Rimbereid, bruksanvisning?
|
|
- Mikael Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rimbereid, bruksanvisning? Date : 20/03/2013 Nordisk samtidspoesifestival inviterer til Øyvind Rimbereid-seminar og nytenkning omkring forfatterskapet. Torsdag 7. mars tar jeg rulletrappene ned til Nationaltheatrets underjordiske jernbanestasjon og setter meg på toget fra Skien i retning Lillehammer. Jeg er, med min kaffe og min rosinbolle, på vei til Hamar og Nordisk samtidspoesifestival, som i samarbeid med Høgskolen i Hedmark arrangerer et todagers seminar viet Øyvind Rimbereids forfatterskap. Med ryggsekken full av forfatterens bøker, ser jeg landskapet endre seg etter hvert som regionstoget kjører nordover. En tolv meter høy og tjue tonn tung stålmann på en gold slette på Lillestrøm avløses av Gardermoen, med nye passasjerer flydd inn fra alle steder, før vi kjører videre til Eidsvoll, hvor alle gamle trehus er mulige fødesteder for Grunnloven, videre langs Mjøsa og gjennom likelydende steder som Tangen og Stange. Det blir kaldere og hvitere etter hvert som toget beveger seg innover i landet. Men den store stålmannen gjør ikke inntrykk på meg, selv om Lillestrøm turistkontor kan fastslå at den uten tvil er en stor attraksjon og heller ikke den historiske susen som hviler over navnet Eidsvoll. Først når vi nærmer oss Hamar og forstedenes rekkehus, blir jeg grepet av den banale erkjennelsen at også her bor det mennesker. Og selv om Rimbereids diktsamlinger er skrevet i vandrerens tegn og ikke i rasende inter city-tempo, faller tankene mot essayet «Om det topografiske diktet» fra Hvorfor ensomt leve (2006), og innledningen, hvor forfatteren prøver å forstå hvorfor han er så opptatt av stedets betydning: «[D]et kan ha å gjøre med reint subjektive sider ved en selv. Som det å komme hjem etter ferie og i et glimt se gata og huset som fra en helt annen vinkel, og ane at du kunne ha levd et annet liv.» 1 / 10
2 Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar. Foto: Arne Borge Kartlegging av samtidspoesien På Hamar er det bitende kulde, strålende sol. Jeg spør meg frem til Alf Prøysens Hus på Campus Hamar, en ti minutters gåtur fra stasjonen. Gradvis fylles auditorium 2 opp av lokale kulturinteresserte, muligens en og annen student, samt arrangører og deltakere knyttet til festivalen blant dem Rimbereid selv. Professor ved høgskolen, Ole Karlsen, åpner seminaret med en refleksjon over samtidslyrikkens former. På et utdelt ark ser vi antall diktsamlinger meldt opp til innkjøpsordningen de siste ti årene, og tendensene Karlsen finner er ikke uventet at den frie verseformen er svært dominerende, samt at langdiktet er i ferd med å vinne terreng i forhold til samlingen med enkeltdikt. Dessuten mener han at diktet mer enn tidligere sprenger seg utover bokas rammer, og sikter til oppblomstringen av festivaler, opplesningsarrangementer og poesiens møte med andre kunstformer. Poet Morten Wintervold påpeker at bøker fra unge dialektpoeter som Erlend O. Nødtvedt, Rebecca Kielland, Aina Villanger og Morten Langeland ville vært utenkelige uten Rimbereids innflytelse, og viser til en artikkel i Morgenbladet fra i fjor høst, «Lyrikkens nye selvtillit». 1 Selv kunne jeg ønske meg at litterater var forsiktige med å gi slike tendensbeskrivelser autoritet. Artikkelen fra Morgenbladet hviler igjen på et essay i Bokmagasinet av Hadle Oftedal Andersen uka i forveien. Også her blir «poeter som» Langeland, Villanger, Nødtvedt og Kielland trukket frem: «Ei rekkje poeter vender tilbake til det muntlege og til lyrikk på dialekt.» Det er påfallende at denne rekka eller generasjonen alltid består av disse fire i hvert fall har jeg til gode å høre flere nevnt. Lektor ved Aalborgs Universitet, Louise Mønster, setter Rimbereid i forbindelse med samtidige nordiske bevegelser. I likhet med Ole Karlsen henviser hun til Peter Stein Larsens studie Drømme og dialoge (2009), som deler samtidspoesien inn i kategoriene «sentrallyrikk» og «interaksjonslyrikk». Førstnevnte har et entydig, monologisk dikter-jeg, med ambisjoner om å si noe unikt, mens interaksjonslyrikken setter subjektets autoritet på prøve ved å la det vekselvirke med omgivelsene, i tillegg til at det rommer en flerstemmighet og prosaisering, samt låner grep fra konseptkunsten. Det blir litt uklart hva som er særlig interaksjonistisk ved Rimbereids poesi, og det blir ikke mer forståelig når de andre norske poetene som nevnes i sammenhengen er Geir Gulliksen og Audun Mortensen. Hvis Rimbereid og Mortensen skal være del av samme tendens, lurer jeg virkelig på hva disse kategoriseringene bidrar til å klargjøre. Nå er jeg ingen prinsipiell motstander av slike forsøk på kartlegging, som kan være stimulerende øvelser for enhver leser som er opptatt av hva litteratur er og kan være, utover det enkelte verket. Men kanskje er det særlig diagnostiseringen av det samtidige, før trykksverten har satt seg, som iblant lider av vel kreative forsøk på epoke- og skoledannelser, i konkurranse om å være først ute med prefikser som sen-, ny- eller post-. Essayistiske føringer Det gir mer mening når Mønster ser Rimbereids interesse for stedet som del av en større trend i den nordiske litteraturen, og foreslår at det kan skyldes en motreaksjon mot den økende 2 / 10
3 globaliseringen, noe Rimbereid forøvrig har eksplisert i «Om det topografiske diktet»: «I dag har moderne turisme og teknologi løftet det stedlige opp i det a-topiske, omskapt det eksotiske og fjerne til et oppnåelig reisemål for mange eller til noe virtuelt transporterbart inn i de tusen hjem.» 2 Betoningen av stedet blir også en gjenganger blant foredragsholderne, og mange siterer hyppig fra topografiessayet. Førsteamanuensis Thorstein Norheims foredrag blir langt på vei en presentasjon av essayet han følger pliktoppfyllende poetens egen definisjon av det topografiske diktet, slik at det blir en grei introduksjon til Rimbereids tanker og praksis, men ikke noe tankevekkende selvstendig bidrag. Øyvind Rimbereid: Seine topografiar (Gyldendal Norsk Forlag 2000) Det strålende diktet «Stavanger» fra Seine topografiar (2000) trekkes av mange fram på seminaret, særlig disse linjene: [ ] Landskabet og byen gjennomkryssa i kverandre og i meg og i mine venner. Som om me adle sko vera lukka inne i alt dette åbna. Som Rimbereid skriver i det nevnte essayet, er hensikten å fremme omgivelsene som «en taus kritikk av tanken om det ikke-stedlige»: «Den som ønsker å drive ut det fysisk stedlige, vil måtte jage bort både realhistorie og myte. Selv så friksjonsfritt vi synes å leve, er det for enkelt å si at det stedlige er i ferd med å fordampe som tanke. Det er heller et spørsmål om det i dag tilbys 3 / 10
4 blikk og språk for våre fysiske omgivelsers kulturelle arkeologi.» 3 Hanna Mühlbauer, stipendiat ved universitetet i Freiburg, arbeider på en avhandling om sted, natur og historie i norsk lyrikk. Også hun funderer sine historiske utlegninger om det topografiske diktet på Rimbereids essay. Man må spørre seg om ikke poeten har fått for stor innflytelse på sine profesjonelle lesere når de uten videre overtar hans historiske fremstilling. Ifølge seminarinvitasjonen er det forfatterskapet som skal undersøkes, og dette inkluderer også essayistikken. Likevel blir resultatet ofte at lyrikken fremstår som studieobjekt, mens essayistikken blir det analytiske verktøyet for disse lesningene. Louise Mønster ser Rimbereids interesse for stedet som en motreaksjon mot den økende globaliseringen. Foto: Arne Borge Særlig er dette underlig med tanke på at flere av seminardeltakerne er opptatt av det metarefleksive i Rimbereids diktning, altså at den er bevisstgjort sin egen praksis som skriving. Rimbereid viser at det blikk og språk som farer over landskapet er subjektivt, og at det altså ikke uten videre skal anses som en nøytral kartlegging av omgivelsene, men heller som en enkelt persons måte å påvirke og å bli påvirket av geografien eller å få stedets ånd i tale. Det er dette nivået, altså den selvbevisste språkliggjøringen av samspillet mellom subjekt og sted, som Norheim tillegger den sentopografiske Rimbereid, til forskjell fra den eldre topografiske diktningen. På meg virker det som man vil forsikre seg om at Rimbereid ikke er en naiv, førmoderne dikter som innbiller seg at han ganske enkelt kan beskrive virkeligheten, men at han har innreflektert den utbredte (og etter hvert gjennominstitusjonaliserte) innsikten om 4 / 10
5 gapet mellom språket og verden. Men da er det rart at denne språkkritiske holdningen i så liten grad preger behandlingen av essayistikken hans, som uten ytterligere problematisering fungerer som en nøkkel eller åpning til hans lyriske forfatterskap. Slik fremstår denne «åpningen» mer som en eufemisme for fasit. Dette blir også antydet i diskusjonen etter seminarets første dag, når Ole Karlsen spør: Hva om Rimbereid har glemt noe i essayistikken som man burde vektlegge? Man kunne også ta det lenger: Hva om Rimbereids historiske kartlegging er tendensiøs og lar andre tradisjoner havne i ufortjent dårlig lys? Den metonymiske flanøren Poet og kritiker Ulf Eriksson foreslår et interessant begrep for å utfordre det topografiske: Er det ikke riktigere å kalle Rimbereids diktning for hodologisk? Hodos er det greske ordet for vei, og hodologien er en lineær oppfatning av geografien som baserer seg på den reisendes forflytninger. Begrepet blir særlig anvendt i idéhistorisk sammenheng for å beskrive gamle (og forvrengte) kart hvor den reisendes erfaringer ligger til grunn for utformingen, til forskjell fra de moderne flerdimensjonale kartene. Man kunne kanskje si et kart som ble til mens man gikk. Eriksson ser en slik bevegelse innenfra i Rimbereids diktning, snarere enn et oversiktlig kart, og minner om at ordet metode har etymologisk opphav i etter veien slik Rimbereids diktersubjekt går veiene opp som sin metode. Etter min mening står Eriksson for det mest tankevekkende bidraget på seminaret. I forlengelsen av Norheims påstand om at stedet hos Rimbereid er en konsentrasjon av tid, beskriver han poeten som en metonymisk flanør. Protagonistene i diktene er reflekterende vandrere som omtolker de historiske forandringene rundt seg, og metonymiens nærhetsrelasjon i kontrast til metaforens forbindelse gjennom likhet virker som et godt utgangspunkt for å komme i kontakt med omgivelsenes historie. Hus og gater blir dermed ikke abstrakte symboler for noe annet, men brukes som konkrete utgangspunkt for å spekulere seg bakover og fremover i «det antropologiske ved våre omgivelser» 4, som Rimbereid skriver i topografiessayet, eller som i diktet «St. Petersburg-vatn» fra Trådreiser (2001): 5 / 10
6 Øyvind Rimbereid: Trådreiser (Gyldendal Norsk Forlag 2001) På parkeringsplassen, konturen av ein lastebil, grønn gammaldags kantet. Som fra den eine, store russiske fabrikk Eller som fra et mareritt i Stalins innerste natt, ein lastebil på ny klar te å fara gjønå mørket uden lys med mennesker brått uden navn. Det metonymiske blikket gjør den historiske forbindelsen klarere, da den springer ut av de faktiske omgivelsene. Men dette utelukker ikke lyriske spekulasjoner om menneskets håp og fortvilelse, gjennomkrysset av landskapet. For Eriksson er Rimbereid utopikritisk ved å motstå 6 / 10
7 ønsket om fullbyrdelse det er alltid en bevegelse i bildene han skaper. Samtidig unngår han resignasjonen ved å opprettholde kontakten med utopien. Dette får meg til å tenke på tittelessayet i Hvorfor ensomt leve, hvor Rimbereid i en diskusjon om den radikale ensomhetens farer trekker inn Unabomberen Ted Kaczynski: «Nihilisten Kaczynski var [ ] sperret inne i seg selv. Om ham kan en bli fristet til å bruke Diderots ord: Den onde er alltid alene. For Kaczynski kunne ingenting forandres. Ikke i verdenen omkring ham, og ikke i ham selv.» 5 Den sentrallyriske stråmann Interessen for det som sies i auditorium 2 er vekslende for min egen del, og ettersom jeg pendler begge dagene, går jeg glipp av kveldsprogrammets festligheter, hvor poesien får utfolde seg i andre rammer. Etter seminarets første dag haster jeg mot togstasjonen. På veien legger jeg inn et kort besøk hos McDonald s, som ifølge Rimbereid «har vunnet den symbolske kampen om stedet. McDonald s er det stedløses tempel». 6 Og det er ikke mye som minner oss om hvor i (all) verden vi er på dette stedet, noe poet og kritiker Anna Hallberg minner om, når hun forteller om sin families besøk på McDonald s i Marokko, og sønnens glede over å finne akkurat den lekefiguren han ønsket seg hjemme i Stockholm, i sin Happy Meal. At Hallberg fletter inn personlige erfaringer i sitt foredrag, er symptomatisk for skillet mellom de akademiske bidragene og de som kommer fra forfattere og kritikere. De sistnevnte tillater seg å bringe sine egne erfaringer inn i bildet, som når Wintervold forteller om gatene i Tromsø og hvordan Rimbereids beskrivelse av Stavanger kastet nytt lys over disse da han leste Seine topografiar for mange år siden. Den svenske kritikeren og skrivelæreren Ingmar Lemhagens foredrag om hesten i Jimmen (2011), er kåserende og rikt på digresjoner og besnærende innfall, i et trav som fort slår over i galopp uten synderlige forsøk på å holde tankene i tømmene. Øyvind Rimbereid: Jimmen (Gyldendal Norsk Forlag 2011) De akademiske bidragene er mer upersonlige og formelpregede, uten at det i seg selv er noe problem. Kanskje er det en fordel at noen følger kjørereglene, slik at man kan glede seg mer 7 / 10
8 over hvordan andre bryter dem? En del av frasene burde likevel vært luket ut. At språket til kjørekaren i Jimmen er påvirket av hans omgivelser, blir hos en av seminardeltakerne til at «utsigelsesinstansen er påvirket av andre sosiale diskurser». At Rimbereids poesi har selvbiografiske trekk, heter at «jeget som tekstlig størrelse knyttes nært til den biofaktiske forfatteren». Påfallende blir konspikuøst. Ellers kan den som vil krysse av hver gang en hører fragment, palimpsest, dekonstruksjon, diskursive praksiser og metarefleksjon. Rimbereids språklige sensibilitet har i hvert fall ikke påvirket disse utsigelsesinstansene på noe konspikuøst vis. Over de to dagene kommer stadig små stikk mot den «sentrallyriske» diktningen og den autonomiestetiske lesemåten ikke inngående, heller nevnt i en bisetning, innforstått. Vi får høre at det i det idealtypiske diktet gjerne kommer én stemme til syne (sic) og forstår altså at det gode diktet, i både estetisk og etisk forstand, er urent og rommer mange stemmer. Noen baserer seg på nevnte Peter Stein Larsens skille mellom autonomi og interaksjon. Uten å ha lest Larsens verk, lurer jeg på hvor produktivt skillet er, i hvert fall slik det anvendes disse to dagene. For hvor havner i så fall poesien til Georg Johannesen, som nevnes og siteres av mange foredragsholdere? 7 Er det et særspråk, eller «åpner det seg mot det sosiale rom», slik flere formulerer det? Hva med begge deler? Og hva med Rimbereid selv? Overflødiggjør ikke diktene hans denne forsøksvise motsetningen og gjør problemstillingen mindre interessant? Skriver han ikke på et særspråk henvendt til sosiale rom, og hva i all verden vil det egentlig si? Er Gmail-chat et sosialt rom, mens de syv fjellene rundt Bergen ikke er det? For meg virker det litt enkelt med disse anklagene mot det «lukkede», monologiske diktet kritikken er gjerne ført i en sjargong preget av metaforer med etisk valør: åpent, flerstemt, inkluderende, bevegelig. Er det ikke noe lukkende over denne favoriseringen av det åpne? 8 / 10
9 Øyvind Rimbereid er årets festivalpoet under Nordisk samtidspoesifestival. Foto: Arne Borge Kritiske innvendinger Når seminaret er over, får Rimbereid ordet, og takker varmt for alle bidragene. Muntert trekker han også fram de få tilløpene til «kritiske rapp», som han lover å ta med seg. Men særlig harde kan ikke disse rappene sies å ha vært. Professor Unni Langås gjorde en grundig analyse av diktet «Tulipan. Mani» i Herbarium (2008), hvor hun poengterte den konsekvente feminiseringen av aktørene i finanskrisene Rimbereid skriver om: Fama er ryktets gudinne, husmødre begjærer «masseproduserte moteklær og kjøleskap», kalvinistpresten raser mot «Fru verden» og «Dronning gull», «tulipanens åpne kjønn», «Ei ny hore på horehuset!» også videre. Hvorvidt diktet representerer eller problematiserer disse holdningene lot hun stå åpent. Mest interessante finner jeg innvendingene mot Rimbereids fremstilling av romantikken i topografiessayet. Ulf Eriksson presiserer at om man skal sette det topografiske i opposisjon til den romantiske estetikken, som Rimbereid gjør, må man ikke glemme at det fantes britiske romantikere som Wordsworth, som samtidig var landskapsbundne og empirisk orienterte. Rimbereids påstander om at «romantikken iverksetter et essensialiserende blikk på landskapet og geografien, der formålet er å skape en emosjonell, sublim effekt i leseren» 8, kan altså motsies. En annen blant publikum spør om det nødvendigvis er slik at helhetstanken dominerer i all romantisk diktning. Øver ikke landskapet motstand også her, og handler det ikke vel så mye om lesemåten? Disse innvendingene kom dessverre bare som spørsmål fra salen. Diskusjonen av Rimbereids 9 / 10
10 Powered by TCPDF ( Vagant romantikkforståelse kunne med fordel erstattet ett av de mer introduserende foredragene kanskje noe i retning av Henning Hagerups omfattende essay om romantikkbegrepets miskreditt blant norske forfattere fra i fjor? 9 Det er i hvert fall sikkert at deler av forfatterskapet, ikke minst essayistikken, hadde tålt å bli lest mer mothårs. Hvorfor ensomt lese Anna Hallberg sier at et slikt todagers seminar om en samtidspoet i regi av høgskolen, ville vært utenkelig i Sverige. Og det er all grunn til å være takknemlig når en høgskole arrangerer et gratis todagers seminar med intellektuelle krefter fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Kanskje er det et godt tegn at mange av bidragene ikke er helt på høyde med Rimbereids poesi det viser at forfatterskapet ikke enkelt lar seg uttømme men jeg hadde håpet på flere originale innfallsvinkler. Mest givende er det å bli minnet på styrkene i Rimbereids poesi, som i mine øyne ligger i den situasjonsfornemmelsen man får av å lese ham, og som inviterer til hva Georg Johannesen kalte seinlesning, i kontrast til nærlesning som er «ahistorisk uten sorg». Ole Karlsen har trolig rett når han ser en økende tilslutning til poesiarrangementer, og jeg har selv kommet ut av slike festivaler med skjerpet lyst og økte ambisjoner på poesiens vegne. Men selv om det er tilfellet at opplesningssituasjonen har blitt viktigere, og selv om Rimbereid løfter frem det muntlige og kollektive ved lyrikken, så er min glede over forfatterskapet størst når jeg endelig sitter på toget tilbake til Oslo, ensom med bøkene. 1. Morgenbladet, ? 2. Øyvind Rimbereid: Hvorfor ensomt leve, Gyldendal Norsk Forlag, 2006, s. 81.? 3. Hvorfor ensomt leve s. 82.? 4. Hvorfor ensomt leve, s. 83.? 5. Hvorfor ensomt leve, s. 22? 6. Hvorfor ensomt leve, s. 81.? 7. Ingmar Lemhagen omtaler ham som den rikeste sitatkilden hos Rimbereid ved siden av Bibelen.? 8. Hvorfor ensomt leve, s. 137? 9. Henning Hagerup: «Mellom Tu Fu og Wordsworth» i Prosopopeia 1-2/2012.? 10 / 10
9.30: Åpning. Ved instituttleder Anne-Marit Vesteraas Danbolt, Høgskolen i Hedmark. Seminarledelse: Førsteamanuensis Anne Skaret, Høgskolen i Hedmark.
Nordisk samtidspoesifestival: Litteraturseminaret Øyvind Rimbereids forfatterskap 7. og 8. mars 2013 Høgskolen i Hedmark, campus Hamar Alf Prøysens hus, Aud. 2 9.30: Åpning. Ved instituttleder Anne-Marit
DetaljerKl. 10.45 11.30: Forfatter og kritiker Ulf Eriksson, Stockholm: Form och format några anteckningar om Øyvind Rimbereids historiska lyrik.
Nordisk samtidspoesifestival: Litteraturseminaret Øyvind Rimbereids forfatterskap 7. og 8. mars 2013 Høgskolen i Hedmark, campus Hamar Alf Prøysens hus, Aud. 2 Torsdag 7. mars Kl. 9.30: Åpning ved instituttleder
DetaljerLast ned Fra Wergeland til Knausgård. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fra Wergeland til Knausgård Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Fra Wergeland til Knausgård Last ned ISBN: 9788232102440 Antall sider: 497 Format: PDF Filstørrelse: 27.42 Mb Fra Wergeland til Knausgård. Lesninger i nordisk litteratur er en hyllest til Ole
DetaljerPreken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund
Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerBursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF
Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerNorsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning
DetaljerUke:18 og 19 Navn: Gruppe: G
Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerFremtidens filosofer?
Fremtidens filosofer? ]]]]> ]]> AKTUELT: Lurer du på hva elever på videregående holder på med i dag? Jo, de diskuterer ontologi, erkjennelsesteori og moralfilosofi. I alle fall en håndfull av dem. På onsdag
DetaljerKetil Bjørnstad Ensomheten. Roman
Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes
Detaljerkan vi gjøre det igjen
Geir Gulliksen kan vi gjøre det igjen Tilnærmet samlet sakprosa Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.
DetaljerHvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass
Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerTILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7
SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.
Detaljer1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerDel 3 Handlingskompetanse
Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning
DetaljerALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013
ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN Dag Solstad. Uskrevne memoarer Forlaget Oktober AS 2013 Forsidefoto TOM SANDBERG Bokdesign Egil Haraldsen og Ellen
Detaljer0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord
0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap
DetaljerOBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:
Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,
DetaljerBarna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand
Hvis jeg gjør sånn blir det ganske likt Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør slik som Eva blir det fint... Dette barnehageåret har vi blitt godt kjent med Øivind og hans verk.
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerPortrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik
Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerKristin Flood. Nærvær
Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerHva er meningen med livet? (2)
Hva er meningen med livet? (2) // //]]]]> // ]]> BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget
DetaljerTilbake på riktig hylle
Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor
DetaljerEnklest når det er nært
Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerGud en pappa som er glad i oss Smurfene
Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerOversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11
Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120
DetaljerDet skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.
Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.
DetaljerSi aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering
Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet
DetaljerDette er Tigergjengen
1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerBruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis
Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis Bergen, 7. mars 2008 Trude Hoel Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Eksperimentell barnelitteratur, forsøk på en definisjon bryter
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerVELSIGNELSE AV HUS OG HJEM
KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus
DetaljerTipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
DetaljerFra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013
Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 - Vad som helst kan delas ut och läsas som bibel för barn, med följden att
DetaljerAnan Singh og Natalie Normann LOFTET
Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og
DetaljerHva kjennetegner spillere i ulik alder?
Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerLEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)
LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det
DetaljerINNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I
INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...
Detaljer9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?
9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerUtlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen
Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerJANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA.
JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA. «Hallo!» Nathalie kommer i mot oss når vi kommer på jobb. Khalid springer i mot oss med åpne armer og gir oss en klem. Ikke rart vi gleder oss til å komme på jobb! PEKEBØKER
DetaljerHenrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram-
Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram- Introduksjon Dette bidraget er ment som en slags idébank for lærere, et supplement
DetaljerKurskveld 9: Hva med na?
Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en
DetaljerHaugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad Siri Nilsen og Nina Aasgaard Sortland
Haugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad Siri Nilsen og Nina Aasgaard Sortland *Ny giv på Haugeåsen *Gjennomføring *Eksempler fra undervisning *Hva som fungerte bra *Hva som ikke fungerte så bra *Overføring
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerAskeladden som kappåt med trollet
Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans
DetaljerMmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..
TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet
DetaljerMARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!
WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6
DetaljerKjempen Yme og kua Audhumla
Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes
DetaljerHovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur
UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL LNUs NETTSIDE FORSIDEARK Trinn: VG3 Tema: Lyrikkkafé i mellomkrigstiden Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur Kompetansemål: sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært
DetaljerHVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.
HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerProfetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014
Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og
DetaljerLIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN
LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerMenneskesyn i moderne organisasjoner
www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerSilvia og Jan fra «Sofa» eier sin egen vingård. Her er vår
Silvia og Jan fra «Sofa» eier sin egen vingård FRANSK LYKKE: Silvia og Jans vingård ligger idyllisk til i Provence. Her har de vinranker på baksiden av huset, og olivenlund på forsiden. TV-STJERNER: Silvia
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
Detaljer