Besøget omhandlede hovedsagligt erfaringer med anvendelse af it i undervisningen. Væsentlige stikord i denne sammenhæng:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Besøget omhandlede hovedsagligt erfaringer med anvendelse af it i undervisningen. Væsentlige stikord i denne sammenhæng:"

Transkript

1 Rapport fra HB s studietur til Norge september 2012 Denne rapport er en kortfattet opsamling på fire skolebesøg og et heldagsbesøg i den norske lærerorganisationen Utdanningsforbundet. Besøgene var led i HB s studietur til Norge september Omdrejningspunktet for turens faglige indhold var et ønske om at hente inspiration i pædagogisk fornyelse og organisering af den gymnasiale undervisning med vægt på inddragelse af It og sociale medier i undervisningen. Selve rapporten skitserer kort hovedindholdet i præsentationer og drøftelsespunkter i de enkelte besøg. Hvor det har været muligt at få udleveret power point-præsentationer fra besøgene, er disse lagt ind i umiddelbar forlængelse af den opsamlende, korte tekst. Mandag den 10. september 2012 Besøg på Nesodden videregående skole. Besøget omhandlede hovedsagligt erfaringer med anvendelse af it i undervisningen. Væsentlige stikord i denne sammenhæng: It har været anvendt i 12 år. Det var en fejl at tro, at der ikke krævedes en læringsplatform. Der må være klare didaktiske mål for anvendelsen af it i undervisningen. Det kan være uhensigtsmæssigt at fremhæve værktøjets egenværdi på bekostning af den pædagogiske merværdi. Det har været skolens politik, at it skal styres af skolen - hvilken pc og hvilke programmer, men dette kan skolen ikke mere. Eksamenssikkerheden er et stort problem, når alt er givet frit. Nogle skoler prøver at inddrage facebook. Men mange ser ingen fordel ved dette. Det er svært at gøre den tydelig på det faglige. Der anvendes på skolen kun et lærebogssystem pr. årgang pr. skole. Alle lærere skal have en mulighed, så der skal være individuelle muligheder. Nedenfor følger de viste dias, der dannede grundlag for dialogen med skolens rektor og vicerektor: Januar 1999: tre klasser med bærbar pc August 2000: alle 1. klassinger August 2002: alle elever I dag ca 700 elevmaskiner og ca 100 lærermaskiner Vi trodde i 1999 at de fleste skoler ville bli som oss i løpet av et par år i 2000 at digitale læremidler raskt ville erstatte læreboka i 2001 at forlagene ville tilpasse seg en mer digitalisert læringssituasjon for eleven

2 Dessuten trodde rektor helt feilaktig i 1999 at en læringsplattform var et unødvendig verktøy som snart ville gå av moten og at det ville bli utviklet en haug med pedagogisk programvare Vi så etter hvert lite til pedagogisk programvare, men Bærbar pc + læringsplattform = SANT IKT må i en hver skole, i et hvert kollegium, innføres med klart uttalte didaktiske mål og tydelig pedagogisk mening alt annet vil falle på steingrunn Ved massiv innføring av IKT i skolen: Hva vektlegges nå, i 2012? Egenverdien av verktøyets implementering Sagt på en annen måte: IKT må betingelsesløst forankres i skolens kjernevirksomhet eller pedagogisk merverdi eller begge deler? De norske fylkeskommunene har de siste åra kappes om å rulle ut bærbare pc er til elevene Bærbare pc'er i skolen er tidstyveri Lektor XX YY mener fylkeskommunen burde latt være å bruke penger på bærbare pcer og heller investert i tradisjonell undervisning. Framheves verktøyets egenverdi på bekostning av den pedagogiske merverdien? Kan et for høyt innføringstempo skandalisere IKT i skolen? Cathrine Brynildsen ÅS: Jeg kan bruke de første 7 minuttene av en skoletime til å få elevene til å legge vekk bærbare pcer, sier en oppgitt XX YY. I løpet av et skoleår blir disse 7 minuttene til mange timer. Lektoren ved ZZ videregående skole har både før og etter innføringen av bærbare pcer vært skeptisk og ikke fått fordommer fjernet etter at de ble innført. Når hun først har fått elevene til å pakke ned maskinen og fått deres oppmerksomhet rettet til selve undervisningen går det kun kort tid før noen har klart å smyge den opp på pulten igjen. I klasser med faglig svakere elever blir dataen lett et diskusjonstema. Hun ser derfor ikke særlig positivt på fremtiden; I løpet av to år skal samtlige elever i den videregående skolen i Akershus være utstyrt med en egen laptop betalt av fylkeskommunen. trer langt tydeligere fram når man gjennom didaktiske målsettinger samler lærere som i fellesskap bestemmer seg for hvordan pc en kan gi en merverdi for læringsutbyttet, og praktiserer ut fra det LÆREPLANEN Læringsverktøy nr. 1 Innhenting Bearbeiding Utveksling Sortering Arkivering av informasjon

3 er blitt et klasserom nr. 2: Halvårsplan på it s learning (obl.) Planer på kalender (ukens aktiviteter) (obl.) Administrasjon av beskjeder lærer - elever Administrasjon av alle skriftlige arbeid: oppgaver, prosjekt, gruppearbeid, prøver (ut/inn, karaktersetting) Delkarakterer i karakterbok (obl.) Autentisk lærerutsagn Elevene oppnår fort kontakt med lærer via it s learning, og terskelen for å ta kontakt har blitt lavere. At de sender meldinger til alle døgnets tider er kanskje ikke bare positivt, men Kontakten mellom elev og lærer har blitt tettere og mer individuelt tilpasset hos oss enn den var tidligere. Hva gjør vi for å optimalisere læringsutbyttet når pc en er med? Kontroll på pc en ideelt sett ikke admin.rettigheter, ikke private pc er Internettstyring Opplæring i pc-bruk også innen faget (fra filbehandling til bruk av it slearningog wikipedia) Fagspesifikk programvare i enkelte fag (f eks matematikk og yrkesfag) Økt utbytte Karakterer i norsk engelsk Samfunnsfag Praktiske/yrkesfag Matematikk og naturvitenskaplige fag Vurdering Standpunktkarakterene i en lang periode muligens gått ned i forhold til andre skoler fordi våre lærere ubevisst (noen bevisst?) var strengere i vurderingen pga verktøyet Eksamen: Digital eksamen (med papirutskrift) fom våren Heldigitalisert eksamen fom. våren 2005 I hvilken utstrekning svarer de avsluttende offisielle eksamensformer til de undervisningsformer som eleverne kjenner fra hverdagen? Oppgavene etterspør i større grad selvstendig refleksjon, analyse, egen vurdering enn reproduksjon (men kan de mindre fakta?) Betydelig større samsvar mellom arbeidsmåter gjennom året og ikke minst hva elevene produserer på den siden, og eksamen på den andre (nasjonalt initiativ) Besøg på Ullern Videregående Skole Rektor Pål Riis lagde ud med at præsentere Ullern som en skole, der på 10 år har bragt sig fra at være et sted, ingen ønskede at være, til at blive en af landets mest søgte og fremgangsrige skoler. Arbejdet med at nå så langt har først og fremmest handlet om at skabe tydelig ledelse, engagerede og dygtige lærere, der stiller krav til eleverne, som er tilpasset den enkelte elevs behov og forudsætninger. Ud fra oplægget drøftedes betydningen af målrettet ledelsesfokus på pædagogik og relationsbaseret ledelse med afsæt i, hvordan man knytter bånd mellem lærere og ledere. I stikord kom delegationen ind på Ullerns: Mentorordning for nye lærere Opsamlingsprogram for nye lærere

4 Egen mellemlederuddannelse uanmeldte lederbesøg i klasserne for at overvære alle læreres undervisning. Besøgene indgår i tre årlige medarbejdersamtaler, hvoraf ledernes observationer danner grundlag for den ene. Besøgene kan både ses som en kontrol af læreren og undervisningens kvalitet og en hjælp til læreren. Er kvaliteten ikke i orden, er det ledelsens opgave at løfte den og læreren. Lederne fungerer som coaches. Lederne i Oslo skal gennemføre en obligatorisk etårig rektoruddannelse En fuldtidslærer har 1687,5 timer pr. år. Rektor råder over 1150 af disse, fx til skemalagt mødeplan. Lærerne underviser i gennemsnit timer om ugen. Alle lærere har en arbejdsplads på skoen. Tirsdag den 11. september 2012 Besøg i Uttanningsforbundet Centrale problemstillinger, der blev drøftet under besøget vedr. arbejdstidsaftale: Få har afvigende lokale aftaler i forhold til den centrale. Ca. 30% Uklar definition af undervisningsbegrebet. Man må arbejde indenfor hele Udviklingshjulet: Hvor - Når Hvad Professionsplatformen er helt ny, så det er svært at sige, om den fungerer Mange af problematikkerne ligner de danske: Central decentral Følgende blev drøftet med repræsentanter fra Kundskabsdepertementet: Skolesystemet i Norge, som ligner eux systemet med mulighed for påbygning Frafaldsproblematikken, der også er presserende i Norge - her uddybedes hvilke redskaber som anvendtes for at få frafaldet ned. Grundprincipperne i lovgivningen vedr. undervisningen, både i forhold til de bløde kompetencer og de faglige. Som konsekvens af internationale målinger er der specielt fokus på: Få elever præsterer på højeste niveau sammenlignet med andre lande Målene for hvor mange der skal gennemføre en ungdomsuddannelse er en smule lavere end i Danmark. Også praktikpladsproblemer i Norge - samme udfordring Under punktet: Forskeren Eifred Markussen, NIFU, gjorde rede for følgende: Kort historie over udviklingen i den videregående oplæring i Norge

5 Dagens struktur i uddannelsessystemet Den største udfordring er at få flere til at gennemføre uddannelserne. Størst frafald er i de erhvervsfaglige uddannelser, hvor op imod 30 procent ikke fuldfører. I de studieforberedende uddannelser fuldfører 83 procent. Der er for begge uddannelser stor variation i fuldførelsesprocenterne mellem landsdele, hvor uddannelsesfremmede miljøer har de laveste gennemførelsesprocenter og den kulturelt betingede mindste interesse for at uddanne sig. Ranghild Lied, næstformand i Utdanningsforbundet Tematiserede organisationsstrukturen i den gymnasiale sektor, der historisk har udviklet sig fra de mange til de få organisationer gennem løbende fusionsprocesser fra 1980 erne og frem. I dag er stort set alle lærere fra børnehaveklasse og op til gymnasialt niveau fusioneret sammen i Utdanningsforbundet med medlemmer. Undtagelsen er Norsk Lektorlag, der organiserer få tusinde medlemmer i den gymnasiale sektor samt Forskerforbundet, der organiserer ca forskere og universitetsansatte. Videregående opplæring Møte i Utdanningsforbundet Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering 2 Kunnskapsdepartementet Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Grunnopplæringens mandat Formålsparagrafen Opplæringsloven og forskriftene Læreplanens generelle del Prinsippene for opplæring Læreplanene i fag Dagens kompetansekrav Framtidens kompetansebehov knyttet til arbeidsmarked og samfunn 4 områder hvor samfunnets forventninger ikke innfris For lave faglige prestasjoner i grunnopplæringen. PIRLS Lesing 4. og 5. trinn (publiseres i des. 2012). Er leseferdighetene bedret? TIMSS Elevenes interesse for og ferdigheter i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn. Få elever presterer på de høyeste nivåene sammenlignet med andre land (publiseres i desember 2012). PISA Testing i lesing, matematikk og naturfag for 15-åringer. Få elever på de høyeste prestasjonsnivåene sammenlignet med andre land. ICCS Internasjonal undersøkelse om medborgerskap. Norske elever på 8. og 9. trinn har svært gode kunnskaper om og god forståelse av begrepet medborgerskap sammenlignet med andre land - Spesielt fokus på realfag på alle nivåer! 3 Kunnskapsdepartementet 4 Kunnskapsdepartementet

6 4 områder forts. Bedre gjennomføring av videregående opplæring. Gjennomføring definert som fullført og bestått opplæringen 5 år etter påbegynt opplæring. Gjennomføringen har ligget stabilt rundt 70%. Utfordringene er aller størst innen fag- og yrkesopplæringen. Statens mål: gjennomføringen skal økes til 75% innen Den ordinære progresjonen skal øke med 2 prosentpoeng innen ,8% av elevene fra VG1 hadde en ordinær progresjon i områder forts. Fag- og yrkesopplæringen treffer ikke behovene i arbeidslivet. Arbeidskraftsbehovet forventes å øke innenfor alle utdanningsgrupper med lavere universitets- eller høyskolegrad. Dvs. innenfor økonomi og administrasjon, lærere, helsefagsarbeidere og realfagsutdannede. Allerede mangel på arbeidskraft med flere typer fagutdanning. Flere må utdanne seg innen fag- og yrkesopplæringen: elektrofag, mekanikk og maskinfag, en del bygg og anleggsfag og ikke minst helse- og sosialfag. Det vil også være behov for arbeidskraft innenfor tjenestenæringer som salg, sikkerhet, catering og omsorg, Behovet for arbeidskraft med kun utdanning på grunnskolenivå er lite. Elever fra fag- og yrkesopplæringen vil stort sett orientere seg mot arbeidslivet, mens for elever fra studieforberedende utdanningsprogram vil kompetansen fra videregående opplæring være et grunnlag for høyere utdanning. Det vil ta lengre tid før samfunnet kan dra nytte av denne kompetansen. 5 Kunnskapsdepartementet 6 Kunnskapsdepartementet 4 områder forts. Like muligheter og sosial utjevning. Sterk sammenheng mellom elevenes sosiale bakgrunn og deres prestasjoner. Foreldrenes utdanningsnivå har størst betydning for elevenes karakterer. De relativt store prestasjonsforskjellene mellom norske elever skyldes mange andre forhold enn sosial bakgrunn. Norske elever skårer svakere enn deres gunstige sosiale bakgrunn skulle tilsi. Språklig minoritetselever skårer som gjennomsnittet. Det er flere som tar høyere utdanning sammenlignet med etnisk norske elever. Utfordring knyttet til sent ankomne elever. Det er viktig å sette inn tiltak for å heve nivået generelt og mot lavt presterende elever spesielt. Fra et utjevningssynspunkt er resultatene mindre optimistiske. Spesialundervisning tilpasset opplæring. Utforming og implementering av målstyrte læreplaner. Revidering av læreplaner i fellesfag Behov for veiledning i lokalt læreplanarbeid. 7 Kunnskapsdepartementet 8 Kunnskapsdepartementet Utforming og implementering av de fem grunnleggende ferdighetene i læreplanverket Lesing Skriving Uttrykke seg muntlig Regning Digitale ferdigheter Vurdering for læring Evnen til å følge opp den enkelte elevs læring Utfordring ved karaktersetting Gapet mellom standpunkt og eksamen, skriftlig og muntlig Nasjonalt kvalitetsrammeverk. EQF 9 Kunnskapsdepartementet 10 Kunnskapsdepartementet Kompetanse for kvalitet Etter- og videreutdanning for lærere. Underskrevet av partene. Samarbeid mellom skoleeier og høyskoler er styrket. God og riktig rådgivning / oppfølgingstjeneste er viktig! Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomføring i vgo Fullført og bestått i løpet av fem år etter grunnskolepoeng, Kunnskapsdepartementet 12 Kunnskapsdepartementet

7 Frafallspakka Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Statistikk, indikatorer, tett på Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning Innsats for yrkesretting Samfunnskontrakt Læreplasser i offentlig sektor 190 mill - krisepakken 50 mill - tidlig innsats Rett til læreplass/ Vg3 i skole Etterutdanning fag- og yrkesopplæring Voksne Praksisbrev Ny GIV Overgangsprosjektet systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer å ikke mestre videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektet bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Felles planlegging, koordinering, forskning, referansegruppa 13 Kunnskapsdepartementet 14 Kunnskapsdepartementet Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u- trinnet og frafall i vgo Skal gi de 10% svakest presterende elevene i 10. klasse i kommunen en ny sjanse slik at de kan få fag-/svennebrev eller vitnemål i vgo Tett oppfølging i siste del av 10.klasse, i videregående opplæring og i alle overganger Krever nært samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen Felles skolering av lærere i lese-, skrive- og regneopplæring for målgruppen nødvendig: elevene må tilegne seg fag på en annen måte Rådgivning og karriereveiledning må stå sentralt - realitetsorientering Mange varierte sommeraktiviteter for elevene er gjennomført sommerjobb, sommerskole, forkurs til vgs, folkehøyskoler påkoblet Fylkeskommunene har stor frihet til å iverksette tiltak som ivaretar målgruppa for Ny GIV i videregående opplæring FYR, yrkesretting og relevans for fellesfagene på de yrkesfaglige utdanningprogrammene. Et nettverk med lærere fra hvert fylke som har ansvar for å drive spredningsarbeid og stimulere til god undervisningspraksis i sine fylker. De nasjonale sentrene for lesing, skriving, matematikk og fremmedspråk har det nasjonale faglige ansvaret. 15 Kunnskapsdepartementet 16 Kunnskapsdepartementet Stor variasjon mellom fylkeskommunene ungdom i tiltak og andel ukjente i OT Noen utfordringer Lokal spredning og forankring Å finne de rette grepene i videregående Å se sammenhenger, og skape synergier Å skape bærekraft før prosjektslutt Vi har en stor matematikkutfordring Vi har en stor utfordring med påbygg Rektors nærvær og engasjement synes å være en avgjørende suksessfaktor for prosjektet Ulik oppfølgning fra skoleeierne, fylkeskommunene og kommunene Å få fylkeskommunene og skolene til å benytte hele det handlingsrommet som ligger i Kunnskapsløftet 17 Kunnskapsdepartementet 18 Kunnskapsdepartementet Nordisk ministerråd Samarbeid i Norden på alle nivåer. Norge har formannskapet i Nordisk skole Mer informasjon: 19 Kunnskapsdepartementet 20 Kunnskapsdepartementet 20

8 Onsdag den 12. september 2012 Besøg på Nydalen videregående Skole Væsentlige stikord vedr. besøget Rundvisning på en helt nybygget skole. En åben skole, hvor al undervisning er synlig for alle. Gode faciliteter for lærerne til at forberede sig. Er sandsynligt væsentligt mere på skolen end en typisk dansk gymnasielærer. Lærerne underviser på tværs af uddannelserne. Man er ansat på en skole. Ved Mus samtalen drøftes: Den professionelle medarbejder - fagkompetence - regelkompetence relationskompetence. Elevevaluering af lærerne - centralt bestemt Dias, der dannede grundlag for dialogen med skolens rektor: Moderne Fleksibel - Ambisiøs Til våre danske venner: Velkommen til Nydalen vgs Politisk ledelse (90% F/B) Direktør Områdedirektør Rektor Avdelingsleder STYRINGSLINJEN Er det brudd i linjen? Hvor stopper det opp? Har alle resultatmål? Hvordan sikrer vi en god styringsdialog? Lærer ACCOUNTABILITY? 2 Områdedirektøren vil se skoler med felles praksis der styringslinjen er tydelig, alle i organisasjonen forstår sitt bidrag, har tallfestede mål og er ansvarliggjort der lærere deler kunnskap på en systematisk måte der elever er mye tilstede og det følges opp systematisk der det er fravær av uro og bråk i læringsprosessene som har en sterk tilbakemeldingskultur som eier ansvaret for læringsutbyttet hos eleven der foresatte har en rolle som bidrar til bedre resultater der rektor er trygg på kvaliteten som lærer Hansen leverer i klasserom eller på verksted Dette har jeg aldri gjort før, så det tror jeg skal gå bra! Pippi Langstrømpe 4

9 Relokalisering m / følgende utgangspunkt: Grefsen vgs + Sandaker vgs = Nydalen vgs To ulike retninger Tre ulike lærerkulturer To ulike elevkulturer Tre ulike ledelseskulturer To ulike organiseringer To ulike ledelsesmodeller Fra to gamle skoler med gammel infrastruktur Merforbruk og mindreforbruk 5 Hvordan finne veien sammen? Avslutte to skoler, samtidig som vi skulle forberede ny skole Som rektor fikk jeg ett år i prosjektet med ansvar for å ferdigstille skolen. Mandat fra UDE. Fra den ene skolen til den andre. Jeg meldte flytting. - Involvering : MBU, brukergrupper, besøk på alle avdelinger og seksjoner - Intervju/samtaler med alle kommunalt ansatte og ledere - Seks samlinger mellom personalet, også sosialt arrangement - Ekstern org. psykolog (en for ped. personal og en for ledergruppen) - Kontroll på økonomi - Spørretimen 6 Om bygninger har Winston Churchill en gang sagt: Først former vi bygget, så former det oss De tøffeste kampene: Pick your fights stå med/stå imot? UDE, bestilling Så la oss ta en tur innom: REKTOR Lærerne Elevene 7 8 Kort om Nydalen vgs kvm, seks etasjer Transparent, lys og åpenhet Fleksibilitet: Pose og sekk, begge deler når det gjelder rom 900 elever i dag + kveldsundervisning voksenopplæring Bygget i glass, stein og treverk. Moderne uttrykk Digitalt (pc, ipad, digitale tavler, mobiler,) 150 ansatte Fem utdanningsområder med Ambisjoner: SESAM (service og samferdsel) Totalt 100 elever 4. etg Studie - spesialiserende VG1 totalt 186 elever, 3. etg Helse og sosial Totalt 198 elever 2. etg til venstre Hørselshemmede elever, totalt 47 elever Både etg Studie- spesialiserende VG2, totalt/186 elever, 3. etg Studiespes. VG3 totalt 155 elever 3.etg + realfagsavd Tilrettelagt avd Totalt 43 elever 2.etg. til høyre 12/14/ De største utfordringene før skolen startet opp: Lærerarbeidsplassene (beliggenhet og sammensetning) Kantineområdet EN SKOLE? Undervisning: Til glede for noen, til utrygghet for andre Kulturelle ulikheter Privatpraktiserende praksis Digitale utfordringer Åpenheten (innsyn/utsyn)i klasserommene 11 De største utfordringene etter at skolen startet opp : Drift kontra ledelse (motstand mot ledelse) Drift kontra prosess (prioritere tid og saker) Organisering av faglig samarbeid (seksjoner + faglag) Arbeidstidsavtalen Tålmodighet og Lojalitet Felles praksis. Alle gamle dokumenter må lages på nytt. Prioritering!! Visjon Logo Verdi syn (pedagogisk plattform) - Felles elevsyn - Ordensreglement - Vurderingsprosjekt - Profesjonalitet 12

10 LEDELSE OG DRIFT LEDELSE, DRIFT, SAMARBEID, HANDLINGSROM, PROFESJONALITET Så langt: Drift 93 % Ledelse 5 % Kultur 2% Målsetting: LEDELSE VÅRT FELLES HANDLINGSROM -Respekt for hverandres yrker -Dialogen -Sak i fokus -Prosess -Profesjonalitet -Elevsyn -Relasjoner -Gjensidig avhengighet PEDAGOGISK PERSONAL Ledelse 60 % Drift 20 % Kultur 20 % I K E A M O D E L L E N Mandag Torsdag I 1 Avdelingsmøter 2 Seksjonsmøter 3 Avdelingsmøter 4 Fagforeningsmøter ( setter mer pris på det en har produsert selv ) Felles info for alle ( ) Pedagogisk utvikling ( ) Drøfting i avdelingene Drøfting i seksjonene Videre arbeid felles / ledelsen/ prosjektgrupper Drøfting i grupper 15 Ledelsens primære mål: Bruke alle ressursene på å få skolen opp å flyte. Brukt all energi på systemer, retningslinjer, skape struktur. Evaluering i lederteamet er at vi har fått veldig mye på plass på så kort tid. (Liste) Mål å skape størst mulig forutsigbarhet. En rekke oppgaver gjenstår Inntil tre år å sette en ny skole Vårt mål er to år. Minner om: Frednings år, evne til å tåle kaos Minner om: Hva kan jeg gjøre? Hva vil dette nødvendigvis gå ut over? Følelsen av ikke å bli sett? Be om tålmodighet. Dere vil bli sett! Dere vil bli ledet! Vi er relokalisert, vi har fem programområder, men vi er EN skole. ( 10 mnd) Komplisert organisatorisk Tre kulturer, pluss subkulturer inn til en Brytningstid hvor vi skulle ta med det beste og kna dette videre inn i vår nye identitet Kommunikasjon og prosess avgjørende: A) Diskusjon (bærer ofte preg av å vinne fram) B) Dialog (bærer ofte preg av å finne fram) 17 Moderne fleksibel - ambisiøs Strategisk plan og satsningsområder 2012 a) Flest mulig elever fullfører og består b) Vurderingsprosjekt som skal sikre felles og rettferdig praksis c) Profesjonalitet som ansatt på Nydalen vgs d) Lage systemer og retningslinjer som sikrer flyt og felles praksis på ny skole Det tar en landsby å få en elev til å fullføre og bestå : MODERNE: I tiden Teknologisk nysgjerrig Utnytte byggets muligheter Teamtekning, dele med glede Tilgjengelighet Partnerskapsavtaler En lærende skole VISJON FLEKSIBEL: Variasjon Motivasjon Mestring på elevens nivå Samarbeid Skape undring Enkelteleven i fokus og som en del av et fellesskap og mangfold AMBISIØS: På elevens vegne og egne vegne Resultatbevisst Profesjonell T+T+T F+F+F Jakten på 2èrn Det tar en landsby å få elevene til å fullføre og bestå 19 AMBISIØS: På elevens vegne og egne vegne Resultatbevisst Profesjonell T+T+T F+F+F=F/B Jakten på 2èrn Mål for eleven og klassen innen uke 40 Det tar en landsby å få elevene til å fullføre og bestå 20

11 Lederteamet: Støtte og utfordre Hver tirsdag møte med fast agenda: - Personal status - Elev status - Elever i risikosone - Tiltak Skolevandring. Følges opp med dialog. Oppstarts samtale, status samtale innen Medarbeidersamtalen ( Visjon, strategisk plan, ATA, klassemål, elevmål, 1. termin resultat, elevundersøkelsen skoleindikator, kompetansene våre) Rektor skolevandrer avdelingslederne Har hatt tre samtaler med alle lederne 21 Mine prioriteringer Synlig Alle skal vite hvem jeg er Presse frem møtearenaer med elevene: - Elevrådet - Besøk i 2-3 timer i alle 1. klassene hvor vi har dialog om læringsmiljø, klassemiljø og skolemiljø. Ansvar? Når? Hvordan? - Hilser alle klasser velkommen, God Jul, God Påske, og God sommer - Inviterer meg selv til klassebesøk 22 Fagkompetanse Klubben : Et tilbud og virkemiddel som bidrar til miljø i vår landsby Regel - kompetanse Den profesjonelle medarbeider Relasjons - kompetanse Helseklubb Miljøklubb Kortfilm klubb Teknoklubb Bokklubb Avisklubb Idretts- Klubb Pedagogisk midt time: fag team klasselærerråd elevsamtaler elevoppfølging Trykk- Foto klubb Spill - klubb Lekseklubb Limet i vår elevoppfølgingen: Kontaktlærerne. Årshjul AUG JUN MAI SEPT OKT NOV DES APR MAR FEB JAN 25 AUGUST SEPTEMBER OKTOBER 1) Instruks for Systematisk oppfølging av eleven 2) Sjekke klasserom/lister 3) Gjensidig forventningssamtale Foresatte inviteres 4) Kartlegging 5) Gjennomgang av elevplakaten/ lærerplakaten 6) Gjennomgang av ordensreglement 7) Bli - kjent øvelser 8) Foreldremøte Vg1 Verdibegrep: Dannelse Opplæringslovens 9 1) Gjennomgang av Opplæringslovens kap. 3 om vurdering 2) Forsentkomming og fravær. Sette standard 3) Klasseregler 4) Egenevaluering 5) Temauke 6) Klassetur Vg1. Tverrfaglig pedagogisk opplegg 7) Læringsmiljø (bråk /uro) 8) Info om Lekse-klubben Verdibegrep: Respekt/mobbing 1) Klasselærerråd 2) Oppfølgingssamtale / fagsamtale 3) Vurdering: Tilbakemeldinger 3) Juks 4) Klassemiljø 5) Foreldremøte m/shoppingsamtale 6) Foreldremøte 7) VIP-prosjekt HS ( speed dating med ulike instanser Verdibegrep: Krenkelse / verdighet 26 August 1) Klasselister sjekkes 2) Klasserom i settes i stand. Sjekkliste 3) Skjema for forventningssamtale 4) Retningslinjer for Systematisk elevoppfølging 5) Kartleggingsprøver - info. 6) Ordensreglement 7) Bli kjent øvelser 8) Informasjon om foreldremøter 9) Månedens verdibegrep: Dannelse. 9 10) Ressurspersoner 11) Tips fra Eva (bibliotek) 12) Oversikt over andre kontaktlærere, for samarbeid Microsoft Office PowerPoint-presentasjon 27 Det tar en landsby å oppdra et barn: Partnerskap / Næringslivet en profil for oss Tverrfaglighet Min drøm: Samarbeid innenfor samme fag, samarbeid innenfor samme nivå, og samarbeid innenfor de ulike programområdene Adventure day Se for dere følgende: Barnehage inviteres til en opplevelsesdag på Nydalen. Prosjekt mellom SESAM, Breddeidrett, Drama, HS, bibliotek 28 Onsdag den 12. september Besøg på Stovner Videregående skole

12 Besøget omhandlede først og fremmest præsentationen af projektet Ny pædagogisk hverdag og Stovners historiske satsning på at styrke anvendelsen af IT i undervisningen. IT er dog ikke længere et stærkt selvstændigt brand for skolen, fordi de fleste skoler i nærområderne også har oprustet på ITsiden, så man skiller sig ikke længere ud på den front på Stovner. Stovner arbejder hårdt på at mindske fravær og frafald blandt eleverne, der kommer fra områder med en høj koncentration af 2. og 3. generationsindvandrere (80 procent af skolens elever), som har svært ved at integrere sig i det norske samfund. Skolen har ansat to socialarbejdere, der hjælper eleverne med andet end undervisning, fx kontakten til sociale myndigheder og politiet. Projektet Ny pædagogisk hverdag betegner en ændret organisering af undervisningen, som typisk falder i blokdage med undervisning i et fag pr. dag. Lærerne arbejder tæt sammen i teams, og de følger løbende ugentligt - op på klassernes og elevernes udvikling fagligt, personligt og socialt. Skolens mål er at blive et nationalt videnscenter/kompetencecenter for praksisfag, der arbejder tæt sammen med universiteterne. Christian og Lars

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo 1 Oslo som skoleeier 175 skoler Budsjett på 12,2 milliarder NOK, hvorav 2,6 på VGS Må etablere 12800 nye skoleplasser

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling. Entusiasme Åpenhet Mot Raushet

Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling. Entusiasme Åpenhet Mot Raushet Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling Entusiasme Åpenhet Mot Raushet NY GIV ØKE GJENNOMFØRINGEN I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING TIL 75% I 2015 Utdanning og helse Å fullføre videregående

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT PROGRAM 1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT Velkommen! Bygd i 1980, utbygd 2005, løpende vedlikeholdt Ca

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Overgangsprosjektet NY GIV

Overgangsprosjektet NY GIV Overgangsprosjektet NY GIV I N T E N S I V O P P L Æ R I N G P Å U N G D O M S T R I N N E T 2 0 1 1-2 0 1 4 Ny GIV omhandler Partnerskap mellom KD og alle fylkeskommuner/oslo kommune Oppfølgings prosjektet

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Fleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel

Fleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel Fleire fullfører med Ny GIV Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel Ny Giv, 3 prosjekter 2 i fylket Overgang 10% svakest presterende elever i 10 kl Følges tett siste halvår i 10 kl og over i vgo Tilbys

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ny GIV. Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikk- og indikatorprosjektet

Ny GIV. Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikk- og indikatorprosjektet Ny GIV Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikk- og indikatorprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet - bakgrunn - oppstart - utfordringer Bakgrunn Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet for å øke

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv.

Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv. Eirik J. Irgens Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv. Erfarings- og inspirasjonskonferanse Et fylkessamarbeid mellom Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø NY GIV Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Ny GIV. Organisering i Troms Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Overgangsprosjektet Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SERVICE OG SAMFERDSEL 16. september 2014 Visjon Drammen vgs åpner muligheter Hjelper deg å komme dit du vil Døråpner mot framtidsdrømmen Hav av muligheter Her er det lov å være

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Styring av Osloskolen

Styring av Osloskolen Styring av Osloskolen Mål- og resultatstyring Rapportering og oppfølging Kvalitetskommuneprogrammet, 02.12.08 Unni Mortensen, i Oslo 172 undervisningssteder 137 grunnskoler 26 videregående skoler 6 voksenopplæringssentre

Detaljer

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen!

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen! Velkommen til Greveskogen! Greveskogen videregående skole 1140 elever, 210 ansatte Fire utdanningsprogrammer: Studiespesialisering Musikk, dans, drama studieforberedende Service og samferdsel Restaurant-

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2013-14. Onsdag 14. august Skien vgs

Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2013-14. Onsdag 14. august Skien vgs Voksenopplæring informasjon til skoleåret 2013-14 Onsdag 14. august Skien vgs Om voksenretten Over 25 år Ikke fullført videregående opplæring Fullført = karakter er gitt (IV, 1 6) Karakterene IV og 1 =

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer