Regionalt VRI-program for Innlandet - Status og tanker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalt VRI-program for Innlandet - Status og tanker"

Transkript

1 Notat Morten Ørbeck Regionalt VRI-program for Innlandet - Status og tanker 1. Bakgrunn Østlandsforskning er i varierende grad involvert i alle de tre programmene som Norges Forskningsråd har lagt inn under det såkalte VRI fra annet halvår 2007 (VS2010, Kompetansemegling og Næringsrettet høgskolesatsing) I lys av dette, og den rolle regionale FoU-miljø er tiltenkt i VRI, har vi hatt behov for å finne mer ut av hva VRI egentlig er og å gjøre oss noen tanker om hvordan VRI bør kunne utvikles i Innlandet. De beskrivelser og oppfatninger som presenteres i det følgende bygger på NFRs høringsnotat om VRI av og annen korrespondanse med NFR, foruten møter vi har hatt med de som jobber med VRI i Norges Forskningsråd, både på den regionale samlingen i Lillehammer 8.juni, på Kompetansemeglersamling i Ålesund november, på Ledermøte for de regionale forskningsinstituttene i Tromsø november og hovedprosjektledersamling i VS2010 i Oslo 28.november. 2. Hva er egentlig VRI? Rammeprogrammet VRI (Virkemidler for regional innovasjon) er NFRs hovedsatsing på forskning og forskningsbasert innovasjon i norske regioner. Målet er å fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. NFRs Artur Almestad oppsummerer dette slik: Økt forskningsfokus i bedrifter Økt næringsrelevans i FoU-miljøene med regional forankring Et regionalt VRI-program inneholder tre hovedgrupper av aktiviteter med ulik styring og søkerprosedyre. Figur V 1: R Strukturen I i et regionalt VRI-program Et regionalt VRI-program Institusjonsstrategiske Forsknings- Prosjekter -Høgskoler og Institutter søker -Nasjonal konkurranse Fra 40 til 100 mill.kr Hovedsøknad Strategisk plattform og Regionale Samhandlings- Aktiviteter - -Partnerskapet søker -Nasjonal konkurranse Fra 65 til 100 mill.kr Bedriftsstyrte Forskningsprosjekter for regional Innovasjon - Regional prioritering mellom bedriftssøknader -Nasjonal kvalitetssikring Fra 3 til 100 mill.kr 1

2 Hovedsøknad fra regionen knyttet til strategisk plattform og et sett av samhandlingsaktiviteter går fra det regionalt etablerte partnerskapet til NFR våren 2007 basert på utlysning i februar. For strategiske instituttprosjekter (SIP) og strategiske høgskoleprosjekter (SHP) sendes det egne søknader fra institusjonene til NFR, men de styrkes ved å være koplet til satsinger i hovedsøknaden. SIP/SHP finansieres utenfor hovedsøknaden. For Bedriftsstyrte forskningsprosjekter sendes det egne søknader fra bedriftene til NFR, men de bør være i tråd med strategiske føringer i hovedsøknaden (noe uklarhet rundt de regionale styringen av dette virkemiddelet). Dette er et nytt virkemiddel for å tette hullet mellom små Skatte-Funn mv. og store brukerstyrte NFR-prosjekter og vil ligge i området +/- kr Selv om bedriftsstyrte forskningsprosjekter finansieres utenfor hovedsøknaden kan gjerne midler til mindre forprosjekter ligge i hovedsøknaden, jf. bedriftsprosjektene i den nåværende Kompetansemeglingsordningen. Rammene for hovedsøknader i 2007 utgjør i følge høringsnotatet kun 65 mill. kroner, tilsvarende budsjettet for eksisterende program som VRI erstatter, dvs. VS2010, Forskningsbasert kompetansemekling og Næringsrettet høgskolesatsing. Disse virkemidlene vil også utgjøre hovedtyngden av samhandlingsaktiviteter fremover, men vil bli supplert av nye virkemidler som skal forsterke regionalt samspill og stimulere til læring. Ambisjonen er å øke rammen til 100 mill. kroner i 2009 for å gi rom for slike nye virkemidler. Det er skissert 4-5 mill. kroner per fylke i 2007/2008 og inntil 7 mill. kroner per fylke i Det forutsettes regional medfinansiering på 25-50%. I tillegg er ambisjonen for strategiske instituttprosjekter på 100 mill. kroner i 2009 og for bedriftsprosjekter på 100 mill. kroner i 2009 slik at hele programmet får en ramme på 300 mill. kroner. I hvilken grad denne ambisjonen realiseres avhenger bl.a. av de årlige statsbudsjett. Programnotatet var på høring med frist Mange var positive til den sterkere regionale forankringen. De sterkeste synspunktene og de største avvikene i høringene finner vi nok mht. graden av fylkeskommunal administrasjon og styring av de regionale programmene, mht. balansegangen mellom sterkere regional prioritering og hensynet nasjonale FoU-strategier og mht. de nasjonale FoUmiljøene rolle. Den videre fremdrift er nå endret med bakgrunn i behovet for avklaringer når det gjelder regionreformen og fremleggelsen av stortingsmeldingen om dette fredag I tillegg er det flere uklarheter blant en del sentrale aktører og interesser, kanskje særlig når det gjelder NHO og LOs rolle i VS2010/VRI. Tidligere presentert (og revidert) fremdriftsplan er som følger: Fremleggelse av virkemiddelvedlegget: Nov. 06 (des 06) Behandling av programplan i divisjonsstyrene ( ) Utlysning (ca ) Søknadsfrist ( ) Oppstart ( ) I følge NFR bør følgende spørsmål stå sentralt i utviklingen av et regionalt VRI-program Hva er formålet med det regionale VRI-progammet? Hvem skal være med og hvilke roller skal disse ha? Hvem og hva skal programmet forholde seg til? (strategiske omgivelser) Hva skal/kan programmet gjøre? Hva er innholdet? Prioritering av satsingsområder, prosjekter og virkemidler Hvordan skal/kan aktørene arbeide sammen? 2

3 3. Hva gjør vi i Innlandet? For å kunne utvikle et godt og felles VRI-program for Hedmark og Oppland anbefales de respektive fylkeskommunene om relativt raskt å igangsette et arbeid (forprosjekt?) med formål å lage en godt forankret søknad til NFR i mai 07. Et slikt arbeid bør inneholde følgende momenter: 1. Beskrivelse/analyse av regionens FoU-aktivitet og FoU-miljø Her ligger allerede mye materiale i ØF-notat nr 05/2006 om Forskning og forskere i Innlandet. Men det er behov for noe oppdatering og for (i samråd med miljøene) å identifisere spesielt næringslivsrelevante fagmiljø, fagområder og satsinger ved de regionale FoU-miljøene. 2. Analyse av situasjon og utfordringer for næringslivet i regionen (diagnose) Her foreligger det flere dokumenter og pågående prosjekter som en slik analyse kan bygge på: Klynger, nettverk og verdiskaping i Innlandet - NIBR-rapport 2004:8 (revideres 2007). Innlandet målt med indikatorer ØF-rapport 2005/21 Innlandsindeksen 2004 (planlegges oppdatert i 2007) Scenario Innlandet 2040 (ØF-prosjekt for NHO som blir gjennomført vinter/vår 2007) 3. Beskrivelse av gjeldende regionale prioriteringer/satsinger Trekke ut hovedprioriteringer fra fylkesplaner, RHP/RUP, Innlandet 2010, FoU-strategier og andre foreliggende strategiske dokumenter 4. Beskrivelse av pågående virkemidler/aktivitet Omtale pågående aktivitet, innretning, aktører og organisering innenfor VS2010, forskningsbasert kompetansemegling og Næringsrettet høgskolesatsing samt tilstøtende virksomhet (Arena, NCE) 5. Vurdere/foreslå satsingsområder Med bakgrunn i 1-3 over utvikle et sett satsingsområder for arbeidet innenfor VRI. Slike satsinger kan knyttes både til bestemte næringer/næringsklynger, til bestemte regioner/regiontyper, til bestemte FoU-tema eller til bestemte bedriftstyper el. 6. Vurdere/foreslå videreførte og nye virkemidler/aktiviteter Med bakgrunn i 1-5 bør det vurderes hvordan nåværende aktivitet/virkemidler innenfor VS2010, KM og nhs er innrettet i forhold til de ønskede satsingsområder og eventuelt foreslå endret innretning/miks på disse virkemidlene samt nye virkemidler (her venter vi på NFRs lenge varslede virkemiddelvedlegg) 7. Vurdere/foreslå programorganisering For styring og drift av et regionalt VRI-program kreves en organseiring hvor det bl.a. må avklares: Hvilket regionalt partnerskap skal stå som søker og for overordnet ledelse? (basert på de fylkesvise regionale partnerskap i Hedmark og/eller Oppland, på fylkesoverskridende styringsgrupper for VS2010 og/eller KM eller helt nye konstellasjoner), Hvilke regionale aktører (bedrifter, FoU-miljø og myndigheter) skal delta? Og hvordan forholder man seg til nasjonale FoU-aktører (NIBR, SINTEF, NINA, Bioforsk mv.) og til kunnskapsparker, Arena, NCE mv? Hvem skal ha koordinatorfunksjonen for partnerskapet og være kontaktpunkt og pådriver i det regionale VRI-programmet (Dette kan gjerne være et regionalt FoU-miljø) Partnerskapet må peke ut en juridisk enhet som skal være kontraktspart mot NFR og mottaker av bevilgningen fra NFR Østlandsforskning mener det i første omgang bør lages en beskrivelse av punktene 1-4 over og gir i det følgende en oversikt over noe av materialet som her bør med. Under videreutviklingen av punkt 1 er det viktig å trekke inn flere av regionens FoU-aktører, under punkt 2 representanter for regionens næringsliv og under punkt 3 representanter fra regionale myndigheter (fylkeskommuner+). Gjennomføring av punktene 5-7 krever en større organisering og bredere prosess. 3

4 4. Status for FoU-aktivitet og aktører i Innlandet I ØF-notat nr 05/2006 om Forskning og forskere i Innlandet foreligger en relativt oppdatert oversikt over relevant statistikk for Innlandets FoU-aktivitet foruten viktige FoU-miljø og enkeltforskere innenfor både høgskoler, forskningsinstitutter, næringsliv og offentlig sektor i Innlandet. Mye av dette kan brukes videre og er oppsummert under. I det videre arbeid er det behov for noe oppdatering og for (i samråd med FoU-miljøene) å identifisere spesielt næringsrelevante fagmiljø, fagområder og satsinger. Også viktig å trekke inn litt om det regionale innovasjonssystemet i Innlandet, om kunnskapsparkene mv. Det fremgår av ØF-notat nr. 05/2006 at samlede utgifter til FoU utført i Norge i 2003 (siste tilgjengelige statistikkår) var på 27,3 mrd. kroner, tilsvarende kroner per innbygger eller 1,75 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Samlede utgifter til FoU utført i Hedmark var samme år på 151,7 mill. kroner eller 806 kr/innbygger og i Oppland 466,3 mill. kroner eller kr/innbygger. Av Norges forskerårsverk ble 174 utført i Hedmark og 474 i Oppland. Hedmark er med dette det fylket i Norge som har lavest FoU-aktivitet regnet per innbygger, mens Oppland ligger mer midt på treet blant fylker uten universitet. Med bakgrunn i den vekt FoU tillegges i forskningen rundt innovasjon og regional utvikling er det åpenbart at Innlandet har utfordringer mht. å øke FoU-innsatsen i fylket, herunder styrkingen av fylkets egne FoU-miljøer og deres samhandling med fylkets næringsliv og forvaltning. VRIprogrammet retter seg nettopp mot den utfordringen. Den regionale FoU-utfordringen er ikke et regionalt ansvar for Innlandet alene. Det er også viktig å jobbe for likere rammebetingelser mellom nasjonale og regionale FoU-institusjoner og for en bedre geografisk spredning av nasjonale FoUmidler. Som blant annet Effektutvalget (NOU 2004:2) pekte på er forskningsmidler gjennom Norges Forskningsråd blant de statlige utgifter i Norge som er mest sentralisert (eksempelvis mottar FoUmiljøene og næringslivet i de fem universitetsbyene alene ¾ av NFRs midler). Samtidig kan næringsog bedriftsstrukturen i Hedmark og Oppland tilsi en sterkere offentlig FoU-finansieringsgrad her enn i mange andre deler av landet. At Oppland har rundt tre ganger høyere FoU-aktivitet enn Hedmark målt i kroner og årsverk, skyldes i noen grad at høgskolene i Oppland har noe flere vitenskapelig ansatte og større FoU-aktivitet enn i Hedmark samtidig som forskingsinstitusjonene i Innlandet har hovedvirksomheten sin i Oppland (Bioforsk, Østlandsforskning, NINA m.fl.). Størst forskjell mellom fylkene er det imidlertid i næringslivets FoU-aktiviteter. Her er det Gjøvikregionen som drar opp. Gjøvikregionen står alene for 2/3 av all egenutført FoU i Innlandets næringsliv og ligger mer enn 50 prosent over landsgjennomsnittet i egenutført FoU per sysselsatt. Alle andre Innlandsregioner ligger her godt under landsgjennomsnittet. 4

5 Figur 2: FoU-utgifter etter sektor for utførelse fordelt på fylke i Kr/innbygger. Sør-Trøndelag Oslo Troms Akershus Hordaland HELE LANDET Buskerud Rogaland Vestfold Østfold Telemark Møre og Romsdal Oppland Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder Nord-Trøndelag Nordland Finnmark Hedmark Universitet og høgskoler Instituttsektoren Næringslivet Tabell 1: Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke og økonomisk region 2003 Totalt egenutført FoU Mill. kr Innkjøpt FoU Mill. kr Egenutført FoU per sysselsatt kroner Hele landet ,3 Hedmark ,2 Kongsvinger ,6 Hamar ,7 Elverum ,7 Tynset 7 0 8,1 Oppland ,4 Lillehammer ,8 Gjøvik ,7 Midt-Gudbr.dal 7 9 6,7 Nord-Gudbr.dal ,6 Hadeland ,6 Valdres 0 0 0,0 Næringslivets egen FoU-virksomhet Sentralt bak Gjøvikregionens FoU-virksomhet står industribedriftene på Raufoss, kanskje spesielt Nammo, Hydro Aluminium Structures, Plastal, Kongsberg Automotive og Raufoss Technology. Sentral er også FoU-institusjonen RTIM som bygger på den tidligere forsknings- og utviklingsavdelingen i Raufoss ASA og eies av SINTEF, SIVA og industrien. Av andre 5

6 industribedrifter med mye egen forskning nevnes i ØF-notat 05/2006 flere av aktørene i bioteknologiklynga i Hamarregionen, først og fremst Graminor, Geno og Norsvin og Rescon Mapei i Nord-Odal. I tillegg skjer det mye utviklingsarbeid blant aktører i informasjonssikkerhetsnettverket Bluelight og i IKT-bransjen for øvrig. Rundt Bluelight finnes også offentlige aktører med FoUvirksomhet som Forsvaret og Norsk Tipping, samtidig som det i varierende grad finnes vitenskapelig tilsatte og forskning både i Sykehuset Innlandet, ved SSBs avdelinger i Kongsvinger, ved Statsarkivet i Hamar og ved museene i Innlandet. Høgskoler og Innlandsuniversitet En vesentlig del av norsk forskning skjer innen Universitets- og høgskolesektoren ved at vitenskapelig ansatt personale har forskning som en del av sin primærvirksomhet. Stillingsandel avsatt til forskning varierer normalt i intervallet prosent. De over 840 ansatte i høgskolene i Innlandet representerer dermed, selv om ikke alle er vitenskapelig tilsatte med forskingstid, et betydelig antall forskningsårsverk i tillegg til undervisningsansvaret for nær studenter (Tallene under må revideres/oppdateres). Høgskolen i Gjøvik (HIG) med studenter og 200 ansatte er samlokalisert på Kallerudområdet vest for Gjøvik hvor de gamle ingeniør- og sykepleierhøgskolene i dag har fem institutter knyttet til helse- og sosialfag, helseteknologi, ingeniør- og allmennfag sykepleiefag, og informatikk og medieteknikk. Høgskolen i Lillehammer (HIL) med studenter og 240 ansatte er samlokalisert på Storhoveområdet nord for Lillehammer og har virksomhet innenfor fire avdelinger, helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap, TV-utdanning og filmvitenskap samt Den Norske Filmskolen. Høgskolen i Hedmark (HH) har sine studenter og 400 ansatte fordelt på fire avdelinger spredt over fire kommuner: Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Hamar/Elverum), Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk (Rena i Åmot), Avdeling for helse- og sosialfag (Elverum) og Avdeling for skog- og utmarksfag (Evenstad i Stor-Elvdal). HIL, HIG og HH samarbeider med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland om Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU). Innenfor Prosjekt Innlandsuniversitetet prioriteres det videre utviklingsarbeid med dr.gradsutdanning rundt følgende 5 områder: Informasjonssikkerhet (HiG) Kultur- og fagdidaktikk (HH-Hamar) Anvendt økologi (HH-Evenstad) Mediert oppvekst (HiL) Innovativ forvaltning (HiL) I tillegg arbeider HIL og HIG sammen om et tverrfaglig PhD-program rundt Visuell kommunikasjon samtidig som den norske filmskolen ved HIL har fått ansvar for kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor film på PhD-nivå innenfor et nasjonalt stipendiatprogram. Ved HH-Hamar arbeides det også med sikte på doktorgradsprogram rundt bioteknologi. Forskningsinstituttene Norge har en stor instituttsektor som på landsbasis står for 6,4 mrd. kroner eller 23 prosent av all utført FoU, nesten like mye som U&H-sektoren. I Hedmark sto instituttsektoren for 22,4 mill. kroner og i Oppland 47,9 mill.kroner. I denne statistikken inngår primært de institutter som Norges Forskningsråd har et overordnet ansvar for og/eller yter basisbevilgning til. Dette gjelder BioForsk med ca. 80 ansatte ved fire enheter i Innlandet (Apelsvoll på Toten, Kise i Ringsaker, Løken i Valdres og Sæter i Tynset), NINAs avdeling for naturbruk med i overkant av 10 forskere på Storhove, Lillehammer, NIVA med et par ansatte i Ottestad, Stange og Østlandsforskning med 21 forskere på Storhove, Lillehammer og 6 i Hamar sentrum. Bioforsk er et forvaltningsorgan med utvidete fullmakter og får en stor del av tildeling av midler fra LMD. Med fagområdet Korn, poteter og grønnsaker har Bioforsk Øst det nasjonale ansvaret og ledelsen av FoU-arbeidet innen korn, oljevekster, erter, frøavl, potet, grønnsaker og urter. I tillegg har Bioforsk Øst et nasjonalt ansvar for verdiprøvingen av sorter i korn, potet og engvekster. Bioforsk Øst ledes fra Apelsvoll og dekker hele Østlandet. Senteret har et regionalt FoU-ansvar innen bær, grovfôr, 6

7 gras til grøntanlegg, småfe, kulturlandskap og økologisk landbruk. Landbruksbasert næringsutvikling i fjellbygdene er et annet område som Bioforsk Øst arbeider med. Senteret har for øvrig spisskompetanse innen presisjonsjordbruk, driftssystemer, næringsforsyning, jordarbeiding, vanning, vekster til bioenergi, beiting og kulturlandskap. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble opprettet av Stortinget som stiftelse i 1988, ved at forskningsavdelingen i Direktoratet for Naturforvalting ble organisert sammen med daværende NAVFs program for anvendt økologisk forskning, Økoforsk. På denne måten ble en nesten 150 år lang tradisjon i norsk vilt og fiskeforskning videreført. Avdelingen på Lillehammer har fokus på naturbruk og forholdet mellom mennesker, miljøet og naturforvaltningen og særlig forholdet mellom ulike interessegrupper i samfunnet. NINAs forskere har kompetanse både innen kultur- og ressursgeografi, naturforvaltning, psykologi, sosiologi, antropologi og planlegging. Gjennom tverrfaglig samarbeid og med bruk av ulike metoder kan vi tilby tjenester som er tilpasset de krav som stilles til for eksempel utendørs rekreasjon, industriell utvikling, naturbasert industri og vernområder, både i Norge og i andre land. Østlandsforskning (ØF) er et regionalt forankret og styrt forskningsinstitutt, i motsetning til Bioforsk, NINA og NIVA som er underavdelinger av nasjonale FoU-institutter. ØF ble i 1984 stiftet av høgskolestyrer og fylkeskommuner i Hedmark, Oppland og Buskerud og også i dag oppnevnes fem av syv styremedlemmer av Innlandsaktører. ØF har hovedsete på Storhove ved Lillehammer og i tillegg kontorer i Hamar. Instituttet er oppdragsbasert og oppdragene spenner fra langsiktige forskningsprosjekter til forskningsbasert utredning og rådgivning og oppdragsgivere er både Norges forskningsråd, statsforvaltningen, fylker, kommuner og næringslivet. ØF mottar basisbevilgning fra Norges Forskningsråd og kompetanse og utviklingstilskudd fra Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Den faglige virksomheten ved Østlandsforskning er organisert i to hovedområder som ledes av hver sin forskningsleder: Velferd, organisasjon og kommunikasjon (VOK) samt Næringsliv og regional utvikling (RN). I forhold til næringsutvikling har instituttet nasjonale posisjoner innenfor analyser av norsk regional utvikling og politikk (befolkning, bosetting, sysselsetting, verdiskaping, smal og brei politikk), innenfor analyser av norsk-svenske grenseregioners spesielle muligheter og utfordringer, samt innenfor analyser av skog/trebasert næringsliv, reiseliv, hytteturisme, utmark og naturbasert næringsutvikling samt kulturnæringer og kulturbasert regional utvikling. I tillegg har instituttet relevant kompetanse og aktivitet på områder som Organisasjon og kommunikasjon og Nyskapning og innovasjonssystemer. Østlandsforskning er sentralt plassert i viktige nasjonale forskningsprogram knyttet til regional innovasjon som VS2010, Forskningsbasert kompetansemegling og næringsrettet høgskolesatsing hvor etablerte samarbeidskonstellasjoner med høgskolene i Innlandet, NIBR og SINTEF. 5. Næringslivets struktur, utvikling og utfordringer i Innlandet I forprosjektet bør det gis en beskrivelse og analyse av næringslivets struktur, utvikling og utfordringer i Innlandet. Dette skal sammen med politiske og strategiske dokumenter lede frem til klare prioriteringer/satsinger mht. næringer, regioner, FoU-tema, bedriftstyper el. Det foreligger flere dokumenter og pågående prosjekter som en slik analyse kan bygge på som: Klynger, nettverk og verdiskaping i Innlandet - NIBR-rapport 2004:8. Innlandet målt med indikatorer ØF-rapport 2005/21 Innlandsindeksen 2004 (planlegges oppdatert i 2007) Scenario Innlandet 2040 (ØF-prosjekt for NHO som blir gjennomført vinter/vår 2007) Inntil videre gjengis her en oversikt over næringsstrukturen i Innlandet sammenliknet med landet som helhet samt en beskrivelse av næringsutvikling og klynger i Innlandet hentet fra arbeidet med NIBRrapport 2004:8: Figur 3: Næringsstrukturen i Innlandet og landet som helhet 4. kvartal

8 50 % 40 % Sysselsetting etter næring Region Innland og hele landet I prosent av samlet sysselsetting (4. kvartal 2005) Off. forvaltning og annen tjenesteyting Hele landet Region Innland Norges Bank 30 % 20 % 10 % 0 % Varehandel, hotell og restaurant Kilde Norges Bank/SSB Industri og bergverk Bygg og anlegg Jordbruk, skogbruk, fiske Forretningsmessig tjenesteyting Transport, kommunikasjon Finans, tjenesteyting Kraft- og vannforsyning Utvinning av olje og gass Kilde: Statistisk sentralbyrå Den samlede verdiskaping i Innlandet, målt ved bruttoregionprodukt, var på ca. 68 mrd. kroner i Videre hadde Innlandet ved utgangen av 2002 nær arbeidsplasser, hvorav i privat næringsliv. Innlandet har hatt en svakere næringsutvikling enn landet ellers gjennom 1990-tallet. Mens antall arbeidsplasser økte med 12 prosent på landsbasis fra 1990 til utgangen av 2002, var veksten i Oppland på vel 4 prosent, mens Hedmark hadde samme antall arbeidsplasser ved utgangen av 2002 som i Det var bare Finmark av landets fylker som hadde svakere sysselsettingsutvikling enn Hedmark i denne perioden, og det var i Hedmark bare regionsenterkommunene Hamar, Kongsvinger, Elverum og Tynset samt Ringsaker som hadde flere arbeidsplasser i 2002 enn i I Oppland er bildet noe mer nyansert. Det var imidlertid spesielt i første del av 1990-tallet at Hedmark tapte terreng og siden midten av 1990-tallet har utviklingen i Hedmark vært noe bedre enn i Oppland, og siden 2000 faktisk også bedre enn landsgjennomsnittet. Det noe ulike konjunkturforløpet i Oppland og Hedmark kan i noen grad ses i sammenheng med ulike effekter av først vinter-ol 1994 og deretter flyttingen av hovedflyplassen til Gardermoen i Den svakere arbeidsplassutviklingen gjennom 1990-tallet enn ellers i landet skyldes til dels en næringsstruktur med tungt innslag av næringer i generell sysselsettingsmessig tilbakegang, eksempelvis jord- og skogbaserte næringer, og lite av næringer i generell sysselsettingsmessig vekst, eksempelvis innen forretningsmessig tjenesteyting. Denne strukturulempen faller sammen med at Innlandet har hatt en svakere utvikling enn landsgjennomsnittet også innenfor flere enkeltnæringer, både blant de i sysselsettingsmessig tilbakegang og de i vekst. Et unntak fra dette bildet er innen den voksende personrettede tjenestesektor, hvorav en betydelig del skjer i offentlig regi. Det er som konsekvens av statlig velferds- og fordelingspolitikk, og økende pendling, at Innlandet har en personrettet tjenestesektor som i omfang og utvikling er på linje med landsgjennomsnittet, tross svak næringsutvikling for øvrig. Omfattende trygdeoverføringene, et inntektsutjevnende skattesystem og dagens kommuneoverføringssystem sikrer alle bosatte innbyggere (også Innlandets store andel pensjonister) en viss kjøpekraft foruten kommunenes muligheter til å tilby et tjenesteomfang tilpasset befolkningens nivå og sammensetning tilnærmet uavhengig av lokal skatteinngang. Disse næringenes omfang og utvikling er dermed i hovedsak knyttet til bosetting og langt på veg løsrevet fra det øvrige lokale næringsliv. Og i deler av Innlandet har folketallsutviklingen gjennom 1990-tallet vært sikret gjennom netto tilflytting, samtidig som gjennomsnittsinntekta har utviklet seg på linje med landsgjennomsnittet. Dette henger dels sammen med en betydelig og økende utpendling delvis forårsaket av ny hovedflyplass, bedret infrastruktur og økt fleksibilitet i arbeidslivet som gradvis har trukket sørlige deler av Innlandet inn i Stor-Oslos bo- og arbeidsmarkedsregion. Gjennom videre utbygging av infrastrukturen, slik at en økende andel av befolkningen kan delta i andre geografiske 8

9 arbeidsmarkeder gjennom pendling (enten dette er uke-, dag- eller telependling), vil en større del av Innlandet kunne gis muligheter for positiv folketallsutvikling mer eller mindre uavhengig av egen nærings- og verdiskapingsutvikling. En pendlingsbasert bosettingsutvikling vil imidlertid i seg selv kunne skape grunnlag for lokal næringsutvikling og verdiskaping, bl.a. gjennom videreutvikling av den personrettede tjenestesektoren og gjennom økte rekrutteringsgrunnlag for lokale bedrifter. Men en dagpendlertilpasning er ikke mulig i hele Innlandet. Både i "pendlingssonen", og ikke minst nordover i Innlandet er det betydelige utfordringer knyttet til også å utvikle det "eksportbaserte" (i regional forstand) næringslivet, det være seg gjennom å videreutvikle tradisjonelle næringer som landbruksbasert foredling og reiseliv, eller gjennom satsing på "nye næringer". Per i dag har alle regioner i Hedmark og Oppland en større andel jord- og skogbruksarbeidsplasser enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder dette i NordØsterdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Midt- Gudbrandsdalen og Valdres. Her er utfordringene knyttet til endringer i jordbrukspolitikken store. En eventuell kraftig nedbygging av jordbruket vil også kunne true den ellers voksende næringsmiddelindustrien og vil gjennom endringer i kulturlandskap og infrastruktur også kunne vanskeliggjøre utviklingen av alternative arbeidsplasser innen reiseliv og rekreasjonstilbud. Industrien spiller omtrent samme betydning for sysselsettingen i Hedmark og Oppland som på landsbasis, men er overrepresentert i Gjøvikregionen, med et tyngdepunkt i miljøet på Raufoss, i Glåmdalsregionen med tyngdepunkt i den tremekaniske industrien og i Hamarregionen med bl.a. store næringsmiddel- og treindustribedrifter. I alle regionene i Innlandet representerer den private tjenestesektor, spesielt den forretningsmessige og/eller produksjonsrettede delen, en mindre del av arbeidsplassene enn på landsbasis. Viktigst er den i Lillehammerregionen hvor Lillehammers byfunksjoner kombineres med en betydelig reiselivsnæring, i bo- og pendlingsregionen Hadeland og i reiselivsregionen Valdres. For å få en foreløpig indikasjon på hvor en kan ha næringsklynger i Innlandet er det ved hjelp av en enkel statistisk metode identifisert tilfeller av regional spesialisering, her definert ved næringer i enkeltregioner hvor næringen står for minst 5 prosent av regionenes arbeidsplasser og er minst 70 prosent viktigere i den aktuelle region enn på landsbasis. Ser vi bort ifra jordbruket gir dette følgende tilfeller av regional spesialisering: Hamarregionen og Nord-Østerdal innenfor landbruksbasert næringsmiddelindustri; Glåmdalen innenfor trelast- og trevareindustri; Gjøvikregionen innenfor næringen transportmidler ellers, hvor vi finner store deler av lettmetallmiljøet på Toten; Nord- og Midt-Gudbrandsdal samt Lillehammerregionen og Valdres innenfor hotell og restaurant (reiseliv); og Hadeland innenfor privat (personrettet) tjenesteyting, som er typisk for en utpendlingsregion. Velfungerende næringsklynger kjennetegnes ved en dynamikk som tilsier at bedriftene innenfor klyngen har en bedre utvikling enn de utenfor. Mht. utviklingen i de klyngene vi har identifisert over, også sett i forhold til andre regioner i Norge, fant vi at den transportrelaterte industrien i Gjøvikregionen (på Raufoss) har hatt sterk dynamikk gjennom flere delperioder siden 1990 og at også og næringsmiddelindustrien i NordØsterdal har hatt god vekst i nasjonal sammenheng. Mer variabelt er bildet for næringsmiddelindustrien i Hamarregionen og for reiselivsregionene, mens treindustrien i Glåmdal har hatt klart svakere utvikling enn på landsbasis. Når begreper som regional vekstkraft og konkurranseevne diskuteres, er entreprenørskap, FoU og innovasjon stikkord som går igjen, samtidig som satsing på kompetanse og infrastruktur er gjengangere på tiltakssiden. Vi gir derfor her også en kort gjennomgang av både kunnskapsmessig og samferdselsmessig situasjon og infrastruktur i Innlandet og av resultatene fra tilgjengelige undersøkelser av entreprenørskap, FoU og innovasjon. Med hensyn til gjennomsnittlig etableringsfrekvens siste seks år, målt ved nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende bedrifter, ligger Oppland på 7. plass og Hedmark på 16. plass blant landets fylker. I 2003 alene scoret Hedmark 9

10 høyere og Oppland lavere. Blant Innlandsregionene hadde Midt-Gudbrandsdal og Lillehammerregionen høyere etableringsfrekvens sett over de siste syv år enn landsgjennomsnittet. Innlandets næringsliv bruker lite ressurser på FoU. Unntaket her er Gjøvikregionen som alene står for over 70 prosent av all egenutført FoU i Innlandsfylkene og for over 85 prosent av all innkjøpt FoU. Alle andre Innlandsregioner ligger godt under landsgjennomsnittet mht. FoU-utgifter per sysselsatt. Ser vi derimot på innovasjonsintensiteten i næringslivet lå både Lillehammerregionen, Gjøvikregionen, Tynsetregionen (Nord-Østerdal) og Hadeland godt over landsgjennomsnittet, og Hamarregionen og Nord-Gudbrandsdal bare så vidt under. Studien av FoU og Innovasjon i Norge viste da også at innovasjonsintensive regioner er mer spredt utover landet enn FoU-intensive og det bare i begrenset grad er regional samvariasjon mellom utgifter til FoU og andelen sysselsatte i innovative enheter. Dette indikerer at innovasjon er et komplekst fenomen som opptrer som følge av prosesser som i enda mindre grad enn FoU kan tilskrives enkle og målbare faktorer på regionalt nivå. 6. Regionale prioriteringer Med bakgrunn i analyse av situasjon og utfordringer, fylkesplaner, RHP/RUP, FoU-strategier og andre strategiske dokumenter skal programmet ha klare prioriteringer/satsinger mht. næringer, regioner, FoU-tema, bedriftstyper el. I forkant av søknadsarbeidet bør disse dokumenter og prosesser gjennomgås, oppsummeres og vurderes med sikte på prioriteringer og satsinger. En spesielt relevant prosess i denne sammenheng er arbeidet innenfor Innlandet Her ble det valgt 6 satsingsområder fram mot 2010: Industri, bioteknologi, bioenergi, reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer informasjonssikkerhet. Satsingsområdene er godt forankret i regionale planer, er nasjonale motorer og har betydelig internasjonalt potensial. Satsingsområdene har sine fyrtårn. Dette er utviklingsprosjekter som vil bidra til vekst og utvikling innen satsingsområdet, og som vil kunne framstå som lysende veivisere for andre. Innenfor industri er følgende fyrtårn løftet frem: Industriens innovasjonssenter på Raufoss/Gjøvik. De innovative lettmetallmiljøene er en kjerne i dette. Kraftsenter for skog og tre hvor bærebjelkene er Inkubatorfabrikken, Fehn-symposium, Fehnakademiet og Treteknikk Innlandet. Samarbeidsnettverk og kraftsenter for landbruksbasert næringsmiddelproduksjon med nav i Brumunddal. Etablering av et internasjonalt FoU-senter i betongteknologi i Kongsvingerregionen med kjerne i Rescon Mapei i Nord-Odal. 7. Pågående aktivitet og organisering av VS2010, KM og nhs i Innlandet Programplanen slår fast (s.6) at Et utvalg av de virkemidlene som tidligere har vært en del av programmene VS2010, Næringsrettet høgskolesatsing og Forskningsbasert kompetanseekling vil utgjøre hovedtyngden av Samhandlingsaktiviteter i det regionale innovasjonssystemet. Og i budsjettet for 2007/2008 er det lite friske midler utover rammen for disse programmene. En hovedutfordring for de første åra blir derfor mer å finne nye og bedre måter å kombinere og samordne disse virkemidlene på enn å utvikle helt nye tiltak. 10

11 VS2010-Innlandet Verdiskaping 2010 (VS2010) er et nasjonalt samarbeid mellom Forskningsrådet, LO, NHO og Innovasjon Norge. Programmet støtter samarbeid mellom arbeidsforskere og private bedrifter og vektlegger betydningen av de ansattes brede medvirkning for læring, utvikling og nyskaping i bedriftene. Forsknings- og utviklingsaktivitetene foregår i regionale hovedprosjekter. Verdiskaping 2010 Innlandet omfatter Hedmark og Oppland og har som hovedmål økt verdiskaping i næringslivet i Innlandet gjennom partnerbasert forsknings- og utviklingsaktiviteter i regionens arbeids- og næringsliv. Gjennom programmet følger, dokumenterer, lærer av og deltar forskere i prosesser basert på bred medvirkning i bedrifter5, i bedriftsnettverk og i regionale utviklingskoalisjoner. VS2010 Innlandet er et samarbeid mellom NIBR, Østlandsforskning og Høgskolen i Hedmark (ØSIR) med NIBR som kontraktspart. Tom Johnstad, NIBR er hovedprosjektleder og Morten Ørbeck, ØF nestleder. VS2010 Innlandet har for 2006 fått bevilget 2,4 mill.kr. for 2006 fra NFR/VS2010-programmet. I tillegg kommer 1,1 mill.kr. fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Videre blir det i budsjettet lagt inn en egeninnsats fra forskningsinstituttenes/forskernes side på til sammen 0,6 mill.kr og fra bedrifter og andre samarbeidspartnere på 1,05 mill.kr. Til sammen blir dette et tilskudd på kr. 3,5 mill.kr. og en budsjettert total innsats på 5,15 mill.kr. for VS2010 Innlandet har følgende delprosjekter: Dr.gradsutdanning Lettmetallklynga/Raufoss Treklynga (Tretorget/Glåmdalen + trehusindustrien i Hamarregionen) Matsektoren (Mjøsnettverket av større næringsmiddelindustri + småskale matproduksjon) Reiseliv/IKT (Blulight informasjonssikkerhetsnettverk) Elverumsskolen (i regi av ØSIR) Nordisk benchlearning (mellom aktører og forskere rundt 3 norske og 3 svenske clustre) VS2010s styringsgruppe: Regiondirektør Jon Retzius (leder) NHO Hedmark/Oppland Distriktssekretær Olav Lund (nestleder) LO Hedmark Soussjef Lars Ø. Børde Innovasjon Norge Oppland Direktør Terje Lang-Ree Innovasjon Norge Hedmark Næringssjef Ingrid Lauvdal Hedmark fylkeskommune Distriktssekretær Åge V. Nordby LO Oppland Næringssjef Hjalmar Solbjør, Oppland fylkeskommune Seniorrådgiver Harald Thoresen NHO Hedmark/Oppland Forsker Tom Johnstad (hovedprosjektleder) NIBR Direktør Morten Ørbeck, Østlandsforskning Amanuensis Harald Romstad Høgskolen i Hedmark avd. Rena Forskningsbasert kompetansemegling Forskningsbasert kompetansemegling er et virkemiddel fra NFR ved programmet MOBI (Mobilisering for FoU-relatert innovasjon) med to sidestilte hovedmålsetninger: Å fremme økt innsats på forskning og utvikling (FoU) hos bedrifter med liten eller ingen FoUerfaring for å øke bedriftens innovasjonsevne, og dermed verdiskapningen og konkurransekraften (FoU etterspørselsstimulans) Å styrke forskningsinstituttenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet (FoU tilbudsstimulans). Gjennom organisering i regionale koalisjoner og tilrettelegging av samspillsarenaer vektlegger kompetansemegling samspill mellom regionale aktører. De fleste kompetansemeglerne er tilknyttet forskningsinstitutter. De er utvalgt på bakgrunn av sin bedriftskompetanse og møtes flere ganger i året for å utveksle erfaringer og øke sin kompetanse om 11

12 næringsrettet arbeid. Kompetansemeglerne skal være bindeledd mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Kompetansemeglerne skal drive proaktivt arbeid overfor bedrifter med liten FoUerfaring, og sammen med bedriftsledelsen identifisere bedriftens utfordringer. KM-Innlandet har et budsjett på 2 mill. kroner per år fordelt på 1 mill. kroner fra NFR til drift av prosjektet og kompetansemeglerne og 1 mill. kroner fra Innovasjon Norge og fylkeskommunene til bedriftsprosjekter på som gjennomføres av kvalifiserte FoU-miljø (om mulig regionalt). Prosjektleder er Morten Ørbeck; Østlandsforskning og meglere er Leif Estensen, SINTEF (teknologi) og Hans Olav Bråtå og Jarle Kristoffersen, ØF (kultur og naturbaserte næringer). Styringsgruppe: Lars Kristian Dahl (Oppland fylkeskommune, leder), Morten Ørbeck (Østlandsforskning), Espen Køhn (Hedmark fylkeskommune), Tom Gulbrandsen (Innovasjon Norge), Lars Børde (Innovasjon Norge), Sissel Slettum Bjerke (NFR), Hans Jørgen Flor (SINTEF), Næringsrettet høgskolesatsing nhs er en satsing i regi av NFR som skal styrke samspillet mellom de statlige høgskolene og bedrifter med liten erfaring innen FoU. nhs inngår som delprogram under MOBI (Mobilisering for FoUrelatert innovasjon). Prosjektene skal inneholde både: Institusjonstrategi: Stimulere høgskolene til å gjøre seg mer tilgjengelige fr nærinslivet SMB-Kompetanse-strategi: Mobilisere bedrifter til økt FoU-satsing Regional innovasjonsstrategi: Stimulere statlige høgskolers samhandling med andre aktøreri regional næringsutvikling Høgskolen i Lillehammer HIL har et hovedprosjekt innen nhs hvor målsetningen er å bidra til regional næringsutvikling innen kulturbaserte næringer, og prosjektperioden er i første omgang Økonomisk ramme er ca kr 6 mill., hvor 3 mill er støtte fra NFR, fordelt over to år. Samarbeidspartnere er Østlandsforskning og Lillehammer Kunnskapspark som begge mottar noe midler fra prosjektet samt Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge Oppland. Prosjektet ledes av professor Yngve Nordkvelle, og styringsgruppa består av representanter fra kulturbasert næringsvirksomhet (Film 3 og Gardmillom/Sygard Grytting), Lillehammer Kunnskapspark, Innovasjon Norge, Oppland Fylkeskommune og høgskolen i Lillehammer. Høgskolen i Gjøvik HIG har hatt et mindre delprosjekt innenfor nhs knyttet til prosjektet KoMSam-IG medfører oppbygging av et integrert kompetanse- og FoU-miljø innen materialteknologi, innovasjon, design og produktutvikling mellom Raufoss Industripark og Høgskolen i Gjøvik. Delaktiviteter under KomSam- IG organiseres som et nhs-prosjekt med målsetting, finansierings- og kostplan i forhold til bevilgningen på ,- fra Forskningsrådet. Halvor Holtskog vil være en sentral ressursperson i nhs prosjektet ved HiG. Halvor Holtskog er ansatt som prosjektleder ved HiG og leder KomSam-IG. Laila Kristoffersen er prosjektleder. Høgskolen i Hedmark HH/ØSIR har hatt et mindre delprosjekt knyttet til - Strategi og produktivitetsutvikling i enkeltbedrifter som bygger på HH/ØSIRs delaktighet i en rekke ulike prosesser og programmer som Østerdalsskolen 1 og 2. Dette er videreutviklinget av Elverumsskolen 1 og 2 som er utviklet under VS Innlandet. Østerdalsskolen 1 og 2 skal nå gjennomføres i flere bedrifter i Østerdalen, Trysil 12

13 og Engerdal utenfor programmet til VS Innlandet. Østerdalsskolen 1 og 2 består hver av 4 samlinger á 3 timer. Målgruppen er førstelinjeledere. Tabell 2 oppsummerer hvem som sitter i styringsgruppene for de tre nevnte prosjekter sammenliknet med de etablerte regionale partnerskapene i Oppland og Hedmark: Tabell 2: Representasjon i regionale partnerskap og i nåværende styringsgrupper RP Oppland RP Hedmark SG VS2010 SG KM SG nhs-hil NHO-Innlandet X X X LO Oppland X X LO Hedmark X X Oppland fylkeskommune X X X X Hedmark fylkeskommune X X X Innovasjon Norge i Oppland X X X X Innovasjon Norge i Hedmark X X X NFR-Innlandet X X X FMLA-Oppland X FMLA-Hedmark X FMMA-Oppland X FMMA-Hedmark NAV-Oppland X NAV-Hedmark Høgskolen i Lillehammer X X Høgskolen i Gjøvik X Høgskolen i Hedmark X X Østlandsforskning X X X Regionrådene X X 13

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Hva er VRI? VRI = Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsning

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

FOU-strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016

FOU-strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016 1 Layout: Beate Ryen Bratgjerd. Fotografier: Microsoft 2 1. Innledning Hedmark og Oppland har en rekke felles utfordringer som de ønsker å samarbeide om å løse. Felles trekk mellom fylkene er gitt ved

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utbygging infrastruktur større tempo Temperaturmåling gjennom Sparebanken Hedmark Med vår

Detaljer

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

KLYNGER, NETTVERK OG VERDISKAPING I INNLANDET

KLYNGER, NETTVERK OG VERDISKAPING I INNLANDET Tom Johnstad KLYNGER, NETTVERK OG VERDISKAPING I INNLANDET Sammendrag av NIBR-rapport 2004:8 NOTAT 2004:116 VS2010 Innlandet-publikasjon NIBR og Østlandsforskning Tittel: Forfatter: Klynger, nettverk og

Detaljer

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene FoU-investeringer Etablering av nye bedrifter Grunnlagsinvesteringer

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

FoU-strategi. for Oppland

FoU-strategi. for Oppland FoU-strategi for Oppland Vedtatt av fylkestinget 13. desember 2006 Bilder forside: Peer Gynt AS, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer og Hydro Aluminium Raufoss 2 Innhold Fylkesordførerens forord...

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

De regionale instituttene

De regionale instituttene De regionale forskningsinstituttene Hva kan evalueringen brukes til? Seminar i regi av TFoU 5.Mars 2013 Jørn Rangnes De regionale instituttene Institutt Organisasjon Lokalisering Inntekter*) (mill kr)

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019)

Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019) Saknr. 15/1331-1 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019) Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sluttrapportering Lillehammer Campus. Fase 1. August 2004

Sluttrapportering Lillehammer Campus. Fase 1. August 2004 Sluttrapportering Lillehammer Campus Fase 1 August 2004 Høgskolen i Lillehammer, Østlandsforskning, Jørstadmoen Garnison, Lillehammer Kunnskapspark, NRK, SOPP Innhold 1 Bakgrunn...3 2. Hovedprosjektets

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

VRI Inn landet Innovasjon og vekst gjennom samhandling. Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI

VRI Inn landet Innovasjon og vekst gjennom samhandling. Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI VRI Inn landet Innovasjon og vekst gjennom samhandling Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI Om VRI: Virkemiddel for regional forskning, innovasjon og utvikling i regionene Hedmark og Oppland

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

2 Næringsutvikling og klynger i Innlandet

2 Næringsutvikling og klynger i Innlandet 62 62 2 Næringsutvikling og klynger i Innlandet Morten Ørbeck. ØF Kapittel 2 i Johnstad, Tom (red.) 2004. Klynger, nettverk og verdiskaping i Innlandet. 2.1 Innledning, indikatorer, datakilder og regioninndeling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid

VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid 10.03.11 2011 Steffen Ahlquist RFFNORD Med god hjelp fra: Arild Røkenes VRI Finnmark og Stig Ulvang VRI Troms To små trær i virkemiddelskogen? Vanskelig

Detaljer

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4 Nøkkeltall 2011, Kilde: DBH STUDENTER Antall studenter (totalt) høst 2011 Antall studenter (egenfinansierte) høst 2011 Antall heltidsekvivalenter totalt, høst 2011 Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte,

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

FOU-strategi for Hedmark og Oppland

FOU-strategi for Hedmark og Oppland FOU-strategi for Hedmark og Oppland Vedtatt på felles fylkesting 17.juni 2009 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. Bakgrunn... 3 1.1 Etableringen av Regionale forskningsfond (RFF)... 3 1.2 Prosessene regionalt...

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Interimstyre: Alf Holmelid, HiA Johan Pensgård, VA-f.kom. John Mjåvatn, AA-f.kom Per Kyrkjeeide, Innovasjon Norge Kristen Strat, Sydspissen og Agder IKT-senter Per Kristian

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik ca. 2000 studenter teknologi media - helse HiG ING Avdeling for ingeniørfag IMT Avdeling for informatikk og

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Oversikt over prosjekter som er innvilget støtte 2 utlysningsrunde, våren 2014 1 Biotech North / Norinnova Technology Transfer, Tromsø (tilskudd 2,25 mill)

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Regional mobilisering til Horisont 2020

Regional mobilisering til Horisont 2020 Regional mobilisering til Horisont 2020 Inger Nordgard Avdelingsdirektør, Forskningsrådets regionkontorer Nøkkeltall for den norske deltakelsen i FP7 (2007-2013) pr. november 2013 Norge i FP7: Vi deltar

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland

Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Næringsanalyse for Innlandet Hedmark og Oppland Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Status RFF Innlandet og søknad til nytt VRI program for Hedmark og Oppland

Status RFF Innlandet og søknad til nytt VRI program for Hedmark og Oppland Saknr. 13/7252-1 Saksbehandler: Espen Køhn Status RFF Innlandet og søknad til nytt VRI program for Hedmark og Oppland Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Espen

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer