Ressurshefte Arbeid mot krenkende adferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ressurshefte Arbeid mot krenkende adferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune"

Transkript

1 Ressurshefte Arbeid mot krenkende adferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune Forebyggende arbeid i et helsefremmende læringsmiljø Frode Fredriksen - prosjektleder 2015

2 FORORD 5 DEL I: BAKGRUNN 6 INNLEDNING 6 FAGSTOFF 7 RESSURSHEFTETS MÅLGRUPPER 8 DEL II: SEKSUALUNDERVISNING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 10 RASJONALE FOR SEKSUALUNDERVISNINGEN 10 SENTRALE HENSYN I SEKSUALUNDERVISNINGEN 10 SEKSUALITETEN ER EN SENTRAL DEL AV DET Å VÆRE MENNESKE 11 BARN OG UNGE HAR RETT TIL Å BLI INFORMERT 12 UFORMELL SEKSUALUNDERVISNING ER UTILSTREKKELIG I ET MODERNE SAMFUNN 13 UNGE MENNESKER ER UTSATT FOR MANGE NYE INFORMASJONSKILDER 13 BEHOV FOR SEKSUELT HELSEFREMMENDE MARKEDSFØRING 13 BARNS PSYKOSEKSUELLE UTVIKLING 13 SEKSUELL UTVIKLING DE FØRSTE 10 ÅRENE 15 FØRPUBERTET OG SKIFTE AV INTERESSER OG SEKSUELL UTVIKLING I PUBERTETEN 16 Stadium 1: 0 3 år oppdage og utforske 16 Stadium 2: 4 6 år lære regler, leke og initiere vennskap 17 Stadium 3: 7 9 år skam og første kjærlighet 17 Stadium 4: år pre-pubertet og pubertet 18 Stadium 5: år første erfaring av voksenlivet 18 PRINSIPPER FOR NYTTE-EFFEKT AV SEKSUALUNDERVISNINGEN 19 MÅLGRUPPER OG PARTNERE I SEKSUALUNDERVISNINGEN 20 SEKSUALUNDERVISNING ER EN LIVSLANG PROSESS 20 DIREKTE OG INDIREKTE PARTNERE ER VIKTIGE 20 HVORDAN LEVERE SEKSUALUNDERVISNING 21 GENERELT RAMMEVERK OG GRUNNLEGGENDE KRAV 21 SYV KJENNETEGN VED SEKSUALUNDERVISNING 21 KURSLEDERE OG LÆRERES KOMPETANSE 23 LÆRERE FREMMER KOMPETANSEUTVIKLING GJENNOM SEKSUALUNDERVISNING 23 KUNNSKAPSLØFTET GENERELL DEL AV LÆREPLANEN 23 LIVSKUNNSKAP FRA FELLESSKAPET I SKOLE OG OPPLÆRING 24 DET INTEGRERTE MENNESKE 24 KUNNSKAPSLØFTET FAGPLANER FOR VIDEREGÅENDE SKOLE 25 NORSK 26 Hva sier læreplanen? 27 Muntlig kommunikasjon 27 Skriftlig kommunikasjon 27 Språk, litteratur og kultur 28 Oppgavesett til norskfaget 28 SAMFUNNSFAG 29 Føremål 29 Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 30 Utforskeren 30 Individ, samfunn og kultur 31 Arbeids- og næringsliv 31 Politikk og demokrati 31 Internasjonale forhold 32 Oppgavesett for samfunnsfag 32 NATURFAG 33 Føremål 33 2

3 Kompetansemål etter Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram 34 Forskerspiren 34 Bærekraftig utvikling 34 Ernæring og helse 34 Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 35 Forskerspiren 35 Bioteknologi 35 Oppgavesett til naturfag 35 KROPPSØVING 36 Føremål 37 Kompetansemål etter Vg1 38 Idrettsaktivitet 38 Trening og livsstil 38 Kompetansemål etter Vg2 38 Idrettsaktivitet 38 Trening og livsstil 38 Kompetansemål etter Vg3 39 Idrettsaktivitet 39 Trening og livsstil 39 Oppgavesett til kroppsøving 39 RLE RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK 40 Føremål 40 Kompetansemål etter Vg3 41 Religionskunnskap og religionskritikk 41 Islam og en valgfri religion 41 Kristendommen 41 Filosofi, etikk og livssynshumanisme 42 Oppgavesett til RLE 42 DEL III: UNDERVISNINGSRESSURSER 43 TEMAKAPITLER OM SEKSUALITET OG PSYKISK-SEKSUELL HELSE 43 ABORT, SEKSUELL LAVALDER OG SEKSUELLE RETTIGHETER M.M. 46 SEKSUELL ORIENTERING OG KJØNNSUTTRYKK 47 PREVENSJON, KONDOMSKOLE, SOI/HIV, SIKKER SEX OG TESTING 48 SEKSUELL TRAKASSERING 49 DEFINISJON 50 SEKSUELL TRAKASSERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SØR-TRØNDELAG 51 JURIDISK FORANKRING 52 Noen resultater fra undersøkelsene om seksuell trakassering 55 SEKSUELLE OVERGREP OG VOLDTEKT 66 LIKESTILLING OG SOSIAL UTJEVNING 69 TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE 70 PROSTITUSJON OG GRÅSONEPROBLEMATIKK 73 OPPGAVESETT TIL TEMAKAPITLER OM SEKSUALITET OG SEKSUELL HELSE 75 DEL IV: ELEVSAMTALEN OM PSYKISK OG SEKSUELL HELSE 77 NOEN ANBEFALINGER FOR ELEVSAMTALE OM PSYKISK OG SEKSUELL HELSE 77 INTRODUKSJON 78 VERKTØY FOR SAMTALE 79 OFFENTLIG ANSATTES PLIKTER 79 TEGN OG SIGNALER 80 FYSISKE SYMPTOMER PÅ SEKSUELLE OVERGREP 80 ATFERDSMESSIGE OG PSYKOSOSIALE SYMPTOMER OG REAKSJONER 81 3

4 Små barn 0 2 år 81 Barn 3 5 år 81 Barn 6 12 år 81 PUBERTET OG UNGDOMSÅR 82 AVDEKKING AV SEKSUELLE OVERGREP OG VOLD 82 HVORDAN SNAKKE MED BARN OG UNGE OM SEKSUELLE OVERGREP OG VOLD 83 SNAKKE MED BARN OG UNGE 84 GENERELT 84 ULIKE FORMER FOR SAMTALE 85 FØLGENDE MOMENTER ER VIKTIGE Å HUSKE I SAMTALE MED BARN 85 HVORDAN ÅPNE SAMTALEN, GJENNOMFØRE OG LUKKE SAMTALEN 86 FLERE RESSURSER OM SAMTALER MED BARN OG UNGE 87 Snakk med meg! 87 Den dialogiske samtalen 87 Snakketøyet 88 MAKT OG AVMAKT 89 DEFINISJONER OG OMFANG 91 Juridisk definisjon 91 Sosialpsykologisk definisjon 92 Incest 92 Omfang 92 Skadevirkninger av seksuelle overgrep 94 Vanlige skadevirkninger 94 Tilknytning preget av traumatiske relasjoner 95 Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiasjon 95 Stigmatisering, skam og skyld 97 Sorg 97 SAMMENHENG MELLOM KRISEOPPLEVELSER OG FUNKSJONSEVNE 97 BEHOVET FOR BEHANDLING 98 KARTLEGGINGS- OG OBSERVASJONSVERKTØY 99 SYSTEMATISKE OBSERVASJONER 100 IKKE-SYSTEMATISKE OBSERVASJONER OG FØRING AV LOGG 102 KROPPSØVING SOM OBSERVASJONSARENA 102 SOSIOMETRISKE UNDERSØKELSER 103 SPØRREUNDERSØKELSE SOM METODE 106 JURIDISK DEL LOVVERK PLIKTER OG ANSVAR 108 Uten hinder av taushetsplikten 109 Grunn til å tro 109 Terskelvurdering og alvorlighetskravet 109 VEDLEGG 109 Hva er en nær relasjon? 112 Hvilke krenkelser er omfattet av bestemmelsen? 112 Barn som har vært vitne til vold 112 Engangstilfeller som ikke er omfattet av Straffeloven 228, legemsfornærmelse 112 Legemsbeskadigelse i straffeloven STYRINGSGRUPPE FOR PROSJEKTET SEKSUELL HELSE OG TRAKASSERING 113 RESSURSGRUPPE FOR PROSJEKTET SEKSUELL HELSE OG TRAKASSERING 113 LITTERATUR 114 4

5 Forord Ressursheftet som foreligger vil ha flere funksjoner inn i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i lærings- og arbeidsmiljøet til våre elever og lærlinger. Det vil kunne styrke det generelle folkehelsearbeidet overfor den unge befolkningen i Sør- Trøndelag. Det vil også kunne styrke skoleledere, pedagoger, helsepersonell i skolen og instruktører i lærebedriftene siden ressursheftet formidler grunnleggende kunnskap om helt sentrale temaer knyttet til barn og unges oppvekst- og utviklingsmuligheter. Det handler om å gi voksne med omsorg og ansvar for barn og unge nok kunnskap til å sørge for det man kan kalle utviklingsstøttende utdanning og arbeidstrening. Det er viktig for Sør-Trøndelag fylkeskommune å sette seg i førersetet med tanke på en aktiv og kunnskapsorientert folkehelsepolitikk. Ressursheftet vil slik sett kunne gå hånd i hånd med fylkets folkehelseplan, der tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid blir viktig i arbeidet for en bedre folkehelse i vår region. Som de fleste andre regioner har også Sør-Trøndelag et utfordringsbilde med tanke på frafallsproblematikk i videregående opplæring. Vi er avhengige av god samhandling mellom flere enheter, et aktørbilde der våre samarbeidspartnere; kommunene og tjenestene i og rundt videregående skole, fungerer godt nettopp for å støtte hver enkelt elev gjennom utdanningsløpet. Da bør vi kunne se helheten i hvert enkelt menneske og anerkjenne at fysisk, psykisk og seksuell helse er begreper som bør likestilles. Dette har vært ett av flere viktige mål med det foreliggende ressursheftet om krenkende adferd og seksuell trakassering i videregående opplæring. Kunnskapsopphentingen i heftet er hentet inn fra et relativt stort forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsfelt, som for eksempel positiv psykologi og utviklingspsykologi, folkehelseforskningen, utdannings- og arbeidslivsforskning, juss, pedagogikk og didaktikk. Her kan elever, lærlinger, lærere og helsepersonell i skolen finne inspirasjon og kunnskap til holdningsskapende arbeid, HMS for elever og lærlinger, seksualundervisning i henhold til krav om progresjon i slik undervisning (WHO). Det handler også om å oppfylle skoleeiers plikt med hensyn til universell seksualundervisning og tilgang til tjenester knyttet til seksuell helse gjennom hele utdanningsløpet. Sentralt i kunnskapsopphentingen står forskning fra vår egen region, blant annet to studier om seksuell trakassering blant elever, lærlinger og ansatte i videregående skole i Sør- Trøndelag i 2007 og i Dette er kunnskap som vil ha stor nytteverdi i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i videregående opplæring i vårt fylke, siden det har gitt oss god kunnskap om det utfordringsbildet unge mennesker står overfor, og som vi som skoleeier må ta alvorlig i det aktive arbeidet for økt gjennomføring og imot frafall i utdanningsløpet til våre elever og lærlinger. Trondheim Inger Johanne Christensen - Fylkesdirektør for videregående opplæring - 5

6 Del I: Bakgrunn Innledning Forskning på barn og unges helse og utvikling og behov i opplæringstilbudet i den norske skolen har i løpet av de siste årene synliggjort behovet for flere og gode undervisningsressurser om barn og unges seksualitet, psykiske og seksuelle helse. Med seksuell helse menes ikke bare kunnskap om hvorfor det er viktig med prevensjon, beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner, hvordan man best unngår uønskede svangerskap og god kjennskap til forplantningslære. Den nye forskningen dette ressursheftet baseres på synliggjør nettopp de nære forbindelseslinjene mellom barn og unges fysiske, psykiske og seksuelle helse, og hvorfor god kunnskap om dette bør være høyt prioritert blant pedagoger og helsepersonell i barnehage og skole. Denne type kunnskap er selve inngangsporten til forebyggende og helsefremmende arbeid knyttet til en sunn og god utvikling og trygg tilknytning i alle de viktige og sårbare utviklingsfasene barnet gjennomgår fra fødsel og til slutten av tenårene. En ting er at grunnleggende kunnskap om fagfeltet vil gjøre voksne med ansvar og omsorg for barn og unge mer kompetente til å forstå barnets grunnleggende behov, en annen er at kunnskap om disse grunnleggende behovene vil gjøre voksne tryggere og mer pålitelige når de veileder barn og unge, slik at de kan forstå mer av sin egen utvikling og hvordan de kan forvalte sin egen seksualitet og helse. Denne kunnskapen vil også kunne gjøre barn og unge mer oppmerksomme på egne og andres grenser. Det er avgjørende at barn oppøver evne og kompetanse til å sette egne grenser, samtidig som det læres til å forstå andres grenser og å respektere disse. Dette er et svært viktig perspektiv siden forskningen for lengst har fastslått at en stor andel av de seksuelle overgrepene som blir begått skjer mellom jevnaldrende. Forskning har også utpekt seksuelle overgrep og incest som en betydelig årsak til psykiske vansker, både blant barn og voksne. Det forebyggende perspektivet og folkehelseperspektivet er særdeles viktig ettersom overgrepsproblematikk, seksuell tvang og voldtekt er et stort samfunnsproblem. Et annet aspekt ved selve overgrepsproblematikken er at en god del barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep fra personer i nære relasjoner. Det kan være mor eller far, andre i familien eller i nær vennekrets som utnytter barnet. En del av disse barna blir utsatt for seksuelle overgrep såpass tidlig at de kanskje ikke har konkrete minner om overgrepene, men ny forskning viser at vold og overgrep mot barn likevel kan få svært alvorlige følger for barnet. Barn som opplever denne type utrygghet og smerte har større risiko for å utvikle atferdsvansker, der en av konsekvensene blir en skjevutvikling i hjernen og i hjernestrukturene direkte forårsaket av vold og overgrep. Forskning viser i tillegg at barn som er utsatt for denne type krenkende handlinger bærer stor risiko for å bli utsatt for vold og overgrep senere i livet. Denne gruppen med barn har også større risiko for utvikling av psykiske vansker og somatisk sykdom enn resten av befolkningen. Derfor er det viktig for denne gruppen barn og unge at de møter en skole og et skolesystem som arbeider for deres interesser, slik at de i størst mulig grad klarer å gjennomføre utdanningen sin og får en trygg tilknytning til voksenlivet og arbeidslivet. Dette 6

7 forutsetter at ansatte i barnehage, skole og støttesystemene rundt barnet har god kunnskap om hvordan de kan utøve god omsorg og faglig og sosial støtte gjennom oppveksten etter at overgrep har skjedd. Et annet og like viktig perspektiv er at barn og unge bør få mer kunnskap og kompetanse om hvordan man forvalter sin egen seksualitet, slik at de gjøres i stand til å finne seg godt til rette i sin egen kropp. De skal bli glade i seg selv og gjøres i stand til å bli glade i andre på en sunn og god måte. Det handler om å legge til rette for at barnet skal kunne oppleve sin egen seksualitet som noe lystbetont, trygt og godt. Som alt annet i livet krever dette en viss øving og tid for å kunne reflektere over forholdet til egen kropp og helse i relasjon til andre barn og unge. Fagstoffet i dette ressursheftet er samlet gjennom prosjektet Seksuell helse og trakassering, et treårig samarbeidsprosjekt i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag i perioden Mye av innholdet i ressursheftet reflekterer den kunnskap og erfaring som ble opparbeidet i prosjektperioden. Dette har vært gjort ved å plukke kunnskapsbiter fra forskningsfeltet, gjennom nært samarbeid med prosjektpartnere og erfaringer skaffet til veie fra foredragsvirksomhet, kursing og dialog med ansatte i skolen, i linjetjenestene, hos kommunale etater, i forskningsmiljøer og i frivillige og humanitære organisasjoner. SMISO Senter mot incest og seksuelle overgrep, OBU Omsorgsstasjon for barn og unge, RVTS Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og Psykologisk Institutt ved NTNU har vært prosjektets regionale samarbeidspartnere og leverandører av kunnskap. I tillegg har prosjektet hatt ei styringsgruppe og ei ressursgruppe som har representert eierne og relevante faggrupper. Disse gruppene har også levert nødvendig kunnskap og sørget for kvalitetssikring av prosjektet underveis. Dette har vært viktige bidrag til kunnskapsproduksjon og i tilvirkningen av dette ressursheftet. Oppfordring til alle voksne med ansvar og omsorg for barn i opplæringa: Søk kunnskap hjelp barnet til å forstå seg selv og andre gjennom den støtten og omsorgen bare kunnskapsrike og trygge voksne kan vise. Det handler om å danne et godt kunnskapsgrunnlag slik at barn og unge kan ta informerte valg, spesielt med hensyn til egen seksualitet. En del av disse perspektivene er forsøkt dekt inn i dette ressursheftet om krenkende adferd og seksuell trakassering i videregående opplæring. Det bør likevel presiseres at foreldre, ansatte i barnehage og grunnskole også vil finne mye nyttig informasjon i dette heftet. Fagstoff Fagstoffet i dette ressursheftet er hentet fra et forholdsvis stort fagfelt, det aller meste fra kjønnsforskningen, sexologifeltet, forskning om barn og unges psykiske og seksuelle utvikling og i fra folkehelseforskningen. Det sistnevnte er et fagfelt som har gjort seg gjeldende de siste årene og spesielt aktuelt nå etter at den nye folkehelseloven trådte i kraft. Det henvises underveis til relevante kilder i hvert kapittel, men det oppgis ikke referanser i teksten fordi dette ressursheftet ikke er tenkt å være en akademisk tekst først og fremst, 7

8 men et lesbart dokument for elever og ansatte i skolen, og sist men ikke minst for foreldrene. Ressurshefte - Seksualundervisning i videregående skole (2014) er et tillegg til en veileder som allerede er produsert. Undervisning om seksualitet undervisningsopplegg for lærere og helsepersonell i grunnskole og videregående skole (2010) er et resultat av et pilotprosjekt mellom Trondheim kommune og LLH Trøndelag i perioden , altså forløperen til prosjektet Seksuell helse og trakassering. Denne veilederen er delt inn i 18 temakapitler knyttet til seksualitet, identitet og grenser. Hensikten med materialet er å gjøre det lettere å ha fokus på seksualitet, normer og grenser i flere fag. Her får man tips til ulike måter å reflektere rundt temaene, som finnes i fagplaner på alle trinn i ungdomstrinnene, men også i tidligere trinn. Det er også to andre ressurshefter som i tillegg kan være verdt å nevne i denne sammenhengen, nemlig Helsedirektoratets veiledere om seksualundervisning og forebygging av seksuell trakassering i skolen: Seksualitet og kjønn Et ressurshefte for lærere i grunnskolen, Helsedirektoratet, 2011 Sentrale temaer og forslag til elevaktiviteter, Helsedirektoratet, 2011 Ressursheftets målgrupper Målet med det foreliggende ressursheftet er å alminneliggjøre temaer knyttet til seksualitet og seksuell helse i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skole og utdanning: 8

9 - gjøre elever og lærlinger i stand til å ta vare på seg selv og egen integritet - bygge en positiv seksuell identitet - forvalte sin egen seksualitet på en trygg og god måte - bygge kompetanse til å forstå og handle med respekt for andres seksualitet - utvikle forståelse for egne og andres grenser for å unngå seksuelle misforståelser og overgrepssituasjoner Det sistnevnte punktet er spesielt aktuelt ved unge menneskers seksuelle debut og i russetida, men er selvsagt et viktig moment gjennom hele oppveksten. Forskning viser at ungdommer som opplever den seksuelle debuten som et overgrep kan utvikle alt fra milde til alvorlige psykiske vansker i tiden etter debuten. Dette kan forebygges ved å legge mer vekt på kunnskap om egen seksualitet, romantiske og seksuelle følelser, seksuell identitet og integritet i seksualundervisningen i skolen. Det har i tillegg vært et mål å bruke ressurser som allerede er produsert av andre fagpersoner og faginstanser og å bringe disse inn i en faglig sammenheng i dette ressursheftet. Mye godt materiell har vært produsert over år, og kan godt «resirkuleres» for bruk i seksualundervisningen ved å ta inn momenter fra disse undervisningsressursene i diskusjon, dialog og refleksjon om aktuelle temaer knyttet til seksualitet, psykisk og seksuell helse i skolen. Alt dette kan forankres i læreplanen og i kompetansemålene i fagplanene. Dette kommer fram av eksempler senere i ressursheftet. Et annet og like viktig mål er å gjøre ledere, rådgivere, lærere og helsepersonell i skolen mer kompetente og oppmerksomme på problematikk knyttet til unge menneskers psykiske og seksuelle helse og velvære. Forskning viser at unge mennesker har behov for adekvat støtte og at de har behov for å samtale om disse temaene. Skal ansatte i skolen og i tjenestene i og rundt skolen kunne bistå med god rådgivning, må det være ut i fra krav om god kunnskap om de finstemte sammenhengene mellom fysisk, psykisk og seksuell helse og velbehag som vist i figuren under. 9

10 Ledere, rådgivere, pedagoger og helsepersonell i skolen er alle profesjonelle utøvere av sine fag, i undervisningen og i veiledningen av unge mennesker, og i den sammenheng bør man anerkjenne at de nevnte begrepene sidestilles etter som de er integrerte deler i alle menneskers liv, og er samlet sett en viktig forutsetning for positiv utvikling av identitet og integritet blant unge mennesker. Del II: Seksualundervisning i videregående opplæring Rasjonale for seksualundervisningen Sentrale hensyn i seksualundervisningen De kommende kapitlene er en oversettelse av WHOs retningslinjer for god seksualundervisning i skolen. Intensjonen ved å ta med deler av disse retningslinjene er å vise barn og unges utvikling og behov for trygg og god veiledning med hensyn til «normal» seksuell utvikling gjennom de utviklingsstadiene som unge mennesker gjennomgår fra fødsel til slutten av tenårene. Dette er grunnleggende kunnskap som alle voksne; foreldre, lærere og helsepersonell i skolen, bør ha god kjennskap til. Denne kunnskapen og forståelsen for barnet som et psykisk og seksuelt vesen vil legge noen grunnpremisser i selve forståelsen for hvordan barn og unge utvikler sin seksualitet og seksuelle identitet, samt hvilke behov de har for å bli sett, forstått og anerkjent som «den man er», altså et helt og verdifullt individ i seg selv. 10

11 En advarsel til oss voksne med omsorg og ansvar for barn og unge: Om vi ikke støtter barnet på en omsorgsfull og god måte med hensyn til psykisk og seksuell utvikling og helse, er det en viss fare for en skjevutvikling som verken barnet eller samfunnet er tjent med. Samfunnet bruker store ressurser på å «reparere» unge og voksne mennesker som ikke har fått nødvendig omsorg og støtte på sårbare utviklingstrinn gjennom barne- og ungdomsår. Derfor: Les gjerne gjennom følgende tekst, ta et oppgjør med deg selv enten som forelder, pedagog, helsesøster eller omsorgsperson. Still deg gjerne spørsmålet: Hvordan kan jeg bruke ny kunnskap om barn og unges psykiske og seksuelle helse og utvikling i min omsorg, i min undervisning og veiledning av barn og unge og som virker utviklingsstøttende? OBS: Det er ikke tatt med noter og henvisninger i den oversatte teksten. Disse og referanser til litteratur finner man bakerst i originalutgaven og den er søkbar på internett: WHO Regional Office for Europe and BZgA Standards for Sexuality Education in Europe - A framework for policy makers, educational and health authorities and specialists (2009) Seksualiteten er en sentral del av det å være menneske Alle mennesker er født som seksuelle vesener, og har rett til å utvikle sitt seksuelle potensiale ut fra egne behov. Seksualundervisningen skal bidra til å forberede unge mennesker til livet generelt, men spesielt for å bygge og opprettholde tilfredsstillende forhold, som bidrar til en positiv utvikling av personlighet og selvbestemmelse. 11

12 Barn og unge har rett til å bli informert FNs konvensjon om barnets rettigheter sier klart ifra om retten til informasjon og statens plikt til å gi barn og unge tilfredsstillende opplæring via pedagogiske tiltak. Gjennom menneskerettighetene, som de seksuelle rettighetene viser til, skal seksualundervisning tilbys innenfor en ramme som omfatter retten for alle til å få tilgang til forskningsbasert seksualopplysning. Artikkel 8 i erklæringen fra IPPF Planned Parenthood Federation lyder: Rett til utdanning og informasjon: Alle mennesker har rett til utdanning og informasjon; omfattende og ikke-diskriminerende seksualundervisning er nødvendig for å kunne utøve fullt medborgerskap og likestilling i det private, offentlige og politiske liv. Menneskerettighetene er de styrende prinsippene for WHOs planer for en reproduktiv helsestrategi, der man ønsker å akselerere utviklingen mot oppnåelse av internasjonale mål der fremme av seksuell helse er blant fem sentrale aspekter for utvikling. The World Association for Sexual Health forstår like seksuelle rettigheter som integrerte komponenter i grunnleggende menneskerettigheter, og derfor som verdifulle og universelle. Seksuell helse kan oppnås bare hvis alle mennesker og spesielt unge mennesker, har tilgang til universell seksualundervisning og helseinformasjon om seksualitet og tjenester gjennom hele skolegangen. Frykten for at seksualundervisningen kan føre til mer eller tidligere seksuell aktivitet blant unge mennesker er ikke berettiget, det viser forskningsresultater. 12

13 Uformell seksualundervisning er utilstrekkelig i et moderne samfunn Som tidligere nevnt, foreldre, andre familiemedlemmer og ytterlige uformelle kilder er viktige kilder til kunnskap for å lære om menneskelige relasjoner og seksualitet, særlig for yngre aldersgrupper. I det moderne samfunn er dette ofte utilstrekkelig, fordi disse uformelle kildene selv ofte mangler den nødvendige kunnskapen, spesielt når kompleks og teknisk informasjon er nødvendig (for eksempel med hensyn til prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og HIV). I tillegg bør man ta hensyn til de unges egne ønsker: Når de kommer inn i puberteten foretrekker de ofte å lære av andre enn sine foreldre. Sistnevnte blir som regel ansett å være for nær. Unge mennesker er utsatt for mange nye informasjonskilder Nye og moderne medier som smarttelefoner og sosiale medier, har etter svært kort tid blitt viktige kilder til informasjon. Mye av denne informasjonen, spesielt der det dreier seg om seksualitet, er ofte forvrengt, ubalansert, urealistisk og kan oppleves nedverdigende, spesielt for kvinner (nettporno). Derfor har en ny begrunnelse for seksualundervisning dukket opp, behovet for å motvirke villedende informasjon og bilder formidlet gjennom media. Behov for seksuelt helsefremmende markedsføring Gjennom menneskets historie, har seksualiteten blitt oppfattet som en trussel mot folks helse: Ubehandlet SOI og uønskede svangerskap har alltid vært en alvorlig risiko forbundet med seksuelle møter. I det 21. århundre kan disse og andre typer helserisiko forebygges, ikke bare fordi kunnskapen som kreves for det er tilgjengelig, men også fordi seksualitet er mye mindre tabu i dag, og kan derfor i mye større grad bli diskutert med forebyggende formål. Seksualundervisningen oppfyller dermed en svært nødvendig funksjon i det helsefremmende arbeidet. Seksuell og reproduktiv helse er i dag også høyt verdsatt på globalt nivå. Tre av de åtte internasjonalt aksepterte tusenårsmål (MDG 3 om likestilling, MDG 5 om mødrehelse, og MDG 6 som inkluderer HIV / AIDS) er direkte relatert til dette. Seksualundervisningen kan i stor grad bidra til oppnåelse av disse universelle utviklingsmål. Barns psykoseksuelle utvikling I dette avsnittet argumenteres det for behovet for en tidlig start på seksualundervisning og forklarer hvorfor enkelte temaer bør innføres på visse alderstrinn. To anerkjente organisasjoner innen seksualopplysning, SENSOA i Belgia og Rutgers Nisso Group i Nederland, har levert oversikter som har blitt forkortet og tilpasset. Psykologien, spesielt utviklingspsykologien, har vist at barn er født som seksuelle vesener, samt at deres seksualitet utvikler seg i ulike stadier. Disse seksuelle utviklingsstadiene er vist i detalj senere i denne teksten for å forklare behovene for å starte seksualundervisning på et tidlig tidspunkt og å vise at det spesifikke innholdet, informasjonen, ferdigheter og holdninger bør gis i takt med barnets utvikling. Ideelt sett bør temaene introduseres før barnet når de ulike utviklingsstadiene, for eksempel ved å forberede ham eller henne for de endringene som er i ferd med å skje (for eksempel at jenter bør vite om menstruasjon før de opplever den for første gang). 13

14 Når man snakker om den seksuelle atferden til barn og unge, er det svært viktig å huske på at seksualiteten er forskjellig for barn og voksne, og at voksne ikke bør kritisere den seksuelle atferden til barn og unge ut fra sine egne perspektiver. Voksne har betydning for barns seksuelle atferd, men på grunn av egne erfaringer er det ofte vanskelig å se ting gjennom barnets øyne. Derfor er det viktig å utvikle et syn på barnets seksualitet med utgangspunkt i barnets perspektiver og premisser for en sunn seksuell utvikling. Hvert barn har en viktig og aktiv rolle i sin egen utviklingsprosess i de ulike fasene av livet. Seksualiteten integreres gradvis med flere deler av barnets personlighet, som for eksempel utvikling av selvfølelse, kompetanse i relasjoner og bånd til andre, og er en viktig del av utviklingen hos unge mennesker. Alle endringer i den seksuelle utviklingen er i tillegg påvirket av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer basert på egne erfaringer og barnet utvikler etter hvert egne tanker om hva slags seksuell atferd man selv ønsker: Når man ønsker å ha sex og med hvem, og ikke minst hva som er «riktig», samt hvordan man påvirker andre og eventuelt hvilke reaksjoner man kan forvente og hvordan andre tenker og føler om dette. Utviklingen av seksuell atferd, følelser og tanker begynner i livmoren og fortsetter gjennom hele livet. Forstadier for senere seksuell persepsjon, slik som evnen til å nyte fysisk kontakt, er tilstede ved fødselen. Den seksuelle og personlige utviklingen hos mennesker er spesielt preget av fire kjerneområder (erfaringsområder), som allerede er opplevd i svært ung alder når det gjelder barnets egne behov med hensyn til kropp, samliv og seksualitet: Utviklet barnet grunnleggende tillit til at dets behov for mat og drikke ble dekket og ble behovet for fysisk nærhet og trygghet besvart? Ble barnets følelser anerkjent og akseptert? Hvilken lærdom har barnet fått med seg i relasjon til foreldre og søsken? Hvilke erfaringer har barnet hatt? Har barnet lært å føle seg bra i egen kropp og lært å elske og å ta vare på den? Ble barnet akseptert for sitt kjønn? Disse erfaringene er ikke nødvendigvis av seksuell karakter, men de er midt i kjernen for utviklingen av personlighet og seksualitet hos unge mennesker. Seksuell atferd blant barn og unge skjer vanligvis på individuelt nivå og mellom jevnaldrende i forbindelse med lek, erting og nærhet; måter å utforske seg selv og andre på. Slik finner barn og unge ut hva de liker og ikke liker, hvordan de lærer å forholde seg til intimitet og hvordan de lærer regler om hvordan man skal oppføre seg i seksuelle situasjoner. Deres normer og verdier om seksualitet dannes og formes på denne måten. Verdier og normer for atferd (kjønnsspesifikke eller på annen måte) blir i tillegg overlevert fra ung alder gjennom media, foreldre og lærere. På hvert stadium av livet viser seksualiteten seg gjennom forskjellige uttrykksformer og får ny betydning. Utvikling av effektive samhandlingsferdigheter står sentralt i unge menneskers seksuelle liv og er i stor grad påvirket av barnets personlige historie. Familiens tilbakemeldinger, samspill med jevnaldrende, seksualundervisning, seksuelle dagdrømmer, masturbering og de første seksuelle opplevelsene bestemmer barnets seksuelle oppfatning av seg selv og sine følelser, 14

15 motivasjon, holdninger og evne til å samhandle. Disse erfaringene tjener en hensikt. De tilbyr et rammeverk for å forstå egne følelser og atferd og hvordan man tolker andres seksuelle atferd. I disse prosessene lærer barn og unge også hvordan man setter grensene for egen seksualitet og intimitet. Som et resultat av det brede mangfold av meninger om seksualitet, ser man en større tendens til at barn og unge tar individuelle valg og beslutninger i forvaltningen av egen seksualitet. Den biologiske modningsprosessen starter tidligere nå enn før, og seksualiteten er mye mer fremtredende i media og i ungdomskulturen. Det betyr at lærere og foreldre må gjøre en større innsats for å gjøre barn og unge i stand til å takle sin egen seksuelle utvikling. Seksuell utvikling de første 10 årene Generelt sett, i løpet av de første seks årene beveger barnet seg raskt fra fullstendig avhengighet til sine omsorgspersoner til begrenset uavhengighet. Barnet blir klar over sin egen kropp. Barnet har seksuelle følelser selv i tidlig barndom. Mellom andre og tredje år oppdager det fysiske forskjeller mellom menn og kvinner. I løpet av denne tiden begynner barnet å oppdage sin egen kropp gjennom tidlig masturbering og selvstimulering, og det prøver også å undersøke likhetene mellom seg og sine venner, for eksempel via doktor og pasient-lek. Barn lærer om sitt miljø ved å eksperimentere, og seksualiteten er ikke så forskjellig fra andre områder i livet. Omfattende observasjoner og forskning har identifisert at dette er vanlig seksuell atferd hos barn og må anses som normalt. Ved å utforske seksuelle følelser og lyst og ved å stille spørsmål, lærer barnet stadig mer om seksualiteten. Fra en alder av tre år forstår de at voksne er hemmelighetsfulle om dette temaet. De tester voksnes grenser for eksempel ved avkledning uten forvarsel eller ved hjelp av seksuelt ladet språk. Små barn er ekstremt nysgjerrige og stiller mange spørsmål. Barnet blir gradvis mindre egosentrisk og det blir mer i stand til å forstå andres følelser og behov. Etter som språket utvikler seg faller interessen for fysisk kontakt gradvis. Barnet får flere mulige måter å uttrykke seg på. Eldre barn begynner å utvikle en følelse av skam, og familiebakgrunn er ofte en av de faktorene som er involvert. Rundt seks års alder er barnet fortsatt veldig spørrende, men begynner å merke at voksne ikke lengre er så mottakelige for spørsmål som tidligere. For å finne ut mer vender de seg til sine jevnaldrende. Barn i førskolealder blir mer introverte og dydige i denne fasen. Seksualiteten kommer mer i bakgrunnen og barnets moralske utvikling skaper en voksende følelse av skam over egen seksualitet. Seksuell lek finner fortsatt sted på dette stadiet. Seksuell lek har blitt observert blant en tredjedel av åtte år gamle gutter og dette øker gradvis med alderen. Omfanget av seksuell aktivitet er noe lavere blant jenter, men seksuell interesse øker også etter som de blir eldre. Barn fra fem år og særlig mellom sju og åtte år liker å vise sine egne kjønnsorganer, og de ønsker å se på andre barn. Deres viktigste motivasjon er nysgjerrighet og et ønske om mer kunnskap. Barns seksualitet er mye bredere anlagt enn voksnes seksualitet. Dette bør betraktes som en del av utviklingen av barnets sans for sensualitet, som er en del av den psykologiske, sosiale og biologiske utviklingen. 15

16 Førpubertet og skifte av interesser og seksuell utvikling i puberteten Mellom 11- og 13-årsalderen kommer et skifte i interesser og ungdommene begynner å konsentrere seg mer om detaljert kunnskap om kroppen og kjønnsorganene, og for de fleste er dette rettet mot det motsatte kjønn. Under puberteten er sosial identitet supplert av søken etter en psykologisk identitet. Ungdom reflekterer over sine personlige egenskaper og betydning og vurderer sin plass i verden. Forming av identitet er nært knyttet til selvbildet. Pubertet er også den tiden der ungdom øker sine intellektuelle evner og opplever moralsk utvikling. Den seksuelle utviklingen akselererer i løpet av puberteten. Oppfatninger og motiver knyttet til seksualiteten oppnås via en sosial dimensjon: med og gjennom andre mennesker. Den seksuelle modningsprosessen er også i full gang. Forskjellene mellom gutter og jenter blir mer uttalt. Utforskning av seksualitet med venner av samme kjønn blir viktig i de tidlige stadiene av puberteten fordi man trenger noen å snakke med, også om tilnærmelser overfor det motsatte kjønn. Under puberteten oppstår det et avvik mellom fysisk utvikling og psykologisk status. På dette tidspunkt i livet går unge mennesker gjennom en periode med dyp refleksjon. De lærer gradvis å reflektere over ting som er vanskelig å forstå og reflekterer også over hendelser som ikke er opplevd personlig. Ungdom observerer egne mentale og emosjonelle prosesser i større grad i denne fasen. Videre utvikler ungdom evnen til å kombinere individuelle kvaliteter som danner grunnlag for tankemessige strukturer og som gjør dem mer i stand til å tenke på en problemløsende måte. Mellom 12 og 20 års alder utvikler ungdom gradvis sin seksuelle orientering. Samtidig dannes og konsolideres dere seksuelle preferanser. Stadium 1: 0 3 år oppdage og utforske Babyer: 0 og 1 år (oppdage) Barnas seksuelle utvikling starter ved fødselen. Babyer fokuserer utelukkende på sine sanser: berører, lytter, ser, smaker og lukter. Gjennom sine sanser kan babyer oppleve en lystbetont og trygg følelse. Kos og kjærtegn med babyen er svært viktig, siden dette legger fundamentet for sunn sosial og emosjonell utvikling. Babyer er opptatt med å oppdage verden rundt seg. De har en tendens til å suge på leker og putte dem i munnen (berøring), se på ansikter eller bevegelige bilder (blikk) og lytte til musikk (hørsel). Babyer er også opptatt av å oppdage sin egen kropp. De berører seg selv, også kjønnsorganene, men dette skjer mer tilfeldig enn bevisst. Småbarn: 2 og 3 år (nysgjerrig / utforske kroppen sin) Småbarn blir klar over seg selv og deres organer. De lærer også at de ser annerledes ut enn andre barn og voksne (de utvikler sin identitet). Småbarn lærer at de er gutter eller jenter (de utvikler sin kjønnsidentitet). Småbarn blir svært interessert i sine egne kropper og kroppene til menneskene rundt dem. De studerer ofte sine egne kropper og kjønnsorganer i detalj, de viser dem også til andre barn og voksne. Småbarn begynner bevisst å berøre sine kjønnsorganer fordi det føles bra. 16

17 Småbarn har fortsatt stort behov for fysisk kontakt. De liker å sitte på fanget og nyter det å bli kjælt med. De lærer også om «hva vi gjør og hva vi ikke gjør» (sosiale normer). Stadium 2: 4 6 år lære regler, leke og initiere vennskap Barn har mer kontakt med store grupper av mennesker (i barnehage og skole). De lærer stadig mer om hvordan de «skal» oppføre seg (sosiale regler). De lærer at voksne misliker at de viser seg fram offentlig og berører seg selv eller andre. Dette gjør at de i mindre grad går rundt nakne og berører sine egne kjønnsorganer mens andre kan se det. Utforskning av sitt eget og andres kjønnsorganer uttrykkes mer i sammenheng med lek («seksuelle leker»): barn leker «mor og far» og «lege og pasient», først åpenlyst, men senere ofte i hemmelighet fordi de lærer at det å være nakne i offentligheten ikke er tillatt. «Skitne ord-fasen»: barn oppdager sine grenser. De merker at å si visse ord provoserer fram en reaksjon fra mennesker rundt dem. Dette opplever barnet som spennende og morsomt, derfor gjentar de ofte de samme ordene. I denne alderen er barn svært opptatt av reproduksjon og stiller endeløse spørsmål, som «hvor kommer barna fra?». De fleste barn begynner å oppleve sjenanse i forhold til kroppen sin og begynner gradvis å trekke grenser rundt seg selv. Barn vet nå at de enten er jente eller gutt og at de alltid vil være det. De utvikler klare ideer om «hva gutter gjør» og «hva jenter gjør» (kjønnsroller). Barn blir venner med andre barn: av begge kjønn, eller noen ganger bare med andre gutter eller jenter (medlemmer av sitt eget kjønn). Barn i denne alderen knytter ofte vennskap og liker å ha noen «å være forelsket i». De vil ofte si at de er forelsket i sin mor, læreren eller kaninen sin. Dette har ingenting med seksuelle følelser og begjær å gjøre. Det er rett og slett deres måte å si at de er glad i noen. Stadium 3: 7 9 år skam og første kjærlighet Barn kan i denne fasen begynne å føle seg ukomfortable med å være nakne sammen med andre mennesker. De ønsker ikke lengre å være avkledd med voksne rundt seg og har sluttet å gå rundt nakne. Barn stiller færre spørsmål om seksualitet, som ikke betyr at de er mindre interessert i temaet, men de har lagt merke til at dette er et «ømtålig» tema, og at det ikke er riktig å snakke om det offentlig. Barn fantaserer mye og bruker det de ser rundt seg til å fabulere (familie, skole, TV osv.). Fantasi og virkelighet blir ofte blandet sammen. Deres fantasier kan være om kjærlighet og noen ganger kan de for eksempel bli forelsket i en av samme kjønn. Gutter og jenter assosierer seg mer med sin egen «gruppe» i denne fasen. De «stemmer ut» det motsatte kjønnet. Gutter gir oftere uttrykk for at jenter er «dumme» og «barnslige», mens jenter synes gutter er «bøllete» og at de «tøffer seg». I gruppesituasjoner (klasserom, venner), vil de ofte synes at det er viktig å vise hvor voksne, sterke og smarte de er. Barn prøver å overgå hverandre. De ønsker å vise at de vet noe om den verden som ungdom og voksne behersker. En måte å gjøre dette på er ved å vise hvor mye de vet om sex og ved hjelp av et mer seksualisert språk. Barn finner opp rim og regler med seksuelle ord og forteller vitser med seksuelt innhold («skitne» vitser). Men det er ikke sikkert at de forstår innholdet i det de sier. 17

18 Barnet har kanskje opplevd sine første følelser av å være forelsket i denne fasen. Stadium 4: år pre-pubertet og pubertet 10 og 11 år gammel: pre-pubertet «Utbruddet» av pubertet begynner. Sex-hormonene blir aktive og manifesteres i atferd og fysisk utvikling, men også i persepsjon og i emosjonelle humørsvingninger. Jenter kommer vanligvis i puberteten to år tidligere enn gutter. De fysiske endringene blir synlige, man vokser i lengden og brystene hos jentene vokser. Fra 10 årsalderen blir barnet mer interessert i voksen seksualitet. De blir mer nysgjerrige og fantaserer mer om seksualitet, og de oppsøker mer informasjon om dette via bøker, TV og internett. Ikke desto mindre kan deres svar overfor voksne bli litt mer snerpete eller avvisende om man prøver å snakke med dem om seksualitet. De første skrittene mot å realisere seg i kjærlighetslivet blir ofte tatt i denne fasen: unge mennesker begynner å gå ut med hverandre og gjør forsiktige fremstøt mot hverandre (holder hender, kyss på kinnet osv.) år gammel: pubertet De fleste gutter starter puberteten også nå. Testiklene og penis begynner å vokse, det samme gjør deres underarmshår og kjønnshår. En «vekstspurt» oppstår. Stemmen blir dypere og skjeggvekst begynner å synes. Gutter har sin første utløsning i en alder av 13 år (gjennomsnitt), et tegn på kjønnsmodning og at de faktisk kan bli fedre. Jentene fortsetter å utvikle seg. De har allerede hatt en vekstspurt og har utviklet underarmshår og kjønnshår. Jenter har sin første menstruasjon i en alder av 12 år (gjennomsnitt), som indikerer kjønnsmodning og at de kan bli gravide. Ungdommene onanerer mer i denne fasen, gutter noe mer enn jenter. Ungdommer kan oppleve mer usikkerhet om kroppene sine: «er jeg normal?», «utvikler jeg meg for sakte sammenlignet med andre på samme alder?». Ungdommer må venne seg til sin «nye kropp», føler seg ofte flaue og ukomfortable. Unge mennesker utvikler et seksuelt selvbilde: De ser seg selv som en som kan ha sex og det blir derfor viktig for dem å føle seg attraktive. Siden de ofte er usikre på sin egen kropp, er de like ofte usikre på hvor attraktive de er (overfor en potensiell partner). Unge mennesker i denne alderen er ofte veldig følsomme for andres meninger. De blir lett påvirket av sine jevnaldrende. De finner i større grad andre i samme aldersgruppe seksuelt attraktive. Gutter og jenter finner gradvis ut om de har lyst på gutter eller jenter (seksuell orientering). De har gjerne sin første dype forelskelse i denne fasen. De flørter med hverandre og har sine første forhold. De har mer erfaring med kyssing, kjærtegn og klining. Stadium 5: år første erfaring av voksenlivet Unge mennesker blir mer selvstendige og har mindre tette bånd til sine foreldre. Unge mennesker vet nå mer klart om de er heterofile eller homofile. De eksperimenterer med forhold. De får mer seksuell erfaring ved å kysse og kjæle, noen tidligere enn andre. 18

19 Den seksuelle erfaringen til unge mennesker er vanligvis som følger: kyssing, berøring og kjærtegn med klær på, naken-klining, samleie (heterofile), oralsex og noen ganger analsex. De får mer erfaring i hvordan de skal samhandle med andre om sin seksualitet: forhandle, kommunisere, uttrykke ønsker og grenser og vise respekt er viktige temaer. Prinsipper for nytte-effekt av seksualundervisningen Helhetlig seksualundervisning bør være basert på følgende prinsipper: 1. Seksualundervisningen er alderstilpasset med hensyn til den unges nivå, utvikling og forståelse. Den er kulturelt og sosialt tilpasset og tilpasset kjønnene. Den er adekvat og avspeiler realitetene i unge menneskers liv. 2. Seksualundervisningen er basert på og har en tilnærming til (seksuelle og reproduktive) menneskerettigheter. 3. Seksualundervisningen er basert på et helhetlig konsept om velvære, som i tillegg omfatter helse. 4. Seksualundervisningen er basert på begreper som likestilling, selvbestemmelse og aksept for mangfold. 5. Seksualundervisningen starter ved fødselen. 6. Seksualundervisningen må forstås som bidrag til et rettferdig og imøtekommende samfunn ved å styrke enkeltpersoner og grupper i samfunnet. 7. Seksualundervisningen er grunnlagt på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Seksualundervisning bør bidra til følgende nytte og effekt: 1. Bidra til et sosialt klima som er fordomsfritt, åpent og respektfull overfor ulike typer seksualitet, livsstiler, holdninger og verdier. 2. Oppøve respekt for det seksuelle mangfoldet og kjønnsforskjeller, samt overbringe kunnskap om seksuell identitet og kjønnsroller. 3. Kunne ta informerte valg basert på kunnskap og forståelse, samt handle ansvarlig overfor seg selv og sin partner. 4. Tilegne seg kunnskap om menneskekroppen, dens utvikling og funksjon, spesielt om seksualitet. 5. Utvikle sitt seksuelle vesen, lære å uttrykke følelser og behov, oppleve seksualiteten på en positiv måte, samt evne til å utvikle sine egne kjønnsroller og seksuelle identitet. 6. Tilegne seg informasjon om fysiske, kognitive, sosiale, følelsesmessige og kulturelle aspekter ved seksualitet, prevensjon, forebygging av SOI, HIV og seksuell tvang. 7. Utvikle nødvendige livsferdigheter og til å håndtere alle aspekter av ens seksualitet og relasjoner. 8. Tilegne seg informasjon om og skaffe seg tilgang til rådgivning og medisinske tjenester, særlig i tilfelle av problemer og spørsmål knyttet til seksualitet. 9. Utvikle evne til å reflektere over seksualitet, ulike normer og verdier med hensyn til menneskerettigheter for å utvikle egne kritiske holdninger. 10. Å kunne bygge (seksuelle) relasjoner der det er gjensidig forståelse og respekt for hverandres behov og grenser, samt likeverdige forhold. Dette bidrar til forebygging av seksuelle overgrep og vold. 11. Gjøres i stand til å kommunisere om seksualitet, følelser og relasjoner; ha det nødvendige språket til å gjøre det. 19

20 Målgrupper og partnere i seksualundervisningen Målgrupper og partnere i seksualundervisningen kan utveksle og ofte overlappe hverandre. Et eksempel kan være at ungdom selv bidrar. Mens unge utelukkende er forstått å være den viktigste målgruppen, kan de også være den mest innflytelsesrike partneren. Det har erfaringer med utdanning etter likemannsprinsippet vist, men dette blir som regel oversett. Seksualundervisning er en livslang prosess Seksualundervisning er en livslang prosess, men den er mest avgjørende i barndommen og i ungdomsårene. Den skal være relevant for ulike aldersgrupper på ulike sosiale nivåer siden seksualiteten er et sentralt tema i alle menneskers liv. Spesifikk oppmerksomhet bør gis til ungdommer som lever i en sårbar kontekst, for eksempel innvandrere, seksuelle minoriteter, funksjonshemmede og mennesker med begrenset utdanning. Kunnskap om den seksuelle og reproduktive helsen og behovene til målgruppene er avgjørende for å kunne utvikle tilpasset seksualundervisning. Videre bør strategier for seksualundervisning bli utviklet på en deltagende måte. En fruktbar interaksjon mellom forskere, politikere, pedagoger og representanter for målgruppene er nødvendig for å designe og implementere optimale strategier for et mangfoldig samfunn. Direkte og indirekte partnere er viktige Skolebasert seksualundervisning er en sunn strategi for å nå en høy andel av barn og unge, men for å oppnå dette er det behov for forskjellige partnere. Det finnes to typer partnere; direkte og indirekte partnere, selv om differensieringen ikke alltid er entydig. Direkte partnere i seksualundervisningen kan være foreldre og andre omsorgspersoner, lærere, sosialarbeidere, ungdom som representerer de unge, medisinsk personell og rådgivere personer i direkte kontakt med barn og unge. Indirekte partnere kan også spille en viktig rolle i seksualundervisningen, som for eksempel beslutningstakere, støttespillere eller talsmenn, frivillige organisasjoner, politikere, samfunnsledere, universiteter og juridiske og vitenskapelige institusjoner. Religiøse og kulturelle organisasjoner, samt ungdomsorganisasjoner kan også være potensielle partnere, selv om dette varierer etter forholdene og sammenhengene enten de er direkte partnere (som har direkte tilgang på ungdom) eller indirekte partnere. Nettverk, utveksling og samarbeid med slike organisasjoner og institusjoner er anbefalt for å nå flere grupper (innvandrere, kulturelle minoriteter, etc.) der skolen kanskje ikke er den eneste effektive vei for seksualopplysning. Det er helt klart at en deltakende tilnærming fører til de beste resultatene og reell styrking. Planlegging av seksualundervisningen bør omfatte identifisering av sentrale partnere og måter de kan engasjeres i utvikling og gjennomføring av utdanning og aktiviteter. Det er viktig å merke seg at partnerne også må trenes opp før de kan bidra effektivt til seksualundervisningen. 20

21 Hvordan levere seksualundervisning Generelt rammeverk og grunnleggende krav En sentral forutsetning for seksualundervisning er at det er behov for dette som gjennomgående tema i skolen og derfor bør den være detaljert beskrevet i læreplanen. Gjennomføringen av seksualundervisningen må sikres gjennom ulike organisasjoner, for eksempel skolen selv, men også av rådgivende institusjoner. Rom, tid og opplært personell er også en av flere forutsetninger, slik at seksualundervisningen faktisk kan skje. Selv om alle disse elementene ikke er på plass ennå, kan seksualundervisning fortsatt bli gjennomført. Syv kjennetegn ved seksualundervisning Som tidligere nevnt, helhetlig seksualundervisning bør dekke et bredt spekter av problemstillinger knyttet til fysiske, følelsesmessige, sosiale og kulturelle aspekter. Den bør ikke være begrenset til sykdomsforebygging, men inkludere alle disse aspektene med en bredere og ikke-fordømmende tilnærming. I tillegg bør den ikke være frykt-basert. Dermed kan en positiv holdning til seksuelt velvære bli kommunisert og underforstått. Dette er det vi kaller en helhetlig forståelse av seksualundervisning og nødvendiggjør valg av ulike metoder som appellerer til ulike typer elever og til ulike sanser. En annen viktig forutsetning for seksualundervisningen er at elevene alltid skal føle seg trygge; privatliv og egne grenser skal respekteres. Mens elevene oppfordres til å være åpne, bør personlige erfaringer ikke deles, da disse ikke hører hjemme i klasserommet og kan gjøre elevene sårbare. En atmosfære av tillit bør etableres ved å finne regler som gruppen blir enig om. Seksualundervisning som er tilpasset kjønnene bidrar også til følelse av trygghet for elevene. Basert på disse generelle kravene, bør seksualundervisningen ta opp i seg følgende punkter: Kvaliteten på seksualundervisningen er forbedret systematisk med de unges deltakelse. Elevene er ikke passive mottakere av seksualundervisning, de spiller tvert imot en aktiv rolle i å organisere, levere og evaluere seksualundervisningen. På denne måten sikres det at seksualundervisning er behovsorientert og ikke bare følger en agenda bestemt av ansatte i forkant. Likemannsprinsippet: Unge mennesker som underviser ungdommer er utprøvd og er en vellykket strategi, spesielt når man tar for seg grupper som ellers kan være vanskelige å nå. Men det er viktig å ta hensyn til den kjensgjerning at jevnaldrende trenger opplæring før de blir involvert i seksualundervisningen. Seksualundervisningen skal leveres på en interaktiv måte. Den utveksles interaktivt mellom lærere, kursledere og programdesignere på den ene siden og elever på den andre og den foregår på flere nivåer. Seksualundervisningen starter med at elevene føler seg respektert som partnere i seksualundervisningen. Deres erfaringer må tas hensyn til, og deres behov og ønsker er av sentral betydning når det gjelder å bestemme tema og problemstillinger som skal dekkes. Seksualundervisningen skal leveres språklig sett slik at barn og ungdom forstår den, og den bør gjøre elevene i stand til å tilegne seg tilstrekkelig terminologi slik at de forbedrer sine kommunikasjonsferdigheter om seksualitet. Kommunikasjon står sentralt i 21

22 seksualopplysningen; i praksis betyr dette at kursledere og lærere gir avkall på sin sentrale posisjon og i stedet opptrer mer som tilretteleggere og muliggjør meningsfylt kommunikasjon mellom elever, samt stimulerer til diskusjon. Slik blir elever i stand til å utvikle sine egne standpunkter og til å reflektere over egne holdninger. Sist, men ikke minst, det å jobbe interaktivt innebærer også å bruke ulike metoder i klasserommet for å imøtekomme ulike elevers egne ønsker og for å kunne ta i bruk alle sanser. Musikk, drama og skuespill aktiverer ulike læringsstrategier, potensialer og appellerer til eleven på mer direkte vis. Seksualundervisningen er levert på en sammenhengende måte, og er basert på en forståelse om at menneskets seksuelle utvikling er en livslang prosess. Seksualundervisningen er ikke en enkelt hendelse, men prosjekt- eller prosessbasert og den gjenspeiler endringer i elevenes livssituasjon. Nært beslektet er begrepet hensiktsmessighet; emner gjentas på nytt og er relatert til informasjon som er gitt tidligere i henhold til alder og utviklingsstadier (progresjon). Helse- og rådgivningstjenester skal ytes og bør være lydhøre overfor ungdommers behov og disse er lett tilgjengelige og konfidensielle. Unge mennesker trenger å vite om disse tjenestene, og utvikler et forhold med gjensidig respekt og tillit hos de ansatte, slik at de føler seg i stand til å få tilgang til slike tjenester ved behov. Kontinuiteten i seksualundervisningen over tid kompletteres i en tverrfaglig setting. Skolebasert seksualundervisning er knyttet til andre sektorer ved å etablere samarbeid med partnere i og utenfor skolen, for eksempel kompetent helsepersonell og rådgivingssentre. Seksualopplysning bør også leveres på en faglig og tverrfaglig måte. Ulike fag kan berøre forskjellige men like viktige aspekter. Seksualundervisningen foregår ikke i et vakuum, men er nært knyttet til elevens miljø og spesifikke opplevelser i egen målgruppe. Seksualundervisningen bør derfor være kontekstorientert og ta hensyn til elevenes behov. Elevenes sosiale og kulturelle bakgrunn kan være svært forskjellige, dette må reflekteres tilstrekkelig i seksualundervisningen (det er ingen «one size fits all»-tilnærming). Alder, kjønn, sosial bakgrunn, seksuell orientering, utviklingsstadier og elevens individuelle kapasitet er også faktorer som bør ha stor betydning for undervisningen. De brede rammene gis i konkrete læreplaner som sier en del om omfang og innhold i seksualundervisningen og ved at den er forankret i de universelle menneskerettighetene. Seksualundervisningen etableres i et nært samarbeid med foreldre og samfunnet for øvrig for å bygge et støttende miljø. Foreldrene er involvert i seksualundervisningen på skolen, noe som betyr at de blir informert før seksualundervisning foregår, og de har anledning til å uttrykke sine ønsker og reservasjoner. Skoler og foreldre er gjensidig støttende i prosessen med kontinuerlig seksualundervisning. Samarbeid med andre aktører (offentlig og kirkelig ungdomsarbeid, ungdom og familie, helsevesen, rådgivingssentre, trosbaserte grupper) innen seksualopplysning er også formålstjenlig. Seksualundervisningen er kjønnstilpasset for å sikre at kjønnenes bekymringer og behov er tilstrekkelig adressert. Kjønnsbaserte forskjeller kan komme i veien for læring eller i håndtering av saker der det reflekteres omkring seksualitet. Derfor blir det viktig å velge hensiktsmessige metoder. En måte å gjøre dette på kan være å dele gruppa midlertidig etter kjønn og dele lærerteamet bestående av en mann og en kvinne. 22

23 Kursledere og læreres kompetanse I hjertet av seksualundervisningen ligger selve kompetansen til lærerne. Det er viktig å understreke at seksualundervisningen lærere leverer ikke nødvendigvis trenger å være på like høyt nivå som blant fagfolk. Lærere som formidlere og tilretteleggere av seksualundervisning bør ideelt sett være opplært til å gjøre det. Hvis ingen kvalifiserte lærere er tilgjengelige, bør ikke dette brukes som en unnskyldning for ikke å levere seksualundervisning. Seksualundervisning bør fortsatt bli innført, mens opplæring av lærere blir gjort underveis. Når man organiserer undervisning bør man ta hensyn til det nivået som pedagogen kommer til å undervise på - kravene varierer etter skoletype og aldersgruppe, en førskolelærer trenger andre typer kunnskap enn det en lærer på videregående skole vil trenge. For å bli kompetente trenger lærere opplæring i seksualundervisning, samt åpenhet for faget og en høy motivasjon for å lære det; de trenger å tro fullt og fast på prinsippene om seksualundervisning som skissert ovenfor. Dette innebærer at skolemyndighetene ikke bør presse noen, men lærerne trenger å bli stimulert og støttet til å ta slik fordypning eller utdanning i faget. En viktig forutsetning er læreres egen vilje til selvrefleksjon over sine holdninger til seksualitet og overfor samfunnets verdier og normer, og om de vil tjene som rollemodeller for læring. Lærere som driver seksualundervisning trenger god faglig støtte og strukturer og bør ha tilgang til veiledning. Lærere fremmer kompetanseutvikling gjennom seksualundervisning Ved levering av seksualundervisning, bør lærere formidle fakta, men også hjelpe elevene til å utvikle hensiktsmessige holdninger og ferdigheter: Kommunikasjon, forhandling, selvrefleksjon, beslutningsprosesser og problemløsning ferdigheter er i hjertet av seksualundervisning med god kvalitet. Lærere bør konsekvent bruke nøytralt språk når de snakker om seksuelle forhold for ikke å fornærme elevene og å respektere deres grenser. De baserer sin seksualundervisning på menneskerettigheter og aksept for mangfold - og dermed forstår de at seksualitet handler om menneskerettigheter og forståelse for mangfoldet. Rollen, forståelsen og opplæringen av lærere samt det strukturelle rammeverket de opererer innenfor er overmåte viktig for høy kvalitet på seksualundervisningen. Kunnskapsløftet - Generell del av læreplanen For å kunne «rettferdiggjøre» seksualundervisning i videregående skole er det nødvendig å se litt nøyere på læreplanen. De aller fleste lærere styrer mye av sin hverdag som profesjonelle utøvere av sine fag etter den generelle delen i læreplanen og etter kompetansemålene i fagplanene. I dette ressursheftet legges det vekt på fem fag der man kan tolke mange av kompetansemålene inn mot personlige forhold, som utvikling av handlingskompetanse og 23

24 evne til å kommunisere med omverden, styrking av identitet og integritet og at dette må skje på en bærekraftig måte i respekt for seg selv og andre man omgir seg med. Disse målene presenteres etter hvert. Her følger noen utdrag fra den generelle delen i Kunnskapsløftet og som kan brukes som begrunnelse for innføring av seksualundervisning i videregående skole, med vekt på barn og unges utvikling av seksualitet, psykisk og seksuell helse. Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring Mye av den livskunnskap de unge må få med seg fra opplæringen ervervet de før, igjennom plikter i storfamilie og deltakelse i arbeidsliv. Dagens opplæring må også omfatte: erfaring i å treffe avgjørelser med direkte og synbare konsekvenser for andre. Det innebærer både trening i å lage og følge regler, i å treffe beslutninger i flokete situasjoner og øvelse av «kriseferdigheter», dvs. evne til å handle i møte med uventede vansker eller ukjente oppgaver. Samlet er dette en trening i sosialt ansvar. erfaring fra arbeid der gjensidig avhengighet krever disiplin, og der egen innsats påvirker resultatet av andres. Dette fordrer utvikling av ferdigheter til organisering: evne til å samordne virksomhet, lede aktiviteter, følge direktiver, foreslå alternative løsninger. erfaring fra skolens virksomhet: kjennskap til hvordan problemer som oppleves som personlige, allikevel er delt av flere, og derfor bare kan løses i fellesskap eller ved organisatoriske endringer. Slike erfaringer gir forståelse for hvordan konflikter møtes og løses, øvelse i å fremme egne og andres interesser og evne til å stå oppreist i motbør. Som ledd i dette må elever og lærlinger også få trening i å ta kontakt med myndigheter og media. skolen er et miniatyrsamfunn som bør brukes aktivt for å lære slike ferdigheter. Elevene må trekkes med i mange slike avgjørelser, fordi evnen til deltakelse styrkes ved bruk. I et samfunn med så komplekse institusjoner som vårt er dette vesentlig. I et hele må opplæringen rettes også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og ikke bare mot faginnhold. Nøkkelen er å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen. Den generelle delen av læreplanen oppsummeres i disse punktene om hva vi ønsker å oppnå på vegne av barn og unge gjennom utdanning og dannelse i skolen. Den uthevede teksten kan brukes som argumenter for god seksualundervisning i både grunnskole og videregående skole. Det integrerte menneske Opplæring har en rekke tilsynelatende motstridende formål: å bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens omtanke for andre og gi evne til å stikke sin egen kurs å gi fortrolighet med vår kristne og humanistiske arv og kjennskap til og respekt for andre religioner og livssyn å bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes rett og gi styrke til å stå alene, gå på tvers og ikke legge seg flat eller bøye av for andres meninger å utvikle selvstendige og uavhengige personligheter og evne til å virke og arbeide i lag 24

25 å fremelske den enkeltes særpreg, de forskjeller som gjør hvert individ til et fond for andre - og å formidle de felles kunnskaper og ferdigheter som gjør at vi lett kan fungere med andre og sammen bidra til samfunnets vekst å gi rom for barns kultur og unges stil og ruste dem til å gå inn og ta ansvar i de voksnes verden å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver og å by romslige vekstvilkår for karakter og følelsesliv å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner for å bevare egenart og særdrag og åpent møte andre kulturer for å kunne gledes av mangfoldet i menneskelige ytringsformer og å lære av kontraster å gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte historie og om fortidens landevinninger og om samtidens kriser og muligheter å skape bevissthet om hvordan vår tid og vår hverdag er bestemt av tidligere generasjoners valg og om de føringer vi legger for kommende generasjoner å gi fakta nok til å fatte og følge den løpende samfunnsdebatt og formidle verdier som kan veilede i de valg som ny kunnskap åpner for å gi sterke opplevelser ved de fremste menneskelige ytelser slik vi kjenner dem fra litteratur og kunst, fra arbeid, handling og forskning og gi hver enkelt sjanse til å oppdage og utvikle de kimer som ligger i egne anlegg å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig argumentasjon og oppøve kritisk sans til å gå løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger og bestående ordninger å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for andres bragder og nok tro på seg selv til å våge å mislykkes å åpne sansene for de mønstre som har festnet seg som tradisjoner, i alt fra musikk til byggekunst og fantasi til å tenke nytt og evne til å bryte opp å tilføre de unge en solid kunnskapsbase og forme den slik at det både gir trang til ny viten og evne til lett å erverve ny kunnskap gjennom hele livet å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene for menneskelige formål og lære dem å verne miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep Kunnskapsløftet Fagplaner for videregående skole Fagplanene bør ses i sammenheng med den generelle delen i læreplanen; de er gjensidig avhengig av hverandre. Dette er de aller fleste pedagoger klar over. Andre fagprofesjoner i skolen og foreldre bør sette seg inn i dette for å forstå hvordan lærere arbeider og hvilket mandat skolen jobber ut fra med hensyn til begreper som barn og unges rett til trygt og helsefremmende læringsmiljø og opplæring, utvikling av identitet og integritet, likestilling og sosial utjevning. Barn og unges utvikling skjer gradvis via utvikling av språk, begreper, holdninger og stadig økende kjennskap til omverden. For å styrke disse prosessene ytterligere bør barn og unges seksualitet, psykiske og seksuelle helse prioriteres gjennom seksualundervisning i bred forstand. Ressursheftet fokuserer videre på hvordan kompetansemålene i fagplanene i norsk, samfunnsfag, naturfag, kroppsøving og RLE religion, livssyn og etikk, kan tolkes med hensyn til temaer knyttet til seksualundervisning. I slutten av hvert fagkapittel vil leseren finne oppgavesett, der lærere og andre kan hente inspirasjon og tips til sin undervisning. Man kan også utfordre elevene til å ta mer aktivt del i utviklingen av slike oppgaver selv; temaer og etiske dilemmaer for diskusjon, og aktiviteter 25

26 som kan knyttes opp mot seksualundervisning i de ulike fagene. Disse oppgavesettene kan også ses sammenheng med temakapitlene lenger utover i ressursheftet. Det anbefales å gjøre bruk av flere pedagogiske metoder i selve elevarbeidet. Litteratur, forskningslitteratur og statistikk; film og media; nyhetssaker; sosiale medier; musikk, dans og drama; diskusjon og dialog om case, etiske dilemmaer og dagsaktuelle temaer fra aktuelle saker i media; egen forskning og drøfting; prosjekt- og prosessarbeid og multimediapresentasjon er alle gunstige metoder som sørger for god pedagogisk og didaktisk variasjon. Det er spesielt viktig at elevene har en viss valgfrihet når det gjelder valg av metoder for sitt eget arbeid, og spesielt i forbindelse med seksualundervisningen. Norsk Norsk er et basisfag i skolen og er svært viktig med tanke på utvikling av den unges identitet og integritet, etter som disse delene av vår personlighet henger nøye sammen med språk- og begrepsutvikling. Det å oppøve språk og vokabular til å kunne uttrykke egne følelser, tanker, ønsker og behov er helt nødvendig for barn og unge for å bli sett og hørt, samt kunne gjøre seg forstått, respektert og anerkjent. Men den unge trenger også grunnleggende kompetanse til å forstå hva andre kommuniserer ut om sine følelser, ønsker og behov. Dette er elementer som står helt sentralt på det individuelle og mellommenneskelige planet med hensyn til utvikling av kompetanse til å forstå fundamentale begreper som kommunikasjon, sosiale koder, samhandling, respekt og grenser. Faget handler altså ikke bare om litteratur, tekst og bruk av media, tolkning av disse og muntlig og skriftlig framstilling av det man har lært, men like mye om det å tilegne seg kunnskap om kommunikasjon og formidling på et dypere plan og et mer overordnet plan. Det vil si at eleven skal ha grunnleggende ferdigheter om kommunikasjon også i et metaperspektiv; et overordnet blikk på kommunikasjon og hvordan vi på best mulig måte kan kommunisere det vi ønsker å formidle til omverden. Disse begrepene er i aller høyeste grad aktuelle med tanke på hvordan vi presenterer oss som seksuelle individer, vår seksuelle identitet og vårt kjønnsuttrykk. Gjennom norskfaget har lærere en unik mulighet til å legge til rette for og støtte den unges utvikling på veien til å bli et selvstendig menneske, via språkstimulering og språkutvikling, gjennom aktiv bruk av litteratur, kunst og media og ved å utforske seg selv og omverdenen via fagets mange muligheter for nyansering og perspektivtaking. Dette gjelder ikke bare for den unge som et sosialt eller faglig individ, men også som et seksuelt vesen i tråd med retningslinjene om seksualundervisning som Verdens Helseorganisasjon har utarbeidet om barn og unges psykiske og seksuelle utvikling. Norskfaget bør anses som et hovedfag med hensyn til barn og unges psykiske, seksuelle, kognitive og intellektuelle utvikling. Det er svært viktig at pedagoger ser hele mennesket og helheten i barn og unges oppvekst- og læringsvilkår gjennom egne fag. Her står norsklærerne i en særstilling ettersom dette er det mest omfattende faget i skolen med sin sentrale posisjon i barn og unges faglige, sosiale, språklige og kognitive utvikling. 26

27 Hva sier læreplanen? Ser man litt nærmere på formålet med faget, vil vi se at vi finner en rekke generelle argumenter for å arbeide med grunnleggende sider ved det å være ung i Norge i dag, også med hensyn til spørsmål omkring seksualitet i vid forstand. Formål med faget: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. I tillegg finner man en del hovedområder som skal dekkes gjennom norskfaget. Her fremheves den muntlige delen av det læreplanen sier om utvikling av den unges kommunikative evner: Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Muntlig kommunikasjon Videre sier også læreplanen noe om hva eleven skal sitte igjen med av kompetanse fra undervisningen. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk bruke fagkunnskap og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner Skriftlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 27

28 lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett Språk, litteratur og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive grammatiske særtrekk i norsk og sammenligne med andre språk beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger gi eksempler på flerspråklighet og drøfte fordeler og utfordringer i flerspråklige samfunn drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster Oppgavesett til norskfaget Alle disse oppgavene krever at elevene setter seg grundig inn i temaene ved å gjøre egen forskning, lese gjennom nyhetsartikler og tilrettelagte forskningsrapporter og statistikk. Det bør settes av tid til dette i undervisningssammenheng. Finn eksempler på hvordan seksualiteten framstilles i ulike epoker i litteraturhistorien. Ser du en utvikling i hvordan menn og kvinners seksualitet framstilles? Finn ut hvorfor mannlig og kvinnelig seksualitet framstilles slik det blir gjort i de ulike epokene. Stikkord: filosofi, kunst, psykologi, forskning, politisk klima, menneskerettigheter strømninger i tiden. Finn skjønnlitterære tekster som beskriver minoriteters seksualitet eller der denne er synlig i historien. Hvordan framstilles seksualiteten her? Framstilles den som noe «annerledes» eller på en «normal» måte? Hvorfor tror du forfatterne framstiller minoriteters seksualitet slik de gjør? Hvilke språklige grep bruker forfatterne for å formidle sitt budskap. 28

29 Stikkord: homofili, seksualitet, LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), lhbt med innvandrerbakgrunn, normer, heteronormativitet, homofobi, kjønnsroller, brudd med forventninger og roller. Ta for deg dagens musikk- og videokultur med hensyn til framstilling av ung seksualitet i disse mediene. Gjør en analyse av et utvalg tekster og musikkvideoer. Fortell hva du ser av virkemidler i bruk. Forsterkes tekst og musikk gjennom bildebruken i videoene? På hvilken måte gjøres det. Du kan selv velge presentasjonsform, gjerne som en multimediaframstilling. Stikkord: kjønn, normer, tabu, seksualitet, framstilling av kjønn og kropp, musikkindustri, kommersialisering, produktplassering. Ta for deg en eller et utvalg av anerkjente spillefilmer der seksualitet står sentralt. Hvordan framstilles seksualiteten til de ulike rolleinnehaverne? Hvem er det som er fortellerstemmen? Hvordan blir du påvirket av denne? Er det noen «good guys» og «bad guys» med i filmen blir vi som publikummere manipulert på noen måte til å akseptere premissene? Drøft hvordan mannlig seksualitet og kvinnelig seksualitet framstilles i filmene. Er det forskjeller på hvordan kjønnene framstilles som seksuelle vesener? Stikkord: kvinnelig seksualitet, mannlig seksualitet, good guys, bad guys, normer, manipulasjon, fortellerstemme. Samfunnsfag Samfunnsfag kan innta en svært viktig posisjon i seksualundervisningen. Mange temaer slik vi kjenner disse fra læreverkene i grunnskolen kan knyttes opp mot seksualundervisning som enkeltindivid og samfunn og samliv og seksualitet. Det samme gjelder naturligvis for utøvelsen av faget i videregående skole. En del punkter er uthevet i fagplanen som kan brukes som argumentasjon for innføring av tema og problemstillinger som omhandler seksualitet og psykisk-seksuell helse blant barn og unge sett i samfunnsfaglige perspektiver i den videregående opplæringen. Føremål I eit demokratisk samfunn er verdiar som medverknad og likeverd viktige prinsipp. Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling. Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Menneska er prega av den kulturen dei veks opp i, og dette påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar. Ei djupare forståing av forholdet mellom det personlege livet og samfunnslivet kan medverke til å erkjenne mangfaldet i samfunnsformer og levevis. I samfunnsfaget står forståing av likestilling og likeverd sentralt. I den samanhengen inngår kunnskap om kultur i Sápmi/Sábme/Saepmie og situasjonen til samane som urfolk. Kunnskap om andre urfolk og minoritetar i verda er óg viktig. Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. I samfunnsfaget skal elevane lære om det kulturelle mangfaldet i verda i fortid og samtid, og lære seg å reflektere omkring det tradisjonelle og 29

30 det moderne. Såleis skal faget medverke til medviten identitetsdanning og trygg forankring i eige samfunn og eigen kultur for alle elevar. Som reflekterande og handlande individ og fellesskap kan menneska bidra til å forme seg sjølve, og både påverke og bli påverka av omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for handlingane sine, også for handlingar som andre har teke initiativ til. Gjennom samfunnsfaget utviklar elevane medvit om korleis dei kan påverke det lokale og globale fellesskapet og sin eigen livssituasjon. Kunnskap om samfunn og politikk har verdi i seg sjølv, og er samtidig ein føresetnad for demokratisk deltaking. Kunnskap om det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet gjer at ein blir medviten om at politikk er prega av samarbeid, konflikt, påverknad og bruk av makt i ulike former. Gjennom samfunnsfaget får elevane verktøy til å analysere og drøfte historiske og aktuelle samfunnsspørsmål, og til å identifisere og diskutere ulike maktrelasjonar. For å oppnå berekraftig utvikling er det nødvendig å forstå forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Samfunnsfaget skal stimulere til auka medvit omkring samanhengar mellom produksjon og forbruk, og konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding kan ha på natur, klima og ei berekraftig utvikling. Gjennom arbeid med faget vil elevane lettare forstå verdien av og utfordringar knytte til teknologi og entreprenørskap, og dei vil utvikle kunnskap om arbeidsliv og global, nasjonal og personleg økonomi. Samfunnsfaget er delt inn i ulike hovudområde som utgjer ein heilskap. Faget skal fremje evna til å diskutere, resonnere og løyse problem i samfunnet ved å påverke lysta og evna til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar. Gjennom kunnskap om samfunnet omkring seg blir elevane undrande og nysgjerrige og stimulerte til refleksjon og skapande arbeid. Slik kan den einskilde forstå seg sjølv og andre betre, meistre og påverke verda vi lever i, og bli motivert til ny innsikt og livslang læring. Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og kjeldetilvisingar utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep bruke varierte digitale søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling drøfte samfunnsfaglege tema i digitale diskusjonsforum og vurdere eigne forståingar i lys av andre sine innlegg 30

31 Individ, samfunn og kultur Mål for opplæringa er at eleven skal kunne definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg gjere greie for rettane ein har som forbrukar, og diskutere forbrukarens etiske ansvar rekne ut inntekter, setje opp budsjett for eit hushald og vurdere korleis livssituasjon, sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette Arbeids- og næringsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar ho kan reduserast på diskutere etiske problemstillingar i arbeidslivet gjere greie for arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane og deira plass i arbeidslivet og for faktorar som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår vurdere moglegheiter for og utfordringar ved å etablere ei bedrift og trekkje ut hovudlinene i ein resultat- og balanserekneskap drøfte verdien av likestilling og konsekvensar av ein kjønnsdelt arbeidsmarknad Politikk og demokrati Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar 31

32 gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet analysere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg gjere greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei Internasjonale forhold Mål for opplæringa er at eleven skal kunne definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet definere omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verda diskutere kjenneteikn på og årsaker til terrorisme Oppgavesett for samfunnsfag Alle disse oppgavene krever at elevene setter seg grundig inn i temaene ved å gjøre egen forskning, lese gjennom nyhetsartikler og tilrettelagte forskningsrapporter og statistikk. Det bør settes av tid til dette i undervisningssammenheng. Sett deg inn i bakgrunnen for de seksuelle rettighetene og menneskerettighetene. Drøft hvorfor koblingene mellom retten til å utvikle sin seksualitet på egne premisser opp mot seksuelle rettigheter og menneskerettighetene er så viktig. Diskuter gjerne dette også i et likestillingsperspektiv mellom kjønnene og majoritet vs minoritet med tanke på seksuelle minoriteter. Stikkord: menneskerettigheter, seksuelle rettigheter, likestilling, kjønnsperspektiver, seksuelle minoriteter, majoritet, minoritet. Gjør et dypdykk inn i forskningslitteratur og mediesaker om seksuell trakassering i utdanning og arbeidsliv. Hvordan utarter dette problemet seg? Hvem står utsatt til? Hva er konsekvensene av seksuell trakassering på skolen og på en arbeidsplass? Drøft hvordan man kan forebygge seksuell trakassering i skolen og i arbeidslivet. Stikkord: seksuell trakassering, seksuell mobbing, seksuelle overgrep, voldtekt, seksuelle vansker, psykiske vansker, forekomst, individuelle forskjeller og konsekvenser, samfunnsøkonomi, folkehelse, gutter, jenter, kvinner, menn, forebygging, forskning, mediesaker. Hvordan har familien og de såkalte familieverdiene endret seg i Norge etter andre verdenskrig? Hvilke typer familier hadde vi for 70 år siden og hvilke typer familier har vi i 32

33 dag? Drøft hvordan endringene i familiestrukturene har endret seg i takt med samfunnsutviklingen basert på fagtekster om temaet. Stikkord: storfamilie, kjernefamilie, alenemødre, alenefedre, skilsmisse, barn med to fedre, barn med to mødre, regnbuefamilier, familiepolitikk, barns rettigheter, lovgivning, forskning, mediesaker, etikk. Gjør et intervju med en menneskerettsaktivist eller miljøaktivist. Er seksualitet, psykisk og seksuell helse deltemaer i dette engasjementet? Hva er bakgrunnen for vedkommende sitt engasjement? Hva er det som står på spill i de sakene vedkommende kjemper for? Hvordan profilerer vedkommende seg og saken i media og i sosiale medier? Du kan selv velge hvilken form intervjuet skal ha og hvordan det skal presenteres. Bruk gjerne multimedia. Stikkord: menneskerettigheter, seksuelle rettigheter, psykisk og seksuell helse, frigjøring, normer, normkritikk, forskning, medier og kommunikasjon, sosiale medier, profilering, lobbying, påvirkningsarbeid. Naturfag Naturfag er et av de fagene der vi i Norge har hatt en sterk tradisjon for seksualundervisning i skolen helt siden 50-tallet. En av grunnene til dette er at forplantningslære og reproduksjon har stått sentralt i naturfag. Flere av de store læreverkene i naturfag i grunnskolen har avsatt store deler av pensumet til temaer som kan knyttes opp mot samliv og seksualitet. Ser man litt nøyere etter i fagplanen for videregående skole, vil man se at det ikke er noen grunn til å utelate seksualundervisningen i dette faget heller. Naturfagslærerne bør kunne ta en meget aktiv rolle med sine solide kunnskaper om kroppens funksjoner, arv og miljø, menneskets utvikling og hvordan vi som mennesker formes av vår biologi og det samfunnet vi er omgitt av. Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, om liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet, og er på den måten en del av vår kultur. Lover og teorier i naturvitenskapen er modeller av en sammensatt virkelighet, og disse modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne 33

34 sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for å delta i prosesser i samfunnet. Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og i naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om metoder og tenkemåter i naturvitenskapen. Dette kan bidra til å utvikle kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer, som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter, vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid. Kompetansemål etter Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen gi eksempler på vitaminer, mineraler og sporstoffer kroppen trenger, og hvordan man kan sikre variert kosthold gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer og gjøre rede for observasjonene 34

35 forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av energigivende næringsstoffer i kroppen gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser Bioteknologi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse Oppgavesett til naturfag Alle disse oppgavene krever at elevene setter seg grundig inn i temaene ved å gjøre egen forskning, lese gjennom nyhetsartikler og tilrettelagte forskningsrapporter og statistikk. Det bør settes av tid til dette i undervisningssammenheng. Mennesket er en art som ikke utøver sin seksualitet kun for reproduksjon og forplantning, men også for nytelse og velbehag. Hvordan kan vi forstå dette i en naturfaglig og vitenskapelig sammenheng? Stikkord: Reproduksjon, forplantning, seksualitet, mangfoldig seksualitet, nytelse, velbehag, seksuell interaksjon, tilknytning. Kan vi snakke om bærekraftig seksualitet? Vi har aldri hatt så lave aborttall i Norge som nå. Sett deg inn ulike problemstillinger om uønskede svangerskap og abort via nyhetssaker, 35

36 forskning og statistikk. Drøft hvordan vi kan gjøre seksualiteten mer bærekraftig ved å redusere helserisiko forbundet med sex. Stikkord: Abort, uønskede svangerskap, prevensjon, sikre metoder, sikker sex, etisk sex, seksualundervisning, kunnskapsformidling, folkehelse. Gjør egen forskning på en eller flere seksuelt overførbare infeksjoner og HIV. Redegjør for hvordan forskning på SOI/HIV har redusert forekomsten av disse i Norge og Europa, og hvorfor dette temaet er så viktig i en global sammenheng. Stikkord: Seksuelt overførbare infeksjoner, HIV/AIDS, smittevern, forskning, kunnskapsformidling, prevensjon, global helse, folkehelse, samfunnsøkonomi. Sett deg inn i begrepene reproduktiv helse og mødrehelse. FN har satt en del mål for innsats for å bedre unge menneskers reproduktive helse, spesielt i utviklingsland. Drøft ulike perspektiver med hensyn til hva som skal til for at FN og verdenssamfunnet skal kunne nå sine mål. Stikkord: FNs mål for bedre mødrehelse, reproduktiv helse, utviklingsland, global helse, prevensjon, forskningsbasert kunnskapsformidling, holdninger overfor kvinner og kvinners seksualitet. Kroppsøving Kroppsøving er et av de viktigste fagene i grunnopplæringa i norsk skole. Det er et fag som paradoksalt nok ikke har hatt noen tradisjon for å inngå i seksualundervisningen. Paradoksalt fordi dette er det faget som kanskje burde hatt den sterkeste fagtradisjonen her. Grunnen til at kroppsøvingsfaget bør ses i sammenheng med seksualundervisningen er åpenbar. Kroppsøvingsfaget skal gjøre eleven trygg i sin egen kropp, og da følger seksualitet og psykisk og seksuell helse med som «nissen på lasset», nettopp fordi elevene kommer nær hverandre i det mellommenneskelige samspillet i faget; gjennom å ta hensyn til andre, vise aktelse og respektere hverandres grenser er sentrale begreper og viktige momenter i faget. Mange elever strever med kroppsøvinga av ulike årsaker. Det kan handle om usikkerhet og skam forbundet med egen kropp, fordi dette fortsatt er en sårbar fase i ungdomstida. Økende press og fokus på den «perfekte» kroppen kan også være en årsak. Det kan handle om tabuer, spesielt for en del ungdommer med innvandrerbakgrunn. Strenge sosiale og religiøse koder forbyr for eksempel nakenhet og at man viser hud. Enkelte religioner forbyr også deltakelse i sang og dans. Dette kan gjøre det vanskelig for enkelte ungdommer å gjennomføre kroppsøvingsfaget. Andre kan være utsatt for mobbing, seksuell trakassering eller er engstelige for å bli avbildet eller filmet i garderoben eller i dusjen. Kroppsøvingslærere bør være spesielt oppmerksomme på barn og unge som har vært eller er utsatt for vold og overgrep eller som bedriver selvskading. En del av disse ungdommene vil kanskje føle at kroppsøvinga er spesielt utfordrende for dem. De vil trenge ekstra tilrettelegging og støtte for å kunne gjennomføre. 36

37 En god del ungdommer står i fare for ikke å få godkjent utdanningen sin på grunn av for høyt fravær i kroppsøvinga. Her kan kroppsøvingslærerne gjøre mye godt forebyggende og helsefremmende arbeid som i tillegg vil være god støtte for elever som har økt risiko for å falle utenfor fra i utdanningsløpet sitt. Kroppsøvingslærere anbefales å samarbeide med kontaktlærer, skolens elevtjeneste og skolehelsetjenesten med hensyn til elever som strever med faget. Kroppsøvingslærere har mye grunnkunnskap om sammenhengene mellom hode og kropp og helse og forebygging og som kan brukes som et naturlig utgangspunkt for å implementere seksualundervisning i sin formidling av faget. Faglærere vil videre finne begrunnelser for hvordan man kan implementere denne type undervisning i kroppsøvingsfaget ved å se nærmere på kompetansemålene i fagplanen for kroppsøving i videregående skole. Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre. Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening. Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje ferdsel og opphald i naturen. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans og friluftsliv. Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga. 37

38 Kompetansemål etter Vg1 Idrettsaktivitet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere og gjere greie for sentrale reglar i utvalde idrettar og aktivitetar praktisere fair play ved å inkludere andre, uavhengig av føresetnader, i utvalde idrettar og aktivitetar gjere funksjonell bruk av ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjonar Trening og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere greie for faktorar som påverkar motivasjonen til aktivitet og trening praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse planleggje og gjennomføre oppvarming og uttøying før og etter ulike treningsaktivitetar Kompetansemål etter Vg2 Idrettsaktivitet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke og overføre prinsipp for fair play i rørsleaktivitetar praktisere treningsmetodar for å forbetre teknikk, taktikk og evne til samspel i lagidrettar praktisere treningsmetodar for å forbetre ferdigheiter i individuelle idrettar, dans og alternative rørsleaktivitetar Trening og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse bruke grunnleggjande prinsipp for trening av uthald, styrke og rørsleevne praktisere øvingar som kan førebyggje skadar og belastningslidingar, og gjere greie for prinsipp for gode arbeidsteknikkar og arbeidsstillingar 38

39 Kompetansemål etter Vg3 Idrettsaktivitet Mål for opplæringa er at eleven skal kunne vise kunnskapar og ulike ferdigheiter i idrett, dans og andre rørsleaktivitetar gjennom funksjonell deltaking i aktivitet, trening og spel vurdere eigen kompetanse og korleis ein kan utvikle seg vidare i idrett, dans eller andre rørsleaktivitetar drøfte korleis eiga utøving av fair play kan påverke andre i aktivitetar, trening og spel Trening og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere og grunngje aktivitet og trening som er relevant for å fremje eiga helse og drøfte moglege uheldige sider ved trening planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening, og som er relevant for måla til eleven gjere greie for samanhengar mellom regelmessig fysisk aktivitet, livsstil og helse, og kva det inneber å ta ansvar for eiga helse Oppgavesett til kroppsøving Alle disse oppgavene krever at elevene setter seg grundig inn i temaene ved å gjøre egen forskning, lese gjennom nyhetsartikler og tilrettelagte forskningsrapporter og statistikk. Det bør settes av tid dette i undervisningssammenheng. Diskuter i gruppa hvordan dere som elever kan støtte og inkludere hverandre i kroppsøvinga slik at alle kan delta og gjennomføre skoleåret uten alt for mye fravær. Kan dere som elever ta en solidarisk rolle overfor hverandre? Kom fram til konkrete tiltak og avtaler om hvordan dere kan vise elevsolidaritet som motiverer og fungerer for alle i gruppa. Fysisk og mentalt selvforsvar fremheves som viktig for å bli bevisst sin egen kropp og egne grenser. Dette er spesielt viktig for jenter og en del sårbare gutter. Gå gjerne sammen og lag et opplegg i samarbeid med kroppsøvingslærer, helsesøster og eventuelt annet helsepersonell (fysioterapeut/lege) og en lokal kampsportklubb eller ressursperson med denne type kompetanse for gjennomføring av selvforsvarskurs i kroppsøvingstimene. Husk: Her er mentalt selvforsvar like viktig som fysisk selvforsvar! Kan vi snakke om kropp og seksualitet i kroppsøvinga? Inviter helsesøster eller en sexolog til et par kroppsøvingstimer om hvorfor fysisk, psykisk og seksuell helse er viktig for velvære og det å finne seg godt til rette og trygg i egen kropp. Kanskje kan vedkommende komme med tips til praktiske øvelser og mental trening for å oppnå dette. Diskuter i gruppa eller i klassen hva vi kan gjøre med de strenge kroppsidealene som presser på fra medier og alle andre kanter av samfunnet. Naturlige spørsmål vil være: Hvorfor skal vi la andre bestemme over kroppsidealene? Dette er noe som alltid vil favorisere de som ligger 39

40 nært opp til idealene, men de aller fleste må finne seg til rette i sin kropp med sin seksualitet slik den er. Diskuter hvordan kan vi oppnå det. Kom fram til enighet om hvorfor det er viktig å ta et oppgjør med og ha et bevisst forhold til kroppspress og kroppsidealene som presenteres i media og i reklame. RLE religion, livssyn og etikk RLE er et fag der vi virkelig får mulighet til å diskutere de etiske sidene og dilemmaene ved menneskets natur, sosiale og spirituelle liv. Dette er temaer vi kan knytte opp mot menneskets seksualitet fordi den står sentralt i lærespørsmål i de aller fleste religioner og livssyn på godt og vondt. Når lærere diskuterer de etiske sidene ved ulike samlivsformer og seksualitet, må vi som fagpersoner være profesjonelle fordi det her kan ligge mange såre følelser, spesielt i minoritetsbefolkningen, men også hos majoriteten. Vi bør anerkjenne at det å være en minoritet har sine utfordringer i storsamfunne. Minoritetsstress er et begrep vi bør utfordre elevene på å forstå og anerkjenne i slike diskusjoner. Samtidig vil deler av majoritetsbefolkningen føle behov for å tone flagg om egne holdninger i etiske og moralske spørsmål og om saker fra samfunnsdebatten. Det kan handle om homofiles rettigheter i kirke og samfunn. Det kan handle om innvandrerbefolkningens rett til å utøve sin religion. Abortspørsmålet er et evig aktuelt tema som mange har sterke meninger om, og kanskje spesielt mennesker med en religiøs eller politisk overbevisning. Læreres oppgave er ikke først og fremst å synliggjøre egne holdninger, men å legge til rette for god diskusjon og refleksjon ved å stille reflekterte spørsmål til elevgruppa. Lærere skal også forebygge at elever i minoritetsgruppene føler seg stigmatisert og uønsket. Hvis diskusjonen dreier inn mot om man skal akseptere homofile, innvandrere, funksjonshemmede og prostituerte eller ikke, er man inne på et skummelt sidespor etisk sett. Derfor er RLE også et spennende fag når det knyttes opp mot seksualundervisning, nettopp fordi det kan romme så mange av de grunnleggende verdiene i de ulike kulturene som etter hvert har rotfestet seg i landet over tid om det å være menneske, om menneskeverd, likestilling mellom kjønn og grupper i samfunnet, om menneskerettigheter, om tro og tvil. Læreplanen sier en god del om hvilke momenter man kan bruke for å implementere seksualundervisninga sterkere inn i RLE-faget. Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannende fag. Faget legger vekt på religiøse og filosofiske tradisjoner i norsk, europeisk og internasjonal sammenheng. Religiøse, etiske og filosofiske spørsmål berører den enkelte og samfunnet som helhet, både som grunnlag for felleskap og som kilde til splid. Gjensidig toleranse på tvers av ulikheter i religion og livssyn er en forutsetning for fredelig sameksistens i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Faget skal bidra til kunnskap om og respekt for ulike religiøse, livsynsmessige og etiske ståsteder i lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Opplæringen i faget skal utvikle teoretisk og praktisk kompetanse til å analysere og sammenligne religioner, livssyn og filosofiske retninger. 40

41 Som holdningsdannende fag skal religion og etikk også gi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg. Opplæringen i faget skal bidra til å stimulere hver enkelt elev i arbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål. Kompetansemål etter Vg3 Religionskunnskap og religionskritikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for religionenes geografiske og demografiske utbredelse presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge, inkludert religion og livssyn i samiske samfunn diskutere ulike religionsdefinisjoner presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger, ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk drøfte ulike former for religiøs søking i vår tid gjøre rede for og vurdere ulike former for religions- og livssynskritikk drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring Islam og en valgfri religion Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen og drøfte viktige trekk i religionens etikk tolke noen av religionens sentrale tekster gjøre rede for ulike retninger i religionen beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i religionen drøfte religionens syn på kjønn og kjønnsroller drøfte religionens syn på andre religioner og livssyn sammenligne religionen med andre religioner og livssyn Kristendommen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for sentrale trekk i kristendommen beskrive og reflektere over hovedtrekk i kristen etikk tolke noen sentrale tekster fra Bibelen og kristen tradisjon gjøre rede for eksempler på kontinuitet og forandring i kristendommens historie i og utenfor Europa presentere to konfesjonelle utforminger av kristendommen i dag beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i kristendommen drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn 41

42 sammenligne kristendommen med andre religioner og livssyn Filosofi, etikk og livssynshumanisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere noen sentrale temaer i europeisk filosofihistorie fra antikken til i dag gjøre rede for noen hovedtanker hos to europeiske filosofer, en fra antikken og en fra nyere tid gjøre rede for noen hovedtanker hos en kinesisk eller indisk filosof forklare sentrale etiske begreper og argumentasjonsmodeller og gjenkjenne og vurdere ulike typer etisk tenkning drøfte etiske verdier og normer knyttet til urfolks kulturer og tradisjoner føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved livssynshumanismen presentere hovedretninger innen norsk og internasjonal humanisme fra 1930-tallet til vår tid og diskutere likheter og ulikheter mellom de forskjellige retningene drøfte syn på kjønn og kjønnsroller hos noen filosofer Oppgavesett til RLE Alle disse oppgavene krever at elevene setter seg grundig inn i temaene ved å gjøre egen forskning, lese gjennom nyhetsartikler og tilrettelagte forskningsrapporter og statistikk. Det bør settes av tid til dette i undervisningssammenheng. Skaff deg oversikt over hvilke tolkninger som ligger til grunn for ett eller flere kirke- og livssynssamfunn sitt forhold til ulike former for samliv og seksualitet. Er disse holdningene i tråd med de seksuelle rettighetene og menneskerettighetene? Drøft hvorfor flere av disse samfunnene har en strengere «seksualmoral» enn det vi finner ellers i samfunnet og hvorfor de har et anstrengt forhold til menneskelig seksualitet. Ta kontakt med din lokale prest eller menighet for å undersøke hva holdningen deres er i ulike spørsmål om samliv og seksualitet. Forbered deg godt og still spørsmål om hvorfor de har landet på de standpunktene de har ut i fra teologiske, etiske og menneskerettslige synspunkter. Gjør det gjerne i intervjuform. Undersøk om det finnes grupper av mennesker i Norge i dag som opplever at de holdes utenfor «det gode selskap» og som lever i ytterkant av de menneskerettslige prinsippene Norge har forpliktet seg til. Norge har inkorporert Konvensjonen om menneskerettighetene i norsk lov. Hvorfor er det fortsatt grupper som lever i utkanten av dette lovverket i Norge? Drøft hva som skal til for å løfte de(n) gruppen(e) opp slik at de opplever sin verdighet ivaretatt. Hva betyr begrepet «nestekjærlighet»? Er dette et begrep man finner i flere religioner? Drøft hvordan du synes ulike kirke- og livssynssamfunn praktiserer nestekjærlighet er det noen som ikke er inkludert i nestekjærlighetsbegrepet? Hvem faller utenfor? Hvilket ansvar har disse samfunnene for å ivareta alles interesser i det norske samfunnet i dag? 42

43 Del III: Undervisningsressurser Temakapitler om seksualitet og psykisk-seksuell helse I de følgende kapitlene finner man fagstoff fra forskning, organisasjoner og mediesaker som belyser en eller flere sider av hvert tema. Fagstoffet som presenteres i kapitlene her blir bare innledninger til temaene. Man bør i tillegg finne fagstoff produsert av offentlige etater, forskningsmiljøer eller frivillige og humanitære organisasjoner som fortjener gjenbruk. Ny forskning viser at alle disse temaene er aktuelle og kan derfor være til inspirasjon og skape nye ideer om hvordan man kan jobbe med tidsmessige temaer og problemstillinger som unge mennesker møter med hensyn til utøvelse av sin seksualitet. Et annet moment er at refleksjon omkring ivaretakelse av egen psykisk og seksuell helse er viktig når man skal debutere seksuelt og ved utforskning av sin egen seksualitet sammen med andre. Dette er et viktig perspektiv fordi det kan hindre seksuelle misforståelser og potensielle overgrepssituasjoner. Det handler om refleksjon om etiske valg man står overfor i seksuelle møter med andre, det vi kan kalle etisk sex. Nettopp fordi vi i slike møter åpner oss for andre og gjør oss sårbare. På den andre siden er det svært viktig at pedagoger og helsepersonell i skolen vektlegger de positive og lyse sidene ved seksualiteten. At det faktisk handler om nytelse, velvære, respekt, aksept og samspill å gi og ta. Men det betyr at unge mennesker må trene og øve for å bli gode, akkurat som med alt annet her i livet. Det finnes mange naturlige temaer man kan knytte opp til samtaler, dialog og refleksjon knyttet til seksualitet og seksuell helse. Noen av disse kan være: kjærlighet, forelskelse og seksualitet det å ta vare på og glede seg over sin seksualitet vennskap, nærhet og intimitet kommunikasjon, åpenhet og respekt grenser, selvråderett og integritet seksualitetens gråsoner, tvang og overgrep frivillighet som utgangspunkt for sex seksuelle rettigheter psykososiale forhold, mobbing og seksuell trakassering i og utenfor skolen seksuell trakassering via smarttelefoner, internett og sosiale medier den som mobber/trakasserer og den som står utsatt til for slik atferd effekten og konsekvensene for den enkelte selvbilde, integritet og identitet offentlig ansattes ansvar og plikt til å gripe inn elevdemokratiske utfordringer hvordan engasjere elever og elevråd i det forebyggende og helsefremmende arbeidet på skolen? lhbt lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter i et heteronormativt landskap ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap nedsatt funksjonsevne og seksualitet seksuelt overførbare infeksjoner og prevensjon 43

44 ufrivillige svangerskap og abort psykisk og seksuell helse diskusjon og dialog om ulike etiske dilemmaer knyttet til seksualitet, respekt, selvbestemmelse og seksuell trakassering Ordskyen i bildet under kan være et godt utgangspunkt for å utvide vokabularet og språket om sex og seksualitet. Ungdommer er nysgjerrige på temaer knyttet til egen og andres seksualitet, og vil gjerne vite mer. Kanskje kan en del av ordene framprovosere følelser og holdninger, da kan disse også bli et godt utgangspunkt for å jobbe med egne følelser og holdninger med hensyn til seksualitet. I tillegg til punktene over bildet kan elevene for eksempel få i oppgave å utforske hva de ulike ordene i bildet betyr. Det kan være en fin øvelse på å utvide språk og begreper knyttet til seksualitet og normer. Elever, lærere og helsepersonell i skolen kan hente mye informasjon til undervisning, oppgaveløsing og aktivitet på prosjektet Seksuell helse og trakassering sine websider: 44

45 seksuelltrakassering.no Videre vil leseren finne utvalgte undervisningsressurser og nettsteder av god kvalitet som ligger tilgjengelig for de om ønsker å gå mer i dybden på hvert tema. Tradisjonelt sett er det helsesøstrene som har hatt rådgivning og opplæring om seksualitet som sitt domene i skolen, nærmere bestemt de 1-2 undervisningstimene der de foreviser og gjennomfører seksualundervisning på de ulike klassetrinn. Lærerne har kunnet tangere temaet, men har da vært forvist til temaer som for eksempel forplantningslære i naturfag eller spørsmål rundt familieetiske problemstillinger i samfunnsfag og RLE. Lærerne har ikke hatt mandat til å undervise om de tekniske sidene ved seksualitet og bruk av prevensjon. Man hører ofte påstander om at lærere ikke har seksualundervisning, og at det fremstilles som «kleint» når de gjør det. Dette er urimelige påstander og som på mange måter «snakker ned» en helt nødvendig del av det totale undervisningstilbudet som skolen gir. Det mange ikke er klar over, er at lærerne har drevet med seksualundervisning helt siden 50-tallet, og underviser i dag i henhold til et omfattende pensum som kan knyttes opp mot kompetansemålene i læreplanen om samliv og seksualitet. Man har også brukt eksterne ressurser som for eksempel LLH Forening for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter og Skeiv Ungdoms skoleinformanter til å reflektere rundt de «vanskelige» temaene som homofili og seksuelt overførbare infeksjoner. MSO Medisinstudentenes Seksualopplysning er også et verdifullt tilskudd til seksualundervisningen. Men, Norge er et langstrakt land, og de frivillige organisasjonene og kompetansesentrene når ikke ut til alle. Man kan som elev ha vært heldig og ha hatt en 45

46 dyktig helsesøster og flittige informanter innenfor opplæringa om seksualitet og praksis, men like ofte har denne delen av undervisningen vært fragmentert og tilfeldig. Behovet for mer helhetlig tenkning og refleksjon om temaet er nødvendig om vi skal klare å gjøre skolen og skolehelsetjenesten i stand til å jobbe forebyggende på en bedre måte med tanke på den unges psykiske og seksuelle helse, og ikke minst når det gjelder forebygging av seksuell trakassering og overgrepsproblematikk. Abort, seksuell lavalder og seksuelle rettigheter m.m. Sex og Politikk har utarbeidet en flott nettguide med mange ulike aspekter og perspektiver ved ung seksualitet. Denne nettressursen er interaktiv og bør bli et nyttig verktøy for elever, lærere, helsesøstre og foreldre som ønsker mer informasjon og kunnskap om helt sentrale temaer knyttet til seksualundervisningen. Sex og Politikk er også ansvarlige for Uke Sex, et tilbud til alle skoler om konkrete undervisningsopplegg om seksualitet og seksuell helse. Sex og Politikks Sexikon er et flott utgangspunkt for å skaffe seg mer kunnskap om ord og begreper innenfor seksualitet og seksuell helse. Nettstedet er spesielt lagt til rette for elever og lærere i grunnskolen og i videregående skole. Her kan foreldre også finne mye nyttig informasjon om ung seksualitet. Nettstedet har også forslag til oppgaver, prosjektarbeid og temaer for refleksjon. sexfordeg.no/sexikon Uke Sex 46

47 Seksuell orientering og kjønnsuttrykk Det har vært et mål gjennom prosjektet Seksuell helse og trakassering å aktualisere og normalisere begreper som homofili, bifili, trans og interseksualitet. Ikke ved å fremheve det som er veldig «spesielt» ved LHBTi, men å sette alle former for seksualitet på linje med hverandre. Vi kan godt kalle det HLHBTi altså en likestilling av begrepene heterofili, homofili, lesbisk, trans og interseksualitet. Dette er en framgangsmåte som prosjektet har hatt positive erfaringer med gjennom foredrag og kursing i ungdomsskolen og i videregående skole. Dette er et brudd med det andre aktører på feltet gjør, altså det som kan omtales som diskusjon eller drøfting av begreper som heteronormativetet og normkritikk. Likevel, det er nødvendig å anerkjenne at er det nyttig å snakke om normer og forventninger til kjønn og det å tilhøre en seksuell minoritet. De neste undervisningsressursene det henvises til her tar utgangspunkt i nettopp perspektivene rundt normkritikk og heteronormativitet. De er begge utviklet at Skeiv Ungdoms faggruppe, og er verdifulle tilskudd til undervisning om det å være «skeiv» i motsetning til det å være «streit». Den første undervisningsressursen har Skeiv Ungdom kalt Skeiv Sexhåndbok det du ikke lærte på skolen. Skeiv Sexhåndbok gir nyttig informasjon og innsikt i grunnleggende begreper om det å tilhøre minoritetsgruppene LHBT lesbisk, homofil, bifil eller trans. Dette kan være en nyttig ordbok for elever, lærere, helsepersonell i skolen og for foreldre. 47

48 Den neste undervisningsressursen som det henvises til her, brukes som utgangspunkt for Skeiv Ungdoms egen foredrags- og kursvirksomhet. RESTART anbefales likevel for alle som er interessert i å sette seg inn i flere problemstillinger omkring LHBTi-problematikk. Her finner man mange nyttige tips til seksualundervisningen. RESTART er et undervisningsopplegg basert på normkritikk og setter et kritisk blikk på samfunnets heteronormativitet. RESTART er utviklet av en større og sammensatt faggruppe innenfor organisasjonen Skeiv Ungdom, som har lange tradisjoner for å lage undervisningsopplegg for skolen. skeivungdom.no/publikasjoner Rosa Kompetanse, LLH Norge Prevensjon, kondomskole, SOI/HIV, sikker sex og testing Det er mange grunner til å bruke prevensjon og til å teste seg ved partnerbytte, samt at dette bør tematiseres og problematiseres i seksualundervisningen. Røde Kors Ungdom har laget denne veilederen for bruk i seksualundervisningen om kondomer, kondomskole, seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), HIV og kjønnssykdommer, rettigheter og plikter, prevensjon og diskusjonstemaer og etiske dilemmaer. 48

49 Røde Kors Ungdom sin Sikkerhetssjef gir elever, lærere og andre interesserte grunnleggende kunnskap om seksuelt overførbare infeksjoner og HIV, sikker sex og testing. Det er også utviklet en oppgavesamling og case til diskusjon og refleksjon om temaene. Røde Kors ungdom - Seksuell trakassering Seksuell trakassering er et stort samfunnsproblem. På linje med mobbing skaper seksuell trakassering grobunn for en grunnleggende utrygghet og uforutsigbarhet i utdanning og arbeidsliv, som igjen kan legge grunnlag for utvikling av psykiske vansker. Det kan for mange være en alvorlig stressfaktor som både skoler og arbeidsgivere bør ha en aktiv politikk for å forebygge. Her er det viktig at både elever og lærlinger er med i planleggingen og gjennomføringen av det forebyggende arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep i skolen og i lærebedriftene. Dette kan være en oppgave for elevråd og Elevorganisasjonen i samarbeid med skolen og lærebedriften. Prosjektet Seksuell helse og trakassering har egne ressurssider som sier en del om seksuell trakassering som fenomen og begrep. Det kan være en fordel å se seksuell trakassering i sammenheng med mobbing, etter som det ofte er vanskelig å skille mellom begrepene, det kan være uklare linjer i mellom dem. Forskningsmiljøene bruker mange forskjellige begreper om seksuell trakassering. Noen kaller det seksualisert trakassering eller seksuell mobbing, eller kjønnsrelatert mobbing eller trakassering. I andre sammenhenger brukes det begreper som homofobisk erting og kjønnsmobbing. Begrepene er mange. I dette ressursheftet brukes begrepene seksuell trakassering, seksuell tvang og seksuelle overgrep. Disse 49

50 begrepene er rammet inn av norsk lov, blant annet av opplæringslova, arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringslovgivningen og i straffeloven. Totalt sett har barn og unge solid beskyttelse mot slike krenkelser, en annen ting er hvorvidt og i hvor stor grad lovgivningen gir reell beskyttelse i opplæringen i skole og i elevbedrift i den praktiske hverdag. Det er skoleeiers og arbeidsgivers plikt å sørge for at man har et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø ved sin skole og lærebedrift. Definisjon Prosjektet Seksuell helse og trakassering har basert seg på definisjonen av seksuell trakassering beskrevet i Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Denne planen ble vedtatt i Fylkestinget i Sør-Trøndelag i I senere tid har Bendixen og Kennair føyd til begrepet seksuell tvang i sin rapport fra 2014 om seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag. Seksuell trakassering, seksuell tvang og seksuelle overgrep blir dermed viktige begreper som utfyller hverandre i videre omtale av tematikken. Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling som er plagsom og skadelig for den som rammes. Som all form for trakassering er det en maktdemonstrasjon, hvor nedverdigelse eller fornedring på grunn av kjønn er det sentrale. Det er den som oppfatter seg som utsatt for seksuell trakassering som har rett til å definere hva som er uønsket seksualisert oppmerksomhet. Verbal seksuell trakassering bruk av kjønnede ord som «hore» og «homo», kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester Ikke-verbal seksuell trakassering omfatter seksuelt ladet stirring (det å bli kledd av med blikket), samt mer indirekte former som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på internett eller sprer dette via mobiltelefon Seksuelle overgrep fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling og voldtekt Andre forhold som spiller inn på om oppmerksomhet kan betegnes som trakassering: Hvor grov handlingen har vært Tid og sted for handlingen Om handlingen har pågått over tid Avhengighetsforhold og maktforskjeller mellom trakasserer og den som blir trakassert (Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2010) 50

51 Filmen Point of You kan brukes i undervisning om temaer som seksuell trakassering, digital trakassering og hvilket ansvar man har for deling av bilder og film på sosiale medier. Filmen kan spore til debatt, dialog og ettertanke etter som den synliggjør en del etiske dilemmaer ved den delingskulturen barn og unge er en del av via smarttelefoner og sosiale medier på internett. Point of You er en undervisningsfilm produsert sommeren 2012 på vegne av prosjektet Seksuell helse og trakassering, et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag. Bodil Louise Svendsen og Vibeke Gilje Sanne har skrevet manus, mens filmselskapet Massive Rhino har stått for produksjonen. Elever på Charlottenlund videregående skole er med som skuespillere. Prosjektet har fått støtte til filmen av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. seksuelltrakassering.no seksuell trakassering Seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag I forbindelse med prosjektet «Seksuell helse og trakassering» har det vært gjennomført to større spørreundersøkelser om seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag. Den første ble gjennomført i Den andre i Psykologisk Institutt ved NTNU har analysert datamaterialet som har kommet inn og presentert det i to resultatrapporter. Det er flere interessante funn i begge disse undersøkelsene som presenteres kort i dette kapitlet. Forfatterne av rapporten, Bendixen og Kennair konkluderer med at det har vært en generell nedgang på 10 prosent med hensyn til seksuell trakassering i videregående skole fra 2007 til Selv om forskerne er forbeholdne om årsaken til denne nedgangen, gir resultatene håp om at forskningsbasert og forebyggende arbeid i skolen som Sør-Trøndelag kan vise til har hatt effekt. Rapportene synliggjør tydelige mønstre knyttet til hvem som er utøvere av 51

52 seksuell trakassering og seksuell tvang, og hvem som bærer risiko for å bli utsatt for denne type krenkelser. Undersøkelsen viser fortsatt høye tall, derfor er det viktig at skolen, foreldrene og tjenestene i og rundt skolen søker nødvendig kunnskap om forebygging og håndtering av saker som har med mobbing, seksuell trakassering, seksuell tvang og vold å gjøre. Alle disse formene for krenkelser bærer meg seg et stort potensiale for skade. Er man utsatt for flere typer krenkelser, blir det et spørsmål om hvor mange belastninger et ungt menneske tåler før det «knekker». Forskning viser at slike krenkelser gjør det vanskelig for unge mennesker å fullføre utdanningen sin. Juridisk forankring Det er svært viktig at elever vet at de har krav på et læringsmiljø der de kan føle seg trygge. Læringsmiljøer der elever og lærlinger føler utrygghet på grunn av mobbing og seksuell trakassering kan innebære betydelig helseskade for den som blir rammet. Alle elever i norske skoler er beskyttet av et sett med lover og forskrifter. Elevene kan utfordres på å se seg grundig rundt på egen skole med spørsmål som: Gjelder dette lovverket for alle på vår skole? Tolererer vi at noen står utsatt til for mobbing og trakassering? Hva kan vi gjøre sammen med elevråd og skolen for å sikre at alle inkluderes og får oppfylt retten til et trygt læringsmiljø? Det er også viktig at ansatte i lærebedriftene har god kjennskap til forskning om problematikken og forebygging av seksuell trakassering og tvang. Lærlingene har etter 52

53 arbeidsmiljøloven like mye krav på beskyttelse mot slike krenkelser som den beskyttelsen elever finner i opplæringsloven. Lærlinger og lærekandidater har samme beskyttelse i lovverket som ansatte i bedrifter, kommune og stat. Elever og lærlinger kan utfordres i spørsmål som: Hvilken type sårbarhet kan lærlinger oppleve når de er ute i en bedrift? Hvordan bør bedriften jobbe for å ivareta lærlingens rett til et trygt arbeidsmiljø? Hva kan lærlingen gjøre om denne retten blir brutt? Det kan også være på sin plass å nevne at diskrimineringsvernet er blitt forsterket i Norge senere tid. Blant annet har LHBT-familien, altså lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter blitt tydeligere i straffeloven, diskrimineringslovgivningen og i Politiets registrering av saker om hatkriminalitet. 53

54 Som man ser av lovteksten, gjelder ikke rasismeparagrafen bare for mennesker med annen hudfarge eller etnisk opprinnelse. Flere grupper er beskyttet av denne loven. Dette kan gi rom for en større refleksjon om hvorfor nettopp disse gruppene har behov for egen beskyttelse i straffeloven. Utfordre gjerne elevene om å reflektere over dette i en historisk kontekst og i henhold til dagens politiske og juridiske situasjon for nettopp disse gruppene. Et annet spørsmål kan være: Kan noe av den seksuelle trakasseringen man ser være fordekt rasisme og fremmedfrykt? Hvordan kan skolen jobbe forebyggende mot det? I tillegg til det ovennevnte lovverket henviser Bendixen og Kennair til straffelovens bestemmelser 192 om seksuell tvang og voldtekt i resultatrapporten fra Det kan være mange gode grunner til å gjøre det juridiske fundamentet kjent, fordi problematikken kan få rettslige konsekvenser, ikke bare for den som utøver seksuell trakassering og seksuell tvang, men også for skolen, om man som skoleeier ikke forebygger og håndterer saker om mobbing og seksuell trakassering i henhold til kravene i lovverket. En ytterligere presisering kan være nødvendig: Skolens plikt omhandler forebygging og håndtering av saker om mobbing og muntlige former for seksuell trakassering i henhold til opplæringslova og arbeidsmiljøloven. Saker om distribuering av seksuelt krenkende materiale over mobiltelefon og internett uten samtykke fra den det gjelder, samt vold, trusler om vold, seksuell tvang og overgrep skal håndteres i henhold til bestemmelsene i straffeloven og barnevernlovgivningen. Er det snakk om barn og unge under 18 år bør man formidle bekymring til barnevernet i henhold til barnevernlovgivningen om offentlig ansattes opplysningsplikt og meldeplikt i tillegg til politianmeldelse. 54

55 Leserne finner ytterligere omtale av de juridiske forholdene som omkranser tematikken senere i ressursheftet. Noen resultater fra undersøkelsene om seksuell trakassering Undersøkelsen om seksuell trakassering blant elever i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2014 viser et sammensatt bilde. Denne undersøkelsen gir en god oversikt over situasjonen om hvordan ungdom opplever det psykososiale miljøet ved skolene i fylket. Mye av det elevene rapporterer skjer på ettermiddags- og kveldstid, men slike forhold dras selvsagt med i skoletiden. Rapporten viser i tillegg at det er en del risikofaktorer knyttet til psykisk helse, tilfredshet og velbehag når man har vært eksponert for og fortsatt står utsatt til for krenkelser som seksuell trakassering, seksuell tvang og seksuelle overgrep. Påvirkningen og effekten av ulike krenkelser vil variere fra person til person avhengig av sårbarhets- og beskyttelsesfaktorer og resiliens (motstandskraft). Når bar og unge blir utsatt for krenkelser som mobbing, seksuell trakassering og overgrep blir det også et spørsmål om hvor store og hvor mange belastninger barn og unge tåler før de «knekker», spesielt om man har med seg flere belastninger i bagasjen fra før av. En del barn og unge er det man kan kalle multiutsatt, de er eksponert for flere typer risiko over tid. Derfor er det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolene og i lærebedriftene svært viktig. Elevene kan utfordres på hva som skal til for å gjøre læringsmiljøet på skolen bedre, både med hensyn til det systematiske arbeidet fra skoleledelsens side og fra elevråd blant elevene. I spørreskjemaet ble temaet seksuell trakassering introdusert under overskriften «Om uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering» med følgende instruks: 55

56 «Nå kommer noen spørsmål om dine erfaringer med uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering fra andre. Regn bare med handlinger du opplevde som krenkende, ubehagelige eller som klart var uønsket fra din side». Det var viktig å gjøre denne presiseringen da respondentene ellers kunne komme til å rapportere om alle former for seksuelle opplevelser, ønskede som uønskede. I studien fra 2014 rapporterte 4,4 prosent av elevene at de ikke ser på seg selv som norske. Majoriteten av elevene definerer seg som ikke-troende, dette gjelder godt over 80 prosent av elevene. Opp mot 1,5 prosent av elevene definerer seg som homoseksuelle. En større andel jenter enn gutter definerer seg som biseksuelle. I tillegg er det en viss andel av elevene som rapporterer om at de er usikre på sin seksuelle status, dette gjelder mellom 3-4 prosent av elevene. 56

57 Elevene ble spurt om hvem de har seksuelle fantasier om. Resultatet går hovedsakelig etter tradisjonelle mønstre, men 1,7 prosent av jentene rapporterer om at de fantaserer om jenter og 10,4 prosent at de fantaserer om både gutter og jenter. 1,7 prosent av guttene rapporterer om at de fantaserer om andre gutter og 3,8 prosent om at de fantaserer om både gutter og jenter. 57

58 17 prosent av jentene rapporterer om at de får bemerkninger om at de er «løsaktige» fra både gutter og jenter, mens gutter i større grad får slike kommentarer fra andre gutter enn fra jenter. Jenter rapporterer også om at de i større grad får objektiverende kommentarer fra andre jenter enn fra gutter. Gutter får slike kommentarer i større grad fra jenter enn andre gutter. Det er i 2014-rapporten registrert en nedgang på 5 prosent sammenlignet med rapporten angående bemerkninger om løsaktighet og objektivisering som for eksempel «hore», «ludder», «fitte» eller «kuk». Nær fem ganger så mange gutter som jenter rapporterer om nedsettende kommentarer om seksuell legning som «homo» og «lesbe», men her registreres det også en generell nedgang på 3 prosent sammenlignet med rapporten. Jenter er generelt mer utsatt for ubehagelige kommentarer om kropp og utseende enn det gutter opplever, men begge kjønn opplever å få slike kommentarer fra jevnaldrende gutter. Dette gjelder også med hensyn til det å bli utsatt for seksuell ryktespredning, men her viser det seg også å være en generell nedgang på 2-4 prosent fra 2008 til Et relativt lavt antall elever rapporterer om at de har blitt utsatt for at noen har sendt nakenbilder av dem selv via smarttelefon og sosiale medier, men 2 av 3 elever rapporterer at de har fått tilsendt meldinger med seksuelt innhold gjennom elektroniske medier. Her er det en viss økning om man sammenligner tallene fra 2008 og En relativt stor andel av jentene rapporterer at de har fått forespørsler og krav om seksuelle tjenester eller handlinger. 22 prosent av jentene melder om at de har fått slike krav fra 58

59 jevnaldrende gutter. 9 prosent av guttene rapporterer at de har fått slike krav fra jenter. 3 prosent av elevene rapporterer at de har fått slike krav fra voksne. Her er omfanget omtrent det samme som i 2008-rapporten. 2013/14-data: I tillegg kommer trakassering fra voksen (14 prosent jenter, 13 prosent gutter). Samlet rapporterte 63 prosent av jentene og 62 prosent av guttene trakassering fra minst en av gruppene. Trakassering av andre oppgis oftere av gutter: 42 prosent mot gutt, 25 prosent mot jente (samlet 46 prosent). Jenter: 28 prosent mot gutt, 24 prosent mot jente (samlet 34 prosent). Betydelig overlapp (ikke så spesifikt kjønnsrettet). Det er en klar nedgang fra 2008 til 2014 med hensyn til seksuell tvang; det å bli tafset på, tatt på brystene, på rumpa og i skrittet, samt å bli kysset mot sin vilje. 16 prosent av jentene rapporterer om at de har blitt utsatt for dette, hovedsakelig fra jevnaldrende gutter. 5 prosent av guttene rapporterer om det samme, men de opplever dette fra både gutter og jenter. I 2008-rapporten rapporterte 26 prosent av jentene og 13 prosent av guttene om det samme. De mest alvorlige formene for seksuell trakassering handler om tvang til sex, altså det som vil gå under straffelovens bestemmelser om overgrep og voldtekt, har også blitt kartlagt i studiene fra 2007 og ,2 prosent av jentene og 1,3 prosent av guttene rapporterer om tvang til sex så langt i skoleåret i prosent av jentene og 3 prosent av guttene rapporterer om slike overgrep så langt i livet. Dette er alvorlige tall, og spesielt for de det gjelder, men det kan være en underrapportering om man sammenligner med andre og større studier. 59

60 2013/14-data: I tillegg rapporterte 6 prosent av jentene og 3 prosent av guttene tvang fra voksen. Samlet rapporterte 35 prosent av jentene og 25 prosent av guttene å ha blitt utsatt for noen form for seksuell tvang. Seksuell tvang av andre oppgis langt oftere av gutter: 7 prosent mot gutt, 7 prosent mot jente (13 prosent samlet), jenter: 4 prosent mot gutt, 3 prosent mot jente (6 prosent samlet). Lite overlapp (1 prosentpoeng). Nivået av seksuell tvang er sammenlignbart med tallene fra Det kan i denne sammenhengen være interessant å peke på noen funn Mossige og Stefansen gjorde i 2007 i en undersøkelse om ungdommers erfaring med seksuelle overgrep. I denne undersøkelsen rapporterte 23,6 prosent av jentene om milde seksuelle krenkelser, 9 prosent av guttene rapporterte om det samme. Milde uønskede seksuelle hendelser omtales her som beføling og onanering. 17 prosent av jentene rapporterte om grove seksuelle krenkelser, 8 prosent av guttene rapporterte om det samme. Grove seksuelle krenkelser omfatter voldtektsforsøk og voldtekt. En stor andel av de rapporterte tilfellene skjedde innenfor samme aldersgruppe som offeret. Dette er dystre tall og man kan spørre seg om hvor mye av dette som fanges opp blant ledere og ansatte i skolen og i skolehelsetjenesten i dag. Mange av de som utsettes for denne type overgrep vil få til dels store psykiske vansker i ettertid. I en undersøkelse om voldtekt og nordmenns holdninger til voldtekt gjennomført for DIXI Ressurssenter for voldtatte i 2012, viste at 41,3 prosent av de spurte rapporterte om selvmordstanker etter overgrepet. Med tanke på det siste; skadepotensialet for den som blir utsatt for grove seksuelle krenkelser og vold kan være store. Det er likevel stor variasjon i hvordan barn og unge takler slike overgrep i ettertid, men forskningen viser helt klart sammenheng mellom slike 60

61 overgrep og utvikling av alt fra milde til alvorlige psykiske vansker, blant annet PTSD, selvskadings- og selvmordsatferd. Derfor er det viktig at skolene arbeider systematisk og godt med utgangspunkt i elevens beste i sitt daglige arbeid. Det er også viktig å merke seg at en del unge mennesker som er sårbare for denne type krenkelser også vil være det når de går ut i arbeidslivet. Arbeidslivsforskning viser at unge mennesker som kommer nær pasienten, klienten eller kunden er mye mer utsatt for seksuell trakassering, seksuell tvang og overgrep enn andre yrkesgrupper. Derfor er det forebyggende arbeidet i den videregående opplæringen og i lærebedriftene svært viktig, spesielt overfor elever og lærlinger som har slike erfaringer med seg i bagasjen fra før av. Ikke seksuell interesse i seg selv, men sex for sexens skyld (korttidssex). Bendixen og Kennair kommer her med noen alternative forklaringsmodeller om hvorfor unge mennesker trakasserer hverandre seksuelt. Kjønnsforskningen og feministisk forskning har tidligere lagt vekt på maktstrukturene samfunnet; forholdet mellom makt og avmakt menn og kvinner imellom som hovedårsak til sextrakassering. Hovedpåstanden har vært at patriarkalske samfunnsstrukturer gjør at menn dominerer kvinner. Bendixen og Kennair har stilt spørsmålstegn ved disse forklaringsmodellene fordi man ser av undersøkelsene i 2007 og 2014 at seksuell trakassering går på kryss og tvers mellom kjønnskategoriene. Bendixen og Kennair legger altså mer vekt på evolusjon, seksuell konkurranse og seksuell utvelgelse i sine forklaringsmodeller om seksuell trakassering som fenomen. Forskerne vektlegger evolusjon og biologi, valg og seleksjon i kampen for å oppnå sex, både på kort og lang sikt blant de unge som grunnlag for sine funn i denne undersøkelsen. I tillegg ser de av det innsamlede materialet at gutter og unge menn har en tendens til å overtolke og kanskje feiltolke sin egen attraktivitet med hensyn til unge kvinners interesse for seksuelle møter og 61

62 relasjoner. Det kan kanskje bety at foreldre og skole har en jobb å gjøre i den seksuelle oppdragelsen av gutter og unge menn om hvordan de skal lære seg å ta mer hensyn, vise respekt for grenser og bli mer lydhøre i tolkningen av motpartens egentlige behov i intime og seksuelle møter. Får man til en slik dreining i seksualundervisningen, kan man i større grad gjøre unge mennesker i stand til å unngå å komme inn i overgrepssituasjoner. Tidligere har arbeidslivsforskningen vist at en del yrkesgrupper bærer høyere risiko for å bli utsatt for seksuell trakassering og seksuell tvang. Dette gjelder spesielt unge kvinner og arbeidstakere som kommer nær kunden, pasienten eller brukeren. Forskningen viser et entydig samsvar mellom utsatthet for seksuell trakassering og sykefravær, og i ytterste et potensiale for utvikling av psykiske vansker etter slike belastninger. Det sistnevnte viser også undersøkelsene om seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2007 og Preliminære analyser av de nyeste dataene viser samme negative helsemessige og trivselsrelaterte effekter. Vi ser nå også på seksuell smitte, søvn, fravær (gyldig og ugyldig), og intensjoner om å avslutte før fullført skolegang (frafall). Effektstørrelser: r=.39 tilsvarer d =.85, r=.33 tilsvarer d=.70. Seksuell tvang viser samme tendenser, men litt mindre sterke assosiasjoner (d=.40 d=.60). Frafallet i videregående skole handler ikke bare om manglende ferdigheter i lesing og skriving. Det er grunn til å tro at mye av frafallet kan tilskrives psykososiale forhold, og at elever tar med seg uheldige erfaringer med mobbing, seksuell trakassering, overgrep og vold i fra tidligere av inn i sin nye skoletilværelse. Dette viser også en undersøkelse om frafall i videregående skole i Akershus der NIFU har spurt ungdom som har falt fra i videregående skole om årsakene til frafallet. 62

63 Legger man sammen prosenttallene det som kan knyttes til psykososiale forhold på skolen og i hjemmet og psykiske vansker og rus, kan man se at frafall og årsakssammenheng er betydelig. Man kan utfordre skoleledelse, ansatte, elevråd og elever om hvordan man kan jobbe bedre på «baksiden» av de utfordringene som grupper av elever og enkeltelever står overfor for å forhindre frafall i videregående opplæring. På grunn av nærskoleprinsippet vil en del elever som har stått utsatt til i grunnskolen fortsatt være omgitt av de gamle utøverne av mobbing og seksuell trakassering, også i videregående skole. Det er rimelig å tro at en del av frafallsstatistikken skyldes nettopp dette, etter som roller og atferd i stor grad transporteres med elevene over fra ungdomsskole til videregående skole. Derfor blir det heretter et overordnet mål å arbeide for bedre overføring av informasjon om enkeltelever i overgangen mellom utdanningsinstitusjonene, bedre de psykososiale forholdene, samt se enkeltelevens behov i denne typen systemtenkning. En annen dimensjon ved frafallsproblematikken er at det også er knyttet andre utfordringer til gruppa som faller i fra i videregående skole. NTNUs UngHUNT-undersøkelse, en av Norges største helseundersøkelser gjennomført i Nord-Trøndelag, har sett på sammenhengene mellom frafall i videregående skole og risiko for å havne på langvarige trygdeytelser. 63

64 Elever kan utfordres til å regne ut hva frafall og trygdeytelser koster det norske samfunnet. Dette kan bli et viktig insitament for både skole og elever til å arbeide mer systematisk mot frafall i videregående opplæring. Psykososiale vansker i hjemmet og på skolen og vansker knyttet til psykiske lidelser og rus gjør veien til frafall og langvarige trygdeytelser kortere. Utfordringen for skolen og hjelpesystemene rundt skolen er hvordan man skal klare å komme i posisjon til å bedre forholdene for denne gruppa, slik at man i størst mulig grad klarer å støtte elevene gjennom utdanningsløpet sitt. Dette blir ikke bare en del av de personlige «kostnadene» for den enkelte og eventuelt for familien til vedkommende, men bør ses som en del av det helhetlige folkehelse- og samfunnsregnskapet. 64

65 Forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen handler om å arbeide systematisk, både overfor grupper av elever og enkeltelever, og spesielt de mest risikoutsatte. Generelle tiltak styrker som regel de som «flyter» godt fra før av. Sårbare barn og unge som står i frafallsprosesser trenger spesifikke tiltak rettet mot dem. Derfor er det av overordnet betydning at skoleeier, skolene og lærebedriftene gjør sine ansatte kompetente og beredte til å ta tak i det utfordringsbildet som elevene og lærlingene til enhver tid befinner seg i. Dette ressursheftet synliggjør en del verktøy som skolene kan bruke for å skaffe seg oversikt over hvilke utfordringer elever og lærlinger står overfor. Dette kan gjøres i den generelle undervisningen, gjennom utviklingsstøttende og omsorgsfull pedagogikk og didaktikk, men også via gode kartleggings- og observasjonsverktøy og gjennom samtale med barn og unge som styrker dem i deres utdanningsløp. Disse verktøyene blir omtalt senere i dette ressursheftet. Bendixen & Kennair, (2008), Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. NTNU Bendixen & Kennair, (2014). Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. NTNU Markussen & Seland (2012), Å redusere bortvalg bare skolens ansvar? Rapport 6/2012, NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Krokstad m.fl. (2013), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, NTNU - Norge tekniskvitenskapelige universitet Mossige og Stefansen (2007), Vold og overgrep mot barn og unge, NOVA rapport 20/07, NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring 65

66 Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom? Artikkelsamling hos forskning.no basert på Bendixen og Kennairs analyser og forskningsdata fra spørreundersøkelsene om seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag. Seksuelle overgrep og voldtekt Alle kan utsettes for overgrep og voldtekt; barn og voksne, gutter og jenter, kvinner og menn. Denne delen av ressursheftet fokuserer på overgrep og voldtekt overfor barn og unge av begge kjønn. Det er avgjørende for unge mennesker at de møter forståelse etter slikt misbruk, og mange vil trenge ekstra støtte og hjelp fra trygge voksne etter at overgrepet eller overgrepene har skjedd. DIXI ressurssenter for voldtatte er ett av våre fremste støtteog kunnskapssentre med hensyn til voldtektsproblematikk. Den utvalgte teksten hos DIXI, gir et godt bilde av hvordan den som utsettes for voldtekt kan reagere; trekke seg tilbake og trekke seg inn i seg selv etter overgrepet. Denne atferden kan være vanskelig å forstå for familie, partner eller venner. En slik plutselig endring i atferd kan være et signal til omverden om at noe alvorlig har hendt. Derfor er det svært viktig at lærere og helsepersonell i skolen har noen grunnleggende kunnskaper om overgreps- og voldtektsproblematikk. Det forebyggende arbeidet er viktig, men når overgrepet først har skjedd er det svært viktig at ansatte i skolen vet hva de skal gjøre, både i den første akuttfasen og i oppfølgingsfasen. 66

67 Etter selve overgrepet er det viktig at den voldtatte kommer raskt til et overgrepsmottak. Her får man sikret bevis, og man får gode råd om hvordan man kan gå fram i tiden etter voldtekten. I den første fasen etter en voldtekt kan det være vanskelig for den som har vært utsatt for et slikt overgrep å samle seg, orientere seg og søke hjelp. Man kan få mange ulike psykiske og kroppslige reaksjoner etter en voldtekt. Man kan bli desorientert, få en følelse av å være «utenfor» seg selv, man kan bli veldig trist og deprimert, og man kan slite med tanker om å ta sitt eget liv. I en undersøkelse gjennomført for DIXI blant voldtektsofre svarte 41,3 prosent at de hadde selvmordstanker de første månedene etter voldtekten. Derfor er det svært viktig at skolene har en god kriseplan for hvordan de skal håndtere en situasjon der man bærer på bekymring for en elev som plutselig endrer atferd. Det skjer omtrent ti tusen voldtekter i Norge hvert år. Tallene kan være enda større, fordi dette er vanskelig å måle eksakt. Det kan være store mørketall. Omtrent tusen voldtekter blir anmeldt i løpet av ett år. Mange anmelder ikke overgrepet, andre kan være i tvil om det var en «ekte» voldtekt. Andre igjen klandrer seg selv for overgrepet. Det er viktig at man får hjelp etter en voldtekt, siden man har økt risiko for utvikling av langvarige psykiske vansker i etterkant. Overgrepsenheten ved St. Olavs Hospital har laget en kort og presis tekst som kan være informativ for unge menn og kvinner, men også for lærere, helsepersonell i skolen og for foreldre: Det kan være at du vet lite om reaksjoner som kan komme etter en dramatisk eller 67

68 sjokkartet opplevelse. Det er du ikke alene om. Derfor vil vi gjerne gi deg noen stikkord om vanlige reaksjoner som kan komme. Reaksjonene kan være sterke og vanligvis dreier det seg om normale reaksjoner på en unormal hendelse. Det kan være at du opplever at det som skjedde er helt uvirkelig. Du kan oppleve det vanskelig å ta inn over deg og fatte hva som har skjedd. Det kan også være at du vil oppleve angst. Det er helt naturlig etter det du ha vært igjennom. Angsten kan komme når du tenker på hva som har skjedd. Minnene kan bli så sterke at de kan føles som om du gjenopplever det som skjedde. Det kan være så virkelig at du på en måte synes at det skjer på nytt. Angst kan også gi kroppslige plager som skjelvinger, svetting, hodepine, hjertebank, press i brystet, kvalme, brekninger, magebesvær, kraftløshet, svimmelhet og anspenthet. Det kan også være at du vil oppleve søvnproblemer. Det kan være vanskelig å falle i søvn og det kan være at du sover lett og våkner ofte. Det å oppleve mareritt er også vanlig i en periode etter et overgrep. I en periode kan du bli ekstra følsom for lyder og bevegelser. Det er som om kroppen er i høy beredskap. Du kan bli rastløs og irritabel, og følelsene dine kan svinge uten at du forstår hvorfor. Fortvilelse, grubling, skamfølelse og selvbebreidelse er også noe som enkelte forteller om etter et overgrep. Enkelte føler behov for isolasjon og ensomhet. Man forsøker å glemme og vil trekke seg unna kontakt med andre. Dette er en forståelig reaksjon, men mange erfarer at det likevel hjelper å snakke med andre om det som har skjedd. Snakk med noen du har tillit til. Selv om det kan være vanskelig, er det vår erfaring at dine nærmeste bedre kan være til hjelp dersom de vet hva du har vært igjennom. For de fleste er det en fordel å komme i arbeid og aktivitet igjen så snart som mulig. En del erfarer også at fysisk aktivitet og tidlig virksomhet kan hjelpe for å komme seg gjennom tiden etterpå. (Informasjon til voldtatte ved Overgrepsenheten ved St. Olavs Hospital) Forskning om voldtekt viser at de aller fleste voldtekter og overgrep skjer i nære relasjoner. I de yngre aldersgruppene skjer en stor del av overgrepene mellom jevnaldrende. Det er spesielt mye fokus på voldtekt og overgrep i russetida, men det kan være svært nyttig å intensivere det forebyggende arbeidet ellers i skoleåret også. De aller fleste oppsøker ikke overgrepsmottakene og anmelder heller ikke saken til politiet. Mange unge mennesker opplever overgrep og incest tidlig i livet, en god del før de begynner i skolen. SMISO senter mot incest og seksuelle overgrep bidrar med gode ressurser på sine nettsider, men holder også foredrag i skolen og gir råd til ansatte i skolen ved behov. Ungdom og voksne kan avtale samtaler med SMISO siden dette er et lavterskeltilbud for alle 68

69 som har opplevd seksuelle overgrep og som har behov for å snakke om det. Man kan komme i kontakt med SMISO på deres nettsider. SMISO har bidratt med flere tekster angående tematikken i dette ressursheftet. Disse finner man senere i dette ressursheftet. dixi.no - En voldtekt kan ødelegge et menneske for livet og en hel familie Likestilling og sosial utjevning Seksualitet og seksualundervisning handler i mange sammenhenger om likestilling og sosial utjevning, både mellom kjønnene og ulike grupper i samfunnet. SSB Statistisk Sentralbyrå, Senter for IKT i utdanningen og Kunnskapsdepartementet har laget en flott nettressurs for bruk i grunnskole og videregående skole som de har kalt minstemme.no. Her tas det opp en rekke temaer og problematikk som kan være aktuelle knyttet opp mot seksualundervisning og likestilling. Likestillingstanken og likestillingsarbeidet i Norge har vedvart i over hundre år. Men inspirasjonen kom gjerne fra andre land i Europa. Man må likevel huske at likestillingsarbeidet har lange røtter tilbake i vår historie. Helt fra kvinnens rolle og selvstendighet i vikingetiden til dagens moderne kvinnekamp. Kvinner er gjerne de som har stått for kampen for bedre helsestell, utdanning og infrastruktur i fiskeværene, bygdene og i 69

70 byene gjennom medlemskap og aktivt arbeid i lag og foreninger, og via politisk påvirkning i lokal-, regional- og nasjonal politikk. Kvinners formelle og juridiske rettigheter har skutt fart etter at frigjøringskampen og kvinnekampen for alvor startet på slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet. Aktuelle problemstillinger for refleksjon og diskusjon knyttet til temaer om likestilling, seksualitet og seksuell helse kan være: den internasjonale kvinnedagen, likestillingskampen, vold mot kvinner, kjønnsdelt utdanningstilbud og arbeidsmarked, likelønn, kvinners rettigheter, kjønnskvotering i politikken og i arbeidslivet, fattigdomsproblematikk blant kvinner, debatten om heltid og deltid i kvinneyrkene. Likestilling og sosial utjevning for den kvinnelige delen av befolkningen vekker fortsatt politisk debatt. Norge er et av verdens mest likestilte land, men paradoksalt nok har Norge fortsatt ett av verdens mest kjønnsdelte utdanningstilbud og arbeidsmarked. Et sentralt spørsmål er hvorfor det er slik. minstemme.no/tema/likestilling ssb.no nøkkeltall for likestilling Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Beskrivelse av et dilemma og en liten refleksjon fra faglærer i en 10. klasse. Eleven som her omtales hadde en annen kontaktlærer: 70

71 Zahira var alltid blid, svært engasjert og hardt arbeidende, og kunne være en utfordring for lærerne ved at hun krevde forklaring til hun forsto. Det tok en del tid før jeg ble kjent med henne, men i en undervisningstime der vi diskuterte ulike problemstillinger ungdom med minoritetsbakgrunn står overfor, så fortalte Zahira til klassen og meg at det var tøft hjemme. Hun fortalte at hun elsket å spille fotball, at foreldrene ikke hadde noe imot det, men at besteforeldre, tanter og onkler ikke likte det og at de ga klart uttrykk for dette overfor foreldrene hennes. De syntes fotball var upassende for muslimske jenter og Zahira sa at dette forsuret familieforholdene. Foreldrene ble anklaget og framstilt som dårlige foreldre av familie og slekt. Jenta deres ble betraktet som umoralsk og for «vestlig», og storfamilien mente at hennes atferd måtte «korrigeres» før det ble for «sent». Jeg varslet kontaktlærer og uttrykte min bekymring, men sammen med helsesøster ble de enige om at denne jenta og foreldrene hadde ressurser nok til å stå i mot eventuelt press. Sett i ettertid: Var dette riktig konklusjon på et tidlig tidspunkt uten å forfølge saken videre? Tankekors: Både tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan komme som «lyn» fra klar himmel og selv de sterkeste underkaster seg om presset blir for stort. Lærere, helsesøstre og andre offentlig ansatte er satt i en situasjon der det er mye de ikke ser, og det man ser kan være fordekt og tilslørt, også fra den unges side. Derfor er det av stor betydning at offentlig ansatte blir bedre og mer profesjonelle på å fange opp og tolke signaler, stille spørsmål, uttrykke oppriktig bekymring, samt følge opp, ikke bare med tanke på egen samvittighet, men også i henhold til lover og forskrifter man faktisk er satt til å forvalte i forbindelse med den unges rettssikkerhet. Som offentlig ansatt forvalter man barn og unges rettssikkerhet statens plikter og den unges rettigheter. 71

72 Prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge ble gjennomført i perioden Resultatet ble en veileder til bruk i skolen og brosjyrer på ni forskjellige språk om ekteskapslovgivningen i Norge, forbudet mot tvangsekteskap og minoriteters rettigheter. Som offentlig ansatte har man plikt til å gripe inn når man mener det er nødvendig. Bærer man bekymring for et barn eller en ungdom har man en opplysningsplikt og meldeplikt til Barnevernet. «En veiledning om ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap» sier en del om ulike lover og forskrifter; offentlig ansattes plikter og ansvar og unges rettigheter. Denne veiledningen tar utgangspunkt i diverse faglitteratur på feltet, større forsknings- og evalueringsrapporter fra IMDI Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, SEIF Selvhjelp for innvandrere og Røde Kors Telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse sine årsrapporter, regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap, samt diverse rapporter fra politiet og Drammensprosjektet. I disse rapportene finnes litteraturlisten til slutt i veiledningen. I tillegg er det tatt med en del momenter fra en masteroppgave fra 2010 som stiller en del spørsmål rundt unge muslimske homofile og lesbiske og islam. Veilederen inneholder også en del statistikk for å illustrere noe av problematikken de unge står overfor i dag. Tallene er hentet fra IMDI og Statistisk Sentralbyrå. Forskning og erfaringsbasert kunnskap om tvangsekteskap som begrep, viser at man også bør være oppmerksom på problematikk som knytter seg til selve begrepet på ulike vis. Man snakker da gjerne om familier og slekt som utøver ekstrem kontroll og æresrelatert vold overfor sine barn. Problematikken inngår som en del av et større begrep og nevnes ofte i sammenheng med vold i nære relasjoner. Man har tidligere hatt mest fokus på at jenter fra 72

73 enkelte minoritetsmiljøer kan stå utsatt til for tvangsekteskap, men man vet nå ut fra nyere forskning at gutter fra de samme miljøene kan være like sårbare. Især vil en del homofile gutter og lesbiske jenter stå svært utsatt til for bruk av tvang og vold. Det har også vist seg at fysisk eller psykisk utviklingshemmede kan være svært sårbare. Undervisning om temaet er nødvendig, men bør utøves med sensitivitet og respekt for den enkelte elev som kan stå utsatt til for å bli tvangsgiftet. Dette betyr at læreren, helsesøsteren eller andre som skal undervise om temaet bør ha tenkt nøye igjennom de pedagogiske og didaktiske dilemmaene som ligger i undervisning om temaet etter som enkeltelever kan bli veldig synlige. Man bør ta i betraktning stigmaet den enkelte kan bli utsatt for og hvordan man kan være i forkant og forebygge så godt som mulig. Alle skal trygt kunne henvende seg til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for råd, veiledning og assistanse. Det vil si at lærere, foreldre og fagpersoner som jobber i førstelinjetjenesten med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold og kontroll kan ta kontakt med Kompetanseteamet. Kompetanseteamet er også kontaktpunkt for Utenriksdepartementet i forbindelse med retur i utenlandssaker og koordinerer berørte etater i Norge. Teamet skal i tillegg øke kompetansen i førstelinjetjenesten og regionale nettverk gjennom foredragsvirksomhet og veiledningsmateriell. IMDI Innvandrings- og mangfoldsdirektoratet og Kompetanseteamet har mange gode ressurser til bruk i undervisning på sine nettsider. Frode Fredriksen En veiledning om ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap, prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge, 2011 imdi.no tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Prostitusjon og gråsoneproblematikk Gråsonene inn mot bytte, kjøp og salg av sex og prostitusjonsproblematikk blant jenter og gutter i skolepliktig alder har lenge vært et underkommunisert tema. I det politiske ordskiftet og i media er det som regel trafficking, menneskehandel og gateprostitusjonen i Oslo som får hovedfokus. Tallene varierer mellom forskningsrapportene, men forskerne er ganske enige om at ca. 1 prosent av jentene og omtrent 3 prosent av guttene i skolepliktig alder, i øvre del av ungdomsskolen og i videregående skole beveger seg inn og ut av disse gråsonene inn mot prostitusjon og prostitusjonsliknende forhold. Dette tilsvarer omtrent 4000 gutter og jenter i aldersgruppen år. Det er verdt å merke seg at kommunene får stadig bedre oversikt over ungdom i risikosonene for prostitusjon. I enkelte undersøkelser lagt til rette via UngData rapporterer opp mot 5 prosent av guttene at de er inne i gråsoner inn mot prostitusjon og faktisk prostitusjon. 73

74 Det kan være snakk om at unge mennesker bytter til seg omsorg og forskjellige tjenester mot sex, som for eksempel at man får merkeklær, sigaretter, alkohol, rusmidler eller konsertbilletter. En del sårbare ungdommer som kommer fra vanskelige hjemmeforhold og omsorgssvikt står utsatt til for å bli utnyttet seksuelt mot at de får tak over hodet en stund. Det kan også være at de gir eller mottar en eller annen form for omsorg eller bekreftelse fra eldre personer i bytte mot seksuelle tjenester. Det kan være vanskelig å komme ut av slike avhengighetsforhold, og jentene har større problemer med å bryte ut av slike gråsoner og prostitusjon enn guttene. Man har sett av mediesaker at slike forhold kan snu raskt. Den som i første omgang utnyttet sin posisjon til å tiltvinge seg, kan bli den som selv blir utnyttet etter press og trusler om å avsløre vedkommende. Andre ungdommer selger sex mot penger. Man ser også at ungdom oppfatter bytte, kjøp og salg av sex svært forskjellig. Noen kan oppfatte det som spennende og at de har kontroll over situasjonen, andre kan oppleve dette som et alvorlig overgrep. Derfor er det viktig at temaet tas opp i skolen og at rådgivere, pedagoger og helsepersonell tar opp temaet på en ikke-dømmende og god måte. Gjennom prosjektet Seksuell helse og trakassering er det samlet en del ressurser og aktuelle mediesaker om noen av de utfordringene en del ungdommer møter når de entrer prostitusjonsscenen. seksuelltrakassering.no Prostitusjon og gråsoner ved bytte og salg av sex NRK Brennpunkt Menn er også horer, 2009 Anne Grytbakk Krenket, men ikke offer, Fontene,

75 Oppgavesett til temakapitler om seksualitet og seksuell helse Disse oppgavene kan brukes til undervisning i alle fag, og spesielt de fagene som er plukket ut fra læreplanen tidligere i dette ressursheftet. Seksualitet, seksuelt overførbare infeksjoner og HIV, etisk seksualitet, respekt og grenser osv. er naturlige temaer i seksualundervisningen. Dette er forslag til oppgaver og aktiviteter. Man kan også lage andre oppgaver og aktiviteter som handler om kunnskapsdeling, forebygging og helsefremmende arbeid knyttet til seksualundervisning i fagene. Bruk de undervisningsressursene som er nevnt i dette temakapitlet og informasjon fra forskningen og informasjon fra de organisasjonene som representerer gruppene for å sette deg inn i begreper som seksuelle minoriteter, seksuelt mangfold, LHBT lesbisk, homofil, bifil, trans, det å være minoritet i minoriteten (LHBT med innvandrerbakgrunn eller med funksjonshemning), rettighetskamp, helseutfordringer, utfordringer i utdanning og arbeidsliv. Lag en presentasjon av de funnene du gjør, gjerne en multimedia-presentasjon som sier noe om rettighetskampen for LHBT, hvordan status er i dag og hvilke utfordringer gruppa fortsatt har. Du kan ta utgangspunkt i forholdene her i Norge, Europa eller i andre regioner og land. Stikkord: lesbisk, homofil, bifil, trans, seksualitet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, seksuelle normer, heteronormativitet, normkritikk, rettighetskamp, juridisk rettsvern, hatkriminalitet, statistikk, forskning, litteratur, film, drama. Lag en kunnskapsbasert kampanje ved din skole om forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner og HIV. Gå gjerne sammen i grupper, fordel ulike oppgaver, bruk gode kilder i kunnskapsinnhentingen, ta kontakt med fagmiljøer som kan gi god informasjon. Utform og gjennomfør kampanjen i samarbeid med elevråd, helsepersonell i skolen og skoleledelsen. Gjør gjerne en evaluering av arbeidet etter at kampanjen er gjennomført. Stikkord: SOI seksuelt overførbare infeksjoner, HIV og AIDS, lovgivning og informasjonsplikt, prevensjon, seksuelle rettigheter og plikter, ansvar for egen og andres seksuelle helse, trygg sex, etisk sex, positiv seksualitet, forebygging, helserisiko ved smitte, risiko for barnløshet, testing, medisinering. Gå sammen i grupper og redegjør for spørsmål og dilemmaer knyttet til temaet uønsket graviditet og abort. Se det gjerne i en historisk kontekst og hvorfor dette har vært et viktig tema i kampen for kvinners rettigheter. Bruk gode informasjonskilder og personer som har stått sentralt i arbeidet for eller mot abort, forsøk å se abortspørsmålene fra flere perspektiver. Bruk gjerne forskningslitteratur, informasjon og statistikk fra helsemyndighetene, prosatekster eller gå gjennom eksempler i skjønnlitteraturen om temaet. Presenter funnene dere gjør som rene presentasjoner eller multimediapresentasjoner ved bruk av film, intervjuer, fakta og refleksjoner om temaet. Stikkord: uønsket svangerskap, abort, lovgivning, kvinnekamp, det ufødte liv, etiske dilemmaer, selvbestemt abort, retten til å bestemme over egen kropp, prevensjon, 75

76 abortpillen, historisk kontekst, barn utenfor ekteskap, skamproblematikk, «strikkepinner» og illegale aborter, helseutfordringer, abort etter voldtekt. Hvordan kan din skole og lærebedrift jobbe forebyggende mot seksuell trakassering og overgrep? Undersøk om din skole eller lærebedrift har en god plan for forebyggende arbeid. Samarbeid gjerne med ledelsen og elevråd om hvordan det forebyggende arbeidet kan gjøres på en god måte. Bruk informasjonen som ligger i kapitlene om seksuell trakassering, voldtekt og seksuelle overgrep i dette ressursheftet og andre gode kilder. Lag en god plan eller ruller den planen skolen eller lærebedriften allerede har, ta en kritisk gjennomgang og gjør nødvendige endringer sammen med ledelsen og elevråd, slik at planen og oppfølgningen stemmer overens med lovgivningen og kunnskapen dere tilegner dere fra forskningen og erfaringsbaserte kilder. Lag i tillegg gode retningslinjer og prosedyrer for hvordan saker om seksuell trakassering og overgrep skal håndteres i henhold til god rettssikkerhet og forvaltning i saken for de involverte partene. Stikkord: Kap. 9A i opplæringslova, forbudet mot seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven og i likestillingsloven, rasismeparagrafen i straffeloven, seksuell trakassering, seksuelle overgrep, voldtekt, forebyggende og helsefremmende arbeid, rettssikkerhet, forvaltning, ledelse, elevråd, elever, lærlinger, handlingsplan, retningslinjer, prosedyrer, håndtering, forebyggingsplikt, handlingsplikt, undersøkelsesplikt, vedtaksplikt, omsorg og støtte i saker om seksuell trakassering og overgrep. Norge har, til tross for hundre års kamp for likestilling, et av de mest kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedene i Europa. Hva skal til for å endre dette på lang sikt? Hvordan kan Norge som samfunn inkludere marginaliserte grupper av ungdom innenfor utdanning, helse og arbeidsliv på en bedre måte? Spesielt med tanke på unge mennesker som opplever seksuell utnytting og på grunn av utvikling av psykiske vansker faller i fra i utdanning og arbeidsliv. Hva skal til for å støtte denne gruppen slik at de klarer å gjennomføre utdanningsløpet sitt og få en trygg tilknytning til voksenlivet og arbeidslivet? Undersøk ulike kilder og gå gjerne i dialog med ungdomspartier og politikere for å utvikle noen strategier for et mer inkluderende og likestilt helsetilbud, utdanningsmuligheter og arbeidsliv for marginalisert ungdom. Stikkord: kjønnsdelt utdanningstilbud og arbeidsmarked, likestilling, sosial utjevning, politikk, samfunnsutvikling, kjønnsroller og kjønnsforskjeller, normer og forventninger til kjønn, utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg, kvinner versus menn i ledelse, fattigdomsproblematikk, lagdeling i utdanningstilbudet og i arbeidslivet. Ekstrem kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er begreper som har tatt plass i det norske språket i nyere tid i takt med innvandringen, og da spesielt med innvandringen fra muslimske land. Om man ser tilbake i historien, kanskje ikke lengre tilbake enn år, var det ikke uvanlig at norske kvinner og menn måtte finne seg i å gifte seg med den familien hadde valgt ut. Dermed kan man si at fenomenet ikke er ukjent i norsk kultur og samfunnsliv. I dag er alle de formene for krenkelser som er nevnt i innledningen i oppgaven forbudt ved norsk lov. Unge 76

77 mennesker er altså beskyttet mot slike overgrep blant annet i ekteskapsloven, straffeloven og tilstøtende lover og forskrifter. Lag et prosjekt dere dere sammenligner norsk ekteskapskultur med den samme fra innvandrerkulturer. Presenter det gjerne ut fra et kulturelt og historisk perspektiv, og ut fra et juridisk perspektiv med utgangspunkt i Barnekonvensjonen og Menneskerettighetskonvensjonen. Stikkord: ekstrem kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, tvangsgifte, kjønnslemlestelse, vold i nære relasjoner, Barnekonvensjonen, Menneskerettskonvensjonen, ekteskapsloven, kjønnslemlestelsesloven, straffeloven, krisesenterloven, krisesentre, kode 6, Barnevern, Politi, Konfliktråd, avvergeplikt, omsorgsplikt, opplysningsplikt, meldeplikt, Prostitusjon og gråsonene inn mot prostitusjonsliknende forhold blant barn og unge har lenge vært et underkommunisert tema, både i forskningen og i samfunnslivet for øvrig. Gå sammen i grupper og undersøk forskningsartikler, mediesaker og det materialet som f. eks. Pro Senteret har publisert. Hvorfor tror dere det stort sett er trafficking og gateprostitusjonen blant voksne kvinner i hovedstaden som får oppmerksomhet i media? Skriv et avisinnlegg eller lag en presentasjon med utgangspunkt i fakta dere finner om gråsoner og prostitusjon blant jevnaldrende i Norge. Ta gjerne kontakt med fagpersoner som har mye kunnskap om temaet for et intervju. Stikkord: gråsoner, prostitusjon, byttesex, omsorgssvikt, avhengighetsforhold, asymmetriske forhold, trafficking, gateprostitusjon, skjult prostitusjon, rus, seksuell risikoatferd, utprøving av egen seksualitet, bytte av sex mot tjenester, behov for omsorg og anerkjennelse og bytteforhold, straffeloven, grooming. Del IV: Elevsamtalen om psykisk og seksuell helse Noen anbefalinger for elevsamtale om psykisk og seksuell helse Det kan være mange grunner til å utvide den tradisjonelle elevsamtalen, men også å ta denne så tidlig som mulig for å kunne forebygge og eventuelt hindre frafall. Skoler som viser stor gjennomføringskraft, altså god gjennomstrømming av elever uten frafall, støtter elevene på mange måter gjennom skoleløpet. «Den vanskelige samtalen» kan være ett av flere gode verktøy for å følge opp den enkelte eleven. Gruppesamtaler bør også vurderes. Det sistnevnte er mer effektivt, og det kan være godt for ungdom som sliter med helseutfordringer, rus eller vanskelige hjemmeforhold å se at de er en del av et større fellesskap og at de ikke er alene om sine problemer. Det finnes flere prinsipper som kan brukes, både for enesamtaler og for gruppesamtaler. I dette ressursheftet fokuseres det på enesamtalene mellom ansatt og elev eller lærling. 77

78 Introduksjon Skolen har en lang tradisjon for elevsamtale og foreldrekonferanser. Dette er møter og samtaler med elever og foresatte der man først og fremst har hatt fokus på elevens faglige progresjon, skolereglement, orden og oppførsel. Man har tradisjonelt sett også brukt disse samtalene til å snakke om sosiale forhold, men kanskje ikke så mye om «hvordan vi har det» og «hvordan vi kan få det bedre». I senere tid har elevsamtalen fått mange ulike termer. I noen tilfeller kalles de framovermeldinger, vurderingssamtaler, underveisvurdering, utviklingssamtaler, støttende samtaler, fagsamtaler osv., gjerne inspirert av forskere, sosionomer eller pedagoger som har ønsket å gi denne samtalen mellom lærer og elev et eget preg og i tråd med egen visjon og tanker for utviklingsarbeid i skolen. Via prosjektet Seksuell helse og trakassering har prosjektleder gjennomgått et 50-talls maler for elevsamtalen som ligger ute på nettsidene til grunnskoler og videregående skoler i hele Norge. Disse samtalemalene fokuserer i all hovedsak på det faglige og til dels det sosiale livet på skolen, men altså få eller ingen spørsmål knyttet til elevens psykiske eller seksuelle helse. Det finnes noen unntak, men det er noe usikkerhet knyttet til hvordan disse malene er implementert i de respektive skolenes hverdag, ettersom disse malene stort sett ligger som flotte dokumenter på oppvekstetatens eller levekårsetatens hjemmesider. Det er flere grunner til at elevsamtalen bør dreie mer innom temaer som tangerer elevens eller lærlingens psykiske og seksuelle helse. Forskning og undersøkelser blant barn og unge viser at mange sliter med psykiske og seksuelle vansker mens de er i skolepliktig alder. Dette er ikke vansker som forsvinner av seg selv, men gjerne forsterker seg over tid. På den andre siden har forskning også vist at det er viktig for unge mennesker som sliter med slike plager å bli sett og hørt, og at deres smerte blir forstått og anerkjent. Ny forskning viser for eksempel at barn og unge som har opplevd mobbing, vold og seksuelle overgrep, skårer en hel karakter under gjennomsnittet. Med god lærerstøtte ligger gruppa på karaktersnittet. Dette gir godt håp for lærerrollen og voksenrollen i skolen, og er spesielt betydningsfullt for elever som marginaliseres og støtes ut på grunn personlige forhold, vanskelige forhold i hjemmet eller som skyldes psykososiale forhold på skolen. Vi har sett stadige medieoppslag om voksne som forteller hvor viktig en lærer eller en helsesøster var og at disse ble signifikante omsorgspersoner i utøvelsen av sin fagprofesjon. Rådgivere, lærere og helsepersonell kan altså ta en avgjørende rolle i elevens liv, og gi det lille ekstra som trengs for at vedkommende elev eller lærling kan fullføre utdanningen sin, til tross for ellers vanskelige forhold. Forskningsfeltet viser også at en del barn og unge marginaliseres tidlig, og det er avgjørende at rådgivere, lærere og helsesøstre kommer inn i en tidlig fase for å støtte eleven slik at man nøytraliserer eller bremser negativ utvikling så tidlig som mulig. I slik støttende virksomhet i skolen kan samtale være et nødvendig verktøy. Derfor presenteres noen anbefalinger eller retningslinjer som kan virke betryggende for de som skal gjennomføre «den vanskelige samtalen» med elever i skolesammenheng. 78

79 Verktøy for samtale I dette ressursheftet nevnes flere forskjellige verktøy som rådgivere, lærere og helsepersonell i skolen kan bruke. Disse kan foreldre og andre omsorgspersoner også sette seg inn i, for bedre å forstå forutsetningene for god kommunikasjon med barn og ungdom når det gjelder vanskelige tema. Det kan være en rekke ting den unge sliter med. Det kan være at man sliter med ensomhet, mobbing, seksuell trakassering, vanskelige følelser overfor kjæresten, man kan ha en sjalu eller voldelig kjæreste eller at man sliter med sine seksuelle følelser og sin seksuelle orientering. Noen kan også ha det vanskelig hjemme; store omsorgsoppgaver i familien som gjør det vanskelig å holde fokus på lekser og skole. En del elever har foreldre med psykiske vansker og rusproblemer, andre kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Alle disse tingene vil på en eller annen måte gjøre det vanskelig for ungdom å gjennomføre utdanningen sin og kan innebære økt risiko for frafall. Her er det også viktig at skolen er klar over at noen av disse forholdene er straffbare, og er saker som skal meldes til barnevern eller politi, eller begge deler om barnet er under 18 år. Saker om mobbing og muntlig seksuell trakassering skal behandles etter skolens mobbeplan og rutiner mot mobbing og seksuell trakassering. Dette er saker som også bærer et potensiale i seg for alvorlig helseskade og bør undersøkes av kvalifisert helsepersonell etter avdekking. Alle disse forholdene er ting man bør ta opp gjennom samtale, og noen samtaler kan være krevende og vil kanskje kreve noe trening. Det er spesielt viktig at kontaktlærere øver seg selv på å ta slike samtaler, gjerne sammen med andre kolleger. Mange offentlige instanser utenfor skolen har tatt i bruk flere av de samtaleverktøyene som presenteres i dette ressursheftet. Barnevernet, politi, Statens Barnehus og domstolene er eksempler på instanser som bruker metodiske samtaleverktøy for å sikre bevis ved mistanke om at barn og unge er utsatt for noe som er helseskadelig eller kriminelt. I andre sammenhenger brukes disse samtalemetodene for å støtte barn og unge gjennom konfliktløsning og behandling av psykiske vansker som ofte kommer i kjølvannet av vanskelige og traumatiserende livshendelser. De samme metodene kan utmerket godt brukes i samtale med barn og unge i skolen. Det handler om hvordan man åpner, gjennomfører og lukker en slik samtale på en forsvarlig måte og ut i fra en vurdering om barn og unges beste, og sist men ikke minst deres rettssikkerhet i skolehverdagen. Dette er et fagfelt som har et stort potensiale i seg om ansatte i skolen ønsker å jobbe mer på «baksiden» av det barn og unge strever med. Offentlig ansattes plikter I samtaler med barn og unge kan det hende at man får opplysninger om barnets liv og helse som skal videreføres til en annen instans, som for eksempel barnevernet eller politiet, eller begge deler. Det kan være i saker der barnet blir utsatt for omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep. Da er det viktig at skolen har klare rutiner for hvordan slike saker behandles. Offentlig ansatte med ansvar og omsorg for barn og unge er omgitt av en rekke plikter beskrevet i lovverk, forskrifter og veiledere fra diverse departementer og fagdirektorater. 79

80 Taushetsplikten viker i alle sammenhenger der en ansatt bærer på en bekymring for barn og unges liv og helse. Saken meldes vanligvis via tjenestevei, altså til enhetsleder. Om man ikke får medhold fra enhetsleder i saken og man fortsatt bærer på bekymring, skal man likevel melde til Barnevernstjenesten og politiet. Man har i tillegg til meldeplikt og opplysningsplikt også en individuell plikt til å melde bekymring. I tillegg har kommunene etter at folkehelseloven ble innført en egen forebyggingsplikt. Tegn og signaler Det er nødvendig å ha god generell kunnskap om barns utvikling, og å kunne skille mellom vanlige og uvanlige atferds trekk for å fange opp barn som det er grunn til å bekymre seg for. Hvis en får mistanke om at et barn kan være utsatt for seksuelle overgrep må en være åpen for at det også kan være andre mulige forklaringer på barnets eventuelle utsagn eller atferd. Noen barn kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep uten å vise spesielle tegn eller reaksjoner, mens andre barns utsagn eller atferd kan gjøre at en blir alarmert. Barn kan fortelle konkret om overgrep, men det vanlige er at beskrivelsene er vage og vanskelige å fortolke. Barn kan også vise endringer i sinnsstemning eller atferd. Fysiske symptomer på seksuelle overgrep Det vanligste er at seksuelle overgrep mot barn ikke etterlater fysiske spor eller forandringer. Fysiske symptomer kan være klage over sårhet og/eller vondt i underlivet, blødning, utflod, og gjentatte urinveisinfeksjoner. Dette kan imidlertid også være helt normale tilstander som vanligvis ikke kan knyttes opp mot seksuelle overgrep. 80

81 Atferdsmessige og psykososiale symptomer og reaksjoner Det er stor variasjon i symptombildet, og symptomene i seg selv kan ikke gi sikre holdepunkter for overgrep. Mange barn viser imidlertid symptomer innenfor minst to av følgende områder: Angst, sinne, konsentrasjonsvansker i skolen, seksualisert atferd og psykosomatiske plager. Nedenfor beskrives symptomer som kan gjøre seg gjeldende for ulike aldersgrupper. Tegn beskrevet under en viss aldersgruppe kan også være aktuelle for yngre/eldre aldersgrupper. Symptomer og lidelser som er nevnt under de ulike aldersgruppene kan forekomme uten at det foreligger overgrepsproblematikk. Små barn 0 2 år I denne aldersgruppen kan det være spesielt vanskelig å finne ut om symptomene skyldes seksuelle overgrep eller har andre årsaker. Symptomene nedenfor har vanligvis andre årsaker enn seksuelle overgrep. Barn i denne aldersgruppen kan vise følgende tegn og symptomer: Angst under stell og bleieskift Generelt engstelige, klamrende, sutrende og sinte Forstyrret søvnmønster Generelle tegn på mistrivsel Skriketokter og/eller panikkanfall Barn 3 5 år Barn i denne aldersgruppen kan vise følgende tegn og symptomer: Forteller med ord at de er utsatt for overgrep Gir uttrykk for at det er noe de ikke tør, kan eller vil snakke om Smerter i magen eller hodet Smerter og sårhet i underlivet (ikke alltid ytre tegn). Problemer med vannlating og avføring etter at de er blitt renslige Hyppige mareritt hvor barnet kan bli panisk og utilgjengelig for trøst Fjern og stirrende i perioder Fortvilelse, angst og depresjon Problemer med tannpuss Problemer med spising (spesielt barn som blir misbrukt oralt). Dette kan dreie seg om generell spisevegring eller ulyst i forhold til spesielle typer mat som kan minne om sæd eller kjønnsorganer Seksuell atferd som er uvanlig for alderen og modenhet (seksualisert atferd) Barn 6 12 år Barn i denne aldersgruppen kan vise følgende tegn og symptomer: 81

82 Gi uttrykk for at de ikke har lyst til å leve, for at de har vanskelige liv eller true med å ta livet av seg Sterk skam- og skyldfølelse Isolerer seg fra andre barn Blir mimikkfattige, innadvendte og deprimerte Aggressive eller hyperaktive Lærevansker (fra milde konsentrasjonsvansker via språkvansker til å virke psykisk utviklingshemmet uten å være det) Bli uforutsigbare, hører stemmer, føler seg dirigert av fantasipersonligheter, har lange perioder med fjernhet, lever ut forskjellige personligheter. Dette kan være barn som dissosierer Problemer knyttet til hygiene, eksempelvis ved å nekte å dusje, ignorere personlig hygiene eller ved å være tvangsmessig opptatt av å være ren Forvirring rundt egen kjønnsrolle, eksempelvis kan enkelte jenter som blir misbrukt prøve å bli som gutter, mens andre vil prøve å være hyperfeminine, ofte på en overdreven måte Seksuell atferd som er uvanlig for alderen og modenhet (seksualisert atferd) Pubertet og ungdomsår Nye trekk i denne aldersgruppen kan være følgende: Tidlig seksuell debut, prostitusjon, promiskuøs atferd og rusmisbruk Synkende skoleprestasjoner Jenter vil kunne kle og oppføre seg utfordrende Innblanding i kriminelle aktiviteter Selvmordsfare mer uttalt Selvskading Rømming hjemmefra spesielt når overgrepene foregår hjemme Forgriper seg seksuelt på jevnaldrende eller yngre barn Utvikler ulike former for spiseforstyrrelser, herunder også overvekt Mer uttalte dissosiasjonssymptomer, som beskrevet over Angst- og tvangslidelser, depresjoner og psykoser Disse opplysningene er hentet fra helsebiblioteket.no fagprosedyrer.no Spør meg, da vel! En veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom Avdekking av seksuelle overgrep og vold Det handler om å ville se. Det handler om å kunne se. Det handler om tilstedeværelse og om å gjøre seg tilgjengelig. Det handler om å ville beskytte. Det handler om å kunne beskytte. Det handler om ord og holdninger og kompetanse. 82

83 Det er viktig at man har tatt innover seg at seksuelle overgrep og vold kan forekomme i alle samfunnslag. Vi må ha både kunnskap og mot til å se barnets smerte også når den ikke er lett synlig. Utsatte barn skal føle seg ivaretatt, sett og hørt, og barneperspektivet må styrkes. Alle som er i uformell setting med barn, befinner seg allerede i en situasjon der en kan møte barn utsatt for seksuelle overgrep og vold. Eksempelvis kan skolen eller barnehagen være stedet barnet først forteller om overgrep, eller der mistanke om overgrep først oppstår. Dette kan medføre reaksjoner hos dem som har vært involvert og hos hele personalgruppen. Tilbud om bistand til skole eller barnehage kan være viktig. Slik bistand kan være gjennomgang av hendelsesforløpet, varslingsrutiner og andre rutiner i forbindelse med mistanke om og avdekking av overgrep. En må våge å ta dette innover seg og være bevisst på egne holdninger. Barnet har behov for tid og fortrolighet, og må føle seg sikker på å bli trodd. Det kan være nødvendig at den voksne tematiserer seksuelle overgrep som noe som skjer i familier og samfunnet for øvrig. Man må se og forstå barnets reaksjoner og signaler, være nysgjerrig. Samtidig må man være var for at barn kan være svært våkne og sårbare for våre reaksjoner på det som fortelles. Det er mye som tyder på at vi som voksne må tilrettelegge for at barn skal kunne fortelle om overgrep. Dette ved å skape trygge situasjoner, hvor fortrolige samtaler kan skje fortløpende. Her er det viktig at den voksne formidler at en tåler å høre barnets erfaringer. Samtidig må en være varsom med å snakke med barnet på en ledende og påtrengende måte. Dette er også i tråd med psykolog Haldor Øvreeide som påpeker viktigheten av at barnet må få fortelle med egne ord. Forsker Siri Søftestad ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet Sykehus peker på tre viktige aspekter for at barn lettere skal fortelle: 1. Den voksne er forberedt på å ta initiativ til dialog, følge opp barnets respons ved å lede samtalen videre, samt at barnet gis rikelig med tid til å fortelle fra sitt eget perspektiv. 2. Det opplevdes lettere for barnet å samtale om overgrepstema dersom den voksne skapte en sammenheng hvor barnet og den voksne hadde en felles referanseramme og en relasjon mellom dem. 3. Mange barn er engstelige for å fortelle, ofte på konsekvenser som kan oppstå. En må gi forståelse av at hensikten med å fortelle henger sammen med positive virkninger av samtalen, eksempelvis at den voksne viste at hun kunne takle den historien barnet fortalte. Slik kan barnet oppleve tillitt til den voksne, samt erfare at fortellingen ble trodd. Hvordan snakke med barn og unge om seksuelle overgrep og vold I disse samtalene er det den voksnes oppgave både å gi informasjon, og å fremskaffe barnets perspektiv for forståelse av sin situasjon. 83

84 Avdekkende samtaler er aktuelle når det foreligger en alvorlig bekymring for om barnet er utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep. Når en skal snakke med barn om mistanke om overgrep og vold, kan det noen ganger være nødvendig å tenke på følgende måte: En kan eksempelvis starte med å spørre om barnet vet hva vold er. Slik kan man få en dialog med barnet. Referere til at enkelte barn kan oppleve vold hjemme, og at det ikke er lov utsette barn for slike opplevelser. Samt påpeke viktigheten av det å si ifra. Når en skal snakke om seksuelle overgrep, kan man eksempelvis spørre om barnet vet hva sex er. En kan i korte trekk forklare at dette er noe voksne har med hverandre når de er glade i hverandre, og at det er slik en får barn. At dette for eksempel er å ha tiss mot tiss. Så kan en fortelle at det noen ganger er slik at den voksne kan ønske å være kjæreste med barn, men at dette ikke er lov. Det er det svært viktig at barn som har slike opplevelser sier ifra til en trygg voksen. En kan fortelle barnet at det også kan oppleves godt for barnet, slik at en kan føle skyld og skam. Her er det særdeles viktig å påpeke at dette ALDRI er barnets feil. Samtaler som innebærer at barnet bekymrer seg for konsekvenser for familien, kan oppfattes truende for barnet, da de kan rokke ved grunnleggende relasjonelle forhold i barnets liv. I alle disse samtalene er det den voksnes oppgave både å gi informasjon, og å fremskaffe barnets perspektiv og forståelse av sin situasjon. I de spesielt vanskelige samtalene er det viktig med kunnskap om hva slags konsekvenser omsorgssvikt, vold og overgrep kan føre til på kort og lang sikt. Barn som utsettes for ulike typer vold og seksuelle overgrep kan uttrykke dette på forskjellige måter, få ulike symptomer og utvise ulike atferdstrekk. Det er ofte vanskelig å forstå barnets signaler, og dermed oppdage hva som har skjedd eller skjer. Snakke med barn og unge Generelt I saker der et barn er blitt utsatt for seksuelle overgrep, er det viktig å få fram mest mulig av barnets egne opplysninger. Dette er viktig for at overgrep skal oppdages og hindres og at barnet skal få nødvendig terapeutisk hjelp. Det er derfor nødvendig å snakke med eller observere barn som gir tegn til mistrivsel eller endret atferd. Barnet bør imidlertid ikke utsettes for mange samtaler med forskjellige personer hvor barnet må fortelle om overgrepene. Det er veldig viktig at barnets forklaring ikke påvirkes av de voksne. Det er en vanskelig balansegang å la barn få anledning til å snakke om overgrepene, uten at barnets forklaring derved trekkes i tvil fordi det kan ha blitt påvirket av de voksne. Drøft saken med din nærmeste overordnede og kontakt hjelpeapparatet. Offentlig ansatte har plikt til og melde fra ved mistanke om vold eller overgrep uten å avvente situasjonen. Man kontakter da Barnevernstjenesten eller politiet, eller begge instanser. Det er viktig at man noterer ned utsagn, detaljer eller uttalelser så ordrett som mulig. Ta også med i hvilken situasjon barnet forteller, og beskriv sinnstilstand. 84

85 Det kreves kompetanse for å snakke med barn om mulige overgrep. Det vises i denne forbindelse til den generelle veilederen om seksuelle overgrep mot barn. Veilederen omtaler både barns pålitelighet som vitner og beskriver ulike samtaleformer med barn. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering, Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, 2002 Trafikklyset seksuell atferd hos barn og ungdom Ulike former for samtale En samtale om seksuelle overgrep kan oppstå spontant ved at barnet forteller direkte eller signaliserer at det har vært utsatt for seksuelle overgrep. I slike situasjoner er det viktig at den voksne er åpen for å ta imot det barnet måtte ønske å fortelle og lytter til hva barnet har å si så lenge barnet selv ønsker det. En bør imidlertid være oppmerksom på hvordan spørsmål stilles, slik at en ikke legger ord i munnen på barnet. Det må ikke gis løfter om at betroelser ikke skal bringes videre. Det er også viktig å påpeke at barn sjelden ønsker å lyve seg inn i vanskeligheter. Samtalen bør i ettertid noteres ned mest mulig nøyaktig. Noen ganger kan det være aktuelt å legge til rette for at barnet kan snakke om mulige overgrep. Denne type samtaler må forberedes og planlegges. Før slike samtaler gjennomføres bør daglig leder av virksomheten søke råd hos konsultasjonsteam eller andre aktuelle ressurspersoner. Dette bør gjøres anonymt slik at færrest mulig personer får opplysninger som kan identifisere barnet eller den som mistenkes for overgrep. Følgende momenter er viktige å huske i samtale med barn - Vær åpen for å ta imot det barnet måtte ønske å fortelle om seksuelle overgrep - Barnet bør i størst mulig grad fortelle fritt - Det er viktig at det ikke stilles ledende spørsmål - Ikke spør flere spørsmål enn nødvendig for å forvisse deg om at du har forstått barnet rett eller avklare hvordan barnet kan hjelpes videre - Det må ikke gis løfter om at betroelsen ikke skal bringes videre - Etter samtalen må spørsmål og svar skrives ned så nøyaktig og ordrett som mulig. Dette er svært viktig for en eventuell straffesak eller personalsak Støttesamtaler med fokus på å forklare reaksjoner og hjelp til å takle reaksjoner. Aktuelle tema kan være: Plassering av skyld og ansvar, vansker med å stole på andre, ivaretakelse av egen integritet og sikkerhet, forholdet til familien, og forhold til venner og jevnaldrende, seksualitet og nære forhold. Man kan finne mer informasjon på følgende nettsted: kriser.no 85

86 Hvordan åpne samtalen, gjennomføre og lukke samtalen I følge psykolog Haldor Øvereeide er språk og handling nært sammenknyttet. Derfor er barn særlig avhengig av forhold i den konkrete situasjonen for å kunne gi og ta imot informasjon. Av den grunn må situasjonen tilrettelegges for barnets muligheter til å ta i bruk sine egne uttrykksmuligheter. I de fleste tilfeller vil en samtale rundt et bord fungere best. Den voksne bør sette seg skrått ovenfor barnet, slik at barnet kan se rett frem uten å bli fanget av den voksnes blikk slik at barnet selv kan regulere når det vil ha øyekontakt. Slik kan samtalen bli mindre krevende for barnet. Barnets stol bør plasseres slik at det er fri tilgang til døren, gjerne med litt «luft» rundt slik at barnet ikke føler seg innestengt. Når det gjelder mindre barn, bør disse ha mulighet til å kunne bevege seg i rommet, men slik at det er lett for den voksne å koble seg til barnets interesse uten å komme fysisk fot tett innpå barnet. Beskriv her og nå-situasjonen: du kan sitte på den stolen, og jeg setter meg her. Der er døren til toalettet. Fortell hvor lenge samtalen skal pågå, hva skal skje underveis og etter samtalen er ferdige: «vi skal snakke sammen og tegne og spille litt i en time». Det å gi jevnlig og tilpasset informasjon om situasjonen de er i, kan gjøre barn og ungdom mere positiv og gi bedre atferdskontroll til å følge den voksnes struktur. Dette gir barnet et handlingsvalg og beskriver hva barnet kan gjøre, og fører barnet i «jasirkler». Den interesserte, lyttende voksne holdningen til barnets fremstilling er den beste generelle måten å gyldig gjøre barnets virkelighet på. Normaliserende gyldiggjøring: Det er vanskelig å snakke om dette? Mange barn jeg er i kontakt med, synes det er vanskelig å fortelle at mamma drikker. Slik kan en gi barnet opplevelsen av bekreftelse i den voksnes inntoning og at egne erfaringer også gjelder flere. Barnet må gis rom til egne avslutninger og initiativ som blir sett og respektert. Særlig ved emosjonelt vanskelige temaer er det viktig at barnet får «pauser» med utveksling om mer nøytrale tema. Gis dette rommet ut ifra barnets signaler: utenforliggende spørsmål, se seg rundt, er det lettere å få barnet konsentrert om emnet over tid. Når barnet får denne erfaringen av egenkontroll, viser det seg at de ofte kan gå svært langt inn i vanskelige livsområder. Barnet kan bli overengasjert i temaet, og det kan da være nyttig at den voksne tar initiativ til små pauser: «nei, nå må vi vist ha oss litt å drikke du». Som en avslutning på samtalen kan det være greit og ta en oppsummering av praten. Tempoet og toneleiet dempes, slik at samtalen blir roligere og tilpasset det at man skal gå ifra hverandre. Det er nå viktig at barnet bekreftes i relasjonen på en aksepterende og gyldiggjørende måte: «i dag viste du meg at det ikke er lett og snakke om besøkene hos mamma. Da ble jeg bedre kjent med deg, og skjønner at dette er leit for deg. Mål: Å avslutte samtalen på en positiv måte for barnet, og gi barnet en opplevelse av å bli ivaretatt, forstått og tatt på alvor. Eventuelt avtale ny samtale og ta farvel. 86

87 Flere ressurser om samtaler med barn og unge Snakk med meg! Psykolog Haldor Øvreeide har utviklet en samtalemetodikk som er basert på noen enkle prinsipper. Til veilederen er det også utviklet to instruksjonsvideoer som er svært nyttige fordi de viser prinsippene i praksis. Veilederen og filmene er spesielt tilpasset barnevernet og er i bruk ved barnehusene og barnevernskontorene, men egner seg også for alle som skal snakke med barn i jobben sin. Snakk med meg! Barne-, familie- og likestillingsdepartementet, 2009 Den dialogiske samtalen Åse Langballe ved NKVTS har utviklet en metode for barnesamtalen som hun har kalt «Den dialogiske samtalen hvordan snakke med barn om vanskelige temaer». Her er det snakk om samtaler med barn, men prinsippene kan godt brukes på større barn og ungdommer. 87

88 Den dialogiske samtalen hvordan snakke med barn om vanskelige temaer, NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2011 Snakketøyet Et tredje og mer interaktivt verktøy for samtale er «Snakketøyet». Dette er et samtaleverktøy utviklet for helsepersonell, men prinsippene er de samme og kan fullt ut brukes av lærere, trenere og foreldre om man er bekymret eller ønsker å ta den vanskelige samtalen med et barn eller en ungdom. 88

89 snakketoyet.no - Barns Beste, 2014 Makt og avmakt I alle relasjoner, også i de seksuelle, er det nødvendig at pedagoger og helsepersonell i skolen har noe kunnskap om hva som skaper balanse og ubalanse i fordeling av makt mellom unge mennesker. Derfor kan det være nyttig å ta med en beskrivelse av makt, maktmisbruk og asymmetriske forhold der barn og ungdom utsettes for seksuelle overgrep og vold. Hva kjennetegner relasjonene? Overgriperen er oftest i en maktposisjon overfor den utsatte, som gjør at den utsatte ofte kan ha en opplevelse av å være styrt av overgriperen i lang tid også etter at det konkrete overgrepet har sluttet. Det er denne asymmetrien i relasjonen som utnyttes av overgriperen, og den kan også brukes for å forsøke å holde overgrepene hemmelig. Noen ganger truer også overgriper med motanmeldelse dersom den utsatte forteller hva som har skjedd. Den utsatte kan kjenne på skam over å bli kontrollert på denne måten. Mange utsatte er også glade i overgriperen og kan kjenne på skyld for det som er skjedd. Ofte begås overgrep av noen i nær familie, som barnet har tillit til og/eller er avhengig av. Adam, faglig rapport, The power to hurt the power to heal,

90 Seksuelle overgrep blir ofte forstått som voldelige handlinger ut fra den asymmetrien som preger selve overgrepssituasjonen og den skade som offeret blir påført. Maktutøvelsen i overgrepet kan ofte være et uttrykk for overgriperens maktesløshet når det gjelder egen maskulinitet, der overgriper er gutt eller mann, og kjønnsroller. Overgrep mot barn kan sees som et utrykk for dårlig utviklede evner til å håndtere intimitet og nære voksenrelasjoner. Skam, sårbarhet og hemmeligholdelse er viktige faktorer i å forstå hvordan overgrep kan skje. Hvem er overgriperen? Forskningsresultater indikerer at rundt regnet 90 prosent av overgriperne er menn og gutter. Det anslås også at ca. en tredjedel av overgriperne er gutter og jenter under 18 år. Overgripere er en uensartet gruppe. De skiller seg sjelden ut med påfallende eller avvikende karaktertrekk. Mange overgripere strever med psykiske problemer, men det er stor variasjon i hva slags vanskeligheter de opplever. Oftest er en overgriper ikke en fremmed, men en som barnet kjenner godt. Overgriperen kan være et familiemedlem (et søskenbarn, en onkel, en forelder, søsken eller besteforelder) eller andre som kjenner barnet godt (for eksempel en trener, barnevakt eller nabo). Hvem er den kvinnelige overgriperen? Utgjør ca. 10 prosent av overgriperne. Kvinnelige overgripere utgjør som menn/gutter en heterogen gruppe. Likevel er det funnet noen felles faktorer. Sosialdemografiske faktorer som er sett i sammenheng med kvinnelige overgripere er lav utdannelse, lav sosioøkonomisk status, arbeidsledighet, tradisjonell husmorrolle, og graviditet i ung alder. Det er også en mulig sammenheng mellom psykiske lidelser og stoffmisbruk. Egne erfaringer med overgrep og mangel på tilfredsstillende voksenrelasjoner kan føre til rolleforvirring og forvrengte forventninger om at barn skal oppfylle voksnes behov. På bakgrunn av uttalelser fra 21 kvinner som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep av sin mor, har Lind (1995), tilknyttet Støttesenter mot incest Oslo, funnet følgende felles beskrivelser av overgripernes sosiale relasjoner: ambivalent forhold til menn, en oppfatning av at en datter er til for å dekke morens behov, følelsesmessig isolasjon og ingen nære venner. Hvem står utsatt til for overgrep? Seksuelt misbruk skjer med mange barn. Det kan skje med både gutter og jenter og med barn i alle aldre, sosiale miljø, fra ulike religioner og med ulik hudfarge. I løpet av de første 18 årene i et barns liv vil så mange som hver femte jente og hver tiende gutt ha opplevd en eller annen form for seksuelt misbruk. Noen barn er mer risikoutsatte for overgrep enn andre. Eksempler er barn som er ensomme og sosialt isolerte, og barn som har utviklet en svak tilknytningsatferd overfor andre. Barn av rusmisbrukere, barn av foreldre med alvorlige psykiske lidelser og barn som er utsatt for generell omsorgssvikt, har også forhøyet risiko for overgrep. Disse barna vil ofte ha foreldre som ikke klarer å prioritere sine barns behov og beskytte dem tilstrekkelig. 90

91 Det betyr ikke nødvendigvis at foreldrene forgriper seg, men manglende beskyttelse kan gjøre barna mer utsatte for overgrep fra andre, i eller utenfor familien. Andre risikofaktorer er seksualisert atferd og tidligere overgrep. Barn med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser er en annen risikogruppe. Foreliggende forskning anslår risikoen for å bli utsatt for seksuelle overgrep til å være to til tre ganger større blant barn med større funksjonsnedsettelser enn blant barn uten funksjonsnedsettelser. Barn som har vært utsatt for familievold står også i større fare for å bli utsatt for andre former for overgrep enn andre barn. Det er i dag antatt at 50 prosent av de som utsetter sin partner for vold, også utsetter barna for vold. Det viser seg også at disse barna har en større sjanse for å bli følelsesmessig og seksuelt misbrukt enn andre barn. DEFINISJONER OG OMFANG Det er vanskelig å definere hva som ligger i begrepet «seksuelt overgrep mot barn». I Skandinavia har debatten om hva man skal definere som et seksuelt overgrep, dreid seg mye om krenkelsenes fysiske karakter. Basert hovedsakelig på den fysiske handlingen, har noen skilt mellom grove eller alvorlige overgrep på den ene siden, og milde eller trivielle på den andre siden. For eksempel betraktes en «samleieaktig» handling som grovere enn beføling, som igjen oppfattes som grovere enn blotting, sjikane eller posering. I følge Sætre (1997) kan man ikke skille mellom alvorlige og mindre alvorlige overgrep utelukkende ut fra handlingen: det må også tas hensyn til for eksempel relasjonen mellom overgriper og offer, antall krenkelser og krenkere og alder osv. Forskning viser et komplisert bilde der skadevirkningene er avhengig av langt flere forhold enn den faktiske handlingen barnet har vært utsatt for. Noen former for overgrep har også blitt betraktet som mindre alvorlige fordi de forekommer relativt ofte i samfunnet. Eksempler på dette er sjikane, tilsnakk, blotting og beføling. Juridisk definisjon Den juridiske definisjonen av seksuelle overgrep mot barn framgår av straffelovens kapittel 19 om seksualforbrytelser. Det er en rekke egne bestemmelser for overgrep mot barn. Loven forbyr: seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd seksuell handling eller omgang med barn Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd kan for eksempel være blotting, det å få et barn til å vise fram kjønnsorganet sitt eller forslag om sex. Med seksuell handling menes for eksempel beføling av bryster eller kjønnsorganer, mens seksuell omgang dreier seg om samleie eller samleielignende forhold som slikking og suging av kjønnsorgan. 91

92 Strafferammene forbundet med seksuell omgang er høyere enn for seksuell handling som i sin tur er høyere enn ved seksuell atferd. Den såkalte voldtektsparagrafen (strl. 192) vil i mange tilfeller ikke brukes i saker om seksuelle overgrep mot barn fordi det oftest ikke er «nødvendig» for overgriperen å bruke vold eller trusler for å oppnå seksuell omgang. Sosialpsykologisk definisjon Grunnleggende elementer i mange av de definisjonene som er satt fram i sosialfaglig, psykologisk og sosiologisk faglitteratur om seksuelle overgrep mot barn, har vært: det er en handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til handlingen krenker barnets integritet den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon handlingen baserer seg primært på den voksnes behov aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen eller er ulovlig Det har også vært lagt vekt på at overgrepssituasjonen inneholder momenter av vold, tvang eller trusler, eller at barnet lures. Mange av de mest brukte sosialpsykologiske definisjonene sier ikke noe konkret om hva de seksuelle handlingene består i. De ledsages altså ikke av uttømmende lister med eksempler på overgrep. Definisjonene vil dermed lettere favne den store variasjonen av overgrep som blir gjort mot barn, og som kan være vanskelig å forestille seg på forhånd. Definisjonene kan således også enklere fange opp «nye typer» overgrep som blant annet muliggjøres gjennom moderne informasjonsteknologi som overgrep via, eller formidlet via, internett eller SMS. I praktisk arbeid kan dette være en fordel. Incest Incest er inkludert i definisjonene ovenfor. En snever incestdefinisjon innebærer seksuelt samkvem mellom barn og deres biologiske foreldre eller beste- eller oldeforeldre. Man snakker også om søskenincest. Fra et sosialpsykologisk ståsted vil man ofte bruke et utvidet incestbegrep som inkluderer alle som innehar en foreldrerolle eller en liknende omsorgsrolle overfor barnet. NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Omfang Epidemiologisk forskning viser at en betydelig andel av barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep. En gjennomgang av studier fra 20 land viser at forekomsten av seksuelle overgrep i den generelle befolkningen varierer mellom 7 og 36 prosent for kvinner, og mellom 3 og 29 prosent for menn. Den store spredningen i forekomst skyldes blant annet ulike definisjoner av seksuelle overgrep på tvers av studier, varierende utvalg, målemetoder og svarprosenter. Det har vært antatt at mellom 10 og 20 prosent av den kvinnelige befolkningen, og mellom 5 og 10 prosent av den mannlige befolkningen har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år. 92

93 I Norge er det gjort få forekomststudier i den generelle befolkningen. Av de som foreligger, har flere vært avgrenset til å undersøke forekomsten innenfor spesifikke geografiske områder, for eksempel Oslo eller Akershus og Buskerud. Forekomsttallene i disse studiene har variert fra 6 til 17 prosent for kvinner, og fra 1 til 4 prosent for menn. Andre studier har vært avgrenset til spesifikke grupper, som for eksempel elever i videregående skole og 10.- klassinger. Disse studiene har rapportert en forekomst på mellom 4 og 22 prosent for jenter/kvinner, og mellom 1 og 4 prosent for gutter/menn. Schou, Dyb og Graff-Iversen (2007) undersøkte insidensen av seksuelle overgrep i form av blotting, beføling og ufrivillig samleie de siste 12 månedene blant over klassinger, og fant en forekomst på 6,1 prosent blant jenter og 1,6 prosent blant gutter. Noen få tidligere norske studier har undersøkt forekomsten av seksuelle overgrep i landsrepresentative utvalg. I disse studiene har forekomsttallene variert mellom 13 og 19 prosent for kvinner og mellom 7 og 14 prosent for menn. Imidlertid har studiene vært avgrenset til overgrep begått mot barn og unge før fylte 18 år. Det er derfor behov for forekomstundersøkelser i representative befolkningsutvalg. Det er også behov for jevnlige forekomstundersøkelser over tid. For å få et best mulig bilde av forekomsten av seksuelle overgrep over tid er det hensiktsmessig med jevnlige og uavhengige forekomststudier i representative befolkningsutvalg. Med dette som bakgrunn ble det i perioden gjennomført en forekomststudie i et representativt befolkningsutvalg i Norge. Formålet med studien var å undersøke hvor stor andel menn og kvinner som har vært utsatt for ulike typer seksuelle overgrep henholdsvis før og etter den seksuelle lavalder på 16 år, samt gjennomsnittsalder første gang overgrep fant sted. Studien ble gjennomført av et forskerteam under ledelse av Ståle Pallesen og var en del av et prosjekt ved UiB Universitetet i Bergen. Denne forekomststudien basert på et tilfeldig utvalg av kvinner og menn tyder på at seksuelle overgrep, både før og etter den seksuelle lavalderen på 16 år, forekommer hyppig i Norges befolkning. Videre er kvinner betydelig mer utsatt for slike overgrep enn menn, noe som bekrefter funn fra tidligere nasjonale og internasjonale studier. I det følgende rapporteres forekomsten av krenkelser basert på straffelovens kategorier seksuelt krenkende atferd, handling og omgang, henholdsvis før og etter fylte 16 år. Forekomst av seksuelt krenkende atferd, handlinger og omgang før fylte 16 år. 24,3 prosent av kvinnene og 12,0 prosent av mennene rapporterte å ha opplevd seksuelt krenkende atferd før fylte 16 år. For seksuelt krenkende handlinger var forekomsten 18,3 prosent for kvinner og 3,2 prosent for menn, og 11,4 prosent av kvinnene og 0,9 prosent av mennene rapporterte å ha opplevd uønsket seksuell omgang før fylte 16 år. Forekomst av seksuelt krenkende atferd, handlinger og omgang etter fylte 16 år. 19,4 prosent av kvinnene og 7,6 prosent av mennene rapporterte å ha opplevd seksuelt krenkende atferd første gang etter fylte 16 år. For seksuelt krenkende handlinger var forekomsten 9,0 prosent for kvinner og 3,5 prosent for menn, og uønsket seksuell omgang hadde funnet sted første gang etter fylte 16 år hos 16,3 prosent av kvinnene og 1,6 prosent av mennene. 93

94 Totalt hadde 55,3 prosent av kvinnene og 22,7 prosent av mennene opplevd en eller annen form for seksuell krenkelse, og flere kvinner enn menn rapporterte å ha opplevd slike krenkelser. Skadevirkninger av seksuelle overgrep Barn er spesielt sårbare når de utsettes for seksuelle overgrep, fordi tidlige erfaringer i barnets liv danner grunnlag for hvordan barnet senere oppfatter seg selv, forholder seg til andre mennesker og forstår omverdenen. Slik kan seksuelle overgrep mot barn føre til skadevirkninger utover de umiddelbare negative opplevelsene barnet erfarer, og få alvorlige følger også i voksen alder. Det er forsket mye på skadevirkninger etter seksuelle overgrep, men også på mestring og såkalte beskyttelsesfaktorer som gjør at enkelte barn ikke utvikler alvorlig symptomatologi, tross mange negative opplevelser. Det synes å være relativ stor enighet om at skadevirkningene avhenger av mange faktorer, som blant annet følgende: den utsattes konstitusjon alder ved overgrepstidspunktet hvor mange og hvem (nær eller fjern person) som har utført overgrep overgrepenes utstrekning i tid bruk av vold/aggresjon/trusler overgrepenes alvorlighetsgrad (med inntrengning i kroppens hulrom som mest alvorlig) tidligere erfaringer familieforhold generelt omfanget av støtte og hjelp i forbindelse med avdekkingen og tiden etterpå Seksuelle overgrep pågår ofte sammen med og i samspill med andre negative familiefaktorer, som fysiske overgrep og omsorgssvikt. Hvis man mistenker skadevirkninger, kan det være vanskelig å skille mellom virkningene av overgrep, og virkningene av andre negative familiefaktorer. Seksuelle overgrep mot barn - En veileder for hjelpeapparatet, Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet Vanlige skadevirkninger Noen vanlige skadevirkninger av seksuelle overgrep er: sterk skyld- og skamfølelse negativt selvbilde sviktende tillit til andre mennesker isolasjon seksuelle problemer problemer med opplevelse av egen kjønnsrolle 94

95 smertetilstander psykosomatiske tilstander angst og depresjon hallusinasjoner søvnvansker selvdestruktiv atferd suicidalitet sviktende tillit til andre tendens til å bli offer på nytt utvikling av overgriperatferd og en aggressiv, konfliktskapende væremåte Tilknytning preget av traumatiske relasjoner Barn som utsettes for alvorlige seksuelle overgrep av en nær omsorgsperson, vil kunne knytte seg til den voksne på måter som skader utviklingen av barnets selvopplevelse og tilpasningsevne, og begrenser dets muligheter til å etablere intime og stabile forhold til andre. En daglig atmosfære preget av omsorgssvikt og annen mishandling forsterker virkningen av de seksuelle overgrepene. Barn som har vært nødt til å knytte seg til foreldre som mishandler og forgriper seg seksuelt, kan takle situasjonen ved å dissosiere, sløve sanseinntrykkene sine slik at de blir fysisk og psykisk ufølsomme og/eller ta på seg ansvaret for overgrepene. Slik vil barnet være i stand til å beholde tilknytningen til sin omsorgsgiver. Usikker og angstfylt tilknytning hos voksne overgrepsutsatte hører sammen med et symptombilde preget av angst, depresjon, sinne, irritabilitet, unngåelsesatferd, dissosiasjon, påtrengende minner, forstyrret selvopplevelse, dysfunksjonell seksuell atferd, seksuelle bekymringer og spenningssøkende atferd. Mange av disse symptomene er også karakteristiske for tilstanden hos personer med posttraumatisk stress-syndrom. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiasjon Seksuelle overgrep kan, i likhet med andre traumer, føre til en såkalt posttraumatisk stresslidelse. Enkelte studier peker på at barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, fysisk mishandling og omsorgssvikt har økt risiko for å utvikle PTSD som voksne, men er i seg selv ikke en tilstrekkelig betingelse. Det betyr at også familiemessige, individuelle og forhold knyttet til livsstil bidrar som risikofaktorer. En undersøkelse fra USA viste at omkring en tredjedel av personer som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, utviklet PTSD i løpet av livet. Symptomene i PTSD inndeles ofte i følgende tre hovedkategorier: 1. Gjenopplevelse av det traumatiske som påtrengende minner i form av bilder, mareritt, tanker og flashbacks. 2. Unngåelsesatferd som bestrebelser på å unngå alt som minner om traumet, som forsøk på å stoppe tanker, sosial tilbaketrekning og amnesi for traumet. 3. Hyperaktivering som irritabilitet, eksplosivt sinne, skvettenhet, konsentrasjonsproblemer og søvnvansker. Hos små barn vil gjenopplevelsesaspektene ofte skje i form av lek som gjentas i repetitiv lek. Andre hyppige symptomer er mareritt, hyperaktivitet, lærevansker, følelsesavflatning, 95

96 tilbaketrekking, regresjon, tap av ferdigheter og eventuelt seksualisert atferd. Gjentatte, alvorlige traumer (type II-traumer) kan føre til utvikling av personlighetsforstyrrelser, eller såkalt kompleks PTSD som innebærer en gjennomgripende endring av personligheten. Ved å dissosiere kan individet beskytte seg mot å bli overveldet og ødelagt av uhåndterlige og ekstremt smertefulle (psykiske og fysiske) opplevelser. Enkelte undersøkelser beskriver at personer som ikke er i stand til å integrere traumatiske hendelser i barndom, benytter dissosiering som en mestringsstrategi. Ved dissosiative lidelser lagres ikke et traumatisk minne i sin helhet med syns- og hørselsinntrykk, lukt, kroppssansninger, tanke, følelse, handling og mening, men splittes opp i fragmenter som lagres atskilt fra hverandre. Slik slipper individet å forholde seg til helheten i sine opplevelser. Fragmentene kan trenge seg på bevisstheten i form av flashbacks og hallusinasjoner. Noen ganger kan fragmentene danne utgangspunktet for utvikling av delpersonligheter. Flere studier tyder på en sammenheng mellom seksuelle overgrep i barndommen og dissosiative symptomer. Å dissosiere er i mange tilfeller nødvendig for et individ som stadig opplever følelsesmessig uholdbare situasjoner, og beskrives både som en mestrings- og forsvarsstrategi. En dissosiativ lidelse gjør imidlertid livet komplisert, uforutsigbart og skremmende. Sammenhenger og mening blir borte, og mange hendelser blir uforståelige for barnet. Barn som dissosierer, kjennetegnes ved flere av følgende faktorer: oppmerksomhetsproblemer, lærevansker og fluktuerende evner hyppig dagdrømming og episoder med transeliknende tilstander utløst av stimuli som minner barnet om traumet hører stemmer, har aggressive utbrudd eller episoder med seksualisert atferd som de ikke husker så mye av, snakker med rar stemme, krangler med seg selv og har fantasifølgesvenner som kan ta kontroll over barnet. Noen har klare, atskilte identiteter PTSD og dissosiative symptomer og lidelser er ikke spesielt knyttet til seksuelle overgrep, men er lidelser som kan oppstå etter at en person har vært utsatt for ulike alvorlige psykiske traumer. Særlig dissosiative symptomer synes likevel å være forbundet med seksuelle overgrep i barndommen. Mange traumatiserte barn får diagnosen ADHD - Attention deficit hyperactivity disorder. Det er lett å forveksle ADHD-problematikk med symptomer som oppstår på bakgrunn av traumer. Noen ganger er det umulig å skille tilstandene fra hverandre, men noen av tiltakene vil være svært forskjellig dersom barnet er utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt. Kartlegging av hyperaktive barns omsorgssituasjon og samspill i familien er derfor nødvendig. Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn 96

97 Stigmatisering, skam og skyld Mange misbrukte barn opplever seg som annerledes enn andre. De kan føle at de går med et «stempel i panna». Det blir viktig å synliggjøre for barnet at det ikke er alene med sine erfaringer. Det er vanlig at misbrukte barn føler skyld for overgrepshandlingene. Det kan være flere årsaker til det. Små barn har en naturlig tendens til å se på seg selv som årsak til det som hender dem. På den andre siden søker overgripere ofte å gi barna en følelse av ansvar for det som skjer. Samtidig kan det være en strategi hos barnet å ta på seg skyld og ansvar, fordi det gir en følelse av kontroll. Det kan være bedre å ta på seg skyld enn å være totalt hjelpeløs og prisgitt det andre mennesket. Barna kan tro at de har gjort noe, eller at de har spesielle egenskaper, som for eksempel at de er «sexy», «tiltrekkende» eller «slemme», som videre har forårsaket overgrepshandlingene. De kan også ha fått en grunnleggende opplevelse av å være onde. Det overgrepsutsatte barn og ungdommer gjerne skammer seg aller mest for og har de sterkeste skyldfølelsene rundt, er lystopplevelser knyttet til seksuelle overgrep. Barnet kan føle seg forrådt av kroppen sin, og barnet kan ty til ulike former for selvskading for å straffe kroppen. Sorg Seksuelt misbrukte barn kan ha ulike tapsopplevelser. Overgriperen kan ha stått barnet svært nær, eller til og med vært den eneste barnet har følt nærhet til. Barnets ønske var kanskje bare at overgrepene skulle opphøre. Plutselig mister barnet den daglige kontakten med ham eller henne. Hvis overgriperen er en av foreldrene, kan barnet også oppleve å miste den andre forelderen, ved at barnets tillit til denne ikke lenger er til stede fordi han eller hun ikke har beskyttet barnet, eller ved at den andre ikke makter å støtte barnet. Barnet kan dessuten være forvirret over sine delte følelser overfor overgriperen. På den ene siden opplever barnet sorg over å ha mistet nærheten til overgriperen, på den andre siden er barnet rasende på den samme personen. Noen barn blir utstøtt av familien etter at de har fortalt om overgrepene. Dette kan skje når familien ikke makter å tilpasse seg en virkelighet der et av familiemedlemmene faktisk har forgrepet seg på barnet. Barnet kan bli ofret for at resten av familien skal kunne beholde illusjonen av idyll. Tapet for barnet blir totalt. En ungdom kan videre sørge over tapt tid, tapt barndom og tapt uskyld. Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn. Sammenheng mellom kriseopplevelser og funksjonsevne På samme måte som man vet at traumatiske kriseopplevelser svekker voksnes funksjonsevne i arbeidslivet er det mye som tilsier at det samme er tilfelle for elevers prestasjoner i skolen, både med hensyn til fravær og karakternivå. 97

98 All tilegnelse av kunnskap i skolen representerer investering i fremtiden både for den enkelte og for samfunnet som helhet. På samme måte som voksnes nedsatte effektivitet og prestasjoner i arbeidslivet medfører personlige og bedriftsøkonomiske tap, innebærer nedsatte prestasjoner i skolen også tap av verdier ved at potensialer hos den enkelte elev ikke utnyttes. Mye tyder på at hukommelses- og konsentrasjonsferdigheter, som er nødvendige i innlæringssituasjoner, påvirkes negativt av kriseopplevelser. Sammen med svenske forskere er Senter for Krisepsykologi involvert i en undersøkelse i etterkant av diskotekbrannen i Gøteborg. Her er det klart dokumentert at skoleprestasjonene blant de overlevende ungdommene har blitt markert dårligere i etterkant av hendelsen. I undersøkelsen, ledet av Anders Broberg ved Psykologiska Institusjonen ved Gøteborgs universitet, ble overlevendegruppen undersøkt ca. 2 år etter brannen. Da hadde ca. 1/4 av alle overlevende enten sluttet i skolen, gått om igjen et år, eller bestemt seg for å gå om igjen et år. 58 prosent opplevde nedgang i karakterer og 72 prosent opplevde at skolearbeidet hadde blitt vanskeligere. Det skal nevnes at 59 prosent av disse elevene har innvandrerbakgrunn og 43 prosent har opplevd traumer tidligere. Dette, samt de ekstreme belastninger og tap som gruppen var utsatt for, gjør det vanskelig å vite hvor representativ denne undersøkelsen er for barn og ungdom som opplever individuelle krise- eller traumesituasjoner. Streeck-Fischer og Van der Kolk (2000) har påpekt hvordan kumulative traumesituasjoner gir en rekke negative konsekvenser for barn og unges læreevne. Dette inkluderer problemer med fokusering av oppmerksomhet, problemer med sensorisk persepsjon og fortolkning av komplekse visiospatiale stimuli, manglende evne til å lære av erfaring, og hukommelsesproblemer relatert til endringer i spesifikke deler av hjernen. Opplevelse av trygghet er grunnlag for aktiv eksplorering, mens traumatiserte barn tenderer til å reagere på ny informasjon og nye situasjoner enten med overdreven fysiologisk aktivering eller dissosiative tilstander. Flere av disse symptomene er relatert til utvikling av en posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Til tross for at mindre kriser sjelden fører til en grad av plager som kvalifiserer til denne diagnosen, kan symptomer på PTSD likevel være tilstede i tilstrekkelig grad til å forklare forstyrrelser i innlæringsferdigheter. I tillegg til de psykologiske belastningene viser forskning at sjansen for somatiske plager øker som følge av PTSD. Sammenhengen mellom kriseopplevelser og skoleprestasjoner, Atle Dyregrov Behovet for behandling Seksuelle overgrep mot barn er mange ulike hendelser og gir derfor ulike opplevelser og reaksjoner. Like etter hendelsene opplever mange posttraumatiske stressreaksjoner som kan gå over uten videre tiltak. En del barn vil trenge oppfølging av fagpersoner som har erfaring med seksuelle overgrep, andre vil komme over hendelsen med god støtte og forståelse fra foreldre og andre nære personer. Noen barn, særlig de som har opplevd gjentatte overgrep kan utvikle mer alvorlige psykiske lidelser og ha behov for hjelp i lang tid. 98

99 Barn som har vært utsatt for overgrep fra voksne vil i tillegg kunne ha store vansker med å stole på andre voksne. Trenger alle barn som utsettes for seksuelle overgrep behandling? Selv om ikke alle barn eller ungdom som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep trenger behandling, kan slike overgrep føre til betydelige psykiske, sosiale og helsemessige vansker. Hva slags symptomer barnet utvikler og hva slags hjelp barnet trenger vil som regel være avhengig av hva de har opplevd, varigheten av overgrepene, hvem som har utsatt dem for overgrep, barnets individuelle reaksjon på overgrepene, og barnets muligheter for å få støtte av sine omsorgspersoner. Seksuelle overgrep mot barn er vanligvis en stor belastning for de involverte. Oftest vil familien ha behov for råd eller mer omfattende hjelp. Små barn er ofte uten symptomer (Gomez-Schwartz mfl. 1990). At barnet er tilsynelatende symptomfritt, behøver imidlertid ikke å bety at det ikke har behov for behandling eller oppfølging. Symptomene kan dukke opp seinere. Mye tyder imidlertid på at barna klarer seg best når foreldrene får hjelp til å takle den eventuelle krisen og blir i stand til å støtte barnet sitt. Behandlingen av seksuelt misbrukte barn og deres familier må tilpasses forskjellige kontekster, den krever ulike tilnærmingsmåter og er en utfordrende prosess. Familier i krise må møtes «der de er». Det bør imidlertid alltid skje en utredning av barnet, familien og nettverket rundt barnet i tilknytning til fortsatt behandling. Det brukes mange ulike terapiformer for å hjelpe barn med ettervirkninger av vold eller seksuelle overgrep. Dette inkluderer individualterapi, familieterapi og gruppeterapi. Terapiteknikkene som benyttes er hentet fra et vidt spekter av psykologiske teorier, så som psykodynamisk teori, atferdsteori, kognitiv teori, innsiktsorienterte teorier, og strukturerte og strategiske teorier innen familieterapi. Uansett teoretisk orientering må ethvert hjelpetiltak ta hensyn til omstendighetene rundt overgrepene, barnets utviklingshistorie, kjennetegn ved familien, og den sosiale og kulturelle kontekst barnet og hendelsene inngår i. NKVTS - Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Kartleggings- og observasjonsverktøy Den første timen, den første dagen, den første måneden etter skolestart er svært viktig for unge mennesker etter at de har startet et nytt skoleår. Det har kanskje bygget seg opp en del forventninger, og det har for en del reist seg et håp om at man finner noen man kan tilhøre i skolen. Det kan være at man ønsker seg en venn eller at man ønsker å tilhøre ei gruppe. For unge mennesker som sliter med ensomhet, bærer med seg mobbehistorikk eller sliter med psykiske vansker, er dette ekstra viktig. Tilhørighet og gode relasjoner er svært viktig for trivsel og framgang på skolen. Får man til å bearbeide elevens eller lærlingens handlings- og relasjonskompetanse, kan man i praksis også snakke om forebygging av frafall i videregående skole. Frafallsforskningen viser at det i stor grad er sammenheng mellom psykiske vansker og psykososiale problemer i 99

100 skolen som direkte årsak til at ungdom faller i fra i utdanningsløpet sitt. Forebygging av psykiske vansker og ensomhet bør ses på som en naturlig del av arbeidet med det helsefremmende læringsmiljøet i skolen og lærebedriften. Da blir spørsmålet: Hvordan kan skolen arbeide på «baksiden» av det eleven strever med? Hvordan kan rådgivere, lærere eller helsepersonell i skolen arbeide med å bygge og styrke relasjoner mellom elever og grupper av elever? Sist men ikke minst, hvordan kan dette gjøres på en enkel måte slik at det ikke stjeler altfor mye av tiden til de ansatte og elevene. Dette vil denne delen av ressursheftet prøve å gi noen svar på ved å vise til noen enkle kartleggings- og observasjonsverktøy til bruk i skolen. Disse kan godt brukes i lærebedrifter og i næringslivet også. Først en advarsel til de som kommer til å ta bruk slike kartleggingsmetoder: Opplysningene man får fram ved hjelp av slike metoder skal ikke under noen omstendighet offentliggjøres blant elever og foreldre. Dette er lærerens og teamets egne verktøy for å holde oversikt over relasjonene i elevmiljøet og for å kunne forebygge, intervenere og håndtere sider ved elevmiljøet som kan være uheldige eller skadelige for enkeltelever eller grupper av elever. Systematiske observasjoner Det å gjøre systematiske observasjoner trenger ikke å være krevende. Man får tilgang til helt spesifikk informasjon som f.eks. hvor mange ganger elever tar ordet eller ikke i klassen. Man kan raskt se mønstre over hvem som er aktive eller passive i undervisningssituasjonene. Man kan fort se om det er noen som blir utsatt for latterliggjøring og mobbing og om det er noen som forstyrrer undervisningen eller viser bekymringsfull atferd. 100

101 For å kunne gjøre systematiske observasjoner kan man samarbeide med en rådgiver, helsesøster eller en annen lærer. Vedkommende tar på seg oppgaven å observere og nedtegne hva som sies og gjøres i en undervisningsøkt, slik at man i ettertid kan vurdere om dette gir grunnlag for bekymring. Man kan kanskje også få bekreftet eller avkreftet en bekymring man har hatt fra tidligere av ved å gjøre en eller flere slike undersøkelser i elevmiljøet over en viss tid. Her kan man tydelig se marginaliseringsprosesser, om elever blir latterliggjort, om noen bruker andre bevisst for å hevde seg selv og eventuelt oppdage om det er noen som unngår oppmerksomhet; bevisst eller ubevisst forsøker å gå «under radaren». Man kan også skaffe seg oversikt over mobbetendenser, rasistiske ytringer og seksuell trakassering. Man kan egentlig skaffe seg oversikt over mange ulike typer atferd ved å gjøre systematiske observasjoner i gruppen eller i klassen alt etter hva man ønsker å skaffe seg kunnskap om. Ut fra registreringene i dette skjemaet kan man danne seg et bilde over relasjonene og utfordringene i elevmiljøet. Skjemaet viser for eksempel at i denne A-klassen, bestående av elever med fornavn på A, skiller Aurora, Adrian og Atle seg ut. De får relativt mange markeringer på at de blir utsatt for latterliggjøring i undervisningssituasjonen. Dette er observasjoner som kan være vanskelig å få med seg for den læreren som underviser. Når man har gjort en slik observasjonsrunde kan observatøren og den ansvarlige læreren samtale om det for eksempel var sammenfall mellom observasjonene fra observasjonsstedet og fra observasjonene fra «kateteret». Videre vil observasjonene kunne gi et fint utgangspunkt for samtale med de elevene det gjelder. Man vil kunne spørre elevene om observasjonene stemmer, om latterliggjøringen er reell, eller gjort i all «vennskapelighet». Men la oss si at Atle i dette eksemplet føler at latterliggjøringen er et problem for ham, da vil læreren og andre som arbeider i dette 101

102 elevmiljøet lettere kunne intervenere for å få kontroll med situasjonen slik at eleven får en bedre hverdag på skolen. Man kan også se av skjemaet at det er elever som gir negative kommentarer og karakteristikker til andre elever, disse vil kunne konfronteres med sin atferd med beskjed om de må endre den slik at oppførselen stemmer overens med skolens reglement og generelt akseptert framferd i samfunnet. Ikke-systematiske observasjoner og føring av logg Ikke-systematiske observasjoner kan være litt mer krevende enn det å gjøre systematiske observasjoner. Man kan gjennomføre slike observasjoner om man ønsker å se helheten i klassemiljøet. De kan også gi en oversikt over det generelle samspillet mellom elevene. Kan brukes som diskusjonsgrunnlag på teamet blant lærerne. Kan også være et fint grunnlag for å se på mer generelle tiltak i elevmiljøet. Kan også brukes som grunnlag for diskusjon med elevene om hvilket miljø man ønsker seg og der man kan bruke begreper som likestilling, inkludering, solidaritet og hvordan elevene kan støtte hverandre både faglig og sosialt gjennom utdanningsløpet. Man trenger ikke et skjema for å gjøre generelle observasjoner, men akkurat som med systematiske observasjoner er det viktig at det er en observatør til stede som ser gruppen eller klassemiljøet fra et nøytralt sted i rommet, slik at man ser samspillet eller mangel på samspill i gruppen. Logg og systematiske notater fra undervisning og vaktordning er en grei måte å arbeide på, men det er en metode som krever en del selvdisiplin fra læreren sin side. Det kan være vanskeligere å sette av nødvendig tid og det er lett å glemme i en hektisk hverdag når man skal inn og ut av undervisnings- og vaktplan. Men det kan være et fint verktøy om man ønsker å samle informasjon om elever, hendelser og utfordringer over tid. Det er også en fin metode for å samle «bevis» over tid etter som man loggfører personer, hendelser, tidspunkter og datoer. Man kan fange opp mønstre, både negative og positive som man kan ta tak i og formidle videre til de rette vedkommende. Kroppsøving som observasjonsarena Kroppsøvingstimene er en undervurdert arena for observasjoner, og er et sted som kan gi mye informasjon om enkeltelever og elevgruppa. Observasjoner her vil gi kunnskap om hvem som legger premissene, hvem som er mer nøytrale og hvem som beveger seg i ytterkant. Man kan observere kroppsspråk, ansiktsuttrykk, mimikk, kroppsbeherskelse og sosialt samspill, eller mangel på det sistnevnte. Man kan også observere om det er elever som mistrives, viser engstelig atferd og som er «ribbeveggløpere», altså elever som ikke er med i samspillet, men som opererer i randsonene av kroppsøvinga. Observasjoner i faget vil ikke bare gi informasjon om hvem som ikke behersker samspillet, men gir også mye informasjon om de som «ego-tripper» og som vil trenge korrigering av selvhevdende atferd som går ut over andre. De vil kunne trenge veiledning om det å lære seg å dra de andre med og dele med andre i spillet. Observasjoner vil kunne hjelpe kroppsøvingslæreren til å samtale om vanskelige tema med både enkeltelever og gruppa. Dette er et spesielt viktig perspektiv, fordi mange elever ikke 102

103 får vitnemål på grunn av manglende vurderingsgrunnlag, fordi de har for mye fravær i faget. En god del av fraværet kan komme på grunn av en generell mistrivsel i faget. Skolen kan sette inn tiltak på et så tidlig tidspunkt at man kommer i posisjon til å forebygge frafall eller at eleven ikke oppnår godkjent vitnemål. Sosiometriske undersøkelser Sosiometri er en kvantitativ metode som måler sosiale relasjoner. Jacob Moreno utviklet metoden da han studerte til å bli psykoterapeut. Han studerte relasjoner mellom sosiale strukturer og psykologisk velvære. Begrepet sosiometri kommer fra latin; socius betyr fellesskap og metrum betyr å måle. Jacob Moreno definerte sosiometri som «innsikten i dannelsen og organiseringen av grupper og posisjonen til individene innenfor» og «vitenskapen om gruppeorganisering det angriper problemet ikke fra utsiden av gruppen, gruppeskallet, men fra den indre struktur. Sosiometriske undersøkelser avdekker de skjulte strukturer som gir en gruppe sin form: alliansene, subgruppene, de skjulte antagelser, de forbudte agendaer, de ideologiske overenskomster og «stjernene i showet». (Wikipedia, ) Stiller man disse tre grunnleggende spørsmålene i en gruppe med elever kan det hende at man får seg en overraskelse eller to når man sorterer besvarelsene og setter disse inn i system. Metoden gir god innsikt i de sosiale relasjonene i ei gruppe, men må som tidligere sagt brukes med største varsomhet. Man kan selvsagt stille flere spørsmål enn de som er nevnt i bildet over. Man kan stille spørsmål om eleven registrerer om man ser at andre elever er ensomme eller blir utsatt for ting de ikke liker. Man kan stille spørsmål om eleven kan tenke seg å bidra til at andre får det bedre og eventuelt hvem det gjelder. Da kan man som lærer også få oversikt over om det 103

104 finnes vilje i elevgruppa til å jobbe med de sosiale relasjonene, og spesielt overfor de som er «utstøtt». Man kan også finne ut om elever som tilsynelatende ser ut til å trives virkelig gjør det. Maktstrukturene i en gruppe med ungdommer kan gjøre det vanskelig for enkelte å bryte ut av sosiale relasjoner som er ubehagelige eller det å bryte med gjengen eller «klikken». En del føler sterkt ubehag ved å være for tett knyttet til en subkultur, men finner det vanskelig å bryte fordi man er redd for selv å bli utstøtt. Sånn sett er det alltid en viss «økonomisk» risiko om man signaliserer for sterk selvstendighet. Slik kunnskap kan gi læreren mulighet til å samtale om hva sunne og gode relasjoner er, og det motsatte, altså hva ubehagelige og tvungne relasjoner er. Bevisstgjøringsprosesser i elevgruppa kan gjøre at noen knytter tettere bånd mens andre kan fri seg fra bånd som ikke er så gode. Ved å gjennomføre en sosiometrisk undersøkelse får man oversikt over hvem som er sammen med hvem, hvem de ulike elevene ønsker å knytte seg nærmere til, og man får også oversikt over elever som står i en marginalisert posisjon. De sistnevnte bør man følge opp ekstra nøye med tiltak. Ensomme elever og utstøtte unge mennesker trenger hjelp til å komme inn i gode sosialiseringsprosesser, såkalt sosial «pottetrening». Det betyr at man kan legge til rette for det å øve på og legge til rette for god støtte for vennskap og solidaritet i gruppa. Slike tiltak bør ha en egen innretning slik at de marginaliserte elevene får «godene» av det, og ikke nødvendigvis de som har gode ressurser og klarer seg godt fra før. Forskning viser at generelle tiltak styrker de som klarer seg bra fra før av. Skal man nå de marginaliserte elevene bør man sette inn spesifikke tiltak. Med utgangspunkt i de spørsmålene som ble stilt i forrige bilde, vil man kunne se hvem det er som befinner seg i randsonen av elevmiljøet og hvem det som er de «sosiometriske 104

105 stjernene». Men organiseringen av informasjonen i dette bildet er ikke nok til å kunne jobbe med de sosiale relasjonene. Dette er bare for å konstatere status quo i gruppa. Organiserer man den informasjonen man har i et pildiagram, som i neste bildet, vil man kunne se at det er håp for Aurora. Ved å bruke sosiometri som metode, blir det lettere for kontaktlærer og andre lærere å lese det sosiale spillet, det er en fin måte og enten få bekreftet de relasjonene man allerede har observert, men kan i tillegg gi utdypende informasjon om ting som skjer i en gruppe som man ikke kjente til fra før av. Her er et tenkt eksempel i A-klassen: Ada utpeker seg som den sosiometriske stjernen i gruppa. Som man ser av pildiagrammet er hun en nær venninne av Alexandra. Man ser også at mange ønsker å være sammen med Ada fordi hun har mange positive egenskaper, hun er morsom, populær blant guttene, men er også dominant og bruker sin posisjon negativt overfor Aurora. Aurora er ei sympatisk, stille og beskjeden jente med få venner. Hun har vært utsatt for mobbing over lang tid, og man ser at Ada med flere gir sterke signaler om at de ikke ønsker å ha noe med henne å gjøre. Alexandra er nært knyttet til Ada, og lar seg dominere i vennskapet med henne. Alexandra er ei sympatisk jente, men som observerer det negative spillet i gruppa overfor Aurora. Alexandra signaliserer her at hun kunne tenke seg å bli bedre kjent med Aurora, men dette vil hun trenge hjelp til av noen voksne fordi hun er såpass stigmatisert i denne gruppa. Alexandra er redd for hva Ada kan finne på om hun tar opp vennskapet med Aurora igjen. Dette er som sagt bare et tenkt eksempel, men metoden har sine styrker og brukes ofte i næringslivet til å sette sammen gode team. I skolen kan metoden brukes til både å styrke relasjoner og å løse opp negative forbindelser. Dette er hensyn man kan ta når man setter 105

106 sammen grupper eller når elevene arbeider i par i fagene. Lærere og andre som arbeider i skolen bør heller ikke undervurdere det å samtale om temaer som vennskap, relasjoner og gruppedynamikk, men slikt relasjonelt arbeid bør gjøres med en viss innsikt og smidighet. Hensynet til enkeltelevens beste er det som alltid må veie tyngst. Man kan også bruke sosiometrisk kartlegging til å avdekke mobbing og seksuell trakassering i gruppa, men i skolen er det vanligst å bruke spørreundersøkelser som for eksempel Olweusundersøkelsen, Elevundersøkelsen eller UngData sine spørreskjemaer. Bruker man for eksempel sosiometriske undersøkelser for å avdekke seksuell trakassering i elevgruppa, vil man kunne se at trakasserende atferd rammer langt flere enn man har trodd, og man vil se at det går på kryss og tvers mellom kjønnene. (Referanse til Bendixen og Kennair) Spørreundersøkelse som metode Definisjonene av mobbing og seksuell trakassering bør være med i størst mulig grad, men disse begrepene kan være diffuse, også for større barn og ungdommer. Derfor bør man bruke enklere begreper og forklaringsmodeller som: - Er det noen som gjør noe mot deg som du ikke liker? - Er det noen som er ekle mot deg? - Er det noe som skjer i skoletida som gjør at du gruer deg for å gå til skolen? Disse og mange flere spørsmål kan man stille, enten som en egen trivselsundersøkelse i gruppa raskt etter skolestart, etter ferier eller før elevsamtalene skal gjennomføres. Slike undersøkelser kan også være et fint verktøy i forbindelse med å kartlegge det psykososiale miljøet når det skjer endringer i gruppa, som for eksempel når det kommer nye elever, eller 106

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller

Detaljer

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt Historisk tilbakeblikk -vår «sprøyte» så langt Fylkestinget vedtok i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Arbeidet må ta utgangspunkt i

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

TESER I TIDEN

TESER I TIDEN 1 TESER I TIDEN --------------------------------------------------------------------------- VÅR TESE: ÅPENHET OG KUNNSKAP OM SEKSUALITET - HINDRER OVERGREP ---------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Plan for arbeid mot seksuelle overgrep og vold

Plan for arbeid mot seksuelle overgrep og vold Plan for arbeid mot seksuelle overgrep og vold FOTO: JOHNÉR BILDBYRÅ AB 1 Innhold: 1. Bakgrunn. 2 2. Kunnskapsløftet.. 3 3. Målsetting 3 4. 1. 4. årstrinn utdrag fra kompetansemål etter Kunnskapsløftet

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo Oslo, 10. oktober 2016 Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 Sex og samfunn vil takke for muligheten til å komme med innspill til ny Folkehelseplan for Oslo

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 8.-10. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Ulike måter å bruke NRK-serien SKAM, norsk, samfunnsfag,

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Strategi for seksuell helse og undervisning om seksualitet

Strategi for seksuell helse og undervisning om seksualitet Strategi for seksuell helse og undervisning om seksualitet 29. Oktober 2018 Siv-Lise Bendixen Stærk, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Strategi for seksuell helse Snakk om det! Slår sammen tidligere strategier

Detaljer

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sissel Øvrebø Semshaug Mars 2019 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hvilket dokument er rammeplan for barnehager? Barnehagens verdigrunnlag Grunnleggende verdier

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Årsplan Båsmo barnehage

Årsplan Båsmo barnehage Årsplan -2019 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming

Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming -en kvalitativ studie av fagpersoners opplevelser Master i helsevitenskap Nina Mortensen, Ergoterapispesialist i barns helse

Detaljer

Foreldremøte Herstad skole. Barns seksualitet.

Foreldremøte Herstad skole. Barns seksualitet. Foreldremøte Herstad skole Barns seksualitet. Innhold Hva er barns seksualitet Onani Barns seksuelle utvikling Hvordan snakke med barn om kropp og seksualitet? Seksuell lek Hva er normalt Når bør man reagere?

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen

Detaljer

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder Sex som funker Anette Remme prosjektleder anette@ungefunksjonshemmede.no Unge funksjonshemmede 35 medlemsorganisasjoner over 25 000 unge med funksjonshemminger og/eller kroniske sykdommer. Representerer

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Innland 18379810 Universitets- og høgskolerådet Turid Løyte Hansen Deres ref.: Vår ref.: 16/14954-2 Saksbehandler:

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen! Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Seksualitetsundervisning og undervisningsmateriellet Uke 6. NFSS årskonferanse Trondheim

Seksualitetsundervisning og undervisningsmateriellet Uke 6. NFSS årskonferanse Trondheim Seksualitetsundervisning og undervisningsmateriellet Uke 6 NFSS årskonferanse Trondheim 03.04.2019 Dagens presentasjon 1. Hvem er Sex og Politikk og SNU? 2. Seksualitetsundervisning: Forskning og praksis

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Fagskriving om ungdom og seksualitet

Fagskriving om ungdom og seksualitet Fagskriving om ungdom og seksualitet Tema Seksualitet og samliv på 10.trinn, tverrfaglig opplegg med utgangspunkt i «Horisonter 10», «Tellus 10» og «Kontekst basisbok», saktekst. Opplegget er ment å være

Detaljer

Hvorfor hører vi ikke på barna? Hvordan skal vi hjelpe barna 6l å si fra 6l oss om de utse:es for seksuelle overgrep

Hvorfor hører vi ikke på barna? Hvordan skal vi hjelpe barna 6l å si fra 6l oss om de utse:es for seksuelle overgrep Hvorfor hører vi ikke på barna? Hvordan skal vi hjelpe barna 6l å si fra 6l oss om de utse:es for seksuelle overgrep Margrete Wiede Aasland Ins6tu: for klinisk sexologi og terapi www.margretewiedeaasland.no

Detaljer

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. 2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 26.04.2018 BARNEHAGENE I RISKA BYDEL HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at: Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å

Detaljer

Anette Remme. Prosjektleder

Anette Remme. Prosjektleder Anette Remme Prosjektleder anette@ungefunksjonshemmede.no Seksualitet - en menneskerett? https://www.youtube.com/ watch?v=fzuzsc5bb7k Unge funksjonshemmede 35 medlemsorganisasjoner over 25 000 unge med

Detaljer

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek: Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

PROSJEKTPORTEFØLJE 2019

PROSJEKTPORTEFØLJE 2019 PROSJEKTPORTEFØLJE 2019 LS INFO 8/2019 LIKESTILLINGSSENTERET Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter med likestilling som fagområde. Vår visjon er like muligheter for alle, og vår målsetting

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

KOMPETANSEPLAN

KOMPETANSEPLAN KOMPETANSEPLAN 2018-2021 LIVSMESTRING I FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådde i kraft 1. august 2017. Implementering av rammeplanen skal

Detaljer

Tverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring

Tverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Tverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Skolelederdagen - Blindern, 13. oktober 2017 Marianne Ødegaard Elin Sæther

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM NLM-barnehagene le Ekte g de p r gr e k k i s å unn 1 ILLUSTRASJONSFOTO: PIXABAY.COM 2 HVEM ER VI? Norsk

Detaljer

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg

Detaljer

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen

Detaljer

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER

Detaljer

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen Foreldreinformasjon «Se meg, hele meg» i barnehagen I Nordre Follo kommune skal barnehagene jobbe med å forebygge vold og seksuelle overgrep Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et problem for

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn. Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene

Detaljer

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne

Detaljer

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner

Detaljer

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER:

Detaljer