Med samme mynt. Vi lot en politiker leve på studentbudsjett. Vanskelig å være frivillig i praksis side 6. Møt ostemunkene i Levanger side 36

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med samme mynt. Vi lot en politiker leve på studentbudsjett. Vanskelig å være frivillig i praksis side 6. Møt ostemunkene i Levanger side 36"

Transkript

1 23. OKTOBER- 6. NOVEMBER 2012 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG Med samme mynt Vi lot en politiker leve på studentbudsjett side 24 Vanskelig å være frivillig i praksis side 6 Møt ostemunkene i Levanger side 36 Alkoholen flyter i kulturlivet side 42

2 2 LEDER Syting for døve ører Du har hørt historien utallige ganger før. Like sikkert som at etter vinter kommer vår, så klager nesten samtlige studentorganisasjoner på manglende økning i studiestøtte i statsbudsjettet. Denne gangen fikk vi skarve 190 kroner ekstra å rutte med per måned. Det er en økning på rett i overkant av 2 prosent. Justerer man for prisøkning kommer vi til å være litt fattigere i 2013 enn vi er i år. Studentenes krav om penger har ikke blitt hørt denne gangen heller, og vi må selv ta litt av ansvaret. Det kan virke som det er en utstrakt tankegang blant studentpolitikere at «sutrer vi lenge nok, skjønner nok Sigbjørn Johnsen tegninga, og gir oss mer penger.» Det er ikke slik politikk fungerer i praksis. Syting er ikke ensbetydende med lobbyvirksomhet, og blogginnlegg på student.no er ikke å sette dagsorden. Studentpolitikerne når ganske enkelt ikke fram med dagens framgangsmåter. Det er på tide å ta et skritt tilbake, og vurdere hva som kan gjøres annerledes fra studentenes side. Professor Frank Aarebrot gir en enkel grunn for vår lave gjennomslagskraft: Studentorganisasjoner har ingen stabilitet, og derfor ikke mulighet til å legge press på samme måte som for eksempel en fagforening, sa han til studentavisa Studvest. Problemet til studentorganisasjonene er ironisk nok at alle lederne er studenter, og derfor bare er i stillingene sine i ett år. Hvordan løser man et slikt problem? Det er en feiltakelse å tenke at alle som skal tale studentenes sak nødvendigvis må være studenter. I dag brukes det mye tid og penger på å lære opp studentledere som bare sitter i en veldig kort periode. Hadde organisasjonene brukt mer penger på å få profesjonell hjelp hadde de helt klart vært mer slagkraftige. Det betyr likevel ikke at all studentpolitikk bør profesjonaliseres. Engasjementet og gløden de frivillige lederne har, må helt klart bevares. Samtidig er det slik at hvis ikke den politiske kompetansen heves i våre interessegrupper, så vil studentene alltid komme i andre rekke for regjeringen. Det trengs flere langsiktige strateger, og litt færre ildsjeler på åremål. Ansvaret for å gi studentene en brukbar økonomi ligger til syvende og sist hos regjeringen. Men det betyr ikke at studentene ikke kan og bør vurdere hvordan de går fram for å bli prioritert av politikerne. LEDER 12 Foto: Bendik Laukeland Knapstad Mann av mange kamper Mads Gilbert meiner medisin og politikk er to sider av same sak. 46 Foto: Adrian Nielsen Hvem blir din nye rektor? Les om kandidatene. Allsidige Strømgren 32 Foto: Øyvind Aak Jo Strømgren mener ting blir best om han gjør alt selv. Singsakerbakken 2e, 7030 Trondheim Tlf: E-post: Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Erland Årstøl tlf: DAGLIG LEDER Benedicte Midthaug Torsvik tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: REPORTASJEREDAKTØR Kaia Holen Lovas tlf: KULTURREDAKTØR Ingrid Anna Teigen tlf: NETTREDAKTØR Camilla Muren tlf: GRAFISK ANSVARLIG César Mondragón tlf: FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Håvard Karlsen tlf: MARKEDSANSVARLIG Ida Nordahl tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Ida Annie Lyche tlf: ØKONOMI- OG DISTRIBUSJONS ANSVARLIG Magnus Christoffersen tlf: MASKINIST Emilie Brunsgård Ek tlf: JOURNALISTER Guro Grytli Seim, Torun Støbakk, Johannes Jakobsen, Kyrre Sandve Ryeng, Egil Lillehaug, Heidi Elisabeth Larsen, Silje Lundehaug, Synne Lerhol, Hege Sjøvik, Fredrik Schjefstad, Maren Kronlund, Michelle Fjeldberg, Bård Jahnsen, Amund Rolfsen, Andrew Mukuria, Emil Øversveen, Emil Henry Flakk, Ida Lyche, Ida Johanne Jønsberg, Kristian Auran, Line Brox, Silje Vollan og Torunn Otnes. FOTOGRAFER Helene Mariussen, Adrian Nielsen, Eivind Sandodden Kise, Juliana Martinsen, Mads Schwencke, Øyvind Aak, Ida Kristine Holm, Kristine Kolstad og Mona Melanie Lindseth. ILLUSTRATØRER Simen August Askeland, Allan Ohr, Mari Gjertsen, Kanutte Næss, og Evita Bergstad. GRAFISKE MEDARBEIDERE Tobias Alvik Hagen (Nyhet), Joakim C. Stoltz (Reportasje), og Pernille Marie Bjarkøy (Kultur). ANNONSE OG MARKEDSFØRING Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, Elisabeth Lian, Joakim Lokna, Synne Marie Sollie, Guro Sunde og Petter Thorsnes. DATA Andreas Sløgedal Løvland, Anniken Hofgaard, Mats Svensson, Magnus Kirø, Lars Fosaas, Torgeir Haaland, Inge Edward Halsaunt, Børge Olav Haug, Simen Haugo, Ørjan Helstrøm, Lars Fosaas, Christian Rasmussen, Pavel Arteev, Ørjan Helstrøm og Jørgen Holmefjord. KORREKTUR Anders Tangenes, Bjørn Grimsmo, Karolina Gjelland Lid, Krista Indrehus, Kristoffer Myklebust Svendsen, Martin T. Johannessen, Markus Tobiassen og Line Hammeren. OMSLAGSFOTO Kristine Kolstad Så mange engasjerte i å endre forholdene i hjemmelandene sine. Jeg bare sa Fuck this. I m moving to Norway! Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Evita Lill Bergstad Kjemp mot hatefulle handlinger Tidligere denne måneden ble studenten Eli Anne Nystad forsøkt påtent fordi hun var same. Hets mot folkegrupper er et større problem enn det vi liker å innrømme. KOMMENTAR Kyrre Sandve Ryeng Journalist Nystad ble slengt i bakken og forsøkt påtent av det hun mener var en gjeng medstudenter, etter å ha vært på utestedet Downtown i Nordre Gate. Hets av personer, og da spesielt hetsen mot minoriteter slik som samer, muslimer og jøder, må tas på alvor. Det vil være naivt å tro at det ikke eksisterer slike usunne holdninger blant studentmassene i Trondheim. Antirasistisk senter melder om at de ofte får meldinger fra samer som har blitt diskriminert. Vi har ikke råd til å vente til noen blir fysisk skadet som følge av at tilstandene eskalerer. Det er ikke slik at hatet bare dukker opp når man har inntatt store mengder alkohol, eller slik enkelte politikere hevder, etter klokken to om natten. Alkoholen kan være en medvirkende faktor til rasistisk hets, men hatet er først og fremst iboende. I fjor ble det muslimske bønnerommet ved NTNU ramponert og nedtagget med rasistiske ytringer. Den gang møttes NTNU-ledelsen og Islamsk råd til dialog i etterkant, for å diskutere hvordan man kunne unngå slike hendelser i framtiden. Dersom vi skal snakke om å beskytte oss mot diskriminering framfor å slå ned på den, har vi tapt. Utdanningsinstitusjonene er ansvarlige for å hindre at slike handlinger finner sted mellom studenter. Ansvaret til NTNU, HiST, BI og alle andre organer Vi har ikke råd til å vente til noen blir fysisk skadet som følge av at tilstandene eskalerer. stopper ikke i det øyeblikket studentene forlater studiestedets område. Hvis det ikke tas tak i slike holdninger nå, vil problemene bare bli større i årene som kommer. For ofrene i slike saker hjelper det lite at det snakkes om ytringsansvar. Alle kan late som om de er snille. Men når mørket senker seg og vi er opptatt med andre gjøremål, kommer diskrimineringen tilbake. Ofte står man uten evne til å gjøre noe, fordi det er vanskelig å gi noen form for straff for rasistiske uttalelser eller handlinger mot minoritetspersoner. En kan på sett og vis forstå komikeren Steve Hughes når han retorisk stiller spørsmålet «How do you make an offense to offend people?». Det å føle seg støtt kan i mange tilfeller være et subjektivt anliggende, og flere har en tendens til å ta seg nær av ting som ikke er ment å være støtende. Den berømte «Mokkamann»-saken fra Spellemannprisen i fjor, er et eksempel på en noe klønete kommentar som ble anklaget for å være rasistisk selv om den ikke var ment å være det. Det er viktig å ta til handling når en oppdager noe som kan være diskriminering, enten det er fysisk eller verbalt. Rasehat har lenge vært en dårlig side ved menneskets natur. Ekstremismens framgang i mellomkrigstiden er et altfor tydelig minne på det. Ingenting kan forsvare støtende handlinger. Vi kan ikke hindre slike holdninger ved å tie dem, vi må bekjempe dem. Til syvende og sist er vi alle enkeltindivider, og vi må forme framtiden slik vi ønsker å ha den. Husk på at den som glemmer historien, er dømt til å gjenta den.

4 5 Sen markering av ny studentby UD FOR TRONDHEIM STAVANGER DOVRE Fra 49,- OSLO Gratis trådløst internett og strøm ombord KRISTIANSAND Oslo - Dovre - Trondheim Oslo Olavsgård Gardermoen Hamar Brumundal Moelv Lillehammer Øyer Fåvang Ringebu Vinstra Kvam Otta Dovre Dombås Oppdal Berkåk Lundamo Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim God benplass og justerbare seter Alternative seteløsninger WC og 220 volt For bestilling og ruteinformasjon: Oslo - Kristiansand - Stavanger Oslo Sjølyst Lysaker Høvik Drammen Fokserød Torp lufthavn Skjelsvik Kragerø Risør Fiansvingen Arendal Grimstad Lillesand Dyreparken Håneskrysset Bjørndalssletta Kristiansand Søgne Mandal Vigeland Lyngdal Kvinesdal Flekkefjord Moi Egersund Vikeså Ålgård Kongeparken Sandnes Stavanger Fast holdeplass fra Oslo Fast holdeplass mot Oslo Mulighet for kjøp av billetter på bussen på de faste holdeplassene med kort/kontant Siden SIST: Det spøker for HiST-nybygg Et nytt teknologibygg på Kalvskinnet har stått øverst på ønskelisten til Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) siden Høgskolereformen i Penger har imidlertid stått i veien for nybygget, og årets statsbudsjett skuffet nok en gang. Dette er veldig dårlig nytt for studentene og HiST. Både i Oslo og Bergen har det blitt satset på nybygging, men i Trondheim foreligger ingen bevilgninger, sier rektor Trond Michael Andersen ved HiST. Statssekretær Ranghild Setsaas i Kunnskapsdepartementet mener situasjonen skyldes for lite tilgjengelige midler til bygg. Vi har ambisjoner om å få gjort mye på byggsiden, inkludert HiST, og dette er den største bekymringa vår i dette budsjettet, sier hun. Vi tror det er plass til flere sushirestauranter i Trondheim, til og med en på Heimdal. TORE STOKKAN Eieren av Sushi bar forteller Adresseavisen om sine ambisjoner. Torsdag 18. oktober ble byggestarten ved Lerkendal Studentby markert av kunnskapsminister Kristin Halvorsen, styreleder Amund Aarvelta og boligsjef Terje Bostad i studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), og ordfører Rita Ottervik. Byggestarten for den nye studentbyen var imidlertid i vår, men Halvorsen hadde ikke mulighet til å komme før i høst. Det er viktig for oss at kunnskapsministeren er til stede under markering av byggestart, sier Bostad i SiT. Halvorsen fikk forevighet håndavtrykket sitt i en betongblokk som skal være en del av studentbyen. Den nye studentbyen bygges etter passivhusstandarden, som en del av SiTs satsning på miljøet. Den skal gi plass til 612 nye studenter, og studentbyen vil være innflytningsklar neste høst. Halvorsen er imponert over Trondheims utvikling. Jeg har hørt om ulike prosjekter i regi av SiT. Blant annet Teknobyen hvor 116 studenter deler ett kjøkken. Jeg tenkte jeg skulle få til en forkledning og snike meg inn for å se hvordan dette fungerer, sier hun tjente Silje-Marie Mølnå i fjor på mobilspill, og er dermed nordtrønderen under 40 med høyest inntekt. Paris i verdenstoppen Paris er kåret til verdens beste studentby av QS World University Rankings. Det melder Universitas. Femti byer er vurdert ut ifra kriteriene livskvalitet, studentsammensetning, prisnivå og kontakt med arbeidsmarkedet. Billig utdanning og høy score på livskvalitetsindikatoren er blant grunnene til at den franske hovedstaden ender øverst. Byen har også 16 svært prestisjefylte skoler, som opp gjennom historien har huset noen av verdens mest anerkjente filosofer og vitenskapsmenn. London og Boston havner på henholdsvis andre- og tredjeplass. Av nordiske byer er det kun Stockholm, Helsinki og København som dukker opp på lista, på henholdsvis 27., 33., og 37. plass. Det høye prisnivået er en av årsakene til de lave plasseringene. Foto: Moyan Brenn 75 ÅR SIDEN Det gjelder at man ikke har fått for mange promiller i blodet hverken av ondskap eller snildhet. Man må ikke være beruset av tidligere sukcesser. Artisten må ikke sjangle til noen av sidene hverken over i almindeligheten, feigheten og tannløsheten eller i ondsindetheten, utskjellingen og sjofelheten. 25 ÅR SIDEN Det er tvertimot dagens system som har spilt fullstendig fallitt, det fungerer rett og slett ikke. Bare tenk på hva det koster å ha politi til å passe på at folk bruker de toalettene som er beregnet for deres rase! Disse pengene kunne blitt brukt til områder som forsømmes i dag, behovet for midler til mat, helse og boliger er skrikende. 10 ÅR SIDEN Strand mener det må fokuseres på vanskelighetene lesbiske og homofile møter til daglig. Hun sammenligner de med hverdagsrasisme. For mange oppleves det som voldsomt å få reaksjoner når de leier kjæresten sin på gaten. Det er tross alt naturlig for heterofile par, og bør også være det for oss.

5 6 7 N TOPPSAK UTEN VALG: Sykepleierstudent Helga Steinsvåg måtte velge bort drømmevervet da HiST ikke ville garantere henne en praksisplass i Trondheim. KOMMENTAR Tvangsflyttes fra frivilligheten Det er vanskelig å ta på seg frivillige verv når man på kort varsel kan bli sendt utenbys i praksis, mener Studentparlamentet. For ledelsen ved HiST er problemstillingen ukjent. Karoline Larsen Mork Journalist Et delt ansvar FRIVILLIGHET TEKST: FOTO: Hege Sjøvik Mads Oftedal Schwencke Eivind Sandodden Kise Sykepleierstudent Helga Steinsvåg måtte si fra seg vervet som nestleder i Hyggegjengen i den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) mye på grunn av at Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ikke ville garantere henne en praksisplass i Trondheim. Vervet ville periodevis være veldig tidkrevende. Jeg skulle blant annet fungere som stedfortreder for lederen ved behov, og var derfor avhengig av å være i Trondheim, sier hun. Steinsvåg søkte om å få innvilget praksisplass i Trondheim på bakgrunn av spesielle behov, det som kalles en særplass. Skolen sa at jeg ikke hadde noe å tape på å søke, men jeg fikk et blankt avslag, sier hun. Et nåløye For å få innvilget særplass på grunnlag av frivillig engasjement, må man ha et på forhånd godkjent lederverv, for eksempel Quak-sjef. Steinsvåg beskriver denne ordningen som et nåløye. Studenter med tunge lederverv velger ofte å ta permisjon fra studiene fordi vervet blir for tidkrevende. Det burde være åpent for at også studenter med andre store verv kan få særplass, sier hun. Leder Gina Helstad i Studentparlamentet tror mye av problemet med å kombinere frivillige verv med praksis er uforutsigbarheten. Studentene får ofte kort varsel før praksisperiodene, og kan for eksempel bli nødt til å flytte til Røros for en periode, sier hun. Helstad forteller at en bedre tilpasset praksis er et av punktene de skal jobbe med i tiden framover. Skolen sa at jeg ikke hadde noe å tape på å søke, men jeg fikk et blankt avslag. HELGA STEINSVÅG sykepleierstudent i NTNU-styret Ikke nok plasser Avdelingsdirektør Gunnar Bendheim ved HiST forklarer at det hele er et spørsmål om kapasitet. Det må alltid settes en grense. Vi har ikke nok praksisplasser i Trondheim til å innfri alles ønsker, sier han. Bendheim forteller at de arbeider med å få til en gjennomgang av praksisgjennomføringen. Her skal blant annet kriteriene for særplass tas opp, men det er ikke tilrettelegging for studentfrivillighet som ligger til grunn for dette arbeidet. Dette er første gangen dette har blitt lagt fram for meg som et problem, sier han. Finnes løsninger Steinsvåg forteller at hun ikke sto igjen med noen andre alternativer enn å si fra seg vervet da hun fikk avslag på søknaden. Jeg kunne ikke prioritere stillingen i ISFiT over utdannelsen min. Det bør ikke være sånn at man blir stilt i en situasjon hvor man må velge enten eller, sier hun. Hun forteller at hun ikke var den eneste som havnet i denne situasjonen. I Steinsvågs klasse var de tre stykker som ble med i ISFiT. Hun og en til har nå trukket seg. Jeg får inntrykk av at HiST utad sier de er positive til at studentene engasjerer seg, men når det kommer til stykket, er det ikke slik, sier hun. Ifølge studentparlamentsleder Helstad skiller de profesjonsrettede utdanningene ved HiST seg fra mange av studiene ved NTNU. Mye av undervisningen på høgskolen er låst til et ferdig lagt utdanningsløp. Dette gjør at det blir vanskeligere å trappe ned på studieprogresjonen, sier hun. Helstad mener det likevel finnes flere løsninger for å bedre situasjonen. Man kan for eksempel la studentene i større grad utforme sin egen turnus i praksisperioden, sier hun. Ønsker engasjement Bendheim er ikke enig i at HiST er dårlige til å tilrettelegge for frivillighet blant studentene. Vi ønsker at studentene skal engasjere seg, og vi jobber tett med Studentparlamentet for å øke engasjementet, sier han. Bendheim forteller at de gjeldene retningslinjene for særplass ble utarbeidet i dialog med studentorganisasjonene flere år tilbake. Her prøvde vi å komme studentenes ønsker i møte i størst mulig grad, sier han. Positivt tilskudd Steinsvåg synes det er synd at det er vanskelig å kombinere studier ved HiST med frivillige verv. Jeg har alltid vært engasjert, og ønsker fortsatt å ha den muligheten, sier hun. Hun mener at frivillig engasjement betaler seg tilbake i form av gode erfaringer og bred kompetanse. Alle burde engasjere seg i studietiden. Det er et positivt tilskudd til studiene, uansett hva du studerer, sier Steinsvåg. Helstad ønsker også at studentene skal engasjere seg, og mener høgskolen burde være interessert i å tilrettelegge bedre for studentene. Det er allerede mye frivillig engasjement ved HiST. Dette er noe vi må ta vare på, sier hun. Faglig utbytte Fag- og forskningspolitisk nestleder Jon Mikkel Haugen ved Studenttinget ved NTNU er opptatt av at studiestedene ikke bare fokuserer på ren praktisk tilrettelegging, men at frivillige verv også skal gi et faglig utbytte i tråd med utdannelsen. For ti år siden ble emnene Ledelse i Praksis og Studenter i Ledelse opprettet ved NTNU. Studenter i Ledelse ble av økonomiske årsaker lagt ned, mens Ledelse i Praksis fortsatt eksisterer. Dette er et fag vi er godt fornøyd med. Det gir studentene mulighet til å integrere det frivillige engasjementet i studiene, og selve emnet er lagt opp slik at det er lett å kombinere med et tidkrevende verv, sier han. Haugen forteller at de ønsker å gjenopprette Studenter i Ledelse, da dette vil være et emne som er åpent for en større andel studenter med frivillige verv. Blant annet viser han til at det er et stort ønske om økt ledelseskompetanse i linjeforeningene. Her er det absolutt et behov for denne kompetansen, linjeforeningene har de siste årene vokst til å bli store organisasjoner, sier han. UD INTEGRERING: Jon Mikkel Haugen ved Studenttinget mener frivillige verv også kan gi et faglig utbytte i utdannelsen. Sykepleierstudentene har valgt et yrke med et stort ansvar for andre mennesker. Som student må man selv prioritere tiden sin slik at man lærer seg det som er nødvendig for å bli en god sykepleier i framtiden. Frivillig engasjement er alltid bra, men i et uheldig møte med pasienten hjelper det lite å vise til at man var hyggesjef i ISFiT i stedet for å lese til sykdomslære. HiST må også ta ansvar og levere en kvalitetssikret utdannelse. Det innebærer nødvendigvis mye obligatorisk undervisning og praksis. Det gjør det vanskelig i kombinasjon med et stort verv som krever fleksibilitet. Mange får praksisplass utenfor byen, og de må flytte eller bruke mye tid på å reise. Selv om få praksisplasser i Trondheim skyldes at regjeringen har lovet for mange nye sykepleiere i forhold til læreplassens kapasitet, er det imidlertid ikke første gang HiST får kritikk for sykepleierutdanningen. Dessverre har jeg enda til gode å møte en sykepleierstudent i Trondheim som er fornøyd med studiene. Jeg har inntrykk av at utdanningen lider av få ressurser, for dårlig kompetanse og for mange studenter. HiST kan for eksempel legge til rette for mer frihet under praksis, og at studentene ikke skal ha eksamen rett etter praksisperioden. Ved siden av den fulltidsjobben en praksis er, forventes det at studentene leser til store eksamener når de kommer hjem om ettermiddagen. Når de i tillegg ønsker å prestere i sine frivillige verv, blir kombinasjonen vanskelig. Ved siste eksamen i sykdomslære var strykprosenten 52 prosent. Det er et signal til ledelsen ved HiST om at det er for krevende. Ikke utypisk høyskolen vil kontinuasjonseksamen også bli lagt i neste praksisperiode. Det bør ikke være slik at studentene må velge mellom å bli gode sykepleiere eller å ha et frivillig verv. Både sykepleierstudentene og HiST må være seg sitt ansvar bevisste.

6 8 N 9 NYHET Alarmerende svikt MIN STUDIETID Da brannalarmen ble utløst på Dragvoll, gikk den ikke i bygning 6b, og mange studenter hørte den ikke. En testfeil fra i sommer er årsaken. Nina Jensen Leder i World Wide Fund for Nature (WWF) Bachelor i marinbiologi fra James Cook University i Australia Master fra fiskerihøyskolen i Tromsø Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? URETTFERDIG: Leder Belde Mutaf og sosialkoordinator Antoinie Sevillano ved ISU, og leder Ishtak Hossain ved ICoT mener det blir feil at de nye studentene skal straffes på grunn av gammelt festbråk. Kjellerbråk på Moholt De internasjonale studentene føler seg urettferdig behandlet etter at ISU-kjelleren ble stengt under fadderuka. SiT mener sanksjonene er nødvendige for å forhindre anarki på Moholt studentby. MOHOLT-KJELLERNE USIKKER PÅ SIKKERHETEN: Masterstudent Cathrin Zahl har blitt mer skeptisk til brannsikkerheten på Dragvoll. SIKKERHET TEKST: FOTO: Egil Lillehaug Helene Mariussen De siste ukene har flere brannalarmer gått på Dragvoll, men ikke i bygning 6b. Der har det vært helt stille. Masterstudent Cathrin Zahl har lesesalplass der, og har opplevd den sviktende brannrutinen. En dag vi satt og leste, kom det en dame i rød refleksvest og sa at brannalarmen gikk. Vi hørte ingen alarm, verken på lesesalen eller i mellomgangen. Da vi kom ut i hovedgangen, var folk på vei inn igjen, forteller hun. Skyldtes testfeil Brannvernleder Kari Karlsen ved NTNU sier at det er uheldig at en slik feil har oppstått. Dette er en sak som blir tatt alvorlig av alle parter, slik at det ikke skal oppstå lignende feil igjen, sier hun. Årsaken er nå funnet, og skyldtes feil i testrutinene etter installasjonen av nye alarmhøyttalere i sommer. Etter at vi installerte flere høyttalere på 6b, ble ikke alarmen testet på riktig måte. Derfor ble ikke feilen oppdaget. Nå er feilen avdekket og fikset, sier hun. Læringsmiljøansvarlig Camilla Rikardsen Solheim i Studenttinget er ansvarlig for studentenes HMS. Hun synes det er skummelt at alarmen ikke virker som den skal, men roser NTNU for måten de har reagert på. Det kunne gått mye verre enn det gjorde, dersom feilen hadde ført til situasjoner med mennesker i fare. Heldigvis tar NTNU dette på alvor. Allerede morgenen etter alarmen var de i gang med testingen, sier hun. Svekker tilliten Zahl har blitt mer skeptisk til brannsikkerheten ved Dragvoll etter den siste tidens hendelser. Det har alltid sett ut som om alt er på stell, med branndører og lignende overalt. Men man blir skeptisk når det er så mange alarmer som går uten at det fungerer som det skal. Det hadde vært betryggende å vite hvorfor, sier hun. Karlsen er klar over problemet med overivrige brannalarmer. Det er et klart at dersom alarmen går for mange ganger vil den miste tillit. Derfor jobber vi for at studentene skal vite hvorfor den går. Informasjon skal legges ut på intranettet, sier hun. Ble utløst av støv Brannvernleder Karlsen forteller at tross for sviktende alarm fikk man raskt avklart at det ikke dreide seg om brann. Det ble fort avklart at det ikke dreide seg om røyk, men støv fra bygningsarbeid ved bygning 5. Hadde rutinene vært fulgt, skulle anlegget her vært koblet ut. I en brannsituasjon ville evakeringsrutinene ha blitt fulgt, og folk hentet ut raskere, sier Karlsen. Feilen som oppsto var tidligere ukjent for installatøren av høyttalerne, og dukket derfor ikke opp på testene. Nå kommer Karlsen til å kreve at installatøren endrer rutinene sine. Installatøren må endre praksis for test av anlegget for at dette ikke skal skje igjen. Dersom det viser seg at denne feilen kan ha påvirkning andre steder på NTNU, kommer vi til å fikse det, sier hun. «Livet på Dragvoll» Noen studenter fikk beskjed om brannalarmen først på sosiale medier. Hashtaggen «Livet på Dragvoll» på twitter blir brukt til å forklare Dragvolls mangler, og brukes også i denne sammenhengen. Solheim mener studentene fortjener bedre. «Livet på Dragvoll» kan ikke være slik. Det er ikke bra nok for studentene, det handler om deres trygghet og trivsel. Man må kunne stole på at brannalarmen varsler, sier hun. Reaksjonene Zahl har fått fra medstudenter støtter opp om misnøyen ved Dragvoll. Jeg fikk høre at dette er «standard Dragvoll». Det er skummelt. Når slikt skjer må man bruke det som en motivasjon til å forbedre fasilitetene, sier hun. UD TEKST: FOTO: Fredrik Schjefstad Juliana Martinsen 14. august, helt i starten av fadderuka, ble kjelleren til International Student Union (ISU) på Moholt studentby klaget på av beboere på grunn av støy. Uka etter tok Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) en avgjørelse om å stenge kjelleren i tre måneder. President Belde Mutaf ved ISU synes dette er urettferdig overfor de nye studentene. Vi mener det var en veldig streng avgjørelse. De begrunner tre måneders utestengelse med hendelser som har skjedd flere år tilbake. Vi kan ikke holdes ansvarlig for de foregående årene, sier hun. Vil unngå anarki i området Boligdirektør Terje Bostad i SiT sier at selv om de er positive til sosiale arrangement i studentbyen, er det viktigere at beboerne får sove om natta. Det føles urettferdig for de nye studentene, men om klagene skal nullstilles hvert semester blir det anarki. De som bor i området må få fred om natta, sier han. Ifølge Bostad er ISU-kjelleren regnet som en festkjeller, der deltagerne ofte oppholder seg utenfor døren. Dette medfører mer støy i nabolaget, sier han. Mutaf mener at det generelt er mye festing på Moholt studentby i fadderuka. Selv med en oppropsliste med signaturer fra misfornøyde studenter ble de ikke hørt i møtet med SiT og Velferdstinget (VT) etter klagen. De gjorde det klart allerede før møtet at avgjørelsen var tatt, og at vi måtte belage oss på tre måneders utestengelse fra kjelleren vår, forteller hun. Sosialt tomrom Sosialkoordinator Antoine Sevillano ved ISU sier at studentene på Moholt føler at det sosiale miljøet har blitt svakere etter at kjelleren ble stengt. Fadderuka er viktig for å bli kjent med andre studenter. Det er mange som sier at det er noe som mangler etter at ISU-kjelleren ble stengt. Man må ha en plass til sosiale aktiviteter, sier han. Han mener at det er for enkelt å legge skylden på ISU-kjelleren. Sevillano forteller at det ofte er bråk i de andre kjellerne og at det er usikkert om disse opprettholder reglene. Klagen kom fra en helt annen bygning på studentbyen, da kan det være vanskelig å vite hvilken kjeller støyen kommer fra, sier han. De internasjonale studentene har også muligheten til å bruke kjelleren til International Community of Trondheim (ICoT). Vi er en medlemsbasert forening, men nå som ISU-kjelleren er stengt kommer de til oss, og her blir det fullt, forteller president Ishtiak Hossain ved ICoT. Skal vurdere regelverket Bostad mener det er en utfordring med linjeforeningskjellere i et bomiljø. Det er viktig at de forholder seg til regelverket. Vi har også leid inn vektere om vi tror at arrangerte fester kan gå over styr, forteller han. SiT er for tiden i dialog med linjeforeningslederne og VT om regelverket til kjellerne, og de skal ha et nytt møte om et par uker. Vi kommer til å få en en klargjørelse i løpet av høsten om hvordan de skal drives framover, sier Bostad. UD For å få breddeperspektivet. I Australia opplevde jeg det tropiske perspektivet og i Tromsø fikk jeg det polare perspektivet. Jeg hadde alltid store drømmer om å bli marinbiolog, fordi jeg er veldig interessert i livet i havet. Motivasjonen var å forstå mer og lære hvordan jeg kan ta vare på det. Hvordan var du som student? Kjedelig. Jeg jobbet heltid i et reklamebyrå og frivillig for WWF. Dessuten var jeg nødt til å jobbe jevnt gjennom hele året som heltidsstudent da jeg tok master i Tromsø. I Australia fikk jeg mer tid til å surfe og dykke. Hva er ditt beste studieminne? Da jeg var på Svalbard. Jeg plasserte en radiosender på en storkobbe, en av de største selene i arktis. Det var utrolig kult å få nærkontakt med dyrene som man så sjelden ser. Hva er ditt verste studieminne? Da jeg skulle legge fram hovedfagsoppgaven min. Jeg ble grillet av storkobbeeksperten. Over halvparten av referansene mine hadde hun som eksaminserte meg skrevet. Da var jeg ganske svett. Har du noen råd til dagens studenter? Følg hjertet og drømmene dine. Aldri la noen fortelle deg at du ikke kan gjøre noe, du kan oppnå akkurat hva du vil bare du er dedikert og tror på det du driver med. Nyt studenttilværelsen og alle dens sorger og gleder. Av Ida Annie Lyche Foto: WWF-Norge

7 Subsea Production FRAMO ENGINEERING UTGJØR FUNDAMENTET I SCHLUMBERGERS SATSNING INNEN SUBSEA Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Nå får jeg 480 kroner i avslag! Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF Visste du at Framo Engineering fra Bergen leverer høyteknologiske produkter til det internasjonale oljeog gassmarkedet som er i en klasse for seg?... våre avanserte pumpesystemer opererer på havdyp helt ned til 2500 meter?... Framo Engineering har mer enn 500 høyt kvalifiserte kollegaer som jobber tett på produktene i et tverrfaglig miljø? -Fordi mennesker skal smile Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 Ønsker du også å påvirke utviklingen innen olje- og gassindustrien? Vi har alt gjort det og vi vil gjerne ha deg med videre når nye teknologiske grenser skal flyttes. Mange spennende og utfordrende jobber er bare et klikk unna: Kongsberg Oil & Gas Technologies A global supplier of subsea EPC/SURF projects. Innovative and value adding products, technologies and services.

8 12 N NYHET 13 Dekan Ingvald Strømmen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU Hvem blir din nye rektor? Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU skal snart overlate kappen til sin etterfølger etter å ha vært rektor siden Her er fem av kandidatene og deres tanker. Tekst: Synne Lerhol 1 2 Jeg har vært med i den sentrale ledelsen ved NTNU i 15 år, og kjenner universitetet godt. Nå vil jeg bruke erfaringene mine til å videreutvikle kvaliteten i NTNUs hovedoppgaver. NTNU er en fantastisk institusjon med et viktig samfunnsoppdrag. Jeg har jobbet mye med kontakten mellom NTNU og samfunnet som dekan på IVT, og vil ta med meg denne erfaringen til andre områder av NTNUs virksomhet, ikke bare innenfor mitt fagområde. Som person er jeg resultatorientert og entusiastisk, og ivrer etter å ta fatt på oppgavene. Som mangeårig dekan har jeg mye erfaring som er av stor betydning for hovedprofilen til NTNU Hva gjorde at du søkte på stillingen? Er det noen erfaringer/egenskaper du har som vil være særlig nyttige som rektor? Hvilke ambisjoner har du for rektorstillingen? 3 Som rektor vil jeg arbeide aktivt for å videreutvikle NTNU slik at vi blir bedre på vårt samfunnsoppdrag. Jeg synes det er synd at rundt halvparten av studentene fra humanistiske- og samfunnsvitenskapelige fag ikke føler seg attraktive for næringslivet. Man trenger en bevisstgjøring, både i næringslivet og i fagmiljøene. Prorektor for forskning og utvikling Curt Rice ved Universitetet i Tromsø. Dekan Stig Arild Slørdahl ved det medisinske fakultet ved NTNU 1 2 Jeg har en generell interesse for å utvikle utdanningsinstitusjoner som løsninger på samfunnsmessige utfordringer, og NTNU er det eneste breddeuniversitetet i Norge med en tydelig profil. Jeg synes det er spennende at NTNU, i motsetning til de andre breddeuniversitetene, rekrutterer de fleste av sine studenter fra hele landet og ikke bare regionalt. Jeg er lyttende og opptatt av å bidra til andres videreutvikling. Jeg trives godt i den offentlige debatten, og mener NTNU med fordel kan bli mer synlige der. Jeg er ekstern kandidat, men tror det er en fordel å komme utenfra med et nytt perspektiv. I tillegg har jeg bakgrunn innenfor lingvistikk, som kanskje er det mest vitenskapelige faget i humaniora. Det gir meg unike forutsetninger for å samarbeide på tvers av de «myke» og de «harde» fagene. 1 2 Det finnes ikke en mer utfordrende og givende jobb i krysningen mellom ulike fagtradisjoner. Visjonen «Kunnskap for en bedre verden» og muligheten til å bidra til at NTNU kan gjøre en forskjell i samfunnsutviklingen er en sterk motivasjon. Jeg har et brennende engasjement for utdanning med min sentrale rolle i utviklingen av et moderne medisinstudium. Jeg er opptatt av formidling og kommunikasjon med studenter og ansatte. Jeg har et kontaktnett som bidrar til at jeg kan markere NTNU som en sentral internasjonal aktør. Jeg har hatt mye kontakt med miljøer fra andre fakulteter. Derfor tror jeg at jeg har god innsikt og forståelse for bredden i NTNUs virksomhet. 3 Det er viktig at vi kan tenke tverrfaglig og se på samarbeid mellom HumSamfagene og de tekniske fagene. NTNU skal prestere også i internasjonal målestokk. Som utlending har jeg en bakgrunn som gjør det lettere å være døråpner for nye samarbeidspartnere, og ikke bare et stort internasjonalt nettverk. 3 Et godt universitet må være på hugget hele tiden for å levere kvalitet i utdanningene og legge til rette for forskning og nyskapning på høyt nivå. Det krever en god infrastruktur. Ambisjonen er å bidra til at NTNU blir Norges ledende breddeuniversitet, markerer seg sterkt internasjonalt med en klar profil, og kjennetegnes ved å prioritere kvalitet. Foto: Geir Morgen Professor Gunhild Vidén ved Universitetet i Gøteborg Prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad ved NTNU 3 1 Utvikling av NTNUs strategi er viktig for meg. Det er viktig med kunnskap for en bedre verden, og at NTNU er internasjonalt ledende på områder vi har muligheten til å utvikle. 1 NTNU framstår for meg som et dynamisk og kreativt universitet med vilje til utvikling og nytenkning. Tanken på å lede arbeidet i en slik kunnskapsorganisasjon er veldig forlokkende. 2 3 Vi må fokusere på at studenter skal lære på en god måte og forlate konseptet om å «levere» undervisning. Man må bruke nye metoder og skape nye læringsaktiviteter. Et av mine interesseområder er hvordan vi kan utvikle forskningsbasert utdanning på en god og nyskapende måte. Ambisjonen min er at NTNU skal være et universitet i internasjonal klasse der vi utmerker oss spesielt ved å kombinere utdanning, forskning og nyskapning på en måte som blir lagt merke til. Vi bør være valg nummer én for studentene på de områder som er spesielle for oss. Studentene skal oppleve et godt læringsmiljø i alle deler av studiet. Vi må være en arbeidsplass der medarbeiderne får utviklet sin kompetanse og hvor det er stor takhøyde. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix / NTNU Info Prorektor for forskning Kari Melby ved NTNU ønsket ikke å kommentere sitt kandidatur under ansettelsesprosessen. En av kandidatene er unntatt offentlighet. 2 3 Jeg har god innsikt i hvordan universiteter fungerer organisatorisk og hvordan hverdagen ser ut for studenter, lærere og forskere. I tillegg tilhører jeg et internasjonalt fagområde, filologi, og jeg er derfor vant til å jobbe på en internasjonal arena. Jeg var ansatt ved NTNU i ti år, og kjenner organisasjonen på forskjellige nivå. Jeg tror det er positivt å få inn ansatte med et litt annet perspektiv på virksomheten og med erfaringer fra andre kunnskapsorganisasjoner. Studentene skal bli konkurransedyktige i arbeidslivet, og samtidig få mulighet til å vende tilbake for livslang læring. NTNU skal fortsette å utvikle spisskompetanse innen forskning, men også opprettholde bredde i forskningsprofilen. Samfunnet i dag krever nye former for kompetanse grunnet det økende mangfoldet i de fleste yrker. Her kan NTNU ligge i front i utformingen av studieprogrammer.

9 14 TRANSIT 15 N Mange kokker, lite søl Alle verdens hjørner har tatt turen til Moholt. Det er klart for kokkekamp mellom Trondheims internasjonale studenter KRYDRET KULTUR: Roya Dehghan, Neda Razi og Maryam Ghadrdan er stolte av å vise at Iran er mer enn et diktatur. 2. GLAD MED BLAD: Trondheims internasjonale studenter har stilt mannsterke opp for å vise fram egne tradisjoner, slik som Valters Skrastins som for anledningen har tatt på seg kransen fra den latviske midtsommers-festivalen. 3. MUSIKK OG STEMNING I TAKET: Deltakere fra alle land stormet scenen på Café M for å danse da «The International Food Festival» ble arrangert. TRE PÅ FESTIVAL 1. Hva synes du om festivalen? 2. Hva er det beste du har spist i dag? MAT TEKST: FOTO: Guro Grytli Seim Ida Kristine Holm Det oser deilig av safran, karri og en god porsjon hvitløk. Luktene blander seg med uvante vokaler og fargerike mennesker. Hele 405 besøkende har møtt opp på The International Food Festival som blir arrangert for første gang på Café M. De 15 konkurrerende lagene har fått 1000 kroner til rådighet for å lage hovedrett og dessert fra sitt eget hjemland. Målet er å skape en plattform der ulike kulturer møtes og hvor nye vennskap skapes. Vi startet arbeidet for kun tre uker siden, så det har vært hardt arbeid for å komme i mål, sier president Ishtiak Hossain i International Club of Trondheim (ICOT). Eksotiske ingredienser Festivalen er et samarbeid mellom ICOT, Indian Student Forum (ISF) og husvertene fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Etter knallsuksessen Asian Food Festival i fjor, kom ønsket om å utvide arrangementet til å inkludere hele verden. Vi er veldig fornøyd med oppmøtet, og vi har stor tro på at dette skal bli en tradisjon. Neste år ønsker vi å utvide for å få enda flere besøkende, men da må vi finne et nytt lokale, sier Hussain. Ghana, Venezuela, Iran og Pakistan er bare noen av landene som har deltatt i årets kokkekamp. Hos den iranske matboden har jentene pyntet seg for anledningen, og de reklamerer med safran, krydderet som er dyrere enn gull. Iran har et negativt rykte på grunn av medienes fokus på den vanskelige politiske situasjonen. Det føles godt å vise fram noe positivt fra den rike iranske kulturen, sier Maryam Gladrdan. Hun presenterer stolt de iranske rettene med sine eksotiske ingredienser, og sier de har fått mye positiv oppmerksomhet. Det var en norsk jente som likte maten så godt at hun ville ha oppskriften, forteller Gladrdan opprømt. Fravær av nordmenn Kun 27 av de 405 oppmøtte er norske, og ingen av de kokkelerende lagene er fra Norge. Flere i publikum har savnet norsk mat på arrangementet. Jeg skulle ønske det var et norsk lag. Jeg elsker fårikål, og hadde gledet meg til å spise det i dag, sier Farzana Islam fra Bangladesh. Hussain i ICOT forteller at et norsk lag skulle delta, men at de måtte trekke seg da en av kokkene brakk benet for få dager siden. Det var veldig synd at de ikke fikk vært med, men vi skal jobbe for å ha et norsk lag neste år. Promoteringen av selve arrangementet må dessuten rettes mer mot norske studenter, sier han. Festivalen ble finansiert av rimelige inngangsbilletter, samt støtte fra SiT. Rådgiver Marit Rønning Lund i SiT Råd forteller at SiTs støtte til arrangementet er ett av mange tiltak som er satt i gang for å bedre trivselen blant internasjonale studenter. Vi jobber for at norske studenter skal bruke Café M mer, for det er ikke en kafé kun for internasjonale studenter. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2009 viste tydelig behov for økt inkludering av de internasjonale studentene i Trondheim, sier Rønning Lund. Og vinneren er Klokka har blitt ni, matfatene er tomme og det er tid for kåring av årets beste kokker. Pakistan blir kåret til vinner av årets publikumpris. Kokken Arshia Nouman sier hun har forberedt hovedretten Haleem og Paratha i tre dager. Jeg er veldig stolt av å representere landet mitt, og det er veldig gøy å vinne etter å ha brukt så mye tid på forberedelser, forteller hun stolt. Pakistan er ikke det eneste laget som kan feire, for dommerne deler også ut sin egen pris. Det blir hemningsløs jubel i publikum når det italienske laget vinner. De løper opp på scenen og er tydelig svært overrasket. Det har vært en utrolig stressende dag. Alt som kunne gå galt, har gått galt, sier Alessio de Angelis fra vinnerlaget. En av hans medkokker forteller at de måtte bruke fem forskjellige kjøkken på grunn av ødelagte ovner. Rett før vi dro mistet vi hele kremen til Tiramisuen, og nå ser hele Jeg skulle ønske det var et norsk lag. Jeg elsker fårikål, og hadde gledet meg til å spise det i dag. Farzana Islam Student fra Bangladesh kjøkkenet ut som et bombeområde. Vi hadde aldri trodd vi skulle vinne, men dette var utrolig gøy, sier Diana Largura. Til tross for problemene på kjøkkenet synes det italienske laget at konkurransen har vært veldig morsom. Denne festivalen bør absolutt gjentas, men 1000 kroner holder ikke for å kjøpe mat hvis man skal kjøpe Mascarpone på Meny, avslutter de Angelis. UD 3 2 Martina Francisca Baidoo Utvekslingsstudent fra Ghana 1. Dette bør absolutt bli en tradisjon. Det er fint å få muligheten til å dele kulturer og mat fra hele verden. Neste år er det viktig at lagene beregner matmengden bedre, alle har blitt tomme for tidlig. 2. Den beste smaksopplevelsen var den italienske desserten, den var fantastisk. Victoria Sivertsen Norsk student 1. Festivalen er et utrolig bra initiativ, men det er synd at ikke flere nordmenn kom. Det var en ren tilfeldighet at jeg fikk høre om dette fra buddyen min. 2. Den pakistanske retten var helt klart best. Risa Onkura Utvekslingsstudent fra Japan 1. Dette var veldig gøy, jeg hadde ikke smakt noe av denne maten før. 2. Den pakistanske hovedretten var nok den beste. Det eneste jeg ikke likte var den rare melken jeg fikk på den latviske standen. Jeg tror det het «kulturmelk».

10 16 N FORSKNING 17 Bitt av fuglebasillen I en av Dragvolls kjellere har psykologiprofessor Robert Biegler i sju år forsket på kråkeparet «Susan» og «Ari» for å bedre kunne forstå menneskehjernen. Biegler har ingen planer om å avslutte fugleprosjektet sitt med det første. Forskningen er billig i drift, og siden han uansett får lønn, er den eneste kostnaden med prosjektet noen få tusen kroner i året på fuglemat. Må drepe fuglene Biegler er også følelsesmessig involvert. Hvis han skal avslutte prosjektet, må han drepe fuglene. Dette står svart på hvitt i lisensen fra Direktoratet for naturforvaltning. Siden de ikke har vokst opp i naturen, vil fuglene ikke kunne overleve hvis de slippes ut. Biegler har derfor ikke planer om å Jeg har fått mange følelser for dem. Dessverre er det ikke gjensidig. ROBERT BIEGLER psykologiprofessor ved NTNU avslutte forskningen før fuglene dør på naturlig vis. Det skjer ikke før de er mellom 14 og 15 år. Foreløpig er de sju år gamle. Jeg har fått mange følelser for dem. Dessverre er det ikke gjensidig, sier han. Verandaforskning En av utfordringene med Bieglers forskning er at han kun har to fugler. Det skaper usikkerhet rundt forskningsresultatenes såkalte signifikans. Biegler har derfor et sideprosjekt på verandaen utenfor leiligheten der han bor. Der forsøker han å gjøre det samme metaminneprosjektet med skjærer. Hvis jeg hadde hatt en kone, måtte jeg nok ha valgt mellom kone eller fugler, men det har jeg ikke, sier professoren. Bieglers kaieprosjekt er foreløpig det eneste dyreprosjektet som finnes på Dragvoll. Fascinasjonen for fugler møtes med hoderisting fra kollegene ved Psykologisk institutt. Psykologer er ikke interessert i fuglepsykologi. Og når de søkte seg hit, har de fleste av studentene mine ikke skjønt at psykologi kan føre til dyreforskning. De er ikke interesserte de heller, sier han. UD TEKST: FOTO: Torun Støbakk Hanna-Emilie Kværner Da jeg først fikk dem, satte de seg på hodet mitt og bæsjet. Derfor måtte jeg starte med å bruke hatt, og nå blir de litt engstelige hvis jeg tar den av meg, så jeg må bruke den hele tida. Førsteamanuensis Robert Biegler ved Psykologisk institutt plasserer en dongerihatt på hodet, og trekker en hvit legefrakk over klærne. Så trekker han blå plastposer over skoene, før han går inn på rommet han omtaler som «the bird room». En svart fugl på størrelse med en due flakser mot ham så fort han kommer inn døra. Så bråvender den, sirkler oppunder taket, og forsvinner inn på et annet rom igjen. Den skulle bare sjekke hvem de rare fremmedfolkene var, forteller Biegler. Forsker på fuglepsyke Flere meter under bakkenivå, i kjelleren under Psykologisk institutt på Dragvoll, driver professoren med en forskningstype som er neglisjert i Norge. Biegler, som opprinnelig kommer fra Tyskland, forsker på kognitiv psykologi hos fugler. Kort forklart er målet hans å finne ut hvilke fellestrekk som finnes mellom fuglenes hjerner og hjernene til andre skapninger, som for eksempel mennesket. Det har han gjort i sju år nå. De to kråkefuglene hans, kaiene «Susan» og «Ari», har vært med ham hele veien. Jeg hentet dem fra en gård i Nord- Trøndelag da de fremdeles var så små at de var i reiret. I begynnelsen slet jeg litt med å få dem til å spise, men plutselig løsnet det og de godtok meg som en mor eller far, sier Biegler. Han har gjort flere forsøk med fuglene. Noen av dem har ført fram, mens andre ikke. Minneforskning Først forsøkte psykologiprofessoren, som er utdannet biolog, å undersøke om fuglene hadde et såkalt episodisk minne, altså om de hadde evnen til å planlegge framover i tid basert på erfaringer de har gjort seg tidligere. Det viste seg at ingen av fuglene hans hadde denne evnen. Etter dette bestemte han seg for å teste kaienes «metaminne», det vil si om fuglene selv husker hvor godt de husker. Det jobber han med fremdeles. På denne skjermen dukker det opp røde prikker, og disse skal fuglene hakke på med nebbet sitt. Siden flytter prikken på seg, og da får fuglen en belønning hvis de treffer på riktig plass, forteller Biegler, og peker på en dataskjerm som står plassert ved utgangen av fuglerommet. Når fuglene hakker på skjermen, registreres dette i forskerens dataprogram. Han kan siden gå inn og analysere de forskjellige registreringene som er gjort. Så langt tyder undersøkelsen på at fuglene faktisk har et såkalt metaminne. Få publikasjoner Det har kommet forholdsvis få publikasjoner ut av fugleprosjektet foreløpig. Først det siste året har forskningen blitt viet spalteplass, da tidsskriftet Animal Cognition fattet interesse for Bieglers arbeid på kaiehjernene for rundt et halvt år siden. Biegler er klar over at fugleforskning er et snevert felt innen forskning og psykologi. Å hevde at forskningen er meningsløs er imidlertid å gå for langt. Det mest revolusjonære hadde nok vært om jeg klarte å bevise at fuglene hadde episodisk minne, men det klarte jeg ikke. Generelt kan jeg si at denne typen forskning neppe vil revolusjonere verden. Mange har som mål å gjøre verden til et bedre sted. Jeg håper å gjøre den til en mer interessant plass, sier professoren, som har jobbet ved NTNU i tolv år. FUGLEPAPPA: Da professor Robert Biegler først fikk tak i kaiene Susan og Ari for sju år siden, behandlet de ham som en far. Da fuglene vokste til, ble de mer sky, og nå får han ikke komme nærmere enn to meter fra fuglene.

11 18 N DAGSORDEN 19 EUs glemte idealer Mange har stilt seg kritiske til tildelingen av Nobels fredspris til EU. Har unionen gjort seg fortjent til prisen? Tekst: Peder Moan Hasselknippe Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss INTERVJU MED Lise Rye Førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU EU ble tildelt Nobels fredspris på bakgrunn av dens engasjement for «forbrødring» og «fredskonferanser», slik det står skrevet i Alfred Nobels testament. I hvilken grad har EU vært en pådriver for dette? Et sentralt motiv bak opprettelsen av Den europeiske kull- og stålunionen i 1951 var at Tyskland og Frankrike skulle bli så gjensidig avhengige at det ble umulig for dem å gå til krig mot hverandre. Det er likevel vanskelig å si hvor viktig unionen har vært for forsoningen etter andre verdenskrig. Kanskje var det like fullt amerikansk bistand i form av Marshall-hjelpen eller den felles kommunistfrykten under Den kalde krigen som sørget for samarbeid og stabilitet. Et annet kriterium ved utdelingen av fredsprisen er at tildelingen skal skje på bakgrunn av fredsengasjement i det inneværende året. Kan EU sies å ha vært en viktig aktør for fred i 2012? Det er helt klart grunn til å stille seg spørrende til at EU får fredsprisen i år. Unionen har vært lite framtredende i fredsarbeid den siste tiden, og har i sin håndtering av den økonomiske krisen opptrådt på et vis som utfordrer sentrale d e m o k r a - tisk prinsipper. N o b e l k o m i t e e n trekker fram sluttforhandlingene med Kroatia, som går inn i unionen i 2013, hvilket framstår som et noe puslete grunnlag. Dersom man ser på EU i et langsiktig perspektiv og unionens innsats for fred og forbrødring i forsoningen av Tyskland og Frankrike på 50- og 60-tallet, inkluderingen av de de sør-europeiske landene på 80-tallet etter diktaturenes fall, og ikke minst av de tidligere sovjetstatene fra 90-tallet og til i dag, så fortjener EU helt klart denne prisen.spørsmålet er om den skulle ha vært gitt tidligere. Tildelingen har fått negative reaksjoner både i Norge og i Europa. Hva skyldes dette? I Norge har vi vært mer opptatte av å diskutere EUs forhold til oss, enn unionens rolle i resten av verden. Vi har vært mer opptatt av debatten om unionens økonomiske karakter, enn vi har vært av EUs grunnleggende idealer. Med et stort flertall som er imot at Norge blir med i unionen så er det klart at mange tar med seg dette synspunktet inn i diskusjonen om årets Nobelpris. Vi har vært mer opptatt av debatten om unionens økonomiske karakter, enn vi har vært av EUs grunnleggende idealer. På samme måte som her i Norge er det mange i utlandet som stiller spørsmål ved tidspunktet for tildelingen av prisen til EU. Som forventet har sør-europeiske medier kommet med negative reaksjoner. Storbritannia har alltid hatt et ambivalent forhold til unionen. Den siste tiden har de hatt en utvikling mot stadig mer euroskeptisisme og økende motstand mot medlemsskapet. Dermed harseleres det mye med tildelingen. Eurokrisen har medført at søreuropeiske land har gjort store kutt i sine nasjonalbudsjett, noe som har bidratt til sosial elendighet og fortvilelse i befolkningen. Hva slags lys kaster dette på tildelingen? Man kan si mye om EU, men unionen kan ikke klandres for at land i eurosonen har hatt manglende budsjettdisiplin. Til tross for at tilliten til EUs institusjoner synker, viser den siste Eurobarometer-undersøkelsen at den er over ti prosent høyere enn for de nasjonale institusjonene. Det er likevel problematisk at vi i kjølvannet av krisen ser konturene av et nytt skille i Europa, mellom det rike nord og det fattige sør. Dette vil være en betydelig utfordring for EU-samarbeidet i tiden framover. Med den økende fortvilelsen i Europa har det også de senere årene blitt stadig vanskeligere for minoriteter og asylsøkere. Hvordan kan man si at unionen fremmer forbrødring i en slik tid? Selv om EU utvilsomt har bidrar til forbrødring innad i Europa, så er det i dag faktisk mer snakk om Festung Europa og streng asylpolitikk nå enn det har vært på lenge. Man ser blant annet at viktige land som Frankrike har tatt til orde for å skjerpe innvandringspolitikken. De to nye medlemslandene fra 2007, Romania og Bulgaria, har kun fått begrenset tilgang til det interne europeiske markedet, med restriksjoner på arbeidsutvandring til de andre Schengen-landene. Også internt sliter EU med stadig økende diskriminering og rasisme, spesielt angående behandlingen av romfolket i Ungarn der nasjonalistiske partier har hatt stor framgang de siste årene. Nationen gjorde en sak der de presenterte den stadig mer militariserte karakteren til EU. Hvordan kan dette forenes med Nobels testament? På 90-tallet feilet EU i å forhindre krigen på Balkan med diplomatiske løsninger. Man innså i etterkant at unionen trengte militære virkemidler for mer aktivt å kunne gå inn i krisesituasjoner. Dermed har EU fått tilgang på styrker ved enkeltoperasjoner, og har siden 2002 vært inne, sivilt og militært, i nærmere tretti kriser internasjonalt. Likevel ligger EUs styrke i andre virkemidler enn det militære. Trusselbildet er noe helt annet i dag enn det var på Nobels tid, og derfor er EUs økonomiske makt med å kunne forme land som ønsker å bli medlem av unionen, viktigere enn dens militære makt. Hvilken rolle tror du EU vil ha i framtidig fredsarbeid? EU har over tid fått flere virkemidler til rådighet, blant annet at man bygger ut det militære. Dette gir dem maktmidler som gjør det mulig for EU å gripe mer aktivt inn i en væpnet konflikt, slik som Nato gjorde på Balkan. Jeg tror EUs engasjement vil fortsette å komme til uttrykk gjennom krisehåndteringsoperasjoner, og at EU fortsatt vil utnytte at land ønsker å gå inn i unionen ved å sørge for demokratiske og rettsstatlige endringer. UD

12 20 Meninger 21 Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: Syv års nedprioritering av studentene If you wish to forget anything on the spot, make a note that this thing is to be remembered. Frist: onsdag 31. OKTOBER Edgar Allan Poe ( ) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/underdusken Å lese statsbudsjettet er omtrent like spennende som å lese nye rutetabeller fra Når buss sjåføren snur seg rundt til passasjerene og spør: «Er det noen som kan veien videre?» #denopplevelsen #atb Er på Kant med Immanuel, i dag. Kun et unødvendig luksussymbol Pelsdyroppdrett Illustrasjon: Simen August Askeland År etter år har regjeringen nedprioritert studentene. Det bygges ikke nok studentboliger, studielånet er for lite, og det satses ikke nok på studiekvalitet. Det virker som om regjeringens plan er å satse på at studentene blir så vante med å bli nedprioritert at de ikke klager. STatsbudsjettet Ina Roll Spinnangr Leder Trondheim Venstre John Christer Rusti Leder Trondheim Liberale Studenter Etter alle disse årene toppet det seg for et par uker siden da Kristin Halvorsen gikk ut og la skylden på studentene for regjeringens mangelfulle studentpolitikk. Regjeringen har gjennom Soria Moria 1 og 2 slått fast høye mål om heltidsstudenten i Norge, men har på ingen måte holdt disse løftene. Halvorsens påstander om at det er studentenes ansvar å sørge for at regjeringen gjennomfører studentpolitikken sin gjør lite annet enn å provosere. Det som setter kunnskapsministeren i et enda dårligere lys er at alle partiene i den rødgrønne regjeringen har programfestet elleve måneders studiestøtte. I løpet av syv år sammen i regjering har de ikke funnet plass til dette i budsjettene sine, selv ikke med en drastisk økning i størrelsen på statsbudsjettet fra de overtok regjeringsmakten. Venstre derimot har funnet plass til elleve måneders studiestøtte og kraftig oppjustert satsene for studiestøtten på sine alternative statsbudsjetter de siste årene. Det er innlysende at det er viljen og ikke evnen det står på. For Venstre og Liberale studenter er hele spekteret av utdanning og forskning noe som prioriteres svært høyt. Sentralt i dette er studentenes mulighet til å være relle heltidsstudenter. Elleve måneders studiestøtte og justering etter prisvekst er et minimum for å få dette til. I tillegg til å oppjustere inntektssiden til studentene er det mye vi kan gjøre på utgiftssiden. Det trengs skikkelig utbygging av studentboliger og satsing på kollektivtrafikk for å sørge for lave levekostnader for studenter. Studentboliger er sammen med studiestøtten de alvorligste løftebruddene. Både Arbeiderpartiet og Kristin Halvorsen lovte 2000 studentboliger for så å budsjettere med 1000 studentboliger bare en måneds tid senere. Venstre foreslår å bygge 2500 studentboliger for å imøtekomme kravene som kommer av studentveksten. Etter 22. juli ble det innført en midlertidig gradert sykemelding for studenter. Dette er noe man tar som en selvfølge i arbeidslivet, men for studenter er dette noe man må kjempe hardt for. Selv dette ene lysglimtet på statsbudsjettet som de rødgrønne presenterte, er bare midlertidlig. Denne ordningen ble kun forlenget til Det er på ingen måte godt nok, den må gjøres permanent. Norges framtid ligger i kunnskap, innovasjon, og teknologi. Disse bærebjelkene utvikles i utdanningssektoren, og studentene våre er representanter for denne utviklingen. All investering vi gjør i studentene vil vi få tilbake mangfoldig gjennom et bedre, rikere og smartere samfunn. Derfor vil Liberale Studenter og Venstre sikre fulltidsstudentens framtid. Marlén Næss NOAH-aktivist Rev, mink og kaniner i norske pelsfarmer lever i bur på under én kvadratmeter, og får ikke oppfylt sine grunnleggende behov. De har ingen bevegelsesfrihet, de lever ikke i sine naturlige omgivelser og får ikke oppleve sosiale relasjoner til andre dyr. Dessuten har det i løpet av de siste årene blitt avslørt forferdelige forhold på en rekke norske pelsfarmer, hvor dyrs fysiske og psykiske helse helt tydelig har vært kraftig nedsatt. Vi har sett bilder skitne bur, dyr med blant annet åpne sår og betennelser, dyr som viser tvangsadferd, selvskading og andre tegn på psykiske belastninger. Allikevel er det burtilværelsen og pelsnæringen i seg selv som er problemet, ikke at burene er for små, kontrollene for få eller hygienen for dårlig. Mange tilhengere av pelsnæringen bruker argumentet at farmene drives i tråd med lovverket. Dette er ikke synonymt med at det gis mulighet for naturlig utfoldelse, da rovdyr som fra naturen sin side har et stort bevegelsesbehov og er svært aktive holdes i små nettingbur. I Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd fra 2002 står det at det skal vurderes en eventuell avvikling av pelsnæringen i 2012, dersom forholdene på pelsfarmene ikke har blitt vesentlig forbedret i løpet av de ti årene. I regjeringen er Ap og SV for en avvikling, mens Sp er i mot. I flere europeiske land, som Sverige og England, er pelsoppdrett helt eller delvis forbudt. Vi kommer til å fortsette arbeidet for et pelsfritt Norge, og opprettholde presset på politikerne og pelsnæringen. Vi krever at politikerne går fra ord til handling og avvikler pelsindustrien i Norge! Pels er ikke nødvendig i Norge i dag, det er kun et luksussymbol for mennesker på bekostning av uskyldige skapninger som lever et liv i frykt, smerte og frustrasjon før de tas livet av for pelsens skyld for forfengelighet. Etisk oljefond - etikk foran butikk og politikk Etikk Live Kvelland Changemakermedlem, Trondheim Norge er verdens rikeste land med Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, som hele befolkningens sparegris. Med sine 3500 mrd. er Oljefondet verdens største statlige investeringsfond, og investerer i over 8000 selskaper verden rundt. På vegne av Finansdepartementet skal Etikkrådet undersøke hvorvidt Oljefondet investerer i selskaper som driver med menneskerettighetsbrudd, atomvåpenproduksjon, alvorlige miljøskader eller annet snusk. Hvis Etikkrådet finner brudd på de etiske retningslinjene, leverer de tilrådninger til Finansdepartementet om hva som burde gjøres med aksjepostene i selskapene. Likevel investerer Oljefondet i selskaper som forurenser drikkevann i Guatemala eller hogger regnskog i Indonesia. Finansdepartementet har i fem tilfeller i løpet av de siste tre årene brukt mer enn ett år på å vurdere Etikkrådets ferdig utarbeidede tilrådinger om uttrekk fra selskaper. Dagens etikkforvaltning kan sammenlignes med å ha en av verdens strengeste straffelover som blir håndhevet av en av verdens minste politistyrker, og som i tillegg må be Justisdepartementet om lov hver gang de skal arrestere noen. For at Norges sparebøsse skal forvaltes etisk, må følgende være oppfylt: Etikkrådet må få myndighet til selv å trekke ut investeringer i et selskap. I tillegg må Etikkrådet få mer ressurser, slik at de får en reell mulighet til å kontrollere Oljefondets investeringer. Changemaker vil at Norge skal sette etikk over butikk og politikk. Utfordrer deg til å få panikk neste gang brannalarmen på #Dragvoll går, og knuse et vindu i panisk forsøk på å komme deg Status: lite søvn, kroppen går på kaffi, knekkebrød og tynnslitt viljestyrke. Alt for å sin forelesning «Alarmen går Gjer den? På 6B høyrer me Veilederen i SOS1002 på #ntnu korrekt, for et fantastisk elsker det når staten føler for å lyse opp dagen min! Har så mye å gjøre at jeg ikke orker begynne på noen Har savnet Dragvoll. Det første som møtte meg var en fyr som i fullt alvor gikk med flosshatt. wordcount er en meget demotiverende funksjon akkurat nå, som en målenhet for hvor flink jeg er til å utsette ting 21

13 22 M KRONIKK Bruk korrekt preposisjon eller vær død som taler «MANY FAMOUS INTERNATIONAL COMPANIES HAVE FORMER BI STUDENTS AMONG THEIR EMPLOYEES.» Ananya fra India tar en master i økonomi og ledelse Jeg vil i dag rette oppmerksomheten mot dere som misbruker begrepet «i forhold til». Grammatikk Hans Relten Student ved BI Trondheim Mengden folk som misbruker «i forhold til» virker stadig voksende. For dere som ikke er klar over hva jeg og mange andre irriterer oss over, la meg illustrere det hele: Det er mandag morgen, og jeg setter meg ned i et av auditoriene på skolen. Snart hører jeg fra foreleseren: «God morgen! Har alt gått greit i forhold til innleveringen?» Det er da det slår meg. Det er denne foreleseren som har hengt seg opp i dette «i forhold til»-begrepet. Et begrep som i sin reneste form bare er ment for å sammenligne to ting, men som nå er blitt en preposisjon til alt som kan krype og gå. Hans overforbruk gjorde så stort inntrykk på meg at jeg satte en strek for hver gang han brukte begrepet feil. Resultatet: 57 streker! Begrepet har spredt seg som en epidemi de siste årene, og stadig flere blir smittet. Tilstanden begynner å bli alvorlig. La meg forklare hvorfor: Stikkordet er et begrep hentet fra psykologien, kalt heuristikker. Heuristikker kan forklares som huskeregler som avlaster hjernen, og som gjør at vi mennesker kan trekke slutninger basert på ulike signaler. Dessverre er det ikke alltid heuristikkene fungerer, de er nemlig ofte heftet med feil som er vanskelig å oppdage. Forholdistene bruker dette til sin fordel. De bruker begrepet for å sette i gang en troverdighets-heuristikk hos mottakeren. Felles for alle heuristikker er at de trenger et signal for å tre i kraft. Teorien er at «i forhold til» virker som et signal som får en til å tro at kilden som bruker Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter begrepet er av troverdig art. Sagt på en annen måte: Fjonge ord og uttrykk kan få avsenderen til å virke smartere. Her er et eksempel: «Etter en totalvurdering av en proaktiv mobilitet synliggjøres tilstedeværelsen i forlengelsen av kjernevirksomheten». Ved første øyekast kan man komme til å tenke: «For et avansert ordforråd denne skribenten har. Han har nok peiling på det han driver med, ja!». Legger man derimot litt innsats i å prøve å forstå setningen, ser man straks hva det er: svada. Overforbruket av, ja den regelrette tilbedelsen av «i forhold til», er komplett unødvendig. «I forhold til ditt, i forhold til datt». Uttrykkets eneste misjon er å lure til seg troverdighet. Legger man dette til grunn, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor uttrykket er utbredt innenfor politikk og utdanning. Personene her er helt avhengig av å drive overtalelse, og bruk av begrepet gjør det lettere for dem. Det gjør det lettere fordi mange er uvitende om at man ikke kan si at: «Alt har gått greit i forhold til innleveringen», uten å drite på den grammatiske leggen. Ettersom flere blir oppmerksomme på forholdistenes misbruk, vil imidlertid signalet knyttet til begrepet svekkes. Siden signaleffekten svekkes vil en naturlig utvikling være at begrepet får en motsatt effekt. Altså vil en politiker risikere å svekke sin troverdighet ved feil bruk. Begrepet blir i stedet et signal for at taleren ikke er til å stole på. Tilbake til forelesningssalen tenker jeg som så: «Hvis han ikke har klart å lære seg enkel grammatikk, hvor godt kan han da faget han underviser i?». Om flere kommer inn på slike tanker risikerer forholdistene å bli oppfattet som dumme av stadig flere. De må derfor kvitte seg med uvanen sin først som sist. Ikke bare for sin egen del, men mest av alt på vegne av ofrene for misbruket. Uvanen har nemlig en smitteeffekt! Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc Dette er en forkortet versjon av innlegget. Det uavkortede innlegget kan du finne på underdusken.no/meninger. TYNGDEN DU TRENGER

14 24 Reportasje 25 I studentenes sko For sjuende år på rad blir studentene nedprioritert i statsbudsjettet. Hvordan går det når en politiker prøver å leve på under hundre kroner dagen? TEKST: Maren Kronlund og Michelle Fjeldberg FOTO: Øyvind Aak & Anette Morvik Robberstad

15 26 R 27 AKTUALITET J eg lar heller være å spise middag enn å ha dårlig dopapir. Kommunalråd Merethe Baustad Ranum for Høyre står på Rema 1000 på Byåsen og ser i middagsbrosjyren deres for inspirasjon. Rundt henne bugner det i matvalg, men lommeboken kan ikke skryte på seg samme kapasitet. Hun skal leve på studentbudsjett i tre dager og kan bruke maksimalt hundre kroner dagen. Handlelisten er derfor kort, men kabalen blir mer innviklet jo lenger inn i butikken hun går. Etter å ha studert og sammenliknet kilopriser, literspriser og ulike varemerker finner hun ut at hun bare kan glemme Remas middagstips. Jeg har jo ikke råd til noe av det her. Dette er luksus. Selv med noen penger til overs fra i går må jeg være mer økonomisk når det gjelder valg av middag, sier hun. 8. oktober ble statsbudsjettet lagt frem. Nok en gang ble løftet om elleve måneders studiestøtte brutt. I syv år har regjeringen lovet ekstra studiestøtte. Til tross for dette har studiestøtten økt fra kroner til kroner siden Med knappe 190 kroner ekstra i måneden og fortsatt ti måneders studiestøtte raser studentorganisasjoner over hele landet mot politikerne. Hvordan går det når vi får en politiker til å leve på samme økonomiske vilkår? FIBERBRØD OG LAVPRISDOPAPIR. I posen etter dagens handel skal det ligge dopapir, mat og øl til vorspiel. Ranum har laget hummus av kikerter dagen før, og bestemmer seg for å fikse ting til vorspielet først. Det er vanskelig å ha råd til alt. Jeg kan jo ikke servere fiberbrød på fest, sier hun. Hun bestemmer seg for å bake focaccia fra bunnen. Et godt, mettende og sunt måltid. Dette kan også serveres til gjestene, og Ranum sier seg fornøyd med dagens valg Man blir veldig kreativ når man har et budsjett å strekke seg etter. Man må hele tiden tenke over hva som er billig, sunt og godt på smak. Det er noe jeg ble oppmerksom på da jeg selv var student, sier hun. Ranum mener det er en god og lærerik utfordring å leve på studentbudsjett, en utfordring flere hadde hatt godt av. Med en sporty innstilling kan man leve en stund på dette, men det blir vanskelig i lengden. Man får uforutsigbare utgifter og mange blir avhengige av å ha foreldre som bidrar eller en deltidsjobb ved siden av, sier hun. Ranum tilføyer at en jobb ved siden av studiet kan være sunt i flere tilfeller. Deltidsjobb er også et valg man skal ta. Det kan være et pluss for de som klarer det, men man må ikke være tvunget til det, sier hun. LIK RETT TIL UTDANNING. Norsk Studentorganisasjon (NSO) er en av organisasjonene som har jobbet lenge for å realisere heltidsstudenten. Leder Øyvind Berdal er skuffet over at studentene fortsatt ikke får midlene de trenger. Heltidsstudenten realiseres ikke med dette statsbudsjettet. Dagens boligpriser og levekostnader tilsier at studenten stadig må prioritere vekk studiene for å få hjulene til å gå rundt økonomisk. Studenter er nå avhengige av støtte hjemmefra og deltidsarbeid for å kunne finansiere sin hverdag, og det går på bekostning av studiekvaliteten, sier han. Berdal synes ikke regjeringen er framtidsrettet nok, spesielt med tanke på utdanning. Institusjonene får ikke penger til tiltak som gir bedre utdanningskvalitet. Regjeringen holder det de lover når det gjelder å bygge flere studentboliger og innføre flere studieplasser, men behovet er større enn dette, sier han. Berdal mener at det som skal til for at heltidsstudenten realiseres er at studiestøtten heves til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som er kroner. En indeksregulering vil ikke gi noen betydelig forskjell. NSO mener det er viktig for å minske forskjellene studenter imellom. Prinsippet om lik rett til utdanning vannes ut, da studenter uten støtte hjemmefra må nedprioritere studiene. Det å studere krever tid, og studenten må gis økonomiske rammebetingelser deretter, sier han. Berdal anser det å prioritere lesesalen framfor deltidsarbeid som den beste måten å oppnå et større læringsutbytte på, og mener det er synd at dette fortsatt ikke er mulig. SNUR PÅ FLISA: Heltidsstudenten realiseres ikke med dette statsbudsjettet. Øyvind Berdal Leder i NSO SKO UNDER HUNDRELAPPEN. Ranum har selv studert engelsk juss i perioden 1985 til Spesielt da hun studerte engelsk i Cambridge var det ikke så mye å si på økonomien. Hun mener studenter blir fattigere med årene. Jeg kjøpte en gang klær for penger jeg burde satt av til husleie. Kanskje et dårlig økonomisk valg, men jeg angret aldri på det. Jeg lurer på om studenter fortsatt kan gjøre sånne kjøp på impuls i dag, sier Ranum. Hun står på Fretex på Møllenberg. Hennes gamle sko er ødelagt og må erstattes. Hun har allerede funnet to par hun liker godt. Bruktbutikker er et veldig godt alternativ. Man finner alltid mange skatter, bare man leter lenge. Bare i dag fant jeg flere par sko, sier hun. Hun finner til slutt et billig alternativ, og sier seg fornøyd med dagens innkjøp. Det var en utgift hun ikke hadde regnet med. Det er disse utgiftene som er de tøffeste. Men jeg synes det er viktig å kunne unne seg noe i blant. Sigrid Undset omtalte det fint i Jenny: «Det er bedre å ha mindre midler en stund, enn å aldri kunne unne seg noe man har lyst på.». Det synes jeg er et viktig poeng, sier hun. Ranum er glad for glemte triks og kreativitet som har dukket opp igjen de siste dagene. Studenter i dag burde også benytte seg mer av bruktbutikker. Skoene jeg fant til 49 kroner var fine. De til 79 kroner var enda finere og i tillegg gode å gå i, men jeg synes MERETHES DAGBOK - DAG 1 Kjære studentdagbok! Har min andre dag på konferanse. Hoppet over hotellfrokosten i dag, men spiste en god lunsj på Rica Hell. Før avreise til Trondheim måtte jeg kjøpe hodepinetabletter. Hadde virkelig ikke tenkt over hvor dyrt det er! Fikk kjøpt en litt rimeligere paracetutgave til 46 kroner. Fikk sitte på i bil hjem, så ingen utgifter der! Vel hjemme spiste jeg litt flatbrød med gulost som jeg hadde fra før. Handlet to pakker kikerter på Bunnpris for å lage hummus i morgen og kanskje torsdag. De koster bare 10 kroner stykket! Olivenolje og sitron har jeg fra før. Synes jeg har vært veldig flink i grunn. Unnet meg en iskaffe til 17 kroner. Har i dag brukt 83 kroner. Har da et underforbruk på 17 kroner, som jeg regner med kan komme godt med siden (angrer litt på den iskaffen). Det kan være en utfordring å få endene til å møtes når man har under hundre kroner dagen å rutte med. Selv med penger til overs fra i går må jeg være mer økonomisk enn dette, sier politiker Merethe Baustad Ranum.

16 28 R 29 AKTUALITET BRØD OG VANN: et valg basert på prioriteringer. I budsjettet for 2013 har vi for øvrig prioritert to ting for studenter. Vi gjennomfører det nye løftet med mange nye studieplasser og vi bygger nye studentboliger, sier Johnsen. Han forklarer at regjeringen har prøvd å justere for å holde tritt med kostnadsutviklingen. Fra 2005 til 2013 har bevilgningen for høyere utdanning økt med nesten 50 prosent. I en tiårsperiode fra 2006 til 2016 er det lagt til rette for flere studieplasser, sier Johnsen. Han forklarer at det er mange om pengesekken. Regjeringen har lovet studentene å kunne studere på heltid. Johnsen skjønner at man kan bli utålmodig. Det kan nok gjøres mer. Det viktigste er at man først har satt saken på dagsorden, men som nevnt tidligere er det også en prioriteringssak. Det er mange ønsker i utdanningssektoren, helt ned på lokalnivå. For eksempel her i Trondheim har man et ønske om å samlokalisere høgskolen og universitetet, og det trengs et kjempeløft for å få til en slik ordning, sier han. Vi har satt en politiker til å leve på studentbudsjett i tre dager. Hadde du klart det? - Jeg tror jeg hadde klart det. Men én ting Kostholdet lider under et trangt budsjett. Jeg spiste for eksempel bare ett måltid i går og det var gratis fra jobben, sier Merethe Baustad Ranum. jeg gjorde en riktig prioritering ved å kjøpe de billigste, sier hun fornøyd. EN ERFARING FLERE POLITIKERE BURDE HA. I lokalene til Fremskrittspartiet i Trondheim møter vi nestleder Per Sandberg. Han forklarer at han gjerne skulle ha prøvd ut et slikt økonomisk prosjekt selv, og at det er en erfaring flere politikere burde ha med seg. Jeg skulle gjerne testet det. Det hadde vært godt for virkelighetsbildet. Man kan gjerne sitte på Stortinget eller i et departement og få virkeligheten presentert på en annen måte enn slik den egentlig er. Det er viktig å komme seg ut i praksis, sier han. Sandberg påpeker også at det handler om prioriteringer. Stadig ser han studenter som bruker penger på restauranter eller utesteder. Foruten det vil jeg si at jeg er en stor tilhenger av at det skal være 15 kroner for en halvliter. Det var det da jeg var ung i Levanger, sier han. Når det gjelder prioriteringene fra regjeringen, mener han at det ikke har noe å si om det blir ti eller elleve måneders studiestøtte. Det er mengden penger som er det viktige. Det handler rett og slett om å lage gode levekår for studentene. Det mangler ikke på penger, vi bruker jo mer penger på studenter fordi de ikke blir ferdig med studiene sine. Sandberg mener vi må spørre oss selv om hva som er årsaken til at studenter ikke jeg vet helt sikkert er at jeg ville engasjert meg i studentpolitikken i tillegg, en perfekt måte å drive frem de viktige kravene på, sier Johnsen. MINIMAL ØKNING. Merethe Baustad Ranum påpeker på sin side at det som et eksperiment er mulig å leve på studentbudsjett, men maksimalt i én uke. Uforutsette utgifter som en legetime, en synstest eller en liten bursdagsgave kan være en økonomisk påkjenning og bli utfordrende over lengre tid. Hun mener at økningen i studiestøtten ikke bare har vært dårlig ved dette statsbudsjettet, men over lengre tid. Dette syns Ranum er alt for dårlig. Studentene trenger et løft og vi må øke studiestøtten. Slik det er nå får studentene 60 prosent av det minstepensjonistlønna er i Norge. Når boligprisene og resten av lønningene i Norge øker generelt er det klart at studentene har et økonomisk problem, sier Ranum. Elleve måneder studiestøtte står ikke på prioriteringslisten til Høyre nå, men det har vært argumentert for det før. De satser derimot på heltidsstudenten og mener at studentene selv skal ha muligheten til å regulere hvor mye penger de ønsker å ta ut for bestemte måneder. De ønsker å sette en fast Med en sporty innstilling kan man leve en stund på dette, men det blir vanskelig i lengden. Merethe Baustad Ranum Kommunalråd for Høyre sum i året som åpner for at studentene skal få selvstendighet og valgfrihet til selv å disponere pengebruken. Noen måneder trenger man kanskje mer enn andre. Derfor vil vi at studentene selv skal få lov til å se på behovet etter hvert som året går. Om de ønsker å ta ut 6000 kroner en måned og 8000 kroner neste måned skal være opp til studentens behov. Slik var det i min tid som student, sier Ranum Høyre er også opptatt av at formue, arv eller høye inntekter i løpet av året ikke skal påvirke kravet om stipend og lån. Vi ønsker at man skal kunne få mer lønn blir ferdig og at studietiden strekker seg over lenger og lenger tid. Det handler om å lage et system der studenten kommer ut med slagkraft og kompetanse, sier han. MANGE OM PENGESEKKEN. På Samfundet sitter finansminister Sigbjørn Johnsen etter et samfundsmøte. Han mener på sin side at regjeringen satser sterkt på utdanning. Han er også klar over at studentene trenger mer penger, men at det handler om en prioriteringssak. Det er viktig å se framover. Studentene har mange ulike og viktige krav, men med begrensede økonomiske midler må man gjøre MERETHES DAGBOK - DAG 2 Kjære studentdagbok! Ingen frokost som vanlig, og var tidlig på jobb på rådhuset. Burde rydde litt i papirene mine, men forberedelse til morgendagens bystyremøte har førsteprioritet. Kjøpte Wasa påsmurt knekkebrød til lunsj, til 10 kroner. Dro til Rema på Byåsen Butikksenter. Fikk som utfordring å handle inn til vorspiel i tillegg til middag og toalettpapir. Til vorspiel bestemte jeg meg for å lage focaccia med hummus til. Kjøpte to Grans-øl, olivenolje og det billigste toalettpapiret som var å oppdrive. Vorspiel-oppgaven passet veldig bra siden jeg uansett ventet besøk den kvelden. Drakk ikke øl, for min gjest hadde med en nydelig rødvin. Maten ble vellykket, og døtrene mine kan få restene av brødet til skolemat i morgen! BRUKTSKATTER: Merethe Baustad Ranum har hentet fram gamle triks fra sin studietid, og fant seg et par sko på Fretex.

17 30 R Vi har store utfordringer foran oss Det kan du også få! Trainee i Statnett Har du teknisk bakgrunn og interesse for kraftsystemet er dette en mulighet for deg. Statnetts traineeprogram gir deg en bratt og utfordrende læringskurve, både faglig og personlig. Du vil bli godt kjent med hele Statnetts virkeområdet og få mulighet til å dra på utvekslingsopphold i Svenska Kraftnät, Energinet.dk eller vårt kontor i Brussel. Kontakt: Anders Dolve, tlf eller Marit Kristiansen, tlf Sommerprosjektet KUBE Statnetts sommerprosjekt KUBE gir 6 studenter muligheten til å jobbe med en av Statnetts fremtidige utfordringer. Statnetts oppdrag er å bygge neste generasjons sentralnett. Som deltager i dette tverrfaglige og fremtidsrettede prosjektet skal du bidra til at vi løser dette oppdraget. KUBE er ikke en vanlig sommerjobb - det er mer! Kontakt: Helene Sundheim, tlf eller Petter Strøm, tlf Vi tilbyr gode betingelser i et sterkt faglig og sosialt arbeidsmiljø. Les mer om stillingene og søk på: Søknadsfrist Trainee: 11. november 2012 Søknadsfrist Sommerprosjekt KUBE: 31. januar 2013 uten å få begrensninger på lån og stipend. Dessuten er det uheldig at studenter som sitter på en formue eller arv skal være nødt til å bruke dette på studiet, sier Ranum. FORSØMT KOSTHOLD. Ranum sitter på Lyche på Samfundet. Ølet koster nok og hun skraper fram den siste slanten av ukesbudsjettet. Prosjektet har preget henne mer enn hun i utgangspunktet hadde trodd det skulle gjøre. Hun mener det har vært en god erfaring og at flere kunne hatt godt av å oppleve studentenes virkelighet. Det har vært veldig interessant. Jeg har Jeg tror jeg hadde klart meg på studentbudsjett. Sigbjørn Johnsen Finansminister (AP) begynt å se mer på priser. Jeg tror nok at jeg vil være mer prisbevisst framover, og at jeg sannsynligvis kommer til å lete etter tilbud. Hun har klart å spare hele 77 kroner av budsjettet denne uken, og er fornøyd med egen innsats. Jeg ville ikke klart å spare så mye dersom jeg hadde hatt et bedre kosthold. Jeg spiste for eksempel bare ett måltid i går og det var gratis fra jobben. Jeg har forsåvidt spist dårlig denne uken. Hvis jeg skulle kjøpt mat til tre til fem måltider om dagen ville budsjettet sett annerledes ut, sier hun. UD MERETHES DAGBOK - DAG 3 Kjære studentdagbok! Bystyredag. Vet jeg burde spise frokost for dette blir en laaang dag! Fikk melding fra journalistene i Under Dusken med oppdrag å finne sko. Ikke lett med mitt stramme studentbudsjett, men jeg har ikke glemt alle gamle knep fra min virkelige studenttid. Handlet ofte i bruktbutikker, og det må bli løsningen nå også. Dro til Fretex på Møllenberg og fant et par helt greie sorte sko til 49 kroner. Så tilbake til Rådhuset for forberedelser til kveldens bystyremøte. Rakk ikke å spise middag før møtet, men fikk rundstykker (gratis) i pausen. Kom hjem kl 22.30, ganske sliten. Tok en øl før jeg la meg. Samtlige traineer vi har ansatt siden 2008 jobber fortsatt og trives godt i Statnett. Hos oss slutter ikke mulighetene bare fordi traineeprogrammet slutter. Hvert år bytter ca 50 medarbeidere jobb internt, som gir oss et godt internt jobbmarked og deg sjansen til å videreutvikle deg. I tillegg har vi et meget godt sosialt arbeidsmiljø med fokus på balanse mellom arbeid og fritid. En fin måte å få bekreftet dette på er å prøve ut Statnett, enten ved en sommerjobb eller ved å delta på vårt sommerprosjekt, KUBE. Da får både du og vi en mulighet til å vise oss frem. Vi binder Norge sammen Norges Beste Arbeidsplasser 2012 Norway

18 32 R 33 Portrett Mangslungen sinnatagg Mads Gilbert skulle eigentleg ikkje bli lækjar. Han har ikkje alltid vore palestinaven heller. TEKST: Emil Flakk FOTO: Øyvind Aak S R HVEM er: Mads Gilbert Fødd 2. juni 1947 i Oslo. Tok medisinsk embetseksamen i Ble i 1991 dr. med. ved Universitetet i Tromsø. Kjend for sitt engasjement for Palestina. Har også drive med humanitært arbeid i land som Burma og Kambodsja. Fast førelesar for medisinstudentane ved Universitetet i Tromsø. tatoil har bruka meir pengar på Angola enn det afrikanske kontinentet har fått samla i bistandspengar frå Noreg. Det seier litt om korleis ting fungerer i dag, slår Mads Gilbert fast. Det er Samfundsmøte om framtida til bistandspolitikken, men kan minne meir om eit vekkingsmøte. Storsalen er uminneleg engasjert, stappfull og lufta varm som eksos. Alle skryt av superrikingen Bill Gates som gjev pengar til vaksinar. Men dei pengane kjem frå umåteleg dyre Windows-lisensar. Dette monopolet hindrar utvikling i den tredje verda. Det er ei klam heltedyrking av dei rike som gjev til dei fattige. Det er hard kost for konservative øyro. Han prisar bistandsprogrammet og helsevesenet til Cuba. Han kritiserer dei store lækjemiddelselskapa for monopolisme og patent som flår den tredje verda og hindrar at dei utviklar ein eigen medisinindustri. Han kjem med ei oppfordring: Alle bør dra til eit land i det Globale Sør og finne ut av ting sjølv. Me er eit lite land og har mykje å lære. Salen applauderer og ivrige medisinstudentar talar med Gilbert. Den sinte lækjaren er tydelegvis vorten stuerein, trass lovnadene om ei høgrebylgje hjå dei unge. HELST UPERSONLEG. Me inviterer han inn på Biblioteket. Gilbert har allereie insistert fleire gonger på at me gjer eit kjapt portrett ved høgborda utanfor Daglighallen. Han keiar seg, fer i kring litt vilt, reint utolmodig og legg seg merke ved små ting i kring. Det er ikkje lett å få Gilbert til å fortelje om seg sjølv, og han blir støtt meir og meir irritert over spørsmåla. Han vil nemleg helst tala om kvar han vil, ikkje kven han er. Skal du ha biografiske opplysingar og liknande, kan du gå på Wikipedia og skrive ned det som står der, seier han. Under tvil går han likevel med på å fortelje litt om korleis han oppfattar seg sjølv. Eg er snill og utolmodig, sjølv om det høyrest vanvittig klisjéaktig ut. Han pratar vidare om politikken. Det held fram eit stykke, før han bryt og seier: Nysgjerrig, kritisk. Det er eg nok. Eit lite håp om saftig informasjon stig fram. Korleis blir det med aktivistlivet og familie elles, då? Eg er singel og har vaksne born. To supre døtrer. Så blir det stilt. Gilbert er av den upersonlege typen. Eldre enn døtrene hans er nemleg engasjementet for dei fattige og den tredje verda. EIN GAMAL REV. Det heile starta vel med internasjonal solidaritet. Folk flest kjenner truleg til Mads Gilbert gjennom engasjementet hans for Palestina. Men han har ikkje alltid vore så kritisk til Israel. Under seksdagarkrigen i 1967 melde han seg til kibbutz-teneste for å avløyse israelske bønder som skulle inn i krigen. Eg voks opp med fortellinga om Israel som eit lite, uskuldig land som fekk ørkenen til å blomstre og vart plaga av skitne arabarar. Det var den gamle sosialdemokratiske regla. Då eg drog dit sjølv, fekk eg sjå korleis staten Israel undertrykte palestinarane. Det gjorde verkeleg inntrykk. Kampen deira er vorten ein viktig del av livet mitt, seier han. Mads Gilbert vart ytterlegare radikalisert av Vietnam-krigen og melde seg inn SUF-ml, seinare AKP-ml. Det var fyrst då han verkeleg såg nytten av medisinstudiet.

19 34 R POrtrETT Studier i utlandet! ArgentinA Bestill å SMS: brosjyre p kat, Send pla sse dre navn og a 27 3 til Eg ville satse på noko som var internasjonalt nyttig og som kunne hjelpe i kampen for rettferd for folk overalt. Vil du råde andre idealistar til å dra til utland... Du, bryt han av. Eg er nok ikkje idealist, men sosialist. Kommunist! Eg trur på dialektikk og den historiske materialismen, seier han. MEDISINSKuLE OG LIVETS SKuLE. I tråd med den kommunistiske overtydinga gjekk Mads Gilbert ei stund ut av det «borgarlege» lækjaryrket og tok ein jobb i industrien, såkalla sjølvproletarisering. Det har han aldri angra på. Eg var jarnbindar eit år. Det var ei god oppleving. Eg fekk kjenne arbeidarklassa sitt liv skikkeleg på kroppen. Du forstår pasientane betre såleis. Og eg fekk gode kameratar, og hjelpte til med å fagorganisere folk og streike. Mest overraskande er det at han eigentleg ikkje tenkte å bli lækjar i det heile. Det var dyr han ville jobbe med, og det var mest tilfelle som fekk han til å velje annleis. Eg ville gå på veterinærstudiet, men så kom bror min ut for ei ulukke. Då endra eg fort meining, seier han. Mellom yrka til Gilbert finn me òg politikar. Gilbert nemner at han har sete 16 år for RV, no Raudt, på fylkestinget i Troms. Han er i det heile ein mann av mange kampar. Til dømes så har eg kjempa mot EU. Eg har arbeidd for kysten, i tillegg til at eg har kjempa mot eit OL i Tromsø, seier han. Gilbert har såleis eit nært forhold til kysten og nordområda. Både han og bestefar hans har vore distriktslækjarar i Karlsøy kommune i Troms. På starten av syttitalet fekk Gilbert sommarjobb i Tromsø og flytta seinare dit etter embetseksamen. Du er skap-tromsøværing? Nei! Eg er då ekte tromsøværing no. Eg har budd over 30 år i Tromsø, lengre enn eg har budd nokon annan stad, seier han på raus tromsødialekt. Somme har skulda Mads Gilbert for å vera ein unyansert aktivistlækjar. Kritikken hans av USA, Israel og organisasjonar som Leger uten grenser har gjort mange arge. Det får han mest til å flire sjølv. Aktivistlækjarar er ikkje noko nytt. Medisin og samfunnstilhøve heng tett ihop, og lækjaryrket er å vera engasjert. Det er berre å sjå til Gro Harlem Brundtland. Det er særs nære band mellom helse og ting som reint vatn, tryggleik og mat. Alt dette handlar om fordeling. Fordeling er alltid eit spørsmål om makt, og makt er politikk, seier han. Gilbert legg vekt på at bistand må vera solidarisk, og lære opp folk der dei er. Sjølv har han jobba i alt frå Burma til Afghanistan med nettopp praktisk, medisinsk opplæring. Han langar ut mot organisasjonar som Leger uten grenser, som han meiner ikkje løyser dei verkelege problema. Leger uten grenser er ein postkolonial organisasjon. Det er «dei fattige små afrikanarane» som treng hjelp frå oss. Det blir arrogant. Det er viktigare at me lærer dei opp og ikkje primært sender medisinsk arbeid, som berre løyser problema midlertidig, slår han fast. MEDISIN ER POLITIKK. Gilbert meistrar ikkje berre nordnorsk. Han og Erik Fosse vart dei einaste vestlege informantane då Israel sist invaderte Gaza. Det internasjonale pressekorpset tok kontakt i fleng, og Mads Gilbert svara dei på mellom anna tysk, fransk og spansk. Du er språkmektig? Ikkje akkurat. Men eg er glad i språk. Norsk, engelsk, fransk, tysk og litt meir. Eg har alltid angra på at eg aldri lærde arabisk når eg jobba i okkupert Palestina, seier han. STOLT AV UNGDOMEN. Samfundsmøtet tidlegare på kvelden gjorde inntrykk på Gilbert. Eg må seia at det var utruleg inspirerande å sjå studentane. Forsamlinga var lydhøyr og salen varm. Det lover godt. Studentane er ein kjempekapital for framtida. Det er bra at dei inviterer til kontrovers. Det var ei stor oppleving, seier han. Han står opp av sofaen og går målrett mot noko han har fått auge på. Han held hendene om ein globus og seier med eit lurt smil: Verda er mi! UD Eg er nok ikkje idealist, men sosialist. Kommunist! MADS GILBERT Spansk språk og spanskamerikansk litteratur Bedriftens samfunnsansvar (CSR) ghana Global miljøforvaltning india Antropologi og religionsstudier Freds- og konfliktstudier nicaragua Spansk språk og latinamerikastudier Flerkulturell pedagogikk VietnAm Internasjonale utviklingsstudier Har du lyst til å studere i utlandet? Ved våre sentre for høyere utdanning i Argentina, Ghana, India, Nicaragua og Vietnam kan du gjennomføre ett eller flere semestre med norske universitets og høyskolestudier. Dyktige forelesere og lærere sørger for undervisning av høyeste faglige og pedagogiske kvalitet. Alle studiene gir full uttelling i studiepoeng og støtte fra Lånekassa. tlf.:

20 36 R 37 Småreportasje Klosteroster For ti år siden studerte franske Arnaud (35) for å bli sivilingeniør. Nå lager han ost på nye Munkeby Mariakloster i Levanger, i jakten på Gud. TEKST: Torun Støbakk FOTO: Mona Melanie Lindseth «Æ re være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag». I kapellet på Munkeby i Levanger, bare én times kjøring fra Trondheim, holder fem cisterciensermunker dagens siste gudstjeneste. Den yngste av munkene, 35 år gamle broder Arnaud, forsøker å skjule en gjesp, og gnir seg i øynene. Han har vært oppe siden klokken Nå er klokken kvart over sju om kvelden, og munkenes arbeidsdag er snart over. Det er også vesperen, munkenes femte daglige tidebønn. Klare mannsstemmer fyller kapellet. Den unge munken reiser seg og ber en bønn for studentene i Trøndelag på gebrokkent norsk. cirka halvannen kilometer unna ruinene av det gamle. Vi er på en måte bare etterfølgere av de som var her før, sier broder Arnaud. EVIG LENGSEL. Da jeg var student, gikk jeg og lengtet til hver helg og hver ferie. Nå har jeg samme lengsel, men det jeg lengter etter er å bli mer og mer kjent med Gud, forklarer broder Arnaud. 35-åringen skulle egentlig bli sivilingeniør. Han fullførte utdanningen i Paris da han var 24. Så ble han lærer i Elfenbenskysten. Det endret hans syn på verden. Jeg fikk ting litt på avstand, og fikk tenkt meg om. Et liv som sivilingeniør ville manglet noe. Jeg ville finne noe mer. Så jeg bestemte meg for å bli munk. Og siden, da jeg fikk høre om Munkeby, tenkte jeg at det var mitt kall å dra hit, sier den unge munken, som kom til Levanger i Klosteret på Munkeby i Levanger ble bygd tidligere samme år. Det er foreløpig på størrelse med en stor enmannsbolig, bygd i moderne arkitektur av tre og stein. Munkene har imidlertid planer om å bygge enda et klosterbygg, og håper å få flere munker fra ordenen til å komme til Levanger. Grunnen til at klosteret ble bygd akkurat her, ligger 800 år tilbake i tid. BRODER ARNAUD GAMMELT PÅ NYTT. Året er 1207 e.kr. Et følge franske munker klatrer opp i en hestekjerre lastet med alle klosterets eiendeler, og kjører nedover den humpete kjerreveien fra Munkeby på vei sørover for siste gang på lang tid. På 1100-tallet etablerte cistercienserordenen 500 klostre hvorav fire av dem lå i Norge. Ett av dem på Munkeby. Men dette klosteret ble forlatt etter kort tid, da munkene dro fra Levanger til fordel for klosterlivet på Tautra i nabokommunen Frosta. I 2006 besøkte broder Joël fra ordenens hovedsete i franske Abbaye de Cîteaux klosteret på Tautra. I løpet av oppholdet kom han i prat med folk fra Levanger, som ba om at ordenen skulle vende tilbake til Munkeby. Ideen fikk modne et par år før han bestemte seg. Da abbeden ved moderklosteret ga sin tillatelse, ble det en realitet. I 2009 reiste fire munker broder Arnaud, broder Joël, broder Cyril, og broder Bruno fra Cîteaux i Burgund i Frankrike til Norge. Det nye klosteret ligger Jeg fikk ting litt på avstand, og fikk tenkt meg om. Et liv som sivilingeniør ville manglet noe. Jeg vil finne noe mer. Munk OSTESUKSESS. I klosteret i Levanger lever de fem munkene på spartansk vis. De står opp grytidlig om morgenen, og bruker dagen på bønner og bibelstudier. Og på å yste ost, såklart. Munkebyost. Osteproduksjonen kom for alvor i gang i Siden den gang har munkenes ost blitt kjent over hele landet. Vi trodde ikke det skulle bli så lett. Du vet, norsk ost er uten smak for oss. Men det har blitt en stor suksess, sier broder Joël (59). Munken, som er klosterets nestleder, smiler gjennom det grånende skjegget, og trekker en hvit legefrakk over den brune munkekutta. Nede i ysteriet, som ligger i klosterkjelleren, lukter det stramt av fjøs. Ysteriets våtromsinnredning, måleinstrumenter, aluminiumstanker, og lysstoffrør glimrer i sin sterile prakt, som en brutal kontrast til klosterlivets ellers dunkle middelalderpreg. På et rom ligger ostene på rekke og rad og gir muggen fritt spillerom. Munkene produserer omtrent 70 kilo ost i uka. Hver onsdag kommer en bil og henter ostene, som kjøres videre til restauranter og butikker over store deler av landet. Nordmenn spør oss ofte om det er brie eller camembert vi produserer. De kjenner jo bare til disse to ostene. Men osten vår er ikke noen av delene, det er Munkebyost, sier Joël og smiler. Han har lang erfaring med osteproduksjon. Det er nemlig hovedinntektskilden til ordenens moderkloster i Abbeye de Cîteaux, hvor de fleste av Munkebymunkene kommer fra. Den halvfaste osten tilhører typen rødkittost, og kan ligne på brie. Melka får munkene fra to av klosterets nabogårder. Dette er kortreist, sier munken stolt. I Norge som i Frankrike, er osteproduksjonen munkenes viktigste økonomiske levevei. Og den er ikke bare viktig fordi den gir klosteret penger det gjør også at de blir kjent med folk. Det er viktig for munkene. Det hender også at vi får besøk. Det er viktig med et godt forhold til naboene, sier Joël. BER OM BØNNER. Alle munkenes bønner holdes på norsk, og er åpne for besøkende. At dørstokken blir slitt av besøkende, er imidlertid en overdrivelse. Men noen ganger kommer de levangsbyggen. Og munkene har fått mer og mer oppmerksomhet med tiden. Folk fra Levanger spør oss om bønneintensjoner. For ett år siden måtte vi sette opp en egen kasse. Her finner vi lapper, hvor bygdefolket for eksempel spør om vi kan be for et sykt barn og lignende, forteller broder Joël. Rett som det er får munkene besøk fra naboer, som kan stikke innom for å ta en prat. Og om somrene er klosteret åpent for besøk fra turister. Men på vinterstid går besøkstallene ned, og munkene får flere dager hvor de bare har selskap i hverandre. De innrømmer at klosterlivet kan ta på i lengden. Det er ikke lett hver dag. Vi har forskjellig temperament, og er ikke alltid enige om alt heller. Men vi snakker sammen og finner en felles løsning, sier broder Arnaud. Han kikker bort på sin 85 år gamle munkebroder Cyril, som nikker bekreftende. ÅPENT KLOSTER. Når det er sagt: Munkene tar mer enn gjerne imot besøk spesielt av unge menn som ønsker å prøve klosterlivet. I cistercienerordenen er det nemlig sånn at man ikke automatisk blir munk, først må man være munk på «prøvetid». Det er det muligheter for å gjøre på Munkeby også for trondheimsstudenter. Faktisk har munkene satt av en helg i desember til akkurat dette formålet. Hvis noen vil komme til oss for å prøve ut klosterlivet, er de velkomne, sier broder Arnaud med et smil. Munken leter fram en bibel, og setter seg ned på en tynn pinnestol i munkenes arbeidsrom, scriptoriumet. Her sitter munkene ofte. Når de ikke har arbeidsoppgaver å utføre, bruker munkene nemlig tiden på å lese bibeltekster. Livet her er enkelt og preget av rutiner. Jeg trives veldig godt med livet som munk, sier broder Arnaud. Du ble munk fordi du ville «finne noe mer» har du funnet det? Nei, men jeg er på vei. Det er en prosess, sier 35-åringen. UD

21 Lykken er et blinkende ikon Hva skjer når hverdagen blir et spill? TEKST: Emil Øversveen Illustrasjon: Allan Ohr D u våkner om morgenen til mobilens alarmklokke. Du slumrer to ganger, og mister dermed to poeng, symbolisert ved at skjermen blinker rødt. Et av poengene henter du inn ved å huske å skru på kaffetrakteren før du går i dusjen, men taper det igjen ved å komme for seint til bussen. «Helvete», tenker du. Du har forsovet deg tre dager på rad, og går dermed ned ett nivå. Den nedslående nyheten blir umiddelbart publisert på internett, og forbitret ser du deg selv rykke enda en plass nedover topplistene. FOR DE FLESTE KAN dette virke som starten på en middelmådig framtidsroman, men en spillifisert hverdag kan være nærmere enn du tror. Du har kanskje hørt om utesteder som plasserer fluer man kan sikte på i pissoaret for å redusere søl, eller Vektklubb.no, hvor kalorikalkulatorer, loggføring og diagrammer gjør slankekuren morsom. Et ekstremt tilfelle er applikasjonen «Epic Win», en blanding av rollespill og huskeliste hvor en avatar utvikler seg ved at spilleren utfører egenlagde oppdrag, som for eksempel å klippe tåneglene eller gå ut med søpla. ALT DETTE ER EKSEMPLER PÅ SPILLIFISERING, en prosess hvor spillmekanismer anvendes i dagliglivet for å motivere visse typer oppførsel. Belønningene spiller gjerne på enkel psykologi, og kan bestå av visuell stimuli, framgangsmålende diagrammer eller topplister. misbrukes av myndigheter og store, slemme firmaer? Og hva skjer når belønningene uteblir? PROFESSOR I SPILLDESIGN JESSE SCHELL snakker om en framtid hvor teknologi blir så billig at sensorer, kameraer og programbrikker kan monteres på alt fra tannbørster til melkekartonger. I en svimlende hverdag av poenger og topplister vil alt man gjør kunne katalogiseres, belønnes og straffes over internett. Resultatet kan bli en nyreligiøs tilstand hvor det blinkende ikonet er det nye krusifikset. ET UROVEKKENDE EKSEMPEL er sjekkemiljøene inspirert av Neil Strauss bestselger The Game, hvor sjekkeritualer fremstilles som et spillaktig system som kan mestres ved hjelp av enkle strategier. Et besøk på et av de mange sjekkeforumene gir et forstemmende inntrykk av en ekkel kultur, hvor det motsatte kjønn ses på som poenger som kan samles inn av en djerv spiller. Her invaderer spillifisering de mest intime sfærer, og gjør det samtidig klart at spillogikk ikke uten videre bør anvendes på mellommenneskelige relasjoner. Ikke alle hopper selv om du trykker A. POTENSIALET VIRKER ENDELØST. Kanskje vil spillifisering revolusjonere skoleverket, eller løse miljøkrisen ved å få oss til å resirkulere mer. Spørsmålet er hva en hverdag med konstante belønninger gjør med oss. Er spillifisering med på å forvandle oss til siklende, impulsive barn, ute av stand til å ta våre egne avgjørelser? Kan det FØR DU LEGGER DEG, pusser du tennene i tre minutter og fjorten sekunder. Månedssnittet ditt havner dermed på to førtini, og du rykker ennå en plass oppover listen. Øverst ligger hun pertentlige oslojenta fra kollokviegruppen, med nesten fem minutter i snitt. Selv synes du det virker strebersk. Det er tross alt bare et spill.

22 Kultur 39 Brenner for ny musikk Nynorskmusikk.no vil gi uetablerte en sjanse til å bli hørt. Tekst: Emil Øversveen FOTOMONTASJE: Kristine Kolstad Nynorskmusikk.no ble startet tidligere i år, og drives av skribent Tina Johansen og konseptuvikler Mats Koray Genc fra Genc media. Konseptet går ut på at artister og publikum sender inn tips om ny musikk, som blir vurdert for publisering og omtale på siden. Det eneste kravet er at musikken må være gitt ut. Målet med siden er å motivere ukjente artister til skapende virksomhet. Det finnes enormt mye talent der ute, som ikke når gjennom til det store publikum, sier Genc. I starten av måneden kom det siste tilskuddet til nettsiden, nemlig et forum hvor det er fritt fram for alle som vil dele musikken sin med andre. Forumet kan brukes til annonsering, eller for å få tilbakemelding fra andre artister. Vi forsøker også å skape et interaktivt miljø mellom artistene, konsertarrangørene og plateselskapene, sier Genc. Per i dag oppdateres siden mellom tre og fem ganger i uken, med nyheter, omtaler og lenker til musikkvideoer. Genc forteller at han stadig er på utkikk etter ny musikk. Jeg tror folk ofte er litt for beskjedne når de skal promotere musikken sin. Hos oss blir alle henvendelser sett og hørt. UD

23 40 41 K KulturkommentaR Kulturpuls lest og hørt MIN Anbefaling Mer pop i engelske begravelser Elsk meg! Fordi jeg fortjener det Alt du trenger er selvtillit. Ingrid Anna Teigen Kulturredaktør kommentar «Budskapet er lett å selge, fordi det er så behagelig. Det er jo praktfullt å sitte i grupper og høre noen fortelle at man bare må innse hvor god du er. Det er betydelig tøffere å skulle gå ut og endre seg og kanskje utrette noe for faktisk å bli bedre.» Sitatet over tilhører psykologiprofessor Roy Baumeister ved Florida State University, og var på trykk i Morgenbladet for kort tid siden. Baumeister er del av en psykologisk bevegelse som fronter en sannhet de færreste av oss vil se i hvitøyet. Vi har alle hørt at vi kan oppnå hva som helst, bare vi har stor nok tro på det. Obamas slagord var tross alt «Yes we can!», og det kan ikke ha vært uten grunn, eller? Mange forskningsrapporter har også underbygd dette. Nemlig at høy selvtillit og tro på egne evner fører til gode resultater for enkeltindividet. Dermed har vår foreldregenerasjon i god tro foret oss med ros og berømmelser. «Du er unik. Ikke på grunn av hva du har gjort eller unngått, men nettopp fordi du er du.» Du er sikkert kjent med at uttrykkene «dessertgenerasjonen» eller «generasjon Jeg» brukes om vår tids unge. De fleste av oss har hatt en oppvekst uten motstand. Vi har vokst opp i fine middelklassehjem og aldri erfart Ikke bare foreldrene, men også lærerne og andre støttepersoner har vært med å framdyrke egoet. hvordan det føles å oppleve verken nederlag, skam eller skuffelse. Ikke bare foreldrene, men også lærerne og andre støttepersoner har vært med å framdyrke egoet. Den som roper høyest får mest. Den som anerkjenner sitt eget talent har størst sjanse for å bli oppdaget. Denne formen for narsissisme og selvovervurdering fungerer helt utmerket så lenge du befinner deg trygt og beskyttet hjemme hos mamma og pappa. Velviljen tar imidlertid raskt slutt i møte med en virkelighet som stiller krav og ikke bryr seg om hvor spesiell nettopp du er. Avstanden mellom endeløs beundring og total likgyldighet er enorm, og veien til angst og depresjon blir tilsvarende kort. Baumeister og tallenes klare tale er nemlig at denne narsissismen forårsaker alt det man trodde høy selvfølelse ville forhindre, nemlig aggresjon, depresjon, materialisme og manglende omsorg for andre. Dermed har man skapt en empatiløs befolkning. Man kan ikke forvente at en Narsissus vil forstå andre menneskers tap eller behov. Han vil reagere med sinne når noen påpeker at det ikke er nok at han er tilstede, slik at andre kan beundre ham. Verden er et kaldt og ugjestmildt sted for den som har nok med seg selv. Neste gang du går i regresjon og klager over et av de trivielle problemene dine. At du ikke har tid til å trene, at kjæresten din ikke sier han elsker deg ofte nok. Da bør du huske på at størsteparten av jordens befolkning gladelig ville gitt den høyre armen sin for å leve ditt liv. Det som gjør deg unik, er ikke deg, men forutsetningene du har blitt gitt for å bli unik. Illustrasjon: Simen August Askeland Foto: Oro Film - Alle må taka ansvar for nynorsken Kulturminister Hadia Tajik, Norges yngste statsråd seier såleis til Aftenposten: Eg kom til at det ikkje berre er skulane som har ansvar for å ta vare på nynorsk som målform, men også politikarane, journalistane, forleggjarane og alle andre som er opptekne av nynorsk. Hadia Tajik voks opp med nynorsk som hovudmål, men bytte hovudmål til bokmål på vidaregåande. For nær eitt år sidan vende ho om og tok atter i bruk nynorsk på nettet og i politiske samanhengar. Ho er mellom vår mest folkekjære politikarar på nett, med snautt 7300 «likar» på Facebook og nær fylgjarar på Twitter. Dårlig publikum spiser drit Susanne Sundførs konsert på Energimølla i Kongsberg ble sterkt hemmet av snakkesalige publikummere, melder Laagendalsposten. Artisten fikk til slutt nok, og oppfordret kaklerne til å gå hjem og spise bæsj. Det er litt pinlig når hun og det glitrende bandet tydelig drøyer med å starte en av de første låtene, sier leseren Dag Aasland til Laagendalsposten. Daglig leder Henriette Normann ved Energimølla mener det er vanskelig å kontrollere såpass mange konsertgjengere. Hun synes likevel Sundførs bemerkning er sympatisk og sier: Det er helt nydelig påpekt, sier hun. Normann påpeker at hun ikke har mottatt noen klager fra Sundfør eller hennes manager i etterkant av konserten. Britiske The Guardian melder at popen overtar for salmene i begravelser. I dag utføres bare 30 prosent av alle engelske begravelser med salmer, mot 40 prosent i Spesielt Frank Sinatras «My way» er ettertraktet og spilles i 15 prosent av alle begravelser. Bare 4 prosent ønsker å holde utferd med klassisk musikk. Mest nevneverdig er den økende bruken av humoristiske sanger som Monty Pythons «Always look on the bright side of life». Enkelte menigheter finner slik bruk støtende og har tidligere nektet å spille slike låter, for eksempel John Lennons «Imagine», grunnet linjen «imagine there s no heaven». 20 %... sank aksjekursen til Google med etter at en skuffende kvartalsrapport ble sendt ut for tidlig. Studentene gir blaffen i lærebøker En ny undersøkelse viser ifølge Aftenposten at mange studenter lar være å kjøpe pensumbøkene sine. De synes bøkene er for dyre, eller har bare bruk for noen få av sidene. Studentparlamentsleder Morten Bakke Kristoffersen ved Universitetet i Oslo sier følgende om saken: Ofte kjøper jeg boken tretti dager før eksamen og leverer den tilbake når jeg har brukt den og får igjen pengene. Jeg har opplevd å kjøpe en bok som kostet 600 kroner og så trengte jeg bare 17 sider av den. Jeg tror mange gjør som meg, sier han til Aftenposten. I samme undersøkelse kommer det fram at mange studenter foretrekker papirbøker framfor digitale varianter, blant annet fordi det er lettere å notere i dem. Vi vil at alle i hele Norge skal kunne lære seg samisk, og ikke minst få en forståelse for den samiske kulturen. Sametingets Mariann Wollmann Magga (Ap) og Heidi Greiner Haaker (Ap) forteller NRK om den nye satsningen på samisk språk. Janne Kokkin Skuespiller ved Trøndelag Teater. Aktuell med Jubileet av Jo Strømgren. Hva er ditt bidrag til kulturlivet i Trondheim? - Skuespiller i en fantastisk svart komedie på Trøndelag Teater, Jubileet av Jo Strømgren. Hvordan kan Trondheim forbedres som kulturby? - Trondheim er jo en kraftig kulturby! Bruk den! Men om jeg skal si noe måtte det være å ta i bruk tilbudene. Jeg tror blant annet at studenter ikke vet hvor mye moro de går glipp av ved å ikke gå på teater. Hva er din beste konsert- eller teateropplevelse? - Det er vel teater som ligger mitt hjerte nærmest. Annet enn Jubileet så må det være første gang jeg så et voksenteater som barn og «komedieinnen» Aud Schønemann. De foreldreløse på Torshovteatret i fjor står høyt på lista. Hva går det på ipoden din om dagen og hvorfor? - Hva sa du sa du? Ipod? Det har jeg ikke, ikke har jeg Facebook heller. Men det jeg hører på blir nok Nina Simone, hun står bak musikken til Jubileet. Har du noen alternative kulturopplevelser å anbefale? - Ja, det må bli den nye norske filmen Som du ser meg som går på kino nå. Jeg har hørt så mye bra om den, så det er vel bare å anbefale den videre. Jeg gleder meg masse til å se den! Av Ida Annie Lyche Foto: GT Nergaard

24 K 42 TOPPSAK 43 Farvel, bror Alkohol? kommentar Det er tabu å snakke om rusproblemer, og forvirring rundt avhengighetens natur i norsk musikkbransje, sier artist Ida Maria. Silje Vollan Journalist Bransjekultur Tekst: FOTO: Ingrid Anna Teigen Eirik Indergaard (arkivfoto) Ida Maria Børli Sivertsen har selv slitt med rusproblematikk. Nå har hun tatt initiativ til å opprette Rock Heart, en veldedig organisasjon som skal hjelpe andre artister ut av misbruket. For øyeblikket tar vi imot henvendelser på e-post. Hvis personen ønsker å komme seg ut av misbruket, har vi kontakt med ulike institusjoner som kan hjelpe vedkommende med dette. Hun etterlyser åpne debatter om temaet, og håper myndighetene og bransjen er villige til å samarbeide for å finne løsninger på problemet. Alkoholmisbruk og rusavhengighet er en sykdom som kan behandles, men det er nærmest umulig å slutte uten hjelp fra kliniske spesialister og et nettverk av likesinnede. Det er direkte livsfarlig å slutte på egenhånd. Det handler ikke om viljestyrke, sier hun. Drikkepress I noen deler av bransjen er det forventet at du drikker og fester mens du er på jobb. Det gjelder særlig for artister i etableringsfasen, sier nestleder Hans Ole Rian i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO). Han tror mange «up and coming»- artister delvis blir utnyttet av halvseriøse aktører, som gir musikere øl og sprit, heller enn lønn. Det er veldig få andre yrker hvor det i det hele tatt er en problemstilling om du skal ha betaling i form av alkohol eller penger, sier han. Ida Maria mener musikere og artister må jobbe for å få korrekt representasjon, slik at man unngår å gå i konflikt med arrangører. Å spille en konsert er en jobb, og gjør man en jobb, skal man få betalt i det betalingsmidlet som brukes til vanlig nå for tiden, nemlig norske kroner. Bjørnetjeneste Kommunikasjonsrådgiver Herman Ekle Lund i booking- og arrangementselskapet TKN forteller at det ikke er noen hemmelighet at mange artister i en tidlig fase får betalt i form av en kasse pils for klubbjobber Hvis det hadde blitt en utbredt holdning blant artister å ikke akseptere alkohol som betaling, ville det naturligvis kunne ført til en bedring. Men i tilfellene der det kun gis betaling i alkohol, er det jo viktig å huske at det er snakk om artister som ikke anses å ha høy markedsverdi, og derfor ikke ville fått store honorarer uansett, sier han. Han tror imidlertid artister som får rykte på seg for å være fulle på scenen gjør seg selv en bjørnetjeneste. Å drikke før og under en konsert kan utvilsomt ta vekk nerver, men fører i all hovedsak til at man blir mindre kritisk til sin egen framføring, og får mindre kontroll over prestasjonen. I tillegg vil bookingagenter og arrangører i de fleste tilfeller prioritere å samarbeide med artister som klarer å levere tilnærmet like bra på scenen som de gjør på plate. Han tror den velkjente historien om at artister ruser seg på jobb i stor grad grunner i en myte. Du får verken respekt eller framgang av stort rusmiddelforbruk. Etablerte musikere bør bli flinkere til å fortelle nybegynnere akkurat dette, og gjøre det mer stuereint å holde seg rusfri på jobb. Fordommer Ida Maria mener rusmisbruk fortsatt er svært tabubelagt i det norske samfunnet. Dette gjelder også for musikkbransjen, en bransje som er mye basert i og rundt steder som serverer alkohol. Det er ofte tilrettelagt for at man kan drikke seg full på jobb i artistyrket. Lydverket har for eksempel blitt sendt fra et serveringssted i Oslo de siste årene. Festivaler rundt om i landet har ofte kun én backstage, og den er forbeholdt de som drikker. Det må mer informasjon og holdningsendringer til Du får verken respekt eller framgang av stort rusmiddelforbruk. HERMAN EKLE LUND, kommunikasjonsrådgiver i TKN. for å få bukt med problemet. Hun tror også mange artister har en feilaktig forestilling om hva det vil si å være avhengig. Mange tror at avhengighet er direkte knyttet opp til kreativitet, altså at man blir flinkere til det man gjør dersom man misbruker rusmidler. Det er helt feil. Rusmisbrukere klarer å gjøre jobben sin som artister og musikere på tross av rusmisbruket, ikke på grunn av det. Krever selv alkohol Line Endresen i Norsk Rockforbund, som representer arrangørsiden av bransjen, tror høyt alkoholforbruk er svært utbredt i norsk musikkbransje. Alkoholtilgang er ofte også en del av kravene som etablerte artister stiller for å spille, forklarer Endresen En arrangør må som regel betale Har selv slitt: Artist Ida Maria har opprettet en organisasjon for artister med rusproblemer. (Arkivfoto) et honorar til artisten i tillegg til å oppfylle de ønsker og krav som stilles gjennom teknisk rider og hospitalityrider, herunder alkohol. Dette er en del av kontrakten og som oftest et av mange krav som stilles for at artisten skal gjøre spillejobben. Hun forteller at dette ofte blir en utfordring for konsertarrangørene, og at det er viktig at også de tør å ta debatten. Når man hyrer inn en artist, og dermed et produkt, ønsker man å lage den best mulige konsertopplevelsen for publikum. Når det så viser seg at artisten presterer suboptimalt på grunn av at de er påvirket av alkohol, har man få sanksjonsmuligheter som arrangør. Vil ha myndighetene på banen At arbeidstakere har problemer med alkohol og andre rusmidler er ikke unikt for musikerbransjen. Rian i MFO mener det største problemet er at det ikke finnes noe støtteapparat rundt utøvende musikere. Det er flere grunner til at et slikt tilbud ikke har blitt etablert. For det første har det ikke blitt etterspurt fra bransjen, men det har heller ikke blitt prioritert av helsemyndighetene. Han tror ikke alkoholisme og rusavhengighet er mer tabubelagt i musikklivet enn ellers, men ser det likevel som et satsingsområde for fagforeningen. Forskning har dokumentert at dette er et problem, og vi håper helsemyndighetene vil ta dette til etterretning og etablere nye ordninger som kan hjelpe utøvende kunstnere med rusproblemer. Per i dag har alle som søker helsehjelp for rusmisbruk rett til å bli vurdert for avrusning innen 30 virkedager av helsevesenet. Ida Maria synes dette er en god løsning for de som har mulighet til å vente, men at den ikke nødvendigvis er ideell for artister på turné. Rock Heart arbeider for å finne løsninger slik at vi kan hjelpe artister akutt, også hvis de er på reise mellom flere ulike land, men til dette trenger vi støttemidler, sier hun. UD Avler misbruk Hvorfor reagerer man ikke på å se en musiker drikke alkohol på scenen, eller en musiker som opptrer tilsynelatende ruset? Det er en slags stilltiende aksept for denne type adferd, men også en kultur utenfor musikkbransjen der musikkarrangementer assosieres med alkoholservering og fest. I likhet med artisten, har jeg som publikum også noe godt i glasset. Det er med på å senke den kritiske vurderingen av et arrangement. Musikeren er en tjenesteleverandør, som publikum betaler vi som oftest for denne tjenesten. Forbrukeren har krav på en god opplevelse, med tanke på både kvalitet og prestasjoner. Kanskje er det på tide at konsertgjengerne stiller samme krav som man gjør til andre tjenesteleverandører - edruelighet på jobb. Mange opplever kanskje ikke bruk av rusmidler som et problem i seg selv. Problemet oppstår når bruk gradvis går over til å bli misbruk. Men hvor går grensen, og hvem er der for å opprettholde den? Det finnes ikke noe støtteapparat for musikere med rusproblematikk, til tross for at eksponering og tilgang er langt høyere enn i de fleste bransjer. Ser man i tillegg på mytene knyttet til rusmidler og kreativitet, og ikke minst tabuene knyttet til rusproblematikk, tegner det et mørkt bilde av hvordan rusmisbruket kan få lov til å utvikle seg. I likhet med Ida Maria, mener jeg at det er et stort behov for debatt om bruk av rusmidler i musikkbransjen. Fruktene av en slik debatt vil kunne bidra til bevisstgjøring, større åpenhet og synligjøring av omfanget. I beste fall vil det igjen kunne bidra til kartlegging av behovet for forebygging og andre tiltak. Hvem skal ta initiativet, bransjen eller myndighetene? Dette er ikke noe å vente med.

25 44 K KULTURNYHET 45 Feilkode: Pengemangel Rockipedia fra 2008 og Virtuelle Rockheim fra 2009 ble begge slaktet av kritikerne og Rockheim selv grunnet mangler og feil. Nå er begge vraket. Rockheim Tekst: FOTO: Silje Vollan Bendik Laukeland Knapstad Parallel World Labs leverte en totalpakke i forbindelse med åpningen av Rockheim i Pakken besto av Virtuelle Rockheim, den opprinnelige versjonen av Rockipedia og den faste, fysiske utstillingen på museet. Virtuelle Rockheim ble lansert som et virtuelt museum med åpen kildekode der brukerne skulle være med på utviklingen. Rockipedia hadde som mål å bli et brukergenerert leksikon om norsk rock med multimedialt innhold. Det virtuelle museet er nå lagt ned, og Rockipedia er bygd opp på nytt av Rockheims egen utvikler. Forklaringen fra museet er at Virtuelle Rockheim var et dårlig tilbud som det var naturlig å fjerne. På rockipedia.no skriver Rockheim følgende om saken: Den tidligere versjonen av Rockipedia introduserte etter hvert ganske store innholdsfloker. Artister og band som ikke hadde noe til felles ble slått sammen, og tjenesten viste til tider svært feilaktige data. Ingen anbud Musikknettstedet ballade.no skrev i 2010 at Kulturdepartementet fritok oppdraget om å lage Rockheims multimediautstilling fra loven om offentlig innkjøp. Grunnet kunstneriske årsaker ble Parallel World Labs, med Stacey Spiegel i spissen, den eneste leverandøren av løsningen. Dermed ble det ingen anbudsrunde. Oppdraget hadde en verdi på omtrent 30 millioner kroner. I en mail til nettstedet skriver Legger det bak seg: Rockheim har nå lansert en hjemmelaget versjon av rockipedia.no. (Illustrasjonsfoto) kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Kulturdepartementet: Ringve museum ønsket i 2007 å basere utviklingen av Rockheim på et virtuelt mulitimedialt formidlingskonsept. Man kan ikke lansere «crap» og forvente at det skal bli til noe bra. ARNE KROKAN, professor ved NTNU. Lite penger På spørsmål om hva Virtuelle Rockheim har kostet, uttalte kommunikasjonsansvarlig Magne Gisvold hos Rockheim følgende til adressa.no: Det er ikke spesifisert i budsjettet, siden det har vært mye gjenbruk av teknologi fra den øvrige utstillingen. Men det har ikke vært en enorm budsjettpost, og det bærer det også preg av. Gisvold mener for lite pengebruk på ikt-satsninger har flere virkninger, Det brukes generelt for lite penger på gode digitale formidlingsløsninger i det offentlige. Det brukes for lite penger på kunnskapsutvikling innenfor området, og nivået er for lavt. Det kan man også se av andre offentlige satsinger. Prosjektleder Arne Esperø hos Rockheim fortalte adressa.no i 2009 at hele websatsingen hadde et samlet budsjett på 1,5 millioner kroner fordelt over en treårsperiode. Trenger kompetanse Professor Arne Krokan ved NTNU har skrevet boken Den digitale økonomien. Han peker på manglende kunnskap som en faktor i flere offentlige ikt-prosjekter. Det er heller ildsjeler enn mennesker med reell ikt-kunnskap som driver slike prosjekter framover, sier han. Krokan mener mye penger ikke nødvendigvis er nøkkelen til suksess, men at ikt-satsninger basert på åpen kildekode og brukergenerert innhold er avhengige av personer med kunnskap og forståelse av sosiale medier. Virtuelle Rockheim og Rockipedia faller inn under i slike satsninger. Det må være aktivitet rundt prosjektene for å skape interesse og for å kunne oppnå en «viral» effekt. I prosjekter med åpen kildekode må man levere et produkt med et kvalitetsnivå som gjør at brukerne føler at de oppnår noe. Det kan være veldig enkel funksjonalitet, men man kan ikke lansere «crap» og forvente at det skal bli til noe bra, sier han. Ingen frihet Regjeringens ensidige satsing på institusjonene kveler sakte, men sikkert den frie scenekunsten, sier skuespiller Bernt Bjørn. Statsbudsjettet Tekst: FOTO: Ingrid Anna Teigen Anette Morvik Robberstad Den ikke-institusjonaliserte scenekunsten står for nesten femti prosent av alt som vises på norske scener. Likevel får den bare seks prosent av midlene tildelt scenekunsten i årets statsbudsjett. Skuespiller Bernt Bjørn har vært aktiv scenekunstner siden 1983 og er opprørt over statistikken. Om en tar for seg statsbudsjettene siden begynnelsen av 80-tallet, vil en se at gapet mellom institusjonene og det frie feltet har økt hvert eneste år. Kulturdepartementet har lenge sagt at de ønsker å styrke det frie feltet, men ingen av de regjeringene vi har hatt har gjort noe med dette. Bjørn har sett seg lei på at politikerne flotter seg med uttrykk som mangfold, uten å følge dette opp i praksis. Det frie scenekunstfeltet gir et mangfold i uttrykk og meninger, som kanskje er det viktigste vi forbinder med et sunt demokrati. Dette er tydeligvis underordnet, også fra denne regjeringens side. Tung ryggrad Dramatiker Tale Næss tror tanken om at man ivaretar norsk kultur best og riktigst gjennom å bygge institusjoner fortsatt står sterkt hos mange politikere. Disse institusjonene ses på og fungerer som ryggraden i norsk kulturliv, og det meste av midlene går derfor til disse byggene, deres drift og deres produksjon. Konsekvensen er at bare smulene blir igjen til de frie profesjonelle kunstnerne. Dette gjelder ikke bare innenfor teater, men også innen andre kunstnergrupper, sier hun. Hun synes fordelingen er naturlig slik norsk kulturpolitikk er konstruert i dag, men frykter at det i bunn og grunn går utover den kunstneriske aktiviteten. Pengene går ikke lenger til produksjon og skaping av kunst. De bindes i stedet opp i administrasjon, bygningsmasse og markedsføring av store produksjoner, slik at institusjonene kan innfri sine inntjeningskrav. Det sier seg selv at dette ikke nødvendigvis er bra for kunsten. Hun mener det beste hadde vært en mer fleksibel ordning. Flyten av penger, ressurser og lokaler bør bli mer åpen og kunstrettet. Først da kan man lage og utforske scenekunst på en rask og billig måte, samtidig som man bringer den rett til publikum. Dette er ikke mulig i dag av økonomiske årsaker. Rockheim 2.0 Det nye Rockipedia er nå lansert, og det arbeides med nysatsingen Tidslinjer.no, et verktøy for lagring og formidling av kulturelle tidslinjedata. Kommunikasjonsansvarlig Magne Gisvold hos Rockheim ønsker nå å rette blikket framover, Vår rolle er først og fremst å være et nasjonalt museum for pop og rock. Som museum ønsker vi å bidra til informasjonsformidling, -utvikling og -forvaltning, sier han. UD Sulter Det blir stadig flere scenekunstnere i Norge, og de fleste av disse prøver å skaffe seg et levebrød innenfor det ikke-institusjonaliserte scenekunstfeltet. Kampen om de få midlene som finnes blir hardere for hvert år, forteller skuespiller Bjørn. Prosjektene er ofte underfinansierte. Dette fører til at scenekunstnere tar til takke med lønn og arbeidsforhold som ligger langt under det institusjonene tilbyr. Levekårsundersøkelser som er gjennomført viser at mange frie scenekunstnere lever nært fattigdomsgrensen. Det er urimelig å tro at kunstnere må sulte for at de skal lage stor kunst. Om det er slik at sult hjelper på kreativiteten, bør vi kanskje kutte politikerlønnen ned til gjennomsnittet for en fri scenekunstner, sier Bjørn. UD

26 46 K KULTURprofil Går livet ditt i alfakrøll? KULTURPROFIL Jordnært geni Multikunstner Jo Strømgren er ikke som andre genier. Tekst: FOTO: Ida Lyche Adrian Nielsen Strømgren sitter foran meg og gestikulerer entusiastisk med hendene. Det veives i luften, og det er lett å se at det er en rastløs sjel jeg har foran meg. Kanskje er det ikke så rart, for Strømgren har svært så mange jern i ilden. Foruten å være profesjonell danser, er han også scenograf, koreograf, regissør, hjernen bak et dansekompani og manuskriptforfatter for Trøndelag Teaters jubileumsforestilling, Jubileet. Jeg gjør ting mest på trass. Det er da det fantastiske blir skapt. Du kan godt kalle meg en dilletant, men faen også, jeg har gått mye i treningsklær. Flinkis Strømgren forteller at han liker å kunne manøvrere hele produksjonsapparatet, og er overbevist om at det fører til et bedre resultat. Før måtte man ha syv yrker for å klare seg. Jeg synes det er et bra prinsipp. Å kunne operere flere, helst alle, deler av en maskin er måten å oppnå suksess på, forteller Strømgren. Likevel er han skeptisk til den generelle oppfatningen mange har om å framstå som flinkest mulig, og bare vise verden det retusjerte idealbildet av seg selv. Alle skal jo være så flinke hele tiden. Jeg lurer på hvor mange problemer folk egentlig har. Gro-dag Med en hverdag som hovedsaklig består av å svare på mail og telefoner angående ulike produksjoner, føler Strømgren seg om sin egen kundeservice AS. Jeg er Jo Strømgren Kompanis hjerne i en glassbolle, men når jeg klager til damene på hovedkontoret mitt, får jeg beskjed om at jeg kun får ti prosent av henvendelsene, sier han og ler. Når han derimot trenger fri fra alt som foregår, går han ikke av veien for å ta seg en Gro-dag. Han ser på meg med et bekymret blikk. Heter det fortsatt Gro-dag, spør han. Da alt var mulig Strømgren ser drømmende ut på høsten. Jeg tror ikke at man helt forstår hvor stor betydning det har hvilket tiår man har vokst opp i, før det har gått lang tid, sier han etter en kort pause. Ifølge Strømgren var oppveksten hans preget av å være en tid man kunne drømme på. Det var en tid klemt mellom kampen på 70-tallet og ironien, x-generasjonen og pessimismen som preget 90-tallet. Jeg er sjeleglad for at det var min blomstringsperiode, sier han. Han oppfordrer meg til å legge merke til 80-tallsmusikken. Selv husker han ikke hva han hørte på, men det at det gjorde inntrykk er han sikker på. Terror Det er mye som trigger Strømgren. Spesielt var han lenge irritert over folk som mente mye om terror uten å ha en personlig innsikt i hva det egentlig innebar. Da han ble invitert til å prate om hva som helst i en halvtime på NRK p2 i 2011, valgte han å legge ut om akkurat det: sin personlige innsikt i terror, og da han selv ble vitne til et bilbombeattentat i Madrid.Han fylte halvtimen med skildringer av følelsene og opplevelsen av hendelsen. Opptaket skulle sendes den 22. juli Klokken gikk bilbomben av i regjeringskvartalet, og Strømgren fikk en telefon om at opptaket ikke kunne sendes. Man begynner å tenke når sånt skjer. På sammenhenger og sånt. UD 31. oktober lanserer studentmediene i Trondheim ny felles nettside DUSKEN.no På finner du alt fra hvilken hurtigmat som er best, til de ferskeste anmeldelsene av helgens konserter. Vi har trimma dusken, og er klar for nye eventyr på nett. Klikk deg inn på Dusken.no!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Program Fadderuken 2013

Program Fadderuken 2013 Program Fadderuken 2013 Vi i NSF student lokallag Oslo er en stor gjeng med engasjerte sykepleierstudenter som jobber for å spre kunnskap om utdanningen vår. Vi arrangerer quizkvelder, masterclass, fagdag

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

BI Studentsamfunn Bergen 20-10- 2014. Referat. Styremøte 20.10.2014 BI Bergen

BI Studentsamfunn Bergen 20-10- 2014. Referat. Styremøte 20.10.2014 BI Bergen Referat Styremøte 20.10.2014 BI Bergen 1 Innholdsfortegnelse Sak 40-14- Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 41-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent Sak 42-14 - Behandlingssak:

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest:

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest: NYHETSBREV NR 1-2014 Kjære medlem LLH Troms gjennomførte årsmøtet 15. februar 2014. Det ble valgt et nytt styre og vedtatt et spennende arbeidsprogram. Jeg som nyvalgt leder er spent og klar for å jobbe

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU

Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Stillingsinstrukser for Studenttinget NTNU Vedtatt på Studenttingsmøte den 22. november 2012 Sist endret 20.11.2014 Studenttinget NTNU (STi) består av representanter fra alle fakultetene ved NTNU og er

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer