Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no"

Transkript

1 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem lesesenteret.no

2 2 Meld deg inn i facebookgruppa Ressurslærere i lesing!

3 3 Kven er du? Kvifor er du ressurslærar? Kva er dine forventningar?

4 Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2. samling Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3. samling Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring og vurdering for læring 4

5 5

6 Mål for samlinga ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag kunne omforme kunnskaper til didaktisk arbeid i klasserommet ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i din rolle som ressurslærer 6

7 Diskusjon: Hva legger dere i disse begrepene? Literacy Grunnleggende ferdighet Fagspesifikk lesing Pinsettlesing Substansutvikling Strategiutvikling Tekstskaping Tomgangsskriving Frontloading 7

8 Hva er lesing? Lesa og ikkje forstå, fria og ikkje få og sigla med ingen vind, er tri gagnlause ting 8

9 Å forklare et begrep ved hjelp av begrepskart Lesing 9

10 Hva er lesing? Å lese er å gjenkjenne bokstaver og sette dem sammen til ord Lesing = avkoding x forståelse (Gough & Tunmere 1986) 10

11 I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene på dagtid? Hva kjøper de til duredimlene? Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle? 11

12 Hva er lesing? Å lese er å gjenkjenne bokstaver og sette dem sammen til ord Lesing = avkoding x forståelse (Gough & Tunmere 1986) Å lese er å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst (Bråten 2007). Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007). Å lese er å vite hvordan man oppfører seg i en skriftkultur (Skjelbred 2008). 12

13 Den aller største forbedringa med den nye læreplanen, er integreringa av de grunnleggende ferdighetene i fagplanene (...) disse ferdighetene er den basis hver og én av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid 13 Djupedal (2006)

14 Hva er lesing som grunnleggende ferdighet? 14

15 = Literacy-reform Hvert fag har sine tenkeog væremåte som bygger på faget sin egenart. Det å lære et fag er derfor å lære språket i faget. 15

16 FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Musikk Tolke og forstå. Reflektere. Musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster.

17 Hvor godt treffer utsagnet: Alle lærere er leselærere!? Å være faglærer < > = Å være leselærer 17

18 Behov for nye literacy-praksiser? (Shanahan & Shanahan, 2008) Et stort antall studenter har ikke gode nok leseferdigheter når de går ut av high school til tross for stor innsats med ulike lesesatsinger (The Reading Excellent Act, Reading Recovery, Early Reading First, Reading First ) Vil ikke kunne ta høyere utdanning, vil ha problemer med å fungere i arbeidslivet, klarer ikke å ta vare på egen helse, et demokratisk problem Kan ikke vaksineres mot seinere lesevansker The so called vaccination conception of teaching does not appear to hold (s 43). Faglærere motsetter seg bruk av lesestrategier når disse blir formidlet av leseeksperter som ikke har spesifikke kunnskaper i fagene (s. 46). 18

19 FAG LESE- AKTIVITET TEKSTTYPE SENTRALE LESESTRATEGIER Norsk TEKSTTOLKING, Å LESE MED FORDOBLING... Matematikk REPETERT LESING... Naturfag VISUALISERING, SAMLESING... Samfunns -fag KILDEKRITIKK, KONTEKSTUALISERING, SAMMENLIGNING...

20 Å forklare et begrep ved hjelp av begrepskart Literacy Evne til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet Lesing 20 Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at lesing er et redskap for tekstbasert læring i alle fag.

21 Mål for samlinga ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag kunne omforme kunnskaper til didaktisk arbeid i klasserommet ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i din rolle som ressurslærer 21

22 Så hvordan leser vi i skolen i dag? Læreboka spiller en dominerende rolle i faget(skjelbred og Aamotsbakke, 2010). Mye substansutvikling og svarjakt i motsetning til tekstskaping og strategiutvikling (Løvland, 2011). Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen: Les fra s. til og svar på spørsmål (Maagerø og Skjelbred, 2008). Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål sjangeren. Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. 22

23 23 Endringskompetanse

24 Ny praksis Stiller spørsmål Justering Planlegge og igangsette aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon og refleksjon 24

25 Område for utvikling A Spørsmål til eksisterende praksis? Mulige handlingsalternativer U 25

26 26 Hva er en god leser?

27 Noen typiske kjennetegn på en god leser Er aktive og engasjerte, motiverte og strategiske Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt eller formålet med lesingen. Kan forstå og intergrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid.

28 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

29 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte

30 Motivasjon og engasjement Motivasjon: nært knytta til sjølvoppfatning Klar samanheng mellom positive haldningar til lesing og leseprestasjonar (også for resultat i naturfag og matematikk iflg PISA) Positive haldningar til lesing i fritida betyr meir enn sosial bakgrunn (Roe 2014) 30

31 Forkunnskaper Det leseren kan og vet om et emne fra før er en av de faktorene som har mest å si for leseutbyttet (Bråten, 2007). Hvordan stimulere eksisterende kunnskap? Hvordan bygge relevant kunnskap før lesing? 31

32 Frontloading (Buehl 2011) Tekstene elevene skal lese, forutsetter at elevene har en god del akademiske forkunnskaper. Men elevene har ulik akademisk kunnskap. Frontloading handler om å bygge akademisk kunnskap for lesing i stedet for å bygge akademisk kunnskap gjennom lesing. 32

33 Førforståing Les om det først, så snakker vi om det etterpå. Vi snakker om det først, leser for å gå mer i dybden, snakker igjen. 33

34 34 Førlesingsaktivitetar:

35 Førlesingsaktivitetene vil variere i forhold til elevenes bakgrunnskunnskaper Frontloading når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, tankekart Personlig reaksjon ABC- idemyldring Bilder Frontloading når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Forventningsguide Førlesingsloop Frontloading når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 35

36 Forventningsguide Påstand og bevis Før lesing Etter lesing 1. Tobakksindustrien er mer kynisk enn våpenindustrien. Bevis: Sant Usant Sant Usant % av den norske befolkningen røyker daglig. Bevis: 3. Andelen ungdomsskoleelever som røyker har gått ned hvert eneste år siden Bevis: Tobakksindustrien mener det er bra at gamle dør av røyking for da blir det færre som trenger pensjon. Bevis:

37 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at mange elever ikke er nok motivert og klare for lesing. Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi for at elevene skal ha forventninger til teksten? Hva gjør vi for å skape engasjement for lesing? Mulige handlingsalternativer: Benytte førlesingsstrategier for frontloading - Gruble-tegning - Idemyldring - Drama 37

38 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter

39 Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord er arbeid med fag! Leseforståelse Lesemengde Vokabular For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 39

40 40

41 !## %&% # og handels&%# #! I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en!## %&%. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%! #. Den &%! # &%?) # Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias #%!%# på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. &%! # blir igjen konger på havet og?&% godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &% #!%# av Storbritannia. I stedet innfører han en handels&% # mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handels%# # %&, som britene hadde brukt flere & #! # % # på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av & %#! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter & %# Aleksander 1. av Russland side i &% # %# og inngår &#% #! med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med / % #!. Preussen blir en #!!#%& # mellom de to nye vennene. En #!!#%& er et &% #! område mellom to stater.

42 Ingvaldsen og Kristensen: Historie 8 Allianser og handelsblokader I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter tsar Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne. Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et nøytralt område mellom to stater. 42

43 Korleis arbeida med ord? 1: Modeller 2: Bruk orda 3: Verdset i vurdering Setja strek under ord ein ikkje forstår. Fagspesifikke ord: Allianse, handelsblokade, admiral invasjon.. Emnenøytrale ord: Konflikt, generasjon, britisk.. Språklige bilete: Konger på havet, buffersone.. Arbeida med ulike begrepskart 43

44

45 Arbeid med ord Mulige fallgruver når lærere fokuserer på ord i førlesefasen. Overdriver Elevene blir uselvstendige Fokuserer på feil ord? Lære elevene å: Sjekke om teksten har ordforklaringer Slå opp ordet Spørre en annen elev Se hva konteksten kan formidle 45

46 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elever strever med fagspråket Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi for at elevene skal utvikle et fagspesifikt vokabular Mulige handlingsalternativer: Begrepskart Ordbok Bruke ordene i meningsfulle sammenhenger Knytte fagspesifikt vokabular til kriterier for kvalitet 46

47 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter

48 Automatisert ordlesingsferdighet Ordlesing må være automatisert Møte ordene mange ganger Hvordan arbeide med ordavkoding? Be elevene plukke ut ord som er vanskelige å lese Hjelpe dem å finne ordavkodingsstrategier Stavelser Or ga nis - mer Morfem Himmel-legemer 48

49 Læreboka mange illustrasjonsteknikkar

50 Faglesing som risikosport Bilder er lærerikt hvis en ikke er så god til å lese. Jeg lærer mest av skrift. Bilder er mest for små barn. (Løvland 2011) 50

51 Kva viser teikninga. Forklar med ord.

52 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at gode lesere bruker mange avkodingsstrategier. Forsking viser at elevene ikke leser bilder eller figurer på en fagrelevant måte. Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi i vår leseundervisning for å trene elevene i å avkode ord, bilder og figurer? Mulige handlingsalternativer:?? 52

53 Komponenter i god leseundervisning Utvikler strategiske lesere

54 Lesestrategier er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008) Strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon: et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet. 54

55 Ulike typer strategiar: Hukommelsesstrategi Oppsummera, gjenfortelja Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Organiseringsstrategi Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar Utdjupingsstrategi Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Overvakingsstrategi Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan Tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdjuping Overvaking 55

56 Strategiene må adapteres, ikke adopteres! Kolonnenotatet må tilpasses faget. Praksiseksempel naturfag: Hvordan kan elever arbeide med forskingstekster? 56

57 Jeg la merke til (beskrivelse) Hjertet til Boj begynner å løpe. Pappa trekker gardinene for øynene. Jeg tror det betyr (tolkning) Han er fryktelig redd Det går ikke an å snakke med pappa når han er sint. Bak stemmen til pappa er det en lukket dør. Og bak døren bak stemmen er det en mørk kjeller. Jeg la merke til klokka som snart vil slå 11 slag. Jeg la merke til de røde hendene til pappa. I hjørnet er det en kakeserviett og det står en låst eske på gulvet Boj vet om den andre personligheten til pappa Pappa vil snart begynne å slå. Han slår hardt. Det som ser fint ut, går lett sundt. Jeg tror det betyr at de ikke snakker om det etterpå.

58 Adapter, ikke adopter Kilde Kildevurdering Når er kilden skrevet? Hvem skrev den? Hvorfor er denne kilden skrevet? Sammenligning av informasjon Likheter Forskjeller Motsetninger Kontekstualisering Hva har skjedd før? Hva skjedde samtidig? Hva visste deltakerne fra før? Videre spørsmål Praksiseksempel samfunnsfag: Å lese i historie 58!

59 Hvordan utvikler elevene literacy i fag? Elever utvikler literacy ved å lære OM kjernebegrep og sentrale ideer i faget MENS de lærer å undersøke, tenke, lese, skrive og snakke i faget Innhold Økende forståelse for sentrale ideer, kjernebegrep, og problemstillinger i et fag Økende forståelse for hvordan man forsker, tenker, leser, skriver og snakker i faget Prosess

60 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elevene ikke bruker lesestrategier aktivt. Forskere mener strategiene må tilpasses fagenes egenart. Spørsmål til eksisterende praksis Hvilke typer strategier legger vi mest vekt på? På hvilken måte kan strategiene tilpasset faget sin egenart? Mulige handlingsalternativer:??? 60

61 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

62 62 Utprøvinger er målrettet og avgrenset.

63 Mål for samlinga ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag kunne omforme kunnskaper til didaktisk arbeid i klasserommet ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i din rolle som ressurslærer 63

64 Oppsummering: Hva legger dere nå i disse begrepene? Literacy Grunnleggende ferdighet Fagspesifikk lesing Pinsettlesing Substansutvikling Strategiutvikling Tekstskaping Tomgangsskriving Frontloading 64

65 Sitat hentet fra: Bråten, I. (red.). (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet, teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk. Buehl, D. (2011). Developing Readers in the Academic Disciplines. Newark. DE: International Reading Assosiation Løvland, A. (2011). På jakt etter svar og forståing. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Maagerø, E. og Skjelbred, D. (2008). Les side i læreboka og svar på spørsmål. Utdanning 9/2008. OECD (2007). Reading literacy: a framework for PISA Paris: OECD papers. Roe, A Lesedidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. Shannahan, T. og Shannahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolecents: Rethinking Content-Area Literacy. Harvard Educational Review; Spring 2008, 1; ProQuest. pg 40. Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.). (2010). Lesing av fagtekst som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. 65

66 66 Dag 2

67 Mål for samlinga ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag kunne omforme kunnskaper til didaktisk arbeid i klasserommet ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i din rolle som ressurslærer 67

68 Ressurslærerrollen Ressurslærerne bør ha innsikt i suksesskriterier for endrings- og utviklingsarbeid i skolen kunnskap om og erfaring med observasjon og veiledning i et personale. kunnskap om ulike metoder/arbeidsmåter som er hensiktsmessige å benytte i skolebasert kompetanseutvikling. 68

69 Hva kjennetegner lærerarbeid? Autonomi Pedagogisk frihet og fravær av kontroll Accountability Ansvar for elevenes læringsutbytte Større krav om å begrunne pedagogisk praksis i forskning Usikkerhet og dilemmaer Ikke faste standarder 69

70 70 Paradoks: For å oppnå tillit i kollegiet, må ressurslærerne ofte tone ned rollen som ekspert, og unngår å komme med harde fakta om hva som virker. Men da får ikke kollegaene del i forskningsbasert kunnskap om hva som har god effekt på læring.

71 71 Hvilke strategier kan dere tenke dere å bruke ovenfor kollegaer i rollen som ressurslærer?

72 Forberedelse til neste samling: Erfaringsdeling: Hva har du fått godt til i rollen som ressurslærer? Hva er utfordringene? Forbered deg på å løfte fram to moment til hvert spørsmål. 72

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 06.09.16 lesesenteret.no 2 Meld deg inn i facebookgruppa Ressurslærere i lesing! Plan for ressurslærersamlingene

Detaljer

Samling for skoleeiere og skoleledere

Samling for skoleeiere og skoleledere Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet 21.10.14 lesesenteret.no Læringsutbytteformuleringer ha en forståelse av hvordan en kan lede utviklingsarbeidet på sin skole ha

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no 12.09.15

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no 12.09.15 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 12.09.15 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter

Detaljer

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Samling for skoleeiere og skoleledere

Samling for skoleeiere og skoleledere Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Trude Alfsvåg og Toril Frafjord Hoem 18.10.16 lesesenteret.no Plan Gi en oversikt over satsingsområdet lesing i UiU Presentere en

Detaljer

Samling for skoleeiere og skoleledere

Samling for skoleeiere og skoleledere Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 29.09.16 lesesenteret.no Plan ha en oversikt over sentrale tema i satsingsområdet lesing i

Detaljer

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler strategiske lesere

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler strategiske lesere Komponenter i god leseundervisning Utvikler strategiske lesere I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Samling for skoleeiere og skoleledere

Samling for skoleeiere og skoleledere Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 08.09.15 lesesenteret.no Læringsmål ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av

Detaljer

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)

God lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) God lese- og skriveplanlegging Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) Sentrale spørsmål Kva er god planlegging av læring? Kva er læring? Kva er kompetanse? Korleis integrere lesing og

Detaljer

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere. God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 01.04.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?

Detaljer

LESING OG SKRIVING I YF

LESING OG SKRIVING I YF LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar

Detaljer

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa

Detaljer

GEIRANGERSAMLING. Unni Fuglestad, universitetslektor Lesesenteret

GEIRANGERSAMLING. Unni Fuglestad, universitetslektor Lesesenteret GEIRANGERSAMLING Unni Fuglestad, universitetslektor Lesesenteret LESING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT- PLAN Kva er lesing? Lesing i Kunnskapsløftet Kva gjer ein dyktig lesar og leselærar? Stillas for leseforståing

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 13.01.16 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Ressurslærersamling 3 Helhetlig undervisningsplanlegging der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 21.10.15 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e)

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 01.11.2016 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 14.03.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing !Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Hvorfor satse på lesing? Praktiske eksempler / erfaringer fra piloteringen Lesesenteret

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Lesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder

Lesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder Lesing i naturfag Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU Bilder: bt.no; google bilder Oversikt Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag Naturfagets språk Konkret arbeid med lesing i naturfag 2

Detaljer

Arbeid med lesing Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell

Arbeid med lesing Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell Arbeid med lesing 6.11.2013 Toril Frafjord Hoem og Monica Gundersen Mitchell Nå ser jeg tydeligere for meg What s hvordan vi in kan it for me? samarbeide med de nasjonale sentrene. Jeg ser at komplementære

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Min plan for dagen Hva er digital kompetanse og hvorfor er det så viktig? Digitale verktøy og ressurser Digital klasseledelse

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Stor norsk studie: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, 2006-2009 (Amotsbakken og Skjelbred, 2010) Mykje

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne

Detaljer

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

Hva kjennetegner den gode leser?

Hva kjennetegner den gode leser? Hva kjennetegner den gode leser? Lærer/elev observerer lesing Liv Engen, Lesesenteret, UiS Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstaver på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen.

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Meir om lesing i eit heilskapleg perspektiv. Margunn Mossige

Meir om lesing i eit heilskapleg perspektiv. Margunn Mossige Meir om lesing i eit heilskapleg perspektiv Margunn Mossige Mål à Vurdering Sentral idé Hva truer naturmangfoldet? Plan: Før Under Etter 2 Baklengs planlegging Eleven må vite kor han skal hen, korleis

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Grunnleggende ferdighet i lesing

Grunnleggende ferdighet i lesing Grunnleggende ferdighet i lesing 1 Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM EN FAMILIE PÅ FEM REGNING FOR ALLE LÆRERE Mysen, 27.09.13 gretof@ostfoldfk.no DIGITAL Jeg har aldri forstått matematikk hatet faget på skolen. Ikke har jeg hatt bruk for det heller, det har gått helt fint

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk FYR-skolering * Oslo 30.11.2015 Ingeborg M. Berge og Rolf Jarl Sjøen * Lesesenteret, UiS og Karmsund vgs Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Lesing i matematikk. Anne-Mari Jensen Novemberkonferansen, Trondheim

Lesing i matematikk. Anne-Mari Jensen Novemberkonferansen, Trondheim Lesing i matematikk Anne-Mari Jensen Novemberkonferansen, Trondheim 28.-29.11. 2017 1 Matematikktekster Hva sier læreplanen? Å lære å lese Å lese for å lære Oppsummering: fra forskning 2 Matematikktekster

Detaljer

Engasjement i leseopplæringen. Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome

Engasjement i leseopplæringen. Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome Engasjement i leseopplæringen Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome Hva skal til for å gjøre elevene til interesserte, engasjerte og fokuserte lesere? Når elevene leser med interesse, engasjement

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr

Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr Lesing og skriving av fagtekst på Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr 2. trinn Anne Hoslemo Meling og Toril Frafjord Hoem Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for

Detaljer

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Yrkesfag FYR-skolering 1 * Oslo høsten 2014 21.10.14 lesesenteret.no Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten 2015 15.11.15 lesesenteret.no 2 Undervisning/opplæring eller læring? Utfordringer i skolen i dag En av tre

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret Undervisning ved Universitetet i Stavanger Lærerutdanning Master- og doktorgradsprogrammer Videreutdanning

Detaljer

Læremidler i en sammensatt tekstkultur. Elise Seip Tønnessen, Universitetet i Agder

Læremidler i en sammensatt tekstkultur. Elise Seip Tønnessen, Universitetet i Agder Læremidler i en sammensatt tekstkultur Elise Seip Tønnessen, Universitetet i Agder En kommunikasjonsrevolusjon The world of communication is not standing still. The communicational world of children now

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Tenkt plan for dagen Ta opp tråder fra i går og forlenge disse Lesedidaktikk og alignment Vise eksempel på samarbeid Analysere praksiseksempel

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen NY GIV Akershus fylkeskommune 25. oktober 2011 Les mindre forstå mer Ann Line Elisabeth Tyrdal Gunnulfsen 2011 Les mindre - forstå mer Kl. 10.30 11.30 Lesing og skriving og læringsstrategier Kl. 11.30

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring 24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu 35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer