Heftet ble utgitt av styret på Solvang 1 i Gjenutgitt litt forkortet av Gubbelaget i oktober 2010.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Heftet ble utgitt av styret på Solvang 1 i 1979. Gjenutgitt litt forkortet av Gubbelaget i oktober 2010."

Transkript

1

2 kolonihagesaken i Oslo...3 Solvang blir til...4 Det første møte i det nye Sogn Kolonihageanlegg,...5 Solvang avd. I's første styre:...6 Konstituerende generalforsamling...7 Koloniens navn...7 Byggesaken...7 Strøm i hyttene...10 Fargen på hyttene...10 Forsamlingshuset...11 Innvendig hegn...12 Dalen...13 Pliktarbeid - Dugnad...16 Kvinneforeningen...17 Gubbelaget...17 Barne- og Ungdomsarbeidet...18 Barnas Dag...19 Krigen og okkupasjonen...19 Det offentliges planer og prosjekter...19 Utstillinger og konkurranser...20 I jubileumsåret...21 Styret i jubileumsåret...22 Solvangsangen...23 Heftet ble utgitt av styret på Solvang 1 i Gjenutgitt litt forkortet av Gubbelaget i oktober

3 SOLVANG KOLONIHAGER 50 år Representantskapet - fellesorganet for Solvang Kolonihagers fem avdelinger - har besluttet at hagens offisielle 50-års jubileum skal legges til Hensikten er at man da - på forskjellige måter - skal markere jubileet, bl. a. ved et felles jubileumsskrift. Avdelingsstyret mener at dette er en korrekt avgjørelse, men vil ikke unnlate å gi en "lokal" beretning med hovedvekten på vår egen historie, men først litt generelt om kolonihagesaken i Oslo Den eldste kolonihagen i Oslo er Rodeløkken Kolonihager anlagt i Deretter fulgte Etterstad i 1908,- (Frogner 1909) Sogn (da Ullevold) i 1909 og Hjemmet i Så var det slutt, men etter Den første verdenskrig ble det, ikke minst fra de mange parselldyrkere som hadde lyst til å fortsette med hagebruk, et sterkt krav om å få etablert nye kolonihager. I 1923 fikk Den kommunale kolonihagekomitéen i oppdrag å finne et passende område. øynene falt på kommunens eiendom Vestre Sogn, en gård på ca. 600 mål som var innkjøpt for å anvendes til søppelfylling. Dette hadde Aker Kommune nektet å gå med på og den ble derfor drevet som ordinært gårdsbruk, men med et heller dårlig økonomisk resultat. Den 6. oktober 1926 vedtok formannskapet at ca. 250 mål av eiendommen skulle overføres til kolonihagekomitéen og dermed var det bestemt at det skulle bli en kolonihage. Oslo Parkvesen fikk i oppdrag å utarbeide planene for den. Hovedansvarlig for den meget detaljrike reguleringsplanen ble den unge hagearkitekten Eyvind Strøm og det må vel kunne sies at han var oppgaven voksen og at resultatet ble godt. Midtsommer 1929 var planene kommet så langt at Avdeling 1 - vår avdeling - kunne stiftes og følgelig kan vi i år se tilbake på 50 års virksomhet. I 1980 felger 2 'ern, 5 'ern og 4 'ern etter, mens 5 'ern, anlagt i 1953 som erstatning for Frogner, bare er en ungdom i denne sammenheng. 3

4 Solvang blir til Som tidligere nevnt var det parsellene på Solvang 1 som først ble utdelt. Ca. 100 av Oslos innbyggere fikk følgende brev: Oslo Kommune Kolonihagekomitéen Oslo, 10. juni Herr Idet vi viser til Deres søknad om å få tildelt hageparsell i det nye kolonihageanlegg på Vestre Sogn, tillater vi oss herved å underrette om, at komiteen har besluttet å anvise dem parsell nr... under forutsetning at de oppfyller, og videre godtar, de for anlegget oppsatte betingelser som de senere vil bli gjort kjent med. Ved fremvisning av dette skriv vil parsellen bli anvist på stedet av herr hage-arkitekt Strøm fredag den 14. ds. mellom kl. 5 7 em., lørdag 15. ds. mellom kl. 2 4 og mandag 17. ds. mellom kl. 5 7 em. Vi utber oss innen 3 dager fra dato Deres skriftlige svar om De reflekterer på ovenstående. Svar sendes sekr. Bjarne Bryn, Sjøgt. 8. Hvis ikke blir parsellen utleid til andre. Ærbødigst Ulrik Bunes formann. Samtlige tilskrevne møtte opp og fikk anvist sine parseller, og de ivrigste begynte arbeidet alt neste dag. De fikk satt opp et lite krypinn og begynte modig kampen mot kveke og ugras. Men de arbeidet helt på måfå. De hadde ingen forening, ingen komiteer til å planlegge beplantning og bebyggelse, og de hadde ikke begrep om hvilke betingelser det stiltes for overtagelse av parsellen. Etter en måneds forløp fikk imidlertid kolonistene følgende brev: Oslo, 6. juli Til innehavere av parseller i det nye kolonihaveanlegg på Vestre Sogn. Man tillater seg herved å innkalle Dem til et møte i kolonihaveanlegget, torsdag den 11. ds. kl. 7 til dannelse av forening m. v. Ærbødigst Ulrik Bunes. 4

5 Det første møte i det nye Sogn Kolonihageanlegg, som det het i skriv fra kolonihagekomitéen, ble således avholdt 11. juli Etter anmodning fra Kolonihagekomitéen hadde Bernhard Reium stilt seg villig til å lede det første møte. Herr Reium ga en oversikt over det arbeid som var utført og det arbeid som sto igjen, før kolonistene kunne begynne arbeidet med det nye anlegg. Han meddelte at Aker Skjønnhetsråd hadde nektet å godkjenne 4 typer på hagehus som var utarbeidet av Oslo Parkvesen. Skjønnhetsrådet hadde anbefalt at det ble engasjert en bygningsarkitekt til å utarbeide nye tegninger. Herr Reium fremholdt videre at man ikke burde ta formannskapets beslutning om forbud mot å bo i hyttene om sommeren for bokstavelig. Årsaken var antagelig en overdreven og ugrunnet frykt for at kolonien skulle bli permanent bebodd året rundt. Hyttene i kolonien ville forhåpentlig bli så rommelige og solide at de kunne bebos i sommermånedene som i de øvrige kolonier. Da anlegget ville bli for stort og uoversiktlig for et styre, hadde Oslo Kolonihagers Fellesforening foreslått at kolonien skulle deles opp i fire avdelinger med hvert sitt styre. For å administrere og planlegge alle fellessaker og representere kolonien utad, skulle det videre velges et Fellesstyre med representanter fra alle fire avdelinger. Reium framholdt at det var mange viktige saker kolonien hadde å løse i den nærmeste fremtid. Det var derfor av den største viktighet at det ble valgt et styre snarest. Under byggetiden og ved utarbeidelsen av lover og bestemmelser var det nødvendig å ha en formann som var kjent med kolonihagespørsmålet. Reium foreslo derfor Harald Berntsen, som han mente var en meget dyktig og energisk mann. Videre foreslo han at det skulle velges seks styremedlemmer som snarest skulle konstitueres som bygge-, lov- og kontraktskomitéer. Harald Berntsen ble valgt til formann med akklamasjon. Da ingen av kolonistene kjente hverandre, foreslo Berntsen at man til styremedlemmer skulle velge kolonister som hadde parsellnummer osv., og hvis vedkommende ikke var tilstede skulle kolonisten på etterfølgende nummer velges. Da ingen hadde noen bedre ordning å foreslå, ble denne fremgangsmåte fulgt og følgende ble valgt: Magnus Torbensen Kjær Ole Sæterdal Joh. Nordahl Johnsen Alfred Kristensen Einar Lundhaug Sigurd Simonsen. 5

6 Solvang avd. I's første styre: Stående bak fra venstre: M. Kjær, Joh. A. Kristensen, Joh. N. Johnsen, E. Lundhaug. Sittende foran: O. Sæterdal, H. Berntsen, Sig. Simonsen. Styret fikk bemyndigelse til å konstituere seg selv. På tross av denne originale måte å velge styre på, fikk man allikevel et meget dyktig og handlekraftig styre, som løste de foreliggende oppgaver på en meget rosverdig måte. Etter valget ble dirigentplassen overtatt av den nye formannen, som takket for tilliten og erklærte at styret ville gjøre hva det evnet og formådde for å fremme koloniens interesser. Så snart styret hadde utarbeidet utkast til lover og kontrakt, ville det bli innkalt til konstituerende generalforsamling. Han foreslo til slutt en kontingent på kr. 2.- til dekning av løpende utgifter. Dette ble enstemmig vedtatt. Under «eventuelt» henstilte Reium til forsamlingen at man snarest måtte få et navn på kolonien, som ikke på noen måte måtte forveksles med Sogn Havekoloni. Han anbefalte at man døpte kolonien Kringsjå Kolonihaver, som han mente var et velklingende og særpreget navn. Videre anbefalte Reium at det nye styret skulle søke samarbeid med Oslo Kolonihavers Fellesforening. Etter at en rekke spørsmål fra kolonistene var tilfredsstillende besvart, ble dette første møte hevet. 6

7 Konstituerende generalforsamling ble holdt den 29. august samme år i vestibylen i Folkets Hus. Den refererte protokoll viste at styret hadde gått inn for oppgavene med energi og interesse. Det hadde drøftet spørsmålet om felles kjøp av gjødsel og planter, stakitt, netting eller hekk som indre hegn, navn på veiene i kolonien og selvfølgelig byggesaken. For å forenkle og fordele arbeidet var det nedsatt flere komiteer. Byggekomité, lov- og kontraktskomité og ordenskomité. Lov- og kontraktskomitéen la fram utkast til lover for kolonien. Disse var stort sett de samme som gjaldt for Sogn Havekoloni, men med de endringer som var nødvendig for den nye kolonien. Fra Kolonihavekomitéen forelå forslag til leiekontrakt. Etter at det var pekt på et par punkter som burde endres, blant annet at paragraf 8 skulle forandres (slik at kolonistene fikk tillatelse til å bo i kolonien i de 3 sommermåneder), fikk formannen fullmakt til å underskrive den. Koloniens navn Styret hadde behandlet spørsmålet om navn på kolonien og tok saken opp på den konstituerende generalforsamlingen. Fra innehaveren av Kringsjå Cafe var det kommet protest mot at kolonien tok navnet Kringsjå. Sogn Kolonihage foreslo Øvre Sogn Hagekoloni. Videre kom det forslag om Breidablikk. Styret foreslo Solbakken Hagekoloni, Vestre Aker. Et medlem, H. Amundsen, foreslo Solvang. Dette ble vedtatt med stort flertall. Kolonien ble således hetende Solvang Hagekoloni, Vestre Aker. Senere har Fellesstyret hatt navnespørsmålet oppe til ny behandling, da det blant kolonistene var tvil om hvordan navnet skulle skrives. Om hverandre ble det benyttet betegnelsen Solvang Kolonihaver, Solvang Havekoloni, Solvang Hagekolonier og Solvang Hagekoloni. For å fjerne alle misforståelser ble Fellesstyret enig om å kalle kolonien Solvang Kolonihager, Vestre Aker. Postadressen er nå Oslo 8. Byggesaken Det mest brennende spørsmål under koloniens tilblivelse var byggesaken. Det var nødvendig å få dette spørsmål ordnet så snart som mulig, så kolonistene ikke mistet interessen for sine parseller. For å få fortgang i saken ble det på et av de første styremøter nedsatt en byggekomité med Magnus Torbensen Kjær som formann og Harald Berntsen og Sigurd Simonsen som komitémedlemmer. De første hyttetyper ble nektet approbasjon av Akers Skjønnhetsråd, og for å få tegningene omarbeidet hadde styret besluttet å henvende seg til arkitekt Ljunggren ved Akers bygningsvesen. På den konstituerende generalforsamlingen 29. august 1929 var det liten stemning for denne løs- 7

8 ning av spørsmålet, så man besluttet isteden å henvende seg til byarkitekten og Oslo Parkvesen for å få utarbeidet tegninger som kunne godkjennes av myndighetene. Så sent som 4. desember samme år var man ikke kommet et skritt videre med de nye tegningene og styret besluttet derfor å sende en purringsskrivelse til rette vedkommende. På nyåret 1930 lyktes det å få en forhåndsgodkjennelse av 7 hyttetyper fra bygningssjefen i Aker. Imidlertid var man like langt. All bebyggelse på Solvang kom inn under bygningsloven, og for å få alle formaliteter i orden måtte man søke Arbeidsdepartementet om dispensasjon fra bygningslovens kap. 8. Ukjent som byggekomitéen var med både bygningslovens irrganger og kolonihagenes regler og vedtekter, måtte de freidig og pågående søke råd og støtte der hvor brukbare opplysninger og nyttig hjelp kunne fåes. Takket være komiteens pågåenhet og en enestående tålmodighet og overbærenhet fra Oslo og Akers interesserte autoriteter og våre kamerater i de øvrige kolonihager gikk det fremover, om enn ikke med stormskritt. Etter utallige møter og konferanser med kommunens autoriteter og arbeidsdepartementet, kunne endelig en trett, men fornøyd byggekomité på medlemsmøte 29. mars 1930 meddele at alle formalia var i orden. Det var gitt dispensasjon fra byggeloven, 7 hyttetegninger var godkjent. Oslos byarkitekt hadde anmeldt alle hytter på Solvang under ett, og så snart telen var vekk kunne man begynne utstikningen av hyttetomtene og oppsetning av hagehus. Av de godkjente typer til hagehus var det Oslo Parkvesens type II som ble valgt av de fleste. Den var opprinnelig ca. 19,60 m 2, men da man fant den for liten, fikk man ved henvendelse til bygningssjefen i Aker utvidet den til 22 m 2. Foruten type II er det også bygd hagehus av de øvrige 6 typer, men i lite antall. En ting som vakte misnøye var at bygningsvesenet i Aker hadde krevd at det skulle støpes grunnmur under hele huset. Flere mente at pillarer var både billigere og mer hensiktsmessig, men misnøyen ga seg fort da byggekomitéen etter en konferanse med bygningssjefen i Aker, kunne legge fram et omkostningsoverslag som viste at prisforskjellen ble ubetydelig. Spørsmålet om kjeller var ikke berørt i bygningsreglene for koloniene. I hastverket med å få hytta ferdig til innflytning unnlot derfor flere kolonister å grave kjeller. Ved senere overveielse fant flere likevel ut at de hadde behov for kjeller. Siden fikk de følgelig den lite hyggelige jobb med å bære massen opp gjennom kjellerlemmen, eller kaste den ut gjennom provisoriske glugger i kjellermuren. Da det hele var i orden og kolonistene fikk lov til å bygge sine hytter selv under kontroll av herr Gudmundsen, som var godkjent som ansvarshavende for hele kolonien, meldte spørsmålet seg om kjøp av materialer. De fleste var småkårsfolk med stor familie og var ute av stand til å utrede de nødvendige midler til kjøp av materialer. Styret var oppmerksom på 8

9 dette forholdet og hadde allerede på et tidlig tidspunkt hatt konferanser med daværende ordfører Indrebø og rådmannen for II avdeling om muligheten av å få innvilget et kommunalt garantilån på kr Imidlertid fikk man en meget fordelaktig ordning med firmaene Delphin og Kværner og Frognersæterens Bruk, med betaling i månedlige rater ved kjøp av materialer inklusiv dører, vinduer, papp m. v. Da de månedlige avbetalinger var meget moderate, og alle var interesserte i å få denne forpliktelse avviklet så snart som mulig, forløp denne ordning stort sett tilfredsstillende. Da det fra Frognersæterens Bruk ble uttalt ønske om garanti for innbetalingene, stilte den enkelte avdeling seg som garantist. På de øvrige avdelinger, hvor man i stor utstrekning benyttet bygningsfirmaet Melkeberg, sto også disse avdelinger som garantister. Ved denne ordning bortfalt spørsmålet om kommunal garanti. Etter søknad til bygningsvesenet er det senere foretatt en del forbedringer av en del hytter. Flere har hevet sine hytter, da de lå for lavt i terrenget, og derfor var rå og fuktige. Ikke noe er mer karakteristisk for bybefolkningens trivsel og lengsel til jorda og naturen, enn den virksomhet som utfoldet seg på Solvang under byggetiden. Her var ingen normal arbeidsdag. Alle fristunder ble nyttet til kultivering av parsellene og bygging av hytta. Natten satte ingen hindring for virksomheten, og hammerslagene lød hele døgnet rundt. Kvinnene var ikke de minst interesserte. Det var ikke uvanlig å se dem på stigen med hammer i hånden, eller bøyd over grev og spade i kamp med kveke og annet ugras. Det var derfor ikke lenge før de første hyttene var under tak, og selv om en ofte manglet både dører og vinduer, som var vanskelige å skaffe, begynte innflyttingen. Det var om å gjøre at en var så nær arbeidsstedet som mulig, og da ble denne «bagatell» oversett. Under krigen fikk man, på grunn av mangelen på parafin, lov å sette opp provisoriske kjøkken med ildsted. Dette var en kriseordning, og alt skulle fjernes da forholdene igjen ble normale. Nå er det tillatt å ha ovner (kaminer) i hyttene men de må være forskriftsmessig montert. Da mange ønsket en utvidelse av hyttene, ble det av Fellesstyret gjentatte ganger sent søknad til Oslo Bygningsvesen. Endelig ble dette innvilget etter 3 godkjente alternative hvorav et kun skal benyttes i helt ekstraordinære tilfeller. De største hyttene har nå en boflate på ca. 28 m 2. Senere har vi også fått tillatelse til å sette opp en redskapsbod på 2,3 m 2 og en overbygd veranda på 6,7 m 2. 9

10 Strøm i hyttene I over tyve år manglet vi strøm i hyttene. I de første årene var det stemning for jordkabel, men denne var uforholdsmessig dyr, og økonomien var det heller skralt med. Stolper og luftstrekk kunne vi ikke ha, ble det hevdet. Etter krigen ble det gjentatte ganger sendt søknad til Oslo Lysverker, men det var stadig unnskyldende momenter. Så endelig, på Fellesstyrets årsmøte høsten 1953, ble det vedtatt en resolusjon som Oslo Lysverker vanskelig kunne komme forbi. Våren 1954 ble arbeidet påbegynt i marken, og innen sommeren var gått hadde alle fått strøm. I denne forbindelse bør det nevnes at alle master, strekk og installasjoner er bekostet og må vedlikeholdes av Solvang selv. Fargen på hyttene Under byggetiden meldte det seg et spørsmål som var av stor betydning for koloniens utseende, nemlig fargene på hyttene. Akers Bygningsvesen var på et tidlig tidspunkt oppmerksom på dette, og forlangte at det skulle utarbeides en plan over hyttefargene. Hagearkitekt Strøm og bygartner Rønne var så elskverdige å utarbeide et fargekart som ble godkjent av bygningsvesenet i Aker. Vi fikk en ordning med fargehandler Alf Bjerke, slik at kolonistene ved å oppgi sitt hyttenummer fikk utlevert sin bestemte farge. Det kan vel ikke være tvil om at dette var et nødvendig tiltak. Hadde den enkelte fått velge farger, hadde vi nok vært vitner til de merkeligste kulører uten plan eller orden. En ting var det at det ble slik under krigen da medlemmene malte med det de kom over. Men også etter krigen, da de godkjente farger igjen ble å få, fortsatte utglidningen. Dette måtte stoppes og på medlemsmøte våren 1960 ble det valgt en komité som fikk i oppdrag å komme med forslag til nye farger. Etter Fellesstyrets beslutning kan hver avdeling bruke inntil 7 farger foruten etternittbekledning. Ut fra dette ble det innhentet diverse forslag. Komiteen og styret ble stående ved et fra Internasjonal Fargefabrikk (Interlin) som ble forelagt og vedtatt på vårmøtet Det viste seg imidlertid at denne malingstypen ikke egnet seg og det ble derfor besluttet at en skulle prøve et annet fabrikat. Det ble gjort henvendelse til Jotun som utarbeidet et forslag som ble enstemmig vedtatt av årsmøtet Det har vist seg at dette var et lykkelig valg og fortsatt skal hyttene males med tre forskjellige Vari-farger. (7 hovedfarger + vinduer og lister.) 10

11 Forsamlingshuset I 1932 hadde vi en befaring sammen med hagearkitekt Strøm for å foreta den endelige utstikning av tomten. Strøm anbefalte da å legge huset oppe på platået. Derved ville man spare ca. kr Det er ingen sak som har vakt slik strid i kolonien som plasseringen av forsamlingshuset. Saken ble behandlet på flere møter, både ordinære og ekstraordinære, og diskusjonens bølger gikk høyt. Da kolonistene delte seg i to fraksjoner som tallmessig var omtrent like sterke, var resultatet lenge tvilsomt. Etter mange og vidløftige drøftelser og utsettelser ble det endelig vedtatt at huset skulle ligge der det nå er plassert, nemlig overfor festplassen. Der lå det opprinnelig en fjellknaus som man besluttet å sprenge vekk. Dette for å få en heldigere plassering av huset og dels for å skaffe kolonistene stein til grunnmurene. Hadde kolonistene hatt den minste anelse om hvilket kolossalt arbeid denne beslutning innebar, hadde de nok betenkt seg to ganger før de hadde begynt på et slikt foretagende. Først hadde man et arbeidslag til å sprenge vekk det grøvste, men ennå var det så mye igjen at kolonistene hadde hendene fulle i 2 somrer med å sprenge vekk resten. Det var et slit både helg og søkn med dundring og skyting både sent og tidlig. Alt man fikk skrapt sammen gikk til arbeidslønn, dynamitt og redskap, og alle trakk et lettelsens sukk da knausen endelig var vekk. Huset var opprinnelig tenkt som redskapshus, men allerede så tidlig som i november 1929 vedtok man å bygge det på 60 m 2 så det kunne benyttes som forsamlingshus. Ved nærmere overveielse fant man også denne utvidelse for utilstrekkelig for formålet og den endelige størrelse ble på 85 m 2. På generalforsamlingen i 1932 ble det avsatt kr til bygging og på medlemsmøte 30. juni 1933 ble det besluttet å igangsette arbeidet. Til finansiering av forsamlingshuset ila medlemmene seg ekstrakontingent. Videre ble det avholdt 2 basarer. Det var smått med inventar i den første tiden, men man fikk skaffet til veie endel langkrakker og bord og ellers hjalp man seg så godt man kunne. I årenes løp er det skiftet ut forskjellig inventar. Kjøkkenet ble for Kvinneforeningens regning modernisert, salen fikk nytt lysanlegg og ble pusset opp av Gubbelaget. Koselig ble det og frammøte til festarrangementer og åpne lørdagskvelder ble etterhvert så stort at kapasiteten fullstendig ble sprengt. Noe burde gjøres, - men hva? En utbygging ville bli kostbar og arbeidskrevende og da Solvangs fremtid var meget usikker ble spørsmålet lagt på is. Men så da det lysnet, - "Solvang vil bestå!!" - begynte ting å skje. Et relativt nytt medlem, en forbindelsesrik fagmann - Ingvar Røe - tegnet og kalkulerte og hans aktivitet og pågangsmot smittet over på styret. En byggekomité ble nedsatt og på vårmøte 1976 ble det besluttet at en skulle gå i gang. Huset skulle utvides i lengderetningen og få et utbygg framover platået. I sesongen 76 ble alt nødvendig grunnar- 11

12 beid utført og grunnmuren støpt. Neste sesong satte vi i gang med det bygningstekniske. Med minimal maskinell og faglig hjelp utenfra, noe pliktarbeid og en enorm dugnadsinnsats av en mindre gruppe medlemmer - varierende fra noen få til hele 350 timer - kunne det inviteres til åpningsfest 20/ For en billig penge hadde en fått et fest- og forsamlingslokale som skal kunne dekke hagens, underforeningenes og medlemmenes behov, -for også disse har her et sted å feire sine familiebegivenheter o.l. I tilknytning til, og som avlastning for Forsamlingshuset, har Gubbelaget for egen regning oppført et lagerskur. FORSAMLINGSHUSET - sett fra Dalen. Huset, som er velutstyrt, dekker hagens og underforeningenes behov for møte- og festlokale. Der kan også medlemmene feire sine familiebegivenheter. Innvendig hegn Spørsmålet om nettinggjerde, sprosser eller hekk som innvendig hegn langs veiene ble diskutert inngående i de første år. På en ekstraordinær generalforsamling 14. august 1932 besluttet man å innhente anbud på hekkplanter, cg på generalforsamlingen følgende år bestemte kolonistene seg for å bruke hekk. Dette spørsmål ble løst på en meget heldig måte økonomisk sett. Man kjøpte nemlig inn alle de hekkstiklinger Olsens Enke hadde på lager, idet man ganske enkelt resonnerte med, at like godt kunne stiklingene stå og vokse i kolonien som i planteskolen. Prisen var også en bagatell mot å kjøpe fullt ferdige hekkplanter. Mange hadde et medlidende og overbærende smil til overs for disse fattigslige pinnene, som ble helt borte i kveke og ugras, men da et par år var gått lo de ikke lenger. 12

13 Det ble kjøpt to sorter, Cotoneaster og Rannius (dvergmispel og krossved). Av disse sorter er Rannius den som egner seg best for norske forhold. Den er motstandsdyktig mot angrep av skadeinsekter, har et tett og vakkert løvverk og blir ikke knuget ned i svære snøvintre slik som Cotoneaster, som har en noe svak og skrantet vekst. På en strekning på ca. 50 meter, hvor det ikke var mulig å skaffe vekstmuligheter for hekkplanter, ble det oppsatt stakittgjerde. TIDEN GÅR og både vekster og mennesker forandres og vokser til. Her ser du dagens formann i hagen for nærmere 45 år siden. Dalen Dalen er prosjektert som forsamlings- og lekeplass. Det er ingen annen oppgave som har skapt så mye arbeid og brakt så store økonomiske utlegg. Fra å være en dyp dal med en rennende bekk gjennom og til det utseende den har i dag, har det gått med tusenvis av arbeidstimer og kroner. I årene frem til krigen ble det arrangert store offentlige tilstelninger med dans, skytebane, ballkast, lykkehjul, salgsboder, produktutstillinger o.l. og med underholdning av fremragende revykunstnere, hele skolekorps og andre. Her ga også Barnegruppa til beste forestillinger. Delvis med det enkelte barns selvvalgte sang, men også med originalskuespill med lokalkoloritt. Fra den siste, skrevet av Reidar Roos i 1947, gjengir vi et lite utdrag. Først et vers av en sang som synges av en liten pike som leker med dukken sin i en "Gråbeingård". 13

14 Det er sommer, men vi er alene sammen må vi leke du og jeg. Her er bare triste gråe stene, ingen blomster, ingen gressgrønn veg. Så to vers fra en sang som er en hyllest til kolonihagen og dens barnevennlige miljø, og som gjerne kunne ha vært skrevet i år - Det internasjonale barneåret. Gid alle barn får en slik i eie en slik vidunderlig liten plett der barn og blomster får riktig pleie og luften rundt er så frisk og lett. Jeg syns jeg eier den hele verden for alt jeg ser her det er jo mitt på hele denne min drømmeferden jeg deler gjerne med andre litt. I en annen sang - "Gamlehjemmet" - kom barna frem med en rekke gode råd og ønsker. Vi tar med avslutningsverset. Kolonister! Gjør som oss ta initiativet, ikke vær så sure, gretne og stive, slå dere sammen for felles sak da vil de spare tunge tak. Hvis dere synes jeg er litt slem så er det fordi vi ikke ønsker noe gamlehjem. De aktiviteter som her er nevnt behøver ikke å være slutt for alltid. Dalen ligger der og venter på det initiativ som barna etterlyste i Nå fungerer Dalen kun som lekeplass. Dessuten er den vår og høst en glimrende brenn-plass for avskjær fra trær og busker. Senhøstes, når bilinnbruddene tar til på parkeringsplassen utenfor gjerdet, åpnes Dalen for nattparkering av medlemmenes biler. Av andre store prosjekter som er utført nevner vi vinterspringen, redskapshuset og asfalteringen av veiene. 14

15 15

16 Pliktarbeid - Dugnad Pliktarbeidet er, som alle vet, det rutinemessige arbeid som blir fastsatt hvert år med så og så mange timer til vedlikehold av fellesområder, hus m.m. I tillegg til pliktarbeidet blir det hvert år invitert til minst en dugnad og det er med glede en kan slå fast at selv ikke de argeste værguder kan hindre et stort frammøte og en god innsats. (Er du også med?) PLIKTARBEIDET er et viktig element i hagens sosiale liv. Foruten at en får utført det nødvendige fellesarbeid, lærer medlemmene hverandre å kjenne. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å komme inn på alt det arbeid som er utført i kolonien gjennom de forløpne år. Vi vil ikke engang forsøke, men på den annen side vil vi ikke unnlate å nevne at en slik felles arbeidsinnsats virker stimulerende og sveiser medlemmene sammen om vår felles sak. Gjennom årene er det mange som ikke har spart seg når det gjelder frivillig innsats i tillitsverv og ved praktisk arbeid. Det kan nevnes mange navn, men ingen har arbeidet for å få sitt navn offentliggjort. Det er utelukkende interessen for hagen og dens ve og vel som har vært drivkraften. Når dette leses "bør vi alle i takknemlighet minnes disse kvinner og menn som har tatt de tyngste løft og i deres ånd bør hver enkelt av oss være villig til å ta våre tak. Det vil "berike den enkelte og være til "beste for alle. 16

17 Kvinneforeningen Kvinneforeningen ble startet 19. juli Den påtok seg å forsyne Forsamlingshuset med inventar, noe den også klarte. Foreningen har vært utrettelig i sitt arbeid, arrangert utlodninger og tilstelninger, og resultatet har vært imponerende. Meget av utstyret i Forsamlingshuset, samt benker i hagen, flagg og flaggstenger m.m. har foreningen vært med på å skaffe til veie. Også når det trenges hjelp til de arrangementer kolonien holder er den med. Foreningen har forøvrig stått som innbyder til en rekke turer som har vært åpne for hele avdelingens befolkning. Vi vil ved denne anledning bringe foreningen vår hjerteligste takk for den innsats som er gjort gjennom årene, og ønsker fortsatt hell og fremgang. TAVLENE gir medlemmer og besøkende de nødvendige opplysninger og orienterer om de tiltak og arrangementer som er p å gang. Gubbelaget Gubbelaget ble stiftet 1. november Av lagets lover fremgår det at virksomheten skal omfatte kameratslig samvær blant medlemmene, samt a delta i hagens oppbyggende arbeid. Laget har påtatt seg flere store arbeider innen hagen og dets medlemmer la f.eks. ned hundrevis av dugnadstimer da huset ble utvidet. Videre har det ytet flere gaver til kolonien. I lagets regi arrangeres det også bridgekvelder og skytterkvelder i Forsamlingshuset, - begge tiltak er åpne for alle hagens beboere. 17

18 Laget har stått som arrangør for flere lørdagskvelder i Solvangs Storstue på avd. 2. Disse ble bekjentgjort i samtlige kolonihager og oppslutningen var meget stor. Vi vil her, på koloniens vegne, rette vår takk til laget for dets innsats og ønsker det fortsatt trivsel. Barne- og Ungdomsarbeidet På avdelingen har det tidligere vært driftige barne- og ungdomslag. Denne viktige delen av hagens indre liv har i de senere årene dessverre ligget nede. Årsaken til dette er først og fremst at vi har svært få innbyggere i de aktuelle årsklasser. Heldigvis har vi nå mange mindre barn slik at vi på sikt skulle være sikret rekruttering. Ja, allerede nå burde noen initiativrike voksne starte opp med barnearbeidet. 18

19 Barnas Dag Før skolen tar til om høsten samles barna (ikke minst barnebarn og voksne) seg under Barnegruppas egen fane til opptog, leker underholdning, servering o.a. Dagen er alltid så vellykket at den sees fram til som en "sommerens julaften" - slik et av barna uttrykte det. Dette KLATREHUSET er innkjøpt i år. Krigen og okkupasjonen Tiden under okkupasjonen, med alle dens stengsler og restriksjoner, hadde også sin virkning på livet i kolonien. Her, som overalt ellers, hadde tyskernes «jernhæl» drept all livsglede og foretaksomhet. Mangel på materialer stoppet alle nyanskaffelser og vedlikeholdsarbeider. Hytter og andre bygninger ble vanstelte av mangel på maling. De hyggelige St. Hansfester, høstfester og andre fester ble avlyst. Alle krefter måtte mobiliseres for å skaffe det daglige utkomme, for å drive illegalt arbeid eller for å slippe unna Gestapos klør. Hyttene ble i stor utstrekning nyttet til hemmelige sammenkomster, til patrioter i dekning og til våpenlagre. Det offentliges planer og prosjekter Det har i disse 50 år vært mange planer som, om de var blitt gjennomført, ville ha gått ut over kolonien. En virkelig stor fare var en prosjektert tur- og skivei. Hele 54 parseller og forsamlingshuset ville ha gått med om den var blitt ført fram. Etter mange konferanser og stor innsats fra våre tillitsmenn ble planen lagt på is og det er nå grunn til å tro at den, om den kommer til utførelse, vil bli omarbeidet slik at all bebyggelse blir spart. Fra Sogn transformatorstasjon går det en rekke oljekabler. Nedleggingen av disse har medført mye graving både gjennom parseller og i veier, men Oslo Lysverker har alltid stilt seg velvillig når det gjelder erstatning både til den enkelte og til hagen som helhet. Da Sogn Studentby vokste fram været enkelte at den kunne bli en fare for Solvangs fortsatte eksistens. Men årene gikk, og da man ikke hørte noe slo man seg til ro. - Fornuften hadde seiret - trodde man. Så plutselig, uten at det offentlige engang hadde funnet det nødvendig å ta kontakt med 19

20 kolonistenes organer, kunne avisene i 1970 meddele at Staten, gjennom et makeskifte, hadde overtatt bl.a. vår jord. Området, som skulle benyttes til studentboliger og annen statlig byggevirksomhet, skulle forlates ryddiggjort senest ved kontrakttidens utløp april For Sogns vedkommende var situasjonen tidsmessig sett, ennå mer prekær i og med at hagen skulle raseres nærmest omgående. Kolonistene reiste seg, og godt hjulpet av studentene og andre samarbeidspartnere, tok de kampen opp. Den "Grønne bølge" - og hva dermed er forbundet - virket utvilsomt også inn og hjalp til med å skape blest om saken. Bevaringstanken vant fram og kampen ble kronet med seier, - Sogn og Solvang skal bestå, - forhåpentlig i all fremtid. Utstillinger og konkurranser Avdelingen deltok i Oslokretsens utstilling på Rodeløkken i Året etter på den store Gartner- og Hagebruksutstillingen og i en konkurranse arrangert av Forbundet og Aftenposten. I 1952 tok vi del i den store utstillingen Forbundet holdt i forbindelsen med sitt 25-årsjubileum. Ved alle anledninger oppnådde vi gode plasseringer i resultatlistene. Senere har Bergen Bank latt foreta en lokal vurdering av hagene på Sogn og Solvang og flere av våre medlemmer oppnådde premiering. Fra noen år etter krigen og utover fikk hagene mer preg av fritidshager. Matsituasjonen og den bedrede økonomi førte til at grønnsakproduksjonen kom mer i bakgrunnen og busker, trær, blomster og ikke minst plener ble det dominerende. I de senere årene har grønnsakdyrkingen tatt seg opp igjen. Dette er en utvikling som må hilses med glede og forhåpentlig vil stadig flere forsøke seg med matnyttige vekster. Egne produkter smaker godt. 20

21 I jubileumsåret Når våren kommer lengter hver enkelt av oss til Solvang. Vi higer etter å ta fatt på en ny sommer og alle setter vi uendelig stor pris på dette paradiset vårt. Det gir hele familien - fra den yngste til den eldste - flere måneders styrkende og helsebringende opphold i vakre omgivelser og blant gode venner. I hytta og på parsellen finner vi hvile og trivsel, og ved det sunne og fredelige arbeidet med jorden, med planter og blomster, henter vi styrke til den lange og mørke vinteren. Men ikke bare vi kolonister har glede av hagen vår. De fleste av oss har stadig besøk og mange av byens innbyggere legger veien innom hagen, eller gjennom den, på sine turer til og fra Marka og Sognsvann. Vi har også ofte besøk av innen- og utenlandske turister som rusler rundt og beundrer de velstelte hager og hytter. Dette er god propaganda for vår virksomhet og for byen vår. Fra enkelte hold hevdes det at kolonihagesaken er foreldet, men mon tro om den noensinne har hatt større sosial betydning enn nettopp i dag. I vår rastløse tid, med stigende fritidsproblemer for både voksne og barn, er hagen et viktig instrument i arbeidet for å gi menneskene avkopling og ro i sinnet. Det er derfor med glede vi kan slå fast at Oslo Kommune vil bevare Solvang og de øvrige hagene. Det er også å håpe at de ansvarlige vil ta konsekvensen av sitt endrede standpunkt ved å anlegge nye hager slik at flere av byens befolkning kan bli delaktige i våre gleder. Vi vil her til slutt, i dette jubileumsåret, bringe alle kolonister og tillitsvalgte i våre sentrale organisasjoner, i vår egen og andre hager, en varm takk for innsatsen og for det tillitsfulle samarbeid som har vært. Vi sender også en takknemlig tanke til alle de gode vennene som er gått bort og gleder oss samtidig over at mange nye, gode krefter er kommet til. La oss så samle oss om et felles ønske: FORTSATT HELL, LYKKE OG TRIVSEL FOR SOLVANG. Og la oss ikke glemme at det er vi og vår felles styrke som er garantien for at dette ønske skal kunne gå i oppfyllelse. Gratulere med jubileet!!! Asbjørn Bielig Johan Jensen Sverre Andresen 21

22 Styret i jubileumsåret Sittende foran fra venstre: Ida Arnesen, Oddlaug Kleppe (Kvinneforeningen), Asbjørn Bielig (formann) og Lilly Kleppe (kasserer). Stående bak: Jan Vie (Gubbelaget), Sverre Andresen (sekretær), Per Waaler, Alf Eriksen (nestformann) og Walther Giltun. 22

23 Solvangsangen Solvang, jeg elsker deg, du er min lykke. Min sol på hverdagsvei, frihetens smykke. Du byr meg kjærlighet, vennskap til neste. Alt som gir livet fred, får grobunn, feste. :/: Rundt om i hage grend, trofaste kvinner menn samles om deg vår venn Solvang, mitt Solvang :/: Du tar mitt barn i fang og med det leker. En barnesjel i sang, mot det du peker. Du taler eventyr, så skjønt fortrolig og inn til lykken flyr, du småens bolig. : : Her blir han sterk og stor, støtte for far og mor. Stem opp i samlet kor: Solvang, mitt Solvang :/: En mor som sliten er, du giver styrke. Og, røde rosenskjær får kinn ved yrke. Her ser vi himlen fritt, glemt er vårt fengsel, mens minnet slumrer blidt om by og trengsel. :/: I duft fra rosenblad styrket av solens bad synger vi fri og glad: Solvang, mitt Solvang :/: Du tenner ild i barm, stråler fra øye, så «Gude-buen» varm for pilen bøye. Du åpner syn for to, de vil deg lønne med kjærlighet og tro i minner skjønne. :/: Herinn blant blomsters prakt sluttes der samholds-pakt, hjerte mot hjerte lagt, Solvang og hjemmet :/: 23

24 24

Dette heftet kom ut til 35-årsjubileet i 1964.

Dette heftet kom ut til 35-årsjubileet i 1964. 1929 1964 Innhold...3...3...4...5...6...7...7...7...11...11...12...12...13...13...13...14...14...15...16...16 Dette heftet kom ut til 35-årsjubileet i 1964. Nyutgitt av Gubbelaget Solvang 1 høsten 2010.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

VEDTEKTER FOR.. VEILAG

VEDTEKTER FOR.. VEILAG Vedtatt på 1. ordinære årsmøte 2001. VEDTEKTER FOR.. VEILAG 1 Formål Veilaget skal stå for den daglige driften av de veiene som er omfattet av veilaget, jf 2. Veilaget skal sørge for at veiene er i forsvarlig

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

REFERAT FRA GENERALFORSAMLING I MARTHAS HAVE HUSEIERFORENING 6. MARS 2006

REFERAT FRA GENERALFORSAMLING I MARTHAS HAVE HUSEIERFORENING 6. MARS 2006 REFERAT FRA GENERALFORSAMLING I MARTHAS HAVE HUSEIERFORENING 6. MARS 2006 14 fremmøtte og 4 fullmakter 1. Godkjenning av møteinnkalling Punkt 3 blir valg av tellekorps. Dvs. at punktene etter dette blir

Detaljer

VEDTEKTER. for FORENINGEN SJØVEGEN HUSEIERLAG. En firedel av en av firemannsboligene omtales i vedtektene som en eierseksjon.

VEDTEKTER. for FORENINGEN SJØVEGEN HUSEIERLAG. En firedel av en av firemannsboligene omtales i vedtektene som en eierseksjon. VEDTEKTER for FORENINGEN SJØVEGEN HUSEIERLAG 1 Navn: Formål - medlemsskap - ansvar. Foreningens navn er : Sjøvegen Huseierlag Sjøvegen Huseierlag er en forening hvis medlemskap er pliktig for alle innehavere

Detaljer

Referat fra årsmøtet i Nedre Sjølyst

Referat fra årsmøtet i Nedre Sjølyst Referat fra årsmøtet i Nedre Sjølyst g r e n d a l a g 2 0 1 0 Sted: Saksvik skole, Rom 9 (1. etasje i Hovedbygget) D a t o : 25. mars 2010 Tid: k l 2 0. 0 0-2 2. 0 0 Saksliste 1. Godkjenning av innkalling

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Skogssletta Borettslag Dato 22.04.2013 Kl. 18.00. Møtested: Norønna Grendehus. Tilstede var 19 andelseiere og 2 med fullmakt til sammen 21 stemmeberettigede. Fra

Detaljer

6. mai fra kl. 17:00

6. mai fra kl. 17:00 Informasjonsskriv nr. 2/2008: Rusken, referat fra årsmøtet 2008 Ta ansvar for nærmiljøet og bli med på årets Rusken-aksjon 6. mai fra kl. 17:00 Samtlige beboere inkludert leietakere bes om å gjøre en innsats!

Detaljer

Sognposten. Årets sesong! Sesongen er i gang og vi vil minne om våre arrangementer og en del huskeregler for at vi alle skal få en flott tid sammen!

Sognposten. Årets sesong! Sesongen er i gang og vi vil minne om våre arrangementer og en del huskeregler for at vi alle skal få en flott tid sammen! Våren 2011 Sognposten Sesongen er i gang og vi vil minne om våre arrangementer og en del huskeregler for at vi alle skal få en flott tid sammen! ARRANGEMENTER 5. juni Nytt og bruktmarked Ta med bord selg

Detaljer

VEDTEKTER FOR PARSELLHAGE- OG KOLONIHAGEFORENINGER TILSLUTTET NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR PARSELLHAGE- OG KOLONIHAGEFORENINGER TILSLUTTET NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR PARSELLHAGE- OG KOLONIHAGEFORENINGER TILSLUTTET NORSK KOLONIHAGEFORBUND Forskjell i ordlyd i vedtektene for parsell- og kolonihageforeninger er merket ved / (skråstrek), og parsellhage nevnes

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING NAVN OG FORMÅL 1: Foreningens navn er Langesund Motorbåtforening, og dens initialer er LMF. 2: Foreningens formål er å

Detaljer

Referat fra årsmøtet i Myrefjell & Omegn hytteforening 7. april 2012, klokken 12:00.

Referat fra årsmøtet i Myrefjell & Omegn hytteforening 7. april 2012, klokken 12:00. Referat fra årsmøtet i Myrefjell & Omegn hytteforening 7. april 2012, klokken 12:00. Møtet ble holdt ved Folkehjelpshytta kl.1200 med 62 fremmøtte i tillegg til styret. 1. Åpning Møtet ble åpnet av styrets

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

M A R I K O V A V E L Org.nr. 990633355

M A R I K O V A V E L Org.nr. 990633355 Til: Marikova Vels medlemmer Oslo 5. februar 2014 I overensstemmelse med vellets vedtekter, 6, innkalles herved til Årsmøte i Marikova Vel: Tid: ONSDAG 5. Mars 2014 kl. 18.00 Sted: Oppsal Samfunnshus,

Detaljer

Basis-lovnorm for idrettslag

Basis-lovnorm for idrettslag Basis-lovnorm for idrettslag (Vedtatt av idrettsstyret 13. desember 1999) Lov for... (idrettslagets navn) stiftet.. (dd.mm-åå) Vedtatt den.. (dd.mm-åå) med senere endringer senest av (dd.mm-åå) Godkjent

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

VEDTEKTER FOR VELFORENINGEN SKADBERG SØR

VEDTEKTER FOR VELFORENINGEN SKADBERG SØR VEDTEKTER FOR VELFORENINGEN SKADBERG SØR Vedtatt på konstituerende generalforsamling 09.03.2006 med senere endringer, senest av 18. april 2013. 1 Definisjon Velforeningen Skadberg Sør er en forening hvor

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

VEDTEKTER. for FORENINGEN SJØVEGEN HUSEIERLAG

VEDTEKTER. for FORENINGEN SJØVEGEN HUSEIERLAG VEDTEKTER for FORENINGEN SJØVEGEN HUSEIERLAG Formål - medlemsskap - ansvar. 1 S.H. er et en forening hvis medlemskap er pliktig for alle innehavere av leiligheter i firemannsboligområdet i Sjøvegen, Stuttvegen

Detaljer

Vedtekter BOLIGSAMEIET FRYDENDAL SØNDRE

Vedtekter BOLIGSAMEIET FRYDENDAL SØNDRE Adresse Vedtekter BOLIGSAMEIET FRYDENDAL SØNDRE 1. Sameiets navn er "BOLIGSAMEIET FRYDENDAL SØNDRE". Sameiet består av 120 seksjoner i blokk, oppført på gnr. 14, bnr. 5 i Asker. Oppdelingsbegjæring for

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOLMEN OG LANDØEN VELS VEILAG 1394 Nesbru Asker kommune

VEDTEKTER FOR HOLMEN OG LANDØEN VELS VEILAG 1394 Nesbru Asker kommune VEDTEKTER FOR HOLMEN OG LANDØEN VELS VEILAG 1394 Nesbru Asker kommune Vedtatt i årsmøte 06.03.2006. Endret i årsmøte 14.02.2011. 1 Bakgrunn, formål og prinsipper Når privat vei blir brukt som felles adkomst

Detaljer

Generalforsamling i Løgeheia Hyttegrend 9. april 2009

Generalforsamling i Løgeheia Hyttegrend 9. april 2009 Generalforsamling i Løgeheia Hyttegrend 9. april 2009 (Innkallingen lagt ved til slutt med oppdatert innstilling fra valgkomiteen) Oppsummering og vedtak: Sak 0. Innkalling ble godkjent uten kommentarer.

Detaljer

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012.

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Oksval vel veilag Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Generalforsamlingen avholdes på NIF-huset ved Bergerbanen mandag 5. mars kl 1900. Vi ønsker alle medlemmer i Oksval vel veilag

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Rosenborggt. 12 BL Dato 21.05.2013 Kl. 18.00. Møtested: Hammersborg Torg 1.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Rosenborggt. 12 BL Dato 21.05.2013 Kl. 18.00. Møtested: Hammersborg Torg 1. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Rosenborggt. 12 BL Dato 21.05.2013 Kl. 18.00. Møtested: Hammersborg Torg 1. Tilstede var 12 andelseiere og 1 med fullmakt til sammen 13 stemmeberettigede. Fra

Detaljer

Referat. Årsmøte i Hytteforeningen Grend 2 - Idsal 2010

Referat. Årsmøte i Hytteforeningen Grend 2 - Idsal 2010 Referat Årsmøte i Hytteforeningen Grend 2 - Idsal 2010 Dato: Lørdag 22. mai 2010 kl. 15:00 (pinseaften) Sted: Småbåthavnen i Grend 2 Til stede: Tore Medhus, Ragnhild & Jostein Frøyland, Sissel & Njål Fadnes,

Detaljer

Storholtan borettslag

Storholtan borettslag 1 Storholtan borettslag Innkalling til ordinær generalforsamling torsdag 06. juni 2013 kl 18:00 Sted: Stangnes 8-13, tidl. Stangnes Barneskole Stemmerett har andelseiere eller personer med fullmakt. Ingen

Detaljer

Protokoll fra generalforsamlingen i Nordre Åsen Kv II A B/L

Protokoll fra generalforsamlingen i Nordre Åsen Kv II A B/L Protokoll fra generalforsamlingen i Nordre Åsen Kv II A B/L Møtedato 10.05.2007 Møtetidspunkt 18.00 Møtested Sandaker Videregående Skole Tilstede var og til sammen 23 andelseiere 4 med fullmakt 27 stemmeberettigede

Detaljer

VEDTEKTER. Øvre Gleinåsen Vel

VEDTEKTER. Øvre Gleinåsen Vel VEDTEKTER for Øvre Gleinåsen Vel Stiftet 22. juni 1976 Endringer: 3 endret etter vedtak generalforsamling 28.02.1978 9 endret etter vedtak generalforsamling 31.03.1981 9, 3.avsnitt endret etter vedtak

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Generalforsamling 2010 Skytten Huseierforening

Generalforsamling 2010 Skytten Huseierforening Generalforsamling 2010 Skytten Huseierforening Det innkalles herved til Generalforsamling onsdag 17. mars 2010 kl. 1900-2100 på BELSET Skole - Landskapet Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og fullmakter

Detaljer

Refleksjonsnotat for Mai.

Refleksjonsnotat for Mai. Refleksjonsnotat for Mai. Mai måned er her og vi har kommet i gang med å ta med små grupper på tur til skogen. Vi har foreløpig delt inn i 4 grupper. Vi har hatt litt ulike erfaringer på de første skog

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Byggeforskrifter Solvang Kolonihager

Byggeforskrifter Solvang Kolonihager Byggeforskrifter Solvang Kolonihager Byggeforskrifter vedtatt av Felles årsmøte for Solvang avdeling 1 5 på årsmøte 10.10.2001. Endret: 22.10.2003, 28.11.2007, 20.04.2009, 23.5.2011, 22.5.2012, 13.5.2013,

Detaljer

Utarbeidet i medhold av lov om eierseksjoner av 23. Mai 1997 nr. 31 og tidligere lov av 4. Mars 1983 nr. 7. Vedtatt på konstituerende møte den

Utarbeidet i medhold av lov om eierseksjoner av 23. Mai 1997 nr. 31 og tidligere lov av 4. Mars 1983 nr. 7. Vedtatt på konstituerende møte den 1/5 VEDTEKTER FOR GNR. 20, BRNR. 564- EINERVEIEN 2 BOLIGSAMEIE Utarbeidet i medhold av lov om eierseksjoner av 23. Mai 1997 nr. 31 og tidligere lov av 4. Mars 1983 nr. 7. Vedtatt på konstituerende møte

Detaljer

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk Månedsbrev for mai Et lite tilbakeblikk I april begynte vi med kosedyrsykehus. Da gjør vi samlingsrommet om til sykehus på torsdager og fredager. Barna får dele på å være lege der de gir de skadede kosedyrene

Detaljer

UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA

UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA 1 UTKAST PJA VEDTEKTER FOR RINNLEIRET MUSEUM SA Vedtatt på stiftelsesmøte den.. 1 2 1 Selskapsform Rinnleiret Museum SA, er ett andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset ansvar, vekslende kapital

Detaljer

Vedlegg til vedtektsendringer på årsmøtet 2006.02.23 Del A: De gamle vedtektene:

Vedlegg til vedtektsendringer på årsmøtet 2006.02.23 Del A: De gamle vedtektene: Vedlegg til vedtektsendringer på årsmøtet 2006.02.23 Del A: De gamle vedtektene: KAPITTEL 2. SÆRLIGE BESTEMMELSER FOR BRIDGEKAMERATENE 2-1 Ordinært årsmøte avholdes innen utgangen av februar måned. Tid

Detaljer

Stavanger Symfonikor Vedtekter

Stavanger Symfonikor Vedtekter Stavanger Symfonikor Vedtekter Del I 1. Tilknytningen mellom orkester og kor 2. Korets formål 3. Korets dirigent og repetitør 4. Repertoar 5. Oppdrag utenom SSO 6. Noter og prøvelokale 7. Representasjoner

Detaljer

6. Velge to til å undertegne protokollen sammen med møteleder og protokollfører

6. Velge to til å undertegne protokollen sammen med møteleder og protokollfører Styret innkaller herved til Årsmøte i Bergermarka Velforening onsdag 22.04.2015 Kl. 19.00 Sted. Vennskaps alléen ved Jevnaker Skole. (Inngang i den nye administrasjonsfløyen.) Styret foreslår følgende

Detaljer

VEDTEKTER FOR KYSTLINJEN VANN & AVLØP SAMVIRKE

VEDTEKTER FOR KYSTLINJEN VANN & AVLØP SAMVIRKE VEDTEKTER FOR KYSTLINJEN VANN & AVLØP SAMVIRKE 1 Foretakets navn Samvirkeforetakets navn er Kystlinjen Vann & Avløp SA 2 Forretningskontor Foretaket har sitt forretningskontor i Vestby kommune. 3 Formål

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø.

2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde et godt båt miljø. Vedtekter Førre Båt Forening. FBF. I Navn og formål. 1 Foreningens navn er Førre Båt Forening. FBF er tilsluttet KNBF. 2 FBF sitt formål er å samle båtinteresserte i arbeide for å skape og vedlikeholde

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Sakspapirer - Årsmøtet i Håen hytteforening 2013. Saksliste

Sakspapirer - Årsmøtet i Håen hytteforening 2013. Saksliste Sakspapirer - Årsmøtet i Håen hytteforening 2013 Saksliste 1/13 Valg av dirigent 2/13 Valg av 2 medlemmer til signering av årsmøteprotokoll 3/13 Godkjenning av referat fra Årsmøtet 2012 4/13 Godkjenning

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

P R O T O K O L L ORDINÆRT SAMEIERMØTE TORSDAG 25. APRIL 2002 KL 18.30 I SAMEIESTUEN

P R O T O K O L L ORDINÆRT SAMEIERMØTE TORSDAG 25. APRIL 2002 KL 18.30 I SAMEIESTUEN 1 P R O T O K O L L ORDINÆRT SAMEIERMØTE TORSDAG 25. APRIL 2002 KL 18.30 I SAMEIESTUEN Til stede var: 78 sameiere i henhold til de innleverte navnesedler, herav 36 ved fullmakt i alt 124 stemmer. Fra forretningsfører

Detaljer

Klage på tillatelse - bod, Alstadveien 29

Klage på tillatelse - bod, Alstadveien 29 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.11.2010 63498/2010 2010/11642 39/129 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/108 Planutvalget 14.12.2010 Klage på tillatelse - bod, Alstadveien 29

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

VEDTEKTER FOR SNARØYKILEN BÅTHAVN. Sist revidert på årsmøtet 26. februar 2013

VEDTEKTER FOR SNARØYKILEN BÅTHAVN. Sist revidert på årsmøtet 26. februar 2013 VEDTEKTER FOR SNARØYKILEN BÅTHAVN Sist revidert på årsmøtet 26. februar 2013 Foreningen Snarøykilen Båthavn har som formål å: 1 a) Organisere bøye- og jollehavner innenfor de sjøområder i Snarøykilen som

Detaljer

Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening. Vedtekter. Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012.

Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening. Vedtekter. Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012. Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening Vedtekter Vedtatt med endringer sist på årsmøte 16. februar 2012. 1 Navn og formål Foreningens navn er Halden & Omegn Jeger- og Fiskerforening, forkortet Halden

Detaljer

Protokoll fra ordinært sameiermøte i Øvre Ljan Boligsameie III

Protokoll fra ordinært sameiermøte i Øvre Ljan Boligsameie III Protokoll fra ordinært sameiermøte i Øvre Ljan oligsameie III Møtedato 30. april 2009 Møtetidspunkt 1800 Møtested Nordstrand Eldresenter, Poppelstien 6 Tilstede var og til sammen Fra forretningsfører møtte

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Referat fra. årsmøte i Breivika båthavn

Referat fra. årsmøte i Breivika båthavn Møtt 26 medlemmer inkl. 4 fra styret. Referat fra årsmøte i Breivika båthavn 2009 1. Godkjenning av innkalling Godkjent 2. Valg av møteleder og referent Johan Petter Thue enstemmig valgt 3. To personer

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

Ordinært sameiermøte i Marienlyst Park Boligsameie ble avholdt 25.04.2006 kl. 18.00 i Misjonskirken.

Ordinært sameiermøte i Marienlyst Park Boligsameie ble avholdt 25.04.2006 kl. 18.00 i Misjonskirken. 5470 ÅRSMøteProtokoll 5470 Ordinært sameiermøte i Marienlyst Park Boligsameie ble avholdt 25.04.2006 kl. 18.00 i Misjonskirken. Tilstede var106 seksjonseiere i henhold til innleverte navnesedler, samt

Detaljer

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Vedtekter for NFON Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Foreningen ble stiftet 19.2.2010. Til stede som stiftere var: Michael de Vibe, Birgit Kaisa Eliassen, Even Halland, Bergljot

Detaljer

Skjeberg Omegn Jeger og Fiskeforening

Skjeberg Omegn Jeger og Fiskeforening MØNSTERVEDTEKTER FOR JEGER- OG FISKERFORENINGER TILSLUTTET NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND VEDTEKTER FOR Skjeberg og Omegn Jeger og fiskeforening stiftet 27. mars 1960 1 NAVN Foreningens navn er: Skjeberg

Detaljer

VEDTEKTER FOR UNGDOMSLAGET HÅPET, INNDYR

VEDTEKTER FOR UNGDOMSLAGET HÅPET, INNDYR VEDTEKTER FOR UNGDOMSLAGET HÅPET, INNDYR VEDTATT PÅ ÅRSMØTET Forfattet av Håvard K. Christensen 2 INNHOLD 1 NAVN...3 2 FORMÅL...3 3 ARBEIDSMÅTE...3 4 MEDLEMSKAP OG ÅRSKONTINGENT...3 5 ÅRSMØTE...3 6 UTLEIESATSER...4

Detaljer

Lover for Sagene Båtforening

Lover for Sagene Båtforening Lover for Sagene Båtforening Revidert 30.03.2015 Side 1 av 8 Innhold 1. Formål... 3 2. Medlemskap... 3 3. Foreningens ledelse... 3 4. Årsmøte... 4 5. Stemmerett... 4 6. Kontingenter og avgifter... 5 7.

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

Solvang Kolonihager. Alle søknader som faller utenom de fastsatte regler, skal avdelingsstyret avvise. Jfr. vedtekter for kolonihageforeninger, 10.3.

Solvang Kolonihager. Alle søknader som faller utenom de fastsatte regler, skal avdelingsstyret avvise. Jfr. vedtekter for kolonihageforeninger, 10.3. Solvang Kolonihager Felles årsmøte I henhold til leieavtalen med Oslo kommune, har Oslo Krets av Norsk Kolonihageforbund ansvaret for at alle hyttene med eventuelle tilbygg er i samsvar med de av Oslo

Detaljer

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter.

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter. VEDTEKTER 1 Foreningen Foreningen Hackheim ble stiftet 1.6.2012 i Trondheim. Hackheim er en uavhengig og selvstendig forening, primært virkeområde er Trondheim og omegn. Foreningens fulle navn er Hackheim.

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ).

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET HESSELBERGSGT. - BJØRNSTJERNE BJØRNSONSGT. - MAGNUSGT. - NORDRAAKSGT. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret SPØRSMÅL OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV DELER AV ØVERDALSVEIEN

Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret SPØRSMÅL OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV DELER AV ØVERDALSVEIEN Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 18.07.2012 2011/489-2793/2012 / V64 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Ole Øystein Lindebø 76 91 91 24 Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret JORDSKIFTESAK

Detaljer

ÅRSMØTE OCTOPUS DYKKERKLUBB 27.02.2009 KL: 1930 SAKSLISTE: 2. Valg av ordstyrer og referent. 3. Godkjenning av fullmakter

ÅRSMØTE OCTOPUS DYKKERKLUBB 27.02.2009 KL: 1930 SAKSLISTE: 2. Valg av ordstyrer og referent. 3. Godkjenning av fullmakter ÅRSMØTE OCTOPUS DYKKERKLUBB 27.02.2009 KL: 1930 1. Velkommen SAKSLISTE: 2. Valg av ordstyrer og referent 3. Godkjenning av fullmakter 4. Godkjenning av innkalling 5. Årsmeldinger 6. Regnskap 7. Saker til

Detaljer

ØSBL Ordensregler vedtatt på Generalforsamlingen 17.04.2013 ORDENSREGLER FOR ØVRE SOGN BORETTSLAG ( ØSBL )

ØSBL Ordensregler vedtatt på Generalforsamlingen 17.04.2013 ORDENSREGLER FOR ØVRE SOGN BORETTSLAG ( ØSBL ) ORDENSREGLER FOR ØVRE SOGN BORETTSLAG ( ØSBL ) Opprinnelig vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 21. november 1991 med senere endringer, senest endret på generalforsamling 17.04.2013. 1. ORDENSREGLENE

Detaljer

Mai Måneden har igjen vært proppfull av inntrykk og opplevelser. Vi har hatt fokus på samspillet i natur og 17.mai som kulturarv. Rusken ble avholdt i litt kaldt og vått vær men dugnadsånden blant barna

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Bentsebakken Borettslag. Retningslinjer. for. uteområde. Retningslinjer / 17.10.2011 / Styret

Bentsebakken Borettslag. Retningslinjer. for. uteområde. Retningslinjer / 17.10.2011 / Styret Retningslinjer for uteområde i Bentsebakken Borettslag Innholdsfortegnelse FORORD... 3 UTEOMRÅDET MOT ARENDALSGATA... 4 Retningslinjer for bygging av frittstående platting... 4 Før start... 4 Sett i gang...

Detaljer

Vedtekter for Oslo Vest Rotary Klubb

Vedtekter for Oslo Vest Rotary Klubb OSLO VEST ROTARY KLUBB Distrikt 2310 Vedtekter for Oslo Vest Oslo 2011 Versjon: Godkjent på medlemsmøtet 15. juni 2011 Dato Innledning Alle Oslo Vest s aktiviteter skal utføres i henhold til Rotarys lover,

Detaljer

VEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10

VEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10 VEDTEKTER FOR HAKAVIK VEL 01.01.2007 2007-10 Innholdsfortegnelse Hakavik vel, vedtekter 2007-2010 1 Vedtekter for Hakavik vel 1. DEFINISJON Hakavik vel er en partipolitisk nøytral lokal sammenslutning

Detaljer

Vedtekter for Eikenga Huseierforening

Vedtekter for Eikenga Huseierforening Vedtekter for Eikenga Huseierforening 1. Navn og Eierforhold. Huseierforeningens navn skal være Eikenga Huseierforening. Huseierforeningen eier gnr.48 bnr.3 i Lier kommune med påstående anlegg og felles

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK BASSENGBADTEKNISK FORENING (N.B.T.F.) Foreningen er en sammenslutning av firmaer relatert til bassengbad-bransjen.

VEDTEKTER FOR NORSK BASSENGBADTEKNISK FORENING (N.B.T.F.) Foreningen er en sammenslutning av firmaer relatert til bassengbad-bransjen. 1 VEDTEKTER FOR NORSK BASSENGBADTEKNISK FORENING (N.B.T.F.) 1 Foreningen er en sammenslutning av firmaer relatert til bassengbad-bransjen. Foreningens formål skal være: - å høyne bransjens tekniske nivå

Detaljer

Vedtekter for Brinksvingen velforening

Vedtekter for Brinksvingen velforening Vedtekter for Brinksvingen velforening 1 Andelslaget Brinksvingen velforening BA, er et selskap med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Medlemmene hefter bare med sitt andelsinnskudd

Detaljer

VEDTEKTER FOR JOMENTUM

VEDTEKTER FOR JOMENTUM VEDTEKTER FOR JOMENTUM Revidert på årsmøtet 12. mars 2014. $1 ORGANISASJON 1.1 Jomentum, stiftet 1990 er et nøytralt Barne- (1993)/Ungdoms- (1997) og blandet kor i Flora kommune. 1.2 Koret er tilsluttet

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Oslokretsen er medlem av NKHF og er et bindeledd mellom NKHF og kretsens tilhørende koloni- og parsellhager.

VEDTEKTER FOR. Oslokretsen er medlem av NKHF og er et bindeledd mellom NKHF og kretsens tilhørende koloni- og parsellhager. VEDTEKTER FOR OSLO KRETS AV NORSK KOLONIHAGEFORBUND Stiftelsesår: 1927 Siste gang endret på årsmøte 09.03.2016 og ekstraordinært årsmøte 30.03.2016 (gjelder 11) 1 Navn Kretsens navn er Oslo krets (heretter

Detaljer

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015 1 Navn Foreningens navn er KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund. Foreningens

Detaljer

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011

VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NYE PRESTEGÅRDSSKOGEN VELFORENING REVIDERT 28.02.2011 1. Navn Foreningen ble stiftet 20.01.2009 og foreningens navn er Nye Prestegårdsskogen Velforening. 2. Formål og virkemidler

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

VEDTEKTER BERGENS ARKITEKTFORENING. Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund KAP. 1 FORENINGEN KAP. 2 FORENINGENS ORGANER.

VEDTEKTER BERGENS ARKITEKTFORENING. Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund KAP. 1 FORENINGEN KAP. 2 FORENINGENS ORGANER. BERGENS ARKITEKTFORENING Tilsluttet Norske Arkitekters Landsforbund VEDTEKTER Mars 1991 KAP. 1 FORENINGEN Alminnelige bestemmelser 1.01 Bergens Arkitektforening, BAF, er en del av Norges Arkitekters Landsforbund,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Tjura Barnehage SA, 2260 Kirkenær e-post: tjurabhg@online.no

Tjura Barnehage SA, 2260 Kirkenær e-post: tjurabhg@online.no 6 Styrets oppgaver Styret skal lede virksomheten i samsvar med lov, vedtekter og årsmøtets vedtak. Styret kan ta alle avgjørelser som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. Styreleder

Detaljer

HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER

HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER Håndboken omhandler alle arrangementer i forbindelse med planlegging og avholdelse av nordiske Orlogsstevner. Håndboken inneholder prinsipielle retningslinjer for stevner

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer