Steinerskolen i Arendal

Transkript

1 Steinerskolen i Arendal Arendal kommune trinn, ca. 60 elever

2 FORORD Det norske hageselskap tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning med tanke på utvikling av gode uteområder. Arbeidet er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Denne rapporten er ment å fungere som utgangspunkt for diskusjon og som underlag for en eventuelt mer detaljert planlegging. Målet er å tilrettelegge skolens uteområder med tanke på økt trivsel og aktivitet for skolens elever. Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er et sentralt tema i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder seg i dag lenge på skolens område både i undervisningssammenheng og i fritiden. Skolen har derfor et større ansvar for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. I tillegg har man mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner som er uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Et av kravene til skolenes fysiske utemiljø er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og hvile (Opplæringslovens 9a). Skolens uteområder skal gi rom for mange ulike aktiviteter og være et trygt og utfordrende sted for lek, læring og opplevelser. Ideelt sett bør skolegården by på variert terreng, variert vegetasjon og variert utrustning. Uteområdene bør stimulere barn med ulike interesser og behov, - både jenter og gutter. En rekke undersøkelser som er gjort angående skolens utearealer viser at varierte omgivelser utvikler barn og unges fantasi, konsentrasjon, fysikk, motoriske utvikling, evne til konfliktløsing og å ta hensyn til hverandre. Her har kommunen et viktig ansvar i å imøtekomme gjeldende krav. Hageselskapets fagavdeling ved landskapsarkitekt Karen Flinder har utformet rapporten i samarbeid med Steinerskolen i Arendal. Oslo, 2012 Karen Flinder for Det norske hageselskap 2

3 Rapport OPPRUSTING AV SKOLENS UTEAREALER Steinerskolen i Arendal Gunhildsboveien 5, 4846 Arendal Tilstede på befaring mai 2011: Ingunn Langemyr / faglærer kunstfag, norsk, naturfag Karen E. Flinder / landskapsarkitekt mnla / Hageselskapet Sandstuveien 60A 0612 Oslo Tel.: postkasse@hageselskapet.no INNHOLD 1.0 Grunnkart Kort om skolen Dagens situasjon Dokumentasjon og forslag; generelt Å ta vare på stedets egenart Område A; Uteskole Område B; Flate og skråning ved trapp Område C; Forsiden av huset Andre ønsker Tilgjengelighet for alle Lokalklima Aktuelle nettsteder Aktuell litteratur 15 3

4 1.0 Grunnkart C B A Kommunalt grunnkart, Steinerskolen i Arendal (sirkler; områder som omtales i rapporten) 20 meter 4

5 - 2.0 Kort om skolen Steinerskolen i Arendal ble etablert i 2003, og er fra høsten 2013 fullt utbygget med trinn og fritidshjem (skolefritidsordning). Skolen som er godkjent for 15 elever pr. trinn har i dag 61 elever. I 2011 flyttet skolen til nye lokaler i en sveitservilla fra 1876 med hage og store friarealer i skrånende sydøstvendt terreng ned mot det store Langsævannet. Eiendommen ligger fritt og idyllisk med grønne uteområder og vakker utsikt. Nede ved vannet har skolen bålplass og brygge. Uteområdet er unikt i forhold til naturnær, fri lek i grønne omgivelser, - foreløbig med få tilrettelagte aktivitetsområder. ADKOMST Adkomst, alle Alle/ tre i alle Restareal B A? C Trapp Hagetrapp Bøketrær A Uteskole? A? Bøketrær Flyfoto Steinerskolen i Arendal 5

6 2.1 Dagens situasjon og problemstilling Ifm. befaring ble hele området gjennomgått og aktuelle ønsker og aktiviteter forsøkt plassert. Rapporten er ment å dokumentere dette og å kunne være et utgangspunkt for videre planlegging. Skolens uteområde har variert topografi og meget gode muligheter for ulik aktivitet og naturopplevelse. Skolens ønsker og behov: 1. Bevare hagens egenart, understreke og forskjønne tomten slik at stedet fremdeles fremstår som en perle 2. Uteklasserom 3. Vannrenne, evt. senere et fossefall, til høyre for hagetrapp hvor det i dag er utløp for 2 drensrør 4. Drivhus, evt. på platå øst for hagetrapp 5. Bevare deler av naturlig uteamfi på den store gressplenen 6. Sandkasse/ -lekeplass for de minste barna 7. Skolehage; grønnsaker, bærbusker, frukttrær og blomster 8. Foran huset; nye blomsterbed med avgrensning til grusgang 9. Rydde fram store stammer (tilrettelegge for lek) i skogholt 10. Leplass under tak 11. Avgrensning / gjerder 12. Begrense oppskudd og tilvekst i skråning mot vannet Hovedbygningen fra 1876 Adkomst via lønneallen (sett fra skolen og ut) Skolen ligger fritt og idyllisk med grønne uteområder og vakker utsikt Våren 2012 ble skolen malt i nye farger 6

7 3.0 Generelt Forslag er ment som innspill til planlegging og diskusjon. Detaljert prosjektering av prioriterte områder vil kreve nøyaktig oppmåling. Hvilke materialvalg eller lekeapparater man velger vil avhenge av skolens ønsker og budsjett. Generelt anbefaler vi å satse på solid, robust kvalitet og materialuttrykk som harmonerer med stedet. 3.1 Å ta vare på stedets egenart KORT HISTORIE: Friedheim, - på folkemunne Schnurbuschs landsted, stod ferdig i 1876 som fritidsbolig for überkelner J. E. Schnurbusch, eier av Grand hotell på Langbryggen i Arendal. Hovedhuset med den gamle hagen rommer altså en del av Arendals historie. Frem til Steinerskolen overtok eiendommen i 2011 var huset privatbolig. Siden 1990-tallet har det gjennomgått omfattende restaureringsarbeider. Ifm. planlagt utbygging vil den åpne, idylliske tomten nødvendigvis endres relativt mye, men skolen ønsker at stedet fremdeles skal fremstå med sjel. Man bør søke å bevare hagens egenart ved bl.a. å ivareta særskilte og markante, gamle hage- og landskapselementer som; -to flotte, svære blodbøker plantet da huset ble bygget, én for hver av Schnurbuschs døtre -en lang, høy steinmur foran huset mot hagerommet nedenfor -en solid stein-/granittrapp fra huset mot plenen nedenfor -frukttrær opp mot hagemuren -alle av styvet spisslønn (Acer platanoides) -noen mindre steinkanter/murer -fjell i dagen med avrundet, isskurt overflate Opprinnelig landsted for J.E. Schnurbusch, eier av Grand hotell på Langbryggen (under, foto: Adkomst via en gammel alle med styvede lønnetrær Grunnfjell i dagen Den gamle hagemuren To enorme blodbøker plantet da huset ble bygget (1876) Trapper og murer er gamle hageelementer 7

8 3.2 Uteskole (område A) Skolen ønsker seg et uteklasserom, delvis under tak. Inspirasjonsbilder med ideer og gode løsninger skolen har sett, kan være et godt utgangspunkt for tilpasning til eget uteskolebygg. PLASSERING: For aktiv bruk gjennom året bør et uteklasserom ha grei tilgjengelighet og ligge relativt nært skolebygningene. Optimalt bør det også kunne ta inn noe av tomtens særegne kvaliteter og flotte utsikt. Et relativt flatt område øst for de 2 bøketrærne utpekte seg som egnet. Men dette kan se ut til å komme i konflikt med foreslått ny vei til lærerparkering. Vi foreslår å sjekke mulighet for å legge veien mer mot øst, i ytterkant av området som er oppført som lekeplass, noe som også vil gi mindre forstyrrelser i forhold til de store blodbøkene. Man bør unngå gravearbeider eller sterkt overflatekomprimering ved kjøring med tunge maskiner i trærnes rotsone. Mye areal er bundet opp ift. planlagt utbygging. Alternative plasseringer må vurderes på stedet ut fra tilgjengelig areal, topografi og om det er aktuelt med terrenginngrep, men kan være (se flyfoto s. 5): -inn mot skråningen mot nabotomt og planlagt nybygg -inn mot steinmuren på nivået nedenfor huset, men terrenget er fallende og man bør også vurdere hvordan et bygg her evt. vil endre det visuelle inntrykket av muren ift. huset Over og under; Arealet nedenfor steintrappen, øst for bøketrærne kan evt. være egnet til uteskole Over; bøketrærnes stammer er nærmest som skulpturer Under; i forgrunnen steinmuren langs turstien (skolens foto) Populær sandhaug under bøketrærne (skolens foto) Noen av steinene i muren langs turstien har særskilt flotte flater som bør få komme til sin rett (gjerne klippes fram) (skolens foto) 8

9 ALTERNATIV PLASSERING AV UTESKOLE a) inn mot skråningen mot nabotomten sydvest for hovedhuset b) inn mot steinmuren nedenfor huset, mot høyre ende, eller kanskje mer uforstyrret mot venstre INSPIRASJONS- OG IDEBILDER (alle foto fra Ingunn Langemyr) Lekeslottet barnehage i Risør (5 foto) Under; Freizeitpark, Eberswalde, Tyskland 9

10 3.3 Området rundt hagetrappen (område B) Den gamle granittrappen er flott og solid og bør bevares. Skolen har flere ideer til hvordan de kan utnytte området øst for trappen som i dag ligger brakk, delvis med skjemmende fyllmasse; i) et drivhus på flaten øst for toppen av trappen ii) rennende vann, evt. et fossefall med oppsamlingsvann i ytterkant av trappen iii) bærbusker /nyttehage i fortsettelsen av skråningen bortenfor dette Trappen ned til hagen med skråningen til høyre (midten). Flaten mellom hus og alle har evt. plass for et drivhus (skolens foto t.h.) Et vannfall i ytterkant av trappeløpet ville skape liv og lyd Skråningen til høyre for trappen kan utnyttes til nyttevekster som f. eks. rips og solbær, - bærbusker som vanligvis klarer seg uten sommerstell 10

11 3.4 Husets forside mot hagen (område C) Mellom hovedhusets veranda og den høye steinmuren er det et relativt smalt platå med beplantning inn mot huset, grusgang utenfor og et staudebed ut mot muren. Det er fornuftig med en form for avgrensning, men i snørike vintre kan muren være morsom å hoppe fra. a) Bedene trenger oppgradering og nyplanting og det vil være fornuftig å lage en tydeligere avgrensning mot grusgangen. Et opphøyet bed med robuste, litt høye stauder som visner ned om høsten kan ivareta behovet for avgrensning samtidig som man kan hoppe derfra om vinteren. En kant vil begrense ugras og tråkk og lette skjøtsel. Vi foreslår robuste materialer som harmonerer med stein i øvrige trapper og murer (naturstein, hogget granitt eller bruddstein). Ved valg av planter anbefaler vi å ta hensyn til husets stil og uttrykk. Et forslag kan være pioner (enkle sorter som står av seg selv) og evt. lavere stjerneskjerm (Astrantia) foran, - begge gamle hageplanter som vil være tidsriktige og i stil med huset. b) Det store naturlige utendørsamfiet nedenfor muren er et flott og luftig hagerom, men planlagt utbygging, vei og ballbane vil endre dette vesentlig. Man bør tenke gjennom om man ønsker å bevare det eksisterende uttrykket med skålformen, og evt. søke å beholde så mye som mulig av ytterkantene med skråninger mot muren og begge sider (bl.a. opp mot de to blodbøkene). c) I forkant av muren står det i dag noen frukttrær som evt. kan supplereres til en frukthage. Ballek på den store plenen (skolens foto) Bedene på toppen av den høye hagemuren trenger en fysisk avgrensning mot grusgangen innenfor Bedene bør legges opp fra bakkeplan Frukttrær i forkant av muren kan evt. suppleres med flere 11

12 3.5 Andre ønsker 1. Sankdasse for de minste Det ble diskutert mulig plassering av en større sandkasse. Foreløpig har man har bare lagt ut en stor sandhaug som kanskje vil være på flyttefot under videre utbygging. Endelig plassering faller trolig på plass når man ser hvordan arealbruks- og bevegelsesmønster blir og fungerer i hverdagen. Vi foreslår en røff, robust sandkasse avgrenset av stokker man både kan sitte og balansere på, - gjerne i ulike høyder. Midlertidig sand kasse (skolens foto) Stokker i varierende høyde gir en funksjonell avgrensning av sandkassen 2. Området langs stien ned til vannet I skogholtet langs stien som går ned vannet ønsker man å rydde fram døde, store stammer og tilrettelegge for at dette også kan være et lekeområde; - en Tarzanløype for å klatre, balansere, henge og slenge. Felte trær langs stien ned mot bryggen ved vannet er et rimelig og godt utgangspunkt for fri lek 3. Skolehage er foreløpig etablert i pallekasser på et flatt område vest for flaggstangen, men dette vil bli borte når planlagt Bygg 2 oppføres. Aktuelle områder for skolehage kan da være -område / skråning rundt foreslått plassering av uteskole -ubenyttet område langs husets vestside (men litt skyggefullt) -vestre kant av den store plenen med noe av skråningen bak Skolehagen er midlertidig etablert til høyre for falggstangen 12

13 4.0 Universell utforming - tilgjengelighet for alle Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Se veiledning til plan og bygningsloven ( HENSYN VED ULIKE GRUPPER FUNKSJONSHEMNINGER Mange barn med funksjonshemning har behov for et tilpasset utemiljø. Avhengig av funksjonsutfall vil det være ulike hensyn å ivareta. Flere diagnoser og syndromer medfører et komplekst symptombilde, og mange barn har nedsatt funksjonsevne på mer enn ett område. God planlegging er ofte alt som skal til for å ivareta kravene til universell utforming. Følgende grupperinger må tas med i betraktning: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere Uteområdet bør inneholde elementer som kan stimulere alle barns sanser, både fysisk og psykisk. Huskestativ, sandkasser og andre lekeapparater bør være lett tilgjengelige også for barn med dårlig gangfunksjon. For dem som sitter i rullestol eller vogn kan sandkasser i rullestolhøyde være et godt tiltak. Huskestativ må kunne tilrettelegges med ekstra fester og kroker slik at barn som har behov for spesialsete også kan delta. Farger, lukter og lyder kan gi rike opplevelser og stimulere sansene. Til dette kan eksempelvis blomster, urter og vann brukes. Med god planlegging kommer man langt. Terrengforhold Når terrenget er kupert kan det være nødvendig å supplere trapper med slakt skrånende gangveier. Ved sittebenker, bord og lignende bør det være minst mulig tverrfall for å unngå velt av ganghjelpemiddel. Svakt fall vil imidlertid bidra til god avrenning av vann. En universelt utformet sandkasse er tilgjengelig for barn med forskjellige funksjonsevner (kassen bør etterfylles jevnlig) 5.0 Lokalklima, - utelek i all slags vær Det bør legges omtanke i utformingen av uteoppholdsarealer slik at disse orienteres mot sol og skjermes mot vind. Når vi utsettes for vind vil den følte temperaturen alltid være lavere enn den vi leser av på et termometer. En moderat vind som laber bris medfører at den følte temperaturen senkes med 10-12ºC i forhold til den temperaturen som kan leses av på termometeret. Ved frisk bris oppstår stor forfrysningsfare ved moderate temperaturer (ca. -10ºC). FAKTORER SOM VIRKER MEST HEMMENDE PÅ BARNS UTELEK Kombinasjon vind og snøfall Kombinasjon vind og kulde Ekstrem kulde Mørke / mørketid Regn Kulda synker, altså kan en utendørs lekeplass som ligger i en grop bli svært ubehagelig å oppholde seg i. Overflater Det er viktig å differensiere overflatene slik at de passer til ulik bruk. Gangveier bør være mest mulig jevne slik at de er lette å kjøre på. Ulike materialer kan med fordel benyttes for å vise retning og avgrense ulike arealer fra hverandre, f.eks. gangveier fra oppholdsarealer. Beplantning Ved valg av planter og trær må det tas hensyn til astmatikere og allergikere. Planter som avgir allergifremkallende pollen bør plasseres i god avstand fra oppholdsplasser. Tresortene or, hassel, hegg og bjørk samt burot og gressarter som timotei og hundegress er kjent for å avgi allergifremkallende pollen. Følgende planter er meget giftige og farlige selv når de inntas i små mengder: gullregn, selsnepe, barlind, liguster og tysbast. Trestorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. Eksempel på leplantning En tett levegg skaper turbulens, mens en en luftig vegg siler vinden og fungerer langt bedre som et vinddempende element 13

14 6.0 Aktuelle nettsteder Nettsteder som kan gi inspirasjon og kunnskap til skoler som har planer om å ruste opp uterommene: FAGSTOFF: Uteområder, diverse artikler Kunnskapsdepartementet/Barnehager/veiledere Husbanken: Universell utforming Statens bygningstekniske etat: Veiledning og regelverk ved byggesøknader Sosial og helsedirektoratet: Publikasjoner/Rapporter; skolens utearealer Arealnormer og virkemidler (IS-1130). Deltasenteret/Universell utforming/publikasjoner bl.a. En grunnskole for alle SINTEF Byggforsk: Tilgjengelighet til og i skolebygninger ( ) Lekeplasser ( ) cumentid=3092 Barnas landskap, aktivt arkiv v/spesialpedagog, arkitekt Frode Svane Hovedside inkludert annet innhold Prosjekter/Barnetråkk- Barns tilgjengelige uteareal Danmarks største naturlegeplads og sansehager Høgskolen i Bodø, rapporten Bingenes herre v/ T.Limstrand Slik skal de skape bedre elever - Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak LOVER, FORSKRIFTER OG STANDARDER: Justisdepartementet og Det juridiske fakultet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr NS- EN 1176 Lekeplassutstyr og NS- EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag Departementene, informasjon om spillemidler til nærmiljøanlegg Hvor søke økonomisk støtte? Kulturdepartementet, informasjon om spillemidler til idrettsanlegg Universell utforming/tilskudd/ Kompetansetilskudd - eller ta kontakt med det aktuelle regionkontor, Kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området Grønn skolegård, Skolens uteområde Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen Norsk institutt for by - og regionforskning: Skolegården, jungel eller luftegård? Barn og fysisk aktivitet i skolegården Norsk institutt for by - og regionforskning: Kunstgress i vekst svømmehall i forfall Salten Friluftsråd i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland: Prosjektene Ut er in og Ut er In - ung 14

15 7.0 Aktuell litteratur 1. Bjerke, M. & Ramfjord, H Gode råd er grønne. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN s. 2. Buaas, E.H Med himmelen som tak: Uterommet som arena for skapende aktiviteter i barnehage og skole. Universitetsforlaget. ISBN s utg. - Oslo : Universitetsforlaget, cop Deltasenteret Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning. Kun elektronisk utgave: 4. Dyring, A.-K. 1986: Natur i boligområder. Landbruksforlaget 5. Fjørtoft, I Landscape as Playscape. Doctoral Dissertiation. Norwegian University of Sport an Physical Education, Oslo 6. Flemmen, A. 1990: Skileik. Universitetsforlaget 7. Hageselskapet og Landbruks- og matdepartementet Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen, og Dyrking av grønnsaker i barnehagen. Hefter 8. Harvard, I Mer åt fler på lekplatsen. Sveriges Kommuner och Landsting. Stockholm. ISBN s. 9. Hågvar, S. & Støen, H.A., Grønn velferd. Vårt behov for naturkontakt. Kommuneforlaget 10. Nebelong, H Vi leger at. Dafolo forlag. Fredrikshavn. ISBN s. 11. Nilsen, A.B., Vestre, Ø., Askim,T.J Barnas uterom. Lek og samvær. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN s. 12. Norges byggforskningsinstitutt. Byggforskserien, Blad nr.: Lekeplasser 13. Redalen, G. (red.) Hageselskapets sortsliste. Hageselskapet. ISBN s. 14. Strandhede, S.-O Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN s. 15. Sigmundsson H., Pedersen A. V., Motorisk utvikling. Nyere perspektiver på barns motorikk, Sebu forlag 16. Thorén, K. H., (red) Sosial- og helsedirektoratet Rapport skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler. 15