Rimbereid, bruksanvisning?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rimbereid, bruksanvisning?"

Transkript

1 Rimbereid, bruksanvisning? Date : 20/03/2013 Nordisk samtidspoesifestival inviterer til Øyvind Rimbereid-seminar og nytenkning omkring forfatterskapet. Torsdag 7. mars tar jeg rulletrappene ned til Nationaltheatrets underjordiske jernbanestasjon og setter meg på toget fra Skien i retning Lillehammer. Jeg er, med min kaffe og min rosinbolle, på vei til Hamar og Nordisk samtidspoesifestival, som i samarbeid med Høgskolen i Hedmark arrangerer et todagers seminar viet Øyvind Rimbereids forfatterskap. Med ryggsekken full av forfatterens bøker, ser jeg landskapet endre seg etter hvert som regionstoget kjører nordover. En tolv meter høy og tjue tonn tung stålmann på en gold slette på Lillestrøm avløses av Gardermoen, med nye passasjerer flydd inn fra alle steder, før vi kjører videre til Eidsvoll, hvor alle gamle trehus er mulige fødesteder for Grunnloven, videre langs Mjøsa og gjennom likelydende steder som Tangen og Stange. Det blir kaldere og hvitere etter hvert som toget beveger seg innover i landet. Men den store stålmannen gjør ikke inntrykk på meg, selv om Lillestrøm turistkontor kan fastslå at den uten tvil er en stor attraksjon og heller ikke den historiske susen som hviler over navnet Eidsvoll. Først når vi nærmer oss Hamar og forstedenes rekkehus, blir jeg grepet av den banale erkjennelsen at også her bor det mennesker. Og selv om Rimbereids diktsamlinger er skrevet i vandrerens tegn og ikke i rasende inter city-tempo, faller tankene mot essayet «Om det topografiske diktet» fra Hvorfor ensomt leve (2006), og innledningen, hvor forfatteren prøver å forstå hvorfor han er så opptatt av stedets betydning: «[D]et kan ha å gjøre med reint subjektive sider ved en selv. Som det å komme hjem etter ferie og i et glimt se gata og huset som fra en helt annen vinkel, og ane at du kunne ha levd et annet liv.» 1 / 10

2 Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar. Foto: Arne Borge Kartlegging av samtidspoesien På Hamar er det bitende kulde, strålende sol. Jeg spør meg frem til Alf Prøysens Hus på Campus Hamar, en ti minutters gåtur fra stasjonen. Gradvis fylles auditorium 2 opp av lokale kulturinteresserte, muligens en og annen student, samt arrangører og deltakere knyttet til festivalen blant dem Rimbereid selv. Professor ved høgskolen, Ole Karlsen, åpner seminaret med en refleksjon over samtidslyrikkens former. På et utdelt ark ser vi antall diktsamlinger meldt opp til innkjøpsordningen de siste ti årene, og tendensene Karlsen finner er ikke uventet at den frie verseformen er svært dominerende, samt at langdiktet er i ferd med å vinne terreng i forhold til samlingen med enkeltdikt. Dessuten mener han at diktet mer enn tidligere sprenger seg utover bokas rammer, og sikter til oppblomstringen av festivaler, opplesningsarrangementer og poesiens møte med andre kunstformer. Poet Morten Wintervold påpeker at bøker fra unge dialektpoeter som Erlend O. Nødtvedt, Rebecca Kielland, Aina Villanger og Morten Langeland ville vært utenkelige uten Rimbereids innflytelse, og viser til en artikkel i Morgenbladet fra i fjor høst, «Lyrikkens nye selvtillit». 1 Selv kunne jeg ønske meg at litterater var forsiktige med å gi slike tendensbeskrivelser autoritet. Artikkelen fra Morgenbladet hviler igjen på et essay i Bokmagasinet av Hadle Oftedal Andersen uka i forveien. Også her blir «poeter som» Langeland, Villanger, Nødtvedt og Kielland trukket frem: «Ei rekkje poeter vender tilbake til det muntlege og til lyrikk på dialekt.» Det er påfallende at denne rekka eller generasjonen alltid består av disse fire i hvert fall har jeg til gode å høre flere nevnt. Lektor ved Aalborgs Universitet, Louise Mønster, setter Rimbereid i forbindelse med samtidige nordiske bevegelser. I likhet med Ole Karlsen henviser hun til Peter Stein Larsens studie Drømme og dialoge (2009), som deler samtidspoesien inn i kategoriene «sentrallyrikk» og «interaksjonslyrikk». Førstnevnte har et entydig, monologisk dikter-jeg, med ambisjoner om å si noe unikt, mens interaksjonslyrikken setter subjektets autoritet på prøve ved å la det vekselvirke med omgivelsene, i tillegg til at det rommer en flerstemmighet og prosaisering, samt låner grep fra konseptkunsten. Det blir litt uklart hva som er særlig interaksjonistisk ved Rimbereids poesi, og det blir ikke mer forståelig når de andre norske poetene som nevnes i sammenhengen er Geir Gulliksen og Audun Mortensen. Hvis Rimbereid og Mortensen skal være del av samme tendens, lurer jeg virkelig på hva disse kategoriseringene bidrar til å klargjøre. Nå er jeg ingen prinsipiell motstander av slike forsøk på kartlegging, som kan være stimulerende øvelser for enhver leser som er opptatt av hva litteratur er og kan være, utover det enkelte verket. Men kanskje er det særlig diagnostiseringen av det samtidige, før trykksverten har satt seg, som iblant lider av vel kreative forsøk på epoke- og skoledannelser, i konkurranse om å være først ute med prefikser som sen-, ny- eller post-. Essayistiske føringer Det gir mer mening når Mønster ser Rimbereids interesse for stedet som del av en større trend i den nordiske litteraturen, og foreslår at det kan skyldes en motreaksjon mot den økende 2 / 10

3 globaliseringen, noe Rimbereid forøvrig har eksplisert i «Om det topografiske diktet»: «I dag har moderne turisme og teknologi løftet det stedlige opp i det a-topiske, omskapt det eksotiske og fjerne til et oppnåelig reisemål for mange eller til noe virtuelt transporterbart inn i de tusen hjem.» 2 Betoningen av stedet blir også en gjenganger blant foredragsholderne, og mange siterer hyppig fra topografiessayet. Førsteamanuensis Thorstein Norheims foredrag blir langt på vei en presentasjon av essayet han følger pliktoppfyllende poetens egen definisjon av det topografiske diktet, slik at det blir en grei introduksjon til Rimbereids tanker og praksis, men ikke noe tankevekkende selvstendig bidrag. Øyvind Rimbereid: Seine topografiar (Gyldendal Norsk Forlag 2000) Det strålende diktet «Stavanger» fra Seine topografiar (2000) trekkes av mange fram på seminaret, særlig disse linjene: [ ] Landskabet og byen gjennomkryssa i kverandre og i meg og i mine venner. Som om me adle sko vera lukka inne i alt dette åbna. Som Rimbereid skriver i det nevnte essayet, er hensikten å fremme omgivelsene som «en taus kritikk av tanken om det ikke-stedlige»: «Den som ønsker å drive ut det fysisk stedlige, vil måtte jage bort både realhistorie og myte. Selv så friksjonsfritt vi synes å leve, er det for enkelt å si at det stedlige er i ferd med å fordampe som tanke. Det er heller et spørsmål om det i dag tilbys 3 / 10

4 blikk og språk for våre fysiske omgivelsers kulturelle arkeologi.» 3 Hanna Mühlbauer, stipendiat ved universitetet i Freiburg, arbeider på en avhandling om sted, natur og historie i norsk lyrikk. Også hun funderer sine historiske utlegninger om det topografiske diktet på Rimbereids essay. Man må spørre seg om ikke poeten har fått for stor innflytelse på sine profesjonelle lesere når de uten videre overtar hans historiske fremstilling. Ifølge seminarinvitasjonen er det forfatterskapet som skal undersøkes, og dette inkluderer også essayistikken. Likevel blir resultatet ofte at lyrikken fremstår som studieobjekt, mens essayistikken blir det analytiske verktøyet for disse lesningene. Louise Mønster ser Rimbereids interesse for stedet som en motreaksjon mot den økende globaliseringen. Foto: Arne Borge Særlig er dette underlig med tanke på at flere av seminardeltakerne er opptatt av det metarefleksive i Rimbereids diktning, altså at den er bevisstgjort sin egen praksis som skriving. Rimbereid viser at det blikk og språk som farer over landskapet er subjektivt, og at det altså ikke uten videre skal anses som en nøytral kartlegging av omgivelsene, men heller som en enkelt persons måte å påvirke og å bli påvirket av geografien eller å få stedets ånd i tale. Det er dette nivået, altså den selvbevisste språkliggjøringen av samspillet mellom subjekt og sted, som Norheim tillegger den sentopografiske Rimbereid, til forskjell fra den eldre topografiske diktningen. På meg virker det som man vil forsikre seg om at Rimbereid ikke er en naiv, førmoderne dikter som innbiller seg at han ganske enkelt kan beskrive virkeligheten, men at han har innreflektert den utbredte (og etter hvert gjennominstitusjonaliserte) innsikten om 4 / 10

5 gapet mellom språket og verden. Men da er det rart at denne språkkritiske holdningen i så liten grad preger behandlingen av essayistikken hans, som uten ytterligere problematisering fungerer som en nøkkel eller åpning til hans lyriske forfatterskap. Slik fremstår denne «åpningen» mer som en eufemisme for fasit. Dette blir også antydet i diskusjonen etter seminarets første dag, når Ole Karlsen spør: Hva om Rimbereid har glemt noe i essayistikken som man burde vektlegge? Man kunne også ta det lenger: Hva om Rimbereids historiske kartlegging er tendensiøs og lar andre tradisjoner havne i ufortjent dårlig lys? Den metonymiske flanøren Poet og kritiker Ulf Eriksson foreslår et interessant begrep for å utfordre det topografiske: Er det ikke riktigere å kalle Rimbereids diktning for hodologisk? Hodos er det greske ordet for vei, og hodologien er en lineær oppfatning av geografien som baserer seg på den reisendes forflytninger. Begrepet blir særlig anvendt i idéhistorisk sammenheng for å beskrive gamle (og forvrengte) kart hvor den reisendes erfaringer ligger til grunn for utformingen, til forskjell fra de moderne flerdimensjonale kartene. Man kunne kanskje si et kart som ble til mens man gikk. Eriksson ser en slik bevegelse innenfra i Rimbereids diktning, snarere enn et oversiktlig kart, og minner om at ordet metode har etymologisk opphav i etter veien slik Rimbereids diktersubjekt går veiene opp som sin metode. Etter min mening står Eriksson for det mest tankevekkende bidraget på seminaret. I forlengelsen av Norheims påstand om at stedet hos Rimbereid er en konsentrasjon av tid, beskriver han poeten som en metonymisk flanør. Protagonistene i diktene er reflekterende vandrere som omtolker de historiske forandringene rundt seg, og metonymiens nærhetsrelasjon i kontrast til metaforens forbindelse gjennom likhet virker som et godt utgangspunkt for å komme i kontakt med omgivelsenes historie. Hus og gater blir dermed ikke abstrakte symboler for noe annet, men brukes som konkrete utgangspunkt for å spekulere seg bakover og fremover i «det antropologiske ved våre omgivelser» 4, som Rimbereid skriver i topografiessayet, eller som i diktet «St. Petersburg-vatn» fra Trådreiser (2001): 5 / 10

6 Øyvind Rimbereid: Trådreiser (Gyldendal Norsk Forlag 2001) På parkeringsplassen, konturen av ein lastebil, grønn gammaldags kantet. Som fra den eine, store russiske fabrikk Eller som fra et mareritt i Stalins innerste natt, ein lastebil på ny klar te å fara gjønå mørket uden lys med mennesker brått uden navn. Det metonymiske blikket gjør den historiske forbindelsen klarere, da den springer ut av de faktiske omgivelsene. Men dette utelukker ikke lyriske spekulasjoner om menneskets håp og fortvilelse, gjennomkrysset av landskapet. For Eriksson er Rimbereid utopikritisk ved å motstå 6 / 10

7 ønsket om fullbyrdelse det er alltid en bevegelse i bildene han skaper. Samtidig unngår han resignasjonen ved å opprettholde kontakten med utopien. Dette får meg til å tenke på tittelessayet i Hvorfor ensomt leve, hvor Rimbereid i en diskusjon om den radikale ensomhetens farer trekker inn Unabomberen Ted Kaczynski: «Nihilisten Kaczynski var [ ] sperret inne i seg selv. Om ham kan en bli fristet til å bruke Diderots ord: Den onde er alltid alene. For Kaczynski kunne ingenting forandres. Ikke i verdenen omkring ham, og ikke i ham selv.» 5 Den sentrallyriske stråmann Interessen for det som sies i auditorium 2 er vekslende for min egen del, og ettersom jeg pendler begge dagene, går jeg glipp av kveldsprogrammets festligheter, hvor poesien får utfolde seg i andre rammer. Etter seminarets første dag haster jeg mot togstasjonen. På veien legger jeg inn et kort besøk hos McDonald s, som ifølge Rimbereid «har vunnet den symbolske kampen om stedet. McDonald s er det stedløses tempel». 6 Og det er ikke mye som minner oss om hvor i (all) verden vi er på dette stedet, noe poet og kritiker Anna Hallberg minner om, når hun forteller om sin families besøk på McDonald s i Marokko, og sønnens glede over å finne akkurat den lekefiguren han ønsket seg hjemme i Stockholm, i sin Happy Meal. At Hallberg fletter inn personlige erfaringer i sitt foredrag, er symptomatisk for skillet mellom de akademiske bidragene og de som kommer fra forfattere og kritikere. De sistnevnte tillater seg å bringe sine egne erfaringer inn i bildet, som når Wintervold forteller om gatene i Tromsø og hvordan Rimbereids beskrivelse av Stavanger kastet nytt lys over disse da han leste Seine topografiar for mange år siden. Den svenske kritikeren og skrivelæreren Ingmar Lemhagens foredrag om hesten i Jimmen (2011), er kåserende og rikt på digresjoner og besnærende innfall, i et trav som fort slår over i galopp uten synderlige forsøk på å holde tankene i tømmene. Øyvind Rimbereid: Jimmen (Gyldendal Norsk Forlag 2011) De akademiske bidragene er mer upersonlige og formelpregede, uten at det i seg selv er noe problem. Kanskje er det en fordel at noen følger kjørereglene, slik at man kan glede seg mer 7 / 10

8 over hvordan andre bryter dem? En del av frasene burde likevel vært luket ut. At språket til kjørekaren i Jimmen er påvirket av hans omgivelser, blir hos en av seminardeltakerne til at «utsigelsesinstansen er påvirket av andre sosiale diskurser». At Rimbereids poesi har selvbiografiske trekk, heter at «jeget som tekstlig størrelse knyttes nært til den biofaktiske forfatteren». Påfallende blir konspikuøst. Ellers kan den som vil krysse av hver gang en hører fragment, palimpsest, dekonstruksjon, diskursive praksiser og metarefleksjon. Rimbereids språklige sensibilitet har i hvert fall ikke påvirket disse utsigelsesinstansene på noe konspikuøst vis. Over de to dagene kommer stadig små stikk mot den «sentrallyriske» diktningen og den autonomiestetiske lesemåten ikke inngående, heller nevnt i en bisetning, innforstått. Vi får høre at det i det idealtypiske diktet gjerne kommer én stemme til syne (sic) og forstår altså at det gode diktet, i både estetisk og etisk forstand, er urent og rommer mange stemmer. Noen baserer seg på nevnte Peter Stein Larsens skille mellom autonomi og interaksjon. Uten å ha lest Larsens verk, lurer jeg på hvor produktivt skillet er, i hvert fall slik det anvendes disse to dagene. For hvor havner i så fall poesien til Georg Johannesen, som nevnes og siteres av mange foredragsholdere? 7 Er det et særspråk, eller «åpner det seg mot det sosiale rom», slik flere formulerer det? Hva med begge deler? Og hva med Rimbereid selv? Overflødiggjør ikke diktene hans denne forsøksvise motsetningen og gjør problemstillingen mindre interessant? Skriver han ikke på et særspråk henvendt til sosiale rom, og hva i all verden vil det egentlig si? Er Gmail-chat et sosialt rom, mens de syv fjellene rundt Bergen ikke er det? For meg virker det litt enkelt med disse anklagene mot det «lukkede», monologiske diktet kritikken er gjerne ført i en sjargong preget av metaforer med etisk valør: åpent, flerstemt, inkluderende, bevegelig. Er det ikke noe lukkende over denne favoriseringen av det åpne? 8 / 10

9 Øyvind Rimbereid er årets festivalpoet under Nordisk samtidspoesifestival. Foto: Arne Borge Kritiske innvendinger Når seminaret er over, får Rimbereid ordet, og takker varmt for alle bidragene. Muntert trekker han også fram de få tilløpene til «kritiske rapp», som han lover å ta med seg. Men særlig harde kan ikke disse rappene sies å ha vært. Professor Unni Langås gjorde en grundig analyse av diktet «Tulipan. Mani» i Herbarium (2008), hvor hun poengterte den konsekvente feminiseringen av aktørene i finanskrisene Rimbereid skriver om: Fama er ryktets gudinne, husmødre begjærer «masseproduserte moteklær og kjøleskap», kalvinistpresten raser mot «Fru verden» og «Dronning gull», «tulipanens åpne kjønn», «Ei ny hore på horehuset!» også videre. Hvorvidt diktet representerer eller problematiserer disse holdningene lot hun stå åpent. Mest interessante finner jeg innvendingene mot Rimbereids fremstilling av romantikken i topografiessayet. Ulf Eriksson presiserer at om man skal sette det topografiske i opposisjon til den romantiske estetikken, som Rimbereid gjør, må man ikke glemme at det fantes britiske romantikere som Wordsworth, som samtidig var landskapsbundne og empirisk orienterte. Rimbereids påstander om at «romantikken iverksetter et essensialiserende blikk på landskapet og geografien, der formålet er å skape en emosjonell, sublim effekt i leseren» 8, kan altså motsies. En annen blant publikum spør om det nødvendigvis er slik at helhetstanken dominerer i all romantisk diktning. Øver ikke landskapet motstand også her, og handler det ikke vel så mye om lesemåten? Disse innvendingene kom dessverre bare som spørsmål fra salen. Diskusjonen av Rimbereids 9 / 10

10 Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) Vagant romantikkforståelse kunne med fordel erstattet ett av de mer introduserende foredragene kanskje noe i retning av Henning Hagerups omfattende essay om romantikkbegrepets miskreditt blant norske forfattere fra i fjor? 9 Det er i hvert fall sikkert at deler av forfatterskapet, ikke minst essayistikken, hadde tålt å bli lest mer mothårs. Hvorfor ensomt lese Anna Hallberg sier at et slikt todagers seminar om en samtidspoet i regi av høgskolen, ville vært utenkelig i Sverige. Og det er all grunn til å være takknemlig når en høgskole arrangerer et gratis todagers seminar med intellektuelle krefter fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Kanskje er det et godt tegn at mange av bidragene ikke er helt på høyde med Rimbereids poesi det viser at forfatterskapet ikke enkelt lar seg uttømme men jeg hadde håpet på flere originale innfallsvinkler. Mest givende er det å bli minnet på styrkene i Rimbereids poesi, som i mine øyne ligger i den situasjonsfornemmelsen man får av å lese ham, og som inviterer til hva Georg Johannesen kalte seinlesning, i kontrast til nærlesning som er «ahistorisk uten sorg». Ole Karlsen har trolig rett når han ser en økende tilslutning til poesiarrangementer, og jeg har selv kommet ut av slike festivaler med skjerpet lyst og økte ambisjoner på poesiens vegne. Men selv om det er tilfellet at opplesningssituasjonen har blitt viktigere, og selv om Rimbereid løfter frem det muntlige og kollektive ved lyrikken, så er min glede over forfatterskapet størst når jeg endelig sitter på toget tilbake til Oslo, ensom med bøkene. 1. Morgenbladet, ? 2. Øyvind Rimbereid: Hvorfor ensomt leve, Gyldendal Norsk Forlag, 2006, s. 81.? 3. Hvorfor ensomt leve s. 82.? 4. Hvorfor ensomt leve, s. 83.? 5. Hvorfor ensomt leve, s. 22? 6. Hvorfor ensomt leve, s. 81.? 7. Ingmar Lemhagen omtaler ham som den rikeste sitatkilden hos Rimbereid ved siden av Bibelen.? 8. Hvorfor ensomt leve, s. 137? 9. Henning Hagerup: «Mellom Tu Fu og Wordsworth» i Prosopopeia 1-2/2012.? 10 / 10

9.30: Åpning. Ved instituttleder Anne-Marit Vesteraas Danbolt, Høgskolen i Hedmark. Seminarledelse: Førsteamanuensis Anne Skaret, Høgskolen i Hedmark.

9.30: Åpning. Ved instituttleder Anne-Marit Vesteraas Danbolt, Høgskolen i Hedmark. Seminarledelse: Førsteamanuensis Anne Skaret, Høgskolen i Hedmark. Nordisk samtidspoesifestival: Litteraturseminaret Øyvind Rimbereids forfatterskap 7. og 8. mars 2013 Høgskolen i Hedmark, campus Hamar Alf Prøysens hus, Aud. 2 9.30: Åpning. Ved instituttleder Anne-Marit

Detaljer

Kl. 10.45 11.30: Forfatter og kritiker Ulf Eriksson, Stockholm: Form och format några anteckningar om Øyvind Rimbereids historiska lyrik.

Kl. 10.45 11.30: Forfatter og kritiker Ulf Eriksson, Stockholm: Form och format några anteckningar om Øyvind Rimbereids historiska lyrik. Nordisk samtidspoesifestival: Litteraturseminaret Øyvind Rimbereids forfatterskap 7. og 8. mars 2013 Høgskolen i Hedmark, campus Hamar Alf Prøysens hus, Aud. 2 Torsdag 7. mars Kl. 9.30: Åpning ved instituttleder

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og

Detaljer

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL LNUs NETTSIDE FORSIDEARK Trinn: VG3 Tema: Lyrikkkafé i mellomkrigstiden Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur Kompetansemål: sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

En 23 år lang samtale

En 23 år lang samtale En 23 år lang samtale Date : 09/09/2012 Samtidig som vi gjør det siste intervjuet med Stig Sæterbakken opprinnelig publisert i 1/2012 tilgjengelig på nett, trykker vi her lederartikkelen fra samme nummer.

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Spennende klassetur med fokus på avfall

Spennende klassetur med fokus på avfall Spennende klassetur med fokus på avfall Torsdag 30. oktober fikk elevene fra 3. trinn ved Flå skole oppfylt sitt ønske om å få sett med egne øyne hva som foregår på forbrenningsanlegget til Heimdal Varmesentral

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

- en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001

- en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 - til bruk i undervisningen - en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 På bakgrunn av forespørsler fra folk i skolen, har jeg laget en oversikt over noen av Ingeborg Refling

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Haugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad Siri Nilsen og Nina Aasgaard Sortland

Haugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad Siri Nilsen og Nina Aasgaard Sortland Haugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad Siri Nilsen og Nina Aasgaard Sortland *Ny giv på Haugeåsen *Gjennomføring *Eksempler fra undervisning *Hva som fungerte bra *Hva som ikke fungerte så bra *Overføring

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Makt og omsorg. Tverrfaglig forskningskonferanse 5. 6. november 2014 På Høgskolen Stord/Haugesund. Sted: Rommetveit på Stord.

Makt og omsorg. Tverrfaglig forskningskonferanse 5. 6. november 2014 På Høgskolen Stord/Haugesund. Sted: Rommetveit på Stord. Makt og omsorg Tverrfaglig forskningskonferanse 5. 6. november 2014 På Høgskolen Stord/Haugesund. Sted: Rommetveit på Stord Arrangør: 1 Senter for omsorgsforskning Vest: Forskergruppen Omsorgens grunnlag,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

JO NESBØ (f. 1960) har oppnådd eventyrlig suksess både hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole.

JO NESBØ (f. 1960) har oppnådd eventyrlig suksess både hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Jo Nesbø Politi OM FORFATTEREN: JO NESBØ (f. 1960) har oppnådd eventyrlig suksess både hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Bøkene er utgitt på over 40 språk,

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater. Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Det er mye man ikke må

Det er mye man ikke må Det er mye man ikke må Tomas Sjödin Til norsk ved Hans Ivar Stordal Vårt Land forlag BØKER AV TOMAS SJÖDIN PÅ NORSK: VÅRT LAND FORLAG: Mens du hviler (2014) ANDRE FORLAG: Tusen ulevde liv (2013) Et brustent

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ledelse av prosesser. Lederskap as. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Ledelse av prosesser. Lederskap as. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium. Et samarbeidsprosjekt mellom: Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Et samarbeidsprosjekt mellom: Lederskap as Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling UTVIKLING TRENING - STUDIUM

Detaljer

EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse. Introduksjonsforelesning 4. 9. 2008 Ragnhild Tronstad

EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse. Introduksjonsforelesning 4. 9. 2008 Ragnhild Tronstad EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse Introduksjonsforelesning 4. 9. 2008 Ragnhild Tronstad Prosjektbeskrivelsen Arbeidstittel Tema, begrunnelse, faglig plassering, Problemstilling Teoretiske perspektiver

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Juni 2006

NORSK KULTURRÅD Juni 2006 NORSK KULTURRÅD Juni 2006 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011

PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011 PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011 Kartlegging av Bjoneroa Barnehage sin barnelitteratur med «kjønns- briller» på. Skrevet av: Haugen og Haugerud Problemstillings arbeid. Når vi skulle jobbe med

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer