Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Politiske saker 16/78 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 28. oktober

Transkript

1 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ( ) Møteinnkalling med saksdokumenter Dato: Tid: 12: Sted: Aust Agder fylkeshus, møterom Vegår Styremedlemmer innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed. Eventuelle forfall bes snarest meldt til e-post: På møtet vil vi gjennomgå strategi for utdeling av midler, utlysning for 216 og en foreløpig gjennomgang av mottatte søknader og sekretariatets arbeid med dem.

2 Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Politiske saker 16/78 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 28. oktober /79 Oppfølging av tildelte tilskudd november /8 Avkastning på fondet kapital pr /81 Kapitalforvaltningsstrategi 217 for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 21 16/82 Sluttrapport vedr. prosjektet Masterkurs i Design og Entreprenørskap 43 16/83 Sluttrapport fra Eyde-klyngen vedr. prosjektet Eyde Zero waste 56 16/84 Møte- og aktivitetsplan for styret 217/ /85 Eventuelt til 25. november

3 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Lisbeth Ramsdal Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 28. oktober 216 Sekretariatet fremmer slik forslag til vedtak: Protokoll fra forrige styremøte 28. oktober 216 godkjennes. Vedlegg Protokoll fra styremote i AAUKF pdf Dokumentnr.: 16/ side 1 av 1

4 Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Dato: Tid Sted: : Fylkeshuset, møterom Vegår Møtende medlemmer: Navn Morten Kraft Terje Stalleland Irene Henriksen Aune Kjetil Glimsdal Signe Sollien Haugå Marianne Landaas Oddvar Espegren Fra administrasjonen møtte: Navn John G. Bergh Dag Ole Teigen Bent Sørensen Lisbeth Ramsdal Funksjon Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Vara for Stilling Daglig leder Rådgiver Rådgiver Konsulent Før møtet redegjorde rådgiver Else Tonstad og rådgiver Ernst Hagen fra Gabler Investment Consulting for forslag til kapitalforvaltningsstrategi for 217 for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. side 1 av 6

5 SAKSLISTE Side Styresaker 16/71 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 7. september /72 Oppfølging av tildelte tilskudd oktober /73 Avkastning på fondets kapital pr /74 Sluttrapport fra Agderforskning (KULNÆR) 5 16/75 Sluttrapport fra AS Nymo 5 16/76 Høringsuttalelse: "En ny region Agder?" 6 16/77 Eventuelt til 28. oktober side 2 av 6

6 Arendal, 28. oktober 216 Morten Kraft Styreleder Terje Stalleland Oddvar Espegren Irene Henriksen Aune Kjetil Glimsdal Marianne Landaas Signe Sollien Haugå John G. Bergh Daglig leder side 3 av 6

7 Styresaker 16/71 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 7. september 216 Sekretariatets forslag til vedtak Protokoll fra forrige styremøte 7. september 216 godkjennes. Behandling i styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 16/72 Oppfølging av tildelte tilskudd oktober 216 Sekretariatets forslag til vedtak Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Behandling i styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 16/73 Avkastning på fondets kapital pr Sekretariatets forslag til vedtak side 4 av 6

8 Styret tar saken til etterretning. Behandling i styret Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 16/74 Sluttrapport fra Agderforskning (KULNÆR) Sekretariatets forslag til vedtak Styret tar sluttrapporten fra Agderforskning, vedr. prosjektet KULNÆR, til etterretning. Behandling i styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 16/75 Sluttrapport fra AS Nymo Sekretariatets forslag til vedtak Styret tar sluttrapporten fra AS Nymo til etterretning. Behandling i styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. side 5 av 6

9 16/76 Høringsuttalelse: "En ny region Agder?" Sekretariatets forslag til vedtak 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tar utredningen om en ny region Agder til etterretning. 2. Dersom Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner gjør vedtak om å etablere en ny region Agder, vil det være naturlig å undersøke mulighetene for en eventuell sammenslåing av regionens to kompetansefond. Behandling i styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 16/77 Eventuelt til 28. oktober 216 Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Daglig leder hadde en kort presentasjon av innkomne søknader. Det ble besluttet å legge opp til en studietur til London fra onsdag 3. mai til fredag 5. mai 217. side 6 av 6

10 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Lisbeth Ramsdal Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Oppfølging av tildelte tilskudd november 216 Sekretariatet fremmer slik forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 2

11 BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til rutine for håndtering av tildelte tilskudd, skal det ved hvert styremøte informeres om status angående del- og sluttutbetalinger i de ulike prosjektene. TILSAGN GITT I 211 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i 211. TILSAGN GITT I 212 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i 212. TILSAGN GITT I 213 Sluttutbetaling til Risør kommune til prosjektet Masterkurs i Design og Entreprenørskap med kr Tilsagn nr. 213/63. TILSAGN GITT I 215 Sluttutbetaling til Risør kommune til videreføring i prosjektet Masterkurs i Design og Entreprenørskap med kr Tilsagn nr. 215/4. Sluttutbetaling til Eyde klyngen til prosjektet Eyde Zero waste med kr 15.. Tilsagn nr. 215/7. TILSAGN GITT I 216 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i 216. Vedlegg Dokumentnr.: 16/ side 2 av 2

12 AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn gitt i 211 Arkivert i arkivmappe: 211/242 Tilsagnsnr Søker/organisasjon Prosjektnavn Tilsagn Tilsagn Tilsagnet Delutbetaling (beløp) max % utløper kroner Delutbetaling dato kroner Sluttutbetaling dato kroner Inndratt Merknad Rest dato 211/1 Agderforskning Program for levekår /2 KULNÆR - program for kultur og næring /3 Agderforskning AS som utfører Agderforskning prosjektet VRI Agder på vegne av prosjekteier Aust-Agder og VestAgder fylkeskommune VRI Agder 2 211/4 Evjeklinikken AS Evaluering av Evjemodellen, Langtidsstudien Ringte Sendte mail samme tidspunkt Universitetet i Agder SmartRescue - Smarttelefoner for umiddelbar samordnet trusselkartlegging og evakueringsplanlegging i akutte krisesituasjoner Ringt og sendt mail De skulle følge opp med en statusrapport etc Snakket med Dag Olav Andresen Han skulle sjekke opp om de ikke har fått utbetalt. Stipendiaten ble ansatt i /6 211/5 Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet Flødevigen 211/7 Universitetet i Agder, Institutt for arbeidsliv og innovasjon 211/8 Samarbeid om marin forskning og faglig utvikling i Agder Sørlandet sykehus HF Stipendiatstilling i innovasjon Utviklingsplan for avdelingsvis forskningsgruppe basert på fagnivå-vurdering som Gruppe 1avdelingsfunksjoner, fler-områdefunksjoner og annet ved Sørlandet sykehus HF i 5 års periode /9 211/1 211/16 211/11 Axnes Aviation AS Cardialarm AS Digin Flumill AS Kompetanse prosjekt for Polycon NG (Ny Generasjon) Cardialarm UiA Certification Centre Kompetanseutvikling om tidevannsenergi /12 211/13 Høst verdien i avfall Lillesand Vekst Utvikling av en erstatning for strukturkomponenter anvendt i kompostering Regional satsning på Sosialt entreprenørskap /17 211/14 Nils Cato Glamsland A/S Stine Sofies Stiftelse Glamsland sulfiddeponi Stine Sofie Senteret /15 Øyestad IF Arendal håndball elite SMO (samhandlende måloppnåelseskompetanse med overføringsverdi) 32 Sum totalt På faktura Trukket Sluttrapport mottatt jan 214 Trukket, bevilget nytt beløp 213 Inndratt ref sak 14/5 Utsettelse innvilget til , ref. adm. utsettelse gitt og sak 16/6

13 AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn gitt i 212 Arkivert i arkivmappe: 212/115 Saksnr: Søker/organisasjon Prosjektnavn Tilsagn Tilsagn Tilsagnet Delutbetaling (beløp) max % utløper kroner Delutbetaling dato kroner Sluttutbetaling dato kroner Inndratt Rest Merknad dato 212/35 Agderforskning AS Program for levekårsforskning Utb påført etter gjennomgang med Fylkeskassa, Agresso og Tore Heidenreich i Agderforskning. 212/35 Agderforskning AS Program for kultur og næring (KULNÆR) /35 Agderforskning AS VRI Agder /36 UIA/Havforskninst Flødeviken Samarbeid om marin forskning og faglig utvikl. 212/36 212/37 212/38 UIA Evjeklinikken AS Flumill AS Smartrescue Evaluering av Evjemodellen, langtidsstudien Kompetanseutvikling innen tidevannsenergi 212/39 212/4 ØIF Håndball Elite Sørlandet sykehus HF S M O (Samhandlende måloppnåelseskompetanse..) Forskningsaktiviteter 212/41 Senter for omsorgsforskn Sør Regionale tilpasninger til nasjonale utfordringer 212/42 212/43 UIA Senter for ehelse og omsorgstekn Etablering av ehelse testsenter Evjeklinikken AS Evjeklinikken Interaktiv 212/44 Arena Helse - Forskning og Innovasjon Mobilisering innovasjon velferdsteknologi Agderforskning Hva kjennetegner god kommunal innovasjonspraksis 212/45 Sum totalt Trukket, bevilget nytt beløp Utb påført etter gjennomgang med Fylkeskassa og Agresso

14 AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn nye og videreføringer gitt i 213 Arkivert i arkivmappe: 213/3148 Saksnr: Søker/organisasjon 213/54 UIA - videreføring UIA - videreføring Prosjektnavn Smart forskning Rescue og faglig utvikl i Marin Agder UIA/Senter for omsorgsforskn - Regionale tilpasninger til nasjonale videref utfordringer UIA/Senter for ehelse og omsorgstekn Etablering av ehelse testsenter Sørlandet sykehus 213/55 videreføring Forskningsaktiviteter 213/56 Agderforskning - videreføring VRI Samhandling Mobilisering innovasjon 213/57 Arena Helse - videreføring velferdsteknologi Kompetanseutvikling om 213/58 Flumill AS - videreføring tidevannsenergi 213/59 UIA GRID - fremtidens læringsformer 213/6 Atletica Trening, yrke og helse Ingeniørstudium innenfor fornybar 213/61 Setesdal Regionråd energi 213/62 Knutepunkt Sørlandet 213/63 Risør kommune 213/64 Agderforskning Agderforskning Agderforskning Sum totalt Næringsnær barnehage og skole Masterkurs i design og entreprenørskap Kompetanse og rekruttering Ung i Aust-Agder Barn som strever Tilsagn Tilsagn (beløp) max % Tilsagnet Delutbetaling utløper kroner dato Delutbetaling kroner dato Sluttutbetaling Inndratt kroner dato Rest Merknad

15 AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn nye og videreføringer gitt i 215 Arkivert i arkivmappe: 213/3937 Saksnr: Søker/organisasjon 215/1 215/2 UIA - videreføring UIA - videreføring 215/3 215/4 UIA - videreføring Sørlandsporten næringshage viderføring 215/5 215/6 215/7 215/8 215/9 215/1 Devoteam AS SunSense AS Eyde-nettverket Bioforsk Øst, Landvik Contentio Team Tec AS/IMS Group AS 215/11 Cardialarm AS 215/12 AS Nymo 215/13 VRI Agder c/o Agderforskning 215/14 Teknova AS UIS/Sørlandets 215/15 Kompetansefond Sum totalt Prosjektnavn Etablering av ehelse testsenter Stipendiatstilling i innovasjon Regionale tilpasninger til nasjonale utfordringer Masterkurs i design og entreprenørskap e-helse: Continua Test- og sertifiseringssenter SunSense UV-sensor Eyde - Zero waste Kompetanse og infrastruktur oppbygging Contentio predikativ analyse prosjekt TeamIMS 219 Uttesting og videreutvikling av Cardialarm sensor og system Analyse av fabrikasjonsprosesser og utvikling av ny maskinlinje VRI 3 - Nye stier på Agder Test av høytemperaturmåleteknikker i Saint Gobains pilotovn Agderprosjektet - En god start for alle Tilsagn Tilsagn (beløp) max % Tilsagnet Delutbetaling utløper kroner dato Delutbetaling kroner dato Sluttutbetaling kroner Rest Merknad Kr 65. inndratt jmf mail og Thom Simonstø, fylkeskassa Inndratt dato Betalt på faktura.

16 AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn nye og videreføringer gitt i 216 Arkivert i arkivmappe: 215/226 Saksnr: 216/8 Søker/organisasjon NIBIO (Bioforsk Øst) videreføring Agderforskning - videreføring Teamtec AS/IMS Group AS 216/11 videreføring 216/9 Prosjektnavn Kompetanse og infrastruktur oppbygging innen resirkulerte systemer for samproduksjon av fisk VRI 3, Nye stier på Agder Team IMS 219 UIS/Sørlandets 216/12 Kompetansefond - videreføring Agderprosjektet - En god start for alle 216/49 Devoteam - videreføring 216/21 UiA - videreføring 216/21 UiA - videreføring 216/34 Visit Sørlandet Continua test- og sertifiseringssenter Stipendiatstilling i innovasjon Regionale tilpasninger Lokal fundamentering av et SFF for marin forskning i Agder Effektivitet i verdiskapning med fokus på kostnadseffektiv prosjektgjennomføring Digitalt innovasjonsprogram for USUS bedrifter 216/35 CDF Marine AS Anvendelse av CFD for bygg og eiendom 216/32 UiA 216/33 Nymo AS 216/36 MacGregor Pusnes AS 216/37 Panterra AS 216/38 Envirotech Solutions AS 216/4 SynSel Skandinavia 216/41 GCE Node 216/44 Skild AS Sørlandsporten 216/44 Næringshage/Beyond Risør Sum totalt MacGregor Pusnes offshore wind Hvordan ivareta konkurransefortrinn ved kraftig vekst og organisatoriske endringer DataHeat Forstudie og konsekvensutredning for Jordøya SFI Mechatronics PhDs Kompetanseløft for teknologiindustrien på Sørlandet Multi access tool Innovation through design and entrepreneurship Tilsagn (beløp) Tilsagn max % Tilsagnet utløper Delutbetaling kroner dato Delutbetaling kroner dato Sluttutbetaling kroner Inndratt Rest dato Merknad

17 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Bent Sørensen Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Avkastning på fondet kapital pr Fylkesrådmannens forslag til vedtak Styret tar saken til etterretning. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 4

18 BAKGRUNN FOR SAKEN Ved inngangen til 216 hadde Aust-Agder utviklings og kompetansefond (AAUKF) en markedsverdi på 416,2 mill. kroner. AAUKF hadde ved utgangen av oktober 216 en markedsverdi på 415,9 mill. kroner. Markedsverdien av aktivaklassene per , kjøp og salg av andeler, verdiendringer og markedsverdi av aktivaklassene per har vært slik: Tabellen viser markedsverdi av porteføljen per , kjøp og salg siden , verdiendring siden og markedsverdi per Beløp i mill. kroner. Markedsverdi Kjøp/ salg Norske aksjer 24,2, Globale aksjer 91,2-11,, 28,2 Aksjer framvoksende markeder 12, Eiendom* Flytting Markedsverd Verdiendring mandat i ,5 26,8-2,5-9,9 49,7 2,5 5,2 53,9, 1,4 13,3 43,6-1,7 2,3 44,2 2,3 2,5,1 4,8 Norske obligasjoner 143,7-3,3 4,6 118, Globale obligasjoner 99,3, 5,9 15,2 416,2-12,1 9,7 413,8 Globale aksjer valutasikret Bank Sum *Det er utbetalt 1,69 mill. kroner i utbytte fra eiendomsfondet. Pengene er overført fondets bankkonto. Strategien inneholder regler for sammensetning av porteføljen og eventuelt rebalansering av porteføljen. Porteføljen er sammensatt etter strategi for 216. Investeringsporteføljens fordeling på ovennevnte aktivaklasser ved utgangen av januar, april, juli og oktober skal legges til grunn for beslutning om det skal foretas rebalansering eller ikke. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 3 prosentpoeng fra strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer eller obligasjoner avviker med mer enn 3 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond. Per skal det ut fra ovenstående vurderes rebalansering. Det er pr ingen avvik fra strategien som er over 3 prosentpoeng. Det skal derfor ikke rebalanseres pr Styret vedtok kapitalforvaltningsstrategi for 216 i styremøte I tillegg vedtok styret etter tilråding fra Gabler på sitt møte at 5% av Globale aksjer skal valutasikres ved kjøp av KLP AksjeGlobal Indeks II. Aktivaklasse Andel Norske obligasjoner Globale obligasjoner 3 % 24 % Norske aksjer 6% Globale aksjer 26 % Aksjer framvoksende markeder Eiendom Bank 3% 1 % 1% Fond DNB Obligasjon III Pimco Global IG Credit Bond Fund Templeton Global Bond Fund BlueBay IG Euro Agg Bond Fund Danske Invest Norske Aksjer Inst. II Solsten Norwegian Equities Fund Lansdowne Developed Markets Long Only KLP AksjeGlobal Indeks II valutasikret Aberdeen Global Emerging Markets 3, % DNB Scand Prop Fund 3 og 6 KS Sparebanken Sør Andel av portefølje 3, % 8, % 8, % 8, % 3, % 3, % 13, % 13, % 3, % 1 % 1% Tilpassingen til ny strategi er gjennomført og andelen i Lansdowne er endret til SRI fondet. Dokumentnr.: 16/ side 2 av 4

19 FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Følgende tabell viser at det er en samlet verdiendring på 2,3 mill. kroner i oktober måned. Videre er det en gjennomsnittlig avkastning for fondet i oktober på,6 %. Referanseindeksen viser en gjennomsnittlig avkastning i oktober på,1 %. Dette gir en meravkastning på,4 %. For hver enkelt aktivaklasse fordeler det seg slik: Tabell viser avkastning i millioner kroner, gjennomsnittlig avkastning i prosent for porteføljen, gjennomsnittlig avkastning for indeks i prosent og meravkastning for porteføljen i forhold til indeks for oktober måned. Avkastning (MNOK Avkastning (%) Indeks (%) Meravkastning (%) Norske aksjer,8 3,2 2,5,7 Globale aksjer,4,8 1,4 -,6 Globale aksjer valutasikret -,4 -,7 -,6 -,1 Aksjer framvoksende øk.,5 4,2 3,7,5 Eiendom,2,4,4, Pengemarked,,2,,1 Norske obligasjoner,, -,1,1 Globale obligasjoner,8,7-1, 1,7 Sum 2,3,6,1,4 Som det går frem av etterfølgende tabell er avkastningen på 11,9 mill. kroner de ti første månedene i 216. Den samlede gjennomsnittlig avkastning de ti første månedene på 2,9 %. Referanseindeksen viser en avkastning på 2,5 %. Dette gir en meravkastning på,5 %. For hver enkelt aktivaklasse fordeler det seg slik: Tabell viser avkastning i millioner kroner, gjennomsnittlig avkastning i prosent for porteføljen, gjennomsnittlig avkastning for indeks i prosent og meravkastning for porteføljen i forhold til indeks de ti første månedene av året. Avkastning (MNOK) Avkastning (%) Indeks (%) Meravkastning (%) Norske aksjer 2,5 1,4 4,6 5,8 Globale aksjer -9,9-12, -2,8-9,2 Globale aksjer valutasikret 5,2 11,2 9,4 1,9 Aksjer framvoksende øk. 1,4 11,5 8,6 2,8 Eiendom 2,3 5,4 5,4, Pengemarked,1 1,3,5,8 Norske obligasjoner 4,6 4,,5 3,5 Globale obligasjoner 5,9 5,9 5,4,5 11,9 2,9 2,5,5 Totalt Totalporteføljen har siden oppstart av forvaltningen i mai 24 og frem til og med oktober 216 en årlig avkastning på 6,2 % og en årlig meravkastning på 1, %. Dokumentnr.: 16/ side 3 av 4

20 KONKLUSJON Det er stor usikkerhet knyttet til den finansielle utviklingen i 216 med store variasjoner fra måned til måned. Det er derfor vanskelig å si noe om avkastningen de to siste måneder i 216 på bakgrunn av utviklingen de ti første månedene i året. Etter flere gode år har 216 vært et år med uro i finansmarkedene. De ti første måneder har en samlet avkastning på 11,9 millioner kroner eller 2,9 %. Avkastningen er de ti første måneder er,5% over indeks. Det er imidlertid store variasjoner i avkastning mellom de ulike aktivaklassene fra -12, % til 11,5 %. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 4

21 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/742-2 Bent Sørensen Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Kapitalforvaltningsstrategi 217 for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 1 SEKRETARIATETS FORSLAG TIL VEDTAK 1. Vedlagte forslag til Kapitalforvaltningsstrategi for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond for 217 vedtas. 2. Økningen på 5 prosentpoeng i globale aksjer deles med 2,5 prosentpoeng på Lansdowne Developed Markets Long Only SRI og 2,5 prosentpoeng på Ardevora Global Equity Fund. DNB Obligasjon III reduseres med 5 prosentpoeng. 3. Beholdning av KLP AksjeGlobal Indeks II selges og det kjøpes Ardevora Global Equity Fund. Dokumentnr.: 16/742-2 side 1 av 5

22 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Kapitalforvaltningsstrategien forutsetter at en årlig foretar en vurdering av denne. I kontrakten for rapportering og oppfølging av forvaltere som ble inngått med Gabler Investment Consulting AS (GIC) er det forutsatt at rådgiver årlig skal gå gjennom fondets kapitalforvaltningsstrategi og komme med forslag til eventuelle endringer. Rådgiver skal også delta på ett styremøte vedrørende kapitalforvaltningsstrategien. Kapitalforvaltningsstrategien 216 for Aust-Agder utviklings og kompetansefond ble behandlet av styret i møte 27. november 215. Styret vedtok da følgende: 1. Vedlagte forslag til Kapitalforvaltningsstrategi for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond for 216 vedtas. 2. Økningen på 5 prosentpoeng i utenlandske aksjer deles med 2,5 prosentpoeng på Lansdowne Developed Markets Long Only og 2,5 prosentpoeng på KLP AksjeGlobal Indeks I. DNB Obligasjon III reduseres med 5 prosentpoeng. 3. FORSLAG TIL KAPITALFORVALTNINGSSTRATEGI FOR 217 På styremøte 28. oktober 216 hadde rådgiver Else Tonstad og rådgiver Ernst Hagen fra GIC en gjennomgang av deres forslag til kapitalforvaltningsstrategi for 217. GIC har videre oversendt et notat vedrørende dette. Notatet følger vedlagt. På bakgrunn av innspillene fra GIC legges det opp til følgende endringer i kapitalforvaltningsstrategien for 217. Valutasikring I det opprinnelige reglement for 216 punkt 6.2 avsnitt fire er valutasikringen av utenlandske aksjer omtalt. «Utenlandske aksjer valutasikres ikke, dette gjelder også aksjer i framvoksende markeder.» Etter råd fra GIC korrigerte styret dette i sak 47/16 på sitt møte Styret fattet følgende vedtak: 1. Det opprettes en egen aktivaklasse for valutasikrede globale aksjer. 2. Andelen valutasikrede globale aksjer settes til 13 % av porteføljen, andelen usikrede globale aksjer settes til 13 % av porteføljen. 3. Kompetansefondets investering i KLP AksjeGlobal Indeks I flyttes til KLP AksjeGlobal Indeks II. 4. Nordea Stabile Aksjer Global selges og salgsbeløpet investeres i KLP AksjeGlobal Indeks II. Ut fra ovenstående valutasikres ca. 5 % av den globale aksjeportefølje etter råd fra GIC. GIC foreslår følgende endring i kapitalforvaltningsstrategien for 217: «Utenlandske aksjer valutasikres normalt ikke. Valutasikring kan vurderes ved unormale verdier. Ved inngåelse av valutasikring skal graden av valutasikring løpende vurderes. Ved kronestyrking over 15 % skal styret innhente vurdering fra rådgiver. Aksjer i fremvoksende markeder valutasikres ikke» Sekretariatet tilrår ovenstående endring av punkt 6.2 fjerde avsnitt. Dokumentnr.: 16/742-2 side 2 av 5

23 Rebalansering I kapitalforvaltningsstrategien for 216 har en følgende regler for rebalansering i punkt 6.1 avsnitt 6 og 7: Rebalansering skal vurderes kvartalsvis. Investeringsporteføljens fordeling på ovennevnte aktivaklasser ved utgangen av januar, april, juli og oktober skal legges til grunn for beslutning om det skal foretas rebalansering eller ikke. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 3 prosentpoeng fra strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer og/eller obligasjoner avviker med mer enn 3 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond. Det er ingen regler/grenser for når en skal rebalansere forvalterandeler innen en aktivaklasse som har flere forvaltere. Eventuell rebalansering av forvalterandeler kan for eksempel foretas i forbindelse med uttak fra fondet eller ved rebalansering mellom aktivaklasser. Sekretariatet har fullmakt til å justere forvalterandelene etter råd fra Gabler. Ut fra en økt aksjeandel og at endring av andelers størrelse er blitt enklere tilrår GIC kompetansefondet å endre rebalanseringsstrategien. Det foreslås følgende endring av avsnitt 6: «Rebalansering vurderes månedlig. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 4 prosentpoeng fra strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer og/eller obligasjoner avviker med mer enn 4 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond.» Det foreslås ingen endringer av punkt 6.1 avsnitt 7. Strategisk sammensetning av porteføljen GIC tilrår etter en gjennomgang av porteføljen at en utvider aksjeandelen av porteføljen fra 35 % til 4 % og at økningen gjøres i aktivaklassen globale aksjer. Dette gjøres ved å selge seg ned i norske obligasjoner fra 3 % til 25 %. Pr. 31. desember 215 har Aust-Agder utviklings- og kompetansefond avsatt 74,8 millioner kroner til bufferkapital. Med den risikoprofil som her foreslås viser stresstest at bufferkapitalutnyttelsen er 78,3 % dersom en tar hensyn til korrelasjonseffekter og resultat pr. oktober. En antar da at ikke alle negative hendelser inntreffer samtidig eller i like sterkt omfang. Dersom en ikke tar hensyn til korrelasjonseffekter vil bufferkapitalutnyttelsen være 14,3 %. En utnyttelse av bufferkapital opp til 1% vurderes som en tilfredsstillende risikosituasjon og en utnyttelse opp til 125 % vurderes som en akseptabel risikosituasjon. GIC tilrår ut fra ovenstående at en i 217 har følgende fordeling på aktivaklassene: Aktivaklasse Norske aksjer/aksjefond Globale aksjer/aksjefond Aksjer i fremvoksende markeder Sum aksjer Norske omløpsobligasjoner Utenlandske omløpsobligasjoner Sum obligasjoner Eiendomsfond Bankinnskudd Andel 6% 31 % 3% 4 % 25 % 24 % 49 % 1 % 1% Tilrådingen fra GIC er gitt under forutsetning av at styret føler seg komfortabel med den økte risiko dette medfører og kan stå ved strategien ved markedsturbulens. Dokumentnr.: 16/742-2 side 3 av 5

24 Sekretariatet tilrår at en utvider andelen globale aksjer med 5 prosentpoeng. Norske obligasjoner reduseres tilsvarende med 5 prosentpoeng. Økningen i globale aksjer deles likt mellom de to forvaltere av globale aksjer. Etikk Punkt 4.4 i dagens kapitalforvaltningsstrategi har følgende formulering: «I forvaltningen av utenlandske aksjer og obligasjoner skal det så lang råd er tas etiske hensyn. Dette skal vektlegges ved valg av kapitalforvaltere» Vedtektene for fondet har følgende formulering om etikk: «Ved forvaltningen skal det så langt som råd er tas etiske hensyn.» GIC foreslår at formuleringen byttes ut med følgende: «I forvaltningen av utenlandske aksjer og obligasjoner skal det så lang råd er tas etiske hensyn. Utgangspunkt for slike vurderinger skal være Statens Pensjonsfond Utland eller UN Global Compact/UN-PRI. Dette skal vektlegges ved valg av kapitalforvaltere» Sekretariatet vurderer at GICs utvidede formulering forsterker intensjonen i vedtektene og tilrår at GICs forslag tas inn i kapitalforvaltningsstrategien GIC tilrår ellers ingen endringer i strategien. Andre endringer i strategien Den årlige gjennomgangen av strategien medfører en del oppdatering av tall. I punkt 4.1 er fondets grunnkapital er det tillagt 46 mill. kroner fra tidligere års avkastning slik at sum bunden kapital er på 31,2 millioner kroner. I punkt 4.2 Bufferkapital er det oppdaterte beløpet for bufferkapital per 31. desember ,8 millioner kroner. I punkt 6.1 Aktivasammensetning har en fjernet «venturefond» i den setning hvor det sto at en ikke er aktuelt å gå inn i venturefond. I punkt 6.1 Aktivasammensetning er det oppdatert beløp for bufferkapital per 31. desember 215 som er på 74,8 millioner kroner. I tillegg er prosentandelene for referanseindeksene oppdatert. Vedlagt følger forslag til kapitalforvaltningsstrategi for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond hvor omtalte endringer er innarbeidet. 4. VALG AV FORVALTERE En har i 216 følgende sammensetning av forvaltere: Aktivaklasse Fond Norske obligasjoner Globale obligasjoner DNB Obligasjon III Pimco Global IG Credit Bond Fund Templeton Global Bond Fund BlueBay IG Euro Agg Bond Fund Danske Invest Norske Aksjer Inst. II Solsten Norwegian Equities Fund Lansdowne Developed Markets Long Only SRI KLP AksjeGlobal Indeks II valutasikret Aberdeen Global Emerging Markets 3, % Norske aksjer Globale aksjer Aksjer framvoksende markeder Dokumentnr.: 16/742-2 Andel av portefølje 3, % 8, % 8, % 8, % 3, % 3, % 13, % 13, % 3, % side 4 av 5

25 GIC anbefalte på styremøtet i oktober et alternativ til KLPs indeksfond. GIC tilrår at en eventuelt velger Ardevora Global Equity Fund Unhedged. Ardevora har ingen valutasikret versjon så en må samtidig endre plasseringen i Lansdowne til den valutasikrede versjon for å opprettholde 5 % valutasikring av globale aksjer. Ved å velge Ardevora i stedet for KLP øker man den aktive risiko noe, men det er ut fra fondets filosofi et aktuelt fond å kombinere Lansdowne med. Sammensetningen vil være som følger hvis styret vedtar ovenstående: Aktivaklasse Fond Norske obligasjoner Globale obligasjoner DNB Obligasjon III Pimco Global IG Credit Bond Fund Templeton Global Bond Fund BlueBay IG Euro Agg Bond Fund Danske Invest Norske Aksjer Inst. II Solsten Norwegian Equities Fund Lansdowne Developed Markets Long Only SRI hedged Norske aksjer Globale aksjer valutasikret Globale aksjer uten valutasikring Andel av portefølje 25, % 8, % 8, % 8, % 3, % 3, % 15,5 % 15,5 % Ardevora Global Equity Fund Unhedged Aksjer framvoksende markeder Aberdeen Global Emerging Markets 3, % 3, % Det legges opp til å gjennomføre vedtatte endringer av sammensetning og fond tidlig pr Vedlegg AAUKF Investeringsstrategi - innspill 216 Forslag til kapitalforvaltningsstrategi 217 for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Dokumentnr.: 16/742-2 side 5 av 5

26 1. Innledning Aust-Agder utviklings-og kompetansefond (Kompetansefondet) har hvert år en strategigjennomgang. De siste årene har Kompetansefondet bygget seg opp en solid bufferkapital, som ved utgangen av 214 var på MNOK 74,8. Fondet har også de siste årene økt aksjeandelen, sist ved strategiendring for 216, i tillegg ble eiendomseksponeringen økt med 2 prosentpoeng til 1 prosent i 215. Isolert sett taler fondets horisont (uendelig) for mulighet til å ta høyere risiko, og kan ha en aksjeandel på linje med Statens Pensjonsfond Utland. På den annen side taler forpliktelsen/ønsket om å betale ut midler årlig for å at en bør søke størst mulig forutsigbarhet i avkastningen, og dermed ta lavere risiko. Siden finanskrisen har vi vært inne i en vedvarende opptur i aksjemarkedene, noe som også taler for å være varsom med å øke aksjeeksponeringen ytterligere. Samtidig har aksjemarkedet hatt en flat utvikling hittil i 216 (opp rundt 4 prosent på verdensbasis ved utgangen av oktober) og rentene har falt ytterligere. Det har tidligere vært presentert og drøftet hedgefond som en ny aktivaklasse for Kompetansefondet, men signalene fra styret tilsier ikke at dette er aktuelt nå. 2. S trategi 2.1 A ksjer GIC har i lengre tid anbefalt kunder å dra ned allokeringen i norske aksjer til fordel for globale aksjer. De siste årenes økning i aksjer for Kompetansefondet er i sin helhet allokert til globale aksjer. Dette har vært anbefalt som følge av en økende uro for norsk økonomi, samt at man diversifiserer sine investeringer bedre ved å ha en større andel innenfor globale aksjer. Risikoen rundt norske aksjer er veldig konsentrert rundt én sektor og en risikofaktor (olje), og aksjeeksponeringen til norske aksjer må også sees i lys av at en stor del av obligasjonsporteføljen er knyttet til norske utstedere og da i hovedsak finans. Dette har sett i ettertid vært fornuftig. Vi holder fast på at ytterligere økning i aksjeeksponering bør komme i globale aksjer, også som følge av at Oslo børs historisk sett har vært mer volatil enn verdensindeksen. Aksjemarkedet har hatt en relativ flat utvikling i 216 mens rentenivået har falt ytterligere. Det gjør isolert sett at aksjer som aktivaklasse er relativt mer attraktivt i år enn i fjor. Samtidig har vi ikke sett en kraftig korreksjon i aksjeverdier heller i år. Markedet korrigerte ned i starten av året, men innhentet seg raskt igjen, det samme var tilfellet etter Brexit. Det er ikke utenkelig at det kan komme en kraftig korreksjon i aksjemarkedet i nærmeste fremtid. Kompetansefondet kan, med sin investeringshorisont, forsvare å ha en høyere aksjeandel enn dagens aksjeandel. Beregninger knyttet til bufferkapitalutnyttelse viser det samme: GablerInvestment C onsultinga S P ostboks1818v ika,123o slo Tlf:(+47)24137 N O M V A w w w.gabler.no 1

27 Samlet tapspotensial med korrelasjon Bufferkapital Resultat hittil i år minus MNOK 12 og inflasjonsjustering Risikokapitalutnyttelse T iltak R isikonivå Tiltak bør iverksettes for å redusere risiko > 125 % av bufferkapital Akseptabel risikosituasjon > 1 % av bufferkapital Tilfredsstillende risikosituasjon < 1 % av bufferkapital 47,7 74,8-9,6 73, 2% Gjeldende situasjon 73, 2% Dersom man øker aksjeandelen med 5 prosentpoeng (økningen tas fra norske obligasjoner) ser bufferkapitalutnyttelsen slik ut: Samlet tapspotensial med korrelasjon Bufferkapital Resultat hittil i år minus MNOK 12 og inflasjonsjustering Risikokapitalutnyttelse T iltak R isikonivå Tiltak bør iverksettes for å redusere risiko > 125 % av bufferkapital Akseptabel risikosituasjon > 1 % av bufferkapital Tilfredsstillende risikosituasjon < 1 % av bufferkapital 51, 74,8-9,6 78, 3% Gjeldende situasjon 78, 3% Av figurene over ser vi at Kompetansefondet har bufferkapital nok til å fortsette utbetalingene i noe over 1 år selv om det kommer et markedsfall tilsvarende stresstesten. Det er viktig å være klar over at det kan komme en kraftig markedskorreksjon, og at det da er viktig at Kompetansefondet fortsetter å være en disiplinert investor som følger rebalanseringsrammene satt i strategien. Dersom styret er komfortable med risikosituasjonen og det økte tapspotensialet som kommer fra en økning i aksjeandel anbefaler vi en økning i aksjeandel og at denne tas fra norske obligasjoner. GablerInvestment C onsultinga S P ostboks1818v ika,123o slo Tlf:(+47)24137 N O M V A w w w.gabler.no 2

28 2.2 A ndreanbefalteendringer R ebalansering Følgende formulering står i reglementet: «Rebalansering skal vurderes kvartalsvis. Investeringsporteføljens fordeling på ovennevnte aktivaklasser ved utgangen av januar, april, juli og oktober skal legges til grunn for beslutning om det skal foretas rebalansering eller ikke. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 3 prosentpoeng fra strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer og/eller obligasjoner avviker med mer enn 3 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond.» Vi foreslår at følgende formulering erstatter avsnittet over: «Rebalansering skal vurderes løpende. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 4 prosentpoeng fra strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer og/eller obligasjoner avviker med mer enn 4 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond.» Vi foreslår løpende rebalansering da rebalansering nå er enklere å gjennomføre enn tidligere da Kompetansefondet er investert gjennom Gabler Performa. I tillegg foreslår vi at rammene endres fra 3 % til 4 % dersom styret beslutter å øke aksjeandelen. Valuta Følgende formulering står i reglementet: «Utenlandske aksjer valutasikres ikke, dette gjelder også aksjer i fremvoksende markeder» Kompetansefondet valutasikrer i dag 5 % av de globale aksjene grunnet de sterke bevegelsene i kronen de siste årene. Vi mener at Kompetansefondet fortsatt skal valutasikre 5 % av de globale aksjene da kronen fremdeles er svak. Åpen valuta er imidlertid prinsipelt å foretrekke da det gir diversifiseringseffekter for en norsk investor, samt at det medfører kostnader å valutasikre som på lang sikt reduserer avkastningen. Vi foreslår følgende formulering: «Utenlandske aksjer valutasikres normalt ikke. Valutasikring kan vurderes ved unormale verdier. Ved inngåelse av valutasikring skal graden av valutasikring løpende vurderes. Ved kronestyrking over 15 % skal styret innhente vurdering fra rådgiver. Aksjer i fremvoksende markeder valutasikres ikke» Etikk Følgende formulering står i reglementet: GablerInvestment C onsultinga S P ostboks1818v ika,123o slo Tlf:(+47)24137 N O M V A w w w.gabler.no 3

29 «I forvaltningen av utenlandske aksjer og obligasjoner skal det så lang råd er tas etiske hensyn. Dette skal vektlegges ved valg av kapitalforvaltere» Vi foreslår at følgende formulering erstatter avsnittet over: «I forvaltningen av utenlandske aksjer og obligasjoner skal det så lang råd er tas etiske hensyn. Utgangspunkt for slike vurderinger skal være Statens Pensjonsfond Utland eller UN Global Compact /UN-PRI. Dette skal vektlegges ved valg av kapitalforvaltere» 2.5 O ppsum m ering Under er nåværende strategi, samt strategiforslag ved økning i globale aksjer og ved økning i globale aksjer og hedgefond: A ktivaklasser Pengemarked Norske obligasjoner Globale obligasjoner Norske aksjer Globale aksjer Aksjer i fremvoksende markeder Eiendom Dagensstrategi S trategiforslag 1% 1% 3 % 25 % 24 % 24 % 6% 6% 26 % 31 % 3% 3% 1 % 1 % Av tabellen fremgår det at vi anbefaler at eventuell økning tas på bekostning av norske obligasjoner. Tabellen under viser nøkkeltallsberegninger for de ulike alternativene: N økkeltall Forventet avkastning Forventet standardavvik VaR 95%* CVaR 95%** Dagensstrategi S trategiforslag 4,5% 6,9% -6,8% -9,8% 4,7% 7,6% -7,7% -1,8% *VaR 95% visertilm aks tap ilø petav etårinnenforetkonfidensnivå på 95% **CVaR 95% eretm ålpå nedsiderisiko ogsierhva som erforventetavkastningdersom den faller utenforkonfidensnivåetpå 95%.Detkan tolkes som en avkastningm an m å kunneforventeietav 2 år GablerInvestment C onsultinga S P ostboks1818v ika,123o slo Tlf:(+47)24137 N O M V A w w w.gabler.no 4

30 Konklusjon: VianbefalerKom petansefondetåøkeaksjeandelenm ed 5 prosentpoeng,ogatøkningentasfra norskeobligasjoner,dersom styretfølersegkom fortablem ed denøkterisikoendettem edførerog kanståved strategienvedm arkedsturbulens. GablerInvestment C onsultinga S P ostboks1818v ika,123o slo Tlf:(+47)24137 N O M V A w w w.gabler.no 5

31 Forslag til KAPITALFORVALTNINGSSTRATEGI 217 FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND 1

32 1. INNLEDNING Formål Organisering og ansvar SENTRALE BEGREPER Risiko Andre sentrale begreper PLASSERINGSALTERNATIVER/AKTIVAKLASSER Bankinnskudd Pengemarkedsplasseringer/sertifikater Obligasjoner Aksjer Eiendom Andre plasseringer RETNINGSLINJER Grunnkapital Bufferkapital Bruk av avkastning Etiske retningslinjer for aksjeinvesteringer: KAPITALFORVALTNINGEN Vurderingskriterier Rapporteringsrutiner FORVALTNINGSSTRATEGI FOR Aktivasammensetning Øvrige begrensninger for fondets investeringer:

33 1. INNLEDNING 1.1 Formål Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er en stiftelse. I Stiftelsesloven av 21 finner vi følgende om kapitalforvaltning: 18 Forvaltning av stiftelsens kapital Stiftelsens kapital skal forvaltes på en forsvarlig måte, slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten og mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta stiftelsens formål I stiftelsens vedtekter 6 Grunnkapital og forvaltning av denne heter det: Stiftelsens grunnkapital består av den ved stiftelsen innskutte kapital, og senere innbetalt beløp til sammen kr 244 og er urørlig: Fra den enkelte stifter er det skutt inn slik kapital: Kommune: Bykle Valle Bygland Evje og Hornnes Iveland Birkenes Lillesand Grimstad Arendal Froland Åmli Vegårshei Tvedestrand Gjerstad Risør Beløp: Stiftelsens grunnkapital og evt. øvrige midler forvaltes av stiftelsens styre som også er ansvarlig for at regnskapsplikten oppfylles. Stiftelsens kapital skal til enhver tid forvaltes slik at sikkerheten ivaretas på en fullt ut forsvarlig måte i forhold til formålet, og at avkastningen blir tilfredsstillende for å ivareta formålet. Styret kan overlate den daglige forvaltning til sekretariatet eller profesjonelle forvaltere etter anbud og etter en av styret fastsatt forvaltningsstrategi. Ved forvaltningen skal det så langt som råd er tas etiske hensyn. Stiftelsen kan ikke ta opp lån, stille garanti eller lignende. Minst en tiendedel av kapitalavkastningen skal normalt legges til grunnkapitalen hvert år, og alltid slik at grunnkapitalen opprettholder sin realverdi. Den øvrige avkastning kan brukes det enkelte år til å fremme stiftelsens formål eller tillegges et fond som kan benyttes senere år. Hvis stiftelsens eiendeler har sunket i verdi slik at grunnkapital er angrepet, kan årlig utbetaling ikke finne sted før grunnkapitalen igjen er opprettet. 3

34 Forvaltning av kapitalen til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er en sentral oppgave som legger grunnlag for følge opp målsettingen med fondet slik det fremgår av vedtektene 4. Dette dokumentet skal gi retningslinjer og føringer som skal gjelde for kapitalforvaltningen for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Det skal også gi uttrykk for de målsettinger som bør knyttes til kapitalforvaltningen og plasseringsprodukter som skal benyttes for å oppnå de ønskede målsettingene. Kapitlene 1-5 er av generelle karakter. Kapittel 6 inneholder den konkrete kapitalforvaltningsstrategien for det enkelte år. Dette kapitlet bør være gjenstand for vurderinger og justeringer minst en gang i året. I dette dokumentet presenteres strategien for Organisering og ansvar Fordeling av ansvar mellom styret og sekretariatet i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er hjemlet i lov om stiftelser og stiftelsens vedtekter. Dette innebærer bl.a. at styret som ledd i kapitalforvaltningen har ansvaret for at stiftelsens midler forvaltes på en forsvarlig måte og slik at avkastningen blir tilfredsstillende for å ivareta stiftelsens formål. vedtar strategi for kapitalforvaltningen og alle senere endringer og justeringer i denne. er ansvarlig for å fastsette eventuelle instrukser og innføre forsvarlige kontrollsystemer og rutiner for kapitalforvaltningen. foreta evaluering av strategien etter behov. Sekretariatet har ansvar for den daglige forvaltning. Plasseringer av ekstraordinær karakter skal behandles av styret. Sekretariatet skal føre tilsyn med de kapitalforvaltere som er engasjert av styret og rapportere allokering av midlene og løpende resultatutvikling til styret på hvert styremøte. Det skal inngås avtaler med flere (minst to) kapitalforvaltere i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Disse engasjeres av styret. Avtalene med forvalterne skal være i henhold til den vedtatte kapitalforvaltningsstrategi for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. 2 SENTRALE BEGREPER 2.1 Risiko Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er opptatt av å få en tilfredsstillende avkastning på sin kapital. Samtidig er en opptatt av at kapitalen forvaltes på en slik måte at sikkerheten ivaretas på en forsvarlig måte. Risiko og risikoprofil er sentrale begreper i den sammenheng. De ulike typer finansiell risiko kan grupperes på følgende måte: Kredittrisiko Risiko for tap som følge av at motpart i en derivatkontrakt eller en låntaker ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). 4

35 Likviditetsrisiko Risiko for at eiendeler ikke kan omsettes nær markedsverdi (transformeres til kontanter) i løpet av en avgrenset tidsperiode. Renterisiko Risiko for endring i verdien på eiendeler, gjeld, egenkapital og sikringsforretninger (derivatkontrakter) som følge av renteendringer. Eksempelvis går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer opp dersom renten går ned. Valutarisiko Risiko for endring i verdien på eiendeler, gjeld, egenkapital og sikringsforretninger (derivatkontrakter) som følge av endring i valutakurser. Administrativ/operasjonell risiko Risiko for at man internt (eller hos motpart i transaksjoner) ikke har tilstrekkelig kompetanse/bemanning, systemer, rutiner, samt ressurser generelt til å implementere strategien for finansforvaltning / faren for at noe går galt Andre sentrale begreper Durasjon Et begrep for løpetid der man også tar hensyn til når obligasjonen har rente- og avdragsbetalinger. Begrepet gir dermed uttrykk for når långiver får tilbake de pengene han har lånt ut. Rentefølsomhet/-volatilitet Et verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endring i verdipapirets verdi ved en renteendring på ett (1) prosentpoeng. Rentefølsomhet kan regnes på enkeltpapirer og som gjennomsnitt for hele porteføljer. Verdipapirer med lang løpetid har stor rentefølsomhet og er utsatt for store kursbevegelser ved endringer i markedsrenten. Volatilitet gir tilsvarende et uttrykk for hvor mye obligasjoner eller aksjer kan svinge rundt sin egen antatte trend. Stor volatilitet innebærer at markedsverdien endres i betydelig grad mer enn trenden i markedet. Standardavvik Når vi beregner den forventede avkastningen for en investering, finner vi hvor «tyngden» av mulige avkastningsutfall vil ligge. Standardavviket gir informasjon om variabilitet eller spredningen i avkastningen. 3 PLASSERINGSALTERNATIVER/AKTIVAKLASSER Nedenfor følger en oversikt over de ulike plasseringsalternativene som foreligger 3.1 Bankinnskudd Innskudd i bank regnes som en plassering med svært lite risiko og høy grad av likviditet. Avkastningen på slike plasseringer får en forholdsvis umiddelbar tilpasning til den rentesituasjon som gjelder ellers i samfunnet. Bankinnskudd kan også plasseres på termin. Dette innebærer at renten for en avtalt periode fastsettes på forhånd. Banker tilbyr denne plasseringsform for perioder på inntil et år. 5

36 3.2 Pengemarkedsplasseringer/sertifikater Plassering i pengemarkedet kan enten gjøres i enkeltsertifikater eller i pengemarkedsfond som i realiteten er en sammensetning av enkeltsertifikater. Et sertifikat er et rentebærende papir med løpetid på inntil ett år, eller i realiteten en kortsiktig obligasjon (beskrives i d. f.). Risikoen med plassering i pengemarkedet knyttes til utsteder av det enkelte rentepapir. 3.3 Obligasjoner Obligasjoner er rentebærende papirer med løpetid over ett år. For andre obligasjoner enn statsobligasjoner vil det alltid være kredittrisiko. Det kan videre være hensiktmessig å skille mellom følgende: Omløpsobligasjoner er et markedsbasert finansielt omløpsmiddel. Dersom markedsrenten stiger, vil en obligasjon med en rente fastsatt på et tidligere tidspunkt gi en ugunstig avkastning for obligasjonseier. Verdien på obligasjonen synker. Omvendt når renten ellers går ned, da stiger obligasjonens verdi. Det er løpetiden på obligasjonen som avgjør i hvor stor utstrekning obligasjonen synker eller stiger i verdi. Lang bindingstid gir stort verdifall, og omvendt. En obligasjon som planlegges holdt helt til forfall kan regnskapsmessig klassifiseres som anleggsmiddel (anleggsobligasjon). Uavhengig av hvorvidt markedsrenten går opp eller ned, gir den enkelte obligasjon regnskapsmessig en fast årlig avkastning, tilsvarende obligasjonens effektive rente på kjøpstidspunktet. Anleggsobligasjoner vil være et virkemiddel for å stabilisere det regnskapsmessige resultatet. Plasseringen i obligasjoner kan også gjøres i obligasjonsfond som i realiteten er en sammensetning av enkeltobligasjoner. Plassering av obligasjoner kan gjøres både i norske og globale obligasjoner. Globale obligasjoner bidrar til å øke diversifiseringen på porteføljen. Videre vil en få tilgang til et større og bredere marked enn det norske. Innenfor globale obligasjoner kan det plasseres i Investment Grade obligasjoner, som er globale obligasjoner med en kredittrating lik eller bedre enn BBB-, Statsobligasjoner utstedt av OECD-land, High Yield obligasjoner, som er globale obligasjoner med en kredittrating lavere enn BBB-, samt obligasjoner utstedt av fremvoksende land, såkalt emerging market debt. Som følge av valutarisiko bør investeringer i globale obligasjoner valutasikres. 3.4 Aksjer Aksjeplasseringer skjer i utgangspunktet med en udefinert tidshorisont, i og med at man fortløpende kan velge å realisere de aktuelle aksjene. Det er godt historisk belegg for å si at man i et lengre tidsperspektiv får en risikopremie ved å investere i aksjer fremfor i andre typer aktiva. Den naturlige motposten til den forventede risikopremien, er faren for de mer kortsiktige fluktuasjoner i aksjenes verdi. Slike svingninger kan være betydelige fra det ene året til det andre. Ved investeringer i aksjer bør man legge et langsiktig perspektiv til grunn. Norske aksjer Norske aksjer inndeles i aksjer som er notert på Oslo Børs og aksjer som ikke er børsnotert 6

37 (unorterte). I tillegg kommer grunnfondsbevis, som er et verdipapir som primært utstedes av sparebanker. Globale aksjer En bredt sammensatt portefølje av globale aksjer vil innebære risikoutjevning i forhold til plassering i norske aksjer. Dette fordi konjunkturer i enkeltmarkeder avdempes når verdensmarkedet ses under ett. Volatiliteten i en sammensatt portefølje av globale aksjer vil normalt være lavere enn for en norsk portefølje. Aksjefond Hvis omfanget av en aksjeportefølje er begrenset, spesielt med tanke på nominelle kroneverdier, kan plasseringer i aksjefond være et aktuelt alternativ. Med en liten portefølje av enkeltaksjer vil det være vanskelig å oppnå en hensiktsmessig diversifisering på porteføljen. I aksjefond vil man oppnå en portefølje av aksjer satt sammen etter en fastsatt investeringsprofil som skal gjelde for det aktuelle fond. Fondsforvalter får en fastsatt provisjon som avregnes løpende i verdiutviklingen på fondet. Aksjer i fremvoksende markeder Fremvoksende markeder kan refereres til markeder som enda ikke er ferdig utviklet og som er i kraftig vekst. Dette er for eksempel land som Brasil, Kina, Thailand og Korea. Hensikten ved å investere i fremvoksende markeder er diversifisering, samt at en tar inn over seg en globalisert verdensøkonomi. Mens disse selskapene utgjorde 1 % av børsnoterte selskaper i verden i 1988, målt etter markedsverdi, utgjør de nå omtrent 11 %. 3.5 Eiendom Det er adgang til å investere i eiendom. Dette kan bl.a. gjøres ved å investere i eiendomsfond. Eiendom er en interessant aktivaklasse med en avkastning og risiko mellom obligasjoner og aksjer. Den kan bidra til en god diversifisering. Det er imidlertid en lite likvid aktivaklasse. 3.6 Andre plasseringer Ut over de aktivaklassene som er beskrevet, gjenstår det fortsatt andre alternativer. En må til enhver tid vurdere innføring av nye plasseringsprodukter. Derivater En samlebetegnelse på kontrakter basert på verdien av et sett underliggende (fysiske) aksjer eller (fysiske) obligasjoner eller indekser bestående av aksjer eller obligasjoner. De viktigste former for derivater er terminforretninger og opsjoner. Venturefond (private equity) Venturefond (private equity) skyter inn egenkapital i svært unge selskaper, og spiller som oftest en aktiv rolle i utviklingen av selskapene. Investeringene er preget av høy risiko. Hedgefond Et hedgefond har som mål å gi en viss absolutt avkastning, uavhengig av om børser og renter går opp eller ned. Hedgefond er en samlebetegnelse på ulike forvaltningsstrategier med svært forskjellige risikoegenskaper. Generelt har forvalterne stor frihetsgrad og er lite regulert. Målsetningen er å ha lav korrelasjon med tradisjonelle instrumenter. 7

38 4 RETNINGSLINJER Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er opptatt av at kapitalen forvaltes på en slik måte at sikkerheten ivaretas på en forsvarlig måte. Samtidig må kapitalen sikres en langsiktig tilfredsstillende avkastning som er høyere enn bankrenten. For å oppnå en slik høyere avkastning må midlene investeres i plasseringer med en høyere risiko. Dette innebærer at midlene skal investeres i en veldiversifisert portefølje. 4.1 Grunnkapital Fondets grunnkapital er pr. 31.desember 215 på 244 mill. kroner. I tillegg er det tillagt fra tidligere års avkastning 58,1 mill. kroner slik at sum bunden kapital er på 32,1 mill. kroner. Det er en grunnleggende forutsetning at grunnkapitalen over tid skal opprettholde realverdien. I følge vedtektene skal dette gjøres ved at minst en tiendedel av kapitalavkastningen normalt legges til grunnkapitalen hvert år og alltid slik at grunnkapitalen opprettholder sin realverdi. For å operasjonalisere dette legges det opp til at grunnkapitalen hvert år skal tilføres den del av avkastningen som tilsvarer siste års vekst i konsumprisindeksen. 4.2 Bufferkapital Fondet må ha en bufferkapital som kan benyttes til å opprettholde fondets realverdi og muliggjøre utdelinger av midler fra fondet i år med dårlig avkastning. Bufferkapitalen vil også legge grunnlaget for økt handlefrihet i finansforvaltningen. Dette innebærer muligheter for å kunne ta økt risiko med en høyere avkastning over tid. Pr. 31. desember 215 er det avsatt 74,8 mill. kroner i bufferkapital. Det skal jevnlig, og minst årlig, analyseres hvordan uvanlige markedsforhold, slik som endringer i rentenivå og kredittpremier, fall i eiendoms- og aksjeverdier, vil påvirke fondets bufferkapital og evne til å bære finansiell risiko. Analyse av markedsrisiko foretas gjennom en stresstest av porteføljen. Analysene baseres på markedsverdi på vurderingstidspunktet. Analysen skal måle et tapspotensial for porteføljen basert på en stresstest med utgangspunkt i følgende markedsscenarier: Stresstestanalyse: Stresstest aksjer Norske aksjer Globale aksjer Kursendring 25 % 2 % Stresstest valuta Valuta Kursendring 1 % Stresstest eiendom Eiendom Kursendring 1 % Stresstest renter Pengemarked Norske obligasjoner Globale obligasjoner Kredittrisiko Renteendring 1,5 % 1,5 % 1,5 % ratingbasert modell Stresstestanalysen tar hensyn til korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. Det vil si at man antar at ikke alle negative utfall vil skje samtidig og/eller i like sterkt omfang. 8

39 Det samlede tapspotensialet hensyntatt korrelasjonseffekter må ses i forhold til bufferkapitalen. Forholdet mellom tapspotensial og bufferkapital kalles risikokapitalutnyttelse, og denne skal måles og vurderes opp mot fastsatte toleransenivå. En risikokapasitetsutnyttelse lavere enn 1 % betraktes som tilfredsstillende. En risikokapitalutnyttelse mellom 1 % og 125 % betraktes som akseptabelt, mens en risikokapitalutnyttelse over 125 % innebærer at tiltak for å redusere risiko bør iverksettes. 4.3 Bruk av avkastning Ved fordeling av avkastningen skal følgende prioritering legges til grunn: 1. Opprettholdelse av fondets realverdi. 2. Utdeling av midler. 3. Oppbygging av bufferkapital. Når det gjelder denne prioriteringen skal den være slik at kravet om opprettholdelse av fondets realverdi alltid skal være tilfredsstilt før avsetninger til utdeling av midler og oppbygging bufferkapital kan finne sted. 4.4 Etiske retningslinjer for aksjeinvesteringer: I forvaltningen av utenlandske aksjer og obligasjoner skal det så lang råd er tas etiske hensyn. Utgangspunkt for slike vurderinger skal være Statens Pensjonsfond Utland eller UN Global Compact/UN-PRI. Dette skal vektlegges ved valg av kapitalforvaltere. 5 KAPITALFORVALTNINGEN Aust-Agder utviklings- og kompetansefond skal bruke aktive forvaltere ved forvaltningen av fondets midler. Det skal alltid være flere (minst 2) kapitalforvaltere og det er mulig å ha flere kapitalforvaltere innenfor en aktivaklasse. Overfor den enkelte forvalter skal det primære evalueringskriteriet være oppnådde resultater sett i forhold til referanseindeksene (benchmarking) for den avtalte porteføljen. 5.1 Vurderingskriterier I tillegg til avkastningen skal også andre forhold vektlegges i betydelig grad ved evalueringen av aktive forvaltere. Dette skal være forhold som: organisering av forvaltningen, særlig med hensyn til størrelse, erfaring og kompetanse kvalitet på månedlige rapporter til fondet faktiske avvik i fra det oppdraget som er gitt til forvalter soliditet hos forvalter pris på tjenestene, primært uttrykt gjennom forvaltningsprovisjon. 5.2 Rapporteringsrutiner. Det skal til hvert styremøte i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond legges frem rapporter som viser fordelingen av fondets midler sammen med en løpende resultatvurdering av kapitalforvaltningen. 9

40 De som forvalter kapitalen for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond skal hver måned utarbeide rapporter til sekretariatet med følgende informasjon: Verdiutvikling for totalporteføljen og de enkelte delporteføljer siste måned og hittil inneværende år. Avkastning for totalporteføljen og de enkelte delporteføljer målt ved markedsverdi siste måned og hittil inneværende år målt både i absolutte tall og i forhold til sine respektive referanseindekser. Resultatregnskap og balanse. Durasjon for renteplasseringene. Oversikt over alle verdipapirer og fond som inngår i porteføljen(e) som forvaltes. Oversikt over alle transaksjoner, dvs., kjøp og salg av enkeltpapirer og fond siste måned. Oversikt over kostnader knyttet til forvaltning av midlene. Rapportene skal oversendes innen 1 virkedager etter hvert månedsskifte og må være utformet slik at de kan legges frem for styret. Det skal minst en gang per år avholdes møter mellom forvalterne og fondet. I disse møtene skal en gå gjennom historisk avkastning, vurdere risikosituasjonen og makroøkonomiske forhold i aksje- og rentemarkedene. I tillegg skal forvalterne komme med anbefalinger om eventuelle justeringer i kapitalforvaltningsstrategien. 6 FORVALTNINGSSTRATEGI FOR Aktivasammensetning Pr 31. desember 215 har Aust-Agder utviklings- og kompetansefond avsatt 74,8 mill. kroner til bufferkapital. Med den markedsverdi og risikoprofil som fondet hadde i 216 viser stresstest at bufferkapitalen minst bør være på 48,6 mill. kroner dersom en tar hensyn til korrelasjonseffekter. Dersom en ikke tar hensyn til korrelasjonseffekter bør bufferkapitalen være på 65,8 mill. kroner. Med en økning på 5 prosentpoeng globale aksjer viser stresstest at bufferkapitalutnyttelsen er 78,3 % dersom en tar hensyn til korrelasjonseffekter og resultat pr. oktober, en antar da at ikke alle negative hendelser inntreffer samtidig eller i like sterkt omfang. Dersom en ikke tar hensyn til korrelasjonseffekter vil bufferkapitalutnyttelsen være 14,3 %. En utnyttelse av bufferkapital opp til 1% vurderes som en tilfredsstillende risikosituasjon og en utnyttelse opp til 125 % vurderes som en akseptabel risikosituasjon. Det er ikke aktuelt å gå inn hedgefond. Det skal videre settes av nok midler som bankinnskudd slik at en har likviditet til å møte de løpende forpliktelsene dog ikke mer enn 1 mill. kroner. Porteføljen skal etter dette ha følgende strategiske sammensetning: Norske aksjer/aksjefond Utenlandske aksjer/aksjefond Aksjer i fremvoksende markeder Sum aksjer 6% 31 % 3% 4 % Norske omløpsobligasjoner Utenlandske omløpsobligasjoner 25 % 24 % 1

41 Sum obligasjoner 49 % Eiendomsfond 1 % Bankinnskudd 1% Ved vurderingen av avkastningen skal det brukes følgende referanseindekser: Norske aksjer Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) Utenlandske aksjer Morgan Stanley World Index (MSCIAC) Aksjer i fremvoksende markeder Morgan Stanley Capital Index (MSCI) Emerging markets (EM) Index Eiendomsfond - Faktisk avkastning i eiendomsfond Norske obligasjoner ST4X Utenlandske obligasjoner - Barclays Capital Global Aggregate Index + valutasikring Bank ST1X Referanseindeks for totalporteføljen: 6 % Oslo Børs Hovedindeks + 31 % Morgan Stanley World Index + 3 % Morgan Stanley Emerging Markets Index + 1 % ST1X + 25 % ST4X + 24 % Barclays Capital Global Aggregate Index + 1 % faktisk avkastning i eiendomsfond. Rebalansering skal vurderes månedlig. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 4 prosentpoeng fra strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer og/eller obligasjoner avviker med mer enn 4 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond. Det er ingen regler/grenser for når en skal rebalansere forvalterandeler innen en aktivaklasse som har flere forvaltere. Eventuell rebalansering av forvalterandeler kan for eksempel foretas i forbindelse med uttak fra fondet eller ved rebalansering mellom aktivaklasser. Sekretariatet har fullmakt til å justere forvalterandelene etter råd fra Gabler. 6.2 Øvrige begrensninger for fondets investeringer: Aksjeinvesteringer: Majoriteten av aksjeplasseringene skal være aksjer og grunnfondsbevis som er notert på Oslo Børs eller tilsvarende børser i land som inngår i Morgan Stanley verdensindeks. Maksimalt 5 % av aksjeporteføljen kan investeres i unoterte aksjer samt i aksjer som planlegges børsnotert i nær framtid. Aksjeplasseringene skal forvaltes etter en konservativ risikoprofil og det skal tilstrebes god spredning mellom ulike sektorer og ulike regioner for å sikre en veldiversifisert portefølje. Ved investeringer i aksjefond gjelder tilsvarende bestemmelser som nevnt ovenfor. Utenlandske aksjer valutasikres normalt ikke. Valutasikring kan vurderes ved unormale verdier. Ved inngåelse av valutasikring skal graden av valutasikring løpende vurderes. Ved kronestyrking over 15 % skal styret innhente vurdering fra rådgiver. Aksjer i fremvoksende markeder valutasikres ikke. Plassering i eiendomsfond Investeringer i eiendom skal være i et eiendomsfond, hvor formålet er å investere i en diversifisert eiendomsportefølje primært sammen med andre institusjonelle investorer. 11

42 Det skal investeres i eiendomsfond som primært investerer i Norge. Det åpnes opp for investeringer i andre deler av Norden også. Minst 5 % må investeres i Norge. Det skal kun investeres i næringseiendom. Det skal ikke være opplåning (gearing) i fondet utover normal driftskreditt. Norske omløpsobligasjoner Durasjon for omløpsobligasjoner: Normalt 3 år, minimum 1 år og maksimum 5 år. Durasjon for pengemarkedsplasseringer: Normalt 3 mnd, minimum mnd og maksimum 1 år. Maksimalrammer for investeringer i rentepapirer for utstedere i ulike sektorer. Alle rammer som er benyttet skal være markedsverdier. Stat / statsgaranterte /statsforetak: Maks 1 % av renteporteføljen. Kommuner / fylkeskommuner inkl. papirer garantert av kommuner / fylkeskommuner: Maks 8 % av renteporteføljen. Finans: Maks 5 % av renteporteføljen. Industriselskaper: Maks 4 % av renteporteføljen. Maksimal plassering i papirer utstedt av en og samme låntaker settes til 1 % med unntak av statspapirer og statsgaranterte papirer. Det kan investeres i veldiversifiserte pengemarkeds- og obligasjonsfond som i hovedsak tilfredsstiller ovennevnte kriterier. Utenlandske omløpsobligasjoner Aktivaklassen utenlandske omløpsobligasjoner skal være veldiversifisert med hensyn på utstedere. Hovedtyngden av porteføljen skal være investert i obligasjoner med god kredittverdighet, dvs. stater innenfor sone A (OECD-området) og papirer garantert av disse, samt finansinstitusjoner og foretak med investment grade rating (minimum BBB-). Investeringer i utenlandske obligasjoner skal skje gjennom valutasikrede verdipapirfond som er omfattet av 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet). Hensynet til diversifisering blir ivaretatt gjennom et slikt krav. Normal durasjon skal være 5 år. 12

43 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Dag Ole Teigen Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Sluttrapport vedr. prosjektet Masterkurs i Design og Entreprenørskap Sekretariatets forslag til vedtak Styret tar sluttrapporten vedr. prosjektet Masterkurs i Design og Entreprenørskap (MDE) til etterretning. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 4

44 BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i perioden å støtte prosjektet Masterkurs i Design og Entreprenørskap (MDE) med til sammen inntil 1,3 mill. kroner, fordelt med 7 kroner vedtatt og 6 kroner vedtatt I 213 fattet styret følgende vedtak vedr. det aktuelle prosjektet: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Risør kommune et tilskudd på kr. 7,- til prosjektet «Masterkurs i design og entreprenørskap». 2. Tilskuddet er bevilget ut i fra et kostnadsoverslag på kr. 2.6 mill. i perioden Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Tilsagnet er gyldig bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. 3. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 215, 216 under forutsetning av at prosjektet gjennomføres etter den fremdriftsplan og faglig innhold som er beskrevet i søknaden. I 215 fattet styret følgende vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Sørlandsporten Næringshage et tilskudd på kr. 6,- for fase 2 (pilot) til «Masterkurs i design og entreprenørskap». 2. Tilskuddet er bevilget ut i fra et kostnadsoverslag på kr. 1.2 mill. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Tilsagnet er gyldig bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tilsagnet forutsetter videre at resultatet publiseres og gjøres aktivt kjent i aktuelle fora i Sør-Norge. 4. En kan ikke påregne videre oppfølging fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT Innovasjonsprosjektet MDE har søkt å koble akademia, næringsliv og offentlig sektor for å øke innovasjonskraften i Aust-Agder. MDE er forankret ved Universitetet i Agder (UiA) og ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO). Begge utdanningsinstitusjoner har inkludert MDE i sitt generelle studietilbud. Den faglige forankringen er etablert hos utdanningsinstitusjonene. Risør Kommune ved BeyondRisør og Sørlandsporten Næringshage er alle fortsatt deltakende til både planlegging og gjennomføring av prosjektet. Prosjektplanen ble noe endret undervegs i prosjektet, basert på erfaringer fra bl.a. pre-pilot og brukere. Pilot ble gjennomført i november 215 med nær dobling av antallet studenter, og begge studiestedene ønsker å inkludere MDE som et fast studietilbud. Det oppgis i sluttrapporten at lokalt næringsliv har vist interesse for prosjektet, samtidig som betalingsvilligheten har vært relativt lav. Dette forklares delvis ved at prosjektet representerte en ny og uvant arbeidsmetode for bedriftene, og delvis ved at den økonomiske situasjonen og fremtidsutgiftene til mange av de aktuelle bedriftene endret seg vesentlig i løpet av 215. En viktig erfaring fra bedriftsinvolveringen i 215 er at bedriftene tidlig må inkluderes i prosjektet, og at det må foreligge en grundig forventningsavklaring i forkant. Dette vil kunne bidra til en sterkere kobling mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene. Dokumentnr.: 16/ side 2 av 4

45 Ettersom masterkurset er blitt en integrert del av UiA og AHOs studietilbud har man ikke sett behov for ytterligere PR eller markedsføring med hensyn til å øke antallet deltakende studenter. Mediedekningen har imidlertid vært god. Både prosjektledelse, studentene og bedriftene hadde besøk av Tvedestrandsposten, Aust-Agder Blad, Agderposten, NRK Sørlandet TV og NRK Sørlandet Radio. I fase 1 av prosjektet ble det utforsket om studentene fysisk kunne befinne seg i Risør og på Sørlandet en større del av tiden. Dette viste seg vanskelig ettersom kurset skulle integreres i eksisterende studieforløp ved de respektive studiestedene. Man igangsatte derfor en utveksling av de ulike faglige kompetansene mellom UiA, AHO og BeyondRisør ved at man gjensidig underviste hverandres studenter. I henhold til prosjektets sluttrapport bidro dette til økt trygghet, interesse og engasjement hos studentene. I tillegg oppholdt 41 studenter seg lokalt i Risør i en uke, med de positive effektene dette gav i form av økt aktivitet i bybildet, promotering av Risør og Agder som et potensiell bo- og arbeidssted og kontakt mellom næringslivet og deltakerne. Studentene som representerte 13 ulike nasjoner ble innlosjert hos private i gåavstand til sentrum. Kafeen i Risør Kunstpark var ansvarlige for servering av både middager og lunsj. I fase 2 fra ble det ansatt en prosjektleder for utviklingen av prosjektet. Prosjektleder i BeyondRisør har jobbet mer enn 5 prosent som tidligere forespeilet. Det har vært viktig å etablere rutiner, avklare forventninger og å være dynamisk utviklende. Oppsummert vurderer samarbeidspartnerne prosjektets måloppnåelse til å være betydelig. Koblingen «Business thinking + design thinking» er unik både for regionen og de involverte aktørene. Til sammen har over 6 studenter deltatt på pilotene og fått en spesiell utdanningsopplevelse på Sørlandet. For å sikre et levedyktig prosjekt er det imidlertid viktig at man får gjennomført fase 3 i 216. Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilget Sørlandsporten Næringshage/BeyondRisør et tilskudd på 4 kroner til prosjektet «Innovation through design and entrepreneurship» (IDE), som er en videreføring av MDE. Dette prosjektet er ikke avsluttet. Av vedtakene som er referert innledningsvis fremgår det at tilskuddet på inntil 1,3 mill. kroner var beregnet ut fra en total kostnad på 2,6 mill. kroner, fordelt med 1,4 mill. kroner for 214 og 1,2 mill. kroner for 215. I henhold til prosjektets sluttrapport har de samlede kostnadene vært noe lavere enn budsjettert. I henhold til styrets vedtak skal tilskuddet avkortes tilsvarende avkorting av prosjektets endelige totalkostnader. Etter dialog mellom sekretariatet og Risør kommune er det lagt til grunn en samlet kostnad på kroner. Dette inkluderer kostnader og egeninnsats fra Risør kommune, Sørlandsporten Næringshage, UiA og AHO i 214 og 215 slik det fremgår av vedlagte regnskap, i tillegg til kostnader på til sammen kroner som er dokumentert gjennom dialogen med prosjektet. I forståelse med prosjekteier er det til sammen utbetalt et beløp på kroner fra AustAgder utviklings- og kompetansefond til prosjektet. Dette utgjør om lag halvparten av prosjektets samlede kostnader, altså tilsvarende støtteandelen styret tidligere bevilget. De resterende 65 kronene inndras. KONKLUSJON Sekretariatet foreslår at styret tar sluttrapporten vedr. prosjektet Masterkurs i Design og Entreprenørskap (MDE) til etterretning. Vedlegg anmodning-om-sluttutbetaling-for-214-og-215.pdf Sluttrapport MDE.pdf Regnskap MDE 214 og 215.pdf Dokumentnr.: 16/ side 3 av 4

46 Dokumentnr.: 16/ side 4 av 4

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Dag Ole Teigen Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Sluttrapport fra Eyde-klyngen vedr. prosjektet Eyde Zero waste 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak Styret tar til etterretning sluttrapporten fra Eyde-klyngen vedr. prosjektet «Eyde Zero waste». Dokumentnr.: 16/ side 1 av 3

57 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i sak 31/215 å støtte prosjektet «Eyde Zero waste» med et tilskudd på 6 kroner. Det ble gjort følgende vedtak vedrørende den aktuelle søknaden: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Eyde-nettverket et tilskudd på 6 kroner i 215 til prosjektet «Eyde Zero Waste». Det forutsettes at Sørlandets kompetansefond bevilger midler til dette prosjektet i samsvar med finansieringsplanen. 2. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på 2 kroner i 215. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet er gyldig ut bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Eyde-nettverket ble etablert som en klyngeorganisasjon for prosessindustribedrifter i Agder i 27. Per oktober 216 er det 33 medlemmer i klyngen. Gjennom sin status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) har klyngen en nasjonal rolle i å sikre at Norge er verdensledende innenfor bærekraftig prosessindustri. Et av Eyde-nettverkets satsingsområder er Eyde Miljøprogram, med mål om å sikre klyngens posisjon som verdens mest ressurseffektive prosessindustri. Prosjektene i Eyde Miljøprogram blir identifisert gjennom egenutviklede ideutviklingsprosesser, hvor både bedrifter og eksterne forskningsmiljøer deltar i prosjektutviklingen. «Eyde Zero Waste» er et av prosjektene innenfor dette programmet. Den overordnede målsettingen for prosjektet er å redusere behovet for deponi av avfall til null innen 23. I 213 og 214 ble ti ulike avfallstrømmer fra Eyde-bedriftene prioritert for produktutvikling. I en prosess der avfallstrømmer skal utvikles til produkt vil det være et variert mulighetsbilde. For noen avfallstrømmer vil flere mulige produkter være enkle å identifisere og innovasjonen dreier seg om kostnadseffektive måter å komme til produkt. For andre avfallstrømmer må en se muligheter i en mer åpen prosess. Hovedmålsettingen i prosjektet «Eyde Zero waste» var å styrke bedriftenes konkurransekraft gjennom bærekraftig håndtering og produktutvikling av avfallsstrømmene. Videre ønsket Eyde-nettverket å posisjonere dette arbeidet for EU-programmet SPIRE (Sustainable Process Industry through Resourse and Energy Efficiency). 3. PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT Prosjektet ble gjennomført som planlagt og resulterte i et omfattende forskningsprosjekt med støtte fra Norges Forskningsråds BIA-program. Sammenlignet med prosjektplanen ble sammensetningen av deltakende bedrifter noe endret, ved at eierne av en av gründerbedriftene valgte å ikke videreføre selskapet. Andre større aktører kom til og deltok i videreføringen. For øvrig ble prosjektplanen fulgt som planlagt. Dokumentnr.: 16/ side 2 av 3

58 Prosjektet er videreført som et FoU-prosjekt (Waste to Value) finansiert av Forskningsrådets BIA-program (Brukerstyrt innovasjonsarena). Prosjektet oppnådde ikke EU-finansiering i søknadsprosessen i 215, men kom på «venteliste», og konsortiet som søkte ser nå på muligheter i utlysningen i 217. Etter Eyde-klyngens egen vurdering har måloppnåelsen i prosjektet vært betydelig. Med hensyn til formidling er prosjektet kommunisert bredt på eksterne regionale og nasjonale møteplasser, i tillegg til internasjonale seminarer og konferanser. Zerokonferansen, et EU-nettverk, Lerchendalkonferansen og workshops som innspill til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft er eksempler på dette. Prosjektet ble presentert i Prosessindustriens veikart for nullutslipp i mai 216, og er omtalt i møter med en rekke politikere, bl.a. med næringsministeren, klima- og miljøministeren og EU-kommisjonen. Ifølge sluttrapporten er prosjektet en viktig milepæl med hensyn til Eyde-klyngens arbeid med å konkretisere «sirkulær-økonomi». Dette er et viktig satsingsområde både i EU og i ekspertutvalgets anbefaling til regjeringen. Til tross for lang utviklingsbane har klyngen tro på at prosjektet resulterer i et lønnsomt bedriftscase. Tilskuddet fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ble bevilget ut fra et kostnadsoverslag på 2 mill. kroner. Prosjektregnskapet viser en total kostnad i underkant av 2,4 mill. kroner. I tillegg til tilskuddet på 6 kroner fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond har Sørlandets Kompetansefond bevilget 4 kroner til prosjektet. Dette er i tråd med forventet bevilgning. 4. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret tar til etterretning sluttrapporten fra Eyde-klyngen vedr. prosjektet «Eyde Zero waste». Vedlegg Sluttrapport.pdf Utbetalingsanmodning, prosjektregnskap og revisors beretning.pdf Elkem ekstern rapport.docx Dokumentnr.: 16/ side 3 av 3

59 From: Sent: To: Subject: Attachments: Kontaktskjema 1. november :42 Postmottak AAFK; Teigen, Dag Ole 213/3148 Sluttrapport: Eyde Zero waste 1619-aaukf-prosjektregnskap-zero-waste.pdf; aauk-signertberetning.pdf Follow Up Flag: Flag Status: Følg opp Flagged Categories: Rød kategori Prosjekt Prosjektnavn (obligatorisk) Eyde Zero waste Dato 1. november 216 Organisasjon/foretak/institusjon Eyde-klyngen Kontaktperson (obligatorisk) Helene Falch Fladmark Telefon (obligatorisk) Adresse Kystveien 2 Postnummer/sted 4841 E-post (obligatorisk) helene@eydecluster.com Kontonummer for sluttutbetaling Sammendrag

60 Et kort sammendrag av nedenstående punkter. prosjektet ble gjennomført som planlagt og resulterte i en omfattende forskningsprosjekt med støtte fra Norges Forskningsråds BIA-program. 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen Her gis en vurdering av om prosjektplanen er fulgt, eventuelt hvorfor ikke. Prosjektplanen ble fulgt som planlagt. Det ble en noe endret sammensetning av deltakende bedrifter, ved at eierne av en av grunderbedriftene valgte å ikke videreføre selskapet. Andre større aktører kom til (Hydro) og er deltaker i videreføringen. 3. Vurdering av måloppnåelse Er prosjektmålet nådd? Beskriv oppnådd/forventet effekt av tiltaket i forhold til det som var planlagt, og hvordan dette er etterprøvd. Prosjektets kmål å verifisere metoder og å identifisere veien videre til et FoU, og på sikt lønnsomt bedriftscase ble realisert. Prosjektet er videreført som et BIA-finansert FoU-prosjekt (Watse to Value) med et bredt konsortium. Prosjektet oppnådde ikke finansiering fra EU i søknadsprosessen i 215, men kom på "venteliste"-plass, og konsortiet som søkte dette ser nå på muligheter i utlysning a Måloppnåelse (egenvurdering) sett kryss: Betydelig 3.b Hvordan er prosjektresultatene kommunisert? Hva er viderformidlet? Effekt utover de involverte prosjektpartnere? Gi en beskrivelse (se også punkt 8 vedlegg) prosjektet er kommunisert bredt på en rekke eksterne regionale, nasjonale møteplasser og internasjonale seminarer og konferanser. Bl.a. på Zero-konferansen, EU pilot-nettverk, Lerchendalkonferansen, workshops som innspill til regjeringens ekspertutvalg fpr grønn konkurransekraft, mv. Prosjektet er presentert i Prosessindustriens veikart for nullutslipp (mai 216). Det er også kommunisert i møter med en rekke politikere både Nærings- og Klimaminister innbefattet, og i møter med EU-kommisjonen. Prosjektet er videreført som et FoU-prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd der flere enn de opprinnelig partnerne deltar. 4. Prosjektorganisering og ressursdimensjonering Hvordan har organiseringen vært og er ressursene brukt iht plan hva er eventuelt avvikene. Prosjektet ble gjennomført som planlagt.

61 5. Kostnader og finansiering Prosjektregnskap totalkostnader Se vedlegg. Kommenter eventuelle betydelig avvik fra det opprinnelige budsjettet, herunder fremdriftsplan. 6. Viktige erfaringer Hvilken erfaring har dere gjort i prosjektet som kan ha betydning for fremtidig læring. Er det noe dere må være spesielt oppmerksom på i nye prosjekt. Prosjektet er en svært viktig milepæl ift Eyde-klyngens arbeid med å konkretisere "Sirkulærøkonomi". Dette er et av hovedsatsingsområdene i EU, og i Ekspertutvalgets anbefaling til Regjeringen (se over). Prosjektet har lang utviklingsbane, men vi har stor tro på at det skal resultere i lønnsom bedriftscase 7. Avslutning Konklusjoner, videreføring mv. Prosjektet videreføres i Waste to Value (BIA/NFR). Glencore er prosjekteier, Elkem Technology, prosjektleder. 8. Vedlegg Regnskapsoppstilling bekreftet av revisor (for prosjekter der tilskuddet er på 1,eller mer.) Utbetalingsanmodning for sluttutbetaling (ikke faktura) Eventuelle rapporter, studier eller annen dokumentasjon som er fremkommet fra prosjektet. Se vedlegg. Prosjektleder Stephen Leite Prosjektansvarlig Helene Fladmark

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74 Ekstern Rapport Klassifisering: Forfatter Sign. Dato Kontrollert av Sign. Dato Godkjent av Sign. Dato Stephen Leite Tittel Rapport nr. Eyde waste- fase 2 Arkiv nr. Ant. sider Kunde Ant. bilag Forside til: Eyde, Eramet Norge, Glencore Norge Alcoa Norge Nøkkelord Agglomerering, tørking, knusing, Vortair, Mn- slam, Fe- slam, ESP, avrak, sidestrømmer, valorisering Sammendrag/konklusjon Sendes til: Arkiv Innledende tørketester med Mn- og Fe- slam i Vortair har gitt lovende resultater for kapasitet og kraftforbruk sammenliknet med konkurrerende tørke- teknologier. I tillegg foreligger det tørkede produktet i pulverform, hvilket eliminerer behovet for nedmaling før agglomerering. Hovedutfordringen har vært periodisk groing på Vortair- kammervegg, men det er vist at dette kan unngås ved enkel forbehandling av slammene. Ole Dotterud Benjamin Ravary Trond Nakkestad Per Ramsdal Leif Hunsbedt Helene Fladmark Gunnar Kulia Separasjon av avrak i C og kryolittholdig mix i Vortair er utfordrende, fordi C og kryolitt har relativt lik tetthet og hardhet. Overflatekarbonet på avraket kan reduseres, men de innkapslede karbon- partikler separeres ikke effektivt ut. Derimot kan Vortair effektivt male ned avraket ved lavt kraftforbruk, og på den måten frigjøre de innkapslede karbonpartiklene. Dette kan utnyttes i kombinasjon med alternative separasjonsteknikker. Tester med for- reduksjon av Fe- og Mn- slam i kontrollert atmosfære viser reduksjon i Zn, F, Na, Cl, og As. Om luft introduseres mot slutten av varmebehandlingen, så reduseres også S. Ved et evt salg av for- reduserte agglomerater mot jernindustrien er P og S sentrale elementer. P- nivået er innenfor spec, og noen enkle tilleggs- tester vil vise om også S kan reduseres tilstrekkelig til at materialet blir attraktivt som Fe- kilde. Brikettering av ren Fe- slam er utfordrende, da agglomeratene lett flises opp. Innblanding av ESP eller sement binder gir begge en jevn produksjon og forhøyet tørr styrke. Ren Mn- slam gir svake briketter, men både ESP og sement binder gir en bedring i tørr styrke. Brikettering av Fe- og Mn- mix med ESP eller sement gir god styrke tørket og god styrke sintret. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

75 Ekstern Rapport Klassifisering: Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Prosjektdeltakerne... 4 Eksperimentelt... 5 Prosessflyt... 5 Forsøksutstyr... 5 Råvarer... 8 Vortair: Forsøksoppsett og resultater... 9 Innledende tester: Tørking av Mn- slam i Vortair... 9 Innledende tester: Tørking av forblandet Mn- slam i Vortair... 1 Innledende tester: Tørking av Fe- slam i Vortair Innledende tester: Separasjon av karbon og kryolitt i avrak Termisk reduksjon av slammer i kontrollert atmosfære Termisk reduksjon av Fe- slam Termisk reduksjon av Mn- slam Agglomerering Litteratur Vedlegg Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

76 Ekstern Rapport Klassifisering: Sammendrag Innledende tørketester med Mn- og Fe- slam i Vortair har gitt lovende resultater for kapasitet og kraftforbruk sammenliknet med konkurrerende tørke- teknologier. I tillegg foreligger det tørkede produktet i pulverform, hvilket eliminerer behovet for nedmaling før agglomerering. Hovedutfordringen har vært periodisk groing på Vortair- kammervegg, men det er vist at dette kan unngås ved enkel forbehandling av slammen. Separasjon av avrak i C og kryolittholdig mix i Vortair er utfordrende, fordi C og kryolitt har relativt lik tetthet og hardhet. Overflatekarbonet på avraket kan reduseres, men de innkapslede karbon- partikler separeres ikke effektivt ut. Derimot kan Vortair effektivt male ned avraket ved lavt kraftforbruk, og på den måten frigjøre de innkapslede karbonpartiklene. Dette kan utnyttes i kombinasjon med alternative separasjonsteknikker. Tester med for- reduksjon av Fe- slam i kontrollert atmosfære viser reduksjon i Na, Cl, og As. Om luft introduseres mot slutten av varmebehandlingen, så reduseres også S. Ved et evt salg av for- reduserte agglomerater mot jernindustrien er P og S sentrale elementer. Pnivået er innenfor spec, og noen enkle tilleggs- tester vil vise om også S kan reduseres tilstrekkelig til at materialet blir attraktivt som Fe- kilde. Klor, fluor og sink reduseres effektivt ut ved for- reduksjon av Mn- slam. Som for Fe- slam, så reduseres svovel betraktelig mye mer effektivt ut ved tilgang til luft mot slutten av varmebehandlingen. Brikettering av ren Fe- slam er utfordrende, da agglomeratene lett flises opp. Innblanding av ESP eller sement binder gir en jevnere produksjon og forhøyet tørr styrke. Ren Mn- slam gir svake briketter, men både ESP og sement binder gir en god bedring i tørr styrke. Brikettering av Fe- og Mn- mix med ESP eller sement gir god styrke tørket og god styrke sintret. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

77 Ekstern Rapport Klassifisering: Innledning Prosjektet Eyde waste ble opprettet i Q1 214, som et samarbeidsprosjekt mellom Eramet Norge, Glencore Norge, Alcoa Lista og Elkem Technology. Målet med prosjektet var å redusere deponi og deponeringskostnader ved å utvikle et prosesskonsept, verifisert i laboratorieskala, på et salgbart produkt fra karbondelen i ovns- sot og SPL fra Alcoa, jernslam fra Nikkelverket og manganslam fra Eramet. Konseptet må være bærekraftig og økonomisk lønnsomt. Fokus i prosjektet var litteraturstudie, forbehandling av råmaterialer, agglomerering samt rapportering/ anbefaling av videre arbeid. I tillegg dekket prosjektet kostnader for oppsett av et scrubber- anlegg over 6kW induksjonsovn. Dette scrubber-anlegget ville være nødvendig ifm labog pilotskala testing i senere faser av prosjektet. Eyde waste- Fase 2 ble opprettet ut fra et ønske om å undersøke nærmere enkelte del- leveranser for det opprinnelige prosjektet. Tester med alternativ tørkingsteknologi for slammer ble tatt opp spesielt, fordi disse testene ikke ble gjennomført under fase 1 i prosjektet. Prosjektdeltakerne Eramet Norge er en del av det franske industrikonsernet Eramet. Konsernet er en verdensledende produsent av legert metall, deriblant Nikkel- og Mangan- legeringer. Eramet Norge produserer i hovedsak Mn- legeringer som Fe- Mn og Si- Mn, og har 3 smelteovner i Norge (SAF s). Eramet s aktuelle materiale er Mn- slam. Glencore Norge er verdens fjerde største leverandør av nikkel, og 1% av produksjonen eksporteres. Verket kan produsere 92 tonn nikkel, 39 tonn kobber og 5 2 tonn kobolt årlig. Glencore s materiale i prosjektet er Fe- slam. Alcoa Lista produserer vha Hall Herault- prosessen rundt 9. tonn primæraluminium pr år. Hovedproduktet er Al- legeringer til ekstrudering. Hall Herault- prosessen genererer flere ulike typer sidestrømmer. I dette prosjektet fokuseres det på tre ulike typer: Avrak fra ovnstopp, elektrostatisk filterstøv (ESP) og SPL. Elkem Technology er prosjektleder og utøvende part i prosjektet. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

78 E k s te rn R ap p o rt Klassifisering : Eksperimentelt Prosessflyt Engrovskisseav prosesstrinnenei den definerte slagg- prosessensestil høyre. Fokusi prosjektethar til nå først og fremst vært på forbehandlingav materialene. Gjennom215er det gjort videre undersøkelserrundt tørking, nedmaling,separasjon, agglomereringog sintring. Forsøksutstyr Tørking av slammer Tørkingav slammerble primært utført i en Vortairenhet. Vortair- teknologienble utviklet hos Agroplasi Bø,Telemark.ElkemTechnology opprettet et samarbeidgjennom Agroplas datterselskapdrysep,og utstyret ble satt opp hos ElkemTechnologyi 215.Vortair- enhetenhar gjennomtester med andre materialervist segsvært effektiv til tørking og nedmaling.den vil ogsåkunne separerematerialeri mix, såfremt det er forskjell i tetthet, porøsitet og/ eller styrke (Mohs)mellom materialene. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

79 Ekstern Rapport Klassifisering: En blower forsyner Vortair- kammeret med luft gjennom fire vertikale slisser som ligger som et belte rundt enheten (på skissen ses et alternativt oppsett med 8 slisser fordelt på to nivåer). Materialer påmates gjennom skruemater eller vibrasjonsmater og ejector. Grovt materiale (bunnfall) drysser ned i bunn, mens finstoffet dras til filteret). Fordelen med Vortair- teknologien er at den river løs vannet i mikroskopiske dråper som unnslipper filteret, og dermed bruker mindre energi enn termisk tørking/ fordampning. Kapasitetsfaktorer Vortair: Blower- pådrag Grad av mekanisk nedknusing Tørke- effekt Mengde materiale til bunnsamler På- mating Antall partikkel- partikkel kollisjoner (nedknusing) Høy luftstrømning i Vortair- kammer medfører behov for ulike på- matings teknologier for tørre og våte materialer. Kapasitet (kg/h) varierer med materialets fukt og sammensetning Filteravsug Mengde finstoff til filter Grad av separasjon Vortair- design Lengden på kammeret, bunnkonens vinkel, antall og plassering av luftslisser er faktorer som endrer Vortair- karakteristikk og funksjon. For nye materialer kan prosessen modelleres på forhånd, slik at prosessen har optimale designmessige betingelser. Vortair pådrag vs effekt 7 Kraftforbruk kw Pådrag Hz Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

80 Ekstern Rapport Klassifisering: Figur 1 Blower- pådrag vs effektforbruk for Vortair- oppsett brukt under Eyde waste- testene. Målinger foretatt uke Knusing av tørkede slammer Som for tørking av slammer Separasjon av C og kryolitt i avrak Som for tørking av slammer Brikettering av slammer Bepex CS 25 kompaktor satt opp med valser med mandel- formede spor. Hastighet på mate- skrue og på valserotasjon justeres separat. Arbeidsbredde 63,5mm, Trinnløs hastighetsregulering. Kapasitet: 2-8 kg/h Bepex CS 25 briketteringsmaskin Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

81 Ekstern Rapport Klassifisering: Mix av materialer En Hobart mikser med gaffelvisp var best egnet for mix av tørr og våt Fe- slam, samt for utvanning av Fe- slam før på- sats på Vortair. Bollen har et volum på rundt 8 liter, og omrøringshastigheten på vispen kan justeres i tre trinn. En Rojo tvangsblander var mest hensiktsmessig for omrøring (fortynning)av våt Mn- slam før tilsats i Vortair. Denne ble plassert over trakten til Vortair skruemater for direkte på- mating i trakt. Forreduksjon av slammer For tester med for- reduksjon av slammer ble en Lenton kanthal- ovn benyttet. Denne er bygd opp av viklede varme-elementer rundt et 1" alsint- rør. Prøvematerialet fylles på en digel formet som en kano, og plasseres inne i røret. Atmosfæren inne i røret kan påvirkes gjennom å delvis tette røret i begge ender, for så å tilføre gass i den ene enden. Max mengde prøve/ run er,5 dl. Temperatur reguleres med Eurotherm- controller, og max temperatur er 12 C. Sintring av briketter Sintring av briketter ble gjennomført i en 75kW induksjonsovn. Ovnen har en kapasitet på 5 kg Fe, og den gir rundt 3 khz ved normal drift. Ovnseffekt reguleres automatisk etter oppkjøringsprogram eller temperatursettpunkt via Eurotherm regulator. Oppsettet for de aktuelle testene var en Alsint digel med grafitt lokk over. Grafittlokket har 1 gjennomføring for Tc og 1 for Arinertgass. Råvarer En grundig gjennomgang på kjemi og materialkarakteristikk ble utført for alle aktuelle materialer i prosjektets første fase. Det ble laget rapporter på XRF, XRD og SEM for Fe- slam, Mnslam, ESP- støv og avrak. Materialkarakterisering og analyser ligger som vedlegg i «Eyde waste» Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

82 Ekstern Rapport Klassifisering: rapporten fra 214. Nødvendige analyser ut over disse er tatt med i rapporten. Vortair: Forsøksoppsett og resultater Forarbeid Produsere kalibreringskurver for mateskruer Produsere kalibreringskurver for vibromater Luftstrømningsmålinger Vortair Filterkapasitetsmålinger Innledende tester: Tørking av Mn- slam i Vortair Utstyrsoppsett: Vortair med std oppbygning, styringssystem og enkelt trendsystem Matesystem: materialsilo, lukket skruematersystem med horisontal skrue fra silo og vertikal skrue inn gjennom hvelvet på Vortair- enheten Vekt med 1g nøyaktighet Løftebord Tvangs- mikser med tømme- funksjon Stoppeklokke Posefilter- Tørket Mn- slam mates ut gjennom filteret. Materialer Mn- slam Prosedyre tørketester med Mn- slam Filter, filter- hus og rørsystem filter tømmes for gammelt materiale (Tørket slam hentes gjennom filteret). ~3 kg Mn- slam fylles på tvangsblander Omrøring 5 minutter Fuktmåling av slam Blower startes på settpunkt Hz (se tabell) for oppvarming av rør og kammer Trakt til skruemater fylles med slam, og vertikal skruemater startes på 2Hz. Horisontal skruemater startes så på 7Hz, tilsvarende ~25 kg/h. Kontinuerlig etterfylling av trakt gjennom tvangsblanderens tømmefunksjon. Start tidtaking Temperaturutvikling blower, kammer og filter overvåkes gjennom styringssystemet Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

83 Ekstern Rapport Klassifisering: Innledende tester: Tørking av forblandet Mn- slam i Vortair Utstyrsoppsett Vortair med vibromater og luft ejector for påmating av materialer Hobart- mikser Materialer Våt, ubehandlet Mn- slam Mn- slam tidligere tørket i Vortair Prosedyre tørketester med forblandet Mn- slam Filter, filter- hus og rørsystem filter tømmes for gammelt materiale (Tørket slam hentes gjennom filteret). ~3 kg tørket og 2 kg våt Fe- slam fylles på hobart- mikser Omrøring 5 minutter, før tilsats av resterende vått og tørt materiale. Totalt ~1 kg masse. Fuktmåling av masse før Vortair Blower startes på settpunkt Hz (se tabell under) for oppvarming av rør og kammer For tester med maksimal matehastighet justeres matehastigheten opp til det grenser til at det oppstår bunnfall. For tester med over- mating justeres hastigheten opp 2% ekstra. Materen skyves til siden for kontroll av matehastighet. Start mating på ønsket settpunkt og mat ut i bøtte i 6 sekunder. Vei materialet og registrer vekten. Kjøreplan: # Hz Blower 1 18 Filter % 7 Fukt i Matehastighet mix wt% g/ min Tilpasses Maksimal påmating uten tap Tilpasses +2% mating Tilpasses Maksimal påmating uten tap Tilpasses + 2% mating Figure 1 Kjøreplan for Mn- slam tørketester Bunnfall J/N Nei Ja Nei Ja Resultater- Tørking av Mn- slam Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

84 Ekstern Rapport Klassifisering: Tabell 2- Oppsett og resultater fra Vortair- tester med M- slam. *Driftsstopp 1 minutter pr 6 minutter test. **Test 3 på 3 minutter er oppskalert til 1 time for sammenlikning. Bunnfallet er også tørket (5 målinger, 2-25wt% fukt). I tabellen under er kwh/ kg masse beregnet, og i tillegg er kwh/ kg vann ført opp for støv til filter og for total tørkekapasitet inkludert bunnfall. Dette for å få tall på total tørkekapasitet. Tabell 3 Resultater fra tørketester med Mn- slam Prosessen ble stoppet 1 minutter pr time for visuell kontroll for alle testene. Det kan derfor påregnes % økning i reell kapasitet i forhold til verdiene angitt i tabellene over for kontinuerlig drift. Beregningsgrunnlag: kwh/ kg masse= kw / Påmatet kg Vann fjernet filterstøv kg= Påmatet tot kg * slam til filter wt% * (fukt slam inn wt% - fukt slam ut wt%) kwh/ kg vann filter= kw / Vann fjernet filterstøv wt% Vann fjernet bunnfall kg= Påmatet tot kg * Bunnfall wt% * (fukt slam inn wt% - fukt slam ut wt%) kwh/ kg vann tot= kw / (Vann fjernet filterstøv kg + Vann fjernet bunnfall) Mn- slam er tixotropisk, og en omrøring i tvangsblander i 5 minutt før påmating gir en lettflytende masse med jevnt sig. Mating gjennom trakt og skruemater gikk derfor uten problemer. Ingen staking av trakt eller skruer var nødvendig under drift. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

85 Ekstern Rapport Klassifisering: Air speed Blower m^3/min Maks lufthastighet gjennom blower oppnås ved Blower kapasitet vs lufttemperatur 18 Hz pådrag, og tilsvarer rundt 9,9 m^3/min 14 ved stabil driftstemperatur. Som det fremgår av figuren til høyre vil et blower- pådrag ut over 12 dette øke lufttrykket i rørsystemet før Vortair, 1 og dermed også øke luft- temperaturen. En 8 forhøyet lufttemperatur vil igjen redusere mengden luft inn til Vortair- kammeret. 6 Varierende grad av groing på veggen i Vortair4 kammeret ble observert under alle testene. 2 Mengden groing er gjengitt som bunnfall i tabell 1. Dette bunnfallet er i hovedsak materiale som akkumuleres på kammerveggen til det omsider Air temp løsner og faller ned i bunntrauet som klumper av varierende størrelse og fuktighet. Som det Lufttemperatur i luft til Vortair C fremgår av tabell 1, så avtar mengden bunnfall Figur 2 Blower kapasitet med økende blower- pådrag. Det ble også funnet at akkumulert materiale på innsiden av Vortair- kammeret kunne fjernes ved regelmessige stopp i på- mating mens bloweren går. Materialet vil da slipes bort av luftstrømmen. Slammen fremstod etter tørking som et løst, tørt og fint pulver uten grovere korn i alle testene. Drift gjennom posefilter gikk uten problemer. Av tabell 1 fremgår det at ved et pådrag på kun 9,9m3/min (18 Hz), ble det oppnådd en fukt- reduksjon på 4,8wt% i prøvematerialet Det er ikke montert opp eget utstyr for sanntidsmåling av kraftforbruk på Vortair- anlegget. I stedet ble det hentet ut måledata på utstyret ved hjelp av en spesiallaget Fluke multi- meter helt i slutten av prosjektet, og nøyaktigheten på disse målingene er stor. Resultatene fra målingene er gjengitt i figur 1. Resultater- Tørking av for- blandet Mn- slam Blower Hz kw kg masse/h fukt inn wt% Fukt ut wt% Kg vann fjernet/h kwh/kg masse kwh/kg vann Fukt diff % 18 15,8 45, 37,8 14,5 1,5,4 1,5 61, ,8 78, 36,3 17,7 14,5,2 1,1 51,2 15 1, 28, 41,5 14,9 7,4,4 1,3 64,1 15 1, 66, 36,8 Tabell 3 Resultater fra tørketester 16,8 13,2,2,8 54,3 Det ble ikke på noe tidspunkt observert tegn til groing på kammerveggen i Vortair. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

86 Ekstern Rapport Klassifisering: Som figur 3 og 4 viser, så reduseres kraftforbruket pr kg masse og pr kg vann vesentlig ved en økning av matingshastigheten. Samtidig økes rest- fukt i materialet ved økning å matehastighet. Samtlige batcher fremstod som fint pulver etter tørking. Det var ikke mulig å mate med høy nok hastighet til at det ble registrert bunnfall, og begrensningen lå primært i diameteren på ejector materøret. Maks matehastighet som ble testet, tilsvarer 1872 kg materiale/ døgn. Tester med 18 Hz blower- pådrag Tester med 1 Hz blower- pådrag Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

87 Ekstern Rapport Klassifisering: Diskusjon- tørking av Mn- slam i Vortair På- mating med silo og skruemater fungerer optimalt med våt Mn- slam. Dette er en rimelig og pålitelig løsning som enkelt kan tilpasses ulike behov. Det er ønskelig å holde filterpådraget moderat, slik at ikke materialet suges opp for tidlig (med forhøyet fuktighet). Samtidig må suget være tilstrekkelig til at tørket materiale tas opp, fordi det er gjennom filteret det tørkede materialet hentes ut. Det gjenstår testing for å optimalisere avsuget mot blower- pådrag. Mn- slammet inneholdt rundt 58,2 wt% vann. De innledende testene har vist det mulig å tørke ubehandlet slam direkte ned til et fukt- nivå hvor pulveret fremstår som tørt og løst (tabell 1). Samtlige tester produserte Mn- slam pulver egnet for agglomerering uten behov for andre typer forbehandling, hvilket betyr at både tørkings- og nedmalingstrinnet er gjennomført tilfredsstillende. Ved flere tradisjonelle forbehandlings-metoder vil samme resultat kreve to trinn, termisk tørking og nedmaling. Resultatene gjengitt i tabell 2 viser en sammenheng mellom lufttemperatur, tørkeeffekt og kapasitet. Fordi matingen ble stoppet regelmessig for undersøkelser, rundt 16% av tiden, vil reell påmatingshastighet være tilsvarende høyere enn det som er gjengitt i tabellen. Av figur 1 går det frem at kraftforbruket øker signifikant fra rundt 16 Hz blower- pådrag, uten at tørkekapasiteten øker tilsvarende. Luftgjennomstrømningen reduseres raskt, samtidig som lufttemperaturen øker. Dette skyldes primært at komprimeringen av luften i rørsystemet før Vortair gir en høyere lufttemperatur inne i Vortair- kammeret. Samtidig vil det høye trykket og temperaturen i blower- røret redusere luftgjennomstrømningen gjennom luftspaltene inn til Vortair- kammeret. Under innkjøring av matehastighet ble vått nedfall registrert ved for høy matehastighet. Maksimal hastighet ble for samtlige tester definert som høyest mulig hastighet uten registrert vått bunnfall. Nedfallet registrert i tabell 1 er akkumulert materiale som har løsnet (2-25 wt% fukt),og som har en mer kompakt form enn filterstøvet. Figuren til høyre viser det karakteristiske groings- mønsteret i blått øverst i figuren. Påmatings- åpningen er den sirkulære markeringen under. Det er mulig at groing på kammerveggen reduserer tørkekapasiteten, fordi kammervolumet endres og antar en irregulær form. Det antas videre at hovedgrunnen til at masse avsettes, er at slammene fremdeles er våt når den i møte med luftstrømmen under skruemateren kastes mot kammerveggen. Figur 3 Groingsmønster på kammervegg i Vortair sett ovenfra En innblanding av tørrstoff i slammen før Vortair har flere fordeler: Groings- problematikken uteblir Tørkerate i kg vann pr time fjernet øker til tross for tørrere masse og et større massevolum Anlegget kan kjøres med et lavere effektforbruk enn ved høyere fuktinnhold. Beste resultat (test 4 tabell 3) gir et effektforbruk på,15 kwh/ kg slam og,8 kwh/ kg vann. De Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

88 Ekstern Rapport Klassifisering: gjennomførte testene må anses som en første tilnærming. Det er derfor et stort potensiale for forbedring av både prosess og utstyr. Allikevel er resultatene på dette stadiet godt sammenliknbare med alternative tørketeknologier både på tørkerate og effektforbruk (tabell 4 under). Som figurene over viser, så er det et gitt forhold mellom mengden vann i omløp inne i kammeret, og fuktighet på materialet ut. Jo større mengde materiale som mates inn pr tid, jo høyere fuktighet registreres i filterstøvet. Årsak og begrensende faktor antas å være mengden luft tilgjengelig i Vortair- kammeret pr tid. Utforming av dyser (kapasitet og antall) antas derfor å være et viktig tema ved en eventuell modellering. Alternative tørkeprosesser for tørking av slammer: Teknologi DS wt% Tørkerate kg/h Spesifikt energiforbruk kwh/tonn masse Convective Belt dryers Convective direct drum dryers Convective flash dryers 1, Conductive disc dryers Conductive paddle dryers Delvis tørking Conductive thin film dryers Tabell 4 Alternative tørkeprosesser 1) Konklusjon Testene med våt Mn-slam er prosjektgruppens første test- kampanje med Vortair- teknologien. Det finnes derfor et stort potensiale for forbedring av prosessparametre, utstyrstilpasninger osv. Utstyret har mange tilpasningsmuligheter hva angår kammerutforming, antall luftdyser, utforming av kon osv. En modellering av tørkeprosessen vil kunne gi mer informasjon om optimalt utstyrsoppsett og kjøreparametere for denne slammene. Tester med for- blandet Mn- slam gav svært gode resultater. Groings- problematikken uteblir, og påmatingen er problemfri. Matekapasiteten er potensielt meget god, og avhenger først og fremst av ønsket fuktinnhold i pulver- produktet. De innledende testene indikerer at Vortair- teknologien absolutt kan konkurrere med alternative tørkemetoder hva angår effektforbruk og material- kapasitet. Dette gjelder særlig for for- behandlet slam. I tillegg foreligger det tørkede produktet som pulver, hvilket eliminerer behovet for nedmaling før agglomerering. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

89 Ekstern Rapport Klassifisering: Innledende tester: Tørking av Fe- slam i Vortair Utstyrsoppsett: Vortair med standard oppbygning, styringssystem og enkelt trendsystem Matesystem 1: Hobart- mikser med gaffelvisp, Tvangsblander, materialtrakt, lukket skruematersystem med horisontal skrue fra silo og vertikal skrue inn gjennom hvelvet i Vortairenheten Matesystem 2: Hobart- mikser, vibrasjonsmater med silo, luft- ejector matesystem Vekt med 1 gram nøyaktighet Posefilter- Tørket Fe- slam mates ut gjennom filter Materialer: Fe- slam med fuktinnhold 39 wt% 1 Tørking av ubehandlet Fe- slam 2 kg Fe- slam med 39wt% fuktinnhold ble veid ut og tilsatt Hobart- mikser. Etter 1 minutter omrøring har slammene en kremet konsistens. Filter og rørsystem filter tømmes for gammelt materiale Blower startes på settpunkt pådrag for oppvarming av rør og kammer. Ti minutter oppvarming Trakt til skruemater fylles med slam, og vertikal skruemater startes på 18Hz. Horisontal skruemater startes så på 7Hz, tilsvarende ~25 kg/h. Start tidtaking Temperaturutvikling blower, kammer og filter overvåkes gjennom styringssystemet Resultater tørking av ubehandlet slam Påmatet Varighet Hz kw kg min driftstid % Fukt inn wt% 5 slam til filter wt% 39 Fukt filter støv wt% 7 9,5 bunnfall wt% 3 Omrøring av ubehandlet Fe- slam i tvangsblander er ikke effektivt, da materialet legger seg på de roterende bladene. Hobart- mikser med gaffelvisp fungerer fint for omrøring, og massen jevnes godt ut. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

90 Ekstern Rapport Klassifisering: Det registreres ikke sig i materialet etter omrøring, og det er derfor ikke mulig å få til en jevn påmating med trakt og skruematere, da det kreves et betydelig trykk for å mate massen ned gjennom trakten. Massen mates ut «i kast» fra den vertikale skruen. Dette påvirker driften negativt, fordi utbyttet av tørkingen avhenger av en jevn på- mating. Ujevn på- mating resulterer i større mengde vått bunnfall. Ved forsøk med vertikalt press på materialet i mate- trakten går materiale gjennom skruen en stund, før delvis tørkede, harde klumper av slam tetter den vertikale skruen. Pga problemer med på- mating til trakt og utmating fra vertikal skrue var det ikke mulig å få gode tall på matekapasitet og reelt kraftbehov fra blower. Det ble etter testene veid ut 7 kg fint og løst Feslam pulver med et fuktinnhold på 9,5 wt%. 2 Tørking av utvannet Fe- slam 1 kg Fe- slam settes til Hobart- mikser. Vann tilsettes i batcher på,2 liter og røres inn. Etter innrøring stanses mikser, for sjekk av sig. Prosedyren gjentas til massen har et naturlig sig. Materialet overføres til tvangsblander Filter og rørsystem filter tømmes for gammelt materiale Blower startes på settpunkt pådrag for oppvarming av rør og kammer. Ti minutter oppvarming Test 1: 52wt% fukt i materiale inn. Trakt til skruemater fylles med slam, og vertikal skruemater startes på 3Hz (3,2 m3/min). Horisontal skruemater startes på ~25 kg/h. Filter 8% (2834Nm3/h) Test 2: 52wt% fukt i materiale inn. Trakt til skruemater fylles med slam, og vertikal skruemater startes på 3Hz (3,2 m3/min). Horisontal skruemater startes på ~25 kg/h. Filter 25% (1616Nm3/h). Redusert filter- sug for å øke temperaturen i Vortairkammeret. Test 3: 52wt% fukt i materialet inn. Trakt til skruemater fylles med slam, og vertikal skruemater startes på 18Hz (9,9 m3/min). Horisontal skruemater startes på ~12 kg/h. Filter 25% (1616Nm3/h). Resultater tørking av utvannet Fe- slam Påmatet Varighet min # Hz kw kg Driftstid % Fukt inn wt% Slam til filter wt% Fukt filter støv wt% Bunnfall wt% 2, , 6, 7, 52, 74, 7, 26, 2, , 6, 6, 52, 44, 7,3 56, 2, , 45, 6, 52, 75, 8,1 25, Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

91 Ekstern Rapport Klassifisering: Tabell 5 Resultater fra test 1 og 2 med utvannet Fe- slam Ved tilsats av vann til 52wt% fuktinnhold under omrøring ble det oppnådd tilstrekkelig sig i massen til at skruemater og trakt kunne benyttes for på- mating til Vortair. Materialet hadde jevn flyt gjennom matesystemet i perioder av 1-3 minutter, før nedre del av den vertikale mateskruen ned i Vortairkammeret ble pakket av hard, tørket masse. Nedfall av noe finstoff og grovere partikler ble registrert ved reduksjon av filtersug og konstant påmatingshastighet. En økende grad av groing i kammer og nedfall av både vått og akkumulert materiale ble registrert ved økning av matehastighet (test 2.2). Akkumulert materiale på kammerveggen slipes bort og går til filter ved stopp i på- matingen. Pga problemer med heng i mateskruen foreligger det ikke gode data for på- matingshastighet og/ eller kapasitet. På- matingen ble redusert til 12 kg/h for testen med 18 Hz blower- pådrag (test 2.3), og dette gav god støvproduksjon uten nedfall i de periodene det ble oppnådd stabil drift uten kast i på- matingen. Samtidig oppstod det under denne testen hyppigere heng i mateskruen i forhold til test Tørking av tørr- våt mix Fe- slam i Vortair Mating av tørrstoff gjennom skruemater er ikke mulig pga den kraftige luftstrømningen inne i kammeret (mottrykk i skruemateren fører til at massen blåses ut igjen gjennom trakten). Det ble derfor laget en luft- ejector med indre diameter 3mm på materøret for på- mating av tørr- våt slam mix. Tørr slam tilsettes hobart- mikser først, og deretter spes våt og tørr slam inn til slammene har en ikke klebende konsistens. Denne vurderingen blir gjort visuelt. Filter og rørsystem filter tømmes for gammelt materiale Blower startes på settpunkt pådrag for oppvarming av rør og kammer. Ti minutter oppvarming Test 1-3: Slam mikses til ikke klebende konsistens. Silo til ryste- renne fylles med slam- mix, og ejector startes. Blower 18Hz (9,9 m3/min). Filter 7% (266 Nm3/h). Matehastighet kg/ h. Test 4: Slam mikses til ikke klebende konsistens. Silo til ryste- renne fylles med slammix, og ejector startes. Blower 3Hz (9,9 m3/min). Filter 7% (266 Nm3/h). Filter 7% (266 Nm3/h). Maksimal matehastighet (uten bunnfall) Resultater tørking av våt- tørr mix Fe- slam i Vortair Ved miksing av vått og tørt må tørr masse introduseres først, før våt masse spes inn. Sakte omrøring til de våte klumpene er malt ned, før hurtig- miksing mot slutten gav best resultat. I innledende forsøk hvor våt slam ble satt til mikseren først, for så å bli ispedd tørr masse, ble slammene på et tidspunkt (~33wt% fukt) så hard at det ikke var mulig å få til videre omrøring i det valgte utstyret (utslag motorvern). Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

92 E k s te rn R ap p o rt Klassifisering : På- mating med luft - ejector fungerte problemfritt med tørr- våt mix. Dennemetoden sikrer en jevn tilførsel av materialer,nødvendigfor optimal drift av Vortair. Resultater: Påmatings kwh/ kg Varighet driftstid masse min % # Hz kw hast kg/h Fukt inn wt% slamtil filter wt% Fuktfilter støv wt% kwh/ kg vann Produkt 3, ,,89 6, 83 28,6 1, 8,2 4,3 pulver <5µm 3, ,,89 6, 83 26,5 1, 7,9 3,4 pulver <5µm 3, ,,76 6, 83 26,7 1, 1,4 3,4 pulver <5µm 83 26,6 1, 3, ,45 6 Tabell6 Resultateretter tørking av våt tørr mix i Vortair 7,8 6,2 pulver <5µm Test3.1 og 3.2 var innkjøringstestermed Fe- slam.oppsettetfor dissetestenevar identisk,med unntak av fuktinnholdet i materialet inn. Test1, med høyestfukt wt% inn, gavhøyereavgangav vann. Test3.3 ble gjennomførtfor å finne maksimalpå- matingshastighetved maksimal luftgjennomstrømningi Vortair (18 Hz,9,9 m3/min ). Det var under de gitte betingelsermulig å mate gjennom~21 kg/ h uten bunnfall (dvs 1%slamtil filter). Dette tilsvarer 5kg/ døgnmed et kraftforbruk på,89 kwh/ kg slam. Test3.4 ble kjørt med 3 Hzpådragpå blower for å undersøkeeffekten av en forhøyet lufttemperatur i kammeret(se figur 3). Det var under samtligetester ukomplisertå justere inn matehastighetentil rett nivå ved visuell kontroll, fordi over- chargeringøyeblikkeligresultereri dryssav groverekorn i bunntrauet. Det ble ikke på noe tidspunkt observertgroingpå kammerveggeni Vortair gjennomtestene. Figur4 sammenstillerresultatenefor test 1, 2.1, 3.1 og 3.2 for sammenlikningav tørke- effekt ved 18 Hz blower- pådrag, kg/h matehastighetog varierendefuktighet inn. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

93 Ekstern Rapport Klassifisering: For tørketestene sett under ett ligger det tørkede produktet ved 18 Hz blower- pådrag jevnt over på på 7-1 wt% fukt, uavhengig av fukt i materialet inn (figur 6). En økning i pådrag til 3 Hz gir en tredobling i effektforbruk, men kun ~2,5 wt% tørrere produkt og 57% økning i materialkapasitet. Diskusjon Det må fremheves at Vortair- utstyret er nytt også for Elkem Technology. Testene må derfor anses som innledende, og det er et stort potensiale for forbedring hva angår både utstyrs- oppsett, utførelse og kraftforbruk. En modellering av tørkeprosessen vil kunne gi mer informasjon om optimalt utstyrsoppsett og kjøre- parametere for denne Fe- slam. Samtlige tester som ble gjennomført med Fe- slam gav et løst, finfallent produkt velegnet for agglomerering. Fe- slam tørket med tradisjonelle, termiske teknologier er lite porøst og må derfor knuses og så males for å oppnå ønsket partikkelfraksjon for agglomerering («Eyde waste» 214). En forbehandling vha Vortair- teknologien vil for Fe- slam derfor være et gunstig alternativ, så lenge fuktigheten inn i Vortair kontrolleres. Testene med utvannet slam gav utfordringer med groing. Tester med slam som var iblandet tørrstoff forbi det punkt at massen var klebrig, gjorde det ikke. Sannsynligvis ligger det optimale blandingsforholdet mellom vått og tørt et sted imellom disse to ytterpunktene. Forbehandlingstester gjennomført i Eyde waste 214 (se rapport) viser at termisk tørking gir en hard, tørr masse, og at massen blir hard allerede ved rundt 25wt% fukt. Dette er med på å forklare de driftsproblemene som oppstod under på- mating av både ubehandlet og utvannet slam med skrue (kampanje 1 og 2). Luft i høy hastighet treffer mateskruen og tørker slammene på vei inn, slik at deler av denne herdes før denne når enden av skruen og slynges inn i kammeret. En redusert påmatingshastighet vil gi slammene mer tid til å tørke underveis mot kammeret, noe som sannsynligvis forsterker groings- problemet på skruen. Skruemating er dermed ikke egnet som påmatingsteknologi for våt slam med dagens oppsett. Selv ved moderat på- matingshastighet (Test 2.1, tabell 5) ble det observert groing på kammerveggen med bruk av våt Fe- slam. Det antas at hovedgrunnen til denne akkumuleringen er den høye fuktigheten i materialet, og at slammene pga luftstrømmen presses mot kammer- veggen før fuktigheten er redusert tilstrekkelig til at materialet ikke lengre kleber. Det er usikkert om en ytterligere reduksjon i matehastighet vil eliminere dette problemet. Ved tørr- våt miksing av slam elimineres groings- problematikken, med 1% utbytte til filter som resultat. Kapasiteten på anlegget bestemmes av mengden masse og mengden luft i omløp i kammeret. Dette ses i figur 4, som viser at tørke- effektiviteten er høyere jo høyere andel vann i massen. Tørkekapasiteten reduseres derfor noe under testene med tørr- våt mix, fordi mer masse passerer gjennom systemet pr kg vann. Det vil av dette være nødvendig å undersøke nærmere øvre grense for fuktinnhold i slammene uten akkumulering på kammervegg før et optimalt oppsett for tørking av Fe- slam foreligger. I tillegg vil det, basert på de siste testene med for- blandet Mn- slam, være hensiktsmessig å kjøre tester med lavere blower- pådrag. Under innkjøring av matehastighet med tørr- våt mix ble det registrert bunnfall som grovere korn med fuktinnhold mellom 1 og 2 wt%. Siden dette bunnfallet er delvis tørket, kan det tenkes at Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

94 Ekstern Rapport Klassifisering: anlegget med fordel kan kjøres med en noe høyere chargerings- hastighet, for å utnytte hele tørkepotensialet i anlegget. Det delvis tørkede materialet som faller ut i bunn kan da tilbakeføres til mix som tørrstoff. Konklusjon De innledende testene viser at Vortair fjerner vann effektivt, men at en for høy fuktighet i Fe- slam kan føre til groing i kammeret. For å sikre stabil drift uten groing bør slammene iblandes tørrstoff for å senke fuktinnholdet før Vortair. Det trengs ytterligere tester for å avgjøre hva som er optimalt vanninnhold utfra et kostperspektiv. Tørking av en tørr- våt mix av fe- slam i Vortair er en aktuell forbehandlingsmetode hvis målet er å preparere materialet for agglomerering, fordi massen både tørkes og pulveriseres i samme trinn. Basert på de innledende testene er det estimert et kraftforbruk på 89 kwh/ tonn slam-mix (test 3.3), og dette er i det nedre sjiktet av hva konkurrerende, termiske teknologier kan tilby for tørking (tabell 4). Det forventes at dette kraftforbruket kan reduseres ytterligere med tilpasninger i utstyr og fremgangsmåte. Forventet fuktinnhold i produktet med dagens oppsett er 7-1 wt%, hvilket er mer enn tilstrekkelig med tanke på agglomerering. Innledende tester: Separasjon av karbon og kryolitt i avrak Utstyrsoppsett: Vortair med standard oppbygning, styringssystem og enkelt trendsystem Matesystem: Hobart- mikser, vibrasjonsmater med silo, luft- ejector matesystem Vekt med 1 gram nøyaktighet Posefilter- Tørket Fe- slam mates ut gjennom filter Materialer: Avrak fra Alcoa s elektrolyseovner med 1wt% fuktinnhold. Separasjonstester: Avrak i Vortair Test- materiale ble knust og siktet ut på <3mm (diameter ejector setter denne begrensningen). 1 prøve av ubehandlet materiale i samme fraksjon ble tatt ut for C- analyse En referanseprøve i samme fraksjon ble vasket i vann og deretter tørrsiktet på 1mm for sammenlikning av C Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

95 Ekstern Rapport Klassifisering: Silo vibrasjonsmater ble fylt med test- materiale og filter og rørsystem filter ble tømt for gammelt materiale Filter ble satt til 1% pådrag (1348 Nm3/h) for å minimere sug mot filter. Renset avrak hentes ut som bunnfall, mens støv tas ut i filter Blower ble startet på settpunkt pådrag for oppvarming av rør og kammer. Ti minutter oppvarming Tre test- serier ble gjennomført: 5 minutter tester (serie 1) og 2 minutter tester (serie 2 og 4). Oppsett: # Blower m3/min Filter Nm3/h Matehastighet kg/h Oppsett 1 9, Innledende tester 2 9, Tett Vortair- bunn 4 8, Redusert blower- pådrag Tabell 7 Oppsett for forsøksmatrise med avrak Resultater Splittet, siktet prøve av <3mm ubehandlet avrak målt til 54,3wt% C Splittet, siktet prøve 1-3 mm ubehandlet avrak målt til 51,7 wt% C Vasket prøve (referanse) 1-3mm målt til 51,4 wt% C # Blower Hz Filter % Filter Nm3/h Påmatet gram Matehast kg/h Utveid bunnfall gram C- innh bunnfall Kommentar , ,5* Kun >1mm korn i nedfall , , ,6 15 Tabell 8 Innledende 5 minutters tester *Siktet og splittet 1-3mm prøve # Blower Hz Filter % Filter Nm3/h Påmatet gram Matehast kg/h Utveid bunnfall gram C- innh bunnfall Kommentar , ,9* Pulver med enkelte grove korn i bunnfall Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

96 Ekstern Rapport Klassifisering: ,3 39 Pulver med enkelte grove korn i bunnfall , 81 Pulver med enkelte grove korn i bunnfall ,6 665 Pulver med enkelte grove korn i bunnfall Tabell 9 2 minutters tester med lukket bunn *Splittet -3mm prøve # Blower Hz Filter % Filter Nm3/h Påmatet gram Matehast kg/h Utveid bunnfall gram C- innh bunnfall Kommentar ,4* Kun >1mm korn i nedfall Kun >1mm korn i nedfall Kun >1mm korn i nedfall Kun >1mm korn i nedfall Tabell 1 2 minutters tester med redusert blower 46,6* Noe finstoff i nedfall * Siktet og splittet 1-3mm prøve Alt tapt materiale fra testene i serie 1 til 3 foreligger som fint støv i filteret. Diskusjon Separasjon i Vortair fungerer svært effektivt med en rekke materialer. Forutsetningen for effektiv separasjon er at det er forskjell i egenvekt, porøsitet, styrke (Mohs skala) og/ eller størrelse mellom partiklene. Det foreligger ikke kjente data for tetthet og styrke for avraket ex C. Med utgangspunkt i data for grafitt og mineralsk NA3AlF6 registreres det en forskjell i tetthet på ~,7 g/cm3. Forskjellen i Mohs styrke mellom disse er,5-1 5) 6). Utgangspunktet er med andre ord to relativt like materialer. leverandøren av Vortair- teknologien opplyser at det vanskelig lar seg gjøre å separere effektivt materialet med partikkelstørrelse under >7µm med dagens oppsett, og underbygger dette med modelleringer ifm bygging av Vortair. Men utstyret har flere tilpasningsmuligheter hva angår kammerutforming, antall luftdyser, utforming av kon osv. En modellering av separasjonsprosessen vil kunne gi mer informasjon om optimalt utstyrsoppsett for avrak, og hvilket resultat en skulle kunne forvente. Karbonet i avraket er svært ujevnt fordelt, fordi det foreligger som innkapslede partikler av ulik størrelse i tillegg til at det dekker partiklene som overflatestøv. Dette gjør det vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor god renseeffekt de ulike testene har hatt. De beste resultatene mhp reduksjon av C ble oppnådd ved test 1.1 og 3.5. Disse ble kjørt med høy og svært høy matehastighet kombinert med relativt lavt blower- pådrag. Siden begge disse testene i hovedsak genererte grovere partikler i bunnfallet, antas det at en andel karbon fremdeles er fanget inne i disse partiklene, men at karbonet på overflaten til en viss grad er fjernet Det er utfra tabell 8 og 1 en klar sammenheng mellom blower- pådrag, matehastighet og grad av nedmaling. Siden C i avraket foreligger som både overflatestøv og som korn inne i partiklene, er det Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

97 Ekstern Rapport Klassifisering: ønskelig og nødvendig å knuse ned partiklene i Vortair- kammeret. Samtidig må avsuget være balansert for at kuttet mellom filter og bunnfall skal være optimalt. Gjennom testprogrammet viste det seg vanskelig å kjøre filtersuget lavt nok, hvilket resulterte i til dels store tap av finstoff til filter. Test- serie 2 ble derfor gjennomført med tett Vortair- bunn, for å redusere sug mot filter. Selv med tett bunn ble det registrert et betydelig tap til filter. Oppsettet for test- serie 2 gav en god økning i mengden oppsamlet bunnfall, og samtidig et godt utgangspunkt for en analyse av restmengden av C i finstoffet etter Vortair. En prøve fra det visuelt sett mest lovende resultatet (test 2.1) ble sendt til C- analyse. 18 wt% av den tilsatte massen var tapt til filteret i den aktuelle testen, uten at dette gav noen registrerbar endring i C- innholdet. Dette er en tydelig indikasjon på at separasjon av finfallent avrak ikke vil fungere effektivt i Vortair, og det antas at årsaken til dette er at partiklene er for like i egenvekt og/eller hardhet. konklusjon Vortair- teknologien egner seg for reduksjon av karbon på partikkeloverflaten i avraket, så lenge lufthastigheten i kammeret holdes lav nok til at ikke partiklene knuses ned. Prosjektet har ved bruk av Vortair- teknologien allikevel ikke lykkes i å separere ut karbon fra avrak i tilstrekkelig grad til at materialet kan tilbakeføres til Alcoas prosess direkte. Den antatte årsaken til det er at C- og NA3AlF6partiklenes styrke og tetthet er for like for effektiv separasjon. Partiklene må males ned for å hente ut alt innkapslet karbon, og det nedknuste materialet kan ikke separeres effektivt ut i det eksisterende Vortair- oppsettet. En modellering av separasjonsprosessen vil kunne gi svar på om et annet oppsett vil gi en bedring i resultatene. Teknologien fungerer derimot effektivt til nedmaling av avrak, og det er ikke usannsynlig at Vortairteknologien kan være aktuell som et forbehandlingstrinn før f. eks et flotasjonstrinn. Termisk behandling av C (oppvarming i luftatmosfære) ble testet med stort hell i «Eyde waste 214»- prosjektet. Denne prosessen stiller små krav til utstyr og omgivelser, og står dermed fremdeles som et aktuelt alternativ for rens av avrak. Termisk reduksjon av slammer i kontrollert atmosfære Termisk reduksjon av Fe- slam Utstyr Horisontal kanthalovn med Alsint- tube og 2 K- element: 1 inne i tuben (mot digel) og 1 på utsiden av tuben. Eurotherm regulator regulerer etter element mot grafittskipet. Grafitt digel/ skip fylt med 1 gram prøve Materialer Elgraph superior grade fines (-,5mm), 1 ppm S Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

98 Ekstern Rapport Klassifisering: Kalsinert Fe- slam pulver (Fe36) fra «Eyde waste 214» Tørket Fe- slam pulver (Fe1) fra «Eyde waste 214» Prosedyre Materialer veies opp og 3 wt% C- fines mikses inn. Blandingen overføres så til grafitt- skipet slik at materialet flukter med øvre kant av skipet. Skipet føres inn gjennom alsint- tuben til senter før åpningene dekkes til, og tuben tettes med Superwool i begge ender. Ar- spyling,5 l/min startes og effekten slås inn. Ar- spyling gjennom Alsint- rør i ene enden. Alsintrør til avgass i andre enden Etter fullført behandling kjøles prøve 1 og 2 til <4 C før uttak. Prøve 3 og 4 tas ut ved 7 C for å undersøke om tilgang på luft ved denne temperatur påvirker S- innholdet i prøven. Kjøreplan: # Slam 7wt% Fe36 pulver (36 C/16h) 7wt% tørket Fe1 pulver (1 C/16h) 7wt% Fe36 pulver (36 C/16h) 7wt% Fe36 pulver (36 C/16h) Settpunkt C Holdetid settp C timer 2,5 2,5 2,5 6 Temperatur ved uttak prøve C Vekt inn (g) 1, 1, 1, 1, Tabell 11 Testprogram for for- reduksjon av Fe- slam Test 1 og 2 ble kjørt for å sammenlikne analyseresultater mellom sintring av kalsinert og kun tørket Fe- slam under ellers like betingelser. Test 3 og 4 ble kjørt med redusert temperatur for å undersøke hvilken effekt tid har på reduksjonsprosessen under ellers like betingelser. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

99 Ekstern Rapport Klassifisering: Resultater Re f I ns trume nt Me tode pa kke Prøve 1 Ka l s i ne rt Tørke t Fe Fe - s l a m + slam C A A PW244 PW244 XRF XRF SEMIQ SEMI Q Enhe t Pa ra m Anal ys e Ana l ys e Ana l ys e Ana l ys e Ana l ys e % C,16 29,9 23, % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Al As Ca Cl Co Cr Cu Fe Ge K Mg Mn Mo Na Ni O P S Si Sn Ti V Zn,32,6,8 8,13,2,33,3,7 <,1,13,2,2 57 <,1,5,3,6,2,87 7,7 <,1,36 3 <,1,7 -,46 <,1,7,2,21,3,3 63,1,4,3,6 4,6 5,7,43 1,7 <,1,8 -,17,3,4 <,1,9,2 37 <,1,2,1 <,1,1,69 19 <,1,16,3 <,1 <,1,5 -,21 <,1,4 <,1,1,1 <,1 47 <,1 <,1,2,2 <,1,1,9 18 <,1,17,26 <,1 <,1,5 <,1 Prøve I D: Godkje nt: Wi l a b nr: 52,2,3 2,4 33,5,5 1,64 1,6,2 Prøve 2 Prøve 3 Ka l s i ne rt Tørke t Fe Fe - s l a m + slam + C C A A PW244 PW244 XRF XRF SEMI Q SEMI Q Prøve 4 Ka l s i ne rt Fe slam + C A PW244 XRF SEMI Q Tabell 12 Analyseresultater Fe- slam før og etter varmebehandling. Referanseprøven bestod av 1wt% tørket Fe- slam Referanseprøven bestod av 1wt% tørket Fe- slam, mens prøve 1-4 var iblandet 3wt% C- fines. For å få et korrekt bilde av materialet inn til varmebehandling, må # Vekttap % Karakteristikk Magnetisk 1 3 Sammen-sintret med enkelte løse korn Sterkt wt% sintret som større korn 1-3mm Ø Sterkt 3 2 Tynt oksidlag (rødt) i enden mot Ar- inntaket. Løs masse Svakt 4 28 Løs masse svakt Tabell 13 Resultater fra visuell inspeksjon av Fe- slam prøver etter varmebehandling Diskusjon Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

100 Ekstern Rapport Klassifisering: Felles for alle prøvene er at de har et stort overskudd av C etter testens slutt, og at karbon fra digelskip og pulver-mix dermed har vært tilgjengelig under hele test- forløpet. Mengden rest- karbon etter 6 timers testen (test 4 tabell 12) antyder at det har vært lite luft tilgjengelig i Ar- atmosfæren over test- materialet under testene. Det er i gjennomsnitt 64% lavere O- innhold i høytemperatur- prøvene (1 og 2) enn i prøve 3 og 4. Stasjonære elementer som Fe, Si, Al og Ca er samtidig høyere på høytemperatur- prøvene. Dette tyder på at det kreves en høyere temperatur enn 85 C for redusere ut Fe3O4 og rester av FeO(OH) effektivt, og antall timer under varmebehandling ved redusert temperatur kun i beskjeden grad påvirker dette. For å teste ut denne antakelsen på en enkel måte ble en ikke kvantifiserbar test hvor en magnet festes på prøveposene for så å dras av, gjennomført. Resultatet fra denne testen er sterkere motstand i høytemperatur- prøvene 1 og 2, enn i prøve 3 og 4. Det er utfra tidligere utført materialkarakteristikk ikke klart om S hovedsakelig finnes som FeS-, Sn, SO- eller NaS- forbindelser i slammen. Med utgangspunkt i ren S, er tilgang til O nødvendig for at S skal oksideres/ brennes av (varme + S + O2 = SO2). Ren svovel antennes i luft ved ca 25 C, og kokepunktet for svovel er 444 C. Utfra dette var det ventet en lavere verdi av S i prøvene som ble utsatt for luftatmosfære ved 7 C enn prøve 1 og 2 (tabell 11). Analyseresultatene viser et 42% lavere S- innhold i prøve 3 og 4 kontra prøve 1 og 2 (tabell 12), og dette tas som en indikasjon på at hypotesen var korrekt. Etter uttak ble prøvene kjølt ned i romtemperatur, og temperaturen sank raskt. Det er uvisst om S- innholdet ville bli ytterligere redusert om prøven i stedet fikk stå med effekt og lufttilgang i kanthal- ovnen, og det anbefales at dette undersøkes videre. Hva som vil være tilstrekkelig reduksjon av alkalier, tungmetaller og halogener i slammene før tilsats i en slagg- prosess er fremdeles gjenstand for diskusjon. Dette avhenger bl. a av foringsvalg, avgasshåndteringssystem og produkt- spec. Med tanke på salg av sintrede agglomerater mot stålverk eller støpejern, er det klare sammenhenger mellom grad av forurensning og pris. De sintrede agglomeratene vil pga sammensetning sannsynligvis stille i samme klasse som jernmalm. Tabellen til høyre er hentet fra «mineral resource.net» 2) som et eksempel på typiske sammensetninger av jernmalm for jernproduksjon. I følge denne kilden kan malmene med >63wt% Fe i tabellen klassifiseres som «direct shipping ore». Malmen får et fall i pris fra S<,1wt% og/ eller P <,1wt%, fordi den da må mikses med renere malm. Årsaken til det er at disse elementene i større konsentrasjoner gjør jernet sprøtt. Tabell 14 element- spec fra jernprodusent Både Al2O3 og SiO2 nevnes også i tabellen. Al2O3 gjør i følge kilden over slaggen høyviskøs, hvilket gjør den vanskeligere å fjerne. For høyt nivå av SiO2 i smelten danner gråjern. En «high grade» kilde Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

101 Ekstern Rapport Klassifisering: inneholder typisk maksimalt 2wt% SiO2. Det antas at både Al og Si foreligger som oksider i Feslammene, og analysene fra for- reduksjonstestene indikerer at nivåene av disse er innenfor spec for jern- årer. Konklusjon Det er en tydelig sammenheng mellom temperatur og grad av reduksjon i materialet, og tid under varmebehandling ved lavere temperatur enn 115 C ser ut til å ha mindre betydning. For- reduksjon av Fe- slam har en god effekt på Na, Cl, S og As. Under «Eyde waste» fra 214 ble det registrert en tydelig nedgang også på Pb og K under samme temperaturbetingelser. Eksponering for luft mot slutten av for- reduksjonsforløpet ser ut til å påvirke særlig S- nivået positivt. En sammenlikning av analyser for Fe wt%, P wt% og S wt% i for- redusert slam kontra spec for en typisk jern- åre til jernindustrien viser at det ikke er langt igjen før et for- redusert slam- agglomerat kan bli aktuelt som Fe- kilde. På bakgrunn av dette anbefales det å gjennomføre for- reduksjonstester hvor luft introduseres, for å undersøke nærmere effekten dette har på S- nivå. Hvordan konsumentene forholder seg til resterende tungmetaller og spor av alkalier er ikke avklart, da disse ikke blir nevnt i tabellen over. Termisk reduksjon av Mn- slam Utstyr Horisontal kanthalovn med Alsint- tube og 2 K- element: 1 inne i tuben (mot digel) og 1 på utsiden av tuben. Eurotherm regulator regulerer etter element mot grafittskipet. Grafitt digel/ skip fylt med 1 gram prøve Materialer superior grade fines (-,5mm), 99 ppm Svovel Test 1 g 2 215: Mn- slam tørket i tørkeskap Test : Mn- slam pulver tørket i Vortair Fe- slam pulver tørket i Vortair Prosedyre Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

102 Ekstern Rapport Klassifisering: Prøve Normal oppkjøring til 85 C 15 minutter holdetid Ar- spyling gjennom hele testforløpet Prøve Normal oppkjøring til 85 C 36 minutter holdetid Ar- spyling gjennom hele testforløpet Prøve Normal oppkjøring til 116 C 15 minutter holdetid Stopp spyling og fjern lufttetting 3 minutter holdetid i luft Utslag av ovn. Uttak av prøve ved 3 C Prøve Normal oppkjøring til 116 C 15 minutter holdetid Ar- spyling til uttak av prøve ved 3 C Prøve Blandingsforhold 7,5:1 Mn/ Fe + 2wt% C- fines Normal oppkjøring til 115 C 15 minutter holdetid Stopp spyling og fjern lufttetting 3 minutter holdetid i luft Utslag av ovn. Uttak av prøve ved 3 C Prøve Blandingsforhold som for prøve 3.1 Reduksjon av temperatur til 15 C før eksponering for luft. Forsøksmatrise # Prøve Prøve Prøve Prøve Prøve Mix 7wt% Mnslam, 3wt% C- fines 7wt% Mnslam, 3wt% C- fines 8wt% Mnsalm, 2wt% C- fines 8wt% Mnsalm, 2wt% C- fines Prøve /5wt% Mn95/5wt% Mnslam/Fe- slam, slam/fe- slam, 2wt% C- fines 2wt% C- fines Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

103 Ekstern Rapport Klassifisering: Atm T C,5 l Ar/min 85,5 l Ar/min 85,5 l Ar/min + 3 min luft 116,5 l Ar/min 116,5 l Ar/min + 3 min luft 116,5 l Ar/min + 3 min luft 115 Hold (min) Vekt inn (g) Vekt ut (g) ,5 2,5 15 Ar 3 luft 3,5 2, Ar 3 luft 3 1,5 15 Ar 3 luft 3 2 Tabell 14 Forsøksmatrise Mn- slam Resultater for- reduksjon av Mn- slam Test 1-215: Gjennomført etter plan. Materialet fremstår som løst. Test 2-215: Gjennomført etter plan. Også her er materialet løst, men med et merkbart mindre volum enn prøve 1. Test 1-216: Gjennomført etter plan. Prøven er tydelig sintret, og et lyst brunt pulver dekker digeltoppen i enden som pekte bort fra Ar- innblåsingen. Belegget ble forsøkt fjernet før innsamling av prøve. Test 2-216: Gjennomført etter plan. Også denne prøven er tydelig sintret, og med det samme brune belegget på den ene enden av digelen. Belegget ble forsøkt fjernet før innsamling av prøve. Test : Gjennomført etter planen frem til introduksjon av luft. Avsuget ble satt nærmere utløpet av ovnens alsint- rør for å sikre god luftgjennomstrømning over material- prøven. Dette resulterte i et ustabilt effektpådrag og en over- temperatur på 15-2 C i en periode på ~3 minutter. Etter endt testforløp var prøvematerialet delvis smeltet. Test : Gjennomført etter plan. Samme vekttap som prøve 1 og 2, men noe lavere volum etter sintring i prøve 3.2. Et tynt, lysebrunt lag dekker deler av prøveoverflaten. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

104 E k s te rn R ap p o rt Klassifisering : Figur5 Prøve1, 2, 3.1 og etter forbehandling O S As Cr Fe K Na P Rb Cl F Zn C trukket fra Test1 Test 2 Test3.1 Test3.2 Referanseprøve ,1 32,93 3,39 28,15,25,26,44,23,54,3,4,2,5 <,1,3,3,3,2,18 1,9 1,13 1,27 11,31 4,9 3,69 3,76 3,11 2,59,8,21,22,21,22 <,1,3,1,2,1,2,4,4,3,4,5 <,1 <,1 <,1 <,1,22 <,1 <,1 <,1 <,1,48 <,1 <,1 <,1 <,1 Tabell15 Analyseav utvalgte elementerfra forsøkmed for- reduksjonav Mn- slam.sevedlegg2 for full analyserapport. Postadresse/ Leveringsadresse/ Faktura/Invoice address: Postal address: office address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 P.O. Box 6C er trukket fra Tabell 15Kristiansand Analyseresultatertest 1Fiskaaveien etter 1 sintring, hvor overskudd NORWAY 4621 Kristiansand 8651 Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

105 E k s te rn R ap p o rt Klassifisering : Figur6 For- reduksjonav Mn- Cmix med og uten lufttilgang. Blå serie(serie1-216)ble eksponertfor luft siste3 minutter av varmebehandlingen. Figur7 Utvalgte analyseretter test O og K har skaleringhøyreside. Diskusjon Alle prøveneer mikset opp med sammetype C- materiale,elgraphsuperiorfines,fra ElkemCarbon. Referanseprøven er ren, tørket Mn- slam.prøve1 og har 3 wt% C,mensprøve1 til har 2 wt% C. Testenehaddetre mål: Undersøkeom tid under varmebehandlingpåvirkerfor - reduksjonav Mn- slamved redusert temperatur (85 C)ved inert atmosfæreog rikelig tilgangtil C. Undersøkeom tilgang til luft i for- reduksjonenssistefasepåvirkers- nivået i materialet. Undersøkei hvor stor grad uønskedeelementerkan reduseresut under optimale betingelser.de optimale betingelseneble definert som o Inert atmosfære o Rikeligtilgangtil C o Temperaturopp mot smeltepunktetfor Mn- slam(116 C) o Tilgangtil O2 mot slutten av varme- programmet Ut fra analyseresultatenei vedlegg2 fremgår det at en for- reduksjonav Mn- slamikke er effektivt ved 85 Cfor de fleste uønskedeelementer.zn er tilsynelatenderedusert65%mer effektivt ved 36 relativt til 15 minutter varmebehandling.cl reduseresogsådelvisved dennetemperaturen,men det er først ved 115 Cat elementersom Cl,F og Zn reduserestil under deteksjonsgrensen (tabell 15, vedlegg2). Ensammenlikningmellom prøve1 og 2 i fi gur 6 viseren klart lavereandels i prøvensom ble eksponertfor luft siste3 minutter av varmebehandlingen.dette sammenfallerfint med resultatene Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

106 Ekstern Rapport Klassifisering: fra varmebehandling av Fe- slam i tabell 12. Lufttilgang har en positiv effekt når målet er å redusere S- innholdet, men nivået er etter for- reduksjon fremdeles relativt høyt, >,22wt%. En ytterligere reduksjon av S- innhold kan kanskje oppnås om behandlingstiden i luft forlenges og/ eller at kontakten mellom luft og slam- partikler forbedres. Dette kan f.eks gjøres ved at luft blåses inn gjennom en perforert digelbunn. Test 3.1 og 3.2 hadde et identisk oppsett hva angår resept og kjøreplan. Forskjellen på prøvene er at prøve 3.1 etter 15 minutter varmebehandling fikk en over- temperatur på 15-2 grader i tre minutter. Som et resultat smeltet denne prøven delvis. En sammenlikning av analysene fra disse to testene (tabell 15, figur 7 og vedlegg 2) gir ingen klare indikasjoner på betydningen dette har for forreduksjonen. Prøve 3.2 er lavere på P, O, K, men forskjellene er små (figur 7). Svovel- verdien øker med 4% relativt til prøve 3.1, og det antas at denne økningen skyldes forurensning fra et lysebrunt lag som dekker deler av prøven. Det antas videre at årsaken til at ikke det ble funnet noe slikt lag på den smeltede prøven (prøve 3.1), er at luftgjennomstrømningen i ovnen var større i denne testen, og at prosessgassen og støvet dermed ble ført effektivt ut av ovnen. Disse antakelsene bygger på observasjonene gjort under «resultater for- reduksjon av Mn- slam». En materialkarakteristikk (SEM) av en for- redusert prøve vil kunne bekrefte eller avkrefte om det beskrevne belegget er S-O basert. Konklusjon Sink, Fluor og klor reduseres effektivt til under deteksjonsgrensen ved 115 C i inert atmosfære. For å fjerne svovel må det være oksygen tilgjengelig. Dette ble løst ved at prøvene først ble varmet i inertgass, før luft ble introdusert mot slutten av varmebehandlingen. Denne metoden ser ut til å ha en positiv effekt på reduksjon av svovel- innholdet, men ytterligere tiltak bør testes for å optimalisere kontakten mellom slampartikler og luft i denne fasen av for- reduksjonen. For- redusert slam bør undersøkes nærmere i SEM, for å bestemme det brune belegget som dekker deler av prøvene. Agglomerering Brikettering av slammer med og uten binder Utstyr Bepex CS 25 kompaktor satt opp med valser med mandel- formede spor. Hastighet på mate- skrue og på valserotasjon justeres separat. Arbeidsbredde 63,5mm, Trinnløs hastighetsregulering. Varmeskap til tørking av materiale Hobart mikser for forblanding av materialer og vann Bindere Cement (uten sand), std type Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

107 Ekstern Rapport Klassifisering: ESP sot Prosedyre Alt materiale knuses ned til en av disse fraksjoner: Grov mix (merket med A- bak serienr) som inneholder -2mm size partikler Fin mix (merket med B- bak serienr) inneholder -1mm size partikler Hver batch (~7 kg) blandes tørt, og vann mixes inn til slutt med hobart- mixer. Hastighet på valser, fuktinnhold og mating justeres underveis i innkjøringen på den enkelte kvalitet, for å oppnå så optimale briketter som mulig. Brikettene herdes 1 uke i romtemperatur før styrke- test. 1 hele prøver pr kvalitet styrke- testes. De to høyeste og de to laveste styrkemålingene pr kvalitet ekskluderes fra de oppgitte resultatene, og endelig resultat oppgis som et snitt av de siste seks prøvene. Dette for å luke ut svakheter ved enkeltprøver. Sintring av prøver fra batch 19 og 2 (se vedlegg 1) ble gjennomført i 75kW induksjonsovn. Program: Tett grafittdigel lokk og Ar- spyling, 4 l/ minutt 3 grader/ minutt oppkjøring til 36 C, før 1 time holdetid på 4 C 1 grader/ minutt oppkjøring til 118 C, før holdetid 6 minutter Resultater Forsøksmatrise med resultater er gjengitt i vedlegg 1 Fe- slam briketter Brikettering av tørket Fe- slam og vann gir harde, men splittede/ flisete briketter til tross for variasjoner i fuktinnhold (2-15wt% vann), hastighet og valsetrykk. Defekt andel utgjør 5 wt%. Tilsats av cement i slammen gir en klar bedring i kvalitet og styrke på produktet (1A- 2A). Lavt vanninnhold i cement- holdige briketter (2A) gir høyest styrke etter tørking. Brikettering av en slam- ESP mix gir en bedring i produkt- kvalitet (2A*) sammenliknet med briketter basert på ren Fe- slam. Tørr styrke er noe forhøyet, og brikettene splittes ikke i like stor grad (2 wt% tap). Innblanding av C- fines i slam svekker styrken i brikettene. Test 6B og 7B gav tørr styrke <1kg til tross for innblanding av en betydelig mengde cement i mixen. Dette samsvarer bra med agglomereringstester gjennomført i fase 1 av prosjektet, hvor produktene hadde betydelig svekket styrke ved innblanding av C- fines. Kalsinert slam er uproblematisk å brikettere (3A), og gir hele, fine briketter. Produktet har en lav tørr styrke sammenliknet med briketter produsert av tørket slam, hvilket indikerer behov for en binder også her. Dette er ikke testet i denne omgang, grunnet mangel på kalsinert slam. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

108 Ekstern Rapport Klassifisering: Mn- slam briketter Ren Mn- slam med vann lar seg enkelt brikettere, men produktets styrke er svært lav etter tørking(16a). Innblanding av >1wt% cement øker tørr styrke i brikettene (. Innblanding av C- fines svekker tørr styrke til tross for bruk av cement binder. Bruk av sot (ESP fra Alcoa) som binder gir en god økning i styrken på de tørkede Mn- agglomeratene (17A, 18A). Brikettene fremstår som hele og det produseres <15wt% underfraksjon/ tap. Alternativt kan cement benyttes, og ved 1wt% innblanding oppnås samme tørr styrke som for tilsvarende innblanding av ESP. Slam- mix briketter En 45/35/2 wt% mix av Mn- slam, Fe- slam og binder ble testet i briketteringsmaskinen med cement vs ESP som binder (19A, 2A). Begge sammensetningene lar seg enkelt presse til jevne briketter med <25 wt% tap. Målinger av tørr styrke gir en noe høyere verdi for cement- holdige briketter, men begge kvaliteter antas å tåle lett håndtering ifm transport, etc uten å gå i oppløsning. Sintret styrke for cement- baserte briketter er 71 kg, mens den økes til 182 kg om ESP benyttes som bindemiddel ved samme blandingsforhold. Som bildene under illustrerer, så er porøsiteten svært ulik mellom cement- baserte og ESP- baserte Fe- slam briketter. De cement- baserte brikettene er tydelig porøse, mens hulrommene i de ESP- baserte brikettene er fylt med slagg. Begge prøvepartiene er delvis seget etter sintring, men dette er tydeligst for brikettene med cement- innhold. Figur 4 Sintret, delt brikett av Fe- cement (19) Figur 5 Sintret, delt brikett av Fe- ESP mix (2) Diskusjon For samtlige batcher hvor C- fines er benyttet, er tørr styrke betydelig redusert. C- fines anses derfor som uegnet for brikettering med Fe- og Mn- slam. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

109 Ekstern Rapport Klassifisering: Fe- slam briketter En binder bør tilsettes Fe- slam for å sikre tilstrekkelig tørr styrke og for å minimere mengden feilproduksjon/ underfraksjon. Både cement og ESP har som vist i vedlegg 1 en positiv effekt i begge henseende. Under testene med for- reduksjon av Fe- slam kom det frem at både Al- og Si- baserte oksider har en negativ effekt på drift under jernproduksjon (tabell 15). Om målet er å produsere agglomerater som skal tilbys som et alternativ eller tillegg til jern- malm for denne typen industri, så vil binderens sammensetning ha betydning. Her vil muligens kalkbasert cement være et bedre valg enn ESP. Årsaken er at ESP inneholder ~17 wt% Al, hovedsakelig i form av Na3AlF6 og Al2O3 (hentet fra vedlegg 1 «Eyde waste» 214). Mn- slam briketter Av oversikten over briketteringstestene med tørket slam fra 214 går det frem at sintrede Mn- slam briketter har kg styrke. Men med en tørr styrke på <1 kg tåler ikke slam- briketter håndtering i tørket form. Det bør derfor benyttes en binder om denne slammen skal briketteres. Både cement og ESP gav gode resultater for tørr styrke, men det kreves en betydelig mengde (>1wt%) binder for at styrken på det tørkede produktet skal være tilfredsstillende. Cement gir best effekt på tørr styrke, og styrken øker med økende tilsats. Fe- og Mn- slam briketter Prøve 19 og 2 var de eneste prøvene- batchene som ble sintret i denne omgang. Disse prøvene ble plukket ut fordi de har et blandingsforhold som er prøvd ved alternative agglomereringsmetoder tidligere, og fordi de gir grunnlag for å sammenlikne kvalitet og styrke på sintret agglomerat med ulik binder. Brikettene er sintret ved samme temperatur og varighet. Begge prøvepartiene (19 og 2) er delvis seget sammen etter sintring, men dette er tydeligst for brikettene som inneholder cement. Det antas at cement gradvis begynner å dekomponere fra ca 4 C og opp 3). ESP inneholder rundt 29 wt% kryolitt, med et smeltepunkt på i overkant av 4 C. Kryolitten vil dermed tidlig smelte og fordele seg i hulrommene som oppstår i briketten som følge av reduksjonsaktiviteten i agglomeratet. Det antas at grad av porøsitet i utgangspunktet er den samme for prøve 19 og 2, men at prøve 2 av nevnte grunn fremstår som mer kompakt og sterk. Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

110 Ekstern Rapport Klassifisering: Konklusjon ESP kan vurderes som et aktuelt bindemiddel i Fe-/Mn- slam agglomerater for en SPL slaggprosess. Produktet fremstår som solid og sterkt etter sintring. Cement gir en nødvendig økning i tørr styrke i brikettene, men brikettene er noe porøse etter sintring. For produksjon av briketter mot jern- industrien vil cement være et alternativ å se videre på. En for- reduksjonstest med ESP vil blir gjennomført i Q1 216 for å undersøke nærmere mulig grad av reduksjon av uønskede elementer. Litteratur 1) 2) 3) 4) 5) /215/8/31/iron-ore-impurities/ Eyde waste prosjektrapport, Elkem 214 Grafitt: a. b. 6) Kryolitt: Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

111 Ekstern Rapport Klassifisering: Vedlegg Vedlegg 1- Oppsett og resultater briketteringstester Resultater fra briketteringstester med Fe- slam # Fe wt% Cement wt% C fines wt% H2O wt% Vals r.p.m Skrue r.p.m Styrke tørket 1A A A* A** B B B 55,5 16, B ** Kalsinert slam * 11 wt% ESP binder Resultater fra briketteringstester med Mn- slam # Mn wt% Cement wt% C fines wt% Sot wt% H2O wt% Vals r.p.m Skrue r.p.m Styrke tørket 8A A A A A A , A Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

112 Ekstern Rapport Klassifisering: 15A A <1 17A A A- Fin mix (<1mm), B- grov mix (<2mm) Resultater brikettering av Fe- Mn mix # Mn wt% Fe wt% Cement wt% C fines wt% Sot wt% H2O wt% Vals r.p.m Skrue r.p.m Styrke herdet Styrke sintret 19A A A- Fin mix (<1mm), B- grov mix (<2mm) Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No:

113 Ekstern Rapport Klassifisering: Vedlegg 2 full analyserapport Mn- slam sintringsprøver Instrument PW244 XRF PW244 XRF PW244 XRF PW244 XRF PW244 XRF PW244 XRF PW244 XRF Metodepakke SEMIQ SEMIQ SEMIQ SEMIQ SEMIQ SEMIQ SEMIQ Jan- 16 test 2 Analyse Jan- 16 test 3.1 Jan- 16 test 3.2 Analyse Analyse Enhet Referanse Parameter Aug- 15 test 1 Aug- 15 test 2 Jan- 16 test 1 Analyse % C 24,1 25,6 % O 46 24,3 24,5 % S,25,2,33 % Al 1,3 1,5 1,5 4,6 4,2 % As,2,3 % Ba,8,14,16,16,18 % Ca 2 3,8 3,7 % Co % Cr <,1,3,2,2,2 % Cu <,1,2,2,2,2 % Fe,18 1,4,74,83,84 % K 4,9 6,9 7,1 2,8 2,8 % Mg 5,5 5,4 5,2 3,3 2,7 % Mn 14, ,2 2,8 % Mo,1,2,18,25 % Na,8,76,89,16,16 % Ni <,1,8,8,7,7 % P <,1,1,1,2,1 % Rb,2,3,4,3,3 % Si ,1 13,6 % Sr,2,3,4,5,6 % Ti <,1,2,1,3,3 % V,9,12,8,8 % W,2 % Cl,5,2,3 <,1 <,1 % F,22,15 <,1 <,1 % Zn,48,96,32 <,1 <,1 Alle resultat, bortsett fra C, O og S, er veiledende, da de er blitt analysert på semikvantitativ metode. 3,6 29,3,22 3,6,2,18 4,5,3,3 9,9 3, 2,4 27,9,6,2,45,2,3 14,3,9,5,5 <,1 <,1 <,1 15,1 23,9,46 3,8,4,21 3,9,2,2,2 9,6 2,2 2,4 25,4,2,19,54,1,3 12,,8,4,7,2 <,1 <,1 <,1 Postadresse/ Postal address: P.O. Box 84 Vågsbygd N-4675 Kristiansand NORWAY Leveringsadresse/ office address: Faktura/Invoice address: Fiskaaveien Kristiansand P.O. Box Mosjøen NORWAY Telefon/ Telephone: Telefax: Bankgiro/ Bank account: Company No: