NHH Pensjonsutgiftene stiger, færre bærer byrden. Hvordan dele regningen? Tema: Pensjon og pensjonsreformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NHH 01-2004. Pensjonsutgiftene stiger, færre bærer byrden. Hvordan dele regningen? Tema: Pensjon og pensjonsreformen"

Transkript

1 NHH S I L H U E T T E N Tema: Pensjon og pensjonsreformen Ingen tid å miste Tidligpensjonering FIBE 2004 Fondering og fordeling Den perfekte pensjonist En UKE blir til Norges Handelshøyskoles alumnimagasin 20. Årgang Pensjonsutgiftene stiger, færre bærer byrden. Hvordan dele regningen?

2 2 S I L H U E T T E N nr Alderspensjonistene vil utgjøre nærmere 40 prosent av befolkningen i Derfor er det en illusjon å tro at dagens system kan videreføres. Arne Skauge NHH NHH SILHUETTEN Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas Redaktør: Stig Nøra Redaksjonsråd: Arne Selvik, Kjell J. Sunnevåg, Helge Meland For tilbakemeldinger, tips eller informasjon om annonser: Tlf: Primærmålgruppe: Siviløkonomer utdannet ved NHH Opplag: Papir: Scandia 2000 Forside: Willy Skramstad Grafisk design/sats: Reine Linjer Trykk: Bryne Offset Redaksjonen ble avsluttet 8. mars Norges Handelshøyskole er landets ledende vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Høyskolen er medlem av Community of European Management (CEMS) - et samarbeidsforum for de fremste handelshøyskolene i Europa. I tillegg er NHH med i det verdensomspennende nettverket The Programme of International Management (PIM). Høyskolen har i dag over 2800 heltidsstudenter, en samlet stab på over 330 personer og samarbeider nært med stiftelsene Administrativt forskningsfond (AFF) og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

3 Nr Silhuetten blir ny som 20-åring Leder Asle Haukaas, ansvarlig redaktør og informasjonssjef ved NHH Nummeret du nå holder i hånden, er førsteutgaven av det nye NHH Silhuetten når vi går inn i bladets 20. årgang. Vi gleder oss over å ha fått til en sterkere satsing på NHH Silhuetten og vil bruke bladet aktivt som et vindu inn mot fagmiljøene ved høyskolen og som grunnlag for økt dialog og kontakt med omverdenen. Derfor fornyer vi NHH Silhuetten i så å si alle ledd. Innholdet endres, formspråket legges om, samtidig som distribusjonen utvides litt. Heretter vil vi komme ut oftere enn før og samtidig gjøre hver utgave tilgjengelig elektronisk på NHHs nettsider. Silhuetten skal fortsatt være preget av allmennrettet formidling fra fagmiljøene ved NHH. Fagstoff rett fra forskerens hånd gir bladet faglig dybde og egenart, det er innlegget av Vemund Snartland i dette nummeret et eksempel på. Samtidig øker vi mengden av redaksjonelt stoff i form av intervjuer, artikler og kommentarer som intervjuene med tidligere rektor Carl Julius Nordstrøm og pensjonsekspert Øystein Thøgersen. Andre stemmer og spenstige penner fra NHHs omverden vil vi også trekke med oss for å få et bredere perspektiv. I dette nummeret kommenterer Arne Skauge pensjonsreformen. NHH Silhuetten er og skal være et alumnimagasin som støtter opp om og forsterker NHHs tilbud til sine tidligere studenter gjennom NHH Alumni. Derfor vil vi signalisere tydelig at det er kandidatene utdannet ved NHH som er den viktigste målgruppen for Silhuetten. Siviløkonomer flest gjør god nytte for seg i sentrale posisjoner og som ledere i bedrifter og forvaltning i inn- og utland. Men også originale karrierevalg innen kunst- og kulturliv er med, noe mange kanskje ikke først og fremst forbinder med en handelshøyskole. Kandidatprofilen denne gang er eksempelvis en siviløkonom som hoppet av dot.combølgen akkurat i tide, i forrige måned debuterte han som skjønnlitterær forfatter. Dem er det flere av blant våre alumni i tillegg til musikkritikere, dirigenter, kunstnere, komikere, journalister, redaktører mm. Men NHH Silhuetten er ikke utelukkende et alumnimagasin, vi håper å nå langt flere. Alle med relasjoner til NHH vil forhåpentligvis ha glede og nytte av bladet, enten vi snakker om aktive partnerskap med NHH-miljøet eller interesse og engasjement for utviklingen innenfor økonomi og administrasjon som fag. Det første resultatet av omleggingen holder du nå i hånden. Vi lover å strekke oss for stadig å gjøre en bedre jobb med å formidle viktig innsikt i forskningen og faglig utvikling ved NHH. Det er en invitasjon til leseopplevelser vi mener vil bli spennende, grensesprengende og lærerike for alle som vil utvide sin kompetanse og ha glede og nytte av nyvinninger innen våre fagfelt. Vil du være med og prege vår videre ferd, så send gjerne noen ord til Innhold Tema: Pensjonsreformen Synspunkt Ingen tid å miste Tidligpensjonering Fondering og fordeling Den perfekte pensjonist NHH Alumni Bokskapet Nyheter Kandidatprofilen En uke blir til NHHS NHH-miljøet NRK-debatt FIBE 2004 Merkevareledelse Millionstøtte til ordrik forskning Notiser Nye doktorer

4 Annonse EXECUTIVE MBA I KOMBINASJON MED JOBB MBA i ØKONOMISK STYRING OG LEDELSE Studiet tar opp økonomistyring i et bredt perspektiv og gir økt forståelse for hvordan økonomistyring kan bli et strategisk verktøy for ledere. Søknadsfrist 1. juni. Studiestart MBA i OFFENTLIG ØKONOMI OG LEDELSE Studiet fokuserer på ledelse, markedstilpasning, fristilling og kunderetting av offentlige bedrifter og etater. Søknadsfrist 1. juni. Studiestart MBA i STRATEGISK LEDELSE. MASTRA Studiet fokuserer på ledelseutfordringer i en nasjonal og globalsammenheng. Studiestart våren 2005 MBA in GLOBAL emanagement Studiet tar utgangspunkt i fremveksten av digital økonomi og er et samarbeid mellom ledende internasjonale handelshøyskoler. Man deltar i en internasjonal klasse med executives fra mange land. AFA-STUDIET Autorisert finansanalytikerstudium MBA i MERKEVARELEDELSE Studiet er bygget opp av fire selvstendige moduler og tar utgangspunkt i merkevare-ledelse, markedsanalyse og markedskommunikasjon. Modul 2 starter Siste søknadsfrist modul 2: 1. juni 2004 KRAFT - ANALYTIKERSTUDIET Tlf

5 Pensjon og pensjonsreformen Pensjonsutfordringen arbeidsinnsats må premieres I sin endelige rapport har den bredt sammensatte Pensjonskommisjonen vist at folketrygden, selve bærebjelken i det norske velferdssamfunnet, står i fare for å bryte sammen. Dersom vi vil unngå å føre urimelig store byrder over på de kommende generasjoner, må vi reformere det offentlige pensjonssystemet. Synspunkt Tekst: Arne Skauge, administrerende direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon Det er flere grunner til at det ikke er mulig å videreføre dagens system. Hovedproblemet er at vi blir stadig færre yrkesaktive som skal bære pensjonsforpliktelsene til stadig flere pensjonister. Vi lever lenger, vi begynner å jobbe senere i livet, vi pensjonerer oss tidligere og ikke minst vi føder færre barn. Uten en reform av pensjonssystemet, må vi akseptere et vesentlig høyere skattenivå i fremtiden for å dekke statens pensjonsforpliktelser. Det er grenser for hvor mange velferdsgoder en relativt sett stadig mindre arbeidsstyrke klarer å betale for. Et enkelt eksempel kan vise de enorme endringene i befolkningens sammensetning vi står overfor: I dag har vi om lag alderspensjonister. I 2050 vil dette tallet være mer enn fordoblet. I samme periode øker arbeidsstyrken med om lag Alderspensjonistene vil utgjøre nærmere 40 prosent av befolkningen i Derfor er det en illusjon å tro at dagens system kan videreføres. Folketrygden er ikke økonomisk bærekraftig, og dersom vi nå velger å lukke øynene og håpe på at problemet forsvinner av seg selv, overfører vi bare et enda større problem til fremtidens generasjoner. Et flertall i Pensjonskommisjonen har foreslått endringer i pensjonssystemet som skal gjøre det mer attraktivt å jobbe mer og lenger. Særlig ønsker kommisjonen å øke arbeidstilbudet blant eldre. I forslaget til en modernisert folketrygd går kommisjonen også inn for at det bygges inn en automatisk justeringsmekanisme som skal sikre at dersom vi lever lenger enn i dag, så skal ikke de samlede pensjonsutbetalingene vokse. Videre foreslår kommisjonen at pensjoner under utbetaling, skal justeres i takt med gjennomsnittet av utviklingen i lønninger og priser. Til tross for at kommisjonens forslag kan gi til dels store reduksjoner i de samlede pensjonsutgiftene, vil ikke forslagene bidra til mer enn halvparten av de innstramninger kommisjonen mener er nødvendig. Resten av innstramningene må komme enten gjennom innstramninger i øvrige velferdsgoder eller ved at arbeidstakerne eller bedriftene må betale høyere skatter. Pensjonssystemet skal være et system som overfører økonomiske ressurser fra en fase i livet til en annen. I Norge har vi valgt en modell der alderspensjonen både består av en grunnsikring og en nivåsikring. Grunnsikringen sikrer alle et minstenivå på alderspensjonen. Nivåsikringen også kalt tilleggspensjon står i forhold til tidligere inntekt. Etter at folketrygden ble innført i 1967 har sammenhengen mellom arbeidsinntekt og tilleggspensjon stadig blitt redusert. Kommisjonen foreslår nå å reversere denne utviklingen noe ved at arbeidsinntekt skal gi større uttelling i form av alderspensjon enn i dagens system. Sett i lys av at vi allerede nå vet at vi i fremtiden vil ha mangel på arbeidskraft fordi andelen eldre vokser dramatisk, har kommisjonen gjort et fornuftig valg. Det er riktig å premiere arbeidsinnsatsen til de som jobber lenge. Vi må gi dem en grunn til å stå på. Dagens folketrygd har flere elementer som gjør at eldre arbeidstakere ikke har noen (økonomisk) grunn til å fortsette å jobbe når de blir eldre. Norge har nest høyest arbeidsdeltakelse blant eldre i Europa. Vi er dessuten heldigvis et av de landene som har kommet lengst i å få kvinner ut i arbeidslivet. For pensjonsutfordringen er dette imidlertid et problem fordi det gjør at vi har en begrenset mulighet til å ta ut merarbeidskraft. Arbeidsstyrken kan ikke gjøres mye større enn den er. De som jobber, må med andre ord jobbe mer. Den gamle retorikken Det skal lønne seg å jobbe! vil komme til heder og verdighet igjen! Det er riktig å premiere arbeidsinnsatsen til de som jobber lenge. Vi må gi dem en grunn til å stå på. nr S I L H U E T T E N 5

6 Det er tid for handling. Dette er et gjennomtygd sakskompleks. Pensjonsbomben har vært diskutert så lenge jeg har studert økonomi. 6 S I L H U E T T E N nr

7 Pensjon og pensjonsreformen Ingen tid å miste Fagintervju Tekst: Stig Nøra, redaktør NHH Silhuetten Foto: Hanne Fyrde Nilsen, stud.nhh Pensjonskommisjonens forslag er så bra som man kunne forvente, sier Øystein Thøgersen, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole. Men aller helst skulle Thøgersen konstruert et helt nytt pensjonssystem. Fra bunnen av. Siden man ikke har den luksus å kunne starte med blanke ark, må man ha en mer pragmatisk holdning. I et slikt perspektiv er forslaget så bra som vi kunne forvente, sier Thøgersen som er en av landets fremste eksperter på pensjon. Man har skjønt alvoret i situasjonen på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer. Men nå er det tid for handling. Dette er et gjennomtygd sakskompleks. Pensjonsbomben har vært diskutert så lenge jeg har studert økonomi. Action, sier Thøgersen som er bekymret for den politiske treghet, etterlyser politisk handlekraft og viser til politiske utsagn av typen dette må gå sin gang fra politikere som selvsagt vil unngå velgertap. Pensjonsspørsmålet er et godt eksempel på at oljeformuen kan føre til dårlige beslutninger. Oljen har på mange måter gitt oss finanspolitisk frihet til å tenke kortsiktig. Men på sikt går ikke befolkningsaldringen og dagens skatteog trygdesystem statsfinansielt i hop. Demografi tvinger frem en pensjonsreform. Det er ikke fødselstallene som er hovedproblemet, det er først og fremst levealderen som har overrasket mest siden folketrygden ble innført. Det er hyggelig, men et finansielt problem. Sammenliknet med andre land i Europa er vi bedre stilt på kort sikt, men gradvis vil dette bli et alvorlig problem. Vi har en bedre finansiell utgangsposisjon, men samtidig større forpliktelser, sier Thøgersen som også er kritisk til alle regneeksemplene i media. Vi blir presentert for regneeksempler á la Her er Trine, 20 år og hjelpepleier. Slik blir hennes fremtid. Slike eksempler er i beste fall villedende. Dagens unge vil aldri oppleve at dagens system blir videreført inn i fremtiden. Det ville resultert i et vanvittig skattetrykk som ville ha rammet bredt og langt ned i den lavere middelklasse. Man kan ikke ta dette enorme løftet over skatteseddelen. Det er umulig, sier Thøgersen som påpeker at desto lenger man utsetter problemet, desto verre blir det. Og selv om det ikke er en bråhast, vil det uansett ta tid å fase inn reformen. Folk er friskere enn før Forslaget om å avvikle AFP-ordningen slik den nå fungerer, er god musikk i økonomens ører. I Thøgersens verden er AFP nærmest for et ukvemsord å regne. Gjennomsnittsnordmannen må jobbe lenger for at pensjonssystemet skal levere akseptable kompensasjonsgrader. Da kan vi ikke ha en ordning som stimulerer friske folk til å gå av tidlig. En ordning som betyr at jo tidligere du slutter, jo flere pensjonskroner får du. AFP har bidratt til å sementere holdningen om at det er greit å gå av tidlig, sier Øystein Thøgersen og advarer: hvis denne sosiale normen fester seg, blir det enda verre å gjøre noe med det. Rundt 2/3 av norske arbeidstakere har rett til AFP. Ordningen ble forhandlet frem i forbindelse med lønnsoppgjørene på slutten av 1980-tallet, og den sjenerøse ordningen har ført mange fullt arbeidsføre ut av arbeidslivet. For mange bedrifter har AFP vært et billig og lettvint rasjonaliseringsverktøy når man skulle kvitte seg med overflødig arbeidskraft. En betydelig del av regningen har vært fakturert direkte til staten. Relativt sett har ikke det totale antallet AFP-pensjonister foreløpig vært et problem, men når de store årskullene kommer i AFP-alder, blir byrden altfor stor. Folk er generelt friskere enn før. De lever lenger enn de gjorde tidligere. Forskning viser at over 50 prosent av AFP-pensjonistene fortsatt ville vært yrkesaktive dersom de ikke hadde hatt mulighet til en slik individuell statssubsidiert tidligpensjonering. En stor del av de som benytter seg av AFP, er offentlig ansatte i yrker hvor det å være fysisk utslitt ikke er hovedtemaet. Da blir det feil å ta utgangspunkt i mediaskapte eksempler som utslitte Tor (65) foran smelteovnen. Hva med kvinnene? Hva med de lavtlønte sliterne? Hvis Pensjonskommisjonen får det som de vil, må man tjene minst kroner (4,9 G) i året gjennom 40 år for å kunne gå av når man fyller 62 år. Hva med renholdsarbeidere med dårlig rygg, hjelpepleieren som er utslitt før han eller hun er 60. De er da vitterlig ikke bare journalistiske fantasiprodukter? Det er indikasjoner på at cirka 20 prosent av de som tar AFP i dag, alternativt ville vært uførepensjonert. De fleste andre AFP-pensjonister kan godt jobbe lenger ut i fra rent helsemessige årsaker. Likevel vil forslaget til en reformert folketrygd trolig øke presset på uførepensjoneringen ytterligere. En Jeg ser for meg et system med en individuell, innskuddsbasert ordning på toppen av Pensjonskommisjonens moderniserte folketrygd. nr S I L H U E T T E N 7

8 Vi lever lenger. Vi er friskere. Det er logisk at vi står lenger i arbeid. opplagt utfordring på arbeidsgiversiden er derfor å lage et bedre yrkesløp hvor eldre kan få andre arbeidsoppgaver som gjør det mulig å stå noe lenger i arbeid. Dette gjelder blant annet helsesektoren, tungindustrien og andre spesielt utsatte arbeidsplasser, sier Thøgersen. Minimumskravet på 4,9 G vil også ramme kvinner, mener kritikerne. Dette fordi kvinner både jobber mer deltid og har dårligere betalte yrker. I tillegg forsvinner Besteårsregelen, det betyr at det er den samlede arbeidsinntekten gjennom hele livet som legges til grunn. Barn, utdanning og andre arbeidshinder kan da bidra til å redusere kvinners pensjonsutbetalinger. Det er et problem med deltidsarbeid. De som velger å jobbe deltid, får mindre i pensjon i det nye forslaget. Men hvis målet er at det skal lønne seg å jobbe lenger, hvis man skal gjennomføre prinsippet om at jo mer man putter inn i systemet, jo mer får man ut, er det nødt til å bli slik. Har man små barn, er dette imidlertid godt ivaretatt av pensjonsreformen i form av omsorgspoeng, mener Thøgersen. Det blir litt mindre omfordeling i retning av de som jobber lite, men det er en nødvendig konsekvens av ambisjonen om å oppfordre til arbeid. Gjør som svenskene Selv om Thøgersen mener det er et fornuftig forslag Pensjonskommisjonen har fremlagt, er han ikke blendet av kommisjonens dristighet når det gjelder den finansielle utformingen av en fonderingsløsning. Hadde det vært opp til Thøgersen, hadde han gått lengre og da i retning av et individualisert opplegg. Pensjonskommisjonen vil slå sammen Petroleumsfondet med Folketrygdfondet og kalle det Pensjonsfondet. Man lager en ny paraply, og det gir jo en viss symboleffekt. Det er på mange måter vanskeligere å tukle med noe som heter Pensjonsfondet, men det er ikke akkurat visjonært. Jeg ser for meg et system med en individuell, innskuddsbasert ordning på toppen av Pensjonskommisjonens moderniserte folketrygd. Den skal være administrert av staten, men med individuelle konti. Det blir DIN konto. En konkret konto hvor du kan få utskrift av avkastning og lignende, men en konto som er en del av det offentlige pensjonssystemet. En slik ordning har etter mitt skjønn flere positive effekter. Først og fremst får man et eierforhold til pengene, ikke bare i ordet, men en juridisk rett til pengene. Dette er penger som alternativt ville gått inn i Pensjonsfondet, i dette systemet vil det være dine penger. Et slikt system vil også tydeliggjøre prinsippet med at jo mer du betaler inn, jo mer får du ut av systemet, sier Thøgersen. Dette er et system som ligner på det de har i Sverige. Problemet i Sverige er, i 8 S I L H U E T T E N nr

9 Pensjon og pensjonsreformen følge Thøgersen, at det er for mange fond å velge mellom. Valgfriheten er for stor. Folk må passes på litt, i hvert fall i sammenheng med den obligatoriske pensjonssparingen. Dessuten er det for store administrasjonsog forvaltningskostnader i det svenske systemet. I Norge bør vi derfor ha et begrenset antall autoriserte private fond. Jeg ser for meg åtte til ti fond å velge mellom. Fondene må også tilfredsstille bestemte krav til spredning av risiko, for eksempel en kombinasjon av rundt 60 prosent obligasjoner og 40 prosent aksjer. Slike restriksjoner skal hindre at avkastningsvariasjonen blir for stor over tid og mellom individer, sier Thøgersen. Fordeling av risiko eller gambling? Noen kaller det privatisering, andre kaller det regelrett gambling. Vi kan ikke ha et pensjonssystem som spiller vekk pensjonen, sier kritikere med en hang til stilig retorikk. Det er et ganske tåpelig utsagn, mener Thøgersen. Vi er like mye utsatt for risiko i dagens opplegg. For det første blir vi allerede eksponert for avkastningsrisiko fordi vi har en indirekte fondering gjennom Petroleumsfondet. Så lenge vi har et ytelsesbasert system, er det ikke en direkte kobling, da er det staten som bærer risikoen. Men en redusert avkastning for staten vil også få konsekvenser for hver enkelt av oss, så det er i høyeste grad en indirekte kobling. Mange tror at vi har et risikofritt system i dag. De glemmer at vi til stadighet er utsatt for politisk risiko når det gjelder våre rettigheter. Vi har ingen garanti for hva politikerne gjør. I 1991 ble tilleggspensjonen nedjustert. Noen år senere ble minstepensjonen oppjustert, noe som selvsagt er bra for mange, men som nullet ut verdien av opptjente rettigheter for andre. Mitt poeng er at politikerne stadig vekk forandrer på systemet, de regulerer og uthuler rettigheter. Et annet eksempel er den konstante underreguleringen av G. Det er veldig få velgere som har noe forhold til G i det hele tatt. Det skaper ikke velgerstorm om man underregulerer G. Men det får stor betydning for utellingen i tilleggspensjonene. Slike inngrep foretar politikere hele tiden, inngrep som kan få stor betydning for dine pensjonsutbetalinger, sier Thøgersen som tar til orde for et sunt prinsipp: Spre risikoen, ikke sats alt på et kort. Åpner vi for et individuelt fondert element, avlaster vi den politiske risikoen, men får samtidig en større markedsrisiko. I mine øyne er det bedre med en blanding av politisk risiko og avkastningsrisiko. Hvis dette utformes fornuftig, blir det mindre risiko totalt sett. Golf og fuglemating Er det så mulig å snu? Vi lever stadig lenger, men jobber en stadig mindre del av livet. Undersøkelser viser at nordmenn flest ikke vil heve pensjonsalderen for å redde pensjonssystemet fra å bryte sammen. Er det umulig å snu den 200 år gamle trenden hvor folk jobber mindre og får mer fritid? Nivåene på disse trendene er veldig forskjellige. Selv i land som i utgangspunktet er ganske like, er det stor variasjon i hvor lenge man jobber. Land som Frankrike, Nederland og Danmark har veldig tidlig pensjonsalder, noe som kommer av at de var først ute med gunstige tidligpensjonsordninger. I Norge, hvor vi ikke har en så fremskreden utvikling, kan vi fortsatt bremse utviklingen. Noe vi blir nødt til å gjøre, sier Thøgersen. Vi lever lenger. Vi er friskere. Det er logisk at vi står lenger i arbeid. Vi er ikke så utslitte, og ikke alle synes det er spesielt meningsfullt å mate endene i parken eller spille golf i Marbella i flere tiår. CURRICULUM VITAE ØYSTEIN THØGERSEN ER FØDT I 1964 OG ER UTDANNET SIVILØKONOM, CAND. OECON OG DR. OECON. HAN ER FØRSTEAMANUENSIS I INTERNASJONAL MAKROØKONOMI VED NORGES HANDELSHØYSKOLE (NHH) OG VITENSKAPELIG RÅDGIVER VED NHHS SENTER FOR INTERNASJONAL ØKONOMI OG SKIPSFART. HAN ER OGSÅ MEDLEM AV NORGES BANKS HOVEDSTYRE. THØGERSENS FORSKNING OMHANDLER TEMAER SOM FINANSPOLITIKK, PENSJONSSYSTEMER, KAPITALMOBILITET, INTERNASJONAL DIVERSIFISERING OG OMSTILLING MELLOM SEKTORER. INNEN DISSE OMRÅDENE HAR HAN EN REKKE PUBLIKASJONER I INTERNASJONALE OG NASJONALE FAGTIDSSKRIFTER, HERUNDER INTERNATIONAL ECONOMIC REVIEW OG EUROPEAN ECONOMIC REVIEW. Åpner vi for et individuelt fondert element, avlaster vi den politiske risikoen, men får samtidig en større markedsrisiko. I mine øyne er det bedre med en blanding av politisk risiko og avkastningsrisiko. nr S I L H U E T T E N 9

10 Når høyinntektsgrupper pensjonerer seg sent, kan det skyldes at de har større jobbtilfredsstillelse, er ønsket og respektert av medarbeidere, har bedre helse, høyere konsum som pensjonister eller at de ikke står overfor aldersgrenser 10 S I L H U E T T E N nr

11 Pensjon og pensjonsreformen Tidligpensjonering Hvorfor skjer det? Hva kan vi gjøre med det? Fagartikkel Tekst: Vemund Snartland, tilknyttet SNF Illustrasjon: Willy Skramstad Hvorfor går noen av tidlig, mens andre venter lenge? I studiet av tidlig avgang er det vanlig å trekke et skille mellom faktorer som støter folk ut av yrkeslivet (push), og faktorer som frister folk til å gå av (pull). Harde produktivitetskrav, lite fleksible arbeidsforhold og dårlig helse er viktige utstøtingsfaktorer. Tiltrekningsfaktorene omfatter alle forhold som gjør fritid mer attraktivt enn arbeid, herunder sjenerøse pensjonsordninger, høy privat formue og mange fritidsinteresser. For å få et teoretisk grep om hva som kan stimulere til sen avgang, kan det være nyttig å introdusere to faktorer i tillegg til den tradisjonelle todelingen mellom push og pull. For det første: forhold som kan friste folk til å stå lenge selv om de formelt kan gå av. Slike stayfaktorer omfatter et stimulerende arbeidsmiljø, interessante arbeidsoppgaver og god lønn. For det andre: faktorer som kan tvinge noen til å stå lenge selv om de ikke har lyst de er stuck i yrkeslivet. Stuckfaktorer omfatter blant annet høye faste utgifter (boliggjeld, forsørgelse av barn) og manglende sosialt liv utenfor arbeidsstedet. Disse fire dimensjonene, som alle forventes å virke inn på avgangstidspunktet, er oppsummert i figur 1. (se neste side). Ny studie En ny studie om pensjonsforventningene blant eldre lærere og ingeniører (Snartland og Øverbye 2003) undersøker sammenhengen og styrken i disse fire faktorene. La meg nevne noen av funnene: Lærerne regnet med å gå av tidligere enn ingeniørene, og med få unntak hadde ulike forhold betydning for lærernes og ingeniørenes forventninger. Pensjonsforventningene varierer altså mye, selv mellom typiske middelklasseyrker som krever tilnærmet like lang utdannelse. Enkelte fenomener ser imidlertid ut til å gjelde på tvers av yrkesgrenser. Blant dem som ennå ikke har fylt 62 år og således kvalifiserer til AFP og planlegger å gå av ved første anledning, finner vi at følgende grupper er overrepresenterte: Folk med svak helse Folk som rapporterer harde arbeidskrav og liten innflytelse over eget arbeid. Dette tyder på at push-faktorer dominerer blant dem som går av tidlig. En stor mellomgruppe blir værende etter fylte 62 år, men regner ikke med å stå helt til folketrygdens pensjonsalder (67 år). Hos disse er et stimulerende arbeidsmiljø viktig, høye arbeidskrav, men samtidig høy grad av egen kontroll over arbeidet, såkalte stay-faktorer. Hva betyr økonomi? Om betydningen av økonomi, finner vi: Et tilfredsstillende pensjonsnivå har liten effekt på forventet pensjonsalder. Kompensasjonsgrad blir vanligvis regnet som den sterkeste økonomiske enkeltindikatoren på pensjoneringsadferd. I studien undersøker vi også en rekke andre indikatorer, med lignende resultat. En utfordring i forskningen på sammenhengen mellom økonomi og pensjonering er at folk med god økonomi, gjennomgående har mer interessante jobber enn folk med dårlig økonomi. Når høyinntektsgrupper pensjonerer seg sent, kan det skyldes at de har større jobbtilfredsstillelse, er ønsket og respektert av medarbeidere, har bedre helse, høyere konsum som pensjonister eller at de ikke står overfor aldersgrenser. Om betydningen av pensjonssystemet, finner vi: Folk flokker seg om de institusjonaliserte aldersgrensene 62, 65 og 67. Veldig få velger å gå av ved fylte 63, 64 og 66 år. Dette kan tyde på at økonomi likevel spiller en viss rolle. Man oppnår nye rettigheter ved fylte 62 år (AFP), fra 65 år kan AFP i det offentlige beregnes etter tjenestepensjonsreglene og fra 67 år oppnås regulær alderspensjon fra folketrygden, med påfølgende inntektsprøving av alderspensjonen. Blant dem som blir værende etter fylte 62 år, finner vi høyere andeler av: Enslige Folk som leier (ikke eier) boligen Folk som fortsatt har høy boliggjeld Her fanger vi antagelig opp en effekt av samlivsbrudd og påfølgende nyetablering, som vanskeliggjør tidlig avgang (stuck-faktorer). Dette karakteriserer også enkelte av dem som nr S I L H U E T T E N 11

12 Det store flertall kjennetegnes hverken av overdreven jobbtrivsel eller økonomiske problemer og velger derfor å nyte sitt otium på et langt tidligere tidspunkt enn 67 år. regner med å bli værende helt fram til 67 år. Det er imidlertid bare en liten minoritet som antar at de blir værende så lenge. Avgang før fylte 67 år er åpenbart solid forankret i avgangskulturen også hos middelklasseyrker som lærere og ingeniører. Tre typer seniorer Når noen velger å stå lenge, gjør de det først og fremst fordi de må eller fordi de gjerne vil? Svaret har stor betydning for hvilke typer tiltak som vil fremme den såkalte arbeidslinjen, det vil si motvirke tidligpensjonering. Kanskje ser vi elementer av en tredeling. Den første gruppen er de som vil gå av så raskt som mulig (62 år). Her er dårlig helse og mistrivsel med arbeidet virksomme faktorer. Den andre gruppen er de som ønsker å stå noe lenger. Her forklarer jobbtrivsel en del. At enslige vil stå lenger selv etter kontroll for økonomiske variabler, tyder dessuten på at jobben som sosial arena er viktig. Midtgruppen er imidlertid også preget av manglende økonomisk evne til å gå av tidlig, særlig i form av høye faste kostnader (boliggjeld). Så midtgruppen er preget både av de som trives med jobben, og de som av økonomiske årsaker blir værende. Den tredje gruppen er de som vil stå riktig lenge: frem til 67 år. De er virkelige stayere. Også her er det en blanding av de som er fornøyd på jobben og de som ikke har økonomisk rygg til å gå tidligere. Men kanskje er det i tillegg en effekt av begrenset alternativt liv utenfor jobben som får noen til å stå løpet helt ut. Hos denne gruppen er det kanskje mangler ved alternativet (fritid) snarere enn spesielle kjennetegn ved jobb og økonomi som får en del utvalgte til å bli værende lenge. Svaret på det overordnede spørsmålet blir dermed at det finnes de som står lenge fordi de trives i jobben, og det finnes de som står lenge fordi de ikke har råd til å gå av så tidlig som de skulle ønske. Begge disse gruppene utgjør imidlertid et mindretall. Det store flertall kjennetegnes hverken av overdreven jobbtrivsel eller økonomiske problemer og velger derfor å nyte sitt otium på et langt tidligere tidspunkt enn 67 år. Hvordan snu trenden? Effekten av økonomiske variabler på pensjoneringsbeslutningen er begrenset. Det kan bety at økonomiske sanksjoner må være sterke for å få mange til å jobbe lenger, samtidig som slike sanksjoner (for eksempel sterkt kutt i pensjonsnivået) vil ramme dem som allerede har svak økonomi. Tilsvarende må økonomiske incitamenter trolig være sterke for å friste mange til å jobbe lenger. Slike tiltak inkluderer høyere pensjon for dem som står lenge, samt lavere barrierer for fortsatt yrkesaktivitet, som for eksempel å fjerne inntektsprøvingen av folketrygden mellom 67 og 70 år. Pensjonskommisjonen går langt i å foreslå reformer som møter denne utfordringen. Kan man alternativt gjøre noe med jobbtrivselen for slik å oppmuntre til frivillig forlengelse av yrkeslivet? Mye tyder på at interessante og krevende jobber er bra for jobbtrivselen, også blant eldre. I stedet for å lette byrden for eldre arbeidstakere bør man i så fall i større grad oppmuntre til fullverdig deltakelse i arbeidslivet, også etter fylte 60, slik at man kan holde inspirasjonen og arbeidslysten oppe. Dette er en oppgave for arbeidslivets aktører. Kilde: Snartland, Vemund og Einar Øverbye. Skal jeg bli eller skal jeg gå? Pensjoneringsforventninger hos lærere og ingeniører. NOVA Rapport 21/03. Oslo: NOVA (2003). Figur 1. Skal jeg bli eller skal jeg gå? Tvinger Frister Øker Høye og lite fleksible arbeidskrav Sjenerøse pensjoner sannsynligheten Ledelse og kolleger holder en Høy privat formue for å gå tidlig utenfor arbeidsfellesskapet Sterke fritidsinteresser Dårlig helse push pull/jump Øker Begrenset sosialt liv Godt arbeidsmiljø sannsynligheten utenom jobben Meningsfylt arbeid for å bli lenge Høye faste utgifter (gjeld etc) God lønn stuck stay 12 S I L H U E T T E N nr

13 Pensjon og pensjonsreformen Et paradoks i økonomisk teori Et standardsynspunkt i økonomisk teori er at valg av pensjoneringstidspunkt er en avveining mellom arbeid og fritid (hvor pensjonering representerer fritid). Fortsatt arbeid vil gi høyere netto livsinntekt, men vil også gi mindre fritid. På et tidspunkt vil kostnaden (oppofrelsen) ved fortsatt arbeid overstige nytten ved høyere livsinntekt, og det er på dette tidspunktet at arbeidstakeren vil velge å pensjonere seg. Nå er det all grunn til å spørre seg om hvor sentrale slike avveininger er hos eldre arbeidstakere. Kompensasjonsgraden opptar nok de fleste. Denne er det uproblematisk å forholde seg til, så sant man kjenner den. Det er ikke alltid tilfellet. Mange har nok feilaktige oppfatninger om hvor høy eller lav kompensasjonsgraden vil bli, og mange bryr seg ikke engang om å undersøke hvor stor pensjonen vil bli. Det er altså langt fra sikkert at folk flest planlegger de økonomiske sidene ved livet sitt i tråd med den såkalte livssyklusmodellen, hvor man akkumulerer i yrkesaktiv alder for så å deakkumulere som pensjonister. Det viser seg også at livssyklusmodellens prediksjon om deakkumulering av formue etter pensjonering ikke finner sted, men at pensjonister altså fortsetter å akkumulere formue. Folk har negativ sparing frem til 30- årsalderen. I 30-årene klatrer nordmenns sparerate så vidt over i pluss. I 40-årene begynner folks sparerate endelig å stige, og så fortsetter den bare å stige. Fra slutten av 60-årene stiger den bratt! Dette skjer når teorien tilsier at folk skal begynne å tære på oppsparte midler. Men det er ingen aldersgruppe som har så høy netto sparing som alderspensjonistene (se Halvorsen 2002). Vi står dermed overfor det paradoks at det foregår en betydelig overføring fra de yrkesaktive (som typisk sparer for lite) til de eldre (som typisk ikke trenger pengene for å finansiere sitt forbruk, og sparer i stedet). Kilde: Halvorsen, Elin. A Cohort Analysis of Household Saving in Norway. Notat, Oslo: Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo (2002). Pensjonsreform før og nå Pensjonsreform har til nå stort sett dreid seg om utvidelser i retten til en verdig retrett fra arbeidslivet. Filosofien har vært at folk ikke skal måtte fortsette å arbeide når de er gamle og utslitte, men få nyte en rolig alderdom i økonomisk trygghet. Innføringen av folketrygden i 1967 var den viktigste reformen mot dette målet. En ny, viktig reform ble initiert av partene i arbeidslivet i forbindelse med lønnsoppgjøret i1988, da LO og NAF opprettet en frivillig tidligpensjonsordning Avtalefestet pensjon (AFP), med staten som bidragsyter. Denne ordningen ble gradvis utvidet, siste gang i 1998, da aldersgrensen i AFPordningen ble senket til 62 år. Mye tyder på at 1998 blir stående som et vendepunkt. Pensjonskommisjonen går for eksempel inn for å fjerne statens bidrag til ordningen. Pensjonskommisjonens innstilling bærer navnet modernisert folketrygd. At folketrygden trenger modernisering, skyldes særlig to forhold: eldrebølgen og tendensen til stadig tidligere pensjonering. Det er relativt stor enighet i fagmiljøene om at pensjonsutgiftene vil vokse oss over hodet uten reform. Oljeformuen alene vil ikke være tilstrekkelig til å dekke utgiftsøkningen. Alternativet å øke skattenivået har ikke mange tilhengere: skatteøkningene ville måtte bli dramatiske. Siden det ikke er mye vi kan gjøre med eldrebølgen, må vi forsøke å balansere innog utbetalingene i folketrygden bedre. Et viktig element i dette er å forsøke å få folk til å jobbe lenger. Forslagene til kommisjonen har allerede skapt rabalder på dette punkt. Ved å belønne folk for å stå lenger og straffe folk for å gå tidlig, oppnår man to ting: Det gir folk insentiver til å fortsette i yrkeslivet, og slik økes innbetalingene i folketrygden samtidig med at utbetalingene utsettes. Dagens system oppmuntrer i liten grad til å pensjonere seg sent, snarere tvert imot. Man oppnår en bedre sammenheng mellom inn- og utbetalinger uavhengig av når folk velger å gå av. Dermed blir systemet mer robust. CURRICULUM VITAE VEMUND SNARTLAND ER UTDANNET SIVILØKONOM VED HANDELSHØYSKOLEN BI OG CAND. POLIT. I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I OSLO. HAN ER TILKNYTTET SNF OG UNIVERSITETET I BERGEN. UTVALGTE PUBLIKASJONER FIRMS, WAGES, AND INCENTIVES: INCENTIVE SYSTEMS AND THEIR IMPACTS ON WAGES, PRODUCTIVITY, AND RISKS. KOMMER I RESEARCH IN SOCIAL STRATIFICATION AND MOBILITY, SPECIAL ISSUE ON THE SCHOLARSHIP OF AAGE. B. SØRENSEN, REDIGERT AV ARNE L. KALLEBERG, STEPHEN MORGAN, JOHN F. MYLES, AND RACHEL A. ROSENFELD. MED TROND PETERSEN (2004). SKAL JEG BLI ELLER SKAL JEG GÅ? PENSJONERINGSFORVENTNINGER HOS LÆRERE OG INGENIØRER. NOVA RAPPORT 21/03. OSLO: NOVA. MED EINAR ØVERBYE (2003). THE GENDER WAGE GAP IN SWEDEN. SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS 103(4): MED EVA MEYERSSON-MILGROM OG TROND PETERSEN (2001). nr S I L H U E T T E N 13

14 Fondering og fordeling En pensjonsreform kan neppe tenkes utformet slik at samfunnet står igjen med bare vinnere, sier professor Agnar Sandmo ved Norges Handelshøyskole Tekst: Andreas Egge Thorsheim, stud.nhh og frilansjournalist Foto: Magnus Stern, stud.nhh Fagintervju Det foregår i dag en viss omfordeling via pensjonssystemet. Fordelingen blir svakere med et forslag som legger mer vekt på samsvar mellom innsats og pensjon: Det blir mindre utjevning mellom rike og fattige pensjonister, sier professor Agnar Sandmo ved Institutt for samfunnsøkonomi. Pensjonskommisjonen anbefaler nemlig at de som betaler mye inn i pensjonskassen, skal få ta mye ut. Samtidig blir det slutt på det gjeldende systemet, hvor den yrkesaktive generasjon betaler det de eldre tar ut. I den nye ordningen skal det i stedet bygges opp et fond, slik at hver generasjon i praksis sparer til sin egen alderdom. Tanken med det nye systemet er å øke motivasjonen for arbeidsinnsats ved å premiere de som står lengst i arbeidslivet og bidrar mest til pensjonspotten. Medaljens bakside blir da at de som ikke kan eller ikke vil stå lenge i arbeid, kommer dårligere ut. Sagt enkelt vinner arbeidshestene, mens de svake og de late taper. Hvis samfunnet har gitte ønsker om rettferdighet, vil man kunne tenke seg at pensjonsreformen kan innføres sammen med økt progresjon i skattesystemet forøvrig, sier Sandmo om mulighetene for å kompensere for økte forskjeller i samfunnet. Hadde man innført mer progressiv beskatning, at de som tjener mye må betale mer skatt samtidig som man la om pensjonssystemet, ville man kunnet opprettholde den offentlige sektors omfordelende oppgave. Prisen ville imidlertid vært at noe av effekten av økte insentiver til arbeid i det nye systemet falt bort. Dette er et politisk problem, og de som sterkest argumenterer for et system som premierer de som står på er sjelden de samme som ønsker sterkere progresjon i beskatningen, bemerker professoren. Men det nye systemet har fordeler også for de fattigste. Innbetalingene til pensjonssystemet vil i mindre grad oppleves som skatter, og mer som forsikringspremie, tror Sandmo. Faren med å sikre sin egen pensjon med 14 S I L H U E T T E N nr

15 Pensjon og pensjonsreformen noe som ligner forsikringsinnbetalinger, er at pensjonsfondet kan tape verdiene på børsene eller forvalterne kan gå konkurs. Ingen konkursrisiko Det er ingen konkursrisiko når staten er eier, i hvert fall ikke på samme måte som i private pensjonsfond, forsikrer Sandmo. Likevel er ikke fondering, det å sette pensjonsmidlene i fond, uproblematisk. Den største innvendingen mot en fondert ordning er kanskje den voldsomme formueskonsentrasjonen man vil få i pensjonsfondene. Spørsmålet er hvordan man skal hindre en for stor økonomisk maktkonsentrasjon i et ellers desentralisert samfunn, hvordan hindre en oppblåsing av staten. Fordelen med Petroleumsfondet er at det kun skal brukes ute. At man tok med denne klausulen, var meget forutseende, for ellers ville man åpnet for at fondet skulle brukes innenlands, for eksempel til å redde konkurstruede bedrifter. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det siste, men man ville gjort fondet til en meget sterk aktør i den hjemlige næringspolitikken, og det ville vært betenkelig. Sandmo mener at man bør passe på å legge inn lignende retningslinjer for et statlig pensjonsfond. Samfunnsøkonomen er skeptisk til om politikere ellers vil klare å holde fingrene fra fatet. Å overlate noe av ansvaret med forvaltningen av fondet til private selskaper, som livsselskaper og aksjefond, er en annen løsning på maktproblemet. Men hvis man reduserer faren for maktkonsentrasjon ved å spre fondet til private aktører, må det finnes en form for forsikring mot at folk mister sparepengene sine hvis disse går konkurs. Heller ikke det er uproblematisk: Hvis de private fondene får statlige garantier mot konkurser, vil de kunne ta mindre ansvar for at pensjonistene ikke mister pengene sine, sier han. Også da ville pensjonistene stått tomhendte tilbake. Får vi det bedre? Skulle man så klare å sikre fondet mot konkurs, mot maktkonsentrasjon og mot forvaltningsmisbruk, skal det i teorien føre til et mer effektivt arbeidsliv. Da skal folk bli mer motiverte til å arbeide, spare mer og gjøre oss alle litt rikere i gjennomsnitt. Men er samfunnet blitt bedre av den grunn? Det finnes en rekke interessante empiriske undersøkelser hvor folk er blitt bedt om å sette karakter på egen tilfredshet. Det viser seg at det er en positiv sammenheng mellom inntekt og tilfredshet i et tverrsnitt av befolkningen. Det vil si at de som har høyest inntekt, oftest er mest fornøyd. Men hvis man undersøker tidsserier, ser på utviklingen over tid, så forsvinner denne sammenhengen. Når man stiller befolkingen det samme spørsmålet år senere, noe som faktisk er blitt gjort, så er de ikke mer tilfredse, på tross av at gjennomsnittsinntekten har økt. Det gir støtte til teorien om at det er relativ inntekt som har betydning for glede, sier Sandmo. Jeg tror for eksempel de fleste nordmenn trives i et samfunn hvor det er stor grad av likhet. Få er jo tiltrukket av land hvor de rike bor i enklaver med væpnet beskyttelse, da har man kjøpt sin relative velstand for dyrt, mener Sandmo. Det fremholdes ofte at effektivitet og likhet er motsetninger i økonomisk forstand, men det er ikke sikkert større grad av likhet har negativ sammenheng med effektivitet i samfunnet. Likevel kan man få inntrykk av at fokus har beveget seg bort fra fordeling i den økonomisk-politiske debatt de siste årene. De ferske reformene i helse- og skolevesen har tatt sikte på å gjøre statlige institusjoner mer effektive, ikke på å styrke det offentliges fordelingsprofil. Mens man i tiårene etter krigen hadde stor tiltro til at samfunnets store oppgaver kunne løses av det offentlige, har man i de to siste tiårene fått økende skepsis. Tilliten til markedets løsninger har økt. Jeg tror utviklingen har vært sunn, men faren er nå at troen på hva markedet kan utrette, blir overdrevet. Velferdsstaten overlever Men følelsene og fordelingsidealet forsvinner ikke fra politikken selv om så skulle skje, skal vi tro Sandmo: Politikere ser seg oftere tjent med å appellere til folks sans for rettferdighet enn til deres sans for effektivitet, så jeg tror spørsmålet om fordeling vil ligge langt fremme i den økonomisk-politiske debatt i overskuelig fremtid. Det er likevel fortsatt rom for reformer i offentlig sektor, ifølge samfunnsøkonomen. En fjerdedel av statsbudsjettet kommer fra omfordelende beskatning. Det betyr at man kan bevare statens omfordelingsfunksjon, samtidig som man reduserer størrelsen på budsjettet. Statens oppgaver kan reduseres, samtidig som man bygger ned indirekte skatter. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom en omfordelende stat og en mindre stat, forklarer Sandmo. Hvis reformen blir vellykket, kan det føre til ønske om flere reformer. Men man ser også at samfunn kan oppleve reformtretthet, så pensjonsreformen kan slå ut begge veier på reformiveren i offentlig sektor. CURRICULUM VITAE AGNAR SANDMO UTDANNELSE: SIVILØKONOM, NHH, 1961 LISENSIAT, NHH, 1966 DR. OECON, NHH, 1970 AGNAR SANDMO HAR VÆRT PROFESSOR I SAMFUNNSØKONOMI SIDEN SANDMO HAR MED JEVNE MELLOMROM FÅTT PUBLISERT SINE ARTIKLER I ANERKJENTE SAMFUNNSØKONOMISKE PUBLIKASJONER. HAN HAR OGSÅ VÆRT REFEREE OG REDAKTØR I FLERE AV VERDENS LEDENDE ØKONOMISKE TIDSSKRIFTER OG ER TILDELT TALLRIKE ÆRESBEVISNINGER FOR SIN AKADEMISKE INNSTATS. nr S I L H U E T T E N 15

16 I fokus Den perfekte pensjonist Professor Carl Julius Norstrøm har valgt å bli pensjonist. For å få tid til å forske mer. Portrett Tekst: Stig Nøra, redaktør NHH Silhuetten Foto: Hanne Fyrde Nilsen, stud.nhh Det var desember. Det var snart jul. NHHs festlokale, Stupet, var fylt til randen av NHH-kolleger og andre gjester som ville markere Carl Julius Norstrøms avslutning på et langt arbeidsliv ved Norges Handelshøyskole. Og det manglet ikke på hedersbetegnelsene til den tidligere rektoren. En brobygger, en inspirator, en ambassadør for NHH, en væremåte til etterfølgelse. Han ble beskrevet som en samlende figur, en eksponent for fellesskap mellom de ulike instituttene, stiftelsene og teknisk-administrativ stab. Norstrøm praktiserte management by walking around. Han var rektoren som alltid gikk rundt i NHH-miljøet for å høre hva man drev med på de ulike instituttene. Han var rektoren som hvis han fikk sjansen tok en omvei for å stikke innom SNF og AFF. Carl Julius tilbakeviste selvsagt de fleste komplimentene. Han avkreftet også ryktet om at han skulle slutte å jobbe. Jeg har ikke tenkt å slutte jobbe, jeg er tilbake over nyttår, riktignok som arbeidende pensjonist, sa Carl Julius Norstrøm. Slutte å jobbe fordi han har valgt å bli pensjonist? Det får da være grenser. En måned senere er Carl Julius Norstrøm installert på sitt nye kontor. Jeg er på plass klokken ni og sitter som regel til tre, sier Carl Julius Norstrøm fra sitt nye utkikkspunkt i høyblokken, kontor C901, et kontor som han deler med andre pensjonerte professorer. Jeg kunne ha ventet til jeg var 70, da måtte jeg ha gått av, det er obligatorisk. Men det var på tide nå. Det gir meg større fleksibilitet, og jeg får mer tid til barnebarna. Og for forskningens del er det definitivt en fordel, sier Norstrøm. Således går Norstrøm inn i rekken av pensjonerte, men arbeidsvillige professorer. De er simpelthen prakteksemplarer av arten som Sigbjørn Johnsen vil dyrke frem med pensjonsreformen. Ikke bare står de ut hele pensjonsalderen, de jobber også etter at de har gått av med pensjon. Pensjonisttilværelsen er bare en liten 16 S I L H U E T T E N nr

17 Da jeg ble prorektor i 1993, ble det mindre tid til forskning. Da jeg ble rektor i 1996, ble det ingen tid til forskning. Etter rektortiden ble det noe tid til forskning. Nå har jeg tenkt å bruke all tid på forskning. justering. Riktignok mister de både lønn og kontor, men etter et langt forskerliv presset mellom undervisning, administrasjon og all verdens reformer får de endelig tid. Tid til å forske. Da jeg ble prorektor i 1993, ble det mindre tid til forskning. Da jeg ble rektor i 1996, ble det ingen tid til forskning. Etter rektortiden ble det noe tid til forskning. Nå har jeg tenkt å bruke all tid på forskning, sier Norstrøm. Han har nemlig et forskningsprosjekt å fullføre. Professoren som, ifølge Agnar Sandmo, lenge har tilhørt bedriftsøkonomiens avantgarde, vender nå tilbake til røttene. For mens samfunnsøkonomien har fått sine kronikører, har bedriftsøkonomiens historie lenge vært et neglisjert område. Det har Norstrøm tenkt å gjøre noe med. Han skal lage en oversikt over bedriftsøkonomiens historie fra begynnelsen og frem til de første norske professorer i faget. Selv om jeg alltid har vært interessert i emnet, var det først med et lite notat i NHH Silhuetten i 1986 kalt Noen tanker om bedriftsøkonomiens historie sett fra NHH, at jeg for alvor begynte å forske på det. To år senere var han opponent på en doktorgradsavhandling ved Universitet i Uppsala. Det var som en krim av McLean. Jeg kunne ikke legge den fra meg. Det var spennende lesning og da særlig kapitlet om det første professoratet i bedriftsøkonomi i Sverige, sier Norstrøm med beskjeden entusiasme, før han gir oss en professoral hurtiginnføring i bedriftsøkonomiens historie: De første spor av bedriftsøkonomiske problemstillinger finner man allerede over f.kr. Ikke skriftlige spor, men de hadde symboler for ku og lam. Et viktig skille i historien er fremveksten av et skriftspråk. I Sumer, den eldste sivilisasjonen i Sør-Mesopotomia, skjedde dette rundt 3200 f.kr. Flere har hevdet at behovet for bedre regnskapsinformasjon, var en viktig årsak til at skriftspråket ble utviklet. Etter en nedgangstid mellom e.kr. ble bedriftsøkonomien på mange måter startet på nytt av italienerne rundt De var de fremste på dette området helt frem til 1600-tallet, da flyttes det økonomiske tyngdepunktet nordover og det er duket for den store tyske tradisjonen. Både norsk og nordisk bedriftsøkonomi er sterkt influert av den tyske tradisjonen. De første norske professorene i bedriftsøkonomi, Dag Coward og Eilif Paulsen, hadde begge studert under tyske læremestere. Etter hvert ble den tyske innflytelsen fortrengt av den amerikanske tradisjonen, og den har dominert de siste 50 årene. I dag er USA den fremste nasjonen på bedriftsøkonomi. Men de har blitt veldig tekniske, tyskerne har et mer helhetlig perspektiv. Noe vi delvis også har i Norge nettopp på grunn av den tyske innflytelsen, sier Norstrøm. Selv har han hatt flere opphold i Tyskland, og han har publisert to artikler på tysk med god hjelp fra språkmiljøet ved NHH og tyske kolleger. Det var veldig gunstig for meg og førte til at jeg ble invitert til flere tyske universiteter, sier Norstrøm som er medlem av den tyske professorforeningen i bedriftsøkonomi og æresdoktor ved Christian-Albrechts- Universität zu Kiel. Den amerikanske dominansen er ikke bare tydelig på det økonomiske feltet, men også når det gjelder språkkompetanse. Går vi langt tilbake, ser vi at de første handelshøyskolene ikke underviste mye i bedriftsøkonomi, egentlig. Det var mest språk det gikk i. Språk var viktig veldig lenge, sier Norstrøm som er bekymret for utviklingen av fremmedspråk i Norge. Vi er i ferd med å bli ettfremmedspråklige, sier han. Næringslivet internasjonaliseres, og norske bedrifter opererer i stadig nye og ukjente markeder. Kulturforskjeller og språkproblemer er barrierer for å komme inn i nye markeder. På Norges Handelshøyskole, Norwegian School of Economics and Business Administration, kutter de i språkundervisningen og legger ned de 1-årige kursene i tysk og fransk. Før var språkundervisningen en mye viktigere del av utdannelsen på NHH enn hva tilfellet er i dag, den talte mer av den totale karakteren. I dag er omkvedet at man klarer seg med engelsk. Det tror jeg nr S I L H U E T T E N 17

18 I fokus ikke. Bestille drinker og hotellrom, kanskje, men man kommer ikke under huden på et land, en kultur uten å kunne språket. En tysker sa til meg engang at man kan nok kjøpe varer i Tyskland uten å kunne tysk, men ikke selge noe, sier Norstrøm, som selv snakker engelsk, tysk, spansk og fransk. Og gjerne skulle ha lært seg italiensk. Ser vi på Danmark, har de en helt annen dimensjon på språkundervisningen sammenlignet med NHH. Her kombinerer svært mange studenter språk på et høyt nivå med økonomiske studier. De har muligens litt mye, men vi har for lite, sier Norstrøm diplomatisk. Men det er ikke lenger Carl Julius bord. Nå skal han nyte sitt otium med dypdykk i bedriftsøkonomiens historie. Ingen administrasjon, ingen undervisning bare lange dager med hans foretrukne medium: bøker. Han er beryktet for sin interesse for det trykte ord. Han er fast inventar på NHHs bibliotek, og går det en dag uten at han er innom, lurer bibliotekarene på om noe er galt. Selv administrerte han sitt eget lille bibliotek, med en samling på bøker. Flyttingen fikk imidlertid konsekvenser. På grunn av plassproblemer måtte han la det meste stå igjen hos professor Trond Bjørnenak som tok over hans gamle kontor. Jeg har sikret meg en god låneavtale. Jeg får låne de bøkene jeg har behov for, sier Norstrøm som vet hvor ille det er å kvitte seg med bøker: Engang hadde han Nord-Trøndelags største samling av Biggles-bøker. De kvittet foreldrene seg med. Språk, litteratur, historie, etikk, økonomi og filosofi. Ingen skal beskylde Carl Julius Norstrøm for faglig sneversyn, slik sett er han et produkt av tradisjonen etter NHHs første rektor, Ingvar Wedervang. Han la til grunn at siviløkonomutdannelsen skulle gi en bred og mangfoldig dannelse, hvor både språk, juss, historie og etikk var viktige byggesteiner foruten det rent økonomiske. Man skulle kunne litt om det meste. Men hvordan er tilstanden ved Norges Handelshøyskole i dag? Idealene er nok der fremdeles, men de er svekket. De er nok det. Siviløkonomer har ikke vondt av litt mer vidsyn å få litt motvekt mot det snevre bedriftsøkonomiske perspektivet, sier Carl Julius Norstrøm før han går inn på kontor C901 for dagens siste økt i bedriftsøkonomiens historie. CURRICULUM VITAE CARL JULIUS NORSTRØM ER FØDT I STEINKJER I 1936, SAMME ÅR SOM NORGES HANDELSHØYSKOLE ÅPNET SINE DØRER PÅ NYGÅRDSHØYDEN I BERGEN. HAN BLE IMMATRIKULERT VED NORGES HANDELSHØYSKOLE I 1958, HVOR HAN AVLA SIVILØKONOMEKSAMEN I MED KARL BORCH SOM VEILEDER AVLA HAN LICENIATGRADEN I 1968 FØR HAN BLE DR.OECON MED AVHANDLINGEN STUDIES IN CAPITAL BUDGETING I SIDEN 1985 HAR HAN VÆRT PROFESSOR VED NHH. FAGLIG SETT HAR HAN BEVEGET SEG FRA INTERESSEFELT SOM INVESTERINGSANALYSE OG REGNSKAPSTEORI TIL SIN NÅVÆRENDE FORSKNINGSINTERESSE: BEDRIFTSØKONOMIENS HISTORIE. Vi er i ferd med å bli ett-fremmedspråklige 18 S I L H U E T T E N nr

19 NHH Alumni NHH Alumni har passert 2000 medlemmer Det er stor interesse for NHH Alumni. De siste månedene har vi opplevd stor pågang fra tidligere NHHstudenter som ønsker å bli medlem av nettverket, sier alumnikoordinator Line Fiskerstrand Blekeli ved NHH. Vi får mange tilbakemeldinger fra folk som er begeistret for dette tilbudet. Den store responsen viser at NHH Alumni er et etterlengtet og kjærkomment tilbud til tidligere studenter. Blekeli mener at ryktebørsen er den viktigste årsaken til den store økningen, folk sprer det glade budskap. Ellers er det blitt laget en brosjyre med informasjon om alumninettverket og hvorfor folk bør melde seg inn. Brosjyren skal deles ut på jubileumshelg, siv.øk.-helg og andre arrangementer i tillegg til at den er sendt ut til alle kull fra 1985 til Selv om vi har prioritert de siste årskullene, opplever vi stor pågang fra eldre kull, og da særlig fra 1970-årenes kull. Det viser at kontakten mellom tidligere studenter er stor, selv om det har gått både 20 og 30 år siden de ble uteksaminert fra NHH. Noe som ikke bare vitner om et godt samhold, men også om en tilhørighetsfølelse til NHH som vi må ta vare på, sier Line Fiskerstrand Blekeli. Ny tipsfunksjon NHH ønsker å øke samfunnskontakten for å bidra mer til verdiskapning og samfunnsutvikling. En viktig motor i dette arbeidet er NHH Alumni. Her kan man vedlikeholde kontakten med tidligere NHH-studenter. De kan være gode ambassadører for NHH og gi oss gode, kritiske tilbakemeldinger det er de som kjenner oss best, sier hun. Alumninettverket tilbyr ulike tjenester som medieklipp, bibliotektjenester, informasjon om etter- og videreutdanning og en elektronisk utgave av Silhuetten. Et debattforum er under planlegging, forumet skal være et uformelt møtested for debatt og andre innspill fra tidligere studenter. Et lite utvalg av innleggene vil trykkes i NHH Silhuetten. Har du skiftet jobb eller kjenner du noen som har skiftet jobb? Tips den nye spalten Nytt om navn. Vi vil gjerne ha tips og tilbakemeldinger, reportasjeideer til vårt alumnimagasin NHH Silhuetten og andre innspill fra alle som er interessert i NHH Alumni. Det er ingen fasit på hva som er et godt alumninettverk, og vi jobber hele tiden med å bli bedre, sier Line Fiskerstrand Blekeli. Vellykket Homecoming Fredag 13. februar arrangerte NHHS Homecoming på Blue Moon Bar i Oslo. 350 tidligere studenter kom og fikk servert et nostalgisk gløtt fra UKErevyen 2002, en presentasjon av siv.øk.- helgen under UKEN 04 og en presentasjon av NHH Alumni. Et vellykket arrangement som forhåpentligvis vil bli en tradisjon. STRATEGISK KOMPETANSELEDELSE Kompetanse blir gjerne omtalt som virksomhetens viktigste ressurs og kilde til verdiskapning. Man hva menes egentlig med kompetanse, og hvordan kan eller skal kompetanse ledes? Dette er sentrale spørsmål i professor Odd Nordhaugs bok om strategisk kompetanseledelse. Formålet med boken er å kaste lys over kompetanse som ressurs og å drøfte de viktigste sidene ved virksomheters kompetanseledelse. Klassifisering av kompetanse, individuell og kollektiv kompetanse, lederkompetanse, intern og ekstern opplæring, intellektuell kapital og kompetanseledelse i norsk og europeisk næringsliv er blant temaene som tas opp i denne boken som erstatter Kompetansestyring i næringslivet (1998). Odd Nordhaug Strategisk kompetanseledelse Universitetsforlaget 410 sider ISBN: TRANSLATING FOR TELEVISION - A Handbook in Screen Translation Boken gir en teoretisk og praktisk innføring i både teksting og dubbing/leppesynkronisering, og er den første håndboken i sitt slag i verden. Da lydfilmen så dagens lys mot slutten av 1920-årene, var cirka 95 prosent av verdens befolkning avhengig av å få den engelske dialogen oversatt til sitt morsmål. Dette skapte et økende marked for filmoversettelse og senere fjernsynsoversettelse. I likhet med våre nordiske naboland valgte Norge teksting, først og fremst fordi det var den billigste løsningen. De store europeiske landene, som Tyskland, Spania og Italia, valgte derimot dubbing. Translating for Television gir et historisk tilbakeblikk og beskriver fordeler og ulemper med både teksting og dubbing. Videre presenteres flere større forskningsprosjekter som forfatteren har gjennomført, blant annet om tekstenes lesbarhet og eksponeringstid. Seks av kapitlene gir en detaljert og praktisk innføring i fjernsynsoversettelse, med hovedvekt på teksting. Bokskapet Jan Emil Tveit Translating for Television Kolofon AS 139 sider ISBN: nr S I L H U E T T E N 19

20 På mange måter betrakter jeg verden gjennom siv.øk.-briller. Jeg reflekterer over det kommersielle hele tiden. Når jeg ser film, TV eller kunstverk, ligger det hele tiden der: Hva er markedet her? Hva koster en slik produksjon? KANDIDATPROFILEN: Thomas Bjørnskau Kull 90 Intervju Tekst: Stig Nøra, redaktør NHH Silhuetten I 2000 sa Thomas Bjørnskau opp sin godt betalte jobb i dot.combransjen og ble med diplomatkjæresten til Hong Kong. I februar i år kom siviløkonomen fra NHH med sin første roman. Thomas Bjørnskau har ikke hatt en livslang drøm om å bli forfatter. Ikke har han lest veldig mye. Ikke har han skrevet spesielt mye heller, bortsett fra rapporter, notater og lekre foiler. Før jeg dro til Hong Kong skrev jeg et hjernekart over ting jeg kunne tenke meg å drive med. Å skrive var ett av punktene. Men jeg hadde ingen illusjoner om å at jeg kunne skrive, at jeg hadde evnen til å fortelle en historie. Hele bokprosjektet virket utilgjengelig, sier Thomas Bjørnskau. Overlatt til seg selv i Hong Kong begynner han å skrive. Han skriver erfaringshistorier fra sitt liv i internettbransjen. Om det rastløse livet, om det evige kjøret, om opptur og nedtur. Flere hovedpersoner dukker opp mens han skriver. Han henter figurer ut av miljøer han selv har ferdes i. Figurer fra filmmiljøer, kunstmiljøer, mediebransjen og underholdningsbransjen. Ikke reelle personer, men summen av personer han har støtt på. Han vil skrive en roman, en 20 S I L H U E T T E N nr

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

NHOs syn: Folketrygden må reformeres

NHOs syn: Folketrygden må reformeres NHOs syn: Folketrygden må reformeres Fremtidens pensjonssystem Spleiselag eller Svarteper? Generasjonsregnskapet Nye beregninger basert på forslag i Nasjonalbudsjettet og oppdaterte anslag for framtidige

Detaljer

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet // Utviklingen på arbeidsmarkedet Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet AV: PER ØDEGÅRD SAMMENDRAG 1. januar 2008 ble det innført en ordning som fjerner avkorting

Detaljer

Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014

Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014 FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Aktuelle saker FSFING 5.Februar 2014 Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med FPVS) Geir Anda Forsvarets Pensjonistforbund Stiftet 15.februar 1983 FSF vil påvirke FSF vil være

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Høringsuttalelse Januar 2004

Høringsuttalelse Januar 2004 Høringsuttalelse Januar 2004 NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - bærekraftig pensjon for framtida Litt historikk Under oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet har det gått et skille mellom de som

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

Pensjon. Eystein Garberg

Pensjon. Eystein Garberg Pensjon Eystein Garberg 1 Behov for skolering og folkeopplysning! 1. Gjøre det beste ut av pensjonssystemet vårt slik det er 2. Vi må kjenne systemet for å forandre det Valgfritt uttak Valgfrihet Fleksibilitet

Detaljer

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning. Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Folketrygden Kan vi stole på den?

Folketrygden Kan vi stole på den? NBBL-seminar, 6. september 2001 Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Folketrygden Kan vi stole på den? 1. Svar: Et noe betinget JA 2. Noen tall 3. Nærmere om Oljefondet 4. Fondering av pensjoner?

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Veivalg for offentlig tjenestepensjon

Veivalg for offentlig tjenestepensjon Veivalg for offentlig tjenestepensjon Noen innspill fra sidelinjen Axel West Pedersen NTL-konferanse om offentlig tjenestepensjon 2. juni 2015 Pensjonsreformens hovedprinsipper Nytt opptjeningssystem med

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Ny alderspensjon i folketrygden

Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i folketrygden «.. En alderdom uten store økonomiske bekymringer» Da forrige generasjon arbeidet med å innføre allmenn folketrygd formulerte Arbeiderpartiet «at alle skal kunne gå sin

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

En A er ikke alltid en A

En A er ikke alltid en A Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-01/08 Institutt for samfunnsøkonomi Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2008 En A er ikke alltid en A av Rolf Jens

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer