Foreløpig rapport om. Gildehall på Borre

Transkript

1 Foreløpig rapport om Gildehall på Borre

2 Hall på Borre Bakgrunn For hallen på Borre har vi valgt å ta utgangspunkt i stavbygget slik det kjennes fra de eldste stående trebygninger vi har stavkirkene. Å ta utgangspunkt i stavkirkenes konstruksjon og prøve å kombinere det med hallbygningen i vikingtid er en ny tilnærming til vikingtidens byggeskikk. Stavbygget regnes å gå langt tilbake i tid. De arkeologiske sporene etter fortidens bygninger viser at byggeskikken har vært svært konservativ og endret seg svært langsomt. Det synes også åpenbart at trebyggeskikken i jernalder er influert av romansk byggeskikk på kontinentet, ett trekk som ikke minst er svært tydelig i mange av stavkirkene. Det er ingenting som tyder på at stavkirkene oppstod plutselig. Det er resultat av den gradvise utviklingen av den to tusenårige treskipede langhuskonstruksjonen, og en åpenbar innflytelse av europeisk steinarkitektur. Sammenholder vi de arkeologiske sporene etter bygninger i vikingtid og de eksisterende stavbyggene som har overlevd, synes det klart at de sparsomme arkeologiske sporene i liten grad er fyllestgjørende for hvordan bygningen opprinnelig så ut over bakken. Nettopp ved å se på de stående stavbyggene fra tidlig middelalder, og sammenholde disse med samtidige avbildninger av hus (relikvieskriv, billedsteiner, tekstiler etc), den samtidige byggeskikk på kontinentet og datidens materielle formspråk, kan man tilnærme seg et mer samlet bilde av bygningenes sannsynlige form og utførelse. Teknologisk nivå Det er viktig at bygningen er i tråd med periodens teknologiske nivå. En teknologi hvor øksen var helt sentral. Tar man utgangspunkt i datidens skipsteknologi, er det ingen grunn til at prestisjebyggene til samfunnets øverste klasse skulle være grovhugde låver, De har snarere vært forseggjorte byggverk i tre, influert av romansk arkitektur på kontinentet, slik stavkirkene de bygget var. Skipene og den materielle kultur fra vikingtid viser en høyt utviklet teknologisk kultur med høyt utviklet formspråk og sterkt fokus på dekor. Prestisjebygg Hallen representerer kongens arena for utøvelsen av sin makt og kongelig festlokale. Det er en prestisjebygning som symboliserer kongens makt og en bygning man må anta det har vært lagt store ressurser i, og som har representerte det ypperste av datidens byggekunst. Hva er ikke da mer naturlig å ta utgangspunkt i de kjente andre prestisjebyggene, som ble reist av det samme aristokrati stavkirkene. Med dette prosjektet er ikke målsettingen å rekonstru-

3 ere en spesifikk arkeologisk utgravd bygning, men mer å prøve å tilnærme seg bygningen ved å finne løsninger som er sannsynlige, mulige og i tråd med arkeologien, vår eldste bevarte byggeskikk og datidens teknologiske nivå og formspråk. Planforslag Gildehall på Borre 3,5 m Kjøkken I det følgene presenteres begrunnelser for de ulike aspekter ved hallbygningsforslaget. Inngangsrom 11 m Symmetri. Bygningen er symmetrisk både i lengd-e og bredderetningen. Det arkeologiske materiale tyder på en stor grad av symmetri for forhistoriske bygninger, gjerne også med midtstilte motstående innganger. En symmetrisk bygning gjør også at oppføring og prefabrikkering av bygningselementer blir enklere og rimeligere, noe som vil ha stor betydning for kostnadene ved byggingen. En stavbygning som denne er i realiteten et stort elementbygg, et stort byggesett hvor svært mange av delene er identiske og kan produseres parallelt i forkant for å settes sammen senere. Dette medfører også at kostnadene ved en realisering av bygget vil være lavest mulig. 15,7 m 12,5 m 6,1 m HALL Inngangsrom WC/bod 7,8 m 37,8 m 35 m Grunnplan Bygningen har som utgangspunkt grunnplan slik det kjennes fra arkeologisk undersøkte bygningsspor, med lange bygninger, som oftest med krumme langvekker. Formen i dette tilfelle tar utgangspunkt i hallen fra Tjølling, som indikerer krumme vegger og rette endevegger. Bygningens lengde er satt til 35 meter, som kjennes fra andre hallbygg (Tissø). Stavkonstruksjonen setter ingen grenser for hvor lange bygninger av denne type kan være, noe som hallen på Borg i Lofoten med sine 81 meter viser. Bygningens bæres av parvise staver som danner en sentral kassekonstruksjon. Kraftig dimensjonering og fundamentering av stolper i flere arkeologiske undersøkte hallbygninger, tyder på sentralrommet i hallen må ha vært høyt. I vikingtid ser vi en gradvis endring fra jordgravde stolper til stolper som hviler på overflaten. Bygningselementer som ikke ble fundamentert i bakken vil i langt mindre grad være mulig å etterspore i det arkeologiske materialet. For denne bygningen kan de bærende stavene fundamenteres i bakken, men dette skulle ikke være nødvendig for konstruksjonens stabilitet og styrke. For det foreliggende konstruksjonsforslaget hviler alle stavene i et rammeverk av liggende sviller. Gulvtilene vil også hvile på dette rammeverket. Trolig forsvinner de jordgravde stolper på grunn av at utviklingen mot selvbærende rammekonstruksjoner som ikke trenger å fundamenteres i bakken for å være stabile. Jordgravde stolper medfører større utfordringer i forhold til råte og setninger. Sentralt i bygningen danner 16 hovedstaver hallrommet. Disse suppleres med ytterlige fire staver som danner enderommene (omgang) av hallen. I hver ende av bygningen er det tre parvise grinder som primært holder oppe en annen etasje. Til sammen er det således 32 stolper som utgjør den indre konstruksjonen vertikalt. Det er mulig at man kan klare seg med færre staver for å få et åpnere rom, men dette må vurderes ut fra byggets bæreevne. Vegger Et vanlig forekommende trekk i de arkeologiske avdekkede langhus og hallbygninger er krumme langvegger. For denne bygningen har vi som nevnt over tatt utgangpunkt i krummingen av hallen på Huseby i Tjølling. I det arkeologiske materiale ser vi en utvikling fra takbærende midtstolper til bærende veggkonstruksjoner. Vi ser også en utvikling mot veggkonstruksjoner i syllstokk. For veggene har vi valgt å bruke syllstokk

4 med stående veggtiler med not og fjær. Fra stavkirkene, men også på romanske kirkebygg og stående haller fra samme tid blant annet de britiske øyer, er veggene gjennomgående forholdsvis høye. Det heter seg også fra skriftlige kilder at bygningene på denne tiden var like høye som de var brede. Målsettingen har vært å konstruere en harmonisk bygning, som speiler dimensjoneringen vi finner i mange av stavkirkene. Vi har her valgt en midtre bredde på ca 8 meter, noe som har gitt vegghøyde for midtrommet på 7 meter. Bygningens totale høyde er 11,6 meter fra grunn til mønet på midtrommet. Denne høyden korresponderer med bygningens totale bredde. Veggene er seksjonert med horisontale bånd, slik man blant annet ser i Borgund stavkirke. Veggene er forbundet inn til stavene med krumme knær. For denne bygningen har vi også valgt å ha en ytre svalgang rundt hele bygningene. Denne fyller to primære funksjoner, det ene er at det rent visuelt trekker bygningen ned og mot bakken, den andre er at den beskytter hovedkonstruksjonens høye vegger mot vær og vind, og vil dermed trolig betydelig forlenge bygningens levetid. (Ved utearrangementer vil også svalgangen gi ly for publikum ved regnvær etc). Tak For det rektangulære midtrommet er det rette takflater. For mange av de eldste trebygningen som er bevart er takvinkelen gjennomsnittlig 53 grader (Schjelderup), og derfor har vi også valgt 53 grader for taket til gildehallen. For takkonstruksjonen har vi valgt å løse dette ved å bruke takstoler, nærmere bestemt har vi valgt takstolen fra Borgund stavkirke. Bruk at takstoler er omdiskutert for vikingtid, men trolig har man kjent til prinsippet for enkle takstoler i forbindelse med naust kanskje allerede så tidlig som i romertid/folkevandringstid, hvor man trengte stor indre takhøyde for skipets stevner. Takstolen avløser trolig en konstruksjon med ytre skråstivere, og det må være rimelig å anta at takstolen er godt kjent i vikingtid. Ser man på skipskonstruksjonen på denne tiden er det ingenting som tyder på at man ikke var like teknologisk avansert når det kom til å bygge bygninger. Takstoler er for en bygning i prinsippet det samme som spant for et skip. Krumme yttervegger gir en krum mønelinje, som er en større utfordring konstruksjonmessig enn rette takflater. Vi har løst dette ved å gradvis skalere ned takstolene ut mot endene. Dette gir en naturlig krumming ut mot endene. Som tekkingsmateriale har i valgt å bruke trespon. Med en takvinkel på over 50 grader er ikke torvtak aktuelt pga utgliding. Torvtak vil også være for tungt og vil etter vår mening heller ikke være spesielt aktuelt for en aristokratisk prestisjebygning som denne. For så store takflater er det hensiktsmessig med et lett tekkingsmateriale, som også gjør det mulig å skifte ut/reparere mindre områder skulle det oppstå behov for det. Takspon er også hensiktsmessig som tekkingsmetode for krumme takflater. Innganger Det er tegnet inn fire hovedinnganger i bygningen. Hver av disse ligger i vegglinjen innenfor utskutte og overbygd og parvis motstilte portaler. På denne måten vil besøkende ikke komme rett inn i hallen, men først inn i et inngangsrom før man ledes videre inn til selve hallen. I tillegg er det av praktiske årsaker lagt inn ekstra innganger i gavlenden av bygningen. I sørenden vil denne inngangen gå direkte inn til kjøkkendelen, i den andre enden vil inngangen lede inn til WC/ og lager rom. Disse inngangene bør være mindre prangende enn hovedinngangene.

5 Inndeling Foruten det sentrale hallrommet i bygningen som måler ca 11 ganger 8 meter, er bygningen i hver ende delt inn i to rom med en indre lettvegg. Endene av bygningen har også to etasjer, ankomst til annen etasje bør kanskje være i inngangsrommet dersom dette er arealer som publikum skal kunne ha tilgang til. Til sammen utgjør bygningen omkring 320 m2 (grunnplan: 220 m2, etasje 2:100 m2 ). (Svalgang er ikke regnet med). Gulv Tregulv kommer etter alt å dømme inn i vikingtid, og for hallen har vi lagt inn et gulv bestående av planker (gulvtiler) som hviler på rammeverket av sviller som stavene hviler på og på veggsvillen. Det kan vurderes om man bør ha et åpent felt i midten for oppbygd sentralildsted. Hvorvidt det skal være plankegulv for svalgangen, kan vurderes. Bergen Ragnar L. Børsheim Arkikon ANS