Styret i Vestre Stabekk Vel består av:

Transkript

1

2 Styret i Vestre Stabekk Vel består av: NAVN Inger Eide ANSVAR/OPPGAVER Kontaktperson Et bedre Stabekk Kontaktperson skiltgruppen Kontaktperson mot handelsstanden Dikke Eger Regnskapsansvarlig Medlemslister Øyvind Kristensen Kontakt med Bærum Velforening Kontaktperson for tverrstiene Kåre Lindemann Referent Koordinering for årsmeldingen 2009 Hege Mogens Meyer Posthenting Kontaktperson dobbeltsporet Kontaktperson trafikk og miljø Kontaktperson vårryddingen Markus Mollestad Møteinnkaller Møteleder Brukerstyret til Kulturhuset Stabekk Kino Venneforeningen til Kulturhuset Stabekk Kino Christian V. Aasen Ansvarlig for strøkassene Kontaktperson Et bedre Stabekk Æresmedlem: Magnar Øvrebø Styremedlemmene kan kontaktes: på e-post: vestre.stabekk.vel@gmail.com eller ved å skrive til Vestre Stabekk Vel, Postboks 130, 1321 Stabekk Engasjer deg i nærmiljøet: Kan du tenke deg å være med i velstyret? Kjenner du noen som du tror passer i styret? Ta gjerne kontakt med valgkomiteen: Jan Cristian Mollestad Tlf e-post: jc@etaarsverk.no Magnar Øvrebø Tlf e-post: ulla.uberg@gmail.com Svein Olav Tho Tlf e-post: svein.olav.tho@vikenfiber.no 2

3 Innkalling til årsmøte i Vestre Stabekk Vel Torsdag 25. mars 2010 kl Ordfører Odd Reinsfelt vil innlede årsmøtet med betraktninger om fortid, nåtid og fremtid for Stabekk. Sted: Kinosalen i Kulturhuset Stabekk kino Til behandling på årsmøtet: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av 2 representanter til å underskrive protokollen 3. Referat fra årsmøtet Styrets beretning for Regnskap for Forslag til handlingsplan og budsjett for Valg Valgkomitéens forslag legges frem på årsmøtet 8. Eventuelt innkomne forslag Forslag som ønskes behandlet under punkt 8 må være styret i hende senest en uke før møtedagen (ref. vedtektene 15) Etter den formelle delen av årsmøtet vil det bli: vist klipp fra den kommende Stabekk-filmen servert ost og vin. Ta med naboen(e) og kom på en spennende aften på Kulturhuset! Foto: Tore Guriby 3

4 Kort prat om lange linjer En samtale med ordfører Odd Reinsfelt Stabæk fotball er nok den sterkeste identitetsskaperen overhodet i Bærum. Jeg er politisk nøytral, sa engang Flettfrid Andresen fra Øvre Singsaker derfor stemmer jeg selvfølgelig Høyre. Man forstår hva hun mener. I Høyre har man denne merkelige kombinasjonen av ønske om å bevare og samtidig fornye, som blir kjedelig når et av ytterpunktene får overhånd, men som er eksplosiv i balanse. Med slagordet Fornye for å bevare er mye sagt. Med Odd Reinsfelt har det samme skjedd som med Kåre Willoch, at ren partipolitikk er blitt for snevert. Når vi går oppover trappene i det staselige, hvite rådhuset i Sandvika, er vi på vei til et verksted. Det er alltid interessant å komme inn i verksteder. Der står felemakeren og pusser innsiden av fiolinkassen for å oppnå den fyldigste tone, og der sitter skomakeren taus med naglene i munnen og er en levende representant for verdens nest eldste yrke. Innerst i korridoren i Rådhuset mottas vi hjertelig av Randi Lie og rådgiver Stig Olai og føres inn i det kanskje viktigste verkstedet i Bærum. For på ordfører Odds avslappede kontor smis tanker om til konkret politikk som får betydning for alle kommunens innbyggere. Hva vil du innerst inne med din politiske innsats? For meg er langsiktigheten av ytterste viktighet. Stakkars Obama. Amerikanske presidenter får knapt tid til å ta tak i problemene før de må glatte over og gjøre seg lekre til neste valg. Men jeg har vært ordfører helt fra 1992, og varaordfører helt fra 1980, og med i kommunestyret fra 1976 da høster man erfaringer og skjønner etter hvert hvilke behov en levende organisme som Bærum har. Vi er så mangfoldige. Mulighetene er så mange. Men det gjelder å harmonisere. Ta Kolsåstrikken som et eksempel. Bane i etablerte villastrøk er fantastisk. Men legger man linjen gjennom uberørt mark, kan du garantere utbygging. Vi politikere har som oppgave både å utvikle boligområdene og verne om den store ressursen den uberørte natur utgjør. Jeg husker den fantastiske følelsen da jeg som gutt tok bussen opp fra Bekkestua til innerst i Lommedalen, etter at det hadde snødd hele natten, og var den første som laget et spor ut i det hvite landskapet. Denne nærheten til naturen samtidig som vi har nærheten til hovedstaden er helt unik. Når vi tenker på Stabekk, kommer i tillegg den helt spesielle villabebyggelsen som utviklet seg der rundt århundreskiftet, og som stort sett har fått lov til å være i fred. Oslo har faktisk i sine fremtidsplaner et erklært mål å innlemme Østre Bærum som forstad, men vi på vår side har satt en rød strek nettopp her, for å bevare disse deilige hagene som tvert imot vanlige oppfatninger ikke er mer luksuriøse enn leiligheter. Faktisk kan du få en fin villa til 4 millioner, mens en leilighet på kvadratmeter koster det samme. Ja, la oss se nærmere på Stabekk, det er jo derfor dere er her. Selv gikk jeg på Stabekk barneskole og senere nede på Stabekk Høiere Kommunale Allmennskole, det som i dag er Stabekk vgs. 4

5 En ordfører bør vel ikke ha favorittområder, men er det ikke slik at du har et spesielt forhold til Stabekk? Mitt store forbilde innenfor politikken, Jo Benkow, vokste opp i Stabekkhuset og hadde gått på samme skole som meg. Barna fra kunstnerkretsen på Lysaker gikk også på skolen. Hamsuns sønner hadde gått der. Kunst og politikk hørte sammen på Hertzbergs gamle skole. Og det som står sterkest i minnet er det frodige skolemiljøet. Revyene, teaterstykkene, elevsamfunnet der André Bjerke ertet på seg halve lærerstaben og ble bejublet av de andre i sitt angrep på samnorsken. Ella Fitzgerald bodde en tid rett oppe i Nordliveien, og via via fikk jeg nummeret til Frank Sinatras manager i Hollywood. Jeg fikk ham ikke til å synge på Stabekk, men jeg er stolt av å forsøkt. Dette brusende elevengasjementet merker jeg den dag i dag når jeg ser Stabekkrevyene, og når jeg ser Kinogården ligge der etter snart 100 år. nyoppusset i 2. etasje og full av muligheter i første. På den ene side har jeg støttet varmt opp om Sandvika Storsenter helt siden Thon troppet opp med toppluen sin og på mange måter blåste liv i en småby som holdt på å tappes til både Liertoppen, Holmensenteret og CC-Vest. Jeg husker kultursjef Carsten Munch, før Thons inntreden på scenen ropte et varsko og fryktet at Bærum helt skulle forsvinne som et sted der noe skjedde av handel og kultur de to tingene hører jo sammen. Så når folk bekymrer seg for at den gamle gågaten skal tømmes, tror jeg heller at Storsenteret er med på å blåse liv i hele Sandvika. På Stabekk har dere på mange måter akkurat det motsatte: En rekke småforretninger som ligger side om side og danner et spennende utendørssenter. Det er også en meget spennende og jeg vil si fremtidsrettet konstellasjon. Dette har holdt seg helt siden Sabekkhuset ble bygget for 80 år siden. Tenk på det! Så der har vi nevnt skolene og handel, og nå kommer vi til kulturen. Da mener jeg fotballen. Jeg går på alle hjemmekampene til Stabæk fotballklubb. Det er et bevisst valg. I 1992, da jeg ble ordfører, lå Bærum sportsklubb en divisjon over Stabæk. Jeg hadde bestemt meg for å følge én klubb mens jeg var ordfører. For man kan jo ikke følge alle klubbene. Men så skiftet det. Stabæk gikk opp, og Bærum ned en divisjon. Da måtte jeg ta et nytt valg. Skal jeg følge Bærum på vei ned, eller Stabæk på vei opp? Da var det bedre å følge Stabæk opp, tenkte jeg. Siden 1994 har jeg gjort det. Jeg har en egen stol som det står Ordføreren på, på arenaen. Hvilken betydning har Stabæk fotball for kommunen som helhet? Stabæk betyr veldig mye. Det er også mye av grunnen til at jeg går på alle kampene. Dette er noen av de få identitetsskapende foreteelsene vi har her i kommunen. Bærum har faktisk nå for tiden hele 8000 personer på flyttefot hvert år. Internt eller tvers igjennom. Det innebærer en fryktelig mobilitet, og at identiteten er svært delt. De fleste har et annet hjemsted. Man kan gå på Telenor Arena og se på Stabæk, men ha Brann i hjertet. Så vi har forsont oss med det. Folk har to identiteter. Men vi bygger opp under Bærumsidentiteten, slik at de føler at det foregår noe her som gjelder dem. At man kan være glad i Stabæk, og samtidig være glad i Brann. Men jeg kjenner imidlertid en person som har både Viking og Stabæk som favorittlag, men følte et så sterkt krysspress da de spilte mot Stabæk, at hun ikke orket å komme på kampen. Hun ble helt forvirret. Vi hadde en tid hvor det var flere som var tilhengere av Vålerenga enn av Stabæk her i Bærum. Men det har snudd seg. Vi ser resultatet av det, nemlig at skolebarna nå går med Stabækeffekter på seg. Når skolebarna gjør det, da er det familieaksepten som ligger der. Jeg har gjort felles sak med Ingebrigt Steen Jensen om akkurat dette. Her har vi supplert hverandre. Vi er meget bevisste på dette. Vi snakker om samme tema, men på hver vår måte. Jeg setter veldig stor pris på Ingebrigts entusiasme. Hele miljøet rundt Stabæk har gledet meg svært. For jeg har sett lite av de tendensene man ellers har sett i moderne underholdningsindustri. Jeg vil kalle Stabækfolka down to earth, og ikke noen tullebukker, og er stolt av å assosiere meg med dem. Men jeg er ikke medlem av Stabæk Idrætsforening. Jeg holder med alle idrettsforeninger i Bærum. Likevel er nok Stabæk den sterkeste identitetsskaperen overhodet i Bærum. Da vi vant cupfinalen mot Rosenborg på Ullevål og kom tilbake fra banketten til Bekkestua, er jeg sikker på at det stod 5000 mennesker der. Jeg har aldri sett på maken. Folk stod oppe på bordene og skrek: Mitt Stabæk, mitt Stabæk! Skipsrederen fra Hosle med guttungen i hånden og gartneren fra Bærums Verk! Og så kom bussen med en svær plakat, og der stod det: Ingebrigt for President! Så jeg har forsonet meg med det, at han er idrettens president her i Bærum. Det som gjorde sterkest inntrykk, var at her så jeg at både klasse, alder og kjønn ble visket ut. Moro var det. Skikkelig moro! Det var et gjennombrudd den gangen. Siden har spillerne på Stabæk gjort mange gode trekk i form av sosial innsats, og hjulpet til og stilt opp i lokalmiljøet. Så jeg mener Stabæk har stilt seg meget godt i denne utsatte verden vi opererer i. Kort sagt ser jeg for meg at Stabekk må fortsette å være et dynamisk villastrøk, der den særegne lokalpatriotismen fortsetter å gi noe til hele kommunen på kulturfronten i form av fotball og blandingen av politikk, revy og kunst. Nå blir det spennende å se hva dere får gjort med Kinogården. Jeg gleder meg til å se hva dere får til! 5

6 Ja til et fargerikt fellesskap! Tre generasjoner Martinsen ved to av dem Virksomheten hos Martinsen er alltid preget av det største alvor. Stabekk er en landsby. Vi har vår skomaker, vi har vår baker og vår fiskebutikk og vi har vår egen farvehandel. Det er i dette miljøet barna våre vokser opp. I stedet for å bo mellom betongmurer og innestengte kjøpesentre, opplever alle som går fra nedre til øvre Stabekk å se bokhandlere, frisører, leger, blomsterdekoratører, interiøreksperter, belysning, frukt og grønt, apotekere, brillemakere, og sementflekkede murere som skal inn til Danielle i Norfloor for å få med seg dagens behov av baderomsfliser. Vi har lekebutikk, sportsforretning, bensinstasjon, solstudio, video utleie, renseri, rammeverksted, møbeltapetserer, skipsmodellbyggeri, kiropraktorer, RIMI, KIWI, aviskiosker. Vi har kro, pizzeria og verdens minste hamburgerbar, englebutikk og ikke minst en lys levende urmaker. For en rikdom vi har i miljøet vårt! Og som vi ærlig talt er ganske gode til å bruke. For de unge er Stabekk et eget kongerike. Vi observerer stadig lange slåper av noen 15-åringer som trasker, vandrer, rett og slett bare går og går i gatene og langs veiene. Og føler seg hjemme. På Stabekk er det trygt, hyggelig og vakkert. De første grunnstenene som ble satt for omtrent 75 år siden i dette rike, trygge miljøet er brødrene Kolstad på nedre Stabekk og farvehandler Martinsen på øvre. Dermed kom det som et sjokk for oss da lokalene til Martinsen plutselig stod tomme. I alle år har vi sett de blide karene i blå frakker strene ut av butikken med tunge malingspann i nevene for å hjelpe damekunder bort til bilen. I alle år har vi gått med plankebiter med avskallet maling for å finne ut hva i all verden bestefar sausa huset inn med. I alle år har vi funnet på et eller annet påskudd, om så bare en musefelle, for å få oppleve hvordan de glade replikkene smeller mellom malinghyllene. Å miste en slik institusjon ville vært til ubotelig skade for den lille landsbyen vår. Derfor er det intet mindre enn fantastisk å kunne vandre inn i det gamle postkontorlokalet i Andenæsgården og se at yndlingsbutikken har gjenoppstått. Som en bonus for skaperne av Stabekkfilmen står både avgåtte senior og regjerende junior ved disken i dag. Senior med frue bor flere måneder i året i familiens leilighet på Kypros, i nærheten av hans gode kypriotiske venn som er gammel fisker. Når vi fører dette intervjuet i 6

7 Jeg kontaktet Gullik Hansen, en god kunde og både eiendomsmann, filmprodusent og ikke mist: En ekte Stabekkmann. Jeg fortalte ham hvordan situasjonen var og hva vi ønsket oss. Gullik, som da var i Finmark på rypejakt, sa at han skulle bare blåse ned noen fugler først, så skulle han ringe Andenæs privat og se hva han kunne få til. Jeg var litt uheldig med en fargeblanding. Men så fant jeg på å kalle den Stabæk-blå. Det slo an! pennen, har de allerede reist nedover til Middelhavet for en måneds ferie. Der var han også i fjor da jr. ringte og fortalte at det kanskje var slutt for butikken. - Hva skjedde egentlig? Junior: Tidlig i fjor kom en takseringsmann fra kommunen for å se på lokalene og vurdere husleien. Det var fem eller seks vesentlige punkter som måtte ordnes før lokalene skulle kunne forsvare full markedspris. Men kommunen satte opp husleia til full markedspris med en gang. Uten at det var gjort noe som helst av oppjusteringer. De skulle altså ha markedspris for noe som ikke var i nærheten av hva det skulle ha vært. Dette fant vi oss ikke i. Vi sa at hvis vi skulle betale full markedspris, måtte kommunen i det minste gjøre noen av de tiltakene som var påkrevd i taksten. Kommunen var imidlertid steil og ville ikke komme oss i møte på noe som helst. Da satt vi der. Hva gjør vi nå? Tenkte vi. Vi visste at det var påkrevet alvorlige oppjusteringer der når det gjaldt ventilasjon, lys og det elektriske anlegget. Jeg kunne gått med på å stå for oppjusteringen, men ikke under de kontraktsvilkårene som forelå. Vi fikk tilbud om en 5-års kontrakt uten rett til fornyelse. Etter å ha vært i de samme lokaler i 73 år! Og jeg tror ikke at en gal mann engang ville gått med på en slik avtale. Så kom disse lokalene her for øye, da. Ved tilfeldigheter egentlig. Jeg er vel kjent for å være litt sprudlende av meg, men i disse tenkedagene sa jeg fint lite. En dag var jeg her nede på posten for å kjøpe veksel, og da spør postdamen som jeg kjente rimelig godt: Hva er det med deg i dag, Martinsen? Og da fortalte jeg sakene akkurat sånn som de var. Da viste det seg at hele postkontoret var på flyttefot ned til Rimi. Så da jeg gikk derfra, hadde jeg både veksel og en lapp med et telefonnummer på til gårdeieren Andenæs. Etter 12 timer ble vi kontaktet av Andenæs. Jeg ringte tilbake til Gullik, og spurte om jeg kunne bruke ham som oppdragsgiver og som næringsmegler. Vi hadde et møte med Andenæs dagen etter, kontraktsforslaget kom, og vi skrev under. Dette var som å miste 40 kilo over natta. Jeg kunne tatt opp kampen med kommunen med jurister når det gjaldt de gamle lokalene, men da hadde dette posttoget gått. Hvor hadde vi da vært i dag? Nei, vi var bare nødt til å snu trill rundt og se framover. Hele tiden var jeg på telefon med gamlefar. Da det blåste som verst, reiste jeg rett og slett ned til Middelhavet for å snakke med ham. Det er jeg som har styringa og er eier pr. dags dato, men det er greit å ha litt støtte fra den eldre generasjon. Vi skal tross alt dele juleribba en gang i året! Hvis alt skulle peke feil vei, har vi i alle fall vært enige om valget vi gjorde. Fra da vi ble forespeilet at posten skulle ut, og vi bestemte oss for at vi skulle gå inn, tok det 48 timer. Tor Martinsen (75): Fatter n åpna butikken på ettårsdagen min i Tenkte dere noen gang på å flytte fra Stabekk? Senior: Flytte? Tenk på det: Faren min åpnet forretningen i Kinogården akkurat på min ettårs fødselsdag. Flytte?! Junior: Vi kan jo ikke ta familiebedriften og putte den hvor som helst heller. Vi er på Stabekk, vi tilhører Stabekk, og vi skal være på Stabekk. Markedsmessig er Gamle Drammensvei helt flott. Her kjører folk til og fra hele Bærum. Reklame har aldri vært nødvendig. Jungeltelegrafen er best og billigst. Senior: Det sitter mye gull i syklubbene. Vi har hatt de samme familiene som kunder i 74 år. Generasjonskunder! Det handler om glede ved å drive med kunder. Psykologi. 7

8 Du vet, etter hvert kan vi nesten se på folk hvilken farge de vil spørre om før de sier det. Junior: Og det handler om pur fargeglede. Fatteren laget til og med et eget fargekart sammen med kompanjongen Eilert for 30 år siden. Vi bruker det ennå. Det heter rett og slett Fargeglede, og det la grunnlaget for en egen malingserie og en sammenslutning av en rekke butikker som har vart helt opp til nå. Farger er som musikk. Kunnskap og følelser henger sammen. Nå med ny plassering av butikken, er vi kommet til en ny fase. Jeg må ha handlefrihet og samtidig den lokale tilknytningen. Så må jeg ha med meg de største tunge leverandørene. Så jeg tok en telefon til høyeste hold i Akzo Nobel som vi har samarbeidet med i mange, mange år. Der og da bestemte vi oss for å satse på konseptet som heter Nordsjø, Idé & Design som har holdt på i Sverige i 5 år og som har vært en kjempesuksess. Vi i Martinsen fikk importere hele profileringen og systemet til Norge. I fjor var vi første butikk i Norge som åpnet med dette konseptet. Det skjedde ganske mye på en gang! Senior: Da strevde du mye, Simen! Junior: Doktor Myhre, tvers over gaten her, skrev ut mange rare pilleresepter til meg den perioden der! Men jeg sitter her i dag. Det var til tider så kokos at selv kundene la merke til at bilen min stod utenfor her døgnet rundt. Lyset stod på her døgnet rundt og vi jobbet døgnet rundt. Jeg husker at den siste uka før vi åpnet den 26., hadde jeg kanskje tre timers søvn på en uke. Det er ikke bra. Men vi kom i mål. Vi hadde ikke lånt så mye som 50 øre! Alt selvgjort og velgjort. Gutta mine Steffen Strømme, som er daglig leder her i dag, og Mathias og Bastian som har vært et år i militæret også, var med på det racet vi hadde der. Det er ikke ofte jeg kjenner at jeg blir rørt, men vi hadde en liten talerunde på julebordet her i fjor, og jeg sleit med å holde igjen. Da skjønte jeg hva vi egentlig hadde fått til. Det var et helvetesår, men resultatet er at det i dag etter ett års drift ikke bare er jeg som driver Nordsjø Idé & Design i Norge. Vi er 22 butikker på landsbasis. Hver enkelt butikk som har startet, har vært innom og sett på konseptet vårt. Det konseptet vi er i dag, føler jeg at jeg har fått lov til å være med å forme slik jeg vil ha det, og jeg blir hørt, helt opp til øverste ledd i Akzo Nobel i Nederland. Det er viktig når man skal drive i bransjen vår å ha noe å gjøre. Det fins store varehus med umotiverte ekstrahjelper som bare trenger en inntekt for å ha noe på siden av studiene. Jeg skal ikke feie alle over en kam, men dessverre er det mye sånn i byggevarebransjen. Det finnes ikke kompetanse. De har ikke råd til det heller, for kompetanse koster penger. - Hva håper dere for de gamle lokalene deres? Junior: Jeg tenker på mine gamle naboer, sånn som Amund Urmaker, kiosken, englebutikken, kulturdelen og alt sammen: Det må komme noe inn som drar mennesker. Det mest seriøse jeg har hørt, det er Konrad som drev Jeppes på Vinderen som brant ned. Han har jeg prata litt med og han har store visjoner for bygget. Jeg håper han får det til, for å få et kjempeålreit sted å kunne spise en bedre middag, og kanskje arrangere jubileer og fester. Folk kan svinge innom når man skal på Stabæk-kamp eller se på Petter Solberg når de kjører rundt i Telenor Arena. Det er jo gangavstand! Konrad har både erfaringen og kapitalen som skal til. Det lover godt for fremtiden. Jeg har sagt til Konrad at hvis han får det til, er jeg veldig interessert i å ha et bord som heter Martinsen. Jeg vet hvor jeg helst vil sitte også! Han dro på smilebåndet da jeg nevnte det. Når du driver spisested som ham, bør du satse på gourmetmat, ikke sant? Det gjør vi også. Vi er malefargenes gourmeter. Folk reiser jo fra andre siden av byen for å handle hos oss. De drar fra Drammen for å kjøpe hos oss. Det gjorde de for å spise hos Jeppes også. Vi har toget her nede, vi har bussen ved siden av oss. Det er ikke langt unna fra sentrum i det hele tatt. Har du det lille ekstra, så kommer folk. Hvis vi har de rette elementene her på Stabekk, så kommer menneskene hit. Det gjelder alle butikkene og kulturhuset! Vi er et levende eksempel på det. Senior: Helt riktig, Junior. Men nå kan du skru av kamera, Markus, så skal du få høre hva vi egentlig mener! Ved brødrene Mollestad. 8

9 Brev til Bærum Kommune Kinobyggets Fremtid Eiendomsavdelingen i Bærum kommune v/ Sven Evjenth STABEKK KINOS FREMTID Kinogården er det viktigste bygget på Stabekk. Med sitt majestetiske utseende, når det gjelder størrelse (med over 50 meters lengde langs fortauet oppover Stabekkbakken) og som det stedet der folk alltid har samlet seg siden huset ble bygget i Nå når Martinsens Jernvarehandel etter 80 år har forlatt sine lokaler og fotograf Lieseth har lagt ned driften etter 40, har vi en historisk mulighet til å skape en virkelig storstue på Stabekk. I vårt politiske system er det velforeningene som representerer lokalbefolkningen i et område. Derfor føler Vestre Stabekk Vel et spesielt ansvar for å vekke kommunepolitikernes og embetsverkets oppmerksomhet mot en så viktig avgjørelse som spørsmålet om den videre drift av kinogården i virkeligheten er. En god avgjørelse fra kommunen vil gi et bredere tilbud og større trivsel for alle i Østre Bærum. Vi håper at 1. etasje snart skal ha åpne dører fra tidlig morgen til sent på kveld, med servering og butikker, og på den måten komplettere de kunstneriske aktivitetene i 2. etasje. I løpet av 2009 har Vestre Stabekk Vel vurdert mange mulige bruksformer for de tomme lokalene i 1. etasje. Vi har snakket med lokalbefolkningen, politikere og forskjellige grupper som har vist interesse for å leie lokalene. Samtidig har vi besøkt steder og miljøer som ligner på Stabekk for å lære av deres erfaringer. Kino i denne saken. Disse skriver et eget brev hvor de redegjør for hvilke punkter som er viktige for kulturhusets drift. Innholdet av begge disse brevene viser at vi står sammen i ønsket om en veloverveiet, men også rask prosess. Vi føler altså at tiden er moden for at kommunen kan rykke inn en kunngjøring i avisene om at lokalene er til leie og at de som vil leie både må ha store visjoner og gjennomføringsevne. Vi håper samtidig på en rask beslutningsprosess, der lokalmiljøets organisasjoner kan ha medbestemmelsesrett. Med vennlig hilsen Styret i Vestre Stabekk Vel I forbindelse med at kommunen også forbereder en omfattende renovering av bygget, mener vi at det vil være mest effektivt å samkjøre denne oppussingen med behovene fremtidige leietakere vil ha. Dermed haster det å velge ut fremtidige leietakere. Et samarbeid om renovering vil bety at leietakerne også må forplikte seg til langsiktighet i leieforholdet. Dette ser vi på som en fordel. Tross alt skal man overta lokalene til en institusjon som jernvarehandelen til Martinsen med en fartstid på 80 år. Vårt håp er at et liknende flaggskip kan etablere seg for fremtidens Stabekk. Derfor er det så viktig at både politikere og administrasjonen gjør et riktig valg. Vestre Stabekk Vel har hatt et nært samarbeid med Brukerstyret og Venneforeningen for Kulturhuset Stabekk Kopi: Kommunens administrasjon og Kommunestyret til orientering 9

10 Brev til Bærum Kommune Kinobyggets Fremtid Bærum Kommune Eiendom v/eiendomssjef Tore Justad Kommunegården 1304 Sandvika Kulturadministrasjonen i Bærum Kommune v/kommunalsjef Berit Inger Øen Kommunegården 1304 Sandvika Vedrørende eiendommen Ringeriksveien 5 Kinobygningen, Stabekk I forbindelse med at denne bygningen skal renoveres og istandsettes for fremtidige leietakere/brukere ønsker Brukerforeningen for Kulturhuset Stabekk Kino (KSK) v/brukerstyret og Venneforeningen for KSK herved å fremsette våre felles synspunkter og ønsker på fremtidig bruk av bygningen. Da Stabekk Kino ble lagt ned for ca 10 år siden ble det fattet et politisk vedtak om å benytte den ikke kommersielle del av bygningen som et lokalt kulturhus. Med en fast årlig kommunal støtte har Kulturhuset Stabekk Kino vært drevet disse årene av lokale krefter, organisert i en brukerforening med et brukerstyre bestående av representanter for aktive brukere og lokale velforeninger. Det har vært en stadig økning i aktiviteten både i bredde og omfang. Kulturhuset Stabekk Kino fyller i dag det mål som var satt for virksomheten, nemlig å være et tilbud til kulturutøvere og publikum i lokalmiljøet. Venneforeningen er en sammenslutning av sterkt engasjerte personer i lokalmiljøet som støtter opp om KSK i form av praktisk innsats og gaver. Våre synspunkter og ønsker for den fremtidige bruk av bygningen bygger på den mulighet som vi mener er til stede for å oppnå en synergieffekt mellom kulturaktivitetene i huset og den kommersielle virksomhet hvor selvfølgelig de kulturmessige hensyn for oss er viktigst. Vi er imidlertid også opptatt av at bruken også må tilpasses generelle lokale interesser som det er naturlig at velforeningen målbærer. Vi ber om at følgende momenter blir lagt vekt på for den fremtidige bruk: Vi ønsker virksomhet som er rettet mot den type publikum som også kan være interessert i Kulturhusets tilbud/arrangementer. Kulturhusets lokaler er mest benyttet på ettermiddag og kveldstid samt i helgene. Vi ønsker virksomhet som har et publikumstilbud i disse tidsrommene og som derved kan gjøre området generelt mer attraktivt. Vi tror f.eks en egnet serveringsvirksomhet vil kunne gi gjensidig fordel både for Kulturhuset og for serveringsvirksomheten ved at man kan gi et kompletterende tilbud til publikum. Kulturhuset har lokaliteter som egner seg godt til møter/ konferanser for næringsliv m.v. på dagtid. Samarbeid med en serveringsvirksomhet vil gi mulighet for også å kunne tilby servering i forbindelse med slik arrangementer. Kjelleretasjen i bygningen rommer store arealer som kan bli tilgjengelig utenfra hvis man gjennomfører mindre terrengmessige justeringer i nedre ende av bygningen. Disse lokalene kan da få en langt mer allsidig bruk enn tidligere. Disse lokalene vil blant annet kunne benyttes som øvingslokale for Musikk- og Kulturskolen. Lokaliteter for slik virksomhet finnes ikke i østre Bærum. Det er også mangel på lokaler for andre typer fritidsaktiviteter for barn og ungdom. Vi håper man finner leietakere/brukere som har ressurser og intensjoner om å etablere et langsiktig avtaleforhold. Vi ber om at man gjennomfører renoveringen og skaffer nye leietakere så snart som mulig slik at de negative konsekvenser av manglende aktivitet blir minst mulig. Det er blitt foretatt betydelige interiørmessige forbedringer i løpet av de siste år. I 2009 fikk kinosalen en betydelig oppgradering. Vi ber om at man i størst mulig grad tar hensyn til dette når renovering av bygningen skal finne sted slik at ikke den del som Kulturhuset benytter blir forringet. Vi ber om at gjennomføringen av renoveringen blir gjennomført på en slik måte at det ikke hindrer den vanlige driften av Kulturhuset mens arbeidet pågår. Bygningen har en høy arkitektonisk kvalitet og representerer et vesentlig element av det estetiske inntrykk av Stabekk. Vi ber om at dette blir tatt hensyn til og ivaretatt på en god måte. Stabekk, 10. februar 2010 for Brukerforeningen/brukerstyret for Venneforeningen KSK John Henrik Tveit Ingeranna Krohn-Nydal 10

11 Knut Haugland Det skjedde noe med Stabekk i Da Ingeborg og Knut Haugland valgte å bygge seg et hjem i Gml. Drammensvei nr. 53B var det selve eventyret som slo seg ned blant oss med kone og tre små barn, Trond, Torfinn og Torill. I nærmere 50 år levde han her sammen med oss. Han som Thor Heyerdahl kalte Den modigste mann jeg har kjent. Arne Skouen laget film om den gangen han måtte skyte seg ut av sin hemmelige radiostasjon på Rikshospitalets kvinneklinikk. Kirk Douglas & Company laget en Hollywood-versjon av Vemorks-aksjonen. Og filmen fra Kon-Tiki ga Norge en av sine to Oscars. Hvem kunne trodd at denne tynne, stillfarne mannen som gikk rundt og klippet roser og bant opp sukkererter i hagen var en av verdens største krigshelter? Knut var en av dem som reddet verden fra å falle i nazismens nådeløse klør, og han var i hele resten av sitt liv et levende eksempel på hvordan et realt menneske skal oppføre seg i fredstid. I en samtale en gang over gjerdet ble Henrik Wergelands navn nevnt. Da løftet Knut på brillene og tørket en tåre. Så sa han: Jeg ELSKER Wergeland! Det er sånne små glimt som viser det innerste av et menneske. Men han kunne også fortelle festlig om da Churchill bodde på Slottet og Kong Haakon spurte ham om hvem han aller helst ville møte. Da tungtvannsgutta troppet opp, var det Haakon selv som helte opp whisky. Bare hell på sa Churchill, så tok han karene med seg mot vinduet som vender ut mot Carl Johan. Skulle det være en sigar, gutter? sa han og åpnet dressjakken. Der stod 10 sigarer som i et patronbelte. Knut Haugland var den helstøpte helt. Han tenkte aldri på å skyve seg selv frem. Han elsket mennesker, planter og dyr. Han ga alt med godt humør da det gjaldt. Han frydet seg over å leve i et samfunn i fred. Vi på Stabekk takker Ingeborg og ham for at de valgte å leve disse deilige årene hos oss. 1. juledag 2009 døde Knut 92 år gammel. Nyheten ble sendt verden rundt av BBC og neste dag stod disse ordene i The Times, som vi trykker i sin helhet i originalversjonen. Med Knut Haugland kom eventyret og verdenshistorien til Stabekk. Vi lyser fred over hans minne. Vestre Stabekk Vel v/ Brødrene Mollestad Foto: Tore Guriby Knut Haugland was a wartime hero of the Norwegian resistance and the last living member of Thor Heyerdahl s Kon-Tiki expedition across the Pacific Ocean on a balsawood raft. Radio was one of few modern devices allowed on board the ramshackle-looking vessel with its single square sail that set out from Peru in April 1947 to prove a point about ethnic migration. Haugland was one of two radio operators on board whose job was to inform the outside world about their progress. They used the amateur radio network, call sign L12B. It was Heyerdahl s theory that people from South America could have crossed the Pacific on such craft to settle in the Polynesian islands. He came to this conclusion after recognising similar carvings in both locations and observing the steady westwards drift of clouds and ocean currents. The expedition caught popular postwar imagination and became a landmark of 20th-century maritime adventure and exploration when after 101 days drifting more than 4,300 miles on the prevailing wind and currents, Kon- Tiki crashed on to a reef that appeared unavoidably in its path, in the Tuamotu Islands of French Polynesia. The expedition proved, in the face of expert opinion to the contrary, that the migration route was feasible and that the balsawood raft would not sink halfway across the Pacific. Haugland had met Heyerdahl three years earlier, heard his theories about early migration routes and had been excited by the idea of testing them in the most practical way. Heyerdahl had insisted that only materials available to the precolombian Indians should be used and Kon- Tiki was launched without benefit of a single nail, screw or rivet. As the crew mastered the single steering oar they quickly learnt that, provided her stern was kept strictly in 11

12 line with the wind, the raft would flex with the waves and head relentlessly westwards at an average of 1½ knots. The six crew and a single stowaway parrot endured the voyage with calm stoicism. The acclaimed film of the expedition, in which Haugland played himself, presented the crew of rafters as lean, bearded characters who might have stepped solemnly from an Ingmar Bergman film. Their diet was in part fish they caught, coconut milk and water kept in bamboo containers. They even caught shark that constantly tracked the wallowing raft. We ate them before they ate us should we slip from the planks, one crewman said. The five Norwegians and one Swede on board were uninjured when the raft was stranded, but the sea swamped their bamboo shelter, soaking the radio. As the water rose Haugland and his fellow operator, Torstein Raaby, sent out an emergency message, one man cranking a hand generator. It was picked up by a radio ham in New Zealand who was asked to alert the emergency services if nothing more was heard within a certain timescale. As the expedition s radio equipment slowly dried out, higher frequencies could be achieved until 13,990 MHz frequency allowed contact and shortly before a major international search operation would have been launched, L12B was able to report that all was well. The book of the expedition and the film which followed received great acclaim. Knut Haugland was born in Rjukan, Telemark, in 1917 and had survived a life full of danger and excitement well before the invitation to sail the Pacific on a balsawood raft. In 1938, after taking his examen artium, he enrolled on a military course to study radio communications. His posting to Setermoen in the far north early in 1940 coincided with the German invasion of Norway. Haugland fought in the battles near Narvik as a part of the Norwegian campaign, but once the German occupation was established he retreated to work at the Høvding Radiofabrikk factory in Oslo. He bitterly opposed the invasion and occupation of his country and was obstinately determined to do all in his power to thwart it. He joined the Norwegian resistance movement and in August 1941 was arrested by Statspolitiet, escaping from custody, crossing into Sweden and from there reaching Britain. There he enrolled in the Norwegian Independent Company, the Kompani Linge. With nine other Norwegian resistance fighters he embarked on the now famous raid to demolish the first plant in the world to massproduce heavy water at Vemork, higher up the same valley where he was born in the rugged Telemark countryside. Although early in the war the use of heavy water in the development of nuclear energy may not have been fully understood by the resistance, a German intention to develop a nuclear capability later became clear. Haugland was parachuted into Hardangervidda in October 1942 with three other resistance members who were codenamed Operation Grouse. Their orders were to await a British operation codenamed Freshman which would use gliders. When this proved a disastrous failure, another team, Operation Gunnerside, was sent and in February 1943 the Vemork plant was successfully sabotaged. Haugland remained in Hardangervidda for two months before moving to Oslo where he helped to train marine telegraphers. He made a return visit to Britain to collect more radio equipment and then flew back to Norway, parachuting near Skrimfjella to help with communications work with the resistance. In Kongsberg he was arrested for a second time by the Gestapo but again escaped and continued with his efforts to train radio operators. On April Fool s Day in 1944 he again narrowly escaped from the Gestapo when one of his transmitters hidden in the Oslo Maternity Hospital was located by a German radio direction finder. After this series of close shaves Haugland fled to England and did not return to Norway until after the war. His record of service twice won him Norway s highest decoration for military gallantry, the War Cross with two swords. Britain acknowledged his war record with the Distinguished Service Order and the Military Medal, while the French awarded him the Croix de guerre and Légion d honneur. He also received the Royal Norwegian Order of St Olav. After the war Haugland returned to normal military life with a break for the Kon-Tiki expedition before transferring to the Royal Norwegian Air Force where he headed the electronic intelligence service in northern Norway, holding the rank of major and then lieutenantcolonel. He left the air force in 1963 to become acting, and subsequently the permanent, director of Norway s Resistance Museum. He was also director of the Kon-Tiki Museum beside Oslo Fjord where the famous raft now rests. He later became board chairman until his retirement in Significantly, perhaps, all but one of the Kon-Tiki expedition members were keen supporters of the Scout movement. Haugland himself was an attaché to the 12th World Scout Conference in Elvesaeter and his taste for adventure and obstinate refusal to bow to authoritarian government or accept received wisdom at face value were marks of an exceptional man in the Scouting tradition. He is survived by his wife and his three children. Knut Haugland, DSO, MM, resistance fighter and Kon- Tiki mariner, was born on September 23, He died on December 25, 2009, aged 92 12

13 Stabekk en vintermorgen i

14 Kulturhuset Stabekk Kino Inngangspartiet til Stabekk Kino. Kinosalen i Stabekk Kino. Kulturhuset Stabekk Kino har nå fungert som lokalt kulturhus i mer en 10 år etter at det ble nedlagt som kommunal kino. Musikk, dans, teater og film i mange varianter og variasjoner fyller nå huset. Huset brukes jevnlig av lokale lag og organisasjoner. Med en flott festsal med tilhørende velutstyrt kjøkken, kinosal og foajé er det mange muligheter. Det er også selskaper og arrangementer av mange slag hver helg. Takket være lokalt engasjement og entusiasme klarer vi nå å drive dette som et aktivt, lokalt kulturhus. Vi har allerede nådd mange av de målene som ble satt om hva Kulturhuset Stabekk Kino skulle være: et attraktivt kurs- og seminarlokale en annerledes lokalkino (filmklubb). Husets standard blir stadig oppgradert og vi gleder oss over den utvidede bruken av Kulturhuset. På den nye nettsiden vil du finne all informasjon om hva som skjer og hvem du kan kontakte for å leie huset. Tel.: e-post: post@stabekkino.no et levende, aktivt hus med mange aktiviteter og kultur tilbud til lokalbefolkningen en scene for lokale aktører Det inviteres til markering av nyoppusset Kulturhus på Stabekk onsdag 17. mars kl Enkel bevertning Kunstneriske innslag Musikk, dans, teater,film Håper du / dere har anledning til å komme. Velkommen!!!! 14

15 Vestre Stabekk Vel har fått hjemmeside, sjekk den ut på Kom gjerne med innspill til emner dere vil at vi skal ta inn eller forslag til forbedringer. 15

16

17 Kart over Vestre Stabekk Vel Kartet er hentet fra kommune.no/kart. Her kan man finne grunnkart, reguler ingsplaner, flyfoto, kommunedelsplan, miljøplan og det som heter administrative grenser. Dette er kart som viser valgkrets, skolekrets og de ulike velenes område. Riktig bruk av lys

18 Vårrydding uke 19 Vellets årlige bortkjøring av hageavfall (kvist og løv) skjer med komprimatorbil i uke 19. Avfallet må legges utenfor port helt inntil kjørevei senest søndag kveld 9. mai. Mengdebegrensning pr. husstand: Maks 5 bunter kvist i bærbare bunter som kan favnes (maks lengde 2 meter, grentykkelsen under 10 cm, buntes med hyssing ikke ståltråd) og 5 sekker løv. Sekkene må ikke knyttes igjen. OBS: Sekkene tømmes og legges igjen! NB! Dette samles ikke inn: Større mengder enn angitt, dårlig buntet eller løs kvist eller lengder over 2 meter, tunge sekker med jord, grus, bark eller lignende. Bare betalende medlemmer kan benytte seg av tilbudet. Fest kvittering for innbetalt medlemskontingent på sekk eller kvistbunt. Dette for å unngå misbruk. Vellet oppfordrer medlemmer med mye hageavfall til å benytte seg av fri levering på lokal kommunal mottaksstasjon. Tidspunkt og sted vil bli annonsert i Budstikka og i Bæringen i slutten av mars. Resirkulering viktig for miljøet! Skrotinnsamling høsten 2010 Renova vil gjennomføre en skrotinnsamling i vellet vårt til høsten. Datoen er satt til mandag 11 oktober. Skrotet må settet ut senest søndag 10 oktober, men informasjon om dette vil bli lagt ut i postkassene i god tid før innsamlingen. Renova samler inn alle typer skrot. Vellet bidrar økonomisk til denne innsamlingen slik at pris pr. kg for medlemmer blir holdt nede til kr. 2,50/kg og pris for ikkemedlemmer vil da bli kr. 3,50/kg. Minstepris er 50 kr. For sameier må det pga. fakturering gjøres egne avtaler med, men prisen blir den samme for medlemmer. 18

19 Kulturhuset Stabekk Kino åpent for dine aktiviteter? Inngangspartiet til festsalen, Stabekk Kino. "Kan kulturhuset bli til større glede for nærmiljøet?" Dette er et spørsmål Vestre Stabekk Vel har stilt seg. Nå ber vellet om ditt engasjement i saken. Vil du innta kulturhuset med din aktivitet? Her kan det være rom for dem som ønsker å framføre et eller annet. Noe som kan deles med andre. Noe som gir mer liv til lokalmiljøet, skaper samhold og engasjement. Noe som bidrar til at Stabekk blir et samlingspunkt for lokalbefolkningen. Kulturhuset byr på konserter, filmfremvisning, matinéer og ikke minst øvingslokale for noen av bygdens lokallag. Det er rom for flere aktiviteter og mangfold. Har du eller dere noe dere ønsker å vise frem og dele med andre? Aktiviteter som: foredrag om: kunst, politikk, naturopplevelser, etc. kåseri om: min skoletid på Stabekk, hvordan det var å vokse opp på Stabekk, Stabekk - før, nå og i fremtiden, etc. opplesningsserier: fra Barbara Rings bøker knyttet til Stabekk, etc. konserter: piano, duoer, korps, sang, etc. utstilling av: malerier, fotografier, håndarbeider, kunsthåndverk, etc. lansering av: bok, film, CD/DVD, etc. debatter om aktuelle temaer revyer Det er også mulighet for andre aktiviteter. Bruk fantasien og kom med forslag. Vestre Stabekk Vel vil i samarbeid med kulturhuset vurdere innkomne forsalg og følge dem opp. Vellet ser for seg at det kan være arrangør og bidragsyter, for eksempel i form av tilrettelegging og garantier for lokalleie. Kulturhuset Stabekk Kino skal være et samlingssted for kulturell aktivitet i Østre Bærum. Formålet er primært å gi rom for lokale foreninger, organisasjoner, grupper og personer som kan bidra til at virksomheten preges av stort kulturelt mangfold, med hovedvekt på film, musikk og teater. Har du noen idéer, ta kontakt med Vestre Stabekk Vel på: e-post: vestre.stabekk.vel@gmail.com eller skriv til: Vestre Stabekk Vel, Postboks 130, 1321 Stabekk 19

20 Resultatregnskap Inntekter Kontingent Salgsinntekter Stabekk-boka Annonser Bankrenter Sum inntekter Utgifter Årsberetning Årsmøte Vårrydding Vel-vei, vedlikehold Gaver, representasjon, støtte Administrasjonskostnader Avgift til Velforbundet Prosjekt Stabekk Bankgebyrer Avskrivninger/nedskrivninger Sum kostnader Driftsresultat BALANSE Eiendeler Kontantbeholdning DnB NOR DnB NOR Beholdning av bøker Sum Eiendeler Egenkapital Revidert Atle Degré (sign.), Rita Amundsen (sign.) Inger Eide (sign) Kåre Lindemann (sign) Hege M. Meyer (sign) Markus Mollestad (sign) Christian Aasen (sign) Dikke Eger (sign) Øyvind Kristensen (sign) 20

21 Styrets forslag til handlingsplan og budsjett for 2010 HANDLINGSPLAN: Formålet med vellet er å ta opp, samordne og gjennomføre tiltak, samt avgi uttalelser til beste for beboere og for velområdet. Styret vil i 2010 være spesielt opptatt av følgende områder: samarbeid med Kulturhuset Stabekk kino, der vellet ønsker et aktivt styreengasjement samarbeide om utvikling av kinobyggets første etasje samarbeide med de næringsdrivende på Stabekk avslutte skiltprosjektet for historiske bygninger på Stabekk med en eller annen form for markering (skiltprosjekt Stabekk i budsjettforslaget) utvikle vellets hjemmesider til et relevant informasjonsorgan om det som foregår på Stabekk hageavfall - og skrotinnsamling vedlikehold av strøkasser trafikk og miljø Budsjett: Inntekter Utgifter Kontingent Årsmøte Salgsinntekter Stabekkboka Årsberetning Annonser Vårrydding Renteinntekter Skrotinnsamling Sum inntekter Strøkasser Administrasjon Skiltprosjekt Stabekk Sum utgifter Driftsresultat

22 Styrets beretning for 2009 Styresaker Styret har i 2009 avholdt 7 styremøter og behandlet 66 saker. Stabekk og Jar eldresenter har fått kr ,- til møbler i et nyoppusset rom Vellet har ikke vært engasjert i større bygge- og reguleringssaker, men har fulgt våkent med i det som har rørt seg i området. Kinobygget v/inger Eide Hovedfokus har vært å få mer liv i Stabekk sentrum. Utnyttelse og mulige aktiviteter i 1ste etasje i kinobygget har stått sentralt. Vi har opplevd at leietagere som har vært der i generasjoner har flyttet ut, og vi ser på det som en stor utfordring og ansvar at sammensetningen og utvalg av leietagere vil tilføre Stabekk nytt liv og et godt tilbud til Stabekks befolkning. Vi har sett for oss virksomheter som vil få kinobygningen til å bli et mer åpent hus, idéene er mange. Vi har hele tiden hatt en god dialog med eiendomsavdelingen og kulturadministrasjonen i Bærum kommune, og de har lovet å ta oss med på råd når utvelgelsen av leietagere skal skje. Vi har til tider syntes at prosessen har tatt lang tid, kommunen har da svart at de ønsker å gjøre store utbedringer ved bygningen og at det vil ta lang tid. Skilting av verneverdige bygninger v/markus Mollestad Arbeidet med skilting av eldre og verneverdige bygninger i Stabekk sentrum har blitt videreført. 13 bygningseiere har akseptert skilting av sine bygg. Skiltene er nå bestilt og vil bli montert i løpet av Vårrydding v/hege Mogens Meyer Vår tradisjonelle vårrydding for vellets medlemmer ble gjennomført uke 19 i Etter fjorårets erfaringer har vellet valgt nye samarbeidspartnere. Dette på grunn av at flere av medlemmene opplevde at avfallet ikke ble hentet innen den tiden som var satt av til innsamling, samt høye kostnader for vellet. I år er det Renova som skal stå for vårryddingen som skjer i uke 19. Skrot- og hageavfallsinnsamling v/hege Mogens Meyer Vi har allerede hatt et vellykket prøveprosjekt med Renova. Rett før jul i fjor gjennomførte Renova en skrotog hageavfallsinnsamling. Det ble til sammen samlet inn tonn skrot og 4 tonn hageavfall i vellet. Det var mye, til tross for at det var rett før jul, og ikke alle hadde sett lappen om innsamling som var lagt i postkassene. Responsen fra beboere har vært veldig positiv og vi ønsker å fortsette å gi vellet vårt et slikt tilbud. Vestre Stabekk Vel sto for en del av kostnadene slik at Renova kan holde en lav pris til medlemmene. I prøveprosjektet var det lik pris for medlemmer og ikke-medlemmer, men til høsten kommer det til å være en lavere pris for medlemmer enn for ikke-medlemmer. Dette er fremdeles et prosjekt i utvikling, og justeringer vil skje i samsvar med erfaringene. Informasjon om høstens skrotinnsamling vil bli lagt i postkassene til alle i Vestre Stabekk Vel i god tid før innsamlingen. Strøkasser v/christian Aasen Vellet har for 2010 skiftet vedlikeholdsleverandør og håper på en rimeligere og like god service. Medlemmer v/dikke Eger hadde vellet 426 enkeltmedlemmer/ husstander (2008: 478 medlemmer/husstander) og 11 sameiemedlemmer med til sammen 180 husstander (2008: 10 sameier med 193 medlemmer). 15 husstander har vært umulig å identifisere da de ikke har skrevet avsender på innbetalingsblanketten. Det er kun betalende medlemmer som kan benytte tilbudet om vårryddingen. Vestre Stabekk vel oppfordrer alle husstander og sameier innenfor vellet til å støtte opp om vellet og melde seg inn! Inger Eide Kåre Lindemann Hege M. Meyer Markus Mollestad Christian Aasen Dikke Eger Øyvind Kristensen 22

23 Referat fra årsmøtet i Vestre Stabekk Vel 19. mars 2009 Årsmøtet ble avholdt i kinosalen på Kulturhuset Stabekk Kino. Erlend Lillelien ønsket velkommen som kveldens ordstyrer. I tråd med tradisjonen ble det holdt ett minutts stillhet til minne om de av medlemmene som har gått bort i løpet av det siste året. 1. GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Innkalling og dagsorden ble godkjent. Øystein Sagberg og Kåre Lindemann ble valgt til å underskrive protokollen. 2. REFERAT FRA ÅRSMØTET 2008 Referatet ble gjennomgått avsnitt for avsnitt. Det var ingen kommentarer til referatet som dermed ble godkjent. 3. STYRETS BERETNING FOR 2008 Beretningen ble gjennomgått punkt for punkt og deretter godkjent. I forbindelse med medlemslisten, hender det dessverre at navn på avdøde personer forekommer. Svein Olav Tho påpekte dette. Pårørende oppfordres til å gi beskjed til vellet om medlemmers bortgang. Det ble informert fra salen om at Asker og Bærum Historielag setter stor pris på arbeidet som gjøres med skiltingen av eldre og verneverdige bygninger på Stabekk. Hyggelig! 4. REGNSKAP FOR 2008 Regnskapet var godkjent på forhånd av revisorene. Det kom ingen innsigelser på regnskapet, så det ble følgelig godkjent. 5. FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT FOR 2009 Handlingsplan og budsjett ble godkjent. Budsjettert underskudd forklares med at styret i 2009 skal gjøre bruk av det kommunale tilskuddet til «Prosjekt Stabekk» (=skiltingen av eldre og verneverdige bygninger). Tilskuddet på kr ble inntektsført i I tillegg til styrets forslag til handlingsplan, ble de bedt om å sjekke muligheten for å få satt opp penere buss-skur på holdeplassene vis à vis kinoen og ved Skallum. Minibank i vellet etterlyses. Velstyret ble også anmodet om å arbeide for at kinosalen tilrettelegges bedre for rullestolbrukere. Det er ønskelig at medlemmene informeres via årsberetningen om hvilke reguleringssaker o.l. man har jobbet med i løpet av året. 6. VALG 2 personer gikk ut av styret: Erlend Lillelien og Lars Authén. (I tillegg trakk 2 personer seg «underveis»). Valgkomitéen hadde 2 forslag til nye styremedlemmer: Inger Eide og Kåre Lindemann. Begge ble applaudert inn. Styret for 2009 består av: Markus Mollestad, Hege Mogens Meyer, Øyvind Kristensen, Christian Aasen, Inger Eide, Kåre Lindemann og Dikke Eger. Revisorer: Atle Degré og Rita Amundsen Valgkomité: Jan Christian Mollestad, Magnar Øvrebø og Svein Olav Tho. Etter årsmøtet var det sosialt samvær med vin, ost og snacks. Vi takker avtroppende Erlend Lillelien og Lars Authén for flott innsats. Referent: Dikke Eger Sign. Øystein Sagberg Sign. Kåre Lindemann 23