(Stiftelsen Kvinneuniversitetet) Årsmelding med regnskap Likestillingssenteret (Stiftelsen Kvinneuniversitetet), Årsmelding med regnskap, 2013

Transkript

1 1 (Stiftelsen Kvinneuniversitetet) Årsmelding med regnskap

2 2

3 3 STIFTELSEN KVINNEUNIVERSITETET Kvinneuniversitetet er en ideell stiftelse som ble opprettet i Styret vedtok høsten 2008 at navnet Likestillingssenteret brukes på den utadrettede virksomheten. Stiftelsen ledes av et styre med 7 medlemmer. Styret velges av stiftelsens råd som har 5 medlemmer. Selskapet leier lokaler sentralt i Hamar, lokalene er sentralt plassert med Fylkeshuset, Statens Hus og byens rådhus som nærmeste naboer. STRATEGI Likestillingssenterets visjon er like muligheter for alle. Likestillingssenteret skal bidra til utvikling av kunnskap om kjønn og kjønnslikestilling. I tillegg skal vi være sensitive for et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv, slik at funksjonsevne, klasse, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion m.v. vurderes samtidig. Likestillingssenteret skal ha god basis kunnskap om hvordan likestilling kan integreres i planverk, kvalitetssikringssystemer, tjenesteområder og personal. Likestillingsintegrering innebærer at arbeidet for å fremme likestilling skal integreres i det løpende daglige arbeidet i virksomheter, i alle beslutningsprosesser, på alle nivå og i alle steg av prosessen og av de aktører som deltar i arbeidet med å fatte beslutninger. Likestillingssenteret skal ha nasjonal spisskompetanse på noen fagområder, delta i internasjonalt samarbeid og samtidig kjenne lokale og regionale utfordringer godt. Likestillingssenterets arbeid bygger på relevant erfaring og forskning, samt forskrifter, lovverk og politiske vedtak. Senteret skal gjennom sitt arbeid bidra til utvikling av ny kunnskap og metoder for praktisk likestillingsarbeid. Vi arbeider både med langsiktige utviklingsprosesser, FoU-arbeid og mer konkrete tiltak som utformes i samarbeid med oppdragsgivere og samarbeidspartnere. En viktig del av strategien er å dokumentere og formidle kunnskap og erfaringer fra arbeidet. Samarbeidspartnere Likestillingssenteret ser samarbeid som en viktig del av sin strategi, både for å utvikle fagkompetansen og for å gjennomføre prosjekter. Vi ønsker tverrfaglig og bredt samarbeid med offentlige og private organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og departementer, samt frivillige lag og foreninger. For å utvikle fagkompetansen er det spesielt viktig å samarbeide med forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og andre likestillingsmiljøer som kan bidra til å utvikle, systematisere og dokumentere kunnskap og metoder.

4 4 Kompetanse Likestillingssenteret setter høye krav til medarbeideres teoretiske og praktiske kompetanse for å kunne utføre oppdrag og prosjekt med høy faglig kvalitet. Vedlikehold og utvikling av medarbeidernes kunnskap er en viktig del av strategien. Senteret skal tilby et utviklende og lærende arbeidsmiljø, som inspirerer og utfordrer. Senteret er en IAbedrift og arbeider systematisk for et godt arbeidsmiljø. PROSJEKTER OG OPPDRAG Via-mentoring, et Interreg-prosjekt ( ) Via-mentoring er et Interreg-prosjekt hvor vi samarbeider med stiftelsen Minerva i Falun. Målet med Via-mentoring er å utvikle og kvalitetssikre mentoring som metode. Bakgrunnen for prosjektet er at vi anser mentoring som en hensiktsmessig og nyttig metode for å få flere i arbeid ved å koble ubenyttet kompetanse i regionen med næringslivets behov for økt arbeidskraft. På denne måten kan mentoring bidra til å skape vekst og utvikling i næringslivet i Indre Skandinavia. Likestillingssenteret skal ha en knutepunktfunksjon for andre mentorordninger. Gjennom vår knutepunktfunksjon vil vi bistå og oppmuntre næringsliv og andre til å opprette mentorordninger. I 2013 har vi samlet inn erfaringer fra andre mentorordninger, utarbeidet en brosjyre om mentoring som metode og vært på to studieturer til Danmark for å få det nyeste innen forskning og erfaring. I tillegg har vi vurdert muligheten for å bli ISO-sertifisert, men det viser seg at det ikke passet på vårt arbeid. Vi søker å kvalitetssikre metoden på andre måter, blant annet gjennom å kompetanseheve oss selv på viktige elementer i et mentorprogram. Stiftelsen Minerva i Dalarna, som har driftet mange ulike mentorprogram tidligere, har i 2013 driftet et mentorprogram for høyt utdannede innvandrere (kvinner og menn) som ønsker å jobbe innenfor fagfeltet teknologi og miljø. De har i tillegg startet på en ISOsertifisering. Prosjektet gjennomføres med støtte fra Interreg, Hedmark fylkeskommune og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Regionalt likestillingssenter ( ) I prosjektet Regionalt senter for likestilling og mangfold arbeides det med informasjon og pådriverarbeid, samt metode og kunnskapsutvikling. Det samarbeides med KUN Senter for kunnskap og likestilling, Senter for likestilling og Likestillings- og diskrimineringsombudet i prosjektet. Prosjektet gjennomføres med økonomisk støtte fra BLD/Bufdir. Det søkes om fast finansiering til dette arbeidet. Hovedarbeidsoppgavene i prosjektet i 2013:

5 5 Opplæring av ledere i kommuner og fylkeskommuner, om likestillings- og diskrimineringslovverket, likeverdige offentlige tjenester og integrering av likestillingsperspektivet i kommunen. Kurs og foredrag om likestilling for ulike organisasjoner Feiring av stemmerettsjubileet Veiledning om aktivitets- og redegjørelsesplikten til kommuner Deltatt i NRK Hedmark/Oppland i radio, TV (Østnytt) og skrevet kronikker. Deltatt på en rekke kurs og konferanser om likestilling, stemmerettsjubileet mm. Deltatt på Nordisk Naturskulpturuka for døvblindfødte i Engerdal Sittet i referansegruppe for vurdering av behov for e-læringsverktøy inne likestilling og mangfold. Kommuneprogrammet Likestilte kommuner ( ) Likestillingssenteret har fått i oppdrag fra BLD/Bufdir å lede og gjennomføre programmet Likestilte kommuner for perioden Det gjennomføres utviklingsprosjekter om likestilling i kommunal politikk og tjenester. Senter for likestilling og KUN senter for kunnskap og likestilling er underleverandører. Likestilte kommuner er ett av tiltakene i Regjeringens handlingsplan for kjønnslikestilling, Likestilling Likestillingssenteret gir oppfølging og veiledning til kommunene Skjåk, Lillehammer og Larvik, og sammen med Senter for likestilling gir vi veiledning og oppfølging til kommunene Farsund, Hægebostad, Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Marnardal og Sirdal. I tillegg er Oppland fylkeskommune assosiert medlem av kommuneprogrammet og får oppfølging og veiledning fra Likestillingssenteret. I 2013 er det avholdt forankringsmøter med alle kommunene, og gjennomført likestillingsopplæring for ledere i de fleste kommunene. Vi har arrangert to nettverksseminar for kommunene på Sør- og Østlandet, samt en samling for deltakerne i Oppland. På nettverksseminarene får kommunene kompetanseheving og erfaringsutveksling i arbeidet med likestilling og se på tjenestene i et kjønnsperspektiv. Det er opprettet en egen hjemmeside med gode eksempler på praktisk likestillingsarbeid. Der er alle kommunene i Likestilte kommuner presentert med sine prosjekter. Hjemmesida finner du her: STATUS Hedmark og Oppland På oppdrag fra Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, er det utarbeidet statistikk- og faktahefte for å synliggjøre status på likestillingsfeltet i de to fylkene. STATUS ble første gang utarbeidet i 2010, og er en sammenstilling av tilgjengelig statistikk på kommune- og fylkesnivå. Heftet skal fungere som et grunnlag for videre arbeid, og være med på å bryte med tillært tenkemåte for å kunne se nye og forskjellige perspektiver og løsninger. Heftene er sent til kommuner, politikere, utdanningsinstitusjoner, og andre. Last ned heftene her.

6 6 Workshops til Riksteatrets oppsetning Søstra Mi Hundre år etter at kvinner fikk stemmerett i Norge, har sosiolog Hannah Helseth skrevet teaterstykket Søstra mi basert på egen forskning og fragmenter satt sammen av historier fra ungdommer som lever i Norge i dag. Forestillingen var på turné på 37 spillsteder våren Likestillingssenteret fikk midler av Stemmerettskomiteen til å lage faktahefte, undervisningsopplegg og avholde workshops for elever på ungdoms- og videregående skole som ser forestillingen. Med overskriften "Hvor frie er vi egentlig og hva betyr valgfrihet?" har vi tatt opp kjønnsroller i dagens Norge, og sett på hvilke rammer kjønnsroller setter for hovedpersonene i stykket og hva som skjer når noen bryter forventningene som stilles. Til sammen har vi sammen med KUN senter for kunnskap og likestilling og Senter for likestilling gjennomført 24 workshops med elever fra 9. klasse, videregående og folkehøgskoler rundt i landet. Riksteatret mener at workshopene i regi av kompetansesentrene har gitt den nødvendige faglige støtten som etterarbeidet trengte. Mange lærere har også understreket at det var viktig å ha profesjonelle «utenforstående» til å lede workshopene etter teateropplevelsen. Seksuell trakassering Likestillingssenteret har i 2013 samarbeidet med Sex og politikk (Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter) om et undervisningsmateriale om grenser og krenkelser til bruk i videregående opplæring. Vi har også bidratt med kvalitetssikring av undervisningsmaterialet til kampanjen Uke sex som gjennomføres i trinn i grunnskolen og temamateriellet for 2014, Kjønn betyr det noe?. Likestillingssenteret gjennomførte to piloter på videregående skoler i Hedmark der vi gjennomførte to av øvelsene i undervisningsmateriellet. Alskens folk På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har vi gjennomført et forskningsoppdrag om livskvaliteten til personer med kjønnsidentitetstematikk (transseksuelle, transpersoner, transvestitter og andre med kjønnsidentitetstematikk). Personer med kjønnsidentitetstematikk opplever ofte ubehag på grunn av diskrepans mellom tillagt kjønn ved fødsel og selverfart kjønnsidentitet, og mange bryter med den heteronormative tokjønnsmodellen. Rapporten, Alskens folk, fremhever to hovedfunn. Det ene handler om mangelfulle kunnskaper om og lite forståelse for kjønnsidentitetstematikk på alle arenaer: skolen, arbeidsplassen, familie, helsevesenet og andre offentlige institusjoner. Det andre hovedfunnet gjelder helsevesenet og handler om utilstrekkelig transkompetanse blant helsepersonell. Rapporten og de funn og problemstillinger som kom fram, fikk bred dekning i dagspressen i Les rapporten her: Alskens folk.pdf.

7 7 Unge funksjonshemmede og høgere utdanning Unge mennesker med nedsatt funksjonsevnes har lavere utdanning enn sine jevnaldrende viser levekårsforskning. Samtidig vet vi at jo høyere utdanning man har, jo større er sjansen for å komme i arbeid. Høyere utdanning er den enkeltfaktoren som har størst betydning for denne gruppens levekår, og kan i mange tilfeller kompensere for reduserte valgmuligheter. Å prioritere utdanning er altså av spesiell betydning for unge med nedsatt funksjonsevne, og dette gjør det interessant å undersøke hvilke barrierer/diskriminerende forhold som preger vurderingene som ligger til grunn for deres framtidsvalg. Vi ønsker å høre disse ungdommenes erfarings- og vurderingsgrunnlag ved å intervjue dem i en fase i livet hvor de står ovenfor valg om å ta høyere utdanning eller ikke. Forskningsprosjektet gjennomføres i samarbeid med Østlandsforskning og med økonomisk støtte fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner og skal være ferdig i løpet av Opplæring for ansatte i barnehager ( ) På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomføres det dagskurs over hele landet for kompetanseheving om praktisk likestillings- og likeverdsarbeid i barnehager. Det er et mål at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagenes pedagogikk. Opplæringen skal bidra til å øke barnehagepersonalets bevissthets- og kunnskapsnivå om kjønn for å utvikle evne til å reflektere over egne holdninger og forventninger til gutter og jenter. De ansatte skal gi jenter og gutter like muligheter og behandle dem likeverdig. Dronning Mauds Minne Høgskole og barnehagestiftelsen Kanvas er underleverandører i prosjektet, og det er opprettet samarbeid med alle landets fylkesmenn. Det er også gjennomført seminar for fylkesmennenes rekrutteringsteam/likestillingsteam og andre interesserte i fylkene. Det er utviklet en veileder og et verdispill som er tilgjengelig for alle: Veilederen kan lastes ned her. Verdispillet kan kjøpes hos Kanvas. Prosjektet ble avsluttet i 2013, og i prosjektperioden har over 1000 barnehageansatte deltatt på de 28 ordinære landsdekkende barnehagekursene Søt eller tøff et fritt valg?. I tillegg er det holdt 11 ekstrakurs med om lag 450 deltakere. Utviklingsnettverk for barnehager i Vennesla ( ) På oppdrag fra Vennesla kommune har Likestillingssenteret veiledet utviklingsarbeid i barnehager i Vennesla. Formålet med prosjektet var å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet gjennom et likestillingsperspektiv og å heve kunnskapsnivået på likestillingsområdet hos ansatte i barnehagene. Barnehagene gjennomførte prosjekter for å kartlegge egen praksis, som danner grunnlag for videre refleksjon. De ansatte har fått kunnskapsheving, veiledning og erfaringsutveksling med ansatte i de andre barnehagene. Likestillingssenterets interne rapport fra arbeidet og Vennesla kommunes statusrapport kan du lese på vår hjemmeside.

8 8 Vennskap og lek mellom jenter og gutter Jønsrudløkka barnehage i Hamar har arbeidet med likestilling i pedagogikken gjennom Utviklingsnettverk i barnehager i Hedmark fra I barnehageåret ønsket de å se på og styrke lek og vennskap mellom gutter og jenter. Likestillingssenteret har det siste året vært prosessdrivere og bidratt med veiledning i alle avdelingene og faglig påfyll på personalmøter. Rapporten fra prosjektet kan leses her. Lærebok om likestilling i barnehager Likestillingssenteret er bidragsyter til utarbeidelse av lærebok for barnehagelærere og ansatte i barnehager. Boken kommer etter planen på Fagbokforlaget høsten Innholdet i kapitlene vi bidrar med er metoder og verktøy som brukes i praktisk arbeid med likestilling og likeverd i barnehagen. I tillegg presenteres eksempler på likestillingsarbeid som har blitt utført i ulike barnehager. Vi skriver også et kapittel om kjønnsidentitetstematikk blant barn og unge som BLD/Bufdir har vært med å finansiere. Stemmerettsambassadører I fylkene Hedmark, Oppland og Nordland er det lav valgdeltakelse blant ungdom. Likestillingssenteret og KUN senter for kunnskap og likestilling søkte derfor om midler fra Kommunal- og regionaldepartementet til prosjektet Stemmerettsambassadører, for å bidra til at flere unge bruker stemmeretten. Stemmerettsambassadørene er aktive ungdommer i de tre fylkene og vi har hatt godt samarbeid og gjennomført workshops med Ungdommens Fylkesting (UFT) i Hedmark og Oppland. De aktive ungdommene har vært med og utformet prosjektet, ønsket bloggen stemmerettsambassadrer.no og en egen facebookside, #derforskaljegstemme, utdeling av jakkemerker med teksten Jeg skal stemme! og gode argumenter for hvorfor ungdom bør bruke stemmeretten. Utvikling av undervisningsopplegg om fedrerollen i Norge I samarbeid med Reform (Ressurssenter for menn), KUN senter for kunnskap og likestilling og Senter for likestilling er det utarbeidet et undervisningsopplegg om fedrerollen i Norge. Opplæringen tilbys ansatte på voksenopplæringssentre og helsestasjoner, i tillegg har det vært forelesning for helsesøstre under utdanning. Arbeidet er utført med økonomisk støtte fra BLD. STEMT! Vårt største bidrag for å feire stemmerettsjubileet har vært forestillingen ut-/ned-/opp- /be- STEMT! Det er Lene Therese Teigen og House of Stories som har hatt tro på ideen, utarbeidet tekst og hatt regi på dette faktashowet om politikk, kjønn og historie. Forestillingen er vist som en del av den kulturelle skolesekken på fire videregående skoler og for alle elevene på 11 ungdomsskoler i Hedmark i høst, og på åpne forestillinger i Gjøvik, Lillehammer og på Dramatikkens Hus i Oslo. Prosjektet er gjennomført med støtte

9 9 fra Turneorganisasjonen, Hedmark Fylkeskommune, Fritt ord, Fond for utøvende kunstnere og Teater Innlandet. Avduking av statue av Katti Anker Møller og konferanse 11. juni Likestillingssenteret deltok i ei arbeidsgruppe ledet av Sanitetskvinnene i Hamar, for å arrangere stemmerettskonferanse på Høgskolen i Hedmark 11. juni. Samme dag ble en statue av Katti Anker Møller, som Sanitetskvinnene har bekostet, avduket. Anker Møller ( ) ble født på Sagatun i Hamar, og arbeidet utrettelig for kvinner og barns rettigheter. Det deltok om lag 200 personer på arrangementet. Skole uten vegger Prosjektet har fått innvilget kvalifiseringsstøtte fra Regionalt forskningsfond. Skole uten vegger er et samarbeidsprosjekt mellom Johnsgård - Inn på tunet i Engerdal, Eikholt kompetansesenter for døvblinde, Østlandsforskning, Høgskolen på Lillehammer og Likestillingssenteret. I prosjektet kartlegges og analyseres eksisterende kunnskap om språk/ språkutvikling for mennesker med kombinerte sansetap. Målet er å initiere et hovedprosjekt med videre forskning på språk og språkutvikling gjennom meningsfull fysisk, sosial og kulturell aktivitet. KURS, KONFERANSER OG ARRANGEMENT Det har til sammen vært ca 250 deltakere på kurs, konferanser og andre arrangementer i regi av Likestillingssenteret. 8. mars-frokost 8. mars feiret vi stemmerettsjubileet og kvinnedagen i våre lok eget arrangement i Hamar, med innledninga Stemmer!? - Milepæler i likestillingshistorien med museumsdirektør Kari Sommerseth Jacobsen (Kvinnemuseet) og Andra Sjøvoll (leder PRESS) med innledningen om Utseende, kjønnsroller og seksualisering i reklame. Stemmerettsjubileets bildeutstilling der Likestillingssenteret var bidragsyter til tekst og utforming var utstilt. 60 deltakere. Nettverkssamling for kommunene i Likestilte kommuner Vi har arrangert to nettverksseminar sammen med Senter for likestilling for kommunene fra Sør- og Østlandet som deltar i kommuneprogrammet Likestilte kommuner, samt en samling for deltakerne i Oppland. På de to første nettverksseminarene har tema vært presentasjon av deltakerne og prosjektene, hva er likestilling, likestillings- og diskrimineringslovverket, likeverdige offentlige tjenester, hvordan lykkes med prosjektarbeid og veiledning for videre arbeid. På den siste nettverkssamlinga var tema refleksjonsoppgaver, likestilling i planarbeid og andre overordna styringsdokument, erfaringsutveksling og avdekking av fallgruver i prosjektarbeid samt arbeid i egen

10 10 kommune og rapporteringsskjema for aktivitet. Mandal 20. mars, Lillehammer 7. mai og Hamar oktober. 60 deltakere Barnehagekurs I tillegg til det landsdekkende kurset Søt eller tøff et fritt valg? har vi holdt flere kurs om likestilling og likeverd og lek og vennskap i barnehagen i løpet av Kursene er holdt for ansatte i barnehager og på foreldremøter. Prinsesse eller pirat et fritt valg? Sør-Aurdal, 23. april, 25 deltakere Innledning på foreldremøte i Blåbærgrenda barnehage. Rælingen kommune, 29. mai Prinsesse eller pirat et fritt valg? Femtimerskurs i Marnardal for alle ansatte i barnehager i Marnardal og Hægebostad kommuner. Marnardal, 13. august, 60 deltakere Prinsesse eller pirat et fritt valg og mange muligheter for lek og vennskap. Tretimerskurs for ansatte i Setesdalsbarnehagene. Evje, 26. november, 20 deltakere Inspirasjonsseminar for Stemmerettsambassadører Seminar for medlemmer av Ungdommens fylkesting, Ungdomsråd og Barn- og unges kommunestyrer i Hedmark og Oppland for å inspirere og gi kunnskap til å være aktive Stemmerettsambassadører. Hamar 14. juni, 8 deltakere Kjønnsroller og barns handlingsrom - Kan vi unngå kjønnsstereotypier i barnehagen? På oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark arrangerte Likestillingssenteret konferanse for ansatte i barnehager i Hedmark 1. oktober. Konferansen var i samarbeid med Hamar, Stange og Ringsaker kommune. Innledere var blant annet Nina Johannesen om Hva menes med likeverd og likestilling i barnehagen, Lisa Andersson Tegnér om Forskjellige gutter og forskjellige jenter, Marion Arntzen og Reidun Campell om Trygg i eget uttrykk og Mona Renolen og ansatte i Jønsrudløkka barnehage om Vennskap i et kjønnsperspektiv. 80 deltakere. FOREDRAG PÅ KONFERANSER OG ANDRE ARRANGEMENTER Likestillingsopplæring for ledere for Østfold fylkeskommune, 8. januar, 30 deltakere Innlegg om likestillingsintegrering og mentoring, 16. januar, fagkonferanse Østlandsforskning, 6 deltakere Pilot-workshop om stemmerettsjubileet, seksuell trakassering og kjønnsroller for elever på Nydalen videregående skole i Oslo, 18, januar, 14 deltakere Likestillingsopplæring av Likestillingsutvalget til Høgskolen i Gjøvik, 31. januar, 12 deltakere

11 11 Kurs kommunikasjon, hersketeknikker og likeverdige offentlige tjenester for Blindeforbundet i Oppland, februar, 33. deltakere Workshop om seksuell trakassering og kjønnsroller for Hedmark Sosialistisk Ungdom, 9. februar, 8 deltakere Kurs om likestilt pedagogisk praksis for styrere og pedagogiske ledere i barnehager i Lillehammer kommune 14. februar, 35 deltakere Foredrag om ARP for studenter på etter- og videreutdanningskurs om likestilling for kommuner i Agder, 26. februar på UiA, 15 deltakere Workshop om stemmerettsjubileet, seksuell trakassering og kjønnsroller for elever på Horten videregående skole, 27. februar, 90 deltakere Foredrag og workshop om ungdom, stemmerett og kjønnsroller for Ungdommens fylkesting i Oppland, 21. mars, 19 deltakere Workshop om stemmerettsjubileet, seksuell trakassering og kjønnsroller for elever på Sentrum videregående skole i Kongsvinger, 22. mars, 18 deltakere Foredrag om likestilt pedagogisk praksis i barnehager for ledere i kommune adminstrasjonen, politikere, styrere og pedagogiske ledere i Hægebostad og Marnardal kommune, 1. april, 23 deltakere Foredrag om likestilt pedagogikk i barnehagen på lanseringsmøte i Tallin, 4. april, 40 deltakere Foredrag om mentoring på lanseringsmøte i Tallin, 4. april, 40 deltakere Foredrag om Ungdom, stemmerett og kjønnsroller for skuespillere og utviklere av teaterstykket STEMT!, Oslo, 16. april, 7 deltakere Workshop om stemmerettsjubileet, seksuell trakassering og kjønnsroller for elever på Karmøy folkehøgskole, 22. april, 38 deltakere Workshop om stemmerettsjubileet, seksuell trakassering og kjønnsroller for elever på Nedstrand ungdomsskole, 23. april, 22 deltakere Foredrag om likestilt pedagogisk praksis for Menn i barnehage - nettverket i Lillehammer kommune, 24. april, 13 deltakere

12 12 Foredrag og workshop om ungdom, stemmerett og kjønnsroller for Ungdommens fylkesting i Hedmark, 27. april, 24 deltakere Opplæring om likestilling for Likestillingsutvalget i Åsnes kommune, 2. mai, 5 deltakere Foredrag om arbeid med likestilling og trans-perspektiv i barnehager for skuespillere og utviklere av teaterstykket STEMT!, Oslo, 7.juni, 5 deltakere Foredrag om kommunikasjon og hersketeknikker på konferanse arrangert av Norsk Sykepleierforbund, 6. juni, 130 deltakere Foredrag om kommunikasjon og hersketeknikker samling for tillitsvalgte i NEGOTIA, 8. juni, 22 deltakere Likestillingsopplæring av ledergruppa i Hægebostad kommune, 13. juni, 12 deltakere Likestillingsopplæring for ledere, mellomledere og formannskap i Skjåk kommune, 18. juni, 20 deltakere Likestillingsopplæring for ledergruppa i Lillehammer kommune, 28. august, 60 deltakere Innledning om stemmerettsjubileet og dagens likestillingsutfordringer på stemmerettsarrangementet Hå har ei jente å sia, da? på Nord-Odal bibliotek, 2. september, 35 deltakere Likestillingsopplæring for tillitsvalgte i Fagforbundet avd. 490 Hedmark fylkeskommune, 5. september, 20 stk Likestillingsopplæring i Kvinesdal kommune, 23.september, 33 deltakere Likestillingsopplæring i Farsund kommune, 23. september, 19 deltakere Likestillingsopplæring i Sirdal kommune, 24. september, 15 deltakere Synliggjøring av likestilling i handlingsprogrammet; presentasjon av likestillingsanalyse for ressursgruppe for likestilling i Kristiansand kommune, 25. september, 16 deltakere Likestillingsopplæring for ledere i Lindesnes kommune, 26. september, 17 deltakere Likestillingsopplæring i Marnardal 27. september, 16 deltakere

13 13 Foredrag om lovgrunnlag og statlige føringer for likestillingsarbeid for Hedmark fylkeskommune på workshop for utarbeidelsen av Handlingsplan for likestilling og mangfold, 1. oktober, 45 deltakere Foredrag om likestilling på KS-seminar med besøk fra Slovenia, 3. oktober, 18 deltakere Likestillingsopplæring for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet, Lillehammer, 16. oktober, 18 deltakere Seminar om fedre og likestilt foreldreskap for studenter ved helsesøsterutdanningen til Høgskolen i Oslo og Akershus, 4. november, 20 deltakere Foredrag om likestilt pedagogisk praksis på konferanse for rekruttering av menn til barnehagen, 8. november, 100 deltakere Likestillingsopplæring for lærerkollegiet ved Kringsjå barneskole, Lillehammer, 11. november, 34 deltakere Kurs om likeverdige offentlige tjenester for ansatte ved intermediærenheten på Helsehuset i Lillehammer, 19. november, 12 deltakere Workshop om kjønnsroller og seksuell trakassering for elever ved Jønsberg videregående skole, Stange, 27. november, 23 deltakere Equilibrio Balance Seminar For a jointly responsible conciliation, sluttinnlegg på seminar i forbindelse med KS-prosjekt, 27. november, 60 deltakere Workshop om kjønnsroller og seksuell trakassering for elever ved Storhamar videregående skole, Hamar, 29. november, 26 deltakere Kurs om likeverdige offentlige tjenester for ansatte i pleie og omsorg, Skjåk, 3. desember, 6 deltakere KRONIKKER OG ANNEN SYNLIGHET I MEDIA Kronikker Hvem hedres med vegnavn? Publisert i Hamar Arbeiderblad 18. mars Seksuell trakassering i ungdomsmiljø en likestillingsutfordring? Publisert i Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad 11. april Prinsesser eller pirater Publisert i Dagsavisen 18. juni I en verden av prinsesser og pirater Publisert i Hamar Arbeiderblad 2. juli

14 14 Menn på topp Publisert i Hamar Arbeiderblad 15. oktober Annen synlighet i media Fredagsgjest i Østnytt om oppfølging av statsministerens nyttårstale og om stemmerettsåret 2013, 4. januar Oppslag på forskning.no om Alskens folk, 31. januar Oppslag i Gjengangeren om workshop etter forestillingen Søstra mi om kjønnsroller og seksuell trakassering, 28. februar Fredagsgjest i Østnytt om kvinnedagen, 8. mars Oppslag i Hamar Dagblad om kvinneandelen blant ledere, 8. mars Omtale i forbindelse med stemmerettsjubileet og avduking av Katti Anker Møller statuen 11. juni i HA, Hamar Dagblad og NRK Østnytt Oppslag i Hamar Dagblad om prosjektet Stemmerettsambassadører for å få unge velgere til å bruke stemmeretten, 20.juni I tillegg har det vært en rekke oppslag og intervjuer i lokale-, regionale- og nasjonale aviser, radiokanaler og på tv i forbindelse med lansering av rapporten Alskens folk og levekår og livssituasjon til personer med kjønnsidentitetstematikk. DELTAKELSE PÅ KURS, KONFERANSER OG STUDIETURER Kontinuerlig vedlikehold og utvikling av egen kompetanse og det faglige nettverket er høyt prioritert. Studietur Studietur til Ålborg og Århus, juni Møte om likestillingsutfordringer med ansatte ved Ålborg universitet/edge Erfaringsutveksling med Cabi, Århus Omvisning på Kvindemuseet i Ålborg Studietur til London om e-læringsverktøy, i forbindelse med referansegruppe til Bufdir for å vurdere et e-læringsverktøy for likestilling og mangfold, mars Deltakelse på kurs og konferanser Hvordan lykkes med mangfold i arbeidslivet? Stange kommune, 7. februar Informasjonsmøte om Godt Arbeidsmiljø med enkle grep i regi av Arbeidstilsynet, Hamar, 28. februar

15 15 Spor endringer Nasjonal erfaringskonferanse i regi av KRD og Saman om ein betre kommune, 18. juni Mjøskonferansen, Gjøvik, juni. Kurs om kommunikasjon og språkutvikling for døvblindfødte, Engerdal, 31. august Kurs om likestilling i barnehagen, med Lotta Rajalin fra Egalia-barnehagene i Stockholm, Larvik 11. september Kommunikasjonskurs i regi av Universitetet i Agder på Lesbos september. Nye kjønn, andre krav? Avslutningskonferanse for forskningsprosjektet Nye kjønn, andre krav? i regi av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO 1. november. Kjønnsforskning NÅ! På Universitetet i Stavanger, november EEC-grant seminar i Madrid, desember. Master of Public Administrations (MPA) Flere ansatte har fulgt forelesninger innen strategi, politikk, planlegging og partnerskap, innovasjon og statsvitenskap ved Universitetet i Karlstad, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. ANSATTE Det har vært ca 6,2 årsverk fordelt på 9 personer. Ca 1 årsverk går til administrasjon, data og ledelse. Anette Hoel, rådgiver (permisjon). Er Phd-stipendiat ved NTNU. Elin Kjeldstadli Hatlestad, rådgiver Frøydis Sund, rådgiver Goro Ree-Lindstad, seniorrådgiver Janneke van der Ros, seniorforsker. Er også førsteamanuensis på HiL Mona Renolen, rådgiver (permisjon fra 1. september for å jobbe i Bufdir) Nina Johannesen, seniorrådgiver Olav Skipnes, spesialrådgiver Signe Opsahl, daglig leder I tillegg kommer forelesere og andre som har vært engasjert til ulike prosjekter og oppdrag.

16 16 RÅDETS SAMMENSETNING OG AKTIVITET Medlemmer: Anette Trettebergstuen, Aksel Hagen, Terje Røe, Farahnaz Bahrami og Anne Tingelstad Wøien. Rådets medlemmer rekrutteres fra politisk virksomhet, relevante fagmiljøer, private - og offentlige organisasjoner, samt tidligere styremedlemmer. Det er avholdt to rådsmøter, et fellesmøte med styre og et nettmøte, og det er behandlet to saker. Rådet kommer med innspill til videre arbeid og strategi, de velger nye styremedlemmer og fastsetter styrets godtgjørelse. STYRETS SAMMENSETNING OG AKTIVITET Medlemmer: Kjersti Hoff (leder), Christel Meyer (nestleder), Arnfinn J. Andersen, Lars Petter Mathisrud Merete Bækkevold, Heidi Karlsen, og Frøydis Sund (valgt av de ansatte) Varamedlemmer: Tonje Lauritzen, Bodil Skipnes, Nina Ree-Lindstad og Anette Hoel (valgt av de ansatte) Styrets medlemmer rekrutteres fra relevante fagområder i privat- og offentlig virksomhet, politikk, styrearbeid og forretningsdrift. Det er avholdt fire styremøter og det er behandlet 30 saker. Styrets arbeid Viktige saker har vært; Regjeringen Stoltenberg II la i juni fram ei stortingsmelding der de foreslo at deler av stiftelsens virksomhet (informasjon, pådriverarbeid, metode- og kunnskapsutvikling) skulle overdras til Bufdir i en avdeling på Hamar. I den forbindelse arbeidet styret med å utrede stiftelsens organisering og økonomi hvis dette forslaget skulle bli vedtatt. Regjeringen Solberg tiltrådte i oktober, og de ønsket ikke denne løsningen og det ble derfor ikke vedtatt. Systematisere styrets arbeid for arbeidsmiljøet med en rapport fra verneombudet Revidering av styrehåndbok

17 17 STYRETS ÅRSBERETNING VEDLEGG Virksomhetens art Likestillingssenteret skal bidra til utvikling av kunnskap om kjønn og kjønnslikestilling, samt bidra til å synliggjøre de områder der det er relevant å krysse kjønn med øvrige diskrimineringsgrunner. Likestillingssenteret skal ha en aktiv pådriverrolle ved bl.a. å tilføre kunnskap omkring de områdene der det er forskjell på gruppers reelle muligheter. Senteret skal skape gode arenaer for nytenkning, læring og innovasjon. Likestillingssenteret arbeider med; Utviklingsprosjekter, konferanser, kurs, analyser, forskning og utredninger (FoU). Senteret arbeider på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Senteret skal også fungere som et regionalt likestillingssenter, som blant annet har kunnskap om hvordan et systematisk arbeid for likestilling kan implementeres i den ordinære virksomheten. Økonomisk utvikling og resultat Beløp i mill kroner Omsetning 7,1 6,7 5,7 6,5 8,3 6,9 8,9 Årsresultat 0,9 0,3 0,4 0,4 0,9-1,1 0,1 Likviditetsbeholdning 2,2 3,0 3,9 3,0 5,1 4,3 4,1 Totalkapitalen, sum eiendeler 3,2 4,2 4,1 4,4 5,9 4,9 4,6 Egenkapital 2,5 2,8 3,2 3,5 4,5 3,4 3,5 Omsetningen gikk ned i den perioden de omfattende undervisningsoppleggene ble avviklet. Etter 2009 har nye prosjekter og arbeidsområder økt, og omsetningen har gått opp. Nedgangen i omsetningen 2012 skyldes blant annet omlegging av tilskuddsordningene i BLD og Hedmark fylkeskommune. Grunntilskudd på 2,9 mill. bevilges av Stortinget og tildelingsbrevet kommer fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Resten av omsetningen består av prosjektfinansiering og oppdrag, som i hovedsak kommer fra Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Bufdir, Utdanningsdirektoratet og fylkesmenn. Av stiftelsens omsetning går nær 2 mill. til underleverandører i store prosjekter/oppdrag, som Likestilte kommuner og opplæring av ansatte i barnehager. Stiftelsen har god egenkapital, samt god likviditet som benyttes til å forskuttere prosjekter hvor midlene utbetales etter gjennomført arbeid. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av stiftelsens resultat, likviditet, stilling og utvikling.

18 18 Fortsatt drift Styret mener at forutsetningene om fortsatt drift er til stede ved avleggelsen av årsberetning m/ regnskap Likestillingssenteret har utviklet en god faglig plattform og en stabil virksomhet. Arbeidsmiljøet Styret vurderer arbeidsmiljøet som godt. Likestillingssenteret er en IA-bedrift, og det er ikke rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen i løpet av året. Sykefraværet var 1,7 % i 2013, 2,2 % i 2012, 2,7 % i 2011 og 2,3 % i Ytre miljø Virksomheten er av en slik art at den medfører beskjeden påvirkning av det ytre miljø. Stiftelsen sorterer søppel etter anvisning fra utleier, og bruker kollektive reisemuligheter der dette er hensiktsmessig og mulig. Likestilling Antall Kv. Menn Kv. Menn Kv. Menn Kv. Menn Ansatte Styret Rådet Valgkomitéen Likestillingssenteret ønsker å profilere seg som en attraktiv arbeidsplass, som personer med forskjellige kjønn, alder, funksjonsnivå, seksuell orientering, etnisitet, religion, m.v. søker seg til. Det er 9 ansatte, hvorav en mann. Det skal ved utlysing av stillinger vurderes om underrepresenterte grupper skal oppfordres til å søke. Det er for få medarbeidere til at det gir mening å oppgi gjennomsnittslønn for kvinner og menn. Det er et mål å tilby fulle stillinger til alle, de som i dag jobber redusert har selv søkt om dette. Gjennomsnittsalderen var ved årsskifte 45 år, ved forrige årsskifte var det 48 år. Styret takker de ansatte og daglig leder for en flott innsats i året som har gått!

19 19

20 20 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT (34 840) ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD ( ) Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 ORDINÆRT RESULTAT ( ) ÅRSRESULTAT ( ) OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital ( ) SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER ( )

21 21 Balanse pr Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Sum varige driftsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD

22 22

23 23 Noter 2013 Note 1 - Regnskapsprinsipper m.m. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk for små foretak i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. Pensjoner Forsikrede pensjonsforpliktelser knyttet til ytelsesordninger balanseføres ikke. Alle innbetalinger til forsikringsselskapet, også innbetalinger til pensjonspremiefond, kostnadsføres. Forpliktelse knyttet til fremtidig AFP-uttak balanseføres ikke. Inntekter Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet Kostnader Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt Offentlige tilskudd Mottatte driftstilskudd periodiseres sammen med de kostnader tilskuddet er ment å dekke. Note 2 - Statstilskudd Av inntektsført tilskudd vedrører kr statstilskudd bevilget fra statsbudsjettet 2013 Note 3 - Lønnskostnad Selskapet har i regnskapsåret hatt ca 6,5 årsverk sysselsatt.

24 24 Ytelser til daglig leder Daglig leder Styret Lønn Andre godtgjørelser Pensjonspremie innbetalt Lønnskostnader består av : Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Andre ytelser Pensjonskostnader Totalt Revisor: Revisjonshonorar er kostnadsført med Honorar for andre tjenester fra revisor Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har etablert en ordning som oppfyller lovens krav. Selskapet har inngått avtale om ytelsespensjon i Storebrand. Det avsettes ikke for pensjonsforpliktelser i balansen ihht god regnskapsskikk for små foretak. For 2013 har det vært 7 medlemmer i ordningen og ingen aktive pensjonister. I tillegg til ytelsespensjon har stiftelsen etablert AFP ordning. Note 4 - Avskrivning på varige driftsmidler Driftsløsøre inv verktøy kontorm Anskaffelseskost pr. 1/ Anskaffelseskost pr. 31/ Akk. av/nedskr. pr 1/ Ordinære avskrivninger Akk. av/nedskr. pr. 31/ Balanseført verdi pr 31/ Prosentsats for ord.avskr Note 5 - Annen egenkapital

25 25 Spesifikasjon av egenkapital Saldo Årets resultat Innskutt annen ek. Annen egenkapital Sum Pr Note 6 Kundefordringer Det er avsatt kr.0 til dekning av tap av kundefordringer. I fjor var avsetningen på kr. 0. Note 7 - Bankinnskudd, kontanter o.l. Av bankinnskudd er kr ,- bundet på konto for skattetrekk.