Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 2011 Selskapets 143. år

Transkript

1 Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2011 Selskapets 143. år

2 Bergens Skog- og Træplantningsselskap 2011 Beretning om virksomheten Selskapets 143. år Side 4-5 Styrets beretning Side 11 Styreleders «leder» Sidene Om virksomheten i 2011 Sidene En storstilt gave Sidene En friluftslivets støttespiller Side 33 Olavsbu Ny rastebu langs Løvstien Sidene Kuriositeter fra årsberetningsbladene Side 38 Byfjellene viktig for både miljø og livskvalitet! Sidene Gamle bilder fra Garmannslund i Isdalen Sidene Starefossen, Store Starefossen gård og velforeningen Sidene Fjellengler Sidene 60 Festivitas på Øvre Bleken gård Sagen Øvre Bleken gård Fløyveien 1 Tlf Postadresse: Postboks 3139, Årstad 5829 Bergen Skogmester: JØRGEN FRØNSDAL Tlf / epost: jfr@byfjellskogene.no Redaksjon: Jo Gjerstad JØRGEN FRØNSDAL ØIVIND ØVREBOTTEN GUNNAR J. ALSAKER Opplag: Fotografer: ØØ: Øivind Øvrebotten EI: Erik Ingvaldsen TRAA: Torill Refsdal Aase GA: Gunnar Alsaker Grafisk tilrettelegging: Jo Gjerstad Produksjon: BODONI Forsidefoto: Rundemansveien. Foto: ØØ I tilknytting til årsmøtet vises filmen: «Husker vi hvordan det var før oljen? Bergens nære historie, sett fra Eidemarken» Regi: Svein-Arne Andersen Sentral i denne filmen er Nils Marthinussen, som har testamentert 4,7 millioner til Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Einar Marthinussen vil bidra med en kort innledning. VELKOMMEN 2

3 SELSKAPETS ÅRSMØTE holdes torsdag 26. april 2012 kl PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT Gratis Fløibane klokken og fra Nedre stasjon mot fremvisning av årsberetning i billettluken. Dagsorden: 1. Valg av møtedirigent og referent, samt 2 stk. til å signere protokollen 2. Styrets årsberetning for Årsregnskap for Fastsettelse av kontingent 5. Innkomne saker 6. Valg av styremedlemmer På valg er: Styreleder Gunnar J. Alsaker har hatt åtte år som styreleder og hans funksjonstid er derfor ute. Styremedlem Berit Hegdal, som frasier seg gjenvalg. Styremedlem Martin Smith-Sivertsen har hatt åtte år som styremedlem, og hans funksjonstid er derfor ute. Valgkomiteens forslag til nye representanter i styret for Bergen Skog og Træplantingsselskap: På første møte i valgkomiteen ble Erling Birkeland spurt om å bli leder i styret. Han trakk seg fra valgkomiteen og ga etter det beskjed om at han kunne stille som kandidat til ledervervet. Valgkomiteen sitt forslag blir derfor: Leder: Erling Birkeland Nye styremedlemmer: Anne Irgens og Gunnar Knudsen 7. Valg av valgkomité 8. Valg av revisor 3

4 STYRETS ÅRSBERETNING FOR Virksomhetens art og lokalisering tiftelsen Bergens Skog- og Træplantningsselskaps formål er å sikre og for- S valte de områder som Stiftelsen disponerer til beste for Bergen by. Dette reguleres i egen avtale med Bergen kommune. Stiftelsen er etablert i 1868 og har sin virksomhet på Øvre Bleken Gård, Fløyveien 1. Det er avholdt 7 styremøter og 1 befaring i Våkendalen. I tillegg har styrets medlemmer avholdt diverse møter i komiteer og utvalg knyttet til prosjekter og spesielle arbeidsoppgaver for Stiftelsen. Spesielt bør nevnes Dugnadsgjengens innsats på Fløyen som i år utgjør 5273 timer. Stiftelsen er vurdert skattepliktig på utleie og betaler derfor skatt for første gang. Byfjellsforvalteren deltar regelmessig på styrets møter. 2. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift av Stiftelsen er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Styret anser at det ikke er finansielle risiki som er av betydning i forbindelse med bedømmelsen om selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Stiftelsen har ikke stillet sikkerhet for ledere og tillitsvalgte. Styret og komitemedlemmene mottar ikke honorarer for sitt arbeid. Årsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning. 3. Arbeidsmiljø Ved beretningsårets slutt hadde Stiftelsen fem ansatte, og har ikke vært rammet av arbeidsuhell, verken med personskade eller materielle skader. Etter at «Nybygget» ble tatt i bruk er arbeidsmiljøet meget tilfredstillende. Dette har vært en stor investering for selskapet. Det er ingen kvinner ansatt i stiftelsen. Ved ansettelse av flere arbeidstakere vil Stiftelsen praktisere likestilling mellom kjønnene. Av styrets 7 medlemmer er 2 kvinner. 4

5 4. Ytre miljø Stiftelsens virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i nedslagsfeltet for drikkevannsforsyningen til Bergen kommune gjennomføres i samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter. 5. Stilling og resultat Årets resultat er 1.5 mill. kr. lavere i år enn i fjor grunnet ingen investeringstilskudd fra Bergen kommune. Som engangsinntekt er det solgt tomt til Bergen kommune på Løvstakken til Styret mener resultatet for Stiftelsen er tilfredstillende. Regnskapet gir en rettvisende oversikt over Stiftelsens reelle økonomiske situasjon pr og mener derfor at forutsetningen for videre drift er til stede. Det foreslåes at årets resultat kr tilføres annen egenkapital. 6. Vurdering av den fremtidige situasjon Styret forventer en opprettholdelse av den økonomiske situasjon i 2012, hvilket utviklingen hittil har gitt grunnlag for. Stiftelsen har mottatt en gave på ca. 4.7 mill. kr som er etablert som «Nils Marthinussens Legat» og hvor årlig avkastning tilfaller Stiftelsen. Bergen, 13. mars 2012 Gunnar J. Alsaker styreleder Erling Birkeland Martin Smith-Sivertsen Tore Tollefsen nestleder Eva Katrine Taule Geo Wilson Berit Hegdal Jørgen Frønsdal skogmester 5

6 Resultatregnskap pr. 31. desember Driftsinntekter og driftskostnader Inntekter Salgsinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Kostnader Lønnskostnader m.m... Avskrivning på driftsmidler... Andre driftskostnader... Sum driftskostnader... Driftsresultat... Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt... Annen finansinntekt... Annen rentekostnad... Resultat av finansposter... Resultat... Skattekostnad på leieinntekter... Ordinært resultat Årsoverskudd Overføringer Avsatt til annen egenkapital... Sum overføringer

7 Balanse pr. 31. desember Eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o. a. fast eiendom Maskiner og anlegg Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap... Investeringer i aksjer og andeler... Sum finansielle anleggsmidler... Sum anleggsmidler... Omløpsmidler Kundefordringer... Andre fordringer... Sum fordringer... Bankinnskudd, kontanter o.l... Sum omløpsmidler... Sum eiendeler... egenkapital og Gjeld Egenkapital Grunnkapital... Annen egenkapital... Sum egenkapital... Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld... Betalbar skatt... Skyldig offentlige avgifter... Annen kortsiktig gjeld... Sum kortsiktig gjeld... Sum gjeld... Sum egenkapital og gjeld... Bergen, 13. mars Gunnar J. Alsaker, styreleder Erling Birkeland, nestleder Martin Smith-Sivertsen Tore Tollefsen Eva Katrine Taule Geo Wilson Berit Hegdal Jørgen Frønsdal skogmester

8 8

9 9

10 Tåke Foto: EI Et skue som dette kan oppleves hvis vi var så sprek som fotograf Ingvaldsen og tok turen opp til Fløyen en dag i desember. Tåken ligger som en dyne over byen mellom fjellene. Bare Løvstakken, Damsgårdsfjellets og Lyderhorns profiler gir oss holdepunkter de store opplevelsers høydepunkt det er som å være vitne til en skapelsesprosess. Under dynen ferdes byborgerne og aner ikke, i sin travelhet, at drøyt 300 meter opp er himmelen blå. Derfor forstår vi salig Henrik Ibsen, da han i diktet «Høifjeldsliv» utbryter Men over tåkebølgers brand i glans av gull og rav, der høyner sig et fredlyst land lik øflokk spredt i hav Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 10

11 TAKK FOR MEG Av Gunnar J. Alsaker, styreleder tter 10 år i Skogselskapets styre, de siste 8 som styre- E leder, går jeg nå av. Det har vært en utfordrende og spennende tid. Sammen med en meget dyktig ledelse og faglig dyktige ansatte har Skogselskapet oppnådd stor anerkjennelse for sin innsats på Byfjellene. Gjennom aktivt komite- og dugnadsarbeid, bestående av engasjerte og frivillige personer, har det vært jobbet med aktivt med saker som fremmer Skogselskapets mål. I perioden har jeg fått være med på å; samarbeide med 2 skogmestre, Axel Ingvaldsen og Jørgen Frønsdal, som både menneskelig og faglig er blant de sjeldne se Dugnadsgjengens flotte innsats gi resultater hele byen snakker om, og som i 15 år er ledet av en utrettelig Børre Liland forhandle med Bergen kommune en samarbeidsavtale som er god og langsiktig for Stiftelsen etablere Skogselskapet som «næringsdrivende Stiftelse» med skattefritak for det som hører driften til oppgradere og fornye benkesituasjonen i Byfjellene i samarbeid med GC Rieber Fondene og Christian Rieber få Skogselskapet på nett med adresse «byfjellskogene.no» utarbeide Skogselskapets nye Strategiplan planlegge og få på plass ny driftsbygning for de ansatte, et kjempestort løft, spesielt for Skogmester Jørgen Frønsdal, og hvor vi også fikk god økonomisk støtte fra Bergen kommune og mye, mye mer. Jeg takker komiteledere og engasjerte medlemmer for all støtte og innsats. Jeg takker Skogselskapets økonomiske støttespillere. Jeg takker for godt kameratskap. Til slutt vil jeg få takke alle styremedlemmer som gjennom min styrelederperiode har bidratt til de «gode» avgjørelser og som dermed har ført selskapet dit vi er i dag. Mange spennende oppgaver venter Skogselskapet i årene som kommer. Jeg ønsker lykke til. 11

12 Rundemansveien Foto: ØØ Da radiostasjonen på Rundemanen skulle bygges, måtte der anlegges en vei fra Blåmannsvannet opp gjennom brattberget. Den ble ferdig i Bergen kommune påtok seg halvparten av anleggsomkostningene, og «for all fremtid» også vedlikeholdet. Her er veien fotografert i en litt spesiell vinkel turgåerne er på plass slik titusener gjennom 100 år har trasket opp til Tindevannsdemningen. Og ikke bare dem, frem til 1960 bodde det skolebarn på radiostasjonen som hver dag, i vær og vind, gikk til og fra Fløibanens øvre stasjon. I dag hadde det vært en umulighet. Det var nok ikke Rundemansveien Gunnar Reiss-Andersen tenkte på da han skrev disse strofene. Likevel tar vi de mer her for Rundemansveien er for mange ens egen vei! Om all verden bare rår og spår tar vi den veien hvor haren går, du til mig, min venn, og jeg til dig. Alle veier er vår egen vei! Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 12

13 Beretning om virksomheten i 2011 Å rsmøtet ble holdt 28. april på Fløirestauranten. Styrets leder Gunnar J. Alsaker ønsket de 65 frammøtte velkommen, og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til årsberetningen for vel utført arbeid. Det ble også gitt takk til Fløibanen og Fløirestauranten for gode bidrag til årsmøtet. Børre Liland ble valgt til ordstyrer og Jørgen Frønsdal til referent. Til å underskrive møteprotokollen ble Tor Fossen og Carl Gustav Skjønberg valgt. Styrets medlemmer ble presentert for forsamlingen og svarte sammen med skogmesteren på spørsmål angående virksomheten for Det ble reist mange interessante og varierte spørsmål, bl.a. kan nevnes hogst og planting i Naturparken, framtiden for våningshuset på Øvre Bleken gård, dugnadsgjenger i andre byfjell/turområder og reduksjon av medlemstallet i Selskapet. Styrets leder gikk gjennom regnskap, styrets årsberetning og revisjonsberetning for Både årsmelding og årsregnskap ble enstemmig godkjent. Kontigenten for 2011 ble fastsatt til 250 kr. Det var ingen innkomne saker til behandling på årsmøtet. Leder av valgkomiteen Erling Birkeland ledet valget. Styreleder Gunnar J. Alsaker ble gjenvalgt. Styremedlem Tore Tollefsen ble gjenvalgt. Som nye styremedlemmer ble Eva Katrine Taule og Geo Wilson valgt. Etter dette består styret i selskapet av: Gunnar J. Alsaker, styreleder, styremedlemmene Martin Smith-Sivertsen, Tore Tollefsen, Berit Hegdal, Eva Katrine Taule, Geo Wilson og Erling Birkeland (repr. for Bergen kommune) med personlig varamedlem Anne Veim (repr. for Bergen kommune). I tillegg tar byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal del i styremøtene som representant for administrasjonen i Bergen kommune, men uten stemmerett. Som ny valgkomite ble Åse Vaag (etter innstilling fra valgkomiteen), Einar Johan Grieg (etter innstilling fra styret) enstemmig valgt. Styret oppnevner siste medlem av valgkomiteen. KPMG ble valgt til revisor. Etter årsmøte viste Erik Ingvaldsen en kavalkade i bilder og toner over tema: «Naturparken på Fløien gjennom fire årstider.» 13

14 Planting/rydding I 2011 ble det plantet 1100 europeisk lerk (larix decidua), 500 gran (picea abies), 250 fjelledelgran (abies lasiocarpa). Tilsammen 1850 planter. Hovedparten (1550 stk) ble plantet i Våkendalen. Deler av dette var replanting i et felt der gransnutebillen (hylobius abietis) hadde herjet, til tross for at plantene var behandlet med insekticider. Så godt som hver plante var angrepet. I slutten av mai hadde Christi Krybbe skole sin årlige plante- og ryddedag. 50 stk. lerk ble satt ut i Midtre Stemmedalen. Fjelledelgranene ble plantet under kraftlinjen ved Skomakerdiket- og skal om noen år høstes som juletrær. Ungskogpleie er viktig for å få fram kvalitetsskog. I hovedsak er det i lauvog furuskog det er aktuelt. I 2011 ble det avstandsregulert totalt 5 da, hovedsakelig i Fløyenområdet. Hogst Lite vindfall, men betydelig med nedbør spesielt på høstparten, førte likevel til et godt driftsår i Selskapets skoger. I 2011 ble det avvirket 1218 m 3 gran og195 m 3 sitka for salg. Selv om driftsprisen er høyere en normalt p.g.a. de ulike hensyn vi må ta i en bynær rekreasjonsskog, har vi et brukbart overskudd på driftene. Store dimensjoner på Sagen Foto: EI 14

15 I tillegg ble det avvirket 30 m 3 tømmer til egne sagbruk, og om lag 20 m 3 til produksjon av 800 sekker ved. Totalt 1463 m 3. Storparten av virke til egne sagbruk blir brukt til stimateriell, og materialer til vedlikehold av bygg og anlegg. Hovedparten (1378 m 3 ) ble hugget i Våkendalen i august/september. Entreprenørene Svein Arild Valaker og Arne Johan Lid stod for arbeidet. Som vanlig ble arbeidet utført på en profesjonell måte. Med Selskapets egne ansatte ble det i løpet av året avvirket små felt, blant annet rundt Skomakerdiket og i Isdalen. Hogst av busk/bergfuru har høy prioritet, men liten lønnsomhet. Kalfarkollektivet har i mange år vært til god hjelp i dette arbeidet med sitt vedprosjekt på Fløyen. I 2011 har de vært i området omkring Åsebu. Flere utsiktspunkt langs spaserveiene på Fløyen ble ryddet og tynnet i løpet av året. Her har også i år Dugnadsgjengen gjort en stor innsats. Veier og stier Regnet har også i 2011 gjort noen skader på Selskapets mange veier, selv om dugnadsgjengen, Selskapets ansatte og andre kontinuerlig jobber med å holde grøfter og stikkrenner åpne og rene for kvist og kvast. Likevel registrerer vi at det vaskes bort veigrus for store beløp under de verste regnskyllene. Med støtte fra Visjon Vest Sparebanken Vest sitt almennyttige fond ble store deler av Tippetue rustet opp i løpet av året. Det ble laget gode grøfter og nye stikkrenner, før veien ble planert og gruset. Arbeidet er tidkrevende, ettersom det går en jevn strøm med turfolk forbi stedet, som en må at hensyn til. I Hestebergveien ble det og tatt opp grøfter, og nygruset i Ved Storediket der Hans Mos vei tar til, har det vært lite framkommelig med barnevogner. Grove steiner og en bratt kneik, har forhindret denne gruppen til å ta rundturen Halfdan Griegs vei Nedrediket opp Stemmedalen til Storediket, og videre fram til Brushytten/Blåmannsveien. Høsten 2011 fikk dette partiet nytt grusdekke. Etter at veien fra Nedrediket til Storediket ble rustet opp i 2010, og det sistnevnte arbeidet ble gjort, har denne rundturen fått en universell utforming. Slik utforming er noe vi er svært opptatt av i alt arbeidet vi gjør i Naturparken. Videre ble et langt parti av veien mellom Munkeboten og Sandviksfjellet rustet opp/nygruset i løpet av Med gode grøfter og kuv på veien, ser vi at vedlikeholdsarbeidet i etterkant blir begrenset. 15

16 Utsiktspunkter ble ryddet på Fløyen Foto: EI Etter mye massetransport i forbindelse med arbeidet av turveien over Rundmannen, var det nødvendig med vedlikehold av Blåmannsveien mellom Brushytten og Søndre Kamvei i Spesielt prisverdig er arbeidet som ble gjort fra øvre stasjon på Fløibanen og forbi Radiostasjonen barnehage. Et arbeid som ble påkostet av Bergen kommune, som ansvarlig for den nevnte turveien. Reparasjoner av veigjerdene i Fløyenområdet ble gjort iløpet av året. Dette er svært nødvendig, ettersom rørmuffene stadig mister «grepet», og løse rørender er ikke noe pent. De representer samtidig en fare, spesielt for folk på sykkel/akebrett. Med god hjelp av Dugnadsgjengen ble likeledes gjerdet øverst i Blåmannsveien skiftet ut. Nå kan alle skigåere som kommer fra Blåmannen og Russeskaret på ustøe bein føle seg trygge på at gjerdet holder. Det er et kontinuerlig og omfattende arbeid å holde alle gjerdene tilfredsstillende stand. I sum ble det således i 2011 lagt ned betydelige ressurser i veivedlikehold. Men dette er jo en av hovedoppgavene for virksomheten vår, og er noe alle brukere av området setter stor pris på. Skilt/benker/rastehytter Med støtte fra GC Rieber Fondene har vi i 2011 satt opp 10 nye benker. 7 av disse på Langegården etter ønske fra Johan Langes og søskendes Legat. Ben- 16

17 kene står langs turveien mellom gården og Kråkenes, og omkring Bueskytterbanen. Rastehyttene på Fløyen er satt opp med tretak. Selv om disse jevnlig har vært behandlet, har dette i vårt klima vært lite vellykket. Tre av rastehyttene har derfor i 2011 fått nytt skifertak. Vi har de senere årene plassert ut mange bord/benker satt opp skilt og skilttavler osv. I 2011 ble det til eksempel satt ut et bord/benk der den gamle restauranten på Knatten var. Alt dette krever et jevnlig ettersyn og vedlikehold, og betydelig med ressurser. Selskapet må derfor i årene framover kritisk vurdere nye installasjoner som automatisk generer vedlikehold, versus det alt eksisterende oppfølgingsarbeidet vi har på veier,stier,bord og benker mv. Litt om selskapets eiendommer Øvre Bleken gård. I 2011 ble det gjort noe forefallende arbeid på husene. Det bestod av maling og skifting av kledningsbord på våningshuset. Arbeidet med nytt kontor/garderober og garasjebygg ble ferdigstilt i løpet av året. Bygget ble tatt i bruk i november. Det er søkt om midlertidig brukstillatelse. Gjenstående arbeid er tilkomst for rullestolbrukere. Denne tilkomsten skal skje fra Fløyveien, og vil bli anlagt i Det nye bygget på Øvre Bleken gård Foto: EI 17

18 Løen er fortsatt populært for utleie, spesielt på vårparten. Verkstedet i kjelleren er brukt til skiltproduksjon og ulikt snekkerarbeid. Fjellveien 34/36 Nordveggen på huset i Fjellveien nr. 36 ble malt i Likeledes ble det installert varmepumpe. Både Fjellveien 34 og 36 er utleid. Solheimslien/Løvstakken. Selskapet eier om lag 200 ha hovedsakelig skog og utmarksareal på Løvstakken. Vi har også 4 festeavtaler på eiendommen. Disse gir årlig en pen inntekt til drift av Selskapet. Nystuen Selskapet eier også et utmarksstykke kalt «Nystuen». Dette ligger mellom Knatten, Starefossen og Blåmannsvannet. Styrets arbeid Det har i løpet av året vært avholdt 7 styremøter og 1 befaring. Årets befaring var lagt til Isdalen/Våkendalen, og i et flott sommervær tirsdag 7. juni fikk styret orientering om kulturminneløypen og skogsdriftene som har vært der de siste årene. Leder i skogkomiteen, Bernt Håvard Øyen tok også del på turen. Skjøtsel og stell av skogene ble diskutert av et svært engasjert styre. Mye av styrets arbeid ble utført i komiteene, og verdifullt dugnadsarbeid er utført gjennom deres virke. Selskapet har følgende komiteer som rapporterer til styret: Medlem- og informasjonskomite, som skal arbeide med medlemsverving og medlemstiltak, guidete turer og internettsider. Medlemmer: Erling Birkeland, Berit Hegdal, Tore Tollefsen, Arne Strøm. Foruten drift av nettsidene, har komiteen vært ansvarlig for 3 guidede turer i 2011(se eget pkt.). Dugnadskomite, som skal legge til rette for dugnadsarbeid. Medlemmer: Børre Liland, Erik Ingvaldsen, Tore Tollefsen, Hans Jakob Engeberg. Komiteen leder Dugnadsgjengen, som i 2011 har hatt et meget aktivt år. Det ble ny «rekord» i antall dugnadstimer (se eget pkt.). 18

19 Vedkløving krever sin mann Foto: EI Skogkomite, med følgende mandat: a) Komiteen skal være styrets rådgiver i skogfaglige spørsmål. b) Sammen med skogmester skal komiteen se til at Selskapet følger vedtatte standarder for et bærekraftig skogbruk,slik det framgår av Levende Skogsamarbeidet. c) Komiteen skal utarbeide forslag til områdevise driftsplaner i tråd med Selskapets overordnede strategier og skogbruksplan. Medlemmer: Bernt Håvard Øyen, Martin Smith-Sivertsen, Axel Ingvaldsen, Tormod Jacobsen Komiteen har jevnlig gjennom året kommet med innspill/råd på skogfaglige spørsmål. Kulturminnekomite med følgende mandat: Arbeide med registrering, vern og restaurering av kulturminner i Selskapets forvaltningsområde, herunder bygningsrester,veianlegg, demninger og andre spor av menneskelig aktivitet.utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og framdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Anne-Siri Lingaas, Erling Birkeland, Dag Sletten, Øivind Øvrebotten. Hovedfokus i 2011 har vært skogrydding og skilting i kulturminneløypen 19

20 i Våkendalen, og en oversikt og dokumentasjon av de gamle demningene i forvaltningsområdet. Friluftskomite med følgende mandat: Arbeide med friluftsrettede tiltak med særlig vekt på turveier/stier og rekreasjonsmuligheter. For barn skal det spesielt arbeides med muligheter for lek på ski og med akebrett. Medlemmer: Geo Wilson, Eva Katrine Taule, Martin Smith-Sivertsen, Tor Fossen. Arbeidet i 2011 har bl.a.vært planlegging av bedre tilkomst/skilting på nordre deler av Løvstakken. Øvre Bleken komite med følgende mandat: Vern og restaurering av den historiske bygningsmassen som Selskapet eier. Hovedbygning og løe på Øvre Bleken, lade (løe), skogmesterbolig i Fjellveien, Fjellveien 34 samt bygninger på Fløyen. Foreslå bruk av bygningene som er i tråd med Selskapets ånd og formålsparagraf. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter. Kulturminnekomiteen på befaring i Våkendalen Foto: ØØ 20

21 Medlemmer: Tore Tollefsen, Arne Sælen, Jo Gjerstad, Børre Liland, Axel Ingvaldsen. Framtidig bruk og rehabilitering av våningshuset på Øvre Bleken gård har vært det mest sentrale arbeidet for komiteen i 2011.Vi har fått kr. til prosjektering fra Oluf Bjørneseth og hustru Marie Bjørneseth født Knudzon s fond. Arkitekt Jan Lohne har påtatt seg oppgaven med å bistå Selskapet i denne viktige oppgaven. Det er søkt Hordaland fylkeskommune om støtte til takarbeid- som skifting av takstein og reparasjon av pipe. Årsmeldingskomiteen med følgende mandat: Hente inn rapporter fra komiteene samt regnskap og årsmelding fra styret. Sørge for at medlemmene får årsmeldingen i god tid før årsmøte og så langt som mulig krydre årsmeldingen med artikler fra byfjellene og skaffe støtteannonser til trykksaken. Medlemmer: Jo Gjerstad, Jørgen Frønsdal, Gunnar J. Alsaker, Øivind Øvrebotten Ny strategiplan Styret vedtok i 2011 en ny strategiplan for Selskapet. Den består av overordnet målsetting, organisering, arbeidsoppgaver og rammer for driften. Planen skal være det styrende dokument for vår virksomhet i årene framover, og skal rulleres hvert 4. år. I ni punkt har vi listet opp de overordnede mål. Her kommer det blant annet fram ønske om å utvide dagens forvaltningsområde på Fløyen og Ulriken til også å omfatte ytterligere områder i de andre bynære rekreasjonsområdene, så som Løvstakken, Smøråsen, Kanadaskogen mv. Dette under forutsetning at forhold til grunneiere og økonomi er avklart. Strategiplanen legger videre opp til at det utarbeides separate planer for utvikling og drift for de ulike forvaltningsområdene. Slike utviklingsplaner vil utgjøre ryggraden i Skogselskapets forvaltning. Planen er å finne på vår nettside Dugnadsgjengen Dugnadsgjengen i Selskapet har i 2011 hatt et meget aktivt år, og satt ny rekord i antall dugnadstimer. Ledet av den alltid engasjerte dugnadsleder Børre Liland var det ifølge statistikken 57 økter, og det ble utført 5273 arbeidstimer i løpet av året. Dette utgjør vel 3 årsverk- og verdsettes i regnskapet til en verdi av kr

22 Uten mat og drikke duger Dugnadsgjengen ikke Foto: ØØ Rydding av skog og kratt er de mest synlige spor i gjengens arbeid. Dette er noe alle legger merke til, og setter stor pris på. Hovedprosjektet i vårsesongen var områdene omkring Halfdan Griegs vei. Skog ble ryddet og nye utsiktspunkter kom fram. Disse stedene får selvfølgelig fortløpende navn. Spesielt kan nevnes «Nordgløtten», med utsikt mot Ludebryggen, Nyhavn, Hægreneset, NHH og videre utover fjorden langs Askøy og Holsnøy i det fjerne. Fram til punktet er det forøvrig skiltet. Sommeren og høstens hovedprosjekt var grøfterens og skogrydding langs Tippetue. Men også på andre områder har det vært gjort en stor innsats. Her kan nevnes kulturminneløypen på Tarlebø, grøfterens langs Fløisvingene, søppelplukking i Naturparken, rensing av fuglekasser og ikke minst skogrydding og gjerdearbeid langs Blåmannsveien mellom Brushytten og Russeskaret. De har også bidratt med god innsats på Øvre Bleken, i første rekke snekkerog murarbeid på fyrhuset og det nye vedskjulet. Gjengen påtok seg som vanlig arbeidet med utsendelse av Skogselskapets årsmelding. 22

23 I sum en imponerende innsats ingen oppgave for stor, ingen for liten synes mottoet å være på denne glade guttegjengen. I tillegg har enkeltpersoner i løpet av meldingsåret gjort en stor innsats for Selskapet og Naturparken. Her nevnes spesielt Hanne Liland som har fortsatt sitt viktige arbeid med ajourhold av Selskapets medlemsarkiv. Guidede turer Det ble arrangert 3 guidede turer i mai var Dag Sletten cicerone på turen «Demningene på byfjellene». Turen gikk fra Mulen, opp Skredderdalen, over Fløyen med avslutning på Skansemyren. 40 stk. tok del på turen. Andre tur var 25. august med Jo Gjerstad som guide. Turen gikk på de «glemte» ferdselsveier gjennom jordbruksområdene i Ytre Sandviken. Da den «gamle» Helleveien sto ferdig i 1883, utløste den en oppdyrkning av Store Sandvikens (Neevengårdens) utmark som resulterte i en rekke nye gårdsbruk: Lynghaugen, Solbakken, Eikebakken mv. 50 stk. tok del på denne turen. Våningshuset på Øvre Bleken slik det så ut Selskapet har planer for videre drift av bygningen. Foto: Gustav Brosing Billedsamlingen UBB 23

24 Den tredje turen ble holdt på Smøråsfjellet-der medlemmer av Smøråsfjellets venner var omvisere. I et ufyselig vær var det kun 15 stk som tok del på turen, som fikk oppleve hvordan den lokale dugnadsgjengen i løpet av 12 år har utviklet et av de flotteste naturområdene rundt Bergen, til et yndet eldorado for barn og ungdom. Mannskapssituasjonen Det har i løpet av året vært noen endringer i mannskapsstyrken. Jan Eirik Nyborg gikk fra 100 % stilling til 80 % stilling fra 1 januar. Sigurd Birkeland har i perioder redusert stilling til 80 %. Torbjørn Skjold sluttet etter eget ønske, men fortsetter som leder av gruppen fra Kriminalomsorg i frihet, som har base på Fløyen. Den faste staben består nå av foruten skogmester, Jan Eirik Nyborg, Yngve Nymark Sigurd Birkeland,Ola Tormod Presttun og Øivind Olsen. I tillegg har Gunnar Kleive vært engasjert på timebasis i perioder av året. Helse Miljø- og Sikkerhet Det ble i meldingsåret ikke registrert noen brudd på HMS forskriftene/planen. Samarbeid med andre I 2011 har vi fortsatt vårt gode samarbeid med Fløibanen A/S. De har i sitt budsjett satt av betydelige midler til arbeid i Naturparken, som er utført av Selskapet. Arbeidet består hovedsakelig av rydding av utsiktspunkt, vedlikehold av bord/benker og rastehyttene. Også Fløirestauranten har vi tett og god kontakt med. Samarbeidet med de nevnte bedrifter gir en typisk vinn-vinneffekt for utvikling og bevaring av Fløyen-området. Vår nærmeste samarbeidspartner er Bergen kommune Grønn etat, og spesielt byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal. Kontakten og samarbeidet med Kriminalomsorg i frihet under ledelse av Torbjørn Skjold, holder fram. Likeledes vedprosjektet til Kalfarkollektivet. Gjennom Byfjellsrådet har vi god kontakt med Bergen Bondelag, Bergen Turlag, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune v/idrettsetaten, Grønn Etat, Helsevernetaten og Vann og avløpsseksjonen. 24

25 Skogsdrift ved Brushytten Foto: EI Medlemstallet Selskapet har i 2011 fått 25 nye medlemmer. Alle de nye er årsbetalende. Avgangen har vært på 46 medlemmer, fordelt på 20 årsbetalende og 26 livsvarige. Vårt nye medlemstall er etter dette 2025, fordelt på 1250 årsbetalende og 775 livsvarige. 145 livsvarige medlemmer har i 2011 betalt kontingenten «frivillig». En del medlemmer faller årlig ut på grunn av manglende melding om adresse og status. Selv etter et betydelig arbeid vil det alltid være noen som det ikke er mulig å oppspore, og som derved må fjernes fra listene. Selskapets administrasjon oppmoder medlemmer om å gi beskjed ved slike adresseforandringer. Dette kan gjøres på e-post til jfr@byfjellskogene.no. Mottatte gaver GC Rieber Fondene har gitt Selskapet kjærkommen økonomisk støtte til vårt arbeid ved å bistå til nye benker og oppsetting av Olavsbu ved Løvstien. Likeså har vi fått støtte fra Visjon Vest (Sparebanken Vest sitt almennyttige fond) til vedlikehold av Tippetue. Fra sparebankstiftelsen DNB NOR har 25

26 vi fått midler øremerket stirydding/arbeid i området omkring Garpetjern i Munkebotten. Dette arbeidet vil ta til i I desember fikk vi den gledelige meldingen at Nils Edvard Marthinussen i sitt testamente har tilgodesett Skogselskapet med vel 4,7 millioner kr. Avkastningen av midlene skal gå til vedlikehold av tur- og gangstier på Fløyog Midtfjellet. Jevnlig får Selskapet små økonomiske bidrag fra gode venner av Naturparken. Midlene er svært kjærkomne, og hver krone blir brukt til pleie og drift av områdene. Av disse giverene er ingen nevnt og ingen glemt. Styret takker Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. Våre mange ulønnede medlemmer av dugnadsgjengen, Kalfarkollektivet, Friomsorgen og andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. Andre samarbeidspartnere i Bergen kommune, Bergen Turlag, Fløibanen og Fløirestauranten takkes for god hjelp og godt samarbeid. For tilskudd og gaver takker vi spesielt GC Rieber Fondene, Sparebanken Vest og Sparebankstiftelsen DNB NOR. Nils Marthinussen i sitt rette element på Møhlenpris. Foto: Bergens Tidende 26

27 MILJØMERKET Bergens Tidende miljøvennlig trykkeritjeneste 241 Trykkeri 788 Bergens Tidendes trykkeri i Drotningsvik er Svanemerket fra januar Svanemerket betyr at vårt trykkeri har en produksjon som møter kravene til en miljøvennlig produksjon i alle ledd. Vårt trykkeri innfrir miljøkravene som er satt for produksjonen i hele trykkeprosessen, bruken av kjemikalier, utslipp fra trykkeriet, sortering og håndtering av avfall. Dette betyr at våre kunder kan merke sine trykksaker fra vårt trykkeri med Svanen - en garanti for at trykkeriet er miljøvennlig. 27

28 En storstilt gave Av Jo Gjerstad Jeg har en sti blant mange andre stier oppgjennem Tippetues søilehall. Og hist i gamle Fløiens bratte lier- Der gjemmes søte drømmer uten tall. Der var jeg barn engang, min venn. Nu går jeg dit for å bli barn igjen Nils Marthinussen ( ) var født under «Fløiens bratte lier», som poeten Carl O. Gram Gjesdal så treffende beskriver i dette diktet. Med barnets nysgjerrighet varte det ikke lenge før han begynte å utforske «Tippetues søilehall». Dermed var det innledet et kjærlighetsforhold til Byfjellene som varte livet ut. Nils var sønn av smed Eilert Marthinussen i Sparebankgaten. Han mistet tidlig sin mor og vokste opp hos sine besteforeldre og tanter på Eidemarken. I Claus Fastings gate 17 bodde han hele livet. Hans jevnaldrende, Audun Hetland ( ), har gjennom sine tegninger gitt en saftig beskrivelse av livet i dette spesielle strøket i mellomkrigstiden. Midt i dette spennende miljøet vokste Nils Marthinussen opp. På Eidemarken var det få som fikk utdannelse utover folkeskolen. Så også med Nils. Etter syv år på Krohnengen skole bar det ut i arbeidslivet. Arbeidsledighet og dyrtid til tross, Nils var heldig og fikk «kondisjon» som løpergutt hos forsikringsselskapet Idun. Der var han til Skogmester Harald Fagerbakke i Bergens Skog- og Træplantningsselskap slo da kloen i den 20 år gamle arbeidsvillige unggutten. Malvin Marthinussen, onkel til Nils, bodde på Fjellstuen (Øvre Christinegård) øverst i Mulen. Der hadde han bl.a. tre hester, traveren Daglyn og arbeidshestene Cencor og Dagmar. Malvin var ansatt i Bergen kommune og brukte den ene hesten i sitt daglige virke. Den andre disponerte Nils i Skogselskapets tjeneste. I mange år var hest og mann et vanlig syn for turglade bergensere. Nils Marthinussen arbeidet i Skogselskapet til Da ble han ansatt i Bergen kommune, park- og idrettsavdelingen. Frem til han ble pensjonist i 1989 hadde han da hovedansvaret for Møhlenpris lekeplass, som er idrettsanlegget på Møhlenpris offisielle navn. Nils satt sin ære i alltid å holde anlegget 28

29 i topp stand. I mange år var også Krohnsminde en del av hans ansvarsområde. Nils ble «Mr. Møhlenpris» personlig. Alle som brukte banen kjente ham. Alltid tilstede alltid hjelpsom alltid beredt, verdier han hadde tatt med seg fra oppveksten på Eidemarken. Ordet nei var for ham et totalt ukjent begrep. Tross sin arbeidsplass på Møhlenpris og tett kontakt med medlemmer av Sportsklubben Djerv, var det Idrettslaget Fjell-Kameraterne, stiftet i 1919, samme år som Nils Marthinussen ble født, som var klubben i hans hjerte. Der hadde han gjennom årene en rekke verv, bl.a. formann. Han representerte også Fjell-Kameraterne i flere av fotballkretsens utvalg. Han var også sterkt involvert, også økonomisk, i at klubben sikret seg Fjellhytten på Midtfjellet. Nils Marthinussen elsket Byfjellene. Etter han ble pensjonist var en fast søndagstur Våkendagen opp, over Tarlebø, Rundemanen, Halfdan Griegs vei og ned Tippetue. På turen passet han på at alt var i orden. Kunne han utføre noe vedlikeholdsarbeid selv, gjorde han det. Han hadde alltid ryggsekken med. På turen ble den fylt opp med greiner fra rotvelt og lignende. De kunne komme godt med som ved. Som det a-mennesket Nils var, kom han alltid hjem da størsteparten av byens befolkning la ut på tur. Rundt på Fløyenområdet lå det etter 1945 rikelig med etterlatenskaper etter okkupasjonsmakten. Nils irriterte seg grenseløst over dette, og besluttet nærmest på egenhånd å rydde vekk all piggtråden. I løpet av årene benyttet han deler av fritiden sin til å fjerne denne. Store ruller piggtråd ble lagt i små søkk og revner. Der ble de dekket med greiner, lyng, mose og blader. I dag finnes det ikke en eneste piggtrådrest igjen på Fløyen. Gikk han ikke på Byfjellene, gikk han langs kaiene. I mange år var han en del av en kameratgjeng som nesten daglig hadde sin vante gange rundt Vågen. Da ble det pratet om alt mulig. Hvert år reiste også deler av denne vennegjengen til utlandet. Nils Marthinussen hadde vært både i sør og nord. Nils Marthinussen levde enkelt og nøkternt. Han giftet seg aldri, og hadde ingen direkte etterkommere. Da hans testament ble åpnet etter hans bortgang 28. september 2011 sto det klart og tydelig at 4,7 millioner av det han etterlot seg skulle tilfalle hans tidligere arbeidsgiver; Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Avkastningen skal brukes til vedlikehold av veier og stier i nettopp Tippetue-området. I testamentet står også: «1 4 av legatets til enhver tid pålydende kan investeres i pengemarkedet». Med denne gaven har Nils Marthinussen reist seg selv et minnesmerke av dimensjoner. Et minnesmerke i det området han fra barnsbein ferdes i, og som han ikke kunne leve uten, «Tippetues søilehall». 29

30 Christian Rieber på Sagen Foto: GA En friluftslivets støttespiller 30 Av Jo Gjerstad desember 2011 ble det flotte grindverksbygget Olavsbu åpnet ved den 21. nye Løvstien på Løvstakken. Om den kan man lese mer om et annet sted i beretningen. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har stått for materialene og oppsettingen, mens bygget er finansiert gjennom GC Rieber Fondene. Olavsbu fører seg pent inn i en rekke av disse rastebuene som nå er til disposisjon for Bergens befolkning, forteller entusiasten Christian Rieber. Det er tydelig at de blir satt pris på. Stadige tilbakemeldinger om bokstavelig talt «fulle hus» forteller om det. Fondene har også bekostet oppsettelse av over hundre benker i Naturparken de siste årene i tillegg til en rekke skilt. Ellers er det Smøråsfjellets Venner som de siste årene har fått støtte av fondene. De er opptatt av at turområder skal være til glede for folk i alle aldre. Frisk luft og mosjon er avgjørende forutsetninger for god fysikk og psykisk helse. Stadig flere finner veien til dette fredelige, bilfrie turområdet midt i hjertet av Fana. Derfra kan man også skue samtlige syv «skikkelige» bergenske byfjell. Bare det burde få folk til å ta beina fatt. Det få vet er at det er i dag mennesker som bor i gangavstand til Fanafolkets byfjell. Etter tusenårsskiftet har turområdet blitt opprustet og til-

31 Fløyenbenken på Smøråsfjellet. Foto: Smøråsfjellets Venner rettelagt for aktivt friluftsliv. En aktiv dugnadsgjeng, etter mønster av Skogselskapets originale gjeng, har lagt ned et formidabelt arbeid her. Rieber håper at Skogselskapet på sikt kan bli en paraplyorganisasjon for en rekke slike frivillige arbeidslag av friske pensjonister. Bergens 7 fjell sett fra Smøråsfjellet 31

32 Store Tindevannet Foto: ØØ Jo, det kan så menn hende at diktene til våren er i absolutt flertall i norsk lyrikkverden. Men så er da denne forårsdiktningen også så uendelig variert. Forsøk bare å peile deg inn i temaet fra Petter Dass og Jens Zetlitz, for eksempel, via diktere som Welhaven og Wergeland, til forrige århundres Arnulf Øverland og Inger Hagerup. (Begge for øvrig født i Bergen). Du vil støte på tallrike perler i denne tidsbolken og videre frem til dagens lyriske fakkelbærere, og alle har de personlige, vidt forskjellige budskap til deg med utgangspunkt i natur-gjenfødelsens under. Ved dette bildet fra Store Tindevann høres tidlige etterkrigsstrofer av André Bjerke: Jeg sitter her litt frossenblå men varm i sinn og nynner på en stubb av Gud vet hvem: Velsignet være du, o vår, Ti alle gaver brat i går Og livet myldret frem Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 32

33 Olavsbu er et solid byggverk Olavsbu Ny rastebu langs Løvstien ørste del av Løvstien fra Kråke- F nes gjennom Langeskogen fram til markene over Nygård ble ferdig i Videre framføring av stien er under planlegging, og arbeidet med etappen fra Solheimslien retning Melkeplassen forventes å ta til 2012/13. I samarbeid med GC Rieber Fondene og i forståelse med grunneierene på Nygård, satte Skogselskapet Olav Møen Nyaard (2 1 2) innviet buen 21. desember 2011 høsten 2011 opp en rastebu ved Mindebakken i nordenden av den eksisterende Løvstien. Bygget er en grindkonstruksjon,som er Vestlandets eldste byggemetode for trebygninger. Med sin enkle konstruksjon av bærende «staver», tversgående «beter» og langsgående «stavlegger»-avstivet med «skråbånd», er dette uten tvil en bygningstradisjon som fører oss flere tusen år tilbake i tid. Konstruksjonen er uvanlig solid, og størrelsen på slike bygg bestemmes enkelt og greit ut fra antall grinder. Bygningstypen er mest brukt til naust, uthus og løer. Det geniale med slike bygg er at de er enkle å demontere, om de ønskes oppsatt andre steder. Gunnar Kleive, Ola T. Presttun og Sigurd Birkeland fra Selskapet har vært de sentrale aktører for å få reist bygget, og utplanering av området. 21. desember ble Olavsbu offisielt innviet, med skillingsboller, julegrøt og gløgg. Mange skuelystne tok del i det fine været, inkludert et knippe glade barnehageunger. Bygget ligger majestetisk i lien over bebyggelsen. Olavsbu vil nok bli mye brukt både som turmål, møtepunkt og le for vær og vind. 33

34 Skogplanting ved Langevannet anno 1924 Foto utlånt av Eilif Grytøyr Plantedagen var en årlig foreteelse for mange elever ved Bergensskolene. Da hørte sang med. Marit Sannem var gjennom en årrekke lærerinne på Sandviken skole. I 1904 forfattet hun skolens plantesang: Nu vil vi klæde fjeldet grønt, vi ud med sang vil fare de norske farver vaier skjønt i spidsen for vor skare. Og godt humør har en og hver, skam den som nu er sur og tvær; han kan min sandt bli, hvor han er, vi skal os selv nok klare! Så fremad fort! Men først vi vil dit hen hvor vi os henter en hakke og en kasse til små furuer, og venter at gut og pige begge to vil stelle til så godt et bo at de ret frodig kan faa gro, saa langt et liv dem venter. Og kommer vi om tyve aar og ser os om paa fjeldet, saa faar vi se en skog der staar saa grøn i bakkeheldet, Vi hører kvidder, triller sang, smaafugler de og føler trang at takke os, for vi engang var med at klæde fjeldet. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 34

35 KURIOSITETER FRA ÅRSBERETNINGSBLADENE Av Gunnar Opheim I år ser vi gjennom beretningsbladene fra 1961 til I denne perioden tredobles sidetallet fra 12 til 36 sider. Selskapet fyller 100 år, og ved denne anledning og året forut gir Haldor Bruvik to store eiendommer til Selskapet. Når vi først er inne på eiendomsforvaltning så bygsler Selskapet en tredje eiendom til byggeland på Damsgårdsiden. To mangeårige styremedlemmer og formenn, Rolf Irgens og Haldor Bruvik trer ut av styret. I seks påfølgende år arrangerer Nygård skole en skogdag der hundrevis av elever drar frem småvirke til veg. Undertegnede minnes med glede samarbeidet med skogmester Mo i panleggingen av dette arbeidet Bergen kommune har nå fått en representant i styret. Det er Ola M. Tvedt Der er laget en del benker som er satt opp langs veien til Knatten og på Midtfjellet. Skogmester Harald Fagerbakke døde i I bøkealléen i Evighetssvingen er annet hvert tre uthugget. Nordre Kamvei sterkt ramponert av tungtrafikk. Kommunal erstatning på kr Selskapet politianmelder privat velforening som hugger ut skiløype i plantefelt på Ulriken. Nordre Skogvei 50 og Lien 80 Z bygsles til byggeland Brushytten mellom Nedrediket og Storediket står der (i bruk?) fremdeles. Testamentarisk gave fra Alexander Grieg og hustru på kr Bebreidelse mot Selskapet for ikke å engasjere seg i flere skiløyper og for å motarbeide ny bilvei til Fløyen gis stor omtale i årsberetningen. Årskontingenten foreslås til 10,- kr/år Der er satt opp 8 nye benker som er laget på Sagbruket. For første gang figurerer vedlikehold av benker og gjerder i regnskapet med kr Firma Aksel Bruvik v/ Haldor Bruvik (varaformann i selskapet) overfører Nystuen 4x på 153 mål vederlagsfritt til Selskapet. Etter mangslungne henvendelser til selskapet om diverse hogst og utbygginger i Naturparken blir det forfattet et brev til formannskapet om Selskapets filosofi og planer Dette er selskapets 100 driftsår. Det er ingenting ved årsberetningens lay-out som tilsier at dette er et jubileumsår. Den er i sort hvitt og ser akkurat ut som den har gjort i de siste tiårene. Jubileumsfesten ble holdt på Fløirestauranten 6. september med byens ordfører Harry Hansen i spissen. Haldor Bruvik gir skjøte på gnr 7 bnr 1 i Solheim på 600 mål til selskapet. Eiendommen går fra Søndre Skogvei og opp mot Løvstakken Rolf Irgens går ut av styret etter å ha sittet i 24 år, derav 12 år som formann I bystyremøte 14/ blir det vedtatt at Selskapet blir det koordinerende organ for gjennomføring av tiltak i Bergens Naturpark. Årsberetningsbladet begynner en tradisjon med å ta inn en artikkel (kronikk) i tillegg til selve beretningen er Naturvernår. 35

36 1971 Etter oppdrag fra Parkvesenet har Selskapet satt opp 26 nye benker i Fjellveien. Nedrennene fra Ulriken og Tindevann er av Selskapet utbedret for et kommunalt beløp på kr (Ubenyttet kr er tilbakeført til Bergens kommune! ). «I Stoltzekleiven er de gamle tretrappene revet og der er satt opp nye tretrapper av impregnerte materialer» Der er satt opp 18 nye fastmonterte benker i områdene og Fløistangen er malt. Ny traktor m/ tilhenger, tømmervinsj, veihøvel, lesseapparat og elektrisk kappsag. Stasjonsvogn innkjøpt for å korte inn gangtiden ut i feltet for mannskapene. Arbeidsstyrken er nå 6 mann. Fra 1/1-73 har selskapet overtatt administrasjonen og driften av Langeskogen For første gang er omslaget i fargetrykk og det forekommer fargebilder inne i beretningen. Planteaktiviteten settes bevisst ned fordi det ikke er kapasitet til å stelle all skogen som er plantet. I Våkendalen stiller Nygård skole mange hundre elever til disposisjon som drar småvirke frem til vei (mange traktorlass). Historikk om Fjellveien trykkes Den gamle trappen ved ungdomsherberget ble revet og det ble bygget ny. Oversiktskart satt ut i områdene og miniatyrutgave vedlagt beretningen. 245 ny medlemmer tegnet seg under en verveaksjon ved Brushytten. Kommunens tilskudd er per år Kommunen bevilger til å bygge ut veien Brushytten Storediket til 2,5 meter standard, som de andre veiene i området. Televerket legger kabel fra Skansemyren til Rundemanen. Torgeir Dagestad slutter etter oppnådd aldersgrense etter 44 år i Selskapet Benker oppsatt i Hans Mos vei etter veiutbedring i fjor. (Hvis det er kubbebenker det er snakk om er de råtnet per 2001). Televerket betaler veiavgift fom Granbakken er restaurert. Kontingentforhøyelse fra kr 15,- til kr 25, Rektor Kristen Hatlevik på Nygård skole takkes for elevenes årlige innsats stokker ble fremført til vei ved Breistølen. Dansk firma beskjærer 9 bøketrær i alléen ovenfor Sagen. Selskapet hadde vedlikeholdet av Fjellveien frem til 1936, og av områdene nedenfor veien frem til Haldor Bruvik går av etter 8 år som formann; i alt 20 år i styret. Skolen i Våkendalen er siste nr. i Bergen Skolemuseums skriftserie. Den er en utvidet utgave av Dag Slettens kapittel om skoleforholdene i Våkendalen fra «Bak Blåmannen». Til salgs i Bergen Skolemuseum, Lille Øvregate 38, Postboks 4052 Dreggen, 5835 Bergen skolemuseet@bymuseet.no 36

37 «Utsikten» Foto: TRAA Hvis du spaserer eller klatrer over en av Bergens høyfjellskammer eller to, er du inne i en verden fjernt fra bylarm, støv og eksos, overlatt til dine egne naturopplevelser og dine egne tanker. Da passer det vel stundom å la noen av tankene streife til dem som i sin tid sørget for å få disse områdene tilrettelagt for fotfolk. De som anla stier og klopper og bygget hytter hvor man kan hvile sine trette lemmer og få en forfriskning i farten. I 1933 kunne Sandviksguttenes Forening innvie sin nye hytte på Sandviksfjellet. Der ligger den fortsatt, i tipp-topp stand, godt vedlikeholdt av flittige entusiaster. Hvorfor man i sin tid døpte hytten «Utsikten», forteller bildet oss. Dette nytt om fjellets glæder, om de gammelkjente steder, om en drøm som er blitt min, under viddens dagsblå himmel, under høie stjerners skin skrev Nordahl Grieg 17 år gammel. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 37

38 Byfjellene viktig for både miljø og livskvalitet! Av Harald Schjelderup, Arbeiderpartiets gruppeleder i Bystyret skrive om sitt forhold til de bergenske byfjell, leder an til minst to perspek- Å tiver. Det ene er selvsagt den evinnelige debatten om hvilke fjell som er med blant de syv. De første seks går greit: Ulriken, Fløyen, Sandviksfjellet, Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn. Men det syvende? Der starter for mange den intense debatten. Var det Rundemanen? Blåmanen? Kolbeinsvarden? Slikt sett passer diskusjonen til bergensernes lynne. Som tidligere ordfører Knut Tjønneland skriver i sin berømte bok «Tale for Bergen» fra 1975: Alle taler vi så gjerne om Bergen. Det er et tema vi ikke blir trette av, og dessuten er det jo så stort. Innenfor bygrensen er vår omtale kritisk. Vi finner alltids noe å sette fingeren på. Det andre perspektivet på Byfjellene er ens egne historier og opplevelser. De første minnene mine handler om turene i lysløypen på Fløyen. Mang en gang deltok jeg i imaginære VM-løp i lysløypen, i hard innbilt konkurranse mot løpere som Juha Mieto og Thomas Wassberg. Som ungdom ble jeg en ivrig turgjenger til toppen av det kanskje mest undervurderte av de syv fjell; Løvstakken. Plassert midt i Bergen var det et strategisk viktig fjell for en flyentusiast; fra toppen kunne vi skue Bergen Lufthavn Flesland, og ikke minst det ukentlige besøket av SAS sin jumbojet som mellomlandet på direkteturen videre til New York. Senere stod nye oppdagelser for tur. For når studietiden førte en til studentkollektiv i sentrum, stod selvsagt Vidden frem som turalternativet for både trening og som sted for å vekke kroppen til liv etter studentfestene. Mang en lørdag og søndag ble tilbrakt i frisk luft på bergensernes egen vidde. Slike personlige historier har de fleste bergensere. Og slik er Byfjellene også med på å gi oss en livskvalitet vi aldri vil gi fra oss. Byfjellene skal ikke bare være til pynt, en ramme rundt bergensernes liv og virke. Byfjellene skal ikke minst brukes, men på den riktige måten. Og uten noen som forvalter og utvikler Byfjellene, vil det hele forringes. Bergen Skog- og Træplantingsselskap bidrar dermed ikke bare til en miljømessig klok og fremtidsrettet forvaltning av vår fantastiske og dyrebare fellesskatt. Selskapet er også med på å øke bergensernes livskvalitet. Det har dere gjort i over 140 år. Uten dere hadde ikke Bergen og Byfjellene vært det samme. Tusen takk! 38