RETTER FOR ENHVER ANLEDNING > 12

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORSKE AKEVITTERS VENNER RETTER FOR ENHVER ANLEDNING > 12 MATJESSILD > 8 NYE AKEVITTER > 12 SIDEN SIST > 16

2 PRESIDENTEN HAR ORDET President: Per Harald Grue Brekkeveien Ås Telefon: Mobil: E-post: Sekretariat: Norske Akevitters Venner v/lars Ole Ørjasæter Boks 119 Manglerud 0612 Oslo Telefon: E-post: Utgiver: Norske Akevitters Venner AquaVIT utkommer fire ganger årlig, og går bare til medlemmer av Norske Akevitters Venner. Redaktør: Sjur Harby Mobil: E-post: Språkansvarlig: Tore Rygh E-post: Design: Ann Avranden Trykk: Merkur Trykk Opplag: Redaksjon avsluttet: 25. mai 2011 Forsidefoto: Arcus Foto side 2: Sjur Harby PER HARALD GRUE President INNHOLD 3 På 6 I sporet av en brennevinshandler Om Røhne fra Hamar akevittens fotspor på Jevnaker Rapport fra en NAV-tur 8 Sommerakevitt-testen Edle dråper til sommermaten 10 Matjessild, en gave fra havet VÅRE AKEVITTAUTORISERTE SERVERINGSSTEDER skal bli et lands dekkende mat- og kulturtilbud. Norske Akevitters Venner (NAV) har i dag 19 akevittautoriserte serveringssteder. Autoriseringen henger høyt, og skal være en garanti for god kvalitet når det gjelder service, norsk matkultur, mat og drikke og god fornøyelse. Serveringsstedene får en autorisasjon som må følges opp. Derfor er det flere av restaurantene og serveringsstedene som er blitt fratatt autorisasjonen. VÅRE MULIGHETER TIL Å FØLGE OPP og videreutvikle serverings stedene, er blitt vesentlig forbedret gjennom en partner skapsavtale med Norgesgruppen, som vi inngikk i I fire år fra og med 2010 vil Norgesgruppen støtte oss med kroner pr. år. Formålet med partnerskapsavtalen er å videreutvikle og ekspandere de akevittautoriserte restauranter til et synlig og profilert landsdekkende opplevelses- og kulturtilbud overfor gjester i lokalmiljøet, det nasjonale og det internasjonale marked. VI TAR SIKTE PÅ Å ØKE antallet akevittautoriserte restauranter vesentlig i en fireårsperiode med god geografisk fordeling. En viktig oppgave er å utvikle, produsere og vedlikeholde et servicekurs og informasjonsopplegg for de akevittautoriserte restauranter. VI UTARBEIDET OG TRYKKET I 2010 en hendig lommefolder om mat og akevitt, som serveringspersonale og andre kan bruke ved veiledning til kundene. Vi vil holde det første landsdekkende kurs for de autoriserte serveringssteder i høst. DET ER OGSÅ ET VIKTIG SIKTEMÅL å etablere informasjon om de akevittautoriserte restauranter, norsk mat og matkultur på engelsk på NAVs hjemmesider samt et samspill med andre informasjonskanaler. DE AKEVITTAUTORISERTE SERVERINGSSTEDER er også naturlige samarbeidspartnere for våre regioner i Norske Akevitters Venner. Mange regioner legger sine arrangementer til de autoriserte serveringssteder. På Akevittinget på Gjøvik i september i fjor ble middagen holdt på Gamletorvet Spiseri. Dette serveringsstedet var det første serveringsstedet som ble autorisert høsten Gamletorvet Spiseri er blitt et flaggskip for norsk mat, norsk akevitt og norske kulturopplevelser i innlandet. Gamletorvets spiseri og et økende antall autoriserte serveringssteder skal etter hvert bli en del av NAVs armada, som utbrer kunnskap, kvalitet og glede om norsk mat og akevitt. 12 Matprat.no En rett for alle anledninger Sol, drink og parasoll Friske sommercocktails Siden sist Nytt fra foreningene 19 Arrangementer 2 AQUAVIT

3 AKEVITTHISTORIE SOM SKAPT FOR ET GLASS AKEVITT? Visst er bakgården et trøstesløst syn i dag. Men alt du ser, er ekte, og autentisitet er sjelden vare i våre dager. PÅ SPORET AV EN BRENNEVINSHANDLER RØHNE HET HAN. BRENNEVINS HANDLER OG INNEHAVER AV EN SKJENKESTUE PÅ HAMAR. FOR LENGE SIDEN. ER DET MULIG Å FINNE SPORENE ETTER HAM? TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Det var fredag den 13. mai vi startet den arkeologiske undersøkelsen. I en av Hamar sentrums siste bakgårder var plassen ryddet og asfalten fjernet i påvente av arkeologen. Bygningsmassen på denne adressen strekker sine røtter helt ned i byens barndom, og har, underlig nok, unngått både riving og særlig modernisering. Likevel har tiden innhentet den. Forfallet er ikke bare langt fremskredent, det er overveldende. Til tross for dette skriver Alexander Bjørklund Austnes i sin hovedoppgave i etnologi fra 2003 at: «Etter rivingen av Sickelgården fremstår Røhnegården som et enestående eksempel på den gamle kjøpstadens bygårder.» Hvem var Røhne? Jens Eriksen Røhne var fra Stange i Hedmark. Han kom til Hamar våren 1849, og tok borgerskap som handelsborger og brennevinshandler i desember samme år. Ikke lenge etter reiste han seg en bygård med bakbygning. Den første branntakstforretningen ble holdt 30. desember 1851, og beskriver en handelsmann med ambisjoner og vind i seilene. Imidlertid døde han allerede i desember Enken Kirsti Røhne overtok virksomheten, og giftet seg på nytt med sin betydelig yngre handels betjent, Jens Larsen fra Løten. Larsen overtok med dette også ansvaret for gården, og tok borgerskap som brennevinshandler på Hamar i Med på lasset fulgte også brennevinsretten til avdøde Jens Eriksen Røhne. Skjenkestue og dansesal Men Røhne hadde ikke bare drevet brenne - vinshandel. Han etterlot seg også skjenkestue, samt et festlokale og en dansesal i bakbygningens andre etasje. Skjenkestuene hadde sine stamgjester, og en noe spesiell atmosfære, som er levende skildret av Eyvind Lillevold i Hamars historie, utgitt i forbindelse med byjubileet i 1949: «Særlig utover kveldene utfoldet det seg her et underlig miljø i en mer enn underlig atmosfære, hvori eimen av den billige finkel, av svette, skråtobakkrøk, os fra svovelstikker og tjæresmurte fettlærstøvler utgjorde identifiserbare bestanddeler. Innenfor selve skjenkestuen holdt de til, de som foretrakk en noe bedre vare enn 2- skillingsdrammen, og her stod om vinteren alltid og surret kjelen med den varme ponsen, hvis innhold for en del var vertens hemmelighet, men som iallfall hadde rask avsetning i 12-skillingsmugger og marksmugger, og når noe særlig gjaldt, endog i halvdalersmugger. Her kunne en også få kjøpt smørbrød, svære smørbrød med pultost.» FORTSETTER NESTE SIDE 4

4 AKEVITTHISTORIE Men de virkelige pengene lå i å arrangere dansekvelder, og Røhne var av dem som ikke lot muligheten gå fra seg. Men alle søknadene ble konsekvent avslått av politimesteren, som mente at: «I Forhold til Folkemængden - [ ] - har Fylderiet og alskens deraf flydende Orden desværre allerede naaet en betydelig Høide, og langt mer ville disse Udskeielser blive om en tillod offentlige Dansehuse». Han mente videre at: «Brændevinshandlerne har ikke Ræt til at klage og slettes ikke til ved Siden af Brændevinsskjænkeriet at befatte sig med en for Moraliteten saa bedærvelig Bedrift som den at holde offentlig Dansebod.» Men i følge Eyvind Lillevold ble saken brakt inn for justisdepartementet, som ga tillatelse til å arrangere dansekvelder annenhver søndag mellom klokka 17 og 22. Den arkeologiske undersøkelsen Norsk arkeologi har i liten grad be skjeftiget seg med tiden etter reformasjonen i Dette skyldes primært lovverket, som prioriterer de deler av historien som gjerne omtales som stein-, bronse-, jern- eller middelalder. Store utgravninger er utført i våre middelalderbyer Oslo, Bergen, Trondheim, Skien og til en viss grad Hamar, men knappe ressurser og tidspress har ofte ført til at de nyere kulturlagene er ofret til fordel for dem man er pålagt å undersøke. Hensikten var derfor ikke bare å finne spor etter Røhne og hans skjenke stue, men like mye å se hva en bakgård kan fortelle om livet i en innlandsby de siste 150 år. Hvilke 4 AQUAVIT spor har overlevd i grunnen? Hvordan er de bevart? Og hva kan de fortelle? Gårdsplassen En kan tenke seg at i en bakgård med fjøs, stall og mye trafikk, er det viktig å ha fast dekke på gårdplassen. Alternativet er gjørme og ufremkommelighet på regntunge dager, vår og høst. Og ganske riktig. Vi skulle ikke mer enn 10 cm ned i bakken, før spaden støtte på en brolegning. Ikke av den typen med fint tilhogde stein lagt i viftemønster, men passe store stein hentet i Mjøskanten og fundamentert i et lag av sand og strandgrus. Stikkprøver viste at brolegningen er intakt, og dekker alle deler av gårdsplassen som ikke har vært bebygd. Ytterligere 15 cm under bakken dukket det opp et nytt, hardt lag. Det var den opprinnelige bakken med litt pukk i seg. Den gårdsplassen ingen kunne passere, uten å ødelegge skoene i vårløsningen. Kjelleren Mot syd stoppet imidlertid steinlegningen, og i stedet støtte vi på en gråsteinsmur. Tørrmurt, men med noe kalkmørtel i fugene. Vi byttet ut arkeologens graveskje med en minigraver, og avdekket mer av murverket. En halvmeter tykk, håndverksmessig utført og omtrent halvannen meter dyp kjellermur. Lengden dro seg opp mot tre meter. Men ikke bare var muren fint utført; i bunnen var det lagt steinheller som gulv. Sakte, men sikkert lot maskinføreren grabben gli langs hellene, mens gjenstander, stein og jordmasse raste ned fra sidene. Etter en times tid var konturene av et godt bevart kjellerrom avdekket. Mer var ikke nødvendig i denne omgang for å identifisere restene av Jens Larsens gamle gjødselkjeller. Bygningen er første gang beskrevet i 1864 som en stall- og uthusbygning. Den ble trolig revet en gang etter Rike funn Bare skrap, tenker du sikkert. Men funnene fra denne kjelleren forteller om søppelhåndtering i en annen tid enn vår egen. Den gang som nå var avfall både en ressurs og et problem. Mengdene var imidlertid i en langt mindre størrelsesorden enn det norske husholdninger i dag produserer. Mye ble brent, mye gikk på dynga, og det siste havnet der hvor det var ledig plass. I Røhnegården ble det en gammel gjødselkjeller som ikke lenger var i bruk. Spor etter brennevinshandleren Fant vi spor etter brennevinshandler Røhne, Jens Larsen og deres skjenkestue? Det er ikke godt å si. Men det den arkeologiske undersøkelsen i bakgården avdekket, var et vell av husgeråd, porselen og steintøy, øl- og brennevinsflasker, leker, redskaper, beslag, dyrebein, enkelte tekstilrester, glass og leirkrukker. Jernet var opprustet, tekstil og lær morkent, men ellers vitnet gjenstandene først og fremst om uheldige husmødre og utrøstelige barn

5 som så sin kjæreste leke forsvinne ned i avfallsgropen. Gjenstandene er fragmenter av en hverdag i en tid da Hamar var en liten by ved Mjøsa. En tid hvor dampbåtene kom og gikk, hvor byens torg hadde en yrende handel, hvor bakere og slaktere kappedes om kundenes oppmerksomhet, og hvor tobakksrøyken hang tungt under taket i kaféene. Det var en by med øye for verden, med utstillingsvinduer mot gaten, verksteder i bakgården og trangbodde husholdninger helt oppunder kvisten. Og så da? Hva skjer nå? Tja, bakgården og festsalen har nok en gang skiftet eier, og et stykke forfallen Hamar-historie skal vekkes opp igjen av tornerosesøvnen. Vertskapet Kirsti Hougen og Svein Ørsnes har siden 2009 drevet kaféen Tante Gerda i nabohuset. Nå har de også overtatt den gamle bakgården. Den skal settes i stand av lokale håndverkere. Kanskje gjenoppstår skjenkestuen om et par år. Kanskje blir bondestuen der bønder i byen tidligere kunne leie seg inn for natten, det stedet hvor Hamar-folk og tilreisende igjen kan få seg en dram til varm suppe på kalde dager. Denne bygningen har så mange muligheter, sier Svein Ørsnes. Den er som skapt for et glass akevitt, sier jeg. Kanskje, sier Svein Ørsnes og ser bort på sin Kirsti : Det var i den gamle gjødselkjelleren at fragmenter av historien dukket opp. 2: Det ble funnet mengder av glass i den gamle gjødselkjelleren. Her er det en flaskebunn som titter frem fra profilen. 3: En gang kunne tilreisende bønder overnatte her i den gamle bondestuen. Blir det skjenkestue her nå? 4: Fragmenter fra en hverdag. 5: I dag er hun navnløs, men en gang satt det lille dukkehodet i porselen fast på en liten jentes stolteste eie. Så gikk det galt. Dukken gikk i stykker, jenta var utrøstelig, og hodet ble kastet. Fredag 13. mai så det igjen dagens lys. SETTER PRIS PÅ NORSKE AKEVITTERS VENNER Norske Akevitters Venner lever hovedsakelig av medlemskontingenten, salg av effekter og økonomisk støtte etter søknad. Leder i sekretariatet, Lars Ole Ørjasæter, opplyser at det hittil er kommet inn NOK fra K.G. Puntervold i Grimstad og NOK fra Arcus. Velvillig svar, men ikke penger (skulle behandles), er dessuten mottatt fra EuroWine. Fra Gavin/Strag, Vømmøl og Dram, Tine og Hoff er det foreløpig stille. I tillegg til de nevnte beløpene sponser rederiet Wilh. Wilhelmsen Norske Akevitters Venner med arrangementet Akevitt rådet. BEDRE OG BEDRE DAG FOR DAG Mens norsk presse ynker seg under fallende opplagstall, og de frivillige organisasjonene sliter med å holde medlems tallet oppe, seiler Norske Akevitters Venner i medvind. Ved utgangen av mai var vi 6114 medlemmer i Norske Akevitters Venner, men når du leser dette, er det antakelig allerede noen flere som har meldt sin interesse. Til sammen ligning teller Stift elsen Norsk Kulturarv (etablert 1993) vel 2500 medlemmer, mens Fortidsminne foreningen (etablert 1844) har rundt Heller ikke medlemsbladet AquaVIT for blir uberørt av denne utviklingen. Vi startet 2011 med en opplags økning på 100 eksemplarer, slik at vårt samlede opplag nå er Skål! AQUAVIT 5

6 I AKEVITTENS FOTSPOR PÅ JEVNAKER FOR EN OSTEANRETNING! HUN SLO HENDENE SAMMEN IDET DØRENE TIL SPISESTUEN BLE TRUKKET TIL SIDE. FØRSTE HELGEN I APRIL MØTTES AKEVITTVENNER PÅ THORBJØRNRUD HOTELL. DET BLE KULTURHISTORIE, MAT, GLASSBLÅSING OG AKEVITT, SELVFØLGELIG. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Jevnaker er kjent for tre ting: Hadelands Glassverk, Kistefosmuseet og Thorbjørnrud Hotell. Det siste kjenner du kanskje fra nyhetene, når alvorlige statsråder snakker om neste års statsbudsjett. Men denne gangen var det ikke Kristin Halvorsen eller Jens Stoltenberg som entret resepsjonen. I stedet hadde mer enn 40 akevittvenner funnet veien til Jevnaker. For en buffé Idet direktør og styremedlem i NAV, Olav Lie-Nilsen, ønsket velkommen til Thorbjørn rud Hotell fredag kveld, lot kjøkkensjef Mats Höglind dørene til spisestuen trekke til side. Bak ham åpenbarte det seg en buffé med fiskeretter, skinker, pølser, patéer og en imponerende osteanretning med ikke mindre enn 20 oster fra forskjellige småskalaprodusenter. Dessuten et dessertbord vi drømmer om fremdeles. Resultatene fra ettermiddagens akevitttest (se egen artikkel) ble presentert av president Per Harald Grue, og deretter ble alle medlemmene invitert til å gjøre den samme testingen selv. Ble det hyggelig? Gjett selv. Glassverket Per Ole Rønning ved Hadelands Glassverk innledet foredragsrekken dagen etter. Glassverket har preget lokalsamfunnet Jevnaker i 200 år, og lar seg fremdeles spore gjennom ord, uttrykk og fremmed artede familienavn. Dagens glassverk hadde sine forløpere på Nøstetangen, Hurdal, Gjøvik og Biri. At virksomheten etter hvert ble samlet her ved Rands fjorden, skyldes rikelig tilgang på ved, fin sand og gode muligheter for varetransport. Glass verket fungerte opprinnelig som et eget lite samfunn med skole og juris diksjon. På det største hadde opptil 500 arbeidere sitt utkomme her, og glassverket kunne skilte med 25 ulike verksteder. I dag er Hadelands Glassverk landets fjerde største turistattraksjon med besøkende årlig. Etter foredraget ble det tur bort til glassverket, der glassblåsere viste oss hele prosessen. Hagen på Thorbjørnrud Etter lunsj fortsatte fagseminaret med tidligere statsarkivar Per-Øivind Sandberg, professor emeritus Ragnar Pedersen og direktør Olav Lie-Nilsen. Sistnevnte startet med å fortelle om Thorbjørnrud, og hvorfor hotellet har satset stort på å gjenskape det imponerende hage anlegget fra før krigen og den tre mål store kjøkkenhagen. Det er rammene som skaper opplevelsen, sa Lie-Nilsen. Derfor bygger vårt konsept på tre elementer: Et godt kjøkken, et bredt drikketilbud og en fantastisk hage. Selv om hagen først ble gjenskapt i fjor, har gjestene allerede vist å sette pris på georginebedene og tusenvis av vårløk. Men, sa Lie-Nilsen, kom igjen til sommeren. Først da har hagen virkelig begynt å sette seg. Da har vi også vår egen gartner på plass. Korn er makt At innlandet alltid har vært en maktfaktor, er vel en sannhet de fleste har forsonet seg med, men Sandberg gikk grundig til verks da han fortalte om korn oligarkene på Toten, Hadeland og Hedemarken. Det handler om korn og potet, sa Sandberg, og viste ved en rekke eksempler til at innlandet alltid har vært i opp osisjon til kyststrøkene. Den som styrer maten, styrer samfunnsutviklingen, og kornet i innlandet ga et 30-talls høvdinger et sikkert maktfeste. Etter reformasjonen i 1537 ble det en stor oppgang i brenne vins produksjonen. Bare på Hadeland skal det i 1728 ha blitt forseglet 400 brennevins kjeler. Potetprestene snakket om mose og poteter i stedet for Moses og profeter, avsluttet Sandberg, og hadde opplysnings tidens betydning for norsk landbruk i tankene. Fra de gamle egyptere Akevitten før akevitten var professor Ragnar Pedersens tema. Med sjumilsstøvler tok han oss med på en historisk vandring, der turen begynte hos de gamle egyptere. Innføring av destillasjonsapparater var en av de store og epokegjørende hendelsene i farmasiens historie. Rundt 1500 hadde ethvert anstendig apotek i Europa et særskilt laboratorium med innmurede kobberpanner som hadde pipe og hatt, sa Pedersen. Aqua destillata var et uttrekk av urter som kurerte alt, og var en forløper til dagens akevitt. I norsk akevitt historie er det imidlertid 1780 som er et avgjørende årstall. Da utga Christopher Hammer sin berømte avhandling om norske akevitter. Pedersen avsluttet reisen med å påpeke at det vi i dag har i glassene, har lite til felles med sitt opphav, om vi ser bort fra det felles skapet som alltid opptrer i akevittens nærvær. Festmiddagen Historien kom også til å prege fest middagen om kvelden. Rundt lang bordene benket vi oss sammen, mens fem retter inspirert av Christopher Hammer, ble båret inn fra kjøkkenet. Vi sang og skålte, i tide og i utide. Vi kommer igjen til neste år, var det en som sa. Nei, sa Olav Lie-Nilsen. Dere må komme igjen til sommeren. Det er da georginene blomstrer her. Prøv i slutten i august. 6 AQUAVIT

7 1. 1: Hektisk aktivitet i minuttene før. 2: Kjøkkensjef Mats Höglind orienterer om maten. 3: Hvilke oster! 4: Ja, takk, gjerne litt påfyll! 5: En oppvisning i glassblåserkunsten. 6: Den som styrer maten, styrer samfunnsutviklingen, sa Sandberg MENYEN INSPIRERT AV CHRISTOPHER HAMMER Sik- og gjeddepaté servert på et speil av aspik og bladgull Tomatisert baccalao Baconsurret vaktel, servert med blomkålpuré og nøttesmør 6. Saltet og røkt oksekam, servert med kålrabbistappe, ringerikspoteter og kremet sennepsaus Akevittsorbet Friske bær på sukkerbrød dynket i Løiten Akevittlikør, servert med pisket krem TESTEN PÅ NESTE SIDE AQUAVIT 7

8 : Alt klart til test. 2: Sju akevitter avventer domsavsigelse. 3: Det noteres flittig. 4: Agnes-Marie Holmen veldig konsentrert. SOMMERAKEVITT-TESTEN ALLE AKEVITTENE SKAL PRØVES TIL HVER RETT, SIER GRUE. DERE GJØR DERES ANMERKNINGER PÅ SKJEMAET, OG DERE KAN GI KARAKTERER FRA 1 TIL 6. HALVE KARAKTERER ER TILLATT. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Det er militær disiplin rundt bordet, når sju akevitter fra tre produsenter skal testes ut på sommermat. Vi er på Thorbjørnrud Hotell, det er 1. april, men etter ansiktene å dømme, er dette slett ingen spøk. Stemningen er omtrent like høy som ved en muntlig eksamen. Grue innleder og forklarer gangen i opplegget. De andre lytter og søker hverandres blikk. 8 AQUAVIT Rundt bordet Til høyre for meg sitter Olav Lie-Nilsen fra Thorbjørnrud Hotell og Anne-Marie Skuterud. Hun er medlem i Folloavdelingen, og passe fornøyd med å sitte i et slikt testpanel. Mer fornøyd er ikke Agnes- Marie Holmen, også hun fra Follo. Agnes dro voldsomt på det da tilbudet om deltakelse kom en sen kveld noen dager i forveien. Først var det mest nei, så var det tja, og til slutt: La gå, da. Sistemann er Lars Ole Ørjasæter fra sekretariatet. En habil akevittdrikker med gane for nyanser. Anonym test For akevittens del er testen anonym. Selvfølgelig. Flaskene er satt utenfor verandadøren, og glassene, sju i tallet, ble fylt opp før panelet slapp til ved bordet. Med godt mål finner vi fra venstre Lysholm Linie Aquavit (Arcus), Skalldyrfestivalens Aquavit (Agder Brenneri), Thærie Wiighen Sørlandsakevitt (Gavin), Gilde Dill Aquavit (Arcus), Kobbernaglen Aquavit (Agder Brenneri), Fjøllmatakevitt (Arcus) og Løiten Sommer Aquavit (Arcus). Karvegravet laks Første rett sendes rundt bordet. Karvegravet laks med sennepssaus. Vi tar rett for rett, sier Grue. Skibladner-akevitten er den beste jeg noen sinne har smakt, sier Agnes-Marie Holmen, og teller engler i taket. Den står ikke på bordet i dag, repliserer Grue, og anmoder deltakerne om konsentrasjon. Praten går rykkvis, men flyter stadig bedre etter hvert som glassene heves. Men taust er det til tider. Ikke minst Anne-Marie Skuterud tar dette alvorlig. En bit laks, så litt akevitt. Hun smaker, før en ny bit og en ny slurk følger etter den forrige. Alle er enige om at maten er god. Likevel er usikkerheten til å ta og føle på. Olav Lie-Nilsen foretrekker glass nr. 4 (Gilde Dill Aquavit), og får støtte av Ørjasæter. Anne-Marie Skuterud gir glass nr. 5 (Kobbernaglen Aquavit) sine beste poeng, mens Agnes-Marie Holmen holder en knapp på glass 4 (Fjøllmatakevitt) og gir den en firer. Neste runde Hm, sier Grue, og setter seg ned for å regne poeng, mens fatet med røkte reker starter sin runde rundt bordet. Det følger dilldressing med. Mmmm, sier Agnes- Marie Holmen. Fantastisk, sier Lars Ole Ørjasæter, mens Olav Lie-Nilsen får det travelt med å fortelle at det er kjøkkensjef Mats Höglund som har laget maten.

9 Kunne dere være snille og si noe, ber jeg. Jeg trenger replikker. Dette skal bli en reportasje. Helst noe som har med saken å gjøre. Lars Ole Ørjasæter følger solidarisk opp, og mener at glass nummer 3 (Thærie Wiighen) til forveksling minner om vodka. Veldig anonym, sier han, men lar den likevel gli ned. Nummer fire (Gilde Dill Aquavit) derimot, er frisk og god. Det smaker dill. En Gilde Dill Aquavit? Huff, sier Agnes-Marie Holmen. Dill er ikke min favoritt. Jeg kan ikke like smaken. Rekene er veldig røkt, bryter Lars Ole Ørjasæter inn. En Steinvikholm Aquavit hadde passet bedre. Eller en Skipper Worse Aquavit. Agnes-Marie Holmen er enig i røyksmaken, mens Grue begynner oppsummeringen. Anne-Marie Skuterud har problemer med å bestemme seg, og deler ut femmere til glass nummer 1 (Lysholm Linie Aquavit), nummer 5 (Kobbernaglen Aquavit) og nummer 6 (Fjøllmatakevitt). Lars Ole Ørjasæter er mer forbeholden, og gir både glass nummer 4 (Gilde Dill Aquavit) og glass nummer 7 (Løitens Sommer Aquavit) en firer. Anne-Marie Skuterud går atskillig høyere med fem og et halvt påeng til glass 7, mens Agnes-Marie Holmen lar Skalldyrfestivalens Aquavit fra Agder Brenneri vinne denne runden. Egg Royal Ovnen har vært i varmeste laget, sier Lie-Nilsen. Fatet med Egg Royal og spekeskinke går fra hånd til hånd rundt bordet. Stemningen er sterkt stigende. Olav, all mat er god, alle mennesker er snille, sier Lars Ole Ørjasæter. Men Lie-Nilsen fortsetter med sitt, og mener at litt rømme ville dempet smaken. Grue kikker opp fra regnestykkene, og etterlyser brød og smør. Ja, også litt øl ville ha gjort seg. Alle har for lengst glemt at en bugnende buffé venter nede i spisestuen om ikke lenge. Dette er krevende, sier Anne-Marie Skuterud, og gir glass nummer 7 (Løitens Sommer Aquavit) og 6 (Fjøllmatakevitt) en firer. Lars Ole Ørjasæter strekker seg til fire og et halvt poeng til Gilde Dill Aquavit, og får følge av Agnes-Marie Holmen. Lie-Nilsen er begeistret for Fjøllmatakevitten, og tildeler glass nummer 6 fire poeng. Mandelpotet med løyrom Det står et fat igjen på bordet. Mandelpotet med løyrom og crème fraîche. Samtalen glir inn på poteter med en gang. Lars Ole Ørjasæter trommer med fingrene, mens Olav Lie-Nilsen blir stadig sikrere på hvilken akevitt som passer best, og foretrekker nok en gang Fjøllmatakevitten. Agnes-Marie Holmen holder en knapp på Skalldyrfestivalens Aquavit, og gir den en firer. Ørjasæter peiler ut glassene 5 (Kobbernaglen Aquavit) og 7 (Løitens Sommer Aquavit) for to firere, mens Anne-Marie Skuterud lander på Løitens Sommer Aquavit. Det er slutt. De reiser seg. Retter på tøyet og børster vekk smuler. Hvilke er favorittene? Det er Grue som ikke gir dem sommerferien ennå. Nummer 6 (Fjøllmatakevitt) for kjøtt og nummer 4 på fisk (Gilde Dill Aquavit), sier Lie-Nilsen. Stemmen er fri for tvil. Ørjasæter støtter Lie-Nilsen i Gilde Dill Aquavit, men synes best om Løitens Sommer Aquavit til kjøtt. Skuterud og Holmen slutter seg begge til Lie-Nilsens valg av Fjøllmatakevitten til kjøtt, men Anne-Marie Skuterud foretrekker Skalldyrfestivalens Aquavit til fisk. Agnes-Marie Holmen lar pennen lage kruseduller på papiret, og velger seg Kobbernaglen Aquavit som sin favoritt. FRA GRUES NOTATER: Kommentarer til resultatene: Til karvegravet laks er Fjøllmatakevitt klart best. På andreplass kommer Skalldyrfestivalens Aquavit, Gilde Dill Aquavit og Kobbernaglen. Til røkte reker blir Løiten Sommer Aquavit en knapp vinner, tett fulgt av Lysholm Linie, Gilde Dill Aquavit og Fjøllmatakevitt. Endret karakter Dette var ikke så enkelt, sier Lie-Nilsen. De avkjølte akevittene endret seg etter hvert som temperaturen steg i glassene. Det var ikke den samme akevitten vi drakk gjennom hele måltidet. Grue nikker, og mener at det var overraskende at Fjøllmatakevitten kom så høyt. Jo, men den er en god allrounder, sier Lars Ole Ørjasæter. Kobbernaglen Aquavit har mye sødme i seg. Den legger seg opp mot konjakk. Velegnet til dessert, vil jeg anta. Lie-Nilsen tømmer glasset for å være helt sikker på at det er det han mener. Han mener det. Thærie Wiighen Sørlandsaquavit legger seg derimot opp mot de danske akevittene, sier han ettertenksomt. Liker du dem, har du en god kandidat her. Folk venter nede, sier Grue. Vi skal til bords om ikke lenge. Panelet ble til slutt bedt om å nominere beste allroundakevitt for sommermat. Resultatet ble: Kjøttretter: Fjøllmatakevitt ble utpekt av tre i panelet. Løiten Sommer Aquavit av en. Fiskeretter: Gilde Dill Aquavit ble utpekt av tre i panelet, Kobbernaglen av en. REGLENE FOR TESTEN 1. Det brukes karakterskala fra 1 til 6, der 6 er beste karakter. Det kan brukes halvkarakterer, f. eks. 5,5. 2. Akevittene smakes i blindtest, og nummereres fra 1 til Det foretas karaktersetting av akevittene til hver meny og rangering av beste akevitt under hver meny. 4. Til sist foretas det en karaktersetting av akevittene, samlet som en allroundakevitt til sommermat. DISSE AKEVITTENE DELTOK: Nr. 1 Lysholm Linie Nr. 2 Skalldyrfestivalens Aquavit Nr. 3 Thærie Wiigen Sørlandsaquavit Nr. 4 Gilde Dill Aquavit Nr. 5 Kobbernaglen Nr. 6 Fjøllmatakevitt Nr. 7 Løiten Sommer Aquavit Meny Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6 Nr. 7 Karvegravet laks, sennepssaus 9,0 13,5 8,0 14,0 14,0 18,0 11,0 Røkte reker med dilldressing 14,0 12,0 7,0 14,0 11,5 14,5 15,5 Egg Royal servert med spekeskinke 12,0 10,5 8,0 14,5 8,5 14,5 15,5 Mandelpotet med løyrom og crème fraîche 12,0 11,5 8,0 12,5 13,0 16,5 13,0 Samlet til sommermat 47,0 47,5 31,0 55,0 47,0 63,5 55,0 Til Egg Royal blir Løiten Sommer Aquavit en knapp vinner, tett fulgt av Gilde Dill Aquavit og Fjøllmatakevitt. Til mandelpotet med løyrom er Fjøllmatakevitt klart best. På andreplass kommer Skalldyrfestivalens Aquavit, Gilde Dill Aquavit og Kobbernaglen, Lysholm Linie og Løiten Sommer Aquavit AQUAVIT 9

10 AKEVITT OG MAT MATJES EN GAVE FRA HAVET HVERT ÅR PRODUSERES DET MER ENN 140 MILLIONER MATJESSILD I ROGALAND. FØR BLE ALT EKSPORTERT, MEN NÅ KAN OGSÅ VI NYTE DENNE GAVEN FRA HAVET. TEKST: ANNE LISE MELLBYE OG ARJEN KRAAIJEVELD FOTO: PETER KRAAIJEVELD Det er om våren, når lyset er tilbake, at silden kommer til norskekysten for å spise seg feit. Rett etter 17. mai er fettinnholdet tilstrekkelig for matjesproduksjon. Kjønnsmoden sild som ikke har gytt, kalles jomfrusild, og blir brukt som råvare. Fisken blir ganet, det vil si at gjellene og blodet blir fjernet, og deretter saltet i et døgn. Da oppstår den delikate og lett salte smaken med den myke konsistensen. For å stanse mørningsprosessen, blir matjessilden frosset ned. På grunn av det lave saltinnholdet må den lagres frossen. Ordet Matjes stammer fra det nederlandske ordet «maagd», som betyr nettopp jomfru. Hovedmarkedet for matjessild er Nederland og Tyskland, men nesten all matjessild blir produsert her i Norge. I glemmeboken Lettsaltet sild har gått i glemmeboken her i Norge. Fram til 1800-tallet var den lettsaltede silden en populær rett i nordmenns kosthold. På 1800-tallet antok de lærde at man ble syk av å spise lett saltet sild. 10 AQUAVIT Dermed kom det et påbud om å skarpsalte all sild som skulle selges. Dette har påvirket våre vaner. Påbudet er opphørt for lenge siden. Derfor er mesteparten av silden som er tilgjengelig i Norge nå til dags, enten fersk sild eller (utvannet) spekesild. I Nederland er matjessild meget populært. Den spises på gaten som hurtigmat, i hjemmene som lunsjrett og på restaurantene som forrett. På sommerstid blir det organisert «haringparties», altså sildefester, der politikere, forretningsfolk og andre treffes, spiser matjessild og drikker øl og genever. Sildajazzen I Norge blir matjessild oppdaget litt etter litt. For 30 år siden var breiflabb og steinbitt oppfattet som «ufisk». I dag er disse artene blitt høyt skattet matfisk. Matjessild er et typisk eksempel på at fiskeindustrien i Norge lager et produkt som er høyt verdsatt i andre land, men lite kjent for folk flest her hjemme. Da neder landske Arjen Kraaijeveld, som nå er bosatt i Norge, oppdaget at matjessild blir produsert i Norge, tok han initiativet til å introdusere den i Norge. Det begynte på Sildajazzen i Haugesund. Der var det ingen sild å få. Matjes som sunn hurtigmat, servert i lompe med rødbeter, rømme og løk, ble en stor suksess. Neste steg ble å få laget en forbrukerpakning som kunne selges i butikker. Ferdig til bruk For å stanse mørningsprosessen, må matjes fryses. Den ferdige matjes inneholder veldig lite salt, og kan derfor bare selges frossen. I stadig flere butikker finnes en pakke med tre separat pakkede dobbeltfileter, MSC-sertifisert (bærekraftig fiske), ferdig til bruk og perfekt til den norske gane. Matjes passer fint sammen det med samme tilbehøret som brukes til rakfisk. Vi anbefaler enten Gilde Taffel Aquavit eller Løiten Sommer Aquavit til matjessild.

11 AKEVITT OG MAT 1: Matjes på flatbrød. 2: Matjestartar med eple. 3: Matjesruller med rødbeter. MATJES I LOMPE Antall personer: 4 Ingredienser: 4 lomper 2 dobbelte matjessildfileter 4 ts rømme 4 skiver rødbete 1 hakket løk Ta en lompe, legg i en hel matjesfilet, ha på en teskje rømme og en skive rødbete. Dryss deretter hakket løk over. MATJES PÅ FLATBRØD Antall personer: 4 Ingredienser: 4 flak flatbrød 2 dobbelte matjessildfileter 1 hakket løk Ta et flatbrød, legg på en matjesfilet, og dryss deretter over hakket løk. REN MEDISIN Det er nesten unødvendig å si at denne fisken er rene helsekosten. Matjessild inneholder mange umettete fettsyrer. Disse er som kjent gode for kroppen. I tillegg inneholder matjessild mye proteiner, vitaminene A, B1, B2, B6, B12, C, D og E, samt mineralene natrium, kalium, kalsium og jod. HEMMELIGHETEN BAK MATJES Når fisken kommer i land, blir den med en gang ganet. Ved å fjerne gjellene, kan blodet renne vekk. Ikke alle innvollene blir fjernet. Bykspyttkjertelen blir igjen. Den produserer enzymer som er viktig for sildens fordøyelse. Når silden er død, virker disse enzymene inn på fiskekjøttet. På denne måten modnes silden. Etter at silden er modnet, oppstår den typiske konsistensen og matjessildsmaken. Det er vanskelig å forklare smaken, den må oppleves. Det smaker hav. Mild og mør; den smelter på tungen. LÆR MER Mer informasjon om matjes finner du på: Der finner man også mange oppskrifter. MATJESRULLER MED RØDBETER Antall personer: 4 Ingredienser: 1 purre 2 appelsiner Fersk kvernet pepper/salt Litt cayennepepper 1 ss fransk sennep 4 ss hakket gressløk + noen hele strimler 6 ss soyaolje 8 ss rødbeter i skiver 4 dobbelte matjessildfileter 4 ss rømme 4 ss majones 1. Skjær purren i veldig små ringer. 2. Skjær fire tynne skiver fra en appelsin, og press saften ut av resten av appelsinene. 3. Bland saften med litt salt, pepper, cayennepepper, sennep, gressløk, rømme, majones og oljen. Fordel halvparten av dressingen over fire store tallerkener. 4. Legg rødbetskivene i dressingen på tallerken. 5. Bland purreringene med resten av dressingen, og legg dem over rødbetskivene. 6. Ta dobbeltfiletene, rull dem sammen, og legg dem midt på tallerkenene. 7. Pynt med appelsinskiver. Serveres med toast. MATJESTARTAR MED EPLE Antall personer: 4 Ingredienser: 4 dobbelte matjessildfileter 1 løk 1 eple ½ ts. sitronsaft 4 ss rødbete 1 bunt fersk dill 2 ss crème fraîche eller rømme Fersk kvernet pepper etter behov 4 salatblader 1. Skjær filetene i biter, og hakk dem deretter på en skjærefjøl. 2. Kutt løken i små biter. 3. Skrell eplet, kutt det i små biter, og ha deretter sitron over bitene for å unngå brunfarge. 4. Bland matjes-, løk- og eplebitene med crème fraîche, pepper og hakket dill. 5. Bruk en kakeform eller en ring, og form en skive med matjestartar. Legg denne på en seng av salat, pynt med skiver av rødbete og dill. 6. Server med ristet loff og smør AQUAVIT 11

12 AKEVITT OG MAT OPPSKRIFTER TIL ALLE ANLEDNINGER! VI ER TIL FOR ALLE, SIER MATRÅDGIVER ODA SMEBY CHRISTENSEN VED OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG OG KJØTT. MATPRAT.NO HAR UNIKE BRUKERE. SLÅ DEN! TEKST: SJUR HARBY FOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG OG KJØTT Det er klart at vi også merker at basiskunnskapene om mat er i endring. På den ene siden ser vi at det kan skorte på elementære kunnskaper, som det å lage hvit eller brun saus. På den annen side er interessen for mat - nye retter og nye råvarer - blitt mer lidenskapelig enn før. Mennene har entret kjøkkenet, og mat har fått større symbolverdi. Du er det du spiser, for å si det enkelt. Folk er opptatt av hvor råvarene kommer fra, hvordan de er produsert, og hva de egentlig inneholder. Norsk mat og norsk akevitt er del av det samme bildet. Matprat.no Matprat.no er kanskje det du kjenner best i vår digitale hverdag, men bak nettstedet finner du Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), som altså er arbeidsplassen til Oda Smeby Christensen. OEK er en norsk, privat organisasjon, som driver merkevarenøytral informasjons- og reklamevirksomhet på vegne av norske bønder (egg, kylling, storfe, svin og lam). I 2010 fusjo nerte Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og Opplysningskontoret for kjøtt til Opplysningskontoret for egg og kjøtt, sier Smeby Christensen. I dag er vi 18 ansatte, og virksomheten finansieres av omsetningsmidler. Omsetningsavgiften er en avgift bonden betaler inn til myndighetene. Det er Statens Landbruksforvaltning (SLF) som administrerer disse pengene, og som årlig tildeler midler til vår opplysningsvirksomhet. Det er altså bøndene selv som betaler virksomheten vår. De har gitt oss et oppdrag. 12 AQUAVIT Menn elsker duppeditter Du lurer på hvem de unike brukerne er? Tja, hva vet vi om det? Ganske mye faktisk. Unge familier med og uten barn er hyppige brukere. Trafikken på Matprat.no er størst rundt kl. 14:00 og fra kl. 16:00 og utover kvelden, altså i den tiden middagen planlegges og tilberedes. Samtidig kommuniserer vi jo gjennom flere medier, og ser at for eksempel telefonen brukes av et mer voksent publikum. Der handler det mer om konkrete spørsmål: Man har hørt ditt eller datt, og lurer på om det er riktig, mens det på Facebook er en livlig aktivitet, der følgerne våre også snakker med hverandre. Vi har venner, eller følgere om du vil, på Facebook. Men vi møter folk på alle plattformer, og det er kanskje typisk at mennene er i flertall, når vi beveger oss over på ipad for eksempel. Menn elsker jo tekniske duppeditter. 20 minutter Hva kjennetegner en oppskrift på Matprat.no? Hun trekker pusten og svarer: Vi skal jo betjene hele landet. Det innebærer at vi ikke kan bruke råvarer som folk ikke får tak i. Vi sjekker jevnlig i butikkene at råvarene faktisk finnes i hyllene. Dessuten velger vi bort de dyreste råvarene. Det er hverdagen vi retter oss inn mot. Maten skal kunne lages på 20 minutter eller mindre, den skal være sunn og for enhver anledning. Nesten. I takt med at folk reiser mer, og at vi finner alle nasjonaliteter på norsk jord, henter våre oppskrifter også inspirasjon fra alle verdenshjørner. Trenger du en kyllingsuppe som er tilpasset alle religioner, ja, så finner du oppskriften hos oss. Vi tilpasser oss samfunnsutviklingen. Derfor har vi nå produsert 30 webfilmer, som viser hvordan du steker biff til flere personer eller lager hvit saus uten klumper. Retrofase Et siste spørsmål: Hvor beveger trendene seg i hverdagsmaten? Jeg tror interessen for tradisjonelle råvarer og matretter vil øke. Vi merker det allerede nå. Bær- og soppsanking kommer på moten igjen. Kjøkkenhagen dukker opp, kanskje ikke så stor som før, men vi ser den stadig oftere i balkongkasser, parseller og i krukker på verandaen. Matlaging som en sosial aktivitet, møtet ved kjøkkenbenken og deretter ved bordet, er viktig for både familie og venner. Oppmerksomheten rundt matens sosiale funksjon øker. Du kan godt si at vi står på terskelen til en retrofase i norsk mattradisjon. I verdensklasse Men du, akevitten da? Akevitten? Norsk akevitt er et tegn i tiden på den utviklingen jeg har beskrevet for deg. Både i kvalitet, utvalg og bruk utmerker norsk fatmodnet akevitt seg. Som brennevin er den i verdensklasse. Alle våre oppskrifter kan med fordel få et akevittfølge. Du skal få noen forslag av meg til lette sommerretter.

13 KYLLINGSPYD MED CÆSARSALAT [ bildet på forsiden ] Antall porsjoner: 2 Ingredienser: Ca. 3 stk. kyllingfilet 4 stk. grillspyd Hoi-sin grillsaus 2 båter hvitløk ½ stk rød chili ½ ts malt frisk ingefær evt. 1 ss finrevet ingefærrot 2 ss soyasaus 2 ss tomatpuré 1 dl vann ¼ stk hønsebuljongterning ½ dl sukker Ingredienser til Cæsarsalaten: 3 båter hvitløk 2 stk. eggeplomme ¼ ts kvernet pepper 1 ts dijonsennep ½ dl limesaft 1 ½ dl olivenolje 50 g fersk parmesan 1 stk. stort hode romanosalat Ca. 5 stk. salatblad 1. Lag grillsausen ved å finhakke hvitløk og chilipepper, og frese det i litt olje i en stekepanne. Tilsett resten av ingrediensene, og la det koke litt inn til en kraftig saus. 2. Skjær kyllingfiletene i biter, og tre dem på spyd. Pensle med litt av hoi-sin sausen. Har du tid, kan du la kyllingbitene marineres en stund i hoi-sin sausen før du griller/steker dem. Pass på at varmen ikke er for sterk, slik at kjøttet ikke blir brent. Stek spydene i panne eller på grill noen minutter på hver side. Pensle med mer saus under steking. 3. Bland hvitløk, eggeplommer, pepper, sennep og limesaft i en matprosessor. Tilsett 1 dl av olivenoljen i en tynn stråle, som når du lager majones. 4. Vask, tørk og riv salaten i biter. La noen blader være hele. Ha salaten i en salatbolle, eventuelt i porsjonsboller, og hell over dressingen. Pynt med tynne skiver parmesanost. 5. Hvitløkpasta: Sett hele hvitløk med skall i en liten ildfast form. Hell over litt olivenolje, og legg eventuelt på noen timiankvister. Bak i ovn ved 225 C i ca. 15 minutter eller til hvitløkbåtene kjennes myke. Skjær et snitt i hvitløkbåtene, og klem ut innholdet. Mos det med en gaffel, og spe med litt olje. Smak til med salt og pepper. 6. Server spydene med Cæsarsalat og ristet brød med hvitløkpasta. Tips: Sausen kan gjerne lages ferdig på forhånd, og oppbevares på glass i kjøleskap. Den kan også kjøpes ferdig i velassorterte eller etniske dagligvareforretninger. Husk: Legge grillspyd av tre i vann i minst 20 minutter før grilling, slik at de ikke tar fyr. SALAT MED FENALÅR OG BLÅMUGGOST Antall porsjoner: 2 Ingredienser: 200 g fenalår 12 stk sukkererter 12 stk frisk grønn asparges, mini 12 stk physalis 1 pk ferdigkuttet salatblanding 8 stk valnøttkjerner Ca. 80 g blåmuggost 3 ss rødvinseddik 1. Del sukkererter og asparges i to. Gi dem et oppkok i lettsaltet vann, og avkjøl. 2. Del physalisene i to. Bland sukkererter, asparges, physalis, salat og valnøtter i en bolle. 3. Smuldre opp blåmuggosten i litt rødvinseddik, og bland inn i salaten. 4. Server med brød til. OPPSKRIFTENE FORTSETTER NESTE SIDE AQUAVIT 13

14 AKEVITT OG MAT PSST: Du kan også kjøpe ferdig marinade i butikken. 3FORTSETTER FRA FORRIGE SIDE KALKUNBIFF MED STEKTE SØTPOTETER Antall porsjoner: 2 Ingredienser: 4 stk. kalkunbiff Ca. 2 ss smør til steking Salt og pepper 1. Bland sammen smør, revet ost, ruccula og finhakket hvitløk. Pakk smøret i plastfolie, og legg det kaldt til det skal brukes. 2. Skjær søtpotetene i båter, vend dem i olje og ha på salt og pepper. Stek dem i ovn på 230 C i minutter. 3. Stek kalkunbiffene på middels sterk varme i en stekepanne med smør i 4-5 minutter på hver side. Stek dem alternativt på grillen. Ta biffene ut av pannen, og la dem hvile minst 3 4 minutter. 4. Server kalkunbiffene med stekte søt potet båter, salat og ruccula- og ostesmør. SPYD MED SVINEFILET OG SCAMPI Antall porsjoner: 2 Ingredienser: 600 g indrefilet av svin 12 stk. scampi Ingredienser til marinade: 5 ss søt soyasaus (kecap manis) ½ ss salt soyasaus 1 båt hvitløk, finhakket 1 ss søt chilisaus ½ ts pepper 1. Bland ingrediensene til marinaden. Skjær kjøttet i tynne skiver, ca. 3 cm brede. 2. Tre svinekjøttskivene på trespyd, og sett en scampi på enden av spydet. Pensle marinaden på. Pass på at du legger trespydene i vann ca. 15 minutter før de skal brukes, ellers har de lett for å ta fyr på grillen. 3. Grilles ca. 3 4 minutter på hver side. 4. Serveres med salat og dressing. SPEKESKINKE MED VANNMELON OG MYNTE Antall porsjoner: 2 Ingredienser: 200 g spekeskinke ½ stk vannmelon 150 g fetaost naturell 10 blad frisk mynte, revet 1. Del vannmelonen i trekantskiver, skjær av det grønne skallet, og legg skivene på et fat. 2. Strø over fetaost og revet ferske mynteblader. Legg spekemat rundt på fatet sammen med vannmelonen. ENDELIG ER DEN HER: EN LYS AKEVITT TIL FISK OG SKALLDYR 14 AQUAVIT Akevittdrikkere og Vinmonopolet har lenge etterlyst en lys akevitt, som kan passe til sjømat. Med duft av sitrus, fennikel, karve og ingefær er Løitens Fisk & Skalldyr Aquavit en perfekt følgesvenn til fisk og skalldyr. I en spørreundersøkelse utført av Norstat, kom det frem at hele 23 % har prøvd eller kunne tenke seg å prøve akevitt til fisk og skalldyr. I tillegg til dette har Vinmonopolet hatt et ønske om å tilby en sommerlig lys type akevitt, og da var det Arcus som til slutt vant frem med Løitens Fisk & Skalldyr Aquavit. Akevitten er lett å like, ettersom den ikke er like tøff på krydder, og har et behagelig alkoholanslag. Løitens Fisk & Skalldyr Aquavit er ikke fatmodnet, og nytes derfor best lett avkjølt.

15 AKEVITT OG MAT HVA ER VEL BEDRE ENN EN DRINK I SOMMERVARMEN? FØR MIDDAG, ETTER MIDDAG ELLER BARE FORDI DU HAR LYST PÅ EN. BARTENDER MONICA BERG PÅ THE ICEBAR I OSLO GIR DEG OPPSKRIFTENE. ST. HANSHAUGEN THE BERNHOFT COCKTAIL EQUATOR COCKTAIL DUSK TILL DAWN 4 cl Lysholm Linie 1 dash St. Halvard likør 2 cl Elderflower Cordial (hylleblomstsaft) 1 2 cl friskpresset sitronsaft 1 cl lynghonning Bland alle ingrediensene i en shaker med is. Hell over i et avkjølt cocktailglass. 4 cl Lysholm Linie 3 cl Ægir Indian Pale Ale Gomme (ølet kokes ned til en sirup) 1 dash Bitter Truth Lemon Bitters Strimler av sitronskall Ingrediensene blandes i et mikseglass med is, og helles over i et avkjølt glass med is. Pynt med strimler av sitronskall. Hvis mulig, server gjerne med én stor iskube (se bildet). 1 bit fersk ananas, skåret i biter 1 cl sukkerlake 4 cl Lysholm Linie 1 dash Pernod Knus ananasen sammen med sukkerlaken i en shaker. Fyll med is, og tilsett akevitten. Rist kraftig, og hell over i et avkjølt cocktailglass, som er fuktet med Pernod. 4 cl Lysholm Linie 2 cl blodappelsinpuré 1 cl lynghonning 1 dash friskpresset sitronsaft Ægir Indian Pale Ale Bland Linie, blodappelsin, honning og sitron med is, hell over i et pilsner- eller collinsglass. Fyll opp med Ægir Indian Pale Ale. ANKERDRAM MED FATPREG Hvem som lanserte begrepet ankerdram, er det vanskelig å fastslå, men det å ta en ankerdram, har alltid vært populært. Begrepet er blitt benyttet av de sjøfarende siden tidenes morgen, og tradisjonen tro ble det gjerne skjenket gjester og en selv en knert etter at man hadde ankret opp. I samarbeid med Agder Brenneri har Rosmersholm kreert en ankerdram, som kommer i Vinmonopolets hyller 7. mai Ankerdram er sammensatt av de beste norske råvarer, med preg av sødme, karve og krydder og en mild og behagelig aroma, som et resultat av en 9 til 12 måneders fatmodningsprosess. Råvarene i Ankerdram er norsk potetsprit og norske krydderdestillater, med karve som hovedingrediens som ellers i norsk akevitt. Ankerdram har karvepreget aroma med hint av sitrus AQUAVIT 15

16 SIDEN SIST SKREIAKEVITTEN INNVIET I RØRVIK MED SKREI, LEVER, ROGN OG STOR FESTIVITAS BLE SKREIAKEVITTEN INNVIET I RØRVIK 16. MARS. ALLE DE 40 TILSTEDEVÆRENDE MEDLEMMENE I FOLDEN AQUAVITFORENING VAR ENIGE OM AT NÅ HADDE SKREIEN I NORGE OG I VIKNA FÅTT DEN HEDER DEN FORTJENER. TEKST: PER HARALD GRUE Skreiakevitten er spesiallaget som det perfekte følget til fersk skrei, rogn og lever, tilberedt på viknavis altså uten bacon og smør. Ti tusen års historie Innvielsen foregikk selvsagt i kystkultursenteret Norveg, som ligger i flotte om givelser i Rørvik med utsyn over havet. Direktør Sigmund Alsaker ved Museet Midt trakk de historiske linjer til kveldens innvielsesfest. Torsk og skrei har trolig vært beskattet så lenge det har bodd mennesker på Norskekysten. Det har det gjort i år. I Vikna og på Namdalskysten finner vi spor etter organisert fiske etter skrei alt fra vikingtid ( e.kr.), og skreien, da i form av tørrfisk, var den viktigste eksportvare gjennom 700 år. Den hadde stor betydning for bosetningen langs kysten. For år siden startet den første viknaværing skreifiske for seg og familien. For 1000 år siden startet ekspansive viknaværinger fiske for eksport og salg av skrei fra Vikna. Nå har skreien fått sin egen akevitt, som skal følge skreien som et kvalitetsprodukt i inn- og utland. En drøm er gått i oppfyllelse Det var en stolt president, Anne Grete Walaunet i Folden Aquavitforening, som kunne vise fram flaske og etikett med motiver fra skreifisket i Folden. Det er en drøm som nå går i oppfyllelse. Da Folden Aquavitforening ble stiftet på fiskeværet Nordøyan for fire år siden, var alle enige om at foreningen hadde som mål å få utviklet en skreiakevitt. Presidenten og skriver Sofie Leirvik fikk i oppdrag å for følge saken. Våren 2009 ble den første kontakt 16 AQUAVIT tatt til Arcus og destillatør Halvor Heuch, og de første prøvesmakinger ble foretatt. Vinteren 2010 var det samling i Rørvik med testing av noen alternative akevitter, der medlemmene i Folden Aquavitforening deltok som smakspanel. Nå sto resultatet på bordet, og var til gjengelig i Vinmonopolet. Anne Grete Walaunet underslo ikke at foreningens medlem, Lars Peder Brekk, har vært en viktig og villig støttespiller for å få prosjektet realisert. Destillatør med karve, dill og pors En stolt destillatør Halvor Heuch kunne beskrive akevitten. Det er en akevitt krydret med karve, stjerneanis, paradiskorn, sitronskall og malt. I tillegg har den fått forsterkning av dill og pors. Den lyse og lette akevitten er lagret ett år på eldre sherryfat. Halvor understreket at det er fettet i levra som må bestemme smaksbildet. Til et skreimåltid med skreiakevitt må det ikke følge stekt bacon og baconfett. Misjonering i inn- og utland må til NAVs president Per Harald Grue gratulerte Folden Aquavitforening med verdens første akevitt designet for fersk fisk. Skreiakevitten representerer også en ny måte å samarbeide på mellom Norske Akevitters Venner og produsenter av akevitt. FOTO: FRANK WALAUNET Han mente det viktigste nå var å gjøre skreiakevitten kjent, anerkjent og brukt. Han oppfordret derfor Folden Aquavitforening til aktiv og iherdig misjonering, slik at skreiakevitten blir brukt og solgt på alle spisesteder langs kysten, der skreien blir fisket fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør. Per Harald Grue oppfordret også fiskeriorganisasjonene til å profilere norske fiskeretter og våre fiskeakevitter, når norsk fisk markedsføres i utlandet. Nestleder i Norges Råfisklag, Hilmar Blikø, var glad for å støtte opp om skreiakevitten og kveldens innvielsesfest. Han lovet å følge opp oppfordringen om å profilere norsk mat og drikkekultur i innog utland. En stolt akevittminister Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk for kvelden også utnevnt til akevitt minister avrundet kvelden. Han mente skreiakevitten også kunne brukes til andre fiskeretter. Med et smaksbilde der også porsen fra Viknas myrer var en viktig del av lukt og smak, mente han at vi nå hadde fått en utmerket akevitt for å profilere norsk skrei i både inn- og utland. Han lovet å være aktivt med på å få skreiakevitten kjent, kjøpt og brukt.

17 SIDEN SIST INGRID ESPELID HOVIGS MATKULTURPRIS INGRID ESPELID HOVIGS MATKULTUR PRIS BLE 19. MAI DELT UT FOR 18. GANG. KIRSTY MCKINNON OG CHRISTIN LØKKE HAGEN DELTE DEN MELLOM SEG. MEN DEN EGENTLIGE VINNEREN BLE NORSKE SKOLEHAGER. TEKST: OLE CHRISTIAN TILSET Fagkonsulent Kirsty McKinnon ved Bioforsk Økologisk Tingvoll tok initiativ til skolehagen ved Bioforsk Økologisk i 2002, og er ansvarlig for driften av denne. Hun har skrevet flere bøker om kjøkkenhage, økologisk hagebruk og økologisk landbruk. Matentusiast og pedagog Christin Løkke Hagen er lærer ved Tingvoll barneog ungdomsskole, blant annet innenfor faget mat og helse. FOTO: FLEMMING STØLDAL Kortreist gjestebud I juryens begrunnelse heter det blant annet at de deler prisen for sitt arbeid med skolehager, samt arbeid og initiativ til «Kortreist gjestebud» i skolen. Kirsty McKinnon og Christin Løkke Hagen har gjort en innsats ut over det ordinære og det forventede innenfor sine respektive områder. De formidler sitt arbeid til andre, slik at flere kan nyttiggjøre seg deres ideer og erfaringer. Kokebokens dag Årets pris ble utdelt under Kokebokens dag på Hedmark fylkesmuseum, avd. Domkirkeodden på Hamar, med Ingrid Espelid Hovig til stede. Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris ble første gang delt ut i Prisen er initiert og opprettet av Faglig Matråd ved Ingrid Espelid Hovigs 70 års-dag. Prisen ble opprettet for å hedre Ingrid Espelid Hovigs innsats i formidling av norsk matkultur, ernæring og sunt kost hold. Årets utlysning har satt fokus på matformidling i skolen, og juryen har sett etter kandidater som utvikler nysgjerrighet og utfordrer elevenes skapertrang, som hever interessen for mat og sprer matglede blant barn og unge, og som løser problemer med knappe ressurser på en kreativ måte. Det kom inn 47 nominasjoner på godt kvalifiserte kandidater fra hele landet. Juryen som har vurdert årets kandidater, er: Tove Diesen, matskribent og mottaker av Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris 2008 (leder av årets jury), Knut Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Lilja P. Søberg, Høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark og Liv Gregersen Kongsten, leder av Faglig Matråd og mottaker av Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris i TIDLIGERE VINNERE AV MATKULTURPRISEN ER: 2010: Kokk/restauranteier Hanne Frosta 2009: Kjøkkensjef Gunnar Kvamme 2008: Matskribent Tove Diesen 2007: Osteprodusent Pascale Baudonnel 2006: Høgskolelektor Gerd Tomter Løvaas 2005: Høgskolelærer Bodil Norjorde 2004: TV-kokk Wenche Andersen 2003: Kokk Harald Osa 2002: Matjournalist Borghild Fiskå 2001: Konsulent/husstellærer Liv Gregersen Kongsten 2000: Produsent Arnt Harald Stange 1999: Matjournalist/husstellærer Åse Strømstad 1998: Kokk Arne Brimi 1997: Kulturjournalist Henry Notaker 1996: Dr. med Ingvar Hjermann 1995: Professor Jan Raa 1994: Mag. art. Astri Riddervold FOTO: SVEIN NORDAHL PEDERSEN AKEVITTENS DAG MARKERT I BERGEN DET ER TIL BERGEN VI MÅ LETE ETTER OPPRINNELSEN TIL AKEVITTENS DAG. SELVFØLGELIG. TEKST: SJUR HARBY FRA VENSTRE: Tryggve Fett, Hege Ramseng, Hans Bru, Øystein Skreien, Kari Setnes og Ole J. Christensen. Barnets far, Directionen i Selskabet til Bergens Aquavitens Fremme, markerte den 13. april med Bergenskaffe og bløtkake kl Ifølge Svein Nordahl Pedersen er det allerede gått ni år siden dagen ble introdusert. Directionen fant det høvelig å samle seg hos Hans Bru på Femte i Andre Bar. I tillegg til Directionens medlemmer hadde informasjonssjef hos Arcus, Hege Ramseng, tatt turen over fjellene i anledning av dagen AQUAVIT 17

18 SIDEN SIST ÅRSFEST I OPLANDSKE AKEVITTVENNER 11. MARS 2011 GJØVIK GLASSVERK VAR RAMMEN RUNDT ÅRSFESTEN MED GJESTER FRA BÅDE OPPLAND, HEDMARK OG AUST-AGDER. TEKST: ELSE HAUGEN Vi startet med årsmøte, det niende i vårt lokallag. Her var vi 25 medlemmer til stede. Det ble referert fra de ulike arrangementene som vi har hatt. Det viste seg at lutefiskaftenene på Gamletorvet Spiseri er svært populære. De er blitt en fin tradisjon i vårt lokallag som videreføres i år også. Valgkomiteen hadde gjort en god jobb, og hele styret ble gjenvalgt. Anne Margrete Rødevand fortsetter som president. Etter årsmøtet deltok 50 medlemmer på festen. Med oss i lokalene til Gjøvik Glassverk hadde vi gjester fra både Hedmark og Aust-Agder. Leder i glassverket, Steffen Csirmaz, holdt et spennende foredrag om både byen og glassverkets historie. Gjøvik by feirer i år sitt 150 års jubileum. Etterpå var det akevittsmaking i munnblåste akevittglass. Ing var Hage ledet akevittsmakingen, og kåserte om Simers Taffel Aquavit og Simers Oslo Aquavit. Her var mange som fikk en ny kunnskap om fatlagringens kvaliteter. Lekker fingermat fra Gamletorvet Spiseri satte en ekstra spiss på en trivelig kveld og en flott årsfest. FOTO: FRANK WALAUNET 1: 2: 3: 1: Andreas Holmboe og Halvor Heuch over grytene. 2: Skreiakevitten ble testet til mølje. 3: Oddrunn Aavik og Henrik Brockmann i god samtale. FROSTA AKEVITTFORENING STIFTET 8. APRIL 2011 DET VAR UNDER EN AKEVITTKVELD PÅ MYRAUNET GÅRD PÅ FROSTA FREDAG 8. APRIL, AT DET BLE BESLUTTET Å ETABLERE EN NY REGIONFORENING I NORSKE AKEVITTERS VENNER (NAV). FORENINGEN HETER FROSTA AKEVITTFORENING, OG ER DEN 28. REGIONAVDELINGEN AV NAV. TEKST: PER HARALD GRUE På akevittkvelden deltok knapt 50 akevittvenner med Kjersti og Lars Myraune som vertskap. NAVs president, Per Harald Grue, var kveldens gjest, akevittveileder og foredragsholder. Han gjorde det klart at en egen region på Frosta måtte innebære 18 AQUAVIT at regionforeningen raskt kunne få minst 50 medlemmer. Denne utfordringen tok forsamlingen på sparket. I løpet av kvelden og timene som fulgte, var det inntegnet 52 nye medlemmer. Med de fire som allerede var medlemmer på forhånd, hadde en i løpet av kvelden kommet opp i 56 medlemmer. Dermed måtte NAVs president konstatere at Frosta akevittforening allerede var å anse som stiftet. På møtet på Myraunet gård ble Tautra Aquavite for første gang servert på norsk jord. Det var bred enighet om at Tautra Aquavite er et produkt som i framtida bør nytes og brukes i det unike miljø vi har i Frosta kommune. I denne akevitten inngår i alt 22 ulike kryddere, som brukes i de fire trønderske akevitter og den ene likør (St. Hallvard), som brukes i den hemmelige resepten for Tautra Aquavite. På Tautra har det på cistercienserklosteret vært urtedyrking helt fra 1200-tallet. Med Tautra Aquavite er det trukket en historisk linje tilbake til klosteret, som startet urtedyrking og hagebruk i denne del av landet for 800 år siden. INTERIMSSTYRET I FROSTA AKEVITTFORENING: Kjersti Myraune Johnny Vik Mathea Alstad

19 ARRANGEMENTER AUGUST: AKEVITT OG OPERA PÅ STEINVIKHOLM Etter sommerferien kan akevittentusiaster oppleve en helt spesiell festhelg på et av Norges beste og største hoteller, og orkesterplass til en av Nord- Europas største utendørsoperaer på Steinvikholm i Stjørdal. Operaen handler om erkebiskop Olav Engelbrektssons siste dramatiske tid, her hvor han hadde sitt slott for et halvt tusenår siden, og hvor han i 1531 fikk tilsendt den første beskrevne akevitten her til lands. PROGRAM: Fredag 12. august: Oppmøte Rica Hell Hotel 20.00: Transport med buss til Steinvikholmen slottsruiner 20.30: Bespisning i Bonden eller i teltet 22.00: Opera Olav Engelbrektsson 00.30: Buss tilbake til Rica Lørdag 13. august: : Frokost (for de som bor på hotellet) 10.30: Avreise pulje 1: Hognesaune Såinnhuslag hvor det tørkes malt. Smaksprøver : Avreise pulje 2: Mælesnes hvor det brygges stjørdalsøl. Smaksprøver : Lunsj på Re gård, hvor Bjarne foredrar om ølets historie og Stjørsalsølet : Puljene bytter arena 15.00: Retur til Rica 19.00: Festmiddag på Rica med retter laget av lokale råvarer og en akevittpakke tilpasset rettene. Ledes av SAR med en del lokale historier om mat, øl og akevitt. Søndag 14. august: Frokost og hjemreise. Priser: Helpensjon fredag søndag: NOK 2 300,- Alle aktivitetene uten overnatting: NOK 1 825,- Kun lørdag uten overnatting: NOK 975,- Kun festmiddag lørdag: NOK 600,- Påmelding: Til Rica Hell Hotel på telefon: eller på e-post: hell@rica.no : KUMLEAFTEN Det Follougske Akevittselskab gjentar suksessen fra i fjor, og arrangerer Kumleaften på Restaurant Kumlegaarden i Drøbak, fredag 28. oktober kl Pris: NOK 500,- per person. Påmelding: Til Mona Eidsvold på e-post: mona-e@online.no / mobil: eller til May Britt Wold på e-post: mbw@ orcus.no / mobil: innen 21. oktober OG 11.11: LUTEFISKLAG I OPLANDSKE AKEVITTVENNER EN LANG TRADISJON! I 2002 ble Oplandske Akevittvenner stiftet under en lutefiskaften på Gamletorvet Spiseri. Samme kveld ble stedet utnevnt til autorisert serveringssted for norsk akevitt. Her trives vi Oplandske akevittvenner særs godt, og tradisjonen fortsetter med to lutefiskaftener også i år. Fredag 28. oktober og fredag 11. november 2011, kl Pris: NOK 575,- per person Påmelding: Direkte til Gamletorvet Spiseri etter prinsippet førstemann til mølla, telefon: , e-post: post@gamletorvetspiseri.no : OPPLANDSKE AKEVITT VENNER INVITERER TIL STREIF TOG I AKEVITTENS HISTORIE Lørdag 10. september krysser Gotmar Rustad Mjøsa, og kommer til Hoff SA sitt rektifiseringsanlegg på Gjøvik. Han vil føre oss inn i akevittens historie med prøvesmaking. Da får vi mulighet til å skjerpe våre sanser. Vi satser på en spennende, lærerik, sosial og hyggelig aften. På menyen står selvfølgelig et godt måltid med dessert og livets vann. Kun 50 plasser! Pris: Ca. NOK 400,- per person Tid: Kl Påmelding: E-post: oppland@norsk-akevitt.org eller sms: (Anne Margrete Rødevand). NORSKE AKEVITTERS VENNERS OPPLEVELSESKALENDER FOTO: GEIR HAUGEN august: Steinvikholmakevittens ridderlaug inviterer til operahelg på Steinvikholm i Stjørdal august: NAV Hedmark har stand på innlandsmarkedet i Moelv september: NAV Hedmark deltar på Pultost- og akevittfestivalen i Løten. 10. september: Opplandske Akevittvenner inviterer til streiftog i akevittens historie hos Hoff SA på Gjøvik kl september: NAV Oslo Øst arrangerer fjelltur til Valdres september: Den store Lofotturen. 21. oktober: NAV Hedmark inviterer til prøvesmaking av årets juleakevitt på Hotell Norge Høsbjør. 28. oktober: Lutefisklag i Oplandske Akevittvenner på Gamletorvet Spiseri kl oktober: Det Follougske Akevittselskab arrangerer kumleaften på Restaurant Kumlegaarden i Drøbak 28. oktober kl november: Lutefisklag i Oplandske Akevittvenner på Gamletorvet Spiseri kl AQUAVIT 19

20 Norske Akevitters Venner, Boks 119 Manglerud, 0612 Oslo B FOTO: LARS OLE ØRJASÆTER NORSKE AKEVITTERS VENNERS AUTORISERTE RESTAURANTER NAV ANBEFALER ALLE MEDLEMMER OG DERES VENNER Å BESØKE DE 17 UTVALGTE SPISE- OG DRIKKESTEDENE SOM HAR OPPNÅDD Å BLI AUTORISERTE SERVERINGSSTEDER FOR NORSK AKEVITT. UTMERKELSEN HENGER HØYT, OG ER EN GARANTI FOR GOD KVALITET NÅR DET GJELDER SERVICE, MAT OG DRIKKE. GOD FORNØYELSE. AKEVITTLOFTET NYVÅGAR Storvåganveien 22 i Kabelvåg Telefon: BACKLUND RESTAURANT Kirkegaten 39 i Levanger Telefon: BISTROHUSET/CITY BISTRO Madlaveien 18 i Stavanger Telefon: BRYGGEN TRACTEURSTED Bryggestredet 2 i Bergen Telefon: BRYNE KRO & HOTELL Morenefaret 3 på Bryne Telefon: BØKEKROA Bøkeskogen i Larvik Telefon: CAFÉ SORGENFRI Bryggetorget 4 på Aker brygge i Oslo Telefon FEMTE I ANDRE BAR Strandkaien 2 a i Bergen Telefon: FOSSHEIM TURISTHOTELL Lom Telefon: FYRET MAT & DRIKKE Youngstorget 6 i Oslo Telefon: GAMLETORVET SPISERI Øvre Torvgate 24 på Gjøvik Telefon: JÆGTVOLDEN FJORDHOTELL Jektvollvegen 89 på Inderøy Telefon: M/S MIDNATSOL Hurtigruten asa Telefon: NORSK AQUAVIT BAR NO. 1 Olav Tryggvasons gate 24 i Trondheim Telefon: RESTAURANT DET GAMLE RAADHUS Nedre Slottsgate 1 i Oslo Telefon: WESSEL BAR Øvre Ole Bulls plass 6 i Bergen Telefon: VERTSHUSET ØSTKANTFOLK Heimdalsgata 37 i Oslo Telefon: GODE NORSKE MÅLTIDER FORTJENER GOD AKEVITT! FORFATTERINSTRUKS Artikler mottas på norsk. Tekst, bilder og billedtekst skal sendes på e-post (eventuelt CD) til redaktøren; sjur.harby@norsk-akevitt.org En artikkel må ikke overstige to A4-sider med 12 punkt skrift i 1,5 linjeavstand. Fotografier leveres digitalt i høyeste oppløsning (eventuelt papirbilder). Navn på fotograf skal medfølge, og rettigheter må være avklart. Andre illustrasjoner etter avtale. Frist for innlevering av stoff i 2011: 3: 26. august 4: 4. november