, Falstad oppdragelsesanstalt i Ekne, ble øyprinsippet vurdert, men forkastet - dels på grunn av Falstad gårds "fortrinnelige egenskaper" og dels i den pedagogiske hensikt å "undgå det eggende ved guttenes isolasjon på en øy og den stempling som kunne tenkes å følge av en sådan avsperring". (Hagen 1914) Ved å plassere anstalten i bygda ville man at elevene skulle vokse opp i og ikke utenfor samfunnet. Den siste (fjerde) anstalten som ble lagt til en øy, var Bastø skolehjem i Senere ble ingen skolehjem lagt til øyer. Øyprinsippet ble derfor ikke så utbredt som skolehjemskritikerne i ettertid ville ha det til Tre nye pioneranstalter Ulfsnesøen, Lindøens og Falstad oppdrageranstalter for gutter ble etablert før Verjerådsloven trådte i kraft. Oppdragelsesanstalter for jenter ble tydeligvis ikke vurdert i denne perioden. Deres problemer var vel ikke til offentlig sjenanse på samme måte som guttenes, og privat anbringelse ble sannsynligvis vurdert som tilstrekkelig - selv om det i en årsberetning fra Risebro het at "pikene pleier å være de verste". I samtiden framsto Ulfsnesøens oppdragelsesanstalt kanskje som den mest tiltalende og framtidsrettede anstalten. Etter initiativ fra skoleinspektør Ole Irgens i Bergen ble Ulfsnesøen innkjøpt i 1881 ved midler fra Bergens brennevinsamlag. Brennevinsamlaget sto også for driftsutgiftene mens Bergen kommune sto for lønnsutgiftene. På denne måten var anstalten bedre økonomisk sikret enn f.eks. Toftes Gave. Anstalten hadde plass til bare 3o gutter og framsto etter datidens målestokk som en intim liten institusjon. Dessuten var både bygninger og utstyr tidmessig - lokalisert i idyliske og naturskjønne omgivelser. (Lysne, 1983). Lindøens opragelsesanstalt som ble opprettet i 1888 etter initiativ fra sogneprest Lars Oftedal i Stavanger, var fattigere utstyrt enn Ulfsnesøen. Anstalten ble opprettet ved midler fra Bethaniastiftelsen, og driftsmidlene var i utgangspunktet basert på frivillige gaver og tilskudd fra 12

14 stiftelsen. Anstalten sto "i teknisk henseende adskillig tilbake for anstaltene på Ulfsnesøen og Helgøen", men pedagogisk var den nok fullt ut på linje med de øvrige. (Hagen, 1914). Det spesielle ved Lindøen var bl.a. at de voksne - "således også forstanderen og hans familie - daglig inntok samtidige måltider sammen med guttene". J. Chr. Hagen (1914) kaller dette det "begynnende gjennembrudd av vår tids sans for betydningen av "hjemmets" ide - av hjemlivsformens etiske verdi i den offentlige oppdragelse av samfundets degenerative elementer". Den fjerde pioneranstalten ble opprettet på Falstad gård i Ekne i I dette tilfellet var det brennevinsamlaget i Trondheim som var den største bidragsyteren. Anstalten hadde likevel ikke de samme trygge rammer som Ulfsnesøen, og "der arbeides under trykket av driftsmidlenes knapphet". (Hagen 1914) Folkeskolelovene Sommeren 1884 hadde Johan Sverdrup dannet sin nye regjering etter at riksrettsdommen hadde fastslått parlamentarismen som regjeringsform i Norge. Samme år tok Sverdrup initiativ til en omfattende revisjon av skolelovene. Et sentralt punkt var å bringe landsskolen opp på samme nivå som byskolen, et annet å legge skolene under kommunalt selvstyre. Sverdrup gikk videre inn for å utvide skoletiden og fagkretsen. Og sist men ikke minst: en enhetsskole for hele folket "med en slik forbindelse mellom folkeskolen og den høgre skole at et barn der går inn i en folkeskole, har utsikt til å kunne, uten tidsspillende avbrytelse eller avvikelser fra den bane hvorpå det en gang er slått inn, stiger videre opp gjennom de forskjellige undervisningstrinn..." (Høigard og Ruge 1971). Mange av Venstres krav vant igjennom da folkeskolelovene (en for byene og en for landsbygda) ble vedtatt i Noen radikal utvidelse av skoletiden ble det imidlertid ikke, men som prinsipp ble 7-årig folkeskole slått fast. For å gjøre folkeskolen mer akseptabel for borgerskapet, ga loven skolestyret adgang til å avvise barn som syntes uskikket til å gå i vanlig skole. Det ble sagt nokså kategorisk at "almueskolen ville aldri bli løftet til folkeskole så lenge den var nødt til å ta imot barn uansett bakgrunn og forutsetninger" (Dokka, 1988). Derfor måtte noen avvises, og de viktigste avvisningsgrunnene som ble nedfelt i loven var "Aandelig eller legemlig Mangel, Smitsom Sygdom og slet opførsel". For de "abnorme" elevene, dvs. døve, blinde og åndssvake, hadde man allerede utviklet enkelte andre skole- og omsorgstilbud. Abnormskoleundervisningen var blitt lovfestet i Dette ga lovmakerne det fornødne håp om at disse barna kunne bli tatt hånd om gjennom særloven. (Birkemo 1981) Den gruppen som gjensto og som voldte mest bekymring, var de mange omsorgsløse og "vanartede børn", de som skulket, stjal og var ulydige. For disse barna satte man sin lit til de nye redningsanstaltene og oppdragelsesanstaltene som hadde begynt å avløse tukthusene. Etter straffelovrevisjonen i 1874 var det blitt anledning til å dømme barn i alderen år til oppdragelsesanstalt isteden for tukthus. I flere tiår var imidlertid Toftes Gave den eneste oppdragelsesanstalt, og den ble dermed sterkt presset. "Følgen var et sterkt overbelegg på

15 14 denne anstalt, stundom med et antall av inntil 150 gutter", og mange eldre barn ble fortsatt anbragt i tukthus eller fengsel. (Høigård og Ruge 1971) Verken skolefolk, eller andre barnevenner kunne si seg fornøyd med denne situasjonen. Folkeskolelovene gjennomgikk flere endringer i løpet av de første 10-årene, men den videre utviklingen av skolen kom i store trekk til å bygge på "enhetsskoletanken" fra Også utestengingen av de "abnorme" og "vanartede" ble opprettholdt - ikke bare i de første 10-årene, men i nesten 100 år. 2.4 Vergerådsloven Skolefolks behov for å skille ut uønskede elever, juristenes ønske om å undergi barn og ungdom en nødvendig særbehandling i strafferettspleien og fengselsfolks ønske om å få "barnegråten ut av fengslene", ble forenet i Lov om behanding av forsømte barn ("Verjerådsloven") av Formann i straffelovskommisjonen Bernhard Getz, var opphavsmannen til loven. Han hadde også i tidligere lovarbeider gått inn for alternative tiltak for barn- og ungdom. Han hadde bl.a. bidratt til en lovendring i 1887 (angående rettergangsmåten) som ga påtalemyndighetene anledning til å unnlate å reise tiltale mot barn som hadde begått forbrytelser, dersom de istedet ble anbragt i oppdragelsesanstalt. I 1892 la Getz fram sitt utkast til "Lov om sedelig forkomne og vanvyrdede barns behandling". Utkastet ble i hovedsk akseptert av Stortinget, og i 1896 kunne kongen sanksjonere en omsorgslov for barn og ungdom som var enestående i samtiden. Den kriminelle lavalder ble samtidig hevet til 14 år, for deretter å stå uendret i nesten 100 år. Lovens intensjon var at barn kunne reddes dersom de i tide kom under god og forstandig behandling. Loven omfattet alle barn opp til 16 år, og den innførte vergerådet som en ny kommunal institusjon som skulle overta domstolens og delvis fattigkommisjonens og skolestyrets ansvar og myndighet overfor forsømte barn. Skolestyret beholdt ansvaret for plassering i tvangsskole. "Barn, som forsømmer skolen, eller som der udviser en særlig slet opførsel, kan, naar de øvrige midler til opretholdelse af tugt og orden viser sig frugtesløse, ved beslutning af skolestyret anbringes i en tvangsskole, hvori barnet forbliver, saalenge det af dennes bestyrelse findes fornødent, dog ikke ud over 6 maaneder." ( 5). Tvangsskolene ble beholdt som pedagogisk sanksjonsredskap i et par generasjoner før de ble omgjort til observasjonsskoler. Årsaker hos barn eller foresatte som kunne føre til vergerådets forføyning var bl.a.: - at barnet "har forøvet nogen strafbar, om sædelig fordervelse eller vanvyrd vidende handlinger..." - at barnet "paa grund af forældres eller opdragers lastefuldhed eller forsømmelighet findes vanvyrdet, mishandlet eller sædelig forkommet eller må befrygtes at ville blive sædelig fordærvet..." - at barnet "paa grund af slet opførsel fra barnets side, mod hvilken hjemmets og skolens opdragelsesmidler har vist sig magtesløse, eller andre mislige forhold fremstiller sig som nødvendig at bortsette det for at redde det fra sædelig undergang".

16 15 Vergerådets "tiltakskjede" kunne omfatte: - tilsyn og "saadan alvorlig advarsel og formaning som findes paakrævet" overfor foreldre og barn. ( 3) - bortsettelse i "paalidelig og hæderlig familie" ( 1,20) - bortsettelse i barnehjem ( 1,20) - bortsettelse i skolehjem ( 1,20) Nytt i loven var omsorgsaspektet som i betydelig grad skulle fortrenge straffeaspektet. Vergerådsloven ble den helt sentrale betingelse for skolehjemsvirksomheten, mens skolehjemmene på sin side ble det tiltaket i loven som fikk størst oppmerksomhet i 10-årene som fulgte. Dette til tross for at det store flertall av vergerådsbarna ble satt bort i privat pleie. En mindre del ble plassert i barnehjem og bare en liten del ble plassert i skolehjem. Selv om det ble foretatt enkelte endringer i loven utover på 1900-tallet, forble lovens intensjon i hovedsak uendret til ny barnevernlov ble vedtatt i Utfordringen etter 1896 lå i å skape forutsetninger: økonomisk, materielt og kunnskapsmessig, for å oppfylle lovens intensjoner. 2.5 Oppdragelsesanstaltene blir skolehjem Vergerådsloven stilte krav om at staten skulle sørge for "at der forefindes skolehjem til optagelse av børn, som i henhold til denne lov besluttes anbragt i sådanne". ( 27). Private og kommunale skolehjem kunne også benyttes i denne nasjonale oppgaven. På denne bakgrunn var det naturlig at det ble forhandlet om omgjøring av oppdragelsesanstaltene til skolehjem som dermed ville komme under statlig overtilsyn og få statlig driftstilskudd. Staten hadde behov for institusjonene for å oppfylle loven, og eierne av oppdragelsesanstaltene så muligheter for å kvitte seg med et tungt økonomisk ansvar. Begge parter kunne derfor seg tjent med en omgjøring Lindøy skolehjem Lindøy lå 6 km fra Stavanger sentrum, like ved den gamle båtleia inn Ryfylkefjorden. Lindøy ble drevet som oppdragelsesanstalt fra 1888 til Da ble eiendommen solgt til Stavanger kommune som tok den i bruk som tvangsskole. Henrik Storstein som var den første bestyrer ved skolehjemmet, skriver at det var stor mangel på skolehjemsplasser på den kant av landet etter "Då det ogso syner seg at tilgangen på elevar til tvangsskulen vert mindre enn det var rekna med fra fyrst av, og at driftsutlogorne for byen soleis vart store, so vart det tinga med statsmaktene um vilkåri for å nytta denne eigedomen på Lindøy til skuleheim." (Norges Barn og Ungdom 1924). Kirkedepartementet ga sitt samtykke til driften, og Lindøy skolehjem kom i gang i Lindøy hadde bare omlag 30 elevplasser og synes å ha vært et godt skolehjem. Storstein beskriver det slik (1924) :

