ENERGISITUASJONEN I NORGE I DAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGISITUASJONEN I NORGE I DAG"

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE PRG106-F1-PROSJEKT HØSTEN 2006 Forbruk og produksjon av elektrisitet i Norge F ENERGISITUASJONEN I NORGE I DAG Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA PROSJEKT I EMNE PRG106-F1-PROSJEKT HØSTEN 2006 Emne: PRG106-F1-Prosjekt Tittel: Energisituasjonen i Norge i dag Prosjektgruppe: F Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Mohammed Nuur Ahmed Cristian Carvajal Thomas Christensen Håkon Holøs Vidar André Løkkemoen Hans Pettersen Hovedveileder: Svein Thore Hagen Sensor: Biveileder: Gunnar Eliassen Prosjektpartner: Godkjent for arkivering: Sammendrag: Rapporten tar for seg dagens situasjon vedrørende forbruk og produksjon av elektrisitet i Norge. Gruppen har samlet data fra internett og annen tilgjengelig skriftlig litteratur. Dataene er bearbeidet slik at de skal gi svar på problemstillingene gruppen definerte innledningsvis i prosjektet. Programvaren benyttet i arbeidet er MS Word, Excel og Visio. Rapporten beskriver forbruksmønster og produksjon av elektrisitet. Den tar også for seg alternative produksjonsformer og konkrete sparetiltak for å redusere forbruket. Miljøvirkninger av de ulike produksjonsformene blir også omtalt, både miljøvirkninger ved utbygging og produksjon av elektrisitet. Energiloven av 1990 regulerer produksjon av elektrisitet i Norge. Den er følgelig omtalt, med de utfordringene den gir. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Forord FORORD Denne rapporten er et resultat av et 1.semesters prosjektarbeid for den 3-årige Byggingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark. Arbeidet har foregått i en prosjektgruppe bestående av 6 studenter. Opprinnelig besto gruppen av 7 studenter, men en valgte å slutte før prosjektet var fullført. Dataene i rapporten er hentet fra internett og ulike energifaglige tidsskrifter. Programvaren som er brukt under arbeidet er MS Word, MS Visio, MS Excel og prosjektvertøyet i Classfronter, Projectfronter. Gruppen vil rette en spesiell takk til hovedveileder Professor Svein-Thore Hagen for nyttige innspill og tett oppfølging av gruppen. Hagens ekspertise på området, og evne til å stille kritiske spørsmål uten å fortelle oss konkret hva vi skal gjøre, har vært til uvurderlig hjelp. Porsgrunn, Mohammed Nuur Ahmed Håkon Holøs Cristian Carvajal Vidar Andre Løkkemoen Thomas Christensen Hans Pettersen F

4 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...2 Innholdsfortegnelse Innledning Forbruk, produksjon og pris Forbruk Produksjon Pris Balanse mellom forbruk og produksjon Balanse mellom import eksport Miljøhensyn Vassdragsmiljø og miljøvennlig drift av vannkraftverk Direkte miljøvirkninger av naturgass Miljøforhold ved forbrenning av gass Forbruksmønster og sparetiltak Forbruksmønster I husholdningen I næringsbygg og industri Sparetiltak Sparetiltak i husholdningen Energibesparende tekniske installasjoner Energiloven av Energilovens opprinnelse Konklusjon...43 Referanser...45 Vedlegg...47 F

5 Innledning 1 INNLEDNING Oppgaven gruppen skal løse har tittel Energisituasjonen i Norge i dag. Vi oppfatter oppgaven til å i korte trekk omhandle den dagsaktuelle problemstillingen vedr pris, forbruk og produksjon av elektrisitet i Norge. Mål med oppgaven er å belyse hvor mye elektrisitet som brukes i landet, samt å sammenlikne dette mot den faktiske produksjonen av elektrisitet. For å nå dette målet blir det da naturlig å belyse følgende problemstillinger: 1) Hvordan er dagens forbruk, produksjon og pris på elektrisitet? 2) Hvordan skape balanse mellom forbruk og produksjon av elektrisitet? Hvorfor endrer produksjonen av elektrisitet seg fra år til år? 3) Hvordan kan ny produksjon møte stadig strengere miljøkrav? 4) Hvordan er dagens forbruksmønster og i hvilken grad er det mulig å redusere forbruket? 5) I hvilken grad er Energiloven av 1990 hensiktsmessig i dag og i fremtiden? Rapporten tar sikte på å besvare de nevnte problemstillinger i større eller mindre grad. Omfanget av problemstillingene er meget stort og rapporten vil belyse de nevnte punktene med ulik dybde. F

6 Forbruk, produksjon og pris 2 FORBRUK, PRODUKSJON OG PRIS 2.1 Forbruk Det totale strøm- og energiforbruket i Norge økte i 2005 med ca 0,5 prosent. Strømforbruket steg med 2 prosent til 112 TWh og har aldri vært høyere. Bruken av andre energikilder hadde en svak reduksjon. Dette gjelder f. eks petroleumsprodukter til fyrings- og industriformål. Økningen i strømforbruket fra 2004 til 2005 må sees i forbindelse med at det var en sterk pris økning på oljeprodukter som følge av vesentlig tilvekst i råoljeprisene. Prisene på fyringsolje og fyringsparafin steg med henholdsvis 22 og 20 prosent fra 2004 til 2005, mens strømprisene holdt seg relativt lave for forbrukere. Summen av energiforbruket i 2005 var 810 petajoule, tilsvarende 225 TWh. Halvparten av dette, 112TWH var elektrisitet, mens 35%, ca. 79 TWh, var petroleumsprodukter. De resterende 15% ble dekket av koks, kull, biomasse, gass og fjernvarme. Det totale forbruket for 2006 er så langt GWh, dette er 1,5 prosent høyere enn tilsvarende for samme periode i Forbruket i kraftkrevende industri var i juni GWh. Dette er en nedgang på 7,4 prosent sammenliknet med juni i fjor. Totalt for perioden januar til juni har det vært en nedgang på 6,7 prosent i forbruket til kraftkrevende industri, sett i forhold til BNP F

7 Tabell 2-1 Energiforbruk målt mot BNP Totalt energiforbruk *) Elektrisitetsforbruk **) Forbruk, produksjon og pris Land Pr. innb. (GJ) Endring (% p.a.) Pr.innb. (kwh) Endring (% p.a.) Canada 345 0, ,7 USA ,6 Finland 301 2, ,4 Sverige 241 0, ,1 Australia 236 0, ,1 Norge 214-0, ,3 Russland 187-1, ,4 Frankrike 185 0, ,4 New Zealand 180 0, ,3 Tyskland ,9 Japan 170 0, ,1 Storbritannia 164 0, ,3 Danmark 161 0, ,5 Spania 140 3, ,8 Italia 131 1, ,7 Polen 103-0, ,1 Kina ,3 Verden 71 0, ,3 * ) Total primær energitilgang (energi levert til energiforsyningssystemet ekskl. leveranser til skip i utenriksfart) **) Innenlandsk totalforbruk (elektrisitet levert til forbruker ekskl. tap i overføringssystemet) F

8 Forbruk, produksjon og pris 2.2 Produksjon Produksjon av elektrisitet fra vannfall i Norge: I et vannfall er det vannmengde og fallhøyde på vannet som avgjør hvor mye energi det er i vannfallet. I et vannkraftverk passerer vannet en turbin som produserer elektrisitet og utnytter dermed energien i vannfallet. I Norge vassdragene må reguleres. Det kommer mest vann fra fjellene under vårflommen. På denne tiden av året er etterspørselen etter elektrisitet vesentlig mindre enn produksjonspotensialet. Det overføres derfor vann fra deler av vassdraget eller nabovassdraget og bygger dammer slik at vannet kan magasineres i dammen og slippes ut når det er behov for å produsere elektrisitet. Som regel ligger vannkraftverkene ved siden av et stort vannmagasin (dam) eller ved elver. Vannkraftverk består som nevnt av en turbin og en generator som omdanner vannkreftene til elektrisitet. Vannet ledes inn i trykksjakter ned til kraftstasjonen. Vannet i rørene føres til en egnet turbin med stort trykk. Turbinen må tilpasses etter vannmengde og fallhøyde for å få så nær opp i mot 100 % virkningsgrad som mulig. Turbinen begynner å rotere og gjør trykket og bevegelsesenergien om til mekanisk energi. Fallhøyde avgjør hvor stort trykket i røret er. Det er litt tap av energi. Hvor mye av energien i vannet som blir utnyttet til å produsere elektrisitet er avhengig av turbinrør, turbintype og generator. Dette varierer fra 60 % i mikrokraftverk til langt over 90 % i høytrykkskraftverk. Det finnes i hovedsak to typer kraftverk: lavtrykkskraftverk og høytrykkskraftverk. Lavtrykkskraftverk: Det typiske for lavtrykkskraftverk er liten fallhøyde, og ofte stor vannmengde, som i et elvekraftverk. Det er vanskelig å lagre vannet i magasiner, så vannet blir brukt når det kommer. Derfor øker kraftproduksjonen betydelig i flomperioder ved snøsmelting eller ved svært store nedbørsmengder. Disse vannkraftverkene blir gjerne bygget på Østlandet og i Finnmark, fordi det her er lange vannrike vassdrag med relativt små fall. Et eksempel er Bingfoss Kraftverk i Glomma, med en fallhøyde på 5 meter. Figur 2-1 Hunderfossen kraftverk i Lågen F

9 Høytrykkskraftverk: Forbruk, produksjon og pris Dette er det motsatte av lavtrykkskraftverkt. Det er som regel anlegg med store fallhøyder som utnyttes og med mindre vannmengder enn elvekraftverk. Mange slike kraftverk har magasinkraftverk hvor de lagrer vann. Disse kraftverkene har vanligvis større effektinstallasjon og kortere brukstid enn elvekraftverkene. Høytrykkskraftverk er ofte bygget inn i fjellet. De legges nær vannmagasinene, som benyttes til å regulere vannmengden som går til kraftverket. Kraftverket og reguleringsmagasinet er forbundet med tunneler i fjellet eller rørledninger ned fra fjellet. Fjellmassen tar av for det enorme trykket fra vannmassene og gir økt sikkerhet. Figur 2-2 Hvordan et høytrykkskraftverk fungerer F

10 Forbruk, produksjon og pris Tabell 2-2 De 10 største kraftverkene i Norge per 1.januar 2006 Magasinering av vann: Å lagre elektrisitet er ikke en enkel sak. Derfor blir elektrisitet produsert når vi trenger det. Vannet fra snø- og bresmelting blir lagret i magasiner for at det skal komme like mye vann også på vinteren når det er lite nedbør og lav vannføring i elvene. Magasinene kan hjelpe andre kraftverk de årene det er lite nedbør. Det finnes både helårsmagasiner, som fylles og tappes i løpet av et år, og flerårsmagasinerer som fylles og tappes i løpet av flere år. Siden nedbør og temperatur varierer fra år til år vil flerårsmagasinene jevne ut årlige svingninger. Figur 2-3 Magasinfylling 2005 F

11 Forbruk, produksjon og pris Figur 2-4 Tilsig av vann og kraftproduksjon i 2005 Småkraftverk: Bygging og drift av småkraftverk har lange tradisjoner i Norge. Ca 2000 småkraftverk ble bygget i perioden 1900 til I 1980 var det om lag 250 av disse fremdeles idrift. I dag utgjør småkraftverkene i Norge en samlet effekt på ca MW med total årsproduksjon på ca 3 TWh. Små kraftverk brukes her som samlebetegnelse på følgende kategorier: mikrokraftverk (installert effekt under 100 kw) minikraftverk (installert effekt mellom 100 kw og 1000 kw) småkraftverk (installert effekt fra 1000 kw til kw) Med energiloven fra 1990 ble kraftproduksjonen deregulert og konkurransebasert. Dette har blant annet medført en økende interesse for utbygging av småkraftverk. Mikro- og minikraftverkene kan medføre så små virkninger at de ikke engang utløser konsesjonsplikt. NVE er nå delegert kompetanse til å gi konsesjoner til utbygginger opp til 10 MW installert effekt, dersom tiltaket bare behandles etter vannressursloven. Kraftverk med installert effekt opp til 10 MW er videre unntatt fra behandling i Samlet plan for vassdrag. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 75 ( ) om supplering av Verneplan for vassdrag, ble det åpnet for å kunne konsesjonsbehandle mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag. Tidligere mottok NVE søknader for 5 10 slike prosjekter per år. Ved slutten av 2005 hadde NVE ca. 150 saker til behandling med en samlet produksjon på 1700 GWh. Dette viser en betydelig økning i antall saker om småkraftverk. Det er på vestlandet flest prosjekter er lokalisert. Grunnet til satsingen på småkraftverk er at de hjelper til kraftbalansen. Samtidlig gir det lokal næringsutvikling. Det er en F

12 Forbruk, produksjon og pris viktig utfordring at denne ressursen utnyttes på en miljømessig akseptabel måte. Nyere teknikk gjør at relativt små vannfall kan utnyttes mer effektivt enn tidligere. Hva trengs til et småkraftverk? En bekk med høydeforskjell Rett til å bruke vannfallet - Turbin og generator (=dynamo) Kontrollutstyr og instrumenter Inntaksdam, rist, rør og ventiler Kraftstasjonsbygg Kraftlinje for strømtransport Tabell 2-3 Vannkraftstasjoner i drift per 1.januar 2006 etter størrelse og samlet installasjon Figur 2-5 Minikraftverk på sørvestlandet F

13 Forbruk, produksjon og pris Vannkraftpotensialet: Når vi snakker om vannkraftpotensialet, snakker vi om energien i det norske vassdragene som teknisk og økonomisk kan bygges ut til kraftformål. Nærmere 60 prosent av vannkraftpotensialet er utbygd, under utbygging eller gitt konsesjon for utbygging til vannkraftformål. Det er beregnet i 1 januar 2006 at den norske vannkraftpotensialet var 205 TW/år. Figur 2-6 Vannkraftpotensialet per 1.januar TWh/år Miljøvirkninger av vannkraftutbygging: Produksjon av elektrisitet fra vannkraft er en ren form for energiproduksjon, og medfører meget små utslipp. Likevel har produksjonen store miljøkonsekvenser. Disse er i første rekke knyttet til inngrep i naturen ved opp- og neddemming av vann, bygging av veger, kraftlinjer og kraftstasjoner. Det største inngrepet ved en vannkraftutbygging er selve reguleringen av vassdraget, både gjennom direkte bruk av arealer, oppsplitting av arealer og ved regulering av vann. Det kan påvirke dyr og planter rundt vassdragene på ulike måter. Et særtrekk ved vannkraften er at produksjonen og dermed vannføringen kan endres raskt. Endringer i vannføringen kan påvirke fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. Anleggsveier, masseuttak, steintipper og lignende, kommer ofte i tilknytning til selve produksjonsanlegget. Anleggsveier kan åpne for økt ferdsel og endret arealbruk i området. Inngrepene vil ofte forringe opplevelsen av landskapet og kommer gjerne i konflikt med kulturminneinteresser. Flere eldre kraftanlegg betraktes imidlertid også som viktige kulturhistoriske minnesmerker. I Beiarn, planlegger Statkraft å regulere vassdraget i Ramskjellvatnet med 47 meter. Det vil si at vannstanden vil variere fra 7 meter over normalt til 40 meter under. Typisk i slike tilfeller er at jordsmonnet vaskes ut i vannet, sånn at det etterlates et dødt belte i den opprinnelige strandsonen. Konsekvensene av dette kan være at sjeldent planteliv dør, eller som i Beiarn at mye av maten til fisken forsvinner og at alt slammen i vannet gjør leveforholdene vanskelige for dem. I Beiarn vil reguleringen dessuten medføre neddemming av et lite antall hytter og hus og avskjære F

14 Forbruk, produksjon og pris kommunens innbyggere fra et populært utfluktsområde. Det er derfor viktig at utnyttelsen blir gjort med minst mulig skade og ulempe både for det biologiske liv i vassdragene og for andre brukerinteresser. De store vannmagasinene kan også redusere effekten av vårflommen dersom de er nedtappet før flommen begynner. Det finnes eksempler på situasjoner der reguleringer bedrer forholdene i vassdraget. Norge har med mer enn små og store innsjøer og ca elver en helt spesiell vassdragsnatur, og disse vassdragene er en viktig ressurs. Lovverket: For å utnytte elver til kraftproduksjon må man ha tillatelse fra vassdragsmyndighetene. Før tillatelse gis, har alle som blir berørt anledning til å komme med synspunkter. De ulike brukernes argumenter skal vektlegges og tas hensyn til i avgjørelsesprosessen. Tillatelse gis på bestemte vilkår, for eksempel krav om minstevannføring som sikrer det biologiske liv i elva gode økologiske forhold, at tiltaket utføres på en landskapsmessig god måte, eller sette krav til avbøtende tiltak for å redusere skadene ved utbyggingen. Gasskraft: Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det er mange typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk. I en gassturbin genereres elektrisitet ved at varme forbrenningsgasser ekspanderer, og driver turbinen rundt. Turbinen er koblet til en generator, som produserer elektrisitet (se figur). Normalt benyttes naturgass som brensel i gassturbiner, men også andre typer brensel kan benyttes. Gassturbinen i seg selv har en relativt beskjeden virkningsgrad (opp mot 40 %, avhengig av utforming og størrelse). For å forbedre utnyttelse av brenselet, benytter en i de større anleggene gjerne de varme avgassene til å generere damp som ekspanderer i en dampturbin. Dette omtales ofte som "Combined Cycle Plants". Figur 2-7 Gassturbin Figur: En kompressor suger luft fra omgivelsene, og komprimerer den (øker trykket). Den komprimert luften benyttes i forbrenningen av brenselet (gass/lettolje) i brennkammeret. De varme trykksatte forbrenningsgassene (eksosen) ekspanderer gjennom turbinen. Arbeidet gassen utfører på turbinen i det den ekspanderer til atmosfæretrykk, overføres til en aksling. Noe av den mekaniske energien benyttes til å drive kompressoren. Resten overføres til en generator, hvor elektrisiteten produseres. Et gassturbinverk kan startes og stoppes på kort varsel, og egner seg derfor som topplastverk. Driftskostnadene er relativt høye. Slike gassturbiner finner vi i dag på faste installasjoner i Nordsjøen. Elproduksjon i gassturbiner medfører samtidig produksjon av varme. I kombinerte F

15 Forbruk, produksjon og pris kraftverk (Combined Cycle Gas Turbine, CCGT) og kraftvarmeverk (Combined Heat and Power, CHP) utnyttes også varmen, og dette bidrar til å øke totalvirkningsgraden betydelig i forhold til et gassturbinverk. Figur: Kombinerte kraftverk utnytter varmen i avgassen fra gassturbinene til å produsere tilleggskraft ved hjelp av dampturbiner. Sammen gir disse turbinene en elvirkningsgrad opp mot 60 prosent. Figur 2-8 Kombinerte kraftverk (Combine cycle gas turbine, CCGT) Figur: Et kraftvarmeverk produserer både elektrisk kraft og varme til for eksempel oppvarmingsformål. Overskuddsvarmen fra dampturbiner eller i avgassene fra gassturbiner blir ledet til et distribusjonssystem for varmen. I et kraftvarmeverk er elproduksjonen lavere enn i et kombikraftverk med samme gassforbruk. I et kraftvarmeverk omformes imidlertid en større del, over 80 prosent, av det samlede energiinnholdet i naturgassen til nyttbar energi i form av både elektrisitet og varme. Figur 2-9 Kraftvarmeverk (Combined Heat and Power) I Norge er det generelt begrensede muligheter for å utnytte varme fra kraftproduksjon til fjernvarme. I andre europeiske land infrastrukturen for fjernvarme i de større byene er utbygd i større grad enn i Norge. Dette er fordi får å få full utnyttelse av varmen, fjernvarmenett må være i områder med høy konsentrasjon av brukere slik at det kan være lønnsomt. I Norge kan det imidlertid være aktuelt med varmekraftverk i forbindelse med industriell virksomhet. Det F

16 Forbruk, produksjon og pris foreligger i dag flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Hittil er det gitt energikonsesjoner til fem prosjekter. Naturkraft AS har fått konsesjon for to gasskraftverk, Industrikraft Midt-Norge AS har fått konsesjon for et gasskraftverk og Statoil har fått konsesjon etter energiloven til et integrert gasskraftverk ved Snøhvit LNG og et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Både anlegget ved Snøhvit LNG og Kårstø er under bygging. Gasskraftverket (CCGT) på Kårstø planlegges å få installert effekt på om lag 420 MW, eller tilsvarende årlig produksjon på om lag 3,5 TWh. Anlegget planlegges satt i drift annet halvår Det er også søkt om konsesjon for et gasskraftverk på Mongstad og et i Hammerfest. I tillegg til dette har NVE mottatt forhåndsmelding om to gasskraftprosjekter i henholdsvis Grenland og på Elnesvågen. I forbindelse med utbyggingen av Snøhvit LNG er det planlagt at energibehovet skal dekkes av et integrert gasskraftverk. Dette anlegget (215 MW el og 167 MW varme) ble gitt konsesjon i Det er lagt opp til en årlig elproduksjon på om lag 1,5 TWh. Gasskraftverket planlegges ferdigstilt før produksjonen ved Snøhvit LNG skal starte opp i løpet av 2006, og er spesielt tilpasset energibehovet ved Snøhvitanlegget. I henhold til den nye klimakvoteloven, gjelder kvoteplikt for gasskraftverk. De tre planlagte gasskraftverkene som har fått konsesjon på Kollsnes, Kårstø og Skogn vil få kvoteplikt hvis de blir bygd før For energianlegget på Snøhvit, legges det opp til CO 2 -avgift for perioden i det tidlige norske kvotesystemet. Mindre mengder elektrisitet blir produsert ved hjelp av gassturbiner ved petroleumsanleggene langs kysten. Enkelte steder produseres også mindre mengder elektrisitet ved hjelp av gassturbiner og gassmotorer. For eksempel utnyttes gass fra Grønmo avfallsdeponi i Oslo til elektrisitetsproduksjon. CO 2 -frie gasskraftverk: Det er tre forskjellige selskaper i Norge som har funnet hver sin løsning for CO 2 -frie gasskraft. Norsk Hydro lanserte sine planer om et hydrogenkraftverk våren Teknologien bak Hydrokraft skiller seg fra tradisjonelle gasskraftverk ved at man i stedet for å brenne naturgassen direkte, brukes gassen til å spalte vann til hydrogen og karbondioksid. Hydrogengassen brukes til å produsere energi, mens CO 2 skilles ut og injiseres under havbunnen i oljereservoarer. Etter den tid har selskapet gjennomført omfattende tester av teknologien i samarbeid med amerikanske General Electrics. Dette arbeidet har vist at det ikke finnes teknologiske hindringer for å bygge CO 2 -fri gasskraft basert på Hydrokraft. Kværner har utviklet teknologi for avgassrensing. Flere selskap, blant annet Statoil, er involvert i et renseprosjekt på Kårstø i Rogaland hvor teknologien testes i tilknytning til en 0,5 MW gassmotor. Dette arbeidet har vist at konseptet er teknisk gjennomførbart og lar seg gjennomføre. I utgangspunktet kan man fjerne nesten all CO 2, men rundt 90 % ansees optimalt ut fra et energisynspunkt. I korte trekk skjer renseprosessen på følgende måte: Eksosgassen føres inn i bunnen og aminløsning i toppen av et absorberingstårn. På vei opp i tårnet blandes eksosgassen med aminløsningen som binder CO 2. F

17 Forbruk, produksjon og pris Blandingen av amin og CO 2 føres deretter til et strippetårn hvor de skilles ved hjelp av damp. Den utskilte mengde CO 2 blir deretter komprimert og tørket og injisert i et underjordisk reservoar. En del av energien som blir produsert vil gå med til å fjerne CO 2. De mest krevende faktorene er: Vifte til transport av eksos gjennom vaskeprosessen. Damp til å "koke" CO 2 ut av aminløsningen. Pumping av CO 2 til reservoar. Aker Maritime lanserte sitt oksygenfyrte gasskraftverk våren I denne løsningen forbrennes naturgassen i ren oksygen istedenfor luft. Avgassen består derfor kun av CO 2 og vanndamp, som lett kan skilles fra hverandre. Det gjenstår fortsatt teknologiutvikling før oksygenfyrte anlegg som dette kan klassifiseres som ferdig utviklede, men det er allerede i dag mulig å bygge totalt forurensningsfrie gasskraftverk bassert på Aker Maritimes løsning. Teknologi for fjerning av CO 2 kan installeres i eksisterende kraftverk, men det gjelder ikke samtlige av metodene som nå er under utvikling. For Aker Maritimes tekologi er etterinstallering umulig, for Hydro-konseptet veldig vanskelig, mens anlegg for fjerning av CO 2 i eksosgassen kan bygges i ettertid. Men andre utstyr for CO 2 -rensing er i prinsippet mulig å ettermontere på konvensjonelle anlegg, selv om dette ikke er problemfritt fordi: En binder seg til en løsning, og kan derfor ikke velge det til enhver tid beste alternativet. Et gasskraftverk kan ikke forventes å være operativt lengre enn en bestemt periode, f.eks. 25 år. Nedbetalingstiden for utstyret til rensingen blir kortere enn dersom det monteres ved start. Dersom gasskraftverket er lokalisert langt unna potensielle deponi øker kostnadene i forbindelse med rørledning til transport av CO 2. Separering og deponering av CO 2 Det forskes i dag på rensing og deponering av CO 2 fra kraftverk både i USA, Japan og Europa. CO 2 kan enten fjernes ved utskilling i forkant eller i etterkant av kraftproduksjonen, og de senere årene er det presentert flere ulike teknologikonsepter. De ulike teknologiene varierer i modningsgrad. For noen gjenstår betydelig utviklingsarbeid, blant annet knyttet til turbiner. Felles for teknologiene er imidlertid at prosessen med CO 2 -håndtering er energikrevende. Teknologiene vil derfor være kostbare i drift sammenliknet med annen kraftproduksjon. Regjeringen satte vinteren 2006 i gang et omfattende arbeid med å etablere en verdikjede for CO 2. F

18 Forbruk, produksjon og pris Figur 2-10 Utvikling i klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Ny fornybar energi: Norge har store naturgitte energiressurser. Vi har utnyttet vannkraften i stor skala, men i liten grad de store ressursene vi har i vind biomasse, solvarme, geotermisk, bølger, saltkraft m.m. Fornybare energikilder representerer i dag realistiske alternativer til de konvensjonelle. På flere områder har det vært et gjennombrudd, og er også tilfelle når det gjelder økonomisk konkurransedyktighet. Dette betyr at fornybare energikilder vil bli en voksende sektor, og vil øke behovet for forskning og utdanning. Dette behovet illustreres i EUs fjerde rammeprogram JOULE, der profilen har dreiet kraftig i retning fornybare energikilder sammenliknet med det tredje rammeprogrammet. Å bygge nye fornybare energikilder vil gi mye energi og mange nye arbeidsplasser. Det er to energikildene som er de mest interessante for Norge. De er vindkraft og bioenergi, og begge har store økonomisk lønnsomme potensialer. Norge ligger langt bak våre naboer i bruk av nye fornybare energikilder. Danmark har fått fram, gjennom støtteordninger, vindkraftteknologi som er ganske konkurransedyktighet selv på pris med forurensende gasskraft. Danmark har bygget opp en vindmølleindustri som nå er blant deres største eksportartikkel. Sverige har i en årrekke satset på bioenergi og får i dag nesten like mye energi fra bioenergi som fra vannkraft. I 1998 alene økte Sveriges bruk av bioenergi med 5 TWh. Ny fornybar energi har så langt ikke vært konkurransedyktig i pris. Tradisjonell energiproduksjon har ikke betalt de reelle miljøkostnadene og dermed kunne holdt svært lave energipriser. Det har heller ikke vært økonomiske virkemidler av betydning for å stimulere ny fornybar energi, verken til forsking eller til produksjon. Først de siste par årene har dette bedret seg noe. Nå må Norge for alvor komme med i denne utviklingen dersom Norge skal kunne innfri de forpliktelsene som skjerpede miljøkrav vil stille. Det er viktig at vi får bygd opp kompetanse på nye fornybare energikilder og energieffektivisering, slik at denne omstillingen blir lettest mulig. Ved utbyggingen av kraftpotensialet basert på norsk industri, kan vi klare å utnytte vår unike energisituasjon med F

19 Forbruk, produksjon og pris rikelig tilgang på fornybar energi til å skape et konkurransefortrinn for norsk industri, samt å få en ny industri med store eksportmuligheter. Vindkraft: Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner kalles det gjerne en vindkraftpark. De viktigste elementer i en vindturbin er: rotor med vinger, maskinhus med generator, og kontroll system, samt tårn og fundament. Figur 2-11 Moderne vindmølle Vinden setter turbinbladene i bevegelse, på samme måte som en flyvinge i bevegelse gir løft til et fly. Rotoren fanger vinden, og energien overføres fra turbinen via drivakselen til en generator inne i maskinhuset. Det er generatoren som omdanner vindens bevegelsesenergi til elektrisk energi som overføres videre via transformator ut på nettet. Et moderne vindkraftverk produserer elektrisk energi når vindhastigheten i havhøyde er i området 4 til 25 m/s (lett bris til full storm). Ved vindstyrke over 25 m/s bremses bladene, og ved svært høye vindhastigheter låses de. Effekten i vinden som blåser gjennom en flate er proporsjonal med vindhastigheten i tredje potens. Energiproduksjonen er derfor svært avhengig av vindforholdene. En vindturbin kan i praksis utnytte opp til 40 prosent av bevegelsesenergien i vinden som passerer rotorbladene. Maksimal teoretisk utnyttelse av vindenergien er om lag 60 prosent. Vindkraft kan ikke reguleres slik som vannkraft, fordi det er en varierende energikilde. Den produserer energi bare når det blåser, derfor vindkraft kan bare dekke en viss del av kraftforsyningen. I Norge regner man med F

20 Forbruk, produksjon og pris at antall brukstimer for en vindturbin bør kunne ligge i overkant av timer på godt egnede steder. Gjennomsnittlig vindhastighet over året er mange steder over 8 m/s i 10 meters høyde over bakken. I aktuell arbeidshøyde for vindturbiner er vindhastigheten typisk prosent høyere, avhengig av den lokale topografien. Det var ved utgangen av 2005 installert ca. 280 MW vindkraft i Norge, fordelt på 138 turbiner. Dette utgjør en produksjonskapasitet på om lag 0,85 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til om lag husstander. NVE har i tillegg gitt konsesjon til ytterligere 10 prosjekter med en samlet installasjon på ca. 840 MW. Hvis alle disse prosjektene blir realisert, vil total produksjonskapasitet være i overkant av 3 TWh/år. Det ble i løpet av 2005 produsert om lag 507 GWh vindkraft i Norge. Det er nær en dobling av produksjonen fra året før. Teknologiutvikling og industrialisering innen vindkraftproduksjon har bidratt til økt ytelse for anleggene og en reduksjon i investeringskostnadene per MW. Produksjonskostnader antas i dag å ligge i overkant av 30 øre/kwh på steder med gode vindforhold og moderate kostnader knyttet til bygging av anlegget og tilhørende infrastruktur. Vindkraftutbygging er i dag ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt, så vindkraftutbygging forutsetter en eller annen form for støtte. Utbygging av vindkraftanlegg og tilhørende infrastruktur kan komme i konflikt med andre næringsinteresser, for eksempel turisme, reindrift og andre hensyn som blant annet forsvarets radarinstallasjoner. Disse konfliktene blir vurdert gjennom NVEs konsesjonsbehandling. I St.meld. nr. 29 ( ) Om energipolitikken er det satt som mål å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen Tabell 2-4 Vindkraftprosjekter som per 1.januar 2006 har fått endelig konsesjon, men som ikke er satt i drift. Miljøvirkninger av vindkraftutbygging: Vindkraft er en fornybar energiresurs som ikke gir forurensende utslipp i form av klimagasser eller partikler. Utbygging av vindkraft med tilhørende infrastruktur fører imidlertid til areal- F

21 Forbruk, produksjon og pris bruksendringer og inngrepsrelaterte miljøvirkninger. Miljøvirkningene er i første rekke knyttet til visuelle effekter, landskapsendringer og kan imidlertid forstyrre leveområder for planter og dyr. Det kan være kollisjonsfare for fugl, men de fleste undersøkelser konkluderer med at faren er liten, og det kan også være fare for nedbygging og forringelse av biotoper. Det er i åpne kystnære landskaper hvor et vindkraftverk blir ofte plassert fordi vindressursene er best der. Denne plasseringen kan også endre estetikken i landskapet, og dermed gi reduserte naturopplevelser. Konsesjon for å bygge og drive en vindpark gis for en varighet på 25 år. Bygging av vindparker er langt på vei et reversibelt inngrep. Figur 2-12 Vindkraftpark Miljøkonsekvensene som avdekkes ved konsekvensutredningen og høringsuttalelser til denne, vil i konsesjonsbehandlingen inngå i vurderingen av saken. Dersom det viser seg at de samlete inngrepsrelaterte miljøvirkningene er betydelige, medfører det at muligheten for at den aktuelle vindparken får konsesjon reduseres. Gjennom konsesjonsprosessen søker man også å komme frem til mulige avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene av utbyggingen. Bioenergi: Bioenergi er en fornybar energikilde produsert fra, først og fremst fra planter og trær og annet organiske materialer (biomasse). Biomasse som kan brukes til energi er for eksempel ved, flis, hogstavfall, halm, hurtigvoksende skog, oljevekster, poteter, organisk avfall, torv og gjødsel, og kan benyttes direkte til bioenergi i form av varme, elektrisitet, flytende brensel eller omformes til gass. Bioenergi er så unik fordi det utslipper null CO 2. All biomasse inneholder lagret solenergi gjennom fotosyntesen. Ved forbrenning frigjøres denne energien. Under fotosyntesen trær og planter absorberer CO 2 og ved forbrenning sendes denne CO 2 tilbake ut i atmosfæren. Alt karbonet i brenselet omformes fullstendig til karbondioksid og varmen er det eneste produktet. Bioenergi utgjør ca. 15 % av verdens totale energibruk. I Norge hadde vi i 2001 en varmeproduksjon på 38 TWh, hvorav bioenergi (biomasse og avfall) utgjorde drøyt 16 TWh F

22 Forbruk, produksjon og pris eller ca. 40 %. Potensialet for både varme- og kraftproduksjon fra biomasse og avfall er derimot betydelig større. Vi kan bruke varmen til å lage strøm, ved å varme opp en dampkjele som øker trykket og dette kan brukes til å drive en generator. Vi kan også bruke varmen til å varme opp vann som brukes til oppvarming av andre hus, såkalt fjernvarme. Alternativt kan man videreforedle det organiske materialet og lage biodiesel og trepellets som kan brukes både til fyring og som energi til transportmidler. Figur 2-13 Fjernvarme anlegg Biogass - basert på husdyrmøkk eller søppel, er en energikilde som har vært brukt av mennesker i uminnelige tider. Teknologien var svært enkel. Husdyrmøkk ble samlet i lufttette beholdere der bakterier gjorde jobben. Det er samme prinsippet i det gamle Kina som i dag. Bakteriene livnærer seg på møkka - samtidig "svetter" de metangass. Metangassen tappes ut av beholderne og brukes til lys og oppvarming. Det som blir liggende igjen, er gjødsel full av nitrogen og fosfor - den brukte de gamle kineserne til å gjødsle sine appelsintrær. Naturgassen som pumpes opp fra reservoarer i undergrunnen har samme opphav som biogassen - begge er dannet av organisk materiale. Men mens det tar ca. 200 millioner år å "lage" naturgass, er det gjort på et par uker å produsere biogass. Både naturgass og biogass består i hovedsak av metan og CO 2. For å kunne bruke biogass som drivstoff i transportsektoren må renses til minst 96 prosent metan. I tillegg til å gi en betydelig reduksjon i bidraget av drivhusgasser, er en slik oppgradering økonomisk interessant med dagens oljepriser. Figur: Trondheim Energiverks anlegg på Heimdal. Anlegget brenner kommunalt avfall og produserer varmt vann som forsyner store deler av Trondheims hus og næringsbygg med boligoppvarming. Figur 2-14 Oppvarming av bolig- og næringsbygg med bioenergi F

23 Forbruk, produksjon og pris Geotermisk Energi: Geotermisk energi er termisk energi (varme) fra jordens indre og er en av de få energikildene på jorden som ikke opprinnelig kommer fra sola. Varmen kommer både fra nedkjøling av jordens indre og fra naturlig radioaktivitet i de øvre 10 km av jordskorpen. Vulkaner og varme kilde er andre måter som geotermisk varme blir utslipp. Geotermisk varme er fornybar selv om varmen ikke kommer fra sola. Dette er fordi det tar uendelig lang tid å tømme denne kilden. Det finnes store mengder geotermisk varme i jordens indre. Det har blitt beregnet at totalt det er 35 milliarder ganger verdens årlige energibruk, men energimengden som egentlig kan utnyttes er bare en liten del. Det er mulig å installere MW med dagens teknologi fra geotermisk varme, men med ny teknologi så kan MW utnyttes til å produsere elektrisitet. I dag er det installert 8227 MW som produserer elektrisitet fra geotermisk varme i tillegg til MW som produserer varme. Geotermisk varme utnyttes mest i områder der det er varmt vann eller varmt fjell i nærheten. Noen eksempler på lander som bruker geotermisk varme er Italia, Japan, deler av USA og Island. Størstedelen av Reykjavik er varmet opp med varmtvann fra kilder i nærheten. I Norge er det utnyttbare potensialet i hovedsak knyttet til lave temperaturer for oppvarmingsformål. Den praktiske anvendelsen av geotermisk energi vil i hovedsak være knyttet til varmeleveranser for oppvarming av bygninger eller til fjernvarmeanlegg. Det er mulig med dagens boreteknikk å gå dypt nok for å hente ut lavtemperatur, men allikevel har forsøk på å hente ut denne varmen ikke vært vellykket. Ved Rikshospitalet ble et prosjekt satt i gang for å forsyne hele sykehusområdet med geotermisk varme, men prosjektet var ikke vellykket. Figur 2-15 Geovarme F

24 Forbruk, produksjon og pris I dag kan vi utnytte geovarme ned til en dybde på 5 km. Temperaturen stiger i gjennomsnitt C per kilometer dybde fra jordoverflaten. For å utnytte geovarme må man bore dype hull i jordoverflaten. Deretter pumpes kaldt vann ned i hullet. Når vannet blir varmet opp nede i dypet, og så pumpes det opp. For å benytte geovarmen direkte til oppvarming, må ha vannet da ha blitt oppvarmet til minst 40 C. Vannet blir oppvarmet til minst 150 C hvis man vil bruke den til å produsere elektrisitet. Når varme hentes fra dypet, vil området rundt borehullet kjøles noe ned over tid. Derfor kan borehull benyttes til opptak av geovarme i ca år før det må hvile i en tilsvarende periode. Etter denne hvileperioden vil varmen i området rundt borehullet gradvis bygges opp igjen slik at det igjen kan benyttes. Det har blitt estimert at utnyttbar energi ned til et dyp på 5 km utgjør et varmebidrag på 60 TWh per år for Norge. 2.3 Pris Dyrere strøm for husholdningene: Norske husholdninger måtte betale mer for strømmen i andre kvartal i år enn i første. Men for tjenesteytende næringer og industri har strømprisen gått ned. Bakgrunnen for dette er en bevisst politikk fra myndighetenes side. Kraftkrevende industri sliter med vanskelige rammevilkår, høy kronekurs og høye produksjonskostnader generelt. De siste års regjeringer har vært lite villige til å subsidiere industrien direkte. I stedet har de valgt en modell hvor husholdningene betaler en overpris for sin strøm. Differansen mellom overprisen og den faktiske markedsprisen gis som en reduksjon i pris til industrien. På den måten er det faktisk de private husholdningene og ikke staten som subsidierer strømprisen for industrien. Et annet viktig spørsmål her er hvem som nyter godt av denne ordingen. Slike det er i dag faller det meste av tjenesteytende næring inn under avtalen. Husholdningene betaler en ikke uvesentlig del av strømkostnadene til alt fra konsulentvirksomheter, private badeanlegg, hoteller og selvsagt også den tunge og kraftkrevende industrien. Man ser her at husholdningene blir tillagt en tilleggsskatt som normalt ikke er veldig omdiskutert. Dette kanskje fordi den ikke er så kjent, eller i alle fall ikke er så lett å oppdage. Sammenhengen blir imidlertid tydeligere når man ser konkret på hvilke elementer husholdingenes strømregning består av. Den består av pris på strøm, nettleie og ikke minst forbruksavgift. I tillegg kommer mva. Man kan lett tenke seg at forbruksavgiften, som ikke er nærmere definert, brukes til å subsidiere industrien. Strømprisen for husholdninger økte fra 35,2 til 39,7 øre/kwh fra 1. til 2. kvartal i år, eksklusive avgifter og nettleie. Det er en økning på 12,7 prosent. Total pris for strøm og nettleie med avgifter var i 2. kvartal 89,5 øre/kwh. Det er 6,2 prosent høyere enn i 1. kvartal i år og 18,7 F

25 Forbruk, produksjon og pris prosent høyere enn i 2. kvartal i fjor. For en husholdning med et årsforbruk på kwh utgjør denne totalprisen nesten kroner per år, eller kroner per måned. Ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var nettleien i 2. kvartal 41,0 øre/kwh, inklusive 10,05 øre/kwh forbruksavgift og 25 prosent merverdiavgift. Det er en nedgang på henholdsvis 0,5 og 2,6 prosent siste tremåneders- og tolvmånedersperiode. Det er fritak for forbruksavgift i Nord-Troms og Finnmark og fritak for merverdiavgift i Nordland, Troms og Finnmark. Pris på energi: Hvordan bestemmes prisene? I et fritt marked bestemmes prisene av tilbud og etterspørsel. Dersom det er mer av en vare enn det er behov for, vil prisene synke. Tilsvarende vil prisene stige for varer det ikke er nok av. Det oppnås balanse i et marked ved at produksjonen øker dersom prisene stiger. Etter hvert vil produksjonen være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. I perioder med synkende priser, vil produksjonen synke og etter hvert oppnås det balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dette er tilfelle for de fleste "energivarene". Pris på råolje bestemmes for eksempel på et internasjonalt råoljemarked. Pris på elektrisitet bestemmes i et nordisk kraftmarked. Monopol: Det er ikke alltid mulig å la prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel. I en del tilfeller er det ikke rasjonelt at flere konkurrerer. Et eksempel på dette er distribusjon av elektrisitet. Det er ikke hensiktsmessig å ha mer enn ett elektrisitetsnett i et område. I og med at det ikke er konkurranse om transport av elektrisitet, må myndighetene (NVE) sikre at den som eier og driver slike nett ikke tar seg bedre betalt enn tillatt. Fjernvarme er også til en viss grad en monopolvirksomhet, fordi det ikke er konkurranse om å levere fjernvarme. På den annen side er det opp til den enkelte kunde selv å velge å knytte seg til. I den situasjonen konkurrerer fjernvarme med annen oppvarming som olje, elektrisitet, varmepumper og biobrensel. I enkelte områder er mye bygg pålagt å benytte fjernvarme. For disse er det en bestemmelse i energiloven som sikrer at prisen de må betale for fjernvarme ikke skal overstige det det ville kostet å bruke elektrisitet. Skatter og avgifter: Det er flere ulike typer skatter og avgifter som pålegges energibærere. Samtlige energibærere er pålagt merverdiavgift. I tillegg kommer ulike særavgifter, som for eksempel forbruksavgift (elavgift) på elektrisitet og CO2-avgift på fyringsolje. F

26 Forbruk, produksjon og pris Prisen på strøm består av tre hovedelementer: Figur 2-16 Strømprisens tre hovedelementer Kraftprisen i det nordiske markedet fastsettes av tilbud og etterspørsel. Daglig fastsettes prisen i et spotmarked for levering neste døgn. Det er kraftleverandørene (de som selger elektrisitet til sluttbrukere) som handler i dette markedet. Kraftleverandørene tilbyr gjerne kundene ulike "produkter". Dette kan sammenlignes med bankenes tilbud om lån til fast eller flytende rente. Spotpris - det vil si at strømprisen følger prisvariasjonene i kraftmarkedet (gjerne et veid gjennomsnitt over en gitt periode, for eksempel en måned). Fastpris - det vil si at strømprisen er fastsatt for en avtaleperiode. En slik periode kan være for eksempel 1, 2 eller 3 år. Det finnes mange ulike varianter som gjerne er kombinasjoner av disse to produktene. Du velger selv hvilken kraftleverandør du ønsker å kjøpe elektrisitet fra. Nettleie er det du betaler for transport av elektrisitet fra produksjon til bruker. Nettvirksomhet, det vil si drift og vedlikehold av elektrisitetsnettet regnes som en monopolvirksomhet. Det er ingen som kan konkurrere om dette, det finnes bare ett elektrisitetsnett, ikke flere parallelle nett. Inntektene til nettselskapene reguleres av energimyndighetene (NVE). I nettleien inngår et obligatorisk påslag til statens Energifond på 1,0 øre/kwh (fra 1.juli 2004). Det er Enova SF som disponerer Energifondet. Avgifter til staten består av en forbruksavgift (tidligere kalt el-avgift) på 9,88 øre/kwh (2005) og merverdiavgift. Det betales merverdiavgift på både nettleie, kraftpris og forbruksavgift Prisdannelse i elektrisitetsmarkedet: Prisen på elektrisitet fastsettes i et nordisk marked. Kabelforbindelser mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland knytter elektrisitetsnettene sammen fysisk. Dette gjør det naturlig å ha en felles markedsplass for handel med elektrisitet. Spotprisen ("øyeblikksprisen" for elektrisitet på børsen) varierer mye, og gjenspeiler endringer både i forbruk og produksjon. I Norge produseres i hovedsak all elektrisitet i vannkraftanlegg, mens andelen i Sverige er omtrent 50%. Variasjoner i nedbør og temperatur påvirker systemet i betydelig grad, og det er derfor stor økonomisk risiko F

27 Forbruk, produksjon og pris forbundet med handel med elektrisitet. For å redusere denne risikoen kan produsenter og forbrukere inngå langsiktige kontrakter som kan være både fysiske og finansielle. I kraftmarkedet skilles det mellom to ulike typer omsetningsmarkeder Engrosmarkedet: Dette er markedet for handel av elektrisitet mellom kraftprodusenter, nettselskap, industribedrifter og andre storforbrukere. Handelen kan foregå direkte mellom selger og kjøper (bilateralt), eller over markedene til den nordiske elektrisitetsbørsen (NordPool). Bilaterale kontrakter har den største delen av markedet, med andelen av handel via NordPool er stigende. Sluttbrukermarkedet: Alle som kjøper elektrisitet til eget forbruk er sluttbrukere. Små sluttbrukere kjøper gjerne elektrisitet via et omsetnings- eller distribusjonsselskap. Sluttbrukere kan selv bestemme hvem de vil kjøpe elektrisitet fra. F

28 Balanse mellom forbruk og produksjon 3 BALANSE MELLOM FORBRUK OG PRODUKSJON 3.1 Balanse mellom import eksport Økt strømproduksjon i 2005: Strømproduksjonen steg med 25 prosent fra 2004 til 2005, til 138 TWh, og har ikke vært høyere siden rekordåret Dette skyldtes uvanlig mye nedbør, tilsvarende 115 prosent av normalen. At strømprisen likevel bare var marginalt lavere enn året før, kan ha sammenheng med at det i 2005 ble innført et obligatorisk marked for CO 2 -kvoter i EU og Norge, som har ført til høyere kostnader for kraft produsert fra fossile brensler. I tillegg steg gassprisene mye i 2005, og det slår også ut i kraftprisene, siden gass er en viktig innsatsfaktor i europeisk kraftproduksjon. Norge produserer mest vannkraft, men krafthandel over landegrensene fører til at kostnadsutviklingen for utenlandske kraftverk også påvirker norske kraftpriser. I 2005 eksporterte vi rundt 11 prosent av produksjonen (15,6 TWh), mens vi importerte 3,6 TWh. Lavere produksjon og eksport av kraft i 2006: Kraftproduksjonen i juni var 10,8 prosent lavere enn juni i fjor. Det ble importert 597 GWh og eksportert 949 GWh. Bruttoforbruket var på GWh, dette er 6,2 prosent lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Produksjonen av kraft var GWh i juni. Så langt i år har den total produksjonen vært GWh. Sammenliknet med produksjonen i første halvår i fjor er årets nivå 4,3 prosent lavere, men 18,7 prosent høyere enn produksjonen i første halvår Det var en nettoeksport på 352 GWh i juni, mens tilsvarende for juni 2005 var nettoeksport på 854 GWh. Samlet nettoeksport i første halvår var rundt en femtedel av nettoeksporten i samme periode i Fyllingsgraden i norske magasiner steg fra 45,2 prosent i begynnelsen av juni til 57,4 prosent av total kapasitet i slutten av juni. Magasinfyllingen var i midten av juni 2,5 prosentpoeng under medianverdien for perioden og 1,2 prosentpoeng under fjorårets nivå. F

29 Balanse mellom forbruk og produksjon Figur 3-1 Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft per mnd GWh F

30 Miljøhensyn 4 MILJØHENSYN 4.1 Vassdragsmiljø og miljøvennlig drift av vannkraftverk Produksjon av vannbasert energi er i seg selv ikke noe miljøskadende, men derimot byggingen av kraftverket og oppdemningen av vannet er ødeleggende for faunaen der vannmagasinet blir værende. Man kan jo bare tenke seg at når man demmer opp vann i et dalføre og minsker eller i verste fall stanser vannføringen i et vassdrag. Dette fører til store ødeleggelser av skog og fauna med dertil hørende dyreliv. På den andre siden av demningen blir det vanskelig for ørret og laks å komme frem til tidligere gyteplasser på grunn av for lite vann i elven. Myndighetene har satt egne regler for regulering av vannmagasin og elver gjennom manøvreringsreglementet. Restvannføringen i elvene er ofte avgjørende for miljøvirkningene av vannkraft. SINTEF utvikler modellverktøy for å tallfeste miljøvirkningene av vannkraftregulering. Miljøtilpasset drift kan gjøre vannkraft til en meget miljøvennlige energiform med hensyn til både forurensing, biologisk mangfold og arealbruk pr. KWh. Vassdragsmodeller hos SINTEF er nyttige for å: kvantifisere hvordan leveområdene for fisk og annet liv i elver forandrer seg med vannføring vurdere virkningene av endret vannføring på landskapsbildet og friluftsliv prissette vannslipp til miljøformål basert på tekniske og økonomiske modeller Figur 4-1 I samarbeid med biologiske forskningsmiljø utvikler SINTEF modellverktøy for å tallfeste sammenhengene mellom fysiske forhold og virkningen på fisk og annet liv i vassdragene våre. Leveområdene for fisk forandrer seg med endret vannføring. Deres modeller kobler ungfiskens bruk av vannhastigheter, vanndyp og bunnforhold under ulike vannføringer, ved å studere hvordan fisk bruker området. Vassdragsmodellering kan også brukes til å illustrere den visuelle virkningen av endringer i strømningsbildet og vanndekt areal ved regulering av vassdrag. Dette er viktig for å vurdere virkningene på landskapsbildet og forhold knyttet til friluftsliv. Metodene F

31 Miljøhensyn de bruker innebærer at miljøvirkningene på ulike vannføringer blir mulig å forutsi. Tekniske og økonomiske modeller kan prissette vannslipp til miljøformål slik at beslutningstakere kan veie miljø opp mot kraftverksøkonomi. Faglig dokumenterte sammenhenger mellom fysiske endringer, temperatur og biologiske virkninger er også nyttig ved restaurering av inngrep i vassdrag. De utvikler en vassdragseditor for å modellere virkningene av fysiske endringer i elver. Gjennom feltundersøkelser, modellbruk og forsøk i innendørselva Gurobekken har SINTEF i samarbeid med flere av Norges ledende biologiske fagmiljø kvantifisert miljøvirkningene ved hurtig fluktuerende vannføring. De har funnet fram til drift av effektkjørte kraftverk som kan redusere uheldige miljøvirkninger på rennende vann. 4.2 Direkte miljøvirkninger av naturgass Produksjon av gass gir miljøvirkninger som for petroleumssektoren generelt, med utslipp av CO 2 og NO x fra energiproduksjonen på sokkelen, utslipp av produsert vann, risiko for utslipp av petroleum ved uhell, ulemper ved etablering av gassrør og utslipp ved bearbeiding av petroleum på land før salg. Transport av gass kan gi lokale virkninger tilknyttet legging av rør, og ved eventuell forbrenning av gass for drift av gasskompressorer. Forbruk av gass er mest aktuelt i denne sammenhengen og her bør det skilles mellom de ulike typene av utslipp: CO 2 : Forbruk av gass til energiformål gir utslipp av CO 2 proporsjonalt med forbruksomfang. Utnyttingsgraden og muligheten til oppsamling av CO 2 kan variere med bruksformål, men utslipp per kubikkmeter gass er de samme om gassen brukes i industri, boliger eller gasskraftverk. CO 2 er en klimagass og de negative virkningene avhenger bare av utslippsmengde, ikke av utslippssted. Sammenligning av bruksformål for naturgassmed hensyn til CO 2 utslipp omtales nedenfor. NO x : Omfanget av NO x -utslipp fra bruk av naturgass avhenger i hovedsak av forbrenningstemperaturen og av eventuell teknologi for å redusere disse utslippene. Ved høye temperaturer dannes relativt mye NO x, men ved rensetiltak kan dette kompenseres. NO x utslippene varierer også mye innen hver av de ulike brukerkategoriene som boligoppvarming, industri, gasskraft og transport. Store forbrukere som gasskraftverk og industri har ofte høye forbrenningstemperaturer og høy NO x -dannelse, men ved bruk av forbedret forbrenningsteknologi og rensing kan dette mer enn kompenseres. En kan derfor ikke si at bruk av naturgass i en sektor generelt er bedre enn i en annen ut fra ønsket om lavest mulig NO x - utslipp. Gasskraft kan for eksempel ha lave NO x -utslipp per nyttbar energienhet. De lokale og regionale virkningene av NO x på helse og natur avhenger av hvor disse gassene slippes ut, hvor F

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

2 Produksjon av elektrisitet

2 Produksjon av elektrisitet Produksjon av elektrisitet Vannkraft Vindkraft Gasskraft Annen elektrisitetsproduksjon Skatter og avgifter i kraftsektoren Kraftforsyningens plass i norsk økonomi 14 Elektrisitetsproduksjonen var nesten

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Produksjon av elektrisitet

Produksjon av elektrisitet Foto: NVE/VN/GRM Produksjon av elektrisitet 2 Vannkraft Vindkraft Gasskraft Annen kraftproduksjon Skatter og avgifter i kraftsektoren Kraftforsyningens plass i norsk økonomi 2.1 Vannkraft Vassdragene er

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

2: Produksjon av elektrisitet

2: Produksjon av elektrisitet 2: Produksjon av elektrisitet 18 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge 2.1 Total elektrisitetsproduksjon Elektrisitetsproduksjonen var på over 137 TWh i 2007. Den høye produksjonen skyldes særlig

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Gasskraftverk i Grenland

Gasskraftverk i Grenland Gasskraftverk i Grenland Presentasjon av Skagerak Energis planlagte gasskraftverk på Herøya 1 Skagerak gir full gass på Herøya Skagerak Energi planlegger å bygge et gasskraftverk på Herøya utenfor Porsgrunn.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Miljøkostnader av Vindkraft Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Key Findings Folk er villig til å betale mer for miljøvennlig

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer