HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR LARVIK SENTRUM 29 APRIL For styret i Vestfold avdeling av Fortidsminneforeningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR LARVIK SENTRUM 29 APRIL 2005. For styret i Vestfold avdeling av Fortidsminneforeningen"

Transkript

1 1

2 Kulturminner i sentrum. En praktisk løsning som stiller kulturminnet til full rådighet for utvikling. Illustrerende for kulturminnenes skjebne i forslaget til kommunedelpan for Larvik sentrum (foto: Oppland fylkeskommune) HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR LARVIK SENTRUM 29 APRIL 2005 For styret i Vestfold avdeling av Fortidsminneforeningen DyvekeBast Leder Ragnar Kristensen styremedlem Innhold Innledning... 3 Sammendrag...4 Planbeskrivelse...5 Planens rettsvirkning...6 Planens faktiske virkning...10 Fylkeskommunens anførsler...13 Kulturminneanalysen...14 Bestemmelser og kart...14 Områder i planforslaget...19 I praksis forekommer det planbestemmelser som ikke har hjemmel i loven. Dette kan gi inntrykk av at planen styrer noe den i realiteten ikke gjør. Det medfører uhjemlede krav og restriksjoner overfor private og kan forlede sektormyndighetene til å anta at deres interesser er sikret i planen. Slike uhjemlede bestemmelser kan bare betraktes som retningslinjer. (Miljøverndepartementets veileder for kommuneplan) Umerkede foto/montasjer: Ragnar Kristensen, plankart/planillustrasjoner: Larvik kommune. Tekst: Ragnar Kristensen 2

3 Innledning Larvik kommune har lagt frem forslag til kommunedelplan for Larvik sentrum. Til tross for en god og svært påkostet planprosess i forkant, er det mange som ikke kjenner seg igjen i planforslaget. Derimot har ideer om en ny bydel foran den historiske sjøfronten fått fullt gjennomslag i planforslaget. Larvik kommune har overtatt og videreført arkitekt Niels Torps tidligere engasjement for Treschow Fritzøes områder og ført visjonene inn i planforslaget. Spørsmålet er om det er forenlig med bestillingen og de overordnede målsettingene politikerne vedtok i forkant. Dette forslaget til kommunedelplan foreslår viktige kulturminner nedbygget i en grad som viser at forslagsstillerne ikke har tatt til seg fortettingsproblematikken, noe også Fylkeskommunens saksbehandler Torstein Kiil peker på i fremlegg til VFKs høringsuttalelse. Sentrale og viktige områder Fortidsminneforeningen har sloss for å bevare i en årrekke, foreslås utradert som det vi kjenner som et historisk bevart bybilde. Vår konklusjon er at Larvik kommune til tross for økt politisk bevissthet om kulturminnevern, ikke har maktet å føre dette videre i organisasjonen. Kulturminnevernet er først og fremst tilstede i Lars Jacob-Hvinden Haugs kulturminneanalyse, selv om alle viktige råd er fjernet i kommunens redigerte utgave av analysen. I arealformålskartet har kulturminnevernet ikke fått gjennomslag. I lys av planens totale virkning fremtrer kulturminnevernet som polstring for andre samfunnsinteresser. Vår kritikk av byplanforslaget omfatter flere temaer enn kulturminnevern isolert sett. Vi mener dette planforslaget har så store og uoversiktlige samfunnsmessige virkninger at vår sektorinteresse i denne sammenhengen må kobles til bortimot alle aspekter av planforslaget. Planforslaget innebærer at gamle og rotfestede sentrale samfunns og bystrukturer endres i en grad som vil gi sterke materielle utslag. Vi har lagt noe mindre vekt på å kommentere kulturminnedelen av forslaget, da temaet er knyttet opp til kartdeler vi mener ikke har direkte rettsvirkning, dvs kart som i realiteten er temakart. Det skaper et formidlingsproblem at kommunen mener temakartene har samme rettsvirkning som arealkartdelen. Kommunen fremstiller det derfor som om planen gir godt og reelt vern, mens vi mener vernet ikke er innarbeidet der det kunne hatt en reell virkning og derfor er illusorisk. Skulle det likevel være som kommunen sier, kolliderer uansett kartenes bestemmelser med hverandre og kulturminnedelens bestemmelser om utnyttelse ivaretar uansett ikke verneinteressene på noen måte. Formålet med denne kommentaren er i tillegg til å kommentere overordnede forhold, å kommentere og vise konsekvenser av byplanen fra område til område på en mest mulig forståelig måte. For å anskueliggjøre konsekvenser av byplanforslaget har vi laget fotomontasjer basert på bestemmelsene til kartblad 3, altså kulturminnedelen. Sidene er lagt ut som websider på og dette dokumentet kan lastes ned som PDF fil fra samme side Deler av denne høringskommentaren relativt tung å lese, men ønsker man et raskt innblikk i våre innvendinger, bør man lese sammendraget først og behandlingen av områdene med illustrerende fotomontasjer lenger bak i fremstillingen.. Vi beklager at høringsuttalelsen er blitt så lang, men å forstå og trekke konsekvenser av planen har tatt svært mye tid og vi har ikke ressurser og tid til å korte ned uttalelsen ytterligere. Sammendrag Vestfold avdeling av Fortidsminneforeningen mener forslaget til kommunedelplan for Larvik sentrum bør revideres svært mye eller legges dødt. Planforslaget er ikke klart fremstilt på en måte som gjør folk flest oppmerksom på planforslagets konsekvenser. Det kreves stor faglig innsikt for å forstå planforslaget. Planforslaget har så store samfunnmessige konsekvenser at 3

4 det burde vært gjenstand for en konsekvensanalyse i tråd med de nye kravene som fra 1. april i år gjelder for kommunedelplaner. Vestfold fylkeskommune har pekt på store faglige svakheter og vedtatt en rekke innsigelser og anbefalinger vi støtter opp om. Planens uttalte intensjon samsvarer ikke med planens reelle konsekvens. Planbeskrivelsen gjør ikke rede for vesentlige konsekvenser av planforslaget. Planforslaget samsvarer heller ikke med kommunestyrets opprinnelige bestilling eller de overordnede målsettingene vedtatt av Larvik kommunestyre. Forslagsstillerne ønsker å gi bindende vernebestemmmelser gjennom planforslaget, noe som er fullt mulig. De har imidlertid sett bort fra at vernebestemmelser må vises gjennom byggeformålskategorien på arealkartet. Planforslaget mangler derfor virkningen det foregir å ha. Hele ideen om å legge fire like juridisk bindende kart oppå hverandre for mentalt å frembringe en omforent forståelse, strider mot alle prinsipper om at lover som angår folk skal kunne forstås av dem loven gjelder. Vi mener denne kommuneplankonstruksjonen er udemokratisk og setter byråkratene i en posisjon hvor de lett unndras kontroll og styring. Planforslagets kulturminnedel har redigert bort vesentlige føringer gitt av kulturminneanalysens forfatter Lars Jacob Hvinden Haug. Føringene advarer mot den storstilte gjentettingen av Larviks sjøfront, slik arealformålskart og beskrivelser/føringer åpner for. Larviks økonomiske, historiske og bymessige struktur foreslås endret så radikalt, at den historiske byen som en gang fikk tilnavnet Nordens Neapel, vil være tapt for all tid. Viktige nasjonale kulturminneinteresser trues i planforslaget av store inngrep i form av nedbygging av næromgivelsene i strid med Veneziacharterets eksplisitte ordlyd. Planforslagets bestemmelser er innbyrdes motstridende og samme areal utsettes for ulike føringer på de ulike kartene. Både verneinteresser, innbyggere og næringsliv utsettes for inngrep som ikke nødvendigvis gavner kulturminner og miljøer, men oppretter en detaljstyring som unntaksvis kan begrunnes logisk. Tendensen er at estetikk og utvikling settes foran vern, og eierne behandles ovenfra og ned. Bestemmelsen om minimum 200% utnyttelse i nye boligområder innføres i bevaringsområder og områder som burde vært omfattet med vern på grunnlag av sterke nasjonale verneinteresser. Bestemmelser om moderne formbruk i bevaringsområder vil sammen med den omfattende nybyggingen og anlegg av nye veier (Langestrand) medføre at slike områder raskt vil miste sin karakter av historiske områder (ref Veneziacharteret). Områder som er bevaringsregulert gis mindre vern gjennom planforslaget og områder som burde vernes gis ikke vern i det hele tatt. Kulturminneverninteressene er ikke korrekt forankret til arealformålskart. Det innebærer at kulturminnevern ikke får direkte rettsvirkning, slik kommunen hevder. Det kan være nyttig for en kommune å vedta en temaplan for kulturminnevern, men da skal politikerne vite hva de vedtar og innbyggerne skal vite hva de får. Områdene som er spesielt utsatt er Larviks historiske sjøfront, Storgatebuen og fasaderekken, Terassehagene bak Storgaten 46-50, Tollboden, Sjøfartsmuseet, Kirkestredet, Farrisfabrikken, Odbergkvartalet, Langestrand og Hammerdalen/Saggården, Øvre verkensgård, Torstrands eldste bebyggelse, Laurvig hospital, Torstrands sjøfront, Jegersborg. Larviks gamle lystgårder innefor planområdet får ikke tilstrekkelig oppmerksomhet i planforslaget. Vi mener det er positivt at utbyggingen ved Balders hage stoppes men mener kulturminneinteressene i området bør ivaretas. 4

5 Fortidsminneforeningen mener planforslaget innfører mekanismer som medfører at Larviks historiske sentrum flyttes og nybygging av dimensjoner med plasseringer som truer byens historiske og topografiske identitet. Planforslagets enkeltelementer er vevet sammen på en måte som vanskeliggjør forbedringer gjennom mindre endringer. Fortidsminneforeningen mener at forslaget til kommunedelplan for Larvik sentrum bør avvises i sin helhet og ny mindre omfattende/detaljert kommunedelplan lages på et faglig grunnlag. Planbeskrivelsen Planen er fremstilt i et eget illustrert hefte. Dette heftet er lagt opp med tekst og illustrasjoner som både blottlegger en del av tankegrunnlaget bak planforslagets prioriteringer og samtidig leder leseren ut i verden gjennom turistbilder fra steder og land som ikke nødvendigvis har særlig relasjon til planforslaget. Leseren bringes til å identifisere seg med planleggernes idèverden gjennom assosiasjon med positivt ladede bilder og utsagn som strengt tatt ikke har noe å gjøre med Larvik sentrum og sentrumsproblemene samt dette planforslagets konsekvenser. På den bakgrunn kan planfremstillingen kalles mer forførende enn forklarende. Forklaringen på planleggernes sterke fokus på såkalt urban utvikling og vekst finner man på side under avsnittet byliv. Et sentralt problem for byplanleggerne er hvordan de skal skaffe innbyggere nok til å fylle de nye bydelene de foreslår. Ifølge disse planleggerne er ungdommen drivkraften bak utviklingen og hvordan skal Larvik tilfredsstille og tiltrekke denne drivkraften: Befolkningsveksten i Norge finner sted i byene i likhet med resten av verden. Det er de unge som er drivkraften bak urbaniseringen. Flyttestrømmen er ikke lenger bare knyttet til arbeid og økonomi, men er i like stor grad motivert av sosiokulturelleforhold. Bykultur og mulighetene til konsum av kultur får økende betydning. Parallelt med tilstrømning av unge voksne, er det en markert vekst i etterspørselen etter hybelleiligheter fra gruppen unge eldre. Dette er en kapitalsterk gruppe som forlater sine suburbane boliger på jakt etter en lettstelt bolig i et opplevelsesrikt nabolag. Utdanning er en viktig faktor for fremveksten av bykulturen. En urban bykultur vokser frem blant annet med at stadig flere har høyere utdanning. Hvordan tilfredstiller vi behovene til moderne, urbane mennesker? Å utvikle merkevaren Larvik blir sentralt i denne konkurransen. Fortrinnene er mange, for eksempel natur- og kulturverdier, en ny attraktiv sjøfront, internasjonal historie, samtidskunstnere. Hvordan utvikle merkevaren Larvik og styrke byens image? Den nye Akerbryggebydelen i sjøfronten, kravet om minimum 200% utnyttelse i nye boligområder, 30% to-romsleiligheter, fortettingsiveren og den generelle maksimalutnyttelsen uavhengig av topografiske og andre forhold er vanskelig å forklare uten å vise til sitatet over. Byplanforslaget preges av et umettelig behov for nye innbyggere og hyllest til ethvert tiltak som fremmer denne ideen. Merkelig blir det når byens minst levende byrom, stedet som flere år etter ferdigstillelsen fremdeles sliter med å selge et stort antall leiligheter, hvor handelssnæringen må subsidieres på leien for ikke å gå konkurs, Fritzøe brygge, fremheves som byens mest vellykkede byrom som har bragt liv til sjøfronten. En positiv utvikling for Fritzøe bryggeområdet er neppe tjent med at planleggerne underslår vanskelighetene i prosjektet. Fremstillingen blander historiske europeiske miljøer sammen med arkitekt Niels Torps visjoner om en gjentettet sjøfront og en urban høyhuskultur uten rot i stedskarakter. Man kan lese planbeskrivelsen uten å se dette, fordi det flotte billedmaterialet og de utallige gode hensiktene tar oppmerksomheten vekk fra byplanens faktiske konsekvenser slik de fremstår gjennom kart og bestemmelser. Politikerne vil bli forelagt kart og bestemmelser til avstemning, ikke planbeskrivelsen. Beklageligvis leser de færreste de usedvanlig vanskelige kartene og bestem- 5

6 melsene og vår erfaring er at mange begeistres over den fargerike planbeskrivelsen og legger de avgjørende dokumentene til side uten å se på dem. I debatten om byplanen blir planbeskrivelsen og fremstillingsformen således et hinder for rasjonell debatt om planforslaget. Fortidsminneforeningen vil vurdere å bringe planforslaget inn for sivilombudsmannen dersom det vedtas på et slikt grunnlag. Overordnede planer skal ikke lages så vanskelige at de som er berørt ikke forstår innhold og konsekvenser. Det gjelder ikke minst om det mot formodning skulle være slik at de fire plankartene har lik rettsvirkning. Planens rettsvirkning Larvik kommune har laget en kommunedelplan for sentrum som består av 4 forskjellige kart med tilhørende bestemmelser. Rådmannsseksjonens saksbehandlere hevder at alle de 4 kartene har den samme rettsvirkningen. Det blir spesielt problematisk når de forskjellige kartene med bestemmelser er innbyrdes motstridende og oppgir forskjellige krav til det samme geografiske området. Planen fremstilles gjennom 4 forskjellige kartblad som viser det samme geografiske området. Saksbehandlerne mener kulturminnevernet er ivaretatt med overordnet virkning gjennom kartblad 3 og 4. Vi mener disse to kartene er å regne som temakart i motsetning til kartblad 2 med bestemmelser som er et arealformålskart. Det er fullt mulig å vise arealformål ved hjelp av flere kart, f.eks. om det geografiske området er stort og kan fremstilles klarere slik. Skal de forskjellige kartene ha lik rettsvirkning stilles det imidlertid krav som må innfris. Det er helt riktig, som kommunen mener, at man kan lage bindende vernebestemmelser i en kommuneplan, men skal de ha virkning som annet enn råd og føring for kommunens eget arbeide, må de innarbeides i arealformålsdelen (kartblad 2). Vernebestemmelsene må knyttes til det tillatte arealformålet byggeområde og vises på arealformålskartet. Larvik kommunes bestemmelser for kulturminnevern er knyttet til kartblad 3 der det ikke er benyttet godkjente arealformålskategorier som f. eks. byggeområde med eventuell underkategori Spesialområde bevaring. Underkategorien spesialområde bevaring kan ikke vises med bindende virkning på kartet uten å vises som byggeområde. Derfor må spesialområde bevaring med bestemmelser knyttes direkte til byggeområdekategoriene på selve arealformålskartet. Viser ikke kartbladet godkjente arealformålskategorier, så er det heller ikke noe arealformålskart. Kartblad 3 viser ikke godkjente arealformålskategorier og bevaringsbestemmelsene er knyttet til kartblad 3, derfor er bevaringsdelen av kommunens planforslag kun rådgivende, uten direkte rettsvirkning. Det gjelder naturligvis også kartblad 1 og 4.Vi spurte Fylkesmannen i Vestfold og fikk følgende svar: -----Opprinnelig melding----- Fra: Gry Backe Sendt: 10. mars :44 Til: yttersoe Emne: SV: byplan Beklager at det har tatt lang tid på å gi deg tilbakemelding. Det er kart 2 som vi forholder oss til og som er det juridisk bindende kartet samt bestemmelsene (ikke retningslinjene) mvh Gry Backe -----Opprinnelig melding----- Fra: yttersoe 6

7 Sendt: 16. februar :54 Til: Gry Backe Emne: byplan Hei I går var det byplanmøte på kurt kafe i larvik og rådmsannseksjonen hevdet at alle de fire plankartene var like juridisk bindende. Jeg har snakket med RA/VFK og fått beskjed om at de kun forholder seg til arealkartet dvs plankart nr 2. Fordi det alene er juridisk bindende. De andre er i realiteten å forstå som temakart. Egentlig forsto jeg også deg slik. Kan du bekrefte det helt klart? Mvh Ragnar Kristensen, Fortidsminneforeningen På denne bakgrunnen legger vi til grunn at kartblad 3 med bestemmelser må forstås som et temakart med rådgivende innhold. Markeringen på kartblad 3 er ikke utført i henhold til de godkjente arealformålsmarkeringene og gir derfor ikke den samme bindende virkningen som kartblad 2. På denne måten er planforslaget blitt et forvirrende dokument som vil virke mot sin hensikt. Det følgende er en gjennomgang av problemstillingen, i hovedsak med utgangspunkt i prof. C. A.Fleischers bok "Plan og bygningsretten"s kapitler om kommuneplanen. Ifølge Plan og bygningsloven plikter kommunen å drive kommuneplanlegging. Den fullstendige kommuneplanen for kommunen består av en rekke enkeltplaner, bestemmelser og dokumenter som gjennom kommunestyrevedtak kan gis bindende virkning. Det er imidlertid bare kommuneplanens arealdel som har direkte rettsvirkning, dvs at den binder innbyggerne og samtidig gir dem rettigheter nesten slik en reguleringsplan gjør. Arealbruken skal vises på ett kart. Arealdelen har et begrenset sett arealbruksbestemmelser til disposisjon. Disse kan imidlertid utdypes og differensieres i bestemmelser som hører til arealformålskartet. Det er bare bestemmelser som knyttes til arealformålskartet som berører innbyggerne direkte. Andre deler av kommuneplanen vil innbyggerne møte gjennom de føringene som eventuelt er lagt på kommunens saksbehandling og planlegging. Andre deler av kommuneplanen kan imidlertid ikke sette rettigheter ut av spill som innbyggerne har fått gjennom vedtatt arealplan....medfører vedtakelsen av kommuneplan bindende rettsvirkninger også i forhold til private grunneiere. Det er imidlertid en forskjell på virkningen innad overfor kommunens egne organer og utad overfor private parter. (Fleischer: Plan og bygningsretten). Det er så langt vi kan forstå vesentlig å skille mellom kommuneplanens bindende virkning og arealdelens direkte rettsvirkning. Kommuneplanen som helhet kan vedtas med bindende virkning for kommunens mange virksomheter og planleggingsvirksomhet. Innbyggerne og eiendomsbesitterne, berøres bare direkte av arealdelens kart og bestemmelser. Derfor heter det at arealdelen har direkte rettsvirkning i motsetning til temakart og andre fremstillinger og bestemmelser. Konsekvensen er at bindingene innbyggerne pålegges gjennom arealdelen, også kan påberopes av innbyggerne som rettigheter med klar juridisk forankring i de tilhørende bestemmelsene - i motsetning til de andre delene av planen som har begrenset effekt og virkeområde i forhold til innbyggerne. Innbyggerne vil møte de andre delene av kommuneplanen indirekte i den grad de er innarbeidet i kommunens målsettinger, planlegging, saksbehandling og prioriteringer. 7

8 Langt på vei er det også riktig å si at kommuneplanens arealdel får den samme virkning som reguleringsplanen har etter någjeldende lov, altså etter pbl. 31. (Fleischer: Plan og bygningsretten) I praksis innebærer det at vedtatt arealbruk med tilhørende bestemmelser om byggehøyder og volumer etc. vil være en rettighet tomteinnehaveren kan påberope seg, mens eventuelle modifiserende bygge- og vernebestemmelser i andre deler av kommuneplanen, må vike til fordel for arealdelen. Dersom ikke vernehensyn er innarbeidet i arealdelen blir vernehensynene gode meninger uten direkte betydning for grunneiere og utviklere. Dersom det er motstrid mellom arealdelen og resten av kommuneplanen vil grunneiernes rettigheter være bindende for kommunen, med mindre politikerne vedtar å sette i gang regulering med motsatt innhold. Grunneierne utsettes for en tung og konfliktfylt prosess før de vinner gehør for sin sak. Når det i tillegg, i sammenhenger, hevdes at byggehøyder og utnyttelse skal ivaretas gjennom formingsveiledere må vi melde pass! Formingsveiledere kan ikke erstatte reguleringsplan og har ingen bindende virkning på andre enn eventuelt kommunen selv. Kommunedelplan for Larvik sentrum er utarbeidet ved rådmannsseksjonen i Larvik. Planen ble lagt ut til høring i desember I fremlegget fremstiller saksbehandlerne kommuneplanens rettsvirkning lik arealdelens. Det hevdes at kommuneplanen som helhet har direkte rettsvirkning. Mangelen på skille mellom kommuneplanen og kommuneplanens arealdel innebærer en misforståelse som på foreliggende planforslag resulterer i at sentrale kulturminner utsettes for ødeleggende inngrep i nærområdene. Tomteeierne gis langtrekkende rettigheter til å bygge stort, mens kulturminnevern og avbøtende tiltak er forvist til en seksjon av planen som har mindre virkning. Hardhendt nedbygging av kulturminner blir realitet mens vern er redusert til meningsytringer. Ved konflikt mellom arealdelen og andre deler av planen vil arealdelen naturlig nok veie tyngre, vil vi hevde. En tematisk kommunedelplan kan ha en kartdel som viser viktige kulturminner og kulturmiljøer. For denne kartdelen gjelder ikke samme regler og rettsvirkning som for kommuneplanens arealdel, men den vil være et viktig hjelpedokument. Det kan heller ikke knyttes rettslig bindende bestemmelser til en tematisk kommunedelplan. Rettsvirkninger gjelder bare så langt innholdet i den tematiske kommunedelplanens kartdel er innarbeidet i selve kommuneplankartet. Ettersom kommunedelplanen ikke gir like sterk hjemmel for bevaring som en reguleringsplan, kan det være aktuelt å følge opp med regulering til spesialområde bevaring etter pbl for enkelte områder. Dette kan for eksempel være hvis eier ikke vil godta et avslag på rivesøknad med begrunnelse i verneplanen. (Riksantikvaren: Kulturminnevern etter Plan og bygningsloven). Professor Fleischer viser at kommuneplanen (med unntak av arealdelen) i utgangspunktet står svakere, da loven benytter formuleringen legges til grunn om dens videre virkninger i kommunens planleggingsarbeide. Konsekvensen må være at man ikke i alt for høy grad bør anse seg reelt bundet av det kommuneplanen sier, når de mer presise og rettssikkerhetsmessige mer avanserte planer skal utarbeides. At bundetheten er relativt svak, følger av uttrykket "legges til grunn". Det kan i denne forbindelse vises til at 19-6 bruker det samme uttrykk om fylkesplanens virkninger, og at man der har forutsatt en adgang til å komme til andre resultater når de reelle hensyn tilsier det. Det kan i denne forbindelse vises til Ot.prp. nr. 56 s samt drøftelsen i kap. 6 foran. (Fleischer: Plan og bygningsretten) Kommunens egen forståelse av kommunedelplanen fremkommer i fremlegget for kommunestyret. Kommunedelplan for Larvik by fremlegg til første gangs høring, utdrag: 8

9 Kommunedelplanen med tilhørende bestemmelser har direkte rettsvirkning. Dette innebærer at vedtatt plan er bindende for de tiltak som er nevnt i følgende i plan- og bygningsloven:... Kommunedelplanen har også rettsvirkning for andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføring av planen, jf andre ledd andre punktum. Tiltak som er i strid med bindende planvedtak vil alltid betinge søknad og tillatelse/godkjenning selv om tiltaket ikke konkret inngår i oppregningen av tiltak etter 93, dvs. at forhold som fastlegges med rettsvirkning i plan kan være flere og gå lenger enn de som er med i oppregningen i 93. Direkte rettsvirkninger innebærer at de tiltak som loven gjelder for i utgangspunktet ikke må være i strid med planen eller bestemmelser gitt i tilknytning til denne. Arealer kan dermed ikke benyttes til formål som er i direkte motstrid til det planen uttrykker. (Larvik kommune, fremlegg til kommunestyret 2004) Sammenblandingen av kommuneplan og arealdel gjentas i en viktig som omhandler rettsvirkning i forhold til eldre planer: Kommunedelplanen gjelder foran eldre overordnede planer, eldre reguleringsplan og bebyggelsesplan. Planen gjelder ikke i den utstrekning den strider mot reguleringsplan som senere blir gjort gjeldende. (Larvik kommune, fremlegg til kommunestyret 2004) Planleggerne har ytret ønske om årlige samlinger for utveksling av erfaring og kursing i praktisering av planen slik planleggerne ønsker å forstå den. Det hevdes at man mentalt må legge de fire kartene oppå hverandre og tenke seg situasjonen. For de aller fleste er det en umulig tankeakrobatikk. Planleggerne forutsetter likevel at deres tankelek skal omfattes med nysgjerrig hengivenhet og oppslutning. Det hevdes fra kommunen at man etter ett år bør ha en samling av kommune, arkitekter, velforeninger etc for å gjennomgå erfaringer og veilede i praktisering av planen slik den er tenkt brukt fra forslagsstillernes side. Planleggerne vil gjennom en slik ordning fremstå som et presteskap med rett til å forvalte sannheten. På vei Det må påpekes at forslaget er en 1.generasjons plan som over tid bør foredles. Det viktige nå er å vedta en plan som gir klare valg og rammer, for deretter å samle alle gode krefter slik at de store grep blir realisert. (Larvik kommune, fremlegg til kommunestyret 2004) Det er ikke realistisk å forutsette at frivillige organisasjoner vil bidra til å bøte på mangelfull kommunal saksbehandling gjennom å prioritere slike samlinger. Vi har vanskelig for å tro at yrkesgrupper med behov for å tjene til livets opphold gjennom selvstendig næringsvirksomhet vil ønske å bruke dyrebar tid på noe slikt. Vi vil anta at de fleste forventer at kommunen utfører et brukbart arbeide som fungerer som et konsistent arbeidsgrunnlag mellom revisjoner. Slik kommunedelplanen er konstruert vil man få omkamp om arealdelens krav hvor politikerne enten må lage reguleringssak for å knesette kartblad 3 eller utbyggerne vinner til slutt frem med sin soleklare rett etter kartblad 2, i en utmattende prosess. Det vil ikke styrke kommunens omdømme blandt næringsliv og entreprenører. Vi tror heller ikke det er gunstig for næringslivet å bli stilt overfor så omfattende krav om arkitektkonkurranser og usedvanlig høye minimumskrav til utnyttelse i den utstrekning planen legger opp til. Byggeprosjekter skal tross alt selges og markedet er neppe så stort som planleggerne forutsetter. Vår oppfatning er at bevaring gjennom bestemmelser knyttet til arealdelen av kommuneplanen kan imøtekomme et akutt behov for bevaringsregulering, temaplaner er bedre enn ingenting, men regulering til bevaring etter PBL 26-6 med adekvate og presise bestemmelser er det eneste holdbare vern på sikt. At temaplanens mindre bindende egenskaper fremstilles som tilfredsstillende vern medfører uklarhet og misforståelser, forvirrede innbyggere som tror 9

10 vern er ivaretatt og politiske omkamper hver gang en ny utbyggingssak kommer opp forventes. Det kan settes et stort spørsmål ved om innbyggernes (både utbygger, grunneier og verneinteresser) rettsikkerhet er ivaretatt gjennom denne kommuneplanens uklare fremtoning. Kommuneplanens arealdel bør for en del arealers vedkommende båndlegges for regulering etter Plan og bygningsloven til spesialområde for bevaring. De 4 kartenes krav til utnyttelse etc. må bringes i overensstemmelse med hverandre og man må trekke konsekvensen av de overordnede målsettingene. Planens faktiske virkning Kommunedelplanforslagets overordnede målsettinger er gode og de fleste kan enes om dem. Spørsmålet er i hvilken grad dokumentene politikerne skal vedta, faktisk gjenspeiler denne målsettingen. Planbeskrivelsen vedtas ikke. Det er bare kartene og tilhørende bestemmelser som vedtas med bindende virkninger. Bare arealdelen med utdypende bestemmelser har direkte rettsvirkning. Humoristisk kan man si at planen går svært langt i å feie byen ren og gripe inn i borgernes hverdag på en Tante Sofie-aktig måte. Graden av styringsiver vil utvilsomt forårsake en flaskehals av kommunal saksbehandling og et eget sjikt av politisk korrekte estetikere som skal virkeliggjøre styringsambisjonen på det området. Det er en alvorlig mangel at kulturminneanalysen er redigert ned til en utgave som mangler forfatterens (Lars Jacob Hvinden-Haug) opprinnelige faglige meninger og føringer utledet av den beskrivende analysen. Tidligere plansjef i Larvik kommune, nå saksbehandler i Vestfold fylkeskommune Torstein Kiil, gir en treffende beskrivelse av forholdet i fremlegget til Fylkespolitikerne. Han beskriver planens høytravende ambisjoner satt opp mot den tilsvarende fallhøyde. Larviks egenart og byplanen: I følge byplanen skal byens utvikling baseres på topografisk og historisk egenart, men ikke noe sted finner vi uttrykket stedskarakter brukt som forpliktende premiss for utvikling. Et slikt premiss ville revet grunnen vekk under planens meget store utbyggings- og urbane utviklingsambisjoner. Larviks topografiske egenart og kulturelle/historiske særtrekk er tuftet på amfiteaterformen, den gamle Storgatebuen på første rad som front mot sjøen, bebyggelsen oppover benkeradene og kronet av den grønne Bøkeskogen. Mot vest er Langestrand skilt fra byen av Hammerdalen/ Saggården, Norges eldste industristed av nasjonal interesse. Hammerdalen er et dalføre med en klar profil i landskapet. Larviks historiske handelssentrum er ikke Storgaten, det er torget. Storgaten var maktens gate, der de viktigste byborgerne bodde - paradegaten og byens ansikt mot sjøen. Gatestrukturen dannet seg naturlig etter topografien med Prinsegaten som hovedåre oppover og torget som en beskyttet handelsplass oppe i byen - beskyttet mot vær og vind. Storgaten og sjøfronten er et iskaldt sted vinterstid og ikke stedet for handel og vandel annet enn sommerstid. Derfor er eksisterende torg byens naturlige handelsplass avleiret av historien og topografien selv. Byplanen ønsker å bevare viktige historiske og topografiske særtrekk. Gjør den det? Byplanen forutsetter at dalføret Hammerdalen tettes igjen med opptil 15 meter høye blokker i den nedre delen, Saggården. Hva blir da igjen av det topografiske særtrekket? 10

11 Sjøfronten tettes igjen med høye og store bygningsvolumer fra den historiske bystranden Batteristranda og frem til Tollerodden. Linjen langs den nye sjøfronten er en kronglete og ikke gangbar strekning, her og der sperret av bygningsvolumer. Sjøfronten på Torstrand bygges ytterligere igjen med store volumer mellom Laurvig hospital og Tårngården. Det bygges en ny bydel utenfor den gamle buede storgatefronten med høyder på fra meter og høy utnyttelse. I front av den intakte 1792 rekken av patrisierhus i storgaten bygges en rekke mindre bygningsvolumer som sperrer førsteetasjene fra sjøen. Det dannes utenfor et torg som kalles fisketorget. Det fremkalles nostalgiske bilder av fisketorg som aldri har eksistert i Larvik (kun en fiskebrygge). Den nye bydelen i front av den historiske byen har ingen historisk forankring. Den forkludrer amfibuen og gjør Storgaten til en bakgate. Norge har ratifisert Veneziacharteret som setter opp internasjonale regler for behandling av kulturminner: Artikkel 6 Bevaringen av et kulturminne innbefatter vern av omgivelsene i deres målestokk. Der den tradisjonelle omgivelsen består, må denne bevares. Enhver nybygging, riving eller endring som kan ødelegge forholdene i bygningsmassen eller i fargen avvises. Kommunedelplanforslaget strider mot Veneziacharterets grunnleggende føringer. Planens hovedgrep For å tilføre sjøfronten mest mulig aktivitet minimeres forretningsdrift i øvre deler av det hittil definerte bysentrum (planen har trukket øvre sentrumsgrense lenger nedover enn politikerne tidligere har vedtatt) og oppover ferdselsårene. Planen ønsker ikke glassoverbygninger over gaterom i det eksisterende sentrum, men rådmannsseksjonen ønsker et nytt kjøpesenter ved Grand hotell ned mot sjøfronten. Grand Hotell kan eventuelt rives i følge planleggerne (ref. orientering for Fortidsminneforeningens styre ved Herheim, Kristengård og Aske). I rapporten MD T11-93 Handel tilgjengelighet bysentrum, konkluderes at kjøpesenterbygging i sentrum medfører sterk konsentrasjon rundt slikt kjøpesenter, en konsentrering av sentrumshandelen henimot kjøpesenteret. Rapporten konkluderer også at overglassing av innvendige kvartaler tømmer bygatene for liv da folk heller beveger seg inne i kvartalenes passasjer. Konklusjonen er også at kjøpesentra i bysentrum bidrar til å opprettholde sentrums dominans. "Hillerød nord for København er det etablert et (prisbelønnet) kjøpesenter, Slottsarkaden i det gamle bysenteret. Dette har bidratt til at Hillerød sentrum har klart seg bra i konkurransen med andre handelssentra i regionen. Men det er klare tegn på at butikkene i utkanten av det gamle senteret, dvs lengst unna Slottsarkaden, ikke klarer seg i den lokale konkurransen om kundene i bysenteret (Larsen 1996). Det er ikke mulig å si hva som ville blitt skjebnen til de svakere delene av sentrumshandelen dersom en ikke hadde fått de nye kjøpesentrene inne i bysentrene. Kanskje ville en enda større del av sentrumshandelen ha død ut? Lorch (referert av Larsen 1996) har studert effekter av et nytt kjøpesenter (med 50 butiker og eget parkeringsanlegg) som i 1974 ble etablert i sentrum av byen Thunder Bay ( innbyggere) i Canada. Han fant: 11

12 Det nye senteret hadde en «festningseffekt» i den forstand at 2/3 av kundene bare handlet der, og ikke brukte resten av bysenteret. De fleste av kundene som også handlet utenfor det nye senteret beveget seg bare til de nærmeste butikkene. Forretninger som ligger et stykke unna måtte altså klare seg uten «hjelp» fra det nye kjøpesenteret. Senteret «snapper» også opp kunder på vei til/fra andre butikker i bykjernen. Hovedkonklusjonen var at kjøpesenteret alt i alt bidro til at bykjernen fikk vendt en sterkt nedadgående trend i handelsomsetningen, og at etableringen ikke skjedde på bekostning av de eksisterende butikkene i sentrum. Til sammenlikning kan nevnes at TØIs undersøkelse (Hanssen og Fosli 1996) av kunder i Ski Storsenter, og i det gamle sentrum rett ved, viste at det skjedde en betydelig større utveksling av kunder mellom gamle og nye butikker i Ski enn hva den canadiske undersøkelsen viste (virkninger på omsetning mm blir studert i TØIs videre arbeide)." (MD T11-93 Handel tilgjengelighet bysentrum ) For Larvik vil det være store effektforskjeller på å legge et kjøpesenter til området ovenfor dagens torg kontra ved siden av Grand hotell. Topografiske forhold innebærer i tillegg at man i Larvik neppe vil bevege seg opp mot torget fra Grand/Storgaten. Det er bratt opp dit. Man sklir heller ned i sjøfronten. Skal Larviks tradisjonelle handlegater i sentrum ovenfor torget gis livskraft, må det fokuseres på gatene og fasadene mot gatene. Glassoverbygg over bygater vil da forene to positive effekter. Utvilsomt vil det ha en negativ effekt på andre deler av sentrum og det oppstår et problem rundt mulig privatiserende effekt for offentlige rom. For oppfatningen av Nansetgatens løp vil et glassoverbygg ha negative effekter, men byplanen ofrer viktigere verdier. Byplanen ofrer istedet byens historiske ansikt og kveler det historiske handelssentrum. Da velger vi inngrep i Nansetgaten fremfor å miste byens historiske identitet. Uten adekvate virkemidler som en glassoverbygget handlegate vil sentrum erfaringsmessig tape i kampen om kundene og den nybygde byen i sjøen overta hegemoniet. Det vil ha store konsekvenser for gatebildet da dagens sentrum har en klar urban profil med mye fin pussarkitektur og store butikkvinduer det ikke lenger vil være bruk for. Dette gjelder spesielt den øvre del av torget som også vil ligge lengst unna det nye sentrum. Allerede har dette vært et problem for byggesak hvor bruksendringer til bolig i Kongegaten medfører uheldige inngrep i opprinnelige forretningsfasader. den negative effekten på Nansetgaten kan avbøtes ved å gjøre noe arkitektonisk eksepsjonelt ut av glassoverbygget. Ref. effekten av Bilbaomuseet i næromgivelsene. Man ville neppe akseptert en slik virkning om ikke kvaliteten hadde vært så fremragende og enestående. Byplanens faktiske aksling: Store arealer i Treschows Hammerdalen, Saggården og Sanden står tomme og mangler den lønnsomhet utbygger ønsker seg. Jernbaneverket eier i havnefronten utenfor Storgaten. Det er ikke vanskelig å forstå at spesielt Sanden og Saggården bør bebygges og utvikles. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om byen er tjent med det utbyggingsformatet planforslaget fremfører. I forhold til tidligere utbyggingsforslag fra jernbaneverkets eiendomsutviklere, er den foreslåtte sjøfrontutbyggingen enda større og det må soleklart utbyggingssavtaler med grunneierne/utbyggerne til for å sikre Torps/rådmannsseksjonens utbyggingsformat. Alt dette krever enormt mange nye innbyggere eller en flytting av sentrum. Det siste sørger byplanen for gjennom virkemidler som å sette trangere rammer for, eller hindre næringsutvikling utenfor det trangt definerte sentrumsområdet og åpne for et storsenter ned mot havnen ved siden av Grand hotell. Byplanen skviser kapital og energi ned til en ny bydel i sjøen på bekostning av byborgernes historiske handelsvirksomhet rundt byens torg og ferdselsårer. 12

13 Konklusjon Byplanforslaget viser ikke konsekvensen av hva det innebærer for byens egenart. Planforslaget burde avstedkomme en konsekvensanalyse som klart viser hvilke endringer det stiller byen overfor. Noen konsekvenser er imidlertid så åpenbare at konklusjoner kan trekkes allerede. Enten bør planen gjennomgå en meget omfattende endring eller den bør legges død. Fylkeskommunens anførsler Fylkesrådmannen la frem et forslag til høringsvedtak for fylkespolitikerne. Forslaget til vedtak dekket over mange av konfliktene Fylkeskommunens fagavdeling pekte på i fremlegget til det samme høringsforslaget. Fylkespolitikerne vedtok imidlertid innsigelser og føyde til en rekke kritiske kommentarer. Vi finner det formålstjenlig å gjengi hovedpunktene i fagadministrasjonens kritiske anførsler i fremlegget her. Vi regner med at de færreste har fått med seg fremleggets kritiske anførsler som er sakset ut og gjengitt her: De utfyllende bestemmelsene og retningslinjene sammen med kartet er imidlertid meget omfattende, og det svært vanskelig selv for fagfolk å få med seg hva innholdet representerer og konsekvensene av disse. Dette skyldes at planområdet er meget stort og ambisjonene har vært å lage bestemmelser og retningslinjer som nærmer seg detaljplannivå for å kunne sette en del eksisterende reguleringsplaner juridisk tilside. Det vil innenfor et slik stort planområde være så mange ulike interesser som skal ivaretas, at bestemmelser og retningslinjene derfor må bli meget omfattende. Dette fører igjen lett til uoversiktlighet og dermed vansker med praktiseringen av planen både for næringslivet og den enkelte saksbehandler. Det er et spørsmål om ikke planen ville vært tjent med at planområdet i utgangspunktet hadde vært redusert til en tredjedel, hvor det var de sentrale områdene av byen som ble gjenstand for fokuseringen. Det øvrige planområdet kunne vært behandlet som del av kommuneplanens arealdel. Nå vil en anbefale kommunen å arbeide videre med kart og bestemmelser slik at disse blir enklere å forstå og bruke i praksis. Kanskje et kort veiledning i hvordan man skal anvende disse to dokumentene, kunne hjelpe brukerne. Å utvikle nye boliger innenfor planområdet bør være et satsingsområde. Området er meget stort og vil kunne gi grunnlag for flere tusen nye boligenheter i fremtiden. Imidlertid vil det være en del områder som ikke egner seg for fortetting av ulike årsaker. Det anbefales derfor at kommunen prioriterer utarbeidelse av en plan for fortetting og hvor bl.a. bevaringsverdig bebyggelse og grønntområder gis tilstrekkelig vern mot nedbygging. Denne trafikkanalysen har ikke vurdert de fysiske forhold og heller ikke økonomi knyttet til byggingen. Forslagene synes derfor bl.a. å være svakt begrunnet og må vel oppfattes som et forstudie til en langt grundigere planlegging som er nødvendig før konklusjoner trekkes. Det helt avgjørende at fremtidig vegløsning for rv. 303 (Storgata) og justert jernbanetrasse er avklart før frigitte arealer i Indre havn bygges igjen. På arealplankartet som er juridisk bindene er det imidlertid vist en detaljert arealbruk som tilsvarer en flatreguleringsplan, hvor man har tegnet nye kvartaler bygget over jernbanen, veier, parker, og utgravinger av sjøfronten med nye bryggeanlegg. Det er ikke tatt hensyn til jernbanens behov for å forskyve sporene sydover, evt. ny trasse for rv.303 er ikke planlagt ( se under Trafikk ovenfor) og bebyggelsen er plasser rett foran den fredete stasjonsbygningen. Området bør båndlegges for senere regulering slik som er gjort for andre større utbyggingsområder i planen. Hvordan området kan reguleres i fremtiden kan om ønskelig vises som en illustrasjon. Før en slik detaljregulering finner sted må infrastrukturen som veg (rv.303) og bane være avklart da disse vil gi premissene for området for øvrig. Kommunen må også planlegge for at det kan etableres en god kollektivterminal nær jernbanestasjonen i fremtiden. 13

14 De utfyllende bestemmelsene og retningslinjene er som omtalt innledningsvis meget omfattende. Da det er disse sammen med arealplankartet som er utgjør det juridiske dokumentet Byplanen, er det av stor viktighet at bestemmelsene er riktig utformet i forhold til kart og de målsettinger de skal ivareta. Da det vil føre for langt å gå i detalj på dette i denne saksutredningen, er fylkeskommunens faglige råd formidlet gjennom et eget møte med kommunens saksbehandler. Når dette er sagt må vi samtidig påpeke at de investeringer som er gjort i form av utredningsarbeide bare utgjør en liten brøkdel av de totale utredningsarbeider og investeringer som denne planen utløser i fremtiden. Svært mange av tiltakene som foreslås, må trolig kommunen selv bære, og dette representerer betydelige summer. Andre tiltak er rettet mot private, eller i felleskap med kommunen og andre offentlige myndigheter. Den største utfordringen som denne planen stiller kommunen ovenfor på kort sikt, er å ha nok ressurser og kompetanse til å gjennomføre alle de reguleringsplaner, arkitektkonkurranser, konsekvensutredninger, veiledere og andre større utredningsarbeider som denne planen utløser. Dersom kommunen ikke klarer å få disse arbeidene gjort tidsnok, vil saksbehandlingen av plan- og byggesaker bli en betydelig flaskehals, og dispensasjoner fra planen er eneste utvei. Det antas at kommunen er klar over den utfordring som her er tilstede, i motsatt tilfelle kan fallhøyden bli meget stor og resultatet bli det motsatte av det planlagte. Bebyggelse i Indre havn nær den fredete stasjonsbygning kan utløse innsigelse på reguleringsplanen og plassering av ny bebyggelse må avklares med vernemyndigheten. (Vestfold fylkeskommune, utdrag av fremlegg til høringsuttalelse) Kulturminneanalysen Arkitekt Lars Jacob Hvinden-Haug utførte etter oppdrag fra kommunen en kulturminneanalyse som gjennomgikk alle områdene i det definerte planområdet, analyserte behov for tiltak og verneprioriteringer og ga sentrale råd i forhold til planarbeidet. Rådene var negative til gjenbygging av sjøfronten, volumer og byggehøyder i sentrale områder og pekte på behovet for rom rundt viktige kulturminner. I praksis innebar de kritiske rådene at Torps forslag til gjenbygging av sjøfronten og maksimal utnyttelse av sentrale områder ikke burde gjennomføres. Kommunen har redigert ikke bare ortografiske feil og men også luket vekk alle kritiske anførsler og råd slik at hans arbeide nå fremstår som en ren gjennomgang av geografiske områder. Av de 84 sidene er ca.70 skrevet av Hvinden Haug. De resterende 14 sider er en innledende sammenfatning med noen henvisninger til overordnede målsettinger og sammenstilling av historiske kart utført av kommunen selv. At Hvinden-Haug fremstår som underordnet bidragsyter er misvisende da verket i hovedsak er Hvinden-Haugs, og tilføyelsene er små, og lite tilpasset Larviks spesielle utfordringer og fradragene neppe kan sies å oppklare verket. Slik det totale resultatet er blitt, er det kanskje like greit. Vi savner en virkelig gjennomgang av de utfordringene vernet står overfor i Larvik. Vi savner en påpekning av hva som utgjør de største truslene mot kulturminneverdiene, hva disse verdiene består av og hvilke virkemidler som er tilgjengelige. Vi konstaterer at Hvinden-Haug har gjort et godt arbeide som beklageligvis er blitt amputert på sentrale punkter. 14

15 Bestemmelser og kart Kommunen fremstiller som om de tre illustrerende kartene, planstatus kartblad 1, byrom bebyggelse, kartblad 3 og byrom byform kartblad 4 har samme rettsvirkning som arealformålskart kartblad 2. Dersom kommunens forståelse er feil, innebærer det at bestemmelser som er knyttet til kartblad 1, 3 og 4 ikke har direkte rettsvirkning, men kun må forstås som veiledende for kommunens saksbehandling. Man burde da kalt disse tre kartene for temakart med tilhørende bestemmelser. Vi viser til kapitelet om planens rettsvirkning. Den praktiske konsekvensen av en slik misforståelse er at kulturminnevernet er fraværende der det kunne fått en reell virkning. Vernebestemmelser kan gis direkte rettsvirkning dersom de tilordnes de riktige juridiske formålsbegrepene etter plan og bygningslovens bestemmelser og forankres i arealformålskartet. Kommunen må innordne kulturminnevernet under kategorien byggeområde, underformål spesialområde bevaring vist på arealformålskartet, dersom direkte rettsvirkning skal oppnås. Så må utdypende bestemmelser knyttes til denne kategorien på dette kartet. Vi kan ikke se at planforslaget er utført slik. Kartblad 3 som omfatter kulturminnevern, er slik vi forstår det, i realiteten et temakart som kun berører innbyggerne i den grad kommunen forpliktes til å legge kartet med tilhørende bestemmelser til grunn for egen saksbehandling. Det vil nok oppstå en del vanskelige situasjoner når saksbehandlingen på grunnlag av kartblad 3 møter bygge- og reguleringsforslag etter kartblad 2. De private forslagstillerne stiller her med det sterkeste juridiske kortet og politikerne må da enten foreslå annen regulering etter kommunens saksbehandling eller innvilge forslagsstilleren på tvers av føringene kommunen selv har valgt å arbeide etter. Vi ser for oss konfliktsaker hvor kulturminnevernet blir taperen. I tillegg har vi sympati med offentlige saksbehandlere og private forslagstillere som eventuelt underordnes en så konfliktskapende og upraktisk prosedyre. At folk flest og saksbehandlere kan forventes å mentalt legge de fire kartene oppå hverandre og omforene motstridende signaler til en enhetlig forståelse er totalt ubegripelig. En annen sak er kulturminneinnholdet i kart og bestemmelser. Er det brukbart i seg selv? Vi registrer fornøyd at enkelte områder ønskes bevaringsklausulert. Disse områdene bør imidlertid reguleres etter Plan og bygningsloven til spesialområder og båndlegges for det. Inntil videre kan de bevares gjennom bestemmelser knyttet til arealformål. Forøvrig fremstår kulturminnekartet rotete og ufordøyd. Til tross for at bygningsmassen på Langestrand ikke er tilstrekkelig undersøkt, er det merket ut en del bygninger som er betegnet som bevaringsverdige. En meget stor andel av bygningene innenfor eksisterende bevaringsplan er ikke merket i det hele tatt. Hvinden-Haugs analysegrunnlag går ikke i dybden, og er ikke er ferdig i så måte. Fremstillingen gir derfor uheldige føringer og forårsaker ideer om hva som er verd å ta vare på og ikke ta vare på, som det ikke er faglig dekning for. Dersom kartblad 3 har direkte rettsvirkning ville det innebære en uavklart situasjon for mye av den hittil bevaringsregulerte bebyggelsen på Langestrand, da bare et fåtall bygninger er merket ut som bevaringsverdige, selv om området ellers har bevaringsskravur. Fremstillingen er i beste fall uklar og vekker undring. Vi mener det kan være riktig å merke enkeltbygninger slik det er gjort på kartblad 3, dersom hensikten er å underkaste dem en mer utførlig regulering enn de resterende bygningene. F.eks. 15

16 fordi de er mer autentiske og derfor bør omfattes av mer nøyaktige bestemmelser og føringer for bevaring, endring, materialbruk og tilbakeføring. I dette tilfellet er merkingen uheldig. Vi kan heller ikke forstå hvorfor Treschow Fritzøes områder omfattes av deleforbud all den tid området allerede i dag er oppdelt i mindre gårds og bruksnummer som antagelig er av relativt ny dato. Vi vil tro det ville tjent lokaldemokratiet om eiendommene ble spredt på ulike eierinteresser. Skulle bestemmelsen hatt noen mening burde den omfattet eiendommene på Langestrand og andre steder i byen hvor gamle eiendomsstrukturer er bevart. Vi kan heller ikke forstå hvorfor Treschow Fritzøes områder har fått betegnelsen kulturmiljøområde. Begrepet brukes ellers bare om kulturmiljøfredninger i slik sammenheng. Dessuten er det vanskelig å se at ikke Langestrand i sin helhet er en del av dette kulturmiljøet. Bruken av betegnelsen virker kunnskapsløs og anvendelsen bør underkastes logikk. Enda merkeligere er det at grensen til dette området er lagt midt i Langesgate. Det innebærer at militærets bygninger fra rundt 1808 faller utenfor, mens boligene på andre siden av gaten inkluderes. Vi kan ikke se logikken i dette. Heller ikke bak ønsket om å nedbygge kulturmiljømerket område. Paradoksalt nok er kartblad 3 utgangspunktet for å fastsette råd om ønsket utnyttelse av en del sentrale tomter i bevaringsområder. Her angis byggehøyder og utnyttelsesgrad på en egen liste i bestemmelsene. Midt i de mest bevaringsverdige områder forslås utnyttelse som ligger noe under de generelle bestemmelsene, men likevel av en størrelsesorden som vil kvele kulturminneverdiene i disse områdene. Områder som er spesielt hardt rammet er øvre Verkensgård, Kvartalene mellom Langesgate og Nedre Fritzøegate, Jegersborg, Laurvig Hospitals næromgivelser og Torstrands sjøfront. Fotomontasjene vi har laget til denne høringsuttalelsen er basert på utnyttelsen slik den er angitt til kartblad 3. Hadde vi benyttet kartblad 2 ville bildene sett enda verre ut. Det er et paradoks at disse bestemmelsene om utnyttelse tilknyttet kartblad 3 slås i hjel av generelle bestemmelser om større utnyttelsesgrad etter kartblad 2, arealformålskartet. Det er sistnevnte som etter vår oppfatning har den tyngste juridiske virkningen. Bestemmelsene som er knyttet til kartblad 3 er av varierende kvalitet. Generelt virker det som om bestemmelsene er hentet fra ulike planer utført i andre byer, deriblandt Bergen og Gjøvik. En slik ukritisk overføring til Larvik av bestemmelser laget for spesifikke forhold, blir raskt uhensiktsmessig. Når man f.eks. avkrever huseierne i bevaringsområder en generell meldeplikt ved utskifting av råtne kledningsbord vil det rimeligvis vekke mye harme i Larvik hvor de færreste bygninger i bevaringsområder har panel av en alder som gjør det rimelig fornuftig å hegne om den. Vi tror heller ikke kommunen er kompetent til å videreføre meldingene til noe fornuftig. Krav om riktig ny panel kan vanskelig innføres uten konkret kunnskap om den enkelte bygning og slik kunnskap eller kompetanse til å skaffe det, foreligger ikke i kommunen. En slik bestemmelse kunne med fordel knyttes til bygninger med svært autentisk ytre. Det krever imidlertid en analyse i forkant av planen. Vi er ellers av den oppfatning at materialbruk er et tema hvor sterkere styring er på sin plass. Bruk av høvlede materialer bør kunne pålegges i bevaringsområder. Et av de største problemene ved tilbakeføringer i dag er bruk av lodden, uhøvlet panel. Det bør også kunne stilles konkrete kvaliteteskrav til utførelse av vinduer og dører. Bestemmelser bør i større grad sikre kontinuitet i gamle byggetradisjoner og materialbruk. Skal bestemmelsene ha virkning må de være konkrete. Den eneste løsningen som også gir innbyggerne tilstrekkelig rettssikkerhet og forutsigbarhet er å nedfelle presise bestemmelser i reguleringsplan. På den måten kan også spesielle bygningsdeler beskyttes særskilt. 16

17 Vi mener også at kommunen selv må forplikte seg dersom slike bestemmelser skal gjennomføres. Man bør ikke ensidig legge forpliktelser på eiere uten å stille med konkret veiledning og kompetanse. Kompetent veiledning og tilrettelegging for riktig materialbruk er et minstemål av krav kommunen bør stille til seg selv. Vi er sterkt og grunnleggende uenige i planforslagets bestemmelse som innebærer at nybygg og tilføyelser i bevaringsområder skal være tilpasset i volum men gjenspeile moderne formuttrykk i detaljering. For det første er det ikke logisk mulig å fastslå at moderne uttrykk uteslutter pastisjer. Snarere tvertimot. Pastisjene uttrykker nettopp vår tid i mange byggefelt og de skiller seg forøvrig fra utgangspunktet ved at proporsjonene ikke gjenspeiler opprinnelig byggeskikks etasjehøyder, vindusformater, knevegger etc. Det er derfor umulig å bruke bestemmelsen med fornuft, slik den antagelig er tenkt. Slik kommunen legger opp til storstilt utbygging i sentrale bevaringsområder vil gjennomføring av bestemmelsen medføre at områdets karakter over kort tid endres fra overveiende historisk uttrykk til moderne boligfelt hvor den bevaringsverdige bebyggelsen underordnes nye tilføyelser og såkalt moderne formsprog. At arkitekter i dag stort sett ikke behersker tradisjonelt formsprog er ingen grunn til å gi etter for det enklere valg det er å la arkitektene formgi slik de er vant til. Munken kino er et godt eksempel på tilpasset volum og kontrast og sin tids stil i uttrykket. Etter få år er estetikernes vurdering gammeldags og generelt ansett som lite heldig. Bestemmelsen baserer seg antagelig på en misforståelse av Veneziacharterets ordlyd etter den opprinnelige norske oversettelsen utført av Hansteen. Oversettelsen vred ordlyden langt over i retning av motstand mot tilpasning i uttrykket. En ny oversettelse har lenge ligget ute til høring. Den modifiserer kraftig den eldre oversettelsens ordlyd i retning av å fremheve tilpasning som riktig løsning i bevaringssammenhenger. Alle som har praktisk erfaring med restaurering har erfart hvor mislykket den ekstreme tolkningen i retning av å pålegge kontrast er. Munkens tilbygg i Larvik er et kjerneeksempel på hvordan det går om man tar den eldre oversettelsen til følge. Tidligere seniorrådgiver Jan Anderssen hos Riksantikvaren skrev om denne problematikken at ettertiden aldri spør om et byggverk er utført i sin tids stil, men om det er vellykket arkitektur. I den sammenhengen tegnet han en ny vaktstue til Akershus festning som pastisj. Kommunen misforstår problemstillingen og legger opp til føringer som vil utradere bevaringsområders egenart over tid. Bestemmelsen som krever arkitektkompetanse for å levere byggesakstegninger til kommunen, kan etter vår oppfatning oppfattes som en nedvurdering av huseiere, snekkere og byggmestere og en urealistisk overvurdering av arkitektstanden. Ønsker man å gjennomføre modernitetsprinsippet i historiske områder er bestemmelsen forståelig, men ønsker man å imøtekomme gleden og opplevelsen av kulturmiljøene, er bestemmelsen nedbrytende. Arkitekter flest har overhode ikke, eller svært liten kompetanse innen kulturminnevern og byggeskikkshistorie. Et godt eksempel er eier av Kullveien 5 på Langestrand som fikk avslag på arkitekttegnet tilbygg 17

18 i fylkeskommunens fagavdeling, men godkjennelse da eier tegnet om selv og fikk til en god tilpasning i tråd med husets karakter. Bestemmelsen kan forstås ut fra kommunedelplanens generelle tendens til å sette estetikk og utvikling foran kulturminnevern og bestemmelsen vil ha en fremmedgjørende effekt både på eiere og bevaringsområdene. Vi kan ikke forstå hvordan kulturminnevern kan bli bra uten at man først og fremst henvender seg til eierne. Likeledes er de detaljerte bestemmelsene for utforming av fellesrom i sentrum ødeleggende for et levende miljø og individuelle uttrykk. Slik ensretting bør kunne gjennomføres i helt spesielle områder i forbindelse med spesielle prosjekter, men vil om de gjennomføres generelt uten hensyn til sammenheng, medføre motstand og mangel på individuelle ytringer og uttrykk. Et levende sentrum avhenger også av mangfold og fantasi og det legger ikke byplanforslaget opp til å tillate. Det kunne være fint å få til en historisk fargesetting av et gateløp eller område, men kommunens forslag om å ensrette et område med jugendbebyggelse i mur, virker hverken praktisk eller prioriteringsmessig gjennomtenkt. I følge kulturminneanalysen var disse jugendbygningene i utgangspunktet umalt og bør tilbakeføres til de,t der det er mulig. Vi har mer tro på å utarbeide prospekter med konkrete forslag for deretter å få gårdeierne med på en plan for tilbakeføring. Det krever naturligvis kompetanse og innsats fra kommunens side i forkant. Vi opplever sammensetningen av bestemmelser som i stor grad ansvarsfraskrivelse fra kommunens side, kombinert med pålegg på eierne. Det mener vi er en uklok fremgangsmåte som ikke tjener kulturminnevernet. Vi kan ikke se at bestemmelsene kommunen foreslår løser Larviks spesifikke problemer, men i stor grad heller fører de til konflikter med huseierne. Noen av bestemmelsene er helt greie, men det er uansett utilfredsstillende at bestemmelser som er ment å ivareta kulturminner i realiteten legges til en del av kommunedelplanen som har mindre effekt. Et minstemål må være at bestemmelsene knyttes til arealformålskartets byggeområdekategori, og det bør foreslås båndlegging for bevaringsregulering etter PBL slik at kommunen forplikter seg reelt til å gjennomføre en demokratisk reguleringsplanprosess som gir folk flest mulighet til innflytelse og medvirkning. Vi minner om at deltagelse og oppslutning fra innbyggerne er et vesentlig premiss for å vellykket iverksette og bruke en bevaringsplan. Veneziacharteret påpeker at innbyggermedvirkning er en vesentlig bestanddel av ivaretagelsen av historiske områder. Vi kan ikke se at kommunen legger opp til å møte innbyggerne og huseierne, derimot legges det stor vekt på arkitekter ol. Konklusjon: Fortidsminneforeningen mener de ulike kartene må bringes i overensstemmelse med hverandre. Kartene må renskes for irrelevant eller forledende informasjon. Alle forhold som skal ha direkte rettsvirkning må gjennom korrekte formål og underformål innarbeides på arealformålskart som tilknyttes bestemmelser. Andre kart bør kalles illustrasjonskart eller temakart. Det må redegjøres utføring og klart for konsekvensene av kart og bestemmelser slik at innbyggere og politikere forstår hva de har fått seg forelagt. Bestemmelsene må lages slik at de blir et bedre svar på Larviks spesifikke problemer. Bestemmelser må bedre ivareta bevaring av materielle forhold og unngå unødvendig detaljstyring. Kulturminnevernets fokus må endres til å prioritere eierne. Kulturminnevernet må unngå holdninger som oppfattes ovenfra og ned. Fortettingsproblematikken må tas alvorlig og innarbeides. 18

19 Gjennomgang av områder. Konsekvenser for kulturminner og miljøer SJØFRONTEN LARVIKS SJØFRONT ER VERKS- OG SJØFARTSBYENS HISTORISKE ANSIKT MOT VERDEN. SOM ET AMFITEATER KRONET AV EN GRØNN BØKESKOG KLATRER BEBYGGELSEN OPPOVER BENKERADENE. SOM I ET AMFITEATER ER DE FLESTE NATURLIGE HOVEDFORBINDELSER PÅ TVERS. TERRENGETS STIGNING MEDFØRTE STERK BETONING AV TVERRFORBINDELSER FREMFOR AKSER OVENFRA OG NED MOT SJØEN. STORGATENS REKKE MED PATRISIERHUS MØTTE DE SJØFARENDE. MED JERNBANEN BLE DEN UMIDDELBARE FORBINDELSEN TIL HAVET BRUTT OG SENERE BLE FERGENS FASILITETER EN MINDRE VISUELL BARRIERE. TIL I DAG ER LARVIKS SJØFRONT VISUELT ÅPEN OG STORGATENS BUE KAN SANSES FRA ALLE DENS STÅSTEDER. KOMMUNENS VISJON OM EN NY BYDEL I SJØEN FORAN STORGATEN LEGGER VIKTIGE HISTORISKE FORBINDELSER DØDE FOR ALL FREMTID. ER DET DETTE VI VIL MED LARVIK? Først en historisk fremstilling av sjøfronten, deretter Torps visjon, så en gjennomgang av plankartene før konklusjonen trekkes! HISTORISK FREMSTILLING Over: Fremstilling av Larviks sjøfront anno Rekken med patrisierhus til venstre eksisterer fremdeles intakt. resten av buen er i behold men ispedd nyere bebyggelse.til venstre: Rørdams kart over Larvik fra Legg merke til gatenettet. Tverraksene er viktigst og mest utviklet. Senere er det opstått naturlige forbindelser nedover, men topografien har lagt opp til et amfiteaters benkerad-betoning 19

20 Over: dagens situasjon er tegnet inn som sort markering i sjøfronten. Det er bygningsmasse i front av Storgaten, men ikke mer enn at Storgaten fortsatt dominerer sjøfronten.til venstre: dagens utfyllinger er tegnet inn som grå markering med bygninger i sort. Sjøfronten fremstår fortsatt åpen. Over: Kommunedelplanens forslag til utfylling og utbygging foran Storgaten tetter igjen gamle Larvik. Til venstre: Tegnet inn på kart som grå utfylling og sort for bygg. Den historiske sjøfronten er borte. 20

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

fremgår det heller ikke at det er et arealbrukskart som er lagt ut tilhøring. Følgelig oppfattes det som et slags temakart for arealbruk.

fremgår det heller ikke at det er et arealbrukskart som er lagt ut tilhøring. Følgelig oppfattes det som et slags temakart for arealbruk. Tillegg til og revisjon av høringsuttalelse fra Fortidsminneforeningens Vestfold avdeling til revidert kommunedelplan for Larvik sentrum. Vår dato 4.05.2006 Det reviderte forslaget til kommunedelplan for

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Forslag til ny kommuneplan i Oslo

Forslag til ny kommuneplan i Oslo Forslag til ny kommuneplan i Oslo Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn v/ Stig L. Bech og Henrik Rudene Taubøll Advokatfirmaet BA-HR 14. oktober 2014 Om ny kommuneplan - Overordnet plan for Oslo, jf. plan-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref.: Vår dato: 27.02.2009 Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Vår ref.: 2008/6508 Arkivnr: 423.1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Høringskommentar til Kommunedelplan for Larvik by revidert forslag 15.02.06 med høringsfrist 18.04.2006

Høringskommentar til Kommunedelplan for Larvik by revidert forslag 15.02.06 med høringsfrist 18.04.2006 Vestfold avdeling av Fortidsminneforeningen Høringskommentar til Kommunedelplan for Larvik by revidert forslag 15.02.06 med høringsfrist 18.04.2006 Fortidsminneforeningens høringsinnspill til Larvik kommunes

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 10.06.2008 031/08 RLU Kommunestyret 26.06.

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 10.06.2008 031/08 RLU Kommunestyret 26.06. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 10.06.2008 031/08 RLU Kommunestyret 26.06.2008 111/08 RLU Saksansv. : Rune Lund Arkiv: R-0502, K2-L12, GBR-73/280

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak Vår dato: 14.08.2013 Vår referanse: 2013/2961 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Else Høstmælingen Hemsedal kommune Innvalgstelefon: 32 26 66 62 3560 HEMSEDAL Hemsedal kommune - Gbnr 76/64,

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2013p190e02 13/1515-13 Dato: 23.10.2013 OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSENDRING FOR DEL AV KVARTAL 61B Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan,

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON Starefossbakken 10, GBNR 166/1436

SØKNAD OM DISPENSASJON Starefossbakken 10, GBNR 166/1436 Bergen KOmmune Etat for byggesak og private planer DERES REFERANSE VÅR REFERANSE DATO 26.06.15 SØKNAD OM DISPENSASJON Starefossbakken 10, GBNR 166/1436 I forbindelse med at det søkes om riving av deler

Detaljer

Sluttbehandling - detaljregulering for kvartal 22, Sentrum

Sluttbehandling - detaljregulering for kvartal 22, Sentrum Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.05.2013 31746/2013 2012/5726 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/32 Komite for plan, næring og miljø 06.06.2013 13/102 Bystyret 20.06.2013 Sluttbehandling

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 73/15 Det faste utvalg for plansaker PS 11.11.2015 95/15 Bystyret PS 10.12.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 73/15 Det faste utvalg for plansaker PS 11.11.2015 95/15 Bystyret PS 10.12.2015 Saksframlegg Områderegulering for området vest for Dr. Randers gate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole (Rådhuskvartalet), plan-id 20120003. Ny 2. gangs behandling. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID

Detaljer

TEMA: KOMMUNEDELPLAN FOR LARVIK BY FREMDRIFT - Informasjon

TEMA: KOMMUNEDELPLAN FOR LARVIK BY FREMDRIFT - Informasjon MELDING Til: Kommuneplanutvalget Fra: Rådmann Astrid Sommerstad Dato: 25.10.05 TEMA: KOMMUNEDELPLAN FOR LARVIK BY FREMDRIFT - Informasjon Status for arbeidet Gro Herheim sluttet i kommunen i juli 2005

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan. Regulering. Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner?

Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan. Regulering. Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner? Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan Regulering Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig

Detaljer

Larvik kommune Stadfestelse av Larvik kommunes godkjennelse av reguleringsendring for Batteritomta

Larvik kommune Stadfestelse av Larvik kommunes godkjennelse av reguleringsendring for Batteritomta Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2003/2998 Arkivnr: 421.4 200603336-/CHB 09.03.2007 Larvik kommune Stadfestelse av Larvik kommunes godkjennelse av reguleringsendring

Detaljer

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes

Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Tema Kommunens rolle ved private planforslag Utredning av alternativ plassering Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Endring og oppheving av reguleringsplan

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Saksnummer 2/14 Hokksund, 26. mars 2014. Vedrørende klage på egengodkjenning av endring i reguleringsplan - Nøsteområdet

Saksnummer 2/14 Hokksund, 26. mars 2014. Vedrørende klage på egengodkjenning av endring i reguleringsplan - Nøsteområdet Per Drange Hansen Tangengate 8 3300 Hokksund Øvre Eiker kommune Saksbeh: Anders Stenshorne Saksnummer 2/14 Hokksund, 26. mars 2014 Vedrørende klage på egengodkjenning av endring i reguleringsplan - Nøsteområdet

Detaljer

Saksframlegg. HAAKON VII`s GATE 4 KLAGESAKSBEHANDLING ETTER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Arkivsaksnr.: 06/16753

Saksframlegg. HAAKON VII`s GATE 4 KLAGESAKSBEHANDLING ETTER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Arkivsaksnr.: 06/16753 Saksframlegg HAAKON VII`s GATE 4 KLAGESAKSBEHANDLING ETTER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Arkivsaksnr.: 06/16753 Forslag til vedtak: Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker har fått seg forelagt

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2015/144 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 1346/2016 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 08.03.2016 22/16 Kommunestyret 17.03.2016 15/16

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO

DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO Arkivsak-dok. 12/00233-31 Saksbehandler Liv L. Sundrehagen Saksgang Utvalg for plan og utvikling DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO Saken avgjøres av: Reguleringsplanen skal vedtas av kommunestyret

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Rammer for saksbehandling ved endring av vedtatte reguleringsplaner.

Rammer for saksbehandling ved endring av vedtatte reguleringsplaner. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.11.2012 64317/2012 2011/9061 030 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/87 Komite for plan, næring og miljø 22.11.2012 Bystyret 13.12.2012 Rammer for

Detaljer

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: 200724 Saksmappe: 2008/784-0 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 07.01.2014 Saksframlegg Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015 2. GANGSBEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BINHOLMEN/NÅLEPUTA, PLANID

Detaljer

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 114/6027, NEDRE STORGATE 13, DIGITALE REKLAMEBÆRERE â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens forslag

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 18.03.2009 2008/2976-5494/2009 / L12 Saksframlegg Saksbehandler: Kåre Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT

Detaljer

Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2013 2025 for Meløy kommune

Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2013 2025 for Meløy kommune «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BVE./DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID»

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56.

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en parsell på GB 47/38 - Frøyslandsveien 56. Søgne kommune Arkiv: 47/38 Saksmappe: 2015/41-4550/2015 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 04.02.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav og pbl. 1-8 for fradeling av en

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 07/1847 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Planutvalget 15.03.2007 042/07 steeir Kommunestyret 29.03.2007 018/07 steeir Reguleringsplan for Storstøllie

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Bergens Næringsråd / EBA 6. mars 2013 OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Saksbehandling ved innsigelse: - Kommunens forslag

Detaljer

Høringsuttalelse, reguleringsplan for utbygging av Grandkvartalet

Høringsuttalelse, reguleringsplan for utbygging av Grandkvartalet Larvik kommune Plan og Byggesak Postboks 2020 3255 Larvik Tønsberg 20.05.2008 Høringsuttalelse, reguleringsplan for utbygging av Grandkvartalet etter 1. gangs behandling av reguleringsplanforslaget i planutvalget,

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN SAKSFRAMLEGG Utv.sak nr. / R-215 - REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN Saksbehandler: Ivar Gudmundsen Arkivnr: REG R-215 Saknr.: 03/00050 Utvalg Utv.sak nr Møtedato

Detaljer

Bruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver

Bruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver Bruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver Oversikt over emnet Hvorfor er det søknadsplikt? Hjemmel for å kreve søknad for bruksendring Hva er en bruksendring? Sak om asylmottak

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Dato: 05. februar 2007 kl.14.00 Sted: Hotell Wassilioff, Stavern Saksnr: 1/07-6/07

Dato: 05. februar 2007 kl.14.00 Sted: Hotell Wassilioff, Stavern Saksnr: 1/07-6/07 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for plan, areal og miljø Dato: 05. februar 2007 kl.14.00 Sted: Hotell Wassilioff, Stavern Saksnr: 1/07-6/07 MØTELEDER Ramberg, Ivar (SV) DISSE MØTTE Norvang, Eldbjørg (AP) Kaworek,

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Erfaringer fra regionale kurs og samlinger Kristiansand, 24. oktober 2013 Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Om kursene Organisering: I regi av KS etter bestilling fra fylkeskommunene.

Detaljer

Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av tilbygg, 243/1/49, Levanger - Kommunens vedtak stadfestes

Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av tilbygg, 243/1/49, Levanger - Kommunens vedtak stadfestes Innherred samkommune Vår dato: Vår ref.: postboks 130 29.05.20152015/975 7601 LEVANGER Deres dato: 32(ri(::(:g::421-4 Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring

Detaljer