Skolestrukturutredning for videregående opplæring i midtregionen

Transkript

1 Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Skolestrukturutredning for videregående opplæring i midtregionen Skole- og tilbudsstruktur for fremtiden Oppdragsnr.:

2 Skolestrukturutredning for videregående opplæring i midtregionen Skole- og tilbudsstruktur for fremtiden Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Revisjon: 1 Rev. 1 Dato: Beskrivelse: Utredning av skole- og tilbudsstruktur for videregående opplæring i midtregionen i Nord Trøndelag Utarbeidet ES og DL Fagkontroll DL Godkjent DL Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen

3 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 1 Innledning Om utredningen Rammevilkår Innhold og struktur i rapporten 14 2 Dagens situasjon Skolestruktur skoleåret 2013/ Tilbudsstruktur skoleåret 2013/ Spesialpedagogisk arbeid Opplæring av minoritetsspråklege Inntaksmodellen Private videregående skoler Nord-Trøndelag sammenlignet med andre fylker 39 3 Skoleanleggene "skoler for framtida" Skoleanleggene i dagens struktur 42 4 Elevtallsutvikling og utdanningsbehov i fremtiden Forventet Elevtallsutvikling Utdanningsbehov i framtiden Dimensjonering av elevplasser og fagtilbud i midtregionen fram mot Andre opplæringstilbud Yrkesopplæringen - formidling av læreplasser Lærlinger med full opplæring i bedrift Voksenopplæringen Opplæring innen kriminalomsorgen 65 6 Faktorer som påvirker valg av skolestruktur i videregående opplæring Faktorer som påvirker valg av skolestruktur Tilbudsstruktur Samfunnsmessige forhold Økonomi Pedagogiske forhold 79 7 Skole- og tilbudsstruktur for fremtiden Mulige endringer i skole- og tilbudsstrukturen Alternativ skolestruktur Arealbehov og bygningsmessige tiltak 118 Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 3

4 8 Kostnader Investeringskostnader Driftskonsekvenser Gjennomføring Gjennomføring av eventuelle endringer og omstillingsprosesser Anbefaling 137 Kilder 141 Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 4

5

6 Sammendrag Bakgrunn og formål Bakgrunn for utredningen er vedtak i fylkestinget april 2013 (Sak 24/13) der man vedtok å gjennomføre en samlet utredning av skolestrukturen i midtregionen (inkludert Leksvik videregående skole). I utredningen skulle følgende forhold vurderes: 1) økonomiske besparelser ved endret skolestruktur, 2) avstander mellom skolene 3) fordeling av fagtilbud 4) pedagogiske og samfunnsmessige konsekvenser ved endret skolestruktur. Status 2013/14 Utredningsarbeidet har omfattet en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og har avdekket problemstillinger og utfordringer som Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) står overfor når det gjelder skole- og tilbudsstruktur for fremtiden. NTFK har i skoleåret 2013/14 11 videregående skoler. Gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen viser at de fleste utdanningsprogrammene er fordelt på for mange skoler. Flere av skolene konkurrerer med naboskoler om de samme utdanningsprogrammene, slik at begge skolene i mange tilfeller taper på konkurransen. Dette gjelder både i midtregionen og på fylkesnivå. NTFK har prioritert å holde på en desentralisert skolestruktur, bl.a. ved at man på fylkesnivå har omkring 70 grupper/klasser med 10 eller færre elever. Omkring 30 av disse smågruppene hører til på skoler i midtregionen. Ut fra både et skolefaglig og et økonomisk perspektiv er det ønskelig med større fagmiljø på utdanningsprogrammene. Skoleanleggene holder jevnt over god standard. Som en del av prosjektet «Skoler for framtida» har det vært gjennomført flere større bygge- og rehabiliteringsprosjekter de de senere år ved de videregående skolene i fylket. Prosjektet avsluttes i 2013, 7 år tidligere enn opprinnelig planlagt. Elevtallsutvikling I korte trekk viser prognosen en nedgang i elevtallet frem mot skoleåret 2020/21. Deretter er det ventet at tallet på elever stiger gradvis. I 2035/36 er det ventet at tallet vil stige til 3117 elever, noe som er litt høyere enn dagens elevtall. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 6

7 Faktorer som påvirker valg av skole- og tilbudsstruktur NTFK har lagt føringer for hvilke faktorer som skal legges til grunn for vurderingen av skolestrukturen i midtregionen. Med bakgrunn i føringene har vi utarbeidet en kriterieliste som ligger til grunn for det videre vurderingsarbeidet. Kriterielisten gir føringer for hva som er vurdert som viktig for skole- og tilbudsstrukturen. Hovedområder i kriterielisten er: Tilbudsstruktur Samfunnsmessige forhold Økonomi Pedagogiske forhold Kriteriene blir fulgt så langt råd er, men det blir og gjort unntak, f.eks. når ulike hensyn står i motsetning til hverandre. Alternative skole- og tilbudsstrukturer Gjennomgang av dagens tilbudsstruktur med utgangspunkt i kriterielisten, viser at flere av fagmiljøene og utdanningsprogrammene er spredd ut på for mange skoler i forhold til hva som er tjenlig og ønskelig for fagmiljøene og hva som er økonomisk rasjonelt. I kapittel 7 blir mulige endringer i tilbudsstrukturen vurdert. Utdanningstilbud i nord- og sørregionen blir omtalt der det synes relevant med oversikt over tilbudet på fylkesnivå. Vurderingene som er gjort i forhold til tilbudsstrukturen er trukket med videre inn i alternativene for ny skolestruktur. Skole- og tilbudsstrukturen blir omtalt slik en ser for seg at den kan se ut i skoleåret 2020/21, 2025/26, 2030/31 og 2035/36. Det er viktig å understreke at innføring av de foreslåtte endringene vil måtte skje gradvis over flere år. Endringer i elevtall og i omfang av ulike fagtilbud skjer gradvis. Før tilbud kan legges ned, flyttes eller samles må mottaksskolene ha tilstrekkelig plass og god tilrettelegging. Alternativ 0 (referansealternativ) Alternativ 0 har 6 skoler i midtregionen. Gjennomsnitt skolestørrelse i 2013/14 er 498 elever. I 2020/21 er gjennomsnittet 454 elever. Alternativet er en videreføring av dagens skole- og tilbudsstruktur, men med elevtall i 2020/21, 2025/26, 2030/31 og 2035/36 i forhold til elevtallsprognoser i kap. 4. Alternativet er mer å regne som et referansealternativ som de andre alternativene kan sammenlignes med, enn et godt alternativ for fremtiden. Alternativet tar lite hensyn til kriterielisten i kap. 6. Alternativ 1 Alternativ 1 har 5 skoler i midtregionen. Med dette alternativet blir forventet gjennomsnittlig skolestørrelse i midtregionen 2020/21 på rundt 545 elever. I 2035/36 vil gjennomsnittet øke til 623 elever pr. skole. Tallet på skoler blir redusert ved at Leksvik vgs legges ned. Elevene fra Leksvik kommune får i utgangspunktet tilbud ved Inderøy (studiespesialiserende) og Verdal vgs. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 7

8 Alternativ 2 Alternativ 2 har 4 skoler i midtregionen. Med dette alternativet blir forventet gjennomsnittlig skolestørrelse i midtregionen på rundt 660 elever i 2020/21. Tallet på skoler blir redusert ved at Leksvik vgs og Inderøy vgs legges ned. Utdanningstilbudet Musikk, dans og drama (MDD) som i dag blir gitt ved Inderøy vgs, blir flyttet til Verdal vgs. Alternativet vil medføre behov for utvidet areal ved Verdal vgs. Alternativ 3 Alternativet bygger på dagens struktur med 6 skoler, men Leksvik vgs flyttes til Vanvikan og samlokaliseres med Rissa vgs i nye lokaler. Tilveksten av elever fra Rissa vgs er vanskelig å forutse fordi det er uklart hvor mange elever fra Rissa som vil foretrekke andre alternativ i Sør-Trøndelag fremfor en ny skole i Vanvikan. En egen utredning om ny skole i Vanvikan skal legges frem for fylkestingene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i desember. Ettersom det hefter mange uklarheter og ubesvarte spørsmål til dette alternativet, er det ikke utarbeidet tabeller med tilbudsstruktur eller regnet på økonomiske konsekvenser for alternativet. Alternativ 4 Dette alternativet gir de største utslagene i både tilbuds- og skolestrukturen. Tallet på skoler i midtregionen reduseres her fra dagens 6 skoler til 4 ved at tilbudene ved Leksvik vgs og Verdal vgs legges ned. Med dette alternativet blir forventet gjennomsnittlig skolestørrelse i midtregionen på rundt 660 elever i 2020/21 (som alternativ 2). I dette tilbudet vil elevene fra Leksvik vgs i utgangspunktet få tilbud på Inderøy og Steinkjer vgs, mens elevene fra Verdal vil få tilbud på både Levanger, Inderøy og Steinkjer vgs. Alternativet vil medføre behov for utvidet areal ved mottaksskolene. Flere elever enn i dag vil ha behov for skoleskyss. Investeringskostnader og driftskonsekvenser Tabellene under summerer opp samlet investeringsbehov for de ulike strukturalternativene. Det er behov for investeringer i alle alternativene, men investeringsnivået er høyest i alternativ 4. Samlet investeringsbehov før skoleåret 2025/26: Samlet investeringsbehov før 2025/26 Alt 0 (mill NOK) Alt 1 (mill NOK) Alt 2 (mill NOK) Alt 3 (mill NOK) Alt 4 (mill NOK) Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 8

9 Årlige mer- eller mindreutgifter til drift i forhold til alternativ 0 (i 2013-kroner) Tabellen under viser at alternativ 1 kan forventes å gi en årlig innsparing i driftsbudsjettet til skolene på 5,1 mill. i 2025/26, mens alternativ 2 trolig vil gi en dobbelt så stor innsparing (9,9 mill.). Innsparingen i alternativ 2 vil bli mindre lenger ut i perioden. Alternativ 4 kan forventes å gi økte driftsutgifter. Alt. 1 Alt 2 Alt 3 Alt /26 (mill NOK) (mill NOK) (mill NOK) (mill NOK) Kapitalkostnader investering (kap 8.2.1) 1,0 2,3 9,3 11,0 Driftsramme skoledrift (kap 8.2.2) -8,0-13,1? -11,5 Skoleskyss (kap 8.2.3) 3,4 4,3? 7,1 FDVU-kostnad utenom skolebudsj. (kap 8.2.4) -1,3-3,4? -5,9-5,1-9,9? 0,7 Gjennomføring av tiltak Dersom det fattes vedtak om endring av skolestrukturen, er det viktig å lage en god gjennomføringsplan der det settes av nok tid til nødvendig utredningsarbeid og brukermedvirkningsprosesser. Forutsigbarhet om den framtidige strukturen og veien framover er etter vår vurdering en forutsetning for å lykkes. Dette kan spare fylkeskommunen og alle berørte parter for mye unødvendig frustrasjon og arbeid i ettertid. Noen av de foreslåtte endringene kan gjennomføres rimelig raskt med enkle eller ingen bygningsmessige tiltak, men på sikt, når elevtallet øker igjen, vil behovene for tiltak tilta. Det er viktig at de ansatte informeres så raskt som mulig og involveres i prosessene rundt en omstilling. Anbefaling Vår anbefaling til fremtidig skolestruktur vil være å følge alternativ 1 der det videregående skoletilbudet videreføres ved 5 av skolene i midtregionen, og tilbudet ved Leksvik vgs legges ned. Vi anbefaler også at det blir gjort endringer i tilbudsstrukturen som etter vår mening vil føre til at den blir mer robust og forutsigbar. Før endelig vedtak om skole- og tilbudsstruktur skal fattes, bør man også se på tilbudsstrukturen i nord- og sørregionen. Eksempelvis betinger etter vårt syn en videreføring av spesialistskoletilbudet ved Inderøy vgs innen Musikk, dans og drama, at en større del av tilbudet på fylkesnivå legges her. A Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 9

10 1 Innledning Om utredningen Rammevilkår Struktur i rapporten Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 10

11 1.1 OM UTREDNINGEN Bakgrunn og formål Bakgrunn for utredningen er vedtak i fylkestinget april 2013 (Sak 24/13) der man vedtok å gjennomføre en samlet utredning av skolestrukturen i midtregionen (inkludert Leksvik videregående skole). Utredningen skulle vurdere både økonomiske besparelser ved endret skolestruktur, avstander mellom skolene, fordeling av fagtilbud og pedagogiske og samfunnsmessige konsekvenser ved endret skolestruktur. Til grunn for vedtaket ligger en forventet strammere økonomisk situasjon for fylkeskommunen, samt nedgang i elevtallet frem mot år Hva utredningen omfatter Utredningen omfatter i hovedsak det videregående opplæringstilbudet i fylkets midtregion. Regionen omfattes av kommunene Levanger, Verdal, Steinkjer, Inderøy, Leksvik og Verran. I tillegg blir deler av kommunene Snåsa, Namdalseid (i nord) og Frosta (i sør) regnet med i denne sammenheng, da elever her har skoler i midtregionen som sin nærskole. Følgende videregående skoler omfattes av planen: Levanger vgs Verdal vgs Steinkjer vgs Leksvik vgs Inderøy vgs Mære landbruksskole Under behandlingen av sak 24/13 i fylkestinget 25. april 2013 ble det også gjort vedtak om en egen utredning av et alternativ med felles skole for Rissa og Leksvik vgs, i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. I tillegg ba fylkesrådet om at driften ved Mære landbruksskole ble gjennomgått for seg. Begge disse utredningene blir gjort parallelt med denne utredningen. Det pågår også et utredningsarbeid i forhold til mulig etablering av Inderøy oppvekst- og kultursenter. Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune samarbeider om dette arbeidet. Denne strukturplanen tar ikke for seg overnevnte tilleggsutredninger, men de blir naturlig nok i noen grad likevel nevnt i forbindelse med vurdering og drøfting av skole- og tilbudsstrukturen ved de involverte skolene. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 11

12 1.1.3 Prosess og brukermedvirkning Utredningsarbeidet er i sin helhet gjennomført høsten Oppstartsmøte med styringsgruppen i fylkeskommunen ble avholdt på fylkeshuset 13. august august ble det gjennomført befaringer og møter med ledelsen ved alle skolene. 17. september ble det gjennomført nytt møte med styringsgruppen og en møteserie med inviterte aktører. NHO, LO, Fagopplæringskontorene i fylket, Yrkesopplæringsnemda, FONT/lærerorganisasjonene og elevorganisasjonen var invitert, men ikke alle hadde anledning til å møte på kort varsel. Alle fikk imidlertid muligheter til å sende innspill på epost i ettertid. I siste fase har vi hatt sporadisk kontakt med ulike aktører etter behov. Utkast til rapport ble levert 21.oktober, endelig rapport 8. november. Vi har i arbeidet fått tilgang til en rekke tidligere saksutredninger, rapporter og innsendte høringsuttalelser til tidligere saker/utredninger, samt rapporter om skoleanleggene. Alle relevante dokumenter er lagt ut på et felles Web-hotell. I forbindelse med de økonomiske beregningene har vi fått bistand fra fylkeskommunen med fremskaffing av kostnader for skoleskyss på ulike strekninger, samt beregning av driftsbudsjett for skolene i de ulike strukturmodellene som vi har utredet. 1.2 RAMMEVILKÅR Nasjonale lover og forskrifter I det følgende blir det vist til lover og forskrifter som er særlig viktige i reguleringen av den videregående opplæringen. Opplæringslova o 13-3 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring o 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom o 4A-3 Rett til vidaregåande opplæring for vaksne o 7-2 Skyss og innlosjering i den vidaregåande skulen o 5-1. Rett til spesialundervisning o Kapittel 9a. Elevane sitt skulemiljø o 9a-1. Generelle krav o 9a-2: Det fysiske miljøet Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kunnskapsløftet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) o 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Plan og bygningslova Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 12

13 Arbeidsmiljølova Offentlige planer og utredninger I det følgende blir det vist til fylkeskommunale planer og utredninger som ligger til grunn, eller som virker inn på arbeidet med ny strukturplan. Gjeldende planer og utredninger fra Nord-Trøndelag fylkeskommune: Konsekvensutredning av eventuelle endringer i skolestrukturen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Rapport fra Trøndelag forsking og Utvikling (TFoU), datert november Statusrapport for arealbruk investeringer forvaltning, videregående skoler i Nord- Trøndelag (August 2013). Tilstandsanalyse Bygninger Nord-Trøndelag fylkeskommune (Januar 2012). Mulighetsstudie, Inderøy oppvekst og kultursenter (Juni 2012) Fylkesrådssak 43/12, «Utviklingsrollen for Mære landbruksskole» Styringsgrunnlag for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag /15 Fylkestingsak 11/90 «Strategi tilbudsstruktur fram mot 2020» (NTFK 2011) Fylkestingsak 24/13 Eventuelle endringer i skolestrukturen for videregående opplæring i Nord-Trøndelag Fylkestingsak 85/12 Underveisrapport tilbudsstruktur 2020 for videregående opplæring (NTFK 2012) Budsjett 2013, Økonomiplan (NTFK 2012) Strategi for tilbudsstruktur i videregående opplæring 2020, Grunnlagsdokument Fylkesutvalgssak FU 24/13 i Sør-Trøndelag fylkeskommune, av Behovet for å utrede et utvidet samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune om det videregående opplæringstilbudet på Fosen. Når det gjelder kommunale planer og utredninger har vi gjennom søk på de berørte kommunene sine hjemmesider ikke kommet over andre relevante dokumenter, men vi har fått tilgang til alle høringsuttalelser som kommunene har sendt inn og har gjennom dem bl.a. gjort oss kjent med mulige samarbeidsplaner om ny skole mellom kommunene Leksvik og Rissa og mulighetsstudien i Inderøy. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 13

14 1.3 INNHOLD OG STRUKTUR I RAPPORTEN Kapittel 1 beskriver bakgrunn og rammer for utredningen, samt hvordan utredningen er gjennomført. Kapittel 2 tar for seg statussituasjonen med gjennomgang av dagens skole- og tilbudsstruktur, samt hvilke problemstillinger som er knyttet til tilbudsstrukturen i de enkelte utdanningsprogrammene. Kapittel 3 omhandler skoleanleggene i midtregionen. Det blir gitt et kort overblikk over kapasitet og tilstand på anleggene. Til slutt blir det gitt en kort presentasjon av FEF-modellen som ligger til grunn for beregning av arealbehov ved skolene i de ulike strukturmodellene. Kapittel 4 presenterer en nylaget prognose for elevtallsutviklingen i fylket og regionene, og foreslår på bakgrunn av prognosen og vurderinger av framtidige utdanningsbehov, dimensjonerende tall for elevplasser på ulike utdanningsprogram i midtregionen i årene framover. Kapittel 5 ser på andre opplæringstilbud som det også må tas høyde for i kapasiteten til skolene. Kapittel 6 presenterer og drøfter faktorer som påvirker valg av skole- og tilbudsstruktur. Kapittel 7 drøfter og presenterer 4 alternative skole- og tilbudsstrukturer for fremtiden, i tillegg til dagens struktur. Kapittelet ser også på arealbehovene i de ulike strukturalternativene Kapittel 8 omhandler økonomiske forhold og viser investerings- og driftskonsekvenser av de ulike strukturalternativene. Kapittel 9 inneholder noen råd omkring gjennomføring av eventuelle endrings- og omstillingsprosesser. Kapittel 10 inneholder vår anbefaling for framtidig skole- og tilbudsstruktur. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 14

15 2 Dagens situasjon Skole- og tilbudsstruktur i 2013/14 Spesialpedagogisk arbeid Inntaksmodellen Private videregående skoler Sammenligning med andre fylker Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 15

16 2.1 SKOLESTRUKTUR SKOLEÅRET 2013/ Videregående skoler i Nord-Trøndelag Det videregående skoletilbudet i Nord-Trøndelag blir gitt på 11 skoler, spredd over hele fylket. I tillegg er det tilbud ved 2 private skoler (med rett til statstilskudd) Skolene i midt-regionen 6 av de fylkeskommunale videregående skolene ligger i midtregionen. Disse er markert med rødt på kartet under. De øvrige skolene i nord og sør er markert med blått. Figur: Kartutsnitt med plassering av offentlige videregående skoler i Nord-Trøndelag. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 16

17 Samlet elevtall i midtregionen I skoleåret 2013/14 er det 2987 elever ved de videregående skolene i midtregionen. Samlet for de 11 skolene i Nord-Trøndelag er tallet (Voksenopplæring og lærlinger i bedrift kommer i tillegg). Tabellen under gir oversikt over skoler og elevtall i midtregionen pr. september 2013: 2.2 TILBUDSSTRUKTUR SKOLEÅRET 2013/ utdanningsprogram Videregående opplæring består av 12 ulike utdanningsprogram, 9 yrkesfaglige og 3 studieforberedende. Nærmere beskrivelse av de ulike utdanningsprogrammene er tilgjengelig på Tabellen under gir en oversikt over kode/forkorting for de ulike yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammene, samt samlet elevtall på utdanningsprogrammene skoleåret 2013/14. Kode Yrkesfaglige utdanningsprogram Elevtall 2013/14 BA Bygg- og anleggsteknikk 196 DH Design og håndverk 87 EL Elektrofag 117 HO Helse og oppvekstfag 349 MK Medier og kommunikasjon 134 NA Naturbruk 153 RM Restaurant og matfag 81 SS Service og samferdsel 119 TIP Teknikk og industriell produksjon 230 Kode Studieforberedende utdanningsprogram Elevtall 2013/14 ST Studiespesialisering (inkl. 11 i TO) 890 ST-FO Studiespesialisering med formgivning 19 ID Idrettsfag 276 MDD Musikk, dans, drama 146 PÅ Påbyggingskurs til generell studiekompetanse 190 Elever totalt: 2987 Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 17

18 Yrkesfaglig opplæring fører fram til et yrke og gir yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene omfatter i utgangspunktet VG1 og VG2 i skole og 2 år læretid i bedrift etter dette. En kan også organisere fagopplæringen på andre vis, f.eks. ulike varianter av opplæring i bedrift (jf. kap. 5). Den studieforberedende opplæringen legger mest vekt på teoretisk kunnskap og gir studiekompetanse. De studieforberedende utdanningsprogrammene har tre-årig utdanningsprogram i skole (Vg1, Vg2 og Vg3). De yrkesfaglege utdanningsprogrammene MK og NA kan gi generell studiekompetanse ved å fullføre Vg3 i skole i stedet for å gå i lære. For de andre yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det mulighet for å få generell studiekompetanse ved å ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (PÅ). Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 18

19 2.2.2 Fagtilbudsstruktur Figuren under viser prosentvis fordeling av elevene på hvert utdanningsprogram i regionene og fylket i skoleåret 2013/14 og landet 2012/13. (Påbygg og ST-FO er plassert under ST) Figuren viser at Nord-Trøndelag har høyere andel elever på Idrettsfag, Musikk, dans, drama, Byggog anleggsteknikk og Naturbruk enn landsgjennomsnittet. Samtidig har fylket en betydelig lavere andel elever på Studiespesialiserende (medregnet ST-FO og Påbygg) og også en lavere andel på Elektrofag enn landet forøvrig. I de kommende kapitler blir tilbudsstrukturen på hvert utdanningsprogram presentert. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 19

20 2.2.3 Bygg- og anleggsteknikk (BA) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 7 skoler i fylket, og 3 av disse skolene ligger i midtregionen. Samlet elevtall på Bygg- og anleggsteknikk skoleåret 2013/14 i midtregionen er 196 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole varierer fra 19 til 104. Skoleåret 2013/14 er det 109 elever på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. På Verdal vgs er 6 av elevene på Vg1, og 6 elever på Vg2 Byggteknikk knyttet til TAF-tilbud (J.f. kap ). Skoleåret 2013/14 er det 87 elever fordelt på to programområder på Vg2. De fleste Vg2-elevene går på programområdet Byggteknikk. Klima-, energi- og miljøteknikk på vg2 blir bare tilbudt ved Verdal vgs. 15 elever går på dette tilbudet i 2013/14. Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. Utdanningsprogrammet har behov for store og gode verksteder, stort lagerareal og bred fagkompetanse blant lærerne for å dekke over alle mål i Vg1. BA er ganske arealkrevende. Arealbehov pr. elev varierer i FEF-modellen (jf. kap. 3) fra m² BTA avhengig av hvor mange elever skolen har på utdanningsprogrammet. Det er behov for ca. 50 m² pr elev når skolen har 30 elever og ca. 30 m² pr elev når elevtallet kommer opp i 90 elever. Ved enda flere elever er behovet ned mot 25 m² pr. elev. Fagmiljø med få elever gir dårlig utnyttelse av verkstedsarealene. Kostnad pr elev på BA i 2010: Leksvik vgs kr ,- Steinkjer vgs kr ,- Verdal vgs kr ,- Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 20

21 2.2.4 Design og håndverk (DH) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 6 skoler i fylket, og 3 av disse skolene ligger i midt-regionen. Samlet elevtall i midt-regionen i skoleåret 2013/14 er 87 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antal på utdanningsprogrammet pr skole varierer fra 20 til 44. Skoleåret 2013/14 er det 53 elever på Vg1 Design og håndverk. Skoleåret 2013/14 er det 34 elever fordelt på tre programområder på Vg2. Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. Utdanningsprogrammet har behov for gode verksteder, og bred fagkompetanse blant lærerne for å dekke over alle mål i Vg1. Noen av fagmiljøene er svært små (har få elever). Dette gir dårlig utnytting av verkstedsarealene. Tallet på søkere til Design og håndverk har vært nedadgående de senere år. Dette er en trend som viser deg over hele landet. DH har noe varierende arealbehov for ulike programområder, men arealbehovet ser i FEF-modellen (jf. kap. 3) ut til å ligge mellom og 40 m² pr. elev alt etter hvor mange elever skolen har på utdanningsprogrammet. Med 30 elever ligger arealbehovet rundt 40 m² pr. elev, mens det med elever ligger rundt m² pr. elev. Med 200 elever og god utnytting av spesialrom er arealbehovet m² pr. elev. Kostnad pr elev på DH i 2010: Levanger vgs kr ,- Steinkjer vgs kr ,- Verdal vgs kr. 163,600,- Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 21

22 2.2.5 Elektrofag (EL) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 5 skoler i fylket, og 2 av disse skolene ligger i midt-regionen. Samlet elevtall i midt-regionen i skoleåret 2013/14 er 117 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr skole er hhv 43 og 74. Skoleåret 2013/14 er det 54 elever på VG1, 49 elever på VG2 og 14 elever på VG3. Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. Utdanningsprogrammet har behov for gode verksteder, og bred fagkompetanse blant lærerne for å dekke over alle mål i Vg1. Flere av fagmiljøene er små (har få elever). Dette gir dårlig utnytting av verkstedarealene. EL har i FEF-modellen (jf. kap. 3) et arealbehov på omlag 35 m² pr. elev når skolen har 30 EL-elever og omlag 20 m² pr. elev når skolen har 120 EL-elever. Arealet vil og variere litt etter hvilke programområder som blir tilbudt. Kostnad pr elev på EL i 2010: Levanger vgs kr ,- Steinkjer vgs kr ,- Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 22

23 2.2.6 Helse og oppvekstfag (HO) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 9 skoler i fylket, og 5 av disse skolene ligger i midtregionen. Samlet elevtall i midt-regionen i skoleåret 2013/14 er 349 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr skole varierer fra 13 til 150. Skoleåret 2013/14 er det 142 elever på Vg1 Helse- og oppvekstfag. Det er 183 elever fordelt på fire programområder på Vg2 og 24 elever fordelt på to programområder på Vg3. Kun to av skolene har tilbud på Vg3. Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. Det er stort behov for fagarbeidere innen helse- og sosialfag i fremtiden. Flere av fagmiljøene er små (har få elever på hvert nivå). En av skolene tilbyr faget kun på Vg1. HO har i FEF-modellen (jf. kap. 3) et arealbehov på omkring 16 m² pr. elev når skolen har 150 elever (j.f. Steinkjer vgs) på utdanningsprogrammet. For 60 elever og en fordeling lik eksempelvis Verdal vgs, gir et arealbehov på omkring 25m 2. Noen av programområdene krever salonger som er noe mer arealkrevende, men disse er det få skoler som tilbyr. Disse programområdene er derfor og lite fremtredende i behovseksemplene. Kostnad pr elev på HO i 2010: Leksvik vgs kr ,- Levanger vgs kr ,- Steinkjer vgs kr ,- Verdal vgs kr ,- Inderøy vgs kr ,- Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 23

24 2.2.7 Idrettsfag (ID) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 5 skoler i fylket, og 2 av disse skolene ligger i midtregionen. Samlet elevtall i midt-regionen i skoleåret 2013/14 er 276 elever. Vanlig klassedelingstall er 30 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole i regionen er hhv. 94 og 182. Skoleåret 2013/14 er det 86 elever på Vg1, 87 elever på Vg2 og 103 elever på Vg3. Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. ID er et studieforberedende utdanningsprogram. Dersom en ser bort fra idrettsarealene er ID det minst arealkrevende utdanningsprogrammet. Arealbehovet pr. elev i FEF-modellen (jf. kap. 3) varierer da fra m² pr. elev (eks. idrettsareal), som er litt mindre enn for ST. ID-elevene har naturlig nok i tillegg behov for mye tid i ulike idrettsarealer (utendørs og innendørs idrettsanlegg). Kostnad pr elev på ID i 2010: Steinkjer vgs kr ,- Verdal vgs kr ,- Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 24

25 2.2.8 Musikk, dans og drama (MDD) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 3 skoler i fylket. Inderøy vgs er den eneste skolen som tilbyr MDD i midtregionen. Samlet elevtall ved MDD på Inderøy vgs i skoleåret 2013/14 er 146 elever. Vanlig klassedelingstall er 30 elever. Skoleåret 2013/14 er det 47 elever på Vg1, 53 elever på Vg2 og 46 elever på Vg3. Inderøy vgs er den eneste skolen i fylket som tilbyr alle tre programfagene på alle nivå. Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. MDD er et studieforberedende utdanningsprogram. Fagmiljøet for dans er lite med få elever på hvert nivå. I FEF-modellen (jf. kap. 3) har MDD med 146 elever (2 klasser på Vg1, og 3 klasser på Vg2 og Vg3) et arealbehov på 27 m² pr. elev. Dersom man ser for seg en modell der all undervisning innen MDD var samlet på en skole i fylket, ville man i dag totalt sett hatt omkring 300 elever. Man ville da hatt 4 klasser pr nivå, og et arealbehov på 17 m 2 pr elev. Kostnad pr elev på MDD i 2010: Inderøy vgs kr ,- Musikk er et dyrt programfag, med mye 1 til 1 undervisning. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 25

26 2.2.9 Medier og kommunikasjon (MK) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 4 skoler i fylket, og 2 av disse skolene ligger i midtregionen. Samlet elevtall i midt-regionen i skoleåret 2013/14 er 134 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet på de to skolene i midtregionen er hhv. 56 og 78. Skoleåret 2013/14 er det 44 elever på Vg1, 55 elever på Vg2 og 35 elever på Vg3. Dagens skolestruktur på medier og kommunikasjon Levanger vgs Steinkjer vgs Midtregionen VG1 VG2 VG3 Medier og kom. Medier og kom. Medier og kom. Sum skole Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. MK har i FEF-modellen (jf. kap. 3) et arealbehov på ca 25 m² pr. elev når skolen har 78 MK-elever og ca 29 m² pr. elev når skolen har 56 MK-elever (som vist i tabellen). Et samlokalisert tilbud basert på 135 elever og 3 paralleller gir i FEF-modellen et arealbehov på 18m 2 pr elev. Kostnad pr elev på MK i 2010: Levanger vgs kr ,- Steinkjer vgs kr ,- Varslet endring i MK I St.meld. 20 ( ) På rett vei, som ble lagt frem 15. mars i år, foreslår regjeringen å flytte medier og kommunikasjon fra yrkesfag til studieforberedende. Bakgrunnen for varslet endring er at de aller fleste elevene på MK velger et tredje år i skole som gir generell studiekompetanse fremfor å gå ut som lærling i bedrift. Uavhengig av om og når overnevnte endringer skjer, har vi i denne utredningen lagt opp til at kapasiteten på MK videreføres på dagens nivå i årene framover. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 26

27 Naturbruk (NA) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 3 skoler i fylket. Mære landbruksskole er den eneste skolen som tilbyr utdanningsprogrammet i midtregionen. Samlet elevtall ved Mære landbruksskole i skoleåret 2013/14 er 153 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Skoleåret 2013/14 er det 59 elever på Vg1 Naturbruk. Det er 60 elever fordelt på 4 programområder på Vg2 og 34 elever fordelt på to programområder på Vg3. Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. NA består av mange ulike programområder med svært ulikt arealbehov. Det er derfor vanskelig å angi arealbehov i FEF-modellen (jf. kap. 3) uten å spesifisere hvilke programområder som er lagt inn. Kostnad pr elev på NA i 2010: Mære landbruksskole kr ,- NA er et kostnadskrevende utdanningsprogram. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 27

28 Restaurant- og matfag (RM) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 5 skoler i fylket og 2 av disse skolene ligger i midtregionen. Samlet elevtall i midtregionen i skoleåret 2013/14 er 81 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Skoleåret 2013/14 er det 36 elever på Vg1 og 45 elever på Vg2, fordelt på to programområder. De fleste elevene på Vg2 går på Kokk- og servitørfag. Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. Kjøkken med tilhørende funksjoner er kostbare lokaler. Det er kostbart å opprettholde god standard, samtidig som tallet på elever som benytter arealet er relativt lite. RM har i FEF-modellen (jf. kap. 3) et arealbehov på ca 45 m² pr. elev når skolen bare har 30 RMelever, ca 30 m² pr. elev når skolen har 60 RM-elever og 23 m² pr. elev når skolen har 90 RM-elever. Kostnad pr elev på RM i 2010: Levanger vgs kr ,- Steinkjer vgs kr ,- Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 28

29 Service og samferdsel (SS) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 6 skoler i fylket, og 3 av disse skolene ligger i midtregionen. Samlet elevtall i midtregionen i skoleåret 2013/2014 er 119 elever. Vanlig klassedelingstall er 15 elever. Antall elever på utdanningsprogrammet pr. skole strekker seg fra 21 til 59. Skoleåret 2013/14 er det 59 elever på Vg1 og 60 elever på Vg2, fordelt på tre programområder. Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. SS har i FEF-modellen (jf. kap. 3) et arealbehov på ca 33 m² pr. elev når skolen har 30 SS-elever og ca 23 m² pr. elev når skolen har 60 SS-elever. En skole med 120 elever og 4 paralleller vil etter modellen ha et arealbehov på 19m 2 pr. elev. Kostnad pr elev på SS i 2010: Levanger vgs kr ,- Steinkjer vgs kr ,- Verdal vgs kr ,- Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 29

30 Teknikk og industriell produksjon (TIP) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 7 skoler i fylket, og 4 av disse skolene ligger i midtregionen. Samlet elevtall i midtregionen i skoleåret 2013/14 er 230 elever. Vanlig klassedelingstall er 15. Antall elever på utdanningsprogram pr. skole strekker seg fra 9 til 94. Skoleåret 3013/14 er det 110 elever på Vg1 i midtregionen og 120 elever fordelt på fem programområder på Vg2. På Levanger vgs er 6 av elevene på Vg1, og 6 elever på Vg2 Industriteknologi knyttet til TAF-tilbud. Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. Noen av fagmiljøene er små (har få elever). TIP er det utdanningsprogrammet som kvalifiserer til flest yrker. Det er derfor behov for store fagmiljø med varierte fagkunnskaper hos lærerne for å møte læringsmålene i Vg1. Utdanningsprogrammet har behov for store verksteder med mye utstyr. Når antall elever som benytter verkstedene er lave, blir dette kostbare arealer å drifte. TIP er svært arealkrevende. Arealbehov pr. elev i FEF-modellen (jf. kap. 3) varierer fra m² BTA avhengig av hvor mange elever skolen har på utdanningsprogrammet og hvilke programområder som blir tilbudt. Det kan være behov for opp mot 60 m² pr elev når skolen har 30 elever og ca. 35 m² pr elev når elevtallet kommer opp i 90 elever. Ved enda flere elever er behovet ned mot 25 m² pr. elev. Med mange elever og optimal utnytting av alle verksteder, vil det være mulig å komme ned mot 20 m² pr. elev. Kostnad pr elev på TIP i 2010: Leksvik vgs kr ,- Levanger vgs kr ,- Steinkjer vgs kr ,- Verdal vgs kr ,- Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 30

31 Studiespesialisering (ST) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet er fordelt på 10 skoler i fylket, og 5 av disse skolene ligger i midt-regionen. Samlet elevtall i midtregionen i skoleåret 2013/14 er 879 elever. Vanlig klassedelingstall er 30. Antall elever på utdanningsprogrammet varierer seg fra 40 til 319. Skoleåret 2013/14 er det 348 elever på Vg1, 261 elever på Vg2 og 270 elever på Vg3. VG1 VG2 Dagens skolestruktur på Studiespesialisering Inderøy vgs Leksvik vgs Levanger vgs Steinkjer vgs Verdal vgs Studiespesialisering Studiespesialisering Studiespesialisering Sum skole Midtregionen Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. Flere av fagmiljøene er små (har få elever på hvert nivå). ST er det minst arealkrevende utdanningsprogrammet. Arealbehov pr. elev i FEF-modellen (jf. kap. 3) varierer fra m² BTA avhengig av hvor mange elever skolen har på utdanningsprogrammet. Skoler med 3 parallelle klasser eller mer (rundt 270 elever på ST) vil ha et arealbehov på m² BTA pr. elev eks. idrettsareal. Skoler med 90 ST-elever vil ha behov for BTA m² pr. elev (FEFmodellen gir riktignok et lavere areal for ST, men dette lar seg nok ikke realisere dersom skolene skal ha tilfredsstillende studieareal, fellesareal og støttefunksjoner i tråd med dagens krav). Kostnad pr elev på ST i 2010: Leksvik vgs kr ,- Levanger vgs kr ,- Steinkjer vgs kr ,- Verdal vgs kr ,- Inderøy vgs kr ,- Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 31

32 Studiespesialisering med formgiving (ST-FO) Nøkkeltall Utdanningsprogrammet Studiespesialisering med formgiving er fordelt på 2 skoler i fylket, og begge disse skolene ligger i midtregionen. Samlet elevtall i skoleåret 2013/14 er 19 elever. Vanlig klassedelingstall er 15. Antall elever på utdanningsprogrammet på de to skolene er 13 og 6. Steinkjer vgs har programmet bare på Vg3, mens Levanger vgs har det på Vg2 og Vg3. Skoleåret 2013/14 er det 8 elever på Vg2 og 11 på Vg3 (ingen elever på Vg1). VG1 VG2 VG3 Dagens skolestruktur på Studiespesialisering med formgiving Levanger vgs Steinkjer vgs Midtregionen Stusp. med formgiving Stusp. med formgiving Stusp. med formgiving Sum skole Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. Fagmiljøene er små på begge skolene (har få elever). Utdanningsprogrammet har behov for store verksteder med mye utstyr. Siste skoleår var det ikke nok søkere til å opprette grupper på Vg1. Når antall elever som benytter verkstedene er lave, blir dette kostbare areal i drift. ST-FO har et noenlunde tilsvarende arealbehov som DH. Noen verkstedsareal kan og benyttes på tvers av disse utdanningsprogrammene. Arealbehovet for ST-FO er i FEF-modellen (jf. kap. 3) 33 m² pr. elev når skolen har 45 elever. Varslet endring i faget. I St. meld. 20 ( ) På rett vei, blir det varslet at kunnskapsdepartementet har til hensikt å styrke faget. Det heter bl.a. «Departementet foreslår at formgivningsfag blir et eget studieforberedende utdanningsprogram, og departementet vil ta initiativet til en gjennomgang av fag, innhold og innretning på tilbudet.». Pr. i dag er det vanskelig å si hvilke utslag den annonserte endringen vil få for søkertallene og interessen for formgivningsfaget i Nord-Trøndelag. Faget skal primært være en forberedelse til høyere kunst- og designutdanninger, og det legges i denne utredningen opp til at elever i Nord- Trøndelag får et slikt tilbud også i fremtiden. I kapittel 7, Skole- og tilbudsstruktur for fremtiden, er det lagt opp til at det blir gitt utdanningstilbud i formgivning på en av skolene i fylket. I påvente av en endelig avklaring om fagets fremtid, sorterer det fremdeles inn under studiespesialiserende i tabellene i kap. 7. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 32

33 Påbyggingskurs til generell studiespesialisering (PÅ) Nøkkeltall Påbyggingskurs til generell studiekompetanse er fordelt på 7 skoler, og 4 av disse ligger i midtregionen. Tilbudet gis som et Vg3 tilbud til elever som har gått på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Samlet elevtall i midtregionen i skoleåret 2013/14 er 190 elever. Vanlig klassetall er 30 elever. Antall elever pr. skole varierer fra 6 til 72. Påbygg til. generell studiekompetanse Inderøy vgs Leksvik vgs Levanger vgs Steinkjer vgs Verdal vgs Midtregionen påbygg Problemstillinger i forhold til skoleanlegg og skolestruktur. Tilbudet har høy strykprosent og det vil være en fornuftig prioritering å satse på å få flere elever gjennom læretiden i stedet for å gå på påbygging. Antall plasser på kurset bør reduseres for å øke gjennomføringsgraden. Påbygg benytter ordinære klasserom og er et lite arealkrevende tilbud Tekniske- og allmenne fag (TAF) Utdanningen Tekniske og allmenne fag gir en kombinasjon av teoretisk og praktisk opplæring. Etter 4 år går eleven ut av den videregående skolen med dobbel kompetanse med både fagbrev og studiekompetanse. I Nord-Trøndelag blir TAF tilbudt ved 2 skoler. Begge skolene ligger i midtregionen. Verdal vgs tilbyr programmet for en liten gruppe elever innen Byggfag og Levanger vgs tilbyr programmet for en liten gruppe elever innen Teknikk og industriell produksjon (TIP). Skoler i dette tilbudet blir tildelt budsjettmidler som er lik 75% av ordinær elev på utdanningsprogrammet som TAF-eleven går på. Skolen får ingen ekstra grunnbeløp utover den som skolen har for det ordinære utdanningsprogrammet. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 33

34 2.3 SPESIALPEDAGOGISK ARBEID Elever og lærekandidater i videregående opplæring i Nord-Trøndelag som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning ( 4-2 og 5-1 i opplæringslova). Fylkeskommunen samarbeider tett med andre aktører innenfor det spesialpedagogiske feltet for å kunne gi elever som har behov for spesialundervisning et godt opplæringstilbud. Det samarbeides blant annet om rutiner i arbeidet med søking til videregående opplæring og saksbehandling av søknadene Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et universelt prinsipp, forankret i Opplæringslova 1-3; Opplæringen skal være tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte elev, lærlingen og lærekandidaten. NOU 2003 (I første rekke) vektlegger at bedre tilpasset opplæring i skolene vil redusere behovet for enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette vil medvirke til en mer inkluderende skole. I den grad det ikke er nødvendig å gjøre avvik fra læreplanverket for at en elev skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen i forhold til evner og forutsetninger, gjelder det å styrke skolen sin tilpassede opplæring slik at færrest mulig får behov for spesialundervisning. Hvor mye spesialundervisning som er nødvendig vil være avhengig av den enkelte skole sin evne til å gi tilfredsstillende utbytte av den ordinære (tilpassede) opplæringen Spesialundervisning Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er en individuell rett, som den enkelte eleven kan ha på bakgrunn av en sakkyndig vurdering. Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av et eget vedtak (enkeltvedtak) blir satt i gang særlige tiltak direkte overfor en som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære (tilpassede) opplæringen. Spesialundervisning er regulert i opplæringslova kapittel 5. Før det kan gjøres vedtak om rett til spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Et vedtak om spesialundervisning skal så konkretiseres i en individuell opplæringsplan (IOP). Planen skal evalueres underveis og det skrives en halvårsevaluering og en års- evaluering ( Prosessene bak vurderingene for behov for spesialundervisning bør ha som mål å utfordre skolene til økt tilpasset undervisning. I Nord-Trøndelag fylkeskommune blir spesialundervisningen tilrettelagt på ulike måter: Spesialundervisning med opplæring knytt til ordinære grupper. Opplæringen blir organisert som enetimer, gruppetimer eller to-lærersystem. Opplæring for elever med rett til spesialundervisning i grupper med redusert elevtall: o o hverdagslivstrening (4-6 elever i gruppen) arbeidstrening (4-6 elever i gruppen) Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 34

35 o tilrettelagt opplæring i egen gruppe (8-10 elever i gruppen) Lærekandidatordningen Alle elever som går i grupper med redusert elevtall blir tatt inn på særlige vilkår etter Opplæringslova 3-1, 6. ledd og har rett til individuell opplæringsplan (IOP) Spesialundervisning i ordinære grupper tilrettelegging Elever kan ha rett til spesialundervisning i et eller flere fag. Opplæringen til elever med rett til spesialundervisning og som følger opplæringen i en ordinær gruppe, kan bli tilrettelagt på ulike måter. En bedre tilpasset opplæring gjør at flere elever kan følge de ordinære gruppene med enkeltvedtak om spesialundervisning, i stedet for å gå i grupper med redusert elevtall Spesialundervisning med opplæring i egen gruppe (HT) Disse gruppene er tiltenkt elever som har rett til spesialundervisning med mål om grunnkompetanse. Læring gjennom praksis er en sentral metode og det blir lagt stor vekt på sosial læring og annen trening for fremtidig arbeid. Elevene kan bli utplassert i arbeidslivet. For noen elever kan det være aktuelt å følge opplæringen i gruppen over flere år, for andre kan det være aktuelt å gå over til ordinære grupper på Vg1 eller Vg Grupper for særlig tilrettelagt opplæring (TO) Antall elever som får særlig tilrettelagt undervisning i grupper varierer mye fra år til år. Alle skolene skal i utgangspunktet ha plass til å opprette grupper i henhold til skolens behov. De største skolene vil vanligvis ha størst arealbehov da de oftest har flest elever med tilretteleggingsbehov. TO-tilbudet er mer arealkrevende enn andre tilbud, men arealbehov og grad av tilrettelegging kan variere mye i forhold til elevene sine funksjonsnivå. Grupper med hverdagslivstrening (HT-grupper) har behov for mye mer areal og utstyr enn de andre TO-gruppene. HT-grupper har behov for m² bto-areal pr. elev. Det er behov for bad m/stellerom, oppholdsrom med kjøkkenkrok, ulike aktivitetsrom og mye garderobe- og lagerplass. Hver elev har f.eks. ofte flere rullestoler og annet arealkrevende utstyr som skal brukes og lagres. Andre TO-grupper klarer seg med mindre areal, men likevel noe mer enn andre elevgrupper. Hverdagslivtrening Opplæringen er tilrettelagt for elever med store hjelpebehov med rett til spesialundervisning. Målet er at elevene skal få bedre kompetanse til å mestre en fremtidig tilrettelagt arbeids-, bo- og fritidssituasjon. Opplæringen skal kvalifisere for et mer selvstendig liv med minst mulig hjelp. Den sakkyndige vurderingen fra PPT vil være retningsgivende for tilretteleggingen og innholdet i opplæringen. Opplæringen er tilpasset den enkelte elev og det vil bli utarbeidet individuelle opplæringsplaner. Målgruppen er elever som trenger et varig tilrettelagt omsorgstilbud i form av f.eks. dagsenter. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 35

36 Arbeidslivtrening Når det gjelder grupper med tilbud om arbeidstrening vil opplæringen for disse elevene føre til kompetanse til arbeid i ordinær bedrift eller i vekstbedrift. Fylkeskommunen gjør avtaler med vekstbedriftene om kartlegging av arbeidsevne og hospitering/utprøving for elever i disse gruppene. Skolene og PPT har et forpliktende samarbeid med NAV om overgang fra skole til arbeidsliv/dagsenter. 2.4 OPPLÆRING AV MINORITETSSPRÅKLEGE Minoritetsspråklig ungdom har den samme retten til videregående opplæring som alle andre som er tatt inn til videregående opplæring. Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring har i tillegg rett til særskilt språkopplæring (Opplæringsloven 3-12). Dette skal være en overgangsordning frem til elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Retten gjelder først og fremst for særskilt opplæring i norsk, men fastsetter i tillegg rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, der slik opplæring er nødvendig. Elever som mottar dette tilbudet skal så snart de er klar for det, følge den ordinære læreplanen i norsk. Retten gjelder for minoritetsspråklige elever som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne følge opplæringen på norsk. Ansvaret for at tilbud om at slik språkopplæring blir gitt ligger på fylkeskommunene. For å bli vurdert som søker må en dokumentere minst ni-årig grunnskoleutdanning fra hjemlandet, eller dokumentere kunnskaper på norsk grunnskolenivå. I tillegg må en ha oppholdstillatelse i Norge. Asylsøkere og flyktninger under 18 år kan søke om plass i videregående opplæring selv om de ikke har fått oppholdstillatelse, men får ikke fullføre skoleåret dersom søknaden om oppholdstillatelse blir avslått. Elever som har hatt rett til særskilt språkopplæring i grunnskole/og eller vgs, har rett til utvidet tid til videregående opplæring. Det vil skolen sammen med eleven vurdere i løpet av det 3. året i vgs. Skolestrukturutredning for midtregionen Nord-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side 36