2012 tema: LPO 30 ÅR

Transkript

1 2012 tema: LPO 30 ÅR

2

3 er snart 30 år vi gir dere her historien vår og et bilde av kontoret idag LPO desember 2012

4 JULEHILSEN ØRJAN FARSTAD Daglig leder LPO foto: Tove Lauluten 103 ANTALL PÅGÅENDE PROSJEKTER NOVEMBER 2012 Vi har faglige og økonomiske resultat som gir oss en sentral og viktig posisjon blant de ledende arkitektbedriftene i landet. DET DANNER ET SOLID GRUNNLAG FOR EN TRYGG DRIFT OG MULIGHET FOR FAGLIG SATSING. Dette kan bety at LPO har gjort mye riktig over tid, og fra omstillingspros e - ssen i 2006 til i dag, har kontoret økt antall a nsatte, porteføljen og den faglige kom petansen betraktelig. Vi er i dag 54 a rkitekter og har for øyeblikket rundt 100 aktive prosjekter. Et jubileumsår kan gi rom for ettertanke, - 30 år er lang tid for en arkitektbedrift, hvor strukturelle endringer og store og små skifter i bemanningen ofte kan være hverdagen. Gjennom fi nanskrisen så vi behov for rasjonalisering av kontoret, og små endringer ga ønsket effekt, noe som gjorde at vi kunne beholde alle meda rbeidere i en økonomisk vanskelig periode, hvor oppdragsmengden gikk nedover. LPOs faglige bredde ga oss fl ere ben å stå på, og var med det en viktig med virkende faktor. TIL Å ARBEIDE MED VIKTIGE PROSJEKT SOM GIR EN FAGLIG BREDDE I TRÅD MED DEN STRATEGISKE SATSNINGEN. Faglig bredde har også gitt oss en g e o - grafi sk utstrekning i vårt arbeid. I 2012 har vi et formidlingsprosjekt for kultur- og natursenter på Schiermonnikoog i Nederl and, grensestasjon Norge Russlan d i Finnmark og utstilling for by- og gruvemuseet i Ny-Ålesund. Miljøprosjekter som Papirbredden 2, Bellonah uset og Fredrik Selmers vei 4 gir oss aktuell og fornyet kunnskap. Disse prosjektene har vært med på å gi oss en økt bevissthet i diskusjonen om framtidens bygg og de globale milj ø- utfordringene. Gjennom deltagelse i miljøprogram som Futurebuilt, har LPO skaffet ny kompetanse som blir avgjørende for framtidens byggeprosjekter. Våre byggherrer som Entra, Forsvarsbygg, Union Eiendomsutvikling og Aspelin Ramm for å nevne noen, gir oss tillit og mulighet for å delta i denne diskusjonen, og etterspør en kompetanse vi har utviklet over tid. 4 LPO 2012 / JULEHILSEN GJENNOM KONTORETS ULIKE FAGOMRÅDER HAR VI FÅTT MULIGHET LPO har siden etableringen for 30 år siden, jobbet innenfor arkitektfagets mange

5 Studietur til Moss, september 2012 felt. Gjennom arbeidet fra de små utstillinger til verdensarenaene med Expo S evillia 92 og Hannover i 2000, og utviklingen av viktige kulturarenaer som Oslo Spektrum og Arendal kultur og rådhus, til de små og store planer som Bjørvika og Sørengautstikkeren. MOT UTGANGEN AV ÅRET HAR KONTORET EN EVENTYRLIG MEDGANG MED SEIER I MANGE KONKURRANSER OG PARALLELLOPPDRAG. I tillegg er vi deltagende i to store og viktig e oppdrag, KVU for Regjeringskvarta l et og Kampfl ybase Ørlandet og Evenes. Den første jobben i tett samarbeid med Metier og Opak, mens kampfl ybase skal utvikles i prosjektgruppen ALM Kampfl ybase, et samarbeid med Multiconsult og Asplan Viak. LPO har i arbeidet med Rena leir på 90- tallet hatt mange år med gode erfaring er i samarbeidet med Forsvarsbygg som en profesjonell og viktig byggherre. At vi nå skal i gang med et stort og viktig nasjonalt og internasjonalt prosjekt for Forsvarsbygg ser vi på som en spennende utfordring som gir oss mulighet for styrket profesjonalitet. strøm skal vi sammen med OBOS utvikle konto r, hotell og en større andel boliger. Vi fortsetter å utvide kompetansen vår om massive trekonstruksjoner på Molde lufthavns terminal, i interkommunalt arkiv på Kongsberg, i fellesmagasin for museene på Hedemark og ikke minst i den spesiell e formen på Galleri Adde - Zetterquist i Saltdalen. Vi ser tilbake på et fantastisk år, hvor vi har fått muligheten til å styrke oss på alle nivå. Når vi i tillegg har et samlet og a ktivt a rbeidsmiljø med fantastiske medar beidere, så tror jeg at alle føler det som meg, 2013 blir et spennende og morsom t år, hvor vi tillegg skal feire en meget sprek og ungdommelig 30 åring den 17. februa r. SÅ BENYTTER JEG ANLEDNINGEN TIL Å ØNSKE ALLE VÅR FANTASTISKE OPPDRAGSGIVERE, SAMARBEIDS- PARTNERE, MEN MEST AV ALT HELE LPO, EN GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! 38 MEDEIERE 2012 I tillegg viderefører vi vår plankompetanse på Harbitzalleen og Ulven. På Lille- LPO 2012 / JULEHILSEN 5

6 Sørlandssenteret Ny-Ålesund by- og gruvemuseum Diakonhjemmet Lompensenteret Marienfryd Bodø sjøfront Ulven Bymiljø Longearbyen Kullkaia Galleri Oslo Eventyrtunet Bardufoss Søndre Vollebekk Røa samfunnshus og torg Lars 60 år Kampflybase Ørlandet Studietur Moss Schweigaardsgate UIO 200 år Hermetikken kulturfabrikk Gruvedalen Schiermonnikoog Sæter gård Fredrik Selmers vei 4 Jernbanetomta Regjeringskvartalet Drammen T Skinnboden Harbitzall éen Grense Ru Nationalteateret stasjon Hvalfa LPO sur Fornebu Driftsbygg Kris LPO Silur Matha Interkommu Camp

7 Lillestrøm - 1.plass ngstmuseet inghus Papirbredden II f på Stadt 9.4 tandsund lufthavn ssland veien llen 30 år Farmandstredet Vulkan Strømmen Storsenter Barentsburg Sandvika B C nalt arkiv Kongsberg us Hønefoss Skarverennet Grev Wedels plass 9 Sørenga Molde fl yplass Valhalla fotballhall 2012 LPO strikk P-hus Kristiansand lufthavn Hytte Olsen Papper Svea Galleri Adde/ Zetterquist Munkedamsveien 62 Museene i Hedmark Fellesmagasin

8 Bill.mrk.: Energi og mangfold! LPO blir 30 år. Aksjeselskapet ble stiftet 17. februar premie i arkitektkonkurransen om Grønland- Vaterland året før hadde lagt grunnlaget for å etablere kontoret. TEMA: LPO 30 ÅR PÅL HENRY ENGH Gründerperioden (-1983) Forhistorien, LPO arkitektkontor as blir etablert og antall ansatte øker fra 3 til 5. Omsetning 1983; NOK 1.06 mill. Oslo på slutten av 1970-tallet. Arkitekt høgskolen var en begynnelse. Ola (Aasness ) hadde avsluttet studiene med en diplombesvarelse om Vestbaneområde t. Lars (Haukeland) og jeg var fortsatt studenter. Lars; - oppvokst i Aske r med anerkjente kunstnergener. Hans arkitekt faglige dyktighet hadde bl.a. brakt ham til Paris for å motta en høythengende pris for et fremragende studentarbeid. Jeg; - oppvokst blant lastebiler og burot på den andre kanten av byen. Oslos østkant var min leikegrind. Lars startet arkitektkontor, først sammen med studentkollega Petter Boge n; - Arkitekte ne Bogen og Haukeland. Se inere bare Lars; - Arkitekt Lars Haukeland. Kontoret hans lå i annen etasje i et trehus oppe i Akersveien. Jeg fl yttet inn i et kott vegg i vegg. Mens Lars tegnet og ga form til en boliggruppe for sentrale arbeiderpartifolk oppe i Holmenkollåsen, skrev jeg på en arkitekturguide for Oslo. Formidling var liksom mitt fag. Sammen jobbet vi som lærere på Arkitekthøgskolen. Svein (Dybvik), Arvid (Rønsen Ruud) og Beate (Bruun) som nå alle er partnere i LPO, var våre studenter. Lars sin faglige dyktighet og min byentusiasme kombi nert med en felles lekende formidlingsevne med stadig nye overraskelser, ga oss et felles fortrinn. Vi fant tonen i et fagoverskridende fellesskap og fl yttet inn på samme rom i Fredensborgveien 11. På den adressen holdt vi til lenge. På Arkitekthøgskolen hadde vi gitt Grønland Vaterland som oppgave. Da arkitektkonkurranse n med samme tema ble utlyst våren 1982, måtte vi selvsagt delta. Lars hentet inn Ola som i mellomtide n hadde skaffet seg omfattend e arkitekterfaring fra Lund & Slaatto. Jeg hang meg på med mine egne innspill. Spinnhjule t Ola, Bente, Pål og Lars, 1984 var i gang. Vi ville bygge høyt; høy er e enn Postgirobygge t. Vi ville bygge for folket; rockearena, ungdomshotell, husbankleiligheter. Midt i byen. Vårt motto var Bill. mrk.: Sentralt. Ingen, i hvert fall ikke jeg, kunne forestille seg at vi skulle vinne. Vi vant! Arkitekter banna i kirka og vant , skrev Da gbladet. -Oasen på Vaterland, fortsatte de. Forventningen e var høye. Vi dro til New York. Nedturen kom seinere. Bordet fanget. Hvordan skulle vi jobbe? Hva skulle vi hete? Slagordene hang tett. Verktøy for et ålreit liv, sa noe om vårt egentlige mål. Dårlig tid er en bra metod e, sa noe om vår energi og vårt pågangsmot. Vi ønsket å skape noe som løfte t oss over oss selv, noe som over levde oss selv. Vi likte metaforen med rockeband og motsetninger som utfylte hverandre framfor en tradisjonell praksis som bygget individuelle karriere r rundt egne navn. Kanskje vi kunne fi nne et navn som asossierte oss med et kraftverk? Eller en kokende gryte? Hva om vi kalte oss Oslo Arkitektkontor? Navne-valge t ble vanskelig. Til slutt måtte vi bestemm e oss. 17. februar 1983 ble LPO arkitektkontor AS formelt stiftet. Elisabeth (Undstad) som i dag er vår eneste pensjonis t, ble ansatt for å administrere oss. Bente (Kleve n) 8 LPO 2012/ LPO 30 ÅR

9 Studietur Svalbard 2008 kom fra Trondheim og var ut dannet arkitek t på NTH, også hun med erfaring fra Lund & Slaatto. Både Elisabet h og Bente ble raskt partnere i selskapet. Det feiret vi i Paris. Neste tur gikk til Finland. En vanlig personbil ga plass til alle. Den første oppbyggingsperioden ( ) Vi har få, men store prosjekter. Antall ansatte øker til over 30 personer mot slutten av 1980-tallet, men blir redusert til 8 på begynnelsen av 1990-tallet. Ola Aasness er daglig leder. Omsetningen varierer fra NOK 2.7 mill. i 1984 til NOK 26.8 mill i Boligene i Holmenkollåsen ble ferdig stilt. Neste prosjekt var for kunstneren Victor Lind som bygget bolig og atelier i hagen til svigerforeldrene på St.Hanshaugen. Samtidig hadde vi skaffe t oss et spesialfelt som har hengt ved oss siden; - utstillinge r. Reisen til Amerika, Boliger for folk fl est, Historiens Hus, Oslo-1000 år; - bare for å nevne noen av våre produksjoner. Både russiske krigsfanger og norsk oljeindustr i har fått vår oppmerksomhet. Allerede på Arkitekthøgskolen hadde Wilhel m (Munth e-kaas) og jeg tatt permisjo n fra studiene for å lage en utstilling om østkanten på 1890-tallet. Bak maskinene under fanene ble en ube tinget suksess. -Bedre kan det ikke gjøre s, skrev den unge Peter Butenschø n i Dagbladet. I 1982 fi kk vi med oss Lars og laget årets sommerutstilling på Maihaugen. Temaet var byggeskikk i Norge. Metoden var bestemmend e for resultatet; - vi leide bobil. Kjørte Norge på langs i løpe t av 14 dager. Hver dag fotodokumenterte vi ett sted, hver natt kjørte vi videre steder ble en utstilling som utfordret en moraliserende oppfatning om at det var stygt i Norge. Vi formidlet et annet syn. Var ikke dynamikken og motsetningene en forutsetning for en levend e hverdagskultur? Selvsagt måtte vi få kritikk. Lar humla suse, oppsummerte Dagbladet. Grønland-Vaterland ble det stor e prosjekte t som gjorde det mulig å ansett e fl er e folk. Wilhelm ble endeli g en permanen t del av LPO. Svein (fra Arkitekt-høgskolen), Gry (Holter), Jan (Knoop), Inger (Pettersen), Astri (Thån) og Marius (Wormdal) er også fortsatt her. Det samm e er Margrethe (Friis) som var student og sommervikar. Å jobbe mye ble vår felles skjebne. Energi skapte energi. Overskuddet satt likevel løst. LPO Bar ble en årlig glede, - også utenfor våre egne rekker. LPO Academy gikk kanskj e litt tregere? 3 timers lysbildeshow om Glasgo w og Chica go hadde begrenset akademisk verdi. Da var det lettere å være med LPO Travel på tur. Lars utpekte Venez ia som vår stemme gaffel. Den Store Stavkirketuren viste oss Norge på sitt vakreste. - Og, hvor mange ganger har vi egentlig vært i Danmark? Alle var glade inntil tragedien rammet oss i desember 1988 da Jan Agnar (Torkildsen) forsvant på havet på vei tilbake fra Grenen. Jeg ble liggende på sjukestua i Skagen med svært lav kroppstemperatur. 26. januar 1984 ble I/S PGV Prosjekterings gruppen Grønland-Vaterlan d stiftet av LPO og Multiconsult. Formålet var å utvikle og gjennomføre konkurranse prosjektet fra Det først e oppdraget besto i å legge grunn laget for en samlet reguleringsplan for området. Økonomiske realiteter bland et med en overdreven optimisme om ubegrenset vekst, falt sammen med en ny kommuna l styringsmodell. Finansrådmanne n som hadde holdt en beskyttend e hånd over helheten, hadde utspilt sin rolle. Konkurranse prosjektets ulike elementer ikke bare vokste, - de ble splittet opp i enkeltprosjekter i konkurrans e med hverandre. En byhall med fl att gulv for lørdags dans og katteutstillinger ble til Oslo Spektrum. Et syltynt hotell med 13 rom pr. etasje ble til Oslo Plaza. Buss-stasjon med ungdomshotell ble til Galler i Oslo. Antall boliger på Grønland ble mer enn mangedoblet. Vi fi kk ansvare t for Oslo Spektrum og Galleri Oslo. Oslo Plaza og boligene på Grønland tok andr e seg av. Den opprinnelig planlagte moské en som hadde lagt grunnlaget for retningene i prosjektet, forsvant. Ikke nok med det; - kommunen solgte den såkalte Triangeltomta som var holdt utenfor arkitekt konkurransen til høystbydende. De bygge t Oslo City. Igjen dro vi til Amerika. Pink Floyd innendørs med full kontroll over lys, elektronisk forsterket lyd, sikkerhet og logistik k, imponert e en hel byggekomité. LPO 2012 / LPO 30 ÅR 9

10 Astrup Fearnley, 1992 El aqua es vida, 1992 Le Prix de la Liberté, 1994 tilbud t partnerskap og takket ja. Alle andr e, bortsett fra Inger, ble sagt opp og måtte slutte. Let s do it at home. Tilbake i Oslo ble både innhold og beliggenhet bestemmende for prosjektets utforming og materialbruk. 60 tonn nyttelast i taket, raske sceneskift, trailere helt inn på s cenen, på tribunen, stor rømningskapasitet. Byhallen ble pakket inn i noe vi markedsførte som et magisk teppe. Sammen med keramikeren Søren Ubisch og grafi keren Guttorm Guttormsgård utviklet LPO den unike fasaden som består av teglstein hvor ingen er like. At prosjektet ble levert innenfor avtalte tidsrammer og avtalt budsjett, ble også en suksessfaktor. Galleri Oslo ble en annen historie. Nedturen rammet alle selv om mottakelsen den første tida var overstrømmende. Selv husker jeg avdøde professor Christian Nordberg-Schultz som med sin blanke isse og spisse stemme gratulerte på vei nedover Akersgata; - du Engh, det Galleri Oslo må være noe av det beste som har skjedd moderne norsk arkitektur? Han hadde leste Aftenpostens begeistrede kritikk. Forlegen og med en snikende følels e av at noe var galt husker jeg svare t; - ja, jeg er stolt, hvorpå CNS repliserte raskt; - du Engh, dere i LPO, stolthet er vel ikke noe for dere? LPO fortsatte med å vinne arkitektkonkurranser. Hovedkontor for skipsmeglerfi rmaet Fearnleys med plass til den anerkjente kunstsamlingen med et lignende navn i underetasjen, var opprinnelig formet som en bue der byen åpne t seg mot havna. Den store inngangsdøra for enden av Revierstredet markerte museets åpningstider. Trappa ned til de varierte utstillingssalene hvor Anselm Kiefers skulptu r Ypperstepresten bokstavlig talt var det store tyngdepunktet ga oss sammen med det svevende taket over gårdsrommet som var utviklet sammen med Ove Arup i London, fornyet anerkjennelse. Mens Ola og Lars holdt på i Oslo dro Wilhelm og jeg til Sevilla. LPO hadde fått i oppdra g av Utenriksdepartemente t å utvikle den norske paviljongen på verdens utstillingen i Endelig skull e vi kombiner e budskap og innhold med rom og bygning. El aqua es vida formidle t vannets vei fra fjellets topp til havets bunn, - og opp igjen. Langs veien fortalte vi histori en om norsk natur, kraft-krevende indu stri, fi skeri, skipsfart, olje, - og selv sagt miljøvern. I tett dialog med et kunstner team utviklet vi det såkalte røret og fylte det med et 13 minutter langt bildespill bestående av 220 lysbildeframvisere og egenkomponert lyd mennesker passer te røret hver dag. Tyskerne likte oss ikke. Dagbladet skrev om ; -skandale n ingen vil snakke om. Time Magazine skrev derimot om; - a sublime jewel box. The best at Expo. Kanskje forståelig at franskmennene ga oss i oppdrag å utforme en tilsvarende minnepaviljong etter D-dagen i Normandie? Le Prix de la Liberté åpnet på stranda i Arromanches i forbindels e med 50-årsmarkeringe n i juli Tilbake i Norge hadde de dårlige tiden e også rammet LPO. Jan og Wilhelm ble Den andre oppbyggingsperioden ( ) Prosjektene er mange og varierte. LPO arkitektkontor skifter navn til LPO arkitektur & design. Antall ansatte øker til 36 personer i 2006 og Pål Henry Engh er daglig leder. Omsetningen varierer fra NOK 4.7 mill. i 1993 til NOK 30.2 mill. i Det gikk tregt. Vi dro til Hamar og Lille hammer og deltok i arkitektkonkurransen e om OL-anleggene uten å nå helt til topps. I konkurransen om nytt kultur hus på Jessheim hadde vi større hell. -Dette er et prosjekt som blir til fordi noen kjenne r noen som har en lastebil, sa direktøre n til oss da vi fi kk oppdraget med å ominnrede lokalene etter Club 7 til nye lokaler for Stenersenmuseet. Honoraret var begrenset. I 1996 vant vi endelig en ny stor konkurrans e. Forsvarets store utby g gi ngsplan e r på Rena la et nytt grunnlag for å vokse. Tidligere medarbeidere ble kalt tilbake. Nye ble ansatt. Med forbilde i historien s fortifi kasjons anlegg etablerte vi en garnisons by med forlegninger, forpleining og velferdsanlegg, - og en øvre leir med undervisnings- og øvingsanlegg, verk steder og garasjer. Formålet var å samle alle Hærens aktiviteter innenfor et kom pakt og robust anlegg med korte avstander og stor arealeffektivite t. Ubehand la malmfuru, mange steder utviklet som en egen stavkledning, ble l eirens kjennetegn. Vi fi kk samtidig fl ere bein å stå på. Rand i (Wøien) kom fra NTH med stor plankompetanse. Såkalt tidlig fase med mulighetsstudier og etterfølgende reguler ing ble vårt nye kompetanseområd e. Hausmannskvartalene ble analysert. Det samme ble Oslo s særpreg som underlag for kommunedelplan for byutvikling og bevaring. Sørenga og Filipstad ble 10 LPO 2012/ LPO 30 ÅR

11 Svinesund, 2005 henstillingsområde til E6 vegvesenets kontrollstasjon Rena Leir, 1997 strafferunde adkomst nyttetrafikk sentralområde "grenselinje" Møllebyen i Moss, 2003 rød sone grønn sone fra E6 Konseptvalgsutredning for Regjeringskvartalet, 2012 satt på kartet. Gjennom ALL-plan samarbeidet Arcasa og Link arkitekter med LPO om reguleringsoppdrag på Fornebu. Funksjons analyser og romprogram var også et nytt kompetanseområde. Kulturhistorisk Museum til Bjørvika var lenge en viktig oppgave. Nasjonalmuseet til Tullinløkka ble en annen. Kunsthøgskolene i Oslo og Bergen ble programmert av oss. Dialogbaserte prosesser var vår arbeidsmetode selv om det betød mange møter, men som til slutt ga entydige og velforankrede svar. Bytransformasjon hadde fulgt oss som oppgave siden oppstarten i Etter årtusenskiftet ble besvarelsene mer raffi - nert e, - mer stedstilpasset. For Møllebye n i Moss mottok vi Statens byggeskikkpris for forbilledlig transformasjo n av verne verdig bygningsmasse. Vi vant konkurranse n om nytt kulturhus i Arenda l. Med prosjektet Drammen United fi kk vi ansvaret for å utvikle Papirbredde n. Konkurranse n om Vulkanområdet ved Akerselva vant vi to ganger. Først for staten som ville samlokalisere Riks-konserten e, Riks teateret og Riksutstillinge r. Deretter for Anthon B. Nielsen og Aspelin-Ramm som kjøpte området og inviterte til ny konkurrans e. Buss-stasjonen på Vaterland, By hallen og paviljongen i Sevilla, seinere også på Expo 2000 i Hannover, hadde lært oss noe om funksjonelle sammenhenger, lesbarhet og logistikk. Kunnskap en kom godt med da vi under motto Next to nothin g vant konkurransen om utvidelse n av Nasjonalteateret stasjon. Areaeffektivitet sammen med enkle og lesbare forbindelse r var viktige ledetråder. Seinere fulgt e vi opp med nytt grensekontrollområd e på Svinesund hvor et enkelt hovedgrep reduserte tomteareale t med mange mål og sparte trailersjaførene for unødig vridning på ratte t. Profesjonaliseringsperioden ( ) Antall ansatte fortsetter å øke. Vi omorganiserer oss med ny eierstruktur, skifte r navn til LPO arkitekter as, får ny grafi sk profi l og fl ytter fra Fredensborgveien til Bislett. Lisbeth Halseth blir daglig leder. Omsetningen øker fra NOK 31.4 mill. i 2006 til NOK 62.5 mill. i 2012 Historiene gjentok seg. Livet gikk i for små sirkler. Hvor skulle framtida bringe oss? Kanskje noen ville overta? Der andre arkitekter ansatte kronprinser lette vi ette r nye modeller. Vi ønsket å videreutvikle en kultur og et engasjement som kunne løfte LPO uavhengig av de opprinnelige gründerne. Da måtte vi gjøre noe med eierstrukturen, og fordele ansvar og rettigheter etter et likeverdig prinsipp. Forutsetningen for å lykkes var at vi samtidig skilte tydelige mellom et demokratisk eierskap og et profesjonelt lederskap. - Medarbeiderkapitalisme, ble et forløsend e stikkord. De gamle eierne solgte seg ned. De ansatte fi kk tilbud om å kjøpe seg opp. Alle skulle eie like mange aksjer. Tilbudet ble mottatt med begeistring. 2. oktober 2006 økte antall eiere fra 7 til 26. Lisbeth (Halset h) som hadde vært ansatt i LPO siden 2001 takket ja til jobben som daglig leder. Hun løftet oss profesjonelt. Energien kom tilbake. Jeg kom tilbake. Overskudd og utbytte økte fra år til år. Studieturen gikk til Svalbard det ene året, - til Kina det neste. Endringene ga oss samtidig et nytt faglig fokus. Fortsatt løste vi store byggog planoppgaver. Utstillingsoppdrag var en del av porteføljen. Boligutvikling ble det neste. Allerede i 1998 hadde vi vunnet arkitektkonkurransen om Sjølysstranda sammen med 4B. Nå sto vi på egne bein med prosjekter både på Røa, Marienfryd, og framfor alt på Sørenga. På Vulkan satte vi fokus på energi, miljø og gjenbruk. Bellona og Mathallen burde være kjent for de fl este. - Og, vi satset i nord! I Longyearbyen etablerte LPO eget kontor med 2 fast ansatte. Da hadde vi allerede mottatt Europarådets pris for Svalbard museum som det beste museet i Europa i Grense Russland er fortsa tt en vikti g oppgave. Øst-Finnmark er en fortettet del av verden med kulturmøter som langt overgår bare det å være et ytterpunkt på værmeldingskartet. Hva nå? Ørjan Høyer-Farstad blir ny daglig leder i august 2012 etter å ha begynt som praktikant sommeren 1998 og fast ansatt fra 2005.Vi er 56 ansatte hvorav 38 aksjo nære r. Det er lov å være stolt. Det er lov å være stolt over å ha vært med å bygge opp noe som er livskraftig og står på egne bein. Noe som er i ferd med å overleve meg sjøl. Var ikke det også vår opprinnelige intensjon? Den gangen hadde vi store oppgaver foran oss. Den gangen vant vi konkurranser. Fortsatt har vi store oppgaver foran oss. I juni 2013 skal vi levere en anbefaling til regjeringen om regjerings kvartalets framtid. I 2018 lander de første F 35 på Ørland. Bordet fanger. Fortsatt vinner vi konkurranser. Nå vinner vi dem selv uten at de gamle gründerne er med på laget. Energi skaper fortsatt energi. Siste nytt er Svalbard miljø-vernfond som har bevilget 1.2 millioner kroner til å realisere opprustin g av museet i Ny-Ålesund på bakgrunn av vårt forprosjek t. Snart åpner det vesle kunstgallerie t for Per og Kajsa i Saltdal. Hva var det Marie (Claussen) en gang sa? - Tenk om LPO visste hva LPO vet? Energi og mangfold har alltid vært LPO s styrke, - vil alltid være LPO s styrke! phe/november 2012 LPO 2012 / LPO 30 ÅR 11

12

13 Årets oppdrag

14 SØRENGA / OSLO LPO vant konkurransen om Sørengautstikkeren i Bebyggelsesplanen ble vedtatt i kvartaler omkranser en park. De to ytterste kvartalene går i oppløsning ytterst i sørvest der et badeanlegg avslutter utstikkeren mot Hovedøya. Promenaden hele veien rundt langs sjøen ligger en etasje lavere enn parken. Kanaler og tverrgater deler vekselvis kvartalene på tvers. Park og promenade er prosjektert i samarbeid med Kristine Jensens Tegnestue. På vestsiden en 20 m bred promenade med trappeanlegg mot sjøen, mot øst en 10 meter promenade og båtanlegg. Parken ytterst er på 8,7 daa og består av park og badeanlegg. Midtparken, kanalrom og gater er prosjektert av Grindaker. To barnehager har sine uteområder i parken som er åpen for allmennheten. Kvartalene er delt mellom fi re prosjekterende arkitektkontor; Kari Nissen Brodtkorb, MAD, LPO og Jarmund og Vigsnæs. LPO har to kvartaler vis a vis av hverandre med parken mellom seg og kanal på sørsiden. D1b-2, byggetrinn 1, oppstart 2008, er det eneste som følger bebyggelsesplanen fullt ut. 115 leiligheter med 500 m2 næring, i hovedsak serveringssteder mot promenaden i vest. Stor variasjon i type leiligheter med utsyn mot sjøen. Skråstilte fasadeelementer fanger utsikt og sol mot sør og vest. Felles takhage i 7.etasje. Ferdigstilt høsten D1b-5, byggetrinn 4, 118 leiligheter, 4-avdelings barnehage mot parken og en tverrgate. Matforretning mot gaten og promenade i øst. Bebyggelsen danner et lukket kvartal som to L-er; en høy L mot fjorden og gaten, og en lav L mot parken og kanalen. Det gir god sjøutsikt for de fl este og gode solforhold for leilighetene, samt mer morgensol i parken. En horisontal åpning mot promenaden gir utsyn til sjøen fra hele gårdsrommet og den bakenforliggende barnehagen. Det er felles terrasse og parseller på taket av den laveste delen. år oppdragsgiver areal arkitekt landskap i samarbeid med funksjon HAV Eiendom AS bebyggelsesplan, park og promenade Sørenga utvikling KS boligkvartaler m 2, 2 boligkvartal 2x m 2 LPO arkitekter Kristine Jensens Tegnestue LPO arkitekter park og promenade, boliger, barnehage, servering, forretning 14 LPO 2012 / SØRENGA

15 LPO 2012 / SØRENGA 15

16 VULKAN / OSLO Høsten 2012 fi nner Vulkan sin form, etter 9 år med reguleringsarbeid, prosjektering og bygging. Området har vært en missing link i rekken av transformasjonsområder langs elva, en utilgjengelig ravine mellom øst og vest. Revitaliseringen av Vulkan næres imidlertid av en formidabel startkapital: Eldre, verneverdig industribebyggelse, nærhet til Akerselva, utfordrende topografi og et rikt, historisk nærmiljø. Etter få års forsiktig bruk og ett år før ferdigstillelse, er området ganske sømløst forbundet med omgivelsene som om det alltid har vært del av den åpne byen. LPOs Vulkanplan danner rammen for samvirke mellom ulike bygningstyper, utført av tre ulike arkitektkontorer. Det viktigste elementet i planen er åpningen i rekken av gamle broverksteder; 25m av den eldste verkstedsbygningen ble revet for å åpne en tverrforbindelse over Akerselva og for å gi bedre kår for nytt byliv: Danseteater, scene og forsamlingslokale, boliger, hoteller, mathall og restauranter, kontor, skoler, klatrehall og gymsaler, verksteder, plasser, gater, smug og bakhager, bro og brygge. år oppdragsgiver areal arkitekt landskap funksjon Aspelin Ramm Eiendom/Anton B Nilsen Eiendom ca m 2 LPO arkitekter, Kristin Jarmund Arkitekter (Westerdals), Niels Torp (Søndre kvartal hotell, bolig og næring) LPO arkitekter kultur, næring, bolig, utdanning Nordre Torg Westerdals school of communication Granums Kunstskole Nordre Kvartal Nye Broverksted Bellonahuset Bruddet Fabrikken Vulkan Torg - nedre del Vulkan Torg - øvre del Mathallen Broplassen Søndre Kvartal Dansens Hus 16 LPO 2012 / VULKAN

17 MATHALLEN / VULKAN, OSLO Transformasjon og rehabilitering av broverksted i tegl, bygget i 1908 og Mathallen er utviklet etter forbilder fra Syd-Europa, som har lang tradisjon for salg av matvarer i tilsvarende haller. Hallens aktører tilbyr mat og drikke av høy kvalitet og skal være et senter for norsk matkultur. I hallen fi nnes 30 salgsboder som også tilbyr enkel servering, en restaurant, en vinbar, eventlokaler, et kulinarisk akademi, garderober, lager og energisentral for hele Vulkanområdet. Mathallen åpnet 2. oktober år oppdragsgiver areal arkitekt funksjon Vulkan Eiendom 4400 m 2 LPO arkitekter hall for matopplevelser foto: Aspelin Ramm Eiendom LPO 2012 / MATHALLEN 17

18 Vulkan-området har vært en missing link i rekken av transformasjonsområder langs elva, en utilgjengelig ravine mellom øst og vest. MARIUS WORMDAL

19

20 SØRLANDSSENTERT / KRISTANSAND LPO har utarbeidet reguleringsplanen for det nye Sørlandssenteret og følger prosjektet gjennom alle faser frem til åpning. Det nye senteret blir det største kjøpesenteret i Norden. Hovedgrepet legger til rette for å samle all detaljhandelen i området i én bygning og utbyggingen fører med seg en oppgradering av området, med gang- og sykkelveier, torg og møteplasser og nye stoppesteder for kollektivtransport. Senteret får en tydelig arkitektonisk identitet med en dynamisk form og et enhetlig fasadeuttrykk som omslutter hele bygningen. Bygningen tar grep om situasjonen og danner adkomsttorg ved hver inngang som tar imot kundene og strukturerer området. Miljøprosjektet har fokus på energibruk i alle ledd, fra lavenergibelysning til isolasjonstykkelse og varmegjenvinning. Taket er tekket med hvitt for å redusere kjølebehovet og dypt under bygget ligger 40 energibrønner som forsyner senteret med varme og kjøling. år oppdragsgiver areal arkitekt entreprenør landskap funksjon Olav Thon Gruppen m² LPO arkitekter Veidekke Agder Lyst Landskap kjøpesenter alle foto: Tove Lauluten 20 LPO 2012 / SØRLANDSSENTERET

21 STRØMMEN STORSENTER / STRØMMEN FASADEN - ANSIKTET UTAD: Utvidelse av Strømmen Storsener fullfører et sentrumsområde til et helhetlig kvartal og forener det gamle med det nye senteret i ett stort volum. Buen er en portal til senteret, en byvegg med vinduer i mange størrelser og farger. Glassfasade i to etasjer gir åpenhet og integrerer senteret i byen. den store fasaden er delt i sekvenser ved materialskifte; tegl, metall, glass, som gir variasjon som i en sammensatt by. Teglstein er spesielt utviklet for prosjektet sammen med Bratsberg. Hvit engobe på steinens overfl ate gir fasaden større lysrefl eksjon. FELLESAREALET - GATENETTET INNAD: Er en del av den offentlige gatestrukturen i byen og skal danne rom og møteplasser for mennesker. God, enhetlig materialbruk som virker samlende og orienterende, i et gatemiljø med over 200 butikker som konkurrerer om oppmerksomhet. Lys, farge, motiver og møblering er romdefi nerende virkemidler for opphold, hvile og opplevelse. Gategulvet har integrerte felt som orienterende i bevegelsesmønsteret. år oppdragsgiver areal nybygg arkitekt landskap utsmykning funksjon Vats AS (Olav Thon Gruppen) m² m² p-hus LPO arkitekter LPO arkitekter LPO arkitekter kjøpesenter LPO 2012 / STRØMMEN STORSENTER 21

22 UiO 200 ÅR / OSLO En utstilling om arkitektur og byplanlegging som ble vist på Nasjonalmuseet-Arkitektur i forbindelse med at Universitetet i Oslo fylte 200 år i Konseptuelt og tematisk ble utstillingen delt i Byen i Ulltveit-Moe paviljongen og Blindern i Buchersalen. Et 325 m2 stort luftfoto i målestokk 1:400 over Oslo sentrum ble lagt ut som et teppe på gulvet i paviljongen. Modeller av universitetets viktigste bygninger vokste opp av dette bykartet og viste universitetsanleggenes omfang og betydning for Oslo. Urealiserte planer ble vist på store foto som bokstavelig talt hang i løse luften, mens internasjonale forbilder ble montert ute i verden, på murene som beskytter paviljongens glassvegger, og belyste innfl ytelsen fra så vel arkitektoniske idealer som dannelsesidealer fra utlandet på de norske universitetsbygningene. I Buchersalen kunne publikum fordype seg i Blinderncampusens historiske lag og overlappinger ved å studere originale tegninger, konkurranseutkast, modeller, møbler, fotografi er, fi lm og dokumenter. Materialet illustrerte den etappevise planleggingen og byggingen av Blindern fra 1920-tallets reguleringsarbeid, via 1930-, 1960-, 1990-, og 2000-tallets modernisme, og inn i framtidens ideer om et forskningssenter viet Life Science i Gaustadbekkdalen. Foruten å være utstillingens arkitekt deltok LPO i kuratorgruppa og produserte tegningene til sekvensen ute i verden. år utviklet i samarbeid med funksjon 2011 Nasjonalmuseet og Universitetet i Oslo Utstilling Blindern 1936 Konkurranseprosjektet LPO 2012 / UIO 200 ÅR

23 MARIENFRYD / ENSJØ, OSLO Første byggetrinn av boligprosjektet Marienfryd på Ensjø i Oslo, har tatt utgangspunkt i transformasjon av en kontorblokk fra 1961, tidligere administrasjonsbygg for Narvesenkonsernet. Det 14 etasjer høye bygget er lokalisert i Tidemanns-parken og tangeres av et viktig turveidrag fra Hovin til Tøyenparken. 79 leiligheter fra 2-roms til 5-roms er lokalisert fra 2. til 13. etg med felles festlokale og takterrasse på 14.etg. Foruten en stor og gjennomlyst inngangslobby på bakkeplan, skal det innredes kafé med daglys fra tre himmelretninger og uteservering mot den omkringliggende Tidemannsparken. Organisering og utforming av leiligheter og fellesarealer har tatt utgangspunkt i gjenbruk av den plasstøpte primærkonstruksjonen som består av dekker, søyler og sjakter. Det nye boliganlegget inneholder bl.a løpemeter med massivtrebalkonger som har fungert som stillas i byggeperioden. år oppdragsgiver areal arkitekt landskap funksjon 2011 Veidekke Eiendom 2800 m² LPO arkitekter Bar Bakke landskapsarkitekter bolig alle foto: Tove Lauluten LPO 2012 / MARIENFRYD 23

24

25 foto: Tove Lauluten

26 HERMETIKKEN / SORTLAND LPO vant en hybrid tilbudskonkurranse om nytt kulturhus på Sortland i Kulturfabrikken skal integreres i eksisterende og nye bygg i et kvartal ved Sortland havn, tidligere Vesterålen Hermetikkfabrikk. Grunnet dårlig egnethet og delvis svært dårlig standard på bygningsmassen, er mye av de gamle produksjonslokalene revet. Beliggenheten er sentral i aksen fra Strandgata, hovedgata gjennom sentrum, samt nær havn, Hurtigrutekai og et nytt hotell. Vi har som intensjon å få til en forankring mot den industrielle historien med fi skeforedlingsfabrikken, samtidig som Kulturfabrikkens fysiske utforming skal være med på å gi Sortland god arkitektur og nye impulser for den kommende utviklingen av byen. Sammen med det nye hotellet skal Kulturfabrikken tilføre Sortland ny aktivitet. De er viktige i utviklingen av byen mot nord. Kulturfabrikken skal være den sentrale møteplassen i Sortland, med et variert tilbud innen kultursektoren. Storsal for konserter m.v., blackbox og kino. Arealer til kulturskole, voksenopplæring, frivillighetssentral, ungdomsklubb og et stort bibliotek. Administrasjonslokaler for kommunens kultursektor, og ny kafe. I tillegg er det arealer for Museum nord og Newtonrom for realfageksperimentering. Byggearbeidene har startet og huset skal ferdigstilles våren år oppdragsgiver areal arkitekt landskap i samarbeid med kunsnterisk utsmykning funksjon Sortland kommune 6300 m 2 LPO arkitekter LPO arkitekter Berg & Dyring pågående kulturfabrikk 26 LPO 2012 / HERMETIKKEN

27 ULVEN / OSLO Ulven er del av en større bytransformasjon i området rundt Økern senter. Planområdet er avgrenset av Alnabanen, Ulvensplitten og ring 3. I dag er Ulven et slitent område som benyttes til lager og industri. Planen skal sikre en utvikling av moderne og attraktive kontorlokaler, et stort tilskudd av sentralt beliggende nye boliger, økt servicetilbud, barnehage, kafé, torg, kulturtilbud, nærbutikker. Prosjektets hovedelementer: Ulvenveien Prosjektets hovednerve er å styrke Ulvenveien som sentral gate på Økern. Ny bebyggelse er organisert langs gateløpet og styrker og aktiviserer Ulvenveien som sentralt gateløp. Sentrale torg Etablering av sentralte torg som knytter sammen Ulvenveien med gangforbindeler mot Kabelgata, Valle Hovin, Økernsenteret og grøntområdene rundt Aker kirke. Nye parker Nye naboskap skjermes fra hovedtrafi kkårene og knyttes til etablering av lokale parker. Veistruktur Prosjektet bygger på allerede etablert veistruktur. Dette gir et større sammenhengende areal i midtpartiet til etablering av nytt naboskap med bokvalitet samt gode og sikre gangforbindelser på tvers av området samtidig som det gir større fl eksibilitet i forhold til etapper. år oppdragsgiver areal arkitekt i samarbeid med funksjon Fabritius Gruppen AS planområdet 178,8 daa, m 2 BRA LPO arkitekter Civitas AS byutvikling og detaljregulering LPO 2012 / ULVEN 27

28 GRENSE RUSSLAND / STORSKOG Storskog er passeringssted for veifarende mellom Norge og Russland, og er samtidig yttergrense for Schengen og EU/EØS-området med særskilte krav til sikring og kontroll. De viktigste utfordringene i prosjektet har vært: Å skape et arealeffektivt anlegg med enkel fl yt, stor lesbarhet og oversikt med kortest mulig gangavstander for alle aktører. Å skape maksimale veilengder fra grenselinja mot Russland til kontrollområdet for å kunne tilfredsstille nødvendig krav til kapasitet, oversikt og fl yt. Å lokalisere anlegget lengst mulig vekk fra Pikevann hvor grunnforholdene er svært vanskelige. Å ivareta full drift på eksisterende anlegg i byggog anleggsperioden. Eksisterende bygningen for Mattilsynet skal kunne være i drift i opptil et år etter at ny bygning står ferdig. Å skape et robust anlegg med stor fl eksibilitet for å ta opp i seg framtidige endringer, trafi kkvekst og tettere samarbeid mot Russland. Å skape et bærekraftig anlegg bl.a. gjennom passivhusstandard. Å skape et anlegg som på en tilforlatelig måte tilfredsstiller lovverkets krav til universell utforming. Å skape et anlegg med identitet og særpreg. I tillegg er tomtegrunnen forurenset av eksplosiver fra 2. verdenskrig. Dette krever særskilte kostnadskrevende tiltak som gjennomføres i tett samarbeid med Forsvaret. Prosjektet er utviklet i tett dialog med Statsbygg, og med anleggets brukere; politi, toll, Mattilsyn og Statens vegvesen. år oppdragsgiver arkitekt i samarbeid med funksjon Statsbygg LPO arkitekter LINK landskap og Multiconsult grensestasjon Grensepassering 2014 Sersjant Leif Tharaldsen, vaktmann ved grensen Norge- Sovjetunionen, Dette året passerte 55 menesker grensen. 28 LPO 2012 / STORSKOG

29 SCHIERMONNIKOOG / NEDERLAND Stiftelsen De Promenade i Nederland skal bygge et nytt besøkssenter på øya Schiermonnikoog. Schiermonnikoog er en av de Frisiske øyer nord i Nederland med ca fastboende. Øya er et populært feriemål, og omtrent besøker øya hvert år. Øya er Nederlands første nasjonalpark, og ligger i Vadehavet verdens største tidevann- og våtmarkssområde. Området er et knutepunkt for trekkfugl og vadefugler, og det kan passere opptil millioner trekkfugl hvert år. Vadehavet, eller Waddenzee på nederlandsk, står på UNESCOs liste over verdensarvsteder. LPO har utviklet utstillingskonsept for de nye utstillingene i De Promenade, og omfatter både nybygg og eksisterende bygninger. Utstillingen består av naturhistoriske og kulturhistoriske emner, med hovedvekt på dynamikken i det unike økosystemet og øyas maritime historie. Det er en målsetting å vise resultatene av alle ulike forskningsprosjekter som til en hver tid pågår, og på den måten sørge for at utstillingen fornyes hyppig. år oppdragsgiver areal utstillingsarkitekt arkitekt bygning funksjon 2011 Stiftelsen De Promenade ca.1200 m 2 LPO arkitekter Onix arkitekter, Nederland utstilling LPO 2012 / SCHIERMONNIKOOG 29

30 LPO NORD/ SVALBARD Grenseområdene i nord kan karakteriseres som møter med ulike kulturer i en fortettet del av verden; historie og kultur, natur og landskap, utvikling og framtid. Regjeringen satser på nordområdene og setter i gang nye tiltak. Det gjør også LPO som har tilstrekkelig med oppdragstilfang i nord. Derfor etablerte vi kontor i Longyearbyen i august LPO kan vise til bred erfaring med prosjekter i nordområdene, deriblant program, funksjons- og lokaliseringsstudier for grensepassering mot Russland, samt program og funksjonsanalyse for et nytt Ruija Kvenmuseum i Vadsø. På Svalbard var vi ansvarlige for utstillingene i det nye Svalbard museum som vant Europarådets museumspris i Vi har også restaurert det gamle mellageret i Ny-Ålesund. Nå arbeider vi med å transformere Gruve 3, en av de store kullgruvene i Longyearbyen, til visningsgruve for turister. Den er planlagt endelig ferdig til Store Norske Spitsbergen Kullkompanis hundreårsjubileum i Samtidig arbeider vi med boligutvikling og bymiljø i Longyearbyen og med planoppgaver særlig tilknyttet transport og logistikk. Kontoret vårt ligger i Longyearbyen, Vei 601, i nummer 2a, mellom fl yplassen og byen. Longyearbyen Barentsburg Ny-Ålseund Store Norske kullgruvemuseum Næringsbygg i Sjøområdet Lagerbygg, kontor og bar for Svalbard Explorer Bymiljøprosjekter Delplan Kullkaia Geofysisk forskningsstasjon Anlegg for havforskning Satelittstasjon 3 delplaner for Trust Arktukugo By- og gruvemuseum KULLGRUVEMUSEUM Gruve 3 i Longyearbyen var i drift fram til 1996 og har vært i bruk som besøksgruve etter det. I dag er anlegget stengt av sikkerhetsgrunner, men Store Norske Kullkompani har planer om et kullgruvemuseum og vitensenter i gruva og daganlegget. LPO har gjort et forprosjekt som tar for seg både formidlingsprosjektet og byggeprosjektet. 30 LPO 2012 / LPO NORD

31 BYMILJØTILTAK I LONGYEARBYEN På bakgrunn av et folkemøte har Bydrift og LPO arkitekter utarbeidet 6 delprosjekter for å bedre bymiljøet i Longyearbyen sentrum. Boltredalen (skate og værested for ungdom), Tredalen (lekeplass for barn), Tundratorget (torg med scene og salgsboder), bymøbler, informasjonsvegg og belysning. LPO 2012 / LPO NORD 31

32

33 Utsikten fra LPO nord sitt kontor i Longearbyen en morgen i november

34 Papirbredden 2 er realisert som et FutureBuiltprosjekt og inngår i Papirbredden kunnskapspark. 34 LPO 2012 / PAPIRBREDDEN 2

35 PAPIRBREDDEN 2 / DRAMMEN KUNNSKAPSPARK I 2004 vant LPO en invitert konkurranse med mottoet Drammen United for Drammen Kunnskapspark. Prosjektet består av to byggetrinn. Papirbredden 1 med høgskoler, Norges første sambibliotek og innovasjonsbedrifter ble inn fl yttet i Papirbredden 2 består av to separate bygninger, Hus 1 og Hus 2 med felles kjelleranlegg i 2 etasjer. Byggetrinn 2 er en funksjons- og innholdsmessig videreføring av Papirbredden 1. LPO har vært ansvarlig for program og funksjonsbeskrivelse. Detaljprosjektering og gjennomføring startet høsten 2010 og Hus 1 ble overlevert mai Planlagt oppstart for Hus 2 er våren Papirbredden 2 er et Futurebuiltprosjekt og det er stort fokus på miljø og energi i hele prosessen. Dette har medført økte krav i forhold til U-verdier, tetthet, luftmengder og stort fokus på materialvalg. Prosjektet er 7-9 etasjer, og av fasadematerialer er det benyttet naturstein og større felt med 3-lags glassfasade. Bygget er prosjektet med BIM (Revit), som gir god kontroll i hele prosessen opp mot rådgivergruppen samtidig som en åpner for en bredere forståelse for de utførende via bruk av visualiseringsverktøy. BIM vertøyet gir god kontroll og oversikt over mengder og areal, som har vært til stor hjelp i forbindelse med miljøoppfølging og tverrfaglig oppfølging. år oppdragsgiver areal arkitekt landskap funksjon Papirbredden Eiendom m 2 LPO arkitekter Kristine Jensen Tegnestue høgskole, vitensenter, kontor, restaurant alle foto: Tom Atle Bordevik LPO 2012 / PAPIRBREDDEN 2 35

36

37 Fra arkivet

38 Arkitektkonkurransen om Grønland-Vaterland Oslo kommune innbød i januar 1982 norske arkitekter MNAL til å delta i en idékonkurranse om Vaterland og Grønlands torg. FRA ARKIVET PÅL HENRY ENGH AREALOPPSTILLING Funksjon Brutto areal m 2 Boliger Barnehage 500 Butikker langs Grønland Næringslokaler Bussterminal inkl. overdekket uterom Byhall Hotell Konkurranseprogrammet ga sterke føringe r i med tanke på trafi kk, lokalisering av buss-stasjon på Vaterland, geo-tekniske forhold og krav til tilpassing til omgivelsen e. Mot Akerselva var forutsatt bygget et islamsk kultursenter og en mosk é som allerede var ført fram til forprosjekt. Sammen med den eksisterend e bygningen på Lilletorget 1 skulle kultursenteret holdes utenfor konkurransen. Foruten å ivareta buss-stasjon og boliger, ble konkurransedeltagerne stilt fritt i å foreslå andre byrelaterte funksjoner til området. Mulig innpassing av hotell og kongressenter skulle vurderes av konkurransedeltakerne. Ved fristens utløp 14. juni 1982 var det kommet inn 15 utkast. Utkastene ble bedømt av en jury som besto av: Finansrådmann Bernt H. Lund, oppnevnt av Oslo kommune Boligdirektør Ole Martin Nilsen, oppnevnt av Oslo kommune Byplansjef MNAL Ola Viskum, oppnevnt av Oslo kommune Arkitekt SAR Ragnar Uppman, oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund Arkitekt MNAL Tore Brantenberg, oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund I møte fattet juryen følgende enstemmige vedtak: 1. premie kr ,- tildeles utkast med motto: Bill.mrk.sentralt forfattet av Arkitekt MNAL Pål Henry Engh Arkitekt MNAL Lars Haukeland Arkitekt MNAL Ola Aasness Medarbeider: Arkitekt MNAL Wilhelm Munthe- Kaas Rådgiver: Siv.ing Vigleif Næss Assistenter: Landskapsarkitekt Alf Haukeland Tegner Reidun Moe Stud.arch. Øivind Moe Det ble ikke delt ut noen 2. premie. Arkitektene Hultberg, Resen, Throne- Holst & Bugoslawski AS, og arkitektene Telje-Torp-Assen arkitektkontor AS vant hver sin 3. premie. F.S. Platou AS, AS Arkitektkontore t 4B, og arkitekt Jonas Kullgren fi kk hvert sitt innkjøp. JURYENS BEGRUNNELSE: Det står klart at konkurransen er meget krevende gjennom sin størrelse, sine mange og komplekse forutsetninger og de ambisjoner kommunen har. Ett forslag har imidlertid lykkes med en mindre justering av trafi kkføringen innenfor området å vende en vanskelig negativ faktor til å gi nye og fruktbare forutsetninger for en helhetsløsning som tilfører området spesielle kvaliteter. Med et enkel t grep, økonomiske og praktiske gjennomførbare løsninger og et eksepsjonelt arkitektonisk håndlag, er det skapt et område med et miljø som kan gjøre det til en meget attraktiv del av byen. Et enkelt og rasjonelt opplegg danner rammen for et rikt sosialt liv ved et vakkert utformet indre byrom med Akerselvas utvidede vannspeil som sentral samlende fl ate og med en høy, slank hotellbygning som djerv markering i luftrommet. UTDRAG FRA VINNERPROSJEKTETS BESKRIVELSE: Det lille grepet som åpner for det store: Direkte adkomst til og fra Oslo Sentral- stasjon, T-banen og buss-stasjon, gjør tomten til den mest sentrale, ikke bare i byen, men i hele landet. Samtidig utgjør den en naturlig og attraktiv forlengelse av Oslo sentrum. Til tomten bør derfor lokalisere s funksjoner som fl est mulig kan ha best mulig nytte av. Bussstasjonen foreslår vi fl yttet fra Vaterlan d, der den er foreslått i konkurranseprogramme t, til en ny tomt mello m Nylandsveiens vestre rampe og Tøyenbekken. Der vil busstasjonen utnytte et område som ingen tidligere har sett muligheten av. Tomten oppstår 38 LPO 2012 / GRØNLAND - VATERLAND

39 ved å lede trafi kken fra Nylandsveiens østr e avkjøringsrampe via Tøyenbekken til Schweigaardsgat e. Det eneste som må gjøres er å skyve på løse fyllmasser. Eksisteren de betongkonstruksjoner blir ikke rørt. Tilbake ligger et Vaterland som åpner for nye muligheter. Vi ser for oss et attraktivt fotgjengerstrøk fra Studenterlunden og Karl Johan, over den nye forplassen foran sentralstasjonen, i bru over Schweigaards gate/biskop Gunnerus gate og inn i området. Fotgjengerstrøket fortsetter enten gjennom det islamske kultursenteret og videre opp langs Akerselva, eller over Grønlands torg, gjennom den foreslåtte bolig bebyggelsen og opp til Tøyen. Eksisterende ubebygde områder på Grønland foreslås brukt til boliger tilknyttet eksisterende boligbydeler på Nedre Tøye n og Grønland. Ved Akerselva anlegges et nytt lite Grønlands torg. Hele området avgrenset av Schweigaards gate, Tøyenbekken, Grønlands leiret, Stenersgata og Lybekkergata skal være bilfritt. Byplanens masser Lybekkergata og Schweigaards gate er hovedårer utsatt for voldsom trafi kk belastning. Vi har derfor funnet det riktig å ta konsekvensen av dette ved å skjerm e hele området med tung bebyggelse. Fra Lilletorget 1, langs Lybekkergata og Schweigaard s gate helt til Tøyenbekken foreslår vi derfor en sammenhengende mur som totalt er 660 m lang. Den er lukket mot bilene, støy og forurensning, og åpner seg mot menneskene på Vaterland og Grønland. Muren er i hovedsak 5 etasjer høy med en bredde som for det meste er 10.8 m. Den inneholder næringslokaler, offentlige kontorer, servicefunksjoner, tekniske installasjoner m.m., og forutsettes enkelt konstruert, tilrettelag t for etappevis utbygging. Postgirobygget åpner for utforming av luftrommet med et høyhus. Dette er formet som et slankt spyd i kontrast til Postgirobyggets massive form. I et slikt bylandskap er et høyhus en fl ott nødvendighet! All bebyggelse innenfor muren, foruten høyhuset, er formet som lav bebyggelse på 4 og 5 etasjer. Her ligger også uteplasse r og torg tilknyttet Akerselvas nye vannspeil. Vannspeilet er laget for å gi elven en hyggeliger e avslutning før v annet forsvinner i kulvert til fjorden. Byhall Byhallen skal brukes til rockekonserter, teater og andre store arrangementer. Den omgis av den tidligere omtalte muren på tre kanter, er konstruert av stål og har fl att gulv på gatenivå. I muren ligger servicefunksjoner for publikum og opptredende, tekniske rom, trapper osv. Der ligger også mindre saler, studierom og kontorer. Hotell Hotellet innholder 200 rom i en lavblokk vendt mot vannspeilet, og 150 rom i et 25 etasjes høyt tårn med bar på toppen. Baren er ordnet som tribuner i forhold til utsikten over byen. Fra det øverste bordet er det utsikt gjennom et lite sydøstvendt vindu ned på Postgirobyggets tak. Øvrige vinduer og alle hotellrommene er ensidig orientert mot nordvest. Sydøstveggen foreslås konstruer t som en stor solfanger. Der ligger også vertikale kommunikasjoner. Ungdomshotell Oslo sentrum trenger et ungdomshotell med sentral beliggenhet tilknyttet jernbane og buss. Dette hotellet er plassert i muren mellom fotgjengerbrua over Schweigaardsgat e/biskop Gunnerus gate og buss-stasjonen. Soverom er orientert inn mot Vaterland, servicefunksjoner og tekniske rom ut mot Sch weigaardsgate. Ungdomshotellet har kafé i sambruk med buss-stasjonen. Buss-stasjon Den langstrakte tomta gjør det naturlig med en lineær stasjon og enveis trafi kk rundt en felles plattform. Kjørende og gående trafi kk trenger ikke å krysse hverandre. Stasjonen gir plass til 40 oppstillingsplasser, 96 henstillingsplasser og nærservice- og bensinfylleanlegg for bussene. Nytt Grønlands torg Det nye torget ligger delvis under Nylandsveien og avslutter parkrommet fra Vaterland. De gamle bryggerestene langs Akerselva restaureres. Under Nylandsveien monteres stålhimling som samtidig ivaretar nødvendig støyskjerming. På torget plasseres mindre salgsboder med selvstendige konstruksjoner. Boliger på Grønland Boligbebyggelsen er formet som karéer i to kvartaler skilt fra hverandre med en gågate diagonalt gjennom området som fortsette r fotgjengeraksen fra sentrum, gjennom Vaterlan d til Tøyen. I hvert kvartal ligger en barnehage. Leilighetene er delvis på to etasjer og alle har syd- eller vestvendte balkonge r. Til sammen er det 306 husbankfi nansierte leiligheter fordelt mellom 80% 4 og 5 roms og 20% 3 roms leiligheter. Materialer Det meste av bebyggelsen oppføres som tung bebyggelse med fasader av tegl. Murens ytterfasade er ubehandlet tegl. Innerfasader, samt boligfasader på Grønland slemmes og males i forskjellige farger. LPO 2012 / GRØNLAND VATERLAND 39