NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING TIL EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 5. desember 2011 Eksamenstid: 5 timer Studiepoeng: 15 Antall sider bokmål: 2 (Formler: se side 7) Antall sider nynorsk: 2 (Formler: se side 7) Number of pages in English: 2 (Formulas: page 7) Tillatte hjelpemiddel: Kalkulator (alle typer) Sensurdato: 30. desember 2011 Faglig kontakt under eksamen: Arild Blekesaune ( ) Sensurtelefon: BOKMÅL Alle de tre oppgavene skal besvares. De tre oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren. Oppgave 1 På neste side ser du en tabell med to regresjonsmodeller basert på data fra den norske delen av European Social Survey fra årene 2002, 2004, 2006, 2008 og Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg fra populasjonen, hvor alle respondentene er personer på 15 år og eldre som var bosatt i Norge. Den avhengige variabelen nettbruk måler svarene på spørsmålet: Hvor ofte bruker du Internett, World Wide Web eller e- post til privat bruk, enten hjemme eller på jobben?. De opprinnelige svarkategoriene Har ikke nettilgang, verken hjemme eller på jobben, Bruker aldri, Mindre enn en gang i måneden, En gang i måneden, Flere ganger i måneden, En gang i uken og Flere ganger i uken er slått sammen i en kategori med verdien 0, mens de som har svart Hver dag er kodet med verdien 1. Videre er variabelen mann kodet med verdien 1 for menn og verdien 0 for kvinner, mens variabelen alder er kodet i antall tiår med en desimal. Forklar hva tabell 1 viser. 1

2 Tabell 1. Internettbruk fordelt etter alder og kjønn (N=8642) Modell1 Modell 2 B S.E. p OR B S.E. p OR Mann (kvinne=0, mann=1) 0,595 0,049 0,000 1,813 0,598 0,050 0,000 1,819 Alder (antall 10-år) -0,494 0,016 0,000 0,610 0,408 0,086 0,000 1,503 Årstall (dummyer med 2002 som referanse) År ,515 0,075 0,000 1,674 0,501 0,223 0,022 1,665 År ,096 0,075 0,000 2,992 1,249 0,222 0,000 3,486 År ,708 0,079 0,000 5,517 2,213 0,245 0,000 9,140 År ,055 0,082 0,000 7,807 2,601 0,255 0,000 13,478 Alder kvadrert -0,093 0,009 0,000 0,911 Samspill Alder*År ,001 0,052 0,985 1,001 Alder*År ,035 0,050 0,487 0,966 Alder*År ,109 0,053 0,041 0,897 Alder*År ,106 0,054 0,048 0,899 Konstant 0,801 0,085 0,000 2,229-1,131 0,220 0,000 0,323 B = logistiske regresjonskoeffisienter S.E. = regresjonskoeffisientenes standardfeil p = signifikanssannsynligheten OR = oddsratioet er antilogaritmen av B (eksp(b)) MÅL: Teste studentenes evne til å kunne beskrive det sosiale mønsteret som fremstilles i en logistisk regresjonstabell, og teste ut om studenten klarer å utnytte det de har lært av statistiske beregninger i en slik tolkning. Informasjon for vurdering av løsninger: Etter som hovedmålet med oppgaven er å vurdere studentenes evne til å tolke det substansielle innholdet i tabellen, bør vi legge mer vet på deres evne til å trekke ut viktig informasjon fra tabellen enn på hvilke statistiske metoder de benytter i tolkningsarbeidet. I pensum (Ringdal 2007, kap ) og på forelesningene har vi presentert hvordan logistiske regresjonskoeffisienter kan tolkes i tre skalaer: Logit-, odds-, og sannsynlighetsskalaer. Tolkninger i logitskalaen er som vanlig lineær regresjon, og ut fra denne metoden skal studentene kunne avgjøre om de uavhengige variablene har statistisk signifikant effekt på den avhengige variabelen og samtidig kunne tolke om koeffisientene er positive eller negative. Dette må regnes som et minimumskrav for å få godkjent oppgaven. De studentene som i tillegg til dette klarer å tolke ut substansiell informasjon fra koeffisientenes størrelse eller ut fra oddsratioer bør få litt tillegg for dette. De studentene som i tillegg klarer å gi gode beskrivelser av modellene basert på (1) at de setter opp riktige regresjonslikninger fra en eller begge modellene, regner ut (2) predikerte logiter for sammenlignbare idealtyper basert på ulike kombinasjoner av verdier på de uavhengige variablene, og (3) regner om dette til sannsynligheter for å bruke internett daglig har oppnådd de målene som er realistisk på SOS1002 og bør honoreres med god karakter. Minimumskrav i tolkningen av modell 1: Alle bør kunne se at det er en større andel blant menn enn blant kvinner som bruker internett daglig. Videre bør alle kunne se at andelen som bruker internett daglig går ned med økende alder, og at andelen som bruker internett har økt jevnt fra 2002 og fram til Minimumskrav for tolkning av modell 2: Alle bør kunne se at det også i modell 2 er en større andel blant menn enn blant kvinner som bruker internett daglig, og at andelen som bruker internett har økt jevnt fra 2002 og fram til

3 Utvidede tolkninger av modell 2: Utfordringene i modell 2 er tolkningen av alderseffektene, som både blir estimert med et førstegradsledd, et andregradsledd og med fire samspilledd, og de beste studentene bør klare å se sammenhengen mellom disse variabelleddene. De som har forstått estimering av kurvelineære sammenhenger vil se at det positive fortegnet til koeffisienten for alder og det negative fortegnet til koeffisienten for alder kvadrert tyder på at det er en økning i andelen daglige internettbrukere for hvert alderstrinn blant de yngste og at andelen går ned for hvert alderstrinn blant de eldste. De flinkeste studentene bør i tillegg se at den negative alderskoeffisienten i modell 1 tyder på at alderseffekten hovedsakelig er negativ, og at et eventuelt knekkpunkt vil komme relativt lavt på aldersvariabelen. En del studenter vil sannsynligvis også forsøke å drøfte seg fram til hvor vi finner toppunktet på denne alderskurven. På forelesningene har jeg vist hvordan dette kan gjøres ved å lage betingede effektplott i Excel, og i pensum presenteres bare kurven uten at det beskrives direkte hvordan denne er satt opp. Studentene har likevel fått anbefalt en del tillegglitteratur, og det er blant annet lagt ut et notat på it s learning, som viser hvordan vi kan finne eventuelle topp- og bunnpunkter i kurvelineære sammenhenger ved hjelp av partiell derivasjon. Det er også noen som har brukt en forenklet metode for å finne toppunktet fra Crister Thranes bok Regresjonsanalyse i praksis, som tidligere var satt opp som anbefalt tilleggslitteratur i SOS1002. Etter som aldersvariabelen også inngår i samspill med årsdummyene, vil toppunktet for alderskurven variere etter hvilket år vi estimerer det for. Hvis vi bruker Thranes formel b1/(2 * b2) vil toppunktene for de fem årene bli: 2002: -0,408/(2*-0,093)=2,194 Det vil si at toppunktet i 2002 var 22 år 2004: -(0,408+0,001)/(2*-0,093)=2,199 Det vil si at toppunktet i 2004 var 22 år 2006: -(0,408-0,035)/(2*-0,093)=2,005 Det vil si at toppunktet i 2006 var 20 år 2008: -(0,408-0,109)/(2*-0,093)=1,608 Det vil si at toppunktet i 2008 var 16 år 2010: -(0,408-0,106)/(2*-0,093)=1,624 Det vil si at toppunktet i 2010 var 16 år I figuren under ser dere et betinget effektplott for andelen som bruker internett daglig i forhold til alder blant menn. 3

4 I denne figuren ser vi også tydelig hvordan samspillet mellom årstall og alder virker inn på nettbruken, og vi ser at avstanden mellom de yngste og de eldste har økt i løpet av perioden. I 2002 bruket 48 prosent av 20-åringene og 10 prosent av 70-åringene internett daglig, og forskjellen var da på 41 prosentpoeng. I 2010 brukte 91 prosent av 20-åringene og 41 prosent av 70-åringene internett daglig, og forskjellen var da på 50 prosentpoeng. Dette samspillmønsteret kan vi også tolke oss fram til ved å se på fortegnene og signifikansen til koeffisientene. Etter som alderskoeffisienten i modell 1 er signifikant negativ må det tolkes som at andelen internettbrukere går ned med økende alder. De to signifikant negative samspilleddene i modell 2 viser da at den negative tendensen var enda sterkere i 2008 og 2010 enn i De studentene som ser dette mønsteret bør honoreres med en god delkarakter på oppgave 1 selv om de ikke har brukt tokningsmetoder basert på odds-, og sannsynlighetsskalaer. De som velger å kommentere tabellen med utgangspunkt i oddsratioer bør bruke omregningsformelen for å regne OR om til prosentvise forskjeller i odds. Oddsen for å bruke internett daglig for menn blir da 81 [100(OR-1)=100(1,813-1)=81,3] prosent høyere enn for kvinner, og oddsen for å bruke internett daglig blir 39 [100(OR-1)=100(0,610-1)=39,0] prosent lavere for hvert tiår. Dette betyr at nedganen i oddsen blir 3,9 prosent for hvert år. De som framhever at alderseffekten kun måler forskjeller mellom aldersgrupper, og ikke sier noe om at vi bruker internett mindre jo eldre vi blir, bør belønnes for dette. Oddsen for hver årsdummy må beskrives i forhold til referanseåret Oddsen for 2004 er derfor 67 prosent større enn oddens for 2002, oddsen for 2006 blir 199 prosent større enn oddsen for 2002, oddsen for 2008 blir 452 prosent større enn oddsen for 2002, og oddsen for 2010 blir 681 prosent større enn oddsen for En tilsvarende beskrivelse av oddsratioene i modell 2 blir vanskelig på grunn av at alder både blir estimert med et førstegradsledd, et andregradsledd og med fire samspilledd, og avanserte beskrivelser av modell 2 bør heller baseres på beregninger av sannsynligheter. De predikerte sannsynlighetene for å bruke internett daglig for en person på 20 år i 2002 blir da ut i fra modell 2 slik: 4

5 Hvis personen er mann: L Mann 20 i 2002 = (0,598*1) + (0,408*2) + (0,501*0) + (1,249*0) + (2,213*0) + (2,601*0) + (- 0,093*2*2) + (0,001*0) + (-0,035*0) + (-0,109*0) + (-0,106*0) + (-1,131) = -0,089 Pred Mann 20 i 2002 blir da: 1/(1+EKSP(0,089)) = 0,478 som vil si 47,8 prosent Hvis personen er kvinne: L Kvinne 20 i 2002 = (0,598*0) + (0,408*2) + (0,501*0) + (1,249*0) + (2,213*0) + (2,601*0) + (- 0,093*2*2) + (0,001*0) + (-0,035*0) + (-0,109*0) + (-0,106*0) + (-1,131) = -0,687 Pred Kvinne 20 i 2002 blir da: 1/(1+EKSP(0,687) = 0,335 som vil si 33,5 prosent De tilsvarende predikerte sannsynlighetene for å bruke internett daglig for en person på 20 år i 2010 blir da ut i fra modell 2 slik: Hvis personen er mann: L Mann 20 i 2010 = (0,598*1) + (0,408*2) + (0,501*0) + (1,249*0) + (2,213*0) + (2,601*1) + (- 0,093*2*2) + (0,001*0) + (-0,035*0) + (-0,109*0) + (-0,106*1) + (-1,131) = 2,300 Pred Mann 20 i 2010 blir da: 1/(1+EKSP(2,3)) = 0,909 som vil si 90,9 prosent Hvis personen er kvinne: L Kvinne 20 i 2010 = (0,598*0) + (0,408*2) + (0,501*0) + (1,249*0) + (2,213*0) + (2,601*1) + (- 0,093*2*2) + (0,001*0) + (-0,035*0) + (-0,109*0) + (-0,106*1) + (-1,131) = 1,702 Pred Kvinne 20 i 2010 blir da: 1/(1+EKSP(-1,702) = 0,846 som vil si 84,6 prosent. De som utnytter denne metoden til å trekke ut substansiell informasjon om bruk av internett bør honoreres med god karakter, mens de som kun beregner predikerte sannsynligheter uten å drøfte dem substansielt ikke bør belønnes med bedre karakter enn C. Oppgave 2 MÅL: Teste studentenes kjennskap til sentrale begrep i pensum. Vurderingskriterier: Seks av ni oppgaver skal besvares, og vi bør derfor kun vurdere seks svar også fra de som har besvart alle spørsmålene. Hver besvarelse skal være på inntil ½ side, og det bør tilsi at de bør skrive mer enn en kort definisjon på hvert begrep. Alle begrepene er hentet fra begrepslista på side 459 til 474 i Ringdal (2007) og fra ordliste på side 191 til 204 i Tjora (2010). Det vil nødvendigvis være en del overlapp mellom disse begrepene, og de som drøfter dette viser helhetlig og faglig moden innsikt i stoffet. Her må vi forlange at studentene har en viss kjennskap til de seks begrepene de velger ut, og de som bommer helt på flere av begrepene bør få karakteren F på denne deloppgaven. Generelt bør vi honorere gode drøftinger. a) Signifikansnivå Ringdals begrepsdefinisjon: I en statistisk test er signifikansnivå sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese (type I feil). Et vanlig valg av signifikansnivå er α =0,05, eller 5 prosent. 5

6 b) Datamatrise Ringdals begrepsdefinisjon: Kvantitative data lagres i en datamatrise (regneark) der enhetene utgjør linjene og variablene utgjør kolonnene. Datamatriser lagres elektronisk som datafiler i statistikkprogram som SPSS. c) Målenivå Hele kapittel 4 i Ringdals pensumbok handler om måling i samfunnsvitenskap, og vi bør derfor forvente en mer inngående drøfting av målenivåer. Både i pensum og på forelesningene har vi lagt stor vekt på Stevens måleteori fra 1946, som skiller mellom nominal., ordinal, intervall- og forholdstallsnivå. På forelesningene har denne teorien blitt utvidet ved at vi har trukket inn måling med dummyvariabler, og i anvendt statistikk ofte bare skiller mellom kategorivariabler og kontinuerlige variabler. d) Samspilleffekt Ringdals begrepsdefinisjon: Effekten av en x-variabel er betinget av en annen X, for eksempel at effekten av utdanning på timelønn er sterkere for menn enn for kvinner. Eksempelet i Ringdals definisjon er detaljert gjennomgått på forelesningene, og er et sentralt eksempel i Ringdals gjennomgang av samspill på sidene 391 til 394. e) Årsaksforklaring Ringdals begrepsdefinisjon: Består av en robust sammenheng mellom X og Y som kan forklares gjennom en eller flere årsaksmekanismer. En sammenheng er robust hvis årsaksrekkefølgen mellom X og Y er spesifisert, og sammenhengen er kontrollert for andre relevante forklaringsvariabler. f) Indeks Ringdals begrepsdefinisjon: (vid betydning): Sammensatt mål. (Snever betydning): sammensatt mål som bygger på årsaksindikatorer. Kapittel 15 i Ringdal handler om sammensatte mål, og her drøftes forskjellen mellom skalaer (som bygger på effektindikatorer) og indekser (som i snever betydning bygger på årsaksindikatorer) inngående. Her bør vi derfor forvente at studentene ser sammenhengen mellom begrep f og g, og at de drøfter disse i sammenheng. g) Skala Ringdals begrepsdefinisjon: Et sammensatt mål som bygger på effektindikatorer. Kapittel 15 i Ringdal handler om sammensatte mål, og her drøftes forskjellen mellom skalaer (som bygger på effektindikatorer) og indekser (som bygger på årsaksindikatorer) inngående. Her bør vi derfor forvente at studentene ser sammenhengen mellom begrep f og g, og at de drøfter disse i sammenheng. h) Stegvis-deduktiv induktiv metode - SDI (tegn modellen og beskriv den kort) Tjoras begrepsdefinisjon: SDI er introdusert i boka som en skjematisk modell for kvalitativ forskning, hvor grunnprinsippet er en induktiv utvikling fra empiri til konsepter eller teorier, med deduktiv trinnvis tilbakekobling. Målet med metoden er konseptutvikling (induktiv, til felles med GT) og kvalitetssikting (stegvis deduktivt). Se figur 5.1 på side 156 i Tjora (2010). 6

7 i) Konseptuell generalisering Tjoras begrepsdefinisjon: Konseptuel generalisering er generalisering ved utvikling og presentasjon av konsepter (for eksempel typologier) og teorier som vil ha relevans for andre tilfeller enn det (eller den) som er studert. Oppgave 3 Den private eldreomsorgsbedriften «Myk Profit» har i løpet av de siste årene ekspandert sin virksomhet kraftig. De har gått fra en årlig omsetting på 200 millioner kroner til å omsette for omtrent 600 millioner kroner i året. Bedriften arbeider på oppdrag fra to kommuner, og har 400 ansatte. I takt med at bedriften har ekspandert, har også sykemeldingene blant de ansatte i bedriften økt til et nivå som styret for «Myk Profit» anser som bekymringsverdig. Styret ønsker å utrede hva som kan tenkes ligge bak sykemeldingene, og ansetter derfor deg for å undersøke dette. Det kommer frem gjennom et spørreskjema, som bedriften har sendt ut til sine ansatte, at mange i bedriften opplever høy grad av stress på arbeid. Spesielt viser de kvantitative dataene høyt stressnivå hos kvinner i alderen 35 år og oppover. Du ønsker derfor å vite mer om den generelle arbeidssituasjonen hos de ansatte, men også legge fokus på ansatte kvinner over 35 år. Derfor bestemmer du deg for å gjennomføre dybdeintervjuer. Du vet at det kan være et sensitivt tema for de ansatte å snakke om stress knyttet til arbeidsplassen, og du legger derfor stor vekt på å etablere en etisk korrekt design. Beskriv hvordan du vil designe din undersøkelse med hensyn til utforming av intervjuguide, intervjusituasjon og kvalitetskriterier. MÅL: Få innsikt i studentenes kunnskaper og ferdigheter i kvalitative forskningsmetoder. DYBDEINTERVJU: Svarer studenten på hvorfor det er hensiktsmessig med dybdeintervju og beskriver studenten hva dybdeintervju er? Relativt fri og åpen samtale Diskusjon rundt spesifikke tema med åpne spørsmål isteden for strukturerte lukkede spørsmål Romslig tidsramme, avslappet stemning Få informanten til å reflektere over egne erfaringer, meninger og holdninger og dele sin livsverden. Mulighet til å komme in på temaer som ikke var planlagt på forhånd Et fenomenologisk perspektiv hvor forsker ønsker å forstå informantens opplevelser og refleksjon over egen opplevelse. Fokus på informantens subjektive opplevelse, eller informanten som subjekt Eventuelt har dybdeintervjuet en sosialkonstruksjonistisk tilnærming og fokuserer på hvordan informantene skaper mening og forståelse for sin egen opplevelse av stress på bakgrunn av rådene forhold i organisasjonen. 7

8 INTERVJUGUIDE Beskriver studenten hvordan han/hun lager en hensiktsmessig intervjuguide for dette spesifikke oppdraget? Hvorfor lage en intervjuguide? Hjelper forsker å strukturere situasjonen. Skaper trygghet for forsker. Hjelper å fokusere på de ting som er viktig, men det går fint å avvike fra guiden hvis tilfellet krever det. Hvilke tema er det viktig og fokusere på? Organisasjon, arbeidssituasjon, kombinasjon av arbeid og ande livssituasjoner. Fokusere på tanker, holdninger, meninger, erfaringer Strukturere guiden med oppvarmingsspørsmål, refleksjonsspørsmål og avrundningsspørsmål Oppvarming: Enkle, konkrete spørsmål om alder, dagligliv, arbeidsoppgaver og ansvar. Informative spørsmål. For å skape trygghet og introdusere informanten varsomt til situasjonen. Refleksjon: Åpne spørsmål kan du beskrive, fortell om, hva tenker du om 3-6 tematiske spørsmål og oppfølgings spørsmål til disse. Fleksibilitet og omformulering underveis hvis det trengs. Pauser. Avrunding: Lede oppmerksomheten bort fra refleksjonsspørsmålene, normalisere situasjonen, informasjon om prosjektets videreføring etc. Takke for innsatsen. INTERVJUSITUASJON Hvordan planlegger studenten å gjennomføre selve intervjuet? Setter studenten scenen for intervjuet i en behagelig og trygg omgivelse? Tenker studenten på plassering, øyekontakt, kroppsspråk, maktforhold (asymmetrisk formalisme, intervjuerstyrt, asymmetrisk interaksjon)? Teknisk utstyr og informasjon, spørsmål, om tekniske utstyr. «Er det greit at jeg bruker lydopptaker»? Skape en avslappet stemning hvor informanten føler at han/hun kan snakke åpent og dele personlige erfaringer. Informere om konfidensialitet. KVALITETSKRITERIER Reflekterer studenten over hva som er «sann» kunnskap og hvilke ting som kan virke inn på at kunnskapen blir ugyldig? I hvilken grad er informanten reflektert til sine egne meninger, holdninger og erfaringer? I hvilken grad hjelper forskeren informanten til å reflektere? Hvilken innvirkning kan dette få på kvaliteten til intervjuet? Intervjuet oppfattes som situert i konteksten som oppstår ved forskningen, derfor er det i rimelig grad forskerens ansvar å prøve å få informanten til å reflektere. Utsagnene som kommer i løpet av et intervju kan både vare knyttet til intervjuet og reflektert av informantens inderlige, sanne meninger. Pålitelighet (reliabilitet) Gyldighet (validitet) og Generalisering Pålitelighet: Hvordan forskerens posisjon kan påvirke resultatet. Forforståelse. a) Kvaliteten på teknisk utrustning: Lydopptaker. DVD-opptak. Bilde- lydkvallitet. Tid, rom. b) Kvaliteten på forskeren: Beskrivelse av forforståelse, Forskerens evne å gjøre gode intervjuer, forskerens evne til å etterfølge mot data. 8

9 c) Kvaliteten på informanten: Er informanten representativ? Speile kjelen med kontrollspørsmål og tolkning underveis. Redegjøre før hvilken informasjon som kommer via datagenereringen og hvilken informasjon som er forskerens tolkning. Gyldighet: Kontrollere og analysere kilder til potentiell feiltolkning. Stille seg selv spørsmål under hele prosessen; Hvorfor gjør jeg dette? Hvordan skal jeg gjennomføre det? Osv. Kommunikativ gyldighet handlar om å kommunisere; med informanter for å kontrollere, med forskningsmiljø og med lesere, men også med tidigere forskning, med teorier og med dokumentation om den aktuella organisasjonen. Generalisering: Naturalistisk eller konseptuell generalisering, men i dette prosjektet omhandler kun de ansattes meninger om den spesifikke bedriften. Transparens: Hvordan er undersøkelsen gjennomført. Hvilke valg er tatt, ved hvilke tidspunkt. Hvilke teorier er brukt, hvorfor og hvordan bør de anvendes. Avgrensninger. Hvilke metodiske verktøy har man benyttet seg av? Transparens er gjennomsiktighet- å beskrive og diskutere sine valg slik at leseren kan bedømme forskningen som er gjort. Refleksivitet: Refleksjon over hvordan tolkning av data framkommer. Gjøre en tolkning av din egen tolkning. Bourdieu: I constantly use sociology to try to cleanse my work out of social determinants. Kvalitativ metode relasjonelle strategier hvor forskrren setter seg selv i aktørens posisjon for å forsøke å forstå aktørens virkelighet. Et møte mellom aktør og forsker i aktørens kultur, hvor både aktør og forsker påvirker hverandre, men hvor forskeren forsøker å synliggjøre både sin egen og aktørens habitus for seg selv. ETIKK De etiske retningslinjene bør gjennomstyre hele prosjektet, fra start til mål. Hvordan lages intervjuspørsmålene? Første og viktigste hensyn er at informanten ikke skal komme til skade. Viktig med åpne spørsmål (ikke direkte) der informanten ikke kjenner seg truet. Innledningsspørsmål og introduksjon blir ekstra viktig når temaet er sensitivt. Tenke igjennom på forhånd; hva kan jeg spørre om og hva kan jeg ikke spørre om. Ta i betraktning at dette kan ta vending i retting mot en terapisamtale, hvilket ikke er hensiktsmessig med hensyn til kunnskapsproduksjon og av etiske grunner, da forsker ikke er terapeut. Hvordan gjennomføre intervju? Viktig å informere om konfidensialitet. At data kommet å bli anonymisert. Det er lov å avbryte intervjuet når som helst. Lov å trekke seg fra undersøkelsen, selv etter at intervjuet er gjennomført. Det kan oppstå situasjoner der informanter vil meddele detaljer som de ikke vil siteres på, eller ikke vil skal framgå i forskningsrapporten. Lov å snakke litt rundt grøten; ikke direkte spørsmål Etikk i kvalitetssikring: I forskningen betrakter vi intervjuet som en situert handling, eller en form for intersubjektiv situasjon hvor den spesifikke personen som intervjues er mindre viktig en den teksten som produseres (anonymisering). Intervjuet tilhører den spesifikke situasjonen det ble gjort i og vi er varsomme med å la informantene kommentere hele sitt intervju. Men vi må alltid sjekke at vi ikke har misforstått noe. Hvis studenten har dyp forståelse av alle disse ting og selv kan drøfte og gi eksempel på disse tingen så er det en meget god karakter. 9