[4-12] SI magasinet. Vellykket sykehusfest 4. Ønsker tiltaksplan 7 Omstilling i psykisk helsevern 10 Strålende feiring 16

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Oktober 2012 [4-12] SI magasinet Vellykket sykehusfest 4 Ønsker tiltaksplan 7 Omstilling i psykisk helsevern 10 Strålende feiring 16

2 Innhold SI-magasinet 4/12 3 Leder På fallrepet 4 Høstfest Festaften for 700 ansatte 6 Ventelistesaken Null toleranse for regelbrudd 7 Revisjonsrapport fra HSØ: Helsefarlig svikt 8 Trygge i eget sykehus Resultater fra «I trygge hender» 9 SI ligger lavere enn andre foretak Melder få avvik 10 Prosjekt Psykisk helsevern Foreslår omfattende endringer 12 HSØ-styret besøkte SI Hamar Fokus på økonomi, fag og avvik ledere samlet i Elverum Oppretter egen lederpris 15 Mangedobling på få år 450 på LAR i Innlandet årsjubileum på Gjøvik Strålende feiring 18 Samhandlingskonferanse Ros til sykehus og kommuner 19 Strøm-Erichsen på Lillehammer Fikk symbolgave ostehøvel 20 I fokus på helseforskningskonferanse Reservedelspasienten 22 Stadig flere eldre rammes: Livstruende lårhalsbrudd 23 Folkemøte på Gjøvik Debattmøte om hovedsykehus 24 To nye doktorgrader Røyking farligst for kvinner 26 SIs ferskeste professor Merete Glenne Øie 27 Kunnskapsblomster til Elverum og Lillehammer 28 Fikk besøk av AD Morten Lang-Ree Kommer på pasientsikkerhetsvisitt 30 I nyhetene siden sist 32 Får nytt ventilasjonsanlegg Ny luft på Gjøvik 34 Lab-oppussing på SIK Etterlengtet «makeover» 36 SI Kongsvinger «dobbelt» så stort Flere tilbud var utelatt 37 Sykehusapoteket på Lillehammer Ny tilvirkningsavdeling 38 Ny plass for helikopter: Inn for landing på Gjøvik 39 Verdensdagen for psykisk helse Delte ut Peder Skredderprisen 40 Over 200 verneombud Tas mer på alvor 41 MR-oppgradering på Lillehammer Så god som ny 42 Komite i startgropa på Reinsvoll Forbereder 100-års jubileum 43 Mange etater involvert Stor beredskapsøvelsen 44 Brukerutvalgets side Endringsprosessen blir viktig Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon simagasinet@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Konst. kommunikasjonsdirektør Herman Stadshaug Telefon Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / trond.tendo.jacobsen@ sykehuset-innlandet.no Kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon Redaksjonen avsluttet 19. oktober Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet Trykk: Møklegaard Printshop AS Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave) Forsidebilde: 700 deltok i den vellykkede sykehusfesten på Lillehammer. (Foto: Line Fuglehaug)

3 Leder: På fallrepet Omdømmet er viktig, også for oss. Hvis det svikter kan pasientstrømmen ut av Innlandet i verste fall bli som ei flomstor elv. Når det kommer til stykket er det pasientenes egne opplevelser, ikke mediefokuset, som former den enkeltes holdning til behandlingen og til sykehuset. Og i forlengelsen av det, den såkalte «munn til munn-metoden», pasientenes egne opplevelser og erfaringer som spres til familie, venner og kolleger. Fornøyde pasienter er vår beste reklame kontakter I løpet av et år har innbyggerne i Oppland og Hedmark mellom og kontakter med sykehuset vårt. De aller fleste reiser hjem godt fornøyd med den behandling og omsorg de har fått. Derfor er det jo synd at det er de relativt få feilene og de ganske få som ikke får den behandlingen de forventer som får mediefokuset. For mediene er også med på å forme det inntrykket som skapes av sykehuset. De positive historiene fenger ikke, slik de negative gjør. Den situasjonen kan vi som innbyggere i Innlandet ta et medansvar for. Det er mye lettere å fly til mediene når ting ikke går som planlagt, når en er skuffet, når det gjøres feil, enn å tipse når noe er riktig bra. Er det fordi det meste er bra, og derfor ikke interessant? Stolte, kreative, dyktige Det er litt rart å skrive denne lederen, den markerer avrundingen av et langt yrkesliv og setter i gang mange tanker og refleksjoner. Som redaktør med det daglige ansvaret for produksjon og innhold i SI-Magasinet har jeg reist mer rundt i våre to fylker enn de aller fleste i vår svære organisasjon. Jeg har slitt ut en bil, og vært innom de aller fleste av våre rundt 40 geografiske enheter flere ganger. Jeg har lagt igjen utrolig mange timer på vegen og erfart hvor stort det geografiske området vi dekker er men det inntrykket det er viktig for meg å bringe videre nå på fallrepet er hvor utrolig mange stolte, kreative, ivrige, positive og dyktig medarbeidere jeg har møtt. Jeg har virkelig fått erfare at Sykehuset Innlandet er Innlandets desidert største kompetansearbeidsplass. Det har slått meg gang på gang hvor diamentralt motsatt det inntrykket jeg har fått, og prøvd å formidle, er, i forhold til det inntrykket mediene ofte gir. Det kan virke som to ulike verdener. Det har gjort meg stolt og glad på SIs vegne å møte så mye kompetanse og enga - sjement, fra gølv og kjeller, til tak og de høye elfenbenstårn (som også finnes). Høyere terskel? Som tidligere journalist skal jeg vokte meg for å kritisere den yrkesgruppen, men etter å ha jobbet i SI i en årrekke stiller jeg meg spørsmål ved det idetilfanget mediene får. Terskelen for «glad- sakene» er kanskje høyere enn for det kritiske stoffet, og kanskje er det slik at det er lettere å «tenne» på kritikk og feil? Men en avgjørende forutsetning for å kunne ta opp positive saker er at mediene får kjennskap til dem, får tips. Det bra er slik det skal være, bra. Det er ikke noe å gjøre noe nummer av. Er det slik vi tenker? Dette skulle bli en avskjedsleder, så ble det i stedet noen tanker om det jeg brenner mest for, og fortsatt vil brenne for Sykehuset Innlandets gode navn og rykte. Trond Tendø Jacobsen Redaktør av SI-Magasinet «Dette skulle bli en avskjedsleder, så ble det i stedet en leder om det jeg brenner mest for, og fortsatt vil brenne for Sykehuset Innlandets gode navn og rykte.» Side 3 SI magasinet 4/2012

4 Vellykket sykehusfest: Urban humor, storband og godt humør Festsalen var fylt til randen da Sykehuset Innlandet var samlet til høstfest på Lillehammer lørdag 22. september. Over 700 feststemte ansatte fra alle divisjoner bidro til en skikkelig festaften, med humor, dans og god stemning. Den «urbane totningen» Paul Håvard Østby var hentet inn som kveldens konferansier, og la på sitt vis lista for stemningen blant gjestene. Latteren satt løst i salen da Østby jevnlig rettet skråblikk på både sykehusøkonomi, Strategisk Fokus, omstilling og planer for nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua. Høytlesning fra byråkratiske floskler i SI-Maga - sinet, eventyr om snekker Andersen og julenissen med SI-vri, og slagordkonkurranse for hovedsykehus, høstet latter og klappsalver fra salen. Som for eksempel slagordet: «Om du lever til du er 100 og aldri mister trua, skal du se det blir et sykehus like ved brua». Variert underholdning Divisjonene var på forhånd oppfordret til å bidra med underholdningsinnslag til festen, og først ut på programmet var sykehuskoret på Lillehammer, Kor-i-dor. De framførte flere kjente og fengene låter, framført med en bildepresentasjon fra sykehusenes indre liv. Fra divisjon Gjøvik stilte trioen Unn Hagen, Gry Evensen og Viktor Haugom med stand uphumor om sykehushverdagen, samt egenprodusert humoristisk sang. Divisjon habilitering og rehabili tering stilte også med eget kor og felespill, og fram førte blant annet en sang skrevet av en av sine pasienter, Kari Schanke. Her sviktet teknikken slik at publikum ikke fikk teksten på storskjerm, der med uteble den planlagte allsangen. Etter en svært smakfull tre retters meny, og et variert underholdningsprogram, spilte Lille ham - mer Storband opp til dans. Dansegulvet var fylt opp fra første til siste tone. Jubileumsfest? Lenge før siste gjest hadde forlatt festlokalet på Lillehammer, ble det overhørt samtaler om en mulig ny sykehusfest. Neste år feirer Sykehuset Innlandet tiårsjubileum som helseforetak, og det ble hvisket i krokene om at det burde være en gyl - len anledning for å gjenta, og kanskje overgå suksessen fra årets høstfest. Når de over 700 gjestene fra høstfesten har fått formidlet stemningen til de som gikk glipp av festen i år, kan man kanskje forvente at oppmøtet vil bli langt høyere ved neste anledning. Dermed er «forventningen» spilt inn til «beslutningstagerne», festdeltagerne er klare, det er bare å starte planleggingen. Lynkurs i dans: Konferansier Paul Håvard Østby sørget for god trening av lattermusklene da han holdt et lynkurs i ulike danseformer før storbandet spilte opp. Tre-hodet troll: Trioen Unn Hagen, Viktor Haugom og Gry Evensen framførte egenkomponert sang, om et hovedsykehus nytt, stort og flott et reneste Soria Moria-slott truet av et tre-hodet troll under Mjøsbrua. Av: Line Fuglehaug Side 4 SI magasinet 4/2012

5 God stemning: Ved bordet til administrerende direktør Morten Lang-Ree lo divisjonsdirektørene og de andre alle godt av sykehushumoren og ledelsesharselasen fra scenen. And the winner is... Arrangementskomiteen skulle naturligvis hatt premie for planleggingen og gjennomføringen av festen. Det var kun lovord å høre om arrange - mentet, med unntak av de som klagde på at bussene gikk for tidlig hjem. Men det er vel den beste attesten på at festen var vellykket. LS BIL hadde premiert seg selv allerede før festen, og stilte med medaljer rundt halsen, noe de selvfølgelig hadde gjort eller gjorde seg fortjent til. Og alle festdeltakerne burde selvsagt hatt premie for sine bidrag til å gjøre kvelden til den festen det ble. Den eneste prisen som likevel er tildelt i ettertid er premien for beste underholdningsbidrag. Etter nøye vurderinger og et krevende juryarbeid, takker juryen alle bidragsyterne for flotte innslag, og utpeker enstemmig sykehuskoret på Lillehammer, Kor-i-dor til prisen for beste innslag. I begrunnelsen heter det at koret tegnet sitt bilde av framtidens Sykehuset Innlandet med stor innlevelse og musikalitet. Kor-i-dor ble dermed hedret med kake på sin korøvelse nylig. Beste underholdningsbidrag: Sykehuskoret, Kor-i-dor, er kåret til det beste underholdningsinnslaget under høstfesten. Side 5 SI magasinet 4/2012

6 Ventelistesaken: Nulltoleranse for regelbrudd Det er nulltoleranse for regelbrudd. Jeg kan forsikre styret at dette er noe vi tar på høyeste alvor, og ønsker å komme til bunns i, sa administrerende direktør Morten Lang-Ree da han orientere styret i SI om ventelistesaken fra DPS Gjøvik. innkalt til kartleggingssamtaler, uten at behandling ble igangsatt, men slik at pasientene ikke lenger ble stående på venteliste. Dette er ekstremt leit, og svært alvorlig, sa Mejdell. Vi som styre har ansvar for hele styringssløyfen, ikke bare for å sette i gang tiltak, men også for å sikre at tiltakene virker. Hun ønsket at styret skulle holdes løpende orientert om utviklingen i saken. Telefonstyremøte: Det var ikke mange til stede på møterommet i Brumunddal da styret fikk orien ter - ing om utviklingen i ventelistesaken på telefon. Her ser vi fra venstre: Direktør virksomhetsstyring og økonomi Torgeir Strom, admi nistra - sjons leder Linda Nyfløt, styre med lem Oddny M. Prytz, divisjons direktør Psykisk helsevern Gunn Gotland Bakke og ass divisjonsdirektør Odd Auglænd. Det er viktig å finne ut om dette dreier seg om tilfeldig enkelttilfeller eller om det er en form for systematikk, sa han. Vi har ikke hatt den framgang vi burde hatt i forbedringsarbeidet. Resultatene er for dårlige. Det er styrets ansvar, sa styreleder Bente Holm Mejdell på styremøtet 3. oktober. Der kom ventelistesaken fra DPS Gjøvik inn som en ubehagelig og overraskende problemstilling. Før TV2 fortalte om hvor - dan enkelte ventelistepasienter ikke kommer inn i et behandlingssystem slik de skal, levde man i en forvissning om at tidligere feil var rettet. TV2s avsløring viste at pasienter ved flere anledninger ble Avvik i 2011 Styret og ledelse har hatt fokus på venteliste - situasjonen ved DPS Gjøvik etter at konsern - revisjonen rødmerket den, som avvik, under en revisjon i Det var to avdelinger i SI som konsernrevisjonen besøkte, Gyn/føde poliklinikk i Elve rum og DPS poliklinikk ved DPS Gjøvik. Timeinnkalling/ventelistehåndtering var en av tre områder som ble avviksmerket på Gjøvik. Konsernrevisjonen mente at funnet i de to revi - sjonene kunne overføres til andre avdelinger i SI, og det ble igangsatt et stort oppryddingsprosjekt, med detaljert tiltaksplan. Som et ledd i dette ble det også ryddet opp i ventelisteproblematikken ved DPS Gjøvik, avviket ble «lukket». Derfor skapte TV2-avsløringene om eksempler på kreative løsninger som uthuler venteliste garan - tien stor uro og bekymring i styret. Det var mange spørsmål og kritiske kommen - tarer i styret. Kan vi frikjenne alle andre avdelinger i SI, underet styrets nestleder Paul Hellands vik. Oppfølgingsmøte Av: Trond Tendø Jacobsen Sakens alvor og prioritet ble understreket ved at det ble holdt et telefonstyremøte midt i oktober, for å oppdatere styret på den kartlegging og de tiltak som er gjort. Det hører med til sjeldenhetene at styret har denne type møter. Undersøkelsene viser at det fortsatt er et opplæringsbehov om regelverk i hele den pasientadministrative kjeden, sa AD Morten Lang-Ree. Opplæringen som har vært gjennomført i kjølvannet av konsernrevisjonens gjennomgang april 2011, har ikke gitt tilstrekkelig effekt. Det vil også være naturlig å vurdere om det bør foretas en tilsvarende gjennomgang av opplæringsbehov og praksis ved andre divisjoner enn psykisk helsevern, sa han. Etter at det ble satt fokus på temaet, har vi sett at det er usikkerhet i forhold til praksis om ventelisteoppfølging, bruk av priori - terings veilederen og lignende flere steder i orga ni - sa sjonen. Han mener også at det er behov for en gjennomgang av organiseringen av de daglige grunnleggende arbeidsprosessene. Dessuten, sier han, er det viktig at ansatte som måtte avdekke eventuelle avvik/regelbrudd, melder dette til respektiv leder og via Sykehuset Innlandet sitt avvikssystem (TQM). Side 6 SI magasinet 4/2012

7 En revisjonsrapport for helseforetakene i Helse Sør-Øst avdekker svikt og mangler som i flere tilfeller har påvirket behandlingen og kan ha gjort pasienter sykere. Dette er en samlerapport for revisjoner utført over en toårsperiode ved alle ti helseforetakene i Helse Sør-Øst. Helsefarlig svikt ved sykehusene Ifølge rapporten er de mest alvorlige svakhetene avdekket innenfor behandlingsperioden. Rap por - ten påpeker blant annet feil ved registrering og informasjon. Slike feil medfører risiko for at pas - ien ter ikke kommer på venteliste, at de ikke får behandling innen forsvarlig tid, ikke får time til fastsatt dato eller ikke blir innkalt til kontroll/ny time. Ole Tjomsland, fungerende direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst, sier til Dagens Medisin at opprydding i rutiner og systemer innen det pasientadministrative arbeidet har meget høy prio - ri tet. Han ser svært alvorlig på resultatene i rap - porten. Rapporten avdekker feil og mangler i de pasientadministrative arbeidsprosessene, som i verste fall kan medføre at prøvesvar ikke kommer frem i tide, at feil diagnose blir stilt og at samhandlingen med fastleger og kommunehelsetjenesten blir dårlig. Lovbrudd Ifølge rapporten er det vesentlige og gjennom - gående mangler og svakheter ved intern styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet. Svik ten har i flere tilfeller fått konsekvenser for pas ientene med forverret sykdom, og i ytterste fall, forkortet levetid. Blant årsakene er mangel fulle prosess- og rutinebeskrivelser, samt manglende etterlevelse av lovverk og rutiner. Opp føl gingen av pasientene gjennom behandlingsforløpet har ikke vært god nok, og opplæringen i pasientadministrative systemer har vært mangel full. Ser meget alvorlig på svikt En tiltaksplan for å forbedre det pasientadministrative arbeidet i SI er gitt høyeste prioritet. Tilsyn og hendelser har vist at det svikter på flere området. Det er noe verken styret eller ledelse aksepterer. Da styret 3. oktober behandlet «Oppfølgingen av revisjon intern styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet i Sykehuset Innlandet HF» ble forslaget til vedtak lagt til side. I stedet ba det om en oppdatert tiltaksplan til kommende styre - møte, allerede 30. oktober. Dette viser hvilke trøkk og prioritet styret har på dette sakskomplekset. Saken presenterte et bredt bilde av utfordringer, og tydeliggjorde at det er nødvendig med forbedringstiltak. Men den var skrevet før TV2-avsløringene om ventelistepraksis ved DPS Gjøvik. I trygge hender 24/7 I SI er det gjennomført og under innføring tiltak som er anbefalt i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender, 24/7», det gjelder blant annet samstemming av medisinlister, trygg kirurgi, forebygging av postoperative sårinfeksjoner, hjerneslag, fall/trykksår, urinveisinfek - sjoner, forebygging av selvmord under opphold/ over dose etter opphold. Glemt av sykehuset Som en følge av konsernrevisjonens funn, blant annet i SI, lanserte Helse Sør-Øst i fjor høst prosjektet «Glemt av sykehuset». Dette gjelder pasientsikkerhet på bred front. «Glemt av sykehuset» har lagt fram en rekke konkrete anbefalinger. For å følge opp disse er det nedsatt en ar beidsgruppe i SI som koordineres fra stabsområde Helse. Dette er et svært omfattende prosjekt som fortsatt er på utviklingsstadiet, som vi sikkert vil høre atskillig om i ukene og månedene som kommer. Bekymret: Både styreleder Bente Holm Mejdell og AD Morten Lang- Ree er bekymret over den manglende framgangen i å forbedre de pasientadministrative systemene, herunder også ventelistebehandlingen. Det er nulltoleranse for regelbrudd, understreker Lang-Ree. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 7 SI magasinet 4/2012

8 Trygge i eget sykehus Ni av ti ansatte ville følt seg trygge som pasient ved eget sykehus. Dette var et av hovedresultatene fra undersøkelsen om pasientsikkerhetskultur i Sykehuset Innlandet som ble gjennomført i mai. Undersøkelsen ble gjort i alle norske sykehus, og er et ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». Av: Bjørg O. Simonsen Samarbeidskultur: Samarbeid er ikke bare viktig, det er helt avgjørende. (Illustrasjonsfoto). Selv om bare halvparten av målgruppen besvarte undersøkelsen i SI, er den et nyttig bidrag for å sette søkelyset på det viktige pasientsikkerhetsarbeidet som gjøres i sykehusene hver eneste dag. Undersøkelsen henvendte seg til alle ansatte med pasientkontakt og minst 30 prosent stilling. De ble bedt om å ta stilling til i alt 16 utsagn om pasient - sikkerhetskultur, samarbeidskultur og ledelsesfokus, og gi uttrykk for i hvilken grad de var enige i utsagnene. Undersøkelsen ble gjennomført via e-post, på samme måten som medarbeiderundersøkelsen «Ta pulsen». Forbedringstiltak Hensikten med å undersøke pasientsikkerhetskulturen var å løfte temaet pasientsikkerhet inn på en formell arena, for å understøtte det arbeidet som er satt i gang med ulike forbedringstiltak i nasjonal regi. «I trygg hender» omfatter arbeid med å samstemme informasjon om pasientenes legemiddelbruk i form av egne personlige legemiddellister, redusere infeksjoner ved operasjoner, bruk av kateter og sentralt venekateter, forebygge fall og trykksår, og sikre optimal behandling av hjerne - slag. I 2013 vil også forebygging av selvmord og overdoser bli inkludert. Og for å følge utviklingen gjøres strukturerte journalgjennomganger ved hjelp av verktøyet «Global trigger tool», hvor en leter etter markører på at en utilsiktet hendelse kan ha skjedd. Denne metodikken er presentert i et tidligere SI-magasin. Vanskelig å diskutere feil Det er kjent fra før at manglende kultur for åpen - het om uheldige hendelser i helsevesenet kan gjøre at det oppleves vanskelig å ta opp og diskutere feilbehandling eller nestenuhell. Dette bekreftes også i denne undersøkelsen, da seks av ti synes det er vanskelig å diskutere feil. Men tilbakemelingen er samtidig at åtte av ti opplever at medisinske feil blir håndtert riktig i sykehuset. Utfordringen blir dermed hvordan en kan lære av andres erfaringer. Større åpenhet og læring av de hendelsene som skjer blir tatt stadig mer på alvor. Det har blant annet resultert i at kvalitetsutvalgene både på fore - taks- og divisjonsnivå nå reorganiseres til kvalitetsog pasientsikkerhetsutvalg med en bredere sam - men setning enn tidligere. Her vil læring på tvers bli et helt sentralt tema; et viktig skritt i riktig retning for å forebygge at hendelser skal skje igjen. Oppfordrer til diskusjon På avdelings- og enhetsnivå oppfordres lederne å bruke undersøkelsen til å diskutere hva som er bra og hva som kan forbedres, slik en også følger opp «Ta pulsen». Det er mulig selv om svarprosenten er lav, og diskusjonen kan ta utgangspunkt i om personalet kjenner seg igjen i resultatene som er kommet fra gjennom kulturundersøkelsen. Generelt indikerer resultatene at det er en tilfredsstillende sikkerhets- og samarbeidskultur i SI, mens ledelsesfokuset på pasientsikkerhet kom ut litt svakere. Et signal fra de ansatte var at sykehusledelsen bør ha sterkere oppmerksomhet mot hvilke følger beslutninger kan ha for pasient - sikkerheten. Derfor er det viktig og riktig at ledel - sen nå har startet med pasientsikkerhetsvisitter, hvor ansatte har muligheten til å ta opp pasient - sikkerhetsspørsmål og bekymringer i en samtale ansikt til ansikt med øverste ledelse. Side 8 SI magasinet 4/2012

9 Pasientskader: I 2. tertial i år ble det registrert 2009 pasientrealterte hendelser i Sykehuset Innlandet, men bare 27 av disse ble gruppert som pasientskade. (Illustrasjonsfoto) avvik og hendelser Etter 2. tertial var det registrert avvik og hendelser i avviks - systemet TQM i Sykehuset Innlandet. Av dette var registrert som pasientrelaterte hendelser, hvorav 27 var beskrevet som pasientskader og 87 som personalskader. Antall meldte personskader er mer enn halvert i forhold til samme periode i fjor, da ble de meldt 60. Mens det var en liten økning i antall personalskader. I fjor var det 75. Pasientrelaterte hendelser De pasientrelaterte hendelsene fordeler seg slik: Undersøkelse og behandling 797 Medisinsk utstyr 208 Legemidler 793 Selvskade og selvmordsforsøk 44 Fall 154 Unaturlig dødsfall 13 Melder for få avvik Det er bekymringsfullt at det ikke meldes flere avvik og uheldige hendelser, sa fagdirektør Toril Kolås, da hun orienterte styret om denne problematikken. SI ligger mye lavere enn sammenlignbare helseforetak. Antall hendelser med alvorlig pasientskade eller som kunne ført til det har gått markert ned fra i fjor til mai i år, spesielt i 2. tertial. Fordelt på divisjonene Slik er antall meldinger fordelt på de ulike divisjonene: Eiendom og intern service 238 Elverum-Hamar 798 Gjøvik 513 Habilitering og rehabilitering 62 Kongsvinger 215 Lillehammer 506 Medisinsk service 414 Prehospitale tjenester 233 Psykisk helsevern 981 Stabsavdelinger 43 Tynset 208 Antall meldepliktige hendelser, gjerne kalt 3-3- meldinger, var i denne perioden 87, 16 gjaldt dødsfall, 15 betydelig pasientsklade og 45 forhold som kunne ført til betydelig skade. Tidligere er disse meldingene sendt Fylkesmannen, men fra 1. juli i år er det Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som er mottaker. Den nye meldeordningen krever at man oversender 3-3-meldinger innen 24 timer etter at de er registrert/oppdaget. Her åpnes det for anonyme meldinger. Bekymringsfullt: Det er bekymringsfullt at det ikke meldes flere avvik i Sykehuset Innlandet, sier fagdirektør Toril Kolas. Uventet nedgang Vi hadde ventet en stor oppgang i melde hyp pig - heten, men i stedet har antallet gått ned. Kan skje er nyordningen for dårlig kjent, antydet Kolås. Et annet bekymringsområde er at kun fire av de ni GTT-teamene som er opprettet ved de soma - tiske divisjonene hadde levert rapporter om sitt arbeid og de funn som er gjort innen fristen. GGTteamene finner uheldige hendelser fra et utvalg av journaler. Dette skal ha læringseffekt, og føre til for bedringstiltak. Funnene så langt viser at vel 17 prosent av alle innleggelser medfører ulike typer pasientskader. De fleste skadene gjelder infeksjoner. Over ett år Omkring 275 pasienter har stått på venteliste i over ett år. Storparten av disse finner vi på tre områder. Det er pasienter som venter på øyelokkirurgi, på behandling av åreknuter og menn som venter på sterilisering. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 9 SI magasinet 4/2012

10 Divisjon Psykisk helsevern: Her er rapporten Det blir omfattende endringer i divisjon Psykisk helsevern om forslaget fra prosjektgruppen legges til grunn for den omstillingen som skal skje. 12. oktober overleverte prosjektleder Ingerlise Ski prosjektrapporten til divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke. Av Trond Tendø Jacobsen Overlevert: Fredag 12. oktober overleverte prosjektleder Ingerlise Ski prosjektrapporten for Prosjekt Psykisk helsevern til divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke. Prosjektet har hatt et bredt mandat, og går inn for omfattende endringer. Fram til styret skal behandle saken, 20. desember, vil innstillingen blir behandlet og vurdert både i divisjonen og i foretaksledelsen. Det blir ingen formell høringsrunde, men fram til 28. november kan kommuner og andre berørte komme med innspill. Bakgrunnen for prosjektet var dels bekymringsmeldinger fra Helsetilsynet og konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst, dels de reduserte økonomiske rammene fram mot 2015, og dels krav fra Helse Sør-Øst om at det skal utarbeides områdeplaner for Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), tilpasset nasjonale faglige føringer. I sitt forord til rapporten skriver prosjektgruppa at det samlede pasienttilbudet i divisjonen fortsatt vil være faglig forsvarlig. De fleste pasientgrupper vil få et like godt tilbud som i dag, noen vil på sikt få et bedre tilpasset tilbud, og noen vil kunne få et dårligere tilbud, særlig de som får behandling over lang tid. Oppsummering Prosjektets forslag innebærer en helhetlig løsning for divisjonen. Forslag til endring er i tråd med nasjonale og regionale føringer for faglig utvikling av sektoren. Det legges opp til mer rasjonell utnyttelse av fagpersonellers ressurser og kompetanse. Forslaget legger opp til større fagmiljøer, som kan gi bedre rekruttering av spesialister. Forslaget vil bidra til en mer rasjonell utnyttelse av bygningsmassen, i tråd med kravet om arealeffektivisering. Nytt prosjekt Prosjektet har forslag som skal redusere budsjettet med omkring 36 millioner kroner. Men behovene for reduksjoner er langt større. Prosjektleder Inger lise Ski gikk rett over som leder av et nytt prosjekt; Prosjekt Omstilling Hvis gjeldende forutsetninger ikke endres må det i deppe perioden gjøres kutt på 158 millioner kroner i divisjonen. Det er signaler om at den endelige summen kan bli mindre. Dette prosjektet legger fram en skisse til endringstiltak 26. november, for styrebehandling 20. desember. En sluttrapport med endelige forslag legges fram 1. mars neste år. Møtte kommunene Nesten halvparten av kommunene i Innlandet var representert da det ble invitert til orienteringsmøte om de to store prosjektene. Prosjektleder Ski ga en bred informasjon om de forslagene som ville bli resultatet av prosessen. Et stort antall fagfolk har vært involvert. Prosjektgruppen har hatt 21 medlemmer fra ulike avdelinger i divisjonen, styringsgruppen har i tillegg til ledergruppen i SI bestått av to kommunerepresentanter, fem tillitsvalgte, to brukerrepre sen - tanter, og to referansegrupper og en rekke andre råd og utvalg har også deltatt i prosessen. På bakgrunn av det forslaget som nå ligger på bordet, og de innspill som kommer videre i prosessen, skal administrerende direktør legge fram sin innstilling. Det er den styret skal behandle 20. desember. Side 10 SI magasinet 4/2012

11 Kan bli avviklet: Med sine kvadratmeter er anlegget på Hov i Land ett av de større i SI. Foreslår omfattende endringer Prosjektgruppen for prosjekt Psykisk helsevern foreslår en lang rekke endringer. De mest vidtgående er å legge ned aktiviteten som i dag er på Hov i Land og flytte den til Reinsvoll. Det foreslås også å vurdere å si opp driftsavtalen med Fekjær i Hedalen. (se SI-Magasinet nr ) Ellers legges det opp til en rekke større og mindre rokketringer, blant annet å flytte enhet for spiseforstyrrelser fra Reinsvoll til Gjøvik og å samle alle alderspsykiatriske tilbud på Sanderud. DPS Hamar styrkes. Forslagene Dette er prosjektgruppens forslag til endringer innen voksenpsykiatri: Samlokalisering av enhetene i Avdeling for alders psykiatri på Sanderud. Samling av fag mil jøene gir en reduksjon på til sammen fire døgnplasser innen alderspsykiatri. Omgjøring av den lukkede akuttposten med sju døgnplasser ved DPS Gjøvik til en åpen akuttpost med ti døgnplasser. Økning av antall lukkede akuttplasser på Reinsvoll med fire plasser. Avvikling av Enhet for affektive lidelser 1B på Reinsvoll, en reduksjon på ti døgnplasser. Avvikling av Enhet for personlighetspsykiatri på Sanderud, en reduksjon på ti døgnplasser. Overføring av Enhet for spiseforstyrrelser 1C fra Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri på Reinsvoll til DPS Gjøvik (til nybygget). Overføring av Enhet for akutt åpen (seks døgnplasser) ved Akutt- og korttidsavdelingen på Sanderud til DPS Hamar. Overføring av Enhet for psykoserehabilitering (12 døgnplasser, 2.etasje Løbakk) til DPS Hamar. Økning av antall plasser ved Avgiftningsenheten ved Avdeling for Rusrelatert psykiatri og av hen - gighet med to nye døgnplasser. Reduksjon av drifts- og vedlikeholdskostnader gjennom arealkomprimering, herunder flytting av enheten i Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet på Hov i Land til Reinsvoll. Samlokalisering av enheter på Reinsvoll og Sande rud som organisatorisk og/eller faglig hører sammen. Vurdering av driftsavtalen med Fekjær gjennomføres som del av Prosjekt Prosjektets forslag til endringer som berører dagens enheter: Det foreslås ny organisasjonsmodell for BUP Innlandet: BUP Oppland med poliklinikker, dagtilbud og ambulerende virksomhet på BUP Gjøvik og BUP Lillehammer BUP Hedmark med poliklinikker, dagtilbud og ambulerende virksomhet på BUP Tynset, BUP Hamar, BUP Elverum og BUP Kongsvinger BUP Døgn med alle døgnenhetene i Hedmark og Oppland Samlokalisering av pasienttilbud: Samorganisering, samlokalisering og faglig videre utvikling av Hagen behandlingsenhet og Familieenheten på Gjøvik, plassering bestemme senere. Samlokalisering av BUP Døgn Elverum og BUP Akuttenhet for unge på Sanderud Prosjektgruppa Prosjektet var ledet av Ingerlise Ski, med Harald Kleppe og Cecilie Dobloug Nyland som fagansvarlige. Disse har vært med i prosjektgruppa: Bjørg J. Busterud, Brukerrepresentant, Wenche Bergaust, Avdeling for alderspsykiatri Steinar Frøseth, Brukerrepresentant, May Rita Buseth, Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri Sanderud, Morten Halvorsen, DPS Tynset, Frank Johansen. Avdeling for psykose - behandling og rehabilitering, Nils Homb, DPS Lillehammer, Hilde Mogensen, Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Nils Petter Lauvrak, DPS Kongsvinger, Dag Østby, Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Janniche P. Nereng, DPS Gjøvik, Dag Aarskog, Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri Reinsvoll, Elmer Sigmond, DPS Hamar, Sissel Bjørli, Divisjonstillitsvalgt Fagforbundet, Ingrid Sundby, DPS Hamar, Line Lysbakken, Divi - sjonstillitsvalgt NPF, Gro E. Skjetne, BUP Gjøvik, Øyvind Tomter, Divi - sjonstillitsvalgt NSF, Per Strandhaug, BUP Døgn og Eirik Guntvedt, Divi - sjonshovedverneombud. Av Trond Tendø Jacobsen Side 11 SI magasinet 4/2012

12 Helse Sør-Øst styret besøkte SI Hamar: Fokus på økonomi, fag og avvik Av og til kan det være en fordel å havne litt i skyggen, sa administrerende direktør Morten Lang-Ree da han midt i september ønsket styret i Helse Sør-Øst velkommen til sykehuset på Hamar. Han siktet til de siste ukenes sterke mediefokus på situasjonen på Ahus. Men også vi har et stort meddelelsesbehov, understreket han. Samarbeid: Overlege Sven Ross Mathisen samarbeider godt med intervensjonsradiologene. Av: Trond Tendø Jacobsen Hovedtemaet for møtet var kvalitet, pasient sik - kerhet og avvik. Man rakk også innom en rekke andre områder. Konstituert avdelingsoverlege Per Olav Vandvik orienterte om SIs brede jobbing med kunnskapsbasert praksis, der han er en av pådriverne. Faglige retningslinjer blir stadig viktigere, understreket han. Fagsjef i HSØ, Alice Beathe Andersgaard, ønsket at SI gis et overordnet ansvar for dette arbeidet i Helse Sør-Øst. Tydeliggjør behovet Den økonomiske snuoperasjonen i SI vil bli krev - ende. Fra en situasjon med solide overskudd fire år på rad fører nye finansieringsregler fra Helse Sør- Øst til at sykehuset de neste fire årene må redusere budsjettene med 350 millioner kroner. Vi vil hele tiden ha pasienten i fokus og legger stor vekt på å ha en god prosess, sa styreleder Bente Holm Mejdell. De endringene vi gjennomfører skal være faglig forsvarlige, understreket AD Morten Lang-Ree. Det økonomiske bildet tydeliggjør behovet for strukturendringer, sa han. Funksjonssamling Divisjonsdirektør Øyvind Graadal introduserte det solide kirurgiske miljøet på Hamar. Det drives avansert karkirurgi, brystkreftkirurgi, urologisk kirurgi, og endetarmskirurgien har pasienter fra hele landet. Det kirurgiske tilbudet på Hamar er en følge av den funksjonssamlingen som har skjedd i SI. Det er viktig for å sikre miljøer som er store nok til at kirurgene får god øvelse også på sjeldne diagnoser. Vi har en relativt stor kirurgisk avdeling, det er den største i landet utenfor universitetssykehusene. Men så driver vi ikke med så mye annet på Hamar, sa han. Den urologiske enheten på Hamar foretar åtte ni prosent av samtlige nyrekreftoperasjoner i landet. Seksjonsoverlege Ola Christiansen orien - terte og viste en video som demonstrerte hvor dan dette gjøres som kikkhullskirurgi. Overlege ved Side 12 SI magasinet 4/2012

13 Mange temaer: Styret i Helse Sør-Øst fikk innføring i mange temaer under sitt besøk på sykehuset i Hamar midt i september. Nye bryst på Hamar Kvinner som har fjernet hele eller deler av bryst vil snart få tilbud om kirurgisk rekonstruksjon på sykehuset på Hamar. Fram til nå har pasienter fra Innlandet blitt henvist til Oslo for brystrekonstruksjon etter å ha fjernet en kreftsvulst i brystet. Ventetiden har vært, og er fortsatt, svært lang. Av: Line Fuglehaug Ekstra penger Det er for å få behandlet flere, og redusert ventetiden for operasjon, at Stortinget har satt av 50 millioner kroner ekstra for å øke kapasiteten for slike inngrep. Som et resultat av det har sykehuset i Hamar fått tildelt en legehjemmel for plastikkirurgi. Sykehuset regner med å gjennomføre tre brystrekonstruksjoner i uken, noe som vil tilsvare om lag 120 slike inngrep i året. I først omgang vil pasienter fra Innlandet som allerede står på venteliste få tilbud om hjelp. karkirurgisk seksjon Sven Ross Mathisen og overlege ved radiologisk avdeling Eric Zimmermann supplerte hverandre, slik de gjør i hverdagen. Radio logene har for lengst inntatt operasjonsstuen med det som på fagspråket heter intervensjonsradiologi. Dette er ganske avanserte teknikker som krever store pasientvolum. Teamarbeid er nøk kel - en til suksess når de reparerer utposinger på hovedpulsåren ved å føre en stent inn via lysken. Tid ligere ble alle slike operasjoner gjort som åpen kirurgi, med lang rekonvalesens. Nå kan pasien t - ene oftest skrives ut etter to dager. Lene Tøsti, som er under spesialisering innen mamma/endrokrinkirurgi orienterte om det vel - lyk kede telepatologiske samarbeidet mellom Hamar og Lillehammer. Ved hjelp av avansert teknologi kan patologene på Lillehammer gi raske tilbakemeldinger på de prøver som tas ut under brystkreftoperasjoner. Det skjer like raskt som når patologen er fysisk til stede. Konstituert avdelingssjef ved nevrologisk avdeling på Lillehammer, Grethe Kleveland, orienterte om utfordringene for nevrologien i SI. Hun var kri tisk til at det ikke foretas MR-undersøkelser i hel gene noe sted i SI. Dette sikrer ikke kvalitet, sa hun. Avvik HSØ-styret var også opptatt av hvordan SI jobber med pasientsikkerhet, avvik og kvalitet. Mye er gjort, men det er fortsatt en lang veg å gå, oppsummerte fagsjef Toril Kolås. For å bedre denne situasjonen er det viktig at det er sterkt ledelsesfokus, understreket Morten Lang-Ree. Samme type behandling Overlege Neda Nicodemus er ansatt i stillingen på Hamar. Hun er serber og har utdanning fra sykehus i både Serbia og Romania, og yrkesbakgrunn norske helsemyndigheter har godkjent. Hun har også arbeidet en tid i Norge. Nico de - mus har hospitert både ved Oslo universitetssykehus, og vil legge opp til det samme be hand lings opplegget som regionsykehusene tilbyr. I tillegg er seksjonsoverlege Gunnar Tonvang ved bryst/endokrinseksjonen ved kirurgisk avdeling på Hamar både spesialist i plastikk kirurgi og bryst/endokrinkirurgi slik at avdelingen nå har to kirurger ved avdelingen som kan utførte slike brystrekonstruksjoner. SI blant de største Samdataoversikten for 2011 forteller at det for landet under ett kun var Oslo universitetssyke - hus som utløste flere DRG-poeng enn Sykehuset Innlandet for dagbehandling. OUS ligger i alle volumstatistikker i en klasse for seg. De utløste DRG-poeng, SI 6.520, foran St. Olavs Hospital med Dette gjenspiles også i antall dagkirurgiske opphold. OUS hadde , SI , med St. Olavs og Helse Bergen på de neste plassene, men henholdsvis og I samlet DRG-produksjon var SI med sine poeng nummer fire, bak OUS med DRG-poeng, Helse Bergen med , St. Olavs Hospital med Side 13 SI magasinet 4/2012

14 Samlet 325 ledere SI får lederpris Under neste års lederkonferanse deler Sykehuset Innlandet for første gang ut en egen lederpris. HRdirektør Rune Hummelvold fortalte om prisen under åpningen av lederkonferansen i Elverum. Alle ansatte i SI vil kunne foreslå en leder eller et lederteam som de mener fortjener en slik pris. Ved vurdering av kandidater vil det blant annet bli lagt vekt på kriterier som: Ansvarlig og helhetstenkende Endringsvillig og handlekraftig Kommuniserende og inspirerende. Fristen for å sende inn forslag er 10. juni neste år. Skal prises: HR-direktør Rune Hummelvold forteller at det skal opprettes en egen lederpris i SI, som skal utdeles for første gang under neste års lederkonferanse. Av: Trond Tendø Jacobsen Lederkonferansen på Terningen Arena i september samlet 325 ledere. Det forteller noe om størrelsen på Sykehuset Innlandet. Det er flere ledere i SI enn det er ansatte i de aller fleste bedriftene i Innlandet. Hovedmålet med konferansen, som samlet ledere på alle fire nivået, var ikke bare å gi den enkelte leder et ledelsesfaglig påfyll, men også å skape et positivt avbrekk i den travle hverdagen. Med bevisstheten om nivå 4-ledernes store betydning for driften av sykehuset var det et ekstra fokus på dem denne dagen. Skal prises Fokuset på ledernes betydning ble understreket av HR-direktør Rune Hummelvoll, som fortalte at det er besluttet å etablere en egen lederpris, etter mønster fra Arbeidsmiljøprisen. I sin åpningstale fortalte for øvrig administrerende direktør Morten Lang-Ree at det ikke hadde blitt noen samling i Terningen Arena om han hadde fått det som han ville da han var rådmann i Elverum. Nå var han glad for at politikerne ikke hadde fulgt hans innstilling. Terningen Arena er et innholdsrikt bygg, der både høgskole, kultur og idrett har armslag. Hvem er du i andres øyne? Vi gjør klinikksjef Lisbeth Sommervoll med medi - sinsk klinikk ved Sykehuset i Vestfold og sivil - økonom Erik Bertrand Larssen urett når vi i fort set telsen av plasshensyn konsentreres oss om noe av det professor og spesialist i organisasjonspsykologi Paul Moxnes hadde på hjertet. Hvem du er i andres øyne er avgjørende for en leder, sa han. Moxnes har gjennom lang tid kartlagt hvordan hans studenter ser på seg selv, ut fra de mange rollene de fyller i fellesskapene. Mener de å være «konge», «dronning», «helt», «klovn», «hore», «heks», «narr» eller noen av de andre begrepsalternativene? De fem rollene som flest gjenkjente seg i var alle positive; Vismann, prinsesse, dronning, konge og prins. I virkelighetens verden er nok bildet mer nyansert. Fire utsagn Ut fra sin lange erfaring oppsummerte Moxnes med en liste med fire stjernepunkter: Selvinnsikt er viktig for ledere. Ledelse er å kjenne seg selv. Ledelse kan læres. De fleste trenger hjelp for å bli gode ledere. Personlighet er det foreløpige sluttproduktet, resultatet av en prosess en samspillprosess. Personlighet er resultat av øynene som ser egne og andres. Side 14 SI magasinet 4/2012

15 450 på LAR i Innlandet 450 rusmisbrukere i Innlandet er nå inne i LAR-systemet, (Legemiddelassistert rehabilitering), 250 i Oppland og 200 i Hedmark. To av tre er menn. Interessen i hjelpeapparatet er stor. - Til høstkurset i LAR håpet vi på 100 deltakere, og mente det var optimistisk, sier konstituert overlege Ivar Skeie i ved DPS Gjøvik, det kom over 170! Etter at målsettingen og inntakskriteriene ble end - ret for et par år siden har det skjedd en eksplosiv økning. I 1990 var det 40 på LAR i Innlandet. Før var det ett sett med krav som måtte innfris for å komme inn i LAR-systemet. Nå er det ett: En skal være opiatavhengig. Og målsettingen er enkel og klar: De som tas inn på LAR skal kunne «nå sitt optimale fungeringsnivå». Det er tre eksklusjonskriterier: at det er medisinsk uforsvarlig at det er så store atferdsproblemer at det er uforsvarlig å fortsette at det er fare for liv og helse hos tredjeperson. Erfaringer Skeie oppsummerte erfaringer: Flere kommer inn i LAR, færre går ut Mange i LAR ruser seg, i varierende grad Mange er kaotiske Krisehåndtering tar mye tid, og mye fokus Problemene skygger ofte for nytten av behandlingen, og for at det går bra for mange Positive resultater Forskning viser at rusbehandling nesten alltid hjelper. Skeie konstaterte at dødeligheten blant narkomane er svært høy. I Oslo døde 38 prosent av registrerte misbrukere i løpet av 20 år. Syke - lighet er også svært høy, det er også kriminaliteten. Lyspunktet er at de som er i LAR har halvert dødelighet i forhold til de opiatbrukere som ikke er i LAR. Lignende bedring sees i sykelighet og kriminalitet. Et fellestrekk er at de som går ut av LAR raskt får en sterk økning på alle disse områdene. Det er økt fare for overdose blant de som avslutter i LAR. Det er også et tankekors, sier Skeie, at det er en svært stor tilbakefallsprosent blant de som avslutter LAR-behandling. Stor interesse: Interessen for LARkurset i Hamar var langt større enn ventet. I et optimistisk øyeblikk anslo kurskomiteen, Marianne Lundgård og Ivar Skeie at det ville komme 100, det kom over 170. Spennende å leve rusfritt Ganske mange klarer seg bra i LAR. Det er spen nende å leve som et rusfritt menneske, sa bruker representant Line Aasmundstad under den av slut tende paneldebatten. Hun satte sterkt preg på debatten, og fikk kraftige klappsalver som kvit - tering for sine innlegg. Det er så viktig å lykkes! Jeg oppfordrer dere alle til å stille dere spørsmålet: Hvem er jeg som fagperson. Vil jeg nok brukermedvirkning? Det hviler et stort ansvar på dere, sa hun. I dag er det omkring misbrukere i Norge som er inne i LAR-systemet, det er en ganske stor prosent av det samlede antallet tunge misbrukere. Spesialisthelsetjenesten er en av flere aktører i dette systemet, fastleger og NAV har også viktige roller. Peter Krajci, LAR Oslo Universitetssykehus understreket at medisinering er en liten del av LAR-behandlingen, det er i første rekke et middel til å kunne ta i mot behandling. Paneldebatt: Salen stilte spørsmål til, f.v.: Stian Aas, Tønsberg, Katarina Krokeberg LAR Vestfold, Peter Krajic, LAR OiU, Brukerrepresentant Lise Aasmundstad, Kristin Kongsli Eker, Kongsvinger kommune. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 15 SI magasinet 4/2012

16 Strålende feiring av 10-års jubilant Av Line Fuglehaug Stråleenheten på Gjøvik feiret onsdag 29. august 10-årsjubileum, med åpent hus og inviterte gjester. Dagen ble feiret med festtaler, blomster og gaver, kake og kaffe. Stråleenheten ble offisielt åpnet 29. august 2002, som en satellitt under Oslo Universitetssykehus, OUS. OUS er faglig ansvarlig for behandlingen ved stråleenheten på Gjøvik, mens Sykehuset Innlandet har driftsansvaret. Modellen med slike behandlingssatelitter ble opprettet for å sikre at pasientene kunne få behandling nær der de bor. På denne måten får mange kortere reiseavstand i forbindelse med behandlingen, og flere kan bo hjemme i behandlingsperioden. I Helse Sør-Øst er det slike strålesatelitter både på Gjøvik og i Kristiansand. Disse bidrar også sterkt til å avlaste de store enhetene ved Oslo-sykehusene. Økende aktivitet Siden åpningen av stråleenheten på Gjøvik for ti år siden, har aktiviteten økt kraftig. I 2002 hadde enheten frammøter, fordelt på 100 pasienter. I 2012 vil det være frammøter, fordelt på pasienter. Enhetsleder Andrea Lilleengen forteller at de kan ta i mot om lag 50 pasienter daglig, når kapa - siteten utnyttes fullt ut. Det har imidlertid vært noen utfordringer knyttet til å ha god nok legedekning ved avdelingen, for å kunne utnytte kapasi te - ten fullt ut i perioder. Til tider har mangel på onko loger ført til at vi har måttet tilpasset driften noe, forteller Lilleengen. Under markeringen av jubileet ble det fra flere hold understreket at de onkologene som har vært tilknyttet stråleenheten på Gjøvik de siste årene, bare har hatt positive erfaringer, og gitt gode tilbakemeldinger, både når det gjelder det rent faglige og selve arbeidsmiljøet. Gjestepasienter I tillegg til pasientene som hører til opptaksom - rådet for stråleenheten på Gjøvik, har det i år også vært «gjestepasienter» på avdelingen. På grunn av sprengt kapasitet og stor pågang ved sykehusene i Oslo, har enkelte av deres pasienter fått tilbud om behandling på Gjøvik. Det er første gang avdelingen på Gjøvik har tatt i mot pasienter utenfor opptaksområdet, men da henvendelsen kom stilte de seg umiddelbart posi - tive til forespørselen. Ifølge enhetsleder Andrea Lilleengen er pasientutvekslingen positiv for alle Side 16 SI magasinet 4/2012

17 Jubilanter: De ansatte ved stråleenheten på Gjøvik tok i mot gjestene til 10-års markeringen med det samme gode humøret de møter pasientene med hver dag. Frivillig glede Gavedryss: Enhetsleder Andrea Lilleengen mottok en rekke gaver, blomster og hilsener under feiringen. Her vanker det blomster og klem fra divisjonsdirektør SI Gjøvik, Rolf Kulstad. En av støttespillerne til stråleenheten ble framhevet spesielt under markeringen av tiårsdagen, nemlig Odd Fellow-ordenen. De har gjennom enhetens ti år lange drift vært til stede for å servere brukerne mat og vafler under besøket. Over 200 frivillige deltar i ordningen, der to per - soner er til stede alle hverdager for å servere smørbrød, steke vafler og koke kaffe. Reiner Eichler har hatt driftsansvaret for ordningen i fem år. Vaffelgeneral: Reiner Eichler har driftsansvaret for Odd Fellowordenen sitt tilbud med gratis vafler og smørbrød til pasienter og på - rørende ved Stråleenheten. parter, ved at Oslo-sykehusene får hjelp til å få unna ventelister, pasientene får raskere behandling, og stråleenheten på Gjøvik får utnyttet sin kapasitet best mulig. Gode tilbakemeldinger Under markeringen av tiårsdagen vanket det mange fine ord fra gjestene. Ledere fra Oslo Universitetssykehuset fortalte om et godt samarbeid med enheten på Gjøvik, og om gode tilbakemeldinger både fra pasienter som har fått behandling der, og fra leger som har hatt tjeneste der. Onkolog på avdeling for kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus, Kristin Bjordal, sier stråleenheten på Gjøvik er et viktig tilbud, både for å sikre at pasientene får et behandlingstilbud nærere hjemmet, og for at de i det hele tatt tar i mot tilbud om behandling. Mange pasienter vegrer seg for et langt behandlingsløp på et sykehus i hovedstaden, når de selv bor langt unna. Jeg tror stråleenheten på Gjøvik bidrar til at flere velger å takke ja til slik behandling, sier Bjordal. Også divisjonsdirektør for SI Gjøvik, Rolf Kulstad, ga rosende ord til de ansatte ved Stråleenheten, og refererte til en rekke skriftlige til bake - meldinger fra pasienter og pårørende som har hatt et positivt møte med stråleenheten. Berømt for lukten Den gjenkjennelige vaffellukten ble av flere besøkende nevnt under feiringen, som et kjennetegn for den generelle positiviteten man blir møtt med ved stråleenheten på Gjøvik. Både pasienter, pårørende, drosjesjøfører og andre som besøker enheten, viser å sette stor pris på vaffellukten som møter dem. Den blir omtalt som hjemmekoselig og trygg, forteller Eichler. Fra bordet kan besøkende fritt forsyne seg både med nystekte vafler, smørbrød og varm og kald drikke. Alle stiller opp Alle Odd Fellow-ordenens dame- og herrelosjer i Hedmark og Oppland deltar i ordningen med matservering ved stråleenheten. Eichler forteller at det er et tidkrevende puslespill å sette opp vaktlistene med så mange involverte, men at alle er positive til å bidra, og stiller når de skal. Flere av de som deltar er heller ikke selv med - lem av ordenen i dag, men enker eller enkemenn etter tidligere medlemmer, forteller han. Vaktlistene er lagt opp slik at de som deltar tar om lag 5 6 vakter ved vaffelpressa på stråleenheten årlig. Alle losjene bidrar også økonomisk til til - budet, som har et budsjett på opp mot i året. Side 17 SI magasinet 4/2012

18 Samhandlingskonferansen 2012: Tur retur Om lag 150 deltakere var til stede på den årlige samhandlingskonferansen på Gjøvik 20. september. Daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Ericksen innledet konferansen, der representanter for de 48 kommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet fikk ros for sitt samhandlingsarbeid. Engasjert: Daværende statsråd Anne-Grethe Strøm-Erichsen talte med stort engasjement om Samhandlingsreformen under sin innledning på Tur retur-konferansen. Av Line Fuglehaug I forkant av konferansen hadde statsråden vært på besøk i Lillehammer kommune og ved sykehuset på Lillehammer der hun fikk en bred orientering om resultater og erfaringer av en rekke konkrete samhandlingstiltak. Strøm-Ericksen uttrykte på konferansen stor tilfredshet med det hun hadde fått presentert under besøket. Ett skritt om gangen I sitt innlegg på konferansen la statsråden stor vekt på at samhandlingsreformen er en retningsreform, som til nå bare har vært praktisert i om lag ni måneder. Og selv om det har vært stort fokus på det økonomiske i løpet av reformens første år, avviste Strøm-Ericksen at samhandlingsreformen er en pengeflyttingsreform. Hun pekte på reformens klare intensjon, nemlig det å få et bedre helsetilbud for alle. Samhandling handler mye om gode møter mellom folk. For å få til dette er det satt som en forutsetning at kommuner og sykehus må samarbeide både mer og bedre enn tidligere om det totale helsetilbudet, sa Strøm-Ericksen. Det er en lang vei å gå, og vi har bare så vidt startet i forhold til det endelige målet. Stor prosess Helse- og omsorgsministeren understreket også at samhandlingsreformen er mer enn bare en helsereform. Dette er en samfunnsreform, som på vir - ker og endrer arbeidsformen i og mellom kom muner og sykehus på flere områder, sa statsråden. Mens man tidligere har hatt fokus på å gi folk et behandlingstilbud på sykehus når de blir syke, viste statsråden til at samhandlingsreformen skal bidra til økt fokus på forebygging av sykdom, ved å gi et tilbud som kan redusere risikoen for alvorlig sykdom som krever sykehusbehandling. Selv om man lykkes med denne intensjonen pekte Strøm-Erichsen også på at det ikke blir færre som vil trenge behandling, ettersom det stadig blir flere eldre og flere som trenger hjelp, i tillegg til at sykdomsbildet endres. I 2040 vil det eksempelvis være dobbelt så mange personer over 80 år her i landet enn i dag. Vi vil trenge mer personell til å behandle stadig flere pasienter, og derfor er det viktig at vi bruker de riktige ressursene på riktig sted, og at ansvaret fordeles mellom sykehus og kommuner, sa Strøm- Ericksen. Erfaringer og utfordringer Under konferansen på Gjøvik ble det delt både erfaringer og utfordringer fra foredragsholderne. Det var et bredt program, med flere interessante innlagg og foredrag. Overlege i Trondheim kommune/phd-kandidat NTNU, Tove Røsstad, fortalte blant annet om deres tiltak for å få til et sammenhengende pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene. Fastlege, og praksiskonsulent i SI, Karin Frydenberg, snakket blant annet om utfordringer i forhold til opplysninger om pasienters medisinbruk, bruk av medi - ka mentlister og lignende. Pasient- og brukerombudet snakket på konfe - ransen også om sine erfaringer i forhold til samhandlingsreformen, mens divisjonsdirektør i SI, Astrid Millum, og pleie- og omsorgsleder i Hamar, Vigdis Galaaen, snakket om habilitering og rehabelitering i lys av reformen. Side 18 SI magasinet 4/2012

19 Statsråden fikk ostehøvel Daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen besøkte sykehuset på Lillehammer onsdag 19. september. Hovedtema for besøket var samhandlingsreformen. Besøket på sykehuset fant sted etter at statsråden tidligere på dagen hadde vært på et tilsvarende besøk hos Lillehammer kommune og Helsehuset. Gjennom hele dagen fikk statsråden innblikk i hvordan Samhandlingsreformen fungerer i praksis i regionen, og informasjon om erfaringer og resul - tater av konkrete tiltak som er innført. Siste oppdrag Besøket på Lillehammer, og deretter deltakelsen på samhandlingskonferansen på Gjøvik dagen etter, ble Anne-Grethe Strøm-Erichsens siste oppdrag som helse- og omsorgsminister. I statsråd fredagen etter, la statsminister Jens Stoltenberg regjeringskabalen på nytt, og helseministeren ble brått forsvarsminister, mens utenriksminister Jonas Gahr Støre overtok helse- og omsorgsdepartementet. Dette skjedde etter en turbulent tid for Anne- Grethe Strøm-Erichsen og hennes departement, med mye støy, og stort mediefokus, i flere store saker, til slutt bemanningssituasjonen på Ahus. Verken de omstridte sakene, eller det da ukjente statsrådsskiftet, la imidlertid noen demper på besøket på Lillehammer. et tema flere ganger under dialogen, der manglende ressurser, finansiering av samhandlinger og kreven - de utfordringer i driften ble drøftet. Statsråden lo godt av symbolikken da hun fikk overrakt Lille - hammer-oppfinnelsen ostehøvel som gave fra divi - sjonsdirektør Randi Nordtorp Mølmen etter sam lingen, men kunne ikke utelukke at det må foretas flere kutt også i framtiden. Besøket ble avsluttet med en rundtur på sykehuset, der statsråden fikk omvisning i akuttmot - taket, på nyfødtenheten og dialysen. Anne-Grethe Strøm-Erichsen tok seg god tid til å prate med pasientene, noe de alle så ut til å sette stor pris på. Av Line Fuglehaug Lo godt: Mange mener Anne- Grethe Strøm.-Erichsen og hennes regjering har skåret mange nok «skiver» fra sykehusenes budsjett, så hun så raskt symbolikken da gaven fra divisjonsdirektør Randi Nordtorp Mølmen var en ostehøvel. Innblikk i driften Under besøket på SI Lillehammer ble Anne- Grethe Strøm-Erichsen møtt av både ledelse og ansatte. Administrerende direktør Morten Lang-Ree ønsket velkommen med en innledning om Sykehuset Innlandet, der virksomheten ble presentert. Det ble også informert om store pågående prosesser i SI, som Strategisk Fokus 2025, Prosjekt psykisk helsevern og omstilling somatikk. Deretter ga divisjonsdirektør Randi Nordtorp Mølmen en orientering om SI Lillehammer, før statsråden fikk konkrete eksempler på sykehusets arbeid med samhandling med kommunene og lokalmedisinske senter. Økonomi og symbolikk Det ble også satt av tid til spørsmål både til og fra statsråden. Statsråden uttrykte stor tilfredshet med samhandlingsarbeidet i regionen, og var lydhør overfor spørsmål og kommentarer fra både sykehusledelsen, avdelingssjefer, overleger og repre sen - tanter fra kommunen. Økonomi ble naturlig nok Side 19 SI magasinet 4/2012

20 Innlandets helseforskningskonferanse: «Reservedelspasienten» Den eldre pasienten sto sentralt under Innlandets helseforskningskonferanse i midten av september. Konferansen hadde et bredt program med fokus på medisinske, samfunnsmessige, organisatoriske og teknologiske utfordringer knyttet til behandling av eldre. Ordtest: Forskningsleder ved Alderspsykiatrisk forskningssenter på Sanderud, Geir Selbæk, skapte uro blant flere i salen da han utfordret til en ordtest som brukes for å avdekke demenssykdommer. Av: Line Fuglehaug Konferansen arrangeres av Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer. Målet er å styrke samarbeidet mellom institusjonene innen medisinsk og helsefaglig forskning. Viktig for sykehuset Direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, sto for åpningen av konferansen. Der understreket han viktigheten av forskningsarbeidet i regionen, og roste forskningsmiljøet. Han viste til en rekke store forskningsprosjekter som har høstet internasjonal anerkjennelse, og plassert Innlandet langt framme innen helseforskning. Lang-Ree viste til Sykehuset Innlandets forskningsstrategi, som ble styrevedtatt 21. juni i år, som synliggjør hvor viktig forskningsarbeidet er for sykehuset, og at sykehusets overordnede mål er å skape god kvalitet i møte mellom pasient og ansatt. Forskningsarbeidet i Sykehuset Innlandet er av høy vitenskapelig kvalitet, og kommer pasientene til gode gjennom bedre diagnostikk og behandling, og økt kompetanse, sa han i sin innledning. Han viste også til konkrete eksempler på at forskningen har endret behandlingen i praksis. «State of the art» At Sykehuset Innlandet er langt framme når det gjelder forskning, kom også til uttrykk da forskningsleder ved Alderspsykiatrisk forskningssenter på Sannerud, Geir Selbæk, presenterte kunnskapsstatus innen demensforskning under konferansen. Her ble en rekke av forskningsprosjektene senteret står bak om demens presentert. Deltakerne i salen ble også utfordret, da Selbæk kjørte en enkel ord - test på forsamlingen, tilsvarende de som brukes for å avdekke demenssykdommer. Salen fikk presen - tert ti enkeltstående ord som man skulle memo - rere. Få sekunder senere gikk et gisp gjennom salen, da de aller fleste fikk mistanke om at de selv var rammet av alvorlig demens. Det viste seg umulig å huske ordene. 36 millioner mennesker verden over lider i dag av en demenssykdom. Antallet vil fordobles hvert 20. år. Selbæk snakket videre om den historiske dem - ens forskningen, om hvordan Alois Alzheimer gransket hjernen til en syk kvinne på slut ten av 1800-tallet, og la det første grunnlaget for den kunnskapen vi har om sykdommen i dag. Et lettel - sens sukk gikk også gjennom salen da Selbæk til slutt kunne friskmelde forsamlingen, ved å kom - me med forslag til hvilke ord vi skulle huske, og de fleste av oss faktisk klarte å gjenkjenne ordene vi fikk presentert i ordtesten. Omfattende program Den to dager lange helseforskningskonferansen kunne by på et svært omfattende og bredt pro gram. Det var flere plenumssesjoner, og en rekke sesjoner med rundebordskonferanser, der innhol det var av mer praktisk art rettet mot forsk - ere og forskningsinteresserte. I tillegg ble større og mindre forskningsarbeider innen flere ulike tema presentert i parallellsesjoner. Blant temaene var både demens, geriatri, psyk - iske lidelser hos barn og unge, pasientsikkerhet og behandlingslinjer, nytt fra legemiddelindustrien, kreft hos eldre, fødsels- og barnemedisin og kirur - gi. Det var også en egen sesjon om forskningsarbeid generelt, om hvordan man kan komme i gang med forskning, etiske utfordringer, retningslinjer, muligheter og trender. Side 20 SI magasinet 4/2012