Resultater fra kjedebrevaksjonen

Transkript

1 Resultater fra kjedebrevaksjonen Under følger alle visjonsforslagene og innleggene som har stått på trykk i Svelviksposten i løpet av kjedebrev-perioden. Byen mange vil flytte til og ingen flytter fra Svelvik skal være helsehovedstaden i Norge med de sunneste innbyggerne, tilrettelagt for et utviklende og spennende sted å leve og bo, med tilbud om kompetanseheving, læring og opplevelser for alle generasjoner. Sisilie Rolid Med stolthet og selvtillit er vi selv gode ambassadører for byen vår! Det er på tide å vise hvor stolte vi er av Svelvik. Jeg tror nemlig den største trusselen for Svelvik er Svelvikingene selv. Mange er flaue over byen, og forteller hvor de kommer fra med bøyd nakke. Vi lever i en tid hvor vi har blitt storforlangende og krever mye. Mange unge gir meg inntrykk at det handler om å «komme seg bort fra» Svelvik, og ikke hva man kunne gjort for å skape et enda bedre samfunn. Dette er en trend vi må snu, sammen. Det er tross alt de unge fremadstormende sin tur til å spre sin energi over byen ikke flytte lengst mulig av sted, for aldri å komme tilbake igjen. Jeg vil oppfordre alle til å vise hvor stolt de er av byen sin og spre det gode rykte om den fantastisk flotte byen vår. For når sola skinner inn over fjorden der båtene bader i bølgene og lufta lukter grillsesong, da er det ikke mange steder jeg heller ville vært. Det fine med dette er at alle kan være med å skape et godt og positivt miljø vi kan være stolt av, uavhengig av alder, politisk ståsted eller økonomiske ressurser. En by med selvtillit, stolthet og et godt samfunn er et sted folk vil bosette seg, engasjere seg i, og derfor bidra til ytterligere samhold. La oss sammen vise hvor flott byen vår er på alle måter! Jeg elsker Svelvik! Maria K. Ebbestad

2 Svelvik skal være en by for gammel og ung, familier og enslige, med gode tilbud som gjør at folk kan trives både i jobb og fritid. Foruten alle vi som allerede bor i Svelvik, vil denne byen også være en perle for folk som tar seg jobb eller skal gå på skole og studere i Drammen. Den planlagte befolkningsøkningen i Drammensregionen vil bli så stor at det vil være helt naturlig for mange av disse å slå seg ned i Svelvik. Presset på boligmarkedet i Drammensområdet gjør at prisene her stiger mest i hele landet. Svelvik har og vil få, mange tilbud på boligsektoren etter hvert som eksisterende og planlagte tomteområder blir bygget ut. Da må vi sørge for at disse områdene bygges ut med boliger tilpasset unge mennesker, både enslige og med familier, noe som vil styrke Svelviks kommuneøkonomi på sikt. På den måten sikrer vi også elevtilgang til våre skoler. Vi har allerede en rekke fritidstilbud innenfor sport og idrett, og vi har nærhet til sjø, skog og vann. Vi kan imidlertid gjøre mye mer for å bygge ut gode tilbud, både til unge og gamle i vårt nære sentrum, noe som vil være en forutsetning i årene fremover for å beholde de som flytter hit. Gjennom økt aktivitet, skaper vi også flere arbeidsplasser innenfor servicenæring og tjenesteyting. John Endsjø Svelvik, Norges nordligste sørlandsby, stedet hvor innbyggerne bruker byen sin og sammen bidrar til et fruktbart og levende samfunn. Per i dag er det noe som mangler i byen, og det er at hver enkelt svelviking bruker byen sin mye mer, slik at næringsliv igjen kan vokse, og vi igjen kan bli en levende og inntekstsbringende by hele året igjennom. Kort sagt: «Vi bruker byen vår». Gro Nebell Aronsen

3 Svelvik en trivelig by for alle! Tre ord er sentrale i min visjon: Svelvik, trivsel og alle. Oppfyllelsen av denne visjonen skal føre til at alle byens borgere har det bra. Ordet alle innebærer at ingen av byens sjeler er glemt, og da snakker vi om den gamle oppe i bakken, den unge bortpå skolen, den kostesvingende linoleumsterapeuten på fabrikken, den omsorgsgivende på Jordet, den omsorgstrengende på Hjemmet, den idrettsutøvende på banen, den godehensigsts-utøvende på scenen, den lille skjevøyde i barnehagen, fiskeren på brygga, politikeren på Rådhuset, den landsfordrevne fra krig og nød og innflytteren fra Flisa, eller der omkring. I Svelvik skal alle trives. Og trivsel, det betyr å føle seg sett, omsorget, inkludert, trengt, verdsatt og akseptert. Da må vi alle bidra med vårt, alle må ville det. Å virkeliggjøre visjonen kan ikke alene overlates til politikere og andre slitere på Rådhuset, til ildsjeler i kor og lag, til omsorgsarbeidere og bladfyker og prester. Alle kan se, alle kan smile, alle kan si hei, alle kan inkludere og alle kan invitere. Hvis vi skal få Svelvik til å bli en trivelig by for alle, må en inkluderende holdning settes i system: Den må spres, markedsføres, minnes på, holdes varm. Den må jobbes for. Klarer vi det? Beathe Winther Svelvik er Norges deiligste småby ved fjorden, med gode båtplasser, idyllisk småhusbebyggelse, velstelte hager og ryddige fortau og veikanter, vennlig passiar over gjerdet, hyggelige kommentarer i butikken, trygge forhold og et rikt kultur- og kirkeliv. Jeg er ekte Svælviking, jeg, er født og har alltid bodd her, bortsett fra et års tid i England i urhistorien. Jeg ELSKER hjemstedet mitt, og kan vanskelig tenke meg et bedre sted å leve! Eva Brekke Voss

4 Svelvik skal ha en yrende handelstand og et rikt byliv med godt utvalg fordi alle kundene velger å handle hjemme i Svelvik, framfor å reise til Drammen, Sandvika eller Oslo. Det er lønnsomt og givende å starte opp og drive forretning i Svelvik. Vi skaper mange gode arbeidsplasser og slipper dermed å reise ut av Svelvik for å jobbe. Vi benytter oss av cafeer og restauranter i byen vår som møteplasser, og støtter dermed opp om det sosiale og har gode relasjoner til andre Svelvikinger, i tillegg til at eierne kan forsette næringen sin med overskudd! Nå bor jo jeg i Drammen, men både barndommen, hjertet mitt og mamman min er igjen i Svelvik. Hver gang jeg er hjemme prøver jeg å benytte meg av tilbudene i Svelvik. I jobb-sammenheng bestiller jeg alltid overrekkelsesblomster fra blomsterforretning i Svelvik! Også frukt og mineralvann til alle (150) dansere ved forestillinger i Drammen teater hvert halvår, bestilles fra matbutikk i Svelvik. Det er ikke mye, men det er ihvertfall litt av det jeg kan gi tilbake! Maria Voss Nyan Svelvik en ambisiøs og livlig perle hvor ungdom og småbarnsfamilier vil bo og feriere. Svelvik har alltid fått skryt for sitt idylliske preg med sine smilende kritthvite hus langs den idylliske fjorden. Men ikke bare er Svelvik en vakker by den lille perlen er også ambisiøs og full av liv. Byen har lykkes i kampen om å bli en av Norges beste kommuner på utdanning for ungdomsskoleelever. Kommunen engasjerte ungdom, foreldre og lærere i et felles prosjekt; Det er kult å være smart og slik innkasserte man i fellesskap toppresultater på landsdekkende tester. Svelvikfolket er også ambisiøse i sport og kommunen har tatt opp kampen nasjonalt og med nabokommunen Sande om å ha flest utøvere med på ungdomslandslag i blant annet fotball, sykling, bandy, håndball og seiling. Dette er bare noen av sportsgrenene som mange av de lokale engasjerer seg i. Også mange utøvere i verdens- og Norgeseliten innen båt- og motorsport kommer fra Svelvik. Mange løpere hadde sine første karrieresprang i det lokale løpet Kneskjælven og O-laget arrangerer stadig løp for store og små. I tillegg blir Svelvikregattaen stadig mer populær og til Svelvik kommer folk fra hele verden for å kite i en av Europas beste kitingområder. Om vinteren kan lokalbefolkningen og turister drive med isklatring og delta i Svelvikrennet på ski. Svelvikspillet Den gode hensigt trekker stadig flere gjester og mange kjente skuespillere kommer herfra da byen har et inspirerende teatermiljø.

5 Men ambisjonene stopper ikke der, kommunen er også interessant for unge og lovende gründere som kan få gratis kontorplass i offentlige bygg i Svelvik. Kommunens politikere og byråkrater tilrettelegger samtidig for utbyggere som ønsker å selge attraktive tomter og boligområder til folk som vil flytte hit. Gjennom et yrende liv, samarbeid og ambisjoner trekker Svelvik stadig flere unge familier og talenter til seg. (Kjersti Nelson er tilknyttet et potensielt tomteområde på Ebbestad.) Kjersti Nelson Å bo i Svelvik er som å reise på første klasse Å bo i Svelvik er som å reise på første klasse. Vi har alt. En fantastisk beliggenhet tilknyttet fjord og skog. Vi har nyrestaurerte skoler fri for mugg. Vi har full barnehagedekning. Vi har tilbud til fritidsaktiviteter som fotball, håndball, sykkel, tennis, jolleseiling, skytebane, orientering, bading, fisking, Batteriøya med båthavn og turstier langs fjorden. Vi har et rikt kulturliv med mannskor, damekor, musikkorps, teatergrupper, anerkjente kunstnere innen bilde og skulptur, kirke med nytt orgel og prest med glimt i øyet. Fk. søndag får vi storveis besøk av organist som skal bruke orgelet for hva det er verdt. Så har vi Svelvikspillet og til høsten kommer Sølvguttene til Svelvik. I tillegg har vi div. foreninger med jevnlige treff med aktiviteter for alle interesser. Er ikke dette bra? Når folk spør meg hvorfor jeg bor i Svelvik når alt er så dyrt med kommunale avgifter, svarer jeg; jo, fordi det er verdt det. Det vi sliter litt med, er at vi er for få til å betale for godene som koster litt mer på første klasse. Det vil vi og kan vi gjøre noe med. Min visjon er som følger. At Brattsberggruppen ikke kom i mål, kan gi byen vår nye muligheter. Med vår unike maritime historie burde Papirfabrikken brukes til industri av maritim art. Der burde det bli høyteknologisk industri tilknyttet offshore, fiskeindustri eller sjøforsvaret med dypvannskai og hundre ansatte som ønsker seg tomt og bolig. Så kunne vi bruke Herlokbygget til maritimt museum som en naturlig link til historien vår. Dette ville vært en perfekt kombinasjon for kommunens identitet og økonomi. Kjære politikere, ( reiseguider), vi har også allerede mye bra industri i dag. Vi har håndverkere som dekker alle bransjer, vi har en handelsnæring hvor vi får kjøpt det meste, vi har campingplass, samt jordbruk og dyktige fruktdyrkere. Legg forholdene til rette for disse så de blir her og flere føler seg fristet til å komme. Det at kommunen vår er så langstrakt, har litt negativ betydning for handelen i sentrum. Drammen og Sande kommer litt for nær. Men nå kommer polet hit, og da kan vi kanskje se flere Bergerfolk og Nesbygdinger med handlevogn i sentrum, her er hverken kø eller parkometer. Så til deg ordfører (reiseleder). Vi er alle interessert i å fortsette reisen på første klasse. Vi har tro på deg og vil gjerne bli med å dra dette lasset sammen slik at vi kan fylle opp alle «setene» så det blir bekvemt økonomisk uten å underlegge oss Drammen eller Sande. Tilhørighet, stolthet og entusiasme er ord vi alle burde ha i tankene døgnet rundt. Runar Høyer Olsen

6 Vi tar hele kommunen i bruk! Jeg bor ikke i Svelvik. Jeg bor i Nesbygda. Det er like langt fra huset mitt til Svelvik sentrum som til Drammen. Men det er klart jeg bor i Svelvik. Hvis jeg er i Drammen, eller lenger vekk, og noen spør. Bare ikke i sentrum. Og det er saken. I mitt fremtidsbilde vil jeg ha en stor og livlig kommune, ikke bare en «smule» by. Levende lokalsamfunn der alle bor trygt og barn kan gå til skolen. Hvor det finnes nok folk i nærheten til at vi kan holde liv i en kafé, en strandkiosk eller gå på konserter. Men også en kommune der vi kan reise fra den ene enden til den andre, og fortsatt føle oss hjemme. Hvor det skjer noe overalt. Jeg vil gjerne sykle hele veien også, jeg. Uten å bli drapstruet av bilistene. Det er lov å drømme. Det skjer masse i Svelvik, sier du kanskje. Det er klart, det. Korps, idrett, drama, god mat og butikker. Flotte fremtidsbilder har blitt publisert i det siste. Om sentrum. Ikke noe galt i det. Men jeg vil ha mer; jeg vil at vi skal bruke hele den lange tarmen langs fjorden som er Svelvik. Vi kan dra på sandvolleyballturnering i Nesbygda på lørdag, spise ute i sentrum på kvelden, og sykle til Fossekleiva på konsert på søndag. Vi bader eller går på skauen overalt. Skiløypene er allerede koblet sammen, så hva med å ta bussen til Nesbygda en fin vinterdag, og gå på ski hjem? Jeg vil bo i Nesbygda, sier noen, for de har kafé med italiensk brød rett fra ovnen. Og kort vei til jernbanestasjonen. Vi vil bo på Berger, sier andre, for det er så flott natur, og vi kan pendle med ekspressbussen til Oslo. Jeg vil bo i sentrum, sier en tredje. Fordi og fordi. Kommunen legger til rette for boligbygging i alle tettstedene. Det ønsker jeg meg. Men lokalsamfunnet blir ikke skapt ved bare å lage en fin kommuneplan. Folk skaper lokalsamfunnet. Når vi nå en gang bor her; tusen personer i hver ende og fire tusen i midten. Og det er plass til flere. De siste tolv årene har antallet innbyggere i veien der jeg bor økt med nesten trehundre prosent. Hus til salgs ligger ute knapt en uke. Så folk kommer. Et levende samfunn skapes selvsagt ikke av å legge ut noen tomter, men det begynner der. Flere folk til Nesbygda er flere folk til Svelvik, uansett hvor de handler. Fordi vi trenger levende nærmiljøer i hele kommunen. Kanskje tar det en stund før nærbutikken kommer tilbake til Nesbygda. Vi brukte den ikke, så vi får skylde oss sjøl. Men vi trenger flere boliger her. Så kommer det folk. Ildsjeler som bruker fjordparken, sandvolleyballbanen, festlokalene, kirken, skolen, skøytebanen, fotballbanen, skauen, fjorden. Noen som fortsatt har fantasi til å tenke på nesten umulige ting er ungdommen. Derfor vil jeg gi stafettpinnen videre til klasse 10AB på Svelvik ungdomsskole. Kanskje de har et fremtidsbilde av Svelvik. Et som de vil komme hjem til en gang. Når de har vært seg en tur ute i verden, som alle ungdommer bør. Heidi Auesen Tandberg

7 Svelvik, den flotte byen for liten og stor! Jeg er ikke født i Svelvik, men har bodd her siden jeg var 6 år. Jeg anser meg selv som Svelviking. Jeg har hatt en barndoms- og ungdomstid i trygge omgivelser og med gode oppvekstvilkår. En god skole, ulike fritidsaktiviteter og et godt samhold og miljø, har gjort at jeg i løpet av disse årene har lært med å sette pris på de gode verdiene som alltid er der. Å ha respekt for hverandre, vise romslighet, tolerere, konkurrere og akseptere, er verdier som jeg identifiserer meg med, ved å være ung og vokse opp i Svelvik. Som småbarnsfar med aktive unger, så jeg at disse verdiene fortsatt har fulgt Svelviksamfunnet. Noe som de fortsatt gjør, men nå med ungdommer i huset. Hvis man ser ting i et større perspektiv, er dette ingen selvfølge. Derfor mener jeg at bildet som jeg gjennom min oppvekst, mine barns oppvekst, som har formet oss, må bli uforandret. Nå har jeg imidlertid blitt utfordret for å se et bilde som kan skapes for fremtiden, ikke nødvendigvis så skarpt, men så tydelig at vi alle forstår hva vi ser. Da ber jeg hver og en i Svelvik, se de mulighetene vi har foran oss. Vi må ta vare på verdiene, det vil si kvaliteten i bildet. Vi må være positiv. Det vil si prisen vi kanskje må betale for bildet. Vi må være tålmodig. Det vil si at vi må akseptere alle motivene i bildet. Vi må velge rammen. Det vil si at omrisset, altså rammen rundt bildet, må være slik at vi liker det. Dersom dette bildet kan henges opp i alle hjem i Svelvik, ja, at alle liker det og det med stolthet, har vi funnet vår felles visjon: Svelvik, den flotte byen for liten og stor! Jeg utfordrer kommunen med sin kommuneplan og utarbeide kjerneverdier som skal danne grunnlag for visjonen. Kan vi skape og klare det, et bilde som selger (ikke kaliber Munch), men nok til at vi klarer å få flere til å finne veien til Svelvik, investere og invitere til utvikling. Lykke til! Eirik Bjørlo Vi deler gjerne Svelvik med deg! Vår ledestjerne er gode tilbud for unge og eldre, for oppvekst og omsorg, tro på vekst og tillit til sunn forvaltning. Gratis er flott natur, sunt miljø og kystklima som gagner alle. I fellesskap skal vi ta vare på hverandre. Jeg ser frem til at flere oppdager Svelvik slik at vi får anledning til å dele våre goder med dem. I dagens hektiske hverdag er Svelvik et godt sted å komme tilbake til etter en arbeidsdag, og jeg vil si at avstanden mellom Svelvik og Drammen er verdt å kjøre tatt i betraktning de fordelene vi har her ute. Mindre trafikk, bedre miljø, og den praktfulle naturen bare ligger der og venter på å bli tatt i bruk! 20 minutter er ikke lang tid å reise på jobb i disse dager. Mye arbeid har blir utført og det er nå gode tilbud til de unge. Omsorg for eldre er et aktuelt tema og dette emne vil uten tvil bli under diskusjon i tiden fremover. De eldre er en ressurs. De fleste har bra økonomi og ønsker ikke å være en byrde for samfunnet. De

8 betaler mer enn gjerne hvis de trenger hjelp til tyngre aktiviteter som gressklipp eller snømåking. Jeg kan tenke meg at mange eldre fra for eks. Drammen kunne tenke seg å slå seg ned som pensjonister i Svelvik hvor man kan kombinere hjem og feriested. Fjorden bare ligger der og venter på å bli tatt i bruk! Mange pensjonister er båtentusiaster, eller ser etter mulighet til å kunne virkeliggjøre sin drøm. Dette bør man ta i betraktning når man bygger ut i Svelvik. Bra, lettstelte leiligheter med terrasser er ønskelig. Mye lys, mye sjø, mye himmel! Siden vi lever i i lite, gjennomsiktig samfunn har vi også anledning til å ta omsorg for hverandre. Når det gjelder en positiv vekst vil det følge når flere bosetter seg her og la oss håper det vil skje om ikke så lenge. Mye godt arbeid foreligger allerede i dette henseende. Når det gjelder forvaltning av kommunen har jeg tiltro til de ansatte og åpne diskusjoner som har foregått i Svelviksposten håper jeg vil fortsette og føre til godt samarbeid mellom forvaltning og befolkning. Svelvik har et åpnet samfunn, takket være det demokrati vi lever i! Ellen Howley Du får det til i Svelvik... den lille byen som tar vare på deg, og gir liv til dine muligheter. I Svelvik er du velkommen med alle dine drømmer og ønsker. Du blir tatt imot som en viktig bidragsyter til felles vekst og utvikling. Du opplever et lite samfunn med stor nok takhøyde til akkurat deg... Vårt forslag er kort, og til en viss grad slik vi har opplevd at "det nye Svelvik" tar imot oss. Vi vil at Svelvik skal fremstå slik for ALLE. Gunvor og Trond Besseberg, "VILLA RØRVIK" Svelvik, et sted der unge ønsker å bo Svelvik er et fint sted. For pensjonister, småbarnsfamilier og båtfolk. Men hva med oss? Vi som liker spennende shoppingmiljøer og andre aktiviteter enn håndball? Til og med båtfolka ville gjerne hatt større og bedre brygger, og gjestebrygger. Det trenger vi for at folk skal kunne legge til i havna og besøke Svelvik. Siden vi er unge har vi mange ønsker for framtida. Vi vil ha et shoppingsenter på Maur, eller en spennende handlegate. Bussen må bli billigere og gå oftere. For at folk vil handle her i Svelvik trenger vi kanskje en bedre Svelvikvei? Fordi det er ikke så rart at folk ikke kjører hit om de må halvveis ødelegge bilen på veien. Det er heller ikke så koselig å kjøre fra den ene enden til den andre, siden halve veien ligger øde. Vi trenger flere hus langs hele kommunen. På denne måten får vi plass til flere, for vi har plass til mange.

9 Hvis målet om flere mennesker i Svelvik blir nådd trenger vi blant annet: Flere utesteder, nye ungdomslokaler, restauranter, videregående skole, hoteller, kjøreskole, bedre utstyr på skolene, kanskje studenthybler? Det er mye å tenke på. Hva med de som er interessert i trening? Vi kunne trenge å utvide treningssentrene og idrettshallene. Alt dette beviser vel egentlig bare en ting: Svelvik må skaffe mere penger. Vi er en ganske fattig kommune, og vi trenger noen som er villige til å gjøre noe med det. Men hvordan skal man skaffe pengene? Mange små endringer kan skje, men vi har noen forslag: Hva med en kommune-eid dyrepark på Berger? En slik attraksjon skaffer vel en del penger? Og det gjør også at folk vil besøke Svelvik. Vi trenger aktiviteter her som trekker folk. Ikke bare de som er opptatt av gammel historie og båtliv. Vi har mange store ønsker. Dyreparken er bare ett av mange: Tivoli, flyplass, badeland, kino, jernbanestrekning forbi Svelvik, bru over strømmen, golfbane, cross- og ATV-bane, spahotell, svømmehall osv. Dette er kanskje ting som er vanskelige å få til, men for oss er det lov å drømme. For å ta noe litt mer realistisk. Hva med en nærbutikk i Nesbygda og på Berger? Da slipper man å dra mange kilometer for å handle brød og melk til frokosten. I Nesbygda er det i hvert fall like lett og dra inn til Drammen, siden det er like langt som til Svelvik. Derfor kunne vi trenge en butikk for å legge igjen mere penger innenfor kommunegrensa. Ingen på vår alder er spesielt interessert i å bli boende i Svelvik. Det er fakta. Derfor er det viktig at det skjer en forandring, som gjør at flere ønsker å flytte tilbake hvis vi for eksempel studerer andre steder. Noen som gjør at unge vil bo her. Det trenger vi. Visjon fra 10AB ved Svelvik ungdomsskole (redigert av Emilie Sjemmedal, Serina Brattgjerd og Hanna Tandberg) Måtte det gjensidige avhengighetsforholdet bestå og vokse seg enda sterkere i årene som kommer. Svelvik er et vidunderlig sted, men det mest fascinerende er menneskene som bor der eller har tilknytning dit. Svelvik er på en måte en treenighet,- Svelvik, Berger og Nesbygda. Fra alle 3 stedene kommer stolte, gode og verdifulle mennesker. I min tid i SvelvikDramaten har jeg blitt kjent med mange av dem, har bivånet og beundret deres slumrende og etter hvert blomstrende talenter; deres ståpåvilje og evne til samarbeid. Noen har tatt vingene på og flydd ut i verden, men også mange av dem kommer tilbake med nye impulser til sitt barndoms rike.

10 Også i mange andre sammenheng har jeg hatt massevis av positive opplevelser med mennesker som har røtter her. De fleste er velmenende og inkluderende og har et stort og romslig hjerte, både for stedet her og for sine medmennesker. Menneskene trenger Svelvik og Svelvik trenger menneskene. Min visjon er: Måtte det gjensidige avhengighetsforholdet bestå og vokse seg enda sterkere i årene som kommer. Toril Høvik Aaronsen Kommentar til arbeidet mot fremtidsbildet Gjør som morra di sier, Jens!. overskriften har ingen ting med innholdet i denne artikkelen å gjøre, den er kun for å vekke oppmerksomhet. I dette innlegget skal jeg snakke om noe så kjedelig som boligbygging i Svelvik og litt om Italia! Det har vært mange flott innlegg i Svelviksposten i det siste. Innleggene har vist at mange er interessert i å ta vare på Svelvik og er engasjert i hva som vil skje videre. Jeg har lite nytt å tilføye, men kan bare gjenta det jeg skrev en gang tidligere, da jeg ble utfordret av Christin Grilstad Prøis: «Man må vite hva man vil og holde fast på det over tid. Man må si "ja" til det som støtter opp under det man ønsker og "nei" til det som ikke gjør det. Først da kan man få til endringer.» Nå er Svelvik i ferd med å få grep på hva man vil. Det er satt i gang en god prosess i regi av Svelvik kommune i forbindelse med ny kommuneplan. Anne Synnøve V. Horten og Arvid Askø står i spissen for dette arbeidet og de gjør en fantastisk jobb for å få engasjert hele Svelvik i utformingen av hva som skal prege Svelvik i framtida. Noe av det som er med på å prege et sted er utforming av boligområdene. Tilrettelegging og utforming av boligområdene på et sted gir stedet identitet. Se på Risør, på Røros, Bergen, Stavanger og på landsbyene i Italia. På alle disse stedene har utforming av boligområdene satt et særpreg på byene noe vi identifiserer stedene med. I tillegg til den estetiske utformingen vet vi at type boligområder tiltrekker seg ulike typer innbyggere. Dette er også med på å sette preg på et sted. Vil man tiltrekke seg unge, eldre, småbarnsfamilier, personer med god/dårlig økonomi eller kanskje en blanding av alt en differensiert befolkning, ja, så kan man i stor grad få til det ved å styre dette ved tilbud av ulike typer boliger. Boligmarkedet i Svelvik er i dag «mettet» og vi trenger flere boliger. Både for å huse de som allerede bor i kommunen, men som ønsker en annen boform, og for å tiltrekke oss nye innbyggere som er forutsetningen for videre vekst. Svelvik har i dag ca. 450 mål (ubebygde områder) som er avsatt til boligbygging i gjeldende kommuneplan og som dermed kan bygges ut. De potensielle områder er i realiteten mye større, dersom vi tar med fortetting av eksisterende områder og utbygging av områder som i dag ikke er avsatt til boliger, men der grunneier har uttrykt ønske om det.

11 De disponible områdene gir kommunen en unik mulighet til å samle grunneierne, Husbanken og annen ekspertise (arkitekter, ideer fra andre gode prosjekter, osv.) til å samarbeide om utformingen av hva slags boområder man ønsker seg og hva som skal prege Svelvik i framtida. Ønsker vi en planmessig utbygging og boområder som bygger på bevisste valg, eller ønsker vi å bygge for en hver pris og «fritt fram»? Vel, det er mye man skal ta stilling til, men som sagt så er kommunen på god vei og i løpet av høsten vil man vite mer om hva man vil og hvilket fremtidsbilde som skal styre Svelvik. Da vil man igjen stå overfor en stor utfordring; å ville det nok til å gjennomføre det!! Lisbeth Friberg Kommentar til arbeidet mot fremtidsbildet Svelvik er ingenting Svelvik er en prikk på kartet som har krympet til en soveby for Oslo, Drammen og andre omkringliggende kommuner. Få eller ingen nyetableringer, intet hotell, ingen nye gode restauranter med utsikt over sjøen, ingen nye bedrifter som alle vet ligger l i Svelvik. Byen er rett og slett kommet i skyggen av de store, blitt en slumrende småby med hvite skipperhus ved Drammensfjorden. Er denne trenden mulig å snu? Å ha bodd i Svelvik knappe tre år på begynnelsen av 80-tallet betyr trolig ikke at man kan kalle seg en ekte svelviking. Ei heller at man har frekventert noen venner i Storgata flerfoldige kvelder og netter de siste førti årene. At man jobber som NRK-reporter i Norges største reiselivsregion gir heller ikke det beste grunnlaget for å analysere Vestfoldsbyens fremtid og muligheter. Men jeg skal likevel forsøke å gi mitt besyv til idedrodlinga. Hva var det jeg savnet i Svelvik i 1982 da jeg som ung lærer bosatte meg i det lille tettstedet ved Svelvikstrømmen? Dansen på lokalet, de gode spisetilbudene, kjøpesenterets mangfold, den nordnorske gjestfriheten, de nye storfilmene på bygdas kino, vinmonopolutsalget, samhørigheten med Buskerud, det sørlandske båtliv, skitpraten med kjenninger på nærbutikken, det gode barnehagetilbudet. Ti personlige savn som helt spontant slo meg i uprioritert rekkefølge. Tre argumenter som for så vidt gjorde sitt til at jeg i tre år senere pakket flyttelasset og satte kurs for Ål i Hallingdal. Hva var så Svelviks fortrinn som gjorde at jeg kom dit den gangen i 1982? Hva var det som gjorde at jag valgte en etter min målestokk en stor ungdomsskole og et rekkehus med bygdas kateket som nærmeste nabo? Hva var det som trakk meg til bygdas småborgerlige miljø der alle hadde sin enebolig eller rekkehus med tilhørende

12 hageflekk. Det første som fikk meg til å fasineres over stedet, var kanskje de mange gode historier som noen av mine beste venner gjennom år hadde fortalt om Svelvik. Historien om den utenlandsfødte ekspeditøren i jernvarebutikken som henviste kunden til slakteren når han spurte etter et kubein. Historien om politikeren i vippeposisjon som fikk skjæringa inn til Svelvik oppkalt etter seg da hun mot alle odds prioriterte bilveien inn til sentrum. Eksemplene er mange og egner seg kanskje best for den muntlige versjonen i peiskroken. *Om det politiske miljø. *Om samholdet i bygda. *Om sjølufta og det sørlandske småbymiljøet. *Om makrellfiske i fjorden. * Om det gode kollegiale miljø i skoleverket. *Om alle de hyggelige elevene som vi skulle prøve våre pedagogiske knep på. *Om de gode samtalene over en utmerket whisky i hjemmets lune hule. *Om den korte avstanden til musikk- og konsertmiljøet i sentrale strøk på Østlandet. *Om utviklinga fra tettsted til en framtidig småby. Viktige er å fokusere på hva 2012-Svelvik bør sikte mot og hvilket potensiale Vestfolds nordligste kommune har, og hva folk, politikere og kommunen kan gjøre for å få stedet enda bedre for sine innbyggere. *Svelvik holder på å forskreve seg mellom fylkene Vestfold og Buskerud. Jeg mener: Flytt kommunegrensene - Svelvik hører ikke hjemme i Vestfold. Buskerud-tilknytningen er ganske innlysende: Samarbeidet med Drammen og resten av Drammensregionen er allerede godt på flere felt. Utvikle dette videre og bli Buskeruds femte by. *Som et tidligere aktivt industristed, er Svelvik nå et stemoderlig behandlet ikkenoe - sted mellom Sande og Drammen. Hvem har lyst til å etablere noe nytt i Svelvik? Starte en ny fabrikk, bygge et hotell? *Svelvik må i større grad markedsføre seg mot næringslivet, og gi næringslivet gulrøtter. * Sognebygda Fjærland har blitt bokbyen, Hallingdalskommunen Ål er kulkturbygda. Lillehammer er litteraturbyen. Hva er Svelvik? Gi Svelvik et merkenavn! Her ligger kanskje kimen til dette århundrets største ide-dugnad. *Hva skjedde med det politiske ad hoc-miljøet jeg husker? Førstemai-frokostene i Storgata og de blomstrende tankesmiene rundt omkring på mer eller mindre spontane foretak. Landets mest aktive antiapartheid-arbeid, der svelvikingen Joakim Winters ble leder i den viktige nasjonale organisasjonen Fellesrådet for det sørlige Afrika. *Påvirk Svelviks politikere til å satse på de myke verdier. Det finnes alltid penger hvis man leter. Husk at politikk er i sin innerste betydning er verdiprioritering. Det kan hende ikkesportslige ungdomsaktiviter er viktigere enn flere asfalterte og brede bygdeveier samt større idrettshaller. For som alle svelvikinger vet: Svelvik både er og har ALT. Gunnar Grimstveit.

13 Forslag i leserbrev: Hvordan kan Svelvik bli en bedre by å bo i? Her kommer mine forslag til forbedring. Tusen takk for at vi som bor i byen får være med å fremme forslag til tanker om hvordan Svelvik som by kan bli mer pulserende og livlig by å bo i. Som det er nå ser jeg lite folk i sentrum både på dag- og kveldstid, også i helgene. Folk drar andre steder for å handle, spise etc. Synd - for Svelvik er en nydelig by, og bør bli enda bedre. For en by uten liv, er ingen by men en død oase. Dette må forandres før det er for sent. Ser det allerede er en del tomme butikker i byen. 1. Vi bor på landet, rundt om oss har vi bønder med åkre hvor det vokser korn, jordbær andre bær, epler, pærer. Kuer og hester har vi og. Jeg er helt sikker på at alt dette blir foredlet. Men hva om bøndene gikk sammen i et co-operativ? Og sammen åpnet en to-tre butikker i sentrum av byen, med ferskvare av kjøttvare, melk, ost - Svelviks egen ost, grønnsaker, blomster. Eplecider av mange slag, vin en konkurrent til vårt nye vinmonopol, eget bakeri med ferskvarer bakt av Svelviks eget mel og krydder i et bakeri hvor det lukter ferskvare lang vei. Med kaffe brenneri. Med utesalg om sommeren, med stoler og bord. Bakeri for barn, hvor barn kan være med å bake boller, pepperkaker. Kjøttvareforretning som kan tilby kurs i enkle, gode matretter, til eksklusive retter. Bestilling av koldtbord. Et sted hvor ungdom også kan møtes å lære om sunn mat. Et kafèspiseri for ungdom hvor de kan treffes, sitte ned prate med gode venner, hvor jukeboxen spiller musikk. Kanskje lokalet kan være inspirert fra 50-tallet? 2. Hvor er lekeplass for ungene? Vi var en seilskuteby for Drammen før. Hvorfor ikke bygge en seilskute midt i byen hvor barn kan klatre og boltre seg i. Med sklie, tau og ror. Båten bør stå på en sandstrand midt i byen, og rundt om er det satt opp benker og stoler og grøntanlegg. Siden vi nå er i byen bør det være butikker som gavner vår nysgjerrighet til å ta en titt inni. Med utsalgsboder som skoforretning, sports- og fritidsklær i alle størrelser for unge og gamle. Hva med å lokke Hennes&Maurits, Cubus, Lindex, Kids interiør, Økonomi-sko hit. Vi trenger en interiørforretning her som selger gardiner, gardinbrett, sengetøy, kjøkken, bad. Innbydende krimskramsforretning som fremmer følelsen av at vi bor ved sjøen. 3. Møbelforretning med inne- og utemøbler. Det er mange hus, nye og gamle. Hva med å åpne et kontor som man kunne henvende seg til. Hvis en trenger tips og råd angående oppmåling, vedlikehold, skade, maur, råte etc. Som har oversikt over hvem som gjør hva, og kan komme med råd og hjelp og tips. 4. Reparasjon av sko. Renseri av tepper, klær. 5. Reisebyrå - Hva med å promotere hva kommunen har å tilby av rekreasjonstilbudreklamere for vår vakre kystvei fra Drammen til Sande.

14 Markere alle våre badeplasser, holmer og skjær, utsiktsplasser, fremme campingliv og overnattingssteder. Utleie av sykler, kanoer, ro-båter, joller, fiskeutstyr, rulleski, skøyter. Kart over våre stier langs kysten og i marka. Vedlikehold av kyststien bør prioriteres. Arrangere turer langs kysten i og uten båt. Hva med fisketurer og seilturer langs kysten, Badebåt. Vestfold er et stort fylke med herlig kyststriper holmer og skjær. 6. Flere typer av spisesteder både for turisten og fastboende sommerstid og vinterstid. Italiensk, norsk mat, lunsj og middag. 7. Hva med å ha vårt eget lille tog som om sommeren trafikkerer gjennom byen fra campingplassen gjennom byens gater. 8. Hva med å ha utekino om sommeren? Drive in Cinema. Hva med å ha et eget utendørs sjakkbrett for alle. 9. Lage en brygge for salg av fersk fisk etc. 10. Lage en gjesteparkering for båter om sommeren. Med dusj og toalett og mulighet for overnatting. 11. Oslo tunnel? Hvorfor ikke fremme forslag om en senketunnel under Drammensfjorden til Hurum. Fra Berger til Hurum opp til Hurum kirke, ned til Oslofjordtunnelen. Ikke bru over Svelvik. Opprettholdelse av ferja mellom Moss og Horten. Tar man den bort ødelegger man infrastrukturen til Horten. Dessuten trenger Vestfold -Buskerud-Oslo og Østfold avlastningsveier. Det er store køer inntil Oslo fra Drammen og det er store køer på Horten -Moss. Dessuten er det langt inn til Oslofjordtunnelen fra Drammen, så mange velger å kjøre om Oslo. Infrastrukturframtid. Denne tunnelen vil også være med på å sette Svelvik som by på kartet med kort vei til øst som til vest. Fremmer da lyst for firmaer til å starte i Svelvik som transport, bil. Kjøretøyer, kontorer. 12. Skoler? Hva med å ha kurslokaler for voksenopplæring i språk, data, pc, internett, videregåendekurs, håndarbeid, beplantning, matlaging 13. Bygge i høyden. Hvorfor ikke bygge terrasseblokker i noen av våre skråninger og utnytte vår vakre utsikt samtidig som vi får flere tilflyttere Det er ofte eldre som vil inn i blokker, og de yngre inn i rekke- og eneboliger. Dette vil øke satsing på barnehager, skoler, eldresenter, kollektivtilbud etc. Hvis vi bygger i terrasse unngår vi at bakenforliggende boliger taper utsikt. 14. Buss må vi ha, det er det eneste kollektivtibudet vi har. Nattbuss for ungdom bør opprettholdes i helgene. Istedenfor bussrute Svelvik -Oslo bør vi ha en bussrute som går om kvelden også opp til Mariås. Vi har dårlig utbygd drosjenæring i Svelvik. Marianne Jørgensen

15 Visjonsforslag: SVELVIK By med ambisjon SVELVIK Inkluderende, nyskapende by i vekst SVELVIK Positiv, frisk og fremtidsrettet SVELVIK By med tradisjon SVELVIK Sammen for en levende by Miljøskaping Trivsel - Vekst er vår ambisjon Engasjerte unge, aktive eldre. Sammen er vi best på MILØ TRIVSEL VEKST Forkortet utgave: SVELVIK MTV Anne Johnsen