EKSPERTER I TEAM VÅR 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSPERTER I TEAM VÅR 2013"

Transkript

1 EKSPERTER I TEAM VÅR 2013 TET4850 SMART GRID PROSJEKTRAPPORT Forretningsmodeller for fremtidens kraftmarked Landsby: Smart Grid Gruppe: 4 Faglig Ansvarlig: Ole-Morten Midtgård

2 FORORD Denne rapporten er skrevet av gruppe fire ved landsbyen Smart Grid i faget TET4850 Eksperter i Team ved NTNU, våren Formålet med rapporten er å gi leseren innsikt i AMS og kraftmarkedet, og analysere mulige forretningsmodeller for fremtidens kraftmarked med utgangspunkt i forbrukerfleksibilitet og mulighetene en AMS enhet gir. Gruppen har bestått av studenter med elektro og økonomi som fagfelt, hvilket har gitt gruppen en tverrfaglighet som har resultert i et sluttprodukt som tar for seg tekniske-, politiske- og økonomiske perspektiv rundt Smart Grid og AMS. Det var et naturlig valg for gruppe fire, da problemstillingen både kunne være samfunnsnyttig, samtidig som den tok høyde for medlemmenes faglige bakgrunn. Gruppen har i stor grad benyttet seg av næringslivet og innhentet nyttig informasjon derfra. Dette har gitt rapporten en mer praktisk og erfaringsbasert vinkling. Næringslivet ga også signaler om at oppgaven ønskes videreført til en eventuell prosjekt- og/eller masteroppgave, da nytten av dette kan være betydningsfull for norske nettselskaper. Dessuten kommer mye av roten til Smart Grid fra verdens klimasituasjon, så arbeid tilknyttet dette vil naturligvis stamme fra ressurser med intensjoner om å gjøre noe med akkurat dette, hvilket også gjelder gruppe fire. For å få fult utbytte av rapporten forutsettes det grunnleggende kunnskap om kraftsystemets og kraftmarkedets oppbygging og virkemåte. Vi ønsker å benytte anledningen til å takke Skagerak Energi AS v/tore Øverås, Fredrikstad EnergiNett AS v/vidar Kristoffersen og Digital Xalience AS v/ Bernt Bremdal for bidrag med relevant informasjon. Vi vil også takke landsbylederen Ole-Morten Midtgård for å ha tilrettelagt for et lærerikt opplegg i landsbyen og for bidrag med faglige innspill og kompetanse. Trondheim Kristian Baricuatro Hanne Støylen Ole Martin Totland Martin Kristiansen Nora Fredheim Johnsen

3 INNHOLDSLISTE 1. Sammendrag Innledning Introduksjon til smarte nett Avanserte Måle og Styringssystemer Forskriftskrav til AMS Styringssystemer Energipanel Konsekvenser av AMS for kraftsystemet Tradisjonelle metoder for å ivareta forsyningssikkerhet Lastforskyvning Lastfrakobling Målrettet Energisparing Ulemper ved tradisjonelle metoder Øvrige fordeler med AMS Konsekvenser av AMS for husholdninger Forbrukerfleksibilitet Hvordan motivere til energisparing og endret bruksmønster Resultater fra undersøkelser knyttet til å redusere eller endre husholdningers strømforbruk Effekt av ulike metoder for å redusere eller endre husholdninger strømforbruk Husholdningers oppfatning av tiltak for å redusere eller endre strømforbruk Anbefalinger for å motivere husholdninger til å redusere eller endre strømforbruket Konsekvenser av AMS for kraftmarkedet i dag og i fremtiden Etablering av et «sanntidsmarked» Forretningsmodeller for fremtidens kraftmarked Forbruker bruker sin fleksibilitet direkte mot markedet Automatisert prisreaksjon rettet mot Elspotmarkedet Automatisert prisreaksjon fra forbruker rettet mot sanntidsmarked Forbruker selger sin fleksibilitet til en tredjepart Enveiskommunikasjon fra forbruker til kraftleverandør gjennom forbrukskontrakter Toveiskommunikasjon mellom tredjepart og forbruker ved laststyring fra tredjepart Konklusjon Referanser Liste over figurer og tabeller... 33

4 1. SAMMENDRAG Innføring av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) er en del av utviklingen av fremtidens kraftsystem, og vil bidra til realisering av mer fornybar elektrisitet og aktivisering av sluttbrukerfleksibilitet. For å sikre et pålitelig og kostnadseffektivt system, er det nødvendig å ivareta behovene til både sluttbrukerne, produsentene, leverandørene og netteierne. Forbrukerne ønsker å minimere kostandene av energiforbruket. I tillegg finnes det husholdninger med andre behov, for eksempel er enkelte opptatt av å ha en grønn profil. Kraftleverandøren ønsker å selge og kjøpe kraft på en slik måte at profitten blir maksimert. Nettselskapet på den andre siden, har som oppgave å drifte nettet sikkert samtidig som de ønsker å utnytte nettkapasiteten til det fulle. Noen produsenter ønsker å produsere når kraftprisen er høy, mens andre ønsker å produsere når de har mulighet, for eksempel vindkraftverk. Siden behovene til de ulike aktørene er så forskjellige og til tider motstridende, er det nødvendig med markeder, løsninger og teknologier som tar hensyn til alles interesser. Det er tenkelig at AMS og tilhørende teknologier, for eksempel smarte målere, kan legge til rette for dette. For å hente ut verdien av AMS i alle leddene i energikjeden, er det foreslått fire selvstendige forretningsmodeller. Forutsetninger som er lagt til grunn i alle modellene: Kundene faktureres dynamisk AMS installasjoner er implementert i husholdninger Det finnes et panel som er knyttet til strømmåleren og gir informasjon om forbruk og pris I Modell 1 har forbrukeren mulighet til å se og reagere på spotmarkedsprisen. Denne modellen kalles Automatisert prisreaksjon rettet mot Elspotmarkedet. Forbrukeren har en aktiv rolle i styring av eget forbruk. Styringen skjer manuelt eller automatisk, avhengig av i hvor stor grad husholdningen har AMS-installasjoner. Å la forbrukerne reagere på et prissignal er særlig fordelaktig både for dem og for nettselskapene fordi en redusert belastning på nettet er sannsynlig (peak shaving). Dette betyr indirekte at kunden reduserer forbruket i høylasttimer når kraftprisen typisk har sine topper. I Modell 2 lar forbrukeren AMS-installasjonen styre den delen av forbruket som den anser som fleksibelt. Modellen kalles Automatisert prisreaksjon rettet mot Sanntidsmarkedet, fordi den tar utgangspunkt i at det finnes et sanntidsmarked som muliggjør krafthandel i 5-minutters perioder. Slik legges det til rette for integrering av uregulerbare energikilder som småkraftverk og vindkraft. Siden prissignalene sendes ut i små intervaller, skjer justeringen av forbruket automatisk gjennom AMSinstallasjonen i husstanden. Som for den første modellen, er det i hovedsak forbrukeren og nettselskapene som har fordel av en slik ordning. I Modell 3 inngår forbruker kontrakter med kraftleverandøren, for eksempel basert på forbrukshistorikk. Denne modellen betegnes Enveiskommunikasjon mellom kraftleverandør og forbruker. En gitt type forbruk vil danne grunnlag for en gitt type kontrakt og en gitt kraftpris. Dette er en videreføring av dagens system, hvor kraftleverandøren tjener på å overta kundenes risiko knyttet til prisvariasjoner. Det er foreslått tre typer avtaler: 1

5 Spotprisavtale med pristak: risikoaverse forbrukere garderer seg mot kortsiktige pristopper. Kraftleverandører selger kraften dyrere, og tjener derfor på å overta kundens risiko. Effektavtaler: Legger føringer på hvor mye effekt kunden kan trekke. Positiv innvirkning på lokal nettdrift. Det anbefales at slike kontrakter blir gitt fra nettselskapene, i praksis betyr det at det blir et effektledd i nettleien, slik som det blir for storkunder i dag. Energikontrakter knyttet til en forbruksprofil: Kraftleverandører har interesse av forutsigbarhet i sine kunders forbruksprofil. Kunder med god overenstemmelse mellom det forhåndsdefinerte profilet og faktisk forbruk vil få økonomisk godtgjørelse for dette. I Modell 4 legges det vekt på ekstern styring av fleksibiliteten til forbrukerne. Modellen kalles Toveiskommunikasjon mellom tredjepart og forbruker med mulighet for lastkontroll fra tredjepart. En tredjepart kan være nye aktører på markedet eller aktører i dagens system. Tredjepart kan styre forbruket til de husstandene den leverer energi til, selvsagt iht. til kontrakt. Forbrukerne kan inngå forskjellige typer avtaler, med ulike grader av kontrollert forbruk av tredjepart. Tredjepart kan i henhold til avtalen styre forbruket etter signaler fra markedet, forbruker og kraftsystemet. Dette gjør at nettselskapets interesser kan bli mer direkte inkludert i forretningsmodellen, noe vi kan dra økonomisk nytte av. Det konkluderes med at nettselskap er den mest hensiktsmessige tilbyder av slike kontrakter fordi de har momentan oversikt over tilstanden i nettet. Det understrekes at modellene ansees som komplementære, i den forstand at de ikke utelukker hverandre. Hvorvidt de blir realisert eller ikke avhenger av mange faktorer, for eksempel teknologiutvikling, politiske signaler og hvorvidt kraftsystemet er tilstrekkelig dynamisk for å tillate nye løsninger. 2

6 2. INNLEDNING Fremtiden byr på mange utfordringer for aktørene i det norske kraftsystemet. For nettselskapene stilles det høye krav til utvikling og bedre utnyttelse av kraftnettet. Samtidig øker energiforbruket, og vi setter stadig større krav til komfort. Det rettes fokus på miljøkonsekvenser av dagens forbruk i form av klimagassutslipp, og ordninger som «grønne sertifikater» øker lønnsomheten av å bygge ut fornybare energikilder. Fornybare energikilder som vindkraft, småskala vannkraft og solkraft er i hovedsak uregulerbare, noe som gjør det utfordrende å oppnå den nødvendige balansen mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet. I tillegg utvikles det avanserte teknologiske løsninger som utfordrer den tradisjonelle rollefordelingen mellom nettselskap, kraftleverandør og forbruker. Med utgangspunkt i utrullingen av «Smarte Strømmålere» ønsker denne rapporten å rette fokus på hvordan samspillet mellom nettselskapene, kraftleverandørene og forbrukerne blir påvirket. Det er tenkelig at en implementering av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) i det norske sluttbrukermarkedet åpner muligheter for å drifte kraftsystemet mer effektivt. I tillegg vil AMS bane vei for en rekke nye produkter og teknologiske løsninger som både eksisterende og nye typer aktører vil kunne tilby forbrukere. Rapporten er inndelt i fire hoveddeler. I den første delen blir konsekvenser av AMS for kraftsystemet presentert. Tradisjonelle metoder for å ivareta forsyningssikkerheten blir diskutert og ulempene ved disse belyses. Det blir rettet fokus mot hvilke forbedringer som kan oppnås ved innføring av «Smarte Målere». I den andre delen synliggjøres konsekvenser av AMS for husholdninger. Det drøftes hvordan forbrukerne motiveres til energisparing og endret bruksmønster, og det anbefales tiltak for å få dette til i praksis. Resultater fra undersøkelser knyttet til å redusere eller endre husholdninger strømforbruk blir brukt for å begrunne anbefalingene. Den tredje delen av rapporten omhandler konsekvenser av AMS for kraftmarkedet. Det er antatt at fremtidens kraftmarked vil stille krav til en prismekanisme som er rask nok til å balansere forbruk og produksjon til en hver tid. Et nytt marked nærmere sanntid blir derfor presentert som en mulig løsning på dette. Den siste delen av rapporten presenterer løsninger som gjør det mulig å hente ut de overnevnte fordelene ved innføring av AMS for kraftsystemet, husholdninger og kraftleverandører. Som hovedresultat av analysen presenteres fire Forretningsmodeller for fremtidens kraftmarked. Å utnytte forbrukerfleksibiliteten i energiforbruket ligger til grunn i alle modellene, men de differensierer på hvorvidt forbrukeren kontrollerer denne selv eller selger den til en tredjepart. Lønnsomhet for ulike aktører, automatisering av forbrukerrespons, tidshorisonter og nytteverdi for kraftsystemet er andre sentrale elementer i diskusjonen rundt modellene. 3

7 3. INTRODUKSJON TIL SMARTE NETT Overgangen til et samfunn med fokus på lavere CO2-utslipp og økt forbruk av elektrisitet stiller ikke bare krav til et smartere kraftnett, men også et økende engasjement på forbrukersiden. Det er en synlig trend innen integrering av fornybar kraftproduksjon i form av vind og sol, som et resultat av verdens klimaendringer, nye politiske rammer og teknologiutviklingen. En forutsetning for optimal utnyttelse av slike ikke-regulerbare energikilder er rask og god kommunikasjon i kraftnettet. (Suul, Pers.Kom., ). Det finnes per dags dato ingen klar definisjon av «Smarte Nett», men det kan forklares som en kombinasjon av et klassisk kraftnett og internett, altså smarte IKT løsninger. Tradisjonelt sett har det vært en enveis flyt av informasjon og strøm i nettet, men med Smart Grid er hensikten å skape et mer dynamisk og fleksibelt nett med toveis kommunikasjon og strømflyt, se Figur 1. Dette vil gi en bedre oversikt over nettets tilstand og belastning helt ned til forbrukernes målepunkt. Forbrukernes målepunkt, altså lastene i kraftnettet, er et sentralt element i Smarte Nett. Her skal det installeres Avanserte Måle- og Styringssystemer, heretter kalt AMS. (Suul, Pers.Kom., ). Figur 1 Det smarte nettet (Rahimi & Ipakchi, 2010) AMS legger til rette for en rekke muligheter som både forbruker og distributør kan dra nytte av. En av de mest omdiskuterte komponentene i AMS er det som omtales som en «Smart Måler» (Schytte, Pers.Kom., ). Denne sender automatisk forbruksavlesning med timesoppløsning til nettselskapet. I tillegg er det tenkt at den skal kunne kommunisere med et energipanel hos kunden som gir informasjon om pris og forbruk, samt mulighet til å styre forbruk i huset. Tanken bak dette er å engasjere forbrukere til å konsumere elektrisitet på en smartere måte til rett tid på døgnet. Engasjerte forbrukere kan gi bedre kapasitet i kraftnettet, noe som gir videre fordeler hvis husholdningene skal kunne benytte seg av elbiler og egenprodusert kraft fra solceller. Innføring av uregulerbar kraft kan gi store svingninger i nettbelastningen. 4

8 4. AVANSERTE MÅLE OG STYRINGSSYSTEMER AMS er en samlebetegnelse for flere nye system som skal innføres i forbindelse med nye forskriftskrav, og inkluderer systemer både for netteier og forbruker. En av hovedoppgavene til AMS er å måle og lagre data med spesifiserte intervaller. Dette vil bli gjort gjennom en ny type måler som melder inn timesforbruket av strøm til netteier. Forbrukeren frigjøres således ansvaret for å lese av forbruket manuelt. I tillegg skal smart-måleren fungere som en node for to-veis kommunikasjon mellom leverandør og forbruker. Det vil si at AMS-måleren skal kunne sende og motta informasjon om kraftpriser og tariffer samt kunne overføre styringssignal (Sæle & van Dyken, 2012). Denne delen av rapporten tar for seg forskriftskravene til AMS. Forskjellige styringssystemer som er aktuelle i sammenheng med innføring av smarte målere blir definert og diskuter, og implementering av energipanel blir trekt frem som en metode for å bevisstgjøre forbruker om strømforbruk. 4.1 FORSKRIFTSKRAV TIL AMS I følge forskrift 3. november 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (forskrift om kraftomsetning og nettjenester) 4-2 skal AMS måleren tilfredsstille følgende funksjonskrav: - Lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter - Ha et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder - Kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere - sikre at lagrede data ikke går tapt ved spenningsavbrudd - Kunne bryte og begrense effektuttaket i det enkelte målepunkt, unntatt trafomålte anlegg - Kunne sende og motta informasjon om kraftpriser og tariffer samt kunne overføre styringsog jordfeilsignal - Gi sikkerhet mot misbruk av data og uønsket tilgang til styrefunksjoner og - Registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger. 4.2 STYRINGSSYSTEMER For å oppnå energisparing og bedre stabilitet i strømnettet vil styringssystemer for lys, varme og ventilasjon, være av stor betydning. Det finnes mange muligheter for laststyring. En ideell løsning ville vært at hver husstand hadde et sentralt styringssystem som kunne styre alle lastene. Siden utbygging av teknologier som kan brukes til dette er langt frem i tid, vil det i første omgang finnes enklere løsninger. I følge forskriftskravene, vil AMS-måleren ha mulighet til å redusere effektuttak i målepunktet. Dette vil gjøre det mulig med enkel laststyring, for eksempel utkobling av varmtvannsberederen i høylastperioder. Per dags dato er teknologier for styringssystemer tilgjengelig, og i stor grad implementert i næringsbygg.disse styringssystemene (SD-anlegg og busbaserte system) begynner også så smått å bli installert hos forbrukerne. Ulempen med slike systemer er at de er kostbare. På grunn av systemets kompleksitet er det i tillegg mest aktuelt at det installeres i forbindelse med nybygg. For eksisterende elektriske installasjoner vil pluggbaserte systemer være mer hensiktsmessige. Dette er komponenter 5

9 som kan plugges i stikkontakten og styres trådløst. Verdien av å kombinere AMS med et styringssystem blir diskutert i detalj senere i rapporten. 4.3 ENERGIPANEL For å bevisstgjøre forbruker om sitt eget strømforbruk og kostnader forbundet til dette, kan et energipanel være et nyttig hjelpemiddel. I følge forskrift om kraftomsetning og nettjenester 4-6 skal nettselskapet legge til rette for at skal være mulig å tilknytte et display dersom sluttbrukeren ønsker det. Kraftleverandør skal kunne sende prisinformasjon til displayet og nettselskapet skal kunne sende tariffinformasjon. Det er ikke lagt føringer på hvor ofte måleren skal overføre data fra forbruker til netteier. Det spesifiseres derfor heller ikke noe om displayet skal ha funksjonalitet for sanntidsinformasjon om strømforbruket til forbruker. I følge 4-2 i overfornevnte forskrift skal AMS måleren ha et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder. Dermed vil det være mulighet for tredjeparter å levere tjenester for sanntidsinformasjon om strømforbruket. Dette kan for eksempel være wifi-løsninger som kommuniserer med AMS installasjonen, registrerer forbruket og lagrer denne informasjonen i en database. Til dette kan man ta i bruk hjemmenettverket til kunden. Figur 2 viser et eksempel på et grensesnitt for et home display, der det vises effektforbruk, kostnad, forbruksprofil de siste 24 timene osv. Figur 2 Et eksempel på et energipanel (Sailwider-smartpower.com, 2013) 6

10 5. KONSEKVENSER AV AMS FOR KRAFTSYSTEMET Det er i dagens kraftsystem mindre ledig kapasitet i sentralnettet enn tidligere (Statnett, 2008). I tillegg er det usikkerhet om hvordan overføringsbehovet kommer til å endre seg i fremtiden. Bedre tilknytning til Europa gjennom lange sjøkabler og mer fornybar kraft er faktorer som kan være avgjørende for kapasiteten i fremtidens kraftnett (Statnett, 2013). Også i regional- og distribusjonsnettet finnes det flaskehalser. Flaskehalser i nærheten av tilknytningspunkt for nye kraftproduksjonsanlegg er kritiske. Slike faktorer vil gjøre det vanskelig for kraftnettet å støtte opp om den planlagte innfasingen av ny fornybar kraftproduksjon, som for eksempel vind og sol. Statnett har tidligere gjennomført tiltak som har økt overføringskapasiteten i sentralnettet uten å gjøre nye utbygginger. En av de mest effektive tiltakene har vist seg å være styring av større laster tilknyttet nettet (Statnett, 2008). For å ivareta forsyningssikkerheten i fremtiden må man øke overføringskapasiteten ytterligere. For distribusjons- og regionalnettet kan bedre lastkontroll på etterspørselssiden bidra til å avlaste nettet i kritiske perioder. 5.1 TRADISJONELLE METODER FOR Å IVARETA FORSYNINGSSIKKERHET Tradisjonelle metoder for å ivareta forsyningssikkerhet er blant annet (Statnett, 2013): - Lastforskyvning: Forskyvning av energimengder i tid - Lastfrakobling: Utkobling av enkeltlaster for å avlaste nettet - Målrettet energisparing: Langsiktige strategier for å redusere samlet energiforbruk LASTFORSKYVNING For en forbruker innebærer konseptet «lastforskyvning» at et forbruk av en gitt energimengde blir forskjøvet i tid. Fra netteier sitt ståsted innebærer lastforskyvning at kraftforsyningen til et stort antall kunder vil kunne slås av i perioder. En slik automatisk lastutkobling utføres vanligvis gjennom et signal fra nettselskapet til et relé i berørte kunders sikringsskap. Reléet kobler ut lasten fra nettet inntil et nytt signal blir sendt for tilkobling. Nettselskapet ønsker å oppnå en jevnere belastningskurve i kraftsystemet ved å flytte laster fra de typiske topplast-timene til de timene med lavere belastning. Effekten på lastkurven er illustrert i Figur 3, der den stiplede linjen indikerer den opprinnelige lastkurven og den heltrukne linjen indikerer lastkurven med lastforskyvning implementert. 7

11 kw Vanlig lastkurve Lastkurve med lastforskyvning implementert tid [time] Figur 3 Lastkurven med og uten lastforskyvning implementert Det kan observeres av figuren at den opprinnelige lasttoppen er flyttet i tid. En lastforskyving forårsaker en slags «payback-effekt» i form av nye forbrukstopper når belastningen blir tilkoblet nettet igjen. Dette kan gi utfordringer hvis alle lastene blir gjeninnkoblet på samme tid. Problemet kan imidlertid løses ved å utføre utkoblinger og innkoblinger stegvis. Dette krever avanserte tekniske løsninger, og sterke kommunikasjonskanaler mellom forbruker og nettselskap. Lastkontroll av varmtvannsberedere har i pilotprosjekter blitt brukt for å illustrere et mulig tiltak for å redusere lasttoppene i kraftnettet (Sære & Grande, 2011). Varmtvannsberedere utgjør ca. 15 % av strømforbruket i norske husholdninger (Lyse, 2010). Siden varmtvann har potensiale til å bli lagret for lange perioder uten betydelig varmetap, kan man varme vannet i en periode av dagen og bruke det i en annen periode. Et pilotprosjekt gjennomført i 2004 (Sæle & van Dyken, 2012) kalkulerte at utkobling av varmtvannsberedere i husstander i høylastperioder vil redusere belastningen i nettet med ca. 0,5 kwh per husstand. Med overføringstapet tatt i betraktning (20 %) vil dette gi en produksjonsreduksjon på 600 W per husstand. Forutsatt 2 millioner privatkunder i Norge, og at 50 % har lastkontrollprogram implementert, gir en gjennomsnittlig reduksjon på 300 W per kunde. Dette resulterer i et lastskift-potensial på 600 MW i boligsektoren. Hvis 600 MW blir flyttet fra to topplasttimer til en lav belastningsperiode, innebærer det at 6 GWh flyttes per uke (Sæle & van Dyken, 2012) LASTFRAKOBLING Lastfrakobling er et drastisk, men effektivt tiltak, for å overkomme en anstrengt nettsituasjon. Større industrikunder får i dag økonomisk kompensasjon fra netteier hvis de tillater utkobling i perioder med kritisk nettdrift (Lyse, 2010). I likhet med lastforskyvning, innebærer enn reduksjon av topplast at man reduserer forbruk i høylastperioder ved å koble ut eller strupe noe av forbruket. I motsetning til forskyvning av last, flyttes ikke forbruket til lavlast periodene. Dette vil resultere i at de vanlige toppene på lastkurven blir kuttet, som vil igjen føre til en jevnere belastningskurve. Figur 4 illustrerer forløpet til forbruksprofiler med og uten en reduksjon av topplast. Den stiplede linjen indikerer den 8

12 opprinnelige lastkurven og den heltrukne linjen indikerer lastkurven med lastfrakobling implementert. kw Vanlig lastkurve tid [time] Lastkurve med lastfrakobling implementert Figur 4 Lastkurven med og uten lastfrakobling implementert MÅLRETTET ENERGISPARING En kollektiv reduksjon av energiforbruket ville vært det mest effektive alternativet for å avlaste kraftsystemet i Norge. Dagens energiforbrukene er opptatt av å opprettholde eksisterende nivå av komfort. Å overbevise flertallet om å redusere forbruket sitt er derfor vanskelig. Et alternativ som lar kundene opprettholde det samme komfortnivået, og samtidig spare energi, er energieffektiviseringsprogrammer. I dag tilbyr de fleste store leverandører av for eksempel kjøleskap og vaskemaskiner energieffektive modeller. Slike apparater bruker totalt sett mindre energi i løpet av sin levetid enn andre modeller. Etterisolering av vegger og vinduer, samt varmepumper, er andre typiske alternativ på energieffektivisering. Effekten av energieffektiviseringsprogrammer på lastkurven er illustrert i Figur 5, der den stiplede linjen indikerer den opprinnelige lastkurven og den heltrukne linjen indikerer lastkurven med energieffektive løsninger implementert. kw Vanlig lastkurve Lastkurve med energieffektivisering tid [time] Figur 5 Lastkurven med og uten energieffektivisering implementert 9

13 En senkning av hele lastkurven vil gjøre at investeringer i nye linjer kan utsettes. Dette tilsvarer samfunnsøkonomiske kostnadsbesparelser ULEMPER VED TRADISJONELLE METODER I kraftsystemet tilstrebes det at alle forbrukere skal ha tilgang til ønsket energimengde til ønsket tid. Tiltak som fraviker fra dette prinsippet gjennom ulike former for "tvungen" frakobling bør derfor benyttes i minst mulig grad. I dagens system er bruken av lastforskyvning og lastfrakobling kun benyttet for større næringsaktører med installerte avanserte målere. Dette vil si at lastendringspotensialet i boligsektoren ikke blir utnyttet. Som diskutert tidligere, kan dette bety et lastskiftpotensial på 600 MW eller mer per dag. Innføring av AMS i boligsektoren vil i fremtiden føre til at de overnevnte metodene kan brukes på husholdninger. Dette vil være fordelaktig for nettselskapet da det bidrar til en mer effektiv drift og nettsikkerhet. Samtidig kan det være negativt for forbrukerne, ettersom de ikke vil ha kontroll over når og hvordan deres forbruk blir utkoblet eller forflyttet. En bedre løsning kan involvere ulike former for markedsløsninger, der forbrukere tar en mer aktiv rolle i styring av eget forbruk. Forretningsmodeller for å oppnå dette er en sentral del av denne rapporten, og diskuteres inngående i Kapittel ØVRIGE FORDELER MED AMS Data som kan hentes inn via AMS-målere kan bidra til bedre kontroll av leveringskvalitet og service. Noen eksempler på disse er hurtige spenningsvariasjoner, over- og underspenninger og jordfeil. Ved kortslutning eller feil i nettet vil det også bli raskere for nettselskapet å oppdage feilen og behandle den før det er for sent, siden de får mer nøyaktig informasjon hvor feilen skjedde (Suul, 2013). Overvåkning og fjernstyring av komponenter og anlegg i nettet vil gi bedre informasjon om komponentenes tilstand og funksjonsevne. Denne informasjonen vil endre nettselskapenes oppgaver og gjennomførelse med tanke på drift og vedlikehold. De vil være i stand til å gripe inn der det trengs, når det trengs, fremfor å operere under skjematisk planlegging. Med dette reduseres både operasjonelle- og kapitalkostnader knyttet til henholdsvis drift og investeringer da levetidene til komponentene kan forlenges hvis feil blir rettet raskt, og unødvendig arbeid kan unngås. Kundene vil med dette også oppleve raskere service og bedre kvalitet. En rekke pilotprosjekter (Sæle & van Dyken, 2012) har vist at avlesningskostnadene til kraftleverandør og nettselskap reduseres ved bruk av automatisk avlesning. I tillegg opplever kraftleverandørene mindre kundeklager som en konsekvens av AMS med display. Ulike tilleggstjenester kan tilbys ved bruk av AMS-måledata. Det kan være informasjonstjenester om historisk bruk som formidler informasjon gjennom en mobil-app eller en nettside, eller effektreguleringstjenester som styrer effektforbruket manuelt basert på forbrukernes ønsker gjennom en mobil-app eller «automatisk» gjennom tjenestetilbyderen. I tillegg kan disse måledataene brukes av en tredjepart for rådgivning om energieffektivisering eller målrettet markedsføring av strømkontrakter. 10

14 6. KONSEKVENSER AV AMS FOR HUSHOLDNINGER Strøm er usynlig og abstrakt. Kunden merker dermed lite hvor mye strøm den bruker, med unntak av når regningen kommer. Slik strømregningen blir fakturert for de fleste kunder i dag gir også denne svært lite tilbakemelding om strømbruket. Strømmens «usynlighet» blir også forsterket ved at den blir konsumert indirekte gjennom bruk av elektriske apparater (Fischer, 2007). Hensikten med å utføre en handling som krever strøm er dermed ikke å bruke strøm i seg selv, men for eksempel å høre på musikk, se på TV, tilberede mat eller vaske klær. På grunn av strømmens natur kan den heller ikke selges på samme måte som merkevarer. Strøm kan ikke gjenspeile kundens identitet, eller hvem den ønsker å være, slik som klær eller biler, og det kan ikke tilfredsstille forbrukerens preferanser slik som en gitt type frokostblanding eller sjampo. Det er dermed vanskelig å få kunden til å bygge opp en emosjonell tilknytning til strøm. De aller fleste mennesker i den industrialiserte verden anser strøm som viktig, men fordi strøm "alltid" er tilgjengelig, får forbrukerne sjelden kjenne på nettopp hvor avgjørende tilgang på strøm er i det brede spekteret av daglige gjøremål. Kostnaden av strøm er ofte også bare en liten del av en husholdnings budsjett, noe som sammen med de overnevnte faktorene gjør at strøm er et lavinteresseprodukt for en husholdning (Fisher, 2008; Sæle & Grande, 2011). I denne delen av rapporten blir konsekvensene av å innføre AMS for husholdninger diskutert. I første del blir begrepet «forbrukerfleksibilitet» introdusert og definert. Videre reflekteres det rundt metoder for å motivere til energisparing og endret bruksmønster hos husholdninger. Resultater fra undersøkelser knyttet dette blir presentert, før det til slutt anbefales metoder for å effektivt motivere forbrukere til å endre når og hvordan de bruker energi. 6.1 FORBRUKERFLEKSIBILITET Forbrukerfleksibilitet er definert som forbrukerens evne og vilje til å bytte energibærer eller endre energiforbruk på kort eller mellom-lang sikt (NVE, 2006). Hvor fleksibel en forbruker er vil være avhengig av mange faktorer, for eksempel kraftpris, utetemperatur og tilgang på andre energikilder. I dag ansees forbrukerne å være passive, og etterspørselen blir karakterisert som uelastisk (Torriti, Hassan & Leach, 2009). I realiteten vil etterspørselen være avhengig av tilgangen til energi gjennom prisen på kraftmarkedet. Kunden har i dag ikke enkel tilgang til informasjon om momentan pris eller fremtidige prisprognoser. Flere undersøkelser knyttet til energieffektivisering viser at det finnes fleksibilitet hos sluttbruker til å endre eller redusere forbruket hvis den mottar prissignaler (Doorman, 2013). Samtidig spekuleres det i om sluttbruker, selv med tilgang til kraftprisen, kommer til å endre forbruket. Det er usikkert om forbrukerne har nok kunnskap om prismekanismer til å kunne reagere på prisvariasjoner, og om det økonomiske incentivet blir sterkt nok. Det er sannsynlig at fremtidens kraftsystem til å bestå av flere uregulerbare fornybare energikilder så for å sikre optimal drift vil man være avhengige av et fleksibelt kraftsystem. I 2010 utgjorde romoppvarming 64 % og oppvarming av varmtvann 15 % av en gjennomsnittlig husstands årlige energiforbruk (Lyse, 2010). Det betyr at nærmere 80 % av energiforbruket blir brukt til oppvarming av boliger. Dette er illustrert i Figur 6. Denne typen forbruk kan ansees som fleksibelt innen et visst tidsrom. 11

15 Romoppvarming 64% Varmtvann 15 % Belysning 6 % Kjøling 5 % Koking 2 % Vasking 3 % PC med tilbehør 2 % Elektronikk 3 % Figur 6 Energibruk i husholdninger i Norge [Lyse, 2013] 6.2 HVORDAN MOTIVERE TIL ENERGISPARING OG ENDRET BRUKSMØNSTER Hvordan mennesker konsumerer strøm er i de fleste tilfeller gitt av vaner. Strømforbruk inngår i hverdagslige aktiviteter vi ikke tenker over. For å endre slike vaner krever det at forbrukerne tar et bevisst valg. Dette innebærer å innse at (Fischer, 2008): 1. Man har et problem. Den vanlige løsningen er ikke tilgjengelig, funker ikke lenger, eller funker dårlig 2. De vanlige handlingene man gjør er relevante for problemet 3. Man kan påvirke handlingene sine og dets konsekvenser Deretter kan konsumentene ut fra ulike motiver gjøre et bevisst valg for å endre vaner slik at problemet blir løst. For å gå gjennom denne prosessen er det åpenbart nødvendig med et betydelig informasjonsgrunnlag. Kunden får i dag derimot svært lite informasjon om sitt strømforbruk. Regningen kommer kvartalsvis, med en pris basert på en forhåndsbestemt brukerprofil. Kunden aner ikke hvordan, når og av hvilke elektriske apparater strøm ble brukt, og vet heller ikke hvordan forbruket er sammenlignet med andre eller tidligere perioder. Kunden har dermed lite grunnlag for å vite om forsøk på å redusere strømforbruket har hatt noen effekt. Tilbakemelding på strømforbruk, en av mulighetene ved innføring av AMS, kan dermed være en metode for å motivere kunden til å endre måten og mengden strøm forbrukes. Tilbakemelding kan gi oppmerksomhet til strømforbruket, øke bevisstheten rundt konsekvensen av eget forbruk og sette fokus på hvor mye strøm hverdagslige aktiviteter og ulike elektriske apparater bruker (Fischer, 2008). Konsekvensen av dette, i sammenheng med kundens syn på strøm antyder at følgende faktorer bør være tilstede i løsninger som skal være energieffektiviserende: 1. De må fange kundens oppmerksomhet 2. De må knytte spesifikke handlinger til effekten på strømforbruket 3. De må tilfredsstille flere motiver for ulike forbrukergrupper, som kostnadsbesparelse, komfort og utslippsreduksjon (grønn profil) 4. De må gi nok informasjon slik at kunden forstår at motivet tilfredsstilles, og hvordan dette kan gjøres. 12

16 6.3 RESULTATER FRA UNDERSØKELSER KNYTTET TIL Å REDUSERE ELLER ENDRE HUSHOLDNINGERS STRØMFORBRUK Gitt at kunden har elektrisitetskostnad som motivasjon kan den endre forbruket sitt på bakgrunn av prissignal på 3 måter (Sæle & Grande, 2011): 1. Redusere forbruk under «peak-price» perioder 2. Flytte forbruket fra en periode med høy pris til en annen periode med lavere pris 3. Generere nødvendig strøm selv Ved å flytte forbruket av strøm fra når det er dyrest vil kunden få en lavere strømkostnad. Så lenge en slik lastforskyvning er priset inn i kraftmarkedet vil også andre kunder dra fordel av det, fordi gjennomsnittsprisen blir lavere, og utnyttelsesgraden i kraftproduksjonen øker. Videre vil resultater fra pilotprosjekter og undersøkelser knyttet til tiltak for å endre husholdningers bruksmønster av strøm, samt husholdningers oppfatning av slike tiltak bli presentert. Det tas utgangspunkt i pilotprosjekt knyttet til lastflytting, presentert av Sæle & Grande (2011) og en analyse av internasjonale erfaringer med å bruke tilbakemelding for å endre husholdningers strømforbruk, gjennomført av Fischer (2008) EFFEKT AV ULIKE METODER FOR Å REDUSERE ELLER ENDRE HUSHOLDNINGER STRØMFORBRUK Diverse pilotprosjekter og undersøkelser viser at tilbakemelding kan stimulere til energisparing. Tiltak rettet spesielt til lastflytting reduserte lasten i topplastperioder, men det reduserte forbruket i disse periodene ble ofte tatt igjen gjennom økt forbruk utenfor topplastperioder. Denne effekten ble illustrert i Kapittel Avvik fra disse resultatene er i hovedsak knyttet til kunder med lavere inntekt som bodde i små leiligheter. Kunder som allerede hadde lavt forbruk ble heller ikke motivert til å redusere forbruket ytterligere, men kunne derimot øke det dersom de fikk informasjon om hva som var normalen. Metoder som gav positiv effekt: o o o o o Var basert på tilbakemelding i form av data der kunden kunne velge eksempelvis forbruk over gitte tidsperioder, sammenligninger og belastning på miljøet Hadde et interaktivt element som engasjerte husholdningen Tilbød detaljert nedbrytning av forbruk for elektriske apparater Gav tilbakemelding på forbruk daglig eller oftere Var langvarige slik at de kunne forme og endre vaner Metoder som ikke gav effekt o o Gav tilbakemelding sjeldnere enn månedlig Sammenlignet forbruket med gjennomsnittlige kunder Pilotprosjekt knyttet til lastflytting (Sæle & Grande, 2011) viste at faktorer som kunne virke positivt i hovedsak var grundige informasjonskampanjer, merker på elektriske apparater om når strømmen var billig og dyr (når det er lasttopper), og enkle og forutsigbare måter for kunden å tilpasse strømforbruket sitt til markedsforholdene HUSHOLDNINGERS OPPFATNING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELLER ENDRE STRØMFORBRUK. 13

17 Hovedtrekket i de gjennomgåtte undersøkelsene er at kunder setter pris på at tilbakemelding på forbruk er mer detaljert og viser hvordan deres tiltak påvirker forbruket. Tilbakemeldingen bør også fortrinnsvis komme hyppig, og være basert på faktisk forbruk i en gitt periode, noe som ligger i forutsetningene til AMS. Kundene setter også pris på at forbruket er brutt ned i de ulike elektriske apparatene, og at de har mulighet til å sammenligne forbruket med tidligere perioder. Mange opplever også dagens strømregning som vanskelig å forstå, så en enkel og forståelig fremstilling av strømforbruk og relaterte kostnader er ønskelig. Viktig her er gode forklaringer på etiketter, tekniske uttrykk og komponentene i strømprisen. For å øke forståelsen er en grafisk fremstilling av data positivt. Generelle viktige faktorer for at kunden oppfattet energieffektivisering som positivt var primært den økonomiske fordelen og sekundært redusert strømforbruk. Kundene hadde ikke noe i mot at last ble kontrollert eksternt, så lenge dette ikke påvirket egen komfort. 6.4 ANBEFALINGER FOR Å MOTIVERE HUSHOLDNINGER TIL Å REDUSERE ELLER ENDRE STRØMFORBRUKET. Ut fra resultatene fra undersøkelsene er det en del generelle faktorer som bør være tilstede for å motivere kunden til å redusere strømforbruket sitt eller deler av forbruket til et annet tidspunkt. Kunden må i første instans ha mulighet til å overvåke sitt eget forbruk både akkumulert over en gitt tidsperiode og time for time, noe som kan være en direkte konsekvens av AMS inkludert et energipanel, se Kapittel 4.3. Husholdningen bør også ha mulighet for interaksjon med det aktuelle systemet, eksempelvis gjennom et panel, en app eller en nettside, der man kan velge ulike fremstillinger av strømforbruket. I denne sammenheng vil det være fordelaktig om kunden kan sammenligne forbruket sitt med tidligere forbruk, venners forbruk eller forbruk i samme geografiske område. Optimalt sett bør strømforbruket også brytes ned i de enkelte elektriske apparatene, som vaskemaskin, stekeovn og varmtvann. Hvordan forbruket blir presentert er også viktig, det må være både forståelig, enkelt og tiltalende. Et annet viktig moment som ikke er knyttet til tilbakemelding til kundens på dens strømforbruk er generell informasjon om hvorfor kunden bør redusere eller flytte strømforbruket. Dette er nødvendig for å gjøre kunden mer oppmerksom på konsekvensen av forbruket sitt. Slik informasjon kan inkludere både miljømessige fordeler knyttet til reduserte utslipp, økonomiske fordeler knyttet til reduserte strømkostnader, samt informasjon om problemer knyttet til overbelastning av strømnettet. Grunnet politiske vedtak vil innføring av AMS være et faktum for alle norske husholdninger i løpet av få år (NVE, 2013). Dette betyr nødvendigvis ikke at alle husholdninger vil utnytte de potensielle fordelene ved AMS for å redusere eller flytte sitt strømforbruk. I denne sammenheng er det relevant å se på hvordan ny teknologi blir akseptert og tatt i bruk av ulike kundegrupper. Hvordan ulike kundegrupper forholder seg ulikt til ny teknologi på bakgrunn av sine demografiske og psykologiske karakteristikker ble presentert allerede i 1969 av Everett Rogers i hans bok Diffusion of Innovators. Hans modell, som er blitt allment akseptert og anvendt i diverse sammenhenger, deler potensielle kunder i 5 grupper avhengig av hvor tidlig de aksepterer en ny teknologi, som vist på Figur 7. 14

18 Figur 7 Everett Rogers diffusjonsteori om adopsjonsraten (Rogers, 1995) For at innføring av AMS skal få en faktisk effekt på belastningen i strømnettet er det nødvendig at en stor del av norske husholdninger endrer forbruket sitt. Forutsatt at den nødvendige teknologien er tilgjengelig innebærer dette i første omgang å overbevise husholdningene som faller innenfor den andre og tredje gruppen i modellen, henholdsvis tidlige brukere og den tidlige majoriteten. Tidlige brukere er på utkikk etter nye produkter som kan gi dem en sosial eller økonomisk fordel, og har tid og penger til å investere. De liker å bli ansett som ledere, og tar i bruk en ny teknologi på bakgrunn av sosial prestisje. Denne gruppen er ikke vanskelig å overbevise, men selv om den er relativt liten, er den også svært viktig både fordi de skaper oppmerksomhet rundt produktet og fordi de kan brukes for å prøve ut og forbedre produktet så det kan markedsføres til massene (Rogers 1995, referert av Robinson, 2009). I sammenheng med strømsparing kan denne gruppen motiveres ut fra et miljømessig objektiv. Muligheten til å kunne si at de er miljøbevisste og samtidig sparer penger til sine naboer vil være en viktig driver for dem. De bruker dermed gjerne litt ekstra tid på å selv kontrollere strømforbruket sitt. I en tidlig fase før automatiserte systemer eventuelt blir innført vil det dermed være viktig å nå ut til denne gruppen. Den tidlige majoriteten er mer sensitive for kostnader, og ser etter en enkel og bedre måte å gjøre noe på. De krever at teknologien fungerer problemfritt, og de vil bruke minst mulig tid og energi på det (Rogers 1995, referert av Robinson, 2009). De vil altså ha en brukervennlig løsning, som de helst kun trenger å slå av og på. I sammenheng med AMS bør denne gruppen dermed motiveres ved å fokusere på potensielle tids- og kostnadsbesparelser. De vil også foretrekke et automatisert system som ikke krever noen innsats fra deres side for å redusere eller flytte strømforbruket deres. 15

19 7. KONSEKVENSER AV AMS FOR KRAFTMARKEDET I DAG OG I FREMTIDEN I det nordiske kraftmarkedet foregår krafthandel hovedsakelig mellom kraftprodusenter og kraftleverandører gjennom en felles kraftbørs, Nord Pool. Det finnes i hovedsak tre ulike markeder for krafthandel, og disse gjelder for krafthandel innenfor forskjellige tidsrammer. Spotmarkedet beregner og setter kraftprisen 24 timer før første driftstime. Prisingen er basert på salgs- og kjøpsinnmeldinger fra kraftprodusenter og kraftleverandører. Elbas er et intra-day marked der produsenter og leverandører kan handle kraft inntil en time før driftstimen. Hensikten med dette markedet er å jevne ut større ubalanser i tilbud og etterspørsel på kraftmarkedet. Regulermarkedet er styrt av Statnett, og har som hensikt å sikre balanse mellom produksjon og forbruk av kraft på systemnivå. På dette markedet blir prisen bestemt i driftstimen ved at systemansvarlig bestemmer hvor stort behov det er for opp- eller nedregulering (nve.no, 2013). I denne delen av rapporten diskuteres det hvordan man kan skape, levere og fange opp verdien av AMS i kraftmarkedet. Ulike forretningsmodeller blir presentert og analysert. Innføring av konseptet «Smarte Nett» og smarte strømmålere åpner muligheten for «aktive forbrukere». Det er antatt at kunden gjennom smarte målere kan få tilgang til nøyaktig forbruk og hyppige avlesinger. Kunden bør også få tilgang til prisen direkte på engrosmarkedet (For tekniske løsninger, se Kapittel 4). En slik eksponering for kraftprisen kan gi større incentiv for å redusere eller endre forbruket enn dagens løsninger. I dagens system vil ikke forbrukeren ha nevneverdig nytte av å redusere forbruket sitt i en høylasttime, siden strømregningen bare oppgir en gjennomsnittspris over flere måneder. Å kunne utnytte fleksibiliteten som innføring av AMS gir er avgjørende for at kraftmarkedet i fremtiden skal fungere optimalt. Fleksibilitet hos sluttbrukere vil spesifikt være et virkemiddel for å kunne øke andelen av uregulerbar fornybar kraft. 7.1 ETABLERING AV ET «SANNTIDSMARKED» En av mulighetene som innføring av AMS gir er etablering av et marked nærmere sanntid. I det europeiske forskningsprosjektet «EcoGrid» (Eu-ecogrid.net, 2013) skal et slikt marked implementeres på den danske øya Bornholm. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å tilrettelegge for en høy andel uregulerbar, fornybar kraftproduksjon. Sanntidsmarkedet i «EcoGrid» er en utvidelse av det veletablerte nordiske kraftmarkedet. Med mye ny uregulert kraft på vei er det behov for at regulermarkedet blir tilgjengelig for flere aktører. I dag er det bare produsenter som er større enn 10 MW som kan delta i regulermarkedet (Eu-ecogrid.net, 2013). På sanntidsmarkedet er det ønskelig at mindre aktører kan delta. I sanntidsmarkedet skal prisen oppdateres i 5-minutters intervaller. Dette kan føre til en utnyttelse av hele fleksibiliteten til systemet og redusere avvikene mellom forbruk og produksjon. Prisen på spotmarkedet er veiledende for prisen i sanntidsmarkedet, og de vil følge hverandre så lenge det ikke er ubalanser i systemet. Hvis det på et gitt tidspunkt er underskudd av kraft vil en økt sanntidsmarkedspris utnytte kortsiktig fleksibilitet hos både forbrukere og produsenter av regulerbar kraft. For eksempel er prognoser på sol- og vindkraftproduksjon befestet med unøyaktighet, og et sanntidsmarked kan muliggjøre større andel av sol og vind uten at det påvirker sikker kraftsystemdrift. 16

20 I Kapittel 8 om forretningsmodeller tas det utgangspunkt i at et sanntidsmarked er etablert. Figur 8 illustrerer kraftmarkedet etter etablering av et sanntidsmarked. Figur 8 Kraftmarkedet etter etablering av et sanntidsmarked 17

21 8. FORRETNINGSMODELLER FOR FREMTIDENS KRAFTMARKED Med utgangspunkt i tekniske muligheter ved innføring av AMS og prognoser for hvordan forbrukerne vil forholde seg til disse, er det foreslått fire ulike forretningsmodeller for fremtidens kraftmarked. 1. Automatisert prisreaksjon fra forbruker rettet mot Spotmarkedet 2. Automatisert prisreaksjon fra forbruker rettet mot Sanntidsmarkedet 3. Enveiskommunikasjon fra forbruker til kraftleverandør gjennom forbrukskontrakter 4. Toveiskommunikasjon mellom kraftleverandør og forbruker ved laststyring fra kraftleverandør En av hovedforskjellene mellom modellene er i hvor stor grad forbruker er involvert i sitt eget energiforbruk. En forbruker kan være aktiv, passiv eller en blanding av disse. En aktiv forbruker er en forbruker som manuelt styrer forbruket sitt etter et incentiv. Et incentiv for å styre forbruket kan for eksempel være økonomi eller miljøhensyn. En passiv forbruker er en som bruker energi uten hensyn til pris eller tilgang. En forbruker som både er aktiv og passiv er en forbruker som lar en tredjepart styre en del av forbruket. Resultatet er at forbrukeren i seg selv er passiv, mens husstanden som en helhet er aktiv. I modell 1 har forbrukeren mulighet til å se og reagere på prisen på Spotmarkedet. Forbrukeren har en aktiv rolle i styring av eget forbruk. I modell 2 lar forbrukeren AMS enheten styre den delen av forbruket som den anser som fleksibelt. I et slikt tilfelle vil forbrukeren være både aktiv og passiv. I modell 3 inngår forbruker kontrakter med kraftleverandøren, for eksempel basert på forbrukshistorikk. En gitt type forbruk vil danne grunnlag for en gitt type kontrakt og en gitt kraftpris. Dersom forbruket ikke er sammenfallende med den kontrakten som er inngått kan forbrukeren bli straffet i form av høyrere kraftpris eller overforbrukspåslag. I modell 4 kan kraftleverandøren styre forbruket til de husstandene den leverer energi til, selvsagt iht. til kontrakt med forbruker. Forbrukeren selger den delen av forbruket som er fleksibelt til kraftleverandøren, og blir derfor ansett som både aktiv og passiv også i denne modellen. Fordeler og ulemper for forbruker, kraftleverandør og andre aktuelle aktører på kraftmarkedet knyttet til de ulike forretningsmodellene blir diskutert i detalj i de neste avsnittene. 8.1 FORBRUKER BRUKER SIN FLEKSIBILITET DIREKTE MOT MARKEDET I dagens system har ikke husholdninger noen form for direkte interaksjon med kraftmarkedet. AMS og tilhørende teknologier åpner muligheter for at kunden selv får ta del i markedet, uten at all informasjonsutveksling må gå via en kraftleverandør. Gjennom tekniske løsninger skal sluttbruker ha mulighet til å styre sin egen fleksibilitet mot markedet. I denne delen av rapporten presenteres to forretningsmodeller som oppnår dette: Automatisert prisreaksjon rettet mot Elspotmarkedet Automatisert prisreaksjon rettet mot Sanntidsmarkedet AUTOMATISERT PRISREAKSJON RETTET MOT ELSPOTMARKEDET Gjennom et kontrollpanel installert i hver husstand (se Kapittel 4.3) kan sluttbrukeren få informasjon om pris og mulighet til å regulere forbruket sitt etter denne. Modellen er illustrert i Figur 9. Prisen på elspotmarkedet er bestemt dagen før, og kunden har derfor tid til å reagere på prisprognosen. På 18

22 den måten kan forbrukeren planlegge og optimalisere forbruket dagen før. En slik ordning stiller høyere krav til forbrukerne. For å fange opp effekten av AMS forventes det at forbruker har en viss forbrukerfleksibilitet, og at forbruker er interessert i å tilpasse seg etter den informasjonen den får tilgjengelig. Det er derfor mest realistisk at prisreaksjonen skjer automatisk gjennom forhåndsprogrammerte handlinger basert på kundespesifiserte restriksjoner. Disse restriksjonene kan for eksempel være hvilke deler av forbruket som lar seg styre og til hvilke tider av dagen de kan styres. En slik ordning stiller også høye krav til kraftleverandørene. For at forbrukerfleksibiliteten ikke skal skape ubalanse i markedet, må leverandørene kunne forutse hvordan forbrukeren vil reagere på prisprognosen. Det enkleste ville vært å la forbrukere få reagere direkte på spotprisen en dag i forveien. På denne måten vil forbrukeren effektivt styre unna pristopper og få en tilsvarende redusert strømregning. Dette er imidlertid utfordrende for kraftsystemet, og kan bidra til økt påkjenning i stedet for avlastning. Hvis alle skal reagere på det samme prissignalet vil det bare føre til en forskyvning av effekttoppene. Det er mer hensiktsmessig å definere et system hvor forbrukerfleksibiliteten i større grad kommer kraftsystemdriften til gode. I alle tilfeller må det sendes ut et prissignal som stimulerer til å øke/redusere forbruk. Et slikt markedsdesign vil være komplisert å utarbeide, og ligger utenfor fokusområdet til denne rapporten. Siden denne modellen ikke forutsetter involvering av en tredjepart, antas det at nettselskapene vil være hovedpådriver for å tilby teknologiske løsninger. Denne modellen vil være fordelaktig hovedsakelig for nettselskapene og forbrukerne. Det å la forbrukerne optimalisere forbruket sitt etter prisvariasjonene vil ikke nødvendigvis føre til at forbruket går ned, men det vil mest sannsynlig bidra til å redusere belastningen på nettet (peak shaving). Figur 9 - Automatisert prisreaksjon rettet mot Elspotmarkedet I Kapittel 6.1 ble forbrukerfleksibilitet diskutert og definert. Det ble konkludert med at den delen av forbruket som er fleksibelt er stort sett varmelasten, for eksempel oppvarming av gulv eller 19

23 varmtvann. For å illustrere besparingspotensialet på strømutgiftene ved enkle tiltak er et enkelt regnestykke satt opp. Regnestykket viser hva man kan spare ved å flytte deler av forbruket, i dette tilfellet energi til oppvarming av varmtvann, til tider tide av døgnet der belastninger- og derav prisener mindre. Disse antagelsene er lagt til grunn i analysen: En gjennomsnittlig enebolig bruker omtrent kwh per år [SSB, 2013] Oppvarming av varmtvann utgjør 15 % av dette, se Figur 10 Forbruket som går til oppvarming av varmtvann er uavhengig av årstid og har ikke døgnvariasjoner Forbruker har mulighet til å reagere direkte på spotprisen et døgn i forveien. I realiteten vil det være et annet prissignal å reagere på, se diskusjonen på forrige side. Det ble tatt utgangspunkt i en prisserie hentet fra Nord Pool Spot i perioden Prisvariasjonene er vist i Figur 10, der hver kurve representerer en dag og prisen er gitt som funksjon av time etter midnatt. Figur 10 En prisserie fra Nord Pool Spot ( ) Det er tydelig fra figuren at det finnes to pristopper en om morgenen og en om kvelden. Disse sammenfaller med maksimal belasting på nettet. En smart forbruker vil redusere forbruket sitt i de periodene når prisen er høyest. Det er derfor laget to forbruksprofiler en «smart» og en «dum». Dagsforbruket av varmtvann er fordelt slik: 70 % er fordelt på fire timer på morgenen 25 % er fordelt på seks timer på ettermiddagen 5 % går med til å dekke varmetap og er fordelt på de resterende timene Den «dumme» forbruksprofilen trekker mest effekt når prisen er høyest og omvendt. Den «smarte» profilen har samme totalforbruk, men forbruker er forskjøvet slik at makslast ikke treffer makspris. De to profilene er vist i Figur

24 Figur 11 Forbruksprofiler med og uten lastforskyvning Resultatet fra en enkel utrekning av strømutgiftene for de to profilene basert på prisene fra Nord Pool er vist i Tabell 1. Totalforbruket er estimert basert på snittkostanden for de to ukene. Dagsforbruk [NOK/dag] Totalforbruk [NOK/år] Opprinnelig profil 4, ,85 Forskjøvet profil 3, ,48 Differanse 0,79 289,37 Tabell 1 Strømutgiftene for profilene i Figur 11 Resultatet viser at det er mulig å spare 18,25 % av kostnadene ved varmtvannsoppvarming ved å forskyve forbruksprofilen som vist i Figur 11. Det kan tenkes at det ved å optimere forbruksprofilen er muligheter for ytterligere besparelser. I tillegg tar dette eksempelet bare utgangspunkt i at 15 % av forbruket er fleksibelt, i realiteten vil det kunne være mer. Dette vil også kunne føre til større besparelser AUTOMATISERT PRISREAKSJON FRA FORBRUKER RETTET MOT SANNTIDSMARKED Sanntidsmarkedet som har blitt nevnt innledningsvis i dette kapittelet gjør det mulig å oppnå en hyppigere krafthandel helt ned til hvert femte minutt. Vi skal i denne forretningsmodellen ta utgangspunkt i at vi har et tilgjengelig sanntidsmarked og en toveiskommunikasjon med dette, hvilket gjør det mulig for kunden å handle strøm i tilnærmet realtid. Videre antas det at dette kan gjøres automatisert ved hjelp av teknisk utstyr i samspill med en smart måler. Sluttbrukeren kan ved hjelp av denne typen utstyr tilpasse forbruket til endringer i kraftprisen uten at sluttbrukeren selv til en hver tid er oppdatert på den aktuelle kraftprisen. Det er også tenkelig at en slik teknologi vil kunne styre deler av forbruket til sluttbrukeren, for eksempel termostater til romoppvarming eller varmtvannstank. På denne måten kan hver husstand optimalisere sitt forbruk i henhold til tilbud og etterspørsel på kraftmarkedet. Det er antatt at forbrukerne er villige til å inngå kontrakter med utkobling av visse typer forbruk. Dette er en forretningsmodell som ikke nødvendigvis krever aktivt engasjement fra forbrukerne, og heller ikke store investeringene, men 21

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Toveiskommunikasjon hype eller nytte

Toveiskommunikasjon hype eller nytte Toveiskommunikasjon hype eller nytte Markedskonferansen 2003 Ove S. Grande Hype??? Internett søk ga følgende resultat: Brukes ofte om visjonære (hyperaktive).com-satsninger En/noe som lover mer enn den

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Dato: 21. november 2012 Dette notatet beskriver endelige konklusjoner fra Energi Norge og Energi Norges AMS-prosjekt

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift

Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift Avslutningsseminar 2/12-08 Ove S. Grande 1 Forbrukstilpasning = Demand Response (DR) Definisjon Tiltak som stimulerer til situasjonsavhengig

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Risikovurdering av AMS

Risikovurdering av AMS Risikovurdering av AMS Frank Skapalen Seksjon for beredskap, energiavdelingen NVEs BfK-seminar 11. januar 2012 Rekkefølge Formål med AMS, funksjoner Hva vi har jobbet med i risikovurderingen Scenarioer

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Miljømessige gevinster ved AMS

Miljømessige gevinster ved AMS Norges Energidager 2011-13. oktober 2011 Miljømessige gevinster ved AMS Hanne Sæle (Hanne.Saele@sintef.no) Wall-e: Teknologi med miljøfokus 1 Agenda AMS og Fremtidens nett (SmartGrid) Husholdningskundens

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141, Grünerløkka 0505 Oslo Norges Naturvernforbund Grensen 9B 0159 Oslo Oslo, 11. mai 2011 Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Det vises til NVEs

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) SARK-03-201104908-15

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) SARK-03-201104908-15 Dato: 26. april 2011 Byrådssak 1173/11 Byrådet Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) KKOL SARK-03-201104908-15 Hva saken gjelder: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

Smarte hus krever smarte nett

Smarte hus krever smarte nett Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? OREEC Workshop, 27. august 2014 Monica Havskjold, Statkraft AS Fjernvarmen i Norge er fleksibel Fjernvarme i de fleste norske byer Avlaster elsystemet,

Detaljer

Smarte nett: Drøm eller virkelighet?

Smarte nett: Drøm eller virkelighet? Smarte nett: Drøm eller virkelighet? Vinterkonferansen 2012 Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk 1 Hvor smart er nettet i dag? Sentral- og regionalnett Distribusjonsnett Smart,

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2009/100 MAB EIFU 478.1 Dato: 06.05.2011 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi)

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi) Hva tenker strømleverandørene? (Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi) Hvilke produkter og tjenester leverer framtidens kraftleverandør/energiselskap? Smartnett konferansen i Trondheim 11. september

Detaljer

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier for at anpassa et elsystem i förändring utblick mot Norden Kraftsystemet er i forandring: Mindre

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

AMS & Demand Response

AMS & Demand Response AMS & Demand Response Insentiver til forbrukerne for å oppnå ønskede virkninger med AMS Kim R. Klungland Veileder Ellen K. Nyhus Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Lyse AS BIPV workshop 6.10.2015 Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Innhold Om Lyse Noen store utfordringer Vår løsning Demo Lyse Fremtiden Mikroprosjektet Smart Styring Lyse er et norsk industrikonsern

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Det handler om Teser om framtidsbildet de neste tiårene Demografiske endringer trigger behov for bedre

Detaljer

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med?

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Tommy Skauen Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 71 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs rolle når det gjelder smarte nettløsninger Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Smart Grids Omfang, drivere, behov NVEs rolle Forsyningssikkerhet AMS og

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Trond Jensen, Statnett En studie fra Xrgia Agenda Hvilke tiltak er egnet? Forbruket i topplast Nett - investering Forbruker - tiltak Potensialer Kan

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Alt-i-en-boks. Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller

Alt-i-en-boks. Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller Alt-i-en-boks Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller Bernt A. Bremdal, PhD Høgskolen i Narvik Norwegian Centre of Expertise - Smart Energy Markets Digital Xalience Den

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering.

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. Ole-Petter Halvåg Direktør Forretningsutvikling og Rammer Først et lite (?) paradoks Energi-

Detaljer

EBLs kravspesifikasjon

EBLs kravspesifikasjon EBLs kravspesifikasjon Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold presentasjon av kravspesifikasjon Hensikt og formål Oppbygging og innhold Hvordan bruke kravspesifikasjonen

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

01/12/2012. FOU som virkemiddel

01/12/2012. FOU som virkemiddel FOU som virkemiddel "Statnett satser på forskning og utvikling for å bygge opp under vår visjon, våre verdier og strategier. En av våre verdier er innovasjon som innebærer at Statnett er nyskapende i utvikling

Detaljer

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek- Av Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Sammendrag "Smart Village Skarpnes" er et FoU prosjekt støttet av Norges Forskningsråd med hovedfokus på å undersøke hvordan det elektriske distribusjonsnettet kan dimensjoneres

Detaljer

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Hovedpunkter Hva forteller prisen oss og hvordan reagerer vi på pris Prisendringer - sjokk vs. jevn endring

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012

Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012 Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012 Finnes et fasitsvar? I min bransje finnes en fasit ler publikum, er det meste

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Energi Norge Workshop AMS 28. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket 1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket Smart strøm Teknologien i den nye måleren gir automatisk avlesning til nettselskapet, og du betaler det strømmen kostet

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014.

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014. Januar 2014 Nytt fra Skagerak Lavere nettleie neste år side 2 Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5 Måleravlesning fra 25. til 1. hver måned Nedgang i nettleien

Detaljer

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as 0 Agenda 1. Kort introduksjon av BKK og vårt AMS prosjekt 2. Kan AMS-utrullingen

Detaljer