St. Olavposten. ORGAN FOR ORDENEN RIDDERE AV DET HVITE KORS 3/2010 Årgang 38

Transkript

1 St. Olavposten ORGAN FOR ORDENEN RIDDERE AV DET HVITE KORS 3/2010 Årgang 38

2 Innhold Gode Ordensbrødre side 3 - Riksdrott Ole M. Granum Olsok side 4 - Broder Svein Erik Strande Rikskansler, Broder Tormod Carlsen, er død side 7 Ny losje i Namsos? se side 8 Namsos neste? side 8 - Broder Roar Svendsen Studier og bruk av vårt studiemateriale - Rikslendermann Øystein Tunli side 10 Våre Hedersbrødre se side 12 Minneord side 11 Våre Hedersbrødre side 12 Diverse nytt side 14 Døde Brødre side 18 Nye Brødre side 19 Losje Valkyrjens nye Landsråd se side 17 Ingen vannflom... side 20 Side 19 Adgang Billedkunstner Tor Olav Foss, 2320 Furnes Rikslosjen for Ordenen Riddere av Det Hvite Kors i Norge Stiftet 22. januar 1908 Adr: R.H.K. - NORGE, Postboks 1110, 2806 Gjøvik Ordenens hjemmeside: Riksjarl: Leif Aker, Losje XXVII m e-post: rhkrj@losje.org Riksrådet: Riksdrott: Ole M. Granum, Losje XV, m e-post: rhkrd@losje.org Rikslendermann: Øystein Tunli, Losje XVIII, m e-post: rhkrl@losje.org Rikskansler: (fungerende) Willy Laursen, Losje III e-post: rhkkans@losje.org Riksskattmester: Roar Flatmoen, Losje XVIII m e-post: rhkskattm@losje.org 2 St. Olavposten

3 Gode Ordensbrødre En sommer går mot sin slutt og en ny høst står for døren. Det er å håpe at dere har hatt en tid fylt med atspredelse og hvile slik at batteriene er fullt oppladet til høstmørket senker seg og varmegradene går over til kuldegrader. For meg ble denne sommeren en vond tid, i det min hustru gjennom nesten femti år brått døde den nittende juni. Jeg har siden vandret i sorgens dystre landskap der en bare har savnet og håpløsheten som følgesvenner. Noen Ordensbrødre, og deres hustruer, oppsøkte meg i dette landskapet og ga meg håp og tro på at det finnes en vei videre ut av dette. Jeg er ikke alene om å ha døden som gjest denne sommeren. Bare for noen dager siden, den tjuende august, døde min Rikskansler, Broder Tormod Carlsen. En kunnskapsrik og arbeidsom Ordensbroder døde så alt for tidlig, se minneord. Denne høsten blir travel med mange oppgaver å løse. Tiden fram mot sammenslutningen av vår organisasjon går fort og mye skal på plass. Riksrådet har i sommer vært i nær kontakt med Rådet i Hovedlosjen for å forsikre seg om at framdriften går som tidligere avtalt. Jeg vil berømme medlemmene i Hovedlosjen for deres vilje til å være løsningsorienterte. Også denne gangen vil Drott/Hærmestermøtet bli avholdt på Gardermoen. Lokalene vil bli de samme som ble benyttet i fjor. Fjorårets møte ble holdt i en frisk, men dog saklig tone. Ettertiden har vist at vi hadde godt av disse meningsutvekslingene og at vi nå alle står på en felles linje som peker fram mot det som skal skje i Men det er det som skal skje i den enkelte St. Olavlosje som er viktig denne høsten. Jeg har inntrykk av at opplæringsarbeidet nå har kommet inn i gode rutiner i de fleste Losjer. Rekrutteringsarbeidet viser derimot store variasjoner mellom Losjene. Noen er svært flinke til å få tak i nye Brødre, mens andre ser ut til å slite tungt. Opplæring og nyrekruttering er to sider av samme sak hvis vi skal vokse og bli en livskraftig organisasjon. Jeg ønsker alle Brødrene velkommen til et nytt semester, og ønsker lykke til med et godt og givende Losjeår. Med Broderlig hilsen Ole M. Granum Riksdrott St. Olavposten

4 Olsok Feiringen av Olsok eller Olavsvaka til minne om Hellig Olavs død på Stiklestad i 1030, har en spesiell betydning for mange av våre Brødre i St. Olavlosjene. Det var av meget stor betydning for de første riddere av Det Hvite Kors som stiftet vår Orden i Chicago i 1863 å minnes Norges fordums storheter. Stifterne var nordmenn i Amerika eller etterkommere av nordmenn som hadde behov for å komme sammen i et sosialt fellesskap. Noe av det som bandt disse første Ordensbrødre sammen var deres stolte norske historie. Sammen med den sterke nasjonalfølelse som var under utvikling i gamlelandet ga dette det resultat at Norges evige konge ble det samlende symbol for de menn som ville bygge et fellesskap for gjensidig hjelp og støtte og også for å utvikle seg i politisk, økonomisk og sosial posisjon. Deres kristentro og kirkelige tilhørighet var også betydningsfull ved valget av Olav II Haraldsson som samlende merke, kongen som ved sin martyrdød bidro til innføringen av kristendommen i Norge. Bakgrunnen Olav Haraldsson som senere ble Olav den Hellige eller St. Olav var sønn av hårfagreætlingen Harald Grenske men ble oppfostret hos moren Åsta og stefaren Sigurd Syr, en småkonge på Vestopplandene (Ringerike eller Toten). Livet på bygda var ikke noe for Olav, han ville fare i viking og det gjorde han 12 år gammel, forteller sagaen. Etter herjinger i Østersjøen,og Sørøst- England dro Olav på nye eventyr sørover. Det var hans plan å dra inn i Middelhavet, men mens de lå i Cádiz og ventet på bør gjennom Gibraltarstredet fortelles det at han hadde en drøm der en kraftig og skremmende mann kom til ham og bød ham å vende hjem til sin odel: for du skal bli konge i Norge til evige tider. Historikeren Erik Gunnes skriver i Cappelens Norgeshistorie at helgenberetninger er glade i drømmer og tanken om Olavs evige kongedømme er nok helst en frukt av senere tids refleksjoner. Sikkert er det i alle fall at Olav reiste nordover igjen. På veien stoppet han i Rouen. Her ble han vel mottatt og det endte med at ha tok dåpen. 4 St. Olavposten

5 Ny samling og nytt nederlag Som kjent fikk Olav kontroll over hele Norge. Etter at han også hadde ordnet forholdene til naboene i øst kunne Olav begynne på sitt nye hovedanliggende, å ta seg av de religiøse forholdene i landet. Han var jo selv blitt en kristen under oppholdet hos hertug Richard av Normandie, og døpt i Mariakirken i Rouen. Ifølge Snorre var det det indre av landet som måtte kristnes med vold og makt. Det Snorre beretter om er ikke alltid helt korrekt. Det påstås at hans skildring av Olavsskikkelsen er en storartet syntese av diktning og sannhet der diktningen har en meget fremtredende plass. Etter at småkongene hadde lovet Olav lydighet, begynte han allikevel å møte motstand igjen. Han hadde nå på et vis greid å få i stand et felles kongedømme for Norge med en sentralmyndighet. Men interessekonflikten med de gamle høvdingættene var åpenbar. Noen følte at Olavs politikk gjorde skår i inntektene deres, andre tok det ille opp at de lavættede kongsmennene skulle legge seg opp i styre og stell der bygdehøvdingene tradisjonelt hadde bestemt. I løpet av 1020-årene vokste irritasjonen over det nye despotiet. Makten svant mellom hendene på Olav. Tilliten og velviljen blant stormennene var borte, så da kong Knut av England/ Danmark i 1028 kom til Norge med en stor hær ble han hyllet på tinget i Nidaros og i fylke etter fylke på vei sørover. Olav fant bare en ting å gjøre, gå over fjellet og komme seg ut av landet. Men han samlet folk til en ny hær, gikk over fjellet igjedn og ned Verdalen. Her ble som kjent bondehæren for sterk og Olav fikk tre banesår, i kneet, brystet og i halsen. Nå kunne Knut den mektige sette inn lydekonge i Norge og nordmennene fikk merke at de var kommet fra asken til ilden. Danskene innførte nye lovbud, skatter og tyngsler. Noen av Olavs lojale menn hadde smuglet hans lik bort fra slagmarken og begravd det i sanden ved. Det begynte å gå rykter om merkelige hendelser ved liket. Etter et års tid ble det gravd opp og det var da uten tegn til forråtnelse, hår og skjegg hadde fortsatt å vokse, ifølge legenden. Liket ble lagt i et skrin og satt på en hedersplass i Klemenskirken. Ryktene om Olavs hellighet spredte seg viden om og innen få år vandret skarer av pilegrimer mot Nidaros. Mange syke og vanføre ble sagt å få helsen igjen. Helgen De mange nye lovbudene gjorde danskene forhatt, bøndene fikk ikke den friheten de hadde kjempet for, høvdingene fikk ikke de fordelene de var blitt lovet og harde nødsår festnet inntrykket av et ulykkesbringende styre. I denne situasjonen ble helgenkongen i Trondheim et nasjonalt samlingsmerke. Danskene ble jaget av landet og med allmenn tilslutning ble Olavs sønn Magnus hentet fra Russland og satt i kongesetet. Olav Haraldson ble tidlig minnet som kristningskongen og helgenkongen. Mange vannkilder ble ment å ha undergjørende virkning etter at han hadde drukket av den. Eller vasket seg i den eller hadde skapt selve kilden. Pilegrimene strømmet til Nidaros i økende mengde og minnedagen for Olav ble snart den største norske kirkefesten. Kvelden og natta før Olavsdagen den 29. juli ble det våket og holdt nattlige tidebønner i kirker over hele landet. Navnet Olsok kommer av dette, altså Olavsvaka, våkenatt for Olav. Den var altså opprinnelig 28. juli. Nidaros ble et av de mest populære valfartsteder i hele Europa. Denne hellige dagen ble brukt som væretegn. Været på olsok ga varsel om været utover høsten. Regnet det olsok, ble det en våt høst. I Solør ventet en den første av jernnettene dvs. frostnettene etter Olssok. Til tross for reformasjonens (1537) forbud mot all helgendyrkelse og messer nattestid holdt Olsok seg i den folkelige tradisjonen som festdag. Det ble tent bål, kokt rømmegrøt på setra og folk tok på St. Olavposten

6 seg helgeklær. Primstavmerket er ei øks, St. Olavs merke og evige kongesymbol. De fleste gamle helgendagene fikk etter reformasjonen etter hvert helt andre funksjoner. Mange ble til merkedager for arbeidets gang på gården og markerte start eller slutt på onnene osv. Det religiøse innholdet gikk etter hvert i glemmeboka. Revitalisering av Olsok Men på grunn av Hellig Olavs sterke og særegne posisjon i det norske folk, lot ikke Olsok seg avskaffe som festdag. Norges evige konge levde videre i sagn og skikker over hele landet helt til revitaliseringen av Olsokfesten i Da ble 900-årsdagen for Olav den helliges død markert i kirkene i Verdal, Trondheim og over hele landet. Samtidig fikk Olsok status som offisiell flaggdag. Den katolske kirke og de ortodokse menigheter i Norge markerer Olsok. Men også den norske Kirke minnesr Hellig Olav og den betydning han har hatt for Norge og kristendommen i landet. I Den katolske kirke har Olsok status som høytid, det vil si at det er en dag det er obligatorisk å feire messe. Olavs-tradisjonene har skutt fart de siste tiårene. Gamle Olavskilder har blitt ryddet, Stiklestadspelet og andre historiske spill har kommet til. Særlig har pilegrimsledene vært med på å øke oppmerksomheten omkring helgenkongen Olav Haraldson. En pilegrim er definert som et menneske som alene eller i flokk foretar en reise til et hellig sted, for der å forrette andaktsøvelser og derpå vende hjem. Under friluftslivets år i 1993 ble en idé unnfanget om å skape en sammenhengende turveg mellom Oslo og Trondheim. Denne ideen ble realisert etter mye arbeid med kommunale myndigheter og lokale grunneiere. Og det var helt logisk at den offisielle åpningen skulle skje i kulturminneåret Noe av ideen var å gjenskape de reisene pilegrimene foretok til Nidaros. Denne turstien ble gitt navnet pilegrimsleden som er en konstruksjon. Pilegrimene gikk der andre tok seg fram, langs sti og allfarveg. Ifølge steinkjerleksikonet.no/ er Olavskilden 3 km nord for Steinkjer, et svært gammelt oppkomme. I og med at Olav den hellige har vært der har det blitt tillagt helbredende kraft. Vanføre eller personer med hudsykdommer har søkt dit for å finne helbredelse. Mange andre steder finnes det også mystiske brønner mede tilknyttede historier om Hellig Olav. Man antar at de har ligget etter pilegrimsvegene. Blant annet på Krokskogen. Sagnet forteller at kilden kom til ved at hesten som Olav red på sparket bort mosen og vannet strømmet frem. Det skal også finnes merker etter hestehovene like ved. Langs den gamle pilegrimsvegen over Totenåsen er det nå istandgjort rundt en gammel kilde der vannet holder samme temperatur sommer som vinter og som aldri fryser. Dette er en av de mange Olavskildene som det sies at Olav åpnet en gang han for langs denne Kongevegen. Dagens pilegrimsleder er satt i stand for at folk skal vandre i og oppleve det samme natur- og landskapsrommet som middelalderens pilegrimer gjorde. Dagens pilegrimsleder utgjør seks hovedtraseer med en del alternative ruter, avstikkere og leder til andre steder enn Nidaros. Gudbrandsdalsleden går fra Oslo over Gjøvik/Hamar til Nidaros. Romeriksleden går Oslo-Eidsvoll-Hamar. Østerdalsleden går fra Trysil over Tynset til Nidaros. Romboleden går fra Tyldal gjennom Selbu og Malvik til Nidaros. St. Olavsleden følger Olav Haraldsons siste reise. Den starter ved Skalstugan og går gjennom Stiklestad til Nidaros. Endelig har vi Nordleden fra Gløshaugen til Stiklestad. Pilegrimskalenderen på pilegrim.info viser årets program, en imponerende liste over organiserte vandringer og arrangementer. Videre er det en rekke steder markeringer av Olsok i andre sammenhenger. Videre har vi fremføringen av Spelet om Heilag Olav på Stiklestad. I år ble 6 St. Olavposten

7 Olsokdagene på Stiklestad arrangert juli med besøksrekord. I følge Trønderavisa totalt Dette har nå utviklet seg til en gedigen kulturmønstring og debattplass blant sommerens mange festivaler. Selv om det er Stiklestadarrangementet som er best kjent i landet, er det mange andre markeringer og større eller mindre festivaler. Som Olsok Tolga, 23. juli 1. august i år. Laagenposten refererte til en mangesidig Olsok i år, med både kirkelige markeringer og mer allmenn-interessante historiske beretninger. Konsert med Annbjørg Lien i Nore stavkirke var nok hovedattraksjonen. Brødrene i St. Olav Losje XVI Hamar arrangerer sin egen markering av Olsok, se reportasje annet sted i denne utgave av St. Olavposten. Videre bød Olsok-komiteen på Hamar på konsert i middelaldermiljø: Toner ved Olsok i Hamardomen, den innglassede ruinen etter den gamle Hamar Domkirke. Dette var bare ett lite utvalg av alle de større og mindre markeringen av dødsdagen for Olav Haraldson. Broder Svein Erik Strande Kilder: J. W. Cappelens Norges Historie bd. 2; nettskole.no Rikskansler, Broder Tormod Carlsen, er død. Broder Tormod Carlsen sovnet stille inn fredag 20. august. Med ham har Ordenen mistet en kunnskapsrik og aktet Ordensbroder. Broder Tormod ble valgt til Rikskansler på Rikstinget 6. mars Han ble installert under Oslolosjens jubileum 14 dager senere. Jeg vet at Broder Tormod hadde gledet seg til å ta fatt som Rikskansler. Dette ga han uttrykk for flere ganger og han hadde gode og konstruktive ideer om hvordan han skulle skjøtte sitt embede. Jeg hadde gleden av å få være med på hans siste møte som Hærmester i Borgar. Der ga han oss en fantastisk innsikt i losjesalen og i symbolene. Han fremførte det med en kraft og innlevelse som de fremmøtte sent vil glemme. Sykdommen satte en stopper for hans virke som Rikskansler og etter hvert hans liv. Jeg er glad for at jeg fikk lære Broder Tormod å kjenne og sørger over tapet av en ekte Ordensbroder som det sto respekt av. Jeg lyser fred over hans minne. Ole M. Granum, Riksdrott St. Olavposten

8 Namsos neste? forbindelse med vårt 10-års jubileum I i mai 2009, ble det etter samtaler med Riksdrott Odd Caspersen og Rikslendemann Ole Michael Granum, enighet om å se på en mulighet for å etablere en ny St. Olavlosje i Namsos. I 2001 ble det også igangsatt et arbeid med å få til en ny Losje i Namsos, men dette arbeidet ble lagt på is, da forutsetningene ikke var til stede. På Rådsmøte 19. august 2009, ble Broder Åge Ingvaldsen invitert for å informere om samtalene han hadde hatt med Riksdrott og Rikslendemann. Det kom da frem at det var en del problematikk vedrørende etablering av Losje i Namsos. Riksdrott ba så om at R.H.K. Losje St. Olav XXV Steinkjer utarbeidet en strategiplan for mulig etablering av ny Losje i Namsos. Broder Åge ba så Rådet om å sette ned en komité for å jobbe med dette. Rådet foreslo da følgende medlemmer til komité; Leder, Broder Åge Ingvaldsen, Medlemmer, Brødrene Odd Aksel Klaussen og Roar Svendsen. På møte 3. september 2009, konstituerte komiteen seg på følgende måte; Leder, Broder Åge Ingvaldsen, Sekretær, Broder Roar Svendsen og medlem, Broder Odd Aksel Klaussen. Broder Roar Svendsen foreslo å kalle komiteen ELIN (Etablering av Losje I Namsos), for å ha et navn på prosjektet. ELIN har som et resultat av det arbeidet som er gjennomført i løpet av høsten 2009, kommet frem til at det ikke foreligger noen vedtatt strategi for etablering av nye Losjer i vår Orden. ELIN har gjennom samarbeid med Lov og Ritualkomiteen i Losje St. Olav XXV Steinkjer, sett på Lov for Ordenen og den nye Konstitusjon og ut fra dette ble det til det 57. Ordinære Riksting fremmet forslag om Prosedyre for etablering av nye St. Olav Losjer i Ordenen Riddere av Det Hvite Kors, som ble enstemmig vedtatt av Rikstinget. Dette innebærer at ELIN ikke bare skal jobbe med å etablere en ny Losje i Namsos, men det arbeidet som ELIN utfører vil bli lagt til grunn for strategi ved etablering av fremtidige St. Olavlosjer i Norge. Komiteen har hatt flere møter i løpet av 8 St. Olavposten

9 høsten/vinteren 2009 og våren Det er sendt ut henvendelse til alle Brødre i Trøndelagslosjene, med oppfordring om å komme med forslag til mulige Kandidater i fra Namsos området. ELIN har fått forslag på mulige Kandidater, som vil bli fortløpende kontaktet i løpet av sensommeren ELIN ønsker all hjelp med mulige Kandidater fra alle Brødre I Ordenen Riddere av Det Hvite Kors. Det er en målsetting om at den nye Losje i Namsos skal etableres og stiftes i løpet av høsten Det vil jo være fantastisk om dette kan bli en realitet, at vi i løpet av 2012 skal forene våre 2 grads systemer samt at vi får etablert vår Losje nr. 28, Losje St. Olav XXVIII Namsos. ELIN er svært klar over at det er en stor arbeidsoppgave som ligger og venter, men gjennom samarbeid med de forskjellige komiteer i egen Losje, samt hjelp fra de øvrige Losjer og komiteer i R.H.K. Norge, så vil dette bare være en utfordring, og ikke en byrde. Vi håper og tror at de første nye Brødre i Namsos kan bli tatt opp i løpet av våren Disse vil jo også være det naturlige valg som de første Embedsmenn i den nye Losjen. Det vil også bli lagt vekt på, fra ELIN sin side, hvordan det kan være mulig å få bygd opp en økonomi for de nye Losjen, samtidig som at Fadderlosjen ikke blir årelatet. Det vil jo naturligvis være slik at kontingent for nye Brødre blir innkrevd via den Losje man blir opptatt til, så her er det viktig at det blir gjort avtaler om hvordan denne økonomien skal fordeles. Videre ligger det jo også økonomi i den ordningen som i dag finnes i vår Orden, i forbindelse med etablering av nye Losjer. ELIN jobber i dag ut fra en vedtatt framdriftsplan, og rapporterer jevnlig til Losjens Råd, og på Losjemøter. Det er også så langt sendt inn en rapport til Riksrådet, og flere vil følge etter hvert som arbeidet skrider fremover. ELIN er av den oppfatning at dette arbeidet er svært viktig for vår Orden, ved siden av det arbeidet som i dag blir gjort i de enkelte St. Olavlosjer, i forbindelse med rekruttering. Nå er det vel dessverre en kjensgjerning, at R.H.K. ikke har blitt større i antall medlemmer, men at antallet Losjer har vokst. Derfor er arbeidet med å etablere nye Losjer vel så viktig. Pr i dag er Losje St. Olav XXV Steinkjer den nordligste! Vi er totalt 27 Losjer og ca 1500 medlemmer. Skal vår Orden vokse og bli større, så må det etableres en vilje til å etablere nye Losjer i de sorte feltene på vårt Norgeskart. ELIN regner sitt arbeid for utført i det øyeblikk Prosedyre for etablering av nye St. Olav Losjer i Ordenen Riddere av Det Hvite Kors er overlevert til Riksrådet, en gang i løpet av våren/sommeren På vegne av ELIN Roar Svendsen sekretær St. Olavposten

10 STUDIER OG BRUK AV VÅRT STUDIEMATERIALE. Etter vår første kveld i Losjen står vi igjen med mange ubesvarte spørsmål. Eller vi kan si at vi ikke en gang vet hvilke spørsmål vi skal stille. Etter hvert som tiden går, kommer det flere spørsmål. Hvordan skal vi noen gang kunne forstå disse handlinger og symboler som vi ser og hører? Av mange fra den eldre garde får vi beskjed om å lese, spørre og ikke minst: møt opp på møtene. Da vil vi oppdage hva som ligger bak symboler og ritualer som vår Orden bruker til å formidle selve budskapet. Ordenen er jo bygget på den norrøne mytologi. Altså kan vi begynne å lete der. Men det er vel ikke tilstrekkelig å sitte for seg selv og lese om Tor og Odin. Hva skal til for virkelig å komme i dypet av det dette dreier seg om? Svaret på det ligger i det meget gode studiematerialet som vi nå har fått. Undervisningskomiteen har her gjort, etter min mening, en meget god jobb. Altså: vi skal invitere de nye Brødrene til studiegrupper. Her mener jeg at de skal tilbys å delta, ikke få ordre om å delta. Jeg har selv hørt meget bryske uttalelser om at Brødrene må delta. Jeg mener at vi ikke må skremme noen vekk fra studiene, men la Brødrene modnes litt. La de bli kjent med sine Medbrødre og så forstå at vi er alle like og vi har våre spørsmål. Men samtidig må de jo også orienteres om at dersom de vil videre i Gradene da forlanges det at studiene er gjennomført. Når de så går inn i en studiegruppe vil det, etter de erfaringer jeg har fra noen Losjer, utvikle seg en trygghet blant Brødrene og de blir også bedre kjent. Denne tryggheten tar de da med seg igjen til Losjemøtene. Det viser seg at studiekveldene blir holdt på forskjellige måter. Noen bruker å samle forskjellige Grader til et felles tema først, for så å dele seg i grupper etter Gradene. Andre kjører studiekvelder for hver enkelt Grad. Dette er jo noe den enkelte Losje selv må bestemme. Det er som kjent flere veier til Rom. Noen vil kanskje hevde at vi tar ritualene ut av Losjesalen i og med at de blir diskutert og gjennomgått på studiekvelden. Dette vil jeg si ikke er noe problem. Ritualene blir jo ofte diskutert når Losjebrødre samles, også utenfor Losjehallen. Forskjellen er jo bare at på studiekveldene er det i organiserte former. (Men det må presiseres at alt studiemateriale ikke på noen måte må komme på avveie). Når så de studerende Brødre igjen kommer på et Losjemøte er det med en bedre forståelse av ritualene i og med at de har fått diskutere det i rolige former. I tillegg til at det bestandig er en erfaren studieleder tilstede på studiekvelden som brukes som veileder og mentor. Alle spørsmål som blir stilt og diskutert vil jo sikkert gi litt forskjellig alternativer til korrekt svar, og her er vi ved et interessant tema. Hva om den som skal være den gamle lærde ikke er helt sikker på svaret?(!) For det kan jo forekomme. Da har vi jo enda et argument for at studiene er viktig, ikke bare for nye Brødre, men også for de mer garvede. Det jeg vil fram til er at ALLE bør gå gjennom det nye studiematerialet. Jeg tror at vi som har gjennomgått de gamle studieheften har godt av en repetisjon, og ut fra det kan vi få en studiegruppe bestående av unge og gamle Brødre. Og tenk hvor mye de unge har å gi til de eldre, og omvendt. En annen ting som også de eldre bør tenke på, er at de kan gi et ordentlig svar når en ivrig 1. Grads Broder stiller et spørsmål. Det er jo litt flaut når en ny Broder setter deg fast. Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg selv har vært i vanskeligheter. Trøsten der for være at ingen er utlært eller fullkommen. Det at musikken som blir brukt i de forskjellige Gradene blir gjennomgått i studiehefte er også meget bra. Her får Brødrene meget god informasjon om hvorfor de forskjellige musikkstykkene blir brukt og hva de symboliserer. Noe som igjen hjelper Brødrene til å få en mer komplett forståelse av alt det symbolske. Under studiene kan det komme til at noen tviler litt på de svarene som kommer fram. Det er bare sundt. For dersom en tviler må man ta utfordringen og komme gjennom tvilen, og for å komme gjennom tvilen tvinger en seg selv til å tenke enda mer over problemet. Sunn skepsis er bra. Dialogene som er tatt med i studieheftene gir også en god hjelp til forståelse. Disse mener jeg trygt kan brukes i Ridderhallen under Losjemøtene. De er jo i seg selv meget informative og gir en god forklaring på mye av symbolikken. Dette er noe vi alle har godt av å få repetert. Dette var noen av mine synspunkter på studier og det studiematerialet vi er så heldige å ha. Vi har grunn til å være stolte av det. Dersom alle Brødre får delta på dette vil vi få en enda bedre og spennende Orden. Vi har to ører og en munn. Vi skal altså lytte dobbelt så mye som vi snakker. Her mener jeg da å lytte til studiematerialet. Lær deg å lytte, når du lytter blir du lærd. Øystein Tunli, Rikslendermann 10 St. Olavposten

11 Minneord over Broder Tormod Carlsen Tormod Carlsen Vår kjære Broder Tormod Carlsen døde den på Moss Sykehus. Broder Tormod er borte og hans plass i Ridderhallen vil for alltid være tom. Vi er glad for alle de gode minner som vi sitter igjen med etter Broder Tormod. Han var en god Ordensbroder og en god støttespiller i alt som hadde med Losjearbeide og gjøre. Det var ikke en ting ikke Broder Tormod hadde en løsning på eller et direkte svar til oss på. Nå er han borte og vi som ble godt kjent med Broder Tormod vil komme til og savne hans gode humør og ikke minst hans replikker og det lune vesen. Broder Tormod ble bisatt i Jeløy Kapell den i nærvær av familie, venner, arbeidskollegaer og Losjebrødre fra fjern og nær, Det var til sammen 65 Brødre som var tilstede. Broder Helge Fosholm Bjerke holdt en fantastisk minnetale i Kapellet. Brødrene fremførte Ordensangen etter ønske fra vår Broder Tormod. Etter bisettelsen ble den en minnestund i våre Losjelokaler i Byfogd Sandbergsgt hvor de fleste Brødre deltok. Broder Tormod ble tatt opp i vår Orden den Broder Tormod stoppet ikke med dette han ville så mye med sitt Losjearbeide så i 2005 ble Provensiallosje Borgar stiftet og det var ikke noen overraskelse for oss at Hærmester ble han. Dette Embedsverv hadde han frem til i mai dette år. Sitt siste verv i vår Orden skulle bli Rikskansler og vi som kjenner Broder Tormod vet at dette Embedsverv ville han ha utført med stor nøyaktighet og samvittighet. Slik skulle det ikke bli for vår Gode Ordensbroder. På det åndelige plan hadde Broder Tormod mye og tilføre alle sine medbrødre, på veien videre i Høygradene var han engasjert i samtlige studiegrupper og kunne han bistå med en hjelpende hånd så gjorde han det. Broder Tormod hadde så mye ugjort i vår Orden og det er synd at han ikke fikk fullført sine drømmer om og nå opp til toppen i Ordenen vår. RHK og ikke minst Losje St. Olav VII har mye og takke Broder Tormod for. Vi lyser fred over Broder Tormods minne, og vil bevare det i våre sinn for alltid. Losje St. Olav VII Sitt første Embedsverv var Kansler fra Han var vår Drott fra Broder Tormod var innom de fleste komiteer. Opplæringskomiteen var den komitè han virkelig engasjerte seg i han var veldig opptatt av å spre lærdom og kunnskap i vår Losje. St. Olavposten

12 Våre Hedersbrød Riksjarl Leif Aker og Broder Gunnar Pettersen Hederstegn til en Hedersbroder. På Installasjonsmøte 6.mai 2010 I Losje St.Olav Moss, ble Broder Gunnar Pettersen tildelt Hederstegnet for 50 års Losjearbeid. Verdige Riksjarl stod for den høytidlige overrekkelsen og det var en stor ære for Verdige Riksjarl å få overrekke Hederstegnet til Broder Gunnar Pettersen, som Verdige Riksjarl har kjent i hele sitt Losjeliv og fra Speideren som ungdom. Broder Gunnar Pettersen ble innviet i Losjen og kom tidlig med losje VII Moss sitt Embedsverk og har innehatt mange tillitsverv i vår Losje. Vi kan nevne; Jarl, Skald, Kansler, 1.Skutilssvein og Tingbror (Rikslosjebror). Samt Festkomite / Syke og Sosialkomite og Valgkomite. Vi i losje St.Olav VII Moss gratulerer vår jubilant så mye, og takker for den iherdige og viktig innsats han har utført i vår Orden i 50 år. Broder Allan Verner Wold Kansler Losje VII Moss 12 St. Olavposten

13 re 25-årsjubilant Per Stenvik sittende. Fra venstre bak: Broder Georg Sørhøy, YRLv. Peder J. Smehaug og Broder Petter Kristiansen Hederstegn til en hedersmann i Losje XIX Det er ikke alle forunt å komme seg på våre losjemøter. Noen av våre Brødre er funksjonhemmet, og har vansker med å komme på møtene. Slik også for Broder Per Stenvik i Losje St. Olav XIX, Trondheim. Han har vært en trofast Broder i over 25 år. For 9 år siden flyttet han tilbake til sitt barndomshjem i Bjugn på Fosen. Avstanden har gjort det vanskelig å delta på møtene i Losjen, men han har trofast holdt på sitt medlemsskap i Ordenen RHK. Sviktende helse har ført til at Per flyttet til Botngård sykehjem sist høst. Han har behov for omsorg og pleie. Per ble i høst tildelt Ordenens hederstegn for 25 års medlemsskap i Ordenen RHK. Og da han ikke kunne komme til oss, bestemte Drott at vi skulle dra til Per. Utdelingen fant sted på Botngård sykehjem. Foruten YRLv. Peder J. Smehaug, deltok Brødrene Petter Kristiansen og Georg Sørhøy. Pers venninne Klara hadde pyntet festbord på aktivitetsrommet, og serverte nydelig kystsodd med god drikke til. Før maten ble Per Stenvik tildelt Ordenens hederstegn på en høytidelig og stilfull måte. Ytre Rikslosevakt holdt tale til jubilanten. Han takket Per for hans trofasthet mot Ordenen og for innsatsen gjennom mange fine år. Jubilanten takket for hedersbevisningen og at vi satte av denne dagen for ham. Broder Georg Sørhøy *** Lærdom til oss som kommer oss på møtene: La oss huske de som ikke kan komme seg på møtene. St. Olavposten

14 D I V E R S E N Y T T Installasjon i Losje XII, Bergen Losje XII Bergen har gjennomført installasjon den 4 mai Installasjonen ble gjennomført av Riksskattmester Leif Aker med forrettende Skutelsveiner; Knut Ingebrigtsen og Rolf Harald Olsen fra Riksskattmesters egen Losje XVIII Lillehammer. Seremonien ble gjennomført på en meget stilfull måte og det nye Råd og Hird består av en fin sammensetning av unge (både i alder og medlemskap) og eldre Losje Brødre. Det hele ble avsluttet på tradisjonell måte med et høytidlig Brodermåltid med gode taler og overrekkelse av blomster. Se bilde Første rekke; fra venstre: Kansler Tom Engeberg, Jarl Audun Skauby, Drott Arthur Farestveit, Lendermann Ben Sundt, Skattmester Terje Helle. Andre rekke; fra venstre: Ytre Losjevakt Preben Andre Onarheim, 2. Skutilsvein Oddvar Selvik, Skald Kjell Nyhamn, 1. Skutilsvein Leif Henne og Indre Losjevakt Stein Erik Kleppe. Broder Audun Skauby (Jarl) Kveldens mester i hesteskokasting ble Broder Oluf Taradsrud, her flankert av tidligere vinnere: Til v. Broder Roy Arne Ekern og Geir Magne Fjellseth 14 Referat fra sommeravslutning i Losje St. Olav XV Gjøvik Den 14. juni ble den tradisjonelle sommeravslutningen gjennomført. I år med buss til Stenberg museum i Vestre Toten. I alt 28 Brødre fra Gjøvik, Østre og Vestre Toten var med, og fikk en omvisning på Stenberg, gården til amtmann Weidemann som med sin familie var besitter på Stenberg fram til begynnelsen av 1900-tallet. Gården er enestående i og med at den er uforandret med bygninger og hageanlegg fra tiden da amtmannen selv bodde på gården. Omvisningen gav et meget godt innblikk i levemåten til amtmannen og hans familie. Etter omvisningen ble vi servert koldtbord med spekemat i Vollumfjøset. Vollumfjøset, et gammelt seterfjøs som er flyttet til museet og pusset opp til festlokale. Kvelden ble avrundet med den tradisjonelle hesteskokastingen en hvor Brødrene viste evner som var svært varierende, og hvor det klart ble vist at dette ikke var noen ny idrett for våre eldre Brødre. Mester for kvelden ble Broder Oluf Taraldsrud som stolt kunne reise hjem med vandrepokalen. Broder Jan G. Olsen St. Olavposten

15 Ansvarsfulle oppgaver venter Et stort antall av vår Ordens losjer har i år utpekt ny Drott. Nøyaktig to tredeler av losjene har dét, nemlig de følgende 18: Losje nr. Drott 2010 / 2011 I Drammen Halfdan Sørlie II Oslo Jan Petter Jarholt III Kongsberg Tore Storm Ørebech VI Halden Stein Erik Murud IX Tønsberg Sigmund Bell Rysst XII Bergen Arthur Farestveit XIII Hønefoss Yngvar Karlsrud XIV Kristiansand Torgrim Nordgarden XV Gjøvik Odd Nordengen XVI Hamar Stein Johannessen XVII Stavanger Thor Flikkerud XVIII Lillehammer Kurt Eriksen XIX Trondheim Bernt Lepsøe XX Haugesund Øyvind Naustvik XXII Stiklestad Arne Skive XXIII Otta Magne Nårstad XXIV Arendal Morten Arnesen XXVI Eidsvoll Olav Rygg Den nye Drotten i Losje XV, Odd Nordengen St. Olavposten vil ønske hver enkelt av de nye Drotter til lykke med sitt verv. Dette er meget viktige og sentrale poster i vår Orden. Vi er selvfølgelig avhengig av at alle Brødre gjør sin innsats hver på sin post, som menige Brødre, som embetsmenn eller i andre verv. Men det er Drott som er senteret i hver enkelt Losje og som skal sørge for at alle utfører sin gjerning til beste for seg selv, sine Brødre, for fellesskapet i Losjen og samfunnet ellers. Takk Jeg vil få rette en dypfølt takk for all oppmerksomhet og medfølelse som ble meg til del fra enkeltbrødre og Losjer i forbindelse med min hustrus bortgang og bisettelse. Det varmet og var godt selv om stunden var vond. Når en står tilbake, ensom og sorgfull, er det godt å erfare at Ordensbrødrene stiller opp, ikke bare med gode ord og tanker, men også med praktiske råd og handlinger. Når du er bedrøvet, skal du atter se inn i ditt hjerte, og du vil finne at du i sannhet gråter over det som har vært din glede. (Fra Profeten av Kalhlil Gibran) Dette er motsetningsfylte ord, men sannheten er at når all den gleden som et langt liv sammen rommer tar slutt, så gråtes det over det som ikke er mer. Etter hvert så må en ta vare på disse gode minnene og gledes over dem. Takk igjen kjære Ordensbrødre. Ole M. Granum, Riksdrott. St. Olavposten

16 Losje St. Olav XIII på tur til Languedoc D I V E R S E N Y T T Lunch på Montsegur Lørdag 26. juni dro 11 Brødre fra Losje St. Olav XIII Hønefoss samt 9 damer, noen Valkyrje søstre, på en ukes studietur til Languedoc i Syd-Frankrike. Vi fløy til Toulouse og vår hovedbase var i Carcassonne hvor vi bodde på et leilighetshotell med utendørs svømmebasseng og hvor vi kunne lage vår egen frokost. Hovedhensikten med turen var å besøke de stedene mange av oss har lest om samt få en følelse av hvordan det var å leve i dette området på tallet. Vi hadde buss med sjåfør til disposisjon under hele oppholdet. Programmet var som følger: Søndag: Rennes Le Chateau, Rennes Le Bain hvor vi satt i djevelens stol, Arques Mandag: Foix, Betlehemshulen ved Usset Le Bain, Mirepoix Tirsdag: Montsegur, Belesta Onsdag: Maria de le Meer Torsdag: Minerve, Rieux Minerve, Carcassonne (med felles middag på Borgen om kvelden) Fredag: Girona i Spania Bussturene ble innledet med Ordenssangen samt en orientering om de stedene vi skulle besøke. Kveldene var det opp til hver enkelt å disponere, men oftest var vi samlet ved bassenget til en Pizza og med øl eller vin noe som var veldig sosialt og koselig og vi ble hurtig en godt sammensveiset gjeng. Været var på vår side hele uken med temperaturer på mellom 20 og 30 grader og da var svømmebassenget godt å ty til ved tilbakekomst på ettermiddagen. Flytur, Hotell samt Buss kostet Kr 7775,- pr. person og alle var enige om at dette var rimelig. Det var bred enighet blant alle turdeltagerne om at vi hadde en hyggelig og opplevelsesrik uke sammen. Montsegur 16 St. Olavposten

17 Losje Valkyrjen til Ordenen Riddere av Det Hvite Kors avholdt sitt Landsting i Trondheim 17. april 2010 På grunn av askeskyen fra Island dro mange av gårde med tog, bil og buss. Landstinget ble avholdt og dagen etter ble det nye Landsrådet installert i den fine Frimurerhallen i Trondheim. Foran fra venstre: Lands Visepresident Lindis Hovden Smeby Losje II Drammen Lands President Synnøve Kristiansen Losje VII Trondheim Lands Rådsfrue Wenche Aker Losje X Moss Bakerste rekke: Fra venstre Lands Marsjall Eva Jensen Losje VIII Hamar Lands Kasserer Astrid Midtaune Losje VII Trondheim Lands Sekretær Mary Prestløkken Losje VII Trondheim Lands Vakthavende Jacqueline Karin Bjørkelund Losje I Oslo Wenche Aker Lands Rådsfrue St. Olavposten

18 Brødre som har gått bort: Carlsen, Tormod Losje VII Født Død Neste nummer av St.Olavposten kommer ut 15. desember. Frist for stoff til dette nummer er 15. november. Skriv om små og store ting som foregår i din Losje. I denne utgaven fikk vi ikke med alt stoffet som ble sendt inn. Vi håper at vi skal få muligheten til å bruke dette i senere utgaver. Kristiansen, Lars Magnar Losje XX Født Død Pettersen, Leif Th. Losje XIII Født Død Hjeltnes, Leif Ribe Losje XXI Født Død Eriksen, Karl Sigurd Losje X Født Død Sjønnegård, Geir Losje III Født Død Brække, Jan Simen Mathias Losje VI Født Død Nyholt, Åge Martin Losje II Født Død Veberg, Jens Kai Losje VI Født 16, Død Mine bøker har alltid tid for meg, de er aldri opptatte. Cicero Vi lyser fred over deres minne St. Olavposten

19 Vi ønsker nye Brødre velkomne i vår Orden: Losje XIV Sevland Yngvar Vrånes Losje XV Evensen Jan Arne Losje XXII Michelsen Ole Martin Losje XXII Almo Snorre Henry Wist Losje XVIII Hagen Per Magne Losje XVIII Stubberud Odd Arild Losje XVIII Nordahl Erik Losje XVIII Kristiansen Geir Losje VIII Freitag Tom Erik Losje VIII Engeland Steinar Losje III Kjørbeck Nils Tore Losje XXII Viken Steinar St. Olavposten, Postboks 1110, 2806 Gjøvik St. Olavposten skal være et bindeledd mellom Ordensbrødre og mellom Valkyriesøstre. Det er Ordenens ledelse, St. Olavlosjenes ledelse og Valkyrielosjenes ledelse, samt enkeltbrødre i St. Olavlosjene og enkeltsøstre i Valkyrielosjene som gjennom administrative og åndelige innlegg, samt formidling av opplevelser i sosiale samvær skal bidra til større forståelse og kunnskap om Ordenen og hverandre over Losjegrensene. Redaksjonen for ST. OLAVPOSTEN: rhkposten@losje.org Ansvarlig redaktør: Riksdrott, Redaksjonsleder:Svein Erik Strande, tlf m , sstran@broadpark.no Øvrige redaksjonsmedarbeidere: Stein Arne Ek Brynilsen stein.ek@online.no,roy-arne Ekern,roy-eker@frisurf.no, Rolf Joar Stokke, rolf.joar.stokke@hamarmedia.no Jan Gunnar Olsen jagolsen@online.no St. Olavposten

20 RETURADRESSE: RHK-Norge St. Olavposten Postboks Gjøvik Ingen vannflom slukker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Bibelen