Kunnskap og metoder i møte med ekstremisme i kriminalomsorgen.

Transkript

1 Kunnskap og metoder i møte med ekstremisme i kriminalomsorgen. (Illustrasjon hentet fra vfb.no) UTVKR 6000 Kunnskap om ekstremisme og radikalisering ved HiOA Kandidat: Line Syverstad Veiledere: Lars Gule og Anne Birgitte Nilsen 3802 ord 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Bakgrunn Teori Høyreekstremisme Radikalisering kontra ekstremisering Hatretorikk Konspirasjonsteori Ytringsfrihet vs ytringsansvar Metoder i kartlegging av ekstremiseringsprosesser Mentorordningen Avslutning - refleksjoner mot fremtidig arbeid 14 Litteraturliste 17 2

3 1.0 Innledning Stortingsmelding nummer 37 Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn, beskriver at et av de tre formålene med straff i norske fengsler er: straffens forbedrende virkning. I dette ligger det at den domfelte skal oppleve at den/de handlingen/handlingene de har begått som gal. Straffegjennomføringsloven utfordrer kriminalomsorgen ved å be dem legge forholdene til rette for at domfelte skal kunne gjøre en egeninnsats for å motvirke nye straffbare handlinger (Str.gj.fl 2). Dette forstås som endringsarbeid. Forebyggende tiltak må ses på som en del av endringsarbeidet som tillegges vekt med tanke på å legge forholdene til rette. Formålet med denne artikkelen er å belyse viktigheten av å rette fokus på at kriminalomsorgen muligens står foran en utfordring med økning av høyreekstreme grupper. Utfordringene vi vil møte vil gjelde alle ansatte som arbeider med og/eller opp mot innsatte i Kriminalomsorgen. Fokuset i oppgaven vil ta for seg kunnskap om og bruk av metoder for å avdekke om en person er i en ekstremiseringsprosess. På bakgrunn av 13 års erfaring har jeg valgt ut noen metoder jeg mener er sentrale med tanke på forebygging og endringsarbeid. Metodene som blir belyst i denne artikkelen er dialog og deltagende observasjon, samt mentorordningen. Det vil i utgangspunktet være førstelinjetjenesten som benytter seg av metodene i denne artikkelen, men forståelsen av tematikken vil gjelde alle som jobber med eller opp mot mennesker som står i fare for å bli ekstremister. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beskriver en tunnel når de forklarer en ekstremiseringsprosess. Figuren nedenfor viser en slik ekstremiseringstunnel. De som er i begynnelsen av tunnelen er i starten av en ekstremisering. De som er i enden av tunnelen utfører politisk motivert vold (PST. 2012). Hensikten med en slik tunnel er å vise når det kan være nyttig å gå fra bekymring til handling med tanke på ulike tiltak som kan i settes inn for å hindre utvikling til ekstremisering. 3

4 Illustrasjonen er kopiert fra regjeringen.no. Problemstillinger i denne artikkelen belyser: Hva bør fengselstilsatte ha av kunnskap og kompetanse om i møte med høyreekstreme grupper? I hvilke grad vil bruk av metoder som dialog, observasjon og mentorordning kunne avdekke, samt forebygge rekruttering og ekstremisering til høyreekstremisme i Norske fengsler? 1.1 Bakgrunn Norsk rettsvesen behandler i disse dager en sak der en person er tiltalt for ISrekrutering. IS står for den islamske stat, som er en terrororganisasjon. De straffbare forholdene ved rekruttering til terrororganisasjoner er hjemlet i straffelovens 147 c. (Lovdata. 2015) Personen, som oppleves som en ekstrem islamist, er tiltalt for å ha rekruttert, samt lagt til rette for at fremmedkrigere kunne reise til Syria. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har tidligere sagt at de er bekymret for terrorrekruttering i norske fengsler. Som en motpol for ekstrem islamisme har vi høyreekstremisme. Ekstremt er et relasjonelt begrep som kan forstås som det ytterste (Gule. 2012, s.15) Islamisme en politisk ideologi som bygger på islamske grunnprinsipper. Høyreekstremisme er en samlebetegnelse på partier og 4

5 bevegelse til høyre for de konservative og borgerlige partiene i det parlamentariske system (Aasterud, Ottar, Hansen og Orban, 2016.) Flyktningstrømmen til Europa er en av flere faktorer til at høyreekstreme grupper i større grad vil øke i tiden fremover i form av rekruttering. Fengslene i Norge er intet unntak når det gjelder rekruttering og vi må i større grad ha fokus på rekruttering til høyreekstreme miljøer også bak norske murer. I denne artikkelen vil jeg fokusere mest på den høyreekstreme gruppen på grunn av artikkelens størrelse. Tore Bjørgo, leder for c-rex senter for ekstremismeforskning sier at flyktningstrømmen har ført til hatkriminalitet, vold og påsatte branner på asylmottak, i Sverige, men også i Norge. Et eksempel på hatkriminalitet fra Norge er da en kvinne og hennes sønn kom hjem til huset de leier på Hvalstad mottak i Asker. På døren var det klistret en plakat med bilde av en galge hvor det ved siden av sto reservert for folkeforrædere (Budstikka, 2016) Symbolet på plakaten tilhører gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen, dette er en økende høyreekstrem gruppe i Europa og i Norge. Plakaten kan kjøpes igjennom organisasjonens svenske nettside nordfront.se. Gruppen, den nordiske motstandsbevegelsen, sa i et intervju med TV2 oktober 2016 at de ser det som realistisk at de vil få makta i Norden. (TV2, 2016) I boka Radikalisering og voldelig ekstremisme Håndbok for ansatte i kriminalomsorgen med særskilt fokus på håndtering i fengsel (Aasterud, Ottar, Hansen og Orban, 2016) beskrives det en mulig økning av høyreekstreme grupper. I samme bok står det at det i dag kan virke som man opplever en ny høyreekstremistisk bølge preget av voksende, politisk oppslutning for høyrepopulistiske, høyreradikale og høyreekstreme krefter (Aasterud et. al, 2016, s. 51). 2.0 Teori 5

6 I arbeidet med og ekstremisme og ekstremisering er det en fordel å ha kunnskap og forståelse for ulike begreper som er sentrale innenfor emnet. Videre følger en definisjon av disse inndelt i høyreekstremisme, radikalisering kontra ekstremisering, hatretorikk, konspirasjonsteorier og ytringsfrihet kontra ytringsansvar. 2.1 Høyreekstremisme Anders Ravik Jupkås, nestleder ved c-rex senteret har delt høyreekstremismen inn i tre ulike kategorier. Høyrepopulister Populisme er en betegnelse på en ideologi, strategi eller kommunikasjonsform som appellerer til "folket", som motsetning til "eliten" (Store norske leksikon, Høyrepopulisme kan ses i sammenheng med de mest moderate partiene på ytre høyre side i Politikken. (Aasterud, Ottar, Hansen og Orban. 2016) Høyreradikale Høyreradikalisme er en samlebetegnelse på partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen (Store norske leksikon, 2013). Høyreradikale forholder seg til de demokratiske rammer og aksepterer ikke voldsbruk i politisk øyemed (Aasterud, Ottar, Hansen og Orban. 2016). Høyreekstreme Høyreekstremisme, høyreekstremisme, samlebetegnelse på partier og bevegelser til høyre for de konservative og borgerlige partiene i det parlamentariske systemet. Begrepet er gjerne avgrenset til bevegelser som er åpent anti-demokratiske og som forfekter eller aksepterer voldsbruk som politisk virkemiddel». (Store norske leksikon, 2014). Dette er personer med fascistiske eller nazistiske holdninger som åpent forkaster ideen om et multikulturelt samfunn og som støtter bruken av vold mot demokratiet (Aasterud, Ottar, Hansen og Orban. 2016). 6

7 De tre ulike kategoriene beskrevet over viser et mer nyansert bilde av personer som er høyreorienterte. Det er viktig at personer som jobber med mennesker vet forskjellen mellom disse kategoriene for å bedre kunne observere og på grunnlag av kartlegging igangsette riktig tiltak. RTV-datasett er en datainnsamling som dekker omfanget av høyreekstrem terror og vold i Vest-Europa mellom 1990 og Datasettet er utviklet av Jacob Aasland Ravndal. Når det gjelder Norge, viser RTV datasettet først og fremst at høyreekstrem terror og vold er et marginalt, men tilbakevendende fenomen. (UiO, 2016) Dersom de statistiske tallene ikke skal øke i fremtiden er det klokt å tenke, samt jobbe proaktivt mot denne gruppen ekstremister. Høyreekstreme er en gruppe som det i de senere årene har vært mindre fokus på i forhold til ekstremisering. Dette kan ses i sammenheng med blant annet terroraksjonen IS utførte i Paris. Terrorhandlingen var en hevnaksjon for at Frankrike hadde involvert seg i borgerkrigene i Syria og Irak. Slike terrorhandlinger skaper naturlig noe frykt og fokuset har i stor gard vært på å bekjempe terror begått av IS da disse har vært mest gjeldende i verdensbildet og i Europa. 2.2 Radikalisering kontra ekstremisering I handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme utarbeidet av justis- og beredskapsdepartementet forstås radikalisering som en prosess der en person i økende grad aksepterer vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. (Justis- og beredskapsdepartementet, 2014, s.7) Faglig er uttrykket ekstremisering å foretrekke da begrepet radikalisering er mindre presist. Ekstremisering beskriver Lars Gule som et begrep som mer presist avgrenser diskusjonen om bevegelsen inn i ekstreme posisjoner da radikaliseringsbegrepet beskrives mot venstre i den politiske høyre venstre aksen. Ekstremisering er den prosess hvor noen beveger seg inn i en deskriptiv og/eller normativ ekstremistisk posisjon. Gule deler ekstremisme inn i to 7

8 hovedformer, hvor deskriptiv ekstremisme er oppfatninger om virkeligheten som avviker fra vitenskapelig og rasjonelt basert kunnskap. Eksempel på dette kan være overtro i form av at for eksempel Gud griper direkte inn i dagliglivet. Normativ ekstremisme er oppfatninger og posisjoner som avviker sterkt fra menneskerettigheter og demokratiske prinsipper. Dette blir synlig dersom man vil diskriminere i strid med menneskerettighetene. Normativ ekstremisme legitimerer ofte vold. Ekstremisering er farlig når noen beveger seg inn i en voldelig ekstremistisk posisjon. (Gule. 2015) Da de fleste henvisninger i denne artikkelen bruker begrepet radikalisering, ser jeg det som nødvendig å bruke både ordet radikalisering og ekstremisering i teksten. Ordet ekstremisering ville blitt benyttet gjennomgående i hele artikkelen dersom det ordet var allmenn kjent og brukt i fagbøkene og artikler. Som nevnt tidligere i oppgaven er det flere begreper det er behov av å se nærmere på, for å få forståelse for tematikken rundt ekstremisering. En viktig faktor i arbeidet med domfelte som står i fare for å bli ekstremister er forståelse for begreper som hatprat og hatretorikk, da dette kan føre til hatkriminalitet. 2.3 Hatretorikk Ytringer kan være en innledning til samtale, men en ytring kan også såre eller krenke andre mennesker. Skjellsord som jævla homo eller jævla jøde er eksempler på ytringer som kan oppleves som krenkende og sårende, også dersom det ikke er rettet mot person, men et uttrykk som brukes ved sinne, ergrelse og/eller irritasjon. (Nilsen, 2014, s.7) Anne Birgitta Nilsen definerte hatretorikk i forelesning ved HiOA den slik: Hatretorikk er en form for språkbruk som driver frem konspirasjonsteorier, rasisme, sexisme, anti-ismer og fobier overfor et ukritisk publikum. Disse ytringene rammer en gruppe menneskers verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger av gruppen (Nilsen, 2015). 8

9 I Norske fengsler kan språket anses som noe hardt ved domfeltes bruk av det som kan oppleves som ukritisk språkbruk. Skjellsord og hatefulle ytringer forkommer. Det vil være nyttig for tilsatte å i større grad være bevisst denne type språkbruk når de observerer og kommuniserer med de domfelte. Dette for å kunne avdekke om det er ukritisk språkbruk fra den innsatte eller om det er bevisst bruk av språket for å fremme egen tilhørighet, identitet eller som et ledd i en ekstremiseringsprosess. Ved å gi aksept for skjellsord vil dette utvikle en kultur der vi ikke reagerer på den type ordbruk. Det er også viktig at tilsatte som jobber med domfelte har kunnskap om konspirasjonsteori for bedre å kunne observere og kartlegge domfelte med denne typen tankesett. Jeg vil derfor redegjøre for begrepet. 2.4 Konspirasjonsteori Konspirasjonsteori handler om å tro på en bevisst sammensvergelse som handler i hemmelighet for å oppnå destruktive mål (Dyrendal, 2016) Eksempel på dette kan være en teori om at muslimer lager mange barn som en strategi for å ta over og få større makt i et samfunn. Tydelige trekk ved konspirasjonsteori er svart hvit tekning, rigide tankemønstre preget av mistanke og en tro på enkle løsninger (Dyrendal. 2016) Dette er punkter det kan være nyttig å ta med seg i observasjonene av de innsatte. Høyreekstrem tankegang er i stor grad bygget på konspirasjonsteorier, blant annet ved holocaustbenektelse. 2.5 Ytringsfrihet vs. ytringsansvar Ytringsfrihet er en menneskerettighet som er beskyttet av grunnloven. Ytringsfriheten skal ikke begrenses uten gode grunner og er nødvendig for å sikre kunnskap. Ytringsansvar handler om folkeskikk. Det er etiske betraktninger der man skal unngå å såre andre. (Gule. 2016) 9

10 Verbal vold er noe vi i større grad ser på nettet. Dette må ses i sammenheng med hatkriminalitet. Det er altså en menneskerett å ha ytringsfrihet. I hvilken grad utfordrer vi innsatte på ytringsansvaret? Svaret ligger hos de ansatte som jobber med de innsatte. Innsatte har i de fleste fengsler begrenset tilgang til nettet. I hvilken grad de tidligere har brukt nettet i form av hatkriminalitet vil kunne avdekkes i samtaler. Hvis det legges til grunn at hatretorikk skjer i innsatt miljøet, kan dette først oppdages dersom tilsatte deltar i fellesskapet med de som oppholder seg der. Historisk ser vi ofte at grupper innenfor det høyreekstreme holder seg innenfor ytringsfriheten. De trener kampsport sammen og skaper et felleskap. Høyreekstrem vold har episoder med grov vold. Er det tilfeldig at de trener kampsport sammen eller er det bevisst sett opp mot de grove voldshandlingene som høyreekstreme grupper tidligere sto bak. (Dyrendal. 2016) Kunnskap om ulike begreper som ekstremisering, hatkriminalitet, konspirasjonsteorier og ytringsansvar knyttet til høyreekstremisme, samt bevisstgjøring av teorier og forskning rundt dette forstås som nyttige faktorer med tanke på kompetanseutvikling for bedre å forstå hva som skal fokuseres på i observasjon og samtaler med innsatte i fengsel. 3.0 Metoder i kartlegging av ekstremiseringsprosesser Innsatte er idømt frihetsberøvelse og har flere sårbarhetsfaktorer en befolkningen for øvrig. Dette kan gjøre de mer sårbare for ekstremisering og påvirkning fra radikalisatorer (Aasterud, Ottar, Hansen og Orban, 2016). Personlige risikofaktorer som marginalisert, mangel på tilhørighet, psykiske problemer, mangel på kunnskap, søkende etter svar og det å betrakte seg selv som offer er noen av punktene tilsatte må være bevisst på i det forebyggende arbeidet. (Politiet Asker og Bærum, 2015). 10

11 Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) beskriver i sitt rundskriv dynamisk sikkerhet som en av tiltakene som i dag benyttes i arbeidet mot ekstremisering (Kriminalomsorgsdirektoratet, 2015). Kriminalomsorgen gjennomfører jevnlig observasjon og kartlegging av de innsatte, men dette varierer en del fra fengsel til fengsel. Kompetanse i observasjon og ulike typer kartlegging henger sammen med utdanning og etterutdanning av de ansatte, koblet mot de ressursene hvert fengsel har avsatt til dette arbeidet. Kollegaer jeg har snakket med forteller om en hverdag preget av et aktivitetsnivå som ikke samstemmer med ønskede mål sett opp mot de tildelte midlene kriminalomsorgen i dag har. Stor arbeidsmengde og knapphet i ressurser går ut over den dynamiske sikkerheten. Det er også mange fengsler som i stor grad driftes av ikke faglært personell, disse har ofte liten eller ingen kunnskap innen observasjon og kartlegging. Dersom tilsatte i kriminalomsorgen skal kunne arbeidet målrettet i forhold til forebygging av ekstremisering, er det behov for større kompetanse og økte ressurser der innsatte er slik at ansatte i større grad kan benytte metoden deltakende observasjon. Fangen beskriver deltagende observasjon i sin bok som en handling der du involverer deg i samhandling med andre personer, i denne sammenheng innsatte. Samtidig med deltagelsen iakttar du hva innsatte foretar seg. Fordelen med deltagende observasjon forklarer Fangen med at du kommer nærmere inn på innsattes virkelighet og du får personlig kunnskap om dem (Fangen, 2010, s.13 og s.15). Deltakende observasjon kan være vanskelig og er noe man jevnlig bør praktisere som ansatt i fengsel. Vanskeligheten finner du sett opp mot betjentes roller som både en som hjelper, men også en som kontrollerer. En forutsetning for å få til gode observasjoner ved å bruke denne metoden er relasjonskunnskap. Det å få en relasjon til den innsatte på en slik måte at det skapes en trygghet som ikke går på bekostning av den profesjonelle yrkesutøvelsen oppleves som utfordrende, men viktig. Å øve på, samt reflektere rundt relasjonsbygging vil være hensiktsmessig i yrket som fengselsbetjent. 11

12 For å få en god relasjon som gir grobunn for gode dialoger, kreves det bevissthet rundt ansattes profesjonelle kommunikasjon. Hvordan man formulerer seg i møte med de innsatte, samt bevissthet rundt kommunikasjon som konfliktfremmende og konflikthemmende redskap må i større grad vektlegges. Ansatte i kriminalomsorgen bruker i dag samtaleteknikken motiverende samtale (MI) i arbeidet med endringsarbeid. Verktøyet i MI bør gjøres kjent for alle som jobber med de innsatte og i større grad tillegges vekt i dialog med de domfelte. Bevisst relasjonsbygging handler om å ha en åpen tilnærming til de innsatte, skape en trygg plattform for ærlig dialog som igjen vil føre til en mer presis kartlegging av hver enkelt innsatt. Det handler om å se de innsatte som individer og ikke som en gruppe i arbeidet mot ekstremisering. Ansatte må ikke være dømmende eller stigmatiserende, men de må møte personen de skal observere med undring. Stigmatisering kan føre til at personer trekker seg enda nærmere det ekstreme. (Jupkås, 2016) Datainnsamlingen fra dialog og observasjoner kan brukes som dokumentasjon for tilrettelegging på et mer individuelt plan. Individuell tilrettelegging vil bidra til at domfelte kan jobbe mer fokusert i målet om å motvirke nye straffbare handlinger, både i og utenfor kriminalomsorgen. Det å jobbe på tvers av profesjonene som arbeider med den domfelte vil gi et mer helhetlig bilde av utfordringene. Det vil gi en mer målrettet og presis kartlegging som gir grobunn for å sette inn de rette tiltakene rettet mot enkeltpersonen. Kunnskap og kompetanse i forhold til ekstremisme og ekstremisering, men også en bevissthet rundt veiledning, hvor lytting og undring er sentrale elementer, kan påvirke graden av resultat. Ansatte i fengsel må også ha kunnskap om hvorfor noen velger seg inn for å kunne hjelpe de ut. (Lyster. 2016) Ved at observasjon og dialog tillegges vekt vil man få kartlagt hvor vidt mentorordningen bør kobles inn i arbeidet mor ekstremisering. 12

13 4.0 Mentorordningen Regjeringen bevilget i 2015 midler for å innføre en mentorordning som skal rettet seg mot innsatte som kan være i faresonen for å bli ekstremisert. (Kriminalomsorgen. 2016) «De som er i målgruppen vil tilbys mentor, som vil gi regelmessig oppfølging i fengsel, og søkes opprettholdt etter løslatelse. Ordningen er et prøveprosjekt over tre år, og vil deretter bli evaluert» (Regjeringen. 2015). Mentorordningen skal gjelde alle ekstreme grupper, da også de høyreekstreme. Mentorordningen er et forebyggende tiltak for å hindre ekstremisering i Norske fengsler. En mentor har mange av de samme funksjonene som en støttekontakt. Det stilles ingen formelle krav om utdanning eller faglig bakgrunn til mentorene som kriminalomsorgen knytter til seg som oppdragstakere. Noen felles kriterier skal allikevel være oppfylt. Disse er krav om politiattest, personen skal være over 25 år og han/hun må ha erfaring med målgruppen. Mentorer bør ha et generelt innblikk i de ideologiske, religiøse og politiske retninger. «Mentorene har rapporterings- og varslingsplikt og må følge et sett etiske retningslinjer laget av kriminalomsorgen» (Fontene, 2016). En mentor kan gjennom dialog og veiledning skape refleksjon hos innsatte som er i eller på vei inn i ekstremiseringstunnelen. Det å møte personer med undring i stedet for konfrontasjon vil gi informasjon om hva som er det bakenforliggende i forhold til ståsted. Dette vil gi mentoren en god start for veiledning gjennom lytting og dialog som igjen skaper refleksjon om veien videre. Relasjonell kommunikasjonsteori bygger på at mellommenneskelig kommunikasjon tjener til å etablere, opprettholde og forandre relasjoner, men relasjonen på sin side bestemmer måten kommunikasjonen foregår på (Eide og Eide. 2000, s.79). Relasjonsbygging skjer over tid og vil skape trygghet for åpen og ærlig kommunikasjon. 13

14 Mentorordordningen søkes opprettholdt etter løslatelse og det kan være en suksessfaktor. Domfelte som løslates står i fare for å falle tilbake til det livet de levde før de ble fengslet. De kan også ha blitt tilknyttet et destruktivt miljø under tiden i kriminalomsorgen de ønsker å opprettholde etter soning. Det å ha en person å støtte seg til den første tiden etter løslatelse vil gjøre overgangen til samfunnet der ute mindre utfordrende. Det kan også ses proaktivt i forhold til tilbakefall. Det er en forutsetning i arbeidet med av radikalisering at det skjer parallelt med resosialisering. Dette da alle trenger et sted å tilhøre. (Lyster. 2016) Det er viktig at samarbeidet mellom de ulike profesjonene som kriminalomsorgen, politi og kommune fungerer forebyggende i forhold til ettervern og eventuelt tilbakefall. At en og samme mentor kan følge innsatte også på utsiden av murene vil gjøre arbeidet mot ekstremisering og voldelig ekstremisme mer effektivt og økonomibesparende for samfunnet i form av at relasjonen, tryggheten og åpen kommunikasjon allerede er etablert på innsiden av murene. 5.0 Avslutning - refleksjoner mot fremtidig arbeid Artikkelen er innledet med følgende problemstillinger: Hva bør fengselstilsatte ha av kunnskap og kompetanse om i møte med høyreekstreme grupper? I hvilke grad vil bruk av metoder som dialog, observasjon og mentorordning kunne avdekke, samt forebygge rekruttering og ekstremisering til høyreekstremisme i Norske fengsler? Å få kunnskap og kompetanse om høyreekstreme grupper, deres måte å tenke, handle og kommunisere på gir ansatte i fengsler en bedre kompetanse til å kjenne igjen uttrykk og handlinger koblet til dette miljøet. Dette er betydningsfullt i jobben med å avdekke om en person er i en ekstremiseringsprosess. Etter hvert vil nok også forskningen trekke fram nye 14

15 begreper og ny informasjon som må implementeres i de tilsattes begrepsforståelse. Sett frem i tid vil større fokus på aktuelle kurs koblet mot ny forskning i fengsler blant ansatte være viktig. Det bør tilstrebes å videreutvikle kompetanse om bruk av dialog og deltakende observasjon som metode må i fremtidig opplæring. Da med forståelse for relasjonell kommunikasjonsteori som en forutsetning for bruk av metodene. Studiet kunnskap om ekstremisme og radikalisering har gitt forståelse og kompetanse innen ulike former for ekstremisme og ekstremiseringsprosesser. Det gir større kunnskap i arbeidet med å observere og kartlegge innsatte. Lysters utsagn om at vi må ha kunnskap om hvorfor noen velger seg inn for å kunne hjelpe de ut er en forutsetning for å lykkes. Erfaringer fra fengsler er at det forekommer både konspirasjonsteorier og hatretorikk. Dette er temaer de ansatte bør diskutere i overlappinger for å få en bevissthet rundt, samt enighet om hva som aksepteres og ikke. Å motvirke hatprat og hatretorikk, samt utfordre og veilede de innsatte som har et lite reflektert bilde på konspirasjonsteorier blir ansattes arbeidsoppgaver. Innholdet i studiet har bidratt til økt forståelse på hvordan ansatte kan drive forebyggende arbeid mot ekstremisme og ekstremisering ved bruk av dialog og deltagende observasjon som metode. Erfaring ved å bruke de metodene som beskrevet er at ved å skape gode relasjoner får du den gode dialogen som igjen gir de beste observasjonene. Som ansatt ved en observasjon og kartleggingsavdeling i kriminalomsorgen opplever jeg dette å være egnede metoder også ved denne type forebyggingsarbeidet. Jeg er allikevel ydmyk i forhold til at det sikkert kan benyttes andre metoder og kartleggingsverktøy for å denne type utfordring. Mentorordningen i kriminalomsorgen er per i dag et prøveprosjekt. Den bør slik det er i dag fortsatt få bli da den med sin oppbygning oppleves som kriminalitetsforebyggende arbeid som også støttes i et ledd av ettervernet. Det å ha et tverrfaglig samarbeid med lik kompetanse både i fengslene, i 15

16 friomsorgen og ved overgangsboliger vil gjøre arbeidet mot forebygging av ekstremisme mer helhetlig med tanke på kartleggingen. Det må tilstrebes et godt samarbeid mellom kriminalomsorg, politi og kommune med tanke på en eventuell løslatelse av personer tilknyttet ekstremisme. Dette studiet og denne artikkelen har økt min forståelse for hvordan ansatte i kriminalomsorgen kan jobbe mer målrettet i forebyggingsarbeidet mot ekstremisering. Ved å gjenkjenne konspirasjonsteoretisk tenkning og ha bevissthet rundt hatretorikk kan de tilsatte nytte faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon. Det å forholde seg til relevant lovgivning ses som naturlig i en fengselshverdag og ses som naturlig i utarbeidelse av denne oppgaven. Opplevelsen av at ansatte uttrykker usikkerhet med tanke på blant annet for lite kunnskap i forhold til emnet gjør at denne artikkelen føltes nyttig å utarbeide i forhold til fremtidig arbeid. Ekstremisering er farlig når noen beveger seg inn i en voldelig ekstremistisk posisjon. (Gule. 2015) Dette må derfor forebygges for å ivareta hovedbudskapet i stortingsmelding nummer 37, nemlig Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn. 16

17 Litteraturliste Bøker: Aasterud, K-A., Ottar, H., Hansen, D. og Orban, F. (2016). Radikalisering og voldelig ekstremisme Håndbok for ansatte i kriminalomsorgen med særskilt fokus på håndtering i fengsel. Oslo: KRUS. Eide, H. og Eide, T. (2000). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling,konfliktløsing,etikk. Oslo: Gyldendal akademiske Fangen, Katrine. (2010). Deltagende observasjon 2. Utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Gule, Lars. (2012). Ekstremismens kjennetegn, ansvar og motsvar. Oslo: Spartacus. Nilsen, Anne Birgitta. (2014). Hatprat. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Nettartikler: Budstikka. (2016). Kom hjem og fant galge på døren. Hentet fra nettsiden Fontene (2016). Mentorer skal forebygge radikalisering. Hentet fra nettsiden e56a6c Kriminalomsorgen (2015). Revidert nasjonalbudsjett penger til mentorordning. Hentet fra nettsiden Lovdata. (2015). Ny straffelov straff for terrorhandlinger. Hentet fra nettside straff_for_terrorhandlinger/ Lovdata (2016) Lov om gjennomføring av straff straffegjennomføringsloven. Hentet fra nettsiden PST. (2012). Radikalisering. Hentet fra nettside Regjeringen (2015). Styrker beredskapen og arbeidet mot radikalisering. Hentet fra nettsiden

18 Store norske leksikon. (2014) Høyreekstremisme. Hentet fra nettsiden Store norske leksikon. (2013). Høyreradikalisme. Hentet fra nettsiden Store norske leksikon. (2014) Populisme. Hentet fra nettsiden Stortingsmelding nr. 37 ( ). Straff som virker. Hentet fra nettsiden TV2. (2016). Høyreekstreme til TV 2: Klare til å ta over makta i Norden. Hentet fra nettsiden UiO. (2016). RTV-datasett om høyreekstrem vold og terror. Hentet fra nettsiden Annet: Dyrendal, Asbjørn. (2016) - Forelesning: Konspirasjonsteori ved HiOA den Gule, Lars. (2016) - Forelesning: Ekstremisme ved HiOA den 19. august 2015 Gule, Lars. (2016) Forelesning: Ytringsfrihet og ytringsansvar ved HiOA den Jupkås, Anders. (2016) Forelesning: Høyreekstremisme i Europa ved HiOA Justis- og beredskapsdepartementet. (2014). Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kriminalomsorgsdirektoratet. (2015). Rundskriv - Radikalisering og voldelig ekstremisme i Kriminalomsorgen. Lyster, Lars. (2016) Forelsening: Utsatte ungdom ved HiOA Nilsen, Anne Birgitta. (2016) Forelesning: Hatretorikkens rolle ved HiOA den Politiet Asker og Bærum. (2015). Veileder ved bekymring Hvordan håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme. 18