Annonsebilag. Ørsta og Volda juni #festspela. festspela.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Annonsebilag. Ørsta og Volda 26. 29. juni 2014. #festspela. festspela.no"

Transkript

1 Annonsebiag Ørsta og Voda juni 2014 festspea.no #festspea

2 2 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda Hesing frå ministeren Eg vi gjerne hesa Dei nynorske festspea i dette 23. festivaåret. Dei nynorske festspea er den største og edste nynorskfestivaen i andet er året det passar ekstra godt å samast ti ei feiring av nynorsk skriftkutur. Ti grunnovsjubieet fekk me Grunnova også på nynorsk. Det er ei historisk hending: «Ytringsfridom ska det vere». Så rett fram og høgtidsamt kan språket vera. Det er fint sagt, med innhad som me trur på. Kvart ord i eit språk er eit kikho inn i verda uike ord brukar nynorskforfattaren Kjartan Føgstad i forfattarskapen sin. Det har Nasjonabibioteket undersøkt. Føgstad har eitt av dei rikaste ordtifanga i norsk itteratur. Skriftspråket har i seg uendeeg mykje meir kunnskap og erfaring enn Vekomen ti festspe Årets tema, Makt, er inspirert av grunnovsjubieet. For Grunnova handar i hovudsak om makt og maktstrukturar. Sjøv om grunnovsteksten tydeeg forte oss koreis makta ska fordeast og utøvast, så er ikkje ae maktstrukturar i samfunnet ike synege og sjøvsagde. Årets festspe ønskjer å setje søkjeys både på dei opne og på dei ukjende maktstrukturane. Vi stier spørsmå som: kven har makt ti å ti å setje dagsorden, kven og kva set grenser for språkeg fridom, og kven har makt ti å setje grenser for andres makt? Vi byd på heftige debattar, sterk itteratur og gode samtaar. Vi har ei temautstiing om makta i språket og har invitert ein forfattar som måtte fykte frå heimandet fordi det han skreiv bei for sterk kost for makthavarane. Ivar Aasen brukte fokesuverenitetsprinsippet i Grunnova som eit argument for at foket skue få uttrykkje seg på sitt eige språk. Same prinsippet vart brukt som argument for at vi i år skue få grunnov i ny språkdrakt, også på nynorsk. Eit demokrati og eit fok som har den suverene makta, må atid stie spørsmå ved kven som eigenteg har makta i samfunnet. Vi vi i år bidra ti dette og brukar gjerne Grunnova som argument for at nett du ska kome ti Festspea! kvar enket av oss sit med. Dette får me tigang ti kvar gong me es, men mest av at når me sjøve skriv. I Noreg har me eit dobbet uttrykksregister på norsk med to norske skriftspråk. Det er ein rikdom. Det er ikkje råd å danna seg eit fugodt biete av verken nasjonsdanninga eer utvikinga av eit moderne Noreg utan å ta opp i seg dei erfaringane som nynorsk språk representerer. Med dette ynskjer eg god feiring av nynorsk skriftkutur! Kuturminister Thorhid Widvey Lukke ti med Festspea Årets festspeprogram framstår som moderne og framtidsretta, men med soid forankring i vår fees historie og med sjøve grunnovsjubieet som byggestein. Det må gi eit ekstra øft ti Festspea å kunne ønskje ei nyoppussa grunnovstekst vekomen - no òg på nynorsk. Språk representerer både makt og mangfad. Å beherske språket og kjenne si historie gir grunnag for samfunnsdetaking og påverknadskraft. Vi egg med gede merke ti at Festspea gir språk- og historieformiding ti barn og unge ein sentra pass i programmet. Ti ukke med jubieet og med Festspea! Thorhid Widvey kuturminister (foto: Ija C. Hende) Jon Aasen fykesordførar Vekomne ti Ørsta og Voda! Arid Iversen ordførar i Voda Ordførarane i Voda og Ørsta har nok ein gong geda av å ønskje ae vekomne ti kommunane våre i samband med Dei nynorske festspea vi for oss atid verte hugsa som det året Grunnova Rune Hovde ordførar i Ørsta også fekk nynorsk språkdrakt. Kva er då meir passande enn å nytte Dei nynorske festspea ti å feire? Vi ønskjer friviige, arrangørar, artistar og pubikum hjarteeg vekomne ti Dei nynorske festspea i 2014!

3 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda 3 Nordstoga-brør på same scene På opningsdagen får du ei musikask oppeving av dei sjedne når Aasmund og Odd Nordstoga inntek Uteamfiet saman. Det er nemeg ikkje ofte dei to står saman på scena. I Aasen-tunet får pubikum høyre godbitar frå repertoaret ti begge. Vi kjem kanskje ti å skjee itt ti måform når vi set saman konserten, det kan hende at vi ukar ut tekstar på dansk og bokmå, er Aasmund Nordstoga. Tidegare på dagen får dei to brørne frå Vinje overrekt prisen Årets nynorskbrukarar. For nokre år sidan gjorde dei framsyninga Storegut i ag, basert på Aasmund Oavsson Vinjes episke dikt med same titte. Ees driv dei mest med kvar sine prosjekt, men ein ska ikkje sjå bort frå at dei gjev kvarandre ei hjepande hand under konserten på Festspea. Vi har stått på same scene mange gonger før, men ikkje med våre eigne respektive repertoar å spee frå. Sik sett bir dette ei heit ny oppeving både for oss og pubikum, seier Odd Nordstoga. Ein fees konsert med brørne Nordstoga under Dei nynorske festspea bir Maren i Myra som møter Frøken Franzen. Pubikum får oppeve musikk frå barne-tv, skiingsviser, songane ti Odd og Aasmund sine songar frå Aasmund Oavsson Vinje. Saman med eminente musikarar ovar dei ein stemningsfu, ivat og morosam konsert på torsdagen under Festspea. Tradisjon og nyskaping På patene sine har Aasmund Nordstoga først og fremst nytta seg av den rike song- og dikttradisjonen frå heimtraktene, ikkje minst dikta ti Aasmund Oavsson Vinje. Vesebroren Odd Odd og Aasmund Nordstoga (foto: Hans Fredrik Asbjørnsen og Marce Leiënhof) starta med popband før han vart sooartist. Han fekk det store nasjonae gjennombrotet med pata Luring i 2004, der han kombinerte bakgrunnen sin frå fokemusikk med amerikanskinspirert fokrock, noko som førte ti to speemannprisar. Sidan har det bitt seks pater ti, og Odd har dessutan skrive musikk for feire tv-produksjonar. Det er første gong vi hed ein konsert som dette saman. Om vi kjem ti å gjere det igjen? Kanskje, men eg vi ikkje ove noko, seier Aasmund. Det er med andre ord best å nytte høvet når dei to gjestar årets festspe. Med seg på scenen har dei eit orkester som består av Erand Dahen, Gjermund Siset, John Vinge og Danie Sandén-Warg. Torsdag 26. juni Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet Aasmund og Odd Nordstoga Kr 375 i amfiet / 350 / ungdom og barn 200 / famiie 950 Årets nynorskbrukarar møter Maria Parr Tradisjonen tru bir prisen ti Årets nynorskbrukar det ut under opningshøgtida for Dei nynorske festspea. I år går prisen ti brørne Aasmund og Odd Nordstoga og dei kvitterer med å hade konsert seinare på kveden. Eg sit dessverre med å finne eit godt nynorsk aternativ ti ordet «anerkjenning», men det er sik eg ser på prisen, som eg er svært gad for, seier Aasmund Nordstoga. Han egg ti: Det er godt å få ein sik pris frå finke fok ved ein institusjon eg ser opp ti. Sjøv står eg sterkt panta i nynorskand og Torsdag 26. juni Møre fokehøgskue, Ørsta Årets nynorskbrukarar Kr 100 prøver å formide kjensa mi for språket ti fok ikring meg. Aasmund Nordstoga gav ut første pata i 2009, tov år etter at vesebroren Odd patedebuterte. Begge er aktive nynorskbrukarar, anten det er med tradisjonee eer nyskrivne songtekstar. Å syngje på nynorsk gjer at teksten står meg nærare og kjennest meir personeg, seier Aasmund. Dei to prisvinnarane ska samtae med Maria Parr torsdag kved. Eg er stor fan av begge, og ger meg ti ein uforme prat om songyrikk, Nordstoga-koden og nynorsk, seier Parr. Då boka hennar Vaffehjarte vart tv-serie i 2011, aga Odd musikken ti serien, og var også med som skodespear. Prisen Årets nynorskbrukar bir tidet personar eer institusjonar som er med på å bryte ned barrierer for bruk av nynorsk. Prisen er på kroner og bir det ikt meom prisvinnarane. Maria Parr foto: Siri Jue Rasmussen) Årets nynorskbrukar Ottar Rekkeda, Liehammer 2010 Maria Parr, Voda 2011 Linda Sæbø, Stavanger 2012 Ingvid Bryn, Oso, og Ari Riise, Åesund 2013 Gunnar Skirbekk, Bergen

4 4 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda Den motviige journaisten «At snur», brukar Agnes Ravatn å minne seg sjøv på. Det gjer at ho set ekstra pris på den gode mottakinga tekstane hennar har fått. Mange forfattarar står iksom på utsida og kikar inn på ein fest dei ikkje har manna seg opp ti å gå inn på. Hos meg er den utanforkjensa vedig produktiv. Men det er vanskeeg å hade på outsiderposisjonen etter kvart som ein får anerkjenning. Det må eg jobbe meir med no, seier Agnes Ravatn. Når sosioogar intervjuar fok som bur på Frogner, går det sjedan ang tid før dei får høyre «Men vi er ikkje sik som dei andre som bur her, atså!» Ravatn kjenner seg også itt ukomfortabe med det komfortabe husværet i det ærverdige game bustadområdet i Oso, der ho og sambuaren fytta inn i fjor haust, omkrinsa av ambassadar, parkar og eit kongeeg sott. Ho er nøye med å presisere at ho ikkje bur på Frogner, men på Briskeby. Det er fareg å bi ein de av etabissementet. Det er jo som oftast outsiderane som er interessante, både i ivet og i itteraturen. Dei ser ting på andre måtar. Sjøvhjepsforfattar Den at for tidege aprisommaren er over, og Ravatn har baka rundstykke for å få opp innetemperaturen. Ho har budd i Oso i seks år, sidan ho vart beordra dit av redaktøren i Dag og Tid. For eit tidsavgrensa vikariat, trudde ho. Eg har jo adri hatt eit ønske om å bi journaist. Eg var journaist i okaavisa gjennom heie vidaregåande og visste godt at det var eit yrke eg absoutt måtte unngå. Å reise, snakke med tifedige fok, gi inn i mijøet, det er ikkje noko for meg. Men ho sette Dag og Tid høgt, og sa ja ti tibodet, som raskt viste seg å bi permanent. Det nyinnkjøpte husværet i Bergen måtte sejast, og masteren i nordisk vart det adri noko av. Akkurat no er ho i ferd med å eggje siste hand på eit bokmanus, som er sett i hop av ein artikkeserie ho har hatt gåande i Dag og Tid. Den handar om kva sjøvdisipin er og koreis ein kan skaffe seg det. Så no bir eg sjøvhjepsforfattar og tenkjer mange mørke tankar om det, sjøvsagt. Det er mogeg eg kan vinne nokre esarar på det, men eg kan nok tape ein de òg. I samråd med foraget har vi bestemt å kategorisere boka som popuærvitskap, ikkje sjøvhjep. Det er i ae fa eit ite steg opp. Treng ro Artikane hennar i Dag og Tid har aereie resutert i to tidegare essaysamingar. Men det er romanar ho aer hest vi skrive. Mange forfattarar er ette å føgje med på, dei driv berre med éin ting. Eg har gjort mykje forskjeig, men det er ikkje medvite. Eg berre orienterer meg utifrå kva eg er interessert i. Det eg skriv om i avisa spring ut frå observasjonar eg gjer i meg sjøv, som eg også kan kjenne att hos andre, og som eg gjerne vi finne ut meir om. Medan mange av oss må bi godt oppi åra før vi forstår at dei private erfaringane våre også kan vere gydige for andre? Ja, der har jo vi som es itteratur ein forde. Vi skjønar fort kor ufatteeg ite unike vi er. No når ho har ært seg sjøvdisipin, har ho også funne det forsvareg å setje av eit rom i den nye eiegheita ti heimekontor. Snart, etter at oppdraget som festspediktar er overstått (ved hjep av stressmeistringsteknikkar og meditasjons-cd-ar), ska ho i gang med ein ny roman. Ho har fått arbeidsstipend. Det gjev henne den roa ho treng for å skrive. Det er ein dåreg idé å kombinere skrivearbeid med skrivearbeid. Eg er ikkje ein sik som kan kome heim frå jobben i avisa og sappe av med itt romanskriving på kveden. Har eg ein frist, så greier eg ikkje å tenkje på noko anna. Den kortaste tidsfristen vinn atid. Ung, men etabert Agnes Ravatn vart utnemnd ti festspediktar med grunngjevinga at ho er «samfunnsengasjert og uredd, med ei ung, men etabert stemme». Sjøv er ho sitert på at ho tykte utnemninga var upassande. Eg har jo ikkje gjort så mykje, samanikna med dei andre festspediktarane. Eg tykkjer eg har store sko å fye. Samstundes er eg vedig gad for at Festspea nyttar denne roa ti å gje unge forfattarar eit øft. Det står ti deira ære at dei tenkjer sik. Ho har ikkje kome heit i gang med å tenkje over temaet for årets festspe, Makt. Men makt er eit stikkord for den siste romanen hennar, Fugetribunaet. I boka stikk hovudpersonen Ais av frå hovudstaden etter ein sosia skandae, og tek på seg å gjere hus- og hagearbeid Agnes Ravatn (foto: Kjerstin Gjengeda)

5 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda 5 for ein øyndomsfu mann ein stad i bygde- Noreg. Når ein skriv om menneskeege reasjonar, skriv ein automatisk om makt. Men det er eit tema ein kan gå aus på frå mange uike vinkar. Det å vere i ein konstant minoritets- og press-situasjon, som nynorskbrukarar er, gjer jo også at ein kjenner mykje på maktstrukturar. Vi ikkje bi tuing Posisjonen ho har som forfattar og offenteg meiningsytrar, er derimot noko ho tenkjer mykje på. Det å skrive kan fye uike funksjonar. Ein forfattar vi gjerne vere viktig. Samstundes ska kunsten ha ov ti å vere unyttig, meiner ho. Som avisspatist er det jobben hennar å skrive om aktuee tema på ein måte som får fok ti å orke å ese det. Av og ti kan ho bi skremt over kor ett det er å berre sengje ut ei meining. Ein skribent kan karakterdrepe fok med ei setning. Og det er ingen som hed auge med deg og spør «Er du heit viss på at du vi skrive dette?». Det er ett å bi riven med når ein tekst bir mykje det og ikt. Om ein ikkje passar på, kan ein fort få eit forstyrra biete av kva som er viktig. Eg vi jo bidra positivt i samfunnet, ikkje negativt. Det tenkjer eg ofte på. Det siste eg vi er å bi ein sik tuing som meiner noko om at. Dei er det nok av frå før. Kjerstin Gjengeda Agnes Ravatn Fødd 8. februar 1983 i Øen i Vindafjord, no busett i Oso Forfattar, journaist og spatist Debuterte i 2007 med romanen Veke 53. Den andre romanen hennar, Fugetribunaet, kom ut i 2013 Har også pubisert feire essaysamingar, og var éin av 12 forfattarar som medverka ti serien Stemmer som kom ut i samband med røysterettsjubieet for kvinner i 2013 Har meom anna motteke Språkrådets språkpris for nynorsk og Arne Hestenes journaistpris. For Fugetribunaet fekk ho P2-yttarane sin romanpris og Ungdommens kritikarpris. Agnes Ravatn (foto: Kjerstin Gjengeda) Torsdag 26. juni Kafeen, Ivar Aasen-tunet Festsperetten Saen, Ivar Aasen-tunet OPNINGSHØGTID Her møter du festspediktaren Saen, Ivar Aasen-tunet Litteratur med Landro: Festspediktar Agnes Ravatn Laurdag 28. juni Møre fokehøgskue, Ørsta Kva er det med essayet? Loka hage, Høgebrua i Ørsta Ut i vår hage Måbar, Møre fokehøgskue, Ørsta Etter stengetid med Ravatn og Økand Ivar Aasen-bautaen, Ivar Aasen-tunet Bomar ved bauta Frå Aasen-tunet ti Høgetua Avrusing frå sosiae medium

6 6 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda Den ukjende noregshistoria Ae veit at vi feirar grunnovsjubieum i år. Men egg det offisiee jubieet vekt på dei hendingane som verkeeg var viktige for fok? Linda Eide og Sjur Hjetnes er ikkje overtydde, og har for tryggeikens skud sett i hop sin eigen versjon av dei 200 åra som har gått sidan Grunnova vart skriven. Dei har pøgd gjennom noregshistoria på jakt etter sidespora og digresjonane, historiene som ikkje hamna i pensumbøkene og dermed vart snytt for den passen dei fortener i nasjonen sitt minne, men som ike fut forte oss kven vi var og er. Ae som har føgt Linda Eide gjennom faktaserien Norsk attraksjon på NRK1, veit at det ikkje atid er samsvar meom det som er kjent, og det som er viktig. I framsyninga «200 år på to timar» vi dei to argumentere for at innføringa av bokkføyte i grunnskuen har prega nordmenn ike mykje som ojefunna i Nordsjøen, og at den første homoen på Voss var minst ike skakande for nasjonen som måneandinga. Her er det ikkje Brureferda i Hardanger, men eit heit anna motiv som markerer høgdepunktet i norsk nasjonaromantikk. Den poitiske heten er ikkje Einar Gerhardsen, men ho som gav oss dei mest upopuære ovene nokosinne, og ikeve greidde å bi popuær sjøv. Og gjennom historia smyg den norske musikkarven seg, frå Grieg ti Meodi Grand Prix. Både Linda Eide og Sjur Hjetnes har vitja Festspea tidegare. Eide var den første vinnaren av Kuturdepartementets pris for nynorskjournaistar, som vart det ut på Festspea i Komponist, pianist og humorist Sjur Hjetnes hedt konsert der same år, og var tibake i 2011 då han sto for toneføgjet ti bror sin, Arne Hjetnes, som as eigne dikt. 200 år på to timar gjev deg kanskje ikkje stråande eksamenskarakterar, men at du ærer noko nytt, dét kan du vere viss på. Laurdag 28. juni Saen, Ivar Aasen-tunet 200 år på to timar Kr 300 / ungdom 200 Sjur Hjetnes og Linda Eide (foto: Thor Brødreskift) Kven avgjer kva som er norsk? I år feirar vi Grunnova vår, og vi er kanskje meir enn vaneg fyte med nasjonakjense. Er det ikkje då på sin pass å stie nokre spørsmå om kven som definerer det norske? Definisjonsmakt er eit sentrat omgrep når professor Jan Inge Sørbø, kuturredaktør i Bergens Tidende Hide Sandvik og Dag og Tid-journaist Jon Hustad kastar seg ut i debattfarvatnet rundt unsjtider fredag. Audhid Gregoriusdotter Rotevatn, NRK-styremedem og dageg eiar i netteksikonet Akunne, ska eie samtaen meom trekøveret. Å snakke om kva det er som ti saman utgjer ein norsk kutur, kan verke freistande. Det er ikeve ikkje dette som bir inngangen ti debatten, iføgje Rotevatn. Det er rammene rundt eg er interessert i, kven som set premissane for kva åmenta oppfattar som det norske, seier ho. Jon Hustad møter professor i itteratur Jan Inge Sørbø og kuturredaktør i Bergens Tidende Hide Sandvik (foto: Aex Iversen, Kristian Fugseth, BT) Ae dei tre debattdetakarane er svært aktive og tydeege kommentatorar i den norske offentegheita. Det kan difor sjå ut ti at dette kan bi ei sjøvransakande stund for Hustad, Sandvik og Sørbø. Særeg Jon Hustad er ein kommentator det ti tider har storma rundt, og spatene med esarinnegg i Dag og Tid bir jamt adresserte ti hjørundfjordingen. Når dei profesjonee meinarane skriv så mykje, står det att å eggje for dagen om dei trur det dei skriv har noko å seie for fokemeininga. Kort sagt: Har dei definisjonsmakt? Saen, Ivar Aasen-tunet Kven bestemmer kva som er norsk?

7 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda 7 Skreddarsaum frå Bøkse Fredag kved står Heene Bøkse i Uteamfiet med eit program som king både bakover og framover gjennom sektene. Eg kjem ti å framføre materiae som er sett i hop spesiet for Festspea, noko eg enge har ønskt å gjere, seier Bøkse. Med ei karakteristisk, kår røyst, og med eit musikask uttrykk som er sterkt inspirert av norsk tradisjonsmusikk, har ho bitt ein fokekjær artist. Det fjerde abumet hennar, Svabard, kom ut i fjor sommar, og utover hausten var ho fast gjest i stovene ti fok gjennom tvprogrammet Stjernekamp, der ho konkurrerte i uike musikksjangrar med andre artistar. Dette er første gongen ho opptrer i Aasentunet, men ho har ikeve eit spesiet forhod ti staden. Odefar min, Johannes Arneson, var måmann og kjende Ivar Aasen. Mormor fortade om han, og gjennom henne vaks eg opp med Garborg og den nynorske yrikken. Det bir ein konsert i odefars ånd, seier ho. Støtte frå mormor Ho har sjøv tonesett nokre av Garborg sine dikt, som er å finne på dei tidegare patene hennar. Det er skummet å gje seg i kast med noko sikt, men eg ønskte å gjere det for mormor si skud. Ho var ein pådrivar for at eg skue veje Heene Bøkse (foto: Hege Hansen) den vegen eg har gjort, forte Bøkse, som har aga eige pateseskap for å kunne styre den kunstnarege prosessen sjøv. Ho har mange uike musikaske prosjekt bak seg, men meiner sjøv at det finst ein raud tråd i at ho gjer. Mået mitt er atid å skape ei stemning som kan treffe fok. Når eg merkar at eg har kontakt med pubikum, veit eg at eg er på rett spor. Med seg på scena har ho Oddbjørn Stakkeand på piano og Aan Vigre på gitar Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet Heene Bøkse Kr 250 / honnør og ungdom 200 / barn 150 Kare for Endevendinga Seint aurdag kved er koreografane og dansarane Soveig Styve Hote, Marte Reithaug Sterud og Ann-Christin Berg Kongsness kare for å endevende Aasen-tunet. Dei vi ta med seg pubikum på ei vandring gjennom Sverre Fehns arkitektur, gjennom uike kunstuttrykk, som dans, videokunst og poesi, at signert dei tre kunstnarane og skapt for denne kveden. Som eit nytt og anneis festspeeement har vi utfordra dei tre ti å skape ei framsyning med utgangspunkt i forfattarskapen ti festspediktar Agnes Ravatn, forte programansvareg Karine Munch i Aasen-tunet. Inspirert av dei uredde og kraftfue tekstane ti Ravatn, tek dei sats frå der den siste romanen hennar, Fugetribunaet, suttar. Koreografane har arbeidd med denne framsyninga i «Reversibe Destiny Lofts» i Tokyo, eit arkitektonisk verk signert arkitektane og kunstnarane Shusaku Arakawa og Madeine Gins. Denne arkitekturen egg ti rette for ei reorganisering av koreis ein ever og koreis omgjevnadene kan vere ei direkte forenging av eigen kropp. Dette tek dei med seg inn i endevendinga av Aasen-tunet. Laurdag 28. juni Saen, Ivar Aasen-tunet Endevendinga Kr 200 / honnør og ungdom 150

8 8 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda Dikt frå eksiet Kan ein poet ha poitisk makt? Mansur Rajih bur i Noreg, men er ikeve ei sterk røyst i heimandet Jemen. Fredag møter du han i Saen i samtae med Brit Bidøen. Då den poitiske skribenten og poeten Mansur Rajih kom ti Noreg som fribyforfattar i 1998, hadde han sete 15 år i fengse i Jemen som poitisk fange. Men sjøv frå fengseet greidde han å få pubisert dikta sine. Fribyordninga gjev forføgde forfattarar ein sjanse ti å uttrykkje seg fritt i tryggeik i eit anna and. Mange fribyforfattarar kjenner sikkert ei viss avmakt ved å kome ti eit nytt and. Det er ei tøff omstiing, probem med språk og med å bi pubisert. Ein går frå å vere ei viktig røyst i sitt eige and, ti på mange måtar å misse røysta si, meiner Bidøen Saen, Ivar Aasen-tunet Makt og avmakt Mansur Rajih (foto: Signe Christine Urda) I samtaen vi ho både snakke om Rajih si fortid som forføgd, og om arbeidet hans som poet. Eg tenkjer mykje på kva makt ein har som forfattar. På den eine sida står ein angt nede på ista over dei som har poitisk og økonomisk makt, men det at vi har ei røyst og ein taarsto, kan gje oss påverknadskraft. Spørsmået er om ein vågar å bruke makta, seier ho. Ein friby har tatt på seg å vere vertskap for ein forføgt forfattar i oppti to år. Fribyane er tiknytt organisasjonen ICORN, Internationa Cities of Refuge Network, som administrerer ordninga. Det finst i dag over 40 fribyar, tov av disse er i Noreg; Bergen, Bø, Drøbak, Haugesund, Friby Kristiansand, Liehammer, Mode, Oso, Skien, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Norsk PEN er den norske avdeinga av Internationa PEN, verdas største skribent- og ytringsfridomsorganisasjon, stifta i Fritt fram for måfridom? Kvifor møter språkeg mangfad ofte så sterk motstand? Kven bestemmer kva for språk vi ska bruke? Det bir tema i debatten fredag ettermiddag. Ae ikar å seie at mangfad, toeranse og ikestiing er bra og viktig, men i språkspørsmå bir mangfadet ofte sett på som eit probem. Kva er det som framkaar sik irritasjon når vi møter eit anna språk enn vi er vande med å bruke? Det er eit spennande spørsmå, seier eiar for Nynorsk avissenter, Arve Sanda. Han ska eie samtaen meom medieforskar og nesteiar i styret i norsk PEN Eisabeth Eide, språkvitar Syfest Lomheim og tidegare eiar i Norsk Måungdom, Vebjørn Sture Saen, Ivar Aasen-tunet Fritt fram for måfridom? Eisabeth Eide (foto: Bernt Eide) Vi har sama tre av aktørane som har ytra seg med uike og kanskje overraskande standpunkt sik at dei kan få prøve argumenta sine i eit møte på scena og i eit møte med pubikum. For handar va av måform eigenteg om ytringsfridom? spør programansvareg Karine Munch i Aasen-tunet. Syfest Lomheim (foto: Samaget) Vebjørn Sture (foto: Odin Horthe Omda) Det faktum at journaistar i mange norske aviser ikkje kan skrive på si eiga måform, viser at språkeg fridom ikkje er sjøvsagt, heer ikkje i Noreg. Ein kan også hevde at det vi vere utvikande for meg å måtte bruke eit anna språk enn eg er vand med, så dette er eit spørsmå med feire sider. Kven ska bestemme kva språk vi møter i avisene, er det redaktøren eer journaisten? Kven bestemmer kva språk det offentege ska møte borgarane på? Her igg det interessante probemstiingar som eg ger meg ti å ta opp, seier Sanda.

9 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda 9 Opningshøgtid At det formee er på pass når høgsterettsdomar Kar Arne Utgård offisiet opnar Dei nynorske festspea i jubieumsåret for Grunnova. Festspediktar Agnes Ravatn får sitt første møte med pubikum på opningshøgtida, der ho stier med ein heit nyskriven tekst. Ei og anna overrasking angsmed yt ein også vere budd på. Kar Arne Utgård frå Sykkyven var den første nynorskbrukaren som bei utnemnd fast ti høgsterettsdomar i Før den tid hadde han vore ein viktig nøkkeperson i arbeidet som eidde ti at NRK bygde ut distriktskontor på 1970-taet. Utgård var også den første som fekk prisen Årets nynorskbrukar frå Nynorsk kutursentrum, i I dette året der vi feirar grunnteksten for ae over, og ikkje minst der vi har fått sjøve Grunnova på nynorsk, er det ei ære for oss at Utgård opnar Festspea, seier programansvareg Karine Munch i Aasen-tunet. Årets nynorskbrukarar 2014 er brørne Aasmund og Odd Nordstoga. Dei får prisen overrekt under opningshøgtida av styreeiar Lodve Sohom i Nynorsk kutursentrum. I grunngjevinga ti juryen heiter det at «dei får prisen for konsekvent og stisikker bruk av diaektfarga nynorsk i mange former for songyrikk, frå kassikarar ti nyskrivne verk som raskt har kome på fokemunne». Vi ger oss også ti eit gjenhøyr med den offisiee festspefanfaren som Roar Goksøyr Liebø aga ti opninga av Aasen-tunet i 2000, seier Munch, som ser fram ti ei høgtidsstemt opning med kaver og trompetar. Brørne Nordstoga og søstrene Guro og Synnøve Mykebust frå Stryn vi syngje, og programeiar Hide Mykebust ska ose oss gjennom opninga. Torsdag 26. juni Saen, Ivar Aasen-tunet Opningshøgtid Kr 150 / ungdom og barn 100 Synnøve og Guro Mykebust (pressefoto) Agnes Ravatn (foto: Aasen-tunet) Kar Arne Utgard (foto: Cathrine Diner Hagen) Forbodne ord, eer berre tabu? Ord kan gjerast forbodne når makthavarar ønskjer å endre røynda. Den historia forte Syfest Lomheim meir om søndag i Aasen-tunet, og fredagskveden er det quiz om forbodne ord på Måbar. Den katoske kyrkja forbaud bøker i over 400 år, ike ti I Noreg bei romanen Uten en tråd av Jens Bjørneboe forboden året etter. I det offentege ordskiftet gjed det å føre eit poitisk korrekt språk, samstundes som bannskap jamt oftare bir prenta, tvitra eer kringkasta. Ordet «tabu» kom inn i vestege språk seint på 1700-taet. Tabuord er kuturet betinga og har med skamkjense å gjere, det ein sjøv ikkje vi snakke om eer som ein trur vi krenkje andre. Tabu og forbod heng ofte saman. I USA stadfesta høgsteretten i 1978 med fem mot fire røyster eit forbod mot «sju skitne ord» i radio og tv der det er grunn ti å rekne med at born er ti stades. I Pakistan vie teestyresmaktene hindre såkaa vugær språkbruk og innførte i 2011 forbod mot 1695 namngitte ord i tekstmedingar. Forbodet varte i åtte dagar. Meir spesiet var det at ordet «tornado» var forbode i vêrmedingar i USA meom 1886 og US Army meinte at det å varse tornadoar gjorde større skade enn dei øydeeggingane tornadoane kunne medføre. I 2014 er det heit andre ord amerikanske NSA får ov ti å fange opp jamve frå privativet. Iustrasjonsbiete Måbar, Møre fokehøgskue Quiz om forbodne ord Kr 100 Søndag 29. juni Saen, Ivar Aasen-tunet Dei forbodne orda

10 10 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda Litteratur i det grøne Laurdag ettermiddag bir det natur og kutur i vakker banding når Festspea inviterer ti oppesing og hagekurs i hagen ti Torhid Øie i Ørsta. Når hovudpersonen Ais i festspediktar Agnes Ravatns roman Fugetribunaet ser seg nøydd ti å stikke av frå hovudstaden, tek ho på seg å vere gartnar for ein mann i ei utkantbygd. Probemet er berre at Ais, ti iks med forfattaren sjøv, ikkje anar noko om hagar. Det ska det no bi ei ordning på. Saman med forfattar Rønnaug Keiva og hageentusiast Torhid Øie ska Ravatn finne ut kva Ais burde ha visst før ho sette i gang med gartnarprosjektet sitt. Eg har atid vore eit hagemenneske, men er ikkje ekspert. Eg kjem ti å ese eigne tekstar knytt ti hagedyrking, med utgangspunkt i kva hovudpersonen ti Agnes kunne trenge av kunnskap, seier Keiva. Start i det små Agnes Ravatn vi ese nokre av dei mest avsørande hagepassasjane frå Fugetribunaet. Ho er itt uviss på kvar ideen om hagedyrking kom frå. Laurdag 28. juni Loka hage i Ørsta, parkering ved Høgebrua Ut i vår hage Kr 50 Torhid Øie Boka ber preg av eit sterkt tibake-ti-naturen-motiv. Hovudpersonen kjenner ein trong ti å reinse seg sjøv, og frigjere seg frå det ho oppever som faskt og konstruert i ivet sitt, forte ho. Torhid Øie, som eig hagen der det heie ska gå føre seg, vie ha rådd Ais ti å byrje i det små. Eg vie ikkje ha kjøpt det som er mest fargesprakande på hagesenteret, for det er sett ikkje sikkert at det vi trivast i hagen din. Det er demoraiserande å hande fotte bomar for tusenvis av kroner, berre for å sjå at at er daudt når våren kjem. Start med å spørje nokon ti råds om kva pantar som trivst i den jorda du har, og når du får meir røynse, kan du vere itt meir ettsindig på hagesenteret, seier ho. Rønnaug Keiva (foto: Ingjerd Keiva, Samaget) Garborg om reigion Reigion var eit tema som opptok tenkjaren Arne Garborg gjennom heie ivet. Laurdag ettermiddag kan du høyre Jon Heesnes snakke om Garborg som reigionskritikar. Kritisk tenking om reigion og reigiøse autoritetar er noko vi treng meir av, meiner fiosofen Jon Heesnes. Han har nyeg skrive Laurdag 28. juni Saen, Ivar Aasen-tunet Kassikartimen boka Meining? Reigionskritikk og fiosofi hos Nietzsche og Garborg, som tek opp den radikat uike reigionskritikken dei to tenkjarane stod for. I dette føredraget vi eg først og fremst ta utgangspunkt i Garborg, som reigionskritikar og som fiosof, seier Heesnes. Garborg skreiv argumenterande reigionskritikk og var ikkje meom dei som vie avskaffe kristendomen. På den andre sida hadde kristendomen på Garborg si tid tapt monopoet sitt på å toke menneskeivet, og meininga med ivet var difor eit viktig tema for inteektuee som han sjøv. Garborg prøvde å utforske kva det er i reigionen som kan vere med på å skape meining i ivet. Jon Heesnes (pressefoto) Jon Heesnes meiner reigionskritikken frå førre hundreårsskifte er høgaktue i dag. Når reigiøse menneske tiegg Gud småege interesser, eer når reigionar bir Arne Garborg (foto: Heand) nytta ti å egitimere maktmisbruk og fanatisme, då er det viktig å kunne uttae seg kritisk om reigionar og reigiøse autoritetar.

11 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda 11 Nordnorsk skrivekunst møter indiepop, new wave og postrock Kråkesøv i Uteamfiet Kråkesøv er eit modig og energisk band med ein stor tihengarskare. I mars 2014 gav dei ut sitt fjerde abum, kaa opp etter bandet sjøv. Laurdag 28. juni får du kjenne vinden av det vakraste Nord-Noreg har å by på nett no. Dei er kjende for sine særmerkte ydmetaforar i eit poetisk og nytenkjande ordeag på rotekte bodødiaekt. Musikkmedar Trine Aandah i P3 gjev det siste abumet terningkast fem: «Ingen av de ti åtene på det 32 minutter ange abumet er overfødige. Bandet åter både mer sutne og rutinerte enn tidigere. Låtskrivingen virker mer fokusert, og det er tett meom høydepunktene.» Kråkesøv er Jørgen Småda Larsen, Fredrik Osen, Kristoffer Undstad og Petter Undstad. I starten var dei nært knytt ti mijøet kring kuturhuset Gime og ein av Noregs mest aktive rockekubbar, X Rockekubb (XRK) i Bodø. Gjer det sjøv-mentaiteten har stått sterkt, og her har Kråkesøv gått føre. Som mange band i vår samtid vart Kråkesøv kjende nasjonat gjennom Urørt på NRK P3 og bransjefestivaen by:larm. Kråkesøv er eit rockeband med Kråkesøv (foto: Frank Huttopho) ei uredd stemme. Dette ser vi i mijødebatten, der dei særeg har engasjert seg mot ojeboring utanfor Lofoten og Vesteråen. Dei har også utfordra og gått sine eigne vegar i musikkbransjen, og i 2010 takka dei nei ti Statoi-stipendet på kr. Bassist Petter Undstad utmerkte seg sommaren 2013 som ein ihuga sjøbadar. Her kjem ein tydeeg enkje ti vår eigen Ivar Aasen, som også hadde gede av eit ordenteg sjøbad i ny og ne. Undstad er med dette utfordra ti å ta eit bad under Dei nynorske festspea, medan du er vekomen ti konsert med Kråkesøv! Laurdag 28. juni Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet Kråkesøv Kr 250 / student og ungdom 200 / barn 150 Livet i fiterboba Dei som styrer vår digitae kvardag, styrer informasjonen vi får. Den digitae makta er samtaetema i Saen aurdag ettermiddag. Visste du at meir og meir av informasjonen du får på Internett, er pukka ut spesiet for akkurat deg? Stadig feire av oss får vårt dagege påfy av nyhende via sosiae medium og på digitae pattformer. Kvar gong du vitjar sosiae nettstader eer gjer eit søk på internett, forte du nettstaden noko om deg sjøv Laurdag 28. juni Saen, Ivar Aasen-tunet Digita makt fiterboba og kva type informasjon som interesserer deg. Dette nyttar nettstaden ti å fitrere innhadet du får sjå sik at det ska passe ti dine preferansar. Det du ser, er ikkje det same som ein annan person vie ha sett. Praktisk? Ja, men samstundes risikerer vi at viktige nyhende, ting som vi kanskje ikkje er så opptekne av, men som vi bør kjenne ti for å kunne deta konstruktivt i samfunnet, forsvinn ut av syne for oss. Vi vi ende opp med å berre diskutere det som igg innanfor vår eigen personege sirke, medan dei viktige avgjerdene i samfunnet bir tekne utan at vi veit om det? Detakarar i samtaen er meom andre Bente Kasnes, stipendiat ved UiO, Finn Myrstad i Forbrukerrådet, og Ragnhid Kristine Osen, anaysesjef i Amedia. Bente Kasnes (foto: Eirin Cathrine Lade) Finn Myrstad (foto: Forbrukerrådet)

12 12 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda Avrusing frå sosiae medium Kor gad er du i teefonen din? Sjekkar du Facebook og nettaviser i ae edige stunder? Og ees også? Då er dette er arrangementet for deg. Du mangar sjøvkontro og treng hjep! Festspediktaren står ti teneste. Laurdag 28. juni Frå Aasen-tunet ti Høgetua Avrusing frå sosiae medium Gratis Eg synest du ska kome på avrusinga fordi du er ein Facebook- og smartteefonavhengig sask og du veit det! Det er den kare oppmodinga frå Agnes Ravatn. Ho har vore gjennom ei grundig avrusing sjøv og tibyd no røynsene sine ti festspepubikummet i tisteinga Avrusing frå sosiae medium. Eer, som ho sjøv kaar det: asosiae medium. I vakre omgjevnader ska kursdetakarane vandre frå Aasentunet ti Høgetua og gradvis kjenne ei ny verd opne seg. Tenk å få gå i skogen å sjå seg rundt utan å mede ti andre, utan å ta biete, utan musikk. Det bir sikkert ikkje berre enket, men det vi nok vere verdt det. I beste fa risikerer du å få tid ti overs etter denne eksjonen. Festspediktaren tek imot deg på Høgetua, som denne dagen er heit fri for digitae remediar, og retteiar deg om koreis du ska take vegen vidare. Sorgreaksjonar, abstinensar, tibakefa, press frå mijøet og ikkje minst den nye, game, verda som kjem ti å openberre seg for den einskide. Arrangementet er sjøvsagt gratis. Du ska ikkje ha den orsakinga. Agnes Ravatn (foto: Agnete Brun) Grunnova før og etter Ivar Aasen Sidan tysdag 6. mai 2014 k har Noreg hatt Grunnova på moderne nynorsk og gamadags bokmå. Ein av dei som systematisk brukte Grunnova i arbeidet sitt, var Ivar Aasen. Det ser ut ti at det var viktig for Ivar Aasen at fok, både som detakarar, arbeidarar og språkbrukarar i samfunnet, kunne veje kvar dei høyrer ti, seier professor Bjørn Kvasvik Nicoaysen. Det synspunktet utdjupar han i Ivar Aasen-minneforedraget fredag. I Noreg heng språk og demokrati nøye saman. Det bir bestemt okat om oppæringsspråket i skuen, iturgien i kyrkja eer administrasjonsspråket i forvatninga ska vere nynorsk eer bokmå. I det samiske forvatningsområdet med ti kommunar er samisk jamstit med dei to norske språka. Dette knyter språk tettare ti den poitiske kvardagen enn i mange andre and. Det har sine grunnar. At i 1836 viste 22 år game Ivar Aasen ti Grunnova då han sat på Sonør og tenkte ut kva som burde gjerast med språket i Noreg. Med Grunnova hadde innbyggjarane fått kare rettar, og Aasen meinte dei rettane inkuderte språkeg fridom. Den grunntanken føgde han kvar gong han skreiv prinsipiet og overordna om språkpoitikk, som i fororda ti grammatikken og ordboka. Han gjorde det tydeeg, men Bjørn Kvasvik Nicoaysen (foto: Eisabeth Tønnessen) varsamt, for enno var prentefridomen angt frå så ree som 100 i Grunnova kunne gi inntrykk av. Ivar Aasen står i ei spenning meom ein fransk og ein tysk tradisjon i nasjonstenkinga si, seier Bjørn Kvasvik Nicoaysen, som ti dageg arbeider ved Universitetet i Stavanger. Han meiner det er mogeg å spore nokre grunneggjande prinsipp i arbeidet ti Aasen som kan esast som ei toking av fokesuverenitetsprinsippet i Grunnova. Her ski Aasen seg frå seinare nynorsktenkjarar som hadde poitiske siktemå med arbeidet sitt, ti dømes Aasmund Oavsson Vinje og Arne Garborg. Bjørn Kvasvik Nicoaysen har skrive boka Omvegar fører engst, som viser koreis norsk skriftkutur har utvika seg frå taet og fram ti i dag. På Voda Voda omsorgssenter Skriftkutur gjennom 200 år Gratis Ivar Aasen (foto: C. C. Wischmann) omsorgssenter fredag forte Nicoaysen om om koreis stoda i norsk skriftkutur er i dag og koreis utvikinga har vore. Søstrene Guro og Synnøve Mykebust frå Stryn syter for vakker song Saen, Ivar Aasen-tunet Ivar Aasenminneforedraget: Ivar Aasen og Grunnova

13 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda 13 Ord om ord, og poesi i før- sommarens fang Poesi i samspe med musikk, poesi som taar for seg sjøv og ord om ae orda i Noreg. Det er den mangfadige menyen på årets Aasenstemne som avsuttar Dei nynorske festspea. Arnfinn Haram var høgt respektert som både samfunnsdebattant, skribent og yrikar. Vi får møte den poetiske sida av dominikanarmunken i konsertprogrammet I førsommarens fang, med musikk av Odd Johan Overøye. Det musikaske andskapet er ope, og spenner frå den enke visa ti gjennomkomponert musikk med ekko både frå popuærmusikken, modernisme og gregoriansk tonespråk. Tråden gjennom det heie er tekstane og den gode meodien. Konserten er eit musikask møtepunkt meom profierte utøvarar frå uike formidingstradisjonar. Sopran Ann-Heen Moen syng ti toneføgje av Odd Johan Overøye på piano, Martin Högberg på gitar og Bergmund Skasien på bratsj. Af Kjeti Wagermo es og forte om Arnfinn Haram. Ord om ord Norsk Ordbok gjev ei fustendig framstiing av ordtifanget i dei norske diaektane og i nynorsk skriftspråk, med meir enn ordartikar. Ordboksprosjektet bir avsutta i år, men orda ever vidare. Prosjektdirektør Åse Wetås vi i stemnetaen snakke om den store og viktige kunnskapen dei nynorske språksamingane gjev oss om kven vi er og koreis vi oppfattar oss sjøve og kvarandre. Bruheim om Bruheim I 2014 er det 100 år sidan diktaren Jan-Magnus Bruheim bei fødd i Skjåk i Gudbrandsdaen. Han tok samtida si på pusen, men diktinga hans er ikeve tid- og stadaus. Eit sentrat tema er striden meom det vonde og gode, meom det yse og mørke. Programeiar for Aasen-stemnet, Magnhid Bruheim, vi ese feire dikt av 100-årsjubianten under avsutningsarrangementet for Festspea. (foto: Observatoriet, Lasse Berre, Tone Leksbø, Invid Pettersen, Eir Bue) Åse Wetås (foto: Annica Thomsson) Søndag 29. juni Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet Aasen-stemnet Kr 200 / honnør, student, ungdom 150 / born 100 / famiie 500 Jan-Magnus Bruheim (foto: Kristian Hosar) Magnhid Bruheim (foto: Gudmund Moren) Ny norsk verdsborgar? handenett.no

14 14 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda På bærtur med Nøtteiten I år er det 100 år sidan Af Prøysen vart fødd. Dette bir storeg markert i Prøysenåret Dei nynorske festspea er gade for å ta i mot Prøysenbandet og Nøtteiten, som vi vise oss veg gjennom Prøysen sitt univers. Frå Hompetitten ti Boa Pinnsvin, Heene Harefrøken, Sirkus Mikkeikski og mange feire. Af Prøysen skreiv barne- og vaksenitteratur på ringsakerdiaekt. Visene hans vart fokeeige, «Du ska få ein dag» bei kåra ti nasjonavisa for Noreg i «Nordmannen» kom på 2. pass. Barnebøkene om Teskjekjerringa gjorde Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet På bærtur med Nøtteiten Konsert med Prøysenhusbandet Kr 100 / barn 50 / famiie 200 han verdskjend. Frå 1938 fekk han tekstar på trykk i Arbeidermagasinet. Starten på forfattarskapen, der det meste var på diaekt, var noveesaminga Dørstokken heme, som kom i Barnebokdebuten, Liebrors viser, kom i Den einaste romanen, Trost i takampa (1950), vart omarbeidd for scenen. Stykket vart første gongen oppført på Det Norske Teatret i Seinare vart det både fim og musika. I 1952 debuterte Prøysen i barnetimen for dei minste i NRK Radio. Han spea gitar og song viser, knytte saman med små historier om fru Boerud, game Marte og n Badrian. Mykje av det popuære stoffet kom etter kvart i bokform. Innsaga i andre NRKprogram, meom anna i Søndagsposten, var òg høgt skatta. Prøysen sama feire viser og gjorde gjendiktingar frå svensk og engesk av meom andre Esa Beskow, Wihem Moberg og Chares Sae. Saman med Inger Hagerup gjendikta han britiske barnerim. Prøysenhusbandet er gitarist og orkestereiar Frode Berntzen, trommesagar Mats Liehaug og atmuegmusikant Hogne Moe, som også er dageg eiar på Prøysenhuset. Moe arbeider mykje med born, musikk og teater, og har meom anna skrive bøkene og patene om Jonas i jungeen. Han Af Prøysen forte at Af Prøysen sine songar vert svært godt mottekne av barn over heie andet. Han bir ikkje engre overraska over at born kan mange av Prøysen sine songar, vers på vers, på rams. Prøysenhusbandet ser fram ti å treffe deg under Festspea, og vi ønskjer vekomen ti ei musikask reise i Prøysens rike songskatt for born. Lurivar presenterer: Grunnova Det eine jubieumsåret bit det andre i haen. Ikkje før er vi ferdige med å syngje Hipp, hurra for Ivar Aasen, så er vi i gang med å syngje grunnovsjubieumssongar. Det er jo berre heit festjubieumsfabuistisk, seier tunkatten Lurivar Lurivar er ein ordsamar av rang. Så enge han kan hugse har han sama på ord og uttrykk, og i år er det særeg mange grunnovsord å finne rundt omkring. Eg ska snuse meg inn på mange spennande setningar frå Grunnova og historia frå Demokrati? Kva er det for noko? Konstitusjon? Det rimar jo på kondisjon, men er ve ikkje heit det same? funderer Lurivar. Lurivar presenterer: Grunnova er ei spesiaframsyning for Festspea der tunkatten Lurivar (Maria Haseth) tek borna på ei reise gjennom Grunnova og tida kring unionsoppøysinga frå Danmark. Lurivar eikar med ord og Lurivar (foto: S. Osda, Aasen-tunet) setningar. Han tokar Grunnova hit og dit. Ja, av og ti går det itt ve angt, og borna og Lurivar sin makker må hjepe Lurivar på rett spor att. Ein god dose gjøgeri, itt avor, ei kype oppæring, ein smak av språk, eit godt må song og ein porsjon eik. Band at dette saman med nye over og overraskingar, så har du oppskrifta på famiieframsyninga Lurivar presenterer: Grunnova! Laurdag 28. juni Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet Lurivar presenterer: Grunnova Kr 50 / famiie 150

15 Dei nynorske festspea samarbeider med foraga Mangschou, Samaget og Skad om eit eik- og konkurranseprega rebusøp med start på Ørsta fokebibiotek. Born i aderen 8 ti 12 år kan vente seg humor, spenning, monster, spionar og bestevener når inspirasjonen er henta frå tre uike bokseriar. Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda 15 Ørsta fokebibiotek ny festspearena Festspebøker for born Monsterboka er den fjerde boka i serien med nyskrivne nynorske fortejingar antoogiane som etter kvart har bitt kassikarar og sameobjekt i mange hus. Monsterboka er ei fantasifu og fargerik bok for heie famiien som fungerer både ti høgtesing og sjøvesing. Etter dei tre kritikarroste og prisøna første bøkene Godnattboka, Eventyrboka og Trøysteboka har forfattarane denne gongen utforska monsterunivers på humoristisk og nokre gongar itt skummet vis. Dei har spora opp både gigantisk store og Laurdag 28. juni Ørsta fokebibiotek Festspebøker for born Gratis bitte små, snie og semme, triste og gade monster. Boka er iustrert av Gunvor Rasmussen, som er uvaneg gad i nettopp monster. I Rekrutten av Robert Muchamore møter vi 12-årige James Adams, som kjem på barneheim etter at mora døyr. James får raskt tvisame venner, hamnar i såsskampar og bir arrestert for tjuveri. Men då Cherub oppdagar hans skjute taent, byrjar eit nytt iv som spion. I denne første boka i serien føgjer vi rekrutteringa av James ti organisasjonen og den knaharde opptaksprøva: 100 dagar med smertefu grunntrening. Han får også sitt første oppdrag, der James ska infitrere ei gruppe øko-fanatikarar som har panar om bioogisk terror. Kor store sjansar torer han å ta? I verste fa kan det bi med ivet som innsats. Møt også vesesøstera Lauren, Kye, Kerry og resten av CHERUB-ane! Den popuære serien om bestevenninne Hanna og Emma er skriven av Bente Bratund. Hanna si mor har fått seg kjærast, og han og dottera Ji ska kome på besøk. Emma seier at Hanna må ge seg. Det bir nesten som å få ei søster! Men Hanna er ikkje heit sikker. Synest ho det er greitt? Stikkord for denne serien er esegede, ettest, ett hekta, positiv, og amenn reasjonstematikk i fee-goodsjangeren. Rebusøpet vi utfordre fantasien, esehesten, systematikaren, hovudet, fysikken og skodespearen i borna. Vi startar arrangementet på Ørsta bibiotek og endar rebusøpet ved statuen av Ivar Aasen i Ørsta sentrum. Her vi det bi overraskingar og premiar ti ae detakarane. Den gruppa med fest rette svar får ein soid premie frå arrangørane. Graut og godt samarbeid Tradisjonen tru bir det frukost i tunet fredag morgon. Og ti dagens viktigaste måtid bir det fageg påfy frå næringsivet. Inspirert av den nye kokeboka ti Lasse Skjønning Andersen bir det servert graut på spennande vis denne morgonen. I tiegg ti den vanege frukosten ska det agast feire uike typar graut, med mykje godt attåt. Ae grautsortane er aga på korn frå Voda Eektriske Myne. Her ska vi vise at graut kan vere mykje meir enn den Kafeen, Ivar Aasen-tunet Frukost i tunet: Heit graut Kr 100 for frukost trauste havregrauten ein er vand med! Ti frukosten får vi gjester frå det okae og regionae næringsivet. Temaet for morgonen er kommunikasjon og regionat samarbeid, og feire aktørar i regionen ska dee erfaringar med oss. Eias Moe frå Voda Eektriske Myne ska snakke om koreis han driv næringsverksemd og Svein Sunde frå Gode vegar ska presentere røynser frå Eiksund- og Kvivsregionen, basert på ein fersk rapport frå Teemarksforsking. Aasmund Nordstoga set frukostgjestene i stemning med Grauten på Grut av Aasmund Oavsson Vinje. Frukosten er eit samarbeid med Kontaktpunktet Ørsta-Voda. Kokeboka Graut har sått godt an.

16 16 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda Dei nynorske f Torsdag 26. juni Ivar Aasen-statuen, Ørsta Bomar ved bauta: Ivar Aasen-statuen Direktør Ottar Grepstad Kafeen, Ivar Aasen-tunet Festsperetten 2014 Komponert av festspediktaren Saen, Ivar Aasen-tunet OPNINGSHØGTID Festspediktar Agnes Ravatn Opningstae: Høgsterettsdomar Kar Arne Utgård Utdeing av prisen Årets nynorskbrukarar Aasmund og Odd Nordstoga Guro og Synnøve Mykebust Programeiar: Hide Mykebust Kr 150 / ungdom og barn Gametunet, Ivar Aasen-tunet Bomar ved bauta: Ivar Aasen-bautaen Festspediktaren es og kransar Ivar Aasen-bautaen Asong: Dei game fjei Gaeriet, Ivar Aasen-tunet Festspeutstiinga 2014 Ørnuf Opdah Opning ved fykeskutursjef Heidi-Iren Wedog Osen Gratis festspedagane Utstiinga står utover sommaren Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet Aasmund og Odd Nordstoga Erand Dahen, Gjermund Siset og John Vinge Kr 375 i amfiet / 350 / ungdom og barn 200 / famiie Møre fokehøgskue, Ørsta Måbar Årets nynorskbrukarar 2014 Aasmund og Odd Nordstoga i samtae med Maria Parr Kr Kafeen, Ivar Aasen-tunet Frukost i tunet: Heit graut Svein Sunde, Aasmund Nordstoga I samarbeid med Voda E. Myne Kr 100 for frukost Saen, Ivar Aasen-tunet Medietimen Utdeing av Kuturdepartementets nynorskpris for journaistar Aasmund Nordstoga es Aasmund Oavsson Vinje Arrangør: NRK Nynorsk mediesenter Gratis Voda omsorgssenter Skriftkutur gjennom 200 år Bjørn Kvasvik Nicoaysen Guro og Synnøve Mykebust I samarbeid med Voda kommune Gratis Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet På bærtur med Nøtteiten Konsert med Prøysenhusbandet Kr 100 / barn 50 / famiie Myneriet, Voda Kaffi, bokstaveeg tat Brit Bidøen es frå Sju dagar i august Kr 50 / ungdom Fug Føniks kaffibar, Ørsta Kaffi, bokstaveeg tat Rønnaug Keiva es eigne tekstar Kr 50 / ungdom Saen, Ivar Aasen-tunet Kven bestemmer kva som er norsk? Jon Hustad, Hide Sandvik og Jan Inge Sørbø i samtae med Audhid Gregoriusdotter Rotevatn Basisutstiinga, Ivar Aasen-tunet Makta i språket Opning av temautstiing Gratis Rokken, Voda Det vert ingen siger utan strid Kåring av vinnaren i teikneseriekonkurransen Egi Osen Guro og Synnøve Mykebust Den mangfadige scenen I samarbeid med Sunnmørsposten Kr Saen, Ivar Aasen-tunet Ivar Aasen-minneforedraget: Ivar Aasen og Grunnova Bjørn Kvasvik Nicoaysen Saen, Ivar Aasen-tunet Fritt fram Kva er språkeg fridom? Eisabeth Eide, Syfest Lomheim og Vebjørn Sture i samtae med Arve Sanda I samarbeid med Norsk PEN Saen, Ivar Aasen-tunet Litteratur med Landro: Festspediktar Agnes Ravatn Samtae med Jan H. Landro Nina Eisabeth Bøe og Aasmund Nordstoga es Saen, Ivar Aasen-tunet Makt og avmakt Fribyforfattar Mansun Rajih i samtae med Brit Bidøen I samarbeid med Norsk PEN Saen, Ivar Aasen-tunet Kvifor er dikting viktig? Marta Norheim, Jan Inge Sørbø og Einar Økand i samtae med Jan H. Landro Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet Heene Bøkse Kr 250 / honnør og ungdom 200 / barn Saen, Ivar Aasen-tunet Baker Hansen Chet Baker på nynorsk Stian Andreas Andersen, Tore Fatjord, Kjeti Jerve, Thomas Husmo Liteskare og Sigurd Rotvik Tunestveit Kr 200 / ungdom Møre fokehøgskue, Ørsta Måbar Quiz om forbodne ord Syfest Lomheim Kr 100

17 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda 17 estspea 2014 Laurdag 28. juni Ørsta fokebibiotek Festspebøker for born Konkurransar og eikar Høver for barn frå 8 ti 12 år I samarbeid med Ørsta fokebibiotek, Mangschou, Samaget og Skad forag Gratis Voda sentrum og Spinneriet Ivar-pakkar og kaffi Ørsta sentrum og Amfi Ivar-pakkar og kaffi Møre fokehøgskue, Ørsta Kva er det med essayet? Agnes Ravatn, Jon Heesnes og Gunnhid Øyehaug i samtae med Jan H. Landro Fru Svendsen kunst- og kuturkafé, Ørsta Kaffi, bokstaveeg tat Erend O. Nødtvedt es frå Bergens beskrivese Kr 50 / ungdom Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet Lurivar presenterer: Grunnova Maria Haseth som Lurivar Kr 50 / famiie Saen, Ivar Aasen-tunet Verda den vide: The power of anguages Nichoas Oster, Foundation of Endangered Languages Loka hage ved Høgebrua, Ørsta Ut i vår hage Agnes Ravatn og Rønnaug Keiva I samarbeid med Ørsta Hageag. Kr 50 Biettar Teefon Saen, Ivar Aasen-tunet Kassikartimen Jon Heesnes om Arne Garborg Saen, Ivar Aasen-tunet Digita makt fiterboba Bente Kasnes, stipendiat UiO, Finn Myrstad, fagdirektør Forbrukerrådet og Ragnhid Kristine Osen, anaysesjef i Amedia Frå Aasen-tunet ti Høgetua Avrusing frå sosiae medium Agnes Ravatn Gratis Saen, Ivar Aasen-tunet 200 år på to timar Linda Eide og Sjur Hjetnes Kr 300 / ungdom Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet Kråkesøv Jørgen Småda Larsen, Fredrik Osen, Kristoffer Unstad og Petter Unstad Kr 250 / student og ungdom 200 / barn Saen, Ivar Aasen-tunet Endevendinga Danseframsyning inspirert av Agnes Ravatn Soveig Styve Hote, Ann-Christin Berg Kongsness og Marte Reithaug Sterud Kr 200 / honnør og ungdom Møre fokehøgskue, Ørsta Måbar Etter stengetid med Ravatn og Økand Samtae med Geir Hjortho Kr 100 Rabattar Ev. honnør, studentbiettar eer Kuturrabatt for ungdom er oppført spesiet. Festspepass kr FÅ IGJEN! Gir tigjenge ti ae festspearrangement. NB: Også pubikum med festspepass må tinge pass på førehand ti arrangement i okae med avgrensa pass, t.d. Saen i Ivar Aasen-tunet. Søndag 29. juni Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet Festspegudsteneste i det fri Liturg: Kje-Roger Isene Arrangør: Voda sokneråd i samarbeid med Ørsta sokneråd Kafeen og Jostein Nerbøvik-passen, Ivar Aasen-tunet Kyrkjekaffi og søndagskafé Saen, Ivar Aasen-tunet Dei forbodne orda Syfest Lomheim Saen, Ivar Aasen-tunet Kva er poesi? Ering Indreeide, Erend O. Nødtvedt og Charotte Riise i samtae med Jan Inge Sørbø Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet AASEN-STEMNET 2014 Stemnetae ved prosjektdirektør Åse Wetås i Norsk Ordbok Programeiar Magnhid Bruheim es tekstar av Jan-Magnus Bruheim I førsommarens fang Musikk ti dikt av Arnfinn Haram Ann-Heen Moen, Martin Högberg, Odd Johan Overøye, Bergmund Skasien og Af Kjeti Wagermo Kr 200 / honnør, student og ungdom 150 / barn 100 / famiie 500 Med atterhad om endringar Ungdomsprisane er støtta av ordninga Kuturrabatt for ungdom Opningstider i Ivar Aasen-tunet Torsdag 26. juni Laurdag 28. juni Søndag 29. juni

18 18 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda Essayistikk, takk! Når festspediktar Agnes Ravatn vart beden om å diskutere essay-sjangeren, var det ingen tvi om kven ho vie ha med i samtaen. På aurdag møter ho Gunnhid Øyehaug og Jon Heesnes. Essayet er sakprosa-sjangeren som opnar for subjektivitet, assosiasjonar og ei tydeeg personeg stemme. Derfor er det også ein sjanger der ein finn svært uike typar tekstar. Jan H. Landro eiar samtaen når tre framståande essayistar diskuterer: Kva er det med dette essayet eigenteg? Agnes Ravatn har mange strenger å spee på. For mange er ho nok mest kjend som essayist, og denne sjangeren trakterer ho med stor dugeik, humor og ein observant og ironisk tone. Gunnhid Øyehaug har arbeidd med itteratur på dei feste vis. I tiegg ti å skrive sjøv, er ho itteraturkritikar og ærar ved Skrivekunstakademiet i Hordaand. Laurdag 28. juni Møre fokehøgskue, Ørsta Kva er det med essayet? Gunnhid Øyehaug (foto: Rof M. Aagaard) Forfattarskapen hennar dekkjer feire sjangrar: roman, yrikk, noveer og essay. Jon Heesnes er fiosof og essayist og har vore akademikar sidan 1960-taet. I 2012 vart han utnemnt ti æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har skrive ei ang rekkje essaysamingar og har etabert seg som ein meister på området. Han tek gjerne i bruk fiksjon, anekdotar og skrøner i essaya sine, og står adri i fare for å produsere kjedeege tekstar. Jon Heesnes (foto: Knut Brautaset) Jan H. Landro (foto: Jan M. Liebø) Agnes Ravatn (foto: Aasen-tunet) Kvifor er dikting viktig? Det hjeper å snakke om det, seiest det. For somme hjeper det også å skrive om det, men kor god hjep er det å ese om det? Uansett kva det er, kan itteraturen gjere noko med menneska sine iv. Det får du høyre meir om i samtaen om kvifor dikting er viktig i Saen fredag ettermiddag. I denne samtaen møter du itteraturkritikar Marta Norheim, som har ese feire bøker enn dei feste, itteraturvitar og forfattar Jan Inge Sørbø og forfattar Einar Økand. Jan Inge Sørbø skreiv nyeg ei bok om koreis itteratur kan brukast for å setje ord på kjenser og erfaringar fok får ved sjukdommar og pager. Her hevdar han at det er itteraturen som er den store og romsege kjeda ti sik innsikt og forståing. Har itteraturen med dette makt ti å endre iva ti fok? Marta Norheim (foto: Samaget) Einar Økand (foto: Tove K. Breistein) Forfattaren Einar Økand er utdanna psykoog og har sine meiningar om kva kunst og itteratur gjer med oss. I boka Fotgjengar med fotnotar skriv han meom anna: Det kan seiast at mange rom i mennesket har sine dører som kan ha opna seg av grunnar vi knapt veit om eer forstår. Dører inn ti minne, tankar og kjenser og sære kombinasjonar av desse. Kven opna dørene? Vi burde ve teie om det. Men vi bør også kunne snakke om det. Samtaen bir eia av tidegare kuturredaktør i BT Jan H. Landro. Jan Inge Sørbø (foto: Samaget) Saen, Ivar Aasen-tunet Kvifor er dikting viktig?

19 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda 19 Bi medem på SMS! Send ordet nynorsk ti KUNNSKAP FOR FRAMTIDA ADMINISTRASJON, PLANLEGGING OG LEIING Panegging og administrasjon Voda Eektriske Myne AS Tf Fax Hamnegt. 16 Pb Voda HELSE- OG SOSIALFAG Sosionomutdanning Barnevernspedagogutdanning HISTORIE, KULTUR, SAMFUNN OG RELIGION Historie Reigion og språk IDRETT OG FRILUFTSLIV Idrett Friuftsiv Førstekasses produkt ti dine bakverk Produksjonsmåten er unik og tufta på game tradisjonar, dette skaper eit mijøvenneg og økoogisk produkt. Når du opnar ein pakke mjø frå oss vi du få ei anneis kjense. Dufta av ekstra grovt mjø gir ovnad om ei smaksoppeving utanom det vanege. Besøk vår nettside for bestiing, meir informasjon, oppskrifter og mykje meir. LÆRARUTDANNINGAR Barnehageærarutdanning (også detid) Grunnskueærarutdanning 1-7 (også detid) Grunnskueærarutdanning 5-10 Fagærar i Formgiving, kunst og handverk Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) MEDIEFAG Animasjon Journaistikk Media, IKT og design PR, kommunikasjon og media SPRÅK OG LITTERATUR Språk og itteratur Norsk Engesk KULTURFAG Drama/teater Kunst og handverk Musikk hivoda.no facebook.com/hivoda Instagram og Patetørka havregryn Ertemjø Vasa bygg Havremjø Vasa rug Ditt eige bankkontor SpareBank 1 Søre Sunnmøre er ein oka bank med mykje historie og kunnskap. Men vi er også ein moderne bank som ønskjer å gjere kvardagen enkare for deg. Med mobibank kan du utføre banktenester akkurat der du er, sjøv om du eigenteg gjer noko heit anna. Mobibanken er både enke og sikker, og har no over brukarar. Last ned SpareBank 1 mobibank heit gratis, og kom i gong med ditt eige bankkontor du også.

20 20 Dei nynorske festspea Ivar Aasen-tunet juni 2014 Ørsta og Voda Prisvinnar Ingunn Soheim: Nynorsk er framifrå når du må spare på orda - Nynorsk er eit svært godt nyheitsspråk fordi det gjev meg enkare ord. Det er eit godt verktøy for ein tv-journaist, som må vere sparsam med orda. Då er nynorsk framifrå, seier Ingunn Soheim (34), journaist i poitisk avdeing i NRK Nyheiter. får ho overrekt Kuturdepartementet sin nynorskpris for journaistar for Det offentege ordskiftet er med på å danne grunnaget for eit fungerande fokestyre. I jubieumsåret for Grunnova er juryen stot over å heidre ein nynorskbrukande journaist med ei stadig meir sentra roe i den oppyste debatten. Juryen meiner Ingunn Soheim er svært stø i språket sitt, og at ho kombinerer og baanserer diaekten sin og normert nynorsk godt. Trass i at ho ofte intervjuar poitikarar på direkten, er det sjedan at bokmåsorda og byråkratspråket snik seg inn. Ingunn Soheim har som programeiar med eit edig, men trygt handgrep, osa sjåarane gjennom to va. Ho var òg eit soid ankerfeste under direktesendingane frå 22. jui-rettssaka, der ho nytta kunnskapane sine både som jurist og journaist ti å gjere jusspråket forståeeg for fok fest, seier Håkon Haugsbø. Ingunn Soheim vart både gad og overraska over å få prisen. Eg går jo ikkje rundt og tenkjer på meg sjøv som prisvinnar. Men prisen gjev meg sjøvtiit på at eg handterer og forvatar språket mitt godt. Det er viktig å kjenne seg trygg på det, for då bir óg språket betre. Eg ser mange som sit med språket sitt fordi dei ikkje er trygge. Når eg får denne prisen kan det ikkje vere heit gae, seier Soheim. I Medietimen 2014 vert ramma kring prisutdeinga prega av at nynorsken har vore ein viktig de av demokrati- og nasjonsbygginga i Noreg, og at den første moderne norske journaisten var Aasmund Oavsson Vinje. På prisutdeinga detek sambygdingen hans, Aasmund Nordstoga, med fortejingar, songar og dikt av han som sette ord på tvisynet, ein viktig eigenskap i journaistikken. Føremået med prisen er å fremje bruk av nynorsk i media, og åreg ære ein dyktig journaist som brukar språket, og som er eit føredøme for andre. Prisen er på kroner og eit norsk kunstverk. Det vert overrekt av Håkon Haugsbø, eiar for den nye juryen departementet oppnemnde i fjor. Der sit også Agnes Ravatn, forfattar og journaist i Dag og Tid og redaktør Svend Arne Vee i Firdaposten. Ingunn Soheim (foto: Oe Kaand, NRK) Saen, Ivar Aasen-tunet Medietimen Gratis Kuturdepartementets nynorskpris for journaistar 2009 Ronny Brede Aase, NRK P Astrid Brekken, NRK P Njord V. Svendsen, Bergens Tidende 2012 Katrine See, Firda, og Hide Sandvik, Bergens Tidende 2013 Christian Wiik Gjerde, NRK Super Aasmund Oavsson Vinje Aasmund Nordstoga (foto: Marce Leiënhof)

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

No sprett knuppane og sevja stig

No sprett knuppane og sevja stig No sprett knuppane og sevja stig Sein vår i år, men du verda for eit drivande ver når det no fyrst losna; med mildver og regn og ei rekkje kulturhendingar både i vårt lag og leikarringen og i nærskylde

Detaljer

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Bokbad på BERGSLAGEN. Litteraturseminar på Sunde Kyst- og Litteratursenter

Bokbad på BERGSLAGEN. Litteraturseminar på Sunde Kyst- og Litteratursenter Bokbad på BERGSLAGEN Litteraturseminar på Sunde Kyst- og Litteratursenter Laurdag 16.02.2013 Kvinnherad kulturfestival i samarbeid med kulturnemda på SØRAL, Norsk kulturråd, Folkeakademiet i Hordaland,

Detaljer

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg.

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg. Når eg blir større kan eg lese mykje om sånne ting som verdensrommet, om kva vi kan forstå og kva vi ikkje kan forstå, seier pappa. Det vil eg ikkje, seier eg. Då treng du ikkje gjere det heller, seier

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 1 PREPOSISJONAR Vi deler preposisjonane inn i ulike grupper etter kva dei fortel om: Stad: Tid:

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

KULTURDEPARTEMENTET SIN

KULTURDEPARTEMENTET SIN KULTURDEPARTEMENTET SIN NYNORSKPRIS FOR JOURNALISTAR Årsrapport 2014 NRK-journalist Ingunn Solheim fekk Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar i 2014. Ho er ein svært stødig språkbrukar,

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap

Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Bakgrunn Doktoravhandling om språkbruken i spontan tale

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk av Martine Grande Berte og Iver og månen Nynorsksenteret Berte Iver likar godt å leike med Berte, for ho finn på så mykje morosamt, og så er ho så modig. Det er kjekt å reise på oppdagingsferd i lag med

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Nynorskprisen for journalistar

Nynorskprisen for journalistar Nynorskprisen for journalistar Årsrapport 2008 Prisvinnar Odd Reidar Solem : - Kjekt å få denne prisen Den røynde mediemannen og nyhendeanker i TV 2, Odd Reidar Solem, fekk Kulturdepartementet sin nynorskpris

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5

Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Simbegwire Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Då Simbegwire si mor døydde, vart ho veldig lei seg. Simbegwire sin far gjorde sitt beste for

Detaljer

Jon Fosse. Lilla. Skodespel

Jon Fosse. Lilla. Skodespel Jon Fosse Lilla Skodespel Personar BASSISTEN 2 Ei uvanleg brei jerndør opnar seg og Guten kjem inn, held døra open, og Jenta kjem inn etter han, og han let døra att, det er ein lysbrytar til høgre for

Detaljer