17 "Gjenom skule og arbeid og ikkje minst gjenom heimsleg samliv søkjer me å fremja uppsedingi hjå børni her i heimen(...) Skulen - med ein øvste og ein nedste klasse -gjev 4 timars dagleg undervisning åt kvar elev(...) Dei elevar som har skule på fyremiddagen, har um ettermiddagen arbeid, og umbyte(...) Fritida si nyttar elevane som regel bra. At ein elev gjeng og driv og ikkje veit noko å ta seg til, likar me lite; han må då hjelpast, vekkjast ogso i dette å kunne leika seg(...) Me har ingi nattevakt; båtane ligg ulæste og soveromi har opne vindaugo, men dørene er attlæst." (Op. cit.) Beskrivelsen forøvrig vitner om et humant og pedagogisk fundert arbeid på Lindøy. Fra 1916 innførte skolehjemmet et karaktersystem hvor elevens flid, orden og atferd ble vurdert. På Lindøy ble vurderingen foretatt annenhver uke. "Alle funksjonærar kjem då saman og samrår seg um korleis kvar elev artar seg." En tilsvarende karaktervurdering av elevene ble innført ved de fleste skolehjem og kom til å følge skolehjemmene gjennom det meste av historien Falstad skolehjem Falstad ble kjøpt av staten og omgjort til skolehjem i Pastor Landmark som var den første bestyrer, ble senere sogneprest i Hole i Buskerud. Falstad hadde plass til 50 elever som i likhet med elevene på Lindøy, vekslet mellom skole og arbeid. Arbeidsmulighetene var store med 550 mål jord og 1700 mål skog. Det ble ellers lagt stor vekt på idretts- og kulturaktiviteter på Falstad. "De har sitt eget bibliotek, sitt sangkor, sin hornmusikk. De spiller fra tid til annen små teaterstykker og har periodevis i det minste sin egen ungdomsforening osv." (Landmark, 1924). Men Landmark legger ikke skjul på skyggesidene og beskriver funksjonærenes kamp mot "de forskjellige barnefeil" som f.eks. urenslighet, naskeri, løgn, hissighet og usedelighet. I denne kampen "er vi pent nødt til også å bruke midler som ikke smaker" skriver Landmark. Han oppsummerer skolehjemserfaringene slik: "Jeg tror det uten overdrivelse kan sies at det nu er rotfestet tradisjon ved norske skolehjem at skolehjemslivet ved siden av korreksjon og beskeftigelse skal ha det sterkest mulige islett av glede, med rikelig plass for livs- og ungdomsgleder". Og om funksjonærene sier han at "det viktigste er, at man holder et visst mål som menneske, det vil si at man uten kunster -ved å være den man er - på en gang vekker tillit og respekt mellom barn og ungdom." (Op. cit.) Toftes Gave Etter at Vergerådsloven trådte i kraft i 1900, ble også Toftes Gave omgjort til skolehjem, men ikke kjøpt av staten. Institusjonen var da flyttet til Helgøya hvor det var rikelig med plass: 900 mål jord og 300 mål skog. Institusjonen var en gigant i fysisk forstand og med tilsvarende fare for å bli utilstrekkelig i pedagogisk forstand. Hovedbygningen rommet bl.a. 4 sovesaler med plass til 125 senger. I "skredderstuen", en bygning som lå litt for seg selv, var det plass til 25 av de yngste guttene. Elevenes hverdag ble forsøkt organisert i "familier" med omlag 30 elever i familien som ble ledet av en husfar. (Holtan 1924) Her som ellers var det veksling mellom skole og arbeid. Med så mange elever var skolen 4-delt og med egen ettårig fortsettelsesskole. En slik aldersdifferensiering var ellers vanlig bare ved større skoler de første 10-årene etter at folkeskolelovene ble iverksatt. 16

18 17 I tillegg til gårdsbruket som sysselsatte de fleste elevene, var det arbeidsopplæring i skomakerverksted, lappestue (hvor de lappet og sydde klær til 150 gutter og hvor de yngste guttene lærte å strikke med strikkemaskin) snekkerverksted, kjøkken og fjøs. Førstelærer Olav Moen (1924) sier at man ville lære guttene "til det jevne arbeidsliv; men å lyse op litt i det "mørke" hverdagsliv med enkelte overraskelser, er også på sin plass". Overraskelsen som gjerne ble kalt "epletur", kunne f.eks. være "ekstra god fløtegrøt fra gårdsbruket, en aftenunderholdning med lysbilleder, oplesning og musikk". Ellers ble det lagt vekt på festarrangementer i høytider som f.eks. julen med pakker og sang rundt treet, l7. mai og St.Hans med musikk og sportsleker. Selv om institusjonen var stor og omsorgen kanskje liten, kom tidligere elever tilbake når nøden var stor, men også ellers når de hadde anledning til det Ulfsnesøy skolehjem Da Vergerådsloven trådte i kraft i 1900, gikk Ulfsnesøy over til å bli skolehjem, men heller ikke her overtok staten eiendommen. Internatet som tidligere hadde gitt plass til 30 elever, ble nå ombygd og utvidet til å huse 64 gutter. Skolehjemmets første bestyrer M. Rimmereid skriver om betingelsene (1924): "I overenskomsten herom mellem bestyrelsen og Kirkedepartementet påtok staten sig å betale kr. 0,94 daglig pr. elev, og hvis dette sammen med kommunebidragene og inntekten av gårdsbruk viste sig utilstrekkelig til driften, skulde staten dekke underskuddet." Etter noen års drift ville ikke staten lenger betale dette underskuddet, og det ble trange kår for skolehjemmet. Som ved andre hjem, vekslet det pedagogiske arbeidet mellom skole, arbeid og fritidsaktiviteter. Spesielt for Ulfsnesøy var "sjømannsstuen". Den var populær, for kunnskapene derfra kunne bringe ungguttene til sjøs når de ble skrevet ut fra skolehjemmet. Skolen var 3-delt og undervisningen skulle så langt mulig følge den plan som var vedtatt for folkeskolen i Bergen. Rimmereid sier at "en del elever har bra evner og kan bli ganske flinke, men hos flertallet er evnene under middels; ca 50 % regnes ikke helt normale..." At elevgruppen var sammensatt og lite homogen, var en erfaring Rimmereid delte med de øvrige bestyrerne. 2.6 Utbygging av nye skolehjem Helt fra Vergerådsloven ble vedtatt, var det klart at de eksisterende skolehjemmene ikke hadde kapasitet til å dekke behovet for plasser. Kirkedepartementet tok derfor initiativ til statlig utbygging av fire nye skolehjem. Senere tok fire Østfoldkommuner initiativ til et interkommunalt skolehjem ved Moss. Alle eksisterende skolehjem var for gutter. Staten så det derfor som nødvendig å sette i drift noen skolehjem også for jenter Leira skolehjem Skolehjemmet ble starter i 1900 på Kvithammer gård i Stjørdal. I 1907 ble det flyttet til Ree litt langer oppe i dalen, og i 1921 fikk det sin endelige plassering ikke langt fra Leirforsene utenfor Trondheim.

19 Dette ble det første skolehjemmet for jenter. Aktivitetene ble imidlertid ikke særlig forskjellig fra guttehjemmene. Arbeid i gårdsbruk og hagebruk ble det helt sentrale. Beskrivelsen tyder likevel på at det ble lagt mer vekt på husarbeid og håndarbeid og at fritidsaktivitetene var mindre sportspreget. (Bergersen 1924) Bærum skolehjem Bærum skolehjem for jenter som også startet i 1900, ble først lokalisert i Tomter, deretter i Skedsmo, før det i 1904 flyttet inn i det tidligere Asker seminar ved Sandvika. Skolehjemmet rommet 60 elever, som ved de øvrige hjemmene fylte hverdagen med skole og arbeidsopplæring. Det var vanskelig å beskeftige jentene i meningsfylte aktiviteter de første årene fordi skolehjemmet manglet jordveg. I 1920 ble det kjøpt til 300 mål, og bestyrerinnen opplevde det som en pedagogisk gevinst. "Det er påfallende hvor meget friere elevene kjenner sig, siden her er blitt gårdsbruk; det er større avveksling, ikke så nødvendig lenger å tenke på det som er utenfor." (Jørstad, 1924). Et annet problem som frk. Jørstad hadde opplevd, var de eldre jentenes negative innflytelse på de yngre. Dette problemet ble forsøkt løst i 1919 da hjemmet fikk særavdeling med plass til 13 elever. De eldste og sansynligvis også de vanskeligste fikk plass der. Oppholdstiden i særavdeling og strengere skolehjem skulle være minst 2 år, i mildere skolehjem minst ett år. Om oppholdstiden i særavdelingen skriver frk. Jørstad: "Da det næsten alltid er tankeløshet, dovenskap og pyntesyke, som er disse pikers egentlige feil, kan vi ikke finne at det lønner sig å opta dem i avdelingen for kortere tid" Toten skolehjem Det tredje jentehjemmet som staten satte i drift i 1900, fikk i første omgang husrom på eiendommen Sletner i Eidsberg. Der var hovedbygningen "meget hyggelig til fest, men lite hensiktsmessig til daglig bruk" og man søkte andre lokaler. I 1913 fikk hjemmet sin egen eiendom på gården Øvre Rogneby i Østre Toten - "med det for arbeidet høist nødvendige lille jordbruk", som hjemmets senere bestyrerinne Olga Larsen uttrykte det. (Larsen 1925) Toten skolehjem ble i utgangspunktet definert som "strengere" og skulle ta inn de eldste og vanskeligste jentene, og "de vanskeligheter man de første år hadde å kjempe med var ikke få. Særlig bragte de fra mildere skolehjem overflyttede adskillig kamp." (Op. cit.) Etter 1919 overtok Bærum skolehjem rollen som strengre skolehjem, og Toten fikk et lettere klientell. Spesielt for Toten skolehjem var et betalingssystem knyttet til elev-vurderingene. Elevene fikk "penger" (opptjeningsmerker) for arbeid og innsats og disse ble satt i skolehjemmets "bank". "For de optjente penger kjøper elevene sitt tøy og andre fornødenheter i "butikken". Uorden og slet opførsel bevirker avdrag eller også helt stryk(...) Her lørdag oppsummeres ukens forseelser som så kommer til avdrag ved opgjør hver måned når arbeidsplanen skiftes". (Op. cit.) Dette pedagogiske tiltaket hadde en negativ side: det å "opsummere forseelsene" - å fokusere på det negative. Det representerte en pedagogisk tilnærmingsmåte og en holdning som ikke bare skolehjemmene, men også andre oppdragelses- og behandlingsinstitusjoner kom til å være preget av i flere generasjoner framover. 18

20 Våk skolehjem Våk var det eneste ikke-statlige skolehjem fra denne utbyggingsperioden. Smålenenes tvangsskole som var startet i 1902 av fire Østfoldkommuner, ble omgjort til skolehjem i 1909 og endret navn til Våk (mildere) skolehjem. Eiendommen omfattet omlag 700 mål skog og innmark. Driften ble planlagt for bare 30 elever (gutter) for, som bestyrer Folkestad skriver: "Den tanke var begynt å slå igjennom at de store skolehjem var mindre effektive i pedagogisk henseende(...) En bestyrer med 30 gutter har langt lettere for å ta seg av hver enkelt enn en med 150." (Folkestad 1924) Også for kontakt etter utskrivningen, var det viktig at det ikke var for mange elever. Bl.a. av Folkestads beskrivelse kan en se hvor sentral rolle bestyreren var tenkt å skulle ha i forhold til elevene, ikke bare under oppholdet, men også etterpå. Denne helt dominerende rollen for bestyreren kom i stor grad til å prege skolehjemstradisjonene gjennom det meste av historien. Som interkommunalt skolehjem, gjorde Våk erfaringer som kom det senere Buskerud skolehjem til nytte Bastøy skolehjem Bastø skolehjem var det skolehjemmet som staten planla og bygde helt fra grunnen. Det ble derfor et prestisjetungt prosjekt som det var stilt store forventninger til - og som fikk nesten uløselige oppgaver. Det ble åpnet av statsråd Wexelsen i 1900 i nærvær av representanter for regjering og Storting. Institusjonen ble anlagt på Bastøy i "Kristianiafjorden mellem Horten og Åsgårdsstrand" og den ble etter hvert utbygd til 150 plasser. Skolehjemmet omfattet bl.a. et gårdsbruk på nesten 700 mål samt 1200 mål havn og skog. Ved siden av arbeidet i gårdsbruk og gartneri, ble det gitt opplæring i flere håndtverksfag: "snekkeri, blikkenslageri, skredderi, kurvmakeri og skomakeri m.v.". (Hagen 1924) I skolen ble hovedvekten lagt på den etiske og moralske oppdragelse. "Her må opdragelsen av gemytt og karakter bli nr. 1 og hensynet til det positive kunnskapsforråd i en rekke fag - nr. 2. Skolehjemmet må ta direkte sikte på den etiske omdannelse og legge hovedvekten på å irettelegge de gemyttforedlende og karakterdannende momenter." (Op. cit.) Hagen mente at det beste ville være "om man i skolehjemsskolen helt frigjordes fra normalskolens fagplan og pensumtvang og(...)satte alt inn på å vekke sjels og hjertets hunger etter etiske verdier". For å nå disse målene mente Hagen at en i skolehjemsarbeidet måtte "la selve forholdene og samlivet fremlokke og utvikle de gode muligheter hos barnene for ad den vei å lede individet til det handlesett, man forlanger av det." Med innpå 150 elever var vel ikke den direkte påvirkningsmuligheten så stor, men et sinnrikt karaktersystem gjorde i hvert fall at alle elever ble registrert, vurdert og fikk sin karakter hver

21 dag. Hagen forteller at "hver virkedagsmorgen samles elever og funksjonærer i den rummelige, vakre festsal. Her får hver gutt høre resultatet av sitt forhold foregående dag, uttrykt i en karaktergrad". Denne karaktergraden var en gjennomsnittskarakter for den enkelte elev, og den bygde på vurderinger fra hver enkelt funksjonær. Karakteren ble opplest av bestyreren under morgensamlingen. Ved gode karakterer vanket det godord. Var karakteren derimot lite tilfredsstillende, måtte eleven forklare seg og motta irettesettelse og formaning. Sto man overfor "overlagt råskap eller brutalitet", kunne ris komme til anvendelse. Hver måned ble det beregnet en gjennomsnittskarakter for hver avdeling, og da god karakter kunne gi fordeler, skapte det konkurranse mellom avdelingene. Da Bastøy skulle representere det beste i samtiden, søkte man råd også i utlandet ved utformingen av institusjonen. Om det var rådene fra utlandet som gjorde utslaget, skal ikke sies, men "hjemmene" ved Bastøy fikk langt mer fengselspreg enn hva Vergerådsloven skulle tilsi. Hagen skriver at i begynnelsen "var i 3 av hjemmene sovesalene innredet med soveceller av jernsprinkelverk og med felles låsbom for samtlige celler, liksom samtlige hjem var utstyrt med straffeceller." Disse installasjonene i elevhjemmene ble senere fjernet, muligens etter at offentligheten hadde rettet et kritisk søkelys mot Bastøy etter få års drift. I 1915 ble et ett "hjem" ved Bastøy omgjort til særavdeling med utgangspunkt i Vergerådsloven ( 28). I opptaksreglene heter det at avdelingen skal oppta barn: a)som er i sådan grad sedelig forkomne eller har vist sådanne forbryderske anlegg, at de må antas ikke hensiktsmessig å kunne anbringes i skolehjemmets almindelige avdelinger. b) Som allerede er anbragt på en av skolehjemmets almindelige avdelinger eller på et annet skolehjem uten særavdeling, når det gjør sig skyldig i forbrydelser, i rømning, i forførelse av andre batn, i høi grad av gjenstridighet eller på annen måte viser sig uskikket for behandling i den almindelige avdeling. c) Som etter å ha vært utskrevet på prøve fra et skolehjems almindelige avdeling igjen på grunn av slett opførsel tas tilbake. I særavdelingen var det små enkeltrom som ofte ble omtalt som "celler" av elevene. Avdelingen hadde egen skole, egne verksteder og egen idrettsbane. Her var arbeidsdagen en time lenger og sengetid en time tidligere enn ved de andre avdelingene. I de første årene etter 1915 var det piggtrådgjerde rundt særavdelingen, og elevene der hadde ikke anledning til å omgås de øvrige elevene. Denne avdelingen bekreftet Bastøys spesielle rolle og bidro nok sterkt til at "Bastøy" ble et negativt ladet begrep, kanskje ikke i barnevernkretser, men i befolkningen generelt. Bestyrer Hagen nøt imidlertid høy anseelse i sin tid og ble konsultert bl.a. av departementet i faglige spørsmål. Han var også rådgiver da Buskerud skolehjem skulle innredes og utstyres noen år senere. 20

22 Første kritikkrunde Skolehjemmene hadde ikke vært lenge i drift før kritikken kom, fra ulike hold og med ulik motivasjon. Enkelte konservative politikere mente at driften, spesielt ved Bastøy, ble for dyr og at elevene nærmest ble forvent og bortskjemt. Det ble f.eks. uttalt frykt for at bygningene på Bastøy "skal se saa indbydende ud, at børnene der (i Holmestrand) skal gjøre sit bedste for at komme dit" (St.tid. 1900/01). Da det ble søkt om kr. 500,- til piano ved Sletner (Toten) skolehjem, ble dette avslått i Stortinget med den begrunnelse at "disse piger skal uddanne sig til at blive dygtige arbeidere", men med piano ved skolehjemmet kunne man oppleve at "de ikke vil trives, hvis de kommer til steder hvor der ikke findes piano i huset." (St.tid. 1900/02). Det ble også uttalt at "naar man steller det saa hyggelig og briljant til paa alle mulige maader(...) saa kan det hende, at de fra disse opdragelseshjem kan tage med sig indtryk, som kan være skadelige for deres fremtidige ophold og virksomhed i det samfund som de skal trede tilbage til." (Op. cit). Kirke- og undervisningsminister Wexelsen som hadde deltatt i åpningen av Bastøy, uttalte tre år senere - for å sette tingene på plass - at i skolehjemmene skulle det ikke føres noe slaraffenliv: "Guttene skulle være under strengt tilsyn, få en jevn og tarvelig kost, settes i hardt arbeid og gis den skoleundervisning som folkeskolen skulle gi, - ettersom man var forpliktet til å behandle elevene som elever og ikke som fanger." (Dahl, 1978). Kritikken av pengeforbruket ved skolehjemmene ble fulgt opp med innsparingstiltak og reduserte bevilgninger. En nesten nødvendig følge av dette var en pedagogisk og materiell fattigkultur som langt på veg undergrov hele skolehjemsideen. Så kom skandalene. Den første skandalen kom i 1907 med Mikael Stolpes bok "Under loven" som beskrev livet ved Toftes Gave og Bastøy. Mikael Stolpe var pseudonym for Bjørn Evjen som tidligere hadde vært lærer og husfar ved Bastøy. Avsløringene rystet opinionen, og uttrykk som "torturanstalter" ble brukt. Det ble innledet etterforskning, "pressen raste, lange stortingsdebatter fulgte og skolehjemskomiteen av 1908 ble nedsatt". (Dahl 1978) Spesielt de store skolehjemmenes omdømme ble svekket etter dette, og elevtallet sank til det halve ved Bastøy og Toftes Gave. Ved Toftes Gave tok det seg opp igjen, mens Bastøy ble rystet av en ny skandale i "Denne gangen hadde 30 gutter gjort opprør og forskanset seg med slagvåpen o.l. Det ble satt inn politi og militære mannskaper, brukt torpedobåt, undervannsbåt og fly for å overmanne guttene etter at de hadde tvunget tre politifolk retrett." (Dahl, 1978). Etter dette ble det nedsatt en ny komite; "Barnevernskomiteen av 1915". På grunn av kritikken som ble reist mot skolehjemmene, ble det foretatt to etterundersøkelser for å vurdere effekten av oppholdet. Hovedkriteriet var om eleven var blitt straffet eller ikke innen 3 år etter utskrivningen. Direktør Daa ved Botsfengslet fant at av alle gutter utskrevet fra 1901 til 1904, var 16,7% straffet innen 3 år. (Nordisk Tidsskrift for Fengselsvesen, 1908).

KOMPLEKS 2601 Trondheim fengsel, Leira avdeling

KOMPLEKS 2601 Trondheim fengsel, Leira avdeling KOMPLEKS 2601 Trondheim fengsel, Leira avdeling Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Skolehjem for jenter Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori:

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Referat fra 50-års jubileum:

Referat fra 50-års jubileum: Referat fra 50-års jubileum: Etter at alle har forsynt seg og blitt ønsket velkommen, er det Gerd Andersen som får ordet. Hun forteller hva som skjedde når de planla å bygge en ny skole her i kommunen.

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BASTØY FENGSEL Kommune: 701/Horten Gnr/bnr: 16/1 AskeladdenID: 174925 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Grunnskolens verdigrunnlag

Grunnskolens verdigrunnlag Stein M. Wivestad 29.11.01 Denne artikkelen ble publisert i 1971 i Prismet, 22, 44-49. Den har utgangspunkt i Forslag til Normalplan for Grunnskolen, avgitt 29. mai 1970. Normalplanutvalget av 1967 hadde

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Forpostfektning. Det borgerlige ekteskapet

Forpostfektning. Det borgerlige ekteskapet «Man kan fint hevde at ekteskapet er den beste rammen for samfunnsenheten der utfoldelse av seksualitet, reproduksjon og nære relasjoner finner sted. Men ikke at det dermed er den eneste tenkelige gode

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Vedtekter. for. Berg kommunale. musikk- og kulturskole

Vedtekter. for. Berg kommunale. musikk- og kulturskole Vedtekter for Berg kommunale musikk- og kulturskole 1 Organisering Berg kommunale musikk- og kulturskole (heretter BMKS) eies og drives av Berg kommune. BMKS er administrativt underlagt oppvekstetaten

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

INFORMASJON TIL SØKERE TIL UNDERVISNINGSSTILLING VED ST. PAUL SKOLE FRA HØSTEN 1999

INFORMASJON TIL SØKERE TIL UNDERVISNINGSSTILLING VED ST. PAUL SKOLE FRA HØSTEN 1999 mars 1999 INFORMASJON TIL SØKERE TIL UNDERVISNINGSSTILLING VED ST. PAUL SKOLE FRA HØSTEN 1999 Tilsvarende informasjon til eventuelle søkere ventes aktuell også senere år. Takk for henvendelse om stilling

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn

Rundskriv Udir -05-2013 Dato: 04.07.2013. Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning. Kommuner Fylkesmenn Kommuner Fylkesmenn Udir-05-2013 - Om privat hjemmeundervisning 1. Innledning Dette rundskrivet omhandler privat hjemmeundervisning og det kommunale tilsynet med den private hjemmeundervisningen. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO

KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Blindeskole for gutter Kompetansesenter,

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at:

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at: Skolens historie Beitstad skole har fra gammelt av hatt en sentral plass i Innherred. Tidlig i historien hører vi at folk herfra har utmerket seg som foregangsmenn. Blant annet ser vi dette ved at Beitstad

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon.

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Politisk program. Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell.

Politisk program. Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell. Politisk program Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell. Introduksjon Hyperion jobber aktivt for et samfunn hvor fantasi, kreativitet og spill er en sentral del av samfunnet. De

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Bonitas Eiendomsforvaltning AS 2013. Naboforhold. Den generelle regel

Bonitas Eiendomsforvaltning AS 2013. Naboforhold. Den generelle regel Naboforhold Den generelle regel Den generelle regel om naboforhold Råderetten over egen eiendom har sine rettslige begrensninger. Som eier av en eiendom, kan det hende at man har noe eller setter i gang

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Hol kommune

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Hol kommune HOL KOMMUNE Vedtekter for de kommunale barnehagene i Hol kommune Vedtatt av Hol kommunestyre 24.02.2005 Spesielt om 10: I 2005 praktiseres regelen om 3 uker sommerferie for barna. Fra 2006 avvikles 4 uker

Detaljer

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906)

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) Saken er den, ser dere, at den sterkeste man i verden, det er han som står mest alene. (T.S.). Det må rygges ved den fabelen om de styrendes

Detaljer