En verden av bibliotek

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En verden av bibliotek"

Transkript

1 39. ÅRGANG En verden av bibliotek IFLAs trendrapport under lupen Desentralisert digitalisering i Sverige Bibliotekfornyere i Nederland Norsk-russisk bibliotekvennskap

2 Nyhet! UTVID ÅPNINGSTIDEN MED DØGNBIBLIOTEKET Bibliotek-Systemer har introdusert «døgnbiblioteket», et system hvor biblioteket kan være åpent selv om det er ubetjent. Døgnbiblioteket tilbyr selvbetjening og utvidede åpningstider for brukerne av biblioteket. Systemet er et attraktivt supplement til eksisterende løsning som gir muligheter til lengre åpningstider, flere besøkende og bedre utnyttelse av bibliotekets fasiliteter. Et utvidet bibliotek tilbud oppleves svært positivt og tidsriktig av lånerne. Nasjonale og lokale lånekort gir adgang til tilbudet. «Det åpne bibliotek», Larvik biblioteks avdeling i Stavern, har installert denne løsningen. De har åpent alle dager fra til 22.00, til glede for sommergjester, studenter og befolkningen forøvrig som nå kan besøke biblioteket og låne bøker når det passer dem. Les mer om løsningen på bibsyst.no Sett inn ditt lånekort og tast pinkode 2 Systemet registrerer og tar bilde når du går inn 3 Finn bøkene du vil låne i hyllene 4 Gå til selvbetjeningsenhet for «lån», «levering» og «mine sider» 5 Bruk lånekortet og lån det du ønsker på selvbetjeningsenheten bibsyst.no e-post: Bli medlem i NBF du også! Det koster nå kun kr 425 for 2014 og norskbibliotekforening.no/bli-medlem Nordisk Afrikainstitutt i Uppsala 24 Den globale dansken Jan Holmquist «Ta makten over eboken» digitaliser lokalt!...7 Doklab i Delft: Boekesteijn rydder opp...8 Nordisk Afrikainstitutt: Et lite stykke Afrika i Uppsala...10 Trange tider for Europas bibliotek...12 Even om databaser: Europeana og Norvegiana...13 IFLA blir trendy...14 IFLAs trendrapport: Tøffere debatter, mindre papirnostalgi...16 IFLA vår felles stemme...18 Nordmenn i IFLA...20 Med IFLA i et stadig skiftende informasjonslandskap...22 Jan Holmquist: Det globalt inspirerede bibliotek...24 Oppland fylkesbibliotek: Verdien av internasjonalt samarbeid...26 Erfaringar frå The Stranger ved Lom folkebibliotek...28 Fra kald krig og piggtråd til dialog og storpolitikk...30 Internasjonale aktivitetar ved Universitetsbiblioteket i Bergen...32 Multikulturell satsning ska locka ovana besökare...34 Måltidens hus i Grythyttan: Der ingen skulle tru...36 MOOC: Hva skjer i Norge?...38 Linked data for fremtiden...40 Nytt fra NBF...43 En verden der ute Nordmenn er seg selv nok, kom Ibsen fram til. I disse statsbudsjettider, da bibliotek med et årsverk eller to til rådighet leter etter tid til å søke på Nasjonalbibliotekets stadig voksende utviklingsmidler, er det enda lettere å glemme at det finnes en verden der ute. Men det gjør det. Penger fins det også, noe bibliotek i Oppland har nytt godt av i flere år. Takket være en bevisst internasjonal strategi. I Sverige har noen bibliotek begynt å digitalisere lokalhistoriske bøker lokalt, istedenfor å vente på at det blir deres tur hos nasjonalarvens forvaltere. I Danmark har én mann på den lille øya Falster skapt globale bølger. Erkjennelsen av at ikke alle mestrer det digitale, og at dette gjelder overalt i verden, har ført til flere geniale apper som sprer seg kloden rundt. Gode ideer kan alltid oversettes. I Nederland jobber Doklab som bibliotekenes «Hellstrøm rydder opp» under trusselen fra nyliberal Return On Investmenttankegang. I samme land har EBLIDA, et «IFLA» for Europa, hovedkontor. Deres kampanje «The right to e-read» er et krafttak for å sikre e-bøkenes plass i bibliotekene. Høres det InnholdInnhol- dinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinn- InnholdInnholdInnholdInnholdInnhol- dinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInn- Innhold- Innhold Derfor trenger vi IFLA 34 Multikulturelt barnebibliotek kjent ut? E-boka kjenner ingen landegrenser. Klikk deg inn på eblida.org/e-read og signér oppropet i dag! Nevnte jeg IFLA? De er selvsagt bredt representert i vårt internasjonale nummer. Du får møte nordmenn som er engasjert i IFLAs komiteer og seksjoner. Helt vanlige bibliotekarer gjør usedvanlig viktige jobber sammen for en bedre bibliotekverden! Kanskje er dette historiens nest siste Bibliotekforum. Husk, det finnes en hel bibliotekpresse der ute. Bladene Bibliotek i Samhälle, Danmarks biblioteker og Biblio- Asia, podcasten This Week in Libraries, Peter Alsbjers blogg og e-postlister som The Informed Librarian og LaLIST leses av norske bibliotekarer. Søk opp «Hva leser du av utenlandske bibliotekpublikasjoner?» på BibliotekNorge-lista og få flere tips. Det finnes en verden der ute! Audun Stokke Hole Kst. redaktør Bibliotekforum

3 Selvbetjeningsautomater Lederen har ordet til alle typer bibliotek Vi tilbyr et komplett utvalg av selvbetjeningsautomater, alt fra vår nyeste smartserve 1000 til vår økonomimodell smartserve 250. Vi kan tilby selvbetjeningsautomater til både vegg, bord og gulv. Vi leverer også totalløsninger til alle typer bibliotek. Vi tilbyr alt fra selvbetjening, sortering, Det Åpne Bibliotek, RFID utstyr til personalet, kurs, implementering, support og rådgivning. Se mer på og Mariann Schjeide leiar Norsk Bibliotekforening Gi folket turbobibliotek! «If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses» sa Henry Ford ein gong. Det er det same med dei som ikkje brukar biblioteket så hyppig når vi spør dei kva dei kunne ha ønskt seg. Svaret er gjerne betre utval, fleire bøker. I bibliotekverda er det sjeldan slik at «less is more». Men «meir» burde i staden vere fleire arrangement, fleire forfattarbesøk, fleire bokdykk, fleire heklekurs, foredrag, lokalhistorikarar, spelkveldar. For vi må ikkje late oss forføre og blinde av at biblioteket skårar høgst på alle målingar over populariteten til kommunale tenester, for det skal nemleg ikkje så mykje til. Og det er heller ikkje til å undrast særleg over at vi skårar høgare enn både barnevernet og sjukeheimane. Biblioteket går vi på heile livet fordi vi vil, fordi vi ønsker det. Det er ikkje ein avgrensa periode som med barnehagar eller sjukeheim. Desse er kommunale tenester som vi ser oss nøydde til å bruke ut frå ein gitt livssituasjon. Det største problemet vårt er at biblioteka kjem i «kos og hygge»- potten, dvs. bøker er hyggeleg og fint, men det er ikkje naudsynt. Det er ingen som døyr i ventelistekø av å ikkje få den siste boka til Unni Lindell, altså i tydinga at ein kan ikkje knyte dødsårsaken til det lokale biblioteket. Det er gjerne utanforliggande årsaker. Vi treng no bibliotekarar som er nytenkande, innovative, som kan «bjuda på», og som trivst med det. Med ny formålsparagraf og komande kommunesamanslåingar som vi ikkje veit korleis vil slå ut for biblioteka sin del, så kan vi ikkje slappe av eitt sekund. Det er det som er grunnen til at eg har sagt at vi no må få tak i dei meir offensive bibliotekartypane. Det har aldri vore meint som at vi treng kun den ekstroverte typen, men vi treng ein større balanse slik at vi greier å dra dette lasset i lag. Vi står framfor den kanskje største sveineprøva på lang tid no, og dette er ein gåvepakke til biblioteka. Det er no vi kan vise kor innovative vi kan vere. Dette er ikkje tida for å gå i godt opptrakka stiar, det er tida for å gjere biblioteka til notidas vatnpostar. Til det trengst bibliotekarar og biblioteksjefar som toler og likar å synast, som brukar utestemma, som ønsker å bli høyrt, som set dagsorden og som er sjølvstendige. Det er forventa at vi skal vere ein uavhengig debattarena. Og no som endringar i kommunestrukturen ser ut til å kome før vi anar, må vi vere knallgode forkjemparar og ambassadørar. Lite hjelper det å vise til det som står i biblioteklova om kravet til bibliotek i kvar kommune, dersom det no blir større kommunar. Derfor må det skje så mykje rundt i biblioteka at det vil bli ei øyredøyvande stille i lokalsamfunnet om biblioteket blir lagt ned i bygda du bur i. Om vi ikkje ønsker at sistemann i biblioteket skal låse og sløkke, så må vi no gjere oss sjølve enda meir uunnverlege, og vi må samle inn statistikk og tal for verksemda vår, for tal og dokumentasjon er eit språk politikarar forstår. Så kva brast så høgt? Lat oss håpe det var dei gamle førestillingane om biblioteket som ei stille sone for bokutlån til kos og hygge. Når dei ber om «faster horses», så skal vi i staden gi dei turbobibliotek. Utgiver Norsk Bibliotekforening Ansvarlig redaktør: Mariann Schjeide Redaktør: Audun Stokke Hole I redaksjonen: Anders Ericson Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotekforening.no Redaksjonsråd Ellen Hermanrud, leder Petter von Krogh Randi Nilsen Even Hartmann Flood Forsidefoto Anders Ericson Design, layout og produksjon Opplag: 3300 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2014 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 100, ,- 1/4 side 6 400, ,- All bestilling av annonser skal skje via redaktør Ring Audun tlf: E-post: norskbibliotekforening.no Utgivelser 2014 Nr desember Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff. men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir Axiell Danmark A/S - Stamholmen 157, 4. - DK-2650 Hvidovre Tlf Bibliotekforum

4 ÅPENT BIBLIOTEK Selvbetjent utlån «Ta makten över eboken» digitalisér lokalt! Mens Nasjonalbiblioteket med Bokhylla.no er nesten aleine om å digitalisere i Norge, tenker svenskene mer desentralisert. Lille Eslöv bibliotek i Skåne viser oss fordelene med lokal digitalisering. Inngang med lånekort Enkelt å tilpasse ditt bibliotek Sikkert og trygt Lett å administrere Utvidet åpningstid Økt besøk Åpent bibliotek gir utvidet service for brukerne som nå kan bruke biblioteket når det passer dem. Løsningen kan tilpasses både store og små bibliotek, og er enkelt å bruke for publikum og for bibliotekets ansatte. Nærmere 90 bibliotek i Danmark har så langt installert Åpent bibliotek. Les mer på våre hjemmesider: Biblioteksentralen Tekst og foto: Anders Ericson Per Andersson er digitaliseringseksperten i Eslöv, en stasjons- og bondeby med 17 tusen innbyggere midt på flatlandet i søndre Skåne. Han er først og fremst skolebibliotekar, men i en deltidsstilling ved folkebiblioteket gjennomfører han den lokale delen av «Ta makten över eboken». Skåne län tok initiativ til prosjektet og finansierer det med svenske kroner. Vi var frustrerte over nasjonalbiblioteket vårt, Kungliga Biblioteket (KB), som har gjort lite for digitaliseringa. I tillegg gir de kommersielle e-bokleverandørene biblioteka stadig dårligere vilkår, nå også karantene for nye bøker. Vi måtte komme i gang på egen hånd. Vi er fire bibliotek i Skåne som gjør litt forskjellige ting i prosjektet. I Eslöv valgte vi å starte med en serie på 24 lokalhistoriske bøker som byens museum har gitt ut over flere år. Disse er det stor interesse for lokalt, og eksemplarene våre tåler ikke mer bruk. Foreløpig har vi lagt ut åtte av bøkene som pdf-filer for nedlasting på bibliotekets hjemmeside. De tretti tusen kronene går til lønn, forklarer Andersson. Det tekniske utstyret er en vanlig flatskanner, og den viktigste programvaren det frie bildebehandlingsprogrammet Gimp, samt et OCR-leseprogram (optical character recognition, red. anm.) for å gjøre e-bøkene søkbare. Epub-versjoner kommer etter hvert. Hvor lang tid bruker du på å digitalisere ei bok med så enkelt utstyr? Det avhenger jo av lengden. Bøkene varierer fra noen titalls til 120 sider. Noen bøker har gulna så mye at jeg må fargejustere hver side i Gimp. Den første boka tok veldig lang tid, men nå bruker jeg rundt en arbeidsdag på én bok. De «proffe» skannerobotene befinner seg prismessig svært langt fra det Eslöv bibliotek har råd til. Vi tenkte faktisk på å bygge en enkel robot på egen hånd, etter en oppskrift vi fant på Youtube. Men jeg er ikke tilstrekkelig teknisk anlagt, innrømmer han. Andersson skal også i gang med å digitalisere skolekataloger, som mange etterspør, og gamle lokale filmer som bare fins på VHS-kassetter. De største fordelene med å digitalisere lokalt er at vi Bordskanneren til Per Andersson ved Eslöv bibliotek er langt fra Nasjonalbibliotekets hi-tech-landskap, men nærheten til opphavsmennene forenkler arbeidet med rettighetsklarering. kjenner publikums behov, vi er nær kildene og ikke minst kan vi enkelt finne fram til rettighetshaverne. Vi fikk raskt kontakt med de aktuelle forfatternes etterkommere, som i dag sitter med rettighetene, og de var bare positive til å gi bøkene nytt liv med creative commons-lisenser. Vi har hatt hjelp av kommunejuristen til å utforme et avtaleskjema med rettighetshaverne. Som en konsekvens av dette arbeidet har vi knyttet oss nærmere til organisasjoner og personer som jobber med lokalhistorie. Også med norske øyne bør dette være interessant. Nasjonalbiblioteket har som mål å innen 2017 digitalisere alt som er gitt ut i Norge fram til år Men bare der forfatteren har vært død i mer enn 70 år, kan disse bøkene legges ut til fri nedlasting. Og bøker gitt ut etter år 2000 blir altså ikke digitalisert. Som vi ser i Eslöv, har et lokalt bibliotek mulighet til å inngå lokale avtaler på bedre vilkår. Eslövs prosjekt har fått en viss oppmerksomhet i det svenske bibliotekmiljøet for tida, og når dette skrives primo oktober har Per Andersson akkurat holdt innledning på en nasjonal bibliotekkonferanse i Umeå. Han melder om stor interesse fra folkebiblioteka, men at mange av de små biblioteka tenker at digitalisering er for avansert for dem. Etter konferansen blir det nå etablert et nettverk av svenske folkebibliotek som ønsker å digitalisere lokalt. Bibliotekforum

5 Boekesteijn rydder opp Boekesteijn leder det nederlandske biblioteklaboratoriet Doklab. Foto: Stine Berg Evensen Finnes det bibliotek i 2025? Erik Boekesteijn ved Doklab i Delft forteller om behovet for visjoner i en tid der mange er redde for fremtiden. Tekst: Stine Berg Evensen, frilansjournalist Bibliotekforum treffer Boekesteijn på biblioteket DOK i småbyen Delft i Nederland. Herfra leder han Doklab, et privat utviklingslaboratorium og konsulentbyrå. Boekesteijn er også kjent fra podcasten This Week in Libraries, en serie videointervjuer med folk som gjerne tenker høyt om bibliotekenes fremtid. Doklabs uttalte mål er å skape bånd mellom mennesker og fortellinger. I This Week in Libraries begynner Boekesteijn ofte med å spørre gjestene hvordan de endte opp med å jobbe med bibliotek. Nå er det Boekesteijn selv som er intervjuobjekt, og han begynner uoppfordret å fortelle sin egen historie. Fornyelsesarbeid ved biblioteket i Delft var opphavet til Doklab. Foto: Doklab Rockebibliotekaren Jeg var musiker og låtskriver, og fikk jobb ved musikkbiblioteket i Rotterdam. Det var en drømmejobb i ukedagene mens jeg var musiker i helgene. Samlingen i Rotterdam vokste seg utrolig stor, til slutt føltes det nesten som et supermarked. Da jeg kom til musikkbiblioteket i Delft, var det fortsatt lite, og kontakten med brukerne mer intim. DOK er en sammenslåing av dette musikkbiblioteket, en stiftelse for utlån av visuell kunst og byens offentlige bibliotek. Her jobbet jeg med markedsføring og kommunikasjon, og var også med på å utvikle interiøret i det nye biblioteket som åpnet i Etter å ha vært med på å forme dette fargerike og livlige biblioteket, oppsto Doklab. Jeg og Jaap van de Geer drev med generelt utviklingsarbeid i biblioteket. Vi fikk flere og flere forespørsler fra andre bibliotek, og det ble etter hvert feil å skulle få lønn fra ett bibliotek mens vi jobbet så mange andre steder. Så i 2012 bestemte vi oss for å starte for oss selv. Doklab, som leier kontorplass ved DOK, utvikler både konkrete teknologiske løsninger og nye metoder for å skape brukerrelasjoner. Av de tre vi startet med, leder Koen Rotteveel programmeringsarbeidet vårt, mens jeg og Jaap jobber med konsulentvirksomhet. Vi to har besøkt veldig mange bibliotek rundt i verden og har etter vært fått et betydelig nettverk. Med dette i bagasjen har vi mye å formidle til de som jobber i lokale bibliotek. Vi jobber også med arkitekter i prosessen frem mot nye bibliotek. Når det kommer til praktiske innovative løsninger, har Doklab en forkjærlighet for berøringsskjermer. Hvorfor akkurat denne teknologien? Jeg mener at biblioteket er det perfekte stedet for å samle folk omkring digitalt materiale. Mennesker kan møtes rundt store skjermer eller digitale bord uten kompliserte grensesnitt. Vi har også vektlagt å personalisere innholdet. I vår Heritage Browser kan du for eksempel skanne lånekortet ditt, få opp historiske bilder fra gata du bor i og få sendt bildene på e-post til deg selv. Vi har sett at dette vekker stort engasjement. Teknologien blir også stadig mer tilgjengelig. Det første bordet vi brukte kostet euro, mens du i dag får mye bedre bord til 6000 euro. Berøringsskjermer er et av favorittvirkemidlene i Doklabs bibliotekfornyelse. Foto: Doklab Bibliotekdød Selv om Nederland og Norge har økonomiske og kulturelle fellestrekk, har Nederlandsk kulturliv trolig gjennomgått større endringer de siste årene. Det har vært gjennomført drastiske kutt i nasjonale og lokale kulturbudsjett. Hvilke følger har dette fått? Mange har måttet legge ned filialer. Rotterdam, for eksempel, som tidligere hadde 21 bibliotek, har i dag seks. Hver filial får da mer å rutte med, men i grunnen er det en tragedie. Legger du ned et bibliotek, kommer det aldri tilbake. Samtidig har man funnet nye måter å spre seg på, for eksempel kan man noen steder bestille bøker og hente dem på butikken. Bibliotekarer er veldig kreative folk, og man finner nye måter å drifte på. Men faren med å være kreativ, er at du alltid sier ja, også til å drive med mindre budsjetter. Det har nok vært for lite protester. Boekesteijn trekker frem stengingen av biblioteket ved Tropeinstituttet i Amsterdam. Myndighetene var ikke engang villige til å betale for å lagre den verdifulle samlingen, med uvurderlig materiale knyttet til Nederlands kolonihistorie. Dermed måtte alt gis bort eller kasseres bøker ble gitt bort til biblioteket i Alexandria. I en av de nyeste episodene av This Week in Libraries (#115) er den tidligere biblioteksjefen ved Tropeinstituttet, Hans van Hartevelt, gjest. Han hevder her at de med litt mer tid kunne vist at de var levedyktige og hadde nok egeninntjening. Hadde de startet kampen to tre år før, ville de kunne ha overlevd, tror han. Slike historier skaper mye utrygghet. Doklab tilbyr derfor den populære pakken Extreme Library Makeover. Her jobber en av konsulentene deres tett med bibliotekets ansatte i noen dager, som i en bibliotekversjon av «Hellstrøm rydder opp». Mange er redde for bibliotekenes framtid, og da er det godt å få inn noen utenfra. Bibliotekarer spør seg, med rette, om bibliotekene fortsatt eksister i Digitaliseringen gjør mange redde. Om folk finner alt de trenger på internett, hva vil da skje med oss? Svaret mitt ligger i fortellingene. Å drive et bibliotek handler om å samle, dele og skape historier. Gjør vi dette rett, vil det alltid være behov for oss. Suksess med podcast Boekesteijn og Jaap van de Geer startet opp podcasten This Week in Libraries i I dag har de 120 episoder bak seg og omkring seere årlig, over hele verden. Vi startet opp This Week in Libraries fordi vi verken hadde råd eller tid til å fortsette all reisingen vår. På denne måten kunne vi fortsette å snakke med folk. Det startet som et fritidsprosjekt, og med alt arbeidet med å invitere gjester og gjøre research ble det raskt ganske omfattende. Etter hvert fikk vi noen sponsorer, og vi har skalert ned fra 30 til 15 episoder i året. Og vi gjør det virkelig for å ha det gøy selv. Blant 4000 bibliotekarer på årets IFLA-konferanse i Lyon følte jeg meg som en musiker igjen; folk gjenkjente meg og uttrykte glede over det vi gjør. Slikt er det lett å bli ydmyk av. Det kan kanskje være litt overveldende for en ny seer å vite hvor man skal begynne. Kan du tipse om noen episoder? For et slemt spørsmål å be meg om å velge! Se alle sammen! Episoden med Gene Tan, som står bak det fantastiske Singapore Memory Project, er en av episodene med høyest seertall. Personlig elsker jeg episoden med den katolske presten Roderick Vonhögen. Andre episoder å starte med er kanskje den med arkitekt Francine Houben fra arkitektkontoret Mecanoo, som står bak biblioteket i Birmingham og er en person full av visjoner. Eller den med Marshall Breeding, som forteller alt man trenger å vite om det digitale. Jeg blir alltid slått i bakken av hvor mye folk vet, hvor mye lidenskap folk har, avslutter Boekesteijn. 8 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

6 Et lite stykke Afrika i Uppsala Åsa Lund Moberg, Ingela Dahlin og Kalle Laajala er tre av bibliotekarene ved Nordisk Afrikainstitutt. Her er de samlet på NORADs bibliotek i Oslo, der de presenterte biblioteket sitt for norske bibliotekarer i september. Biblioteket ved Nordisk Afrikainstitutt, beliggende midt imot Uppsalas vakre engelske park, er ikke som andre bibliotek. Det er ikke heller som andre av byens mange unversitetsbibliotek. Afrikainstituttet er nemlig deleid av Norge og biblioteket deres ønsker seg flere norske lånere. Tekst og foto: Audun Stokke Hole Nordisk Afrikainstitutt (NAI) ble grunnlagt i 1962 som et ressurssenter for Afrika-forskning i alle de nordiske landene. Instituttets eiere er utenriksdepartementene i de nordiske landene i dag med unntak av Danmark, som trakk seg ut av samarbeidet ved inngangen til Bibliotekets inventar er følgelig «litt vårt», og norske bibliotekarer som leter etter ressurser om Afrika har her et kompetansesenter uten sidestykke. Vi har samlet systematisk på Afrika-litteratur siden 1962, og har blant annet en stor samling av offentlige publikasjoner fra alle afrikanske stater, forteller biblioteksjef Åsa Lund Moberg. Et kaotisk internett Tre bibliotekarer og to forskere fra NAI er på besøk hos NORAD i Oslo for å presentere seg. Publikum er en titalls bibliotekarer, de fleste fra norske universitets- og høyskolebibliotek, flankert av et par spesielt interesserte fra folkebibliotek. Moberg melder om et stort behov for bibliotekfaglig kompetanse på Afrika. For ressursene er ikke alltid lette å finne. Stephen Ellis ved Africa Study Centre i Leiden gikk gjennom to hundre vitenskapelige artikler om afrikansk samtidshistorie. Han fant ut at bare én av disse faktisk handlet om nåtida. Ellis konkluderte med at en viktig grunn måtte være mangelen på pålitelige kilder, sier Moberg. Det som tidligere kom ut i trykt form, kommer nå som oftest på nett. Afrikanske staters nettsider er ikke alltid like godt utbygd, og de kan være svært vanskelige å finne fram i. Dermed risikerer forskere å gjøre seg avhengige av aviser og av sine egne feltnotater, mens oppdaterte primærkilder til afrikanske stater mangler. NAI har utgitt det 64 siders heftet Studying Africa: a guide to the sources, som er fritt nedlastbart fra instituttets hjemmeside. Bibliotekar Kalle Laajala tar seg god tid når han diskuterer kildekritikk i omgangen med afrikanske nettressurser, og begynner med noen talende tall. I mange land sør for Sahara er det bare en brøkdel av befolkningen som har tilgang til en internettilkobling. Ettersom Afrika også har en kortere historie på internett, er det færre etablerte linker mellom sider, slik at de store søkemotorene ikke fanger opp sentrale ressurser. Og Afrika-relatert stoff er dramatisk underrepresentert på Wikipedia. Alt dette gjør at gode lenkesamlinger fortsatt er ekstremt viktige for Afrika-forskere. Lenkesamlinger, slik som Yahoo! Directory og DMOZ, har mistet mye av sin relevans for den jevne internettbruker etter at Google har blitt altomfattende. Men skal du finne Afrika-ressurser, er de altså fortsatt alfa og omega. NAI har sin egen omfattende lenkesamling, A Guide to Africa on the Internet. Usikker identitet Et annet problem NAIs bibliotekarer stadig er borti, er det faktum at afrikanske akademikere sjelden har e-postadresser på hjemmedomenet til institusjonen de tilhører. Svært ofte har de Gmail- eller Yahooadresser, og forskere i Europa lurer ofte på hvorvidt adressen de har kommet over faktisk tilhører personen de er ute etter. Det samme kan være tilfellet med politikere og andre ressurspersoner. Det er mange som faktisk må lære seg å «senke guarden» litt. Siden internett er så dårlig utbygd mange steder i Afrika, er det mange ressurspersoner som ikke stoler på hjemlige servere og tjenester. I stedet velger de å bruke de vanligste internasjonale e-postserverne og hjemmesideleverandørene, også til offisielt bruk, forteller Laajala. Dersom man er i tvil om en persons identitet, er det ikke verre enn at man kryssjekker med telefonkataloger, universiteters ansattkataloger og liknende, mener han. I land som har ustabile politiske systemer, kan offisielle nettsider også forsvinne uten forvarsel. Laajala anbefaler Afrika-forskere å bruke Internet Archive sin Wayback Machine, der millioner av nettsider er lagret helt siden internetts barndom. Deres betaltjeneste archive-it. org er også nyttig, der registrerte brukere selv kan laste ned og lagre komplette nettsider for framtidig bruk. Biblioteket ved Nordisk Afrikainstitutt. Foto: Kalle Laajala Mer tilgjengelig samling Nordisk Afrika-institutts hovedmålgruppe er forskere og studenter. Men ifølge instituttets mandat skal de også betjene beslutningstakere, media og en generelt interessert allmennhet. Biblioteket rommer titler, mye av det samfunnsvitenskapelig litteratur. Men her finnes også en stor samling afrikansk skjønnlitteratur, i hovedsak på engelsk, fransk og portugisisk. Og NAI benytter enhver anledning til å fortelle at de ønsker seg større påtrykk av fjernlån til Norge. I 2007 kom samlingen vår med i den danske metasøkemotoren bibliotek.dk, og i løpet av kort tid kom vi opp i tusen fjernlån til Danmark årlig. Om kort tid kommer vi med i norske Biblioteksøk, og da regner vi med at antall fjernlån til Norge kommer opp i 700 årlig. I dag sender vi mellom 50 og 100 fjernlån til Norge i året, sier Åsa Lund Moberg. Etter det vi vet, står det noe bedre til i Norge med afrikansk litteratur enn det gjør i Danmark. Men vi har en fantastisk samling og vi er til for dere! er Mobergs avsluttende ord til de norske bibliotekarene. 10 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

7 Trange tider for Europas bibliotek Finanskrisen har gått hardt ut over biblioteksektoren i mange EU-land. Vi har forhørt oss i to av landene, og i den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA, om hvordan det står til. EBLIDA taler bibliotekenes sak i maktens korridorer i EU, med Vincent Bonnet i spissen. Foto: EBLIDA Tekst: Audun Stokke Hole Bibliotekene har fått det vanskeligere, slik samfunnet som helhet har. Krisen har pågått så lenge nå at det egentlig er mer meningsfullt å snakke om en ny status quo: vi må venne oss til å klare oss med mindre ressurser enn tidligere. Vincent Bonnet, direktør i biblioteklobbyorganisasjonen EBLIDA i Haag, forteller om trange tider i kjølvannet av finanskrisen som rammet eurosonen i I Spania, for eksempel, er bibliotekenes budsjetter kuttet med i gjennomsnitt 35 % fra 2008 til Nedgangen i bokinnkjøp er på 43 %, og en av fem bibliotekansatte er permittert. Samtidig er antall lånekortholdere nær doblet, fra 8 til 15 millioner. Folk bruker bibliotekene mer i krisetider. I Hellas snakker vi med Giorgios Glossiotis i den greske bibliotekarforeningen EEBEP. For tida finnes det ikke nasjonal bibliotekstatistikk i Hellas nedskjæring og omorganisering har rammet statistikkvesenet også. Men Glossiotis kan gi oss noen eksempler. Ved universitetet i Athen er 50 av 98 bibliotekarer permittert. I Athen er 28 spesialfilialer for barn stengt. Samtidig er de regionale forskjellene store: i Thessaloniki har borgermesteren bestemt seg for å skjerme bibliotekene, og ingen av deres 17 barnefilialer er stengt. Stadig flere skolebibliotek er ubemannede; de betjenes av lærere, og når offentlig sektor har ansettelsesstopp og folk går av med pensjon, prioriteres undervisning. Også i Hellas er bibliotek jevnt over bedre besøkt enn tidligere, og de tilbyr flere tjenester. Lesesirkler har stort sett vært noe for voksne kvinner. Nå tilbys lesesirkler med temaer som krim og matematikk, der yngre og menn er i flertall. Den ideelle organisasjonen Future Library holder medielaboratorier der unge voksne kurses i alt fra musikk og foto til jobbsøknadsskriving. Et viktig tilbud for våre mange unge arbeidsløse. Også i rikere Nederland har bibliotekene fått det tøffere. Det var varslet budsjettkutt på 30 % i Heldigvis ble resultatet bare omlag 10 %, forteller Marian Koren i FOBID Netherlands Library Forum. Bibliotekene i Nederland er kjent for å være innovative. Koren mener én viktig grunn er at offentlige utgifter til kultur gjennom 2000-tallet har stått høyt på den politiske agendaen. Symfoniorkestre, teatre og bibliotek må forsvare pengebruken sin. Bibliotekene i Nederland markedsfører seg som en inspirerende møteplass for hele lokalsamfunnet. Vi har mer brukerstyrt bokinnkjøp enn før. Og vi fokuserer mer på spesielt trengende grupper. I Hellas, på sin side, har bibliotekene ingenting å forsvare overfor politikerne, forteller Glossiotis. Våre politikere vet godt hvor viktige bibliotekene er for det sivile samfunn. For eksempel har det ekstreme høyre vært på sterk frammarsj, og ansvarlige politikere ser hvordan bibliotekene trengs for å demme opp mot disse kreftene. Åpne sinn krever åpne bibliotek. Byggingen av nytt nasjonalbibliotek i Athen, et enormt prestisjeprosjekt, gjør at bibliotek er på agendaen og mediene er opptatt av oss. Vincent Bonnet i EBLIDA har sett at bibliotek gjør seg mer synlige i mange land i etter finanskrisa. Man er blitt flinkere til å bygge koalisjoner, for eksempel med internettaktivister. Bibliotekpolitikk er i stor grad det enkelte medlemslands ansvar, men med sin lille lobbyorganisasjon i Haag tre ansatte i to årsverk jobber EBLIDA hardt for å sette bibliotekene på EU-dagsordenen. Det er anslagsvis bibliotek i EU vi er overalt! I byer og på landet, i fengsler og sykehus. Politikerne må forstå hvordan bibliotekene samler alle lag av befolkningen, hvilken unik ressurs vi er, avslutter Bonnet. Eveno nomdatabaser databaser Evenomdatab baser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdat baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Ev nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomd nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase ser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Digitalisering av kunst og kunsthistorie er meget viktig, og det er mange prosjekter på internett for å samle og presen-tere kunstobjekter og gjøre dem søkbare. Et av de store prosjektene er det EU-støttede Europeana (europeana.eu). Jeg skrev om Europeana i Bibliotekforum 2/2009, da det var ganske nytt, og da var jeg ikke altfor imponert. Men siden den gang har det har rent mye vann i havet og kommet mange nye innførsler i Europeana. Og vi har fått en norsk parallell, Norvegiana (norvegiana. no), som også er vel verdt en omtale. NOLUG hadde i juni et møte hvor Lars Rogstad fra Kulturrådet fortalte om dem begge to. Det var meget spennede å få vite om alt som nå er lagt inn. Presentasjonene fra møtet er tilgjengelig på NOLUGs hjemmeside nolug.no. Even om databaser Europeana og Norvegiana Europeana Databasen dekker Europas kulturhistorie og er åpent tilgjengelig for alle. Den har nå 33 millioner objekter bøker, dokumenter, arkiver og aviser, fotografier, filmer, malerier, kart, kunst, musikk og museumsgjenstander generelt. 38 land er med, 30 språk og data fra 2300 institusjoner er representert. Mange av objektene er tilgjengelig direkte, men for andre objekter er det bare katalogene over hvor de finnes som er tilgjengelig, mens den direkte tilgangen er begrenset. Det finnes for eksempel masse musikkfiler, blant annet over 4000 verker av Mozart, mye av dette hele verk i audioformat. Av andre klassiske komponister er det en overvekt av 30 sekunders lydklipp, og man må betale for å få høre de komplette verkene. På møtet i NOLUG ble det oppgitt at 1,8 millioner objekter fra Norge er i Europeana: 1,5 millioner bilder, tekster, lydklipp og 1800 videoer. På Europeanas oversikt over «providers» ser vi at Kulturrådet bidrar med 1,6 millioner objekter (materiale fra ulike institusjoner mer om disse bidragene på kulturradet.no/europeana), og universitetsmuseenes samlingsportaler MUSIT rundt (unimus.no). I Europeana er enkelt søk utgangspunktet. Man skriver inn et søkeord og får opp antall treff, med en mengde muligheter for avgrensing på type informasjon (tekst, bilder osv), bidrag fra nasjon, samt leverandør og institusjon. Forskjellen på de to sistnevnte er, for å bruke Norge som eksempel, at leverandør (provider) er Kulturrådet mens institusjon (data provider) er den som har dataene, for eksempel Norsk Folkemuseum. Avansert søking er mer komplisert. Jeg ville prøve trunkering med * og søkte da på min fødeby Nidaros som emneord. Resultat: Søk på nidaros: 467 treff; nidaros*: 492 treff; nidaros OR nidaros*: 920 treff. Det virker altså som at nidaros* søker på alt som begynner på «nidaros» med unntak av der «nidaros» er den eksakte strengen dog med noen unntak fra dette. Hva som foregår her er uklart! Søker man på en frase, kan den som i andre søkemotorer settes i anførselstegn. Europeana har laget et eget prosjekt om den 1. verdenskrig: «Europeana untold stories & official histories of WW1». Sjekk ut dette spennende og meget aktuelle prosjektet på europeana eu. Norvegiana Norvegiana er Kulturådets satsing for å samle Norges kulturarv i en felles database. Basen er meget stor, med 6,4 millioner objekter: 3,4 millioner arkivregistreringer, 1 million fotografier; arkeologiske funn, museumsgjenstander og stedsnavn, for å nevne de største. Nesten 1 million er merket med geografiske koordinater. Det er altså mange flere norske data her enn i Europeana. Søking foregår omtrent som i Europeana, bare litt forenklet. Trunkering fungerer her slik man er vant til. Fraser settes i anførselstegn. Den beste måten å bli kjent med Norvegiana på, er å leke seg, for eksempel søke etter ting man er spesielt opptatt av. Som eksempel leste jeg for en tid siden et obskurt avsnitt i en obskur kongesaga. Avsnittet kunne tyde på at vår forfedre også kjempet med eneggede sverd, ikke bare tveeggede slik vi ser på alle illustrasjoner. Et søk i Norvegiana på enegget sverd vikingtid ga over 500 treff. Jeg fant bilder av arkeologiske funn med funnsted fordelt på kommune, fylke, emne og institusjon. Ingen tvil, våre forfedre hadde også slike sverd! Enda morsommere ble det da jeg søkte på sverd og avgrenset på romertid, jeg fant mange gjenstander fra den tiden også. Steder og adresser ligger inne med stedskoordinater. Det er grunnlaget for en del spennende aplikasjoner for nettbrett og mobiltelefoner som utvikles av kulturognaturreise.no. Det er laget apper med kart og turforslag. Den viktigste appen er KNappen, hvor data fra hele Norge ligger inne. Du får informasjon om stedet du er på, fantastisk for den som er på reise eller går tur. Som nevnt er det ca en million sider med koordinater i Norvegiana. Appen er foreløpig bare i testversjon, men denne og andre apper virker spennende, for å si det mildt. Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html 12 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

8 IFLA blir trendy NYHET Actionbibelen Actionbibelen inneholder over 200 fartsfylte fortellinger i kronologisk rekkefølge. Dette gjør det enkelt å følge Bibelens historiske flyt, og forsterker oppbygningen av det spennende klimakset. Historiene i Actionbibelen kommuniserer bibelhistoriene på en klar og kraftfull måte for moderne lesere. Denne spennende blandingen av fengslende fortellinger og dramatiske bilder, appellerer til alle uansett alder. Den internasjonalt anerkjente kunstneren, Sergio Cariello, har skapt originale og imponerende illustrasjoner preget av rike farger, dramatisk skyggelegging og belysning, fet og energisk design og uttrykksfulle personer. 750 fargerike, actionfylte sider 200 fartsfylte fortellinger i kronologisk rekkefølge Storslått gjengivelse av verdens mest fantastiske historie Kr. 298 Stivperm 750 sider fargetrykk! ISBN: IFLAs ambisøse Trendrapport, som ble lansert for et år siden, gjennomsyrer allerede mye av organisasjonens arbeid på flere nivåer. Vi har mer i vente i kjølvannet av den, forsikrer generalsekretær Jennefer Nicholson overfor Bibliotekforum Tekst: Anders Ericson. Foto: Guillaume Gast I forkant av IFLA-kongressen i Oslo i 2005 intervjua Bibliotekforum IFLAs daværende generalsekretær Peter Lor. Det kom til å handle mye om kritikken som var reist mot IFLAs ensidige fokus på de store årlige konferansene. Flere ønska seg en omorganisering av IFLA og økt vekt på lobbyvirksomhet. Oppfølginga av trendrapporten bekrefter at vi ni år seinere er kommet langt med nettopp lobbyvirksomhet, forteller nåværende generalsekretær Jennefer Nicholson. Dokumentet er nå oversatt til seksten språk (inklusive norsk, noe Norsk Bibliotekforening raskt fikk ekspedert, journ. anm.), og mange steder har det vært holdt gode debatter om trendrapporten. Innsiktene fra rapporten blir rotfesta i arbeidet til stadig flere seksjoner og arbeidsgrupper, sier Nicholson. God plattform På Bibliotekforum.no i september i fjor presenterte vi trendrapporten slik: «Dette dokumentet er for en gangs skyld virkelig langsiktig og overordna og ikke navlebeskuende opptatt av e-bokformater eller forvitrende fjernlånsordninger. Eller av bibliotek i det hele tatt. Forfatterne tar først og fremst for seg den generelle IKT- og samfunnsutviklinga, som likevel påvirker og delvis truer biblioteket slik vi kjenner det. Men som også åpner for nye muligheter». 14 Bibliotekforum 5 14 Økt kunnskap om bibliotekets omverden er helt nødvendig slik som tidene ustanselig skifter i dag, bekrefter Nicholson. Gjennom debatten rundt trendrapporten bygger vi en god plattform for IFLAs og bibliotekas framtidige policy, mener hun. Nicholson understreker at rapporten er basert på arbeidene til anerkjente forskere på de ulike randområdene til biblioteket. Rapporten opererer med trender på fem områder: Ny teknologi, nettbasert undervisning, personvern og databeskyttelse, at vi vil bli kontinuerlig oppkopla på nettet, og til slutt den globale informasjonsøkonomien. I rapporten nevner dere blant annet muligheten for biblioteksektoren til å lage sine egne søkemotorer og -algoritmer. Har dere konkludert rundt dette? Et miljø i Australia har berørt dette i sine diskusjoner. Man kommer da naturlig nok inn på bibliotekets muligheter til å forbedre kunnskapssøkinga gjennom større presisjon, kopling til bibliotekmateriale, kategorisering, kvalitetssikring og at brukerne skal slippe å gi fra seg privatlivet når de søker etter informasjon. Nicholson antyder til slutt at 2015 vil bringe mer konkrete resultater av diskusjonene, i form av nye dokumenter og mer og bedre lobbyarbeid på ulike felt. Petter A. Jensen Mannen som forsvant Bok 1 i detektivserien: Lissi, Luta og Fyrstikken Bøkene kan du bestille via Biblioteksentralen, SentralDistribusjon eller direkte fra forlaget ordrekontor (09-16, man-fre) tlf For mange år siden skjedde det uforklarlige ting i Grynvik. Det var på den tiden TV-bildene var svart-hvite og det fremdeles fantes ettøringer og sveivetelefoner Lissi, Luta og Fyrstikken er en ny serie detektivbøker som passer for barn fra 9 år. Her er det humor og forelskelse, kløkt og mot, glimt av det overnaturlige midt i den kjente virkeligheten og framfor alt høy spenning i et sjarmerende og passe gammeldags norsk-svensk grensemiljø. «Visste ikke at krim var så spennende!» Adrian, 10,5 år. «Jeg likte alt!» Emmeli, 14 år. Kr. 198 Stivperm ISBN: Godstyvene i Grynvik Bok 2 I salg fra 30. oktober ISBN: HERMON NYHET FORLAG

9 IFLA Tøffere debatter, mindre papirnostalgi IFLAs trendrapport spår om framtiden og om hva som vil bli bibliotekenes utfordringer. Vi har spurt noen norske eksperter om de er enige. Tekst: Anni Roth Hjermann, frilansjournalist Foto: Mathias Fossum Våre eksperter mener IFLA-rapporten inneholder gode poenger, men synes framstillingen er unyansert. I møte med framtiden råder de bibliotekene til å debattere hardere og bringe informasjons- og litteraturtilgangen skarpere i fokus. Informasjonsnavigering I sin første trend spår IFLA at verdien av informasjonskompetanse vil øke. Olav Torvund, professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, mener dette er svært viktig. Det å navigere treffsikkert i informasjon må være en av bibliotekenes hovedfunksjoner, synes Torvund, som siterer Jon Bing etter hukommelsen: Det å si at vi har så mye informasjon på nett at vi ikke trenger bibliotekene lenger, er omtrent som å si å si at vi ikke trenger kart fordi vi har fått så mange veier. Bernard Enjolras ved Institutt for samfunnsforskning ved UiO er enig i viktigheten av den første trenden. Han mener derimot at IFLA er for bastante i sin konklusjon om trend nummer to, der det hevdes at utdanning vil demokratiseres. Foreløpige erfaringer viser at det er få som fullfører de nettbaserte kursene, og at deltakerne stort sett har høyere utdanning fra før av. Ingenting tyder så langt på at kursene vil erstatte tradisjonelle utdanningssystemer, sier forskeren. Brannfakkel fra Newth Astrofysiker og framtidsskribent Eirik Newth synes debattklimaet i bibliotekmiljøene er for beskjedent, og kaster velvillig inn en brannfakkel: Stopp nye Deichman! Folkebibliotekene prøver i dag å være alt for alle, og resultatet blir at man subsidierer den lesende øvre middelklasse med et høyhus til hundre millioner. Dette går på bekostning av de som trenger det mest vi får dårlige skolebibliotek og nedslitte lokalfilialer. AMBISJONSMANGEL: Bibliotekene lister seg ut på nettet for å ikke plage forlagene, sier teknologiskribent Aslak Borgersrud. Han mener at forlagene ikke er bibliotekenes ansvar. Den profilerte vitenskapsformidleren påpeker at samfunnet vårt er i endring ikke bare på grunn av teknologien, men også med økt innvandring og nye flyttemønstre. Han savner at biblioteket kontinuerlig diskuterer sin rolle i dette samfunnet, og mener en del av løsningen ligger i folkebibliotek tilpasset de lokale utfordringene. Oslo indre øst er ikke som Nordstrand eller som øykommunen Utsira. Det må bibliotekene gjenspeile, formaner Newth. Verdens kuleste nettside E-bokens inntog er et faktum i både forlag og bibliotek. I Klassekampen i juli uttrykte forlagssjef i Cappelen Damm, Øisten Wahl, sin bekymring over at det i Norge nå lånes ut dobbelt så mange e-bøker som det selges til private. I konkurranse med en gratistjeneste frykter forlagene for sine inntekter. Men hensynet til forlagene kan ikke ødelegge for bibliotekenes digitale satsing, mener Aslak Borgersrud, nettredaktør i Computerworld.no. Ambisiøse internettplaner fra bibliotekene mangler på grunn av en panisk redsel for å sluke forlagene, sier Borgersrud. Eirik Newth er enig, og krever at bibliotekene snakker åpent om interessekonflikten. Forlagene sutrer over at bibliotekene truer, men de har selv skapt dette problemet. Erfaringer fra utlandet viste at man tjener mindre på e-bøker enn på tradisjonelle bøker, og av den grunn trenerte bokbransjen bevisst hele e-bokprosjektet. Det er ikke rart at utlånsdelen blir stor når salgsandelen i utgangspunktet er mikroskopisk, mener Newth. Borgersrud synes bibliotekene må bli mye flinkere til å drive litteraturformidling. Han anklager både forlag og bibliotek for papirnostalgi, og håper bibliotekene snart tar ansvar for å lage «verdens kuleste nettside om litteratur». Kast alt som ikke skal på museum! er Borgersruds klare oppfordring. Personvern i det blå Men når alt blir digitalt, hva da med personvernet? Jusprofessor Torvund forteller at bibliotekarer alltid har sett på folks lesevaner som veldig sensitiv informasjon. Før i tiden ble informasjonen om hvem som hadde lånt hva, slettet fortløpende. Men tatt i betrakting senere avsløringer om alt som blir registrert Googlesøk, mailinnhold og så videre er det en illusjon å tro at informasjon om hva vi leser, kan hemmeligholdes, mener Torvund. I sin trend nummer tre spår IFLA at folk vil bli mer skeptiske til hva de deler på nettet. Men både Borgersrud og Newth tviler på at dette stemmer. Borgersrud viser til at vi ikke ser store endringer i folks nettvaner etter Snowden-avsløringene. Det blir nok Google, Apple og NSA (amerikanske National Security Agency, red. anm.) som vinner kampen om personvernet. Mer demokrati? Med bedre datakommunikasjon spår IFLA at nye stemmer får innflytelse. Bernard Enjolras tror dette er for optimistisk. Hans egen forskning tyder på at flere får komme til orde, men at innflytelsen uteblir. I et samfunn med overflod av informasjon, er det de som allerede har makt og posisjoner som blir hørt, sier Enjolras, som understreker at sosiale medier fungerer godt som politisk mobiliseringsverktøy innenfor allerede eksisterende nettverk. Hans analyse stemmer med forskningen til Øystein Sæbø ved Universietet i Agder. I et intervju med Forskning.no sier Sæbø at han tror sosiale medier kan bidra til at politikken personifiseres enda mer, slik at allerede profilerte politikere får en enda sterkere profil, på bekostning av mindre medie-vante politikere. Demokratisk pc-hjelp Bibliotekene kan på sin side befeste sin posisjon som demokratisk institusjon ved å tilby pc-lån og netthjelp. Digital kompetanse og tilgang er nødvendig hvis man skal delta i samfunnet og bruke offentlige tjenester. Aslak Borgersrud anbefaler bibliotekene å satse på dette dersom de vil beholde sin samfunnsrelevans. Hjelp til enkle kommunikasjonsoppgaver er i dag en demokratisk nødvendighet. Det er et problem vi må løse og bibliotekene kan være den løsningen, mener Borgersrud. Faren er imidlertid til stede for å miste fokus, advarer Eirik Newth: Det er en viktig, men risikabel rolle plutselig kan biblioteket ha blitt et underkontor av NAV. Biblioteket må prioritere sine kjerneoppgaver: Lese-, informasjons- og kulturkompetanse, både analogt og digitalt. Da jeg hørte at det skal bli et vitensenter på nye Deichman, tenkte jeg: Jøss, skal biblioteket stjele andres oppgaver, nå? De har da nok med sine egne. IFLAS TRENDRAPPORT IFLA (International Federation of Library Associations and Institutions) lanserte i juli 2013 sin trendrapport. IFLA har her bedt fagfolk fra utenfor bibliotekfeltet om å vurdere hva som blir bibliotekenes framtidige utfordringer. IFLAs rapport peker på fem hovedtrender: 1. Ny teknologi vil både utvide og begrense hvem som har tilgang til informasjon. 2. Nettbasert undervisning vil demokratisere global læring, og endringer vil oppstå igjennom disruptiv teknologi. 3. Grenselinjene for personvern og databeskyttelse vil bli definert på nytt. 4. Alltid oppkoblede samfunn vil lytte til og gi innflytelse til nye stemmer og grupper. 5. Den globale informasjonsøkonomien vil bli forvandlet av den nye teknologien. IFLAs hovedside for trendrapporten er trends.ifla.org. NBF har oversatt trendrapporten til norsk, som finnes på norskbibliotekforening.no/2013/10/iflas-trendrapport-pa-norsk. 16 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

10 IFLA Tekst: Tone Moseid, biblioteksjef, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Foto: Tønsberg og Nøtterøy bibliotek IFLA vår felles stemme Tone Moseid har vært aktiv i IFLA i over ti år, både som komitémedlem og som medlem av Governing Board, IFLAs øverste styringsorgan. Her gir hun et overblikk over hva denne internasjonale bibliotekorganisasjonen er og gjør. IFLA er først og fremst et felles talerør for alle verdens bibliotek. Når IFLA som organisasjon uttaler seg om bibliotek- og informasjonsfaglige saker og politikkområder, står alle vi som er bibliotek- og informasjonsarbeidere bak. Slik får vi tyngde og påvirkningskraft. IFLA er også et fellesskap, et møtested for bibliotek- og informasjonssektoren. Når vi møtes, enten det er på nettet, gjennom komitearbeid eller på den årlige IFLA-konferansen, er det for å utveksle kunnskap og erfaring, utvikle gode faglige standarder, og gjøre hverandre gode. IFLA har 1500 medlemmer i rundt 150 land i alle verdensdeler. Medlemmene er først og fremst de nasjonale bibliotekforeningene, slik som Norsk Bibliotekforening, men fag- og folkebibliotek utgjør den største andelen. Også enkeltpersoner kan være medlem. Opphavsretten Et av de viktigste områdene IFLA jobber med nå, er opphavsretten. Når IFLA sitter ved bordet og forhandler med WIPO om hvordan framtidas opphavsrettsregime skal formes, er det for å sikre at bibliotekene fortsatt kan oppfylle samfunnsoppdraget sitt. Hvis ikke bibliotekene blir sikret mulighet for å gi tilgang til informasjon, skapes det digitale skiller, og vi mister tilgang til vår felles kulturarv og historie. IFLA har utarbeidet en traktat med forslag til opphavsrettslige begrensninger og unntak for bibliotek og arkiv. Foreløpig har ikke IFLA oppnådd støtte for sine krav hos WIPO, så arbeidet fortsetter med full styrke. IFLAs komite for opphavsrett og jus, CLM, består av de beste vi har innen dette fagfeltet. Under IFLA-konferansen i 2014 ble Lyondeklarasjonen om tilgang til informasjon og utvikling vedtatt. Målet er å påvirke FN i arbeidet med å nå sitt tusenårsmål for å bekjempe fattigdom fram mot For å klare det, må alle ha tilgang til og mulighet for å forstå, anvende og dele den kunnskap og informasjon som skal til for å fremme en bærekraftig utvikling og demokratiske prosesser. Har ditt bibliotek signert deklarasjonen? Bedre bibliotek Bibliotekutvikling er et annet viktig innsatsområde for IFLA. Mange har allerede tatt i bruk IFLAs trendrapport som verktøy i egen bibliotekutvikling. Trendrapporten er også oversatt til norsk og kan lastes ned fra NBFs nettsider. Dette framtidsbildet av bibliotek skisserer fem trender som kommer til å påvirke bibliotekene framover. Rapporten er ment som en ressurs for å forstå hvor bibliotekene passer inn i informasjonssamfunnet. Surfer du på bølgen, eller sitter du fast i en bakevje? er en tittel som trigger nysgjerrigheten. Rapporten kan med fordel brukes i arbeidet med bibliotekutvikling i Norge, og i tillegg til selve rapporten kan man dele erfaringer med slikt arbeid med andre. Sterke bibliotekforeninger er en forutsetning for bibliotekutvikling. Derfor har IFLA et eget program for å styrke bibliotekforeninger over hele verden. Building strong library associations (BSLA) er et omfattende treningsopplegg basert på både fadderordninger, online læringsplattformer og samlinger. Læringsplattformen er tilgjengelig for IFLAs medlemmer. Programmet gitt svært gode resultater verden over. Noe av det siste IFLA har satt på dagsorden, er tilgang til ebøker og annet digitalt materiale. IFLA har laget et bakgrunnsdokument som beskriver utfordringene og fått konsulentfirmaet CIVIC Agenda til å lage et grunnlagsdokument for diskusjon. I 2013 vedtok IFLA Principles for elending, prinsipper som er like relevante for Norge som for resten av bibliotekverdenen. Faglige standarder og retningslinjer Mye av den frivillige innsatsen som medlemmene legger ned i IFLAs virksomhet, dreier seg om faglige standarder og retningslinjer. Arbeidet med å koordinere de mange ulike standardene er nå lagt til en egen komité. Du finner mer om dette på Men ut over det som kan regnes som vanlige standarder innen bibliotekfag, legges det ned et enormt frivillig arbeid i de mange komiteene som utgjør IFLAs ryggrad. Da er det mer snakk om faglige retningslinjer, og det er deling av erfaringer og beste praksis-eksempler. På IFLAs nettsider kan du lese og laste ned retningslinjer om det meste. En av de nyeste, retningslinjer for digitalisering av sjeldne bøker og manuskripter, har fått status som standard. En annen er Web 2.0 and Library Services for Young Adults: an introduction for librarians. Begge er relevante også i Norge. IFLA er også en organisasjon for bibliotekprofesjonens spesialister. I alt er det 43 komiteer, eller seksjoner, som dekker alt fra geografiske regioner og bibliotektyper til ulike bibliotektjenester. Det er en egen seksjon for folkebibliotek, for bibliotekledelse og markedsføring, for genealogi og lokalhistorie, for bibliotektjenester for mennesker med spesielle behov, for aviser, og for bibliotek i Afrika. Dette betyr at det i disse komiteene befinner seg mellom 500 og 1000 spesialister på et stort antall fagfelt. Alle de som velges inn i disse komiteene har faktisk spesialkunnskap på området. Dette er frivillig arbeid, og det er delingskultur på sitt ypperste. Nettverket IFLA Uten dette solide fundamentet hadde neppe IFLA kunnet være en så sterk og synlig organisasjon opp mot WIPO, FN og andre internasjonale størrelser. Det er nettverket av faglige, profesjonelle og dyktige bibliotek- og informasjonsarbeidere som er selve kjernen i alt IFLA gjør. Det er også dette nettverket som er verdifullt for oss alle, hvis vi tar det i bruk. Det enkleste er å følge med på det som skjer innen IFLA, og dra nytte av det som blir laget av politiske dokumenter og faglige retningslinjer. Det aller meste er gratis. Kanskje bør ditt bibliotek støtte IFLA gjennom et medlemskap? Det er også en måte å bidra til en delingskultur på. Det er også viktig at Norge er representert innen IFLA. Vi har mye å bidra med, men vi har også mye å hente. Norge har tradisjon for å være aktive bidragsytere til IFLA. Det bør vi ta mål av oss til å være også i tida framover. Det å få valgt inn norske medlemmer i komiteene er viktig. Da henter vi litt av IFLA hjem til Norge, og vi kan bidra inn med egne erfaringer og kunnskap. Det er også andre måter du kan delta på. Ved siden av komiteene er det etablert egne Special Interest Groups (SIG), der de som er interessert kan delta og bidra etter evne. Den mest spennende er nok SIG for young professionals. Her er det rom for både bibliotekstudenter og de som er unge og ivrige. Dette er en god vei inn i en organisasjon som kan virke litt tung og uoversiktlig ved første blikk. Både denne SIG-en og mange av komiteene har egne Facebooksider, og etter hvert ligger det mye informasjon ute på hver enkelt komités side på IFLAs egne nettsider. For de som vil ha løpende informasjon om hva som skjer, er det greit å abonnere på IFLAs epostliste. Det ultimate møtestedet er selvsagt selve IFLA-konferansen, som arrangeres hvert år i august. Den går på omgang rundt i verdensdelene, og er en opplevelse i seg selv. Konferansen er et møtested for mellom og bibliotekarer, med sesjoner og foredrag om like mange tema som det er komiteer, og med bibliotekbesøk og nyttige veggoppslag. De som til nå har trodd at IFLA bare er denne konferansen, har nå forhåpentlig forstått at IFLA er uendelig mye mer enn dette. IFLA er vår felles stemme. IFLA International Federation of Library Associations and Institutions Internasjonal interesseorganisasjon for bibliotek. Stiftet i Edinburgh i 1927 av fjorten europeiske land pluss USA, i forbin delse med feiringen av femtiårsjubileet til britiske Library Organization (i dag CILIP). Har i dag over 1600 medlemmer fra om lag 150 land. Både organisasjo ner, bibliotek og enkeltpersoner kan melde seg inn i IFLA. Eksempler på norske medlemmer er NBF, Fagforbundet og Bærum bibliotek. En oversikt over de norske representantene i IFLAs mange seksjoner, komiteer og grupper finner du på norskbibliotekforening.no/2014/05/ norsk-representasjon-i-ifla. 18 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

11 IFLA Foto: Drammensbiblioteket Foto: Kjetil Iversen/NB Foto: Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Foto: Frank Michaelsen Nordmenn i IFLA Siri Tidemann-Andersen Bibliotekar, Det Flerspråklige Bibliotek IFLA Library Services to Multicultural Populations Section Trond Valberg Amanuensis musikk, Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana IFLA Audiovisual and Multimedia Section Kari Kummeneje Seksjonssjef, utlåns-/ formidlingsavdelingen, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) IFLA Libraries Serving Persons with Print Disabilities Section (LPD) Annike Selmer Avdelingsleder, Unge Deichman IFLA School Libraries Section I IFLAs mange seksjoner, komiteer og utvalg sitter det en stort antall nordmenn. Her forteller fire av dem om sitt IFLA-arbeid. På norskbibliotekforening.no/2014/10/flere-nordmenni-ifla/ kan du møte enda flere av de norske IFLArepresentantene. Bibliotekforum korrigerer: Footpath Library I forrige nummer av Bibliotekforum hadde Anna Sternfeldt en artikkel om Footpath Library, et australsk bibliotek for hjemløse. Biblioteket bruker i dag ikke lenger det opprinnelige navnet Benjamin Andrew Footpath Library, men bare kortformen Footpath Library. Dette kom ikke fram i teksten, og Bibliotekforum beklager dette. For mer informasjon om Footpath Library, se deres hjemmeside footpathlibrary.org. Jeg ble valgt inn i seksjonen på IFLA-møtet i Singapore i Jeg hadde deltatt på noen IFLAkonferanser tidligere, uten å få veldig mye ut av det faglig for min del. Å delta på IFLA-møter og å jobbe internasjonalt har fått en helt annen betydning etter at jeg ble med i seksjonen. Engasjementet mitt har gjort det enklere å se internasjonalt bibliotekarbeid i et større perspektiv fra arbeid med analfabetisme i India til dokumentasjon av kulturarv på Filippinene. Seksjonen har 18 medlemmer. Vi har halvårlige møter; ett møte på IFLA-konferansen og ett i ulike byer avhengig av hvem som har mulighet til å arrangere det. I mars i år hadde vi et møte i Istanbul der vi satte fokus på flerkulturelle bibliotektjenester. Denne gangen var det jeg selv og Adjoa Boateng fra London University som snakket om arbeidet vårt, samt to tyrkiske innledere. Møtet hadde nesten 200 deltakere, og både seksjonen og det tyrkiske vertskapet var svært fornøyde med det. I min seksjon har vi arbeidet lenge med utviklingen av det flerkulturelle bibliotekmanifestet, som også er blitt anerkjent av UNESCO. For å få implementert manifestet i bibliotekenes planer har vi også utviklet en digital verktøykasse, for å vise hvordan det kan arbeides konkret med flerkulturelle bibliotektjenester. Første gang jeg ble kjent med IFLA var på konferansen i Durban i Allerede første dag ble jeg valgt som leder for komiteen jeg nå sitter i. Det ble en utrolig bratt læringskurve og mye arbeid ved siden av mine ordinære arbeidsoppgaver. AV-materiale kan benyttes i mye større grad innafor undervisning, forskning og dokumentasjon. Tenk f.eks. på hvor mange ord som må til for å beskrive et fotografi eller en video, eller musikk for den saks skyld! Det er fortsatt et stykke igjen før AV-medier blir en metodisk fagdisiplin ved våre utdanningsinstitusjoner. Boka er nok fortsatt utgangspunkt for det aller meste vi driver med. Komiteen har bl.a. initiert en undersøkelse for å kartlegge hvilke land i verden som har en pliktavleveringslov. Første del av undersøkelsen ble avslutta i 2009, og resultatet er ikke overraskende at pliktavlevering først og fremst er et europeisk fenomen. Bakgrunnen for å gjennomføre en slik undersøkelse er at det kan bidra til at flere land får på plass et lovverk som sikrer bevaring av egen kulturarv. IFLA er en stor organisasjon, hovedsakelig basert på frivillige bidrag fra fagpersoner over hele verden. Norge og Nasjonalbiblioteket bidrar mye i IFLA, men jeg trur vi kan målrette vårt arbeid i større grad. Kanskje kan vi også få mer tilbake fra IFLA, som den store bidragsyteren vi er? IFLA LPD arbeider for å utvikle tilgjengelige bibliotektjenester for personer med ulike funksjonsnedsettelser: blinde- og synshemmede, dyslektikere og andre personer med lesevansker. Seksjonen arbeider for at personer med syns- og lesehemminger skal ha tilgang til de samme bibliotektjenestene som andre. Det er dessverre fremdeles slik at kun ca. 5 % av alt som publiseres er fullt tilgjengelig for personer som for eksempel blinde og synshemmede. Seksjonen møtes 2 ganger i året. Vi samarbeider tett med mange bibliotek og produsenter av lydbøker og e-bøker. Vi samarbeider med DAISY-konsortiet, (Digital Accessible Information SYstem), et globalt konsortium av lydbokbibliotek etablert i Medlemmene i konsortiet promoterer produksjonsstandarder som DAISY og EPUB3. Vi bidrar i Accessible Books Consortium (ABC, tidl. TIGAR) i regi av WIPO. ABC ble opprettet for å bidra til implementering av Marrakechtraktaten om blindes og synshemmedes tilgang til åndsverk. «The Book Famine» må ta slutt. Syns-og lesehemmede skal sikres direkte tilgang til ønsket litteratur i digital form, uansett hvor i verden den måtte befinne seg. Tilgangen skal sikres gjennom internasjonale samarbeidsavtaler og filutveksling. I forbindelse med den nye bibliotekmeldingen for Oslo, vil Deichman kunne få et større driftsansvar for skolebibliotekene i Oslo. Derfor var det viktig for oss å lære mer om feltet og få internasjonale innspill, og Deichman nominerte meg til Seksjon for skolebibliotek. De siste årene har seksjonen arbeidet med nye IFLA-retningslinjer for skolebibliotek, basert på UNESCOs manifest for skolebibliotek. Alle har kunnet bidra på våre workshops under IFLA-konferansene, og mens det i 2013 var ca. 25 deltakere på workshopen, var det i år 185! Vi tolker det som en økende interesse for skolebibliotekenes framtid. De nye retningslinjene vil forhåpentlig vedtas i 2015, og oversettes til norsk av Randi Lundvall, Anne Kari Holm og meg selv. Arbeidet med retningslinjene har gitt oss ved Unge Deichman mye å ta med inn i samarbeidet med Utdanningsetaten i Oslo. På IFLA-konferansen i 2015 vil seksjonen også arrangere en sesjon sammen med Seksjon for helsebibliotek, der tema er helseinformasjon i skolebibliotek. Vi kjenner allerede til spennende prosjekter i blant annet Botsawana på dette feltet, og vet også at det er gjort en del forskning på området leseevne og helse. Seksjonen min går spennende tider i møte. 20 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

12 IFLA Med IFLA i et stadig skiftende informasjonslandskap Maria-Carme Torras i Calvo, Norges eneste representant i IFLA-styret, gir oss et innblikk i noen av prosjektene den internasjonale bibliotekorganisasjonen jobber med akkurat nå. Tekst: Maria-Carme Torras i Calvo, bibliotekdirektør ved Høgskolen i Bergen og medlem i IFLA-styret. Foto: Mauricio Pavez, HiB Norge har alltid vært godt representert i IFLA, og våre norske kollegers mangfoldige arbeid i IFLA er i dag tydeligere forankret i et samfunnsoppdrag enn noen gang. Informasjonstilgang og bærekraftig samfunnsutvikling er temaer IFLA vektlegger i sitt faglige og politiske arbeid. Disse er vesentlige temaer for bibliotekets fremtidige relevans i samfunnet, i et informasjonslandskap som endrer seg raskt. Den nåværende IFLA-presidenten Sinikka Sipiläs slagord oppsummerer hovedbudskapet i fire ord: «Strong libraries, strong societies». Trendrapporten: med bibliotekene inn i fremtiden IFLAs samfunnsengasjement har en tydelig rød tråd: tilgang til informasjon som en forutsetning for samfunnsutvikling. Dette er en forutsetning for både utviklede land og utviklingsland. Et godt eksempel på IFLAs økende samfunnsengasjement er trendrapporten som i fjor ble lansert på IFLA-konferansen i Singapore. Siden lanseringen er rapporten blitt diskutert verden over. I Norge ble rapporten presentert av IFLA-presidenten Sinikka Sipilä og diskutert på det norske bibliotekmøtet i år. I dagens raskt skiftende informasjonslandskap er alle verdens regioner i utvikling. IFLAs trendrapport gir oss en kunnskapsplattform og et grunnlag for debatt om hvordan borgere vil få tilgang til, bruke og ha utbytte av informasjon i en stadig mer hyperkoblet verden. Rapporten identifiserer fem hovedtrender som vil spille en vesentlig rolle i hvordan det fremtidige informasjonsøkosystemet skal utformes. Rapporten tar for seg tilgang til informasjon gjennom de nye informasjonsteknologiene, mulighetene som nettbasert utdanning og uformell læring byr på, og styrking (empowerment) av sårbare grupper og minoriteter i det «hyperkoblede» samfunnet. Implikasjonene som samspillet mellom ulike trender kan ha for bibliotekets rolle og identitet, er et spesielt interessant aspekt som diskuteres i rapportens sammendragsdokument Riding the Waves or Caught in the Tide? (i norsk oversettelse: Surfer du på bølgen, eller sitter du fast i en bakevje?) Dersom biblioteket og bibliotekarprofesjonen skal fortsette å være samfunnsrelevante, trenger vi kjennskap til det komplekse informasjonslandskapet som omgir oss. Bibliotekene stilles i en situasjon der man kan velge å være et passivt vitne til, eller en pådriver for endring. Man må identifisere både mulighetene og utfordringene det nye informasjonsøkosystemet byr på. Dette er et arbeid som haster. MOOCs, big data, kroppstilpasset bærbar teknologi og digitale sivilsamfunnsbevegelser, som «Twitter-revolusjoner», er allerede en del av hverdagen vår. Lyon-deklarasjonen: tilgang til informasjon og bærekraft På IFLA-konferansen i år ble deltakerne ønsket velkommen med lanseringen av Lyon-deklarasjonen for tilgang til informasjon og utvikling. IFLAs mål med deklarasjonen er at FN skal anerkjenne tilgang til informasjon som en forutsetning for bærekraftig utvikling, og at dette inkluderes i FNs såkalte post-2015 utviklingsrammeverk. Deklarasjonen ber FNs medlemstater om å forplikte seg til at alle får tilgang til, kan forstå, bruke og dele informasjon som trenges for å fremme bærekraftig utvikling og demokratiske samfunn. I skrivende stund har over 280 organisasjoner i bibliotek- og utviklingssektoren over hele verden signert deklarasjonen, inkludert Norsk Bibliotekforening. Det er viktig å presisere at tilgang til informasjon må forstås ikke bare som fysisk eller digital tilgang til informasjonsressurser, men også som informasjonskompetanse. Med andre ord innebærer reell tilgang til informasjon at man har nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne finne, forstå, bruke og dele informasjon på en kritisk, etisk og ansvarlig måte. Den økende viktigheten av informasjonskompetanse understrekes også i IFLAs trendrapport. IFLA har i lang tid jobbet for å fremme informasjonskompetanse gjennom politisk og faglig påvirkningsarbeid, bevisstgjøring og kompetanseutvikling. For eksempel har IFLA samarbeidet strategisk med UNESCOs Information for All Programme (IFAP). Dette samarbeidet har resultert blant annet i IFLA Media and Information Literacy Recommendations. UNESCO har oppfordret medlemslandene til å innarbeide IFLAs anbefalinger i deres utvikling av strategier, policy og tiltak. Lyon-deklarasjonen posisjonerer bibliotekene som nøkkelaktører i samfunnsutviklingen. Deklarasjonen er et ledd i IFLAs pågående dialog med FN i forbindelse med FNs post-2015 utviklingsrammeverk. Dette er en kompleks og langsom prosess. IFLA har deltatt aktivt i møtene i FNs åpne arbeidsgruppe for utviklingsrammeverket. En positiv utvikling hittil er at arbeidsgruppens endelige Outcome Document fra juli inkluderer et delmål om tilgang til informasjon. Etter FNs generalforsamling i New York senere i år, blir det neste skrittet å nå ut til beslutningstakere i medlemsstatene, slik at de kan forstå og ta med seg bibliotekets synspunkt på det nye rammeverket. Det endelige målet er for bibliotekene å sikre seg en tydelig rolle som partnere i utvikling, når utviklingsrammeverket skal implementeres i alle medlemsland fra januar Bibliotekene har dermed en viktig jobb å gjøre med å synliggjøre deres verdi i de nasjonale debattene om FNs post-2015 utviklingsrammeverk i de månedene som kommer. Til hjelp for bibliotek og bibliotekforeninger, har IFL A utarbeidet en verktøykasse for å løfte frem bibliotekene på den nasjonale planen og styrke den ønskede utviklingen. Bredt internasjonalt arbeid Andre områder tilknyttet tilgang til informasjon som IFLA engasjerer seg i, er internet governance og opphavsrett. IFLA har ved flere anledninger bidratt til diskusjoner om internetts utvikling og bruk på Internet Governance Forum (IGF). Videre var IFLA med i forhandlingene med WIPO (World Intellectual Property Organization) som munnet ut i Marrakesh Treaty to Facilitate Access to Published Works for Persons Who Are Blind, Visually Impaired or Otherwise Print Disabled. Med denne avtalen får disse målgruppene betydelig lettere tilgang til publiserte verk, og følgelig bedre vilkår for lesning og læring. IFLA jobber også for et internasjonalt rammeverk for opphavsrettsunntak og -begrensninger for bibliotek og arkiv. IFLAs Committee on Copyright and Other Legal Matters deltar i de krevende forhandlingene som nå pågår med Standing Committee on Copyright and Related Rights i WIPO. Dette er noen få av tingene IFLA arbeider med. IFLAs tydelige fokus på bibliotekenes samfunnsoppdrag er svært positivt og helt nødvendig. Til de som skulle lure på hva man skal med bibliotek i dag, er IFLA med på å gi noen konkrete og betydningsfulle svar. De utfordringene og anledningene som bibliotekene står overfor, krever felles tilnærminger på tvers av lands-, sektor- og profesjonsgrenser. Bibliotekene trenger IFLA på den internasjonale politiske arenaen. IFLA når ut til nøkkelaktører og har skapt seg en plass i internasjonale prosesser som er avgjørende for fremtidig tilgang til informasjon og samfunnsutvikling. Videre lesning: Hovedsiden til IFLAs trendrapport: trends.ifla.org IFLAs oppsummering av FNs post-2015 utviklingsrammeverk: www. ifla.org/node/8139 IFLA Media and Information Literacy Recommendations: publications/ifla-media-and-information-literacy-recommendations Rapport (Outcome Document) fra FNs åpne arbeidsgruppe for post utviklingsrammeverk: sustainabledevelopment.un.org/focussdgs. html Internet Governance Forum: Verktøykasse for å løfte bibliotek iht. FNs post-2015 utviklingsrammeverk: Lyon-deklarasjonen: lyondeclaration.org 22 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

13 Det globalt inspirerede bibliotek Jan Holmquist ble en av Library Journals Movers & Shakers i I dette intervjuet forteller Holmquist om noen av de mange spennende prosjektene han har utviklet fra sin base ved Guldborgsund-bibliotekerne i Danmark. Skjulte skatter» er en app som beriker byvandringen i Nykøbing Falster med historisk kunnskap om bygninger og steder. Tekst: Mette Rygaard Nielsen. Foto: Guldborgsund-bibliotekerne Vi fik en del spørgsmål om al den nye teknologi fra vores brugere. Det var faktisk sådan, at ideen til projektet opstod, fortæller Jan Holmquist. Han hentyder til projektet «23 Mobile Things», der efterhånden er blevet en global succes. Et værktøj, Holmquist i sin tid udviklede sammen med kollegaer fra Guldborgsund-bibliotekerne for at uddanne det lokale bibliotekspersonale, så de var bedre rustet til at besvare biblioteksgæsternes spørgsmål om alt fra Twitter, ipads, Pinterest til Dropbox, QR koder ja, nærmest alle de nye mobile teknologier man kan tænke sig. Ud fra devisen open source lagde Holmquist programmet ud på nettet. Så spredte programmet sig som en steppebrand. Vi var først med ideen og bestemte os hurtigt for at lægge det ud til fri afbenyttelse, så vores «23 mobile ting» også kunne skabe værdi andre steder, fortæller Holmquist. Han er vicebiblioteksleder på Guldborgsund-bibliotekerne på Lolland-Falster i Danmark med hovedbibliotek i byen Nykøbing Falster. I sit daglige arbejde beskæftiger Holmquist sig især med understøttelse af læring, som han ser som en af bibliotekets hovedopgaver. Og fra tid til anden prøver han altså kræfter med de mere innovative, digitale løsninger. Sammen med Mylee Joseph og Kathryn Barwick fra State Library of New South Wales i Australien videreudviklede han konceptet til «23 Mobile Things». Et samarbejde, der opstod lidt spontant. En idé spreder sig Jeg kendte Mylee Joseph fra Twitter. Vi havde skrevet en del frem og tilbage og blev enige om at mødes, fortæller bibliotekaren. Han mødtes med australieren, da hun af andre årsager var i Danmark. I løbet af besøget blev der talt bibliotek og udfordringer, og Jan Holmquist fik fortalt om «23 mobile ting». Mylee Joseph var vild med ideen, og de to gik i gang med en engelsk version. Derefter tog projektet for alvor fart og er nu udbredt i mange forskellige dele af verden. Der findes både en engelsk, fransk, russisk og tysk version og programmet bliver blandt andet brugt i New Zealand, Tyskland, Frankrig, USA, Rusland, Singapore og på Filippinerne. Fra første oktober starter en version op i Alaska, så det spreder sig stadigvæk og bliver flittigt brugt, siger Holmquist, der drømmer om en spansk version. Mange af de udfordringer bibliotekerne står overfor, er de samme i hele verden. De løsninger, vi hver især kommer op med er meget forskellige og bunder i den kultur og det lokalsamfund det enkelte bibliotek er en del af. At se andres løsninger kan give inspiration til at tænke sit eget bibliotek på en anden måde. Nogen gange kan man «oversætte» et konkret projekt, så det giver mening i ens eget lokalsamfund. I en tid hvor teknologi og samfundsforandringer ændrer drastisk på bibliotekernes rolle på verdensplan, må man søge den globale inspiration for at sikre, at man er lige så relevant i sit lokalsamfund fremover, lyder ordene fra Holmquist. I foråret modtog han som den første dansker nogensinde den internationale pris som «Mover and shaker» af det velansete, internationale tidsskrift Library Journal. Blandt andet på grund af sit arbejde med «23 Mobile Things». Læring en af bibliotekets fornemmeste opgaver Foruden det globale samarbejde med biblioteker rundt omkring i verden, fokuserer Jan Holmquist generelt rigtig meget på understøttelse af læring i lokalområdet. Seneste skud på stammen i den forstand har været «Skjulte Skatte» et gamification-samarbejde med to andre biblioteker i Danmark. Ideen opstod ved, at jeg gerne ville lave noget om den lokale forfatter Knud Romers nyeste bog Den som blinker, er bange for døden, der handler om forfatterens opvækst i Nykøbing Falster. Min tanke var, at jeg gerne ville gøre det levende og præsentere historien på en anderledes måde. Jeg læste om gamification og kom frem til, at man måske kunne inddrage folk på en anden måde, hvis det blev mere som et spil, fortæller Holmquist. I samarbejde med biblioteker i Hjørring og Aarhus fik hvert bibliotek udformet deres egen idé til et gamificationprojekt. For Guldborgsundbibliotekerne blev det til «Skjulte Skatte» en historisk byvandring med spørgsmål, der skal besvares på tid undervejs via en app. Holmquist spekulerer nu i at lave både en engelsksproget og tysk version af «Skjulte Jan Holmquist Vicebiblioteksleder på Guldborgsund-bibliotekerne, beliggende på de danske øer Lolland og Falster. Arbejder blandt andet med bibliotekets understøttelse af læring, med at bringe biblioteket ud i byrummet via gamification og med «nud ging» i det selvbetjente biblioteksrum. Udvikler af det internationale bibliotekslæringskoncept «23 mobile things» og initiativtager til crowdfunding-projektet «Buy India a Library». Kåret til en av årets Movers & Shakers af det amerikanske bibliotek tidsskrift Library Journal i Du kan læse mere om Holmquist på janholmquist.net og følge ham på Skatte», så alle turisterne til Nykøbing også kan få gavn af spillet. Selvom det måske kan virke som om meget af bibliotekarens tid går med innovative projekter, er der bestemt også fokus på bibliotekets mere «almindelige» opgaver. Holmquist betvivler ikke et øjeblik, hvorfor det stadig er vigtigt, at biblioteket fortsat har fokus på den lokale indsats og er til for deres gæster i hverdagen. Biblioteket er først og fremmest et sted, hvor folk kan komme og få viden og opnå læring. Vi er det eneste sted, hvor folk kan komme ind uden forbehold og tilegne sig ny viden. Og vi har fagpersonale, der kan hjælpe dem med at navigere rundt i al den information, der findes. Bibliotekerne er ikke nogen skole og vi har ikke nogen statistik på, hvilken effekt den læring folk opnår på biblioteket, har for dem og for samfundet. Men vi ved, at bibliotekerne er med til at gøre en forskel, siger Jan Holmquist til sidst. Journalist Mette Rygaard Nielsen var ansatt i en prosjektstilling ved Guldborgsund-bibliotekerne da denne teksten ble skrevet. Bibliotekenes beste venn! Jan Holmquist er en sentral bibliotekinnovatør i Skandinavia. Til daglig jobber han i Guldborgsund-bibliotekerne, mens nyvinningene hans er å finne over hele verden. 24 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

14 Verdien av internasjonalt samarbeid I snart 10 år har Oppland fylkesbibliotek deltatt i forskjellige internasjonale prosjekter. Vi sitter igjen med mange gode erfaringer, som vi har tatt med oss i arbeidet med å gjøre bibliotektjenestene i Oppland enda bedre. Tekst: Silje Grøtan Torp, rådgiver, Oppland fylkesbibliotek. Foto: Lom folkebibliotek Det startet høsten Grundtvig Kontaktseminar skulle det året avholdes i Bergen, og arrangør Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) inviterte oss til å delta. Tema for seminaret var digital kompetanse og voksnes læring, og vi delte våre erfaringer fra prosjektene Lær data i biblioteket og Det sømløse bibliotek Oppland med deltakere fra hele Europa. Her traff vi våre første internasjonale partnere. I samarbeid med bibliotek og utdanningsinstitusjoner i Tyskland, Italia, Portugal, Latvia, Finland, Danmark og Sverige startet vi opp prosjektet Stepping Stones into the Digital World ( ). Med dette var Oppland fylkesbibliotek det første biblioteket i Norge som deltok i Grundtvig Partnerskap. Internasjonal strategi, lokale satsningsområder Internasjonalt samarbeid et viktig satsningsområde for Oppland fylkeskommune. I vår internasjonale strategi heter det at vi skal ta et globalt samfunnsansvar; vi skal bidra til demokrati, sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling ved å dele kunnskap og erfaringer med land som har behov for det. Fylkesbiblioteket har som mål at vi til enhver tid skal ha ett internasjonalt prosjekt gående. For å få til dette, må vi holde oss oppdatert på hvilke muligheter som finnes. En av våre rådgivere har derfor et særlig ansvar for internasjonale prosjekter. I fylkeskommunen jobber det to internasjonale rådgivere som bistår oss, og vi er del av en tverrfaglig koordineringsgruppe der vi deler erfaringer. Som medlem i Osloregionens Europakontor, et kompetansesenter med tilhold i Oslo og Brussel, får vi tilbud om kurs og rådgivning. Etter oppstarten i 2006 har fylkesbiblioteket deltatt i tre EU-prosjekter gjennom Grundtvig Partnerskap. Det har vært viktig for oss at de internasjonale prosjektene har vært forankret i områder vi allerede jobber med lokalt. Som nevnt tok vi med oss erfaringer fra tidligere prosjekter inn i Stepping Stones-prosjektet. I alle Grundtvig-partnerskapene vi har deltatt i, har vi samarbeidet med et eller flere folkebibliotek i Oppland. Fylkesbiblioteket har da hatt prosjektlederansvar, mens folkebibliotekene har stått for den praktiske gjennomføringen. Vi har nå erfaring med tre EU-finansierte prosjekter, mens EØS-finansierte prosjekter er et nytt bekjentskap. I 2013 ble vi med i prosjektet Library as a Meeting Place for Many Cultures, i regi av den polske organisasjonen Information Society Development Foundation (Fundacja Rozwoju Społeczeństwa Informa-cyjnego, FRSI). Det er FRSI som har ansvar for gjennom-føring, budsjett og rapportering, mens vi som norsk partner skal vi bidra med gode erfaringer og såkalt «best practice». Dermed har vi her sluppet mange av de mest tidkrevende oppgavene. Erfaringer fra 10 år med internasjonalt samarbeid Vi har stort sett veldig gode erfaringer fra de prosjektene vi har deltatt i. Gjennom å samarbeide internasjonalt har vi skaffet oss erfaringer og partnere vi ellers aldri ville møtt. Som regel har de andre deltakerne kommet fra andre fagfelt enn bibliotek. Slik har vi fått tilgang på en annen kompetanse og et annet erfaringsgrunnlag enn den vi bibliotekfolk sitter inne med. Det er viktig at alle partnerne har samme oppfatning av hva man skal oppnå i prosjektet og hvordan. Ellers kan det fort oppstå interessekonflikter og dårlig samarbeidsklima. Det er også viktig å være nøye med at det i søknaden blir budsjettert med nok midler til å dekke ens reelle utgifter. Å delta i et internasjonalt prosjekt skal ikke være en økonomisk belastning for deltakerne. For den som ikke har deltatt i internasjonale prosjekter tidligere, kan de byråkratiske prosjektutlysningene og veiledningsdokumentene virke avskrekkende. Dersom man er uerfaren og føler seg usikker, er vår erfaring at man som regel kan støtte seg på partnere som har deltatt i lignende prosjekter tidligere. Det er også mulig å ta kontakt med den nasjonale koordinatoren for EØSog EU- programmene. Grundtvig partnerskap Grundtvig Partnerskap var EUs program for samarbeid mellom institusjoner og organisasjoner som legger til rette for voksnes læring. Programmet fremmet personlig utvikling hos deltakerne, gjennom møter og seminarer arrangert av de forskjellige partnerne. Grundtvig Partnerskap var en del av EUs program for livslang læring, LLP som ble avsluttet i Fra og med 2014 er dette programmet erstattet av Erasmus +. EØS-midlene EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Midlene bidrar også til å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og de 16 mottakerlandene i Sentral- og Sør-Europa. Organisasjoner i mottakerlandene må ha med seg en eller flere partnere fra giverlandene Norge, Island eller Liechtenstein for å få prosjektmidler. Osloregionens Europakontor, ORE Osloregionens Europakontor er en medlemsorganisasjon som har som mål å knytte Osloregionen nærmere Europa; skape og utløse nye muligheter for innovasjon, regional utvikling og verdiskaping hos medlemmene samt å styrke medlemmene i europeiske prosesser. Organisasjonen tilbyr blant annet kurs og rådgivning for medlemmer, som ønsker å delta i prosjekter finansiert gjennom EU- og EØSsystemet. Nettside: osloregion.org Internasjonale prosjekter i Oppland fylkesbibliotek Stepping Stones into the Digital World ( ). stepping-stones.de Pathways to Intercultural and Political Education ( ). pathways2.weebly.com The Stranger Storytelling as a Method for Developing Dialogues Between Majorities and Minorities ( ). thestranger.eu Library as a Meeting Place for Many Cultures ( ). biblioteki.org/pl/library_as_a_meeting_place_ for_many_cultures Lom kommune engasjerte biblioteket nærmiljøets innvandrere i prosjektet «The Stranger», er et av mange internasjonale samarbeidsprosjekt Oppland fylkesbibliotek deltar i. Bibliotekarene lytter mens innvandrerkvinnene forteller sine historier. 26 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

15 Erfaringar frå The Stranger ved Er du et ordensmenneske? Lom folkebibliotek Historieforteljing i regi av folkebiblioteka kan hjelpe til med å integrera innvandrarane som kjem til Noreg. Tekst: Rita Mundal, biblioteksjef, Lom folkebibliotek. Foto: Lom folkebibliotek Spenningar mellom majoritetsbefolkninga og innvandrarar ser ut til å bre om seg i Europa. Det er lite samhandling mellom lokalbefolkning og innvandrarar, som ofte har stereotype oppfatningar om kvarandre. Historieforteljing og erfaringsutveksling kan vera eit fruktbart utgangspunkt for å utfordre stereotypiar og skape dialog. Bibliotek er blant dei fyrste institusjonane innvand-rarar oppsøkjer når dei kjem til landet, og folkebiblioteket er ein av dei viktigaste møteplassane mellom innvandrarar og etnisk norske. Med dette som bakteppe vart Lom folkebibliotek hausten 2012 med i EU-prosjektet The Stranger, saman med organisasjonar som jobbar med integrering i Italia, Tyrkia og Nord-Irland. I Lom bestemte vi oss for at samlingane i prosjektperioden berre skulle vera med innvandrarane, for å etablere den naudsynte tilliten til å dele historier og forteljingar. Vi etablerte ei lokal arbeidsgruppe med representantar for vaksenopplæringa i Lom, Skjåk og Vågå, Friviljugsentralen og biblioteket. Vaksenopplæringa var ein veldig nyttig samarbeidspartnar då dei har dagleg kontakt med innvandrarane, og her blei informasjonen til innvandrarane gitt og førebuingar til samlingane gjort. Tema for samlingane var «En ting som har betydd mye i livet ditt», «Damenes aften forelskelse og kjærlighet», «Herrenes aften Røverhistorier» og «Musikk og sang». Til siste samling inviterte vi Amal Aden til å prate om sine erfaringar som framand i Norge. Undervegs hadde vi fem samlingar der vi utveksla erfaringar og planla sluttproduktet med dei andre deltakarlanda. Kvart deltakarland valde ut to historier til eit felles oppsummeringshefte, som kan lesast på issuu.com/valbonetti/docs/booklet. The Stranger vart formelt avslutta formelt avslutta 31. juli 2014, men vi har heile tida hatt planar om å jobbe vidare med prosjektet. Dei lokale samlingane med innvandrarane var ei positiv erfaring, der vi opplevde gjensidig respekt og stor grad av tillit, humor og varme. Neste steg no er å presentere historiene for lokalbefolkninga og invitere dei til å delta. Vi har fått inn mange gode forslag, som månadlege kafékveldar og bannarar med historiane påtrykte, og i løpet av vinteren vil vi setja i verk nokre av desse planane. Fyrst då startar det reelle integreringsarbeidet. Visste vi det ikke. Det er jo derfor du jobber i bibliotek. Og mens du holder orden i kartoteket, så fikser NBF Tidsskriftformidlingen abonnementene dine for deg. Vi har markedets beste utvalg av norske titler og pålitelig levering av trykte og elektroniske utenlandske tidsskrifter. Og du? Hos oss får du god service og personlig oppfølging. Vi er jo ordensmennesker, vi også. Foto: Michael Holley nbft.no

16 Fra kald krig og piggtråd til dialog og storpolitikk I oktober 2011 fikk Hildur Eikås, biblioteksjef i Sør-Varanger, låse opp et piggtrådgjerde på grensen mellom Norge og Russland. En symboltung gest som markerer det gode og åpne samarbeidet bibliotekene på begge sider av grensen har. situasjonen seg, med åpnere grenseforhold og vilje til tettere samarbeid. Første gang vi besøkte bibliotekdirektør Marina Trusova hjemme i Nikel, gjorde det stort inntrykk. Små forhold, stort hjerterom. Grensen som møteplass Russere er et kulturelt folk. Barn blir oppdratt til intellektuell utvikling allerede i barnehagealder, og litteratur, musikk og dans er en mye større del av hverdagen enn her i Norge. Gjennom et langt bibliotekliv har det blitt mange reiser til, og samarbeid med russiske bibliotek. Mest med grensenære bibliotek, men også med Murmansk og med Severomorsk, en lukket militær by på Kolahalvøya. Konferanse- og studiereiser til Arkhangelsk, Petrozavodsk, St.Petersburg og Moskva har det også blitt. I begynnelsen var forholdene noe spente, men de strenge rammene har blitt til stadige gjensidige invitasjoner, telefon- og e-post-kontakt, humor, vennlighet og plutselige besøk. Nettverket et blitt stort. Ansettelsen av to russiske bibliotekarer ved Sør-Varanger bibliotek på 90-tallet medførte både økt språk- og kulturkompetanse og en god russiskspråklig samling, som i dag etterspørres fra hele landet. Kirkenes regnes i dag som hovedstaden i Barentsregionen. Byen er på mange måter en norsk-russisk by, med gateskilt på russisk, russisk språk i gatene og aktiv handel på begge sider av grensen. Den kalde krigen er over, og grensen er ikke et skille, men en aktiv møteplass. Norge har da heller aldri vært i væpnet konflikt med Russland. En kaldere fred? Men nå kjølner forholdet mellom Russland og vesten. Ukraina-krisen skaper usikkerhet, det er økte sanksjoner mot Russland, og næringslivet i Sør-Varanger rammes av russiske sanksjoner. Samtidig fortsetter samarbeidet vårt på så mange felt, og grensepasseringer over Storskog øker jevnt og trutt, snart oppe i årlig. Vi merker ingen endringer hos våre russiske kontakter, besøker hverandre som før, utveksler samarbeidsideer og deltar på hverandres arrangementer. Den positive utviklingen som har vart i over tjue år, siden undertegning av Kirkenes-erklæringen og etablering av Barentsregionen i 1993, fortsetter. Ukraina-krisen har skapt en utfordrende situasjon, og russere lurer på hvorfor Norge støtter sanksjoner mot Russland sammen med EU og USA. Finnmark fylkeskommune har nylig undertegnet en ny samarbeidsavtale med Murmansk, der kultur er et viktig satsingsområde. «På begge sider av grensen er det et sterkt ønske om å samarbeide, og det kan ingen politikere ødelegge», sier fylkesordføreren i Finnmark. Det er en oppfatning de fleste deler i nord. 25. oktober 2014 var det 70 år siden russere frigjorde Sør-Varanger og deretter resten av Øst-Finnmark. 70-årsjubileet ble markert i Kirkenes med besøk av Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, vår egen utenriksminister Børge Brende, forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide og kong Harald! Sør-Varanger bibliotek viser i disse dager fotoutstillingen «Petsamo Kirkenes-operasjonen: Frigjøringen av Øst-Finnmark» i samarbeid med Det russiske generalkonsulatet i Kirkenes. Nøkkelen til piggtrådgjerdet Piggtrådgjerdet på den russiske siden består fremdeles, men i oktober 2011 fikk jeg oppleve å få nøkkelen og åpne gjerdet. Aldri før hadde jeg vært på de lukkede områdene så nære grensen til Norge. Det var en sterk opplevelse. Symbolsk nok var det deltakelse på en bibliotekkonferanse som var foranledningen til at det skjedde. Nøkkelen til et videre godt samarbeid må være å opprettholde gode samarbeidsrelasjoner på regionalt nivå, til tross for utfordringene på det nasjonale nivået. Her vil grensenære bibliotek fremdeles spille en nøkkelrolle. Dialog, nettverk, kulturforståelse, humor og samarbeid over mange år har gjort bibliotekarer i Sør-Varanger, Nikel og Murmansk til nære og gode kolleger. Slik vil vi det skal fortsette. Kirkenes er hovedstad i Barentsregionen, og samarbeidet med Russland, vår store nabo i øst, er omfattende. En stadig større andel av byens befolkning er russisktalende, og Sør-Varanger bibliotek har et nært samarbeid og gode vennskapsbånd med russiske kolleger. Tekst: Hildur Eikås, biblioteksjef, Sør-Varanger bibliotek. Foto: Sør-Varanger bibliotek Rødrusslua er lagt bort, sommerjobben min ved Kirkenes bibliotek i 1972 er avsluttet. Ferien går til Sochi i Sovjetunionen, finnmarkingers Syden den gang. Den kalde krigen rår, og vi passerer «jernteppet» ved Storskog i grensekommunen Sør-Varanger. Lesestoffet vårt blir nøye sjekka av de russiske grensevaktene. Vår reiselektyre er ikke støtende, men en i reisefølget får midtsidepiken i Vi menn revet ut, med kommentaren «Njet porno». Dette er mitt første møte med Sovjetunionen så nært, men dog så fjernt og fremmed. Lite visste jeg den gang at nordområdet i Sovjetunionen, senere Russland, skulle bety så mye for arbeidet mitt som biblioteksjef i Sør-Varanger. I mars 1983 fikk vi for første gang besøk av en delegasjon fra Nikel bibliotek. Et høflighetsbesøk under streng kontroll, slik det var på denne tiden. Vårt gjenbesøk til Nikel i 1985 ble gjenstand for stor oppmerksomhet av lokal presse, noe som var svært uvant for oss. Med Sovjetunionens fall på nittitallet endret 30 Bibliotekforum 5 14

17 INTERNASJONALE AKTIVITETAR VED UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN Universitetsbiblioteket i Bergen har dei siste ti åra drive mykje med internasjonalt arbeid. Fungerande bibliotekdirektør Ane Landøy fortel her om erfaringane sine med tre store internasjonale prosjekt i Afrika og på Balkan. den i Sør-Sudan, om å samarbeide om ein søknad til eit bibliotekutviklingsprosjekt. «Juba University Library Automation Project» blei eit samarbeidsprosjekt mellom UB Bergen og UB Juba, med biblioteket og bibliotekskulen i Makerere og bibliotekarutdanninga ved Høgskulen i Oslo som partnarar. Planen var å gjere biblioteket i Juba meir moderne, med tilgang til elektroniske ressursar m.v., men vi oppdaga å inkludere det norske generalkonsulatet, seinare ambassaden, i desse hendingane. På eit av seminara om bibliotek og høgare utdanning var ein representant for generalkonsulatet til stades, og han vart imponert over arbeidet vårt. Det kom til nytte seinare: ambassaden i Khartoum støtta oss med midlar slik at vi kunne bygge eit treningssenter for bibliotekopplæring ved University of Juba. tusjonelt arkiv og arbeid med Open Access. Professor Repanovici er sjølv partnar i eit større EU-prosjekt som arbeider med informasjonskompetanse på Balkan, og vi har kunne nytte fleire av dei elementa som EU-prosjektet har utvikla. Etter kvart har det vore mogeleg å utvide verkeområdet til bibliometri og til opplæringstiltak for forskarar også. Prosjektet har innehalde eiga forsking og presentasjon på ulike konferansar, mellom anna på IFLA i Lyon i Dei moldoviske bibliotekarane har mykje å bidra med, og dei kan no kommunisere betre på engelsk. Kim Tallerås frå bibliotekutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser Koha-programvare til bibliotektilsette som er på etterutdanningskurs ved Universitetet i Juba. Tekst: Ane Landøy, fungerande bibliotekdirektør, Universitetsbiblioteket i Bergen. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen Universitetsbiblioteket i Bergen er involvert i fleire ulike former for internasjonalt arbeid. Vi er aktive i Erasmus medarbeidarutveksling, både som utsendande og mottakande institusjon, vi har gjennom åra delteke i fleire EU-finansierte prosjekt med bibliotek i Aust- Europa, og vi deltek i IFLA sine råd og utval. Det som likevel kanskje er mest spanande og utfordrande for oss er å delta i bibliotekutvikling. Dei siste ti åra har vi vore fadder for bibliotek i Uganda, i Sudan og Sør-Sudan og i Moldova. Uganda: Makerere University Library Universitetet i Bergen har samarbeidd med Makerere sidan 1990-talet. Gjennom dette samarbeidet har det også vist seg ønskjeleg at dei to biblioteka samarbeider, og dette vart formalisert i Dei første åra gjekk samarbeidet mest på kompetanseheving, hjelp med kort-konvertering og med innlån av artiklar som biblioteket til Makerere universitetet ikkje kunne skaffe. Seinare utvikla samarbeidet seg til også å delta i Makereres utviklingsprosjekt i Sør-Sudan, som eg seinere skal omtale. Kompetansehevinga gjekk særleg føre seg i Bergen. Til saman 15 bibliotekarar frå Makerere besøkte oss frå 2002 til 2011, i periodar frå to veker til tre månader, for «hands-on» opplæring og å sjå «best practice». Det var heile tida Makerere som fastsette kva dei ville ha opplæring i, men vi kom med innspel om kva område vi kjende oss særleg dyktige på. Samstundes var seks bibliotekarar frå Bergen i Makerere for å tilby opplæring til «state of the art» drift av eit fagbibliotek. Vi har mellom anna hjelpt dei til å få på plass opplæring i informasjonskompetanse for tilsette og studentar. Makerere har likevel særlege utfordringar med ustabil straum og svakt og ustabilt internett. Det største einskildprosjektet der vi har støtta Makerere, er i omlegginga frå kortkatalog til elektronisk katalog. SIDA, det svenske «NORAD», gav finansiell støtte til eit elektronisk katalogsystem og til retrospektiv konvertering av kortkatalogen. Vi rådde Makerere til å gjere dette sjølv, sidan vi såg at dei hadde kompetansen og at det ville føre til betre kontroll og betre kvalitet. Dr. Musoke tok rådet til følgje, og har seinare uttalt at dette var det beste rådet ho kunne få. Vi hjelpte også Makerere med å setje opp eit institusjonelt arkiv, der dei vitskapleg tilsette kan lagre publikasjonar. På Webometrics-rangeringa er Makerere University det beste universitetet sør for Sahara, unnateke Sør-Afrika. Dette er takka vere den synlegheita som eit slikt institusjonelt arkiv gjev. I dette arkivet vert også «Africana» historiske tekstar og folkemusikk frå Uganda lagra. (Sør-)Sudan: University of Juba Som ein av tre statar som var vitne til underskrivinga av fredsavtalen i Sudan, har Noreg særlege plikter i landet. Gjennom NUCOOP finansierer Noreg utvikling av høgare utdanning i Sør-Sudan. I september 2007 vart vi oppmoda av Faiza Ali Ahmed frå Universitetet i Juba, i dag hovudsta- Prosjektleiinga møter studentane «våre» frå Juba, Sør-Sudan på Makerere University, Uganda. Frå venstre: Anna Kiden Remijo, Ane Landøy (UB Bergen), Toko Moses Seme (bak), Alfred Lado (University of Juba Library), Diana Nena John, Kenedy Sokiri Kenyi, Faiza Ali Ahmed (University of Juba, prosjektleiar) og Ole Gunnar Evensen (UB Bergen, prosjektleiar) tidleg at det først måtte opplæring til. Tre bibliotektilsette i Juba fekk høve til å ta full utdanning (diploma eller bachelorgrad) i Makerere. Dei øvrige ni tilsette fekk kortare opplæring i Juba eller Makerere frå 2008 og utover. I 2009 tok vi opp to studentar til master-utdanninga i bibliotekfag ved Makerere. Den neste NUCOOP-søknaden, «Educating librarians for the future», var meir spesifikt retta inn mot utdanning og omfatta heile Sør-Sudan. Sør- Sudan er på storleik med Frankrike, og hadde tre universitet med bibliotek då vi kom dit. Tre studentar fekk ta bachelor, og ein master, i Makerere. I tillegg vart det utarbeidd ein studieplan for diploma og bachelor på University of Juba. I tillegg vart tolv studentar tekne opp på fjernundervisning, først i engelsk og IKT, seinare i grunnleggjande bibliotekkunnskap. Prosjektet inneheld studieturar til Makerere og Noreg for partnarane frå Sør-Sudan, og seminar og workshops i Makerere og Juba. Vi freista alltid Moldova: Scientific Library at Academy of Economical Sciences Vi hadde svært gode røynsler med å ha ekspertar frå eit naboland med i bibliotekutviklinga i Afrika, og nabolandssamarbeid har vore viktig også for det neste UD-finansierte utviklingprosjektet vårt. EURASIA-programmet støttar utvikling av høgare utdanning i dei tidlegare Sovjetrepublikkane (unnateke Russland), og vi har konsentrert oss om republikken Moldova og Academy of Economical Sciences i Chisinau. Her har vi vore hjelpne av professor Angela Repanovici frå Transilvania University of Brasov, i Romania, som kjenner landet og språket. Vi starta dei første samtalane med eit forprosjekt i 2011, og fekk så tilslag på eit større prosjektet frå Prosjektet gjekk ut på å lære dei bibliotektilsette engelsk, og utsetje dei for impulsar frå vestlege bibliotek. Vi fokuserte på informasjonskompetanse i første omgang, saman med eit insti- Erfaringar med internasjonalt arbeid I tillegg til gode minner og kjensler, kva sit vi sjølve att med? Vi veit at fagbibliotek verda over har den same haldninga om å gjere dokument og informasjon tilgjengeleg på best mogeleg måte for forskarar og studentar. Det slo oss med styrke då vi møtte bibliotekleiinga ved University of Juba, som dreiv eit perfekt lite bibliotek, til og med med cardex-kartotek for tidsskrifta sine. Det var berre det at bibliotekutviklinga hadde stogga i 1992, då Universitetet vart stengt i Juba og flytta til Khartoum i nord. Vi ser enorme skilnader i infrastruktur, men også skilnader i korleis lærestadane prioriterer og oppfattar biblioteka sine. Kollegene i Moldova har ikkje hatt tilgang til dei store elektroniske tidsskriftpakkane, og utfordringar med informasjonskompetanse for studentar har vore ukjende for dei til no. Gjennom prosjektet har biblioteket jobba strategisk opp mot universitetsleiinga og fått informasjonskompetanse inn på studieplanen, som obligatorisk emne for alle studentar. Vi er blitt kjende med stadar og personar vi ikkje elles ville visst om, og vi har lært om andre biblioteksystem enn Bibsys. Vi har møtt andre utfordringar enn våre eigne: korleis kan ein basere seg på ein elektronisk katalog når tilgangen på straum og internett er ustabil? Biblioteket vårt har vunne enormt mykje på å prioritere internasjonalt arbeid. 32 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

18 Multikulturell satsning ska locka ovana besökare Malmö Stadsbibliotek gör en storsatsning för att locka barngruppen 0 8 med vuxen till biblioteket. Barn och föräldrar är med redan på idé- och planeringsstadiet i syfte att bygga in värden och innehåll som på olika sätt gör barnbiblioteket Lilla Slottet till en attraktiv mötesplats i ständig förändring. Tekst: Johan Erichs, frilansjournalist (MeraMedia) Foto: Åsa Sandström Malmö är en av Europa mest multikulturella städer. Närmare 200 nationaliteter finns representerade och över 100 olika språk talas i staden som hyser drygt invånare. I takt med att de offentliga mötesplatserna och mötestillfällen blir allt färre får biblioteket en allt viktigare roll som plats för sociala möten mellan olika grupper. Nu inleds en storsatsning mot barnen som biblioteksbesökare. Målet är att göra stadsbibliotekets barnverksamhet 0 8 år mer attraktiv för fler malmöbor, förklarar Åsa Sandström, chef vid enheten Barn och unga vid Malmö Stadsbibliotek. De undersökningar som biblioteket låtit göra visar att besökargruppen idag inte representerar befolkningsbredden i Malmö. Våra besökare utgör en tämligen homogen grupp. 80 procent av de föräldrar som följer med sina barn hit har en påbörjad eller avslutad högskoleutbildning. Vi uppskattas av individer som själva en gång har lärt sig att gå på bibliotek och ofta bor i närområdet. De andra grupperna har vi helt enkelt svårt att nå ut till. Vi måste bli bättre på att uppfylla vårt ansvar att vara en angelägenhet för hela staden och dess befolkning, konstaterar Åsa Sandström. Barn ska styra Traditionellt har folkbibliotekens barnverksamhet inriktats på att visa barn glädjen med att läsa och väcka intresse för litteratur, ofta i form av att vuxna berättar för barn. Med Lilla Slottet vill vi öka barnens möjlighet att påverka verksamheten utifrån vad barnen vill göra, vad de tycker är kul, hur barnen vill använda biblioteket. Vi ska skapa en miljö så långt det är möjligt utifrån barnens villkor. Biblioteket har i utformningen av det nya konceptet tagit hjälp av två studenter från masterprogrammet Child Culture Design, vid Högskolan för design och konsthantverk i Göteborg. En designutbildning med fokus på barnperspektiv, lek, leksaker och barns kultur. Barnen ska uppmuntras att beskriva den värld de vill ha snarare än det bibliotek de vill ha. Offensiv personal För att hamna rätt i utformningen av Lilla Slottet har biblioteket låtit göra större enkätundersökningar bland icke-besökare och av sällan-besökare till biblioteket. De har genomfört 3000 telefonintervjuer, men även använt fokusgrupper med föräldrar som fått föra fram sina synpunkter. Det vi bland annat fick fram var att logistiken runtomkring ska vara bra. Det ska vara lätt att komma till, det ska hittas skötutrymmen till de små, toaletter, matplatser med mera. Det ska inte behövas så mycket planering för att gå på biblioteket, besökaren ska känna sig trygg och veta att det som krävs av en besökande barnfamilj också finns att tillgå. Många önskade sig än en annan attityd bland den traditionellt anonyma och defensivt hållna bibliotekspersonalen. En hel del vill ha en mer proaktiv bibliotekspersonal och drar jämförelser med många butiker där medarbetarna kommer fram och frågar om de kan hjälpa till med något. Den synpunkten blev verkligen en «aha-upplevelse» för oss. För att ytterligare komma rätt i konceptbyggandet har biblioteket haft dialog med förskolebarn och barn från årskurs 1 (sjuåringar). Det vi märkt är att det är viktigt att träffas flera gånger för att bygga upp ett förtroende för att verkligen försöka få fram barnens synpunkter och önskemål. Den formlurade visionen med satsningen är sammanfattad att skapa en mötesplats som är socialt, digitalt och arkitektoniskt tillgänglig för Malmös alla barn mellan 0 8 år. Ständig förändring Lilla Slottet kommer att utforma sitt program mot de språkgrupper där svenskan inte är etablerad som andraspråk, de invandrargrupper som inte varit så länge i landet att de behärskar svenska språket. Framförallt går vi efter den omfattande Malmökommissionens (en rapport som belyser socioekonomiska skillnader och förutsättningar i Malmö) arbete för att spåra befolkning och områden där det finns socioeko- nomiska utmaningar där biblioteket kan verka extra stöttande. Valet för de riktade satsningar som ska göras för att nå barn och föräldrar som inte vanligtvis besöker biblioteket görs förutom från ett socioekonomiskt perspektiv också utifrån vissa språkgrupper som är nya i Sverige. Vi vet till exempel ju alla vad som nu händer i Syrien. När de flyktingarna anländer känns det naturligt att göra en riktad insats för att få dem till biblioteket, förklarar Åsa Sandström. Bibliotekets ambition är att hela tiden ompröva och utveckla konceptet med «Lilla Slottet» så att det hela tiden ligger relevant i tiden och mot de grupper som kan tänkas attraheras till biblioteket. Det gäller att ha en omvärldsbevakning för att lättare kunna ligga rätt i den långsiktiga planeringen. Egentligen är det ett projekt som aldrig blir färdigt utan bedrivs i en ständig utveckling. Språkkrav Malmö Stadsbibliotek arbetar för ett brett utbud utifrån de stora språken i Malmö som utöver svenska är persiska, arabiska, polska, serbiska, kroatiska, bosniska och romani. Förutom att hålla exempelvis sagostunder på dessa språk behöver även marknadsföringen nå den som till exempel är bra på bosniska men inte läser svenska. Därför arbetar biblioteket förutom genom egen flerspråkig personal också tillsammans med frilansande utlandsspråkiga sagoberättare även inom marknadsföringen och når språkgrupperna via frilansarens nätverk. Ofta rör det sig om att kommunicera via olika sociala medier. Många har i enkäterna önskat att biblioteket förstärker sin position som mötesplats. Utifrån ett integrationsperspektiv kan biblioteket spela en roll för att skapa kontaktytor och delvis minska risken för segregation. Biblioteket är ett ställe där människor från hela staden kan mötas oavsett ekonomiska, sociala, kulturella eller språkliga förutsättningar. Blir vi bättre på att suga upp grupper som idag normalt inte besöker biblioteket, kommer det naturligt att leda till fler möten mellan människor och att nya kontakter skapas. Barnbibliotekssatsningen «Lilla Slottet» invigs i mars Malmö Stadsbibliotek ska bli bättre på att locka barn och föräldrar från grupper som normalt inte besöker biblioteket. Vi ska bli bättre på att lyssna på barnen, att förstå deras önskemål och villkor och på så sätt skapa en miljö som de trivs i, utan att ta för stor hänsyn till traditionella biblioteksvärderingar, berättar Åsa Sandström, chef vid enheten Barn och unga vid Malmö Stadsbibliotek. 34 Bibliotekforum 5 14

19 Der ingen skulle tru... Bibliotekverdenen er ikke alltid forutsigbar. Hvem skulle trodd at verdens eldste eksisterende og aktive universitetsbibliotek ligger i Fez i Marokko? Eller at et av våre viktigste kokebokbibliotek og -museer ligger langt inne i sjumilskogene i Midt-Sverige? Tekst og foto: Anders Ericson Vi har ikke vært i Fez, men i det tidligere gruvesamfunnet Grythyttan, en times biltur nord for Örebro. Her finnes Restaurang- och hotellhögskolan, en avdeling av Universitetet i Örebro, der fire hundre studenter pluss lærere og forskere samler hele sitt intellekt om Måltidskunskap. Her er sjølsagt også et moderne og velutstyrt fagbibliotek. Årlig gis det ut tre-fire hundre kokebøker bare i Sverige, og alle disse fins i biblioteket. Blant annet som grunnlag for ei årlig gedigen guidebok om måltidslitteratur, som igjen ligger til grunn for kåringa av Årets svenska måltidslitteratur. Men mest eksotisk er kokebokmuseet. Som Nordens første ble det etablert i 2000, tretten år før kokebokmuseet ved Universitetet i Stavanger. Basis for museet er den unike boksamlinga etter den legendariske restauratøren Tore Wretman. Da samlinga hans gikk på auksjon i London i 1997, fikk Carl Jan Granqvist på vegne av høgskolen tilslaget på de viktigste klenodiene. Granqvist er Sveriges rikssynser nummer én hva mat og kokkekunst angår, og den viktigste enkeltpersonen bak Måltidens Hus i Grythyttan. I tillegg til skole og bibliotek inneholder huset konferansesenter, festlokaler, et «gastronomisk teater» for matdemonstrasjoner, konkurranser, vinsmaking osv., ei kantine og en delikatesseforretning. Måltidens Hus er et av regionens viktigste turistmål. Arkitekturen er også oppsiktsvekkende. Det postmodernistiske byggverket frontes av et stort overhengende «takskjegg», med en fargerik dekorasjon på undersiden som skal forestille nordlyset. Bygget ble opprinnelig oppført til den svenske paviljongen ved verdensutstillinga Expo -92 i Sevilla, og fikk takket være Carl Jan Granqvist et nytt liv her i skogen. Omviseren vår er Tove Kjellander, tidligere bibliotekar her og spesielt fagkyndig på eldre bøker og Tove Kjellander og Göran Ternebrandt er guider inn i kokebøkenes verden på Måltidens hus i Grythyttan. Her viser de fram Cristoforo di Messisbugos Banchetti, composizioni di vivande et apparecchio generale fra skrifter. Sammen med bibliotekar Göran Ternebrandt får vi tilgang til museumsavdelinga, et kvadratisk, arabiskinspirert rom med bøker i vakre glasskap langs veggene. Det meste her er seriøse verdisaker. Verdifullt er ikke minst deres eksemplar av verdens eldste trykte kokebok, De honesta voluptate et valetudine («Om den ærlige nytelse og god helse»). Boka ble gitt ut i 1480 og er skrevet av Platina, den første egentlige bibliotekaren i Vatikanet. Platina het opprinnelig Bartolomeo Sacchi, forteller Kjellander, men tok navnet Platina, en latini-sering av fødebyens navn, Piadena. Vi får en kopi av en artikkel Kjellander har skrevet om Platina, nærmere bestemt om sin eventyrlige gjenoppdagelse av kollegaens gravstein bak noen planker i et bøttekott i Vatikanet. En skildring som gir oss assosiasjoner til Indiana Jones. Museet rommer rundt 1000 bøker og småtrykk, pluss et antall historiske brosjyrer og trykte menyer. På moderne museumsmanér kan man på skjerm «bla» i de gjeveste bøkene og de som er mest utsatt for slitasje, samtidig som de også er lagt ut på internett. Lengst inne i det hellige finner vi et gourmetkjøkken for utprøving av de klassiske oppskriftene. Idet vi skal gå, dukker mesén og matguru Granqvist opp, på vei for å kaste glans over årets nye studenter. Hovedengasjementet hans de siste åra har vært et professorat ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger, der de også har etablert et Måltidets hus. Alle vi møter i Grythyttan er enige i viktigheten av den Et bygg fra verdensutstillinga Expo -92 i Sevilla har fått nytt liv som Måltidens hus. totale måltidsopplevelsen, ikke bare maten. Der er vi i Norge ennå ikke helt på høyden, får vi vite. For inspirasjon kan vi i alle fall, neste gang vi biler til Stockholm, ta en kjapp avstikker fra E18 for et bibliotekbesøk i Grythyttan. Tove Kjellanders artikkel om verdens første kokebokforfatter Platina, «På jakt efter en borttappad grav», kan du lese i Biblis vol. 36. En del «digitaliserade rariteter från kokboksmuseet» kan leses i sin helhet på oru.se/ub/bibliotek/filialbibliotekrestaurang-och-hotellhogskolan. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter krever rett til heltid har stipendordning for medlemmer vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: være et åpent og tilgjengelig møtested være en arena for kunnskap og kultur være en ressurs for skole og lokalsamfunn tilby digitale kunnskapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! 36 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum Foto: Jan Lillehamre

20 MOOC: Hva skjer i Norge? Frode Arntsen Arve Olaussen Tekst: Arve Olaussen og Frode Arntsen, BIBSYS MOOC, eller Massive Open Online Course (massivt åpent nettbasert kurs), slo for alvor ned i høyere utdanning i Gjennom hele 2013 var det mye oppmerksomhet rettet mot det mange kalte en farsott, andre fremtidens høyere utdanning og noen igjen «keiserens nye klær». Hva er det egentlig? Det begynte i USA Det startet på et vis med et kurs fra Stanford University i California om kunstig intelligens. Kurset hadde tidligere blitt gjennomført som et vanlig kurs for regulære studenter, men nå ville faglærerne prøve ut en nettbasert variant, uten krav til forkunnskaper hos deltagerne. Til alles forundring fikk de påmeldte derav det massive. Tilgjengelig båndbredde og teknologi gjorde det hele mulig. På mange måter er ikke en MOOC veldig forskjellig fra tidligere tiders TV-undervisning, brevkurs eller regulær fjernundervisning. Det nye er snarere omfanget, dvs. antallet deltagere og det globale nedslagsfeltet. Kursene er åpne for alle i hele verden språk er den eneste barrieren. Et MOOC-kurs varer typisk i 6 til 12 uker. Materialet er en kombinasjon av lesestoff som i varierende grad er fritt tilgjengelig på nett, korte videoforelesninger (typisk 6 12 minutter) og regelmessige tester underveis. Det kreves normalt ikke at deltagerne identifiserer seg. Kursene er gratis og gir ingen formelle kvalifikasjoner som for eksempel studiepoeng. Det har vist seg at de fleste deltagerne på MOOC-er har høyere utdanning allerede, og gjennomfører MOOC som etterutdanning eller av nysgjerrighet og egeninteresse. Å gi gode utdanningstilbud krever betydelige ressurser. Hvordan er det da mulig å gi gratistilbud til tusener MOOC er ingen døgnflue, men en læringsarena som er kommet for å bli. I fjor kom den første norske MOOC-en, og bibliotekene vil kunne spille en nøkkelrolle når disse klasseromløse kursene blir allemannseie. av deltagere fra universiteter som normalt krever høye studieavgifter? Et amerikansk universitet skal ha lagt ned omlag 1000 timers arbeidsinnsats for å lage en MOOC. Av dette var ca. 300 timer bibliotekartid. Da Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 2002 lanserte Open CourseWare (OCW), var det mange som ikke forsto hvordan et ledende universitet kunne gjøre alle sine forelesninger, dvs. videoer og forelesningsnotater, fritt tilgjengelig for hvem som helst. Med dette fikk mange millioner mennesker fri tilgang til kunnskapsressurser og MIT fikk en enorm oppmerksomhet og sannsynligvis et styrket omdømme. Samtidig sa MIT den gangen at de i løpet av 10 år ville ta dette konseptet (OCW) et langt skritt videre. Resultatet ble MiTx, senere endret til edx etter at flere universiteter ble med for å videreutvikle ideen. Omtrent samtidig ble konseptene Coursera og Udacity, og senere Canvas Network, etablert som kommersielle selskaper i USA. I Europa har Open University i Storbritannia etablert FutureLearn for MOOC, mens EU har etablert den felleseuropeiske portalen OpenUpEd for å vise frem åpne nettkurs fra sine medlemslands utdanningsinstitusjoner. MOOC i Norge Da det norske kunnskapsdepartementet satte ned et utvalg som skulle utrede hvordan konseptet MOOC vil påvirke norsk høyere utdanning, var de det første statlige organet som gjorde dette i verden. Utvalget leverte sin innstilling i juni 2014, og konkluderte med at den digitale utviklingen i norsk høyere utdanning går for sakte. Norges første MOOC ble levert fra NTNU, der professor Arne Krokan tilbød «Teknologiutvikling og sam- funnsendring» som et gratis åpent nettkurs høsten Dette ble gjennomført med nær tusen deltakere på læringsplattformen Canvas, levert av BIBSYS. Senere har flere norske universiteter og høgskoler startet åpne nettkurs. Blant disse er UiS kurs i Legemiddelregning, UiOs nettbaserte versjon av Eksamen Philosophicum (FlexPhil) og NMBUs grunnkurs i statistikk. Portalen mooc.no er en felles nettportal der norske universitet og høgskoler kan vise frem og markedsføre sine åpne nettbaserte kurs, uavhengig av hvilken læringsplattform de benytter. Sammenlignet med de læringsplattformene de fleste kjenner fra dagens universitet og høgskoler, er MOOC-plattformene normalt åpnere, med større muligheter for integrasjon med tredjepartsverktøy, i tillegg til at de er åpne for andre enn institusjonens egne studenter. Etter MOOC kommer SMOOC (Small and Medium sized Open Online Courses) og SPOC (Small and Private Online Courses). Norske kurs havner vel i kategorien SMOOC, mens stadig flere universitet, høgskoler og private og offentlige bedrifter tar i bruk teknologien for mindre kontrollerte grupper (SPOC). Universitetet i Oslo er så langt den eneste norske institusjonen som har avtale med noen av de store internasjonale MOOC-plattformene. De vil om kort tid lansere kurs på plattformen FutureLearn. Åpne nettkurs på norsk, beregnet for en norsk/ nordisktalende målgruppe, må imidlertid gis på en annen plattform, ettersom FutureLearn kun tilbyr engelsk som språk. MOOC og bibliotek Hvor står så MOOCer sammenlignet med de tradisjonelle studietilbudene fra universiteter og høgskoler? Så langt ser det ikke ut som MOOCkurs i seg selv kan tilsvare et regulært campus-kurs. Langt mer interessant er konseptet der en benytter MOOC-kurs som del av et regulært kurs. Internasjonalt legger en del institusjoner opp sine MOOC-kurs både som del av sine faste kurs, supplert med fysiske møter i auditoria/ klasserom, samtidig som kurset tilbys som et åpent og gratis nettkurs til andre som måtte være interessert, men da uten rett til å ta noen form for eksamen. Per i dag lister mooc.no opp ti pågående og planlagte kurs fra norske universitet og høyskoler. Mange andre forelesere ønsker nok å lage et kurs, men opplever kanskje at det er en mer krevende oppgave enn de først trodde. Kanskje må et 45 minutters opptak av en vanlig forelesning omarbeides for bruk i MOOC. Kanskje har de ikke rettigheter til å publisere den pensumlitteraturen de vanligvis har brukt. Det sistnevnte bør bibliotekene ta et solid tak i. De har kompetansen til å avklare rettigheter og valg av lisenser, finne alternativ litteratur til den rettighetsbelagte osv. Bibliotekene må skape sin rolle mens feltet ennå er i startfasen. Med utbredelsen av Open Access-publisering vil arbeidet med å klarere rettigheter til læringsmaterialet kunne reduseres. Internasjonalt ser en at mange MOOC-deltakere benytter tjenesten MeetUp. Her finner studentene andre kursdeltagere som bor i samme område som dem selv og er interessert i å møtes for å diskutere kursets innhold. I tillegg ble det nylig kjent at New York Public Library har etablert et samarbeid med MOOC-leverandøren Coursera, der biblioteket legger til rette som møteplass og stiller med faglig veiledning for deltagerne. Tar MOOC over? MOOC tar nok ikke over for tradisjonell undervisning. Men ingenting tyder heller på, slik noen hevder, at det er en døgnflue. I de nærmeste årene vil studenter i stadig større grad kunne lete etter toppforelesere tilgjengelig via MOOC-er, heller enn å ta til takke med dårligere lokale forelesere. Norske institusjoner må se utfordringen dette representerer gjennom å forbedre sine tilbud. Kanskje kan institusjonene fordele oppgaven med å lage MOOC-grunnkurs av høy kvalitet innen ulike emner? FlexPhil fra UiO og Statistikk fra NMBU er eksempler på kurs med stort potensial som kan bli flere institusjoners felleseie. Viktigst er antagelig at MOOC kan bidra til å fremskynde en lenge ønsket modernisering av høyere utdanning. Norske institusjoner må kjenne sin besøkelsestid, og bibliotekene må finne sin rolle nå. Kanskje er kunnskapsministeren inne på noe når han sier: «MOOC kan bidra til bedre undervisning og kanskje også til bedre arbeidsdeling. Det gir for eksempel gode og fleksible muligheter til å tilrettelegge for livslang læring over hele landet». Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på 38 Bibliotekforum 5 14 Bibliotekforum

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Fra lokalarkiv til Europeana nye kanaler for formidling

Fra lokalarkiv til Europeana nye kanaler for formidling Fra lokalarkiv til Europeana nye kanaler for formidling Det 6. norske arkivmøtet, 5. april 2016 Lars Rogstad, Kulturrådet laro@kulturrad.no [presentasjonen: http://www.slideshare.net/larsrogstad; CC-BY-SA]

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 Nord-Sør biblioteket Nord-Sør biblioteket ble opprettet høsten 1993, som ett av tre nasjonale kompetansebibliotek. Biblioteket ble finansiert som et prosjekt fram

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor / Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Postadresse Telefon Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikk - fag- og forskningsbibliotek Side: 1 av 6 Samlinger

Detaljer

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi?

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Even Hartmann Flood, førstebibliotekar, UBiT Powerpoint presentasjonen finnes på http://folk.ntnu.no/flood/brukstatistikk.ppt 1 Disposisjon Bruk økning 2006

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Portal for utlån av ebøker

Portal for utlån av ebøker Portal for utlån av ebøker Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Buskerud fylkesbibliotek Adresse PB 3554 3007 Drammen Organisasjonsnummer 974606097 Hjemmeside http://www.buskerud.fylkesbibl.no/

Detaljer

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud.

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Kulturnett Møre og Romsdal Kulturnett Møre og Romsdal vart oppretta av Fylkeskulturutvalet i april 2004 som et prosjekt, etter å ha vært innlemma i fylkesdelplan og økonomiplan

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik DIAGNOSERAPPORT for Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bibliotek- og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Bibliotekutvikling Bokmål/nynorsk Dato: Mandag 20. februar 2012 Tid: 6 timer / kl. 9-15 Oppgavesettet består av: 6 sider (inkl. forside) Antall

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer 1 2 Er din kommunikasjon lettlest og relevant? Ser kundene det du gjerne vil at de skal lese på fakturaen, på nettsidene og i appen? Eller går de faktisk

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Åpne lenkede data og kulturarv-sektoren

Åpne lenkede data og kulturarv-sektoren Åpne lenkede data og kulturarv-sektoren Lansering KulturNAV, 20. januar 2015 Lars Rogstad, Kulturrådet laro@kulturrad.no @larsrogstad [presentasjonen: http://www.slideshare.net/larsrogstad; CC-BY-SA] Kartverket,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Maktens pluttifikasjon

Maktens pluttifikasjon Maktens pluttifikasjon Søknadssum 200 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Rogaland fylkesbibliotek Adresse Boks 130 4001 Stavanger Organisasjonsnummer 974624346 Hjemmeside www.rogfk.no/fylkesbiblioteket

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Høydepunkt fra seminaret. Bli bedre på søk. i regi av Den norske dataforeningen 30/8 2007. Siv Fjellkårstad sivaf@usit.uio.no

Høydepunkt fra seminaret. Bli bedre på søk. i regi av Den norske dataforeningen 30/8 2007. Siv Fjellkårstad sivaf@usit.uio.no Høydepunkt fra seminaret Bli bedre på søk i regi av Den norske dataforeningen 30/8 2007 Siv Fjellkårstad sivaf@usit.uio.no Foredragsholdere Fredrick Marckini gründeren av amerikanske iprospect og regnet

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

«Nån jävla ordning ska det va» Små folkebibliotek om Dewey

«Nån jävla ordning ska det va» Små folkebibliotek om Dewey «Nån jävla ordning ska det va» Små folkebibliotek om Dewey Unni Knutsen, 21. mars 2012 Intervjuobjektene o 367 av kommunene hadde under fem årsverk i 2007 (St.meld. 23 (2008-2009)) o I den kvalitative

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

eborgerskap Vestfold (Ref #1044)

eborgerskap Vestfold (Ref #1044) eborgerskap Vestfold (Ref #1044) Søknadssum: 400000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold fylkesbibliotek / 974574934 Svend

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane.

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane. LESER SØKER BOK I BIBLIOTEKA SAMABEIDSAVTALAR OM: BØKER FOR ALLE LESEVANSKAR KUNNSKAP (RETT BOK TIL RETT MÅLGRUPPE) LESEOMBOD (750) NETTVERK FOR KUNNSKAPSDELING AKTIV KONTAKT MED ALLE MÅLGRUPPER Meldinga

Detaljer

10 gb. lagringsplass. nå er det enkelt å være på nett!

10 gb. lagringsplass. nå er det enkelt å være på nett! NYHET! nå er det enkelt å være på nett! Med ThinkPage får du alt du trenger for å lage dine egne nettsider; som privatperson, bedrift og butikk. Store idéer kan komme fra små steder Du trenger ikke kunne

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Fear in a librarian s heart

Fear in a librarian s heart Fear in a librarian s heart Om formidlingssamtala i norske folkebibliotek Oppgåve Litteraturformidling HiO, 2011 Litteraturformidling Masteremne 15 stp HiO Kommunikasjon og formidling Kvalitet og vurdering

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Lesersørvis i folkebibliotek (Ref #18419887) Søknadssum: 395 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

For oss i Prague Week er vår største prioritet at dere som foreldre føler dere trygge på å sende barnet ditt av sted til Praha i vinterferien.

For oss i Prague Week er vår største prioritet at dere som foreldre føler dere trygge på å sende barnet ditt av sted til Praha i vinterferien. F O K R J Æ R E E L D R E K J Æ R E F O R E L D R E For oss i Prague Week er vår største prioritet at dere som foreldre føler dere trygge på å sende barnet ditt av sted til Praha i vinterferien. Vi er

Detaljer

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 DIGITALISERING AV ARKIV Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 AGENDA: - Kort historikk om SEDAK - Presentasjon av kven er, kva er og korleis - Metode for framtid i høve digitalisering

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Rom for flere (Ref #6694044c)

Rom for flere (Ref #6694044c) Rom for flere (Ref #6694044c) Søknadssum: 350 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Horten bibliotek / 964951284 Postboks

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Det er utrolig stas!

Det er utrolig stas! Det er utrolig stas! Erfaringer fra samarbeid mellom høgskole- og folkebibliotek i Vestfold. Ved Rigmor Haug, Larvik bibliotek, Kristin Østerholt, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Anita Hvarnes Evensen,

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek September 2015 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler, eller

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen

DIAGNOSERAPPORT. B&W Caravan DA www.bwcaravan.no. Utført av: Jan Erik Iversen DIAGNOSERAPPORT B&W Caravan DA www.bwcaravan.no Utført av: Jan Erik Iversen Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN 1 KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN FOR LÆRERE PÅ 8. TRINN MÅL: Elevene skal kunne bruke både digitale og trykte kilder, i arbeidet med fagtekster, i alle fag. De skal kunne skille mellom relevante og mindre

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur Hvor finner du BIBSYS Ask? Side 2 Hvordan søke i Enkelt søk? Side 3 Hvordan søke etter bøker/titler? Side 3-4 Hvordan søke etter

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012 IKT og bibliotek Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek Fylkeshuset 27.11.2012 Dagens plan Kl. 9.00 9.15 oppmøte og kaffe Kl. 09.15 10.15 teoretisk tilnærming til veiledning med fokus

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122)

Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122) Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert (Ref #1122) Søknadssum: 126000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer