Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren"

Transkript

1 Petter Wabakken 1), Åke Aronson 2), Håkan Sand 3), Ole Knut Steinset 1) og Ilpo Kojola 4) Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren Høgskolen i Hedmark, Evenstad, Norge 2. Viltskadecenter, Grimsö forskningsstasjon, Sveriges lantbruksuniversitet 3. Grimsö forskningsstasjon, Sveriges lantbruksuniversitet 4. Vilt- og fiskeriforskningsinstitutet, Oulu, Finland Høgskolen i Hedmark Rapport nr

2 Online-versjon Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Forfatteren er selv ansvarlig for sine konklusjoner. Innholdet gir derfor ikke nødvendigvis utrykk for Høgskolens syn. I rapportserien fra Høgskolen i Hedmark publiseres FoU-arbeid og utredninger. Dette omfatter kvalifiseringsarbeid, stoff av lokal og nasjonal interesse, oppdragsvirksomhet, foreløpig publisering før publisering i et vitenskapelig tidsskrift etc. Rapporten kan bestilles ved henvendelse til Høgskolen i Hedmark. ( Rapport nr Forfatterene/Høgskolen i Hedmark ISBN: ISSN:

3 Tittel: Ulv i Skandinavia: statusrapport for vinteren Forfattere: Petter Wabakken (Avdeling for skog- og utmarksfag, Høgskolen i Hedmark), Åke Aronson (Viltskadecenter, Grimsö forskningsstation, Sveriges lantbruksuniversitet), Håkan Sand (Grimsö forskningsstation), Ole Knut Steinset (Avdeling for skog- og utmarksfag, Høgskolen i Hedmark) og Ilpo Kojola (Vilt- och fiskeriforskningsinstituttet, Oulu, Finland). Nummer: 19 Utgivelsesår: 1999 Sider: 46 ISBN: ISSN: Oppdragsgiver: Naturvårdsverket, Sverige, Fylkesmennene i Hedmark, Oslo og Akershus, Østfold fylker, og Direktoratet for naturforvaltning Emneord: Ulv, bestandsovervåking, Skandinavia, populasjonsstørrelse, utbredelse, reproduksjon Sammendrag: Målsettingen med vinterens overvåking av ulv har vært å utrede antall og utbredelse av flokker, par og andre forekomster av ulv på den Skandinaviske halvøy, og å presentere dette i en for begge land felles utarbeidet rapport. I Sverige har Viltskadecenter ved Grimsö forskningsstasjon på vegne av forvaltningen hatt oppdraget å koordinere og kvalitetssikre bestandsovervåkingen av ulv på nasjonalt nivå, mens Høgskolen i Hedmark har hatt tilsvarende ansvar i Norge når det gjelder stasjonære ulver. Det er innledet samarbeid med Finland om bestandsovervåking i hele Fennoskandia. Et større antall personer og mange organisasjoner har bidratt med opplysninger om ulveforekomster. Den største delen av opplysningene har kommet fra fylkesmenn/länsstyrelser, jegerforbund i de respektive landene og Svenska Rovdjursföreningen. Det antall ulver i Skandinavia som presenteres i denne rapporten er basert på opplysninger registrert i perioden 1. oktober 1998 til 28. februar 1999 Sammenstillingen bygger hovedsakelig på rapportregistrering av spor på snødekket mark, men andre metoder som radiotelemetri og linjetaksering er også brukt. Hoveddelen av de innkomne rapportene er kvalitetssikret ved hjelp av kontroller i felt samt ved gransking av rapporter og vurdering av forekomster med hensyn til tidspunkt og avstand mellom ulike observasjoner. Dessuten er det foretatt opplæring av sporere flere ganger i løpet av sesongen. Alle registrerte ulveforekomster er inndelt i kategorier: familiegrupper, revirmarkerende par, andre stasjonære ulver, samt andre ulver. Resultatene presenteres i form av et intervall der grunnlaget for minimumsantall ulver baseres på opplysninger som er kontrollert i felt av erfarne sporere, mens vi når det gjelder maksimumsantall også har inkludert andre rapporter om ulveforekomster. Resultatet av vurderingen viste at det i løpet av vintersesongen totalt er blitt registrert minst 62 og maksimalt 78 ulver i Skandinavia. Av disse tilhører seks ulike familie-grupper, 8 er fra fire revirmarkerende par, 4-5 hører til i kategorien andre stasjonære ulver, og 8-19 andre ulver. Flesteparten av ulvene, nærmere bestemt individer, har hatt tilhold i Sverige. For de "svenske" ulvene er fordelingen ulver fra familiegruppene, 6 ulver fra kategorien revirmarkerende par, 3-4 er andre stasjonære ulver, og 5-13 fra kategorien andre ulver. I Norge er det registrert totalt 10 ulver i vinter, hvorav 7 tilhører en familiegruppe, 2 et revirmarkerende par, dertil kommer 1 enslig stasjonær ulv. Minst 16 og maksimalt 22 ulver har hatt tilhold både i Sverige og i Norge. Av disse har sitt opphav i familiegruppene, og 3-6 er klassifisert i katergorien andre ulver. Yngling ble konstatert i 5 av de 6 familiegruppene i løpet av våren 1998, men sannsynligvis har det vært yngling i samtlige familiegrupper. Av det totale antall registrerte ulver, individer, har minst tre forulykket i løpet av vinteren/våren. En sammenstilling av antallet revirmarkerende par på senvinteren viser at vi kan forvente ca. 5-7 ynglinger i løpet av våren I Finland ble det i løpet av vinteren registrert seks familiegrupper med i alt 35 individer som utelukkende holdt til innenfor landets grenser. Videre ble det registrert familiegrupper bestående av totalt 24 individer som hadde revir som strakte seg over begge sider av grensen mellom Finland og Russland 3

4 4

5 Title: The wolf in Scandinavia: status report of the winter. Authors: Petter Wabakken, Åke Aronson, Håkan Sand, Ole Knut Steinset, Ilpo Kojola Number: 19 Year: 1999 Pages: 46 ISBN: ISSN: Financed by: Naturvårdsverket, Sweden & the County administrations of Hedmark, Oslo/Akershus, Østfold counties & Direktoratet for naturforvaltning, Norway Keywords: wolf, monitoring, Scandinavia, population size, distribution, reproduction Summary: The wolves in Sweden and Norway are members of a joint Scandinavian wolf population. In a combined Swedish-Norwegian monitoring project, wolf packs, wolf pairs and other occurrences of wolves on the Scandinavian Peninsula were located and counted during the winter of Following contract with the management authorities, the Wildlife Damage Center (VSC) at Grimsö Research Station was responsible for the coordination and the quality of the wolf monitoring in Sweden, while the wolf biologists at Hedmark College were responsible for the monitoring of resident wolves in Norway. Furthermore, cooperative wolf monitoring in Fennoscandia has been initiated in collaboration with Finland. A large number of volunteers and organizations have participated in the wolf monitoring activities. Various County environmental agencies and Hunting associations in both countries, as well as the Swedish Carnivore Association were responsible for most wolf reports. The estimated number of wolves in Scandinavia reported is mainly based on ground tracking upon snow, but also by radio-telemetry and line transect surveys. The estimate is restricted to the period of October 1, 1998 February 28, To guarantee the quality of the reports used, the majority has been checked in the field by the project, or by personnel with several years of experience of ground tracking wolves on snow. By taking into account the distance and time between observations, different social groups or individual wolves were separated and counted. Wolves were classified as either 1) family groups (packs), 2) scent-marking pairs, 3) other resident wolves or 4) other wolves. The results were presented as minimum-maximum numbers where the minimum was exclusively based on field-checked reports, while the maximum included other reports also. A total of wolves were located on the Scandinavian Peninsula during the winter. Among these, 6 packs included wolves, 8 wolves belonged to scent-marking pairs, other resident wolves included 4-5 specimens, and 8-19 individuals were classified as other wolves. The majority (36-46) of the wolves were located in Sweden, and among these the distribution of pack members, members of scent-marking pairs, other resident wolves, and other wolves were 22-23, 6, 3-4, and 5-13 respectively. Of the 10 wolves restricted to Norway, 7 were members of one pack, two were a scent-marking pair and one was a resident, solitary wolf. Sixteen to 22 wolves utilized areas on both sides of the national border between Sweden and Norway. Among these, two packs included wolves, and the remaining 3-6 individuals were classified as other wolves. Successful reproduction in the spring of 1998 was confirmed in 5 of the 6 packs, but the last family group probably included pups of the year also. Among the estimated wolves, at least 3 wolves have died during the winter and spring of Based on the known number of scent-marking pairs (including intact alpha-pairs in packs) during late winter 1999, a total of 5-7 wolf reproductions are predicted to occur in Scandinavia during the spring of In Finland, during the winter , a total of wolves in 4-5 packs were estimated to have exclusively Finnish territories. In addition, wolves were pack members within 4 territories across the Finnish-Russian border. 5

6 6

7 FORORD Ulvebestanden på den skandinaviske halvøya har økt på 1990-tallet. Både svensk og norsk rovviltforvaltning har fått nye utfordringer i forbindelse med denne veksten, og i begge land forvaltes arten med en målsetting om en livskraftig ulvebestand. For å nå dette målet med samtidig minst mulig konflikter kreves kontinuerlig og detaljert kunnskap om ulvestammens størrelse, utvikling og utbredelse. Da bestanden er felles for begge land, er kunnskap basert på en felles koordinert bestandsovervåking av sentral betydning. Med tanke på langsiktig overlevelse av ulv i Norden er et samarbeid om bestandsovervåking med Finland også av stor betydning. Denne rapporten er et første felles forsøk på en årlig rapportering om ulvestammens status i Norden som er basert på felles kriterier for bestandsovervåking. Et stort antall personer og organisasjoner har bidratt med opplysninger om ulveforekomst eller deltagelse i feltarbeid (se appendix 2,AB). En stor del av arbeidet er utført av ideelle krefter. Disse takkes spesielt. Vi vil også takke länsstyrelsene og fylkesmennene i Norrbotten, Västerbotten, Jämtland, Dalarna, Värmland, Örebro, Hedmark, Oslo/Akershus og Østfold, samt Svenska Jägareförbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Svenska Rovdjursföreningen for godt samarbeid. Erling Maartmann takkes for ulike versjoner av figurer, og Kari Seeberg for en stor innsats når det gjelder korrektur, språk og ferdigstillelse av teksten før trykking av rapporten. Vi retter også en takk til våre oppdragsgivere Naturvårdsverket og fylkesmennene i Hedmark, Oslo/Akershus, Østfold samt Direktoratet for naturforvaltning. Grimsö og Evenstad 20. juli 1999 Petter Wabakken Åke Aronson Håkan Sand (sign.) (sign.) (sign.) Ole Knut Steinset (sign.) Ilpo Kojola (sign.) 7

8 8

9 INNHOLD 1 BAKGRUNN METODIKK PRINSIPPER FOR BESTANDSOVERVÅKINGEN Samordning og kvalitetssikring GENERELT Tidsrammer Typer av opplysninger registrert Personell Sverige Norge DEFINISJONER Generelt Alfapar Revirmarkering Territorium eller revir Blod i urin Reproduksjon Familiegrupper Revirmarkerende par Andre stasjonære ulver Andre ulver REGISTRERINGSMETODER Registrering av meldinger om ulv Linjetaksering Telemetri Lengre sporinger Ringing Avstandskriterium KVALITETSSIKRING Dokumentasjon Kontroller Minimum og maksimum antall ulver Erfarne sporere Andre rapportører Opplæring av sporere RESULTAT FAMILIEGRUPPER Leksand Hagfors Filipstad Dalsland-Halden Årjäng-Kongsvinger Koppang REVIRMARKERENDE PAR Atndalen Höljes-Bograngen Stöllet-Malung Bräcke ANDRE STASJONÆRE ULVER

10 3.3.1 Moss Hasselfors / Laxå Ockelbo Orsa-Furudal ANDRE ULVER Kilsbergen Glaskogen Øst for Storfors Øst for Kongsvinger Grangärde Kolmården Härjedalen og nordre Dalarna Stugun Selbu Norrbottens og Västerbottens kystland Norrbottens innland Troms / Finnmark SAMMENDRAG AV RESULTATER FRA SKANDINAVIA Ulver drept eller savnet Konklusjon - antall ulver våren FAMILIEGRUPPER I FINLAND DISKUSJON GENERELT OM SPORING SLUTTDATO FOR ANTALLSVURDERING FEILMELDINGER KVALITETSSIKRING AV MELDINGER MINIMUMS- OG MAKSIMUMSANTALL DEFINISJON AV YNGLING SAMMENLIGNING MED VINTEREN YNGLING OG KJØNNSMODNING NYE PARDANNELSER OG FORVENTET REPRODUKSJON VÅREN FORBEDRINGER AV OVERVÅKINGSRUTINER KOMMENDE ÅR LITTERATUR APPENDIX

11 1 BAKGRUNN Ulv i Sverige og Norge tilhører en felles bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Ulven var nesten utryddet i Skandinavia i årene Med ett mulig unntak ble det under denne 25-års perioden aldri påvist mer enn 10 individer i løpet av en og samme vinter (Bjärvall & Nilsson 1978, Wabakken m.fl. i manus). På 1990-tallet har imidlertid den skandinaviske ulvestammen vokst med ca. 28% pr år i gjennomsnitt (Persson m.fl. i trykk, Wabakken m.fl. i manus). Totalt hadde ulver tilhold i de to landene vinteren (Persson & Sand 1998, Wabakken & Steinset 1998), men som den eneste av de fire store rovdyrene bjørn, ulv, gaupe og jerv er ulven fremdeles klassifisert som direkte truet i begge land. På 1990-tallet har hovedutbredelsen vært konsentrert til sørskandinaviske skogtrakter i Värmlands og Dalarnas län i Sverige og Hedmark fylke i Norge (Isakson 1995, 1996, Liberg & Glöersen 1995, Wabakken m.fl. 1994, Wabakken & Maartmann 1997). Her lever ulven primært av elg og rådyr (Olsson m.fl. 1997, Wabakken m.fl. 1996). I tillegg til hvert lands nasjonale og internasjonale forpliktelser har svenske og norske myndigheter en felles tosidig målsetning om 1) å sikre langsiktig overlevelse av ulven i Skandinavia og 2) å begrense konfliktene så mye som mulig. Dette krever en aktiv og kunnskapsbasert forvaltning. Forvaltningen i begge land har således behov for en bestandsovervåking av ulv som fortløpende og regelmessig rapporterer om stammens utvikling, utbredelse, størrelse og sammensetning. En slik bestandsovervåking er også viktig for viltforskningen, bl.a. for simulering av framtidig bestandsutvikling og for å beregne minste levedyktige bestandsstørrelse for ulv under skandinaviske forhold. Feltbasert bestandsovervåking av skandinavisk ulv er gjennomført på begge sider av riksgrensen hver vinter siden 1978 (Wabakken m.fl. i manus). Opprinnelig ble overvåkingen organisert av viltmyndighetene i respektive land (Bjärvall & Isakson 1981, 1983, 1985, Wabakken m.fl. 1982, 1984). På 1990-tallet har registreringene på svensk side i større grad vært organisert av ideelle foreninger, som Svenska Jägareförbundet og Våra Rovdjur/Svenska rovdjursföreningen (Isakson 1995, 1996, Liberg & Glöersen 1995, Glöersen 1996), men også av regionale myndigheter på fylkes- og länsnivå (Widen m.fl. 1995, Bergström m.fl. 1996, 1998, Wabakken & Maartmann 1997). Med en ulvebestand i vekst og økte utfordringer for forvaltningen har det derfor vært et større behov for å formalisere, koordinere og kvalitetssikre en felles skandinavisk bestandsovervåking av ulv. Våren 1998 ble Naturvårdsverket i Sverige og Direktoratet for naturforvaltning i Norge enige om å utvikle et felles kortfattet prinsippdokument om forvaltningsstrategier for den felles skandinaviske ulvebestanden. Dette prinsippdokumentet ble undertegnet den 7. september 1998 av direktørene for respektive institusjoner (Lier-Hansen & Annerberg 1998). I dette dokumentet heter det bl.a. at det bør utvikles felles rutiner og retningslinjer for bestandsovervåking for gjennomføring i begge land, og at resultatene bør presenteres i en årlig felles rapport. Når det gjelder stasjonære ulver i Norge har Høgskolen i Hedmark på oppdrag for forvaltningen hatt ansvaret for koordinering og kvalitetssikring av bestandsovervåkingen de to siste vintrene, mens Viltskadecenter ved Grimsö forskningsstasjon hadde tilsvarende ansvar sist vinter i Sverige. De to institusjonene har derfor samarbeidet om koordinering, metodeutvikling og gjennomføring av siste vinters bestandsovervåking. Resultatene presenteres i denne felles utarbeidete rapport. I tråd med Naturvårdsverkets og Direktoratet for naturforvaltnings prinsippdokument for ulveforvaltning har bestandsovervåkingen omfattet familiegrupper, etablerte par og andre forekomster av ulv prioritert i denne rekkefølge (Lier-Hansen & Annerberg 1998). Den primære målsetningen for vinterens overvåking har således vært å utrede antall og utbredelse av flokker, par og 11

12 andre stasjonære ulver i Skandinavia. Dernest har det vært en målsetting å påvise antall reproduksjoner og i hvilke territorier ulv ynglet i Den felles overvåkingen har også hatt som mål å beregne minimum-maksimum antall ulver i Skandinavia vinteren og dessuten vurdere hvor ulv kunne forventes å yngle i Genetisk utveksling mellom ulver i Skandinavia og Finland er av sentral betydning når det gjelder beregninger av minimum levedyktige bestandsstørrelse. Grimsö forskningsstasjon og Viltskadecenter i Sverige, Høgskolen i Hedmark og Vilt- og fiskeriforskningsinstituttet i Finland innledet derfor et samarbeid denne vinteren med tanke på bestandsovervåking av ulv i Fennoskandia. Første mål for samarbeidet har vært å presentere et felles kart for utbredelsen av ulveflokker i de tre landene vinteren , som vist i denne rapporten. Samarbeidet er planlagt utvidet i neste overvåkingssesong, dvs. vinteren METODIKK 2.1 PRINSIPPER FOR BESTANDSOVERVÅKINGEN Samordning og kvalitetssikring Denne rapporten er et resultatet av det pågående samarbeidet mellom norsk og svensk bestandsovervåking av ulv, og mellom ulike organisasjoner i de respektive land. Hovedmålsettinger i samarbeidet har vært utarbeidelse av felles arbeidsrutiner, felles vurdering av innsamlet materiale og felles sammenstilling av resultatene. Opplysninger om ulveforekomster i både Sverige og Norge er primært innsamlet gjennom forvaltningsmyndigheter, viltforskningen, ideelle organisasjoner og deres kontakter lokalt. En viktig hjørnestein i samarbeidet har vært kvalitetssikringen, der nettopp samordningen har vært en viktig del, dvs. at samtlige opplysninger blir underlagt en likeverdig behandling og vurdering (se under). 2.2 GENERELT Tidsrammer Det totale antall ulver i Skandinavia er beregnet på bakgrunn av opplysninger fra perioden med sporsnø, 1. oktober februar Etter februar kan det være vanskelig å skille enkeltindivider fra hverandre fordi det har vist seg at mange av fjorårsvalpene på egen hånd forlater sine oppvekstområder i mars-april og raskt kan forflytte seg langt i ulike retninger. For par og familiegrupper, dvs. samtlige pardannelser, er det også presentert et så aktuelt bilde som mulig før nye ynglinger. Dette er basert på observasjoner foretatt fram til siste sporsnø i mars-april Ulvemeldinger ble innsamlet og registrert kontinuerlig under hele snøperioden Typer av opplysninger registrert Spor på snødekket mark var den vanligste typen av meldinger som ble registrert, men en del synsobservasjoner av ulv ble dessuten rapportert. Fotodokumentasjon av valper på barmark og radiotelemetri var også viktige for resultatene. I tillegg ble det meldt om enkelte tilfeller av lydobservasjoner (hylende ulver), bytterester (mest elg- og reinkadaver) og fallvilt (døde ulver). 12

13 2.2.3 Personell Når det gjelder bakgrunnsmaterialet til denne rapporten har Petter Wabakken (Høgskolen i Hedmark) og Åke Aronson (Viltskadecenter/Grimsö forskningsstasjon) vært ansvarlige for koordineringen i respektive land, og for kontakten mellom landene. Vurdering og sammenstilling er utført i fellesskap av Petter Wabakken, Åke Aronson, Håkan Sand (Grimsö forskningsstasjon) og Ole Knut Steinset (Høgskolen i Hedmark). Ilpo Kojola (Vilt- og fiskeriforskningsinstituttet, Oulu) har vært ansvarlig for samordning og sammenstilling av vinterens status for ulv i Finland, med spesiell vekt på familiegruppene Sverige I alt har mer enn 90 personer bidratt med opplysninger om ulveforekomster i Sverige. De fleste representerer enten myndigheter, viltforskningen eller ideelle foreninger (appendix 1B, 2A). Länsstyrelsene, spesielt i tamreinområdet, har ansatte og spesialutdannet personell som regelmessig utfører inventeringer av rovdyr, inkludert ulv. Svenska Jägareförbundet har i flere år gjennomført organisert overvåking av store rovdyr, der et stort antall personer har registrert ulveforekomster innen respektive jaktvårdskretser (Liberg & Glöersen 1995, Glöersen 1996). Også Svenska Rovdjursföreningen har utført omfattende sporinger. I forbindelse med det nystartede forskningsprosjektet på ulv ved Grimsö forskningsstasjon har ulv blitt sporet hele vinteren. En stor del av feltarbeidet er utført av ideelle foreninger som har gjennomført en intensiv sporingsvirksomhet og bidratt med en stor mengde data Norge I Norge har fylkesmennenes miljøvernavdelinger hatt det formelle ansvaret for bestandsovervåkingen av de store rovdyrene, ulven inkludert. Fylkesmennene har benyttet rovdyrkonsulenter og/eller lokale kontakter til feltkontroll av meldinger om store rovdyr. For å få en riksdekkende oversikt har samtlige fylkesmenn blitt spurt om de i løpet av vinteren har mottatt og kontrollert meldinger om ulv på sporsnø, og om meldingene ble vurdert som sikre eller feilaktige med hensyn til art. Hedmark, Oslo/Akershus og Østfold er for tiden de eneste fylker med tilhold av stasjonær ulv i Norge. Høgskolen i Hedmark har på oppdrag for disse fylkesmennene hatt ansvaret for bestandsovervåkingen av stasjonære ulver i Norge, inklusive de med stasjonært tilhold på begge sider av riksgrensen. Feltkontroll av meldinger om ulv er i hovedsak utført av lokale rovviltkontakter og personell tilknyttet Høgskolen eller fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Høgskolens studenter og annet feltutdannet personell har vært til stor hjelp ved lengre sporinger. Dessuten bidro mange jegere og naturinteresserte med meldinger om ulv eller en betydelig feltinnsats ved sporing. De som i samarbeid med Høgskolen bidro med sporing av ulv er nevnt i appendix 2B, med unntak av de flere hundre frivillige som deltok i en endags linjetaksering i de tre fylkene (storskala-inventering). 2.3 DEFINISJONER Generelt En vanlig kilde til misforståelse ved inventering og overvåking er uklar terminologi. For å unngå dette har vi nedenfor definert ulike termer og uttrykk som vanligvis brukes for å skille ulike kategorier av dyr i en ulvebestand. Bestandstall for Skandinavia og de respektive land er presentert som det totale antall ulver fordelt på fire ulike kategorier av dyr (se ). 13

14 2.3.2 Alfapar To stasjonære, revirmarkerende ulver av ulikt kjønn som går sammen og er dominerende i en flokk Revirmarkering Urinering med løftet bein og skrapemarkering i bakken Territorium eller revir Et avgrenset område som revirmarkeres av en stasjonær enslig ulv, et revirmarkerende par eller et alfapar Blod i urin For ulvetisper kan blod i urinen bli funnet på snø i en periode på opp til 8 uker fra slutten av desember til midten av mars Reproduksjon Med reproduksjon menes yngling, dvs. at valper med sikkerhet er født. For 1998 er minst ett av følgende kriterier blitt brukt som bekreftelse på reproduksjon i de enkelte territorier; - Kontrollerte og bekreftede foto- eller videodokumentasjoner av valper. - Bekreftet ved bedøvelse og undersøkelse av årsvalper under radiomerking i desember. - Den aktuelle flokken bestod av flere individer vinteren 1998/99 enn vinteren før Familiegrupper Med familiegruppe menes en flokk ulver som beveger seg innenfor et begrenset område, dvs. minst tre dyr, bestående av minimum én regelmessig revirmarkerende ulv, men oftest er et alfapar inkludert. Tispe med blod i urinen er registrert i flokken. I de fleste tilfeller består familiegruppen av et foreldrepar med siste valpekull. Enkelte valper fra tidligere kull kan også inngå i flokken, og i spesielle tilfeller muligens ulver uten nær slektstilknytning. Om et av alfadyrene forsvinner eller forulykker, regnes flokken fortsatt som en familiegruppe. Vi har også vurdert i hvilke familiegrupper yngling skjedde våren 1998, dvs. i hvilke områder det fantes årsvalper vinteren Vi har dessuten forsøkt å beregne hvor mange ynglinger av ulv som kan forventes i Skandinavia i 1999, dvs. der familiegrupper med årsvalper kommer til å oppholde seg vinteren Beregningen omfattet ikke bare familiegruppene fra vinteren , men også vinterens revirmarkerende par Revirmarkerende par To stasjonære, regelmessig revirmarkerende ulver av ulikt kjønn som går sammen, men som ikke er del av en flokk. Tispe med blod i urinen er registrert. 14

15 2.3.9 Andre stasjonære ulver Med andre stasjonære ulver menes enslige ulver som er observert i minst tre ulike måneder i løpet av perioden november - februar innenfor et begrenset område på maksimalt femten kvadratmil. Revirmarkeringer skal ha blitt observert ved minst ett tilfelle. Kravet til at en enslig ulv klassifiseres som stasjonær (hevder revir) er således svakere i forhold til revirmarkerende par Andre ulver Ulver som ikke oppfylte kravene til noen av de ovenfor nevnte kategorier ble klassifisert som andre ulver. Blant disse kunne det således være ulver som egentlig var stasjonære, men der kriteriene for en slik klassifikasjon ikke var oppfylt på grunn av f.eks. for få observasjoner eller for lite sporing. De fleste ulver i denne kategori bestod sannsynligvis av unge, nylig utvandrede individer som foreløpig ikke hadde etablert eget fast revir. 2.4 REGISTRERINGSMETODER Ulike metoder ble brukt under vinterens ulveregistrering. Samlet skulle metodene gi svar på flere ulike spørsmål. Først og fremst måtte artstilhørigheten avgjøres, dvs. at det i de enkelte tilfeller virkelig dreide seg om ulv. Dessuten skulle ulvenes status og antall bestemmes. Dette krevde ulike arbeidsmetoder. Felles for samtlige metoder var at sporing på snø inngikk som en vesentlig del av dette arbeidet (Tabell 1). Tabell 1. Metoder som er brukt i bestandsovervåking av ulv i Norge og Sverige vinteren Methods used to monitor wolves in Norway and Sweden during the winter. METODER SVERIGE NORGE Feltkontroll av tilfeldige meldinger om ulv X X Sporsøk utført av prosjektpersonell X X Sporing og ringing av ulv X X Linjetaksering ved fylkesmann/jegerforbund X X Fotodokumentasjon av reproduksjon på barmark X - Bedøvelse, radiomerking og telemetri X Registrering av meldinger om ulv Opplysninger om ulveforekomster ble enten meldt direkte til oss eller først til fylkesmenn, länsstyrelser, länsjaktvårdsförbund eller Svenska Rovdjursföreningen for deretter å bli meldt videre til oss. Dessuten har vi aktivt etterspurt opplysninger og bedt om meldinger gjennom foredrag, telefon- 15

16 samtaler, møter, symposier og ikke minst i massemedia. Således er det bygget opp et toveis kontaktnett som har vært basis i arbeidet med å samle inn opplysninger om forekomster av ulv Linjetaksering Store områder ble gjennomsøkt for å finne spor ved at forutbestemte linjer eller deler av terrenget ble patruljert til fots/med ski eller med snøscooter/bil. Metoden ble primært brukt i nordre deler av Sverige, samt i Hedmark, Østfold og Akershus fylker (Bergström m.fl. 1996, 1998). Länsstyrelsene innenfor reindriftsområdet i Sverige (Norrbottens, Västerbottens, Jämtlands og Dalarnas län) registrerte ulv og andre store rovdyr ved linjetakseringer og meldingsregistreringer på ca 40 % av Sveriges areal. De svenske registreringene gjennomføres hver vinter i samarbeid med samebyene, samordnes länene imellom og fungerer bl.a. som grunnlag for erstatning for rovdyrdrepte tamrein. På norsk side ble en endags linjetaksering gjennomført den 9. januar 1999 i deler av fylkene Hedmark, Akershus og Østfold, fylker som alle grenser til Sverige. Mer enn 600 jegere og andre interesserte lokalt søkte etter ulv- og gaupespor på ca. to dager gammel sporsnø. Linjene var utvalgt av lokalt ansvarlige i samarbeid med fylkesmennene og jegerorganisasjonene i de respektive fylker. I Hedmark ble prinsippene for linjetakseringen dessuten utarbeidet i samarbeid med forskere ved Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning (NINA). De fleste meldte sporfunn av ulv ble kontrollert i felt av personell fra ulveovervåkingsprosjektet ved Høgskolen i Hedmark. Et par mindre områder i Sverige hadde også samordnet innsats for å lete etter ulvespor etter denne metoden. For å utrede antall ulver og deres status innen et ca 16 kvadratmil stort område i nordre Dalarna, nord for Orsa og Furudal, ble i alt 300 km linjetaksering dekket i løpet av to dager i begynnelsen av februar Personell fra Länsstyrelsen, Jägareförbundet, Rovdjursföreningen og Grimsö forskningsstasjon deltok i inventeringen. I Dalsland, vest og sørvest for Dals-Ed ble det i midten av mars, ved hjelp av personell fra Høgskolen i Hedmark og Svenska Rovdjursföreningen, gått og kjørt ca. 110 km takseringslinje innenfor det såkalte Dalsland-Haldenreviret for å utrede antall dyr og deres status. Under en opplæringsuke i sporing i Svenska Rovdjursföreningens regi tidlig i januar ble flere områder med uklar bestandsstatus gjennomsøkt, bl.a. området nord for Orsa- Furudal og traktene rundt Gravendal, på grensen mellom Dalarna, Värmland og Örebro län Telemetri I dagene desember 1998 ble åtte ulver bedøvet, hvorav sju radiomerket i tre revir i Dalarna og Värmland. Tre alfadyr og fire årsvalper fikk påsatt radiosender. Radiopeiling og sporing av de merkede ulvene ga verdifull kunnskap om bl.a. arealutnyttelse, døgnforflyttinger, omgrupperinger innen flokkene og ikke minst det å skille ulike ulver eller grupper av ulver fra hverandre. For eksempel ble det med sikkerhet påvist at de merkede ulvene tilhørte tre ulike familiegrupper der yngling hadde skjedd i 1998, noe som ikke var bekreftet ved vintersesongens begynnelse. Når det spores på radiomerkede ulver er individenes status og antall kjent, og reproduksjon kan fastslås med sikkerhet. Dette har vært til stor nytte ved vurdering av sporinger på umerkede individer Lengre sporinger Sporing av ulver på snødekket mark har inngått som en vesentlig del i overvåkingen (Aronson og Eriksson 1992). Primært ble baksporinger praktisert, dvs. sporing motsatt av dyrenes fartsretning. Lengre sporinger (mer enn 3 km) var i de fleste tilfeller nødvendig for med sikkerhet å kunne fastslå arten og antall dyr som hadde gått sammen. Antall ulver i gruppen ble vurdert ved å telle hvor mange sporløyper med samme alder og retning som fulgte hverandre ved en og samme sporing. Likevel var antall sporløyper og antall dyr som hadde laget disse sporene ikke alltid det samme. Ett eller 16

17 flere dyr kunne gå runder og seinere komme tilbake i sine egne spor. Jo lengre sporene ble fulgt uten at sløyfer ble påtruffet, desto sikrere kunne det bestemmes om antall sporløyper og antall dyr var identisk. Sporsnøens alder kunne også være avgjørende i denne sammenhengen. Annen viktig informasjon var hvor mange ganger samme antall sporløyper ble funnet ved ulike sporinger innen et bestemt område eller revir. Lange sporinger økte også mulighetene for å påvise eventuelle revirmarkeringer. Langsporing var også en viktig metode når ulike individer og/eller grupper skulle skilles fra hverandre. Spor som skulle skilles fra hverandre eller knyttes sammen ble baksporet på fersk sporsnø. Vanligvis var det enten mulig å spore disse sammen til en og samme sporløype, eller så ledet sporene i hver sin retning til det siste snøfallet ble synlig i respektive sporløyper og de ulike individer eller grupper av ulver kunne påvises Ringing Metoden ble brukt for å skille ulike individer eller grupper av ulv fra hverandre. På fersk sporsnø ble en ring sporet rundt et område der det var mistanke om at ett eller flere dyr befant seg. Fantes det spor inn i området, men ingen spor ut, var dyret eller dyrene fortsatt i ringen. Det er imidlertid mange feilkilder med metoden, og det kreves stor nøyaktighet for å gi pålitelige resultater (Aronson & Eriksson 1992) Avstandskriterium I noen tilfeller der ingen annen metode har kunnet brukes har et såkalt avstandskriterium blitt brukt for enten å knytte sammen eller skille fra hverandre observasjoner i vurderingen av antall ulike individer eller grupper. Når det gjaldt stasjonære ulver, tok vi utgangspunkt i det største kjente vinterreviret i Skandinavia, som på det meste målte ca 7 mil mellom ytterpunktene og var ca kvadratkilometer stort (Wabakken & Steinset 1998). For ikke-stasjonære ulver satte vi 50 km som maksimal vandringsavstand per døgn. Disse verdiene ble ikke alltid anvendt like strengt. Andre faktorer ble også vektlagt, og den totale strekningen mellom to observasjoner var en av disse. Hvis ulv for eksempel ble registrert to ulike steder med 8 dagers mellomrom, og med en avstand på 350 km mellom observasjonene, ble dette likevel ikke klassifisert som én og samme ulv, til tross for at beregnet gjennomsnittlig forflytning var mindre enn 50 km per døgn. 2.5 KVALITETSSIKRING Kvalitetssikringen av registreringene bestod av to hoveddeler, der den ene var selve samordningen av virksomheten og den andre gjaldt vurderinger av rapporterte meldinger om ulv, hovedsakelig ved kontroller i felt. De ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Norge sporet dessuten ulv i fellesskap for å diskutere og vurdere de ulike kriterier for bestandsovervåkingen i praksis Dokumentasjon Første målsetting var å få en så enhetlig dokumentasjon av ulveforekomster som mulig, med innsamling av visse obligatoriske basisopplysninger som dato, sted, sporet strekning, antall sporløyper, og observatør. Dessuten ble det laget et sporingsskjema for mer avansert sporing. Skjemaet er spesielt tilrettelagt for sporing av radiomerkede ulver, men kan også brukes ved sporing av umerkede individer. Foruten de ovenfor nevnte basisopplysningene er bl.a. opplysninger om revirmarkeringer, tisper med blod i urinen, jakt, bytterester og sporenes alder registrert. I forbindelse med kurs i sporkunnskap og sporingsteknikk ( se ) har det fire ganger i løpet av vinteren blitt gjennomført 17

18 opplæring i dokumentasjon for sporingspersonell. Samtlige meldinger, muntlige som skriftlige, er registrert og lagret i en særskilt database Kontroller Som en vesentlig del av metodikken og kvalitetssikringen er samtlige meldinger om ulveforekomst kontrollert og klassifisert i en av tre kategorier; sikker, feil, eller uoppklart. Først og fremst har de fleste meldinger blitt kontrollert i felt av en eller flere erfarne ulvesporere (se ). Fotoog videodokumentasjon av synsobservasjoner har også blitt gransket. En rekke personer som har meldt om ulv er dessuten intervjuet, men når det gjaldt artsbestemmelsen kunne ikke et slikt intervju alene føre til at en tidligere usikker melding ble klassifisert som sikker. Kontrollene er i hovedsak utført av personer med stor erfaring når det gjelder ulv og ulvespor, for eksempel länsstyrelsenes/fylkesmennenes feltpersonell eller andre personer med tilsvarende kunnskaper. Kontrollene har primært vært fokusert på sikkerheten i artsbestemmelsen av spor. Når ulv er blitt fastslått har granskingen deretter fokusert på antall individer, eventuell forekomst av revirmarkering og kjønn. Det å skille eller slå sammen ulike meldinger ved vurderingen av antall individer eller grupper av ulver er viet spesiell oppmerksomhet. Den endelige vurderingen og sammenstillingen av antall ulver og deres status er i samarbeid utført av Åke Aronson og Håkan Sand (Viltskadecenter/Grimsö forskningsstasjon), og Petter Wabakken og Ole Knut Steinset (Høgskolen i Hedmark) Minimum og maksimum antall ulver Med de ressurser som overvåkingsprosjektet har hatt til disposisjon er det umulig å kunne registrere alle forekomster av ulv i et så vidstrakt område som den skandinaviske halvøya. Derimot er det alltid mulig å presentere et minimumsantall. For at et slikt tall skal bli meningsfullt bør det ikke avvike for mye fra det virkelige antallet. Vår ambisjon har vært å presentere et så presist minimumsantall som mulig, vel vitende om at det virkelige antallet ulver sannsynligvis var høyere. Vi har i denne rapporten valgt å presentere antall ulver i form av to tall; dvs. et intervall. Vi har således innført ytterligere en antallsvurdering (maksimum) der det ikke er satt tilsvarende strenge krav til kontroll og dokumentasjon som for minimumsantallet. På bakgrunn av det materialet vi har hatt til disposisjon er status for den skandinaviske ulvebestanden med andre ord presentert som et intervall der det virkelige antallet ulver med stor sannsynlighet ligger innenfor dette intervallet. Disse tall er i den følgende teksten nevnt som henholdsvis minimumsantall og maksimumsantall. Grunnlaget for minimumsantallet er blitt meget kritisk vurdert når det gjelder artstilhørighet, antall individer i flokker eller par, deres sosiale status og det å skille ulike enkeltindivider og/eller grupper fra hverandre. Minimumsantall bygger bare på meldinger som er kontrollert og bekreftet i felt av erfarne sporere (se ), alternativt bekreftet ved foto- eller videodokumentasjon. Bare intervju med observatør uten annen kontroll er som nevnt ikke godtatt som sikker artsbestemmelse, og slike opplysninger har derfor ikke medført endringer i minimumsantallet. Opplysninger som ligger til grunn for minimumsantall har oppfylt visse minimumskrav til dokumentasjon, muntlig eller skriftlig (se 2.5.1). Opplysninger med alvorlige svakheter i dokumentasjonsgraden er eventuelt lagt til grunn for beregningen av maksimumsantallet. Grunnlaget for maksimumsantallet er også gransket, men ikke like kritisk som for minimumsantallet. Opplysninger som er ført til denne kategorien er for eksempel meldinger der det var alvorlige mangler i dokumentasjonen til tross for at observatøren tilhørte gruppen erfarne sporere. Også opplysninger fra gruppen andre rapportører ble inkludert i maksimumsantallet når det gjaldt flere skriftlig dokumenterte opplysninger fra ett og samme område i kombinasjon med andre indisier på 18

19 ulveforekomst. Meldinger som bare ble kontrollert ved intervju med observatøren har av og til vært av betydning for maksimumsantallet. Risikoen for at antallsvurderingen bygger på feilaktige opplysninger som for eksempel feil art eller dobbelttelling av individer er således større for maksimumsantallet enn for minimumsantallet Erfarne sporere Erfarne sporere er personer med stor erfaring i ulvesporing, for eksempel fra länsstyrelsenes/fylkesmennenes feltpersonell eller andre med tilsvarende kunnskaper. Disse har bidratt med flest meldinger om ulv, og opplysninger fra disse personene er godtatt som grunnlag for minimumsantallet hvis dokumentasjonen (muntlig eller skriftlig) har oppfylt visse minimumskrav som dato, plass, sporet strekning, antall dyr/løyper og helst alder på sporet. Opplysninger med alvorlige mangler ved dokumentasjonen ble brukt som grunnlag for beregningen av maksimumsantallet Andre rapportører Andre rapportører er personer hvis kunnskaper om ulv og ulvesporing var ukjent for de ansvarlige for bestandsovervåkingen. Opplysninger fra andre rapportører er bare brukt som grunnlag for beregninger av minimumsantall når meldingene ble kvalitetssikret ved kontroll av en erfaren sporer med hensyn til art, antall ulver, antall flokker eller par eller om opplysningene på annen måte forandret bildet av ulvenes status Opplæring av sporere Det ble holdt flere kurs og annen opplæring med de samme instruktørene for å heve kompetansen til personer som utførte sporing og registrering av ulv. Ved kursene er det gjennomgått teknikker for ulvesporing og tolkning av ulvespor både i teori og praksis, i tillegg til hvordan utført feltarbeid dokumenteres 1). Målsettingen har vært å få vurderinger og dokumentasjon i felt så enhetlige og sammenlignbare som mulig, for derved å øke sikkerheten i den endelige vurderingen av utbredelse og antall individer i ulvebestanden. 3 RESULTAT 3.1 FAMILIEGRUPPER Leksand Leksandsreviret er lokalisert sørvest for innsjøen Siljan, mellom Leksand og Vansbro i Dalarnas län (Figur 1&2, appendix 1). Vinteren ble en flokk på 6-7 ulver sporet i området, mens det før denne vinteren ble registrert et revirmarkerende par der tispa hadde løpetid. Vinteren ble i alt 417 km ulvespor fulgt i løpet av 78 ulike dager i perioden 21. oktober april. Revirmarkerende dyr ble sporet 187 km i løpet av 44 dager. Denne vinteren ble totalt 8 ulver sporet i dette reviret. Maksimalt 7 ulver ble sporet sammen i flokk, noe som skjedde ved flere 1) Grimsö nov.-98, Moskogen des.-98, Siljansnäs jan.-99 og feb.-99, Leksand jan.-apr

20 Ulveflokk Ulvepar Stasjonær ulv Annen ulv km Figur 1. Utbredelsen av ulveflokker, revirmarkerende par, andre stasjonære ulver og andre forekomster av ulv som er registrert i Skandinavia i snøperioden fra 1. oktober til 28. februrar Tall er i samsvar med nr. i appendix 1A. - The distribution of wolf packs, scent-marking pairs, other resident wolves and other wolf occurrences in Scandinavia that has been registered during October through February in The numbers shown correspond to the area numbers given in appendix 1A. 20

21 Figur 2. Utbredelse av ulveflokker (mørkt raster) og revirmarkerende ulvepar (lys raster) i Skandinavia i siste halvdel av vinteren Sirkler viser revir der yttergrensene ikke er kjent mens polygoner angir reir der yttergrensene er kartlagt gjennom vinteren. Kryss markerer plasser for kjente døde ulver fra denne vinteren. The distribution of wolf packs (dark) and scent-marking pairs (light) in Scandinavia during the winter of Circles denotes wolf territories with unknown boundaries whereas polygons denote wolf territories where territoy boundaries are known. Wolfs found dead during this winter are indicated (cross). 21

22 anledninger på til sammen 44 km sporing. Dessuten var det mulig å påvise en enslig ulv adskilt fra gruppen på 7 ulver i reviret. I desember 1998 ble 2 ulver radiomerket; alfatispa og en hannvalp født samme år. Således kunne det bekreftes at ulv hadde ynglet i territoriet våren De merkede ulvene ble deretter lokalisert ved hjelp av radiopeiling flere ganger per uke. Hannvalpen utvandret i slutten av mars til et nærliggende område sør for reviret (se Grangärde, nr. 19, appendix 1). Ved sporinger i slutten av januar ble det oppdaget at alfahannen i flokken var skadet, noe som medførte at han ble avlivet den 6. februar. Undersøkelsen ved Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA) viste at ulven hadde en ryggskade som muligens var medfødt og som hadde forårsaket lammelse i bakkroppen. Etter denne hendelsen ble alfatispa fulgt intensivt ved radiopeiling og 44 km sporing i løpet av februar, mars og april. Intet tydet på at hun hadde følge med en ny revirmarkerende ulv. Peilingsresultatene fra mai viste dessuten at alfatispa ikke var stasjonær, slik det kunne forventes ved en eventuell reproduksjon. På denne bakgrunn er det usannsynlig at ulv har ynglet i Leksandsreviret i Hagfors Hagforsflokken hadde sitt territorium mellom Hagfors og Fredriksberg, på grensen mellom Dalarna og Värmland (Figur 1&2, appendix 1). I dette området har det vært stasjonære ulver i flere år. Mye tyder på at valpekull har blitt født her hvert år siden Vinteren ble det registrert en flokk på minst 7 ulver i dette reviret. Sist vinter ble totalt 9-10 ulver sporet i Hagforsreviret i løpet av 28 sporingsdager i perioden 8. januar mars I desember 1998 ble alfaparet og to årsvalper av hannkjønn bedøvet og utstyrt med radiohalsbånd. Allerede etter tre uker forsvant radiokontakten med den voksne hannen. De andre merkede ulvene ble fortsatt peilet flere ganger per uke både fra bakken og fra fly. Under flypeiling ble dessuten store områder utenfor territoriet gjennomsøkt uten å få kontakt med den savnede alfahannen. Sporinger av totalt 181 km ulvespor i løpet av vinteren kunne ikke bekrefte at alfahannen fortsatt hadde tilhold i reviret. Alfahunnen ble sporet i 49 km uten at noe tydet på at hun hadde følge med noen revirmarkerende hann. Da 9 dyr har blitt sporet etter at kontakten med alfahannen opphørte, er det sannsynlig at det totalt var 10 ulver i reviret før hannen forsvant. Selv om sannsynligheten er liten kan det likevel ikke helt utelukkes at hannen har utvandret. Det var imidlertid ingen tegn til at en ny lederhann fantes i territoriet resten av vinteren. Dersom den savnede alfahannen har utvandret, kunne den bli regnet med i det totale antallet ulver i Skandinavia utenfor Hagforsreviret. For å unngå risikoen for en slik dobbelttelling valgte vi derfor å sette minimumsantallet til 9 og ikke til 10 dyr. Tidlig i mars måned utvandret den første av de 2 radiomerkede valpene fra reviret, mens den andre valpen utvandret til Norge sist i juni Da ingen revirmarkerende hann er blitt påvist i området siden begynnelsen av januar, er det usannsynlig at valper er blitt født i Hagforsreviret sommeren Denne antagelsen er dessuten styrket ved radiopeiling av alfatispa i mai måned Filipstad Filipstadsrevirets yttergrenser ble ikke tilstrekkelig kartlagt, men i nord grenset det mot Hagfors flokkens område og i sør strakk det seg et stykke ned mot både Sunnemo og Filipstad i sydøstre deler av Värmlands län (Figur 1&2, appendix 1). I sporingssesongen ble det registrert ett 22

23 revirmarkerende par med tispe i løpetid i dette området. Det var derfor forventet at valper kunne bli født i dette reviret våren Sporingsvirksomheten i dette området har i løpet av vinteren vært betydelig lavere enn i Leksands- og Hagforsreviret. Bare 9 sporingsdager er registrert i perioden 20. november mars. Totalt ble det sporet 65 km, hvorav drøyt 39 km gjaldt revirmarkerende dyr. Sporinger tidlig på vinteren avslørte en flokk på 5 ulver. Således hadde det med største sannsynlighet blitt født et valpekull i Yngling ble dessuten bekreftet ved at en årsvalp av hunnkjønn ble bedøvet og utstyrt med radiosender i desember Fordi ingen av de revirhevdende dyrene ble radiomerket har muligheten til å følge denne flokken vært begrenset da den radiomerkede hunnvalpen utvandret i månedsskiftet februar/mars. Den 4. desember 1998 ble et stort hundedyr påkjørt av en bil på grensen mellom Filipstads- og Hagforsreviret. Dyret overlevde selve påkjørselen og tok seg vekk fra åstedet. Etterforskningen for å klarlegge om det var en ulv som var påkjørt ble vanskeliggjort fordi områdets erfarne sporere ikke fikk kjennskap til hendelsen før et par dager seinere. Sporforholdene var da blitt dårligere. Det ble konkludert med at påkjørselen virkelig gjaldt en ulv. Etter denne hendelsen er ikke mer enn 4 ulver sporet i området, i motsetning til 5 før ulykken. I tillegg til sporingene som det er redegjort for ovenfor, er ytterligere sporinger muntlig rapportert. Disse stemte overens med de tidligere nevnte opplysningene om antallet ulver i reviret, både før og etter ulykken. Derfor tydet det meste på at den påkjørte ulven tilhørte Filipstadflokken. Sporinger etter ulykken viste at alfaparet var intakt Dalsland-Halden Dalsland-Haldenflokken hadde tilhold på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge, vest for sjøen Stora Le i Vestre Götalands län (Dalsland) og i østre deler av Halden kommune i Østfold fylke (Figur 1&2, appendix 1). Her ble 5 ulver sporet vinteren Vinteren var sporingsvirksomheten begrenset, vesentlig på grunn av dårlige snøforhold. Bare 10 dagers sporing er registrert i perioden 29. november mars, hvorav 20 av 29 km sporing gjaldt revirmarkerende dyr. Tilgjengelige data fra vinteren var ikke tilstrekkelige for å få kartlagt revirets størrelse og utbredelse, men dyr i følge ble sporet på begge sider av riksgrensen. Antall ulver i reviret var vanskelig å fastslå på grunn av for lite materiale, men minst 4 dyr ble sporet i mars måned. Under en sporing i november ble minst 5 og maksimalt 7 sporløyper fulgt. Med andre ord kan det ha vært 7 ulver i området. Sporinger på norsk side styrket vurderingen av at flokken bestod av minst 5 individer vinteren På grunn av den begrensede mengden opplysninger kunne det ikke med sikkerhet avgjøres om ulv hadde ynglet her sommeren Årjäng-Kongsvinger Årjäng-Kongsvingerflokkens revir berørte fire fylker og län; Hedmark, Akershus og Østfold i Norge og Värmland i Sverige (Figur 1&2, appendix 1). Vinteren hadde 5 ulver tilhold i territoriet, og året før ble det sporet et revirmarkerende par med tispe i løpetid. Vinteren har sporingene i Årjäng-Kongsvingerreviret vært mer omfattende enn i noen av de andre ulveområdene. Det meste av reviret lå på norsk side, der også de fleste sporingene er gjort. Ulvene hadde tilhold på begge sider av riksgrensen fra traktene nordvest for Årjäng til områder sørvest for Kongsvinger. Totalt ble det fulgt 430 km ulvespor fordelt på 93 sporingsdager i perioden 18. oktober april. Revirmarkerende dyr ble sporet 300 km. 23

Direktoratet for naturforvaltning (DN) Tungasletta 2 HH-Evenstad 22.05.2010 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 22.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) Tungasletta 2 HH-Evenstad 22.05.2010 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 22. Høgskolen i Hedmark Direktoratet for naturforvaltning (D) Tungasletta 2 HH-Evenstad 22.05.2010 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I ORGE PR. 22. MAI 2010 FORELØPIGE KOKLUSJOER FOR VITERE 2009/2010 RAPPORT

Detaljer

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2012-2013

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2012-2013 ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2012-2013 - FORELØPIG STATUSRAPPORT Bakgrunn Ulv i Sverige og Norge tilhører en felles sør-skandinavisk bestand med utbredelse på begge sider av riksgrensen, men et stort flertall

Detaljer

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren Petter Wabakken 1), Åke Aronson 2), Håkan Sand 3), Ole Knut Steinset 1) og Ilpo Kojola 4) Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren 2000-2001 1. Høgskolen i Hedmark, Evenstad, Norge 2. Viltskadecenter,

Detaljer

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 Høgskolen i Hedmark ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2010/2011 RAPPORT 6 Bakgrunnen

Detaljer

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2008-2009

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2008-2009 Høgskolen i Hedmark Norsk institutt for naturforskning - NINA 7485 Trondheim HH-Evenstad 15. juni 2009 Vår ref: 1998/520 ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2008-2009 - FORELØPIG STATUSRAPPORT Bakgrunn Ulv i Sverige

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2005 Ulv i Skandinavia

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2005 Ulv i Skandinavia Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2005 Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand og Ilpo Kojola Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren 2004-2005 Petter Wabakken 1), Åke

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2007. Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Linn Svensson og Ilpo Kojola

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2007. Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Linn Svensson og Ilpo Kojola Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2007 Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Linn Svensson og Ilpo Kojola Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren 2006-2007 Petter

Detaljer

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren Petter Wabakken 1), Åke Aronson 2), Håkan Sand 3), Ole Knut Steinset 1) og Ilpo Kojola 4) Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren 2001-2002 1. Høgskolen i Hedmark, Evenstad, Norge 2. Viltskadecenter,

Detaljer

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.03.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. MARS 2011

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.03.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. MARS 2011 Høgskolen i Hedmark ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.03.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. MARS 2011 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2010/2011 RAPPORT 5 Bakgrunnen

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 3-2006. Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Linn Svensson og Ilpo Kojola

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 3-2006. Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Linn Svensson og Ilpo Kojola Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 3-2006 Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Linn Svensson og Ilpo Kojola Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren 2005-2006 Petter

Detaljer

ULV I NORGE PR. 15. JANUAR 2013

ULV I NORGE PR. 15. JANUAR 2013 ROVDATA Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 Dato: 15.1.2013 Side 1 av 5 ULV I NORGE PR. 15. JANUAR 2013 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2012/2013 RAPPORT 3 Bakgrunnen for denne

Detaljer

ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2014

ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2014 ROVDATA Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 Dato: 15.02.2014 Side 1 av 3 ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2014 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2013/2014 RAPPORT 4 Bakgrunnen for denne

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2009 Ulv i Skandinavia

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2009 Ulv i Skandinavia Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2009 Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Erling Maartmann, Linn Svensson og Ilpo Kojola Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren

Detaljer

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren Petter Wabakken 1), Åke Aronson 2), Håkan Sand 3), Håvard Rønning 1) og Ilpo Kojola 4) Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren 2002-2003 1. Høgskolen i Hedmark, Evenstad, Norge 2. Viltskadecenter,

Detaljer

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2007-2008

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2007-2008 Høgskolen i Hedmark Norsk institutt for naturforskning - NINA 7485 Trondheim HH-Evenstad 12. juni 2008 Vår ref: 1998/520 ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2007-2008 - FORELØPIG STATUSRAPPORT Bakgrunn Ulv i Sverige

Detaljer

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren 2002-2003

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren 2002-2003 Petter Wabakken 1), Åke Aronson 2), Håkan Sand 3), Håvard Rønning 1) og Ilpo Kojola 4) Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren 2002-2003 1. Høgskolen i Hedmark, Evenstad, Norge 2. Viltskadecenter,

Detaljer

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren Petter Wabakken 1), Åke Aronson 2), Håkan Sand 3), Thomas H. Strømseth 1) og Ilpo Kojola 4) Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren 2003-2004 1. Høgskolen i Hedmark, Evenstad, Norge 2. Viltskadecenter,

Detaljer

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2011-2012

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2011-2012 ROVDATA Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim HH-Evenstad 15. juni 2012 Vår ref: 1998/520 ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2011-2012 - FORELØPIG STATUSRAPPORT Bakgrunn Ulv i Sverige og Norge tilhører en felles

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 4-2010 Ulv i Skandinavia

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 4-2010 Ulv i Skandinavia Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 4-2010 Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Erling Maartmann, Linn Svensson, Øystein Flagstad, Eva Hedmark, Olof Liberg og Ilpo Kojola

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr Ulv i Skandinavia

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr Ulv i Skandinavia Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2007 Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Linn Svensson og Ilpo Kojola Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren 2006-2007 Petter

Detaljer

ULV I NORGE PR. 10. MARS 2012

ULV I NORGE PR. 10. MARS 2012 ROVDATA Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 Dato: 10.3.2012 Side 1 av 4 ULV I NORGE PR. 10. MARS 2012 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2011/2012 RAPPORT 4 Bakgrunnen for denne statusrapporten

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 1-2011 Ulv i Skandinavia

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 1-2011 Ulv i Skandinavia Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 1-2011 Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Erling Maartmann, Linn Svensson, Mikael Åkesson, Øystein Flagstad, Olof Liberg og Ilpo Kojola

Detaljer

ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2016

ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2016 ROVDATA Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 Dato: 15.02.2016 Side 1 av 5 ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2016 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2015/2016 RAPPORT 2 Bakgrunnen for denne

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 1-2011 Ulv i Skandinavia

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 1-2011 Ulv i Skandinavia Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 1-2011 Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Erling Maartmann, Linn Svensson, Mikael Åkesson, Øystein Flagstad, Olof Liberg og Ilpo Kojola

Detaljer

ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2013

ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2013 ROVDATA Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 Dato: 15.2.2013 Side 1 av 5 ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2013 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2012/2013 RAPPORT 4 Bakgrunnen for denne

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr Ulv i Skandinavia

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr Ulv i Skandinavia Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2009 Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Erling Maartmann, Linn Svensson og Ilpo Kojola Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren

Detaljer

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren

Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren Petter Wabakken 1), Åke Aronson 2), Thomas H. Strømseth 1), Håkan Sand 3), Linn Svensson 2) og Ilpo Kojola 4) Ulv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren 2005-2006 1. Høgskolen i Hedmark, Evenstad, Norge

Detaljer

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2013-2014

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2013-2014 ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2013-2014 - FORELØPIG STATUSRAPPORT Bakgrunn Ulv i Sverige og Norge tilhører en felles sør-skandinavisk bestand med utbredelse på begge sider av riksgrensen, men et stort flertall

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr Ulv i Skandinavia

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr Ulv i Skandinavia Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 6-2008 Petter Wabakken, Åke Aronson, Thomas H. Strømseth, Håkan Sand, Linn Svensson og Ilpo Kojola Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren 2007-2008 Petter

Detaljer

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 11-2014 Ulv i Skandinavia og Finland

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 11-2014 Ulv i Skandinavia og Finland Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 11-2014 Ulv i Skandinavia og Finland Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv vinteren 2013-2014 Petter Wabakken 1), Linn Svensson 2), Ilpo Kojola 3), Erling

Detaljer

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2009-2010

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2009-2010 Norsk institutt for naturforskning - NINA 7485 Trondheim HH-Evenstad 15. juni 2010 Vår ref: 1998/520 ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2009-2010 - FORELØPIG STATUSRAPPORT Bakgrunn Ulv i Sverige og Norge tilhører

Detaljer

ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2013

ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2013 ROVDATA Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 Dato: 15.4.2013 Side 1 av 5 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2013 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2012/2013 RAPPORT 6 Bakgrunnen for denne månedsvise

Detaljer

ULV I NORGE PR. 15. MARS 2013

ULV I NORGE PR. 15. MARS 2013 ROVDATA Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 Dato: 15.3.2013 Side 1 av 5 ULV I NORGE PR. 15. MARS 2013 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2012/2013 RAPPORT 5 Bakgrunnen for denne månedsvise

Detaljer

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2010-2011

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2010-2011 ROVDATA Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim HH-Evenstad 15. juni 2011 Vår ref: 1998/520 ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2010-2011 - FORELØPIG STATUSRAPPORT Bakgrunn Ulv i Sverige og Norge tilhører en felles

Detaljer

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 5-2012 Ulv i Skandinavia og Finland

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 5-2012 Ulv i Skandinavia og Finland Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 5-2012 Ulv i Skandinavia og Finland Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv vinteren 2011-2012 Petter Wabakken 1), Linn Svensson 2), Ilpo Kojola 3), Erling Maartmann

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Vedlegg til Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland høringsutkast oktober 2016 Innhold 1. Bestandssituasjonen

Detaljer

Avslag på søknader om fellingstillatelse på radiomerket ulv Stange og Kongsvinger kommuner

Avslag på søknader om fellingstillatelse på radiomerket ulv Stange og Kongsvinger kommuner Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6740 ART-VI-KMV 30.06.2009 Arkivkode: 445.24 Avslag på søknader om fellingstillatelse på radiomerket ulv Stange og Kongsvinger kommuner

Detaljer

Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren 2001-2002

Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren 2001-2002 Petter Wabakken 1), Åke Aronson 2), Håkan Sand 3), Ole Knut Steinset 1) og Ilpo Kojola 4) Ulv i Skandinavia Statusrapport for vinteren 2001-2002 1. Høgskolen i Hedmark, Evenstad, Norge 2. Viltskadecenter,

Detaljer

Registrering av ulv og gaupe i Hedmark 2001 Rapport fra registrering 13. januar 2001

Registrering av ulv og gaupe i Hedmark 2001 Rapport fra registrering 13. januar 2001 Rapport nr. 11/2001 Registrering av ulv og gaupe i Hedmark 2001 Rapport fra registrering 13. januar 2001 av John Odden, Håkon Solvang, Erling Maartmann, Petter Wabakken, John Linnell, Reidar Andersen,

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr Ulv i Skandinavia og Finland

Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr Ulv i Skandinavia og Finland Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 5-2013 Ulv i Skandinavia og Finland Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv vinteren 2012-2013 Petter Wabakken 1), Linn Svensson 2), Ilpo Kojola 3), Erling Maartmann

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 23 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 7 På

Detaljer

Fellessak 1/17 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2017/2018

Fellessak 1/17 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2017/2018 Fellessak 1/17 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2017/2018 Innhold Fellessak 1/17 kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5, 2017/2018... 1 Bakgrunn... 2 Regelverk...

Detaljer

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata Jonas Kindberg - leder Rovdata 01.08.15 Svenske jegerforbundet - forskning og overvåking

Detaljer

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata 350 Jakt- og fellingsstatistikk for bjørn fra 1846 til jaktåret 2009/2010 300 250

Detaljer

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK 4/95 Bjørn 18-04-95 10:21 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca.

Detaljer

Bilde 1. Øyvind Gotehus fra Fylkesmannen i Hedmark snakket om erstatningsordninger og nødvergerett.

Bilde 1. Øyvind Gotehus fra Fylkesmannen i Hedmark snakket om erstatningsordninger og nødvergerett. Temakveld om jakthunder og ulv Hed Opp FHk inviterte til temakveld om jakthunder og ulv på Gruetunet, Kirenær torsdag den 18. februar. Hed Opp FHK er vel den distriktsklubben som geografisk er mest påvirket

Detaljer

Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2015/2016

Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2015/2016 Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 18.06.2015 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2015/2016 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 24. juni

Detaljer

Bidra til å kartlegge rovviltbestandene!

Bidra til å kartlegge rovviltbestandene! Bidra til å kartlegge rovviltbestandene! Norge har et av de beste overvåkingssystemene for store rovdyr og kongeørn i verden. Likevel er det også i Norge rom for forbedringer. Det er Rovdata som er den

Detaljer

Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region / 2016

Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region / 2016 Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region 5 2015/ 2016 Bakgrunn Det ble under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-04) i Stortinget vedtatt at bestandsmålsettingen for

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001 Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 159/1-.3/HBr Trondheim. September 1 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 1 Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002 Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 17/-.3/HBr Trondheim 1. October Yngleregistreringer av jerv i Norge i Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA Datagrunnlaget

Detaljer

Kontroll, vurdering og registrering av familiegrupper av gaupe

Kontroll, vurdering og registrering av familiegrupper av gaupe Kontroll, vurdering og registrering av familiegrupper av gaupe Nasjonalt overvakingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.12.13 Instruksen «Kontroll, vurdering og registrering av familiegrupper

Detaljer

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003. Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge

Detaljer

Fellessak 2/15 Fastsetting av fellingskvote samt fellingsområde for lisensfelling av ulv fra 1. oktober 2015 til 31. mars 2016

Fellessak 2/15 Fastsetting av fellingskvote samt fellingsområde for lisensfelling av ulv fra 1. oktober 2015 til 31. mars 2016 Fellessak 2/15 Fastsetting av fellingskvote samt fellingsområde for lisensfelling av ulv fra 1. oktober 2015 til 31. mars 2016 Styrende dokumenter Bakgrunn Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004)

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----...

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----... DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Halden Viltforening Knegterød 1765 HALDEN ISak Oq/iro7-S I Enh '----... Deres ref Vår ref Dato 201000914-/TOA 3 OJUN 2010 Avgjørelse av klage på avslag om uttak av ulv

Detaljer

Oppdatert faglig tilrådning om lisensfelling av ulv i 2017/2018

Oppdatert faglig tilrådning om lisensfelling av ulv i 2017/2018 Klima- og miljødepartementet Trondheim, 28.11.2017 Offl. 15 første ledd Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/6601 Saksbehandler: Veronica Sahlén Oppdatert faglig tilrådning om

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 6 Jerv Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017

Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017 Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN Forsidefoto: istockphoto Baksidefoto: Shutterstock JEGERSTEMMEN Vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund føler ofte at jegerens stemme i alt for liten grad blir

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensjakt på ulv i region 4 og

Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensjakt på ulv i region 4 og Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1668-10.07.2015 Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensjakt på ulv i region 4 og 5 2015-2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Norges Naturvernforbund

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Omgjøring av vedtak - skadefellingstillatelse på ulv i Nes kommune

Omgjøring av vedtak - skadefellingstillatelse på ulv i Nes kommune Margit Cicilie Fallet Sør-Fallet 2164 SKOGBYGDA Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/13862 ART-VI-KMV 04.10.2010 Arkivkode: 445.24 Omgjøring av vedtak - skadefellingstillatelse på ulv

Detaljer

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Aktiviteter i tilknytning til forskningsprosjektet Jerven og en verden i forandring i 2005. Del A: Om prosjektet Norsk Institutt for

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 12/2017 Vurdering av lisensfelling av jerv og ulv i 2017/2018 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Forvaltning av rovvilt i Norge og region 2 Jan Paul Bolstad, seniorrådgiver viltseksjonen

Forvaltning av rovvilt i Norge og region 2 Jan Paul Bolstad, seniorrådgiver viltseksjonen Forvaltning av rovvilt i Norge og region 2 Jan Paul Bolstad, seniorrådgiver viltseksjonen Miljødirektoratets ansvar i rovviltforvaltningen Nasjonalt ansvar for gjennomføring av rovviltforvaltningen Innhente

Detaljer

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding

Detaljer

Gauperegistrering i utvalgte fylker 2007. John Odden Henrik Brøseth John D. C. Linnell

Gauperegistrering i utvalgte fylker 2007. John Odden Henrik Brøseth John D. C. Linnell 261 Gauperegistrering i utvalgte fylker 2007 John Odden Henrik Brøseth John D. C. Linnell NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2016 Lisensfelling ulv i 2016/2017 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: St.

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Betingede skadefellingstillatelser på ulv i 2015

Betingede skadefellingstillatelser på ulv i 2015 Alle fylkesmenn Trondheim, 28.04.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3389 Saksbehandler: Jan Paul Bolstad Betingede skadefellingstillatelser på ulv i 2015 Med hjemmel i

Detaljer

Fellessak 1/16 Anmodning om kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og / 2017

Fellessak 1/16 Anmodning om kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og / 2017 Fellessak 1/16 Anmodning om kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og 5-2016/ 2017 Bakgrunn Det ble under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-04) i Stortinget vedtatt at bestandsmålsettingen

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

må fattes senest 2 ½ måned før jakt- og fellingsstart. Lisensfellingsperioden for ulv utenfor ulvesonen er fra 1. oktober til 31. mars.

må fattes senest 2 ½ måned før jakt- og fellingsstart. Lisensfellingsperioden for ulv utenfor ulvesonen er fra 1. oktober til 31. mars. Fellessak 3/17 Fastsetting av fellingskvote samt fellingsområde for lisensfelling av ulv utenfor etablerte revir for perioden 1. oktober 2017 til 31. mars 2018 Rovviltnemndene i region 4 og 5 har besluttet

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003

Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003 Adresseliste DERES REF: VÅR REF: STED: DATO: 1004/2003-642.34/RoA/AL Trondheim 29.07.2003 Informasjon fra Jervprosjektet 01.2003 Her kommer et nytt informasjonsbrev fra jervprosjektet. Vi har i løpet av

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Sak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016

Sak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016 Sak 10/2015: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2016 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn

Detaljer

Nytt fra Jervprosjektet 01.2006

Nytt fra Jervprosjektet 01.2006 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 27.06.2006 Nytt fra Jervprosjektet 01.2006 I dette infobrevet kan du lese om merking av jerv i år, en undersøkelse om tap av sau til jerv samt nyheter.

Detaljer

Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander

Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 29.10.2007 Bakgrunn I følge det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Gauperegistrering i utvalgte fylker 2006. John Odden Henrik Brøseth John D. C. Linnell

Gauperegistrering i utvalgte fylker 2006. John Odden Henrik Brøseth John D. C. Linnell 167 Gauperegistrering i utvalgte fylker 2006 John Odden Henrik Brøseth John D. C. Linnell NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Avgjørelse av klager på vedtak om utvidet lisensfellingskvote for ulv i region 2 i 2013/2014

Avgjørelse av klager på vedtak om utvidet lisensfellingskvote for ulv i region 2 i 2013/2014 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4546 10.01.2014 Avgjørelse av klager på vedtak om utvidet lisensfellingskvote for ulv i region 2 i 2013/2014 Klima- og miljødepartementet viser til klager fra Foreningen

Detaljer

Gauperegistrering i utvalgte fylker Mari Tovmo Henrik Brøseth

Gauperegistrering i utvalgte fylker Mari Tovmo Henrik Brøseth 985 Gauperegistrering i utvalgte fylker 2013 Mari Tovmo Henrik Brøseth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding

Detaljer

Forlenging av skadefellingstillatelse på én ulv jf. vedtak dat. 30. mai 2017

Forlenging av skadefellingstillatelse på én ulv jf. vedtak dat. 30. mai 2017 Miljøvernavdelingen Adresseliste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: Deres dato:

Detaljer

Bestandsstatus for bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn

Bestandsstatus for bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn Bestandsstatus for bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn Mari Tovmo Rovdata Rovdata ny modell for rovviltovervaking Rovdata er etablert som ei sjølvstendig eining med eigen leiar og stab i NINA FORVALTNING

Detaljer

Innfanging og flytting av radiomerket ulv Hedmark fylke

Innfanging og flytting av radiomerket ulv Hedmark fylke Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6740 ART-VI-KMV/TB 28.07.2009 Arkivkode: 445.24 Innfanging og flytting av radiomerket ulv Hedmark fylke Det vises til flere søknader

Detaljer

Gauperegistrering i utvalgte fylker 2010. Henrik Brøseth

Gauperegistrering i utvalgte fylker 2010. Henrik Brøseth 590 Gauperegistrering i utvalgte fylker 2010 Mari Tovmo Henrik Brøseth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 11/2016 Vurdering av lisensfelling av jerv i 2016/2017 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Gauperegistrering i utvalgte fylker Mari Tovmo Henrik Brøseth

Gauperegistrering i utvalgte fylker Mari Tovmo Henrik Brøseth Gauperegistrering i utvalgte fylker 2012 Mari Tovmo Henrik Brøseth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding

Detaljer

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2016 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 23.05.2014 Vår ref.: 2014/283 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for lisensfelling av jerv i lisensfellingsperioden

Detaljer

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Aktiviteter i tilknytning til forskningsprosjektet Jerven og en verden i forandring i 2004. Del A: Om prosjektet Norsk Institutt for

Detaljer