Når flest mogleg skal lære mest mogleg samarbeidslæring
|
|
- Ingeborg Agnes Samuelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ny Krohnborg skole - 11.mars 2014 Når flest mogleg skal lære mest mogleg samarbeidslæring Foredrag ved Toril Kristin Sjo
2 Dagen i dag Forventningar Utfordringar Å lære i grupper Nivå Gruppeinndeling Metode Praktiske øvingar Oppsummering
3 Å lære i grupper Språklæring Kognitiv utvikling Sosiale relasjonar
4 Grupper og andrespråkslæring større variasjon og meir innputt informasjonen blir uttrykt på forskjellige måtar samhandlar meir meir ansvar for å gjere seg forstått og meir ansvar for eiga læring auka høve til autentisk kommunikasjon språket blir brukt på ei meiningsfull måte med ei bestemt hensikt tryggare å samarbeide med kameratar Gibbons 2009
5 Viktige omgrep i språklæring Hypotesetesting Meiningsfull språkbruk Innputt og utputt Forhandling og kommunikasjon Autonomi Kameratlæring Næraste utviklingssone Språket i bruk + saman med andre» (Mitchell og Myles, 2004)
6 Samtalen som lærebok - er ein sosial aktivitet - er ei fagleg kunnskapskjelde - er den vanlegaste måten å bruke språket på - blir brukt til å bygge relasjonar - blir brukt for å praktisere og utvikle munnlege ferdigheiter, refleksjonar og kognitive evner (Lindberg 2000)
7 Språknivå - CEFR Verktøy for å fastslå behov bestemme målsettingar definere eit innhald velje ut eller utforme læringsmateriell opprette program for språkopplæring velje kva for metodar som skal brukast evaluere, teste og vurdere
8 Finnest den beste metoden? Kvifor bruke samarbeidslæring i undervisninga? Faget Elevane Læraren
9 Samarbeidslæring = styrt gruppearbeid Lærarstyrt Elevsentrert Inkluderande Styrkjer autonomi Demokratisk Språk og fag Næraste utviklingssone Trygt læringsmiljø Styrkjer kognitiv utvikling og sosiale relasjonar Godt klassemiljø Kjekt Effektivt (Kagan 94, Johnson og Johnson 89, Slavin 96)
10 Arbeid i grupper utfordringar? Uvant skulekultur? Tidkrevjande? Bråkete? Konfliktskapande? Uvilje? Manglande kontroll? Lærer kvarandre feil? Gruppeinndeling? Endre praksis?
11 Fleire skular Johnson og Johnson Å lære saman Kagan Strukturell tilnærming Aronson Puslespel Brown og Palinscar Gjensidig undervisning
12 Å lære saman Innøving av sosiale ferdigheiter (roller) Prosessvurdering (refleksjon og evaluering) Positiv gjensidig binding (avhengighet) Ansvar for eiga og andre si læring Lik deltaking» (Johnson og Johnson, 1989)
13 Sosiale roller Volumkontrolllør og lyddempar Skiftleiar Skrivar Oppmuntrar Støttespelar (rosar) Observatør Kontrollør Trener Oppgavesjef Spørsmålssjef Sjekkar Djupdykkar Ryddesjef og materialforvaltar
14 Prosessvurdering 4 enkle 8 raske Tre bra ting - ei forbetring Fortel det ein enkeltperson har gjort som hjalp gruppa Fortel dei andre at du sette pris på hjelpa i dag Vurder deg sjølv på ein skal frå 1-10 når det gjeld samarbeidsferdigheiter. Del og forklar di vurdering. Korleis kan gruppa auke bruk av denne ferdigheiten? Vår gruppe var veldig flink til.. Det beste som hendte i dag var Noen ord som beskriver vår gruppe er.. I dag oppdaget vår gruppe I dag hjalp jeg virkelig gruppen ved å I dag har jeg lært Vi er en supergruppe fordi Neste gang vil vi være flinkere til å
15 Tilbakemelding Positivt bombardement 1. Et gruppemedlem i fokus om gangen alle fortel ein bra ting som eleven gjorde som hjelpte dei i læringa eller til å samarbeide effektivt 2. Skriv positiv kommentar fire ark namn øvst skriv ein positiv ting kvar 3. Skriv positiv kommentar ved å fullføre setningane Eg likte at du Eg sette pris på at du Eg beundra deg då du Eg likte meg då du Du hjelpte verkeleg gruppa då du
16 Belønning Løn og ros for både åtferd og fagleg læring Hyppig, konkret og selektiv ros frå medelevar Feiring av oppnådde mål med brask og bram
17 Puslespelet Materiell - ulike eller like oppgåver 1. Tenk individuelt refleksjon/lesing/anna individuelt arbeid 2. Bli ekspert 3. Del i tverrgrupper 4. Presenter, lag eit felles/individuelt produkt, test A B C D 1 Kap1 Kap2 Kap3 Kap4 2 Kap1 Kap2 Kap3 Kap4 3 Kap1 Kap2 Kap3 Kap4 4 Kap1 Kap2 Kap3 Kap4 (Aronson, 1972)
18 B&P Gjensidig undervisning Fire strategiar for å fremje tekstforståing: 1. Oppsummere 2. Oppklare vanskar 3. Lage prøvespørsmål 4. Gjette kva som kjem på neste tekstside» (Brown og palinscar,1989)
19 Strukturell tilnærming - PILS Positiv binding Kan nokon gjere det åleine? Individuelt ansvar Krevjast det individuell framføring av kvart av gruppemedlemmene? Lik/jambyrdig deltaking Kor lik/jambyrdig er deltakinga? Samstundes interaksjon Kor mange prosent av deltakarane er aktive på same tid? (Kagan,1994)
20 Gruppeinndeling nivå A B C D 1 sterk sterk sterk sterk 2 middels middels middels middels 3 middels middels middels middels 4 lågtpresterende lågtpresterende lågtpresterende lågtpresterende
21 Gruppeinndeling eigenskapar, interesser A B C D 1 stille slurvete flittig styrande 2 stille slurvete flittig styrande 3 stille slurvete flittig styrande 4 stille slurvete flittig styrande
22 Gruppeinndeling blanda klassar A B C D 1 norsk farsi somalisk norsk 2 somalisk norsk norsk farsi 3 makedonsk norsk norsk somalisk 4 norsk K somalisk K arabisk K norsk K
23 Gruppeoppsett Ny - Krohnborg A B C D E 1 Synnøve Asle Hanne Wibeke Kari Tom Jan Ove Trine Preben Brit Britt Liv Ingvar Torunn Nina Reidun Håkon Diana Jens Geir Per Hilde Patricia Ravinder Hans Kenneth Johan Kjell?
24 Gruppeinndeling Tabell 1,2,3,4 Land og hovudstader, elvar og fjell Fargar Konkretar (små ballar, lappar, kva som helst) Temabilder
25 Å gripe inn i gruppearbeidet (Aakervik, 2003, 2006) Tips Grip inn berre når det er absolutt nødvendig Grip inn i augehøgd Pass på at heile gruppa ser på deg Fokuser på her og nå La elevane løyse problemet La elevane kome opp med fleire forslag/planar Feller Å gripe for ofte inn for å løyse problema til gruppa Å stå over gruppa og sjå ned på dei Å akseptere at berre ein/to ser på deg Å setje elevane i forlegenheit Å fortelje elevane kva dei skal gjere Seie ok til det første forslaget frå elevane
26 Øvingar Heil klasse Par Grupper
27 Øvingar i heil klasse Smultring Linja Reis deg set deg Stå og svar Finn ein læringspartnar
28 Smultringen Elevane står i to konsentriske sirklar Læraren stiller spørsmål eller elevane spør/intervjuar kvarandre. Læraren gir sirklane instruksjonar om å bevege seg til høyre eller venstre forbi ein eller fleire elevar
29 (Verdi)Linja Finn ein plass på linja alfabetisk etter fødselsdato etter kjæledyr etter søsken etter språk etter aktivitetar ein deltek i etter kva ein meiner om eit emne
30 Reis deg set deg Læraren fremmer ein påstand Deltakarane reiser seg om det stemmer Læraren fremmer ein ny påstand Dei det gjeld for blir ståande
31 Stå og svar Læraren stiller eit spørsmål til gruppa/klassen Elevane diskuterer Deretter reiser alle seg og læraren stiller spørsmålet til ein vilkårleg elev Alle som er einige i eller har same svaret, set seg Dei som har fleire svar eller kommentarar blir ståande, men set seg når svaret er presentert
32 Spør og byt Alle elevane går ut på golvet og finn ein partnar Læraren gir elevane ei samtaleoppgåve Para snakkar saman i eit par minuttar Så klappar læraren i hendene, og alle skiftar partnar Elevane kan få same oppgåve, eller få ny etter eit par partnarskift
33 Arbeid i par Notat i par Snu deg og del Snu deg og oppsummer Fokuserande diskusjon Les og forklar Oppsummering og læresamtale Omformulering Spørsmål og svar i par Avslutning med oppsummering i par Avslutning samanlikne notat Skrive og redigere
34 Notat i par Læraren eller andre underviser i 8-10 minuttar og elevane noterer Elevane deler informasjonen med kvarandre ved å oppsummere det dei har notert for kvarandre og notere det dei manglar eller det dei vil notere
35 Snu deg og del Læraren lagar spørsmål til teksten eller emnet Kvar elev reflekterer over svaret og formulerer eige svar Elevane deler svara sine med kvarandre Elevparet lagar eventuelt eit nytt og betre svar baset på dei to svara dei hadde Læraren ber ein i paret om å svare
36 Snu deg og oppsummer Læraren eller andre føreleser i nokre minutt. Elevane snur seg mot kvarandre og oppsummerer kort det dei hugsar
37 Fokuserande diskusjon Planlegg førelesninga rundt spørsmål som du stiller innimellom (etter10-15minutt) Elevane formulerer eigne svar og deler med sidemannen, lyttar nøye til kvarandre sine svar og lagar eit felles og betre svar. Gjenta prosedyren til førelesninga er slutt Elevane avsluttar med å oppsummere førelesninga i punkt, nøkkelord eller anna
38 Les og forklar Elevane les overskriftene for å få oversikt Deretter les dei (i par) første avsnitt stille Elev A startar med å gjengi innhaldet Elev B lyttar, rettar, føyer til Prosessen vert gjenteke, men nå er det B som startar
39 Oppsummering i par/gruppe - avslutning Gruppa oppsummerer timen/dagen med til dømes a) innhald b) (fire) viktigaste ting dei har lært c) lagar (to) spørsmål om noko dei lurer på eller vil vite meir om Elevane noterer eventuelt og samlar inn eller oppsummerer i plenum eller tar vare på til neste time
40 Omformulering A seier eller les noko B gjentek og omformulerer slik at innhaldet blir likt, men forma på setninga og orda litt annleis Så byter dei
41 Spørsmål og svar i par Elevane jobbar individuelt og les ein tekst og finn fem - ti hovudpunkt Deretter lagar dei spørsmål til kvart punkt Dei kan med fordel bruke kolonneskjema og skrive inn tal og sidetal kor ein finn svara i boka (sjå eksempel i denne lenkja) Deretter jobbar dei i par og spør og svarer kvarandre
42 Skrive og redigere A fortel B kva ho/han vil skrive B lyttar, stiller spørsmål og lagar eit råutkast til A si beskriving A får råutkastet. Prosessen vert gjenteke, men no er det A som skriv råutkast av B si beskriving Begge arbeider med å finne stoff og skrive tekstane sine. Dei skal samstundes ha fokus på kva som kan vere interessant for den andre å lese om. Begge skriv første avsnitt saman Så skriv dei resten for seg sjølv Undervegs les dei korrektur (grammatikk, teiknsetting, innhald, disposisjon, andre kriterium) for kvarandre Begge reviderer Begge les til kvarandre og underteiknar begge produkta
43 Avslutning - Skrive i par På slutten av timen set elevane i par og skal skrive ett-minuttsark Det viktigaste me/eg lærte var Me/Eg forstår framleis ikkje Be om eitt svarark frå kvart par
44 Øvingar i grupper Èin for alle Tenk del presenter Gruppeutsegn Fagleg kontrovers Møte på midten Puslespel Gjensidig undervising GIG (gruppe individuelt gruppe) Rundt bordet Ressurshjørner
45 Éin for alle Elevane sit i grupper på 3-4 og fordeler tal frå 1-3/4 Læraren stiller eit spørsmål, viser eit bilete eller gir andre oppgåver Elevane diskuterer og forsikrar seg om at alle på gruppa kan svare Læraren seier eit tal og ein elev/elevane med dette talet svarar
46 Tenk del presenter Elevane tenkjer individuelt på eit spørsmål læraren har stilt Deretter deler dei tankane i par eller gruppe
47 Gruppeutsegn Elevane skal fullføre ei setning som til dømes Me meiner at Det viktigaste er Forfattaren meiner at På loppemarknad Kjærleik er Samarbeidslæring Å bruke grupper i undervisninga. Deretter deler dei tankane sine med kvarandre og blir einige om ei fellesutsegn som éin i gruppa presenterer i plenum.
48 Fagleg kontrovers Elevane får ein påstand dei skal argumentere for eller mot Læraren gir elevane meining for og mot Elevane finn argument for sitt syn og deler med dei som har same syn Alle trener på å argumentere Elevane diskuterer Elevane byter perspektiv Elevene blir einige om eit felles gruppesyn
49 Puslespel 1. Tenk individuelt (refleksjon/lesing) 2. Bli ekspert 3. Del med dei andre gruppene 4. Presenter eller lag eit produkt
50 Møte på midten Kvar gruppe får utdelt eit stort ark som dei deler i eit felles område i midten og resten i så mange gruppemedlemmer som det er på gruppa Læraren gir gruppene eit spørsmål eller ei oppgåve Alle skriv sine svarforslag i sitt felt Bruk passe tid Når tida er gått, les ein og ein svara sine etter tur og alle svara blir diskutert Svara gruppa oppfattar som gode, blir notert i fellesfeltet i midten og er grunnlag for vidare arbeid eller plenumspresentasjon
51 Gjensidig undervisning Elevane les eit avsnitt stille Eleven i lærarolle oppsummerer Dei andre ber om eventuelle oppklaringar eller forklaringar Eleven i lærarrolle stiller spørsmål Dei andre svarar Elevene i lærarrolle oppsummerer og klargjer Så les dei neste avsnitt og lærarrolla går til neste elev
52 GIG - trestegsprøve Førebuing i små heterogene grupper Individuell test i 2 eksemplar Levere inn det eine eksemplaret Gruppetest samanlikne og bli einige om svara sjekkar i boka og rettar sjølv
53 Rundt bordet (Rundsnakk) Elevane sit i grupper og alle får eitt ark kvar med eit spørsmål som kan ha mange svar Kvar elev skriv svar på problemet Arka sirkulerer og den som får det, les det som står der og skriv nytt Arka går rundt til alle i gruppa har gitt flest mogleg svar Elevane som hadde arka først les svara dei har fått og skriv ein tekst basert på desse svara Kvar gruppe kan òg ha berre eitt ark og eventuelt lese svara i høgt i plenum til slutt Munnleg Elevane seier ei setning rundt bordet om eit temaden som ikkje kjem på noko, seier pass (Kva veit du om Ibsen? før og etter arbeid med teamaet eller i førskriving)
54 Ressurshjørner Elevane stiller seg i fire hjørne ut frå inndelingsfaktoren til læraren Elevane diskuterer, snakkar om kvifor dei har valt det «hjørnet» Dei kan argumentere for eller imot noko, samtale om emnet, eller berre bruke kunnskap og vokabular dei har øvd på Døme: Fire ulike måtar å starte ein tekst på (med slutten, med ein presentasjon, med: Det var en gong, med eit sitat) Kva årstid likar du best? Kva for eit tema er du mest interessert i/vil du finne ut meir om? Kven vil du vere på eit sirkus? Løvetemmar, linedansar, klovn, sjonglør? Kvifor? Ressursgruppene kan legge fram det dei har arbeidd med for kvarandre eller i ein plenumsdiskusjon Variant Ressurselevar utgjer ressurshjørna og dei andre elevane går rundt og samlar informasjon frå ressurspersonane
55 Avslutning Din tur: Kva kan du bruke og korleis? Takk for meg og lykke til
56 Viktige kjelder og tilrådd lesing (Her er ei lenkje til min artikkel (Metodisk rettleiing) på vox.no, med filmsnuttar i slutten) I. Lindberg, Samtalet som didaktiskt verktyg, 2000 I. Lindberg, Språka saman, 2005 P. Gibbons, Stärk språket, stärk lärande, 2009 S. Kagan, Cooperative Learning, 1994 Johnson og Johnson, Learning together and alone 1991 J. Stenlev, S. Kagan, Cooperative Learning (dansk), 2006 Aakervik og Haugaløkken, Som hånd i hanske, 2003 Aakervik og Haugaløkken, Samarbeid i skolen, 2006 J. High, Second Language Learning Through Cooperative Learning, 1993
Samarbeidslæring å lære i grupper. Toril Kristin Sjo, Fevik, 26.oktober 2016
Samarbeidslæring å lære i grupper Toril Kristin Sjo, Fevik, 26.oktober 2016 Innhald Å lære i grupper Gruppeinndeling Praktiske tips og øvingar 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 3 Bli kjent Reis deg
DetaljerMangfald og inkludering i opplæring NAFO 20.nov.2018, Toril Kristin Sjo. Å læra i grupper kva skal til?
Mangfald og inkludering i opplæring NAFO 20.nov.2018, Toril Kristin Sjo Å læra i grupper kva skal til? Oversyn Introduksjon Føresetnader og prinsipp for å læra i grupper Nokre grunnleggjande metodar Avslutning
DetaljerToril Kristin Sjo, 3timarskurs Kompetanse Norge haust 2018 Ålesund Å læra eit andrespråk i grupper
Toril Kristin Sjo, 3timarskurs Kompetanse Norge haust 2018 Ålesund 24.10.18 Å læra eit andrespråk i grupper Plan Innleiing Kvifor bruka grupper i undervisninga? Kva er viktige prinsipp for å læra i grupper?
DetaljerDen profesjonelle alfabetiseringslæraren, Sandefjord 19 21.september 2012 Toril Kristin Sjo, ILN, Universitetet i Oslo t.k.sjo@iln.uio.
Den profesjonelle alfabetiseringslæraren, Sandefjord 19 21.september 2012 Toril Kristin Sjo, ILN, Universitetet i Oslo t.k.sjo@iln.uio.no Plan Munnleg begynneropplæring Samtalen som læringsverktøy Bruk
DetaljerMunnleg norsk frå B1 til B2
Voxkonferansen 28.april 2015, Toril Kristin Sjo, Institutt for lingvistiske og nordiske studium Munnleg norsk frå B1 til B2 den sjølvstendige språkbrukaren på veg mot eit avansert språknivå Innhald Læreplanen
DetaljerToril Kristin Sjo, KompetanseNorge 21.,23., og 29.januar 2019, Aktiv deltaking og språkutviklande arbeidsmåtar i FVO
Toril Kristin Sjo, KompetanseNorge 21.,23., og 29.januar 2019, 15 18 Aktiv deltaking og språkutviklande arbeidsmåtar i FVO Innhald Å læra gjennom aktiv deltaking Kvifor? Korleis? Gruppeinndeling Øvingar
DetaljerNorsktrening, muntlige ferdigheter. Parallell på Norskkonferansen 2017
Norsktrening, muntlige ferdigheter Parallell på Norskkonferansen 2017 Norsktrening Nettside - ressurser https://www.kompetansenorge.no/norsk-og-samfunnskunnskap/norsktrening/ Toril Sjo - Metodisk veiledning:
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerTema: Lesing i fag i teori og praksis.
Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Sentral ide: Lesestrategiar kan lærast på ein god måte gjennom praksis. Tid: 60 min. Lesestoff: Fagbok i bruk i alle fag i videregående skole s. 8 Sentrale områder
DetaljerEg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv.
Me satsar på lesing! Eg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv. Anne-Cath Vestly 1 Lesing for livet
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerRettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar
Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.
DetaljerKvifor? Matematikksamtalen Munnlege arbeidsmetodar Munnleg kompetanse i matematikk?
Kvifor? Matematikksamtalen Munnlege arbeidsmetodar Munnleg kompetanse i matematikk? Læreplan i matematikk fellesfag - formål Matematisk kompetanse inneber å bruke problemløysing og modellering til å analysere
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
Detaljer1) Samanlikne bok og film Vel ei bok som er filmatisert og les/sjå begge delar. Skriv om likskapar og ulikskapar i bok og film.
Fordjupingsoppgåve i norsk 9. klasse Litterært emne Namn: Mål Du skal kunna presentera resultatet av fordjuping i tre sjølvvalte emne: (8. klasse: Eit forfattarskap, 9. klasse: Eit litterært emne og 10.
DetaljerÅrsplan for Norsk
Årsplan for Norsk 9 2017-2018 Med utgangspunkt i revidert læreplan av hausten 2013: http://www.udir.no/kl06/nor1-05 Ramme: 5 veketimar Læreverk: Frå Saga til CD 9a og 9b Norskfaget inneheld ein stor variasjon
DetaljerÅ utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur
Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Dette opplegget, som handlar om å kunne jobbe med nynorsk i eit komparativt perspektiv og finne reglar for korleis nynorsk er bygd opp, er blitt til i samarbeid
DetaljerEg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.
Det er mykje å hugse når eg skal KLATRE mot toppen! Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg. Eg må vite at eg har ANSVAR
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerFinn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst
Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Å prøva å finna hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst er ein god overordna lesestrategi for lesing av slike tekstar. ARTIKKEL SIST
DetaljerFyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg
Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerTRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerFormidling og presentasjon
Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda
Detaljer6-åringar på skuleveg
6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel
DetaljerRAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten
RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten Instruks for munnleg eksamen for lærar Frå forskrift til opplæringslova 3-18. Lokalt gitt eksamen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar.
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
Detaljer3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon
Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga
DetaljerForslag. Har du nokon gong lurt på korfor det er så vanskeleg å velja, eller korfor me no og då vel å gjera ting me eigenleg ikkje vil?
Introduksjon av økta Individuelt: Historie om drikkepress Individuelt: Øving med årsaksbilde Par: Hjernetransplantasjon Par: Øving med årsaksbilde Gjengen Ein ungdom som velgjer å drikka eller velgjer
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerVURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss
VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerSkjema for eigenvurdering
Skjema for eigenvurdering arbeidet med språk og språkmiljø i barnehagen I denne delen skal du vurdere påstandar om noverande praksis i barnehagen opp mot slik du meiner det bør vere. Du skal altså ikkje
DetaljerVurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket
Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt
DetaljerÅ skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt
Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) 08.12.2015 Elevundersøkinga Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trivst
DetaljerLeksjon 3: Skriftleg tekst
Leksjon 3: Skriftleg tekst Oppgåve Presenter deg sjølv og familien din. Stikkord: o personopplysningar (namn, alder, nasjonalitet, bustad, språk) o hobbyar o familie o kjæledyr o yrke o utsjånad Lever
DetaljerI. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING
I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING A. Førebyggjande arbeid i skuletida 1. Elevsamtaler 2. Klassemøter 3. Sjå ulike videoar om mobbing v/skulehelsesyster 4. Lese bøker om emnet 5. Turar med ei eller fleire
Detaljerfelles fag på 6. og 7. årssteget
Forsøk med framandspråk som felles fag på 6. og 7. årssteget til foreldre og elevar 2010 2012 Vi reiser meir og møter stadig fleire språk og kulturar. Kontakt med omverda blir viktigare. Barn opplever
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerFagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene
Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerForeldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn
Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerBarn og unge sin medverknad i barnevernet.
Barn og unge sin medverknad i barnevernet. Kunnskapsutvikling i samarbeid mellom praksis, brukarar, forsking og utdanning gjennom arbeid i forskingssirkel. Deltakarar i prosjektet Tre interkommunale barnevernstjenester
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerÅ INFORMERE OG UNDERVISE PÅ EIGEN ARBEIDSPLASS. Berit Ullebust Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester i Sogn og Fjordane
Å INFORMERE OG UNDERVISE PÅ EIGEN ARBEIDSPLASS Berit Ullebust Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester i Sogn og Fjordane Ei kvar (forbetrings)reise startar med det første skritt Bjynn med deg sjølv!
DetaljerÅ halde ein læresamtale
Å halde ein læresamtale Oppgåve 3 i kapittel 1 «Lær å lære», I mål-oppgåve 1 i kapittel 2 «Ord i klasser», I måloppgåve 1 i kapittel 5 «Intervju» Å førebu og halde ein læresamtale Eg kan fortelje ein annan
DetaljerOm kartlegging og vurdering
Om kartlegging og vurdering Å ha ein god vurderingspraksis er ein viktig del av den daglege verksemda. Ein god vurderingspraksis betyr å setje mål for opplæringa og formidle måla til elevane slik at dei
DetaljerMetoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.
Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for
DetaljerORDINÆR EKSAMEN FOR 1R BOKMÅL Sensur faller innen
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i MATEMATIKK, MX30SKR-C 0 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN FOR R 03.06.09. BOKMÅL Sensur faller innen 4.06.09. Resultatet blir
DetaljerMetodiske verktøy ved kursleiing
Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for
DetaljerMetodisk rettleiing Munnleg opplæring
Metodisk rettleiing Munnleg opplæring METODISK RETTLEIING MUNNLEG OPPLÆRING 2 Metodisk rettleiing Munnleg opplæring Forfatter: Toril Kristin Sjo, førstelektorstipendiat ved Institutt for lingvistiske og
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25
ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerVerdiblink kan brukast i grupper av tilsette i kommunane på ulike nivå i organisasjonen.
Verdiblink 1. Målsetting Målet med verdiblink er å bevisstgjere medarbeidarar på kva verdiar som styrer arbeidskvardagen og kva verdiar dei sjølve meiner bør få større gjennomslag. Verdiblink handlar om
DetaljerÅrsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015
Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon
DetaljerALFABETISERING Geiranger 5. november 2013. Kjelder : Stoff frå Alfakursinga til VOX gjennom 2 år Vigdis Lahaug, Vigdis Alver og Toril Sjo med fleire
ALFABETISERING Geiranger 5. november 2013 Kjelder : Stoff frå Alfakursinga til VOX gjennom 2 år Vigdis Lahaug, Vigdis Alver og Toril Sjo med fleire Plan for dagen Munnleg språk er utgangspunktet (Vi prøver
DetaljerAv en født forbryters dagbok
Kompetansemål etter 10. årstrinn Av en født forbryters dagbok ei novelle av Johan Borgen Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Delta i utforskande samtaler om litteratur, teater
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerHer skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller mot den.
PXT: Stein, saks, papir Skrevet av: Bjørn Hamre Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Microbit Introduksjon Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerHalvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016
Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016 Periode Fag Mål/innhald Arbeidsmåtar/ materiell August- veke 33-35 Bli kjende med kvarandre. Lære om bokstavane -s- og -i-. (Frå veke 35). Blyantgrep. Forme bokstavane
DetaljerBryne ungdomsskule ÅRSPLAN FAG: ENGELSK FORDJUPNING. Trinn: 8.trinn
ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: ENGELSK FORDJUPNING Trinn: 8.trinn Periode: veke 33-38 Tema: About myself/being young Formål med faget: Grunnleggjande ferdigheit Lesing: Skriving: skriva faktatekstar Rekning:
DetaljerRegnbogen Natur-og kulturbarnehage
Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerKjenneteikn på måloppnåing i norsk
Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå
DetaljerDersom du vurderer din eigen innsats som svært dårleg eller ganske dårleg: 6. Er du interessert i å forbetre deg i dette faget?
Spørjeskjema undervisningsevaluering A. Bakgrunnsspørsmål 1. Klasse/gruppe: 2. Fag: 3. Lærar: 4. Kor godt eller dårleg passer følgjande påstandar om innsatsen din i dette faget: Passer svært godt Passer
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerSkriftleg Eksamen På KNUSK. Vår 18. Dette blir supert!
Skriftleg Eksamen På KNUSK Vår 18 Dette blir supert! Innhald 1: Så du skal ha eksamen... 3 2: Kven skal ha kva?... 3 2: Førebuing... 3 3: Eksamensdagen... 4 3.1: Om engelsk og norsk... 4 3.2: Om matematikk...
DetaljerEksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar
Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga
DetaljerÅrsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015
Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2018/2019 Hovudlæreverk: GOD I ORD
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2018/2019 Hovudlæreverk: GOD I ORD Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) ARBEIDSFORM (Læringsstrategiar ) ANNA (Vurdering, utstyr.) 34 «Firkløver» Henta fram
DetaljerAVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS
AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. BARNEHAGE: Helland barnehage AVDELING: Havhesten FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: KVALITETEN I HENTESITUASJONEN ER GOD NÅR DEN VAKSNE: Legg
DetaljerFedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR
Fedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR INFORMASJONSHEFTE FOR FORELDRE/FØRESETTE Fedje kommune 2015/2016 Læringsstrategiar handlar om å lære seg å lære! Innleiing "Læringsstrategiar er framgangsmåtar elevane brukar
DetaljerLærarar: Elin Fredheim, Merete Moen, Oddbjørg Fretland Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering. Elevbok A s Arbeidsbok A s.
Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 2. klasse Skuleåret: 2018/19 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto, Gyldendal Lærarar: Elin Fredheim, Merete Moen, Oddbjørg Fretland Tid Kompetansemål Innhald
DetaljerVeljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?
Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss? Tekst: Olaug Nilssen, e-post: olaugnilssen@gmail.com Artikkelen ble først trykket i Morgenbladet 24.-30. august 2015 s.24 Når D, min son med autisme
DetaljerÅ lage ein teikneserie
Å lage ein teikneserie Oppgåve 15 i kapittel 1 «Lesekurs samansette tekstar» Å lage ein teikneserie lage ein teikneserie. lage ein teikneserie med nokre ruter. Eg har brukt snakkebobler og lydmålande ord.
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2009 Drama og samfunn. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 04.06.2019 DRA2009 Drama og samfunn Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering
ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett
DetaljerKlasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg
Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Feste blikket på formål
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: GOD I ORD Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD 34 «Firkløver» Henta fram kunnskap frå sist skuleår og læra og setja mål for ny læring. Læra meir
DetaljerLitterære verkemiddel
Litterære verkemiddel «I mål»-oppgåve i kapittel 1 «Lesekurs litterære verkemiddel» Å finne og tolke språkbilete i ein tekst Eg greier å finne samanlikningar med som i ein tekst. Eg greier å finne samanlikningar
Detaljer