Regionalt VRI-program for Innlandet - Status og tanker

Transkript

1 Notat Morten Ørbeck Regionalt VRI-program for Innlandet - Status og tanker 1. Bakgrunn Østlandsforskning er i varierende grad involvert i alle de tre programmene som Norges Forskningsråd har lagt inn under det såkalte VRI fra annet halvår 2007 (VS2010, Kompetansemegling og Næringsrettet høgskolesatsing) I lys av dette, og den rolle regionale FoU-miljø er tiltenkt i VRI, har vi hatt behov for å finne mer ut av hva VRI egentlig er og å gjøre oss noen tanker om hvordan VRI bør kunne utvikles i Innlandet. De beskrivelser og oppfatninger som presenteres i det følgende bygger på NFRs høringsnotat om VRI av og annen korrespondanse med NFR, foruten møter vi har hatt med de som jobber med VRI i Norges Forskningsråd, både på den regionale samlingen i Lillehammer 8.juni, på Kompetansemeglersamling i Ålesund november, på Ledermøte for de regionale forskningsinstituttene i Tromsø november og hovedprosjektledersamling i VS2010 i Oslo 28.november. 2. Hva er egentlig VRI? Rammeprogrammet VRI (Virkemidler for regional innovasjon) er NFRs hovedsatsing på forskning og forskningsbasert innovasjon i norske regioner. Målet er å fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. NFRs Artur Almestad oppsummerer dette slik: Økt forskningsfokus i bedrifter Økt næringsrelevans i FoU-miljøene med regional forankring Et regionalt VRI-program inneholder tre hovedgrupper av aktiviteter med ulik styring og søkerprosedyre. Figur V 1: R Strukturen I i et regionalt VRI-program Et regionalt VRI-program Institusjonsstrategiske Forsknings- Prosjekter -Høgskoler og Institutter søker -Nasjonal konkurranse Fra 40 til 100 mill.kr Hovedsøknad Strategisk plattform og Regionale Samhandlings- Aktiviteter - -Partnerskapet søker -Nasjonal konkurranse Fra 65 til 100 mill.kr Bedriftsstyrte Forskningsprosjekter for regional Innovasjon - Regional prioritering mellom bedriftssøknader -Nasjonal kvalitetssikring Fra 3 til 100 mill.kr 1

2 Hovedsøknad fra regionen knyttet til strategisk plattform og et sett av samhandlingsaktiviteter går fra det regionalt etablerte partnerskapet til NFR våren 2007 basert på utlysning i februar. For strategiske instituttprosjekter (SIP) og strategiske høgskoleprosjekter (SHP) sendes det egne søknader fra institusjonene til NFR, men de styrkes ved å være koplet til satsinger i hovedsøknaden. SIP/SHP finansieres utenfor hovedsøknaden. For Bedriftsstyrte forskningsprosjekter sendes det egne søknader fra bedriftene til NFR, men de bør være i tråd med strategiske føringer i hovedsøknaden (noe uklarhet rundt de regionale styringen av dette virkemiddelet). Dette er et nytt virkemiddel for å tette hullet mellom små Skatte-Funn mv. og store brukerstyrte NFR-prosjekter og vil ligge i området +/- kr Selv om bedriftsstyrte forskningsprosjekter finansieres utenfor hovedsøknaden kan gjerne midler til mindre forprosjekter ligge i hovedsøknaden, jf. bedriftsprosjektene i den nåværende Kompetansemeglingsordningen. Rammene for hovedsøknader i 2007 utgjør i følge høringsnotatet kun 65 mill. kroner, tilsvarende budsjettet for eksisterende program som VRI erstatter, dvs. VS2010, Forskningsbasert kompetansemekling og Næringsrettet høgskolesatsing. Disse virkemidlene vil også utgjøre hovedtyngden av samhandlingsaktiviteter fremover, men vil bli supplert av nye virkemidler som skal forsterke regionalt samspill og stimulere til læring. Ambisjonen er å øke rammen til 100 mill. kroner i 2009 for å gi rom for slike nye virkemidler. Det er skissert 4-5 mill. kroner per fylke i 2007/2008 og inntil 7 mill. kroner per fylke i Det forutsettes regional medfinansiering på 25-50%. I tillegg er ambisjonen for strategiske instituttprosjekter på 100 mill. kroner i 2009 og for bedriftsprosjekter på 100 mill. kroner i 2009 slik at hele programmet får en ramme på 300 mill. kroner. I hvilken grad denne ambisjonen realiseres avhenger bl.a. av de årlige statsbudsjett. Programnotatet var på høring med frist Mange var positive til den sterkere regionale forankringen. De sterkeste synspunktene og de største avvikene i høringene finner vi nok mht. graden av fylkeskommunal administrasjon og styring av de regionale programmene, mht. balansegangen mellom sterkere regional prioritering og hensynet nasjonale FoU-strategier og mht. de nasjonale FoUmiljøene rolle. Den videre fremdrift er nå endret med bakgrunn i behovet for avklaringer når det gjelder regionreformen og fremleggelsen av stortingsmeldingen om dette fredag I tillegg er det flere uklarheter blant en del sentrale aktører og interesser, kanskje særlig når det gjelder NHO og LOs rolle i VS2010/VRI. Tidligere presentert (og revidert) fremdriftsplan er som følger: Fremleggelse av virkemiddelvedlegget: Nov. 06 (des 06) Behandling av programplan i divisjonsstyrene ( ) Utlysning (ca ) Søknadsfrist ( ) Oppstart ( ) I følge NFR bør følgende spørsmål stå sentralt i utviklingen av et regionalt VRI-program Hva er formålet med det regionale VRI-progammet? Hvem skal være med og hvilke roller skal disse ha? Hvem og hva skal programmet forholde seg til? (strategiske omgivelser) Hva skal/kan programmet gjøre? Hva er innholdet? Prioritering av satsingsområder, prosjekter og virkemidler Hvordan skal/kan aktørene arbeide sammen? 2

3 3. Hva gjør vi i Innlandet? For å kunne utvikle et godt og felles VRI-program for Hedmark og Oppland anbefales de respektive fylkeskommunene om relativt raskt å igangsette et arbeid (forprosjekt?) med formål å lage en godt forankret søknad til NFR i mai 07. Et slikt arbeid bør inneholde følgende momenter: 1. Beskrivelse/analyse av regionens FoU-aktivitet og FoU-miljø Her ligger allerede mye materiale i ØF-notat nr 05/2006 om Forskning og forskere i Innlandet. Men det er behov for noe oppdatering og for (i samråd med miljøene) å identifisere spesielt næringslivsrelevante fagmiljø, fagområder og satsinger ved de regionale FoU-miljøene. 2. Analyse av situasjon og utfordringer for næringslivet i regionen (diagnose) Her foreligger det flere dokumenter og pågående prosjekter som en slik analyse kan bygge på: Klynger, nettverk og verdiskaping i Innlandet - NIBR-rapport 2004:8 (revideres 2007). Innlandet målt med indikatorer ØF-rapport 2005/21 Innlandsindeksen 2004 (planlegges oppdatert i 2007) Scenario Innlandet 2040 (ØF-prosjekt for NHO som blir gjennomført vinter/vår 2007) 3. Beskrivelse av gjeldende regionale prioriteringer/satsinger Trekke ut hovedprioriteringer fra fylkesplaner, RHP/RUP, Innlandet 2010, FoU-strategier og andre foreliggende strategiske dokumenter 4. Beskrivelse av pågående virkemidler/aktivitet Omtale pågående aktivitet, innretning, aktører og organisering innenfor VS2010, forskningsbasert kompetansemegling og Næringsrettet høgskolesatsing samt tilstøtende virksomhet (Arena, NCE) 5. Vurdere/foreslå satsingsområder Med bakgrunn i 1-3 over utvikle et sett satsingsområder for arbeidet innenfor VRI. Slike satsinger kan knyttes både til bestemte næringer/næringsklynger, til bestemte regioner/regiontyper, til bestemte FoU-tema eller til bestemte bedriftstyper el. 6. Vurdere/foreslå videreførte og nye virkemidler/aktiviteter Med bakgrunn i 1-5 bør det vurderes hvordan nåværende aktivitet/virkemidler innenfor VS2010, KM og nhs er innrettet i forhold til de ønskede satsingsområder og eventuelt foreslå endret innretning/miks på disse virkemidlene samt nye virkemidler (her venter vi på NFRs lenge varslede virkemiddelvedlegg) 7. Vurdere/foreslå programorganisering For styring og drift av et regionalt VRI-program kreves en organseiring hvor det bl.a. må avklares: Hvilket regionalt partnerskap skal stå som søker og for overordnet ledelse? (basert på de fylkesvise regionale partnerskap i Hedmark og/eller Oppland, på fylkesoverskridende styringsgrupper for VS2010 og/eller KM eller helt nye konstellasjoner), Hvilke regionale aktører (bedrifter, FoU-miljø og myndigheter) skal delta? Og hvordan forholder man seg til nasjonale FoU-aktører (NIBR, SINTEF, NINA, Bioforsk mv.) og til kunnskapsparker, Arena, NCE mv? Hvem skal ha koordinatorfunksjonen for partnerskapet og være kontaktpunkt og pådriver i det regionale VRI-programmet (Dette kan gjerne være et regionalt FoU-miljø) Partnerskapet må peke ut en juridisk enhet som skal være kontraktspart mot NFR og mottaker av bevilgningen fra NFR Østlandsforskning mener det i første omgang bør lages en beskrivelse av punktene 1-4 over og gir i det følgende en oversikt over noe av materialet som her bør med. Under videreutviklingen av punkt 1 er det viktig å trekke inn flere av regionens FoU-aktører, under punkt 2 representanter for regionens næringsliv og under punkt 3 representanter fra regionale myndigheter (fylkeskommuner+). Gjennomføring av punktene 5-7 krever en større organisering og bredere prosess. 3

4 4. Status for FoU-aktivitet og aktører i Innlandet I ØF-notat nr 05/2006 om Forskning og forskere i Innlandet foreligger en relativt oppdatert oversikt over relevant statistikk for Innlandets FoU-aktivitet foruten viktige FoU-miljø og enkeltforskere innenfor både høgskoler, forskningsinstitutter, næringsliv og offentlig sektor i Innlandet. Mye av dette kan brukes videre og er oppsummert under. I det videre arbeid er det behov for noe oppdatering og for (i samråd med FoU-miljøene) å identifisere spesielt næringsrelevante fagmiljø, fagområder og satsinger. Også viktig å trekke inn litt om det regionale innovasjonssystemet i Innlandet, om kunnskapsparkene mv. Det fremgår av ØF-notat nr. 05/2006 at samlede utgifter til FoU utført i Norge i 2003 (siste tilgjengelige statistikkår) var på 27,3 mrd. kroner, tilsvarende kroner per innbygger eller 1,75 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Samlede utgifter til FoU utført i Hedmark var samme år på 151,7 mill. kroner eller 806 kr/innbygger og i Oppland 466,3 mill. kroner eller kr/innbygger. Av Norges forskerårsverk ble 174 utført i Hedmark og 474 i Oppland. Hedmark er med dette det fylket i Norge som har lavest FoU-aktivitet regnet per innbygger, mens Oppland ligger mer midt på treet blant fylker uten universitet. Med bakgrunn i den vekt FoU tillegges i forskningen rundt innovasjon og regional utvikling er det åpenbart at Innlandet har utfordringer mht. å øke FoU-innsatsen i fylket, herunder styrkingen av fylkets egne FoU-miljøer og deres samhandling med fylkets næringsliv og forvaltning. VRIprogrammet retter seg nettopp mot den utfordringen. Den regionale FoU-utfordringen er ikke et regionalt ansvar for Innlandet alene. Det er også viktig å jobbe for likere rammebetingelser mellom nasjonale og regionale FoU-institusjoner og for en bedre geografisk spredning av nasjonale FoUmidler. Som blant annet Effektutvalget (NOU 2004:2) pekte på er forskningsmidler gjennom Norges Forskningsråd blant de statlige utgifter i Norge som er mest sentralisert (eksempelvis mottar FoUmiljøene og næringslivet i de fem universitetsbyene alene ¾ av NFRs midler). Samtidig kan næringsog bedriftsstrukturen i Hedmark og Oppland tilsi en sterkere offentlig FoU-finansieringsgrad her enn i mange andre deler av landet. At Oppland har rundt tre ganger høyere FoU-aktivitet enn Hedmark målt i kroner og årsverk, skyldes i noen grad at høgskolene i Oppland har noe flere vitenskapelig ansatte og større FoU-aktivitet enn i Hedmark samtidig som forskingsinstitusjonene i Innlandet har hovedvirksomheten sin i Oppland (Bioforsk, Østlandsforskning, NINA m.fl.). Størst forskjell mellom fylkene er det imidlertid i næringslivets FoU-aktiviteter. Her er det Gjøvikregionen som drar opp. Gjøvikregionen står alene for 2/3 av all egenutført FoU i Innlandets næringsliv og ligger mer enn 50 prosent over landsgjennomsnittet i egenutført FoU per sysselsatt. Alle andre Innlandsregioner ligger her godt under landsgjennomsnittet. 4

5 Figur 2: FoU-utgifter etter sektor for utførelse fordelt på fylke i Kr/innbygger. Sør-Trøndelag Oslo Troms Akershus Hordaland HELE LANDET Buskerud Rogaland Vestfold Østfold Telemark Møre og Romsdal Oppland Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder Nord-Trøndelag Nordland Finnmark Hedmark Universitet og høgskoler Instituttsektoren Næringslivet Tabell 1: Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke og økonomisk region 2003 Totalt egenutført FoU Mill. kr Innkjøpt FoU Mill. kr Egenutført FoU per sysselsatt kroner Hele landet ,3 Hedmark ,2 Kongsvinger ,6 Hamar ,7 Elverum ,7 Tynset 7 0 8,1 Oppland ,4 Lillehammer ,8 Gjøvik ,7 Midt-Gudbr.dal 7 9 6,7 Nord-Gudbr.dal ,6 Hadeland ,6 Valdres 0 0 0,0 Næringslivets egen FoU-virksomhet Sentralt bak Gjøvikregionens FoU-virksomhet står industribedriftene på Raufoss, kanskje spesielt Nammo, Hydro Aluminium Structures, Plastal, Kongsberg Automotive og Raufoss Technology. Sentral er også FoU-institusjonen RTIM som bygger på den tidligere forsknings- og utviklingsavdelingen i Raufoss ASA og eies av SINTEF, SIVA og industrien. Av andre 5

6 industribedrifter med mye egen forskning nevnes i ØF-notat 05/2006 flere av aktørene i bioteknologiklynga i Hamarregionen, først og fremst Graminor, Geno og Norsvin og Rescon Mapei i Nord-Odal. I tillegg skjer det mye utviklingsarbeid blant aktører i informasjonssikkerhetsnettverket Bluelight og i IKT-bransjen for øvrig. Rundt Bluelight finnes også offentlige aktører med FoUvirksomhet som Forsvaret og Norsk Tipping, samtidig som det i varierende grad finnes vitenskapelig tilsatte og forskning både i Sykehuset Innlandet, ved SSBs avdelinger i Kongsvinger, ved Statsarkivet i Hamar og ved museene i Innlandet. Høgskoler og Innlandsuniversitet En vesentlig del av norsk forskning skjer innen Universitets- og høgskolesektoren ved at vitenskapelig ansatt personale har forskning som en del av sin primærvirksomhet. Stillingsandel avsatt til forskning varierer normalt i intervallet prosent. De over 840 ansatte i høgskolene i Innlandet representerer dermed, selv om ikke alle er vitenskapelig tilsatte med forskingstid, et betydelig antall forskningsårsverk i tillegg til undervisningsansvaret for nær studenter (Tallene under må revideres/oppdateres). Høgskolen i Gjøvik (HIG) med studenter og 200 ansatte er samlokalisert på Kallerudområdet vest for Gjøvik hvor de gamle ingeniør- og sykepleierhøgskolene i dag har fem institutter knyttet til helse- og sosialfag, helseteknologi, ingeniør- og allmennfag sykepleiefag, og informatikk og medieteknikk. Høgskolen i Lillehammer (HIL) med studenter og 240 ansatte er samlokalisert på Storhoveområdet nord for Lillehammer og har virksomhet innenfor fire avdelinger, helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap, TV-utdanning og filmvitenskap samt Den Norske Filmskolen. Høgskolen i Hedmark (HH) har sine studenter og 400 ansatte fordelt på fire avdelinger spredt over fire kommuner: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Hamar/Elverum), Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk (Rena i Åmot), Avdeling for helse- og sosialfag (Elverum) og Avdeling for skog- og utmarksfag (Evenstad i Stor-Elvdal). HIL, HIG og HH samarbeider med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland om Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU). Innenfor Prosjekt Innlandsuniversitetet prioriteres det videre utviklingsarbeid med dr.gradsutdanning rundt følgende 5 områder: Informasjonssikkerhet (HiG) Kultur- og fagdidaktikk (HH-Hamar) Anvendt økologi (HH-Evenstad) Mediert oppvekst (HiL) Innovativ forvaltning (HiL) I tillegg arbeider HIL og HIG sammen om et tverrfaglig PhD-program rundt Visuell kommunikasjon samtidig som den norske filmskolen ved HIL har fått ansvar for kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor film på PhD-nivå innenfor et nasjonalt stipendiatprogram. Ved HH-Hamar arbeides det også med sikte på doktorgradsprogram rundt bioteknologi. Forskningsinstituttene Norge har en stor instituttsektor som på landsbasis står for 6,4 mrd. kroner eller 23 prosent av all utført FoU, nesten like mye som U&H-sektoren. I Hedmark sto instituttsektoren for 22,4 mill. kroner og i Oppland 47,9 mill.kroner. I denne statistikken inngår primært de institutter som Norges Forskningsråd har et overordnet ansvar for og/eller yter basisbevilgning til. Dette gjelder BioForsk med ca. 80 ansatte ved fire enheter i Innlandet (Apelsvoll på Toten, Kise i Ringsaker, Løken i Valdres og Sæter i Tynset), NINAs avdeling for naturbruk med i overkant av 10 forskere på Storhove, Lillehammer, NIVA med et par ansatte i Ottestad, Stange og Østlandsforskning med 21 forskere på Storhove, Lillehammer og 6 i Hamar sentrum. Bioforsk er et forvaltningsorgan med utvidete fullmakter og får en stor del av tildeling av midler fra LMD. Med fagområdet Korn, poteter og grønnsaker har Bioforsk Øst det nasjonale ansvaret og ledelsen av FoU-arbeidet innen korn, oljevekster, erter, frøavl, potet, grønnsaker og urter. I tillegg har Bioforsk Øst et nasjonalt ansvar for verdiprøvingen av sorter i korn, potet og engvekster. Bioforsk Øst ledes fra Apelsvoll og dekker hele Østlandet. Senteret har et regionalt FoU-ansvar innen bær, grovfôr, 6

7 gras til grøntanlegg, småfe, kulturlandskap og økologisk landbruk. Landbruksbasert næringsutvikling i fjellbygdene er et annet område som Bioforsk Øst arbeider med. Senteret har for øvrig spisskompetanse innen presisjonsjordbruk, driftssystemer, næringsforsyning, jordarbeiding, vanning, vekster til bioenergi, beiting og kulturlandskap. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble opprettet av Stortinget som stiftelse i 1988, ved at forskningsavdelingen i Direktoratet for Naturforvalting ble organisert sammen med daværende NAVFs program for anvendt økologisk forskning, Økoforsk. På denne måten ble en nesten 150 år lang tradisjon i norsk vilt og fiskeforskning videreført. Avdelingen på Lillehammer har fokus på naturbruk og forholdet mellom mennesker, miljøet og naturforvaltningen og særlig forholdet mellom ulike interessegrupper i samfunnet. NINAs forskere har kompetanse både innen kultur- og ressursgeografi, naturforvaltning, psykologi, sosiologi, antropologi og planlegging. Gjennom tverrfaglig samarbeid og med bruk av ulike metoder kan vi tilby tjenester som er tilpasset de krav som stilles til for eksempel utendørs rekreasjon, industriell utvikling, naturbasert industri og vernområder, både i Norge og i andre land. Østlandsforskning (ØF) er et regionalt forankret og styrt forskningsinstitutt, i motsetning til Bioforsk, NINA og NIVA som er underavdelinger av nasjonale FoU-institutter. ØF ble i 1984 stiftet av høgskolestyrer og fylkeskommuner i Hedmark, Oppland og Buskerud og også i dag oppnevnes fem av syv styremedlemmer av Innlandsaktører. ØF har hovedsete på Storhove ved Lillehammer og i tillegg kontorer i Hamar. Instituttet er oppdragsbasert og oppdragene spenner fra langsiktige forskningsprosjekter til forskningsbasert utredning og rådgivning og oppdragsgivere er både Norges forskningsråd, statsforvaltningen, fylker, kommuner og næringslivet. ØF mottar basisbevilgning fra Norges Forskningsråd og kompetanse og utviklingstilskudd fra Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Den faglige virksomheten ved Østlandsforskning er organisert i to hovedområder som ledes av hver sin forskningsleder: Velferd, organisasjon og kommunikasjon (VOK) samt Næringsliv og regional utvikling (RN). I forhold til næringsutvikling har instituttet nasjonale posisjoner innenfor analyser av norsk regional utvikling og politikk (befolkning, bosetting, sysselsetting, verdiskaping, smal og brei politikk), innenfor analyser av norsk-svenske grenseregioners spesielle muligheter og utfordringer, samt innenfor analyser av skog/trebasert næringsliv, reiseliv, hytteturisme, utmark og naturbasert næringsutvikling samt kulturnæringer og kulturbasert regional utvikling. I tillegg har instituttet relevant kompetanse og aktivitet på områder som Organisasjon og kommunikasjon og Nyskapning og innovasjonssystemer. Østlandsforskning er sentralt plassert i viktige nasjonale forskningsprogram knyttet til regional innovasjon som VS2010, Forskningsbasert kompetansemegling og næringsrettet høgskolesatsing hvor etablerte samarbeidskonstellasjoner med høgskolene i Innlandet, NIBR og SINTEF. 5. Næringslivets struktur, utvikling og utfordringer i Innlandet I forprosjektet bør det gis en beskrivelse og analyse av næringslivets struktur, utvikling og utfordringer i Innlandet. Dette skal sammen med politiske og strategiske dokumenter lede frem til klare prioriteringer/satsinger mht. næringer, regioner, FoU-tema, bedriftstyper el. Det foreligger flere dokumenter og pågående prosjekter som en slik analyse kan bygge på som: Klynger, nettverk og verdiskaping i Innlandet - NIBR-rapport 2004:8. Innlandet målt med indikatorer ØF-rapport 2005/21 Innlandsindeksen 2004 (planlegges oppdatert i 2007) Scenario Innlandet 2040 (ØF-prosjekt for NHO som blir gjennomført vinter/vår 2007) Inntil videre gjengis her en oversikt over næringsstrukturen i Innlandet sammenliknet med landet som helhet samt en beskrivelse av næringsutvikling og klynger i Innlandet hentet fra arbeidet med NIBRrapport 2004:8: Figur 3: Næringsstrukturen i Innlandet og landet som helhet 4. kvartal

8 50 % 40 % Sysselsetting etter næring Region Innland og hele landet I prosent av samlet sysselsetting (4. kvartal 2005) Off. forvaltning og annen tjenesteyting Hele landet Region Innland Norges Bank 30 % 20 % 10 % 0 % Varehandel, hotell og restaurant Kilde Norges Bank/SSB Industri og bergverk Bygg og anlegg Jordbruk, skogbruk, fiske Forretningsmessig tjenesteyting Transport, kommunikasjon Finans, tjenesteyting Kraft- og vannforsyning Utvinning av olje og gass Kilde: Statistisk sentralbyrå Den samlede verdiskaping i Innlandet, målt ved bruttoregionprodukt, var på ca. 68 mrd. kroner i Videre hadde Innlandet ved utgangen av 2002 nær arbeidsplasser, hvorav i privat næringsliv. Innlandet har hatt en svakere næringsutvikling enn landet ellers gjennom 1990-tallet. Mens antall arbeidsplasser økte med 12 prosent på landsbasis fra 1990 til utgangen av 2002, var veksten i Oppland på vel 4 prosent, mens Hedmark hadde samme antall arbeidsplasser ved utgangen av 2002 som i Det var bare Finmark av landets fylker som hadde svakere sysselsettingsutvikling enn Hedmark i denne perioden, og det var i Hedmark bare regionsenterkommunene Hamar, Kongsvinger, Elverum og Tynset samt Ringsaker som hadde flere arbeidsplasser i 2002 enn i I Oppland er bildet noe mer nyansert. Det var imidlertid spesielt i første del av 1990-tallet at Hedmark tapte terreng og siden midten av 1990-tallet har utviklingen i Hedmark vært noe bedre enn i Oppland, og siden 2000 faktisk også bedre enn landsgjennomsnittet. Det noe ulike konjunkturforløpet i Oppland og Hedmark kan i noen grad ses i sammenheng med ulike effekter av først vinter-ol 1994 og deretter flyttingen av hovedflyplassen til Gardermoen i Den svakere arbeidsplassutviklingen gjennom 1990-tallet enn ellers i landet skyldes til dels en næringsstruktur med tungt innslag av næringer i generell sysselsettingsmessig tilbakegang, eksempelvis jord- og skogbaserte næringer, og lite av næringer i generell sysselsettingsmessig vekst, eksempelvis innen forretningsmessig tjenesteyting. Denne strukturulempen faller sammen med at Innlandet har hatt en svakere utvikling enn landsgjennomsnittet også innenfor flere enkeltnæringer, både blant de i sysselsettingsmessig tilbakegang og de i vekst. Et unntak fra dette bildet er innen den voksende personrettede tjenestesektor, hvorav en betydelig del skjer i offentlig regi. Det er som konsekvens av statlig velferds- og fordelingspolitikk, og økende pendling, at Innlandet har en personrettet tjenestesektor som i omfang og utvikling er på linje med landsgjennomsnittet, tross svak næringsutvikling for øvrig. Omfattende trygdeoverføringene, et inntektsutjevnende skattesystem og dagens kommuneoverføringssystem sikrer alle bosatte innbyggere (også Innlandets store andel pensjonister) en viss kjøpekraft foruten kommunenes muligheter til å tilby et tjenesteomfang tilpasset befolkningens nivå og sammensetning tilnærmet uavhengig av lokal skatteinngang. Disse næringenes omfang og utvikling er dermed i hovedsak knyttet til bosetting og langt på veg løsrevet fra det øvrige lokale næringsliv. Og i deler av Innlandet har folketallsutviklingen gjennom 1990-tallet vært sikret gjennom netto tilflytting, samtidig som gjennomsnittsinntekta har utviklet seg på linje med landsgjennomsnittet. Dette henger dels sammen med en betydelig og økende utpendling delvis forårsaket av ny hovedflyplass, bedret infrastruktur og økt fleksibilitet i arbeidslivet som gradvis har trukket sørlige deler av Innlandet inn i Stor-Oslos bo- og arbeidsmarkedsregion. Gjennom videre utbygging av infrastrukturen, slik at en økende andel av befolkningen kan delta i andre geografiske 8

9 arbeidsmarkeder gjennom pendling (enten dette er uke-, dag- eller telependling), vil en større del av Innlandet kunne gis muligheter for positiv folketallsutvikling mer eller mindre uavhengig av egen nærings- og verdiskapingsutvikling. En pendlingsbasert bosettingsutvikling vil imidlertid i seg selv kunne skape grunnlag for lokal næringsutvikling og verdiskaping, bl.a. gjennom videreutvikling av den personrettede tjenestesektoren og gjennom økte rekrutteringsgrunnlag for lokale bedrifter. Men en dagpendlertilpasning er ikke mulig i hele Innlandet. Både i "pendlingssonen", og ikke minst nordover i Innlandet er det betydelige utfordringer knyttet til også å utvikle det "eksportbaserte" (i regional forstand) næringslivet, det være seg gjennom å videreutvikle tradisjonelle næringer som landbruksbasert foredling og reiseliv, eller gjennom satsing på "nye næringer". Per i dag har alle regioner i Hedmark og Oppland en større andel jord- og skogbruksarbeidsplasser enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder dette i NordØsterdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Midt- Gudbrandsdalen og Valdres. Her er utfordringene knyttet til endringer i jordbrukspolitikken store. En eventuell kraftig nedbygging av jordbruket vil også kunne true den ellers voksende næringsmiddelindustrien og vil gjennom endringer i kulturlandskap og infrastruktur også kunne vanskeliggjøre utviklingen av alternative arbeidsplasser innen reiseliv og rekreasjonstilbud. Industrien spiller omtrent samme betydning for sysselsettingen i Hedmark og Oppland som på landsbasis, men er overrepresentert i Gjøvikregionen, med et tyngdepunkt i miljøet på Raufoss, i Glåmdalsregionen med tyngdepunkt i den tremekaniske industrien og i Hamarregionen med bl.a. store næringsmiddel- og treindustribedrifter. I alle regionene i Innlandet representerer den private tjenestesektor, spesielt den forretningsmessige og/eller produksjonsrettede delen, en mindre del av arbeidsplassene enn på landsbasis. Viktigst er den i Lillehammerregionen hvor Lillehammers byfunksjoner kombineres med en betydelig reiselivsnæring, i bo- og pendlingsregionen Hadeland og i reiselivsregionen Valdres. For å få en foreløpig indikasjon på hvor en kan ha næringsklynger i Innlandet er det ved hjelp av en enkel statistisk metode identifisert tilfeller av regional spesialisering, her definert ved næringer i enkeltregioner hvor næringen står for minst 5 prosent av regionenes arbeidsplasser og er minst 70 prosent viktigere i den aktuelle region enn på landsbasis. Ser vi bort ifra jordbruket gir dette følgende tilfeller av regional spesialisering: Hamarregionen og Nord-Østerdal innenfor landbruksbasert næringsmiddelindustri; Glåmdalen innenfor trelast- og trevareindustri; Gjøvikregionen innenfor næringen transportmidler ellers, hvor vi finner store deler av lettmetallmiljøet på Toten; Nord- og Midt-Gudbrandsdal samt Lillehammerregionen og Valdres innenfor hotell og restaurant (reiseliv); og Hadeland innenfor privat (personrettet) tjenesteyting, som er typisk for en utpendlingsregion. Velfungerende næringsklynger kjennetegnes ved en dynamikk som tilsier at bedriftene innenfor klyngen har en bedre utvikling enn de utenfor. Mht. utviklingen i de klyngene vi har identifisert over, også sett i forhold til andre regioner i Norge, fant vi at den transportrelaterte industrien i Gjøvikregionen (på Raufoss) har hatt sterk dynamikk gjennom flere delperioder siden 1990 og at også og næringsmiddelindustrien i NordØsterdal har hatt god vekst i nasjonal sammenheng. Mer variabelt er bildet for næringsmiddelindustrien i Hamarregionen og for reiselivsregionene, mens treindustrien i Glåmdal har hatt klart svakere utvikling enn på landsbasis. Når begreper som regional vekstkraft og konkurranseevne diskuteres, er entreprenørskap, FoU og innovasjon stikkord som går igjen, samtidig som satsing på kompetanse og infrastruktur er gjengangere på tiltakssiden. Vi gir derfor her også en kort gjennomgang av både kunnskapsmessig og samferdselsmessig situasjon og infrastruktur i Innlandet og av resultatene fra tilgjengelige undersøkelser av entreprenørskap, FoU og innovasjon. Med hensyn til gjennomsnittlig etableringsfrekvens siste seks år, målt ved nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende bedrifter, ligger Oppland på 7. plass og Hedmark på 16. plass blant landets fylker. I 2003 alene scoret Hedmark 9

10 høyere og Oppland lavere. Blant Innlandsregionene hadde Midt-Gudbrandsdal og Lillehammerregionen høyere etableringsfrekvens sett over de siste syv år enn landsgjennomsnittet. Innlandets næringsliv bruker lite ressurser på FoU. Unntaket her er Gjøvikregionen som alene står for over 70 prosent av all egenutført FoU i Innlandsfylkene og for over 85 prosent av all innkjøpt FoU. Alle andre Innlandsregioner ligger godt under landsgjennomsnittet mht. FoU-utgifter per sysselsatt. Ser vi derimot på innovasjonsintensiteten i næringslivet lå både Lillehammerregionen, Gjøvikregionen, Tynsetregionen (Nord-Østerdal) og Hadeland godt over landsgjennomsnittet, og Hamarregionen og Nord-Gudbrandsdal bare så vidt under. Studien av FoU og Innovasjon i Norge viste da også at innovasjonsintensive regioner er mer spredt utover landet enn FoU-intensive og det bare i begrenset grad er regional samvariasjon mellom utgifter til FoU og andelen sysselsatte i innovative enheter. Dette indikerer at innovasjon er et komplekst fenomen som opptrer som følge av prosesser som i enda mindre grad enn FoU kan tilskrives enkle og målbare faktorer på regionalt nivå. 6. Regionale prioriteringer Med bakgrunn i analyse av situasjon og utfordringer, fylkesplaner, RHP/RUP, FoU-strategier og andre strategiske dokumenter skal programmet ha klare prioriteringer/satsinger mht. næringer, regioner, FoU-tema, bedriftstyper el. I forkant av søknadsarbeidet bør disse dokumenter og prosesser gjennomgås, oppsummeres og vurderes med sikte på prioriteringer og satsinger. En spesielt relevant prosess i denne sammenheng er arbeidet innenfor Innlandet Her ble det valgt 6 satsingsområder fram mot 2010: Industri, bioteknologi, bioenergi, reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer informasjonssikkerhet. Satsingsområdene er godt forankret i regionale planer, er nasjonale motorer og har betydelig internasjonalt potensial. Satsingsområdene har sine fyrtårn. Dette er utviklingsprosjekter som vil bidra til vekst og utvikling innen satsingsområdet, og som vil kunne framstå som lysende veivisere for andre. Innenfor industri er følgende fyrtårn løftet frem: Industriens innovasjonssenter på Raufoss/Gjøvik. De innovative lettmetallmiljøene er en kjerne i dette. Kraftsenter for skog og tre hvor bærebjelkene er Inkubatorfabrikken, Fehn-symposium, Fehnakademiet og Treteknikk Innlandet. Samarbeidsnettverk og kraftsenter for landbruksbasert næringsmiddelproduksjon med nav i Brumunddal. Etablering av et internasjonalt FoU-senter i betongteknologi i Kongsvingerregionen med kjerne i Rescon Mapei i Nord-Odal. 7. Pågående aktivitet og organisering av VS2010, KM og nhs i Innlandet Programplanen slår fast (s.6) at Et utvalg av de virkemidlene som tidligere har vært en del av programmene VS2010, Næringsrettet høgskolesatsing og Forskningsbasert kompetanseekling vil utgjøre hovedtyngden av Samhandlingsaktiviteter i det regionale innovasjonssystemet. Og i budsjettet for 2007/2008 er det lite friske midler utover rammen for disse programmene. En hovedutfordring for de første åra blir derfor mer å finne nye og bedre måter å kombinere og samordne disse virkemidlene på enn å utvikle helt nye tiltak. 10

11 VS2010-Innlandet Verdiskaping 2010 (VS2010) er et nasjonalt samarbeid mellom Forskningsrådet, LO, NHO og Innovasjon Norge. Programmet støtter samarbeid mellom arbeidsforskere og private bedrifter og vektlegger betydningen av de ansattes brede medvirkning for læring, utvikling og nyskaping i bedriftene. Forsknings- og utviklingsaktivitetene foregår i regionale hovedprosjekter. Verdiskaping 2010 Innlandet omfatter Hedmark og Oppland og har som hovedmål økt verdiskaping i næringslivet i Innlandet gjennom partnerbasert forsknings- og utviklingsaktiviteter i regionens arbeids- og næringsliv. Gjennom programmet følger, dokumenterer, lærer av og deltar forskere i prosesser basert på bred medvirkning i bedrifter5, i bedriftsnettverk og i regionale utviklingskoalisjoner. VS2010 Innlandet er et samarbeid mellom NIBR, Østlandsforskning og Høgskolen i Hedmark (ØSIR) med NIBR som kontraktspart. Tom Johnstad, NIBR er hovedprosjektleder og Morten Ørbeck, ØF nestleder. VS2010 Innlandet har for 2006 fått bevilget 2,4 mill.kr. for 2006 fra NFR/VS2010-programmet. I tillegg kommer 1,1 mill.kr. fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Videre blir det i budsjettet lagt inn en egeninnsats fra forskningsinstituttenes/forskernes side på til sammen 0,6 mill.kr og fra bedrifter og andre samarbeidspartnere på 1,05 mill.kr. Til sammen blir dette et tilskudd på kr. 3,5 mill.kr. og en budsjettert total innsats på 5,15 mill.kr. for VS2010 Innlandet har følgende delprosjekter: Dr.gradsutdanning Lettmetallklynga/Raufoss Treklynga (Tretorget/Glåmdalen + trehusindustrien i Hamarregionen) Matsektoren (Mjøsnettverket av større næringsmiddelindustri + småskale matproduksjon) Reiseliv/IKT (Blulight informasjonssikkerhetsnettverk) Elverumsskolen (i regi av ØSIR) Nordisk benchlearning (mellom aktører og forskere rundt 3 norske og 3 svenske clustre) VS2010s styringsgruppe: Regiondirektør Jon Retzius (leder) NHO Hedmark/Oppland Distriktssekretær Olav Lund (nestleder) LO Hedmark Soussjef Lars Ø. Børde Innovasjon Norge Oppland Direktør Terje Lang-Ree Innovasjon Norge Hedmark Næringssjef Ingrid Lauvdal Hedmark fylkeskommune Distriktssekretær Åge V. Nordby LO Oppland Næringssjef Hjalmar Solbjør, Oppland fylkeskommune Seniorrådgiver Harald Thoresen NHO Hedmark/Oppland Forsker Tom Johnstad (hovedprosjektleder) NIBR Direktør Morten Ørbeck, Østlandsforskning Amanuensis Harald Romstad Høgskolen i Hedmark avd. Rena Forskningsbasert kompetansemegling Forskningsbasert kompetansemegling er et virkemiddel fra NFR ved programmet MOBI (Mobilisering for FoU-relatert innovasjon) med to sidestilte hovedmålsetninger: Å fremme økt innsats på forskning og utvikling (FoU) hos bedrifter med liten eller ingen FoUerfaring for å øke bedriftens innovasjonsevne, og dermed verdiskapningen og konkurransekraften (FoU etterspørselsstimulans) Å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet (FoU tilbudsstimulans). Gjennom organisering i regionale koalisjoner og tilrettelegging av samspillsarenaer vektlegger kompetansemegling samspill mellom regionale aktører. De fleste kompetansemeglerne er tilknyttet forskningsinstitutter. De er utvalgt på bakgrunn av sin bedriftskompetanse og møtes flere ganger i året for å utveksle erfaringer og øke sin kompetanse om 11

12 næringsrettet arbeid. Kompetansemeglerne skal være bindeledd mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Kompetansemeglerne skal drive proaktivt arbeid overfor bedrifter med liten FoUerfaring, og sammen med bedriftsledelsen identifisere bedriftens utfordringer. KM-Innlandet har et budsjett på 2 mill. kroner per år fordelt på 1 mill. kroner fra NFR til drift av prosjektet og kompetansemeglerne og 1 mill. kroner fra Innovasjon Norge og fylkeskommunene til bedriftsprosjekter på som gjennomføres av kvalifiserte FoU-miljø (om mulig regionalt). Prosjektleder er Morten Ørbeck; Østlandsforskning og meglere er Leif Estensen, SINTEF (teknologi) og Hans Olav Bråtå og Jarle Kristoffersen, ØF (kultur og naturbaserte næringer). Styringsgruppe: Lars Kristian Dahl (Oppland fylkeskommune, leder), Morten Ørbeck (Østlandsforskning), Espen Køhn (Hedmark fylkeskommune), Tom Gulbrandsen (Innovasjon Norge), Lars Børde (Innovasjon Norge), Sissel Slettum Bjerke (NFR), Hans Jørgen Flor (SINTEF), Næringsrettet høgskolesatsing nhs er en satsing i regi av NFR som skal styrke samspillet mellom de statlige høgskolene og bedrifter med liten erfaring innen FoU. nhs inngår som delprogram under MOBI (Mobilisering for FoUrelatert innovasjon). Prosjektene skal inneholde både: Institusjonstrategi: Stimulere høgskolene til å gjøre seg mer tilgjengelige fr nærinslivet SMB-Kompetanse-strategi: Mobilisere bedrifter til økt FoU-satsing Regional innovasjonsstrategi: Stimulere statlige høgskolers samhandling med andre aktøreri regional næringsutvikling Høgskolen i Lillehammer HIL har et hovedprosjekt innen nhs hvor målsetningen er å bidra til regional næringsutvikling innen kulturbaserte næringer, og prosjektperioden er i første omgang Økonomisk ramme er ca kr 6 mill., hvor 3 mill er støtte fra NFR, fordelt over to år. Samarbeidspartnere er Østlandsforskning og Lillehammer Kunnskapspark som begge mottar noe midler fra prosjektet samt Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge Oppland. Prosjektet ledes av professor Yngve Nordkvelle, og styringsgruppa består av representanter fra kulturbasert næringsvirksomhet (Film 3 og Gardmillom/Sygard Grytting), Lillehammer Kunnskapspark, Innovasjon Norge, Oppland Fylkeskommune og høgskolen i Lillehammer. Høgskolen i Gjøvik HIG har hatt et mindre delprosjekt innenfor nhs knyttet til prosjektet KoMSam-IG medfører oppbygging av et integrert kompetanse- og FoU-miljø innen materialteknologi, innovasjon, design og produktutvikling mellom Raufoss Industripark og Høgskolen i Gjøvik. Delaktiviteter under KomSam- IG organiseres som et nhs-prosjekt med målsetting, finansierings- og kostplan i forhold til bevilgningen på ,- fra Forskningsrådet. Halvor Holtskog vil være en sentral ressursperson i nhs prosjektet ved HiG. Halvor Holtskog er ansatt som prosjektleder ved HiG og leder KomSam-IG. Laila Kristoffersen er prosjektleder. Høgskolen i Hedmark HH/ØSIR har hatt et mindre delprosjekt knyttet til - Strategi og produktivitetsutvikling i enkeltbedrifter som bygger på HH/ØSIRs delaktighet i en rekke ulike prosesser og programmer som Østerdalsskolen 1 og 2. Dette er videreutviklinget av Elverumsskolen 1 og 2 som er utviklet under VS Innlandet. Østerdalsskolen 1 og 2 skal nå gjennomføres i flere bedrifter i Østerdalen, Trysil 12

13 og Engerdal utenfor programmet til VS Innlandet. Østerdalsskolen 1 og 2 består hver av 4 samlinger á 3 timer. Målgruppen er førstelinjeledere. Tabell 2 oppsummerer hvem som sitter i styringsgruppene for de tre nevnte prosjekter sammenliknet med de etablerte regionale partnerskapene i Oppland og Hedmark: Tabell 2: Representasjon i regionale partnerskap og i nåværende styringsgrupper RP Oppland RP Hedmark SG VS2010 SG KM SG nhs-hil NHO-Innlandet X X X LO Oppland X X LO Hedmark X X Oppland fylkeskommune X X X X Hedmark fylkeskommune X X X Innovasjon Norge i Oppland X X X X Innovasjon Norge i Hedmark X X X NFR-Innlandet X X X FMLA-Oppland X FMLA-Hedmark X FMMA-Oppland X FMMA-Hedmark NAV-Oppland X NAV-Hedmark Høgskolen i Lillehammer X X Høgskolen i Gjøvik X Høgskolen i Hedmark X X Østlandsforskning X X X Regionrådene X X 13