Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 10:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen Dato: 07.05.2012 Tidspunkt: 10:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Rolv Sverre Fostervold leder Rigmor Holten sekretær

2 Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 12/13 Godkjenning av protokoll fra Eldrerådets møte /2371 PS 12/14 Orienteringssaker /2193 PS 12/15 Kommunedelplan - Overordnet kulturplan - Kunst og kultur /481 PS 12/16 Handlingsplan for Eldrerådet - endelig behandling 2012/375 Eventuelt

3 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Rigmor Holten Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 12/ Godkjenning av protokoll fra Eldrerådets møte Vedlegg: Protokoll fra møte Saken legges frem for Eldrerådet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Protokoll fra møte godkjennes. Saksopplysninger Det vises til vedlagte protokoll. Just Ingebrigtsen rådmann Rigmor Holten møtesekretær

4 Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolv Sverre Fostervold Leder Oddhild Garli Nestleder Ragnhild Helseth Medlem V Charles Høvik Medlem Ingeborg Enge Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Gerhard Sæther Medlem H Øyvind Wæraas Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Alf Terje Sandaas Møtte for Øyvind Wæraas Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Odd-Arild Bugge Rigmor Holten Stilling Kommuneplanlegger (under sak 12/10) Møtesekretær

5 Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 12/9 Godkjenning av protokoll fra Eldrerådets møte /2371 PS 12/10 Kommunal planstrategi, utvalgsbehandling 2012/569 PS 12/11 Orienteringssaker /2193 PS 12/12 Handlingsplan for Eldrerådet - endelig behandling 2012/375 Eventuelt Overordnet kulturplan og Frivilligmelding er lagt ut til høring Fristen for uttalelse til Overordnet kulturplan er og til Frivilligmelding Eldrerådet opprettet en arbeidsgruppe som skal komme med innspill. Arbeidsgruppen består av: Rolv Sverre Fostervold, Ingeborg Enge og Oddhild Garli. Saken vil bli satt på sakskartet til neste møte Seniorprisen 2012 til Eldres Hus Da Eldres Hus ble foreslått til Seniorprisen 2012, førte det til at juryen ble inhabil. Juryen bestod av: Rolv Sverre Fostervold, Oddhild Garli og Øyvind Wæraas. Formannskapet tok over behandlingen av saken. Datakurs for seniorer Brukerutvalg NAV er satt på saken. PS 12/9 Godkjenning av protokoll fra Eldrerådets møte /2371 Behandling i Eldrerådet I samsvar med rådmannens innstilling gjorde Eldrerådet følgende enstemmige Protokoll fra møte godkjennes. vedtak: PS 12/10 Kommunal planstrategi, utvalgsbehandling 2012/569 Behandling i Eldrerådet Kommuneplanlegger Odd-Arild Bugge orienterte om planen og svarte på spørsmål. Kommunal planstrategi er en plan for planlegging. Eldrerådet skulle i hovedsak komme med innspill til kapittel 7 Befolkning og levekår.

6 Eldrerådet ble delt opp i gruppearbeid og resultatet ble følgende innspill: - Opptatt av tjenesteytingen, helsestasjonstilbud for eldre. - Helse og utdanningsnivå henger sammen, derfor særlig viktig å få fram folkehelseperspektivet i Kristiansund der nivået er lavere enn i andre bykommuner i fylket. Samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor må være en sentral strategi i dette arbeidet. - Legge til en strategi under kapittel 7 Befolkning og levekår for å tydeliggjøre at byog boligutviklingen må ivareta sentrale kvalitetskrav (tilgjengelighet, byggeskikk, grøntområder,...), framdyrke urbanitet og bykvalitet ta utgangspunkt i de som trenger dette mest, nemlig barn/unge og eldre. - Vedlikehold av offentlig infrastruktur er viktig (veger, gang-/sykkelveger, fortau, bygninger) - Det er vedtatt å utarbeide en ny plan for habilitering og rehabilitering, vi trenger en ny overordnet plan for helse- og omsorgssektoren. Eldrerådet gjorde følgende enstemmige vedtak: Eldrerådet vil prioritere å få utarbeidet en ny overordnet plan for helse- og omsorgstjenestene. Dette begrunnes i nye fag- og lovkrav som har kommet de siste årene som samhandlingsreformen, ny kommunehelselov, ny folkehelselov med mer. De ulike fagplanene innen for eksempel psykiatri, rus og andre kan da finne sin forankring i overordnet planverk. Ny strategi til kapittel 7: Boligbyggingen skal styrke byens urbane kvaliteter og skje på en miljømessig god måte. PS 12/11 Orienteringssaker /2193 Behandling i Eldrerådet mai 2012 Charles Høvik har akseptert at Kristiansund Pensjonistforening står ansvarlig for å koordinere arrangementet med alle pensjonistforeningene i Kristiansund. Arrangementet skal være i teltet på rådhusplassen. Det skal også være sendt ut invitasjon til pensjonistforeningene om et møte vedr. planlegging av arrangementet. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde Eldrerådet følgende enstemmige vedtak: Eldrerådet tar sakene til orientering.

7 PS 12/12 Handlingsplan for Eldrerådet - endelig behandling 2012/375 Behandling i Eldrerådet Eldrerådet gjorde følgende enstemmige vedtak: Behandling av saken utsettes til neste møte Eldrerådet, Rolv Sverre Fostervold leder Rigmor Holten møtesekretær

8 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Rigmor Holten Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 12/ Orienteringssaker Saken legges frem for Eldrerådet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Eldrerådet tar sakene til orientering. Saksopplysninger Pasient- og brukerombudsordningen v/leder Rolv Sverre Fostervold Årsmelding 2011 Møre og Romsdal eldreråd Møteprotokoll Møre og Romsdal eldreråd Møteinnkalling Plan- og bygningsrådet , Just Ingebrigtsen rådmann Rigmor Holten møtesekretær

9 Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Tore Myrum Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur 12/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial 12/ Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester 12/ Plan- og bygningsrådet 12/ Eldrerådet 12/ Råd for funksjonshemmede 12/ Ungdomsrådet 12/ Kommunedelplan - Overordnet kulturplan - Kunst og kultur Vedlegg: Bakgrunnsdokument for Kulturplan Kunst og kultur Høringsutkast: Kommunedelplan Overordnet kulturplan Kunst og kultur Saken legges frem for Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur legger forslag til Kommunedelplan Overordnet kulturplan Kunst og kultur , ut til offentlig høring i 6 uker, i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Behandling i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Ingard Warvik orienterte om arbeidet med planen som startet i 2008 med arbeidsgruppe oppnevnt av saksforberedende komite 1 for barnehage, skole og kultur. Hedda Evjen Nielsen fremmet følgende endringsforslag: På tiltakslistene settes det inn en ekstra rubrikk med frist/skal utføres innen. Pkt Resultatmål: Sett inn tall for 2004 og måltall for Bjarne S. Elde fremmet følgende endringsforslag (endring i kursiv og fet): Pkt Bygninger /anleggsmessig infrastruktur ---osv- Nytt opera- og kulturhus skal være tatt i bruk senest Bymuseum og øvrige kulturliv skal innen 2015 ha gode lokaler for sin virksomhet

10 Tiltak Bygninger og anlegg Realisere det nye opera- og kulturhuset med bibliotek som er planlagt senest 2015 Ansvar Kristiansund kommune Votering: Hedda Evjen Nielsens 2 nye kulepunkt ble enstemmig vedtatt. Bjarne S. Eldes forslag -senest 2015 som berørte 3 forskjellig punkter ble enstemmig vedtatt. Innstillingen, med vedtatte endringer, ble deretter tatt opp til votering og ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur har da fattet følgende vedtak Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur legger forslag til Kommunedelplan Overordnet kulturplan Kunst og kultur , ut til offentlig høring i 6 uker, i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Følgende korrigeres før utsending: På tiltakslistene settes det inn en ekstra rubrikk med frist/skal utføres innen. Pkt Resultatmål: Sett inn tall for 2004 og måltall for Pkt Bygninger /anleggsmessig infrastruktur ---osv- Nytt opera- og kulturhus skal være tatt i bruk senest Bymuseum og øvrige kulturliv skal innen 2015 ha gode lokaler for sin virksomhet Tiltak Bygninger og anlegg Realisere det nye opera- og kulturhuset med bibliotek som er planlagt senest 2015 Ansvar Kristiansund kommune Behandling i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial gjorde følgende enstemmige vedtak: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial har ingen merknader til Kommunedelplan Overordnet kultur Kunst og kultur slik den ligger ut til høring.

11 Behandling i Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester Trond Sæterøy fremmet følgende forslag på nytt kulepkt under Bygninger/anleggsmessig infrastruktur Resultatmål 2020: Et nytt opera- og kulturhus prosjekt kan igangsettes så snart det foreliger et godkjent budsjett for investering og drift. Ved votering falt forslaget med 5 mot 1 stemme. Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester gjorde, med 5 mot 1 stemme, følgende vedtak: Hovedutvalg for miljø og tekniske tjenester har ingen merknader til Kommunedelplan Overordnet kulturplan Kunst og kultur slik den ligger ut til høring. Behandling i Plan- og bygningsrådet Rådmannens innstilling Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur legger forslag til Kommunedelplan Overordnet kulturplan Kunst og kultur , ut til offentlig høring i 6 uker, i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Leder tok opp Rådmannens innstilling til votering. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Vedlagte bakgrunnsdokument og høringsutkast er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Komité for barnehage, skole og kultur i sak PS 08/13 ( ). Planforslaget inneholder en tekstdel som omhandler bl.a. mandat, visjon, mål, gjennomføringsbeskrivelse og innsatsområder samt handlingsplaner. SNOR-verdiene ligger til grunn for arbeidet. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer forslaget til ovennevnte Kommunedelplan å være utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann

12 Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef

13 Bakgrunnsdokument for kulturplan Kunst Kultur Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 1

14 INNHOLD INNLEDNING...4 PROFESJONELL KUNST- OG KULTURUTØVELSE, KULTURNÆRINGER...4 Nasjonale utfordringer - kulturell kompetanseutvikling utenom de store byene Situasjonen i Kristiansund på feltet kulturnæring Bøker aviser blader TV, Radio Kunstnerisk virksomhet Operaen i Kristiansund Tahitifestivalen Marokkofestivalen KKKK - Kristiansund Kirke Kunst - Kulturakademi Nordic Light Sirkus Publikumstilbudet turnerende tilbud arrangør Kinotilbudet Profesjonell musikkutøvelse innen kirken Kunsthåndverk Musikk Film Video Foto Arkitektur Bibliotek Museum Kulturminner Kulturvern Nordmøre Museum Museum og anlegg i regi av Kristiansund kommune Private museer eller ansvarstakere Kulturminner Annonse, reklame, design KOMPETANSE OG OPPLÆRING Ulike aktører og nå-situasjon Barnehager Grunnskolen Videregående skoler Atlanten videregående skole Kristiansund videregående skole Høgskolesenteret i Kristiansund Kristiansund kulturskole Andre kulturskoler FRIVILLIG KULTURLIV Gjennomgang av ulike aktører og nå-situasjonen Organisert frivillig musikkutøvelse Diverse musikkutøvelse i grupper og band rytmisk musikk Kor Scenekunst (Teater, revy, opera) Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 2

15 3.1.5 Dans Visuell kunst og formidling Historiske lag/foreninger Flerkulturelle uttrykk BYGNINGER OG ANLEGGSMESSIG INFRASTRUKTUR EKSISTERENDE BYGNINGER OG INFRASTRUKTUR Kommunens egne institusjoner og arenaer Andre institusjoner og arenaer Framføringsarenaer Opera-og kulturhus Vurderinger Framføringsarenaer Bydelskulturhus Produksjonslokaler/prøvesaler/anlegg Lokaler for gründerskap. Fellesarena Kulturinkubator Kristiansund sitt potensiale for gründerskap og fellesarena Kulturinkubator Lokaler for opplæring Utendørs arenaer Henvisninger til Statlige føringer og regionale planer Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 3

16 Innledning Dette bakgrunnsdokumentet er en beskrivelse og analyse av nåsituasjonen i Kristiansund i forhold til kunst, kultur, kulturminner og kulturnæring. Kulturfeltet består av flere ulike kategorier virksomheter/aktører fra kulturnæringsvirksomhet til undervisning og frivillige organisasjoner. For å få ryddighet og oversikt både i analysen av nå situasjonen og utformingen av konkrete handlingsplaner har en delt dette feltet inn i 4 hovedgrupperinger 1. Profesjonell kunst- og kulturutøvelse, og kulturnæringer. 2. Kompetanse og opplæring. 3. Frivillig kulturliv breddedeltakelse. 4. Bygninger og anleggsmessig infrastruktur. Profesjonell kunst- og kulturutøvelse, kulturnæringer Fakta Stortingsmelding 22 ( ) slår fast at kulturnæringene er like stor som verkstedsindustrien, litt større enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien, over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk og over tre ganger så stor som fiske målt i bruttoprodukt. Meldingen slår videre fast at kulturnæringene og ringvirkningsnæringene er den viktigst voksende næringsgren i dag. Hva som betegnes som kulturnæringer er registrert i bransjeregisteret og omfatter følgende bransjer: Bøker aviser blader TV Radio Kunstnerisk virksomhet Musikk Film video foto Arkitektur Bibliotek Museum Annonse reklame og design Arbeidsplassene ligger direkte i kulturell virksomhet. Bedriftene innen sektoren blir dermed viktige kompetanseklynger innenfor sine felt 70 prosent av den totale sysselsettingen i denne sektoren er i dag lokalisert til de 4 store byregionene, med Oslo som den dominante hvor 8,1 prosent av totalt sysselsatte er ansatt i denne sektoren. For Møre og Romsdal som helhet er tilsvarende prosent 2,1 og for Kristiansund 3,4 prosent, som også er landsgjennomsnittet. Materialet som underlag for Stortingsmelding nr. 22 var i det alt vesentlige hentet fra en forskningsrapport utarbeidet av Østlandsforskning. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 4

17 Kompetansetettheten illustrert med antall sysselsatte i kulturnæringene På oppdrag fra KOM Vekst og Nordmøre Næringsråd utførte Østlandsforskning i 2006 en spesifikasjon på de enkelte kommuner på Nordmøre. Resultatet er vist i følgende tabell KNs andel av totalt Antall sysselsatte i KN antall sysselsatte (%) Kristiansund 299 3,4 Eide 2 0,2 Averøy 9 0,4 Frei 5 0,5 Gjemnes 2 0,3 Tingvoll 18 1,7 Sunndal 92 2,4 Surnadal 27 1,0 Rindal 4 0,4 Aure 2 0,2 Halsa 3 0,4 Tustna 0 0,0 Smøla 14 1,5 NORDMØRE 477 1,9 Møre og Romsdal ,1 Norge ,4 Norge uten Oslo 2,6 På bakgrunn av behandlingen av St. meld. nr. 22 Kultur og næring, laget Regjeringen en handlingsplan for Kulturnæringsutvikling. Fra denne handlingsplanen gjengis følgende Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 5

18 illustrasjon som viser interaksjonen mellom kunst og næringsaktivitet og skillet mellom det som kalles kulturnæringer og det som er benevnt kulturbaserte næringer. Merk at i denne illustrasjonen er kunstnerisk virksomhet en primærnæring. I Stortingsmelding nr. 22 samt i andre meldinger er det en entydig trend at sysselsettingen i Norge og den vestlige industrialiserte verden dreier mer og mer i retning av kompetansebasert tjenesteytende næring. Industrivareproduksjonen flytter til lavkostland. Grafen under fra Statstisk Sentralbyrå illustrerer og bekrefter innholdet og konklusjonene i St.meld nr. 22 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 6

19 Nasjonale utfordringer - kulturell kompetanseutvikling utenom de store byene Som vist foran er tyngden av kompetansen og sysselsettingen innenfor kultur og kulturnæringer lokalisert til de store byene. Den store utfordringen blir derfor å sikre at statens grunninvesteringer til anlegg og drift av grunnleggende kompetanseinstitusjoner også i mindre byer og steder. Kulturløftet skulle være en slik satsing. Tabellene under, basert på to av statsbudsjettets kulturkapitler, antyder at Oslo og de større byene vokser raskere med hensyn til arbeidsplasser og bevilgninger til kultur enn det resten av Norge gjør. Dette bekreftes av en ny forskningsrapport fra Agderforskning i Kristansand. I rapporten Kulturen og det regionale Norge utgitt høsten 2009, bekreftes det som kommer fram i tabellene under. Det viser at regionene og de mindre stedene har tapt terreng i forhold til storbyene, og at Oslodominansen i sysselsetting innenfor kulturnæringene er ytterligere forsterket i forhold til Når så sysselsetting og nyutvikling i samfunns- og næringsliv kommer i kompetansebasert tjenesteytende næring som kulturnæringene er en del av, sier det seg selv at Kristiansund som en mindre by har en betydelig utfordring når det gjelder framtidig samfunns- og næringsutvikling. På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet publiserte BI en rapport To mål to midler for å spre økt kunnskap om virkemidlene for kulturnæringene. Rapporten inneholder en vurdering av støtteordninger i Norsk kulturråd og innovasjon Norge i forhold til kultur som næring. Statens bevilgninger Statens bevilgninger til faste etablerte institusjoner innenfor musikk og scenekunst kap. 323 og 324 i Statsbudsjettet. Geografisk fordelt i perioden Alle tall i mill kr. Bevilgninger totalt Oslo 475,6 51,4%* ,7 743,3 816,2 52,2%* Kr.sand 25,6 44,5 53,7 69,3 75,9 Stav 64,7 71,2 79,1 84,8 96,1 Bergen 159,6 177,0 197,6 211,9 229,5 Tr.heim 82,4 91,8 101,2 108,9 119,6 Tromsø 24,9 32,8 46,2 50,5 54,0 Øvrige steder 92,1 107,7 135,0 153,6 173,6 Sum faste 924,9 1085,0 1268,5 1422,3 1564,9 Nom vekst + 640, % p.a. 924,9 952,6 981,2 1010,7 1041,0 Reell vekst ,9 = 50,3%* Tallene er korrigert for prisstigning i perioden slik at reell vekst blir synlig. *% tallene for Oslo viser at Oslos andel av bevilgningene har økt. Dette forsterker bildet av sentralisering av kunst- og kulturkompetanse og muligheter for kulturnæringer til Oslo. I tillegg til disse kapitlene kommer bevilgninger til Rikskonsertene og Riksteateret som for 2009 utgjør 274,9 mill kr. bto. Fra og med 2007 bevilges også midlene til Norsk kulturfond til musikk og scenekunst over disse postene. For 2009 utgjør dette 176,5 mill kr. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 7

20 Bevilgninger til Oslo og de regionale byene Sum Oslo og 832,8 977,3 1133,5 1268,7 1391,3 Reg.byer % p.a. 832,8 857,8 883,5 910,0 937,3 Reell vekst ,0 = 48,4 % Bevilgninger andre byer og steder Sum øvr.steder 92,1 107,7 135,0 153,6 173, % p.a. 92,1 94,8 97,7 100,6 103,7 Reell vekst Bevilgninger Oslo alene + 69,9 = 67,4 % Oslo alene 475,6 560,0 655,7 743,3 816, % p.a. 475,6 489,9 504,6 519,7 535,3 Reell vekst ,9 = 52,5 % 1.1 Situasjonen i Kristiansund på feltet kulturnæring I 2004 var det sysselsatte 304 arbeidstakere i Kristiansund i det som kulturnæringer. Det utgjorde 3,4 prosent av antall sysselsatte og plasserte byen i landsgjennomsnittet. Om dette er endret i negativ eller positiv retning er ukjent. I det følgende foreligger en gjennomgang i samme rekkefølge som opplistingen av de ulike bransjene foran Bøker aviser blader Fakta Bransjen i domineres i Kristiansund av selskapet Tidens Krav AS. Bedriften, som betegner seg selv som Mediehuset Tidens Krav har en nøkkelrolle som en betydelig hjørnesteinsbedrift innenfor kulturnæringene. Selskapet utgir papiravis, nettavis, egen lokaltv og nærradio og har ca 60 ansatte. Selskapet har også tatt i bruk internett som distribusjonskanal for sine produkter. Kristiansund og Nordmøre har hatt et forfatterlag, men det er nå nedlagt. Selskapet KOM på tallet gikk over til å bli KOM forlag. Dette forlaget har gitt ut en rekke bøker, men er nå lokalisert i Oslo. En del institusjoner gir ut årbøker, og enkeltpersoner som for eksempel Ingar Knudsen og Ove Borøchstein har gitt ut diverse romaner, sangbøker etc. og enkelte firma gir ut bøker ved enkelttilfeller som f. eks firmajubileer. Kristiansund kommune har de senere årene også hatt flere bokutgivelser. (Oljehistorien, statuer/minnesmerker, gjenreisningsbyen, gatenavn). Det arbeides også for å få skrevet bind VII av Kristianunds historie. Forlaget Vendetta Forlag, med besøksadresse Vågeveien 7, Kristiansund, ble etablert i 2009 og utgir bøker innen sjangeren krim og spenning. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 8

21 Vurdering Disse kompetansearbeidsplassene knyttet er verdifulle i det framtidige næringsbildet i Kristiansund. I tillegg er denne bedriften svært viktig for omdømmebyggingen av Kristiansund og regionen. Ut over Mediehuset Tidens Krav er Kristiansund fattig på virksomheter i denne sektoren. Utfordringer Å utvikle et miljø for skriving og forfatterskap er interessant i en totaloppbygging av det kunstneriske/kulturelle miljøet i Kristiansund. Internett som formidler av mediestoff TV, Radio Fakta Kristiansund var tidlig ut med nærradio og lokal TV. I 1984 ble TV-selskapet stiftet med Operaen i Kristiansund som hovedaksjonær. Det første selskapet gikk konkurs, men virksomheten har fortsatt gjennom ulike eierskap og navn som Lokal TV, Nordmøre Lokal TV, TV Nordvest. Private investorer satset på nærradiokonseptet. Begge disse selskapene er i dag samlet i mediekonsernet Tidens Krav som henholdsvis TKTV og Radio1. Vurdering Dagens og framtidens kommunikasjonssamfunn vil ha stort behov for kompetanse innen denne bransjen. Utfordringer Hvordan sikre utvikling av større bredde og kompetanse på dette feltet i Kristiansund Kunstnerisk virksomhet Bransjen omfatter virksomheter som produserer kunstneriske uttrykk for publikum. Kristiansund har virksomheter innen denne bransjen virksomheter som på mange ulike måter er kompetansebaser og nøkkelvirksomheter/hjørnesteiner i byens kulturliv. Det er her vi finner muligheter til utøvende kunst på profesjonelt nivå. Kombinasjonsstillinger knyttet til opplæring i skolesystemet/utøvende i bedrifter med kunstnerisk virksomhet vil være attraktive i konkurranse med andre steder når det gjelder å tiltrekke seg fagkompetanse i kunstfag i framtiden. Her kan Kristiansund spille en viktig rolle som kompetansesenter for regionen. Disse bedriftene/virksomhetene produserer også mye av det som gjør Kristiansund attraktiv både som bosted og sted å besøke. Det ligger mye råvare i Kristiansunds historie som gjennom kreativ kunstnerisk utnyttelse kan produseres til attraktive produkter til et stort publikum både nasjonalt og internasjonalt. En større samhandling mellom kulturnæringsbedriftene er en av nøklene til å få utnyttet dette potensialet. Nedenfor følger en gjennomgang av virksomhetene innenfor kunstnerisk virksomhet. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 9

22 Operaen i Kristiansund Fakta Operaen er et AS eid av Kristiansund kommune, Møre og Romsdal Fylke og 4 frivillige organisasjoner; Kristiansund symfoniorkester, Kristiansund Operakor, Operaens Tekniske forening og Christiansund Dansecompani. Selskapets ideelle formål er å styrke det allmenne kulturliv og spesielt fremme interessen for og støtte utbredelsen av musikkteater gjennom å tilrettelegge for produksjon av opera/operette og musikaler, ballett og dans, sang og musikk og selvstendig eller i samarbeid med andre, engasjere seg i tiltak og foretak som naturlig bidrar til dette. Operaens virksomhet er på bakgrunn av dette stor og omfattende, noe som fremgår av følgende faktatabell Virksomhetstall Engasjerte kunstnere Aktiviteter Ballett og dans Korvirksomhet, inkl Operakoret Sinfonietta Kristiansund Symfoniorkester Scenario samarb. 50:50 mellom Oik og Kulturskolen undervisning + instruksjon teknisk støtte + annen innsats Operaens frivillige forening Omsetning Egenkapital Ansatte/ utlønnede Element Typiske årstall for musikere inkl. deltidsstillinger 9 ballettpedagoger 4 teknikere 2 kunstneriske/pedagoger 5 administrative 2 servicemedarbeidere Årsverk Ant engasjerte artister og musikere pr. år Antall overnattingsdøgn Forestillinger/arrangement, opera, musikkteater, konserter, dans Antall publikum Operaens ballettstudio Kristiansund Dansecompani Elever v/10 kulturskoler Nordm./Romsdal Se eget vedlegg Administrasjon og drift Sinfoniettaens musikere er gruppeledere i orkesteret betalt av Operaen Kordirigent + drama-/regi-lærer Teaterteknikere + adm. Salgs, service, sikkerhet, rigging, inn-/utlasting, sminke, kostyme ca 30 mill Ca. 3 mill 37 ansatte 26 årsverk 70 engasjerte 1000 overnattingsdøgn 150 Forestillinger / arrangementer publikum 220 elever 15 dansere 450 elever 263 elever/sangere 13 profesjonelle musikere i ca. 50% utøvende stilling 10 % av 13 musikerårsverk = 1,3 årsverk med verdi ca kr. 1Mill frivillige amatørmusikere ca 1 årsverk ca 1 årsverk 110 medlemmer Operaen i Kristiansund er 1 av 3 institusjoner som mottar øremerkede midler direkte over statlige budsjettposter. De årlige statstilskuddene følges av et tilsagnsbrev hvor statens forutsetninger og prioriteringer for institusjonen er nedfelt. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 10

23 Nedenfor er budsjettet for 2010 gjengitt: Budsjettposter Beløp 1000 kr. % Statstilskudd ,7 Fylkeskommunetilskudd ,1 Kommunetilskudd ,1 Off. prosjektilskudd 405 1,3 Billetter ,9 Salgsinnt 175 0,5 Salg andre varer og tjenester ,9 Sponsorinntekter ,6 Andre egeninntekter 623 1,9 Totalt inntekter ,0 Lønnskostnader ,0 Kostnader andre varer/tjenester 697 2,1 Husleiekostnader 644 2,0 Andre driftskostnader ,8 Avskrivninger 310 1,0 Driftsresultat 372 1,1 Som kostnader ,0 Vurdering Nasjonale status: Som en betingelse for vedtak om bygging av nytt nasjonalt operahus i Bjørvika, ba Stortinget om at det samtidig med realiseringen av operahuset skulle utarbeides en samlet plan for opera og ballett i resten av Norge. Denne kom som Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett i april Den nasjonale planen slår i 8 hovedpunkter fast: Planen skal ivareta både kunstpolitiske og allmennkulturelle mål. Planen gjelder både profesjonelle og amatører. Planen må bygge på eksisterende initiativer og stedlige ressurser som orkestre og teaterscener. Planen skal legge til rette for samarbeid. Den Norske Opera skal utvikles som et ressurs- og kompetansesenter. Riksoperavirksomheten videreutvikles. Operaen i Kristiansund utvikles til ressurs- og kompetansesenter. Det skal vurderes nye prosjekttilskuddsordninger for opera og ballett. Etter Nasjonal plan er det kommet en ny kulturmelding, Bak kulissene, i Operaens posisjon som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera er fortsatt ivaretatt men ikke så tydelig som tidligere. Operaens rolle som initiativtaker og pådriver i det nasjonale OperaNorge -samarbeidet gjør likevel at Operaen har beholdt sin posisjon som ledende distriktsopera i forhold til Kulturdepartementet og i Kulturkomiteen. Utfordringen ligger i å beholde stortingets oppmerksomhet på en måte som sikrer institusjonens utviklingsmuligheter. Her spiller Mørebenken en viktig rolle. Den status Operaen i Kristiansund fikk i den nasjonale planen, er siden den ble utarbeidet satt under et sterkt press, og ikke fulgt opp på en systematisk måte fra sentralt hold. Planen ble ikke forelagt Stortinget til egen behandling som forutsatt, men ble innarbeidet som en del av den siste kulturmeldingen. Det som senere er skjedd illustreres godt i følgende tabell-oppsett av statens bevilgninger til teater/opera og musikk fra 2002 til i dag. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 11

24 Fra å være nest største operavirksomhet nasjonalt, har bevilgningene til distriktsopera blitt akterutseilt i forhold til regionopera. Bergen er nå størst og bekrefter at de store region-sentrene vokser mer enn resten. Dette er en av de store utfordringene til Operavirksomheten i Kristiansund å beholde og videreutvikle den profilen og den posisjonen som institusjonen ble gitt i Nasjonal plan. Ettersom dette er et spørsmål om nasjonal kulturpolitikk er det avgjørende at eierne tar ansvar for å forsvare og videreutvikle Operaens posisjon sammen med institusjonen selv. Operaen i Kristiansund er hjørnesteinsbedriften for videre utvikling av profesjonell kunstog kulturkompetanse i Kristiansund og regionen. Institusjonen er derfor en kritisk nøkkelfaktor for utvikling og oppbygging av det lokale profesjonelle kunstfaglige kompetansemiljøet, og dermed også for den videre utviklingen av kunst og kultur i Kristiansund og i hele regionen. En videre vekst og utvikling av OiK er en forutsetning for etablering av et profesjonelt kammerorkester samt for kulturskolen og videregående skoler (estetiske fag inkl. musikk). Alle disse er gjensidig avhengig av kombinasjonsstillinger. Den videre utviklingen er avhengig av fortsatt nasjonal status og vekst av bevilgningene fra staten. De siste års nasjonale utvikling er truende for den nasjonale statusen, noe som tydelig framgår av nedforstående tabeller. Operaen i Kristiansund står ikke lenger i den særstillingen den hadde da nasjonal plan ble utarbeidet. Statens bevilgninger til Distrikts- og Regionopera post 73 kap 324. Distriktsopera Distr.opera Bodø 0,5 0,6 1,2 1,8 Opera Nordfjord 0,5 0,8 1,9 2,4 Operaen i Kr.sund 6,9 7,4 10,5 11,5 Ringsakeroperaen 0,9 1,0 2,0 2,5 Steinvikholm Mus.teater 0,7 1,0 2,0 2,5 Opera Østfold ,0 Sum Distriktsopera 9,5 10,8 17,6 21,7 Vekst just med 3 % p.a. 9,5 9,8 10,1 10,4 Reell vekst i perioden + 11,3 = 108,6 % Regionopera Mus.teater Tr.heim 1,7 2,5 3,7 4,2 Opera Nord - 0,7 1,5 2,0 Opera Sør - 0,7 3,1 3,6 Reg opera i Bergen - 3,3 6,8 12,3 Sum Regionopera 1,7 7,2 15,1 22,1 Vekst just med 3 % p.a. 1,7 1,8 1,8 1,9 Reell vekst i perioden + 20,2 = 1063 % Fordeling og andel av bevilgning mellom Distriktsoperaer og Regionoperaer Distriktsopera 9,5 84,8 % 10,8 60,0 % 17,6 53,8 % 21,7 49,5 % Regionopera 1,7 15,2 % 7,2 40,0 % 15,1 46,2 % 22,1 50,5 % sum 11,2 18,0 32,7 43,8 Utfordringer Operaens mest kritiske utfordring for videre utvikling ligger i å: Sikre og videreutvikle Operaens funksjon som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera. Dvs. for musikkteaterproduksjon som bygger på blandingsmodellen amatør/profesjonell. Det er en stor utfordring for distriktene å møte sentraliseringsprofilen i de statlige bevilgninger på kulturfeltet (jfr. tabellene foran). Sikre institusjonen tilfredsstillende lokaler for drift og fremføring på økonomiske betingelser som ikke går ut over den kunstneriske produksjonskapasiteten. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 12

25 Sikre økning i statlige bevilgninger til driftsstøtte/husleiestøtte og prosjektstøtte som grunnlag for vekst og utvikling, samtidig som egenfinansieringsandelen opprettholdes. Sikre kvalitetsutvikling og kunstnerisk vekst innenfor sang, musikk, dans, drama og i alle musikkteaterets produksjonstekniske disipliner. Sikre samarbeidsstrategier innenfor feltet som gir Operaen økt kvalitet, økt produksjonskapasitet og økt økonomisk kapasitet Tahitifestivalen Fakta Tahitifestivalen ble startet i 2000 av Frode Alnæs som et ledd i utviklingen omkring kulturkafeen Dødeladen. Festivalen har som formål å skape glede og miljø rundt seg, og markedsføres som Norges triveligste festival Vurdering Festivalen har publikum i alle aldre som målgruppe, og har etablert en egen festival for barn inne i det totale opplegget. Publikumsoppslutningen ligger på ca solgte billetter og totalt besøkende inkl de arrangementene som er gratis for publikum. Festivalen inneholder hvert år ca 15 konserter med nasjonale og internasjonale artister. I tillegg arrangeres Tahitikonferansen som setter fokus på nordmenn som har utmerket seg i internasjonale spørsmål. Den er i dag organisert som et A/S med 3 aksjonærer. Kunstnerisk leder er Frode Alnæs. Etter eget utsagn er målene for festivalen nådd og den er blitt så stor som den bør bli. Alle midler tilbakeføres til videre utvikling av arrangementet. Utfordringer Holde interessen oppe med attraktivt program i årene som kommer Marokkofestivalen Marokkofestivalen er et årlig arrangement som avvikles i august på Nordlandet i Kristiansund. Den arrangeres i sammarbeid med Nordlandet idrettslag og Norlandet Velforening og med Øivind Frisvold som primus motor. Det hele begynte i 2001 som en sammenkomst ved den gamle brannstasjonen på Nordlandet, og har utviklet seg til en festival. Målgruppe er hele familien. Med arrangementer for alle aldersgrupper med konserter, revy, markedsdager og familiedag. Utgangspunktet har vært å lage et arrangement som samler befolkningen på Nordlandet. Etter hvert har det utviklet seg til å vekke interesse hos hele Kristiansund sin befolkning KKKK - Kristiansund Kirke Kunst - Kulturakademi Fakta Etablert som en nasjonal festival i 2000/2001. Endret navn i 2010 til akademi. Institusjonen er delt inn i 3 avdelinger: en festival, en avdeling for regional konsert virksomhet og et kirkens senter for produksjon for den kulturelle skolesekken. Festivalen tilbyr kvalitetspresentasjoner av musikk, bildende kunst, teater, dans og litteratur til et bredt publikum. Festivalen har følgende økonomiske bidragsytere: Kristiansund kommune, Norsk kulturråd, Møre og Romsdal fylkeskommune, Kristiansund kirkelig fellesråd, Norske kirkeakademier, Møre bispedømmeråd og sponsorer. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 13

26 Nøkkeltall fra 2007: Budsjett ca. 2,6 mill. kr besøkende, derav barn og unge, 32 arrangementer med 125 utøvere. Festivalen drives etter vedtak i Kristiansund Bystyre som et prosjekt innenfor kulturenheten. Dette skal evalueres i Gjennom bevilgninger fra Møre og Romsdal fylkeskommune og Møre Bispedømme er det ansatt en produsent i hel stilling. Produsentens virksomhet deles 50 prosent til den kulturelle skolesekken og 50 prosent på de to andre virksomhetene. Vurderinger KKKK- akademiet arbeider for å gjennomføre en årlig kirke kunst kulturfestival drive Kirkens senter for kulturformidling for barn og unge drive regional konsertvirksomhet, samt være en arena der samfunn, kunst, kultur og kirke møtes til samarbeid på flere plan. Inkludert i dette er en festival som skal være en nasjonal og internasjonal arena for kirke, kunst og kultur. Gjennom de årene festivalen har drevet har den bidratt til å styrke kontakten mellom kirke, kulturliv, næringsliv og samfunn og bidratt til en levende dialog mellom kunstnere, kirkeledere og allmennheten. Programmet har vært kvalitetspresentasjoner av musikk, bildende kunst, teater, dans og litteratur med tilknytning til kirke til et bredt publikum, inkludert en spesiell til retteleggelse for barn og unge. I tillegg til den årlige festivalen har man etablert en Regional konsertvirksomhet med utgangspunkt i St.meld.nr.48 ( ) Kultur fram mot 2014 og medfølgende bevilgning til kirkemusikk. Bevilgningen administreres av Norsk Kulturråd, med følgende formål: Utvikle kirken som konsert- og kunstarena Vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken Kulturrådet prioriterer prosjekter og programmer som har et langsiktig perspektiv og som har et høyt kunstnerisk nivå. KKKK-akademiet har mottatt kr fra Norsk kulturråd for 2007 og Det er inngått langsiktig samarbeidsavtale med Surnadal og Kristiansund kommune. Konsertene støttes også av statlige kunstnerfond og Møre og Romsdal fylkeskommune. Videre har festivalen etablert Kirkens senter for kulturformidling til barn og unge. Dette er etablert med bakgrunn i St. melding nr. 38 ( ) Den kulturelle skolesekken, og er et regionalt/nasjonalt senter for produksjon og formidling av konserter/forestillinger for barn og unge i alderen 0-18 år. Produksjonene til Den kulturelle skolesekken skjer i samarbeid med bl.a. Møre og Romsdal fylkeskommune, og nyansatt kulturkonsulent i Møre Bispedømme. Produsent og leder av senteret i 50 prosent stilling ble midlertidig tilsatt fra 1. juli i Kristiansund kommune har bevilget kr til oppstart og drift for Senteret har mottatt kr RUP midler (regionale utviklingsmidler) i tre år. Utfordringer Etablere fast ansatt kunstnerisk ledelse ved sikker langsiktig offentlig finansiering. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 14

27 Nordic Light Fakta Main Photographic Workshop startet tidlig på 70 tallet i en liten by på nordøst- kysten av USA. Med sine snaue 300 innbyggere har denne plassen klart å bli det største fotografiske senteret i verden. Det finnes også en stor festival i Arles, Frankrike som gjennom 40 (i år) har en av de største tilstrømningene hvert år. Kristiansund Nordic Light International Festival of Photography er organisert som et AS Festivalen har funnet sin faste tid på året til begynnelsen av mai. I 2010 ble den avviklet i tidsrommet 27. april 1. mai. Utstillingene ble holdt åpne til ca. 10. mai, og 2-3 dagers workshop til dagene i forveien. I løpet av de 5 festivalene som er avviklet så langt, har Nordic Light blitt lagt merke til nasjonalt og internasjonalt med et meget innholdsrikt og godt program. Festivalen i 2010 den 5. i rekken ble et gjennombrudd i det besøkstallet økte med 113 prosent. Nordic Light er nå godt kjent og etablert i hele det norske, og også det internasjonale fotomiljøet både blant profesjonelle og amatører. Norsk Selskap For Fotografi, som er kameraklubbenes landsforening, holdt sitt årsmøte her under festivalen, og Norges Fotografforbund ønsker å flytte sitt årlige møte til Nordic Light fra Interfoto og Profildata som er ledende innen fotografisk utstyr har utviklet et fast samarbeid med Nordic Light. Festivalen har et årlig budsjett i størrelsesorden 4,2 millioner kroner. Praktisk gjennomføring er ved administrasjonen, et stort antall frivillige og med hjelp av et arbeidende styre. Budsjettet til Nordic Light International Festival of Photography er finansiert gjennom publikumsinntekter, diverse støtteordninger og offentlig støtte fra stat og kommune, så vel som private investorer. Den største økonomiske samarbeidspartneren er Epson sammen med Sparebank 1 Nordvest Fra og med 2011 har Nordic Light International Festival of Photography fått direkte tilskudd over statsbudsjettets kapittel Visuell kunst, arkitektur og design med 0,5 mill kr., og er dermed 1 av 3 institusjoner i Kristiansund med slikt tilskudd. Vurderinger Nordic Light har som målsetting å skape Europas viktigste møtested for fotografi, og være holdningsskapende ved å bidra til et sterkere engasjement og en bredere forståelse for fotografisk kunst. Nordic Light skal bevisst markere seg som et talerør for å fremme uttrykksformen som en positiv, kreativ og meningsfylt aktivitet, ikke bare gjennom noen få hektiske dager på våren, men gjennom hele året gjennom workshops, konferanser, utstillinger og seminarer. Ved å utnytte den kompetansen som er blitt utviklet gjennom festivalens levetid, skal Nordic Light kunne skape et permanent møtested og forum for profesjonelle og amatører. Potensialet i Nordmøres unike naturlandskap i samspill med andre kulturuttrykk og reiselivsopplevelser er stort. Målgruppe Fotografi er verdens nest største hobby og berører de fleste på en eller annen måte. Nordic Light sikter på hele denne store målgruppen bestående av både amatørfotografer og profesjonelle fotografer på et avansert nivå. Profesjonelle som jobber med visuell kommunikasjon er også en stor målgruppe hvor blant annet grafisk designere, malere, filmarbeidere, forfattere, musikere og tegnere kan nevnes. Studenter med visuell kommunikasjon, foto og media som studieretning. Flere fotoskoler bruker Nordic Light som arena for sine elever. Elevene har mulighet til å stille ut bildene sine, møte de store mesterne, stille spørsmål og være med i diskusjonsforum. En unik sjanse for de som er i etableringsfasen. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 15

28 Utfordringer Et stabilt forutsigbart økonomisk grunnlag. Bygge opp et internasjonalt foto- senter i Kristiansund (best i Europa) som er tilgjengelig for workshops hele året. Etablere en Nordisk fotopris som deles ut på Nordic Light. Etablere nettverk med øvrige festivaler og kulturinstitusjoner i Kristiansund. Utfordringer samlet for festivalene Sikre videre utvikling og lokal/regional/nasjonal/internasjonal oppmerksomhet Sirkus Fakta Sirkus Zorba har base i Kristiansund kommune og kunne i 2011 se tilbake på 20 års sammenhengende drift. Det ble grunnlagt på Frei og ledet av Thor Gujord helt til jubileumsåret. Nå er ledelsen overtatt av datteren Ronja Gujord som har gått alle gradene innen sirkus opp til Cirkus direktør. Sikus Zorba er kjent for sine numre med utgangspunkt i norske dyr spesielt geiter og kjennetegnes derfor på sine særdeles barne- og familievennlige forestillinger. Sirkuset presenterer både norske artister og internasjonale prisvinnere Publikumstilbudet turnerende tilbud arrangør Generell vurdering av situasjonen Et godt attraktivt kulturtilbud av høy kvalitet er av betydning når det gjelder omdømme og attraktivitet, både som bosted og sted å besøke. Kristiansund har hatt et dårlig rykte på seg når det gjelder publikumsbesøk til gjestende kunstnere og turneer, mens den lokale produksjonen til dels har hatt et stort publikumsbesøk, eksempelvis Operaen, Paraplyrevyen, danseforestillinger. Dette har gjort at lokale arrangører av økonomiske årsaker har vegret seg for å ta hit gjestende turneer og kunstnere. Mangel på egnede lokaler har også vært til hinder for besøk. (Riksteateret og Teatret Vårt) Begge disse faktorene har dermed bidratt til å begrense publikumstilbudet i Kristiansund. Operaen i Kristiansund har tatt en del teknisk og økonomisk arrangøransvar og i perioder vært vertskap for gjestende kunstnere, spesielt gjelder dette i den perioden operaen hadde tilhold i Festiviteten. Braatthallen har i tillegg til å være arena for sport og idrett også utviklet et teknisk og administrativt apparat som arrangør for større konserter og forestillinger av ulikt slag. Dette har bidratt til et utvidet kulturtilbud, og bidratt positivt til å trekke publikum fra et større område til Kristiansund. I mangel av lokale bygg for teater/konserter, og spesielt i den perioden Festiviteten var ute av drift har virksomheten i Braathallen betydd mye. I tillegg tar en rekke klubber og organisasjoner hit nasjonale solister for konserter i mindre lokaler som hotellbarer, kafeer og andre lokaler. Denne fragmenteringen av arrangører samt spredningen av lokaler har gjort det vanskelig å skape et samlet opplevelsesmiljø. Realiseringen av et nytt opera- og kulturhus vil åpne nye muligheter for et bredere tilbud til publikum. De tekniske fascilitetene vil bl.a gi mulighet for teaterbesøk, og dessuten vil en administrasjon av kulturhuset virke positivt og skape et samlet kulturelt opplevelsesmiljø. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 16

29 Utfordringer Skape ett samlende høykvalifisert kulturtilbud av gjestende turneer/kunstnere og lokalt produserte tilbud for å skape et attraktivt miljø og et stabilt stort publikum. Nytt opera- og kulturhus Kinotilbudet Fakta Drift av kino er på grunn av rivende teknisk utvikling svært endret på kort tid. Det er kommunen som har konsesjon for drift av kino, og har eget konsesjonsreglement for slik drift. For å møte den kinodigitale fremtiden best mulig inngikk kommunen fra 1. juni 2003 avtale med Norsk kino om drift av kinotilbudet. De har også tatt over kioskdriften i Caroline. Avtalen innebærer at kommunens konsesjonsreglement for kinodrift skal opprettholdes i leieperioden. Det er en forutsetning at de film- og kulturpolitiske målsettinger om et bredt og aktuelt filmtilbud for alle aldersgrupper videreføres av NK, og at kinotilbudet fortsatt skal ligge i Caroline. Partene tar sikte på at kinoens rolle som kulturpolitisk virkemiddel skal videreføres, og at tilbudet til innbyggerne når det gjelder film og opplevelser skal styrkes. Vurderinger Kinotilbudet er det mest besøkte kulturtilbudet i kommunen med jevnt over 4 forestillinger pr dag alle dager i uken, og cirka besøkende hvert år. Caroline er også et konferansesenter med et betydelig innslag av samdrift konferanse - kino. Samdriften er avtaleregulert og har ikke ført til konflikt for noen av aktivitetene verken før eller etter driftsavtale med Norsk kinodrift. Avtalen oppleves som fordelaktig for kommunen, og Norsk kinodrift har så langt levd opp til forventningene på den kinotekniske utviklingen. Inkludert i dette ligger også at kinoen nasjonalt sett er i forkant på den digitale utviklingen. En renovering av salen og innsett av nye stoler ble gjennomført. (nov2010) Utfordringer Være i forkant på den kinotekniske utviklingen. Påse at Caroline kino har tilgang til nødvendig ferskvarefilmer av høy kvalitet. Vedlikeholde estetiske og komfortmessige forhold i kinosalene og øvrige publikumsområder. Bedre utforming av vrimleområdet i foaje med tanke på sambruk til konferanser Profesjonell musikkutøvelse innen kirken Fakta Kirkelig fellesråd har 3 heltidsansatte musikere som organister. Disse driver foruten deltakelse i gudstjenester og begravelser også et utstrakt musikkliv i sine respektive menigheter, som korvirksomhet og konsertarrangører. Vurdering Det er ut fra deler av dette miljøet KKKK akademiet har sitt utspring, og som gjennom sin virksomhet løfter den lokale kirkelige musikkaktiviteten opp på et nasjonalt nivå. En viktig basis i satsingen er det profesjonelle musikermiljøet tilknyttet opera og kulturskole/videregående skole, toppet med innleide musikere. Utfordring Utvikle gode samhandlingsformer med det øvrige musikklivet i Kristiansund. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 17

30 Kunsthåndverk Fakta Kristiansund har en rekke virksomheter innenfor dette segmentet. Felles for de fleste er at de er enkeltpersonforetak eller små med få ansatte, f.eks innen glasskunst og smykker. Innen treskjæring er det etablert en betydelig kompetanse og drift rundt treskjærer Rolf Sogge. Husfliden samler flere kategorier produsenter i sitt sortiment. Vurderinger Kunsthåndverkere representerer en viktig kompetansebase som grunnlag for videre utvikling av det postindustrielle samfunnet. Et rikt og aktivt kompetansemiljø innen dette feltet vil være et viktig element for en fremtidsrettet utvikling av lokalsamfunnet. Utfordringer Hvordan skaffer Kristiansund seg slik kompetanseetablering Musikk Fakta Det finnes, men er ikke tatt ut konkrete spesifiserte registreringer av antall årsverk for Kristiansund i denne bransjen. Vurdering Bransjen omfatter de som er sysselsatt i skaping, produksjon og omsetning av musikk. På tross av at Kristiansund har tradisjon på musikk så har det ikke oppstått næringsvirksomheter av større omfang innen dette feltet. Omsetningen av musikk har også endret karakter de seneste årene på grunn av utviklingen på internett. Det finnes imidlertid en underskog av skapende musikere/komponister spesielt innen rock-metalsjangeren uten at en har full oversikt over omfanget. Det er grunn til å anta at det i dette miljøet finnes talenter og kvaliteter som med rett stimulans kunne etablert næringsvirksomhet. Alle tegn tyder på at markedet for skaping av musikk og musikkuttrykk er voksende i global sammenheng. Utfordringer Interessant felt å utrede med tanke på framtidig næringsvirksomhet i Kristiansund. Stimulere unge gründere for etablering av egen virksomhet Film Video Foto Fakta Det finnes ingen konkrete spesifiserte registreringer av antall årsverk for Kristiansund i denne bransjen. Vurdering Tradisjonene er store og gode, og fotografer fra Kristiansund hevdet seg tidlig i det nasjonale miljøet. Kristiansund Kameraklubb er en av landets eldste (se 3.1.6) Kristiansund har i dag flere bedrifter i denne bransjen, både når det gjelder stillfoto og video/filmproduksjon. For det meste produksjon og salg til det lokale markedet, men også gode framstøt på den nasjonale arenaen. Bilde film og videoproduksjon er en vekstnæring innenfor kulturnæringsfeltet, og det er viktig å kunne stimulere til oppbygging og etablering av lokal kompetanse. Initiativet med festivalen Nordic Light har satt byen og regionen på det internasjonale fotokartet kan være en stor og viktig Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 18

31 stimulans for den videre utviklingen innenfor denne bransjen. Det samme kan medialinjen ved Kristiansund videregående skole bety. Utfordring Legge til rette for etablering av virksomheter i denne bransjen mulig i et aktivt samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner Arkitektur Fakta Kompetansen på dette fagfeltet er knyttet til 3 arkitektfirmaer som driver virksomhet fra kontorer i Kristiansund. Vurdering Arkitektur og forming har fått ny aktualitet. Jugendbyen Ålesund og generell interesse for by- og bygningsutvikling har satt temaet på kartet. Gjenreisingsarkitekturen fra 40 og 50-tallet i gjenreisningsbyen Kristiansund kan være et utgangspunkt for å skape et miljø for arkitektur. Gjenreisningsbyen er helt klart en kvalitet / et utstillingsvindu, men kan også oppleves som en begrensning. Det er viktig at vi ikke innskrenker utvikling av miljøet til å gjelde gjenreisningsarkitektur. Det bør kanskje fokuseres på å jobbe for en forståelse av hvorfor oppdragsgivere / byutviklere bør benytte den kompetansen arkitekter innehar. Utfordring Hvordan bruke gjenreisningsbyens arkitektur til å skape et kreativt arkitektmiljø Bibliotek Fakta Kristiansund bibliotek holder i dag til i det som tidligere var Norges Banks bygning. Her disponerer biblioteket totalt ca 700 m 2 til virksomheten. I tillegg drives en filial på Frei. Fra 01. juni 2010 er det inngått avtale med Gjemnes kommune om kjøp av biblioteksjefressurs. Bemanningen er i dag totalt 8,15 årsverk. Besøk og utlån ligger omtrent på snittet for Møre og Romsdal. Begge deler har vært forholdsvis stabilt over tid, men har gått litt ned de siste årene. Folkebiblioteket i Kristiansund har et godt forhold til bibliotekene i nabokommunene bl.a gjennom formidling av fjernlån og kompetansepersonell. Gjemnes kommune har inngått formell avtale med Kristiansund om kjøp av biblioteksjefskompetanse. Vurderinger Etter tidligere norm for størrelse på bibliotek skulle biblioteket i Kristiansund hatt kvm til disposisjon mot de disponible 700 m 2 Perspektivene for bibliotek som er trukket opp i Stortingsmelding nr. 23 ( ) Bibliotek, kunnskapsalmenning, møtestad i ei digital tid, peker på at behovet i framtiden antakelig vil ligge på m 2. I Kristiansund er det nå tatt tak i dette gjennom prosjektet Opera- og kulturhus, hvor biblioteket er tiltenkt en sentral plassering og rolle i et totalt kulturtilbud. Blir dette prosjektet realisert blir biblioteket løftet ut av trangboddhet og vil på en bedre måte fylle dagens og fremtidens behov slik det er skissert i St.meld. 23. Bibliotekene er en viktig kultur- og formidlingsarena for litteraturen som formidlingsform, i tillegg til andre typer media som musikk, film og lydbøker. En viktig oppgave for Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 19

32 folkebibliotekene er å lokalisere og skaffe til veie faglitteratur til studenter og voksne som er under videreutdanning, og en samlokalisering mellom høgskolesenteret og biblioteket i det nye Opera- og kulturhuset vil legge svært godt til rette for denne funksjonen. Stortingsmeldingen fokuserer på samarbeid bibliotekene mellom, og drøfter mulige virkemidler for å stimulere til mer fleksibelt samarbeid og samspill på tvers av eksisterende kommunegrenser. Kompetanseproblematikken for bibliotekene i små kommuner er akutt. Som regionsenter kan Kristiansund ta ansvar for å opprette kompetansestillinger som de små kommunene kan kjøpe stillingsdeler av. Et eksempel på en slik samarbeidsmodell er avtalen mellom Kristiansund og Gjemnes. Slike tiltak vil øk kompetansenivået innenfor bibliotekvirksomheten på Nordmøre, og også bidra positivt til den generelle kompetansetettheten i regionen. Drift av bibliotek er en lovpålagt oppgave for å sikre alle innbyggere i alle kommuner et tilgjengelig nærtilbud av god litteratur og andre typer media. Bibliotekene har endret karakter fra starten etter som samfunnet har endret seg. Ikke minst har de seneste årenes rivende teknologiske utvikling satt sitt preg på bibliotekenes profil og utvikling. Kristiansund er en by med relativt høyt innslag av innvandrere og fremmedspråklige. Biblioteket fungerer som kontaktplass for disse og et sted hvor kontakt med venner og slaktninger kan opprettholdes via internett. De planlagte nye lokalene vil derfor fylle et etterlengtet behov plass for bedre plass og kapasitet for den nye brukergruppen Skolebibliotekene er den enkelte skoles ansvar. Det er et faktum at Kristiansund pr. i dag ikke har fungerende skolebibliotek i grunnskolene. Unntak er Atlanten ungdomsskole som det siste året har satset på skolebiblioteket sitt og Dalabrekka skole som har investert i nye lokaler. Frei ungdomsskole har også hatt et bra skolebibliotek. Her ligger en stor utfordring. Utfordringer Nye tidsmessige lokaler. Fokus på økonomiske rammer og drift. Interkommunalt samarbeid om kompetansestillinger Museum Kulturminner Kulturvern Nordmøre Museum Fakta Stiftelsen Nordmøre Museum er regionmuseum for Nordmøre. Kristiansund er vertskommune for hovedadministrasjonen. Stiftelsen Nordmøre Museum er et resultat av en interkommunal prosess på Nordmøre. Denne har utspring i en nasjonal nyorganisering (se St.meld 22 ( ) og Ku.sak 22/02 M&R fylkeskommune). Denne la opp til at det skulle vær 3 statsstøttede regionmuseum i Møre og Romsdal. Stiftelsens drift er finansiert gjennom Statstilskudd fra KKD, Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunene på Nordmøre samt egne inntekter. Museets anlegg i Kristiansund eies av stiftelsen og omfatter Norsk Klippfiskmuseum, Mellemværftet, Handelshuset Patrick Volckmar AS, Woldeiendommen, Strandhuset samt museets anlegg i Knudtzondalen. I tillegg disponerer museet Reperbanen i Brunsvika og Hjelkrembrygga. Sistnevnte eies av Kristiansund kommune, men museet har bruksavtale med kommunen for 50 år (inngått i 1984). Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 20

33 Stiftelsen Nordmøre Museum har i tillegg til anleggene i Kristiansund driftsansvar for museumsenheter i 10 kommuner: Sunndal bygdemuseum, Surnadal som omfatter: Åsen bygdatun, Svinvik arboret og Kleiva, Smøla museum og Norsk myrmuseum, Tingvoll museum, Gamle Kvernes bygdemuseum, Rindal bygdemuseum, Kråksundet notnaust og sjøbruksmuseum, Aure, Stiftelsen Geitbåtmuseet med prosjekt Husasnostra og Gjemnes med prosjekt museumsbarnehage i Astadalen og bygdemuseet. Eiendomsrett til bygninger og gjenstander er beholdt lokalt. Arbeidsgiveransvaret for de ansatte ved disse enhetene ligger i stiftelsen. Totalt har Stiftelsen Nordmøre Museum 20 ansatte fordelt på 17,55 årsverk. Stiftelsen Nordmøre Museum har gjennomført en strategiplanprosess med endelig vedtak i styret , gjeldende for Nordmøre Museum er den 3 institusjonen som mottar øremerkede midler over statlige budsjettposter. De årlige statstilskuddene følges av et tilsagnsbrev hvor staten forutsetninger og prioriteringer for institusjonen er nedfelt. Nedenfor er budsjettet for 2010 gjengitt. Inntekter Egne inntekter Statens tilskudd Fylket driftstilskudd Fylket øremerkede fylkesoppgaver Kristiansund kommune Øvrige kommuner Fylket tidl. Mottatt tilskudd overf Sum inntekter Personalkostnader Driftskostnader Driftsresultat Finanskostnader Finansinntekter Resultat I forbindelse med konsolideringsprosessen har museet inngått en samarbeidsavtale, og fornyet denne en gang, med alle involverte kommuner unntatt Kristiansund. Vurderinger Kristiansund kommune og SNM (samt M&R fylke) arbeider i dag delvis sammen om felles satsingsområder: Nytt museumsanlegg i Kristiansund. Gjenreisningsbyen. Verdiskapingsprosjektet Atlanterhavsveien Bud Kristiansund. (sluttføres i 2010) Klippfiskhistorien/Norsk klippfiskmuseum. Fosnakulturen /Voldvatnet (sammen med Vitenskapsmuseet i Tr.heim). Fartøyvern/Norsk Kystkultursenter aktivitet i dag er RS Christiansund. Nordmøre Museum har i sin strategiplan for perioden listet opp følgende satsingsområder som interessante for Kristiansund. Fartøyvern med Mellemværftet som senter (Styrke verftets posisjon som fartøyvernsenter/formidlingsarena). Norsk klippfiskmuseum inkl klippfiskens historie. Bedre magasinforhold for samlingene og utstillingene. Igangsette nybygg og regionmagasin. Gjenreisningsbyen /Krigshistorien. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 21

34 Handlingsbåren kunnskap relatert til Mellemværftet og museumsaktivitetene i Vågen inkl. bødtker- og blikkenslagerfaget og klippfiskproduksjon. Formidlingsareanene i Vågen / Evt. brannmuseet og skolemuseet. Etterslep på vedlikehold av antikvariske bygninger i museets og kommunens eie. Utfordringer Valg av tomt for nytt magasin og museumsbygg i Kristiansund med utviklingsmuligheter til å inkludere administrasjon/utstilling/formidling og bymuseum. Handlingsbåren kunnskap utvikles i Kristiansund kommune med relevante temaer, både materielle og immaterielle verdier. Fartøyvern og utviklingen av Mellemværftet. Følge opp godkjent intensjonsavtale. Avklare det framtidige museumskartet for Kristiansund og hva kommunen vil satse på når det gjelder både eierskap og drift. Avklare spørsmålet om et eventuelt bymuseum med tematiske satsingsområder og hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha for kommunen. Er det lurt å legge brannmuseet og skolemuseet inn under felles formidling og areal? Kvalvik Fort? (Knyttes til krigshistorien). Avklare stiftelsens rolle i verdiskapingsprosjektet Bud-Kristiansund og utviklingen av Klippfiskkulturen som et framtidig kulturfyrtårn for Kristiansund Museum og anlegg i regi av Kristiansund kommune Fakta Kommunen eier og har i dag ansvar for følgende museer: Brannmuseet i Øvre Enggt, drevet av brannvesenet, Skolemuseet (lagret på Innlandet skole). Videre har kommunen ansvar for kulturminnene i kommunen inkl Grip med kirke og havneanlegg samt gravstedene og kirkene. Av spesielle kulturminner er vannsamlingsanlegget Kringsjå, og Freidarberg minnesmerket etter slaget på Rastarkalv. Det generelle bygningsvernet og prosjektet Gjenreisingsbyen er også kommunen sitt ansvar. En spesiell kategori kulturminner utgjør byens store samling av utsmykninger og minnesmerker som er plassert rundt om i byen. Vurderinger Disse museene og kulturminner viser en viktig del av byens historie. Både samlingene og en stor del av skulpturer og monumenter er i stor grad resultat av private ildsjelers tiltakslyst og giverglede. Samlingen av skulpturer er stor og verdifull. Det finnes en registrert opptegnelse og guide til disse kunstverkene. Driftsmessig er disse samlingene/museene ikke en del av Nordmøre Museum. Utfordring Etablere en fastere drift for skolemuseet og Brannmuseet, enten som egen driftsenhet eller som en del av Nordmøre Museums samlinger og formidling Private museer eller ansvarstakere Petrosenteret (Midt-Norsk Dokumentasjonssenter Olje Gass) Fakta Petrosenteret ligger sentralt ved den nye Storkaia Brygge i Kristiansund sentrum. Det er et Midt-Norsk dokumentasjonssenter for Olje - Gass, skal gi et bilde av denne industrien og den plass den fortjener i historien og i fremtiden. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 22

35 Senteret har som hovedoppgave å dokumentere utviklingen i oljeindustrien i vår region. Vurdering Senteret er like spennende for barn og ungdom som for voksne. Her dokumenteres historien med faktastoff, multimediaforestillinger, gjenstander, interaktive modeller og informative illustrasjoner. Utfordring Oppgradere og videreutvikle konseptet Kvalvik Fort Fakta Kvalvik Fort er et av de best bevarte kystfort fra 2. verdenskrig. Fortområdet eies av Kristiansund kommune, og vedlikeholdes og driftes i et samarbeid mellom kommunen og stiftelsen Kvalvik Forts venner. Fortet består av bygninger og anlegg samt en stor samling med autentisk materiell fra 2. Verdenskrig, som er i stiftelsens eie. Vurdering Fortet forteller gjennom bygningsmasse, installasjoner, skilt og periodiske utstillinger en viktig del av vår historie. Venneforeningen er åpen for alle interesserte, og driver aktiviteter på stedet samt informasjon på internett om krigshistorie til undervisningsbruk for skolene. I dag blir fortet mest benyttet som turområde av barn og voksne året rundt. Etter avtale med kulturkontoret kan det formidles guidede turer med flerspråklige guider. Utfordring Sikre vedlikehold og videreutvikling av stedet. Knytte dette anlegget opp mot verdiskapingsprosjektet Bud Kristiansund Kulturminner Hvordan så det ut der du bor i "gamle dager"? Hva gjorde menneskene før? Hvordan bodde de? Kan vi se sporene etter dem? Kulturminner er i utgangspunktet alle spor etter menneskelig aktivitet i de fysiske omgivelsene våre, også steder som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturminner kan derfor omfatte alt fra forhistoriske boplasser og gravhauger til bygninger og minnesmerker fra nyere tid. Et kulturminne behøver ikke nødvendigvis være så gammelt. Vi har alle røtter tilbake i tida. De erfaringene forgjengerne våre gjorde, kan vi bygge videre på i dag. På den måten kan vi si at fortida er til stede i nåtida, og at den er også med på å forme framtida. Men det er mye arbeid som må gjøres for å ta vare på sporene etter forgjengerne våre. I stortingsmelding nr 16 ( ) Leve med kulturminner, skisseres bl.a. et tiltak som går ut på at kulturminner og kulturmiljøer kan tas i bruk i utviklingen av levende lokalsamfunn og verdiskaping i næringslivet. I regi av Møre og Romsdal Fylke deltok Kristiansund i verdiskapingsprosjektet Atlanterhavsveien Bud Kristiansund i perioden Fra oversikten over kulturminner fra innledningen til dette prosjektet noteres de som ligger innenfor Kristiansund kommune: Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 23

36 Fiskeværet Grip med trehusbebyggelse, stavkirke og fyr Vågenområdet med brygger og Mellemverftet Innlandet Gjenreisningsbyen Vollvatnet (fosnalokaliteter) Kvalvik Fort Rastarkalv Verdiskapingsprogrammet Atlanterhavsveien-Bud-Kristiansund videreføres nå gjennom Prosjekt kulturminnenæring, der Kristiansund kommune er en av deltagerne sammen med Averøy Kulturavdelingen i Møre og Romsdal Fylke bestemte at det i forbindelse med kulturminneåret 2009 skulle produseres et digitalt kulturminneatlas til bruk for kommunene i fylket. Dette skal være et nettbasert digitalt verktøy for å kartlegge, registrere og presentere kulturminne og kulturmiljø i den enkelte kommune. I Kristiansund kommune er arbeidet med å registrere de ulike kulturminner i gang, og det tas sikte på at hoveddelen av arbeidet skal være gjennomført i løpet av Annonse, reklame, design Fakta Det finnes en rekke virksomheter innenfor dette segmentet i Kristiansund. De fleste er små og betjener i alt hovedsak det lokale og regionale markedet. Størst er IDL Media som har vokst fram de siste årene og har i dag 4 ansatte. I tillegg driver både Holm Grafisk design, Tidens Krav, Jacobsen reklame, Industrikopi, Kvernberget print, Roesen reklame og Eggedosis nettstudio produksjon av grafisk design og reklame. Vurderinger Næringslivet i Kristiansund var sent ute med å ta i bruk tjenester fra reklamebyråer. Dette er antakelig årsaken til at byen er relativt fattig på slik kompetanse. I det kommunikasjonssamfunnet som ligger foran oss vil kompetanse og tjenester knyttet til kommunikasjon bli stadig viktigere. Utfordringer Stimulere til etablering av større og bredere kompetanse lokalisert i Kristiansund. Sikre de kompetansearbeidsplasser som finnes i bransjen mot regional strukturrasjonalisering. Oppsummering av utfordringer for Kulturnæring Liten felles bransjeforståelse og samhandling. Stort potensial til utvikling og vekst gjennom samhandling og utadrettede tiltak. Kristiansunds regionsenterfunksjoner og omdømme er sterkt forankret i kulturnæringsbedriftenes eksistens, drift og utvikling. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 24

37 2 KOMPETANSE OG OPPLÆRING Fakta Kristiansund har relativt få profesjonelle kompetanseklynger innenfor kunst og kultur. Dette henger sammen med få og små arbeidsplasser innenfor feltet. Skole- og utdanning har vært rettet mot tradisjonelle yrker og almenkunnskap, og i mindre grad mot kunst og kompetanse i kulturelle fag. Etableringen av musikkskole i 1968 og senere musikklinje ved Atlanten v.g skole har hatt stor betydning for etablering av den kunst- og kulturkompetanse som er etablert i byen i dag, spesielt innenfor musikk. Operaens satsing på ballett/dans i 1979 har også hatt grunnlegende betydning for etablering av et bredt kompetansemiljø innen dans på et høyt nivå. Det er også en betydelig kompetanse innen estetiske fag ved Kristiansund vg. skole. Det langsiktige behovet for kunstfagskompetanse innrettet mot kulturnæringene er et svært tydelig trekk i alle framtidsprognoser. (St meld nr. 52 Kultur og næring). Vurdering av behov For bolyst og trivsel, deltakelse, utvikling av kulturnæringer og kulturbasert næring, og som funksjon som attraktivt regionsenter er utviklingen av en sterkere kultursektor en nøkkelfaktor. En slik utvikling er igjen avhengig av en større kompetanseklynge innen kunst- og kulturfeltet. Dette kan skje gjennom vekst i kulturnæringsbedriftene, men også innenfor opplæringsinstitusjonene. Ser man samlet på skoleverket i Kristiansund, fra barnehager til høyskoletilbud utgjør det i sum et betydelig antall kompetansebaserte stillinger. Gjennomgangen under viser tall i størrelsesorden 600 lærere/pedagoger. For Kristiansund som attraktivt senter og for Nordmøre som region, er den pedagogiske kompetanseklyngen innen kunstfag et viktig fundament for framtiden. Det er viktig at kompetanseklyngen holdes oppe og videreutvikles både i dybde og omfang, noe som har avgjørende betydning for den videre nærings- og samfunnsutviklingen i regionen. Kompetansekravet øker i alle bransjer og samfunnsledd i årene som kommer, og innretningen på kompetanse må gjenspeile de utviklingstrender vi ser når det gjelder næringsstruktur og yrkesfag. Nåværende næringsstruktur i Kristiansund og regionen betinger god rekruttering til teknisk orienterte fag (oljeindustrien), mens en på lang sikt vi få et stort behov for kompetanse innenfor kompetansebasert tjenesteproduksjon. Mye av nøkkelen til videre utvikling i Kristiansund og mindre steder vil ligge i evnen til å etablere en stabil profesjonell kompetanseklynge innen kunstfagene, og dette bør være retningsgivende for den praktiske handlingsplanen for kultur. Det må være en målsetting at det er utdannede kunstfaglærere i alle ledd i undervisning fra barnehage til videregående skole, og at Kristiansund kan tilby studier i kunstfag på høgskolenivå innen Vurdering av strategi Det vurderes som svært vanskelig å få etablert nye opplæringstilbud i Kristiansund gjennom bevilgninger fra stat eller fylke. Skal kompetansetettheten og graden av kompetanse økes synes den sikreste strategien å være systematisk oppbygging via undervisningsstillinger som allerede finnes. Et systematisk arbeid målrettet mot prioriterte kunst- og kulturfag når stillinger skal besettes ved aldersfratredelse eller flytting. Måloppnåelsen betinger systematisk fokus på undervisningspersonell med fordypning i kunst- og kulturfag ved alle ansettelser i pedagogisk virksomhet. En nøkkel i denne sammenhengen er kombinasjonsstilinger, både innenfor skoleverket eller som delte stillinger mellom pedagogisk virksomhet og utøvende profesjon (eks. kulturskole/opera). Større vekt på håndverks- og formingsfag gjennomgående fra barnehage og oppover. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 25

38 2.1 Ulike aktører og nå-situasjon Barnehager Fakta Barnehager i Kristiansund pr. årskiftet 2011/2012 Type Antall enheter Årsverk Barn Kommunale Private Sum Kristiansund har tilnærmet full barnehagedekning. Vurdering Det er et klart inntrykk at det arbeides godt pedagogisk og miljømessig i dette miljøet. Barnehagene benytter seg i stor grad av kulturlivet i Kristiansund for at barna skal kunne oppleve og få et forhold til kunst- og kulturopplevelser. I tillegg til samarbeid med det lokale kulturlivet har barnehagene besøk av skolesekken i Møre og Romsdal. Opplevelsestilbudet for barna synes derfor å være rimelig godt dekket ved besøk i barnehagene. Selv om det er rimelig god dekning av fagpersonell i barnehagene er det et behov for kompetanseheving også innenfor kulturfagene. Utfordring Pedagoger med musikk/kunstfaglig fordypning Grunnskolen Fakta Grunnskolen i Kristiansund pr. årskiftet 2011/2012 Type Antall enheter Årsverk Ansatte pedagoger Elever Sum Det er mangelfull dekning av lærere med spisskompetanse innen kunst- og kulturfagene. Vurdering Grunnskolen har et positivt forhold til kunst og kultur. Dette er hovedinntrykket etter et møte mellom rektorene og arbeidsgruppen for kulturplan. Skolene samarbeider godt med kommunens kulturelle institusjoner som Operaen, Biblioteket og Kulturskolen. Barn og ungdom i grunnskolen i Kristiansund får gjennom slike samarbeid et godt og variert tilbud på kunst og kultur inklusive kulturarven. Supplert med den kulturelle skolesekken fra Møre og Romsdal Fylkeskommune ligger skolene i Kristiansund kommune godt an etter dagens krav når det gjelder tilgang på kunst- og kultur i skoletiden. Det er behov for kompetanse innenfor alle kunstfagene musikk forming litteratur. Strategisk forsøk Vi lager opera Kunst og kultur som pedagogisk verktøy for andre fag er et spennende felt som krever kreativitet og planmessig utvikling. I den forbindelse nevnes en systematisk kreativ kompetanseoppbygging på flere av grunnskolene gjennom prosjektet Vi lager Opera Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 26

39 Med utgangspunkt i spesiell opplæring av lærere gjennomføres prosjekter hvor elevene helt på egen hånd skaper, produserer, markedsfører og spiller en helt ny opera. Deltakerne får dermed en praktisk innføring i og erfaring, med å bruke kunnskapsfag til kreativ skaping. Her ligger en stor mulighet for videre utvikling. Utfordring Lærere med kunstfaglig fordypning til alle skolene. Videreføring av, og satsing på tiltak som for eksempel Vi lager Opera som pedagogisk verktøy for andre fag (Skriving, forming, organisering) Videregående skoler Navn Utdanningsprogram Årsverk tot. i skolen Elever Kristiansund vgs Formgivingsfag Ped. pers 126 helstillinger og Kokk og servitør delstillinger = 150 årsverk Atlanten vgs Musikk/Dans/Drama Ped. pers Sum Atlanten videregående skole Fakta Atlanten videregående skole har sin bakgrunn i Kristiansund Offentlige høyere almenskole, senere Kristiansund gymnas. Som en av de første videregående skolene i Norge fikk Atlanten sin musikklinje i Med R-94 og Kunnskapsløftet er linja omdøpt til Musikk, dans og drama med fordypning i musikk. Tilsvarende tilbud finnes også på de videregående skolene i Volda, Molde og Ålesund (Fagerlia vgs). Fagerlia vgs tilbyr som den eneste skolen i fylket fordypning i både musikk, dans og drama. Søkningen til disse linjene er variabel, og det var konkret forslag fra Møre og Romsdal fylke om å halvere tilbudet for to år siden. I Kristiansund er det ekstra bekymringsfullt at det er svak søkning til dette utdanningsprogrammet fra elever bosatt i Kristiansund kommune. Vurdering Kompetanseklyngen i musikk ved Atlanten er en svært viktig del av det fundamentet som bærer hele organiseringen av musikklivet i Kristiansund. En nedtrapping kan få alvorlige følger for hele oppbyggingen av samspillet mellom kulturskole, videregående skole og operaens virksomhet. Den kommunale kulturskolen, Atlanten v.g. og orkestermiljøet rundt Operaens sinfonietta er sterkt avhengig av en bredt sammensatt kompetanse når det gjelder instrumenter. Fagmiljøene i de tre institusjonene har i dag et samarbeidsforhold, men er splittet i tre separate miljøer. For å skape et sterkere og mer slagkraftig kunstnerisk fagmiljø kan det være en tanke å slå disse sammen til en ansettelsesansvarlig enhet slik det er gjort for Molde og Fagerlia vgs. Det er for få øvingsrom og framføringsarenaer både for klassisk og rytmisk musikk. Utfordringer Bedre og flere øvingsrom for eksempel gjennom et tilbygg på atlantenområdet med både øvingslokaler og framføringsarena til bruk for Atlanten vgs, Atlanten U-skole. Kulturskolen og operaen. Framføringsarena både for klassisk og rytmisk musikk. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 27

40 Slå sammen alle musikerstillinger i opera, kulturskole og v.g. skole til ett miljø og èn arbeidsgiver. Faglærere på alle klassiske instrumenter. Flere søkere fra Kristiansund kommune (vertskommunen). Policy for opptak av elever rettet mot behovet i byens musikkliv. Kristiansund videregående skole Fakta Dette er Møre og Romsdals største videregående skole og har sin bakgrunn som yrkesskole for tekniske fag, håndverksfag og fagkrets knyttet til det maritime miljøet. I kunst- og kultursammenheng har skolen et almendannende program i formgivingsfag som gir studiekompetanse etter 3 år. Fagkretsen omfatter i tillegg til fellesfagene Visuelle kunstfag, Scenografi og kostyme, Design og arkitektur, Trykk og Foto og Visuell kultur og samfunn. Dette er yrkesretninger som alle faller inn under begrepet kulturnæring. I tillegg har skolen også linje for kokk og servitørfag som gir yrkesretning i begrepskretsen Kulturbasert næring. Disse linjene har god søkning, og skolen har god faglig dekning for undervisningen i disse fagene. Vurdering Kristiansundssamfunnet har historisk vært sterkt preget av fokus på industri. Kunst- og kulturfagene har levd et liv i skyggen av industrifag (olje maritim) og håndverksteknikk. Dette har ført til lav kompetanse lokalt når det gjelder formgivingsfagene, noe som har gjort det vanskelig å kommunisere betydningen av disse fagene både som verdi i seg selv og som grunnlag for næringsvirksomhet. Med den betydning kulturnæringene og kulturbasert næring vil ha for sysselsetting og bosetting i framtiden, vil det være viktig å løfte fram og gi disse fagkretsene større oppmerksomhet både innenfor skolens prioriteringer og i lokalsamfunnet generelt. Strategiske utfordringer Tettere samarbeid med kulturnæringsaktører (eks Operaen) Offentlig utstillings/møteplass for visuell kunst Synliggjøre skolens formgivingskompetanse både internt og eksternt Sterkere samarbeid mellom skole og kulturinkubator (gründermiljø) Høgskolesenteret i Kristiansund Fakta Høgskolesenteret i Kristiansund er en desentralisert del av flere andre høgskoler. Senteret er et AS med disse eierne: Kristiansund kommune (20 aksjer), Møre og Romsdal fylkeskommune (20 aksjer) Kristiansund og omegn vekst (20 aksjer), Nordmøre Næringsråd (20 aksjer), Høgskolen i Molde (10 aksjer), Høgskolen i Ålesund (10 aksjer), Høgskulen i Volda (10 aksjer). Totalt 110 aksjer og en aksjekapital på kr Høgskolesenteret disponerer 1460 m 2 i Industriveien 18 hvor det er undervisningsrom, pc-rom, velferdsrom, bibliotek, ekspedisjon og kontorer. Fra høsten 2010 disponerer også Høgskolesenteret i Kristiansund en avdeling ved Kristiansund gamle sykehjem som er bygget opp til øvingsavdeling for sykepleierstudiet. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 28

41 Omsetning er på ca årlig. Innen dette budsjettet dekkes all bygningsmessig, teknisk og personellmessig infrastruktur som skal til for å drive høyere utdanning i Kristiansund. Høgskolesenteret i Kristiansund har få egne ansatte, men kjøper tjenester for å dekke sitt personellbehov. Tilbudet pr ved Høgskolsenteret i Kristiansund Studium Studenter Antall kull H. Molde H. Ålesund Bachelor heltid i petroleumslogistikk ca X Årsstudium deltid i petroleumslogistikk ca 20 1 X Bachelor deltid i sykepleie ca 15 1 X Bachelor heltid i sykepleie (ny mod. fra 2010) ca 35 1 X Bachelor deltid i handels- og serviceledelse ca 15 1 X Årsstudium deltid i økonomi og ledelse ca 15 1 X Vurderinger Høgskolesenteret i Kristiansunds formål er å: arbeide for å etablere og utvikle høgskoleutdanning i Kristiansund. legge til rette og drive en tjenlig infrastruktur for slik virksomhet. styrke kontakt og samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner, videregående skole, næringsliv og offentlig forvaltning. bidra til utvikling av et miljø for høyere utdanning og forskning Høgskolesenteret i Kristiansund har det hele og fulle ansvar for driften og utviklingen av infrastrukturen tilrettelagt for høyere utdanning i Kristiansund, men det er høgskoler og universitet som leverer innholdet i undervisningstilbudene. Det er også universitetene og høgskolene som har personalansvar for vitenskapelig ansatte og studentene er også tilhørende utdanningsinstitusjonene. 8 vitenskapelig ansatte fra Høgskolen i Molde har kontorplass i Kristiansund. I tillegg er det flere timelærere som underviser. Kompetanseområdet til disse er innen sykepleie, økonomi, administrasjon og logistikk. Ingen vitenskapelig ansatte fra Høgskolen i Ålesund har fast kontorsted i Kristiansund, men er tilstede på samlingene når undervisningen foregår. Høgskolesenteret i Kristiansund driver også utleie for høgskoler og andre på kurs, samlinger og seminarer. Her har bl.a. Norsk luftambulanse, Helse Nordmøre og Romsdal, Høgskulen i Volda, NTNU bruker senterets lokaliteter. Utfordringer Sikre permanent langsiktig finansiering for driften Ny og framtidsrettede lokaler i den nye Opera- og kulturhuset Etablere flere studietilbud Kristiansund kulturskole Fakta Kristiansund kulturskole er en av de eldste kulturskolene i landet og ble startet i 1969 som kommunal musikkskole. Bakgrunnen og motivet for opprettelsen var å sikre rekrutteringen til amatørmusikklivet i første rekke Symfoniorkesteret, men også utvikle talenter som kunne velge utøvende musikk som yrke. Etableringen ble selve utgangspunktet og grunnlaget for den utvikling musikklivet har hatt i Kristiansund i 40 år. Kristiansund kulturskole (Kristiansund kommunale musikkskole som den het opprinnelig), var også utgangspunktet for etablering av musikklinje ved Atlanten v.g skole i 1977, Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 29

42 også den som en av de første i landet. Den samlede fagkompetansen innenfor kulturskole og videregående skole har vært og er det viktigste bærenettet for musikklivet i Kristiansund. Status årsskiftet 2011/2012 Årsverk Antall ansatte Elever 18,08 27 Ca 491 I tillegg er det venteliste på opptak innenfor enkelte av tilbudene. Kulturskolens 491 elever utgjør ca 24,5 prosent av det totale elevtallet i grunnskolen. Det nasjonale målet er at en tredel av elevene i grunnskolen skulle delta i kulturskolens tilbud. Kristiansund kulturskole har imidlertid ikke etablert tilbud i ballett/dans fordi dette tilbudet er svært godt dekket av private skoler. Summerer en elevtallet for disse skolene og Kristiansund kulturskole har Kristiansund oppfylt målsettingen om deltakelse. En stor del av kulturskolens elever er aktive medlemmer i kommunens fritidskulturliv, og her finner man også mange av kulturskolens ansatte som dirigenter og instruktører. Kulturskolens lærere og elever holder også en lang rekke konserter og forestillinger gjennom året, både offentlig og på institusjoner. Det er samtidig viktig å fremheve følgende: Kulturskolen representerer et skoleslag der elevene får delta ut fra egne forutsetninger og evner og uten opptakskrav. Kulturskolens verdi er langt større enn ren dyrking av talenter innen kunstfagene. Breddesatsingen er en svært viktig side ved kulturskolens virksomhet, gjennom en god bredde får man også fram spissene. Gjennom kunstneriske uttrykksformer skal elevene oppleve verdi, utvikle selvfølelsen og bli styrket som menneske - prosessen er like viktig som resultatet. Kristiansund kulturskole samarbeider tett med Operaen i Kristiansund og Atlanten videregående skole om stillingsbygging i kombinasjonen musikkpedagog/musiker. Det selges også undervisningstjenester til grunnskolen. Slik skapes flest mulige hele stillinger som igjen gir bedre muligheter for å holde på eksisterende kompetanse og rekruttere ny kompetanse. Kulturskolen har tilhold ved Atlanten ungdoms- og kulturskole i lokaler som er bygd for formålet. I tillegg holdes desentralisert undervisning på Frei ungdomsskole og Frei skole. De senere år har utfordringene blant annet vært at de økonomiske rammene har blitt mindre og behovet for lokaler til større grupper (ymse samspillgrupper, band, teater) har økt. Kulturskolen Atlanten v.g skole og Operaen i Kristiansund Samarbeidet har som målsetting å skape hele stillinger ved kombinasjoner mellom utøvende og pedagogisk virksomhet. Dette er blant annet viktig av rekrutteringsmessige hensyn, og samtidig avgjørende for å kunne holde en besetning i Operaens sinfonietta bestående av musikere i 50 prosent utøvende stilling. Dette gir en vinn/vinn situasjon ved at Operaen får etablert et profesjonelt utøvende orkester, antall personer øker og miljøet blir større i undervisningssektoren samt at kombinertstillingene betraktes å være mer attraktive for kvalifiserte søkere. Samarbeidet om stillinger og å skape et stort felles miljø for profesjonelle utøvere anses som et svært viktig element i den videre utviklingen. Samarbeidet mellom disse tre institusjonene er nedfelt i en samarbeidsavtale. Denne har ikke fungert helt etter intensjonen bl.a. fordi de ansatte har tre ulike ansettelses- og arbeidsgiverforhold, noe som har vært til hinder for å bygge et sterkt felles miljø. Èn felles arbeidsgiver hadde Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 30

43 vært ønskelig spesielt hvis tanken om utvidelse av operaens sinfonietta til et kammerorkester skal realiseres. Samarbeidet mellom kulturskolen og operaen omfatter også Scenario Musikkteaterskole et samarbeid og en virksomhet som kan bety mye for den videre utviklingen av musikkteater i Kristiansund. Det omfattende samarbeidet med operaen gjør at store deler av virksomheten må samordnes. For å styrke felles fagmiljø og for best utnyttelse av ressursene hadde virksomheten vært tjent med en samlokalisering. Dette gjelder hele virksomheten og begrenser seg ikke bare til Scenario. Lokaler Undervisningen foregår nå spredt over hele kommunen ved flere skoler. Dette setter krav til koordinering og samarbeid. Sambruken ved Atlanten ungdomskole er krevende i den daglige driften. Utfordringer Bedre tilrettelegging for et felles fagmiljø kulturskole/opera/videregående skole. Tilrettelegging av framtidige lokaliteter for administrasjon, øvingsrom for de ulike fagområdene musikk teater forming. Samlokalisering med operaens virksomhet. Kunstfagene inn i barnehager/grunnskole med kulturskolen som kompetansebase. Det er behov for flere ressurser til disposisjon for det frivillige kulturlivet korps/kor/kunst etc. Evaluere møremusikerordningen, spesielt med tanke på planen om utvidelse av operaens sinfonietta til kammerorkester. Talentutvikling og målretting mot videre utdannelse og/eller deltakelse i det frivillige kulturlivet i voksen alder Andre kulturskoler Fakta De private ballett- og danseskolene har alle sitt utspring i etableringen av Operaen ballettstudio i Fra denne starten har det skjedd en betydelig oppbygging av profesjonell kompetanse på ballett og dans. Operaens ballettstudio drives og administreres av Operaen i Kristiansund, mens de andre har eiere som driver på egen risiko og faglig og økonomisk ansvar. Fagmiljøet i Kristiansund gjør det mulig for kulturskolene i den nærmeste regionen å tilby sine elever undervisning med topp faglige pedagoger. 4Sound (tidligere Musikkhuset) har drevet musikkundervisning i Kristiansund i en årrekke, fortrinnsvis på tangent og strengeinstrumenter. Tall 2011/2012 Navn Lærerårsverk Elever Operaens Ballettstudio 9 fast i k.skoler i andre komm Anetts Danseteria 1 fast + 10 delt 300 Dansestudioet Kristiansund 2 fast + 1 delt 420 4Sound 4 fast + 2 delt 800 Sum 16 fast + 13delt Vurdering I forhold til størrelsen har Kristiansund en kompetansetetthet og et aktivt deltakermiljø som er på topp nasjonalt om en ser det i forhold til befolkningsgrunnlaget. Alle danseskolene har høy aktivitet, og har oppvisninger i ulike sammenhenger fra små arrangementer til større danseshow som samler et stort publikum. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 31

44 Operaens Ballettstudio har tilknytning til det internasjonale dansesystemet ISTD og tilbyr sine elever eksamener i ulike grader med bedømmelse av en internasjonal sensor. Til sammen gir ballett- og dansestudioene i Kristiansund undervisning i alle former for stilarter, og er derfor et svært godt tilbud til frivillig kulturdeltakelse for barn og unge. Miljøet har samlet sett fostret mange talenter som har tatt utdanning videre i ballett/dans. Miljøet i Kristiansund er utvilsomt en svært godt utgangspunkt for videre utvikling både i bredde og kvalitet Utfordinger Hvordan utvikle disse fagmiljøene videre. 3 FRIVILLIG KULTURLIV Fakta St. meld nr. 39 ( ) Frivillighet for alle omfatter hele den frivillige sektoren. Bakgrunnskokumentet for kulturplanen for Kristiansund tar for seg bare den delen som omhandler kap. 14 i Stortingsmeldingen : Det frivillige kulturlivet Om dette kapittelet slår St. meld 39 bl.a. fast: På samme måte som lokalt næringsliv er en viktig rammefaktor i utviklingen av det enkelte lokalsamfunn er også fritidskulturlivet en viktig rammefaktor for det samme lokalsamfunnet. Fritidskulturlivet tilbyr viktige møteplasser, viktige opplæringsarenaer og viktige arrangører for gode kulturopplevelser. Fritidskulturlivet er et av de få samfunnsområder som fremdeles tilbyr åpne, inkluderende møteplasser på tvers av generasjoner. Fritidskulturlivet er også en svært viktig arbeidsplass for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere Fortsatt drives størsteparten av den frivillige kulturvirksomheten av lokale ildsjeler på fritiden, men likevel er det en klar tendens til at frivillig sektor profesjonaliseres og at de aktive selv har større forventninger og krav til hva foreningene kan tilby. Dette fører til et behov for å redusere det administrative arbeidet og frigjøre tid til aktivitet. Det frivillige kulturlivet er mangfoldig, sammensatt og i endring. Som det påpekes i Ot.prp. nr. 50 ( ) Om lov om offentlege styresmakters kulturverksemd (kulturlova), stilles offentlige styresmakter overfor nye kulturpolitiske utfordringer på grunn av denne utviklingen. Tiltak og virkemidler for å fremme en sterk og levende frivillig kultursektor må vurderes i forhold til kompleksiteten i dagens kulturliv. Det er ikke gitt at gårsdagens virkemidler fungerer i dagens situasjon, og økt kunnskap gjennom forskning vil være en av forutsetningene for å kunne drive en vellykket og målrettet politikk på dette feltet. Kristiansund har et rikt og aktivt frivillig kulturliv innenfor de fleste kulturelle uttrykk. Den følgende gjennomgangen vil belyse bredden, omfanget, strukturen og status 2010 Hva er frivillig kulturliv Vi definerer det frivillige kulturlivet til å være deltakelse i en organisasjon, klubb eller uorganisert i ad hoc. interessegrupper. Dette er jo også lagt til grunn for statens støtte til det frivillige kulturlivet gjennom grasrotandelen. De som er støtteberettiget her må oppfylle visse formelle krav til form og organisering for å bli registret i frivillighetsregisteret med organisasjonsnummer. Dette registeret omfatter stiftede lag og foreninger med vedtekter og demokratisk valgte organer. Deltakelse i frivillige aktiviteter som f.eks i en danse-/ballettskole eller en kulturskole faller utenom den definisjonen, selv om mye av aktivitetene der er sammenfallende med liknende aktiviteter i foreninger og lag. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 32

45 Vurderinger Utfordringene i frivillighetsmeldingen når det gjelder det frivillige kulturlivet gjelder også for Kristiansund. Målsettingen om aktiv deltakelse for hele befolkningen, uansett alder, funksjonsnivå eller etnisk opprinnelse skal være basis for livskvalitet for den enkelte, og grunnlag for økt trivsel og omdømme for lokalsamfunnet. Kristiansund er kjent for stor kompetanse på samhandling mellom profesjonelle og amatører (frivillige). Her ligger derfor et stort potensial for utvikling av flere kompetansearbeidsplasser i samarbeid mellom frivillig sektor undervisningssektor og institusjoner. Når det gjelder situasjonen i Kristiansund antall lag kategorier og medlemmer er situasjonen utrolig mangfoldig. Følgende gjennomgang er et forsøk på å kartlegge situasjonen slik den er, som basis for videre vekst og utvikling 3.1 Gjennomgang av ulike aktører og nå-situasjonen Noen generelle kommentarer historiebakgrunn Kristiansund har svært lange tradisjoner når det gjelder et allsidig aktivt kulturliv. Impulser fra de store kulturstrømningene i Europa kom veldig raskt til Kristiansund og ble inkorporert som en del av byens kulturidentitet. Spesielt sterkt gjorde kanskje dette seg gjeldende på områdene sang og musikk. Den alt overveiende delen av kulturaktivitetene var frivillig, og det er først i årene etter 1970 at Kristiansund har fått etablert en kjerne av bofast profesjonell kompetanse Organisert frivillig musikkutøvelse Kort historikk Det organiserte frivillige sang- og musikklivet i Kristiansund har lange og rike tradisjoner helt tilbake til slutten av 1800-tallet. Historisk kan Kristiansund vise til prestasjoner på høyt nasjonalt nivå både når det gjelder korsang og instrumentalmusikk. Dette gjelder først og fremst tiden i perioden før 1940 hvor musikkmiljøet utmerket seg nasjonalt under familien Bræins kunstneriske ledelse. Med eget Symfoniorkester (1919) og kor toppet dette seg i perioden med operaoppsettingene. Også innen korpsbevegelsen var Kristiansund tidlig ute med Bymusikken Ynglingen og Frei Hornmusikk omkring 1900, og barnekorpset Guttemusikken Størst deltakelse i det organiserte frivillige musikklivet hadde Kristiansund i perioden Fakta Deltakelsen i det organiserte frivillige musikklivet er i dag sterkt redusert både i antall drivermiljøer(foreninger/lag) og i antall utøvere. Sammenliknet med perioden er antall drivermiljøer og deltakere omtrent halvert, og karakteriseres ved at deltakerne er i kategorien svært unge og eldre voksne. Deltakelsen fra aldersgruppen innenfor korps og orkester er i dag lav. Det er også lav deltakelse av barn under 16 år. En oversikt over situasjonen i dag 2011 sammenlignet med tidligere Antall organisasjoner Ant. amatørutøvere Antall amatørutøvere Ant.amatørutøvere Kristiansund Symfoniorkester Ynglingeforeningens Musikkorps Mussikkorpset Tempo Kristiansund Skolekorps Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 33

46 Frei Hornmusikk Frei skolekorps Kristiansund Storband Tempo Guttemusikk 60 0* 0* Kristiansund Ungdomskorps 60 0* 0* Frelsesarmeens Musikkorps 20 0* 0* Rensvik Skolekorps 30 0* 0* Sum Tallene er basert på anslag og er ikke nøyaktige medlemstall da disse kan variere fra sesong til sesong *betyr at virksomhetene er nedlagt Vurderinger Den svake deltakelsen av unge i organisert musikkutøvelse er bekymringsfull. Det er nødvendig med økt deltakelse av ungdom for å sikre rekruttering til organisert musikkliv. Dette er også svært viktig for å sikre den såkalte blandingsmodellen mellom profesjonelle og amatører og hvordan byens symfoniorkester skal bemannes og drives. Årsaken til denne nedgangen er antakelig mangesidig og må gjennomgå en dypere analyse, men det er grunn til å understreke at rekrutteringssituasjonen er dramatisk, og vil om den ikke bedres, kunne føre til kollaps i aktiv deltakelse av voksne amatører (over 20 år) i løpet av få år. Det vil kunne endre hele bildet og karakteren av det kulturlivet som er bygget opp og som har gitt Kristiansund et godt image i de siste 40 årene. Årsakene kan være mange, men som det framgår av tabellen har byen siden 1994 mistet 4 organisasjoner som drev instrumentopplæring av barn og unge. Kulturskolens opplæringskapasitet har i samme periode vært konstant, og har ikke kunnet kompensere bortfallet av de 4 drivermiljøene. I tilbakemeldinger fra datainnsamlingen sies det at for få av kulturskolens elever rekrutteres til det voksne frivillige musikklivet; i særdeleshet korpsene. Musikkorps Korpsene sliter med rekruttering. Det er ønskelig at flere barn i Kristiansund spiller et instrument. Antall frivillig drevne korps er halvert de siste årene. Kulturskolen har kapasitetsproblem. En løsning kan være å etablere barnekorps/orkester på hver skole i samarbeid med skole og foreldre. Departementet starter fra høsten 2012 en forsøksordning hvor kulturskoletilbudet flyttes til grunnskolen. En slik flytting vil gi et godt faglig grunnlag for etablering av korps/orkester på hver skole Kulturskolen kan dermed utvikles mer i retning for utvikling av talenter i alle kunstgrener. Samhandling mellom profesjonelle og amatører egner seg svært godt til formålet, og denne blandingsmodellen er et varemerke for Kristiansund (orkester/opera) Symfoniorkester Kristiansund symfoniorkester er en av grunnpillarene i byens musikkliv, og utgjør det musikalske fundamentet for Operaen i Kristiansund. Orkesteret består av amatører og profesjonelle musikere, med Kristiansund Sinfonietta som den profesjonelle delen. Rekruttering av musikere til orkesteret skjer i hovedsak fra kulturskolen og fra korps. Det er et godt samarbeid mellom kulturskole, opera, korps og orkester. Behovet for flere musikere til orkesteret er stort, særlig rekruttering av musikere på strykeinstrument som fiolin og cello. Dette kan løses ved en videreutvikling av foran nevnte samarbeid og ved at kulturskolen får økt lærerkapasitet. Symfoniorkesterets øvingslokaler er i dag i Atlanten kultur- ungdomsskole. Lokalene fungerer godt for øving og konserter, men har begrensninger når det gjelder lagerkapasitet for instrumenter, notestativ og notearkiv. Kristiansund Storband Kristiansund Storband er et profilert orkester med stor aktivitet, og med behov for å sikre rekruttering og sikre gode øvingslokaler også for fremtiden. Mange av musikerne er Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 34

47 også korpsmusikere. Storbandets konserter er også en viktig arena for unge talenter å opptre som solister innen sang og instrumental. Kristiansund Storband ble dannet i 1982 med basis i musikklinja ved Atlanten videregående skole. Mange av musikerne er også korpsmusikere. Storbandets konserter er også en viktig arena for unge talenter å opptre som solister innen sang og instrumental. Storbandet består av amatørmusikere i all hovedsak. De holder en rekke konserter og dansejobber, og benyttes i mange oppdrag i Kristiansund. Utfordringer Hvordan sikre rekruttering og høy aktivitet i aktiv organisert frivillig musikkutøvelse Lokaliteter for øvelse og framføring Kartlegge og bygge under nøkkelpersoner Diverse musikkutøvelse i grupper og band rytmisk musikk Fakta Registrerte grupper (arrangører) i Kristiansund i dag (2011) Antall Grupper Anslag ant medlemmer 2010/ Jazzverket (Jazzclub arrangør) Hjemmelaget Trekkspillgruppe 8 3 Frelsesarmeens Strengemusikk 10 4 Kristiansund og Omegn Trekkspillklubb - 5 Misjonskirkens Musikklag - 6 Musikk Frei Kirke (arrangør) - 7 Musikk Nordlandet kirke (arrangør) - 8 Nordmørstrekken Ballsund Bluesklubb - 10 Kristiansund Paradetropp Flere Rockegrupper Vurderinger Det finnes ingen samlet oversikt over denne gruppen, men utøvelsen er mangfoldig og det musikalske resultatet holder til dels svært høy standard også sett i nasjonal sammenheng. Rytmisk musikk Utøvelse av musikk knyttet til sjangre som jazz, rock, blues og andre former innenfor denne kategorien skjer dels innen institusjon, dels via klubber, som etablerte orkestre/- band og dels i mer uformelle former. Musikklinja ved Atlanten videregående skole og Kristiansund kulturskole utgjør institusjonene. Det finnes ingen registrert oversikt over rockeband, men det er grunn til å tro at det er et betydelig antall i aktivitet rundt omkring i Kristiansund. De fleste av dem har kort levetid, men de fostrer mange unge talenter. Mens deltakelsen i korps, orkester har falt har utøvelsen av rytmisk musikk i små band og grupper holdt seg oppe og antakelig økt i omfang. Jazzverket er en sentral konsertarrangør der både lokale og nasjonale artister blir presentert. Også rockeklubb og bluesklubb er arrangører. En utfordring er å finne egnede lokaler for konserter tilpasset denne sjangeren. I dag benyttes lokaler tilknyttet restaurantbransjen og galleri. Konsertlokaler for musikk som jazz, rock, blues krever teknisk tilrettelegging som gjør at bruk av lokalene er Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 35

48 begrenset. Det er et behov for mer permanente løsninger. Det gjelder både for øvingslokaler og konserter. (Se også Bygninger og anleggsmessig infrastruktur ) Strategiske utfordringer Lokaliteter og arenaer for øvelse og framføring Stimulere miljøets skapende potensial for videre utvikling og gründerskap Kor Fakta Registrert korvirksomhet i 2011 Antall Kor Anslag antall utøvere Egges Mannskor 25 2 Ensemble Dali 35 3 Fredøens Basarensemble 20 4 Freikoret 20 5 Kristiansund Gospelkor 18 6 Kristiansund Kammerkor 24 7 Kristiansund Kirkekor 17 8 Kristiansund Koriosa 55 9 Kristiansund Operakor Kristiansund Seniorkor Soul Children Nordlandet kirke Sangkoret Fosnafolk (avviklet høsten 2011) Scenario barne- og ungdomskor 60 Sum 379 Vurderinger Mens korvirksomheten på 90- tallet var i krise er bildet i dag heller positivt. Etableringen av operaens barnekor for ca 10 år siden nå Scenariokorene fikk stor oppslutning og har betydd mye for en positiv utvikling. Mange av korene har stor aktivitet og er flittige arrangører av konserter og tilbud til publikum. Positivt er det også at korene dekker hele sjangerspekteret fra lødig underholdning som f.eks Fredøens folkelige repertoar via operakor til Kammerkorets store oppsettinger. Med Ensemble Dali har Kristiansund også fått et kor som kan hevde seg kvalitativt på et høyt nasjonalt nivå. Utfordringer Lokaliteter og arenaer for øvelse og framføring Opprettholde og utvikle breddeinteressen for sang Utvikle talenter Scenekunst (Teater, revy, opera) Fakta Registrert aktivitet i dag (2011) Antall Lag/aktiviteter Aktiviteter 1 Drømmesøstrene Årlig sommerkabaret 2 Møst Revyteater Årlig Revy/teateroppsetting 3 Møst Juniorteater (6-15år) Årlig revy/teateroppsetting 4 Rensvik kulturkollektiv Revyoppsettinger, underholdningskvelder 5 Paraplyrevyen Revyinnslag etter oppdrag 6 Dukketeater Jabb Dukketeaterforestillinger Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 36

49 Vurderinger Historisk var revytradisjonen tilknyttet ulike lag, organisasjoner og skoler, men var i perioden dominert av selskapet Paraplyrevyen. Dette selskapet skapte revy av svært høy nasjonal standard. Som tabellen viser har Kristiansund et relativt bredt spekter av scenisk aktivitet, til dels av svært høy standard. Sammen med aktivitetene til operavirksomheten og kulturskolen (Scenario), ligger det her et stort potensial for en god utvikling i årene som kommer. Utfordringer Rekruttere unge og utvikle talenter til scenisk aktivitet Dans Fakta Kristiansund har et svært rikt og aktivt dansemiljø. Det største antallet utøvere er knyttet til de private kulturskolene som elever (se foran). I tillegg finnes noen danseklubber for rock og swing samt linedans. Registrerte danseklubber i Kristiansund i dag (2011) Antall danseklubber Dancing Boots Country club Christiansund Dansekompani Kristiansund Seniordans Tango Nordvest Christiansund Rock n Roll Club Frei Gammeldansforening Vurdering Interessen for, og deltakelsen i danseaktiviteter er svært stor. Den største mengden av deltakelse finnes innenfor de 3 ballett/danseskolene. Der finnes en stor bredde med alle uttrykk innenfor kunst- og underholdningsdans. I motsetning til andre steder har danseinteressen i Kristiansund kommet til uttrykk gjennom forestillingsdans (Klassisk, Jazz, Hip hop osv). Som det framgår av tabellen finnes det også et bredt miljø utenfor danseskolene. Kristiansund har for tiden ingen aktive miljøer for folkedans. Kristiansund er Norges danseby nr. 1. Med stor bredde og høy kvalitet ligger det store muligheter til videre vekst og utvikling. Utfordringer Stimulere til dannelse av danseklubber Utvikle undervisningstilbud på høyskolenivå i Kristiansund Arena for offentlig dans Samling av dansemiljøet Standarden på lokalitetene for dans Visuell kunst og formidling Fakta Registrerte klubber i Kristiansund i dag (2011) Klubber Frei Kunstklubb Club 76 Kristiansund Kunstforening Kristiansund Husflidlag Kristiansund Kameraklubb Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 37

50 Kreativt Samhold Rokilde Kunstklubb Kunstforening Kristiansund Sykehus Vurderinger Den frivillige aktiviteten på dette området er knyttet til noen utøvende kunstklubber (Frei og Club 76) som aktiviserer og utvikler amatører i ulike bildende kunstuttrykk. (Se oversikten) Husflidlaget er aktivt og holder godt i hevd tradisjonelt kunshåndverk, og medlemsforeningen Kristiansund kunstforening bidrar sterkt til stimulans av interessen for billedkunst gjennom sin aktivitet med interessevekkende utstillinger. Utfordringer Stimulere barn og unge til aktiv utfoldelse innenfor bildende kunst Arena for å vise kunst Historiske lag/foreninger Fakta Norsk Fotohistorisk forening avd. Samler og publiserer fotohistorisk materiale fra Kristiansund Kristiansund Mellemværftet Fartøyvernforening Foreningen har ca 70 medlemmer og formålet er å bidra til bevaring av Mellemværftet i Kristiansund, samt fremme fartøyvern og formidling av kystkultur.foreningen er også lokallag av Forbundet Kysten, Nordmøre historielag Utgir Årbok med historisk stoff fra Kristiansund og Nordmøre Klippfiskmuseets Venner Støtteforening for Norsk Klippfiskmuseum, Milnbrygga, med ivaretakelse av kunnskap om klippfiskproduksjonen og dens historie. Maritim gruppe Norsk Formålet med foreningen er å etablere en maritim avdeling Skipsfartshistorisk Selskap ved Nordmøre museum, herunder tre store prosjekt: Nordmøre 1. Tråldriftshistorien ( ) 2. Storvikarkivet ( ) 3. Sterkoderarkivet ( ) Frimanns venner Venneforeningen S/T Borgenes Trykkerigruppa trykkpunktet Lekegruppa Frimann kom til Aure på Nordmøre i ca. 1950, og ble ombygd til reketråler. Skulle kondemneres, men tas nå vare på av venneforeningen. Formål å bevare og restaurere Norges første sidetråler Frivillig gruppe som har etablert en grafisk utstilling i lokalene til Patrick Volckmar i Øvervågen basert på tidligere Fladseth-trykk og andre gaver fra trykkerier. Frivillig pensjonistgruppe som sprer kunnskap og varig dokumentasjon om gamle leker. Vurderinger. Det frivillige arbeidet i disse foreningene gir verdifull dokumentasjon og kunnskap om byens rike historie. Utfordringer Hvordan bruke dette materialet både som trivsel- og tilhørighetselement for byens innbyggere og som attraksjon for besøkende. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 38

51 3.1.8 Flerkulturelle uttrykk Definisjon Flerkulturelle uttrykk velger vi her å definere som kulturelle aktiviteter knyttet til ikkevestlige kulturer. Mange nasjonaliteter finnes blant aktive innen både profesjonell kunst og frivillige organisasjoner generelt i Kristiansund. I dette avsnittet viser vi til aktiviteter der det enkelte lands kulturuttrykk er formålet, og/ eller der en søker å komme sammen på tvers av ulike kulturer og kulturuttrykk. Konkret vises det til kulturaktiviteter blant våre nye innbyggere som kommer til Kristiansund for midlertidig opphold, eller for å bosette seg her fast, og omfatter flyktninger, arbeidsinnvandrere og personer som er blitt gift i Norge med norsk partner. Kartleggingen er gjort via et møte som var åpent for frivillige lag og organisasjoner innen sang og musikk, via samtaler med Frivilligsentralen, og ved å søke etter informasjon på Internett. Fakta Følgende aktører er sentrale som kontaktpunkt i denne sektoren Frivilligsentralen i Kristiansund Norskopplæring for fremmedspråklige ved Kristiansund opplæringssenter Innføringsklassene ved Allanengen barneskole og Nordlandet ungdomsskole Flyktningekonsulenten i Kristiansund kommune Røde Kors Organiserte grupper Det foregår en del aktiviteter innefor flerkulturelle miljøer i Kristiansund. Dels er de organisert, og dels skjer det privat. Burmesisk kulturgruppe: Sang, musikk, (menn), dans (kvinner), Sosial samling, oppdrag for andre (Sunndal; Torgdag), Vannfestivalen, årlig begivenhet, går på rundgang i Norge i burmesiske miljø (Kristiansund 2009) Filippinsk dansegruppe (4-5- jenter/damer): Opptrer på oppdrag Latinamerikansk dans: Fremføring, kurs Aktiviteter innenfor Frivilligsentralens virksomhet Frivilligsentralen i Kristiansund Frivillighetssentralens mål er å samordne den frivillige innsatsen som privatpersoner og organisasjoner i kommunen utfører, og dermed styrke og fremme det frivillige arbeidet. Frivillighetssentralen beskriver seg selv som en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og andre ønsker å hjepe. Den har i 2012 lokaler i Kristiansund sentrum, og har tilbud hele uka unntatt lørdager. Sosialt samvær og språkopplæring står sentralt i arbeidet for Frivilligsentralen i Kristiansund. Av målgruppene er innflyttere fra andre land sentrale. Frivlligsentralen gir blant annet leksehjelp til elever som går i Innføringsklassene i grunnskolen, og de gir undervisning i kurdisk og arabisk til innvandrerungdom. Oasen kreativt senter BA Oasen Kreativt Senter BA har nå innstilt sin virksomhet, men nevnes da det sto bak viktige initiativ som fortjener fortsatt fokus. Sentrale oppgaver gjaldt å gi innvandrere arbeidstrening og tilbud om aktiviteter, og være en møteplass for innvandrere, der målgruppen flyktninger bosatt i Kristiansund, sto sentralt. Noe av dette formålet kan nå sies å være overtatt av Frivilligsentralen. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 39

52 Vurderinger Aktiviteter som har vært prøvd ut, og som må finne ny form hvis aktuelt å videreføre: Oasen Kreative senter tok initiativ til at Internasjonalt kor ble startet. Koret er lagt ned. Var vanskelig å få til frammøte regelmessig. For mange er det uvant å skulle møte til faste tider, da dette er en annen måte å organisere hverdagen på enn hva som praktiseres i deres hjemland. Derfor vanskelig å drive slik som vi bruker å gjøre det i Norge/Vesten/Europa inkl. øst Oasen hadde et arrangement som ble kalt Møteplassen. Intensjonen var å lage dialog mellom ulike kulturer, flyktninger fra ulike land og folk fra Norge. Viste seg vanskelig å gjennomføre. Mange foretrekker å være sammen med sin egen etniske gruppe. Innenfor samme nasjonalitet kan det være at man har preferanser til noen, men ikke til alle, f.eks pga forhold til religion. Det er viktig å lage møteplasser som ivaretar denne utfordringen Internasjonal dag har vært arrangert årlig inntil nylig. Den har fungert som en møteplass for hele byens befolkning der og hvor program har vært utveksling av kulturelle uttrykk der dans, sang og mat fra alle verdenshjørnes. Arrangør har blant andre vært Frivilligsentralen. Det er et ønske at dette videreføres. Utfordringer Somalisk kulturgruppe ønsker at de flerkulturelle kreftene må synliggjøres bedre Det er viktig å tenke på at vi må forsøke å sette oss inn i andre kulturer Et behov for å etablere tryggehet ved først å lage mindre møteplasser for hver enkelt nasjonalitet i første omgang for deretter å møte hverandre på tvers av kulturer I den sammenheng å legge opp til aktiviteter som kan være universelle, selv om mangfoldet av kulturelle etniske grupper har ulik form og uttrykk i for eksempel musikk, sang, dans, tegning, maling og matlaging Videreføre Internasjonal dag Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 40

53 4 BYGNINGER OG ANLEGGSMESSIG INFRASTRUKTUR 4.1 Eksisterende bygninger og infrastruktur Kristiansund karakteriseres av mange anlegg og lokaler for utfoldelse, utøvelse og framføring / av et bredt spekter av kulturelle utøvere. Fellesnevneren for disse lokalitetene er at de ikke er tilfredsstillende og holder tidsmessige mål og standard. Derfor er en av de største utfordringene byen står ovenfor, å bidra til å sikre bedre lokaliteter og fremføringsarenaer for flere institusjoner. I tillegg til Operaen i Kristiansund gjelder dette også lokaler til Nordmøre Museum, Kristiansund Bibliotek og Nordic Light. Det er også en kjent sak at Kristiansund har manglet egnede og tidsmessige lokaler og sceniske fasiliteter for større teaterforestillinger. Gjennom tilbakemeldinger i planarbeidet for denne kulturplana, er det gitt klare meldinger om at det er for få øvingsrom og framføringsarenaer tilgjengelig for både klassisk og rytmisk musikk. I 2011 ble det under definisjonen kulturhus søkt om følgende tilskudd under generelle kulturmidler fra lag med egne lokaliteter: Club 76, Røde kors hjelpekorps, Silsethytta (KIF), Speidernes Hus, Tempohuset, Ynglingen (i byen og i Byskogen) Kommunens egne institusjoner og arenaer Festiviteten Caroline kino- og konferansesenter Kristiansund Bibliotek Atlanten ungdoms- og kulturskole med scene og amfi Atlanten idrettshall Atlanterhavsbadet Freihallen Frei ungdomsskole med scene og amfi Gehtton, ungdomsklubb på Rensvik UngdomsHuset, ungdomsklubb i sentrum Div. skoler med gymsaler kommer i tillegg Kirker Kirkelandet kirke Nordlandet kirke Frei kirke Grip kirke Misjonskirka St.Eysteins kirke (Katolske kirke) Andre institusjoner og arenaer Braatthallen Braatthallen er en moderne storhall med en meget fleksibel planløsning. Den er utstyrt for å gi tilbud til mange formål. Hallen kan deles opp i seksjoner og har stor bruksfleksibilitet. Foruten selve hallen, er det spesialrom for styrketrening, idrettsmassasje, trimrom, badstue og stor garderobekapasitet. Braatthallen har skreddersydde løsninger for idretts-, næringslivs- og kulturformål. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 41

54 Videre finnes spredt rundt i hele kommunen: Atlanten videregående skole, Nord-Vesthallen, Folkets Hus, Rensvik Samfunnshus, Frei Grendahus, Møst ungdomshus, Bolghaugstua, Omsundet Grendahus, Bjerkestrand ungdomshus, Club 76, Røde Kors-huset, Speidernes Hus, Tempohuset, Ynglingen (Langveien og i Byskogen), Misjonskirken Sangens Hus, Gomahuset, Gamle Goma fabrikker i Vågen (kunsthåndverk og øvingslokale for band) Framføringsarenaer Festiviteten fremstår i dag som et flott, totalt nyrenovert og oppusset bygg. Dette blir likevel kun et klassisk teaterlokale med en begrenset scene og ca. 450 sitteplasser i sal og på balkong. Den universelle tilpassningen er ivaretatt. Heis med tilgjengelighet til alle etasjer og nye tidsmessige toalett og garderobeforhold er installert. Bygget egner seg godt som festlokale for inntil 250 personer og mindre sceniske oppsettinger. Det er også blitt ettertraktet som arena for spesielle konferanser. Våren 2012 vil hele sceneriggen byttes, noe som gjør forholdene noe lettere og mer fleksibel for sceniske fremføringer. Caroline kino og konferansesenter Helan, den største salen, er nyrenovert og fremstår i dag som en moderne kino- og konferansesal med 330 seter. Salen kan også benyttes til annen enkel scenisk fremføring. Den minste kinosalen er en moderne oppgradert kinosal med 54 seter Kinoen som drives av Norsk Kinodrift, er digitalisert med et topp moderne kinotekisk anlegg. I tillegg inneholder senteret en vestibyle på ca. 230 m2 samt et møterom ved vestibylen på 68 m2 og to møterom i toppetasjen på henholdsvis 220 m2 og 60 m2. Braatthallen har de senere årene vært en mye brukt framføringsarena for ulike arrangementer. Det er investert i publikumsamfi, og ved maksimalt oppsett kan en her romme mellom 1500 og 2000 publikummere Opera-og kulturhus Se tekst fra vinner jury Økonomiplan som ble vedtatt av bystyret sier følgende om etablering av kulturhusløsning på s.14: Etablering av kulturhusløsning Kommunen har gjennomført et forprosjekt som avklarer forutsetninger for, og gir beslutningsgrunnlag til, etablering av et nytt opera- og kulturhus. Dersom bystyret vedtar gjennomføring av prosjektet, er målet at opera- og kulturhuset skal påbegynnes så tidlig som mulig i planperioden, og at byen og regionen skal få et kulturløft med et opera- og kulturhus i to bygg, samtidig som sentrumsområdet blir revitalisert. Målet for prosjektet er at et nytt opera- og kulturhus skal: Utvikles til et sentralt knutepunkt for kultur og næringsliv i Kristiansund Samle ressurser og slå sammen miljøer, for å sikre fokus på videreutvikling av kultur- og næringslivet i regionen Bli et sentrum for multikulturell vekst og sosial aktivitet et symbol for byen og en identitetsbærer for regionen Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 42

55 Det er lagt inn 100 mill. kroner i 2015 til bygging av nytt opera- og kulturhus. I tillegg til dette skal det utformes søknader om statlig og fylkeskommunal medfinansiering til realisering av prosjektet i løpet av 1. halvår Arkitektkonkurranse ble gjennomført i 2010, og vinner ble C.F. Möller med Kulturkvartalet. Opera-, konsert- og teatersal har beregnet ca 600 sitteplasser. Huset er planlagt å romme bibliotek, øvingslokaler, fremføringsarenaer, ballettsenter, ungdomssenter, og diverse undervisnings- og kontorlokaler. Det vurderes også om andre kulturinstitusjoner skal få tilhold i Kulturkvartalet, som Stiftelsen Nordmøre museum og Nordic Light Vurderinger Framføringsarenaer Utenom Festiviteten har Kristiansund i dag ikke en arena skapt for konserter, teater og opera. Etter ombyggingen/renoveringen vil Festiviteten ikke ha større sceneforhold enn i dag og kan fortsatt av tekniske årsaker ta i mot større turneer. Verken Riksteateret eller Teateret Vårt kan bruke Festiviteten da scenen ikke oppfyller kravene til B scene. Også Operaen i Kristiansund får begrensede muligheter i Festiviteten etter renoveringen. Det nye planlagte Opera og Kulturhuset må derfor ferdigstilles snarest mulig. Kulturkvartalet vil saman med Festiviteten utgjøre den nye kulturhusløsningen for Kristiansund. Festiviteten vil da fungere som scene 2 i det nye opera- og kulturhuset. Både Operaens muligheter for videre utvikling, og Kristiansunds omdømme som regionsenter for større kulturarrangement blir sterkt hemmet om dette drar ut i tid. I det nye Opera og kulturhuset er det viktig at man får utviklet et kreativt og stimulerende miljø på tvers av de tradisjonelle kulturuttrykkene, noe som vi kan forvente vil bidra til økt bruk av de allerede etablerte kulturarenaer som det finnes i kommunen. Festiviteten kan gjerne brukes som på 70-tallet, til rockekonserter og lignende. Den gang ble det arrangert en rekke konserter innen rock og visesang i Festiviteten. Et av høydepunktene for de som var unge den gang var konserten med Savage Rose og vokalisten Anisette. Ellers var Bergensgruppa Saft, trønderrockerne Åge og Sambandet, og ikke å forglemme lokale artister å høre i Festiviteten. For fremtiden vil dette også være et mulig bruksområde. Braatthallen vil fremdeles supplere Festiviteten og det nye Opera- og kulturhuset, spesielt på større arrangementer og konserter/forestillinger når ikke akustisk krav er til hinder. Kirkene i Kristiansund er viktige fremføringsarenaer og brukes mye til konserter og andre kunst- og kulturopplevelser. Begrensning ligger først og fremst i størrelse på arrangement, og tekniske krav. I tillegg vil det være begrensinger som følger av at dette er vigslete bygg. Bydelskulturhus I tillegg til et sentralt opera og kulturhus vil det alltid være behov for mindre arenaer i de ulike bydeler. Det eksisterer en lang rekke slike anlegg dels eid av kommunen dels eid av private lag og organisasjoner. Det er viktig at dette nettverket holdes oppe kvantitativt og kvalitativt da dette er viktige arenaer for trivsel og aktivitet i nærmiljøet Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 43

56 Produksjonslokaler/prøvesaler/anlegg Foreninger og lag har i dag enten egne eide eller leide faste lokaler for sine øvelser og prøver. Mange av disse lokalitetene er av mindre god kvalitet og hemmer derfor framveksten av det allsidige kulturuttrykket. På tross av at Kristiansund er Norges danseby nr 1 er lokalene aktivitetene drives i av veldig variabel kvalitet. Det samme gjelder i høy grad for rockebandene som for en stor del er henvist til trange uhensiktsmessige lokaler. Høsten 2011 ble to musikkbinger ved Atlanten videregående skole tatt i bruk. Musikkbingene vil i løpet av 2012 bli tilgjengelig som øvingsrom for det frivillige musikklivet i Kristiansund. Lokaler for gründerskap. Fellesarena Kulturinkubator Behovet for tjenester rundt utførelse og arrangementer innen kulturfeltet vil være voksende frem mot Det vil også være behov og vekst muligheter for tjeneste tilbydere av tjenester rundt dette med kjøp og salg av kulturelle tjenester. Spesielt unge utøvere vil trenge hjelp til å finne frem, for eksempel når man skal søke om støtte til videre fremdrift for sitt entreprenørskap, innen kultur og kulturtjenester. Det vil, - i et område med voksende kulturinntrykk og leveranser og utøvelse av disse, også danne seg et marked for tekniske og praktiske tjenester inn mot utøvere og arrangører. Dette vil være en naturlig konsekvens av at kulturen i Kristiansund vokser frem som en sterk og selvstendig næring. En mulighet for lokaler for gründerskap eller en kulturinkubator, kan erfaringer høstes fra Rock City Namsos. Rock City Namsos skriver på sin hjemmeside om sin visjon, som er å bli Nordens ledende kreative møteplass for underholdningsindustrien. Her skal ideene og skaperlysten stå i fokus sammen med utvikling, utdanning og opplevelse. Kristiansund kan gi Namsos konkurranse på dette området frem mot Et annet eksempel er Sardinfabrikken i Bergen hvor en lang rekke ulike virksomheter har flyttet sammen og dermed gjensidig stimulerer hverandre til utvikling. Å etablere et senter etter mønster fra Bergen ville ha gitt enmannsforetak og små firmaer bedre muligheter for å lykkes. En slik næringshage for kulturen og virksomheter relatert til kulturutøvelse, turnevirksomhet og arrangementer, kunne gitt denne næringen vekstmuligheter. Kristiansund sitt potensiale for gründerskap og fellesarena Kulturinkubator Innlandet med kulturbeltet er allerede et område innen kultur og næring. Allmenningen på Innlandet er under utbedring. Noe er gjennomført som delprosjekt under Verdiskapingsprogrammet Atlanterhavsveien Bud Kristiansund. Og resterende vil bli foretatt parallelt med planlagt utbygging av bolig- og næringsområdet Port Arthur. Vågen i Kristiansund vil være et område med stort potensiale for å bli videreutviklet i tett sammenheng mellom boliger, næring og kultur. I dag er området sentralt for rekreasjon og museumsvirksomhet og virksomhet knyttet til skipsbygging. Sterke røtter i kystkultur og med dagens aktivitet for seilforening, småbåtlag og fartøyvern har Vågen en plattform for å planlegge fremtidens bruk av området. Med sine eldre bygninger, historie og sentrale beliggenhet, og med sin historie som arnested for utvikling av byen Kristiansund, er Vågenområdet unikt. Her må målet være en transformasjon der man tar vare på historien og samtidig skaper et område som tiltrekker seg det moderne mennesket både som beboer, som kulturutøver og som turist. En Kulturinkubator for gründerskap ville kunne tenkes i dette området. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 44

57 Lokaler for opplæring I planene for nytt opera- og kulturhus er det lagt inn areal for dagens Høgskolesenter med tanke på videreutvikling som ledd i å realisere at Kristiansund får et permanent høgskoletilbud. Kulturbyen Kristiansund vil bidra til større attraktivitet for de som studerer i Kristiansund og derigjennom danne basis for en raskere utvikling av et tyngre studentmiljø i byen. Kulturbyen vil slik også bidra til økt aktivitet i sentrum og at flere vil benytte de mange ulike kulturtilbud og være en hjelp for kommunens kulturaktører i jakten på publikum. Utendørs arenaer Tahiti-scenen. Sentralt beliggende i kulturbeltet på Innlandet, arkitektonisk godt innpasset i den eldre bebyggelsen, nært knyttet til serveringssteder, atelier og konsertlokaler. Sentral i den årlige Tahitifestivalen. Også brukt til konsertarrangementer for ungdom. Stort potensial for ytterligere bruk. Øvervågen med museumstomta er i dag benyttet som sirkusoppstillingsplass og en ny skatebane har fått plass. Museumskafeen Kaffebrenneriet Patrick Volkcmar er med sin servering vitaliserende for bruken i området. Dette området har stort potensial også for fremtidig bruk som utendørs arena. Kristiansund har fått et av de flotteste utendørs amfiene i landet gjennom privat investering på Vikaneset. Foreløpig har den vært lite brukt utenom oppsetningene av musikkspillet Donna Bacalao, men her ligger store muligheter for større arrangementer. I tillegg finnes en mindre utescene i tilknytning til Freidarberg. For ulike festarrangementer i bysentrum mangler byen en permanent utescene for ulike framføringer av korps, kor, dansegrupper etc. De to eksisterende paviljongene, er uegnet etter dagens krav både for utøvere og publikum. Planene for Kulturkvartalet inneholder forslag til utendørs scene. Henvisninger til Statlige føringer og regionale planer Nasjonal plan for opera og ballett (2002) St.meld.nr.48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 St.meld.nr.22 ( ) Kultur og Næring Handlingsplan Kultur og næring (2007) ABM meldingen To mål to midler. Mars 2010 (BIHandelshøyskolen etter oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet Fylkesplan Møre og Romsdal. Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 45

58 2012 til 2020 Kommunedelplan Overordnet kulturplan Kunst og kultur Forslag fra oppnevnt arbeidsgruppe Februar 2012

Side1. Møteinnkalling. Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur. Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: 06.12.2012 Tidspunkt: 13:30

Side1. Møteinnkalling. Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur. Formannskapssalen, Rådhuset. Dato: 06.12.2012 Tidspunkt: 13:30 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Møtested: Dato: 6.. Tidspunkt: 3:3 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 7 57 4 6 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Bakgrunnsdokument for kulturplan 2012-2020 Kunst Kultur

Bakgrunnsdokument for kulturplan 2012-2020 Kunst Kultur Bakgrunnsdokument for kulturplan 2012-2020 Kunst Kultur Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 1 INNHOLD INNLEDNING... 4 PROFESJONELL KUNST- OG KULTURUTØVELSE, KULTURNÆRINGER... 4 Nasjonale utfordringer -

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Oppmøte Hagelin kl. 13:00. Møteinnkalling. Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn. Møtested: Møterom 3. etasje, rådhuset Dato: 10.06.2010 Tidspunkt: 14:00

Oppmøte Hagelin kl. 13:00. Møteinnkalling. Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn. Møtested: Møterom 3. etasje, rådhuset Dato: 10.06.2010 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn Møtested: Møterom 3. etasje, rådhuset Dato: 10.06.2010 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller 71 57 40 60.

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen Dato: 31.01.2011 Tidspunkt: 14:00

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen Dato: 31.01.2011 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Fiskeriutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 31.01.2011 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 96. Møtesekretær innkaller vararepresentanter.

Detaljer

Kan dere på forhånd sjekke prøveplanen mht møte i ungdomsrådet i desember.

Kan dere på forhånd sjekke prøveplanen mht møte i ungdomsrådet i desember. Møteinnkalling Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kristiansund rådhus, formannskapssalen Dato: 17.11.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 el. 71 57 43 53. Møtesekretær

Detaljer

Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 05.03.2012 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 05.03.2012 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Næringsutvalg Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 05.03.2012 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 47 87 96 58. Møtesekretær innkaller vararepresentanter.

Detaljer

PS 08/26 Godkjenning av protokoll fra møte 12.06.2008 2008/496

PS 08/26 Godkjenning av protokoll fra møte 12.06.2008 2008/496 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite 3 Tekniske tjenester Formannskapssalen Dato: 28.08.2008 Tidspunkt: 08:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71574390 el. 71574060 Møtesekretær innkaller

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: 13:00

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Næringsutvalg Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller til Rigmor.holten@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Møteprotokoll. Ungdomsrådet. Utvalg: Møtested: Møterom 3. etasje rådhuset Dato: 11.09.2008 Tidspunkt: 09:00 11:00

Møteprotokoll. Ungdomsrådet. Utvalg: Møtested: Møterom 3. etasje rådhuset Dato: 11.09.2008 Tidspunkt: 09:00 11:00 Utvalg: Ungdomsrådet Møteprotokoll Møtested: Møterom 3. etasje rådhuset Dato: 11.09.2008 Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Kristina Juul Jørgensen Leder

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.10.2014 66182/2014 2014/252 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/216 Formannskapet 19.11.2014 Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 12/11 Godkjenning av protokoll fra møte 01.03.2012 2012/74 PS 12/12 "Lær meg norsk før skolestart" - oppfølging av

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30 Møteinnkalling Utvalg: Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen Dato: 06.12.2010 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Rolv Sverre Fostervold Leder Øyvind Wæraas Nestleder Dagfinn Ripnes

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30

Side 1. Møteinnkalling. Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Møteinnkalling Utvalg: Komité 2 Helse, sosial, pleie og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke 2 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Kultur og fritid 2 Sektorutvalg for

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalgssaksnr offentlighet

Møteinnkalling. Utvalgssaksnr offentlighet Møteinnkalling Utvalg: Komite 4 Miljøvern/miljøhensyn Møtested: Formannskapssalen/Bystyresalen Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 / 71 57 40 60 Møtesekretær

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Møteinnkalling for Ungdomsrådet. Saksliste

Møteinnkalling for Ungdomsrådet. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Ungdomsrådet Møtedato: 05.05.2015 Møtested: Formannskapssalen - Heggin 1 Møtetid: 15:30 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.05.2015. Varamedlemmer møter

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Bystyresalen Dato: 14.06.2013 Tidspunkt: 09:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Mari Hansø Rogne Leder ATLANT VGS Magnus Kleivenes

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201002034 : E: 243 B50 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 DEN KULTURELLE

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Side1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 16.04.2013 Tidspunkt: 13:00

Side1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 16.04.2013 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 16.04.2013 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 2,5 % 1c Tildelinger fra

Detaljer

SAKSLISTE 0017/03 03/00627 STATSTILSKUDD TIL BARNEHAGER - NYE SATSER FRA 01.08.2003

SAKSLISTE 0017/03 03/00627 STATSTILSKUDD TIL BARNEHAGER - NYE SATSER FRA 01.08.2003 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0016/03 03/00635 REFERATSAKER 0017/03 03/00627 STATSTILSKUDD TIL BARNEHAGER - NYE SATSER FRA 01.08.2003 0018/03 03/00628 "DEN KULTURELLE

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Arkiv- saksnr. PS 08/33 Godkjenning av protokoll fra møte 30.10.2008 2008/496. PS 08/34 Hovedplan for vannforsyning 2010-2020 2008/3837

Arkiv- saksnr. PS 08/33 Godkjenning av protokoll fra møte 30.10.2008 2008/496. PS 08/34 Hovedplan for vannforsyning 2010-2020 2008/3837 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite 3 Tekniske tjenester Formannskapssalen Dato: 20.11.2008 Tidspunkt: 08:15 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 el. 71 57 40 60. Møtesekretær innkaller

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PLANEN HOVEDMÅL TEMAPLAN KLASSETRINN ORGANISERING KULTURKONTAKTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskap

MØTEINNKALLING Formannskap Møtetid: 24.02.2014 kl. 15:45 Møtested: Fraunar, rådhuset MØTEINNKALLING Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 11/39 R-262 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Atlanten Hotell og Stadion - Egengodkjenning av detaljregulering

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Side1. Møteinnkalling. Møtested: Kongens Plass 1, møterom 2 Dato: 28.01.2013 Tidspunkt: 13:00

Side1. Møteinnkalling. Møtested: Kongens Plass 1, møterom 2 Dato: 28.01.2013 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Næringsutvalg Møtested: Kongens Plass 1, møterom 2 Dato: 28.01.2013 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller til Rigmor.holten@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr. saksnr Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune

Saksprotokoll. Arkiv- saksnr. saksnr Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 13/19 Samspleis - videre arbeid med opprustning av fylkesveg 279 i Eide kommune og 215 i Fræna kommune 2012/1609 PS

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

Saksliste. Utvalgs- Arkiv- saksnr. offentlighet

Saksliste. Utvalgs- Arkiv- saksnr. offentlighet Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr Saker til behandling PS 08/24 PS 08/25 Braatthallen AS - Søknad om tillatelse til låneopptak kr. 3.000.000,- Ny samarbeidsavtale om

Detaljer

Plan for Den kulturelle skolesekken

Plan for Den kulturelle skolesekken Plan for Den kulturelle skolesekken Gildeskål kommune 2012/13 2015/16 1.0 Innholdsfortegnelse 1.0 Innholdsfortegnelse Side: 2 2.0 Innledning Side: 3 3.0 Den kulturelle skolesekken i Gildeskål kommune Side:

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle elever i grunnskolen.

Detaljer

Møteinnkalling. Inderøy kommune. Styret for næringsfondet. 7670 Inderøy. Utvalg:

Møteinnkalling. Inderøy kommune. Styret for næringsfondet. 7670 Inderøy. Utvalg: Inderøy kommune 7670 Inderøy Møteinnkalling Utvalg: Styret for næringsfondet Møtested: Inderøyheimen, møterom: 3. etasje Dato: 17.06.2009 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124210.

Detaljer

Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale

Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.10.2014 68210/2014 2010/6519 030 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/219 Formannskapet 19.11.2014 Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset i Kristiansund Dato: 27.04.2009 Tidspunkt: 14:00

Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset i Kristiansund Dato: 27.04.2009 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Fiskeriutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset i Kristiansund Dato: 27.04.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 97644848 Møtesekretær innkaller

Detaljer

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Utvalg: Møtested: 3. etg., Kristiansund Rådhus Dato: 28.01.2009 Tidspunkt: 14:00

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Utvalg: Møtested: 3. etg., Kristiansund Rådhus Dato: 28.01.2009 Tidspunkt: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalg (og likestillingsutvalg) Møtested: 3. etg., Kristiansund Rådhus Dato: 28.01.2009 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 84 monica.aarones@kristiansund.kommune.no

Detaljer

FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole

FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole Fra KULTURUTREDNINGEN 2014, 12.21.. har det i lang tid vært et samvirke mellom det profesjonelle og det frivillige

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Bodø Rhythm Group framtidig ordning

Bodø Rhythm Group framtidig ordning Kulturkontoret Saksf ramlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.03.2012 20846/2012 2012/2590 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/20 Komitè for levekår 03.05.2012 12/67 Bystyret 24.05.2012 Bodø Rhythm Group framtidig

Detaljer

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 FOTOGRAFIETS HUS Verdensarena for fotografi i Oslo Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 Fellesorganisasjonen FOTO-NORGE Foto: Ernst Furuhatt, fra Kapadokya, 2013. Verdensarena for fotografi

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 2 Samstemt - og i takt med tiden! Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Bodø kulturhus KF. Årsbudsjett 2010

Bodø kulturhus KF. Årsbudsjett 2010 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.10.2009 55559/2009 2009/6297 145 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/38 Formannskapet 23.11.2009 Bystyret 10.12.2009 Bodø kulturhus KF. Årsbudsjett

Detaljer

Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal

Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal Hvordan er hverdagen til ungdommen i Sunndal? Er vi i dag sosial eller asosial? I dagens samfunn kommer man ikke vekk fra internett. Internett har blitt en viktig

Detaljer

TILSKUDDSMIDLER. Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke. Driftsstøtte gis til barn- og unge. Registrert i frivillighetsregisteret

TILSKUDDSMIDLER. Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke. Driftsstøtte gis til barn- og unge. Registrert i frivillighetsregisteret TILSKUDDSMIDLER > NYE RETNINGSLINJER GJELDENDE FRA 1.1.2014 Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke Driftsstøtte gis til barn- og unge Registrert i frivillighetsregisteret Enkeltpersoner

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 12/2607 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - VAKE 2013

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 12/2607 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - VAKE 2013 Ordføreren Utvalg: Formannskapet Møtested: Bystyresalen Møtedato: 31.01.2013 Klokkeslett: 09.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller på e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM

HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM «Til overs» - interaktiv installasjonsforestilling for 6. klassingene i Modum høsten 2014. 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS)

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Jan-Erik Erichsen

Hovedutvalg for næring og eiendom. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Jan-Erik Erichsen Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 25.09.2013 Tidspunkt: 17:00 20:45 Hovedutvalg for næring og eiendom Rådhuset, møterom 3 (inngang v/gerd Holm), Halden rådhus Følgende faste medlemmer

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer