Boligutstillingen i Bergen 2004:153 LEFT OVERS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligutstillingen i Bergen 2004:153 LEFT OVERS"

Transkript

1

2 Boligutstillingen i Bergen 2004:153 LEFT OVERS Boligutstillingen i Bergen 2004 setter fokus på hvordan ny bruk av arealer som i dag er til overs i Bergen sentrum kan en sårt trengt byreparasjon og bidra til en mer miljøvennlig byutvikling. Hele Bergen sentrum er et utstillingslokale og rommer 153 LEFT OVERS arealer som utgjør utstillingsobjektene. Utgiver: Senter for Byøkologi, Oktober 2004 Tekst: Anne-Kathrine Vabø, Bente Beckstrøm Fuglseth, Foto: Senter for Byøkologi Kristin Ellefsen (side 3 og 45) Askim og Lannto (side 24 og 33) Brendeland og Kristoffersen (side 37) Kart: Marianne Sether Knudsen Grafisk tilrettelegging: SIDE 2 / Kapittel / delkapittel

3 Forord Etter langvarig irritasjon over Bergens totale mangel på helhetlig og miljøvennlig byutvikling, erkjente vi at det var på tide noen tok saken i egne hender. Med utgangspunkt i målet om en miljøvennlig by, ville vi komme med svar på noen av utfordringene for Bergen: rimelige boliger i Bergen sentrum, miljøvennlige boliger, god arealutnyttelse og fortetting med mest mulig miljøgevinst. Resultatet er Boligutstillingen i Bergen 2004 og denne utstillingskatalogen. I tillegg til å være lærerike og til inspirasjon, håper vi også at dette arbeidet vil bidra til at Bergen blir en mer miljøvennlig by. Vi vil takke Miljøverndepartementet for støtte til å gjennomføre kartleggingen og lage denne katalogen. I tillegg vil vi takke alle som har bidratt med ideer, tilbakemeldinger og hjelp underveis. Bergen oktober 2004 Anne-Kathrine Vabø Bente Beckstrøm Fuglseth SIDE 3 / Forord

4 SIDE 4 / Sammendrag

5 Miljøvennlig byutvikling For å møte både globale og lokale miljøutfordringer er det nødvendig å planlegge og utvikle byer og tettsteder på nye måter. Komplekse årsakssammenhenger krever en helhetlig planlegging der mange ulike problemstillinger sees i sammenheng. Byene vokser som følge av økt tilflytting og økt arealbruk per innbygger. En slik bystruktur har ført til en uheldig utvikling i transportsektoren: lange avstander, et dårlig kollektivtilbud og dårlig tilrettelegging for syklister gjør at flere bruker bil, mens færre bruker miljøvennlig transport. Luftforurensing, naturinngrep og økt energiog arealbruk er noen av konsekvensene. En tettere og mer kompakt by legger forholdene til rette for kollektivtransport samtidig som avstandene blir mindre til nærmiljøfunksjoner, jobb og rekreasjon. Undersøkelser viser at jo mer sentralt man bor, jo mindre trenger man å transportere seg. Fortetting i det sentrale byområdet peker seg derfor ut som en viktig strategi. I tillegg er det en forutsetning for å redusere transportbehovet at det parallelt med fortetting, satses på kollektivtrafikk og legges restriksjoner på privatbilismen. Samtidig må de grønne arealene bevares, og helst bli flere. Bygging av nye boliger krever mye ressurser og energi. Nybygging bør derfor ha som mål å belaste miljøet minst mulig. Dette kan blant annet gjøres gjennom valg av materialer, energiløsninger, størrelse og utforming. Bygging av nye boliger gir unike muligheter for å gjennomføre helhetlige, miljøvennlige løsninger. LEFT OVERS Ved første øyekast kan det virke som det er få ledige arealer i sentrum av Bergen. Det er derfor nødvendig å være kreativ i jakten etter nye utbyggingsarealer og ikke minst byggemåter. Store arealer i Bergen sentrum brukes til parkeringsplasser. Dette er en lite effektiv bruk av verdifulle sentrumsarealer. Noen arealer er svært store, mens andre er små arealer innimellom hus og i bakgårder. Mange små, grå arealer kan gi mange små boliger eller grønne lunger. Bakgårder har også et stort potensial, både til små boliger og flotte bakgårdshager. LEFT OVERS er en samlebetegnelse på arealer som er tilovers ; restarealer som ikke har noen funksjon ellers ikke en god nok funksjon i forhold til de mulighetene arealet har. Gjennom å kartlegge ledige arealer i Bergen sentrum vil vi vise hvilke muligheter som finnes. Vi har kartlagt hvilken bruk arealet har i dag og omgivelser, som høyde på nabohus og om nabohusene har noen vinduer som vender mot tomten. Samtidig har vi anbefalt en ny fremtidig bruk av arealet; bare bolig, bolig og grønn lunge eller bare grønn lunge. Denne kategoriseringen er gjort etter å ha analysert hvert enkelt areal med vekt på trafikk, nabolag og arealets form og størrelse. Eksempler på gode byutviklingsprosjekter For å vise at det faktisk finnes mange muligheter for en mer miljøvennlig byutvikling har vi hentet inspirasjon fra gode byutviklingsprosjekter. Disse eksemplene har enten god arealutnyttelse, er rimelige boliger eller er miljøvennlige. Dette for å gi inspirasjon til hvordan utvikle nye prosjekter som kan fungere i Bergen. Eksemplene er hentet fra Norge, Østerrike, Tyskland og Danmark og viser blant annet prefabrikkerte boliger, flotte bakgårdshager og gode energiløsninger. Resultater fra kartleggingen Totalt har vi registrert 153 LEFT OVERS arealer. Av disse anbefaler vi at 8 % brukes til bare bolig, 61 % brukes til både/ enten grønn lunge og/ eller bolig, mens 31 % egner seg best som grønn lunge. Vi har gått nærmere inn på den enkelte tomt som vi anbefaler brukes til bolig for å vurdere hvilken type utbygging tomten egner seg for. På de forskjellige tomtene har vi diskutert hvorvidt det bør være stort mellomrom til nabohus og hvordan høyden på et nybygg vil påvirke nabohus og omgivelser. Vi har opprettet følgende kategorier for utnyttelsesgrad og plassert alle arealene innefor dem: Stort areal høy byggehøyde (27 %), stort areal lav byggehøyde (8 %), lite areal - lav byggehøyde (41 %), lite areal høy byggehøyde (12 %) og bolig i bakgård (12 %). Noen ganger har det oppstått usikkerhet omkring anbefalt utnyttelsesgrad. Målet vårt har ikke nødvendigvis vært maks utnyttelse arealet, men like viktig at et nytt bygg ikke skal ødelegge for omgivelsene. Arealene som er anbefalt til grønn lunge er svært forskjellige og vi har delt dem inn i følgende kategorier: bakgård (kontor) 39 %, bakgård (bolig) 17 %, åpent grønt areal 30 % og allmenninger 13 %. SIDE 5 / Sammendrag

6 Utfordringer og muligheter Kartleggingen har avdekket en rekke muligheter for flere boliger og rekreasjonsarealer i Bergen sentrum. Mange arealer har i dag ingen god funksjon og store muligheter for bedre utnyttelse. Selv om mulighetene er mange, er det også endel utfordringer for å få gjennomført prosjekter. I Bergen har bilen styrt byplanleggingen i femti år og gitt oss en kjøpesenterby i en rundkjøring. Det er på tide med et nytt fokus for byutviklingen. Vi vil ha en by for folk, ikke biler. Store og små arealer i Bergen sentrum har i dag ingen fornuftig bruk. Parkeringsplasser på verdifulle sentrumsarealer må vekk og gi plass til boliger og grønne lunger. En god bruk av LEFT OVERS arealene kan gi oss en sårt trengt byreparasjon. Tenk så mye triveligere byen blir med flere grønne lunger hvor du kan slå deg ned på en benk med en god bok, spille bordtennis eller bare nyte synet av litt friskt og grønt i alt det grå. Eller hva med en bolig med hyggelige folk der det før var parkeringsplass. SIDE 6 / Sammendrag

7 FORORD 2. SAMMENDRAG 4. INNLEDNING 9. MILJØPROBLEMER OG MILJØVENNLIG BYUTVIKLING 10. Miljøproblemer 1.1 Bærekratig utvikling 1.2 Klimaendringer 1.3 Kyoto-protokollen 1.4 Jordas bæreevne 1.5 Solidaritet nord sør Miljøvennlig byutvikling 2.1 Byøkologi 2.2 Samordnet areal- og transportplanlegging Arealplanlegging Transportplanlegging Kollektivtransport og sykkel Parkering 2.3 Miljøvennlige boliger Arealbruk i boligen Energibruk i boligen Valg av bolig Valg av energikilde Utforming av boligen Bygningsintegrert solvarme/passiv solenergi Isolering Materialvalg AVGRENSNING 16. Geografisk avgrensning Tematisk avgrensning Definisjon og avgrensning av LEFT OVERS Parkeringsplasser Grønne lunger Bakgårder Plasser og torg METODE 22. Registreringer i byen Bruk Høyde nabohus Vinduer Anbefalt bruk Tomteareal Gårds- og bruksnummer og adresser Eiendomsforhold Valg av eksempler RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN 25. Arealenes bruk i dag Anbefalt bruk Anbefalt bolig Stort areal lav byggehøyde Stort areal høy byggehøyde Lite areal lav byggehøyde SIDE 7 / Innhold

8 Lite areal høy byggehøyde Bolig i bakgård Anbefalt grønn lunge Bakgård (bolig) Bakgård (kontor) Åpent grøntareal Allmenning Eierforholda EKSEMPLER PÅ GODE BYUTVIKLINGSPROSJEKTER 32. Infill boliger på restarealer i Oslo UNGBO rimelige modulboliger i Oslo Boligutstillingen i Bergen 2003 brakker på parkeringsplasser blir til boliger District Vauban fra militærområde til miljøvennlig bydel i Freiburg SUSI/FRED prefabrikkerte moduler i Østerrike Passivt rekkehus - lavenergibolig i Østerrike Massivtrebygård - miljøvennlig bolig på Svartlamon Park på parkeringsplass - parkstunt i Bergen Bakgård - bakgårdsforbedring i Århus Bakgård - bakgårdsforbedringer i Oslo Hva er prefabrikkering? Hva er massivtre? Hva er passive- og plusshus? UTFORDRINGER OG MULIGHETER 42. Utfordringer Komplekse eierforhold Byggetillatelse og reguleringsendringer Naboklager Lønnsomhet Rimelige boliger Muligheter Lønnsomhet Miljøvennlige boliger Rimelige boliger Krav til minimumsantall parkeringsplasser Bakgårder Konklusjon KILDER 46. VEDLEGG SIDE 8 / Innhold

9 Innledning Vi står i dag overfor en rekke alvorlige miljøutfordringer. Mange av miljøproblemene oppstår av måten vi bruker og utvikler våre byer og tettsteder. For å kunne møte disse er det nødvendig med en mer miljøvennlig byutvikling. Sammenhengen mellom arealbruk og energibruk er kompleks og konfliktfylt. Nødvendige tiltak er vanskelige å gjennomføre i praksis på grunn av motstridende interesser. For å oppnå en bærekraftig byutvikling er det likevel nødvendig at hensynet til miljøet ligger til grunn for byplanleggingen. Boligmarkedet er ikke i likevekt. Flere folk flytter til byene enn før, og spesielt sentrum har blitt populært de siste årene. Det er ikke nok boliger tilgjengelig, og prisene drives i været. I tillegg er det flere som ønsker å leie; noen har ikke råd til å eie og andre, spesielt ungdom, ønsker ikke å eie på grunn av usikre fremtidsplaner. Utfordringen er å bygge små og rimelige boliger uten at lite areal skal gå utover trivsel. Dette gjør at planleggingen av felles uteområder som møteplasser og grønne lunger er viktig. Vi ønsker å sette fokus på at det er store muligheter for å bygge flere boliger i sentrum av Bergen. Dette for å øke tilbudet av boliger i et område der presset på boligmarkedet er stort og samtidig redusere transportbehovet ved å bygge mest mulig sentralt. Forskning og politiske mål støtter opp om fortetting i det sentrale byområdet og at nye boliger skal bygges med minst mulig belastning på miljøet. En tettere by gjør det samtidig nødvendig å øke antallet grønne lunger. Hovedmålet med prosjektet er å vise at det er mulig å kombinere bygging på små sentrale arealer med rimelige boliger og miljøvennlige løsninger. Vi vil vise utbyggingspotensialet i Bergen sentrum gjennom å kartlegge ledige utbyggingsarealer. I tillegg til større, tradisjonelle utbyggingsarealer vil vi vise hvilke muligheter som ligger i små, grå arealer som i dag er til overs. Arealene er ikke bare kartlagt med tanke på boliger, men også at små, grå arealer kan transformeres til små grønne lunger. For å inspirere og vise hvilke muligheter disse arealene har, vil vi også presentere en del byutviklingsprosjekter hvor det er lagt vekt på rimelige byggemetoder, alternativ arealbruk og miljøvennlige løsninger. Er det mulig å gjennomføre slike prosjekter andre steder, er det ingen grunn til at man ikke skal klare det samme i Bergen! Med utgangspunkt i denne rapporten vil det være mulig å plukke ut arealer som peker seg ut som godt egnet til bolig eller grønne lunger. Dermed håper vi at rapporten skal legge grunnlaget for at konkrete prosjekter realiseres. I del én vil vi ta for oss bakgrunnen for prosjektet, hvorfor det er nødvendig med en mer miljøvennlig byutvikling og noen av tiltakene som kan være aktuelle. I del to vil vi gå nærmere inn på geografisk og tematisk avgrensning, begrepet LEFT OVERS og hva vi legger i dette. Del tre tar for seg metode og hvordan vi har lagt opp arbeidet med kartlegging av arealer og valg av eksempler. Del fire er en gjennomgang av resultatene fra kartleggingen. Del fem presenterer eksempler på byutviklingsprosjekter som er miljøvennlige, har god arealutnyttelse eller er rimelige. Til sist i del seks viser vi noen av utfordringene og mulighetene for å kunne videreføre denne rapporten til konkrete resultater. Som vedlegg finnes oversikt over alle de kartlagte arealene, kart, registreringsskjema som ble brukt under kartleggingen, et notat om kommunedelplan sentrum og en kort karakteristika av Bergen sentrum. SIDE 9 / Innledning

10 SIDE 10 / Miljøproblemer og miljøvennlig byutvikling

11 I denne delen skal vi se på hvordan planlegging av byer kan være med på både å skape miljøproblemer og redusere dem. Vi vil gå nærmere inn på hvordan arealbruk kan føre til reduksjon i transportbehovet. En viktig forutsetning er at dette sees i sameheng med helhetlig planlegging som også fokuserer på kollektivtransport og parkeringspolitikk. Vi vil også se på en rekke valg ved bygging av nye boliger som har negativ effekt på miljøet. Miljøvennlig byutvikling er et begrep som flittig brukes av både politikere, planleggere, arkitekter og andre aktører i byutviklingen. Man kan spørre seg om dette er fordi byutviklingsprosjektene faktisk er miljøvennlige eller om begrepet rett og slett har blitt et moteord som automatisk gir et prosjekt økt status. Det er derfor nødvendig å se litt nærmere på hva som ligger i begrepene miljøvennlig og bærekraftig utvikling. Bakgrunnen for denne veldig grunnleggende introduksjonen til miljøvennlig byutvikling er at store globale miljøproblemer skyldes måten vi bruker og utvikler byer og tettsteder. Og bare gjennom å erkjenne forholdet mellom problem og årsak kan man være i stand til å sette i gang de rette tiltakene. Miljøproblemer 1.1 BÆREKRAFTIG UTVIKLING Definisjonen på bærekraftig utvikling gitt av Brundtlandskommisjonen (1987) er:... en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. De argumenterer også for at det skal være en rettferdig fordeling av ressurser innad i generasjoner. Dette innebærer at de fattige må få dekke sine behov og øke sin levestandard. Da Brundtlandskommisjonen kom med sin rapport Vår felles fremtid i 1987, satte de miljø og utvikling på dagsorden. Begrepet bærekraftig utvikling har siden vært en viktig målsetting for både internasjonale institusjoner som FN og WTO og den enkelte kommune. En viktig grunn til dette er at begrepet tar utgangspunkt i miljø-fattigdom-tesen. Miljøproblemene skyldes fattigdom og nøkkelen til å løse dem er økonomisk vekst både i sør og nord. Det er viktig å ha i bakhode at Vår felles fremtid ikke er et faglig dokument, men er ment å favne bredt politisk. Uten å åpne for økonomisk vekst i nord ville rapporten neppe fått den samme gjennomslagskraften. Fattigdom-miljø-tesen som ligger til grunn for Brundtlandskommisjonens rapport har blitt kritisert fra mange hold. Vil økonomisk vekst løse miljøproblemene vi står overfor i dag? For å kunne svare på dette spørsmålet er det viktig å skille mellom ulike typer miljøproblemer. Miljøutfordringene er ulike og årsakene varierte (Angelsen 1997). Rent vann og sanitære forhold er problemer som er skapt av fattigdom. Økonomisk vekst kan være med på å løse disse. Andre miljøproblemer vil øke som følge av økonomisk vekst og økt forbruk. Rensing av utslipp kan bidra til å redusere noen av disse, men ikke alle. Nord står for hele 95 % av den historisk akkumulerte industriforurensingen. Teknologisk fremgang og økt fokus på forurensingsproblemer har ført til reduksjon i utslippene fra de rikeste landene. Men likevel har industriforurensingen for nord totalt økt. Dette skyldes at reduksjonen i utslipp fra noen sektorer ikke har vært stor nok til å kompensere for veksten i produksjonen (Hesselberg 2002). Strengere miljøreguleringer i de rike landene har også ført til at industri som forurenser mye har lokalisert seg i fattigere land uten miljøreguleringer. Utslipp av CO 2 er et miljøproblem skapt av økonomisk vekst. Teknologi for deponering og utskilling av CO 2 finnes, men er ikke lønnsomt. På slutten av 90-tallet regner man med at u-landene stod for ca en tredjedel av utslippene av CO 2 (Kasa 2002). I 2030 vil de stå for ca to tredjedeler av utslippene. Utslippene av CO 2 er stort sett bestemt av det totale energiforbruket. I dag er 90 % av det kommersielle energiforbruket fra fossile brensler, 7 % atomkraft og 3 % vannkraft (Angelsen 1997). Det er mulig å substituere fossile brensler med andre fornybare energikilder. På lang sikt er dette det eneste alternativet. 1.2 KLIMAENDRINGER Opphoping av CO 2 i atmosfæren vil i følge FNs klimapanel føre til global oppvarming. Vi kan blant annet vente oss mer ekstremt vær, temperaturstigninger og at havnivået vil stige. Dette vil ramme oss på flere måter (www.nu.no): - Folkevandringer: Allerede i 1998 rapporterte Røde Kors at det er flere mennesker i verden som er på flukt fra naturkatastrofer enn fra krig. - Biologisk mangfold: Selv små temperatursvingninger har stor innflytelse på flora og fauna. En temperaturøkning på tre grader vil føre til at klimasonene flytter seg mellom 200 og 500 kilometer i retning polene. Mange arter vil ikke ha evne til å flytte seg så raskt som temperatur øker og vil dermed dø ut. - Matvaresikkerhet: Tørke og flom vil ramme viktige jordbruksarealer, og 30 millioner flere mennesker enn i dag kan bli utsatt for hungersnød. - Spredning av tropesykdommer: 60 % av jordas befolkning kan risikere malaria, mot dagens %. Spredningen av malaria og andre tropesykdommer vil kunne ramme store deler av Europa, USA, Russland, Japan og Tyrkia. SIDE 11 / Miljøproblemer og miljøvennlig byutvikling

12 1.3 KYOTO-PROTOKOLLEN Norge har gjennom Kyoto-avtalen forpliktet seg til å ikke øke utslipp av klimagasser med mer enn 1 % fra 1990 frem til Siden 1990 har utslippene av CO 2 allerede økt med over 17 %. Statens Forurensingstilsyn slår fast at dersom det ikke settes i gang tiltak for å redusere utslippene vil de øke med 26 % frem til Det er i følge FNs klimapanel nødvendig å redusere utslippene av CO 2 med minst 60 % for å redusere virkningen av de menneskeskapte klimaendringene. Selv om Kyoto-målsettingen var lite ambisiøs i forhold til dette, var den likevel et viktig skritt i riktig retning. Problemet er at til og med Norge, med en av de mildeste målsettingene, ikke setter i gang nødvendige tiltak for å følge avtalen opp. Kilder til CO 2 utslipp (Bergen Kommune, Bergensprogrammet 1999): Globalt: Det er den rike delen av verden som står for det meste av CO 2 utslippene. Mindre enn 20 % av verdens befolkning har forårsaket mer enn 85 % av verdens samlede klimautslipp. Lokalt: Veitrafikken står for 62% av CO 2 -utslippene i Bergen. Oppvarming står for 26% av CO 2 -utslippene i Bergen. 1.4 JORDAS BÆREEVNE Det er begrenset med ressurser på jorden, og en bærekraftig utvikling forutsetter at vår generasjon ikke ødelegger mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Det er også en forutsetning at ressursene fordeles rettferdig mellom dem som lever i dag. I dag råder 20 % av befolkningen over 80 % av verdens ressurser. En mer rettferdig fordeling innebærer at folk i sør kan øke sin levestandard. Men for at ikke ressursbruken skal overskride jordas bæreevne, krever dette at vi i nord reduserer vårt forbruk. Befolkningsvekst og heving av levestandard i sør vil føre til økning i de vekstbetingede miljøproblemene som blant annet utslipp av klimagasser. Enten kan sør nektes å få den samme velstandsutviklingen som nord hvilket strider med definisjonen av bærekraftig utvikling. Eller nord må dele sin overflod med sør. 1.5 SOLIDARITET NORD SØR Økonomisk vekst kan redusere noen miljøproblemer, men samtidig forsterke og skape andre. Det er først og fremst miljøproblemer som skyldes fattigdom at økonomisk vekst kan være med på å løse. Miljøproblemer som skyldes økonomisk vekst vil i fremtiden bli et stadig større problem på grunn av den enorme økonomiske veksten som finner sted i tidligere fattige deler av verden. Hva vil skje hvis det blir like mange biler per kineser som det i dag er per amerikaner? Rettferdighet og solidaritet med de fattige deler av verden vil bety at nord må redusere sitt forbruk slik at verdens ressurser kan fordeles mer rettferdig mellom verdens befolkning. Dette for å unngå at det totale forbruket av ressurser skal overstige jordas bæreevne. Det er nord som har skapt de mest alvorlige miljøproblemene vi står ovenfor i dag: menneskeskapte klimaendringer. Derfor bør også nord komme med løsninger og alternativer til hvordan en bra livskvalitet kan oppnåes i alle deler av verden. Dette krever blant annet at by- og tettstedsutviklingen blir mye mer miljøvennlig enn den er i dag. Miljøvennlig byutvikling Byene vokser som følge av økt tilflytting og økt arealbruk per innbygger. En slik bystruktur har ført til en uheldig utvikling i transportsektoren. Lange avstander, et dårlig kollektivtilbud og dårlig tilrettelegging for syklister gjør at flere bruker bil, mens færre bruker miljøvennlig transport. Luftforurensing, naturinngrep og økt energiog arealbruk er noen av konsekvensene. Kalde, klare dager gjør at vi merker luftforurensingen på kroppen. De verste dagene er luftforurensingen i Bergen på samme nivå som i Paris og Brussel. Dette øker risikoen for luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft. Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning (Bergensprogrammet 1999). 2.1 BYØKOLOGI Det er nødvendig å ta i bruk nye strategier i byutviklingen for å møte de store miljøutfordringene. Bærekraftig utvikling er et begrep som har blitt flittig brukt. Problemet er at bruken stort sett finner sted som målformuleringer i rapporter og utredninger. Byøkologi er derimot en strategi som skal brukes i konkrete planer og tiltak. Byøkologi er en særlig miljøinnsats, der med udgangspunkt i et konkret byområdes miljøtilstand og borgernes deltakelse søger at fremme helhedsorienterede løsninger på problemstillinger knyttet til områdets ressorceforbrug, miljøbelastning og naturinnhold. (Det Danske Boligministeriet 1998) Byøkologi tar utgangspunkt i et konkret sted. Det finnes derfor ikke en byøkologisk-fasitbok med et sett med ferdige løsninger. Hvert sted er unikt og har ulike historiske, økonomiske, kulturelle, sosiale og naturgitte forutsetninger. Det er derfor nødvendig å analysere det aktuelle sted før en ser på konkrete tiltak. SIDE 12 / Miljøproblemer og miljøvennlig byutvikling

13 Helhetlige løsninger er et nøkkelord for byøkologi, og den skiller seg fra andre miljøstrategier som ofte tar utgangspunkt i ett avgrenset miljøproblem som for eksempel avfall, vannforurensing eller støy. Man kan si at byøkologi har som mål å løse alle miljøproblemer på ett sted, i motsetning til andre strategier som skal løse ett miljøproblem alle steder. Dette vil i praksis innebære at man ved nye planer, nybygging eller byfornyelse, gjennom hele prosessen, må ta for seg mange forskjellige temaer som for eksempel energibruk til transport, energibruk til oppvarming, arealbruk og materialbruk. Det er viktig å skille mellom tiltak som kan gjøres i eksisterende bydeler og boliger og kun i utviklingen av nye. Planlegging av nye boligområder gir helt unike muligheter for gode miljøløsninger. Det vil her være mye lettere å gjennomføre miljøtiltak enn i etablerte områder. De beste miljøløsningene avhenger av helhetlig og samordnet planlegging. I byområder der det allerede er bebyggelse og infrastruktur, må man nøye seg med å reparere innenfor de rammene som allerede finnes. Bygging av nye boliger gir på samme måte helt nye muligheter for miljøvennlige løsninger enn i eksisterende boliger. Det bør derfor stilles høyere miljøkrav til nybygg. 2.2 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING Hvor boliger bygges, arbeidsplasser lokaliseres og hvordan transportsektoren utvikler seg, har til sammen mye å si for hvordan transportmønsteret og arealforbruket blir. Helhetlig areal- og transportplanlegging er nødvendig for å redusere transportbehovet, og vil samtidig redusere miljøproblemene dette fører med seg. I Bergen har bilen styrt all byplanlegging de siste femti årene. Dette har gitt oss en by hvor spredt bebyggelse og lange avstander legger forholdene dårlig til rette for miljøvennlig transport som buss, bybane og sykkel. En tredelt strategi er nødvendig: arealplanlegging med vekt på å bygge sentralt, tett og nært kollektivknutepunkt reelle alternativ til privatbilen gjennom satsing på miljøvennlig transport restriksjoner på privatbilen blant annet gjennom færre parkeringsplasser AREALPLANLEGGING Nye utbygginger skjer ofte i utkanten av byen fordi det er her det finnes store ledige arealer. Dette er med på å forsterke en bystruktur som allerede er svært spredt og fører til et økende transportbehov. Dersom boligen ligger langt fra et busstopp eller på et sted hvor busstilbudet er dårlig, er sjansen veldig stor for at bilen blir mye brukt. Undersøkelser viser at behovet for å bruke bilen er større dersom boligen ligger langt fra butikk, postkontor og skole enn om disse funksjonene finnes i nærheten (Næss 1997). I tillegg øker transportbehovet jo lengre boligen ligger fra sentrum. Eneboligstrøk med egen hage og parkeringsplass foran huset fører til en spredt bebyggelse som øker behovet for transport. Lavblokker og rekkehus konsentrerer folk slik at avstanden til nærmiljøfunksjoner blir mindre og markedet større. Mulighetene for et bedre kollektivtilbud øker også med høyere befolkningstetthet. I tillegg er det ofte ikke mulig å parkere rett foran boligen. Kanskje er det kortere å gå til busstoppet enn til bilen? Innflytting til byene, stor etterspørsel etter sentrale boliger og ikke minst målet om å redusere transportbehovet, gjør at det bør bygges boliger sentralt. Problemet er at det finnes svært få store ledige arealer i det sentrale byområdet. Grøntområdene kan virke som fristende arealer å ta i bruk, men disse er viktige rekreasjonsområder. For tette og kompakte byer kan også skape mistrivsel og følelse av å være innestengt. Dette krever nytenking i hvor og hvordan en bygger boliger. I sentrum finnes det likevel flere områder som kan være aktuelle for boligbygging. Dette kan være rivningstomter, parkeringsplasser eller mindre grå arealer som i utgangspunktet kan virke for små til å bygge på. Spesielt vil parkeringsplasser være smart ut i fra en helhetlig areal- og transportplanlegging. Ved å bygge boliger her får en pose og sekk: færre biler og flere boliger i sentrum! Fortetting er blitt et motebegrep som i tide og utide brukes som miljøalibi. Å bygge tett i seg selv er ikke miljøvennlig. Bare når det reduserer transportbehovet og legger til rette for at folk velger buss i stedet for bil, er miljøgevinsten oppnådd. Fortettingsområder med et stort parkeringsanlegg i underetasjen vil ikke oppfordre folk til å ta buss TRANSPORTPLANLEGGING KOLLEKTIVTRANSPORT OG SYKKEL De viktigste tiltakene for at flere skal ta buss fremfor bil er å redusere reisetiden og øke kvaliteten på tilbudet. I tillegg er det viktig å stabilisere prisene. Bygging av nye veier vil komme bilen til gode, ikke bussen. Det er andre tiltak som må til dersom det skal satses fullt på kollektivtransport, for eksempel egne kollektivfelt og flere avganger. Dersom fortetting skal være et virkemiddel for å redusere transportbehovet og øke kollektivandelen, er det nødvendig at kollektivtilbudet styrkes parallelt med fortettingen. Hvis ikke vil miljøgevinsten bli minimal. Det hjelper ikke å bo nær en buss som aldri går! Sykkel blir sett på mer som en fritidsaktivitet enn et transportmiddel. Gang og sykkelveier der du må sykle i sikksakk mellom gående for å komme deg frem viser SIDE 13 / Miljøproblemer og miljøvennlig byutvikling

14 tydelig denne prioriteringen. Det er på tide at sykkel blir tatt seriøst som fremkomstmiddel: når du sykler til jobb eller skole er det faktisk for å komme deg fortest mulig frem. Søndagsturen tar du heller en annen gang. Flere sykkelveier er derfor helt nødvendig! PARKERING For å få flere til å bruke miljøvennlig transport, må det legges restriksjoner på privatbilen, slik at det blir vanskeligere å bruke bil. Dette kan for eksempel gjøres gjennom færre parkeringsplasser. Antall parkeringsplasser er viktig for valg av transportmiddel. Likevel er det i Norge fortsatt minimumskrav til antall parkeringsplasser ved nybygging, og ikke som forskning tilsier og som det er i blant annet i Nederland: maksimalt antall parkeringsplasser (Strand 1999). Spesielt i sentrum av byen vil minimumskrav til parkeringsplasser være overflødig. Det er jo nettopp her det er mulig å klare seg uten bil. Folk som ønsker parkeringsplass kan bli tilbudt dette i et parkeringshus. At forurenser skal betale er et anerkjent internasjonalt prinsipp. Det er heller ingen menneskerett å parkere rett utenfor sitt eget hjem. Også parkeringshus er svært problematisk ut i fra miljøhensyn fordi de oppfordrer folk til å bruke bil. Det eneste positive er at de kan erstatte parkeringsplasser på grå arealer og gateparkering. Park and ride, der folk parkerer ved kollektivknutepunkt og tar bussen inn til sentrum, er også et bra alternativ dersom kollektivtilbudet er godt nok. Spesielt langtidsparkerings plasser i sentrum bør reduseres for å få folk til å ta buss til og fra arbeid. Dagens ordning hvor det er gratis for arbeidsgiver å tilby parkeringsplasser til ansatte, mens busskort må beskattes, må endres. 2.3 MILJØVENNLIGE BOLIGER Nybygging krever store ressurser både ved oppføring av ny bolig og den langsiktige driften. Det er derfor viktig at både materialbruk, boligens areal og energibruk blir minst mulig og mest mulig miljøvennlig. Ved bygging av nye boliger har man en unik mulighet til å velge ressursbesparende løsninger slik at boligens belastning på miljøet minimeres. Nybygging utgjør bare en marginal del av den totale bygningsmassen, og det er derfor også nødvendig å sette i gang tiltak slik at den eksisterende bygningsmassen også blir mindre ressurskrevende AREALBRUK I BOLIGEN 2/3 av befolkningen i Norge bor i eneboliger og dette gjenspeiles i den spredte bystrukturen (www.ssb.no). Det bor gjennomsnittlig færre per bolig enn tidligere, mens boligen har fått flere rom. Alle disse faktorene tilsier at befolkningstettheten går ned og transportbehovet øker. I 1910 var folkeregistrert i Bergen sentrum, i 2000 var dette tallet sunket til (Hageberg 2003). Økende boareal per innbygger øker også energibehovet til oppvarming. Små boliger krever god og kreativ arealutnyttelse dersom liten plass ikke skal gå utover trivsel. Dette gjelder både utbyggingsarealer og løsninger for den enkelte bolig. Møbler med flere funksjoner og smarte lagringsmåter kan redusere arealbehovet. I tillegg trenger kanskje ikke hver leilighet egen vaskemaskin eller dusj? Ved å dele på fellesfunksjoner og ha fellesrom kan mye verdifull plass spares ENERGIBRUK I BOLIGEN Nordmenn er verdensmestre i å bruke elektrisitet. Rikelig tilgang på billig strøm har ført til at satsing på strømsparing og andre fornybare energikilder ikke har blitt sett på som nødvendig. Klagene over de siste vintrers høye strømpriser møter ikke mye forståelse utenfor Norges grenser fordi det er utenkelig å bruke elektrisitet til oppvarming. Til oppvarming bør en bruke energi med lavere kvalitet som for eksempel vannbåren varme. Bruk av høykvalitetsenergi som vannkraft til lavkvalitetsformål som oppvarming er sløsing av ressurser, selv om energikilden er fornybar. Strømkrisen er derfor konstruert, og kan løses ved å bruke andre energiløsninger i boligen. Det sier seg selv at det er et stort potensial for strømsparing når hele 70 % av energibruken i boliger går til oppvarming. Energibruken i boligen kan reduseres gjennom en rekke valg: Valg av bolig: At en enebolig som regel bruker mer energi enn en leilighet i en blokk eller rekkehus er ikke overraskende. Dette kommer først og fremst av boligens størrelse. En enebolig vil som oftest ha mye større areal enn en leilighet i en blokk. I tillegg vil en blokk eller rekkehusleilighet ha færre yttervegger, og dermed mindre varmetap enn en enebolig. En enebolig krever gjennomsnittlig 135 kwh/m 2 årlig til oppvarming, mens en blokkleilighet på under 60 m 2 bruker 125 kwh/ m 2 (Næss 1997). Valg av energikilde: Det er en rekke energikilder å velge mellom til oppvarming av en bolig. I Norge er det som sagt mest vanlig å bruke strøm, men det finnes flere alternativer. Vannbåren varme vil si at vann varmes opp og transporteres rundt i boligen for å gi fra seg varme-energi. Det varme vannet kan også brukes til tappevann. Vannet kan varmes opp på en rekke måter; alt fra elektrisitet til solenergi. Ettersom elektrisitet var det man skulle unngå å bruke til oppvarming er biobrensel, varmepumpe eller solenergi det beste. Utforming av boligen: Utforming av boligen har også betydning for hvor stort energiforbruket til oppvarming SIDE 14 / Miljøproblemer og miljøvennlig byutvikling

15 vil bli. Jo mer kompakt bygningen er, og desto mer kubeformet den er, jo mindre blir varmetapet. Bygninger som er langstrakte eller er sammensatte av mange vinkler vil ha et større varmetap på grunn av flere og større ytterflater (Næss 1997). avfallsmengden. Å redusere materialbruk gjennom gjenbruk er derfor en viktig strategi. Spesielt vil gjenbruk ha stor effekt i forhold til knappe ressurser, energikrevende materialer og materialer hvor det er store miljøbelastninger knyttet til fremstillingen. Bygningsintegrert solvarme/passiv solenergi: Her er målet å utnytte solenergien som treffer bygningen til oppvarmingsformål og belysning uten noen form for tekniske anlegg. Dette gjøres blant annet gjennom optimal orientering av bygningen, plassering av vinduer og god isolering. Slik reduseres energibehovet. Hensikten er å sikre at mest mulig solstråling treffer bygningen samtidig som den er beskyttet mot vær og vind. I tillegg velger man materialer og konstruksjoner som gjør at lys og varmeinnstråling enten føres rett inn i rom som trenger lys og varme eller kan fanges opp, lagres og transporteres etter behov. Ikke alle rom krever like mye lys og varme, og ved å ha dette i bakhodet kan mye energi spares. Oppholdsrom bør derfor plasseres på solsiden av huset (sør), mens soverom heller kan legges til skyggesiden (nord). Plassering av vinduer har størst betydning for oppvarmingsbehovet, men er også viktig i forhold til belysning. Ved å kombinere arkitektonisk utforming, utnyttelse av passiv solvarme og automatisk lyskontroll kan behovet for energi til belysning reduseres med 75 % (Norsk Solenergiforening 1999). Isolering: Et godt isolert hus holder på varmen. God isolering handler om tykkelse på isolasjonsmaterialet og om å tette overganger mellom gulv og vegger, rundt dører og vinduer og lignende. Spesielt hus fra før 1960 er dårlig isolert, men også nyere hus kan være for lite tette. Ved å etterisolere huset kan varmetapet reduseres og energi spares. Slik kan hver husholdning spare strøm og redusere miljøproblemene MATERIALVALG Materialstrømmene knyttet til bygge- og anleggsaktiviteter fører til en rekke miljøbelastninger ved transport, produksjon og bruk. Utforming, valg av byggtekniske løsninger, vedlikehold og levetid har mye å si for hvor stort materialforbruket blir. Ved valg av materialer bør en prøve å unngå materialer som fører med seg stor miljøbelasting. Et eksempel er glass som ofte blir brukt for å skape spennende arkitektur. I tillegg til å være svært energikrevende ved fremstilling, kan store glassfasader plassert kun med tanke på det estetiske, og ikke ut ifra å utnytte den passive solenergien, føre til stort varmetap. Miljøvurdering av et materiale må dekke hele livsforløpet; fra utvinning av råstoffer, fremstilling, transport, oppføring og vedlikehold, til nedriving og bortskaffing. Rivningsmateriell utgjør store deler av den totale SIDE 15 / Miljøproblemer og miljøvennlig byutvikling

16 SIDE 16 / Avgrensning

17 Geografisk avgrensning Hvordan man avgrenser Bergen sentrum geografisk er veldig individuelt. I utleieannonser i avisen kan leiligheter på Minde bli beskrevet som sentralt. For dem som drar inn til Bergen sentrum for å handle, er sentrum først og fremst områdene rundt Torgallmenningen. Bergenhus Bydel derimot strekker seg langt ut i Sandviken og opp mot Årstad. I denne rapporten vil vi avgrense Bergen sentrum slik det er gjort i Kommunedelplan sentrum; Møhlenpris til store Lungårdsvann, Byporten og Bontelabo. Det er i de sentrale områdene det er størst gevinst å hente ved fortetting i form av mindre transportbehov. Jo nærmere man bor sentrum, jo mindre behov har man for å transportere seg (Næss 1997). Arealer utenfor vil ikke nødvendigvis være dårlige fortettingsarealer, bare mindre gode. En slik avgrensning har også vært nødvendig fordi kartleggingen skulle bli overkommelig. SIDE 17 / Avgrensning

18 Tematisk avgrensning Et viktig mål et at byutviklingen i Bergen skal bli mer miljøvennlig. En forutsetning for dette er å redusere transportbehovet, blant annet gjennom å øke befolkningstettheten og da spesielt i sentrum. I tillegg er det nødvendig at boligbyggingen blir mer miljøvennlig gjennom blant annet materialbruk, energibruk og arealbruk. Befolkningen i Bergen sentrum kan økes ved å utnytte den eksisterende bygningsmassen bedre eller ved å bygge nytt. Å ta i bruk gamle loft til boligformål har blitt utpekt som en god mulighet til å øke boligtilbudet. Det er en del problemer knyttet til dette, blant annet rømningsveier, plassering av nye vinduer og forandring av fasade. I tilegg står det over 50 hus tomme i Bergen sentrum (kartlegging gjennomført av Bergen BoligAksjon 2003). Det kan være mange grunner til det; huseier venter på tillatelse til riving, eier spekulerer i å la huset forfalle for å få rivingstillatelse eller et arveoppgjør drar ut i tid. En miljøvennlig byutvikling krever også at man tar hensyn til energibruk ved bygging, vedlikehold og riving av boliger. Det er som oftest mindre energikrevende å ta i bruk eksisterende bygningsmasse og pusse opp, enn å rive og bygge nytt. Den beste miljøløsningen vil derfor være å utnytte den eksisterende bygningsmassen bedre, for deretter å satse på nybygging. Dette er viktig å ha i bakhodet selv om fokuset for denne rapporten er ledige utbyggingsarealer og nybygging. Det er nødvendig med grønne lunger og rekreasjonsområder i byen. Tette og kompakte byer kan skape mistrivsel og følelse av å være innestengt. Dersom det ikke er nok rekreasjonsområder i nærområdene kan dette føre til økt behov for å reise til områder utenfor byen. Dette vil øke transportbehovet, som i utgangspunktet var det man ønsket å redusere. Grønne arealer er også viktige som forurensningsbuffere og for å redusere støy. I sentrale områder av Bergen må ikke denne funksjonen undervurderes. Grøntområdene kan virke som fristende arealer å ta i bruk til nybygging. Men jo mer man bygger og tetter igjen, jo flere grønne arealer bør føres tilbake til folk. Denne rapporten vil vise nye måter å fortette på for å øke befolkningstallet i Bergen sentrum. I tillegg vil den også ha ideer om hvilke type boliger som kan bygges her. Vi ønsker en balansert utbygging der det er plass til flere ulike befolkningsgrupper blant annet gjennom blanding av leie- og eierleiligheter. I tillegg vil det være viktig å sette fokus på rimelige og miljøvennlige byggemåter og boligtyper som en kontrast til de større utbyggingsprosjektene på Georgernes Verft og Nedre Nygård for kjøpesterke grupper. Arealer som er for små til å bygges på, eller av andre grunner ikke egner seg til utbygging, kan brukes til grønne lunger: basketballbane, benker eller en gressplen. Definisjon og avgrensning av LEFT OVERS Vi bruker LEFT OVERS som en samlebetegnelse på arealer som er tilovers ; restarealer som ikke har noen funksjon eller ikke en god nok funksjon i forhold de mulighetene arealet har. Andre betegnelser på slike arealer kan være SLOAP (space left over after planning), grå arealer, brann- og rivningstomter eller restarealer. Vi har valgt å bruke betegnelsen LEFT OVERS for å kunne inkludere både grå arealer, brann- og rivningstomter og i ett par enkelt tilfeller, grønne arealer med dårlig utnyttelse. Det har vært vanskelig å finne en entydig avgrensning av LEFT OVERS, men vi har trukket opp noen skillelinjer. Vi har hatt fokus på arealer som ikke er effektivt utnyttet eller ikke har en optimal funksjon i forhold til sitt potensial. Med utgangspunkt i dette har vi kartlagt alle arealer som egner seg for boliger eller grønne lunger. Med grønne lunger mener vi alt fra en liten hage, park, plass til benker, basketballbane eller et bordtennisbord. Vi har konsekvent ikke foreslått å rive noen bygg, selv om dette er en liten garasje, et falleferdig hus eller et skur. Dette fordi utgangspunktet vårt er arealer som er tilovers og disse arealene faktisk er i bruk og har en funksjon. I noen få tilfeller har vi registrert disse arealene med tanke på at det er mulig å bygge oppå eller over de allerede eksisterende byggene eller eventuelt anlegge grønn lunge. Eksempler på gode, miljøvennlige og kreative byutviklingsprosjekter har gjort at vi har sett på arealene med nye øyne. Vi har valgt å kartlegge mange ulike typer arealer vi mener kan brukes til bygging av boliger eller bli til en grønn lunge. Hvilke arealer som egner seg for utbygging avhenger av hvem som ser. Store utbyggere vil nok sikkert forkaste de fleste arealene under en viss størrelse, mens kreative arkitekter ser mulighetene i de minste. Langs sjøfronten har vi utelatt de større transformasjonsområdene. Her er det i gang omfattende planarbeid i regi av Bergen kommune. Bergen sjøfront utgjør et større tildels sammenhengende område. Utviklingen her bør være helhetlig og faller ikke inn under begrepet LEFT OVERS: Mindre områder innimellom bebyggelse har vi derimot kartlagt. SIDE 18 / Avgrensning

19 PARKERINGSPLASSER Parkeringsplasser er en lite effektiv og dårlig utnyttelse av verdifulle sentrumsarealer. Disse arealene er riktignok i bruk i dag, men i forhold til de mulighetene arealene har er ikke disse utnyttet godt nok. Vi velger derfor å definere parkeringsarealer som en del av LEFT OVERSbegrepet. Dette er et kontroversielt syn på parkering i Bergen sentrum, og mange vil nok ha den oppfatning av at disse er høyst nødvendig og overhode ikke er til overs. Men ettersom dette prosjektet har som mål å fremme miljøvennlig byutvikling vil det være selvmotsigende å ikke ta disse arealene med. Fortetting i seg selv gir et minimalt bidrag til å redusere transportbehovet dersom det ikke også settes i gang tiltak for å legge restriksjoner på privatbilen og bedre kollektivtilbudet. Fortetting på parkeringsplasser vil derfor gi mye større miljøgevinst enn fortetting på andre arealer. På parkeringsplassene vil det nok være vanskeligst å få til byggeprosjekter, fordi viljen til å fjerne parkeringsplasser i Bergen sentrum er så å si ikkeeksisterende. Det er både enkelt og lønnsomt for eier å bruke arealet til parkering. Tidligere Bygningsrådet, nå Komite for Miljø og Byutvikling, har flere ganger vedtatt forbud mot midlertidige parkeringsplasser enkelte steder i Bergen sentrum uten at disse har blitt fjernet. Alle grå arealer som brukes til parkering er en del av kartleggingen. Vi har valgt å utelukke gateparkering fordi dette er en egen problemstilling. Allmenninger og blindveier som brukes til parkering har vi derimot valgt å inkludere. Disse arealene burde være tilgjengelig for folk og ikke biler. Ordet allmenning betyr det som kan benyttes av alle mennesker. Det motsatte av allmenning er privat eid grunn og andre arealer som bare et fåtall mennesker kan gjøre fri bruk av. Opprinnelig var allmenningene utmarksområder som ingen eide og som kunne benyttes til jakt, fiske og annen høsting. Fra 1100 og 1200-tallet gjorde kongemakten krav på eiendomsretten til disse områdene og sikret dem for allmenn bruk. Allmenningene tjente den allmenne ferdselen i byen; opp og ned i byen, til og fra havnen. De åpne fellesområdene i byen har de siste tiårene vært satt under hardt press, fra biltrafikk og parkering, av tunnelinnslag og forsøk på kommersialisering. (Tryti 2002) SIDE 19 / Avgrensning

20 GRØNNE LUNGER Grønne arealer har vi stort sett utelukket fra kartleggingen, men med noen få unntak. Dette fordi de er et restareal som har grodd igjen eller peker seg ut som perfekte fortettingsarealer med store, tomme gavler man kan bygge videre på. Ved bygging på grønne arealer er det en forutsetning at tilsvarende grå arealer blir grønne, slik at det totalt ikke blir mindre grønt i byen. BAKGÅRDER Bakgårder brukes i dag til parkering, oppsamlingsplass for skrot eller har ingen funksjon i det hele tatt. Opprinnelig hadde vi ikke tenkt å inkludere bakgårdene i denne kartleggingen, men under registreringer i byen så vi hvilket potensial de hadde og hvor store arealer de faktisk utgjør. I store bakgårder kan det være mulig med bygging av små hus eller bakgården kan bli til en fantastisk hage for beboerne i kvartalet. De minste og mørkeste bakgårdene vi har sett på er uegnet til grønn lunge og bolig og disse er utelatt. Det har vært noen tilfeller hvor vi har vært i tvil om bakgårdene også er for mørke og små til å bare kunne brukes til grønn lunge. Vi har likevel valgt å inkludere disse arealene fordi vi mener de absolutt har potensial for forbedring. I noen tilfeller har bakgårdene vært stengt og det har ikke vært mulig å komme inn i dem, og vi utelukker derfor ikke at det vil finnes flere bakgårder i Bergen som kan egne seg for boliger og grønne lunger. PLASSER OG TORG Det er en del grå plasser, torg eller andre friarealer rundt om i Bergen. Til tross for at en del kunne trenge en forbedring har vi ikke inkludert disse fordi de har en viktig funksjon som rekreasjonsarealer. De eneste unntakene er når arealet brukes til parkering. SIDE 20 / Avgrensning

21 SIDE 21 / Avgrensning

22 SIDE 22 / Metode

23 Registreringer i byen Gjennom å kartlegge LEFT OVERS i Bergen sentrum ønsker vi å vise utbyggingspotensialet og hvilke muligheter som finnes her. Kartlegging av arealene ble gjort i løpet av november 2003, januar og juni Vi har gått systematisk rundt om i byen, men kan ikke utelukke at noen arealer er oversett. Endringer i byen skjer raskt, og gjennom det halvåret vi har kartlagt har vi sett store forandringer. For eksempel er det på et areal vi registrerte som LEFT OVERS i november, full byggeaktivitet i juni. Som utgangspunkt for kartleggingen har vi brukt et registreringsskjema slik at det skulle bli enklere å sammenligne i etterkant og et kart hvor de ulike arealene er tegnet inn. (Se vedlegg) Bruk: Vi har registrert om arealet brukes til parkering, bakgård, grønn lunge eller ikke brukes til noe i et hele tatt. Dersom arealet brukes til parkering har vi også registrert hvor mange parkeringsplasser (0-5, 6-10, 11-20, 21-30, og >40). Høyde nabohus: Vi har registrert høyde på nabohus fordi dette gir et bilde av hvor høyt et eventuelt nybygg kan bli. Et nybygg bør passe inn med eksisterende bebyggelse. Dersom husene i området er på tre etasjer vil et nybygg på 8 etasjer fungere dårlig. Vinduer: Vi har registrert om husene som er vendt mot tomten har vinduer og om vinduene er fasadevinduer eller bakgårdsvinduer. Fasadevinduer vil ikke nødvendigvis hindre nybygging dersom det nye huset plasseres i tilstrekkelig avstand, men mindre del av tomten kan utnyttes. Anbefalt bruk: Vi har vurdert om hvert enkelt areal er egnet til bolig, både bolig og grønn lunge (bolig/grønn lunge) eller bare grønn lunge. Disse vurderingene er gjort ut i fra arealets størrelse, form, nabolag, trafikkforhold og spesielle egenskaper ved arealet. Tomteareal: Tomtearealet er beregnet i AutoCAD. Grunnflate på en eventuell bolig og tomteareal må ikke forveksles. Noen av arealene kan utnyttes fullt ut, mens andre tomter har lavere utnyttelsesgrad på grunn av mye vinduer på nabohus, tilkomst og lignende. Gårds- og bruksnummer og adresser: Gårds- og bruksnummer er hentet fra Vi har gitt alle arealene en unik adresse. Eiendomsforhold: Bergen Byfogd Embete, Tinglysningsavdelingen, har vært behjelpelige med å finne eier til arealene. En del av gårds- og bruksnummerne er ikke registrert med eier i den digitaliserte Grunnboken og har fått betegnelsen ukjent. Disse kan ved behov letes frem manuelt i papirversjonen. SIDE 23 / Metode

24 Valg av eksempler Formålet med dette prosjektet har vært å vise at det er mulig å kombinere bygging på små sentrale arealer med rimelige boliger og miljøvennlige løsninger. Dette vil vi gjøre gjennom å presentere en del prosjekter som utfordrer disse problemstillingene. Utvalget av prosjekter er gjort gjennom kunnskap vi allerede hadde om miljøvennlig og alternative bolig- og byplanleggingsprosjekter i Norge og utlandet. I tillegg har vi også opparbeidet ny kunnskap om denne type prosjekter blant annet gjennom studietur til Østerrike, internett, bøker og magasiner. Utvalget er på ingen måte representativt og det finnes garantert mange flere prosjekter som fortjener å få en plass i denne rapporten, men vi har begrenset oss til noen få, gode prosjekter. Vi har valgt eksempler på gode prosjekter ut i fra at de skal dekke en eller flere av problemstillingene: - rimelige boliger - miljøvennlig - god arealutnyttelse I tillegg har vi prøvd å finne eksempler som selv om de bare fanger opp en av problemstillingene, ikke utelukker de andre. Vi har derfor prøvd å utelukke prosjekter som for eksempel er veldig miljøvennlig energimessig, men er en arealkrevende enebolig. Eller en rimelig bolig med utelukkende dårlige miljøløsninger. Spesielt kravet om at boligene skal være rimelige har vært vanskelig å tilfredsstille, og noen av eksemplene viser relativt dyre boliger. Vi mener likevel at disse prosjektene kan inspirere og legge grunnlag for å utvikle nye, bedre prosjekter. SIDE 24 / Metode

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Bygg kompakt og godt isolert

Bygg kompakt og godt isolert Bygg kompakt og godt isolert Kan solutnyttelse kompensere for dårlig isolering? Isolasjonsprodusentenes forening 10. mai 2007 Michael Klinski Husbanken Region øst 12. mai. 2007 1 Lav energibruk i praksis

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Arealressursene i et tettsted eller by har mange og viktige funksjoner. De gir rom til boliger, næringer, institusjoner og veier. De har også viktige funksjoner

Detaljer

17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK ENERGIBRUK I OSLO

17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK ENERGIBRUK I OSLO 17.11.2009 OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK Hver innbygger i Oslo har et økologisk fotavtrykk på 80 000m2 = 11 fotballbaner 4 000 000 ha biologisk produktivt areal = 21 800m2/person 90 x kommunens samlede flateinnhold

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

2. Kartleggingen Spørreskjema ble utarbeidet og sendt på mail til alle ansatte i Helse Bergen. Det kom inn i underkant av 3500 besvarelser.

2. Kartleggingen Spørreskjema ble utarbeidet og sendt på mail til alle ansatte i Helse Bergen. Det kom inn i underkant av 3500 besvarelser. Reisevaneundersøkelsen blant ansatte i Helse Bergen 8. Bakgrunn og mål for undersøkelsen Helse Bergen har satt seg som mål og være i fremste rekke innfor miljøvennlig drift av sykehus i Norge. Vi har lenge

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 223/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 HØRING- UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING Vedtak

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet (AUF i Rogaland logo her) Boligbygging er et politisk ansvar Boligprisene stiger rekordraskt. I Stavanger har boligprisindeksen for perioden 2005

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Kortere vei til hoteller, leiligheter og studenboliger med modulbygg fra Malthus Living.

Kortere vei til hoteller, leiligheter og studenboliger med modulbygg fra Malthus Living. Kortere vei til hoteller, leiligheter og studenboliger med modulbygg fra Malthus Living. Malthus Living er vår satsing på hoteller, studenthybler og leiligheter. Vi sørger for en permanent og fullverdig

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY PROSESS OG FRAMDRIFTSPLAN

HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY PROSESS OG FRAMDRIFTSPLAN HURDAL SENTRUM BÆREKRAFTIG URBAN LANDSBY PROSESS OG FRAMDRIFTSPLAN SENTRUMSPLAN Hurdal kommune har et ønske om at sentrumsplanen skal kunne bli et nasjonalt pilotprosjekt og skape en modell for bærekraftig

Detaljer

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Energieffektiv og moderne enebolig med carport. Solrik og rolig beliggenhet i etablert boligområde med fantastiske turmuligheter. Kort vei til populære Klokkerhagen fritidspark.

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing Nyt utelivet Hagestuer og Balkonginnglassing NYT LIVET TIL FULLE Er det bare naboen som skal hygge seg ute uavhengig av temperatur, vind og regn? Du er velkommen til en av våre dyktige forhandlere for

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Velkommen til Bærum! Varaordfører og leder av Planutvalget Ole Kristian Udnes. 8.-9. februar 2016

Velkommen til Bærum! Varaordfører og leder av Planutvalget Ole Kristian Udnes. 8.-9. februar 2016 Velkommen til Bærum! Varaordfører og leder av Planutvalget Ole Kristian Udnes 8.-9. februar 2016 Bærum en bærekraftig kommune 191 km2 Driftsbudsjett 8,5 mrd Investeringer 1,3 mrd pr år v de 10 største

Detaljer

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen ide til prosjekt 1989 1996 2000 2001 2006 2007 Retning Politisk forankring Bybanekontoret Prosjekt Bompenger (1986)

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer