Den kulturelle skolesekken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den kulturelle skolesekken"

Transkript

1 Den kulturelle skolesekken for videregående skole 2011/2012

2 Kulturmenyen for VGS Skoleåret 2011/12 vil bli preget av 10-års jubileet for Den kulturelle skolesekken (DKS) og Østfold kulturproduksjon. Østfold var ett av fem pilotfylker som startet opp med DKS for grunnskolen. Etter oppstarten av ordningen i VGS for tre år siden har vi opplevd en positiv stigning i både påmelding og entusiasme for DKS. Vi er veldig stolte av kvaliteten på innholdet i årets meny for VGS, og det vil være rift om billettene. I fjor opplevde vi en eksplosiv økning i antall påmeldte elever, og vi måtte gjøre en demokratisk fordeling av billettene. Det er gledelig med så stor påmelding, men det aktualiserer viktigheten av at påmeldingene er realistiske og må være bindende, slik at vi unngår avlysninger fra skolens side. Alle kulturtilbudene er forankret direkte i kompetansemålene fra de forskjellige læreplanene og bredden i formidlingsform og kunstuttrykk er stor. Kulturtilbudene medfører ingen kostnad for skolene, men det forplikter å melde seg på. Både i forhold til å integrere kunstopplevelsen inn i skolehverdagen ved bruk av for- eller etterarbeid og oppmøte med riktig antall påmeldte elever. På de neste sidene følger en kort presentasjon av de forskjellige kulturtilbudene, med bestillingsinformasjon og forankring i læreplanene. Forslag til for- og etterarbeid vil publiseres på våre nettsider senest i august Bestillingsfrist er , og skal gå gjennom skolens kulturkontakt. Send bestilling til turnékonsulent Ole Jacob Evensen: (tlf: / ) Det er ingen øvre begrensning for hvor mange tilbud hver skole kan velge, eller hvor mange elever skolen kan ønske å melde på. Når vi har angitt et maksimalantall i bestillingsinformasjonen gjelder dette pr. forestilling. Vi kan sette opp flere av samme forestilling på hver skole. Nytt av året er at vi krever en oversikt over navn på hvilke klasser eller trinn som er påmeldt. Dette for å sikre at kulturtilbudene/billettene blir fordelt demokratisk blant elevene i Østfold. Vi oppfordrer elever, lærere, ledelse og ikke minst kulturkontakt om å bestille slik at hver elev minimum får ett tilbud via DKS i 2011/12. Innhold: Litteratur: Bjarte Breiteig s. 3 DBY s. 4 Tust s. 6 Film: Waltz with Bashir s. 8 Armadillo s. 10 Scenekunst: Macbeth s. 12 Uprising s. 14 Wear it like a crown s. 16 Visuell kunst: Gadusch Plusch! s. 18 Legenden om Ygg s. 20 Musikk: Terje Vigen s. 22 Goldbergvariasjonene s. 24 Crossover: Breaking Barricades s. 26 Velkommen til Den kulturelle skolesekken 2011/12! Johannes Hafnor Koordinator DKS Østfold kulturproduksjon Coverfoto av Mattias Edwall, hentet fra Wear it like a crown av Cirkus Cirkör. Grafisk utforming: Hanne Dal Trykk: Møklegaard printshop

3 LITTERATUR 3 Foto: Bjarte Breiteig Noveller med forfatter Bjarte Breiteig Basert på den flotte tilbakemeldingen og den store etterspørselen i fjor har vi fått tak i Bjarte Breiteig i år igjen. Elevene får sjansen til å møte en forfatter fra læreboka! Novellene hans er hyppig brukt i norsklæreverk for videregående skole, for eksempel i Tema, Spenn, Panorama, Grip Teksten, Signatur mm. Bjarte leser selv fra egne noveller og gir en faglig presentasjon av novellen som sjanger. Hva skiller novellen fra andre litterære sjangere, for eksempel romanen? På forhånd blir elevene bedt om å lese og diskutere novellen Stockholm fra Surrogater. Bjarte Breiteig er født i 1974 i Kristiansand. Han var 22 år da en kjærlighetssorg fikk ham til å avbryte studiene i fysikk for å skrive. Som 24-åring debuterte han litterært med novellesamlingen Fantomsmerter (1998). To år senere kom oppfølgeren Surrogater (2000), før en skrivesperre gjorde at det gikk hele seks år før hans tredje og foreløpig siste bok kom: Folk har begynt å banke på (2006). Bjarte Breiteigs stil er enkel og konsentrert. Novellene handler ofte om opplevelser av tap og savn. I den siste boken tematiseres også maktforhold mellom mennesker som iblant føres ut i det ekstreme, det sadistiske. Forfatterskapet er sterkt kritikerrost og prisbelønt. Bjarte Breiteigs noveller om fravær og langsomt malende smerte er til å skrubbe seg til blods mot. De gjør det ikke lettere å leve, men de hjelper oss å forstå hvorfor. (Terje Thorsen, Dagbladet) Les mer om forfatteren her: Bestillingsinformasjon: Forestillingen er tilgjengelig: uke 36 og 37 i 2011, og uke 12 og 13 i Varighet: ca. 1 skoletime. Spillested: Klasserom Max én skoleklasse av gangen. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Forankring i konkrete kompetansemål fra læreplanen: Målgruppe: Videregående opplæring 1., 2. og 3. trinn. Norsk. VG 1 - Studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 - Yrkesfaglige utdanningsprogram Mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører. Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon. Bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster. Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og saksprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har Forklare argumentasjonen i sakprosatekster. VG 2 - Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Vurdere og gi tilbakemeldinger på andres muntlige prestasjoner. Presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål teksten tar opp og verdier de representerer. Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie. Gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og original. Drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere. VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon. Begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene. Bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk Bruke begrepsapparatet fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Vurdere argumentasjonen i andres tekster og underbygge påstander ved saklig argumentasjon.

4 Foto: Litteraturbruket DBY vant Østfoldungdommens kritikerpris i 2009! DBY Forestillingen tar i bruk film, teater og forfatterbesøk - for å presentere litteratur. DBY av Taran Bjørnstad er en kollektivroman hvor historier og karakterer glir over i hverandre og skaper en større fortelling. Et av kapitlene er omskrevet og tilrettelagt for denne forestillingen. Vi møter to av de syv hovedpersonene i DBY; Reza og Mai. Reza er kurder, født i Iran, og kom til Norge for 8 år siden. Han bor med sin mor og far og storebror, som studerer i Norge, men som stadig får avslag på søknadene om permanent oppholdstillatelse. Dette legger et betydelig press på familien. For Reza blir det lettere å være på jobb og blant venner enn å være hjemme. Han er sosial og populær, men har likevel en følelse av å være et sted midt i mellom seg selv og de andre. Ikke minst har Reza minner fra fortiden som gnager og gjør det vanskelig fullt og helt å være seg selv. På festen oppdager han Mai, men tør ikke ta kontakt med henne. Mai fremstår som rik og vellykket. Inne i henne er det derimot et stort mørke som er i ferd med å ødelegge henne. Mai har erklært krig mot seg selv og kroppen sin. Tilfeldigheter gjør at Mai og Reza treffes i løpet av natten etter at de begge av forskjellige grunner har forlatt festen. I løpet av møtet skjer det en forandring hos begge som vil prege fremtiden deres. Dessverre er det forstyrrende elementer som står i fare for å ødelegge noe som ellers kunne blitt veldig fint. Om forfatteren Taran Lysne Bjørnstad er født i 1966 og oppvokst i Bærum. Hun har studert medievitenskap i London og Oslo og er Cand. polit ved UIO. Hun har arbeidet som medieanalytiker og forsker, med spesiell fokus på barn og ungdom. I de syv siste årene har hun vært forfatter på fulltid og skrevet flere barne- og ungdomsromaner. I 2009 mottok hun Riksmålsprisen for ungdomsromanen DBY, og boken vant Østfoldungdommens kritikerpris samme år. Prosjektet Østfoldungdommens kritikerpris gir ungdom et talerør for tanker og meninger om litteratur. Kritikerprisen inviterte elevene i de videregående skolene i Østfold til å lese fire bøker og stemme på den boka de liker best. Om skuespillerne Kristin Jess Rodin (Mai) har studert skuespillerteknikk på bl.a. Forstudium teater under Oslo Kulturskole. Tidligere har hun spilt Ellen i ungdomsserien Syv Magiske Sirkler (NRK), gått dramalinjen på Nissen hvor hun har spilt skolerevy, jobbet på egne prosjekter - det siste på Nordland Teater. I dag driver hun også med improvisasjon med gruppen Teater Liksom. Buzhan Baban (Reza) er utdannet på Nordic Black Theatre, og har spilt på Det Åpne Teatret og på Trøndelag Teater. Filmen Filmen som vises i forestillingen er produsert av Trøbbel Film med Ubbe Havind som regissør. Forestillingen er utarbeidet av Taran L. Bjørnstad i samarbeid med Litteraturbruket. Bestillingsinformasjon: Forestillingen er tilgjengelig: uke 38 og 39, Varighet: 60 minutter Spillested: Aula/gymsal med lerret, projektor og muligheter for å blende. Max 160 elever pr. forestilling. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Foto: Litteraturbruket

5 LITTERATUR 5 Forankring i konkrete kompetansemål fra læreplanen: Målgruppe:1. 2. og 3. trinn videregående opplæring Norsk. VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesfaglig utdanningsprogram og Mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Bruke norskfaglige kunnskaper i samtaler om tekster Bruke kunnskaper fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har Mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Bruke datateknologi til å arkivere og systematisere tekster Beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål Beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde VG 2 studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsktekst- og språkhistorie Gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original Drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere VG 3 studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse. Analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon Begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene Beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk Skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk Skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon Bruke begrepsapparatet for retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon Sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne VG 2 / 3 Språk, samfunn og økonomi, valgfritt programfag. - Kommunikasjon og kultur 1. Kultur- og kommunikasjonsteori Gjøre rede for og reflektere over ulike måter å betrakte kultur på i et kommunikativt perspektiv Diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer Bruke redskaper fra kultur- og kommunikasjonsteorier i analyse av ulike kulturelle ytringer fra egen samtid Tekst Drøfte sammenhengen mellom tekst og samfunn med utgangspunkt i samtidstekster fra forskjellige deler av verden Analysere teksters kommunikative funksjoner Vurdere egne og andres tekster ved hjelp av teorier om språk og tekst Kommunikasjon Drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer, som makt, kjønn, alder og sosial og økonomisk bakgrunn Analysere forholdet mellom en konkret kommunikativ aktivitet, situasjonen den foregår i, og de kulturelle og samfunnsmessige rammene for aktiviteten Drøfte eksempler på ulike utfordringer ved tverrkulturell kommunikasjon Vurdere kommunikative aspekter ved egne og andres presentasjoner og gi konstruktiv tilbakemelding til andre Kommunikasjon og kultur 2. Kultur- og kommunikasjonsteori Gjøre rede for ulike teorier om forholdet mellom kultur og tekst Analysere og drøfte hvordan kultur utvikles og forandres gjennom kommunikasjon Tekst Forklare hvordan sjangermønstre i tekster utvikles og endres over tid Drøfte forholdet mellom tekst og virkelighet i fiksjonstekster og saksprosatekster Tolke tekster fra et bredt spekter av epoker og kulturer Gjøre rede for samspillet mellom ulike uttrykksformer, som språk, bilde, musikk og grafikk i sammensatte tekster fra ulike medier Gjennomføre et selvvalgt skriftlig fordypningsarbeid i analyse av tekst og presentere det for et publikum Kommunikasjon og kultur 3. Kultur- og kommunikasjonsteori Gjøre rede for ulike teorier om forholdet mellom kultur og kommunikasjon Analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer Analysere hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer Drøfte sammenhenger mellom kulturelle verdier og kommunikasjonsformer innenfor og mellom kulturer Kommunikasjon Gjøre rede for samspillet mellom språklige og ikke-språklige uttrykksformer i ulike kommunikasjonsprosesser Gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensninger for ulike former for kommunikasjon Analysere språklige mønstre og samtaleformer i kommunikative aktiviteter i ulike situasjoner Gjennomføre en presentasjon om kulturell identitet og/eller kulturforskjeller VG 2 / 3 Samfunnsfag. Individ og samfunn Definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialisering av ungdom i Noreg. Forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid Kultur. Definere begrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid VG 1 Medier og kommunikasjon, yrkesfaglig utdanningsprogram. Mediekommunikasjon Formidle et budskap tilpasset forskjellige målgrupper Gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde-, og lydmediene eller en kombinasjon av dem Utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Mediedesign og medieuttrykk Drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving VG 2. Mediekommunikasjon Bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter Drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon Bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde-, og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse, og begrunne valgene Analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Mediedesign og medieuttrykk Bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter VG 3 Studieforberedende innen Medier og kommunikasjon. Innholdsproduksjon Planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier Utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner VG 1 Musikk, Dans, Drama Drama Observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk Planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama inngår

6 Foto: Siv Nærø Tust et foredrag om og med romanfiguren Mattis fra Fuglane av Tarjei Vesaas. I et forsøk på å komme til bunns i hvem Mattis er, og hvorfor han er elsket av så mange lesere, utviskes forskjellen mellom foredragsholderen og romankarakteren, virkelighet og fiksjon. Hva om Mattis hadde vært et virkelig menneske? Hadde vi da elsket ham like mye? Hvorfor er vi så begeistret for antihelter? Hvorfor er det så mye litteratur, så mange filmer, så mange fortellinger, om vanskeligstilte personer som ikke faller inn i samfunnsnormen? Dette er spørsmål som forente forfatteren Marco Demian Vitanza og skuespilleren Marius Havik i en arbeidsprosess omkring annerledeshet. Det ble snart klart for de to at Tarjei Vesaas sin roman Fuglane (1957) krystalliserer problemstillingene de var ute etter. Romankarakteren Mattis rommer en stor følsomhet og estetisk intelligens, men mangler evnen til å kommunisere med menneskene rundt seg. Når han forsøker å jobbe, går hendene i kryss for ham. Skuespiller Marius Havik Tust er et performativt foredrag, holdt av skuespiller Marius Havik. I foredraget forsøker Marius å begripe Mattis, men glir brått inn i karakteren han forsøker å diskutere. Marius blir Mattis. Publikum blir Hege. Bokmål byttes ut med nynorsk. Dette åpner for et spekter av uttrykk som spenner fra distansert analyse, til en poetisk og emosjonell nærhet til Mattis. Det er ikke uten ærefrykt man jobber med Tarjei Vesaas sin roman Fuglane. Et så utmerket litterært verk står støtt i sin form og trenger ikke å tilføres noe. Men selv om teksten står støtt, kan man ha mangfoldige forståelser og fortolkninger av den. Hvem er egentlig Mattis? Hva har han å fortelle oss? Hvorfor er ting som de er? Når Mattis i dette foredraget blir tatt med ut på scenegulvet, så kommer han ikke uten medbrakte spørsmålstegn. Foredraget er på mange måter en iscenesettelse av en lesning av romanen, mer enn selve romanen. Forestillingen er utarbeidet av utøverne og Litteraturbruket. Bestillingsinformasjon: Forestillingen er tilgjengelig: uke 41, 42 og 43 i Varighet: 40 minutter. Spillested: Klasserom eller tilsvarende (pulter må fjernes). Max. 45 elever pr. forestilling. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.

7 Foto: Siv Nærø F.v Regissør Marco Demian Vitanza og skuespiller Marius Havik Forankring i konkrete kompetansemål fra læreplanen: Målgruppe:1. 2. og 3. trinn videregående opplæring Norsk. VG 1 Studieforberedende utdanning og VG 2. Yrkesforberedende utdanning. Muntlige roller Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster. Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk i oversettelse og fra samisk Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har Forklare argumentasjonen i sakprosatekster VG 2. Studieforberedende utdanning og Påbygging til generell studiekompetanse Vurdere og gi tilbakemeldinger på andres muntlige prestasjoner Presentere norskfaglig emner og problematisere det framlagte stoffet Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie Gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og original Drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter men utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere VG 3 - Studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon Begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene Bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterærskriving på bokmål og nynorsk Bruke begrepsapparatet fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Vurdere argumentasjonen i andres tekster og underbygge påstander ved saklig argumentasjon

8 Foto: Odd Karsten Tveit Illustrasjon: Ari Fulman Waltz with Bashir En fantastisk filmopplevelse. Aldri har jeg sett krigens realiteter så klart framstilt Terningkast 6, Jon Selås, VG. Et stykke grensesprengende filmkunst. Terningkast 6, Terje Eidsvåg, Adressa. Den animerte dokumentaren Waltz with Bashir er en rystende beretning om krig og fortrengte minner fra Israel. Regissør Ari Folman forteller med poetisk stil om sin tid som soldat under krigen i Libanon i 1982 og massakrene i de palestinske flyktningleirene Shatila og Sabra. Waltz with Bashir er regissør Ari Folmans egen historie fra den israleske hærens krigføring i Libanon på begynnelsen av 1980-tallet. Filmen innledes med møtet mellom Ari og en gammel venn og medsoldat, der han innser at han har fortrengt alle minnene fra tiden i den iraelske hæren. Med det som utgangspunkt bestemmer han seg for å oppsøke venner og medsoldater for å finne ut mer om hva som faktisk skjedde. Mot filmens slutt avsløres det at Folman var i Beirut under massakrene i Sabra og Shatila i Han og de israelske soldatene skjøt opp nødbluss - for å muliggjøre massakrene, konkluderer han i ettertid. - Hvor stor skyld har man i massakren som medhjelper, spør Folman, kan man gjemme seg bak at man ikke visste hva som skjedde? Waltz with Bashir er en film som har fått mye oppmerksomhet internasjonalt. Både fordi den kaster nytt lys over Israels krigføring i Libanon på begynnelsen av 1980-tallet, men også fordi den benytter animasjon på en helt særegen måte i en selvbiografisk dokumentarfilm. Dette gjør det interessant å bruke filmen i skolesammenheng, både som grunnlag for studier av konfliktene i Midt-Østen, etiske problemstillinger knyttet til krigføring, og undersøkelse av ulike fortellergrep i film. Odd Karsten Tveit innleder filmen Mangeårig NRK-korrespondent i Midtøsten, tidligere major i FNs fredsbevarende styrker og forfatter, Odd Karsten Tveit, presenterer konflikten gjennom sine opplevelser og dekning av Libanon-krigen i Han har Midtøsten som fagfelt og har skrevet flere bøker om emnet. Hans siste bok Libanon farvel: Israels første nederlag ble gitt ut i 2010 Libanons historie er komplisert. Landet er som en teaterscene for hele Midtøsten. Spillet på denne scenen har betydning for utviklingen i regionen, og det som skjer i Midtøsten forøvrig, får også konsekvenser for libaneserne. For meg er Libanon som et velbrukt orientalsk teppe der deler av mønsteret knapt er synlig på grunn av slitasje og blod. (Sitat fra forordet i Libanon farvel: Israels første nederlag) Med: Odd Karsten Tveit. I samarbeid med Fredrikstad Animation Festival. Bestillingsinformasjon: Forestillingen er tilgjengelig: uke 4 og 5 i Varighet: 140 minutter. Foredrag med Odd Karsten Tveit: 40 minutter, filmvisning: 87 minutter. Spillested: Lokal kino. Max ca. 300 elever pr. visning (avhenger av kinosal). Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.

9 FILM 9 Forankring i konkrete kompetansemål fra læreplanen: Målgruppe: Videregående opplæring og 3. trinn Norsk VG1 - studieforberedende utdanning og VG2 - yrkesforberedende utdanning. Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk Mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster Beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål Beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideoer, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten Beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger VG 2 studieforberedende utdanning og påbygging. Eleven skal kunne. Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp verdier de representerer Analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 studieforberedende utdanning og påbygging. Analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere Analysere og vurdere argumentasjonen i og påvirkning fra tekster i aviser og på TV og internett ved hjelp av begreper fra retorikken Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne VG1 / VG2 Samfunnsfag Individ og samfunn. Definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undesøkje trekk ved sosialisering av ungdom i Norge Politikk og demokrati Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar Kultur Definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid Gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur Internasjonale forhold VDefinere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdenssamfunnet Gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør Gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk Bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten Gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme VG 2 Historie. Historieforståelse og metoder. Finne og vurdere historisk materiale som kilde og bruke det i historiske framstillinger Identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger VG 3 og påbygging til generell studiekompetanse Historieforståelse og metoder. Identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger Bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale Utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatterens valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling Gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse Drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger Samfunn og mennesker i tid. Undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945 og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted Undersøke bakgrunn for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet Yrkesfaglig utdanning, VG 1 Medier og kommunikasjon. Mediekommunikasjon Gjøre rede for ulike kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem Utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk Gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor Drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forhold mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper Mediedesign og medieuttrykk Drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Medieproduksjon Gjøre rede for sammensmelting innen ulike medier som følge av teknologiske og samfunnsmessig utvikling VG 2. Mediekommunikasjon Bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter Drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon Analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk Drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn Drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene Analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Mediedesign og medieuttrykk Bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter Medieproduksjon Planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier Bruke grunnleggende fagterminologi og forklare ulike medietypers produksjonsforløp fra ide til ferdig produkt Studieforberedende VG 3 innen Medier og kommunikasjon Innholdsproduksjon Planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangere og for ulike medier Utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Medier i samfunnet. Drøfte hvordan nye medier kan påvirke utviklingen av innhold, presentasjonsformer og publisering i tradisjonelle og nye medier, og vurdere hvordan dette påvirker samfunnet Vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn Drøfte forholdet mellom demokrati og medier med vekt på moderne offentlighet Drøfte forholdet mellom makt og medier, medietilbud og medienes rolle nasjonalt og internasjonalt

10 Sjelden har en dokumentarfilm gjort sterkere inntrykk, og sjelden har det vært like påtrengende for oss alle å se en. Terningkast 6, Dagsavisen Armadillo Armadillo er navnet på en av militærleirene i Helmandprovinsen i Afghanistan. Regissør Janus Metz og fotograf Lars Skree har fulgt et dansk kompani i Afghanistan i et halvt år. Gjennom å følge soldatene fra avreise til hjemreise skildrer filmen effekten krigen har på de unge soldatene og befolkningen i Afghanistan. Et nakent og rystende blide av dansk militært engasjement. Vi møter soldatene først i Danmark - dagen før avreise. Eventyrlystne og med åpent sinn tar de avskjed med familie, venner og kjærester. Så kommer vi tettere innpå soldatenes virkelighet i Afghanistan enn muligens noen film har gjort tidligere. Kjedsomheten i leiren mens man venter på action - og etter hvert adrenalinkicket når man havner i krigshandlinger. Soldatene i filmen er helt vanlige danske gutter. Gjennom dem får vi et innblikk i og en forståelse for soldatens virkelighet. Armadillo tar betrakteren bokstavelig talt med fram til skuddlinjen i en krig de fleste elevene kun kjenner fra nyhetene og debatter. Regissørens motivasjon: Armadillo er ikke en politisk aktivistfilm. Jeg er en observatør. Min oppgave er å dokumentere og registrere. Men når det er sagt, har intensjonen min vært å lage en film som vekker debatt og som setter en helt ny dagsorden for diskusjonen i Danmark. Jeg tror at filmen vil være et sjokk for den danske offentlighet. For vi har ikke sett slike bilder før. Den river vekk uskylden. Derfor vil den forhåpentligvis endre vår måte å snakke om krigen på. Janus Metz intervjuet av Rushprint. Regissør og fotograf innleder filmen Danske Janus Metz debuterte som regissør i Han har laget en rekke dokumentarfilmer med vanskelige temaer som blant annet gjengkriminalitet i Sør-Afrika. Armadillo vant kritikerprisen i Cannes Fotograf Lars Skree, også fra Danmark, har en lang fartstid i filmbransjen. Han har jobbet på en rekke dokumentar- og fiksjonsfilmer etter at han gikk ut fra den danske filmskolen i Robert Fisk i The Independent kaller Skree: one of the bravest directors of photography in the world. Metz og Skree vil fortelle elevene om produksjonen av Armadillo. Hvordan lager man en dokumentarfilm under ekstreme forhold i Helmand-provinsen, Afghanistan? Hvilke valg har de tatt for å fortelle historien? Autentiske bilder filmet fra soldatenes hjelmer i krigshandliger står i sterk kontrast til stiliserte og velkomponerte utsnitt fra livet i leiren. Hvordan bidrar klippingen til publikums opplevelse av de seks hovedaktørene i filmen? Østfold kulturproduksjon velger å tilby to ulike krigsdokumentarer på kulturmenyen 2011/12. Vi ønsker å se på våre to filmtilbud i sammenheng. Waltz with Bashir og Armadillo benytter seg av to vidt forskjellige tilnærminger og stilistiske valg. Det vil være relevant å sammenligne filmene i undervisningen;; både med tanke på filmstil, genrelære og viktige historiske og samfunnsmessige hendelser.

11 FILM 11 Bestillingsinformasjon: Forestillingen er tilgjengelig: uke 7 i Varighet: 150 minutter Foredrag med Janus Metz og Lars Skree: 40 minutter Filmvisning: 105 minutter Spillested: Lokal kino Max elever per visning: ca 300 (avhenger av kinosal) Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Forankring i konkrete kompetansemål fra læreplanen: Målgruppe: Videregående opplæring og 3. trinn Norsk VG1 - studieforberedende utdanning og VG2 - yrkesforberedende utdanning. Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk Mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster Beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål Beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideoer, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten Beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulikeyrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger VG 2 studieforberedende utdanning og påbygging.. Presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet Eleven skal kunne. Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp verdier de representerer Analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og internett Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 3 studieforberedende utdanning og påbygging. Analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hendikt i muntlige sjangere Analysere og vurdere argumentasjonen i og påvirkning fra tekster i aviser og på TV og internett ved hjelp av begreper fra retorikken Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt takst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne VG1 / VG2 Samfunnsfag. Individ og samfunn. Definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undesøkje trekk ved sosialisering av ungdom i Norge Politikk og demokrati Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar Kultur Definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid Gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur Internasjonale forhold Definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdenssamfunnet Gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør Gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk Bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten Gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme VG 2 Historie. Historieforståelse og metoder. Finne og vurdere historisk materiale som kilde og bruke det i historiske framstillinger Identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger VG 3 og påbygging til generell studiekompetanse Historieforståelse og metoder. Identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger Bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale Utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatterens valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling Gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer til en historisk hendelse Drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger Samfunn og mennesker i tid. Undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945 og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver Finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted Undersøke bakgrunn for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet Yrkesfaglig utdanning, VG 1 Medier og kommunikasjon. Mediekommunikasjon Gjøre rede for ulike kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem Utøver enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk Gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor Drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forhold mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper Mediedesign og medieuttrykk Drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Medieproduksjon Gjøre rede for sammensmelting innen ulike medier som følge av teknologiske og samfunnsmessig utvikling VG 2. Mediekommunikasjon Bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter Drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk Drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn Drøfte ulike muligheter for å nå fram i mediene Analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Mediedesign og medieuttrykk Bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter Medieproduksjon Planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier Bruke grunnleggende fagterminologi og forklare ulike medietypers produksjonsforløp fra ide til ferdig produkt Studieforberedende VG 3 innen Medier og kommunikasjon Innholdsproduksjon Planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangere og for ulike medier Utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Medier i samfunnet. Drøfte hvordan nye medier kan påvirke utviklingen av innhold, presentasjonsformer og publisering i tradisjonelle og nye medier, og vurdere hvordan dette påvirker samfunnet Vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn Drøfte forholdet mellom demokrati og medier med vekt på moderne offentlighet drøfte forholdet mellom makt og medier, medietilbud og medienes rolle nasjonalt og internasjonalt

12 Foto: TNT Macbeth av William Shakespeare, med kompaniet TNT. I heard a voice cry Sleep no more! Macbeth does murder sleep, the innocent sleep, Sleep that knits up the ravell d sleeve of care, The death of each day s life, sore labour s bath, Balm of hurt minds, great nature s second course, Chief nourisher in life s feast,-- -Macbeth, Act II, scene 2 Shakespeares store Skottedrama om skjebne, maktkamp og lojalitetsbrudd. Bli med inn i denne legendariske og mørke Shakespeareforestillingen om skjebne, maktkamp og lojalitetsbrudd. Macbeth er omtalt som en av verdens mest velskrevne tragedier, og er samtidig omspunnet med en rekke myter. Blant teaterfolk omtales det kun som Skottedramaet ettersom man tror at det betyr ulykke å ta ordet Macbeth i sin munn. Forestillingen elevene får se er William Shakespeares klassiker presentert i en uhyre enkel og virkningsfull regi. Teater TNT mener Shakespeares tekst kommer best til sin rett gjennom å presentere den i en spillestil som gir publikum muligheten til å forestille seg den verden som beskrives. Et lite ensemble med mye energi gjør denne visjonen mulig. Stykket fremføres i sin helhet, og på originalspråket engelsk. Om stykket: Macbeth er en tragedie skrevet av William Shakespeare i Historien er lagt til Skottland og rundt slottet Cawdor. Stykket er Shakespeares korteste og et av hans mest populære skuespill. Etter et slag mellom Skottland og Norge/ Irland som førte til skotsk seier, blir generalen Macbeth utnevnt som thane av Cawdor for sin tapre innsats. Tidligere på dagen hadde Macbeth og hans venn Banquo møtt tre hekser som fortalte tre spådommer om Macbeths fremtid. Den første spådommen var at han skulle bli thane av Glamis etter Sinels død. Den andre spådommen var at han også skulle bli thane av Cawdor. Den tredje og siste spådommen var at Macbeth etter de to foregående spådommene også skulle bli konge. Etter at to av heksenes tre spådommer gikk i oppfyllelse, begynte tanken på å bli konge å sirkulere i Macbeths hode, men han kastet fra seg disse ideene. Han hadde tidligere fortalt om disse spådommene til sin kone, Lady Macbeth, som raskt ble maktsyk og manipulerte Macbeth

13 Forankring i konkrete kompetansemål fra læreplanen: Foto: TNT til å oppfylle den siste spådommen ved å drepe kongen av Skottland, Duncan, mens han sov. Da denne udåden er gjort, begynner konsekvensene for Macbeth, hans kone, vennene hans og Skottlands folk. Om TNT: TNT Theatre ble grunnlagt i 1980 i Stor-Britannia, og har med årene etablert seg som en av de mest populære internasjonale turnerende teaterkompaniene i verden. Kompaniet bestreber å kunne integrere alle former for performing arts i sitt virke. Regissøren jobber alltid med koreografer, og skuespillerne er plukket ut basert på sine ferdigheter til å bytte mellom disiplinene teater, musikk og dans. Kunstnerisk leder for TNT, Paul Stebbings, har vunnet priser for sitt arbeid i München biennalen, Edinburgh Fringe festival og Teheran festival. TNT s Macbeth har turnert i mer enn 20 land på tre forskjellige kontinenter. De har vært på alle mulige spillesteder; alt fra en ruinert plantasje i Atlanta i USA til Windsor Castle. De har spilt på store teatre i Tokyo og Berlin og i palasser og slott i Verona og Stockholm. Bestillingsinformasjon: Forestillingen er tilgjengelig: uke 37 og 38 i Varighet: 120 minutter. Spillested: skolens gymsal, aula eller lignende. Max 200 elever pr. forestilling. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1. Studieforberedende utdanning og VG 2. Yrkesforberedende utdanning Mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter og vise åpenhet for andres argumentasjon Bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster Drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål Beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde VG 2 studieforberedende og påbygging.. Vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner. Analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmålene de tar opp og verdier de representerer Skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie. Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier Gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie Forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene Drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere Vurdere språklige nyanser ved oversettelse fra andre språk som eleven mestrer VG 3 studieforberedende og påbygging. Analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere Sammenligne og vurdere tekster som overføres fra et medium til et annet Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne Engelsk. VG 1. Studieforberedende utdanning og VG 2. Yrkesforberedende utdanning Språklæring Utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Kommunikasjon Forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram Forstå muntlige og skriftlige framstillinger om allmenne emner og om faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram Uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og presis måte, med flyt og sammenheng Lese tekster i ulike sjangere og med ulike formål Velge et fordypningsemne innenfor eget utdanningsprogram og presentere dette Kultur, samfunn og litteratur. Drøfte engelskspråklige tekster fra et utvalg av sjangrene dikt, novelle, roman, film og skuespill fra ulike deler av verden og tidsepoker

14 Foto: Erik Berg Uprising med Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans Uprising er en intens og følelsesmessig fengende danseforestilling koreografert for syv mannlige dansere. Inspirert av forstadsopptøyene i Paris i 2006 der frustrerte ungdommer demonstrerte i gatene, er dette et stramt konstruert, intenst, rått og fysisk utfordrende verk. Koreografien er inspirert av ukonvensjonell dansestil og fakter hentet fra forskjellige ungdomskulturer. Lett gjenkjennelige bevegelser er med på å gjøre forestillingen mer tilgjengelig for et yngre publikum. Den leker med forestillinger knyttet til gutters adferd, som lek og slåssing, broderskap og vennskap. Musikken er heftig og rocka, og sammen med sterk lyssetting, stram koreografi og de ekstremt krevende bevegelsene blir Uprising en sjelden rå og spenstig danseopplevelse! Hofesh Shechter er i følge New York Times en av de mest innovative koreografene av nyere tid. I 2008 innstuderte han Uprising for kompaniets mannlige dansere med Norgespremiere i Shechter har vokst opp i Jerusalem men dansekompaniet hans er basert i London, hvor han har bodd siden I tillegg til koreografi lager Schechter også musikken til danseforestillingene sine, og har bakgrunn som perkusjonist. Carte Blanche har vist forestillingen for flere tusen skoleelever i 2009, og det har vakt stor begeistring også blant disse unge publikummerne. I samarbeid med dansepedagog Mona Rinde Viland har Carte Blanche laget en omfattende læreveiledning til Uprising med både for- og etterarbeid. Dette inkluderer at elevene gjør internettbasert research om Carte Blanche og Hofesh Schecter i forkant av forestillingen, og oppfordres til å skrive sin egen anmeldelse i etterkant, slik at de også blir bedre kjent med teaterkritikk som sjanger. Uprising gir ikke bare elevene et innblikk i noe av det beste innen samtidsdans, men er også et fint utgangspunkt for en diskusjon knyttet til konvensjoner for gutters og jenters adferd, som for eksempel hvordan vennskap og følelser uttrykkes ulikt for kjønnene, hvilken adferd som er akseptabel og hvorfor sinne og aggresjon ofte knyttes til gutter. Spirende styrke Uten ord dykker danserne dypt ned i en diskusjon omkring maskulinitet og mannlighet, de presenterer og leker med klisjeer knyttet til mannlig adferd med stor intensitet og detaljrikdom. Personifisert evolusjon, styrke, kraft, råskap og varhet flyter over scenen. De sju danserne er alle på scenen hele tiden uten at noen tar fokus fra de andre. Uprising er en sjeldent kollektiv forestilling. Karen Frøsland Nystøyl, NRK Etter forestillingen oppfordres elevene til å dele tanker om og inntrykk fra forestillingen i en åpen diskusjon med danserne som modereres av Carte Blanches egen informasjonsansvarlig. Workshop I tillegg til Uprising tilbyr Østfold kulturproduksjon en valgfri workshop i regi av en faginstruktør for både elever og lærere, to til tre uker i forkant av forestillingen. Denne danseworkshopen er rettet mot én klasse av gangen, og vil finne sted på skolen. Undervisningen kan være av både fysisk og teoretisk karakter, og vil ta utgangspunkt i stykkets innhold.

15 SCENEKUNST 15 Bestillingsinformasjon: Forestillingen er tilgjengelig: Uke 6 i Varighet: ca. 30 minutter danseforestilling og 30 minutter samtale/diskusjon. Spillested: Parkteateret i Moss og Brygga Kultursal eller Kulturhuset Blå Grotte. Skoler fra andre kommuner får gratis buss. Max elever pr. forestilling. Avhengig av kulturhus. Workshop er tilgjengelig: 2-3 uker før forestillingen. Varighet: 2 x 90 minutter. Sted: på skolene. Max en klasse av gangen. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Foto: Erik Berg Forankring i konkrete kompetansemål fra læreplanen: Målgruppe: og 3. trinn videregående opplæring. Norsk. VG 1 - Studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 - Yrkesfaglig utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk Mestre ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv Skrive fagtekster knytet til eget utdanningsprogram Beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form, og formål Beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde VG 2 studieforberedende utdanningsprogram og Påbygging til generell studiekompetanse Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 1 / VG 2 Samfunnsfag Individ og samfunn Definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge Politikk og demokrati Gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom ulike kanaler for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet Diskutere samanhengar mellom styreform, rettstat og menneskerettar Internasjonale forhold Bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten VG 1 Kroppsøving Idrett og dans Skape dansekomposisjonar og vere med i dans som andre har laga VG 2 Idrett og dans Utarbeide og gjennomføre ulike treningsopplegg med sikte på å forbetre ferdigheter i idrett og dans VG 1 Musikk, dans, drama Dans Utforske, utvikle og formgi egne bevegelser og uttrykk i relatert til dansens grunnelementer Utføre grunnleggende bevegelsesprinsipper i sceniske danseformer Utvikle kroppsbevissthet og beskrive egne danseerfaringer Planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i dans inngår Drama Observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk Planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama inngår Valgfritt program; - Bevegelse Grunntrenning Vise og forklare sammenhenger mellom kropp og bevegelsesaktiviteter Utforskning og samhandling Utforske forholdet mellom dans, bevegelse og musikk, utvikle rytmisk bevissthet og overføre ulike rytmer til bevegelse Anvende ulike inspirasjonskilder som grunnlag for utfoldelse og fysisk uttrykk Valgfritt program Danseteknikker Utøvelse VP1 Vise grunnleggende prinsipper for klassisk ballett, jazzdans og moderne dans/ samtidsdans Utforske og beskrive de ulike danseteknikkenes stil og bevegelseskvaliteter utforske og anvende bevegelser gjennom improvisasjon Refleksjon Beskrive riktig bruk av plassering i danseutøvelser Reflektere over og beskrive de ulike danseteknikkenes relasjon til musikk Beskrive relasjoner mellom improvisasjon og danseteknisk utvikling VG 2 / VG 3 Programområde, Dans. Dans i perspektiv 1 Dans, estetikk og samfunn Beskrive og reflektere over dansens ulike former, funksjoner og rolle i samfunnet Beskrive egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk Dansekomposisjon og koreografi Beskrive og anvende formelementer fra andre kunstuttrykk til å skape egen koreografi Beskrive egen og andres koreografi Dans i perspektiv 2 Dans, estetikk og samfunn Fortolke og vurdere egne opplevelser og erfaringer i møte med ulike danseuttrykk Dansekomposisjon og koreografi Vurdere egen og andres koreografi Valgfritt programfag; - Scenisk dans fordypning 1. Utøvelse Reflektere over og formidle hvordan relasjoner mellom musikk og dans påvirker danseuttrykket Formidling Anvende ulike tilnærmingsmåter ved innstudering av dansemateriale - Scenisk dans fordypning 2. Gi konstruktiv tilbakemelding til andre og selv nyttiggjøre seg slik tilbakemelding Formidling: Planlegge, gjennomføre og vurdere sceniske visninger

16 Foto: Mattias Edwall Wear it like a crown med Cirkus Cirkör Sirkus har tradisjonelt vært sett på som en underlegen kunstform. Cirkus Cirkör derimot, er blant nysirkusensemblene som har endret denne holdningen ved å benytte sirkus som et virkemiddel i en større kunstnerisk visjon. I dag er Cirkus Cirkör anerkjent som et av Europas ledende nysirkusensembler. Forestillingen er regissert av Tilde Björfors, regissør og kunstnerisk leder av Cirkus Cirkör. Musikken er komponert av norske Rebekka Karijord, og tittelen er hentet fra hennes sang med samme navn fra albumet The Nobel Art of Letting Go. Wear It Like A Crown handler om å ta vare på redsler og feil og bære dem som en krone. Polere dem og erkjenne dem med stolthet. I denne tragikomiske og absurde forestillingen utforsker Cirkör kaos og orden og forvandlingen av risiko til muligheter. På en roterende scene beveger sirkusartistene seg gjennom en verden av illusjoner, skyggelek, knivkasting, akrobatikk, sjonglering og drama. Seks særegne karakterer, som alle føler seg som den mest ensomme på jorden, strever med hvert sitt dilemma. Alle har en unik måte å nå frem til hverandre på, blant annet ved hjelp av pingpongballer og sugekopper. I Wear It Like A Crown undersøker Tilde Björfors livets store spørsmål. Forestillingen er tredje del av en trilogi om kroppen. I første del, 99% ukjent, var publikum med på en reise inn i menneskekroppen blant celler og neuroner. Inside Out følger hjertet, og Wear It Like A Crown søker orden i konfliktene mellom venstre og høyre hjernehalvdel. Jag intresserar mig för den ordning som finns i det okontrollerade och kaoset. Vi har byggt upp ett samhälle

17 SCENEKUNST 17 som är strukturerat i alla led från barnuppfostran till yrkesliv genom vänster hjärnhalvas mer logiska ordning och strukturer. Jag ser det som ett samhällsproblem. Det är livsviktigt att den högra hjärnhalvan får ta större plats, sier Björfors. Wear It Like A Crown er en del av Tilde Björfors forskning ved den statlige Dans og Cirkushøyskolen i Stockholm der hun undersøker muligheter og risikoer som tema i forskningsprosjektet Nycirkus som gränsöverskridare i konst och samhälle. Prosjektet har sirkus og sirkuskunstnere som utgangspunkt, men er tverrfaglig og bygger på samarbeid med forskere fra fagkretser som økonomi/lederskap, psykologi/nevrologi, etnologi/pedagogikk og filosofi. Cirkus Cirkör ble etablert i 1995 av Tilde Björfors og en liten gjeng ildsjeler, og har vokst til en svensk institusjon med egen skole, ungdomsensemblet Ung Cirkör, eventbyrå og omfattende konsulentvirksomhet i endringsprosesser og organisasjonsbygging i næringslivet. I løpet av årene har mer enn barn deltatt i Cirkörs pedagogiske programmer både i og utenfor skolene. I samarbeid med pedagoger har Cirkör selv utviklet en omfattende læreveiledning til Wear It Like A Crown, med informasjon om forestillingen, prosessen med å lage den og forslag til både for- og etterarbeid. Ett helgjutet litet allkonstverk. Tilde Björfors föreställning integrerar humor och sensualitet, filmsekvenser som kunde vara gjorda av den franske regissören Jean-Pierre Jeunet, och högklassig cirkus som man baxnar av. Den sex man starka truppen visar att det finns cirkus i både plastpåsar, avloppsrensare, motorsågar och pingisbollar. Inget föremål är för trist eller praktiskt för att inte rymma lite magi. Man lämnar Cirkus Cirkör med en helt ny blick på cirkuskonsten och tillvaron, och för egen del tar jag faktiskt med mig en liten handfull egna idéer om hur man skulle kunna utmana tyngdlagen. Det är en föreställning man blir både yr, omskakad och upplyft av. Rikard Loman, DagensNyheter Kultur&Nöje Att se Cirkus Cirkör första gången är en uppenbarelse. Det är under den där scenen, någonstans i andra akten av Cirkus Cirkörs nya föreställning, som jag får en upplevelse av att befinna mig på gudstjänst. Liturgin känns igen: att vi måste älska oss själva för alla de egenheter vi har, och att vi måste acceptera våra rädslor för att kunna övervinna dem. Och även om symbolerna som används är unika så känns deras funktion igen: de blir till verktyg för att skapa handlingar som uttrycker en tro. Fredrik Pålsson, Sydsvenska Dagbladet Bestillingsinformasjon: Forestillingen er tilgjengelig: uke 44 eller 45 i Varighet: 120 minutter. Spillested: Blå Grotte i Fredrikstad, gratis bussing av elever fra andre byer. Max 450 elever pr. forestilling. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen. Forankring i konkrete kompetansemål fra læreplanen: Målgruppe: Videregående opplæring; og 3. trinn. Norsk VG 1 studieforberedende utdanningsprogram og VG 2 yrkesforberedende utdanningsprogram. Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde VG 2 Kroppsøving. Trening og livsstil Bruke treningsmetoder og øvingar innanfor spenst, snøgleik, koordinasjon og teknikk VG 1 Musikk, dans, drama. Drama Observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk VG 2 Drama. Felles programfag, - Drama og samfunn Dramapedagogisk forståelse Drøfte sammenhenger mellom lek, drama og teater Gjøre rede for et utvalg dramapedagogiske metoder og beskrive hvordan de kan brukes - Teater og bevegelse 1 Fysisk grunnlagstrening Bruke dynamikk, økonomisering, energi, tyngdekraft og balanse Skapende arbeid Drøfte bevegelse og handling som virkemiddel i en forestilling - Teater og bevegelse 2 Fysisk grunnlagstrening Praktisere uliketradisjoner og retninger i bevegelsesfaget Skapende arbeid Gjøre rede for betydningen av ekspressivitet i kunstnerisk utøvende virksomhet presentere og drøfte muligheter som ulike tradisjoner og retninger i bevegelsesfaget gir i utøvende og skapende arbeid Lage og framføre uttrykk med bevegelse og handling i abstrakt, konkret og fortellende form VG 1 / VG 2 Samfunnsfag. Kultur Definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid VG 1 Medier og kommunikasjon. Yrkesfaglig utdanning. Mediekommunikasjon Gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller Formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper Gjøre rede for kjennetegn for dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde-, og lydmediene eller en kombinasjon av dem Utøve enkel analyse og kildekritikkinnen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Mediedesign og medieuttrykk Drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving Bruke dramaturgi og fortellerteknikker i egne medieproduksjoner VG 2 Medie og kommunikasjon Mediekommunikasjon Bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter Drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon Bruke ulike former for fortellerteknikk og dramaturgi i egne tekst-, bilde- og lydproduksjoner og kombinasjoner av disse og begrunne valgene Mediedesign og medieuttrykk Bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter

18 Foto: Maria Brevik Gadusch Plusch! Foredrag og verksted om assosiasjonslek og å tenke utenfor boksen Hvordan oppdaget Newton tyngdekraften? Hvordan fant Marie Curie frem til stoffet Radium? Hva gjorde Leonardo Da Vinci til multi-geni? De har alle til felles at de benyttet kreativitet for å kunne se på verden med nye øyne. Hva er assosiasjoner og hvordan kan de utvikles? Her får du et innblikk i kunstens fantastiske verden av lek og oppfinnsomhet, metoder for å utvikle løsningsorienterte tanker og se nye muligheter. Det å skape kunst eller jobbe kreativt kan sammenlignes med entreprenørskap, å få noe til å endre retning, hvor nye innfallsvikler oppdages og utvikles. I foredraget veksler skuespiller Eva Dal og kunstner Putte H. Dal mellom tradisjonell forelesningspresentasjon og absurde scenetablåer. De bruker en kombinasjon av billedpresentasjoner på lerret og fysiske objekter i et scenisk uttrykk for å belyse temaet kreativitet. Kreativitet er en egenskap samfunnet ønsker seg mer av. Og dette er et foredrag og workshop med engasjement og innsyn i metoder for å oppnå en leken evne til problemløsning. Performance-foredrag er ment som en inspirasjon og vise en leken tilnærming til kreativitet. Kunst stimulerer og aktiverer hjernen på en annerledes måte enn fakta, og gjennom forbløffelse, overraskelse, humor og glede så brytes barrierer og vante tankemønstre. Workshop: Workshopen stimulerer og gir nye impulser til ulike koblinger. Oppgavene er hjernegymnastikk hvor vi trener på assosiasjoner, brainstorming og det å tenke raskt og utenfor boksen. Workshoppen er en inspirasjon for lærere og elever Assosiasjonsleker og oppgaver Oppvarming - tankelek Levende skulptur kroppen som redskap Tegneoppgave og assosiasjoner Gruppearbeid og presentasjon Bestillingsinformasjon: Foredrag er tilgjengelig: uke 11, 12 og 13 i Sted: Auditorium med projektor og lerret. Varighet: 30 minutter. Max 100 elever eller hvor mange salen tåler. Workshop er tilgjengelig: uke 11, 12 og 13 i 2012 Sted: Klasserom. Varighet: to klokketimer. Max 30 elever pr. workshop. Navn på klasse/trinn og elevantall må følge bestillingen.

19 VISUELL KUNST 19 Foto: Uttryckslabbet Foto: Maria Brevik Forankring i konkrete kompetansemål fra læreplanen: Målgruppe: Videregående opplæring 1., 2. og 3. VG 1 Studieforberedende utdanning og VG 2 Yrkesforberedende utdanning Norsk. Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon. Beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design Beskrive estetisk uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten VG 2 Studieforberedende utdanning.. Vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier VG 1 Design og håndverk Produksjon Utvikle ideer og tjenester som grunnlag for egen produksjon og entreprenørskap i tråd med yrkesmessige behov Visualisere egne ideer ovenfor kunder, brukere og andre medarbeidere Bruke farge og formelementer i praktisk arbeid for å skape et bestemt uttrykk i produkter Lage og bruke arbeidstegninger og annen relevant dokumentasjon i arbeid med produktutvikling og produksjon Eksperimentere målrettet med teknikker, form, farge, materialer og redskaper Kvalitet og dokumentasjon Reflektere over og vurdere eget og andres arbeid som grunnlag for å tolke trender og finne fram til egne utviklingsbehov Presentere, begrunne og argumentere for egne produkter, tjenester og produksjonsprosesser med tanke på markedsføring og salg Studiespesialisering med Formgiving. Visuelle kunstfag 1. Teikning og farge Bruke ulike teikneredskapar, materiale og teknikkar i arbeid med frihandsteikning Bruke proporsjonar i arbeid med portrett, naturformer og gjenstandar Bruke komposisjonsprinsipp for å visualisere inntrykk, idear og bodskapar Form og materialer Kombinere fargar, former og materiale til eit tilsikta uttrykk Bruke varierte materiale, reiskapar og teknikkar i skapande arbeid Kunst og kultur. Gjere greie for særtrekk ved ulike epokar på 1900-talet og fram til i dag Kjenne at formspråk, symbol og materialbruk i kunst, bilete og formuttrykk fra ulike kulturar i vår tid Visuelle kunstfag 2. Teikning og farge. Bruke valør, farge og form i frihandsteikning og maling for å få fram ulike uttrykk Forklare symbolverdien til fargar i ulike samanhengar Komponere eigne uttrykk med utgangspunkt i sentrale komposisjonsprinsipp Planleggje utforming av skulptur og instalasjon Form og materiale Bruke varierte materiale og reiskapar og teknikkar i arbeid med tredimensjonal form Organisere form og rom for å oppnå eit tilsikta uttrykk Visuelle kunstfag 3. Teikning og farge. Utarbeide idéskisser til utsmykkingsoppdrag Form og materiale. Kombinere ulike materiale og teknikkar i arbeid med instalasjonar og dekorative komposisjonar VG 1. Musikk, Dans, Drama. Drama. Utvikle improvisasjon til scenisk form med utgangspunkt i ulike typer materialer, temaer og tekster Observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk VG 2. Programområde: Drama. Valgfritt program; Teater produksjon 1. Sjanger og spillestil Drøfte tilnærmingsmåter til ulike sjangerer Teaterproduksjon 2. Scenisk utforming. Gjøre rede for bruk av ekspressivitet i skuespillernes uttrykk Bruke ulike spillestiler i forhold til scenisk form Eksperimentere med sceniske virkemidler i forhold til roller og scenisk form Drøfte spillestil, virkemidler og tilnærmingsmåter Gjøre rede for bruk av ekspressivitet i skuespillernes uttrykk Bruke ulike spillestiler i forhold til scenisk form Eksperimentere med sceniske virkemidler i forhold til roller og scenisk form Drøfte spillestil, virkemidler og tilnærmingsmåter

20 Foto: Marthe Thorshaug The Legend of Ygg is an arresting 17-minute thriller art film that merges ancient mythology with current circumstances. Anmeldelse av Bev Questad i Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, en orðstírr deyr aldregi, hveim er sér góðan getr. Døyr fe; døyr frendar; døyr sjølv det same. Men ordet um deg aldri døyr vinn du eit gjetord gjævt. Sitat fra Håvamål, vers 76 på norrønt og norsk brukt som sitat i Legenden om Ygg. Legenden om Ygg Legenden om Ygg er en mystisk, mørk, fengslende og vakker video. Vi følger en gjeng jenter i et hestemiljø ute på bygda i Norge et sted. Under en sterk og dominerende leder drives jentene til farlige oppdrag i nattens mørke. Bilveien brukes til å teste hestene og rytternes mot når jentene rir om kapp med bilene. På veien mot å bli fryktløse riddere forårsaker de mystiske bilulykker. Legenden om Ygg viser til en islandsk saga som kunstneren har forvandlet til en moderne legende om dødsryttere i dagens Norge. Videoen er en krysning mellom det dokumentariske, fiktive og mytiske. Den tar opp spørsmål rundt identitet og tilhørighet, og jakten på det åndelige. Ygg er et av kallenavnene for den norrøne guden Odin, og betyr ond eller slem. Ygg er også navnet på Islandshesten som sammen med sin rytter er hovedkarakterene i dette mørke vinterdramaet. Bundet sammen av vennskap, tillit og kontroll blir Ygg og hans rytter til én og samme kraft. Old legends tell of riders following mountain paths so steep and narrow that there was only room for one. When two riders met one of them had to jump off the cliff. It was always the most fearless rider who could continue on her way. - Sitat fra filmen Legenden om Ygg. I den islandske sagaen blir dødsrytterne forbundet med det onde, med en fascinasjon for død og forgiftet av tanken på seier. Kunstneren har flyttet disse litterære og historiske karakterene inn i vår tid, og har laget en moderne legende om dødsrytterne i dagens Norge. Historien handler om menneskers ondskap. En egoistisk søken etter oppfyllelse av spirituelle og åndelige behov. Et sterkt behov for tilhørighet som alt for ofte ender i ekstremisme.

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken for videregående skole 2011/2012 LITTERATUR 3 Kulturmenyen for VGS Innhold: Skoleåret 2011/12 vil bli preget av 10-års jubileet for Den kulturelle skolesekken (DKS) og Østfold

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Relevante læreplanmål for danseproduksjonen A Tribute to the Art of Football Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Musikk,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående

FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE. Bjørn Arild Ersland. Klassetrinn: videregående FENGSLET EN BOK OM Å SITTE INNE Bjørn Arild Ersland Klassetrinn: videregående Programpresentasjon Hvordan er det å sitte i fengsel? Det var dette spørsmålet forfatteren Bjørn Arild Ersland ville ha svar

Detaljer

Forslag til årsplan for Vg2

Forslag til årsplan for Vg2 Forslag til årsplan for Vg2 Læreplanmål for Vg2 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Gjelder fra 01.08.2006 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/nor3-01 Formål Norsk for elever med samisk som førstespråk er et fag for kulturforståelse,

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Tema: Du er en skriver

Tema: Du er en skriver I den temabaserte årsplanen har vi valgt å plassere de klart yrkesrettede kapitlene tidlig i skoleåret. På den måten kan man gi signaler om hva som skiller norsk på yrkesfag fra det norskfaget elevene

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK SOM FØRSTESPRÅK Høringsutkast 05.12.2012

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK SOM FØRSTESPRÅK Høringsutkast 05.12.2012 LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK SOM FØRSTESPRÅK Høringsutkast 05.12.2012 Formål med faget Norsk for elever med samisk som førstespråk er et fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse, identitetsutvikling

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Årsplan som følger læreboka

Årsplan som følger læreboka Årsplan som følger læreboka Dette forslaget til årsplan loser eleven gjennom læreboka fra kapittel 1 til 8. Kapitlene har fått tildelt 4 eller 5 uker, noe som selvfølgelig bare er et forslag. Kapittel

Detaljer

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012 LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012 Formål med faget Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge er likeverdig

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 8 Faglærar: Camilla Støen Bakke Læreverk/forlag: Neon 8 Studiebok og Tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.08.13 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nor3-03 Formål Norsk for elever med samisk

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Forslag til årsplan for Vg3

Forslag til årsplan for Vg3 Forslag til årsplan for Vg3 Læreplanmål for Vg3 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Presentasjon av lokale og økologiske råvarer

Presentasjon av lokale og økologiske råvarer TITTEL: Presentasjon av lokale og økologiske råvarer UNDERVISNINGSOPPLEGG TILPASSET Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og kokk- og servitørfag vg2 DE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE Elevene skal trene på å

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 8. TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 8. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 8. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider Lese

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33 - UKE 35 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

LÆREPLAN I NORSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010

LÆREPLAN I NORSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 LÆREPLAN I NORSK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

Den humanitære Nansen

Den humanitære Nansen HAR DU EN NANSEN ELLER AMUNDSEN I DEG? Undervisningsopplegg for vgs. LÆRERVEILEDNING Den humanitære Nansen Undervisningsopplegget er utviklet på oppdrag fra Utenriksdepartementet og på vegne av den nasjonale

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Læreplan i norsk. Læreplankode: NOR1-05. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013

Læreplan i norsk. Læreplankode: NOR1-05. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013 Læreplan i norsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 20.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nor1-05 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon,

Detaljer

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5. SKULE: Lye Ungdomsskule

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5. SKULE: Lye Ungdomsskule [2016] FAGRAPPORT FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5 SKULE: Lye Ungdomsskule INFORMASJON OM Læreverk Blichfeldt, Kathinka og Flørte, Therese Norsk Fordypning 8-10 kontekst

Detaljer

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016 8.klasse, våren 016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 8 015/016 Bodil Moholt Læreverk: Kontekst fortynning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser og internett Tema/Emner: Selvvalgte emner

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken FOR VIDEREGÅENDE SKOLE 2012/2013 Kulturmenyen for VGS Innhold: I 2001 vedtok regjeringen at profesjonell kunst og kultur skal være en del av skolehverdagen, og et samlet Storting

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 LÆREPLAN I ENGELSK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer