Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Ikke fast møtende vararepresentant møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Ikke fast møtende vararepresentant møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Sign. I tillegg til oppførte saker vil Jon Hoem gi en orientering om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen og Arve Gausen (revisjonen) vil gi innledning til saker fra revisjonen. Mulige andre saker Støren, den Erling Lenvik Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 24/09 PS 25/09 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Saker til behandling Forvaltningsrevisjon - Økonomisk styring og rapportering i Midtre gauldal kommune 2008/1892 PS 26/09 Kontrollutvalgets årsmelding for /762 PS 27/09 Plan for forvaltningsrevisjon for /764 PS 28/09 Regnskap 2008 med inndekning av merforbruk 2009/1172 PS 29/09 Årsmelding /1183 PS 30/09 Reguleringsplan for Killingmoan hyttefelt gbnr 137/1 - Nils Jarle Botnan - 2. gangs behandling og egengodkjenning PS 31/09 PS 32/09 PS 33/09 Valg av varamedlemmer til valgstyre ved stortings- og samtetingsvalget 2009 samt fylkes- og kommunevalget 2011 Valg av styremedlemmer til Midtra Gauldal Frivilligsentral Høring - interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) - melding om strategiske valg PS 34/09 Søknad om støtte til bygging og drift av infrastruktur - Enodd boligfelt sør 2008/ / / / /1534 Side 3

4 Saker til behandling Side 4

5 PS 24/09 Referatsaker Side 5

6 Saker til behandling Side 6

7 Saker til behandling Side 7

8 Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget 3/ Kommunestyret 25/ Saksbehandler: Eva J Bekkavik Forvaltningsrevisjon - Økonomisk styring og rapportering i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Forvaltningsrevisjonsrapport - Økonomiplanlegging, rapportering og styring SAKSUTREDNING: Økonomistyring i offentlig sektor har historisk vært preget av regnskapsanalyse, budsjettering, investeringskalkyler og andre tilsvarende metoder. Disse er med å legge til rette for at kvaliteten på beslutningsgrunnlaget ivaretas. I økonomiforvaltning er det å utarbeide årsbudsjett og økonomiplan viktig for å ha god styring av utgiftene til tjenesteproduksjon, og oversiktlige rammer for den enkelte enhet å styre den daglige driften etter. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig kunnskap i organisasjonen for å utarbeide årsbudsjett og økonomiplan for å sikre at disse stemmer med driften til kommunen. I tillegg kan kommunen evaluere egen tjenesteproduksjon og sammenligne denne med andre som et grunnlag i økonomistyringen. Målet med dette arbeidet er å legge til rette for at kommunen driver en rasjonell og effektiv forvaltning innenfor tildelte rammer fra staten, slik at fellesinteresser ivaretas. Kontrollutvalgets bestilling Kontrollutvalget har i sin vurdering av risiko og vesentlighet i Midtre Gauldal kommune vurdert økonomistyring og rapportering som et viktig område å se nærmere på i Med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon for 2008 foretok kontrollutvalget en bestilling av prosjektet hos Revisjon Midt-Norge IKS på møte den 22. mai Kontrollutvalget ønsket at rapporten skulle gi svar på om: Er påliteligheten i rapporteringen fra kommunen og inn i KOSTRA god nok? Er det tilstrekkelig kompetanse blant enhetslederne når det gjelder økonomi? Er samspillet mellom enhetsledere og økonomiavdeling god nok? Side 8

9 Med bakgrunn i kontrollutvalgets bestilling har Revisjon Midt-Norge IKS formulert følgende problemstilling for prosjektet: Hovedproblemstilling: Er kommunens planlegging, rapportering og oppfølging tilfredsstillende ut fra behovet for økonomisk styringsinformasjon? Delproblemstillinger: 1. Er kvaliteten i budsjettet i samsvar med kommunens behov for planleggingsog styringsinformasjon? 2. Har kommunen økonomi- og delegasjonsbestemmelser som sikrer en betryggende kontroll? 3. Er samspillet mellom kommunens ledelse på alle nivå tilfredsstillende for å sikre en god økonomirapportering og oppfølging i kommunen? 4. Er det tilstrekkelig kunnskap i kommunens ledelse om budsjettering og rapportering? 5. Er påliteligheten i rapporteringen fra kommunen til KOSTRA god nok? Resultater fra undersøkelsen Revisjon Midt-Norge har avgitt sin forvaltningsrevisjonsrapport den og kan kort oppsummeres som følger: Kommunen har vedtatt årsbudsjettet for 2007 og 2008 innenfor vedtatte frister i kommuneloven. Årsbudsjett for 2007 var ikke basert på realistiske utgiftsrammer for 5 av 8 rammeområder men balansekravet mellom utgifter og inntekter ble opprettholdt i regnskapsåret, og kommunen hadde et regnskapsmessig resultat på 0. Dette medfører at vedtaket er i samsvar med kommunelovens 46 og tolkningsrundskriv H 19-05, som vektlegger balansekravet ved regnskapsårets slutt for vurdering av realismen i budsjettet. Kommunens tertialrapportering for 2008 viser at driftsutgifter til rammeområdet for pleie- og omsorg har betydelig merforbruk og at det totalt prognoseres med et betydelig overforbruk. Hvis prognosen stemmer opprettholdes ikke balansekravet mellom utgifter og inntekter, noe som medfører at budsjettet ikke blir realistisk for Kommunen har en tidsplan for sitt budsjettarbeid, noe som er i samsvar med veileder fra KRD. Revisor har inntrykk av at kommunen har utfordringer med å få til god nok involvering i budsjettarbeidet fra enhetsledere og politisk nivå. Dette kan løses ved å starte budsjettarbeidet tidligere, noe som kan gi bedre involvering fra aktørene i budsjettarbeidet. Enhetslederne mangler en rutinebeskrivelse/praksis med maler som redegjør for hvordan de skal utføre budsjettarbeidet, samt benytte kommunens økonomiverktøy godt nok for å kvalitetssikre dette arbeidet. Kommunen har både økonomi- og delegasjonsreglement som er med å sikre en betryggende kontroll jfr. kommunelovens 23. Økonomireglementet mangler en oppdatering i forhold til kommunens organisasjonsendring fra februar Det er viktig at kommunen bruker dokumentet når økonomirutiner utarbeides, for å sikre at rutinene er kjent for hele kommunens Side 9

10 ledelse. Delegasjonsreglementet beskriver hvilke fullmakter som delegeres til rådmannen, revisor savner likevel en beskrivelse av enhetslederes ansvar og fullmakter i reglementet slik at disse blir kjent for hele kommunens ledelse. Kommunens hyppighet av tertialrapportering til politisk nivå er i samsvar med kravene i kommuneloven og forskrift om årsbudsjett. Kommunestyrets behandling av tertialrapporteringen kan vurderes i lys av å sikre at avvik oppdages tidligere i budsjettåret med korrigerende tiltak noe som vil bidra til å redusere eventuelle merforbruk i budsjettåret. Tertialrapporteringen oppleves som vanskelige å forstå av enhetslederne, og spesielt den månedlige prognosen stilles det spørsmål om. Den årlige prognosen i rapporteringen oppleves positivt blant enhetslederne. Det er viktig at kommunen kontinuerlig evaluerer prognosene i økonomirapporteringen, slik at de tilpasses behovet til enhetslederne og viser et riktig bilde av utgifter og inntekter i budsjettåret. Økonomikontoret har et godt samspill og god kunnskapsdeling med enhetsnivå, noe enhetslederne bekrefter. Det er viktig at kommunen beskriver hvordan dette samspillet skal fungere, noe som vil forplikte både økonomikontoret og enhetsledere til å ivareta økonomiansvaret i samsvar med delegert myndighet. Revisor har en oppfatning av at det ikke er gjennomført en systematisk opplæring av alle enhetsledere i forhold til bruk av kommunens økonomisystemer. En opplæring vil være til hjelp for enhetslederne slik at de ivaretar sitt økonomiansvar, og kan synliggjøres som ett av flere tiltak i en kunnskapsplan som kommunen mangler. Innrapportering i KOSTRA gjennomføres i samsvar med kommuneloven og bestemmelsene i forskrift om rapportering. Kommunen benytter og KOSTRA til styringsinformasjon, noe som er i samsvar med intensjonen til regelverket. Det savnes likevel at kommunen klargjør hvem som skal koordinere innrapporteringen administrativt og rutiner for hvordan data som innrapporteres kvalitetssikres. Revisjonens konklusjon Hovedproblemstillingen: Hovedproblemstillingen for prosjektet har vært å undersøke om kommunens planlegging, rapportering og oppfølging er tilfredsstillende ut fra behovet for økonomisk styringsinformasjon? Konklusjon: Kommunens planlegging, rapportering og oppfølging av økonomisk styringsinformasjon er i hovedsak i samsvar med kommuneloven, forskrifter, veiledere og anbefalt faglitteratur. Kommunen har likevel et forbedringspotensial i å kvalitetssikre data, og involvere både enhetsledere og politikere i kommunens budsjettprosess. Kommunens økonomi- og delegasjonsbestemmelser kan benyttes mer i daglig arbeid, samt at enhetslederes ansvar og myndighet kan synliggjøres mer enn det som er gjort i dag. Kommunens tertialrapportering kan vurderes endret, slik at kursen kan korrigeres tidligere enn i dag. Tertialrapporteringens prognoser bør og evalueres kontinuerlig for å ivareta oppfølgings- og styringsbehovet i kommunen. Det er viktig at kommunen vedtar tiltak når økonomirapporteringen avdekker merforbruk for å sikre at budsjettbalansen overholdes. Kommunen mangler en avklaring av hvordan samspillet mellom økonomikontoret og enhetslederne skal fungere, samt et system for systematisk opplæring, slik at delegert økonomisk ansvar og myndighet ivaretas. Det mangler en klargjøring av hvem som er KOSTRA koordinator administrativt, samt å utarbeide rutiner for kvalitetssikring av data. Side 10

11 Revisors anbefalinger: Vurdere budsjettprosessen med tanke på involvering og kvalitetssikring i budsjettarbeidet Oppdatere kommunens økonomi- og delegasjonsbestemmelser Vurdere kommunens tertialrapportering med henblikk på hyppighet og periodisering slik at disse tilpasses kommunens styrings- og oppfølgingsbehov Sikre systematisk opplæring av enhetsledere i forhold til delegert myndighet og ansvar Utarbeide rutiner som sikrer at kommunens innrapportering i KOSTRA koordineres og kvalitetssikres Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Rapporten gir en god oversikt over økonomiplanlegging, rapportering og styring i kommunen og signaliserer punkter kommunen må ha fokus på i det videre arbeidet. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til etterretning og legge den frem for kommunestyret med forslag om at revisjonens anbefalinger følges opp av rådmannen. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLING: Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Økonomiplanlegging, rapportering og styring - til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av august Saksprotokoll i Kontrollutvalget Protokoll Ansvarlig forvaltningsrevisor Arve Gausen ga en god og informativ orientering om prosjektet og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Økonomiplanlegging, rapportering og styring - til etterretning. Side 11

12 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av august 2009 Side 12

13 Økonomiplanlegging, rapportering og styring Midtre Gauldal kommune Januar 2009 Side 13

14 Side 14

15 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Midtre Gauldal kommunes kontrollutvalg i perioden juni januar Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, Arve Gausen /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg /s/ Prosjektmedarbeider - Økonomistyring og rapportering - 3 Side 15

16 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Sammendrag I plan for forvaltningsrevisjon, vedtatt i kommunestyret sak 13/08, ble økonomistyring prioritert som ett av flere områder for forvaltningsrevisjon i kommunen. Kontrollutvalget i Midtre Gauldal bestilte en forvaltningsrevisjon om økonomistyring og økonomirapportering i sak 18/08. Økonomistyring i offentlig sektor har historisk vært preget av regnskapsanalyse, budsjettering, investeringskalkyler og andre tilsvarende metoder. Disse er med å legge til rette for at kvaliteten på beslutningsgrunnlaget ivaretas. I økonomiforvaltning er det å utarbeide årsbudsjett og økonomiplan viktig for å ha god styring av utgiftene til tjenesteproduksjon, og oversiktlige rammer for den enkelte enhet å styre den daglige driften etter. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig kunnskap i organisasjonen for å utarbeide årsbudsjett og økonomiplan for å sikre at disse stemmer med driften til kommunen. I tillegg kan kommunen evaluere egen tjenesteproduksjon og sammenligne denne med andre som et grunnlag i økonomistyringen. Målet med dette arbeidet er å legge til rette for at kommunen driver en rasjonell og effektiv forvaltning innenfor tildelte rammer fra staten, slik at fellesinteresser ivaretas. Problemstilling for undersøkelsen har vært følgende: Er kommunens planlegging, rapportering og oppfølging tilfredsstillende ut fra behovet for økonomisk styringsinformasjon? For å besvare hovedproblemstillingen belyses fem delproblemstillinger: 1. Er kvaliteten i budsjettet i samsvar med kommunens behov for planleggings- og styringsinformasjon? 2. Har kommunen økonomi- og delegasjonsbestemmelser som sikrer en betryggende kontroll? 3. Er samspillet mellom kommunens ledelse på alle nivå tilfredsstillende for å sikre en god økonomirapportering og oppfølging i kommunen? 4. Er det tilstrekkelig kunnskap i kommunens ledelse om budsjettering og rapportering? 5. Er påliteligheten i rapporteringen fra kommunen til KOSTRA god nok? Kriteriene som revisor har brukt i undersøkelsen er hentet fra kommuneloven med tilhørende forskrifter, kommunens egne økonomibestemmelser og veiledere fra Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg er det benyttet teori fra boken Økonomistyring i det offentlige av Busch m.fl. Revisor har intervjuet og hatt møter med rådmann, økonomisjef, konsulent regnskap, konsulent - tidligere økonomisjef og fem utvalgte enhetsledere i kommunen. Alle intervju er verifisert. Rapporten har vært til høring hos rådmannen, og rådmannens høringsvar er gjengitt i rapportens vedlegg 3. Revisors kommentarer til høringssvaret er gjengitt i kapittel 8. Konklusjoner på delproblemstillingene i rapporten: Kommunen har vedtatt årsbudsjettet for 2007 og 2008 innenfor vedtatte frister i kommuneloven. Årsbudsjett for 2007 var ikke basert på realistiske utgiftsrammer for 5 av 8 rammeområder men balansekravet mellom utgifter og inntekter ble opprettholdt i regnskapsåret, og kommunen hadde et regnskapsmessig resultat på 0. Dette medfører at vedtaket er i samsvar med kommunelovens 46 og tolkningsrundskriv H 19-05, som vektlegger balansekravet ved regnskapsårets slutt for vurdering av realismen i budsjettet. Kommunens tertialrapportering for 2008 viser at driftsutgifter til rammeområdet for pleie- og omsorg har betydelig merforbruk og at det totalt prognoseres med et betydelig overforbruk. Hvis prognosen stemmer opprettholdes ikke balansekravet mellom utgifter og inntekter, noe som medfører at budsjettet ikke blir realistisk for Kommunen har en tidsplan for sitt budsjettarbeid, noe som er i samsvar med veileder fra KRD. Revisor har inntrykk av at kommunen har utfordringer med å få til god nok involvering i budsjettarbeidet fra enhetsledere og politisk nivå. Dette kan løses ved å starte budsjettarbeidet tidligere, noe som kan gi bedre involvering fra aktørene i budsjettarbeidet. Enhetslederne mangler en rutinebeskrivelse/praksis med maler som redegjør for hvordan de skal utføre budsjettarbeidet, samt benytte kommunens økonomiverktøy godt nok for å kvalitetssikre dette arbeidet. - Økonomistyring og rapportering - 4 Side 16

17 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Kommunen har både økonomi- og delegasjonsreglement som er med å sikre en betryggende kontroll jfr. kommunelovens 23. Økonomireglementet mangler en oppdatering i forhold til kommunens organisasjonsendring fra februar Det er viktig at kommunen bruker dokumentet når økonomirutiner utarbeides, for å sikre at rutinene er kjent for hele kommunens ledelse. Delegasjonsreglementet beskriver hvilke fullmakter som delegeres til rådmannen, revisor savner likevel en beskrivelse av enhetslederes ansvar og fullmakter i reglementet slik at disse blir kjent for hele kommunens ledelse. Kommunens hyppighet av tertialrapportering til politisk nivå er i samsvar med kravene i kommuneloven og forskrift om årsbudsjett. Kommunestyrets behandling av tertialrapporteringen kan vurderes i lys av å sikre at avvik oppdages tidligere i budsjettåret med korrigerende tiltak noe som vil bidra til å redusere eventuelle merforbruk i budsjettåret. Tertialrapporteringen oppleves som vanskelige å forstå av enhetslederne, og spesielt den månedlige prognosen stilles det spørsmål om. Den årlige prognosen i rapporteringen oppleves positivt blant enhetslederne. Det er viktig at kommunen kontinuerlig evaluerer prognosene i økonomirapporteringen, slik at de tilpasses behovet til enhetslederne og viser et riktig bilde av utgifter og inntekter i budsjettåret. Økonomikontoret har et godt samspill og god kunnskapsdeling med enhetsnivå, noe enhetslederne bekrefter. Det er viktig at kommunen beskriver hvordan dette samspillet skal fungere, noe som vil forplikte både økonomikontoret og enhetsledere til å ivareta økonomiansvaret i samsvar med delegert myndighet. Revisor har en oppfatning av at det ikke er gjennomført en systematisk opplæring av alle enhetsledere i forhold til bruk av kommunens økonomisystemer. En opplæring vil være til hjelp for enhetslederne slik at de ivaretar sitt økonomiansvar, og kan synliggjøres som ett av flere tiltak i en kunnskapsplan som kommunen mangler. Innrapportering i KOSTRA gjennomføres i samsvar med kommuneloven og bestemmelsene i forskrift om rapportering. Kommunen benytter og KOSTRA til styringsinformasjon, noe som er i samsvar med intensjonen til regelverket. Det savnes likevel at kommunen klargjør hvem som skal koordinere innrapporteringen administrativt og rutiner for hvordan data som innrapporteres kvalitetssikres. Konklusjon på hovedproblemstillingen er: Kommunens planlegging, rapportering og oppfølging av økonomisk styringsinformasjon er i hovedsak i samsvar med kommuneloven, forskrifter, veiledere og anbefalt faglitteratur. Kommunen har likevel et forbedringspotensial i å kvalitetssikre data, og involvere både enhetsledere og politikere i kommunens budsjettprosess. Kommunens økonomi- og delegasjonsbestemmelser kan benyttes mer i daglig arbeid, samt at enhetslederes ansvar og myndighet kan synliggjøres mer enn det som er gjort i dag. Kommunens tertialrapportering kan vurderes endret, slik at kursen kan korrigeres tidligere enn i dag. Tertialrapporteringens prognoser bør og evalueres kontinuerlig for å ivareta oppfølgings- og styringsbehovet i kommunen. Det er viktig at kommunen vedtar tiltak når økonomirapporteringen avdekker merforbruk for å sikre at budsjettbalansen overholdes. Kommunen mangler en avklaring av hvordan samspillet mellom økonomikontoret og enhetslederne skal fungere, samt et system for systematisk opplæring, slik at delegert økonomisk ansvar og myndighet ivaretas. Det mangler en klargjøring av hvem som er KOSTRA koordinator administrativt, samt å utarbeide rutiner for kvalitetssikring av data. Revisor anbefaler Midtre Gauldal kommune å: Vurdere budsjettprosessen med tanke på involvering og kvalitetssikring i budsjettarbeidet Oppdatere kommunens økonomi- og delegasjonsbestemmelser Vurdere kommunens tertialrapportering med henblikk på hyppighet og periodisering, slik at disse tilpasses kommunens styrings- og oppfølgingsbehov Sikre systematisk opplæring av enhetsledere i forhold til delegert myndighet og ansvar Utarbeide rutiner som sikrer at kommunens innrapportering i KOSTRA koordineres og kvalitetssikres - Økonomistyring og rapportering - 5 Side 17

18 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG BAKGRUNN Økonomiforvaltning i offentlig sektor Økonomiforvaltning i kommunen PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER Problemstilling Revisjonskriterier Gjennomføring, metode og avgrensning BUDSJETTARBEIDET I KOMMUNEN Revisjonskriterier Resultat av datainnhenting Revisors vurderinger ØKONOMI- OG DELEGASJONSBESTEMMELSER Revisjonskriterier Resultat av datainnhenting Revisors vurderinger ØKONOMIRAPPORTERING OG OPPFØLGING I KOMMUNEN Revisjonskriterier Resultat av datainnhenting Revisors vurderinger KUNNSKAPSDELING OG SAMSPILL MELLOM ØKONOMIKONTORET OG ENHETENE Revisjonskriterier Resultat av datainnhenting Revisors vurderinger INNRAPPORTERING AV TJENESTEDATA I KOSTRA Revisjonskriterier Resultat av datainnhenting Revisors vurderinger HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER VEDLEGG 1 - KILDER VEDLEGG 2 - LOV, FORSKRIFT OG MERKNADER VEDLEGG 3 - KOMMUNENS HØRINGSSVAR Økonomistyring og rapportering - 6 Side 18

19 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 1 Bakgrunn Prosjektet er bestilt i henhold til Midtre Gauldal kommunes plan for forvaltningsrevisjon, behandlet i kommunestyret (sak 13/08). Økonomistyring var ett av flere prioriterte områder for forvaltningsrevisjon i kommunen. I planen stilles det spørsmål ved om kommunens økonomirapportering er god nok, og om den gir god nok informasjon som grunnlag for gode styringsrutiner, både til politikere og til de enkelte enheter. I tillegg vises det til KOSTRA 1, hvor det stilles spørsmål ved om data innrapporteres i samsvar med retningslinjene fra kommunen til KOSTRA. Kontrollutvalget i Midtre Gauldal fattet vedtak i sak 18/08 om å bestille en forvaltningsrevisjon av økonomistyring og økonomirapportering i kommunen. Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon og beskriver at prosjektet må gi svar på: Er påliteligheten i rapporteringen fra kommunen og inn i KOSTRA god nok? Er det tilstrekkelig kompetanse blant enhetslederne når det gjelder økonomi? Er samspillet mellom enhetsledere og økonomikontor god nok? 1.1 Økonomiforvaltning i offentlig sektor Dette kapittelet beskrives med utgangspunkt i anerkjent økonomisk teori om økonomistyring i offentlig sektor. Det legges vekt på teori fra KOSTRA, statens økonomireglement, krav til betryggende kontroll og begrepene resultatenheter og styringstiltak. I tillegg vises det til hvordan administrativ og politisk organisering er i kommunen og hva de legger vekt på vedrørende egen økonomiforvaltning. I kommuneloven og forskrift for årsbudsjett vises det til krav om å vedta en økonomiplan og et årsbudsjett som skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter samt planens bindende virkning for underordnede organer. Økonomistyring Økonomistyring i offentlig sektor har historisk vært preget av regnskapsanalyse, budsjettering, investeringskalkyler og andre tilsvarende metoder. Disse er med å legge til rette for at kvaliteten på beslutningsgrunnlaget økes. Utviklingen viser at disse momentene er bare en del av økonomistyringen og at det er andre momenter som også spiller inn. Dette kan være perspektiv som ledelse, målkonflikter/politiske prosesser, organisasjonskultur og ansvarlighet. Styringssystemene gir nødvendig informasjon, men det er mennesker som tar beslutninger og utøver den reelle økonomistyringen. I økonomiforvaltning er det en viktig oppgave å utarbeide årsbudsjett og økonomiplan. Dette gjøres for at kommunen skal ha god styring av utgiftene til tjenesteproduksjon og oversiktelige rammer for den enkelte enhet å styre den daglige drift etter. Det er viktig at kommunen har oversikt over de aktivitetene som må gjennomføres for å utarbeide økonomiplan og årsbudsjett. Disse aktivitetene illustreres ofte ved et årshjul, som det redegjøres for i veileder fra Kommunal og regionaldepartementet (KRD), og som mange kommuner og fylkeskommuner legger til grunn for både tidsplan og aktiviteter tilknyttet budsjettprosessen. Årshjulet Årshjulet 2 viser viktige aktiviteter og arbeidsdeling mellom de ulike aktørene i prosessen med utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett. I denne sammenhengen brukes årshjulet som eksempel for å illustrere elementene som inngår i budsjettprosessen i den rekkefølgen de skjer. Tidspunkt kan variere fra kommune til kommune. Dette betyr at aktivitetene som er beskrevet i årshjulet gir gode anbefalinger for utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan. 1 KOmmune STat RApportering, som er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet 2 Veileder fra kommunal og regionaldepartementet KRD - Planlegging og økonomistyring i omstillingstider APRIL 2001 beskriver årshjulet. - Økonomistyring og rapportering - 7 Side 19

20 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Figur 1 viser et eksempel på årshjul hvor aktiviteter for budsjett- og økonomiplanprosesser beskrives 3. Figur 1 Årshjul for budsjett- og økonomiprosesser Budsjett og detaljplanlegging Milepæl 4 Kommunestyret vedtar økonomiplan og budsjett Milepæl 1 Evaluere drift, bestemme ståsted, fastsette mål og strategier 4. kvartal 1. kvartal Rammer og strategier 2008 Innhenting av kunnskap Milepæl 3 Rammer fastsettes i stortingsproposisjonen 3. kvartal 2. kvartal Milepæl 2 Fastsette økonomisk utgangspunkt kommuneøkonomiproposisjonen. Dialog og planlegging KOSTRA KOSTRA er kommunens rapportering av regnskaps- og tjenestedata til Statistisk sentralbyrå - SSB - samt kommunal- og regionaldepartementet - KRD. Kommunene er pålagt å rapportere inn en rekke forhold knyttet til tjenesteproduksjon. Nøkkeltall og tjenestedata legges ut på SSBs hjemmeside for alle kommuner og kan både benyttes til å evaluere egen tjenesteproduksjon, ved benchmarking, og som grunnlag for økonomistyring. Kommunene kan sammenligne sin egen utvikling over tid. Det er viktig når kommunen bruker KOSTRA-tall at disse ikke oppfattes som et korrekt svar, men som en indikator for avvik som trenger nærmere analyse for å forklare avvik mellom kommuner. KOSTRA ble implementert for alle kommuner fra Kommunene plikter å rapportere til KOSTRA og de har selv ansvar for at de data som fremskaffes er av tilstrekklig kvalitet, jfr. kommuneloven og forskrift om rapportering i vedlegg 2. Statens økonomireglement Staten benytter delegering av budsjett- og rapporteringsansvar til etatene i sitt økonomireglement 4. De samme prinsippene kan og overføres til kommunenes økonomistyring. Staten har i 4 lagt følgende grunnleggende prinsipper til grunn for god styring og budsjettering: Fastsette mål og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet Sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, ressursbruken er effektiv og at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder krav til god forvaltningsskikk, habilitet og etisk atferd Sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag Anerkjent teori om økonomistyring 3 Årshjulet er utarbeidet av revisor hvor det er benyttet årshjul fra ulike kommuner og kilder 4 Reglement for økonomistyring i staten ble fastsatt 12. desember Økonomistyring og rapportering - 8 Side 20

21 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Boken økonomistyring i det offentlige av Busch mfl. 5, benyttes i undervisning i faget "Økonomistyring og inntektssystemet" i studium for "Kommunal økonomi og ledelse " ved Høyskolen i Nord-Trøndelag. Boken skisserer fire prinsipielle former for økonomistyring av virksomheter i det offentlige: 1. Kontraktsstyring: I kontraktsstyring må ledelsen aktivt arbeide for å utvikle kontrakter med interessentene som sikrer tilstrekkelig bidrag for å produsere de ønskelige belønninger. 2. Ressursstyring: I ressursstyringen skal ledelsen styre tilførselen av bidrag fra interessentene. Det må kontrolleres om kontraktene oppfylles og om bidragene dekker produksjonens behov. Dette gjelder både tilførsel av varer/tjenester og kapital. 3. Produktivitetsstyring: Her skal ledelsen sørge for en mest mulig effektiv utnyttelse av bidragene. De skal transformeres over til produkter og tjenester, og vi må måle om produksjonen står i forhold til ressursinnsatsen. 4. Effektivitetsstyring: Her skal ledelsen arbeide for at interessentenes belønninger får en høy verdi i forhold til den samlede innsats av ressurser. Det er viktig at virksomhetene finner den blanding av de ulike former for økonomistyring som passer best til det som skal leveres av varer og tjenester, samt de brukere som skal motta disse ifølge Busch mfl. Betryggende kontroll - internkontroll Kravet om internkontroll - betryggende kontroll i kommuner er forankret i kommunelovens Mange kommuner har internkontrollsystemer som enten er knyttet til sektor eller er helt eller delvis overgripende i forhold til tjenesteområdene. De fleste kommunene har internkontroll innen helse-, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS), delsystemer innen barnevernstjenesten og miljørettet helsevern og kvalitetssystemer og/eller internkontrollsystemer innen helse-, pleie og omsorgstjenestene. Andre kommuner har utviklet mer helhetlig og overgripende systemer, for eksempel i form av systemer for kvalitetsstyring. Det foreligger i dag også en rekke metodiske rammeverk som kan brukes som grunnlag for organiseringen og strukturering av internkontroll. COSO/ERM, EFQM/CAF, TQM 6 er eksempler på slike og vil være viktig for kommunen som bidrag i utarbeidelse av egne systemer. Resultatenheter og styringstiltak Norsk institutt for by- og regionforskning har gjennomført en forskningsrapport på oppdrag fra KS om "utfordringer og strategier for kommunal ledelse ved flat struktur og resultatenheter" (NIBR 2002:21). I rapporten er det vist til at med resultatenheter må det forstås at den enkelte enhet har fått delegert betydelige fullmakter innenfor et klart ansvars- eller resultatområde hvor drift, økonomi og personalansvar er sentralt. Styringstiltak defineres til å være ulike arrangement og tiltak for styring og ledelse som ledere på ulike nivåer kan benytte seg av. Det kan være snakk om leder- og resultatavtaler, rapporteringssystemer og delegasjon av fullmakter, men også ulike formelle møtearenaer for ledergruppen. De formelle tiltakenes styrke er at de er nedfelt skriftlig, og at de kan endres planmessig og kontrollert. Dette klargjør ansvaret i kommunen og skaper en helhet og sammenheng mellom ulike deler og nivåer. 1.2 Økonomiforvaltning i kommunen Administrativ organisering i kommunen Organisasjonsbeskrivelsen til Midtre Gauldal kommune (fra februar 2007 og revidert juni 2008) viser at kommunen organiseres med to ledernivå. Tidligere var kommunen organisert i en sektormodell. Rådmannen er administrativ leder i kommunen og er leder for enhetsledere. Enhetsledere rapporterer til rådmannen, er blitt delegert myndighet innenfor drift, økonomi og personal og har et fullstendig resultatansvar for respektive resultatenhet. Kommunen er delt opp i 14 resultatenheter. Disse er: Støren barneskole, Støren barnehage, Hauka/Soknedal oppvekstområde, Singsås oppvekstområde, Budal oppvekstområde, Midtre Gauldal ungdomsskole, kultur, fritid og voksenopplæring, Midtre Gauldal sykehjem, hjemmebaserte tjenester, enhet funksjonshemmede, NAV, helse og familie, næring, plan og forvaltning, eiendom og kommunalteknikk. 5 Bush, Johnsen og Vanebo Dette er ulike modeller for vir ksomhetsstyring - Økonomistyring og rapportering - 9 Side 21

22 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Økonomisjef, kontor- og personalsjef, leder servicetorget, IT-sjef, arkivleder og konsulent er lagt til rådmannens stab. Staben har et overordnet ansvar for områdene økonomi, lønn, personal, IKT, arkiv/post, beredskap, informasjon og understøttelse av politisk styringssystem. De skal også støtte enhetene på en best mulig måte og legge vekt på konstruktiv samhandling via direkte kontakt med den enkelt enhetsleder/enhet og deltakelse i nettverk og øvrige møter. Økonomisjef ble ansatt i kommunen juni 2008, tidligere økonomisjef er nå ansatt som konsulent i rådmannens stab. Politisk organisering i kommunen Den overordnede politiske styringsstrukturen består av kommunestyret, formannskapet, administrasjonsutvalg, utvalg for helse og omsorg, utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for næring, plan og miljø. Kommunestyret delegerer til utvalgene å treffe avgjørelser i saker som gjelder utvalgenes ansvarsområde, herunder å fordele driftsrammer til enhetene innen tjenesteområdene. De får også fullmakt til å vedta mindre investeringsprosjekt som finansieres med tilskudd o.l. samt bevilge en kommunal egenandel til prosjektet begrenset oppad til ,- kr. av egen tildelt driftsramme. Økonomistyring i kommunen De økonomiske styringsdokumentene i kommunen er beskrevet i økonomireglementet. Det beskriver at økonomiplanen viser kommunens aktivitet og tjenestetilbud i kommende 4 år, med en målsettingsog tiltaksdel. Årsbudsjettet er en detaljert plan for kommunens aktivitet og bruk av midler for det første året i økonomiplan. Årsbudsjettet iverksetter kommunestyrets vedtak og er en arbeidsordre både for folkevalgte og administrasjonen. I tillegg har kommunen tertialrapportering fra administrasjonene til politikerne for blant annet oppfølging av årsbudsjettet. Tertialrapporten rapporteres fra etatssjefene til rådmannen og fra rådmannen til hovedutvalgene og formannskap, og viser kommunens aktivitet så langt, og forventet utvikling resten av året. Rapporten skal være et grunnlag for å ta opp forhold som avviker fra det som er bestemt. Regnskap og årsrapport danner grunnlag for kontroll og etterprøving av om kommunens midler er brukt i samsvar med retningslinjer gitt av kommunestyret. 2 Problemstilling og revisjonskriterier Ut fra kontrollutvalgets bestilling har revisor utledet problemstillinger og kriterier. Problemstillingene er en konkretisering av kontrollutvalgets bestilling, og danner utgangspunktet for undersøkelsen. Problemstillingen og kriteriene henger tett sammen. Kriteriene utformes ut fra lovkrav, retningslinjer og forventninger som gjelder for revidert område. Problemstillingene og kriteriene er bestemmende for hvilke data som skal samles inn og metode som brukes for å få relevante data. 2.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen er: Er kommunens planlegging, rapportering og oppfølging tilfredsstillende ut fra behovet for økonomisk styringsinformasjon? Problemstillingen besvares ved å utrede 5 delproblemstillinger, som er: Delproblemstilling 1: Er kvaliteten i budsjettet i samsvar med kommunens behov for planleggings- og styringsinformasjon? Budsjettet representerer målene det skal arbeides etter på kort og på lang sikt. Det angir rammen for den daglige virksomheten og gir en målestokk for å vurdere effekten av egen innsats. Offentlige virksomheter er pålagt å utarbeide budsjetter etter krav i lov og forskrift. For at budsjettet skal gi god økonomisk styring, må medarbeiderne i virksomheten føle forpliktelse overfor målene i budsjettet. Budsjettets funksjon ligger ikke bare i utarbeidelsen, men også i oppfølging i den daglige driften. - Økonomistyring og rapportering - 10 Side 22

23 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Delproblemstilling 2: Har kommunen økonomi- og delegasjonsbestemmelser som sikrer en betryggende kontroll? Det er viktig at kommunen har bestemmelser som støtter lederne på ulike nivå i økonomistyringen, hvor budsjettering og rapportering er viktige faktorer. Dette for å sikre samspill i økonomiplanlegging og -rapportering samt at ansvar og myndighet er klart beskrevet og kjent for hele kommunens ledelse. Delproblemstilling 3: Er samspillet mellom kommunens ledelse på alle nivå tilfredsstillende for å sikre en god økonomirapportering og oppfølging i kommunen? Når myndighet og ansvar delegeres ned til resultatenheter må budsjettansvarlig underlegges kontroll. Denne kontrollen er tillagt overordnede organer og er ikke det samme som overprøving. Overordnede politiske og administrative organer har behov for informasjon slik at de kan utøve styring på et aggregert nivå. Overordnet myndighet har også ansvarer for å undersøke om forutsetningene som var lagt til grunn for budsjettet og økonomiplan, er vesentlig endret. Hvis de er det må nødvendige tiltak settes i verk. Dette kan være tilleggsbevilgninger, omprioriteringer, reduksjon i ambisjonsnivået osv. Det er også viktig at det er klart for alle hvilket ansvar som pålegges ledernivåene og at dette er beskrevet i delegasjonsreglement og rutinebeskrivelser. Delproblemstilling 4: Er det tilstrekkelig kunnskap i kommunens ledelse om budsjettering og rapportering? Det er viktig at kommunen sikrer at økonomiansvarlige har tilstrekkelig kunnskap i samsvar med delegert myndighet. Manglende fokus og satsing på kunnskap er lite fremtidsrettet og kan fort føre til at organisasjonen kommer på etterskudd. Læring og fornyelse er et viktig område og dette må tilpasses det ansvar og myndighet som legges til kommunens ledelse. Delproblemstilling 5: Er påliteligheten i rapporteringen fra kommunen til KOSTRA god nok? Styringsinformasjon fra KOSTRA er viktig som et grunnlag for kommunens styringsverktøy, både for å evaluere seg selv over år og sammenligne egne nøkkeltall med andre. For at systemet skal gi kommunen best mulig styringsinformasjon er det viktig at tjenestedata blir innrapportert på en kvalitetssikret og god måte. Tjenestedata i KOSTRA rapporteres inn for alle tjenesteområder i kommunen og det er viktig at kommunen har gode prosesser for å kvalitetssikre dataene som rapporteres inn. 2.2 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er målestokken i en forvaltningsrevisjon, og opplysningene som samles inn vurderes opp mot revisjonskriteriene i revisors vurderinger. Vurderingene sammenfattes i rapportens konklusjon. I delproblemstilling 1 og 3 som omhandler budsjettering og rapportering vil kommunelovens bestemmelser med forskrift om årsbudsjett benyttes. I regelverket legges det føringer på at saker skal være forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Det stilles også krav til årsbudsjettets innhold og virkning samt rapportering av dette i budsjettåret. Det legges vekt på veileder fra KRD som omhandler "planlegging økonomistyring i omstillingstider" fra 2001, som viser viktigheten av å forholde seg til årshjulet i budsjettering og rapportering. Veilederen setter fokus på når de ulike prosessene skal igangsettes for å få en mest mulig effektiv og hensiktsmessig budsjettprosess i kommunen. I relevant teori fra boken økonomistyring i det offentlige av Busch m.fl. trekkes det spesielt frem viktigheten av behovet for rapportering og kontroll når myndighet og ansvar delegeres. I delproblemstilling 2 legges det vekt på at kommunen har en betryggende kontroll i egen organisasjon iht. kommunelovens 23 nr 2. Det er viktig at kommunen har økonomi- og - Økonomistyring og rapportering - 11 Side 23

24 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS delegasjonsbestemmelser som synliggjør kommunens ledelses ansvar og at dette er kjent for hele kommunens ledelse. I delproblemstilling 4 legges det vekt på at resultatenhetene har fått opplæring/kunnskap innen budsjettering og rapportering for å ivareta sitt ansvar. Kunnskap og opplæring er viktig for å sikre at enhetsledere kan ivareta sine ansvarsområder innenfor delegert myndighet. Staten prioriterer i sin økonomistyring opplæring der hvor ansvar og myndighet nå er delegert til virksomhetene, og har det som et viktig satsingsområde jfr. SSØ 7. I delproblemstilling 5 legges det vekt på kommuneloven og forskrift om rapportering fra kommuner, som viser til at kommuner skal rapportere regnskaps og tjenestedata til SSB og at kommunene selv har ansvar for at de data som fremkommer i regnskapsrapport og tjenesterapportering har en tilstrekkelig kvalitet. Det legges og vekt på Veileder - KOSTRA for kvalitetssikring av registrering og verifisering av data i kommuner fra KRD, som beskriver viktige prosesser for å rapportere inn gode data fra kommunene. KOSTRA-dataene brukes også i interne analyser og i informasjon til politikere og offentlighet. Dette legger press på kommunen når man innser at det man rapporterer, må man faktisk kunne redegjøre for senere, for eksempel når pressen og politikere tar kontakt for å få utdypende informasjon og kommentarer. Det er også viktig at staten selv vektlegger informasjonen fra KOSTRA som en del av styringsinformasjon av kommunal sektor, både for hvilke mål som skal prioriteres og hvordan inntekter skal utvikle seg i kommunene. I vedlegg 2 vises det nærmere til lov, forskrift og merknader til disse som er benyttet i forvaltningsrevisjon. 2.3 Gjennomføring, metode og avgrensning Revisor har i forvaltningsrevisjonen bygget undersøkelsen på intervju og dokumentgjennomgang. I forkant av undersøkelsen ble det gjennomført et oppstartsmøte med rådmannen. Hensikten var å gi informasjon om gjennomføring av forvaltningsrevisjonen, samt å få bakgrunnsinformasjon om temaet og problemstillingene i prosjektet. I kommunen har vi intervjuet nøkkelpersoner i staben som har ansvar for arbeidet med budsjett- og økonomistyringsarbeid. Disse er rådmannen, konsulent regnskap, konsulent - tidligere økonomisjef og økonomisjef. Vi har også intervjuet 5 av 14 enhetsledere med budsjett- og rapporteringsansvar (vedlegg 1). Enhetslederne er tilfeldig valgt ut, men revisor har forsøkt å velge enhetsledere for enheter som dekker bredden i det kommunale tjenestetilbudet. Det er i tillegg gjennomført en dokumentgjennomgang av de styrende økonomidokumenter for å få informasjon om bestemmelser er gode nok for å støtte ledere og ansatte i sin økonomistyring. Revisor har i undersøkelsen hatt fokus på årsbudsjettet, økonomirapporteringen og regnskapet for perioden I kommunens budsjettarbeid tas det en gjenomgang av dokument som omhandler vedtak av årsbudsjett 2007 og 2008 samt dokument som beskriver prosessen for utarbeidelse av årsbudsjettet i I kommunens økonomirapportering tas det en gjenomgang av tertialrapporteringen fra 2007 og I KOSTRA legges det vekt på innrapportering av tjenestedata for 2007 og de rutiner og prosesser kommunen har for å kvalitetssikre denne. Det fokuseres ikke på innrapportering av regnskapstall. 3 Budsjettarbeidet i kommunen I delproblemstillingen vil det fokuseres på om kommunens budsjettarbeid er i samsvar med bestemmelser i lov, forskrift samt relevant teori og veiledere på området. Det vil legges vekt på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for årsbudsjettvedtaket, realismen i dette og hvordan budsjettprosessen er gjennomført i kommunen. Kriterier og datainnhenting samt vurderinger for delproblemstillingen blir omtalt i egne underkapitler. 7 Statlig senter for økonomistyring - Økonomistyring og rapportering - 12 Side 24

25 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 3.1 Revisjonskriterier Kommunens budsjettarbeid vurderes mot kriterier i kommuneloven og bestemmelsene i forskrift om årsbudsjett. I tillegg er relevant teori om økonomistyring i det offentlige og veileder fra kommunal- og regionaldepartementet for bruk av årshjulet i budsjettarbeidet som tid og aktivitetsplanlegger vektlagt. Kommuneloven gir klare føringer på at kommunen innen årets utgang skal vedta en rullerende økonomiplan og årsbudsjett for neste budsjettår, jfr. 45 og 46. I 46 vises det til at årsbudsjettet skal være realistisk og fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente seg i budsjettåret. I sak 04/2813 og tolkningsrundskriv H-19/05 utdyper departementet hva som ligger i kravet om realisme i utgifter for kommende budsjettår. De beskriver at betraktninger rundt budsjettets utgiftsside bør hovedsakelig begrenses til å påse at balansekravet overholdes, med mindre det åpenbart skulle framgå at bevilgningene ikke vil være tilstrekkelige til å oppfylle klart definerte minimumskrav til omfang og standard for aktuell tjeneste. I forskrift om årsbudsjett 6 vises det til at det skal gis en redegjørelse for viktige momenter ved utarbeidelsen av budsjettet, som organisering av- og rutiner for budsjettarbeidet. Det vises også til at det bør beskrives viktige prinsipper ved vedtak i budsjettet. Dette omhandler hva som ligger til grunn for kommunestyrets budsjettvedtak, eksempelvis om det vedtas som ramme- eller detaljbudsjett, netto- eller bruttobudsjettering etc. Busch m.fl. beskriver at budsjettet har en styringsfunksjon knyttet til prioriteringer, som representerer økonomiske mål for hvor mye ressurser som skal brukes i den enkelte virksomhet eller oppgaver/prosjekt. Busch m.fl. viser videre til at gjennom budsjettet setter politikerne en klar økonomisk ramme for hvor mye ressurser som tillates brukt i løpet av en gitt periode. Det beskrives også at bevilgningene er forpliktende, og at administrasjonen ikke kan gå ut over disse rammene. Busch m.fl. beskriver også at kommunens budsjetter har en politisk funksjon hvor ressursfordelingen fører til en sterk fokus på politiske prosesser fra både media og de som skal tildeles penger. I forkant av budsjettprosessen er det høy aktivitet for å sikre seg en akseptabel andel av budsjettet, og etter eventuelle nedskjæringer brukes media for å synliggjøre konsekvensene av reduserte bevilgninger. Det er utarbeidet en veileder fra KRD om bruk av årshjulet som tids- og aktivitetsplanlegger i budsjettprosessen. Den beskriver at en ressursorientert plan- og budsjettprosess legger opp til at økonomisk handlefrihet skaffes gjennom omprioritering. Veilederen beskriver videre at årshjulet gir en oversikt over de aktivitetene som organisasjonen kan gjennomføre for å utarbeide et ideelt handlingsprogram/økonomiplan samt årsbudsjett. I veilederen fokuseres det på viktige datoer for når aktivitetene kan gjennomføres. Den anbefaler start av budsjettarbeidet i mars, med blant annet evaluering av fjorårets drift samt bestemme nivå på tjenesteproduksjon og analysere ressursbruk på drift, likviditets- og finansieringsanalyser. Andre fase gjennomføres i juni hvor kommunaløkonomiproposisjonen er lagt fram. Denne gir føringer for kommunens inntekt for neste år. Tredje fase gjennomføres i oktober hvor statsbudsjettet vedtas, noe som gir endelig rammer for kommunenes inntekter fra staten. Siste fase gjennomføres i desember hvor både økonomiplan og årsbudsjett vedtas. Revisor vil i undersøkelsen legge vekt på at kommunen vedtar økonomiplan og årsbudsjett innen utgangen av året, samt beskrive hvilke forutsetninger som ligger til grunn for vedtaket, og vurdere om viktige rutiner for budsjettprosessen foreligger. I tillegg vil det vurderes om årsbudsjettet for 2007 er realistisk i forhold til årsregnskap Tertialrapporter for 2008 vil og vurderes i forhold til budsjettet for å se om disse er realistiske. Avslutningsvis vil det gis en vurdering av om kommunens budsjettprosess gjennomføres i tråd med anbefalt praksis i veileder fra KRD med fokus på om kommunens ledelse involveres. - Økonomistyring og rapportering - 13 Side 25

26 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 3.2 Resultat av datainnhenting Datainnhentingen er basert på intervju og dokumentgjennomgang av relevante kilder. Den vil vise kommunens vedtak av økonomiplan og årsbudsjett samt forutsetninger for disse, om årsbudsjettets realisme samt kommunens tids- og aktivitetsplanlegging i budsjettprosessen Vedtak om økonomiplan og årsbudsjett samt forutsetninger og rutiner for dette arbeidet Økonomisjef sier at økonomiplan og årsbudsjett vedtas i desembermøtet i kommunestyret for de påfølgende 4 år, noe som bekreftes av kommunestyrets vedtak. Konsulent har i intervju sagt at kommunen praktiserer rammebudsjettering; dvs. at det enkelte rammeområdet får tildelt ei økonomisk nettoramme. Det er kommunestyret som vedtar ramme til rammeområdene; mens de politiske utvalgene fordeler rammene på enhetene, noe som er beskrevet i økonomiplan og årsbudsjettet. Delegasjonsreglementet viser til at kommunestyret selv skal fastsette og endre netto driftsrammer for alle rammeområder og fastsette samt endre finansieringssiden i investeringsbudsjettet. Det vises til at utvalg for helse og omsorg, utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for næring, plan og miljø skal fordele driftsrammer til enhetene innen sine tjenesteområder. Flere av enhetslederne bekrefter at de har fått tilsendt en oversikt over frister for når budsjettarbeidets faser skal være ferdig. De sier også at de mangler skriftlige rutinebeskrivelser for hvordan de skal utføre budsjettarbeidet, benytte seg av kommunens økonomisystem samt bruk av budsjettark til budsjettarbeidet. En enhetsleder sier at for budsjettet 2009 blir 2008-tall brukt som et utgangspunkt, i tilegg hentes gjennomsnittstall fra siste 3-4 år. Enhetsleder sier også at økonomisystemet gir god oversikt, og mener at dette fungerer veldig bra for egen del. Agresso er et greit verktøy å bruke, og man er avhengig av dette Har årsbudsjett realistiske inntekter og utgifter i samsvar med Kommunelovens bestemmelser? Tabell 1 viser fellesinntekter og -utgifter for regnskap og budsjett 2007, tall i kr Sum disponible Inntekter Netto finansinntekt Netto fond Forbruk på drift Mer/ mindreforbruk Budsjett Regnskap Avvik Kilde: Kommunens årsmelding og regnskap for 2007, side 13 Tabell 1 viser et negativt avvik på disponible inntekter. I kommunens årsmelding og regnskap for 2007 vises det til at avvikene i hovedsak består av redusert momskompensasjon med 3,2 mill og salg av konsesjonskraft med 2,3 mill. Finansinntekter har økt med 7,2 mill., i årsmelding for 2007 beskrives avviket i en merinntekt fra aksjeutbytte på 2,3 mill., og avsetning til bufferfond på 5 mill er strøket. Totalt har kommunen større inntekter enn det som er budsjettert. Kommunens regnskapsmessige resultat er 0. - Økonomistyring og rapportering - 14 Side 26

27 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Tabell 2 viser tall for regnskap og budsjett 2007 i årsrapporten for rammeområdene, tall i kr Ramme område Oppvekst området Pleie og omsorg Felles Folke valgte og stab Kultur, fritid og voksen opplæring NAV/ helse og familie Plan, næring og forvaltning Eiendom/ kommun al teknikk Budsjett Regnskap Avvik Kilde: Kommunens årsmelding og regnskap for 2007, side 17 Tabell 2 viser at kun tre av åtte rammeområder har mindreforbruk. Dette utgjør ca 2 mill. De fem andre rammeområdene har et merforbruk. Oppvekst og pleie og omsorg har størst merforbruk av disse. Tabellen viser at det er et merforbruk i forhold til vedtatt budsjett for rammeområdene på 6,5 mill. I årsrapporten beskrives det generelt at 2007 var et svært vanskelig år når det gjelder økonomistyring og rapportering. Årsrapporten beskriver og at ny organisasjonsstruktur ble vedtatt gjennomført per , hvor budsjettet for 2007 ble lagt etter sektormodellen. Det ble igangsatt et arbeid tidlig på året for å tilpasse driftsbudsjettene til ny organisering. Årsrapporten viser til at budsjettarbeidet viste seg å være langt mer krevende enn antatt, og etter hvert så en at de store områdene ikke hadde samsvar mellom budsjettrammer og driftsnivå. Flere av enhetslederne beskriver at budsjettet for 2007 ikke var i samsvar med de driftsutgifter som enhetene hadde ansvar for i budsjettåret. Enhetsleder for eiendom og kommunal teknikk sier i intervju at i 2007 fikk de en overskridelse grunnet omorganiseringsprosess som påførte enheten kostnader som de ikke hadde kontroll over, og ansvaret for. Vanskelighetene besto i å finne grensene for de ulike sektorene for underbudsjettering på energi og lønn, og hvem som skulle betale dette. Enhetsleder for hjemmetjenesten sier at enheten nok er underbudsjettert og har et stort merforbruk både i 2007 og Årsaken til dette er at de har for mange stillinger, i tillegg til at lønnsoppgjøret ble dyrere enn det de hadde budsjettert med. Økonomisjef sier at i 2007 hadde kommunen et negativt netto driftsresultat på 13,5 mill noe som gjør at budsjettet ikke var realistisk. Konsulenten viser til at i 2007 var overforbruket stort ift. budsjett, men det var et overgangsår i forbindelse med omorganiseringen. Konsulenten sier også at regnskapet viste stort overforbruk for enkelte enheter. Ut fra driftsnivået var nok budsjettet urealistisk, men riktig ut fra kommunes totale driftsramme. Konsulent regnskap er involvert i beregning av inntektene for kommunen, hvor man benytter inntektsmodellen fra KS, som gir en god oversikt over rammene. Konsulent regnskap sier også at inntekter fra konsesjonskraft budsjetteres med data fra Gauldal energis prognoser, og i 2007 ble inntektene lavere enn prognosene. Hun sier videre at budsjettering av momskompensasjonen er vanskelig, det er tatt utgangspunkt i vedtatt investeringsbudsjett og beregnet kompensasjon av dette. Vedtak i budsjettåret med utsettelse av investeringer i løpet av budsjettåret, spesielt iht. til skoler, vanskeliggjør beregningen av den virkelige momskompensasjonen. I de siste årene har kommunen hatt få investeringer, og på slutten av 2007 ble det innført innkjøpsstopp. I første tertialrapport den vises det fremdeles til at driftsnivået fortsatt er for høyt i mange enheter og ligger godt over driftsrammen kommunestyret har gitt. Årsaken er, i følge tertialrapporten, for høy bemanning. I påfølgende budsjettreguleringssak reguleres driftssvikten på 2,3 mill. for å opprettholde budsjettbalansen. - Økonomistyring og rapportering - 15 Side 27

28 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Tabell 3 Budsjett og prognose for tjenesteområdene og driftsenhetene per , tall i kr Ramme område Oppvekst området Pleie og omsorg Folke valgte og stab Kultur, fritid og voksen opplæring NAV/ helse og familie Plan, næring og forvaltning Eiendom/ kommun al teknikk Årsbudsjettet Matetisk prognose Avvik Avvik etter tiltak Kilde: 2. tertialrapport 2008, side 6 I andre tertialrapport den vises det til at kommunen har betydelige utfordringer når det gjelder aktivitetsnivået. Det er en betydelig ubalanse mellom vedtatt budsjett og det aktivitetsnivået som er prognostisert per Dette gjelder i hovedsak pleie og omsorgsområdene etter at tiltak er gjennomført, og man vil ikke greie å levere en årsrapport i balanse, i følge tertialrapporten. Kommunen arbeider hardt med tilpasninger til vedtatte ramme Tids- og aktivitetsplanlegging i budsjettprosessen Konsulenten sier at budsjettprosessen tidligere ble gjennomført slik at økonomikontoret og økonomisjefen jobbet med utkast til budsjett med rådmannen, mens stabsledermøtet jobba med målene i planen. Tidligere kom enhetslederne mer med innspill, og man drøfta status på enhetsledermøter for å se og vurdere situasjon. Det var og er økonomikontoret som beregner rammene ut fra inntektene til kommunen. Konsulenten sier at innledes med å beregne det økonomiske handlingsrommet for kommende planperiode, ved å utarbeide et konsekvensjustert budsjett. Konsulenten sier at dette ble gjort etter at kommuneproposisjonen ble lagt frem i mai. Når statsbudsjettet blir lagt fram beregnes handlingsrommet endelig for rammeområdene. I følge kommunens rundskriv med tidsplan for utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett vises det til at: I september skal grunnlaget for økonomiplan være klart, enhetslederne er involvert. I oktober justeres rammene i forhold til statsbudsjettet, rådmannens forslag ferdigstilles. I november behandles økonomiplan i formannskap og sektorutvalg I desember behandles økonomiplan i kommunestyret, samt at sektorutvalg behandler detaljbudsjett for enhetene Økonomisjefen sier at hele økonomiseksjonen skal ta del i arbeidet og få et eierskap til økonomiplanen med årsbudsjett. Økonomisjefen sier også at arbeidet i utvalgene er preget av at de har for lita tid til å jobbe med årsbudsjettet. Han sier videre at planen er at økonomimedarbeidere i økonomiseksjonen skal ut og jobbe sammen med enhetene. Dette både for kvalitetssikring og for å sikre at enhetsledere forstår dette bedre. Økonomikontoret har prøvd ut denne måten å jobbe på og fått gode tilbakemeldinger fra en enhetsleder som mente prosessen ga god involvering og større forståelse. Økonomisjefen sier de begynte forseint i Dette arbeidet er avhengig av resultatet av statsbudsjettet, men økonomikontoret kan uansett gjøre unna en del arbeid så det ikke blir så hektisk. Dersom kommunen hadde startet budsjettprosessen i mai vil det ha vært tilstrekkelig tid til å klare dette på en god måte. Enhetslederne viser til at de begynner med budsjettarbeidet i september/oktober. På skole og barnehage fordeles budsjettet i forhold til en ressursfordelingsmodell. Begge modellene er under vurdering i dag. Enhetslederne sier at tidsfrister i prosessen til tider kan oppfattes veldig stram. Enhetslederen mener at budsjettarbeidet ofte blir utført etter ordinær arbeidstid og det er både Sum - Økonomistyring og rapportering - 16 Side 28

29 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS personalansvar og skolefaglig ansvar som i mange sammenhenger må prioriteres før økonomiansvaret. 3.3 Revisors vurderinger Vedtak om økonomiplan og årsbudsjett er i samsvar med kommunelovens frister; innen årets utgang og før neste budsjettår. Kommunens rutiner for budsjettarbeidet beskriver tidsfrister, men mangler en beskrivelse av hvordan man skal utføre budsjettarbeidet og hvordan man skal bruke økonomiverktøyet i dette arbeidet. Disse rutinene hadde kvalitetssikret enhetsledernes budsjettarbeid og bidratt til at både utgifter og inntekter er i samsvar med driften av enheten i budsjettåret. Kommunens årsbudsjett i 2007 er basert på realistiske inntekter, med unntak av momskompensasjon og salg av konsesjonskraft. Det er viktig at kommunen legger til grunn forsiktighetsprinsippet ved vurdering av momskompensasjonen for å sikre at kommunen har realistiske inntekter før disse budsjetteres som inntekt. I 2007 var finansinntektene høyere enn mindreinntektene på momskompensasjonen og salg av konsesjonskraft. Dette medførte at inntektene totalt ble høyere enn budsjettert. I tillegg overholdes balansekravet,noe som sikrer at inntektsbudsjettet for 2007 er realistisk og i samsvar med kommunelovens 46. Regnskapets utgiftsside på rammeområdene i 2007 viser at fem av åtte rammeområder har merforbruk i forhold til vedtatt budsjett. Dette har likevel ikke betydning for realismen i budsjettet, fordi det er balansekravet som vektlegges. Kommunen har et regnskapsmessig resultat som viser 0 for 2007, noe som betyr at kommunens inntekter og utgifter er i balanse. Realismen i budsjettet vurderes mot om balansekravet overholdes, jfr. tolkningsrundskriv H Det stilles, etter revisors oppfatning, ikke krav til hvordan balansekravet overholdes. Det betyr at kommunens årsbudsjett er realistisk og i samsvar med kommunelovens 46 nr 3. Revisor konstaterer av 2. tertialrapportering for 2008 at pleie og omsorg har en betydelig høyere aktivitet enn det årsbudsjettet gir rammer for, og at balansekravet totalt ikke overholdes. I rapporten prognostiseres det et merforbruk på 12,5 mill per Dette indikerer at budsjettet ikke er realistisk for 2008, hvis prognosene i 2. tertialrapport blir i samsvar med det endelige regnskapsresultatet. Kommunen har et budsjettrundskriv med tidsplan for sitt budsjettarbeid. Bruken av tidsplan i budsjettarbeidet er anbefalt i veilederen fra KRD. Revisor sitter igjen med et inntrykk av at kommunen i hovedsak gjennomfører budsjettarbeidet fra september til desember. Det er en utfordring å få til en god involvering fra utvalg, formannskap og kommunestyre, samt samspill mellom rådmann med økonomikontor og enhetslederne i denne modellen. I veilederen fra KRD vektlegges det start av budsjettarbeidet allerede i mai/juni, hvor man da har et grunnlag for status for neste års inntekter og utgifter. Kommunen kan starte arbeidet med budsjettprosessen i juni, både med involvering fra politisk nivå og fra enhetsledere. Dette medfører at kommunens budsjettprosess blir mer i samsvar med anbefalt veileder fra KRD og gir mulighet til bedre involvering. 4 Økonomi- og delegasjonsbestemmelser I delproblemstillingen fokuseres det på om kommunens økonomi- og delegasjonsbestemmelser sikrer betryggende kontroll i samsvar med bestemmelser i lov, teori og interesseforeningers oppfatning av krav til betryggende kontroll. Kriterier og datainnhenting samt vurderinger for delproblemstillingen blir omtalt i egne underkapitler. 4.1 Revisjonskriterier Kommunens økonomi- og delegasjonsbestemmelser vurderes mot kriterier i kommuneloven, relevant utredning fra kommunal- og regionaldepartementet om intern kontroll og teori fra COSO-modellen. Også momenter som vektlegges av forbund for økonomiforvaltning og skatteinnfordring for å sikre betryggende kontroll i kommunene vektlegges. - Økonomistyring og rapportering - 17 Side 29

30 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Det er administrasjonssjefen som skal påse at kommunen er gjenstand for betryggende kontroll jfr. kommunelovens 23. Hva dette betyr konkret for kommunen er mindre regulert i lovverket. På dette grunnlaget har rådgivingsselskapet Agenda på oppdrag fra Kommunal og regionaldepartementet utarbeidet en undersøkelse om internkontroll i norske kommuner med fokus på status og utviklingsbehov. Rapporten ble ferdigstilt høsten Rådmennene i undersøkelsen gir utrykk for at den største utfordringen i forståelsen av paragrafen er å definere hva som ligger i begrepet betryggende kontroll. Det beskrives på Kommunal og regionaldepartementet hjemmeside at rapportens konklusjoner vil bli fulgt opp av en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene. Det finnes i dag flere modeller som beskriver hva som ligger i betryggende kontroll. Den kanskje mest kjente og anvendte i Norge er COSO-modellen. Den er et rammeverk og et verktøy for å kartlegge og evaluere den interne kontrollen. Intern kontroll defineres i videste forstand som en prosess, iscenesatt og gjennomført av virksomhetens styre, ledelse og ansatte. Den utformes for å gi rimelig sikkerhet for måloppnåelse innen følgende områder: Målrettet og kostnadseffektiv drift, pålitelig ekstern regnskapsrapportering og overholdelse av gjeldene lover og regler. Forbund for kommunal økonomiforvaltning 8 og skatteinnfordring er en interesseforening for kommunal sektor og har i sin folkevalgtopplæring lagt vekt hvilke elementer politikerne bør påse foreligger for å sikre kommunen en betryggende kontroll: økonomiregelverk, reglement med fullmakter samt at rutiner og ansvarsdeling er klart beskrevet og kjent for hele kommunens ledelse. Revisor vil i undersøkelsen legge vekt på at kommunens økonomi og delegasjonsbestemmelser er oppdaterte i forhold til kommunens organisering og synliggjør ansvar og myndighet i kommunen, samt at disse er kjent for hele kommunens ledelse. 4.2 Resultat av datainnhenting Datainnhentingen er basert på intervju og dokumentgjennomgang av relevante kilder, med fokus på kommunens økonomi- og delegasjonsbestemmelser Økonomireglementet Kommunen har et økonomireglement som viser helheten over økonomiske bestemmelser i kommunen. Reglementet skal legge grunnlaget for en sterkere bevissthet om kravet til gode administrative og økonomiske rutiner, intern kontroll, etc. Reglementet skal klarlegge ansvarsforhold, plassere ansvar og plikter og fastslå metoder for gjennomføring av kommunens oppgaver. Økonomisjefen ble ansatt i juni 08 og er usikker på statusen til økonomireglementet; han har ikke hatt tid til å vurdere dette og kan derfor ikke si mye om status her. Kommunen skal innføre et nytt e- fakturasystem og i den sammenheng skal økonomireglementet revideres. Økonomisjefen er usikker på hvor mye økonomireglementet brukes blant kommunens ledelse og ansatte. Enhetslederne er kjent med kommunens budsjett- og rapporteringsrutiner, som også er en del av økonomireglementet, men mindre kjent med økonomireglementet totalt Delegasjonsbestemmelser Delegasjonsreglementet ble vedtatt i K-sak 50/07 og skal sikre at avgjørelser og myndighetsutøvelse skjer i henhold til lover og regler, og kommunestyrets bestemmelser. Delegasjonsreglementet gjelder for alle saker der kommunale organer treffer avgjørelse, eller gir uttalelser på vegne av kommunen. All delegasjon til administrasjonen skjer til rådmannen som kan delegere myndigheten til andre kommunalt ansatte. Disse utfører alltid sine oppgaver på vegne av, og etter fullmakt fra rådmannen. All intern delegasjon skal gjøres skriftlig. 8 NKK er et forbund som jobber og fokuserer på faglig innhold for emner innen intern kontroll, økonomiske styringssystem, finansforvaltning, økonomi, innkjøp, lønn, regnskap, budsjett, innfordring etc. - Økonomistyring og rapportering - 18 Side 30

31 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Rådmannen har lederavtaler med enhetslederne som beskriver hvilken myndighet og hvilket ansvar som er delegert, blant annet for økonomiansvaret. Økonomisjefen sier at delegasjonsreglementet er godt nok beskrevet, med de svakheter alle reglement nødvendigvis har. Det er godt nok for å sikre kontroll, det er levende og diskutert. Det er imidlertid noe mangelfullt for enhetsledere og viser kun ansvar til rådmannen. Han sier at enhetsledere også har ansvar og myndighet som burde blitt mer synliggjort i delegasjonsreglementet. Økonomisjefen sier at politikerne kjenner rådmannens lederavtaler, men ikke rådmannens avtaler med enhetsledere. Det er mulig at noe av dette burde blitt synliggjort for politikerne. I kommunens organisasjonsbeskrivelse fra februar 2007 gis det en beskrivelse av myndighet og ansvar samt arbeidsmåter for hele kommunens organisasjon. Enhetslederne i undersøkelsen gir uttrykk for at de er kjent med både sitt økonomi-, fag- og personalansvar for sin enhet. 4.3 Revisors vurderinger Kommunen har både økonomi- og delegasjonsreglement, noe som er i samsvar med kommunelovens 23. Økonomireglementet mangler en oppdatering i forhold til den nye organisasjonsmodellen i kommunen fra februar 2007, samt at revisor er usikker på om hele dokumentet er kjent og brukes blant kommunens ledelse. Det er viktig at kommunen bruker dokumentet når økonomirutiner utarbeides, diskuteres og evalueres for å sikre at rutinene er kjent for hele kommunen, og for å sikre en betryggende kontroll, jfr. kommunelovens 23. Delegasjonsreglementet er vedtatt i k-sak 50/07 og beskriver hvilke fullmakter som er delegert politisk, og administrativt til rådmannen. Kommunens delegasjonsreglement mangler en beskrivelse av ansvaret til enhetsledere, som i reglementet er beskrevet i rådmannsansvaret. Rådmannen har i dag beskrevet dette i rådmannens lederavtaler med enhetslederne, som ikke er kjent blant politikerne. En beskrivelse av enhetsledernes ansvar og fullmakter i delegasjonsreglementet vil gjøre dette kjent for hele kommunens ledelse, både politisk og administrativt, og vil være med å styrke internkontrollen jfr. kommunelovens Økonomirapportering og oppfølging i kommunen I delproblemstillingen vil det fokuseres på om kommunens økonomirapportering og oppfølging er i samsvar med bestemmelser i lov og forskrift samt relevant teori på området. Kriterier og datainnhenting samt vurderinger for delproblemstillingen blir omtalt i egne underkapitler. 5.1 Revisjonskriterier Kommunens økonomirapportering og oppfølging vurderes mot kriterier i kommuneloven og forskrift om årsbudsjett, samt relevant teori om økonomistyring i det offentlige. Kommunelovens 47 viser til at årsbudsjettet er bindende for underordnede organer og at endringer på årsbudsjettet skal forelegges kommunestyret som vedtar nødvendige endringer ved behov. I forskrift om årsbudsjett 10 og 11 vises det til at administrasjonssjefen er pålagt å rapportere til kommunestyret om faktisk utvikling i inntekter og utgifter gjennom året, sett i forhold til vedtatt årsbudsjett. I merknader til forskriftens 10 og 11 heter det også at hvis avvik i forholdt opprinnelig budsjett oppdages, skal rapporteringen inneholde forslag på nødvendige tiltak for å opprettholde balanse i budsjettet. Det skal foretas endringer i årsbudsjettet når dette må anses påkrevd. Kommunestyret skal selv foreta de nødvendige endringer i årsbudsjettet. I merknadene vises det også til en beskrivelse av uttrykkene "gjennom året" og "rapporter" som angir at slik rapportering skal skje med jevne mellomrom og minimum to ganger pr. år. I teori om økonomistyring av Busch m.fl. beskrives det at selv om myndighet og ansvar er delegert, må budsjettansvarlige underlegges kontroll. Det legges vekt på at overordnete politiske og - Økonomistyring og rapportering - 19 Side 31

32 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS administrative organ har behov for informasjon, slik at de kan utøve styring på et aggregert nivå for å forstå helheten. Busch m.fl. mener man må spørre om rapporteringen er hyppig nok for å sette i verk tiltak av styrende organ for å kunne etterleve budsjettet i det aktuelle budsjettåret. For å kunne rapportere budsjettavvik flere ganger om året må budsjettene være periodisert, i følge Busch m.fl. Periodiseringen av budsjettet kan tilpasses kommunens rapporteringshyppighet, men det er mest hensiktsmessig med månedlig periodisering slik at budsjettansvarlig på eget initiativ kan oppdage avvik tidligst mulig og korrigere kurs. De anbefaler at det utarbeides fordelingsnøkler som tilpasses den enkelte tjeneste gjennom året for å periodisere budsjettet best mulig. Å styre den økonomiske utviklingen underveis i året krever at ledelsen setter i gang problemløsningsprosesser for å diskutere avvik og søke etter nye tiltak. Det beskrives også at når avvik er registrert må den budsjettansvarlige gi en forklaring på hva som er årsaken. Deretter må det utarbeides nye tiltak som kan korrigere eventuelle negative avvik (Busch m.fl). Revisor vil i undersøkelsen legge vekt på at økonomirapportering gjennom året, samt at oppfølging og tiltak for å opprettholde budsjettbalanse og hyppighet av denne er i samsvar med regelverket. I tertialrapportene er det viktig at periodiseringen gir et godt styringsverktøy basert på realistiske prognoser som viser utviklingen av drifta slik at enhetene kan styre drifta innenfor vedtatte budsjett. 5.2 Resultat av datainnhenting Datainnhentingen er basert på intervju og dokumentgjennomgang, og viser kommunens økonomirapportering, kommunens oppfølging av dette og periodisering av budsjettet i rapporteringen Kommunens økonomirapportering Kommunen har i 2007 og 2008 gjennomført tertialrapportering til politisk nivå. Med unntak av 1. tertial 2007 beskriver rapportene avvik mellom budsjett regnskap, samt at budsjettregulering følger saken eller påfølgende sak. Rapportene for 2007 og 2008 viser et betydelig merforbruk på flere enheter og rammeområder. I 2. tertialrapport 2008 gis det en beskrivelse av sykefravær og økonomi generelt, oppdelt på driftsenhetene hvor det foreligger enhetsrapporter med kommentarer på avvik. I tillegg gis det en rapportering på handlingsmål i rapporteringen for alle områdene og enhetene, budsjettrapport på investeringsprosjekt og en oversikt over vedtak og hvilken status disse har. 1. og 2. tertialrapport ble i 2007 behandlet i juni og oktobermøtet i kommunestyret. Tilsvarende praksis ble gjennomført for tertialrapporteringen i Staben og enhetsledere sier at kommunen har månedsrapportering fra enhetsleder til rådmann. Rapporteringen skjer ved hjelp av regneark og synliggjør avvik i drift ift. budsjett. Ved avvik fra budsjett skal dette forklares og det skal skisseres hvordan avvik skal dekkes inn. Hvis dette ikke går, må merforbruk dekkes inn fra andre områder for å oppnå budsjettbalanse. Økonomisjefen mener at månedlig rapportering er unødvendig og at enhetslederne selv kan ta ut rapporter fra Agresso - regnskapssystem som gir et godt bilde av situasjon for enhetsledere. Økonomisjefen har oppfattet at enhetslederne mener at Agresso er vanskelig fordi systemet benyttes sjelden. Økonomisjef ønsker at rapportering skal tilpasses den enkelte enhetsleder slik at det blir nyttig for de det gjelder og ønsker å utarbeide en rapporteringsmal for å hjelpe enhetsledere her. Flere av enhetslederne sier at rapporteringssystemet til kommunen er vanskelig å bruke, og prognosene er både vanskelig å forstå samt upresise. De må i tillegg ha mye informasjon for å forklare avvik i rapportene. - Økonomistyring og rapportering - 20 Side 32

33 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Kommunens oppfølging av økonomirapportene Kommunestyret har tatt tertialrapporteringene fra 2007 og 2008 til orientering. I første tertial 2007 ble det vedtatt at tertialrapporten ga liten oversikt over økonomisk status for drifta per og rådmannen pålegges å påse at dette bedres for senere rapportering. I andre tertial 2007 ble budsjettreguleringen vedtatt sammen med tertialrapporten uten merknader til innhold. I 2008 ble det fremmet en egen sak med budsjettregulering i etterkant av tertialrapporteringen. I andre tertial beskrives det i en tabell at kommunen prognostiserer et regnskapsmessig merforbruk på 12,5 mill, etter gjennomførte tiltak i påfølgende budsjettregulering. Dette skyldes merforbruk på enhetene og i hovedsak rammeområde for pleie og omsorg. I rapporten vises det til usikkerheten i finansmarkedet og at dette kan ved årets slutt endres, noe som kan påvirke merforbruket positivt eller negativt. Økonomisjef sier at politikerne tar litt lett på oppfølginga, de tar tertialrapportering kun til orientering og ved avvik er det lite diskusjon. Det vedtas ikke krav til administrasjonen. Økonomisjef mener at utvalgene kan ha større diskusjoner og "løfte" disse til formannskap og kommunestyret. Han sier den politiske diskusjonen ofte er for detaljorientert og man greier ikke å se det store bildet for styring av økonomi i hele kommunen. Økonomikontoret konstaterte overforbruk i 2007, men de sier at det ble tvilt på prognosene. Staben sier at det viste seg at tallene var riktig. Staben og noen av enhetslederne sier at ved merforbruk skal dette forklares og det skal skisseres hvordan dette dekkes inn. Økonomisjef sier at kommunen kan ha en differensiert rapportering 9 som medfører at administrasjon kan selv ta ut rapporter og kan heller ta stikkprøver, alle skal rapportere hvert tertial. En enhetsleder sier at han tar ut rapporter for hele enheten for året som helhet og ser hvor mye som er brukt og hvor mye som er igjen. De har ukentlige møter hvor det diskuteres situasjon på de enkelte avdelingene. Enhetsleder får tilsendt økonomirapport og kommenterer underskudd i rapportene og evt. tiltak for å komme i null. En annen enhetsleder sier at det er vanskelig å redusere drifta, men det går ok. Det finnes muligheter og de benytter enheten seg av. Det har vært budsjettreguleringer internt tidligere, men enheten har ikke hatt en situasjon hvor det har vært behov for ekstrabevilgninger. Enheten har fjernet 8 faste stillinger. Enhetsleder ser at skole kan få utfordringer hvis man ser 10 år frem i tid, grunnet manglende undervisning. Skolen har i dag elevgrupper på elever på en lærer. I situasjoner der enheten ikke får tak i vikar, går også enhetsleder inn i undervisningen. En enhetsleder fra pleie og omsorg sier at det er veldig vanskelig å ta ned drifta, spesielt i den fasen enheten er i nå, hvor det skal sette i verk sparetiltak. Enheten har 5,4 mill i overforbruk i 2. tertial Det er lite enheten kan gjøre med dette inneværende år, men det kan vurderes tiltak for neste år Kommunens periodisering i økonomirapportene Økonomisjefen sier at periodiseringen for budsjettet ikke har fungert, det blir for mye fokus på enkelt måneder og ikke hele året. Han sier det er tilstrekkelig å rapportere hver tertial for de som "har det på stell". Økonomisjefen sier at for de enhetene som sliter er det nyttig å rapportere hver måned, og at det må legges opp til et differensiert rapporteringssystem i kommunen. Flere enhetsledere sier at det er et periodiseringsproblem i rapporteringa; inntekter blir ikke med i en periode og tallene som rapporteres synliggjør derfor ikke den faktiske situasjonen. Enhetslederne bruker tid til å forklare at tallene blir feil, og det er viktig å kjenne til de overføringene som vil komme. 9 Med dette menes at det vil kunne bli nødvendig å differensiere rapportering på bakgrunn av utfordringene til de enkelte driftsenhetene. Mao. bruke mer tid og hyppigere rapportering for de som har de største utfordringene. - Økonomistyring og rapportering - 21 Side 33

34 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Flere enhetsledere peker også på at det er mulig problemet har med egen kompetanse og forståelse for økonomi å gjøre. En enhetsleder sier at rapportenes periodisering i år har hatt en matematisk utregning for året som helhet. Han sier at det kan være problematisk å se helheten på denne måten, eksempelvis ved at sykelønnsrefusjoner og andre inntekter ikke er synliggjort på riktig periode i økonomirapportene. Enhetsleder må kjenne til disse for å skjønne at budsjettet og prognosene sannsynligvis vil stemme ved årets slutt. Enhetslederen mener at dagens periodisering har utfordringer med å synliggjøre utgifter og inntekter i kommunen. 5.3 Revisors vurderinger Kommunen gjennomfører tertialrapportering til politisk nivå to ganger i året, dette er i samsvar med bestemmelsene i kommuneloven og forskrift om årsbudsjett. Tertialrapportene viser utvikling av inntekter og utgifter gjennom året med unntak av 1. tertial 2007 noe som i hovedsak skyldes organisasjonsendringen i februar Det er viktig at kommunen også i omorganiseringsprosesser har fokus på økonomisk rapportering og oppfølging av denne for å sikre at kommunen holder seg til vedtatte rammer, og eventuelt rapporterer avvik på disse for å korrigere kursen. Tertialrapportene behandles i juni- og oktobermøtet i kommunestyret med budsjettreguleringer eller i påfølgende sak. Det er viktig at kommunen er klar over at budsjettreguleringene da får kun knapp halvårsvirkning for første tertial og kun virkning for november og desember for andre tertial. Det kan være hensiktsmessig å vurdere om rapporteringen skal behandles tidligere i kommunestyret, for å sikre at tiltak får virkning over en større del av budsjettåret enn det dagens rapportering legger til rette for. En tidligere rapportering til kommunestyret i budsjettåret vil gi større effekt for budsjettreguleringer ved tiltak som og reduserer merforbruket totalt. Ved 2. tertialrapportene i 2008 vises det til at kommunen prognostiserer et regnskapsmessig merforbruk på 12,5 mill etter at tiltak er gjennomført. De som er intervjuet sier at det gjennomføres månedlig rapportering administrativt og at avvik skal forklares og tiltak igangsettes. Revisor savner et større fokus på avvik og igangsetting av tiltak, for å korrigere kurs. Flere av enhetslederne sier at rapporteringssystemet er vanskelig å bruke og forstå. Enhetslederne må ha mye tilleggsinformasjon for å forklare avvik i økonomirapportenes prognoser og faktiske forbruk. Det er viktig at rapportene gir et bilde av utgiftene i perioden og at enhetslederne får nok opplæring/kursing for å forstå kommunens rapporteringssystem. Dette arbeidet er med å sikre at rapporteringen fungerer etter hensikten. Både enhetslederne og staben bekreftet at periodiseringen i rapporteringen ikke har fungert tidligere. Kommunen har i 2008 laget en matematisk prognose som skal gi et uttrykk for hvordan budsjettets utgifter belastes i regnskapsåret. Det er flere enhetsledere som stiller spørsmål ved om den matematiske prognosen gir et tilnærmet riktig bilde av når utgifter og inntekter føres. Dagens rapportering medfører at enhetsledere må ha kunnskap utover det rapportens avvik gir uttrykk for. Enhetslederne trekker frem som positivt at de nå har en prognose for årets slutt, slik at rapporten ikke bare gir fokus på en enkelt periode, men også på hele året. Det er viktig at kommunen evaluerer kommunens periodisering i 2008 og ser på mulighet for at periodiseringen gir et best mulig bilde av utgiftene og inntektene i de ulike budsjettperiodene i regnskapsåret. 6 Kunnskapsdeling og samspill mellom økonomikontoret og enhetene I delproblemstillingen vil det fokuseres på om kommunens ledelse har tilstrekkelig kunnskap til å ivareta økonomiansvaret i samsvar med kommunens egne delegasjons- og økonomibestemmelser. Kriterier og datainnhenting samt vurderinger for delproblemstillingen blir omtalt i egne underkapitler. - Økonomistyring og rapportering - 22 Side 34

35 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 6.1 Revisjonskriterier Kunnskapsdeling og opplæring vurderes mot kriterier i kommunens egne rutiner og bestemmelser som regulerer økonomiansvaret. Disse hentes fra kommunens delegasjonsreglement, lederavtaler og organisasjonsbeskrivelsen fra februar Kommunens delegasjonsreglement viser til at all delegasjon til administrasjonen skjer til rådmannen, som kan delegere sin myndighet til andre kommunalt ansatte. Disse utfører alltid sine oppgaver på vegne av og etter fullmakt fra rådmannen. All intern delegasjon skal gjøres skriftlig. I rådmannens lederavtaler med enhetene vises det til hva som forventes av samtlige enhetsledere. De har ansvar for å ha drifta i balanse samt at det skal rapporteres på utviklingsmål i økonomiplan/handlingsprogram gjennom rutiner knyttet til tertialrapport og årsmelding. I kommunens organisasjonsbeskrivelse fra februar 2007 vises det til at kommunen skal administreres med to ledernivå. I tillegg til rådmannen skal det være enhetsledere som rapporterer direkte til rådmannen hvor enhetsleder skal ha delegert myndighet innenfor drift, økonomi og personal som gjør det mulig å ta et fullstendig resultatansvar. Denne myndigheten skal ikke delegeres videre, men det kan gis et begrenset lederansvar til avdelingsledere, fagledere, arbeidsledere m.v. Organisasjonsbeskrivelsen viser også til at staben, der og økonomikontorer er plassert, skal gi enhetene best mulig støtte og veiledning innenfor administrative oppgaver og slik ha en servicefunksjon overfor enhetslederne. Staben skal også bidra til å kvalitetssikre arbeidet som utføres. Staben skal også tilby opplæring overfor enhetene, formidle informasjon, utarbeide retningslinjer og informere om styringsdokumenter. Enhetslederne har ansvar for å ha kunnskap i forhold til administrative arbeidsoppgaver, aktivt forholde seg til informasjon som presenteres og følge opp gjeldende retningslinjer og prosedyrer. Revisor vil i undersøkelsen legge vekt på økonomikontorets veiledning av enhetslederne samt samspill, slik at de mottar opplæring som sikrer at økonomiansvaret ivaretas i samsvar med delegert myndighet. 6.2 Resultat av datainnhenting Datainnhentingen er basert på intervju og dokumentgjennomgang av relevante kilder hvor det fokuseres på økonomikontorets veiledning og samspill med enhetslederne samt opplæring av disse. Konsulent sier at økonomikontoret tidligere orienterte den enkelte enhetsleder om rutiner, oppgaver og ansvar. Dette har også vært tema på ledermøter og på andre samlinger. Konsulent viser til at i budsjettsammenheng er det arrangert kurs for alle enhetsledere hvor kommunen har benytta seg av en konsulent fra KS til opplæringen. Økonomikontoret har god kompetanse til å veilede enhetslederne i følge økonomisjef. Økonomisjef sier at den enkelte enhetsleder har mye uformell kontakt med økonomikontoret og ber om hjelp. Økonomikontoret har begynt å jobbe med serviceerklæring hvor samspillet med enhetsledere er en viktig del av dette. Økonomisjef mener at enhetslederne har god kunnskap om egen enhet mens kunnskapen om totalbildet for kommunen er til dels fraværende. Lederutviklingsprogrammet som er i gang bidrar at enhetslederne ser helheten, og gir en felles plattform for kommunen. Flere enhetsledere sier at det gjennomføres opplæringsmøter med økonomikontoret. Enheten har en positiv kontakt med økonomikontoret, det har vært et godt samarbeid hele tida, med et positivt løft i det siste. Enhetene har faste kontaktpersoner på økonomikontoret hvor de får råd og veiledning. De sier også at det er stor oppmerksomhet på økonomi og på innsparing i kommunen, og dette blir tatt opp for å få en felles plattform i ledergruppa. Generelt sier enhetslederne at det er viktig at de har åpne linjer og god kontakt med økonomikontoret. - Økonomistyring og rapportering - 23 Side 35

36 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Noen av enhetslederne har deltatt på økonomikurs for ikke-økonomer i regi av KS og sier at de får gå på de kurs som etterspørres. Det er opp til enhetsleder selv å kurse seg. Enhetslederne prioriterer hva de skal delta på i forhold til andre arbeidsoppgaver. Andre enhetsledere sier at de ikke har vært på kurs for budsjettering og rapportering og har hatt liten tid eller ressurser til å delta på dette. Enhetslederne har med tida fått et større ansvar og har ikke fått planlagt opplæring fra økonomikontoret, noe som savnes. Enhetslederne har ikke fått tilbud om å delta på kurs rettet mot økonomiområdet. De sier at det er opp til enhetslederne selv å ta kurs. Alle enhetslederne deltar nå i lederutdanning i kommunen i regi av rådmannen. En av enhetslederne som er relativt nytilsatt sier han har ikke fått opplæring på bruk av økonomisystemet bortsett fra en gjennomgang av kontoplan med økonomikonsulent. Denne gjennomgangen var veldig bra og enhetsleder og økonomikonsulent har en veldig god dialog på dette området. Enhetsleder skal gjennomgå opplæring neste uke og håper at økonomisystemet blir tema. Staben og enhetslederne bekrefter at kommunen mangler en generell plan for kunnskap. En enhetsleder sier at selv om det ikke foreligger en kompetanseplan i kommunen, så kommer den til uttrykk i gjennomført internopplæring, økonomikurs for ikke-økonomer, det pågående lederutviklingsprogrammet samt kontinuerlig samhandling og veiledning. Enhetslederne føler selv også et ansvar for å tilegne seg kunnskap knyttet til ulike delområder på eget initiativ. 6.3 Revisors vurderinger Økonomikontoret har et godt samspill og kunnskapsdeling med enhetslederne, noe som enhetslederne bekrefter selv. Det er viktig at administrasjonen beskriver hvordan dette samspillet skal fungere slik at begge parter er kjent med dette. Økonomisjef har tanker om at dette kan utformes i en serviceerklæring, noe som vil forplikte begge parter og sikre rutiner for hvordan samspillet skal fungere. Det er også viktig at økonomikontoret legger til rette for at enhetslederne forstår hvordan både budsjettprosessen og tertialrapporteringen skal gjennomføres og kvalitetssikres i samspillet. Dette for å sikre at økonomiansvaret ivaretas i samsvar med delegert myndighet og vedtatte rammer. Det er revisors oppfatning at ikke alle enhetslederne har fått god nok opplæring i å håndtere økonomisystemene i kommunen. Kommunen må ta en gjennomgang av opplæringen av enhetsledere for å sikre at alle får opplæring i samsvar med deres behov. Dette kan gjøres ved å utarbeide en plan for kunnskap, som vil gi en systematisk opplæring av ansatte noe kommunen mangler. Økonomiopplæringen legges inn som et av tiltakene der og vil være med å ivareta at kunnskapsnivået er i samsvar med delegert ansvar og myndighet. 7 Innrapportering av tjenestedata i KOSTRA I delproblemstillingen vil det fokuseres på om kommunens gjennomføring av innrapportering av tjenestedata i KOSTRA er i samsvar med lov og forskrift samt relevante veiledere på området. Kriterier og datainnhenting samt vurderinger for delproblemstillingen blir omtalt i egne underkapitler. 7.1 Revisjonskriterier Kommunens tjenesterapportering i KOSTRA vurderes mot kriterier i kommuneloven og forskrift om rapportering fra kommuner, samt veileder fra KOSTRA som omhandler kvalitetssikring av registrering og verifisering av data i kommuner. Kommunelovens 49 om rapportering fra kommuner viser til at de plikter å gi departementet løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer. I forskrift om rapportering fra kommuner 8 vises det til at kommuner selv har ansvar for at de data som fremkommer i kommunens regnskapsrapport og tjenesterapport har en tilstrekkelig kvalitet. Det er også kommunen sitt ansvar at dataene er i samsvar med de spesifikasjonskrav som er stilt av departementet i denne forskriften. - Økonomistyring og rapportering - 24 Side 36

37 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Fra veileder fra Kommunal- og regional departementet 2003 om KOSTRA - kvalitetssikring av registrering og verifisering av data har revisor vektlagt følgende momenter i undersøkelsen for å vurdere kommunens innrapportering: Det skal opprettes en KOSTRA ansvarlig i kommunen, med stedfortreder Organisering av arbeidet dokumenteres og publisert internt i kommunen Arbeidet har en tidsplan og årshjul hvor viktige frister i innrapporteringen er beskrevet Kommunen evaluerer siste års rapportering med sikte på forbedringer av rapportering til neste år Utfylling av skjemaer krever fagkompetanse og skal utføres av fagpersoner i enhetene. I tillegg skal enhetene peke ut en person som skal være ansvarlig for å kvalitetssikre dataene. Det anbefales et samarbeid mellom fagpersoner i tjenester og fagansvarlig regnskap for å kvalitetssikre data. Bruken av KOSTRA til styringsinformasjon i kommunen 7.2 Resultat av datainnhenting Datainnhentingen er basert på intervju og dokumentgjennomgang av relevante kilder for å vurdere kommunens innrapportering av tjenestedata. Det rapporteres inn totalt 29 skjema for tjenestedata, i tillegg til regnskapsdata fra kommunen. Økonomisjef sier at konsulent regnskap har kunnskap om KOSTRA innrapporteringen og koordinerer dette i dag, men ser også at kommunen er sårbar på området og at her må noen av økonomikonsulentene inn for å koordinere dette arbeidet i tillegg. Økonomisjef viser til at enhetstallene i KOSTRA skal være tilgjengelig og brukes til benchmarking internt i kommunen. Økonomisjef sier at det er viktig og være klar over at KOSTRA ikke er fasit, men kan være en god rettesnor. Konsulent sier at kommunen brukte KOSTRA-tall både i 2007 og Det er viktig å holde på det samme systemet over tid slik at en kan følge med på utviklingen. I årsmelding og regnskap 2007 benyttet kommunen KOSTRA data for å sammenligne egen tjenesteproduksjon med tilsvarende i sammenlignbare kommuner for alle rammeområdene. I rapporten som omhandler vurdering av skolestrukturen i Midtre Gauldal, utarbeidet av Ressurssenter for omstilling i kommunene, benyttes blant annet KOSTRA-tall som grunnlagsdata. Konsulent regnskap sier at hun følger opp innrapporteringen, og at det er to personer ved økonomikontoret som kan gjøre denne jobben. I forbindelse med regnskapsavslutningen sendes det hvert år ut et skriv til enhetene som viser eksakte frister for "når ting skal skje" i løpet av året. I dette skrivet framkommer også innrapporteringsfrister. I tillegg deltar konsulent regnskap på møter med enhetslederne for å gå gjennom krav til regnskap, hvor det også presiseres viktigheten av korrekt utfylling og rapportering i KOSTRA. Konsulent regnskap sier at det er satt opp ei liste over ansvarlig for innrapportering for hvert enkelt skjema. Hun har samlet rapporteringsansvarlige til et felles møte for å gjennomgå skjemaene for rapportering og hvordan dette skal utføres. Konsulent sier at kommunen tar kontakt med andre kommuner og med fylkesmannen hvis det er behov for avklaringer i forhold til KOSTRA. Hvis konsulent regnskap fortsatt skal ha ansvar for innrapporteringen vil årets innrapportering evalueres før neste innrapportering skjer. Konsulent regnskap er usikker på hvor mye enhetene kvalitetssikrer tallene i KOSTRA. Enhetsleder for en skole og barnehage sier at han får beskjed om når det skal rapporteres i KOSTRA. Han sier at tallene ikke kvalitetssikres etter at de har sendt dem. Enhetsleder sier at de alltid har vært to som har jobbet med innrapportering for skolen, mens for barnehagen har enhetsleder gjort dette selv. Enhetsleder ser utfordringer med å registrere på riktig funksjon for ansatte når de både deltar i barnehage, skole og SFO. Enhetsleder for tekniske tjenester og eiendom sier at de er to personer som passer på at dette blir riktig, de enkelte avdelingslederne rapporterer for sine områder. Enhetsleder er ikke veldig involvert i - Økonomistyring og rapportering - 25 Side 37

38 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS rapporteringa, men han går over i etterkant for å kvalitetssikre tallene. Enhetsleder sammenligninger egen tjeneste med andre kommuner for å sjekke og kvalitetssikre. Enhetsleder sier at rådmannen har stort fokus på KOSTRA-tall og det er derfor viktig at rapportering gjøres riktig. Enhetsleder sier at de blant annet har satsa mye på ledningskartlegging samt kartlagt eiendomsmassen, og har rimelig god kontroll på disse områdene. Enhetsleder innen pleie og omsorg sier at det er avdelingslederne som har kompetanse på rapportering, de har fagsystemet - Gerica - og dette viser antall, behov mm. Fagsystemet bidrar til å sikre at rapporteringen blir korrekt. Det er flere som samarbeider om innrapporteringen i pleie og omsorg. 7.3 Revisors vurderinger Kommunen innrapporterer tjenestedata i samsvar med kommuneloven og bestemmelsene i forskrift om rapportering. Det er revisors oppfatning at kommunen benytter seg av KOSTRA som styringsinformasjon, noe som er i samsvar med intensjonen i KOSTRA. Det er konsulent regnskap som koordinerer innrapportering av tjeneste- og regnskapsdata i kommunen i dag, men dette er ikke avklart administrativt. Revisor mener det er viktig å ha en intern avklaring av ansvarsforholdet over hvem som koordinerer innrapportering til KOSTRA. Dette sikrer at rapporteringen planlegges og gjennomføres i samsvar med lov og forskrift samt veiledere på området. Kommunen har rutiner som viser når innrapporteringen skal gjennomføres, med egen tidsplan samt en beskrivelse over hvem som er ansvarlig for å rapportere inn de ulike skjemaene til KOSTRA. Noen enhetsledere gir uttrykk for at det er to personer som kvalitetssikrer innrapportering av data, mens andre enhetsledere er alene om dette arbeidet. Revisor savner en rutine som beskriver hvordan kommunen skal kvalitetssikre dataene og hvem som blir ansvarliggjort i forhold til denne oppgaven. Dette vil være med å sikre at innrapporteringen skjer i samsvar med krav i lov og veiledere til KOSTRA. 8 Høring Høringsrapporten ble sendt Midtre Gauldal kommune i brev av med svarfrist Rådmannens høringssvar ble mottatt i brev av , underskrevet av økonomisjef. Høringssvaret er vedlagt rapporten i sin helhet i vedlegg 3. I høringssvaret fra Midtre Gauldal påpekes følgende forhold: Side 15, første avsnitt: "Revisor tar forbehold om at kommunens prognoser i tabellen er riktig" Revisor fjerner setningen i samsvar med kommunens høringsuttalelse. Side 20, femte og niende avsnitt: kommunens presisering av "differensiert rapportering" Revisor legger ved kommunens presisering som en fotnote til femte avsnitt. Side 21, syvende avsnitt: kommunen er usikker på hva som menes med: "Enhetsledere må ha en kunnskap utover det rapportens avvik gir uttrykk for" Revisor presiserer setningen til "Enhetslederne må ha mye tilleggsinformasjon for å forklare avvik i økonomirapportenes prognoser og faktiske forbruk." Side 26, femte avsnitt: Revisor forholder seg til fylkesmannens uttalelser og fjerner følgende setning: "Revisor stiller spørsmål om kommunens praksis her strider med merknadene til 10 i årsbudsjettforskriften og kravet til budsjettbalanse i økonomirapporteringen." - Økonomistyring og rapportering - 26 Side 38

39 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS 9 Konklusjon og anbefalinger Hovedproblemstillingen i forvaltningsrevisjonen er om kommunens planlegging, rapportering og oppfølging er tilfredsstillende ut fra behovet for økonomisk styringsinformasjon. For å besvare hovedproblemstillingen belyses fem delproblemstillinger i prosjektet. Disse omhandler: Om kvaliteten i budsjettet er i samsvar med kommunens behov for planlegging og styringsinformasjon Om kommunens økonomi- og delegasjonsbestemmelser sikrer en betryggende kontroll Om samspillet mellom kommunens ledelse på alle nivå er god nok for å sikre en god økonomirapportering og oppfølging i kommunen Om det er tilstrekkelig kunnskap i organisasjonen blant enhetsledere til budsjettering og rapportering Om påliteligheten i rapporteringen fra kommunen til KOSTRA er god nok Konklusjon på delproblemstillingene er: Kommunen har vedtatt årsbudsjettet for 2007 og 2008 innenfor vedtatte frister i kommuneloven. Årsbudsjett for 2007 var ikke basert på realistiske utgiftsrammer for 5 av 8 rammeområder men balansekravet mellom utgifter og inntekter ble opprettholdt i regnskapsåret, og kommunen hadde et regnskapsmessig resultat på 0. Dette medfører at vedtaket er i samsvar med kommunelovens 46 og tolkningsrundskriv H 19-05, som vektlegger balansekravet ved regnskapsårets slutt for vurdering av realismen i budsjettet. Kommunens tertialrapportering for 2008 viser at driftsutgifter til rammeområdet for pleie- og omsorg har betydelig merforbruk, og at det totalt prognostiseres med et betydelig overforbruk. Hvis prognosen stemmer opprettholdes ikke balansekravet mellom utgifter og inntekter, noe som medfører at budsjettet ikke blir realistisk for Kommunen har en tidsplan for sitt budsjettarbeid, noe som er i samsvar med veileder fra KRD. Revisor har inntrykk av at kommunen har utfordringer med å få til god nok involvering i budsjettarbeidet fra enhetsledere og politisk nivå. Dette kan løses ved å starte budsjettarbeidet tidligere, noe som kan gi bedre involvering fra aktørene i budsjettarbeidet. Enhetslederne mangler en rutinebeskrivelse/praksis med maler, som redegjør for hvordan de skal utføre budsjettarbeidet, samt benytte kommunens økonomiverktøy godt nok for å kvalitetssikre dette arbeidet. Kommunen har både økonomi- og delegasjonsreglement som er med å sikre en betryggende kontroll jfr. kommunelovens 23. Økonomireglementet mangler en oppdatering i forhold til kommunens organisasjonsendring fra februar Det er viktig at kommunen bruker dokumentet når økonomirutiner utarbeides, for å sikre at rutinene er kjent for hele kommunens ledelse. Delegasjonsreglementet beskriver hvilke fullmakter som delegeres til rådmannen, revisor savner likevel en beskrivelse av enhetslederes ansvar og fullmakter i reglementet, som kan bidra til at disse blir kjent for hele kommunens ledelse. Kommunens hyppighet av tertialrapportering til politisk nivå er i samsvar med kravene i kommuneloven og forskrift om årsbudsjett. Kommunestyrets behandling av tertialrapporteringen kan vurderes i lys av å sikre at avvik oppdages tidligere i budsjettåret med korrigerende tiltak noe som vil bidra til å redusere eventuelle merforbruk i budsjettåret. Tertialrapporteringen oppleves som vanskelig å forstå av enhetslederne, og spesielt den månedlige prognosen stilles det spørsmål om. Den årlige prognosen i rapporteringen oppleves positiv blant enhetslederne. Det er viktig at kommunen kontinuerlig evaluerer prognosene i økonomirapporteringen, slik at de tilpasses behovet til enhetslederne og viser et riktig bilde av utgifter og inntekter i budsjettåret. Økonomikontoret har et godt samspill og god kunnskapsdeling med enhetsnivå, noe enhetslederne bekrefter. Det er viktig at kommunen beskriver hvordan dette samspillet skal fungere. Det vil forplikte både økonomikontoret og enhetsledere til å ivareta økonomiansvaret i samsvar med delegert myndighet. Revisor har også en oppfatning av at det ikke er gjennomført en systematisk opplæring av alle enhetsledere i forhold til bruk av kommunens økonomisystemer. En opplæring vil være til hjelp for - Økonomistyring og rapportering - 27 Side 39

40 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS enhetslederne, slik at de ivaretar sitt økonomiansvar og kan synliggjøres som ett av flere tiltak i en kunnskapsplan som kommunen mangler. Innrapportering i KOSTRA gjennomføres i samsvar med kommuneloven og med bestemmelsene i forskrift om rapportering. Kommunen benytter også KOSTRA til styringsinformasjon, noe som er i samsvar med intensjonen til regelverket. Det savnes likevel at kommunen klargjør hvem som skal koordinere innrapporteringen administrativt, og rutiner for hvordan data som innrapporteres kvalitetssikres. Konklusjon på hovedproblemstillingen er: Kommunens planlegging, rapportering og oppfølging av økonomisk styringsinformasjon er i hovedsak i samsvar med kommuneloven, forskrifter, veiledere og anbefalt faglitteratur. Kommunen har likevel et forbedringspotensial i å kvalitetssikre data og involvere både enhetsledere og politikere i kommunens budsjettprosess. Kommunens økonomi- og delegasjonsbestemmelser kan benyttes mer i daglig arbeid, samt at enhetsledernes ansvar og myndighet kan synliggjøres mer enn det som gjøres i dag. Kommunens tertialrapportering kan vurderes endret, slik at kursen kan korrigeres tidligere enn i dag. Tertialrapporteringens prognoser bør også evalueres kontinuerlig for å ivareta oppfølgings- og styringsbehovet i kommunen. Det er viktig at kommunen vedtar tiltak når økonomirapporteringen avdekker merforbruk for å sikre at budsjettbalansen overholdes. Kommunen mangler en avklaring av hvordan samspillet mellom økonomikontoret og enhetslederne skal fungere, samt et system for systematisk opplæring, slik at delegert økonomisk ansvar og myndighet ivaretas. Det mangler en klargjøring av hvem som er KOSTRA-koordinator administrativt, samt utarbeidelse av rutiner for kvalitetssikring av data. Revisor anbefaler Midtre Gauldal kommune å: Vurdere budsjettprosessen med tanke på involvering og kvalitetssikring i budsjettarbeidet Oppdatere kommunens økonomi- og delegasjonsbestemmelser Vurdere kommunens tertialrapportering med henblikk på hyppighet og periodisering slik at disse tilpasses kommunens styrings- og oppfølgingsbehov Sikre systematisk opplæring av enhetsledere i forhold til delegert myndighet og ansvar Utarbeide rutiner som sikrer at kommunens innrapportering i KOSTRA koordineres og kvalitetssikres - Økonomistyring og rapportering - 28 Side 40

41 Vedlegg 1 - Kilder Lov og forskrift: LOV nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner - kommuneloven. FOR nr 1423: Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner FOR nr 1425: Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. Tolkningsrundskriv H 19/05 - Kommuneloven og lov om interkommunale selskaper, Tolkninger fra departementet i tidsrommet 1. April Juli 2005, kapitel 13 - økonomibestemmelser. Kommunestyrevedtak i Midtre Gauldal kommune: K-sak 57/06 - Økonomiplan K-sak 60/07 - Økonomiplan K-sak 25/07 - Tertialrapport K-sak 43/07 - Tertialrapport K-sak 26/08 - Tertialrapport K-sak 49/08-2. tertialrapport 2008 F-sak 60/07 - økonomiplan prosess, forutsetninger og utfordringer Reglement i Midtre Gauldal kommune Økonomireglement Delegasjonsreglement Rutiner for budsjettering og rapportering i kommunen Organisasjonsbeskrivelse februar 2007 Veiledere og rapporter KRD - Planlegging og økonomistyring i omstillingstider - APRIL 2001 KRD - Veileder KOSTRA, Kvalitetssikring av registrering og verifisering av data i kommuner og fylkeskommuner KRD - Internkontroll i norske kommuner Norsk institutt for by- og regionforskning - rapport 2002:21 Flat struktur og resultatenheter Intervju: Rådmannen, økonomisjef, konsulent regnskap, konsulent - tidligere økonomisjef, enhetsleder Støren barneskole og SFO, enhetsleder hjemmetjenesten, enhetsleder kommunalteknikk, enhetsleder funksjonshemmede og enhetsleder for Budal oppvekstområde. Faglitteratur: Busch, Johnsen, Vanebo (2002) Økonomistyring i det offentlige, utgitt av universitetsforlaget - 3. utgave, Oslo 29 Side 41

42 Vedlegg 2 - Lov, forskrift og merknader 23. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. 2. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 45. Årsbudsjettet. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 46. Årsbudsjettets innhold. 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 47. Årsbudsjettets bindende virkning. 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. 49. Rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. 1. Kommuner og fylkeskommuner plikter å gi departementet løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer. FOR nr 1423: Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 6. Årsbudsjettets innhold og inndeling I tilknytning til årsbudsjettet skal det gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen eller fylkeskommunen har nyttet ved framstilling av årsbudsjettet. En beskrivelse av organiseringen av arbeidet med årsbudsjettet skal inngå i redegjørelsen. Den enkelte bevilgning skal føres opp med beløp og en tekst som angir hva bevilgningen gjelder. I tilknytning til bevilgningen skal kommunestyret eller fylkestinget angi mål og premisser knyttet til bruken av bevilgningen. Slik angivelse kan likevel utelates dersom anvendelsen åpenbart følger av bevilgningens tekst og beløp. 30 Side 42

43 Merknader til 6 i forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Første ledd stiller også krav om redegjørelse om organiseringen av arbeidet med årsbudsjettet. Som eksempel på type informasjon som bør tas med kan være om administrasjonen har fremmet et fullstendig forslag til årsbudsjett for formannskapet eller fylkesutvalget. Videre kan hele eller de vesentligste elementer i kommunens eller fylkeskommunens økonomireglement, jf. 4 tas med her. Andre ledd angir at hver bevilgning, det være seg i drifts- eller investeringsbudsjettet, skal føres opp med navn og beløp. Bevilgninger skal føres opp i budsjettskjema 1B. Loven og forskriften åpner for at det i bevilgninger til formål kan gjøres fradrag for tilhørende inntekter (nettobudsjettering). Kommuner og fylkeskommuner som ønsker det kan føre opp inntekter (anslag på inntekter) og bevilgninger hver for seg. Forskriften åpner for å legge til rette for at kommunestyret og fylkestinget kan drive utstrakt målstyring og rammebudsjettering. Ved bevilgninger som gir vide fullmaktsrammer til underordnede organer vil navnet å beløpet ha svært begrenset informasjonsverdi. I slike tilfeller stilles det derfor krav om å angi mål mv. som er knyttet opp mot bevilgningen, for eksempel antall behandlingsplasser, undervisningstimer mv. Selv om forskriften åpner for å legge til rette for mål- og rammestyring, er dette likevel ikke noe krav. Kommunestyrer og fylkesting som ønsker det, vil fortsatt kunne fastsette detaljerte årsbudsjett med spesifiserte bevilgninger. I så fall kan angivelse som nevnt over utelates, jf. siste setning. For eksempel kan det ved bevilgning på X antall kr til lærebøker ved skole A være unødvendig med noen nærmere angivelse som nevnt. 10. Budsjettstyring Administrasjonssjefen, eventuelt kommune- eller fylkesrådet, skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen i inntekter, innbetalinger og utgifter, utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak. Merknader til 10 Første setning pålegger administrasjonssjefen, ev. rådet å rapportere til kommunestyret om den faktiske utvikling i inntekter og utgifter sett i forhold til de inntekter og bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettet. Uttrykkene «gjennom året»og«rapporter» angir at slik rapportering skal skje med jevne mellomrom og minimum to ganger pr. år. Ut over dette setter forskriftene ikke nærmere krav til selve rapporteringen som nevnt, slik at den praktiske tilrettelegging vil være opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune ut fra hva en lokalt eller regionalt finner hensiktsmessig. Andre setning gjelder ikke selve rapportene som nevnt over, men mulige tiltak dersom rapportene avdekker eventuelle avvik i forhold til gjeldende årsbudsjett. Med «tiltak» siktes det her ikke alene til justeringer i de oppførte inntekter og bevilgninger som er nødvendige for å sikre/opprettholde kravene til balanse i årsbudsjettet, men også til mulige tiltak innenfor budsjettrammene. For eksempel justeringer av måltall, tjenesters innhold osv. Det vises for øvrig til forskriften 3, jf. kommuneloven 45 hvor endringer i årsbudsjettet skal skje på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget, ev. rådet. 11. Endringer i årsbudsjettet Det skal foretas endringer i årsbudsjettet når dette må anses påkrevd. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv foreta de nødvendige endringer i årsbudsjettet. Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. 8. Innhold, dokumentasjon og kvalitet Kommunene har selv ansvar for at de data som fremkommer i kommunens regnskapsrapport og tjenesterapportering har en tilstrekkelig kvalitet. Rapporteringen til statlige myndigheter skal foretas i henhold til den detaljeringsgrad som er fastsatt i vedlegg eller i skjemaer om tjenesterapportering. Statistisk sentralbyrå kan stille ytterligere krav til identifisering av mottak av elektroniske data. 31 Side 43

44 Kommunen plikter å benytte verktøy for kvalitetssikring som stilles til disposisjon av Statistisk sentralbyrå. Dersom kommunens regnskapsrapport til statlige myndigheter er konvertert fra kommunens bevilgningsregnskap, skal metode for slik konvertering være attestert av revisor. Attestasjon skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Merknader til 8 Innhold, dokumentasjon og kvalitet Første ledd slår fast at ansvaret for dataenes kvalitet ligger hos kommune eller fylkeskommune. Det er også kommune eller fylkeskommune sitt ansvar at dataene er i samsvar med de spesifikasjonskrav som er stilt av departementet i denne forskrift. Annet ledd stiller krav om at den obligatoriske detaljeringsgrad som er fastsatt i denne forskrift følges. Ved rapportering av tjenestedata gjelder detaljgraden som er gitt i skjemaene tjenesterapportering. Dette gjelder også dersom elektroniske skjema blir gjort om til filuttrekk. Statistisk sentralbyrå kan stille krav til organisering av fil (record) ved mottak av elektroniske data jf. rapporteringshåndbok fra Statistisk sentralbyrå. Tredje ledd fastslår at kommunen skal benytte de verktøy for kvalitetssikring og kontroll av data som blir stilt til disposisjon før data overføres til sentrale myndigheter. Fjerde ledd oppstiller en regel om at revisor skal attestere metoden som er benyttet dersom regnskapsrapporten til statlige myndigheter er konvertert fra kommunene eller fylkeskommunens bevilgningsregnskap. Dette innebærer at revisor skal påse at inntekter/utgifter i regnskapsrapporten stemmer overens med inntekter/utgifter i bevilgningsregnskapet. Videre at tallene fra bevilgningsregnskapet er registrert og konvertert til riktig dimensjon (jf. rapporteringsforskriftens vedlegg 1, 2, 3 og 5) i regnskapsrapporten. Kontrollen skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Uttalelsen stiles til kommunen/fylkeskommunen. Rundskriv H-19/05 Realismekravet ved budsjettering av inntekter og utgifter - KRD Kommuneloven 46 nr. 3 Inntektssiden bør ta utgangspunkt i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet (St.prp. nr. 1), der blant annet regjeringens anslag for kommunenes inntektsvekst for det påfølgende år publiseres. Kommunens budsjetterte inntekter bør ligge innenfor regjeringens prognose. Dersom kommunen opererer med et annet anslag, må avviket begrunnes. Anslag for det kommende års rammetilskudd publiseres samtidig i Grønt hefte (beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1). Kommunen bør ta utgangspunkt i dette og korrigere for eventuelle endringer som følge av de påfølgende budsjettforhandlingene i Stortinget. Disse vil til en viss grad kunne estimeres, avhengig av hva slags type endringer i forhold til de foreslåtte rammer som Stortinget vedtar. Det endelige rammetilskuddet vil dessuten basere seg på befolkningstall som foreløpig ikke er kjent. Kommunen vil således kunne avvike noe fra de opprinnelige anslagene dersom den kan begrunne en forventet endring i befolkningstall eller sammensetning. Mens vesentlige deler av inntektssiden ligger utenfor kommunens kontroll, vil utgiftssiden i større grad være opp til kommunen å bestemme. Vurderingen av realismekravet for utgiftsnivået vil i større grad måtte bero på skjønn, men hva som vil være tilstrekkelige utgiftsrammer innen det enkelte tjenesteområde, vil være vanskelig å bedømme. Vurderingen bør heller ikke innskrenke kommunens muligheter til å foreta omprioriteringer mellom utgiftsformål. Betraktningene rundt budsjettets utgiftsside bør derfor hovedsakelig begrense seg til å påse at balansekravet overholdes, med mindre det åpenbart skulle framgå at bevilgningene ikke vil være tilstrekkelige til å oppfylle klart definerte minimumskrav til omfang og standard for den aktuelle tjeneste. Betydelige reduksjoner fra tidligere års bevilgninger og anvendelse må imidlertid kunne forklares ut fra hvilke tiltak kommunen akter å iverksette. 32 Side 44

45 Vedlegg 3 - Kommunens høringssvar 33 Side 45

46 Side 46 34

47 Side 47

48 Postadresse: Postboks 216, 7302 Orkanger Hovedkontor: Orkdal rådhus, Bårdshaug Tlf Side 48

49 Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2008/762-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget 6/ Kommunestyret 26/ Saksbehandler: Eva J Bekkavik Kontrollutvalgets årsmelding for 2008 Vedlegg 1 Årsmelding 2008 SAKSDOKUMENTER: 1. Årsmelding for kontrollutvalget for SAKSUTREDNING: Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet forslag til årsmelding for kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune, der vi har oppsummert aktiviteten i kontrollutvalget i Kontrollutvalget vedtar sin endelige årsmelding på bakgrunn av utsendte administrative forslag, samt eventuelle egne innspill i møtet den Kontrollutvalget er kommunestyrets eget kontroll- og tilsynsorgan og skal forestå det løpende tilsynet med kommunen og kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret. Utvalget rapporterer sine saker til kommunestyret løpende gjennom året, men for å oppsummere foregående års aktivitet og for å gi kommunestyret et innblikk i kontrollutvalgets virksomhet, utarbeider kontrollutvalget sin egen årsmelding som legges frem for kommunestyret til orientering. Kommunestyret har til enhver tid, men kanskje særlig i tilknytning til behandlingen av årsmeldingen, anledning til å komme med synspunkter knyttet til kontrollarbeidet i kommunen. Side 49

50 Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret, administrasjonen, revisjonen og sekretariatet. Utvalget kan derigjennom bidra til en velfungerende forvaltning og tillit til kommunen. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS KONKLUSJON Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å oversende årsmeldingen til kommunestyret til orientering. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLING: Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding for 2008 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2008 til orientering. Saksprotokoll i Kontrollutvalget Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding for 2008 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2008 til orientering. Side 50

51 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2008 Kontrollutvalget Side 51

52 Årsmelding 2008 kontrollutvalget Innledning Kontrollutvalget velges av kommunestyret og skal på vegne av kommunestyret føre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktig til å velge et kontrollutvalg og lovgiver har med de siste endringene i kommuneloven uttalt ønske om å styrke kontrollutvalgets stilling i den kommunale forvaltningen. Kontrollutvalget hadde i 2008 følgende sammensetning: Medlemmer Varamedlemmer John Bjørkan Leder Odd Stenbro 1. vara John Morten Laugsand Nestleder Turid Kjellstad 2. vara Tove Solem Helgemo Medlem Bjørg Seime 3. vara Marie Malum Thomas Talsnes Medlem Medlem Kontrollutvalget består av fem medlemmer. Kommunestyret kan foreta nyvalg av kontrollutvalgets medlemmer, men da må hele utvalget velges på nytt. I henhold til kommuneloven skal minst et av medlemmene fra og med inneværende valgperiode være medlem av kommunestyret, dette kravet er oppfylt. Likestilling Kontrollutvalget består av 2 kvinner og 3 menn. Utvalget anser kravene i kommuneloven til jevn fordeling mellom kjønnene for å være ivaretatt og kontrollutvalget legger vekt på likebehandling mellom kjønnene i sin virksomhet. Utvidede oppgaver for kontrollutvalget. Lovendringer medførte at kontrollutvalgets rolle er styrket i den kommunale forvaltningen, gjennom et tydeligere ansvar for tilsynsfunksjonen i kommunen. Kommunestyrets overordnede ansvar for tilsyn og kontroll er også mer fremhevet. Lovendringen har gitt nye roller for både kontrollutvalg, sekretariat og revisjon var det tredje hele driftsår etter at Midtre Gauldal vedtok å slutte seg til et interkommunalt samarbeid for kommunal revisjon og sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune og 13 andre kommuner i fylket. Formål og målsettinger med kontrollutvalgets virksomhet Kontrollutvalgets oppgaver er i utgangspunktet gitt i kommunelovens 77, og i forskrift om kontrollutvalg av , men kommunestyret kan konkret be utvalget utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne. Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Side 52 2

53 Årsmelding 2008 kontrollutvalget Kontrollutvalget skal ifølge kommuneloven sørge for at følgende oppgaver blir utført: 1. Regnskapsrevisjon, som innebærer å bestille regnskapsrevisjon fra revisor, påse at kommunens årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, avgi uttalelse om årsregnskapet og påse at revisors påpekninger til årsregnskapet blir fulgt opp. 2. Forvaltningsrevisjon, der kontrollutvalget utreder behovet for, planlegger og bestiller forvaltningsrevisjonsarbeid, og rapporterer resultatene fra forvaltningsrevisjonsprosjekter til kommunestyret. 3. Gransking eller undersøkelser, enten på eget initiativ eller etter vedtak i kommunestyret. 4. Selskapskontroll, som innebærer å føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. 5. Valg av revisjonsordning, der kontrollutvalget avgir innstilling om valg av revisjonsordning til kommunestyret og eventuelt innstiller på valg av revisor. 6. Budsjett, som innebærer å utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Saksbehandlingen i kontrollutvalget Kontrollutvalget i Midtre Gauldal har i 2008 avholdt 5 møter og behandlet 34 saker. Regnskapsrevisjon: Som det fremgår foran under oppgaver for kontrollutvalget, oversendes hvert år en uttalelse til kommunestyret om kommunes årsregnskap. Kontrollutvalget anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for Forvaltningsrevisjon: Kontrollutvalget har i 2008 behandlet en forvaltningsrevisjonsrapport som omhandlet Offentlige anskaffelser følges regelverket?, rapporten er lagt frem for kommunestyret. Kontrollutvalget har i tillegg bestilt et forvaltningsrevisjonsprosjekt Økonomistyring og rapportering som vil bli behandlet av kontrollutvalget på møtet i februar Selskapskontroll: Selskapskontroll er en ny oppgave for kontrollutvalget, der utvalget på vegne av Midtre Gauldal kommune kan gå inn og gjøre undersøkelser i selskaper som Midtre Gauldal kommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier. Formålet er å følge opp at selskapene driver i tråd med kommunens vedtak og intensjoner med selskapets virksomhet. Kontrollutvalget gjennomførte i 2007 en begrenset eierskapskontroll, som inngår i begrepet selskapskontroll, i 4 selskaper. Rapporter ble behandlet av kommunestyre i september 2007 i sak 32/2007. Rådmannen skal på bakgrunn av vedtaket i kommunestyre legge frem forslag til rutiner for forvaltning og oppfølging av kommunens eierinteresser i utenforliggende selskaper og virksomheter. Eierskapsmeldingen skal legges frem for kommunestyret i april Side 53 3

54 Årsmelding 2008 kontrollutvalget Samarbeid Kontrollutvalget legger stor vekt på å være synlig og ha god kontakt med kommunens politisk og administrativ ledelse. Ordfører har deltatt på et av utvalgets møter, i forbindelse med aktuelle tema som har vært behandlet i utvalget har ansatte i ledelsen vært i møter for å orientere. Kontrollutvalget er også opptatt av erfaringsutveksling og kontakt med andre som ivaretar tilsynsoppgavene i offentlig sektor. Alle medlemmer i kontrollutvalget er invitert til bl.a. samlinger i regi av KonSek Midt- Norge IKS, NKRF og Forum for kontroll og tilsyn for kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. I november arrangerte KonSek Midt-Norge IKS Samling for kontrollutvalgene, 2 av kontrollutvalgets medlemmer deltok på samlingen. Kontrollutvalgets økonomi Kontrollutvalget har et forbruk i 2008 på kr ,- inkludert kjøp av sekretariats- og revisjonstjenester. Budsjettet er på kr ,-. Mer- og mindreforbruket kan spesifiseres som følger: Konto Tekst Regnskap 2008 Budsjett Godtgjørelser og sosiale utgifter , , Driftsutgifter, kurs og reiser 7.314, ,00 SUM DRIFTSUTGIFTER , ,00 Kjøp av revisjons- og sekretariatstjenester Art Tekst Regnskap 2008 Budsjett 2008 Kjøp fra IKS , ,00 NETTO DRIFTSRESULTAT , ,00 Det ble vedtatt et budsjett på kr ,- til revisjon og kr ,- til sekretariatstjenester for Kontrollutvalgets virksomhet går isolert sett med et mindreforbruk, årsaken til merforbruket er økningen på honoraret til revisjonen som ble vedtatt i representantskapet til Revisjon Midt-Norge IKS. Avslutning I tillegg til en oppsummering av årets virksomhet anser kontrollutvalget årsmeldingen som et dokument for å informere om utvalget og dets virksomhet. Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret og administrasjonen i Midtre Gauldal kommune. Utvalget takker for samarbeidet som har vært i året som har gått og ser frem til et nært og godt samarbeid i året som kommer. På denne måten kan kontrollutvalget på sin måte bidra til en velfungerende forvaltning og størst mulig tillit til kommunen, til beste for kommunen og den enkelte innbygger. Støren John Bjørkan Leder i kontrollutvalget Side 54 4

55 Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2008/764-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget 12/ Kommunestyret 27/ Saksbehandler: Eva J Bekkavik Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 Vedlegg 1 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 Utrykte vedlegg i saksmappen: 1. Sak KU-07/2009: Overordnet analyse for 2009, behandlet av kontrollutvalget på møte den Overordnet analyse med risiko og vesentlighetsvurdering av virksomheten i Midtre Gauldal kommune for SAKSUTREDNING I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, som skal vedtas endelig av kommunestyret. Planene skal utarbeides minimum en gang i løpet av valgperioden, og senest i løpet av første året i perioden. I 2008 har kontrollutvalget på bakgrunn av fjorårets plan for forvaltningsrevisjon bestilt følgende forvaltningsrevisjonsprosjekt: Økonomisk styring og rapportering i Midtre Gauldal kommune Resultatene fra undersøkelsen blir lagt frem for kommunestyret i mai Arbeidet frem mot forslag til plan for forvaltningsrevisjon i 2009 Kontrollutvalget fremmer i denne saken en revidert plan for forvaltningsrevisjonsarbeidet for Kontrollutvalget startet arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon på møte den 26. februar der utvalget gikk igjennom en overordnet analyse av den virksomheten som drives i regi av Side 55

56 Midtre Gauldal kommune. Mulige fokusområder som kom frem under møtet var: Barnevernstjenesten, omdømme og omdømmebygging, NAV, interkommunalt samarbeid, kunnskapsløftet, omsorgstjenesten, omorganisering i kommunen, eiendomsforvaltning, VARsektoren, plan og bygningsloven og SFO. Kontrollutvalgets sekretariat har i ettertid hatt samtale med oppdragsansvarlig revisor om mulige fokusområder for forvaltningsrevisjon. Saken ble lagt frem for ny behandling i kontrollutvalget den 23. april der utvalget fremmer en plan med fokusområder for forvaltningsrevisjon for 2009 til kommunestyret. Kommunestyret er i henhold til kommuneloven øverste tilsynsorgan i Midtre Gauldal kommune og i henhold til loven er det kommunestyret selv som må vedta plan for forvaltningsrevisjon for Med bakgrunn i den overordnede analysen, dialogen med kontrollutvalget og Revisjon Midt- Norge IKS i prosessen, har kontrollutvalgets sekretariat formulert forslag til fokusområder for forvaltningsrevisjon for Plan for forvaltningsrevisjon inneholder flere fokusområder for forvaltningsrevisjon enn det som det ressursmessig sett er mulig å få gjennomført i Fokusområder for forvaltningsrevisjon 2009 Barnevernstjenesten Egenbetaling for opphold i institusjon Omdømme og omdømmebygging Interkommunalt samarbeid Pleie og omsorg Andre fokusområder som også er av interesse: NAV Fremtidens skole Kunnskapsløftet Omorganisering Eiendomsforvaltning Plan- og bygningsloven Kostnadseffektivitet i VAR-sektoren Skolefritidsordningen Fokusområdene er beskrevet ytterligere i vedlagt utkast til plan for forvaltningsrevisjon for Det er så opp til kontrollutvalget og kommunestyret å foreta den endelige prioriteringen av hvilke områder som kontrollutvalget vil se nærmere på i Dersom det over tid oppstår forhold som gjør at prioriterte prosjekter blir uaktuelle, er det en fordel om kontrollutvalget har mulighet til å prioritere et annet prosjekt på lista. For å gjøre saksbehandlingen så smidig som mulig foreslår sekretariatet at kontrollutvalget ber kommunestyret om fullmakt til å foreta begrunnede omprioriteringer i planen dersom utvalget finner dette formålstjenlig. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS KONKLUSJON Kontrollutvalgets sekretariat legger herved frem forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Midtre Gauldal kommune for Etter at kontrollutvalget har behandlet planen legges saken frem for kommunestyret, som vedtar den endelige prioriteringen av forvaltningsrevisjonsarbeidet for Side 56

57 KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLING Kontrollutvalget slutter seg til det vedlagte forslaget til plan for forvaltningsrevisjon for Planen legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Saksprotokoll i Kontrollutvalget Kontrollutvalget ønsker å endre litt på de oppsatte kulepunktene i planen, følgende rekkefølge ble vedtatt: Pleie og omsorg Barnevernstjenesten Egenbetaling for opphold i institusjon Omdømme og omdømmebygging Interkommunalt samarbeid Nytt kulepunkt under andre fokusområder: Finansforvaltning Endringen og tillegget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Følgende rekkefølge ble vedtatt: Pleie og omsorg Barnevernstjenesten Egenbetaling for opphold i institusjon Omdømme og omdømmebygging Interkommunalt samarbeid Nytt kulepunkt under andre fokusområder: Finansforvaltning Side 57

58 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (Korrigert etter kontrollutvalgets behandling av sak 12/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009, på møte den 23. april). Side 58

59 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon basert på en overordnet analyse av kommunens virksomhet. Planen skal vedtas endelig av kommunestyret. Forvaltningsrevisjonsarbeidet har etter hvert blitt en svært sentral del av kontrollog tilsynsarbeidet i kommunal sektor og det er derfor viktig at kontrollutvalget og kommunestyret bruker plan for forvaltningsrevisjon som et redskap for å utøve en mest mulig målrettet og effektiv tilsynsfunksjon i kommunen. Kontrollutvalget og kommunestyret legger gjennom denne planen premissene for forvaltningsrevisjonsarbeidet for kommende år gjennom prioriteringen av prosjekter for Fremgangsmåte Plan for forvaltningsrevisjon bygger på en overordnet analyse av virksomheten i Midtre Gauldal kommune ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering. Formålet er å bidra til at Midtre Gauldal kommune oppnår målsettingene som kommunen har satt for sin virksomhet, eller unngår å komme i situasjoner som gjør at måloppnåelse begrenses eller som kan skade kommunens omdømme utad. Kontrollutvalget har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i plan- og styringsdokumentene i kommunen, handlingsprogrammet med økonomiplanen for kommunen som gir føringer for kommunens virksomhet fremover. Videre har utvalget sett på måloppnåelsen formulert i offentlig statistikk, regnskap og årsmelding. Hovedmål på de ulike utviklingsområdene Å sørge for en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressurser og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner. Skape levende og attraktive lokalsamfunn i alle deler av kommunen samtidig som Støren styrkes som kommunesenter Å bidra til utvikling av lokalt næringsliv med særlig vekt på verdiskapning basert på kommunens ressursgrunnlag Å bidra til god folkehelse, sosial trygghet og best mulig inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen Bidra til engasjement, deltagelse og samhandling både internt i kommunen og utad overfor andre samarbeidspartnere Tilrettelegge for en effektiv og sikker infrastruktur og ivareta materielle verdier samt liv og Helse Kommunale tjenester skal ha et høyt service- og kvalitetsnivå Sikre en lokal lovforvaltning basert på forutsigbarhet og likeverdig behandling. Å utvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon som arbeider kontinuerlig med læring og forbedring. Side 59 2

60 Sørge for en økonomisk planlegging og styring som er langsiktig og bærekraftig Utfordringer for kommunen Handlingsprogram/økonomiplan skisserte betydelige kutt i driftsutgiftene for å gi rom for nødvendige investeringer. Utgangspunktet var et betydelig overforbruk gjennom flere år, særlig innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Overforbruket har til dels vært finansiert gjennom høy avkastning på kommunens pengeplasseringer. Det har ved flere anledninger vært fokusert på sårbarheten ved å budsjettere med usikre inntektskilder som avkastning innen aksjemarkedet og andre pengeplasseringer. Befolkningsutvikling Midtre Gauldal kommune hadde ved utgangen av 2008 til sammen innbyggere. Nedgang i befolkningstallene har i mange tiår preget kommunen. Mens det i årene 1998 til 2002 var stabile eller noe økende befolkningstall, var det en nedgang i folketallet for 2003 og For 2005 var det igjen en positiv befolkningsvekst i kommunen. Et fallende innbyggertall har konsekvenser for kommunen på ulike måter, både med tanke på aktivitet i kommunens tettsteder og grender, og i form av at tjenestetilbudet er kostbart å opprettholde. Befolkningsstrukturen er preget av et voksende antall ungdommer og voksne, i forhold til andelen eldre. Med tanke på fremtidig verdiskaping er kommunens prosentvise andel barn og unge av stor betydning. Økonomi Kommunen ble i 2006 meldt ut av ROBEK-registeret. Brutto driftsresultat viste at kommunen i 2008 hadde driftskostnader som var større enn driftsinntektene. I 2008 var brutto driftsresultat på hele 8,9 mill. kroner i merforbruk. Her skal det normalt være midler igjen for å dekke renter og avdrag, fondsavsetninger og til investeringer. Netto driftsresultat for 2008 ble på i overkant av 32 mill. kroner i merforbruk. Årsregnskapet for Midtre Gauldal kommune for 2008 viste et regnskapsmessig merforbruk på i overkant av 29 mill. kroner. Statsbudsjettet for 2009 og endringer i inntektssystemet har gitt kommunen et relativt gunstig utgangspunkt for videre økonomisk planlegging. Det har imidlertid vist seg at utgiftsveksten de siste årene har vært betydelig større enn det som er lagt til grunn slik at det fortsatt er behov for et stramt økonomisk opplegg. Det er stor grad av usikkerhet knyttet til dagens økonomiske situasjon. Særlig vil rentenivået være viktig i forhold til investeringsplanen. Side 60 3

61 Fokusområder for forvaltningsrevisjon 2009 Pleie og omsorg Barnevernstjenesten Egenbetaling for opphold i institusjon Omdømme og omdømmebygging i Midtre Gauldal kommune Interkommunalt samarbeid Andre fokusområder som også er av interesse: Finansforvaltning NAV Fremtidens skole Kunnskapsløftet Omorganisering Eiendomsforvaltning Plan- og bygningslov Kostnadseffektivitet i VAR-sektoren Skolefritidsordningen 4 Side 61

62 Midtre Gauldal kommune Plan for forvaltningsrevisjon for 2009: Med bakgrunn i den overordnede analysen av Midtre Gauldal kommune og kommunens virksomhet og innspill som er kommet til underveis i prosessen, foreslår kontrollutvalget følgende forvaltningsrevisjonsprosjekter for gjennomføring i 2009: Fremtidens pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Kommunene står overfor betydelig omsorgsutfordringer i de kommende årene. Nye brukergrupper av yngre brukere med et større spekter av sosiale og helsemessige problemer, en aldrende befolkning, samt knapphet på omsorgsytere stiller samfunnet og kommunene overfor nye og formidable krav. En optimal balanse mellom sykehjem, omsorgsboliger, dagtilbud og hjemmetjenester er av avgjørende betydning. Videre må de ansatte få bruke mer av sin tid til de primære omsorgsoppgavene og mindre til transport, administrasjon, tilsyn og tunge løft. Gjennom St.mld. nr 25 Mestring, muligheter og mening Fremtidas omsorgsutfordringer gir Helse- og omsorgsdepartementet en oversikt over utfordringer og strategier for å utforme morgendagens omsorgstilbud i kommunene. I dette ligger også ulike virkemidler. I november 2006 vedtok kommunestyret i Midtre Gauldal Helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten som innebærer en gradvis omgjøring av institusjonsplasser til omsorgsboliger med heldøgns pleie- og omsorgstjenester i Soknedal, Singsås og Budal. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor dette temaet vil i første omgang være å sette fokus på kvaliteten av tjenestene i forhold til lovverk, kommunens målsettinger og befolkningens behov. Barnevernstjenesten I Midtre Gauldal kommune er det en forholdsvis høy andel med barneverntiltak. Barnevern er et tjenesteområde som stiller store krav til kommunen, både i forhold til å yte riktig hjelp til rett tid og ved at enkelttilfeller kan være svært ressurskrevende. I et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor barnevern vil det være aktuelt å se på tjenestene som ytes i dag og hvordan disse er tilpasset behovet i befolkningen. Videre kan det være aktuelt å se på organisering, styring og driften av kommunens tilbud på området. Egenbetaling for opphold i institusjon Det har vist seg under årsrevisjonen at det er svakheter i rutinene i forhold til egenbetaling for opphold i institusjon. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til egenbetaling rettes mot å se på korrekt utregning for langtidsopphold og for korttidsopphold. Et slikt prosjekt vil nok bli karakterisert som forholdsvis lite men det er absolutt et prosjekt det er aktuelt å vurdere. Side 62 5

63 Omdømme og omdømmebygging i Midtre Gauldal kommune Et godt omdømme er viktig for enhver kommune som vil tiltrekke seg nye arbeidsplasser og innbyggere, og som ønsker at ungdom blir boende eller kommer tilbake til kommunen etter endt utdanning. Ved å fremstå som en attraktiv og god kommune å bo i vil Midtre Gauldal kommune kunne skape utvikling og et livskraftig miljø. I denne sammenhengen er det viktig at Midtre Gauldal kommune har et godt omdømme, både hos kommunens egne innbyggere, i regionen og landet for øvrig. Omdømme kan enkelt defineres som det bildet folk har av kommunen. For å skape og opprettholde et godt omdømme er det viktig å ha fokus på hvordan kommunen fremstår, og på hvilken måte Midtre Gauldal kommune profilerer seg utad. Mediastrategi, hvordan politikere og ansatte omtaler sin egen arbeidsplass / kommune og hvordan kommunen markedsfører seg selv, er viktige forhold med tanke på å skape et godt omdømme. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til omdømme i Midtre Gauldal kommune kan rettes mot å se hva Midtre Gauldal kommune har gjort, og evt kan gjøre for å bygge et godt omdømme, både overfor egne innbyggere, potensielle nye innbyggere og næringsaktører. Videre kan det være aktuelt å kartlegge hvilket bilde folk har av Midtre Gauldal, både blant kommunens egne innbyggere og blant folk som bor utenfor kommunen. Med tanke på bosetting og tilflytting vil målgruppen særlig være unge mennesker i etableringsfasen. Interkommunalt samarbeid Gir interkommunalt samarbeid de effekter som er forventet? Et forvaltningsrevisjonsprosjekt her må kunne synliggjøre både gode og mindre gode erfaringer med interkommunalt samarbeid, hvilke områder som er egnet for interkommunalt samarbeid, ulike organisasjonsmodeller og hvilke kostnader og gevinster denne typen samarbeid gir. En annen side av interkommunale samarbeid er avtalene som ligger til grunn for samarbeidet. Er disse avtalene i henhold til lov og forskrift, og er det hensyntatt alle lover som et slikt interkommunalt samarbeid er underlagt? Finansforvaltning Hvordan skal Midtre Gauldal kommune forvalte sine midler i årene fremover? NAV NAV Midtre - Gauldal ble etablert som pilotkontor i Sør-Trøndelag og åpnet 3.oktober NAV reformen innebar en betydelig omlegging, der både kommunal og statlig virksomheter samlet under en felles paraply. Det er for tidlig å vurdere selve reformen, og det bør i så fall være et samarbeid mellom kommunen og staten, men det kan være aktuelt å vurdere avtalene som er inngått og hvordan disse slår ut for kommunen. Er avtalene gode og rettferdig mellom kommunen og staten, involverte kommuner samt øvrige samarbeidspartnere. Brukes kommunale midler i NAV systemet på en fornuftig måte. Side 63 6

64 Fremtidens skole Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er et betydelig satsingsområde for kommunen, og det er knyttet store forventninger til gjennomføring av endringer i struktur og innhold. En ny Reform 2006 (Kunnskapsløftet) innen skolen setter krav til pedagogisk opplegg, kompetanse og skolebygg. I den sammenhengen kan det være aktuelt å se nærmere på hva kommunen har gjort, og vil gjøre, for å innfri intensjonene i "Kunnskapsløftet". I dette ligger blant annet å sikre undervisningspersonale tilstrekkelig kompetanse og videreutdanning (kompetanseløftet), sikre den enkelte elev en tilpasset opplæring ut fra kunnskap og forutsetninger, og sørge for en bygningsmasse som er tilpasset krav til pedagogisk opplegg. Kontrollutvalget kan i et forvaltningsrevisjonsprosjekt kartlegge status i arbeidet og skissere hva som gjenstår for å implementere Kunnskapsløftet i skolen i Midtre Gauldal kommune. Omorganisering i Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune omorganiserte fra sin virksomhet til en 2- nivåmodell. Innføring av nye styringsmodeller kan være en utfordring. Både i forhold til å forankre styringsmodellen i organisasjonen, skape god tilbakerapportering og gi gode styringssignaler til politiske beslutningstakere. Kontrollutvalget kan via en forvaltningsrevisjon se på om hvordan ny organisering samsvarer med, og ivaretar målsettingene og prioriterte oppgaver i kommunen. Har kommunen oppnådd bedre tjenester ved å gå over til en 2 nivå modell? Eiendomsforvaltning Sitter kommunen på en riktig eiendomsmasse, blir denne utnyttet på riktig måte og finnes det eventuelt muligheter for alternativ bruk, sett i forhold til kommunens ansvarsområder, muligheter for inntjening og utnyttelsesgrad? Videre kan det være aktuelt å kartlegge vedlikeholdsbehov og vurdere om man klarer å opprettholde standarden på kommunale bygninger. Plan- og bygningslov Den ble det kunngjort en ny Plan- og bygningslov (plandelen). Fra samme tidspunkt ble plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kapittel I til VIIa opphevet. Etterlever kommunen plan- og bygningsloven og er de kjent med den nye plandelen? Kostnadseffektivitet i VAR-sektoren VAR-sektoren har en særstilling innenfor de kommunale budsjettene ved at denne skal være selvfinansierende, det vil si at tjenestenes kostnader kan faktureres til innbyggerne i form av kommunale avgifter. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. En gjennomgang av driften i deler av VAR sektoren kan være et aktuelt utgangspunkt for forvaltningsrevisjon. Side 64 7

65 Skolefritidsordning Ved SFO skal barna først og fremst få omsorg og tilsyn, men målsettingen er at de også skal få leke og delta i ulike kultur- og fritidsaktiviteter. Omsorgen og aktivitetene skal tilpasses hvert enkelt barn. Skolefritidsordningene er samlokalisert med skolene, og flere steder i kommunen også lokalisert svært nært barnehagen. Det er skolefritidsordning ved alle skolene. Etterspørselen etter tjenesten er størst på Støren. KOSTRA viser at det er langt færre elever ved skolefritidsordningen i Midtre Gauldal enn i andre sammenlignbare kommuner. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt her må kunne synliggjøre hvorfor SFO har så lav andel brukere. AVSLUTNING Ovenstående utkast til plan for forvaltningsrevisjon inneholder mange flere temaområder enn hva det er ressurser for å gjennomføre i Trolig vil det kun være aktuelt å gjennomføre 1 av prosjektene i kommende år. Kontrollutvalget setter likevel innfallsvinklene opp i planen, både for å tilkjennegi områder som kan være aktuelle for forvaltningsrevisjon, og for å ha prosjekter i reserve dersom det oppstår forhold som viser at de prosjektene som er høyest rangert likevel ikke er aktuelle for gjennomføring i Videre vil prosjekter som ikke blir prioritert i 2009 være aktuelle for gjennomføring senere, når planen skal rulleres med henblikk på forvaltningsrevisjonsarbeidet i Side 65 8

66 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2009/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/ Kommunestyret 28/ Saksbehandler: Daniel Kvisten Regnskap 2008 med inndekning av merforbruk Dokumenter i saken: 1 I Kontrollutvalgets uttalelse om Midtre GauldalKommunes årsregnskap for I Regnskap 2008 med noter Saksopplysninger Ifølge 10 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Dette ble gjort ihht. forskrift. I tillegg til årsregnskapet skal administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide en årsberetning med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen. Årsberetningen er tatt inn i årsmeldingen. Behandles som egen sak. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret. Utvalget behandlet saken i møte Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret innen 30. juni og skal behandles i samme møte. Regnskap Driftsregnskapet for 2008 er framlagt med et merforbruk på 29,177 mill. kr.. Da er det foretatt strykninger etter reglene i regnskapsforskriften for bruk av driftsmidler til investeringer og avsetninger til disposisjonsfond. Følgende strykninger er foretatt: Avsetning premieavviksfond kr Avsetning renter disposisjonsfond Strykninger i alt kr Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. 1 av 4 Side 66

67 Regnskapet er godkjent av Revisjon Midt-Norge. Revisjon og økonomisjef har i evalueringen blitt enige om at det må sees på layout for regnskap 2009 og vil samarbeide om å enes om en layout som er bedre enn regnskapsrapporten for Inndekning av merforbruk Størstedelen av merforbruket skyldes svikt i avkastning på pengeplasseringen. Bufferfondet er opprettet for å takle svingninger i avkastningen for å unngå påvirkning i kommunens driftsnivå. Rådmannen mener derfor det er riktig å bruke bufferfondet først før andre dekningsmåter vurderes. Det gir dette resultatet: Merforbruk til inndekning : Merforbruk Bufferfond Merforbruk e. bufferfond Etter rådmannen oppfatning er det 3 alternative måter å dekke inn det resterende beløp: 1. Inndekning over driftsbudsjettet Etter kl. 48 nr 4 skal et underskudd som ikke kan dekkes inn på budsjettet i det år regnskapet legges fram, føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Dette er teoretisk mulig. Oppdekning av merforbruket kommer i tillegg til kostnadsreduksjoner for tjenesteområdene som allerede er lagt inn i økonomiplanen for Totalt vil dette gi store konsekvenser for kommunes tjenesteproduksjon. Alternativt er nye inntektskilder, f. eks. eiendomsskatt. Å innføre eiendomsskatt vil ta tid og har lite inntektspotensiale de første årene. Det kan søkes om inndekning over 4 år, men dette medfører at kommunen havner på ROBEK-lista. Også dette alternativet vil ha store konsekvenser for tjenesteproduksjonen. I tillegg åpner kommuneloven for inndekning av underskuddet over 10 år. Da må de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene med inndekning over 2 eventuelt 4 år bli uforholdsmessig store. På grunn av kommunen finansielle formue er det små muligheter for å få godkjent en slik løsning. Med inndekning over 4 år blir driftskonsekvensene slik: Konsekvenser drift Totalt Driftsmessig reduksjon Kutt fra ØP Totale årlige kutt Å havne på ROBEK-listen betyr at vi får meldeplikt til fylkesmannen ved inngåelse av lån og langsiktige låneavtaler. Kort betyr dette at fylkesmannen må godkjenne alle investeringer i perioden hvor vi er på listen. I tillegg skal fylkesmannen godkjenne lovligheten ved kommunestyrets budsjettvedtak. Rådmannen anbefaler ikke denne løsningen da det vil ha for store konsekvenser for kommunens tjenesteproduksjon. Det er stor nok utfordring å gjennomføre driftsreduksjonene som ligger i økonomiplanen. Den eneste muligheten for å ta oppdekningen over driftsbudsjettet er å finne en ny inntektsskilde, for eksempel eiendomsskatt 2 av 4 Side 67

68 2. Inndekning ved bruk av momskompensasjon Momskompensasjon på investeringer er under omlegging, Tidligere er den inntektsført i driftsregnskapet, men skal for framtiden føres i investeringsregnskapet. Da mange kommuner er avhengig av disse inntektene i driften skal det være en overgangsordning på 5 år. For å komme i gang med omleggingen er momskompensasjonen i kommunens økonomiplan for lagt inn som finansiering av investeringene. Med de store investeringer kommunen får i 2009 og 2010 er det mulig å dekke inn merforbruket ved å inntektsføre momskompensasjonen i driftsregnskapet. Svikten i finansiering av innvesterignene må da dekkes opp med lån. Merkostnaden blir renter på lån som må tas opp. Vedtatt investeringsplan for 2009 er på 79,5 mill. og for 2010 på 124 mill. Momskompensasjon for disse 2 årene gir god dekking av merforbruket. Dersom 5 mill. av merforbruket dekkes opp i 2009 og resten i 2010 blir merkostnden med lån i økonomiplanperioden slik: (Her brukes 4 % rente ut fra dagens 5 års rente ligger under 4 %, 40 års avdragstid og at renter og avdrag belastes fra året etter opptak) Lånekostnader Bruk av formuen Deler av formuen kan brukes til inndekning av merforbruket for Effekten av dette er at vi får et lavere beløp i avkastning av og at dette er et tap sammenlignet med den portefølje vi har i dag. Etter kommunes finansreglement skal pengeplasseringen gi en høyere avkastning enn plassering i bank. Med den lave aksjeverdien som er i dag forventer markedet vesentlig verdiøkning framover, men at det kan ta tid. Hvis avkastningen blir høgre enn merkostnaden med låneopptak, noe som vurderes sansynlig, er det økonomisk riktig for kommune ikke å bruke av portefølgen. Vurdering Etter rådmannes vurdering er alternativ 2 beste løsning. Virkning på kommunes tjenesteproduksjon blir minst og formuen holdes inntakt i påvente av verdistingning i pengeplasseringen. Rentenedgangen i forhold til det som er lagt inn i økonomiplanen er på 2 %. På hele lånemassen vil dette utgjøre minimum fra 3 til 4 mill. kr. på årsbasis avhengi av renteutviklingen.. Rådmannen vil komme tilbake til dette og finansiering av de økte lånekosnader i rullering av inneværende økonmiplan. Rådmannens innstilling 1. Regnskap 2008 godkjennes 2. Hele bufferfondet brukes for delvis dekning av merforbruket i Resten av merforbruket dekkes ved bruk av momskompensasjon. Finansiering av investeringer i økonmiplan endres med nytt lån på kr i 2009 og kr i Merkostnaden med låneopptaket innarbeides ved rullering av økonomiplanen 3 av 4 Side 68

69 Saksprotokoll i Formannskapet Repr R. Refseth fremmet følgende forslag: 1. Regnskap 2008 godkjennes 2. Inndekning over driftsbudsjettet. Formannskapet voterte alternativt over fremsatte forslag fra repr R. Refseth og rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling vedtatt med 7 mot 1 stemme Tilrådning 5. Regnskap 2008 godkjennes 6. Hele bufferfondet brukes for delvis dekning av merforbruket i Resten av merforbruket dekkes ved bruk av momskompensasjon. Finansiering av investeringer i økonmiplan endres med nytt lån på kr i 2009 og kr i Merkostnaden med låneopptaket innarbeides ved rullering av økonomiplanen 4 av 4 Side 69

70 Regnskap Med noter 2008 Side 70

71 Innhold REGNSKAP NOTER TIL REGNSKAPET 15 2 Regnskap med noter 2008 Side 71

72 Regnskap Regnskapsskjema 1A Drift kr Regnskapsskjema 1A Kostra Regnskap Budsjett Oppr. budsj. Regnskap Driftsregnskapet art Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte 900: Renteutg., provisjoner og andre finsnsieringsutg Avdrag på lån FINANSUTGIFTER NETTO Til dekning av tidligere års rengskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 540, Til bundne avsetninger Bruk a tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger 940, Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overføring til investeringsbudsjettet TIL FORDELING DRIFT Rammeavstemming TILFORDELING på rammeområdene Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk / mindreforbruk = Regnskap med noter 2008 Side 72

73 Regnskapsskjema 1A Kostra Regnskap Budsjett Oppr. budsj. Regnskap Noter art Grunnlag for skatteanslaget og anslått beløp for inntektsutgjevningen Beløpene er hentet fra Statsbudsjettet 2004 og beregninger fra KS. Inntektsutgjevningen utgjør: Andre forventede fiskale inntekter Konsesjonsavgiftsfondet Naturressursskatt Andre generelle statstilskudd Elgprosjekt Gauldalen Revisjon av viltkart Midtre Gauldal kulturskole Kulturell skolesekk Oppvekstområdene felles Støren barneskole NAV, felles MG-Sykehjem - Teknisk/renhold Grindahaugen omsorgsboliger Kalvtrøa omsorgsboliger Omsorgsboliger Spjeldet Soknedal omsorgsboliger Frivillighetssentral Tiltak psykisk helsevern Boligtilskuddsordninger Forollhogna - Div. aktiv Flyktningetjenesten Oppvekstområdene felles Investeringskompensasjon Forventet utbytte fra kommunalt eide selskaper Gauldal Energi Trønderenergi Støren Trelast Bundne avsetninger og bruk av slike Avsetninger Hjemmepc LNF-Kontoret Viltfond/fallvilt Elgprosjekt Gauldalen Revisjon av viltkart Tiltak for landbruket Prosjekt skogbruksplan Midtre Gauldal kulturskole Kulturell skolesekk Voksenopplæring flyktn. / innv OU-prosjekt oppvekstområdene Støren barneskole Budal skole Hauka/Soknedal oppvekstområde Helsesøstertjenesen NAV, felles 0 Regnskap 0 med noter Tiltak til rusmiddelbrukere SLT Krise- og beredskapsgruppe Side 73

74 1 000 kr Regnskapsskjem Kostra Regnskap Budsjett Oppr. budsj. Regnskap Noter art Støren barneskole Budal skole Hauka/Soknedal oppvekstområde Helsesøstertjenesen NAV, felles Tiltak til rusmiddelbrukere SLT Krise- og beredskapsgruppe MG-Sykehjem - Pleieavd Hjemmetjenesten Soknedal Hjemmetjenesten Singsås Grindahaugen omsorgsboliger Kalvtrøa omsorgsboliger Omsorgsboliger Spjeldet Hjemmetjenesten, felles Tiltak psykisk helsevern Boligtilskuddsordninger Støren vassverk Kloakker Renseanlegg Slamtømming Konsesjonsavgiftsfondet Kommunalt næringsfond Prosjekt Bygdeutvikling Forollhogna - Div. aktiv Merkevare Gaula Flyktningeguide Oppvekstområdene felles Bundne driftsfond Bruk Hjemmepc Viltfond/fallvilt Elgprosjekt Gauldalen Revisjon av viltkart Tiltak for landbruket Kommuneblad Midtre Gauldal kulturskole Museer Tusenårssted Kjentmannsmerke Oppvekstområdene felles Støren barneskole Regnskap med noter 2008 Side 74

75 1 000 kr Regnskapsskjem Kostra Regnskap Budsjett Oppr. budsj. Regnskap Noter art Budal skole Hauka/Soknedal oppvekstområde Midtre Gauldal ungdomsskole Tiltak til rusmiddelbrukere Snurruhagen Trygg Framtid MG-Sykehjem - Pleieavd MG-Sykehjem - Teknisk/renhold Hjemmetjenesten Støren Hjemmetjenesten Soknedal Hjemmetjenesten Singsås Hjemmetjenesten Budal Hjemmetjenesten, felles Boligtilskuddsordninger Gaula Natursenter Støren vassverk Kloakker Renseanlegg Slamtømming Feiervesen BliLyst-programmet Prosjekt Organisasjonsutvikling Gaula natursenter (320) Konsesjonsavgiftsfondet Kommunalt næringsfond Næringspark Prosjekt Bygdeutvikling Forollhogna - Div. aktiv Merkevare Gaula Flyktningetjenesten Renter Avdrag Regnskap med noter 2008 Side 75

76 1.2 Regnskapsskjema 1B Fordeling på rammeområdene kr Enhet Regnskap Budsjett Oppr. budjs. Regnskap Fordeles på rammeområdene Folkevalgt / Stab Sum R Oppvekst felles Støren barneskole Støren barnehage Hauka/Soknedal oppvekst Singsås oppvekst Budal oppvekst Støren ungdomsskole Sum R Kultur, fritid og voksenoppl Sum R Midtre Gauldal sykehjem Hjemmethjenesten Enhet for funksjonshemmede Sum R NAV Helse og familie Sum R Næring, plan og forvaltning Sum R Eiendom og kommunalteknikk Sum R Spes. tiltak og tjenester Sum R Sum Regnskap med noter 2008 Side 76

77 1.3 Regnskapsskjema 2A Investering kr Regnskapsskjema 2A Kostra Regnskap Budsjett Oppr. budsj. Regnskap Investeringsregnskapet art Investeringer i anleggsmidler 000: Utlån og forskuttering 520, Renter og avdrag på lån 500: Avsetninger 530: Årets finansieringsbehov (L1:L2) Finansieres slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler 660:670, Tilskudd til investeringer 810:850, 880: Mottatte renter og avdrag på utlån og refusjo 920, 700: Andre inntekter 600:650, 790, 900: Sum ekstern finansiering (L7:L11) Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidl. udisp Bruk av avsetninger 940: Sum finansiering (L12:L14) Udekket / udisponert (L5 - L15) Regnskap med noter 2008 Side 77

78 1.4 Regnskapsskjema 2B Fordeling på investeringsprosjekt 1000 kr Regnskapsskjema 2B Kostra Regnskap Budsjett Oppr. budsj. Regnskap Investeringsregnskapet art Prosjekt Infrastruktur / Bredbånd Ephorte - Sentralt arkiv IT-sikkerhet og infrastruktur Intranett og styringssystem Integrering telefoni og data Barnehagene - IKTprogram Planlegging - inv. skolene Støren barneskole - Utvidelse Kulturhus Inv. skoler og barnehager Opptrapping IKT i skolene Singsås barnehage - Bygging Singsås skole - Utbygging Singsås barnehage - Tilpassing lokaler Forprosjekt Singsås skole og barnehage Ombygging Soknedal skole Støren ungd-skole - Utbygging IKT - IPLOS mm MG Helsesenter - Innr. 2. etg Helsesøs.-IT pleie/vaksinasjonsreg Snurruhagen servicesenter - ombygging Regnskap med noter 2008 Side 78

79 Inst. - Fornyelse utstyr Soknedal tj. - Utbedr. tak og kjøkken Fiskerampe Prestteigen GEO-data Dig. kartverk Kvalitetsheving av GAB MG Rådhus - Ombygging NAV MG Rådhus - Ombygging ny struktur Brannsikring av bygg Kommunale utleieboliger - kjøp Moøya industribygg - Salg seksjon(tidl.gvs) Skyss-stasjon Støren st Salg gml. Esso bensinst Fredheim gml.skole Salg Doktorgården Singsås Lysgården - Ombygging ny struktur Utbedring bruer Oppg. til 10 tons aksellast Utsk. PCB-armatur veilys Investering E-veger Parkeringsplass Støren kirke St.vassv. - Utbygging Kloakk - Utbygging / Oppryding Ledningsnett Frøsethløkja Nye boligområder Sørmoen boligfelt Frøsethløkja Soknesøra/Liøya ind.omr Budal kirke - Utv. kirkegård Skriver / kopimasking stab - leasing Skriver / kopimasking servicetorg - leasing Budbil - leasing Bil - åpem omsorg - leasing Bil - åpem omsorg - leasing Bil - åpem omsorg - leasing Bil - åpem omsorg - leasing Bil - åpem omsorg - leasing Bil - åpem omsorg - leasing Regnskap med noter 2008 Side 79

80 1.5 Balanseregnskap KOSTRAkapittel kr Tekst Eiendeler 2.2 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Premieavvik Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld 2.5 Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) Regnskapsmessig underskudd (merforbruk) Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Gjeld: 2.4 Langsiktig gjeld Penjonsforpliktelse Ihenderhaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti 2.9 Memoriakonto Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Regnskap med noter 2008 Side 80

81 1.6 Økonomisk oversikt Drift Økonomisk oversikt - Drift Regnskap Budsjett Oppr. budsj. Regnskap Brukerbetalinger 5, , , , Andre salgs- og leieinntekter 7, , , , Overføringer med krav til motytelse 15, , , , Rammetilskudd 35, , , , Andre statlige overføringer 5, , , , Andre overføringer 1, , , , Inntekts- og formuesskatt 27, , , , Eiendomsskatt 0, , , , Andre direkte og indirekte skatter 0, , , , Sum driftsinntekter 100, , , , Lønnsutgifter -55, , , , Sosiale utgifter -14, , , , Kjøp av varer og tj. som inngår i kom. tj.produksjon -15, , , , Kjøp av tj. som erstatter kom. tj.produksjon -4, , , , Overføringer -8, , , , Avskrivninger -3, , , , Fordelte utgifter 0, , , ,1 87 Sum driftsutgifter -102, , , , Brutto driftsresultat -2, , , , Renteinntekter og utbytte -2, , , , Mottatte avdrag på utlån 0,0-44 0, , ,0-21 Sum eksterne finansinntekter -2, , , , Renteutgifter og låneomkostninger -4, , , , Avdrag på lån -4, , , , Utlån 0,0 55 0,0 47 0,0 47 0,0 45 Sum eksterne finansutgifter -8, , , , Resultat eksterne finanstransaksjoner -11, , , , Motpost kalk. renter / avskrivninger 3, , , , Netto driftsresultat -10, , , , Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk 0,0 0 0,0 0 0,0 0 3, Bruk av disposisjonsfond 0, ,0-90 0,0 0 0, Bruk av bundne fond 2, , , , Bruk av likviditetsreserve 0, , ,0 0 0,0 0 Sum bruk av avsetninger 2, , , , Overført til investeringsbudsjettet 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.messige merforbruk 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 Avsatt til disposisjonsfond 0,0 0-2, , ,2 738 Avsatt til bundne fond -1, , , , Avsatt til likviditetsreserven 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 Sum avsetninger -1, , , , Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk -9, ,0 0 0,0 0 3, Regnskap med noter 2008 Side 81

82 1.8 Økonomisk oversikt Investering Økonomisk oversikt - Investering KOSTRA -art Regnskap Budsjett Oppr. budsj. Regnskap Salg av driftsmidler og fast eiendom 660: Andre salgsinntekter 600: Overføringer med krav til motytelse 700: Statlige overføringer 800: Andre overføringer 830: Renteinntekter, utbytte og eieruttak 900: Sum inntekter Lønnsutgifter 010:080;160: Sosiale utgifter 090: Kjøp av varer og tj.som inngår i kommunal tj.produksjon 100:285- (160:165) Kjøp av tj. som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 300: Overføringer 400: Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter 690+( ) Sum utgifter Avdrag på lån Utlån og aksjekjøp Dekning av tidl. udekket i inv. regnsk Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidl. års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket / udisponert Regnskap med noter 2008 Side 82

83 NOTE NR Aksjer og andeler Pensjonsmidler KLP Pensjonsmidler SPK Egenkapitalinnskudd KLP Revisjon Midt-Norge Kontrollutvalgsekr. Midt-Norge IKS Gauldal Billag AS Enodd Vassverk Soknedal Vassverk Forsethmo Vassverk Biblioteksentralen A/L Studentersamfunnet A/L Budalsmøbler A/L Støren Borettslag Støren Trelast As Singsås Vassverk Norservice AS Midteggen borettslag Soknedal utvikl.lag AS Midtre Gauldal Asvo AS Kommunekraft AS Ans Industribygg Budal Flerbrukshus A/L Gauldal Energi A/S Trønderenergi Støren Hotell AS Grindahaugen borettslag Budalshjerte AS GaulaNett AS Gaula Senter AS Mini og Mikrokraftverk AS ASVO Gauldal Eiendom AS Envina IKS Gauldal Brann og Redning IKA Trøndelag Regnskap med noter 2008 Side 83

84 2. Noter til regnskapet 2.1 Note nr. 1 Endring i arbeidskapitalen Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet 1000 kr Anskaffelse av midler Regnskap 2008 Regnskap 2007 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , ,00 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , ,00 Innbetalinger ved eksterne , ,00 Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler , ,00 Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , ,00 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , ,00 Utbetalinger ved eksterne , ,00 Sum anvendelse av midler , ,00 Anskaffelse - anvendelse av midler , ,00 Endring i ubrukte lånemidler , ,00 Endring i arbeidskapital , ,00 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen 1000 kr Tekst Regnskap 2008 Regnskap 2007 Omløpsmidler Endring kortsiktige fordringer , ,00 Endring aksjer og andeler , ,00 Premieavvik , ,00 Endring sertifikater 0,00 0,00 Endring obligasjoner 0,00 0,00 Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler , , , ,00 Kortsiktig gjeld Endring kassekredittlån 0,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,00 Premieavvik , ,00 Endring arbeidskapital , ,00 15 Regnskap med noter 2008 Side 84

85 2.2 Note nr. 2 Pensjon ( FKR 5 nr. 2 ) Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for år er ikke fullt forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner. Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonspremien, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/over de neste 15 årene. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. 16 Regnskap med noter 2008 Side 85

86 17 Regnskap med noter 2008 Side 86

87 18 Regnskap med noter 2008 Side 87

88 2.3 Note 3 Garantier NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til pr utløper 87/ Budal Flerbrukshus A/L K-sak 15/ Budal Flerbrukshus A/L Sokna IL Fsak 27/ TrønderEnergi Sum garantier Regnskap med noter 2008 Side 88

89 2.4 Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid Tekst Kommunens samlede fordringer 0 0 Herav fordring på: Herav fordring på: Herav fordring på: Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til: 20 Regnskap med noter 2008 Side 89

90 2.5 Note 6 Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 - Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og Investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2008 Regnskap 2007 Avsetninger til fond (530:560) , ,16 Bruk av avsetninger 930:960) , ,54 Til avsetning senere år ,00 0,00 Netto avsetninger , ,38 Del 2 - Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra Regnskap 2008 Regnskap 2007 art/balanse IB , ,00 Avsetninger driftsregnskapet 540 0, ,22 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,00 Bruk av avsetninger investerings-regnskapet 940 0,00 0,00 UB , ,00 Del 3 - Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2008 Regnskap 2007 IB , ,00 Avsetninger ,50 0,00 Bruk av avsetninger , ,00 UB , ,00 UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Vesentlige avsetninger til bundet driftsfond Formål Beløp Konsesjonsavgift Testamentarisk gave Vedtak sak/dato 21 Regnskap med noter 2008 Side 90

91 Del 4 - Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2008 Regnskap 2007 IB , ,00 Avsetninger , ,00 Bruk av avsetninger , ,00 UB , ,00 UB viser saldoen på ubundet investeringsfond. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. Del 5 - Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2008 Regnskap 2007 IB , ,00 Avsetninger 550 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , ,00 UB , ,00 UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. 22 Regnskap med noter 2008 Side 91

92 NOTE NR 7 - Kapitalkonto DEBET KREDIT Saldo (kapital) ,42 Debetposter i året: Kreditposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 maskiner og transportmidler ,00 Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg 0,00 utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Salg aksjer/andeler 0,00 Kjøp av aksjer/andeler 3,00 Nedskrivning aksjer/andeler ,00 Oppskrivning av aksjer/andeler 0,00 Avdrag på utlån - sosiale utlån ,30 Utlån - sosiale utlån ,50 Avdrag på utlån - andre utlån ,80 Utlån - andre utlån ,00 Avskrivning på utlån - sosiale utlån 0,00 Avdrag på eksterne lån ,35 Avskrivning på utlån - andre utlån ,00 Bruk av lånemidler ,94 Redusert egenkapitalinnskudd KLP Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK ,00 Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP ,00 Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kursgevinst utenl.lån Balanse (kapital) , , ,27 23 Regnskap med noter 2008 Side 92

93 2.8 Note 8 Interkommunalt samarbeid - IKS Gauldal Brann og Redning Tekst Utgifter Inntekter Overføring fra Midtre Gauldal kommune Regnskap med noter 2008 Side 93

94 2.9 Note 9 Anleggsmidler Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Anskaffelseskost , , , , ,00 Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret , , , ,00 Avgang i regnskapsåret* ,00 Avskrivninger i regnskapsåret , , , , ,00 Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi , , , , ,00 25 Regnskap med noter 2008 Side 94

95 2.10 Note 10 Investering i nybygg og nyanlegg Del 1 Tekst Investeringer i nybygg og nyanlegg Finansiert ved Lån Statstilskudd Andre tilskudd Egenkapital overført fra Egenkapital fond Egenkapital årets salgsinntekter Avvik investering / finansiering Budsjett Regnskap Avvik Regnskap med noter 2008 Side 95

96 2.11 Note 11 Finansielle omløpsmidler Aktiva klasse Markedsverd Bokført i verdi Per Årets Anskaffelse resultatførte skost verdiendring Bankinnskudd Renteb. Papir Fond Kortsikt. Plass Sum Markedsverdi skal normalt være lik bokført verdi fordi regelverket krever at finansielle omløpsmidler skal bokføres til markedsverdi. Dersom markedsverdien har endret seg i perioden til 15.0 vises endringen som forskjell mellom markedsverdi og bokført verdi. Dette forholdet blir eventuelt bokført i neste års regnskap hvis endringen blir stående. Bokført verdi viser verdien av beholdningen og hva man kan forvente å motta ved et salg. Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom IB bokført verdi per i regnskapsåret og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Finansiell markedsrisiko Markedsrisiko Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert, herunder: Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endr seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Likviditetsrisiko Valutarisiko Systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet - både på kort og lang sikt. 27 Regnskap med noter 2008 Side 96

97 2.12 Note 12 Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långiverne Regnskap 2008 Regnskap 2007 Gjenværend e løpetid Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Kommunekreditt flytende rente Kommunekreditt flytende rente år Kommunekreditt flytende rente år Kommunekreditt flytende rente år Kommunalbanken år KLP fast rente år Husbanken fast rente 2,6% år Husbanken fast rente 3,6% år Husbanken flytened rente år Husbanken flytened rente år Kommunalbanken flytende rente år Kommunalbanken flytende rente år Soknedal Sparebank flytende år Leasingavtaler Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr Minste lovlige avdrag etter kl 50 nr 7 utgjør kr Regnskap med noter 2008 Side 97

98 2.13 Note 13 Gjeldsforpliktelser fordelt på selvkostområdet og øvrig Regnskap Regnskap Tekst samlede lånegjeld selvkostområder renovasjon andel i kr renovasjon andel i % 14,02 13,61 selvkostområder i kr selvkostområder i % kommunal kommunal kommunal Kommunens utgifter til gjeld knyttet til selvkostområdet finansieres gjennom de brukerbetalinger kommunen krever inn fra brukerne. Kommunens utgifter til gjeld knyttet til øvrig virksomhet finansieres gjennom kommunens øvrige inntekter (frie inntekter) 29 Regnskap med noter 2008 Side 98

99 2.14 Note 14 Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. 30 Regnskap med noter 2008 Side 99

100 2.15 Note 15 Likviditetsreserven Endring Saldo Regnskap med noter 2008 Side 100

101 2.16 Note 16 Spesifikasjon over regnskapsmessig udisponert ( overskudd ) inv. Regnskapsmessig udisponert Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Tidligere opparbeidet udisponert 0 Årets disponering Nytt udisponert i regnskapsåret Totalt udisponert til disponering Regnskap med noter 2008 Side 101

102 2.17 Note 17 Spesifikasjon over regnskapsmessig udekket ( underskudd ) inv. Regnskapsmessig merforbruk Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 udekket 0 inndekking 0 0 regnskapsåret 0 0 inndekking 0 33 Regnskap med noter 2008 Side 102

103 2.18 Note 18 Spesifikasjon over regnskapsmessig merforbruk ( underskudd ) drift Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskapsmessig merforbruk Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Regnskap 2007 Totalt mindreforbruk til disponering Regnskap med noter 2008 Side 103

104 2.19 Note 19 Selvkosttjenester Selvkostområde VANN Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 100 % 91 % 71 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 100 % 72 % 88 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) 35 Regnskap med noter 2008 Side 104

105 2.20 Note 20 Skjønnsmidler barnehage Bokført verdi anleggsmidler barnehagene Sum Bokført verdi (Verdi verdi )/ ,00 Bokført verdi (Verdi verdi )/ ,50 Tekst År 2008 År 2003 Netto utgifter F 201 Ordinært barnehagetilbud , ,00 Netto utgifter F 211 Styrka barnehagetilbud , ,52 Netto utgifter F 221 Førskolelokale og skyss , ,14 Kalkulasjonsrente anleggsmidler barnehager , ,22 Satt av til bundne driftsfond barnehager Bruk av tidligere avsettinger til bundne driftsfond barnehager , ,88 36 Regnskap med noter 2008 Side 105

106 2.21 Note 21 Organisering av kommunens virksomhet 1. Kommunens organisering Rådmann R1 11 Folkevalgte / stab R2 Oppvekst områder R3 28 Kultur, fritid og voksenoppl. R4 Pleie og omrorg R5 Nav / helse og familie R6 61 Næring, plan og forvaltning R7 62 Eiendom og kommunalteknikk 21 Støren Barneskole 35 NAV 22 Støren Barnehagez 36 Helse og familie 23 Singsås / Budal Oppvekst område 31 MG sykehjem 24 Singsås oppvekst 32 Hjemmetjenesten 25 Hauka / Soknedal Oppvekst område 33 Enhet funksjonshemmede 26 Støren Ungdomskole Ny organisasjonsstruktur ble vedtatt av kommunestyret den ,sak 55/06 med virkning fra Den tidligere sektororganiseringen ble endret til flat struktur med 14 resultatenheter og enhet for folkevalgte og stab. Resultatenhetene er samlet i rammeområder, merket med R og nummer i organisasjonskartet. Rammeområdene er fordelt mellom formannskap og utvalgene slik: Formannskapet: R1 Folkevalgte / Stab R7 Eiendom og kommunalteknikk Kultur- og opplæringsutvalget 37 Regnskap med noter 2008 Side 106

107 R2 Oppvekstområdene R3 Kultur fritid og voksenopplæring Helse- og omsorgsutvalget R4 Pleie og omsorg R5 NAV / Helse og familie Utvalg for landbruk, næring og teknikk R6 Næring, plan og forvaltning 2. Styringsprinsipper a. Kommunen bruker rammestyring. Kommunestyret tildeler netto driftsrammer til rammeområdene. Formannskap og utvalgene har fullmakt til videre tildeling av netto driftsrammer til resultatenhetene. De samme fullmakter gjelder budsjettreguleringer i budsjettåret. Enhetslederne har ansvar for å legge opp driften etter tildelt ramme, dette i henhold til vedtatte delegasjonsreglement. b. Investeringsprosjekter Formannskapet har det overordnede ansvar og vedtar oppstart for større investeringsprosjekt. Formannskapet har fullmakt til å omdisponere midler mellom prosjektene. Rådmannen utpeker prosjektleder for hvert prosjekt. Prosjektleder har det løpende økonomiske ansvar for prosjektet c. Driftsendringer og nye investeringer som krever økte ressurser eller større omdisponeringer kan ikke vedtas i løpet av året før de samlede konsekvenser er vurdert i kommende økonomiplan. Det kan likevel gjøres hvis det kan dokumenteres at tiltaket er selvfinansierende, kan defineres som prioritert må-tiltak som følge av ansvar for liv og helse eller er av vital betydning for kommunens innbyggere. Nye tiltak som tas opp må begrunnes i vedtaket ut fra dette. 3. Tjenester som løses i egne selskaper/foretak a. Oppgaver lagt til interkommunale selskaper Renovasjon: Envina IKS 33,3 % Kommunerevisjon: Revisjon Midt Norge IKS 5,4 % Kontrollutvalgssekreteriatet: Kontrollutvalgssekreteriatet Midt-Norge IKS 5,4 Brann: Gauldal Brann og Redning IKS 36,2 % 4. Tjenester løst av andre a. Kommunale aksjeselskaper (egne rettsubjekter) Gauldal Energi 66,7 % 38 Regnskap med noter 2008 Side 107

108 TrønderEnergi 3,51 % b. Private barnehager Liøya barnehage Hauka villmarksbarnehage Soknedal menighetsbarnehage 39 Regnskap med noter 2008 Side 108

109 2.22 Note 22 Årsverk Tekst Antall årsverk 403,5 436,8 410,97 Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner ledende % andel kvinner i Antall menn i ledende % andel menn i Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger 523 Antall ansatte i 411 Antall kvinner i 392 % andel kvinner i 95 Antall menn i 19 % andel menn i 5 40 Regnskap med noter 2008 Side 109

110 2.23 Note 23 Godtgjørelser / Revisjonshonorar Adminsjef / ordfører Tekst Lønn til admin. Sjef Lønn ordfører Revisjon Tekst Honorar for regnskapsrevisjon Honorar for sekretariat kontrollutvalg Regnskap med noter 2008 Side 110

111 Side 111

112 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2009/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/ Utvalg for næring, plan og miljø 47/ Utvalg for oppvekst og kultur 10/ Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret 29/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Årsmelding 2008 Dokumenter i saken: 1 S Årsmelding 2008 Saksopplysninger I føle 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Regnskapet for 2008 fremmes som egen sak. I tillegg til årsregnskapet skal administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide en årsberetning med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen. Årsberetningen er tatt inn som del 3 i årsmeldingen. Årsberetningen er behandlet av kontrollutvalget i møte Det vises til egen sak om årsregnskapet. Årsberetning og årsregnskap skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni og skal behandles i samme møte. Årsmeldingen inneholder: Rådmannens kommentar til kommunens virksomhet i 2008 med vurdering av situasjon og utfordringer framover Årsberetning med hovedtall, økonomisk analyse og sentral økonomisk informasjon. Årsmelding med rapportering i forhold til de målsettingene i Kommuneplanen som omhandler utviklingen av lokalsamfunnet og for utviklingen av den kommunale Side 112

113 organisasjonen/tjenesterapport. Tjenesterapporten inneholder nøkkeldata for tjenesteområdene, hendelser og aktiviteter i 2008 og status for årets handlingsmål Investeringsrapport Vedtaksrapport Vurdering Rådmannen viser til kommentarene i heftet og vil poengtere de grunnleggende utfordringene kommunen har på økonomisiden. Kommunen har gjennom flere år hatt et for høyt driftsnivå i forhold til de vedtatte økonomiske rammene. Gjennom flere år har ekstraordinære inntekter kompensert for dette slik at en totalt sett har gått i balanse. I 2008, som i 2007, har en imidlertid opplevd en svikt på inntektssida i tillegg til at en ikke har klart å tilpasse drifta til vedtatte økonomiske rammer. Resultatet er at en må tære på kommunens kapital i form av fond samtidig som en får et underskudd som må dekkes opp gjennom det nærmeste året. Dette understreker viktigheten av å ha et driftsnivå som er innenfor kommunens økonomiske bæreevne. Det understreker også usikkerheten når det gjelder enkelte av kommunens inntektskilder, noe som gjør det svært viktig å ha en viss margin i det økonomiske opplegget. Samtidig er det viktig å fokusere på de resultetene som er oppnådd gjennom året slik det framkommer i rapporten. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner årsmelding med årsberetning 2008 for Midtre Gauldal kommune. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Tilrådning Kommunestyret godkjenner årsmelding med årsberetning 2008 for Midtre Gauldal kommune. Side 113

114 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 21/ Kommunestyret 30/ Saksbehandler: Øyvind Aundal Reguleringsplan for Killingmoan hyttefelt gbnr 137/1 - Nils Jarle Botnan - 2. gangs behandling og egengodkjenning Dokumenter i saken: 1 I Forslag til reguleringsplan gnr/bnr 137/1 Kjell Løkken 2 N Forslag til reguleringsplan Killingmoan hyttefelt Stein Roar Strand m.fl. gbnr 137/1 - intern høring før 1. gangs behandling 3 S Reguleringsplan Killingmoan hyttefelt gbnr 137/1 - Nils Jarle Botnan - til offentlig ettersyn og høring - 1. gangs behandling 4 U Reguleringsplan Killingmoan hyttefelt gbnr 137/1 - Nils Jarle Botnan Nils Jarle Botnan - til offentlig ettersyn og høring - 1. gangs behandling 5 U Reguleringsplan Killingmoan hyttefelt gbnr 137/1 - Sametinget m.fl. til uttalelse 6 I Uttalelse - Reguleringsplan Killingmoan hyttefelt Sametinget gbnr 137/1 - Midtre Gauldal kommune 7 I Reguleringsplan Killingmoan hyttefelt, 137/1 i Sør-Trøndelag fylkeskommune Midtre Gauldal kommune 8 I Uttalelse til reguleringsplan Killingmoan hyttefelt Gauldal Energi AS gbnr 137/1 9 I Uttalelse - reguleringsplan for Killingmoan hyttefelt - Midtre Gauldal 137/1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedlegg 1 Reguleringsplan Killingmoan hyttefelt gbnr 137/1 - Kart 2 Reguleringsplan Killingmoan hyttefelt gbnr 137/1 - Reguleringsbestemmelser Side 114

115 Saksopplysninger Nils Jarle Botnan fremmet forslag til reguleringsplan for Killingmoan hyttefelt. Planforslaget er laget av ingeniør Kjell Løkken. Planområdet ligger langs bomvegen til Håkkådalen, ca. 2 km. sør for Sandbakken i Soknedalen. Planområdet er i kommuneplanens arealdel innenfor LNFområdet. I den nye kommuneplanens arealdel, som er under utarbeiding, er området satt av til fremtidig fritidsbebyggelse med krav om reguleringsplan. NPMutvalget vedtok i møte i sak 127/08 å legge saken ut til offentlig ettersyn og høring. Følgende har uttalt seg til planen: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: - har ingen merknader Gauldal Energi: - ( ) Vi har ingen innvendinger til planen, men vil få opplyse om at vi ikke har noen strøm i området. Det har vært noen forespørsler om strøm, men ikke mange. For at vi skal kunne se nærmere på strømforsyning er vårt håp at vi får en samlet forespørsel for de hyttene som er bebygd og nye felt. ( ) Sametinget: - ( ) Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jfr. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jfr. kml. 3 og 6. ( ) Sør-Trøndelag fylkeskommune: - ( ) Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i Side 115

116 grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. ( ) Vilkår for egengodkjenning: Ingen. Etter vedtak i NPMutvalget skal reguleringsplanen gå videre til kommunestyret for endelig vedtak. Vurdering Det er ikke fremkommet merknader som skulle tyde på at planen ikke kan vedtas. Det foreligger ikke vilkår for egengodkjenning. Reguleringsbestemmelsene er i samråd med ingeniør Kjell Løkken avpasset til bestemmelsene for Varghaugen hyttefelt, som ligger på den andre siden av Håkkådalsvegen. Reguleringsbestemmelsene er gått igjennom sammen med Løkken. Hvis utvalget eller kommunestyret finner at de ønsker endringer i bestemmelsene, må dette komme frem i vedtaket. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner Midtre Gauldal kommune reguleringsplan for Killingmoan hyttefelt. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner Midtre Gauldal kommune reguleringsplan for Killingmoan hyttefelt. Side 116

117 Side 117

118 Reguleringsplan for Killingmoan hyttefelt Sandbakken i Soknedal Dato Revisjon:- Revidert ØYA Side 118

119 INNLEDNING Nils Jarle Botnan er eier av eiendom med gårds og bruksnr 137/1 i Midtre Gauldal kommune. Deler av denne eiendommen er i dette planforslaget regulert til område for fritidsbolig. Forslaget er utarbeidet av Ing Kjell Løkken AS 7288 SOKNEDAL mobil FORMÅLET MED PLANEN Formålet med planen er å legge til rette for etablering av hyttefelt som vist på plankartet. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Beliggenhet Området ligger 2km sør for Sandbakken i Soknedal, og på vestsiden av eksisterende bomveg som går fra Sandbakken til Håkkådalen. Området har en bredde på 300m og en lengde på 400m. Høyden over havet varierer fra 600 til 630 m.o.h innenfor planområdet. Naturforhold Skogen i området er i all hovedsak blandingsskog med lav bonitet. Det er god utsikt spesielt mot øst og nordøst hvor man ser utover Hauka og Setersgården. Arealer Tomtene på planen er plassert med tanke på å unngå fremtidig fortetting av området. Det fører til lite rom mellom tomtene. Det er gjort bevist, fordi det vil senke anleggskostnadene for veg, vann og avløp. Vider benyttes arealene på hovedbruket bedre og fremtidig konflikt ved eventuell fortetting mellom eksisterende hyttetomter unngåes. Tomtene i denne planen har et areal på 900 m². 3. RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET Overordnet planer Forslaget til reguleringsplan er ikke i samsvar med gjeldende kommuneplan. Men det er i samsvar med forslag til ny kommuneplan. Fordi det ikke er kommet innsigelser fra Side 119

120 høyere myndigheter i tidligere høringsrunder vedrørende denne sone 2T i rullering av kommuneplan, velger vi da å fremme dette planforslaget. 4. UTBYGGINGSSTRATEGI Veg, vann og avløp Det er i planen lagt til rette for opparbeidelse av veg, vann og avløp for fritidseiendommene. Veg løses som vist på plankartet, mens avløp løses etter avløpsplan som vil bli et eget vedlegg til denne reguleringsplan. 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Plankartet Grunnkartet er innkjøpt fra Statens Kartverk i Sør-Trøndelag. Til produksjon av plankartet er det benytte AutoCad 2008 MAP med fagmodul arealplan fra NovaPoint. Plankartet er plottet i målestokk= 1:2000 og med ekvidistanse = 5m. Planens avgrensning I vest begrenses planen langs eiendomsgrense mot gnr/bnr 118/2. I nord avsluttes planen på gnr/bnr 131/5. I øst mot gnr/bnr 400/1 og i sør mot gnr/bnr 137/2 Høyden over havet ligger mellom kote 600 og 630 m.o.h. Område for fritidsboliger Området for fritidsboliger skal kunne bebygges med bebyggelse beregnet for ferie og fritid. Det er i bestemmelsene stilt krav om utarbeidelse av terrengsnitt som viser bygningsplassering og terrenginngrep på hver enkelt tomt, samt ustikning i samsvar med disse terrengsnitt. Dette kreves for å ha god kontoll med terrenginngrepene i feltet. Veger Veger i formålsområdet for fritidseiendommer er gitt formålet felles avkjørsel. Videre er det nyttet en adkomst til området. Ved beregning av fastestting av minste kurveradius, er Statens Vegvesen sin håndbok 017 Veg og gateutforming benyttet. Veg øst for tomt nr H9 er tegnet inn for eventuell fremtidig utvidelse av feltet. Side 120

121 REGULERINGSBESTEMMELSER Revisjonsdato for planen: Revisjonnr: - Kommunestyrevedtak den:... Generelt Reguleringsbestemmelsen gjelder for område innenfor reguleringsgrense som vist på plankartet. 1.2 Planen omfatter areal regulert til følgende formål. Byggeområder: Fritidsboliger Landbruksområder Landbruksområde generelt Spesialområde Privat vei Byggeområder fritidbebyggelse I byggeområde for frittliggende småhusbebyggelse tillates det oppført trehusbebyggelse. Utførelsen skal være i bindingsverk, stavlaft eller tømmer. Bygningene skal ha saltak med takvinkel fra 22 til 27 grader. Videre skal vinduer være utstyrt med sprosser. Bebygd areal kan være til og med BYA = 25%. Torvtak skal benyttes på alle bygninger. Maksimal tillatt mønehøyde er 5 m over topp grunnmur. 2.2 Det tillates oppføring av gjerder i byggeområdet for fritidsboliger. 2.3 Plassering av bygninger på hver enkelt tomt skal vises med terrengsnitt som viser bygningsfasade og terrengingrep på tomta. Ved utførelse av grunnarbeider skal terrengsnitt følges og stikkes ut med totalstasjon eller sanntids GPS. 3.1 I område for landbruksområde generelt tillates ordinært jord og skogbruk. 3 Side 121

122 3.2 Område for landbruksområde generelt tillates benyttet til plassering av infiltrasjonsanlegg i grunnen, samt til plassering av slamavskiller og støtbelaster for infiltrasjonsgrøft. Spesialområder 4.1 Privat vei kan etableres ihht plankartet. Parkering skal foregå på hvert enkelt tomteareal Eventuell hjemmelshaver som kan dokumentere veirett over gnr/bnr 137/1 tillates å benytte vegsystemet som er vist på plankartet. 4.3 Felles avkjørsel som er vist på plankartet kan nyttes som adkomst ved fremtidig utvidelse av Killingmoan hyttefelt. 4.4 Felles avkjørsel som er vist på plankartet kan nyttes ved utøvelse av jord og skogbruk ved eiendom med gnr/bnr 137/1. Fellesbestemmelser 5.1 Generelt gjelder at eksisterende vegetasjon i størst mulig grad skal beholdes, og terrengets karakter skal bevares. 5.2 Det kan ikke inngåes privatretslige avtaler som er i strid med disse bestemmelsene. 5.3 Det kan etableres vannposter i feltet for henting av vann i bøtte. 5.4 Permanent vannforsyning kan ikke etableres før avløp er etablert ihht egen avløpsplan Hjemmelshavere til fritidseiendommer skal etablere hytteeierforening. Denne foreningens styre og formann skal fungere som samlet bindeledd mellom eiere av fritidseiendommer og hjemmelshaver til gnr/bnr 137/1. Hytteeierforening skal velge styre med tre medlemmer hvorav et av medlemmene skal fungere som formann. Side 122

123 Saksframlegg Arkivnr. 036 Saksnr. 2009/587-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 31/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Valg av varamedlemmer til valgstyre ved stortings- og samtetingsvalget 2009 samt fylkes- og kommunevalget 2011 Kommunestyret valgte i sak 16/09 valgstyre for stortingsvalget valget i 2009 samt fylkes- og kommunevalget Følgende vedtak ble fattet: Midtre Gauldal kommune oppnevner formannskapet med tillegg av en representant fra hvert parti som ikke er representert i formannskapet som valgstyre ved stortings- og samatingsvalget samt fylkes-og kommunevalget Tilleggsrepr: Frp: Roger Refseth V: Ann K Haugen SV: Jens O. Hov Det ble ikke valgt varamedlemmer. Første møte i valgstyret er holdt. Rådmannen ble der bedt om å fremme ny sak for kommunestyret slik at varamedlemme også kan velges. Rådmannens innstilling Saken legge fram for kommunestyret uten innstilling. Side 123

124 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2009/839-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 32/ Saksbehandler: Knut Dukane Valg av styremedlemmer til Midtra Gauldal Frivilligsentral Dokumenter i saken: 1 I Endring av vedtekter - Midtre Gauldal Frivilligsentral Midtre Gauldal Frivilligsentral 2 S Valg av styremedlemmer til Midtra Gauldal Frivilligsentral Saksopplysninger Årsmøtet i frivilligsentralen vedtok 2 mars endringer i vedtektene. Antall styremedlemmer blir redusert fra 9 til 6, og antall styremedlemmer fra kommunen blir redusert fra 3 til 2 faste medlemmer, med 1 vararepresentant. Vedlagt følger brev fra frivilligsentralen og oversikt over styremedlemmer. Vurdering Nyvalg må foretas og etter avtale med leder av valgnemnda legges innstilling frem på møte. Rådmannens innstilling Rådmannen fremmer ingen innstilling. Side 124

125 Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2008/946-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 33/ Saksbehandler: Helge Grenne Høring - interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) - melding om strategiske valg Dokumenter i saken: 1 S Felles regional plan for Trondheimsregionen. 2 I Høring av planprogram for interkommunal arealplan for Trondheimsregionen 3 U Oversendelse av datasett arealplan for Midtre Gauldal kommune 4 S Forslag til planprogram - Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen - høringsuttalelse 5 S Høring - interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) - melding om strategiske valg Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen Svain Åge Relling Vedlegg 1 Høringsutkast - interkommunal arealplan for Trondheimsregionen ( ) Saksopplysninger Trondheimsregionen (Tidligere Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen) har igangsatt interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. Kommunestyret er kjent med planarbeidet gjennom tidligere sak om Planprogram for planarbeidet (sak 120/08). Planprogrammet ble endelig fastsatt av Trondheimsregionen i møte Planprogram og alle andre dokumenter knyttet til IKAP kan finnes på internettsiden: Side 125

126 I henhold til planprogrammet er det nå utarbeidet forslag til Melding om strategiske valg. Meldingen ble framlagt for Trondheimsregionen i møte , hvor det ble gjort følgende vedtak: Utkast til melding om strategiske valg oversendes kommunene til høring. Kommunene oppfordres til å avgi høringsuttalelse i løpet av mai. På bakgrunn av høringene utarbeides utkast til konsensusforslag for mål og strategiske valg som legges fram for Trondheimsregionen i møte 19. juni, hvor eventuell videre behandling fastsettes. Hensikten med Melding om strategiske valg er å fastlegge prinsipper som skal legges til grunn for det videre arbeidet med IKAP hvor ulike alternativ for arealutnytting skal avklares som grunnlag for endelig planforslag. Strategiene som er angitt i meldingens kap. 5.2 vil danne grunnlaget for dette videre arbeidet. Meldingen er utarbeidet gjennom et nært samarbeid mellom kommunene. Det har vært flere dugnader med varighet opptil en uke, hvor prosjektgruppa med kommuneplanleggerne fra kommunene har sittet sammen og lagt grunnlaget for innholdet og gjennomført konkrete beskrivelser og analyser for de respektive kommunene. I tillegg har det vært orientering om arbeidet i alle møtene i Trondheimsregionen, samt at det er gjennomført særskilte drøftinger med rådmennene i rådmannsforumet. Prosjektleder har deltatt i ulike fora og orientert/lagt opp til drøfting om arbeidet, blant annet to ganger i regionalt planforum hvor statlige og fylkeskommunale instanser møter. Denne åpne prosessen har gitt mange nyttige innspill til planarbeidet. Etter at førsteutkast til mål og strategier forelå, ble disse framlagt for politisk arbeidsgruppe, hvor alle ordførerne i regionen inngår. Det utkastet som nå framlegges er bearbeidet i henhold til de innspill som framkom i denne drøftingen. Meldingen gir en statusbeskrivelse av utviklingstrekk og arealsituasjonen i kommunene. Dette omfatter kapittel 1, 3 og 4. Prognoser og dimensjoneringsgrunnlag er gjennomgått i kapittel 2. Dette bygger i stor grad på arbeid som gjennomføres i det parallelle boligprosjektet. I dette prosjektet skal befolkningsprognoser og boligbehov på skolekretsnivå videreføres. Kapittel 5: Mål og strategier, er den delen av meldingen som det skal etableres konsensus om, som grunnlag for det videre arbeidet. Målene tar utgangspunkt i vedtatt fylkesplan og er ut fra dette ordnet i følgende overskrifter: Konkurransedyklighet, balansert utvikling samt bærekraft. Vurdering Rådmannen anser at den framlagte meldingen gir et godt grunnlag for føringer i det videre arbeidet med IKAP, og vil understreke at Midtre Gauldal kommune legger stor vekt på at dette arbeidet skal munne ut i et godt planverktøy for kommunene i regionen. Signaler fra IKAP vil ha stor betydning i forhold til å få gjennomslag i regionale instanser for plansaker i kommunene. Ut fra dette har vi prioritert å bidra med planressurser inn i arbeidet. IKAP vil være avgjørende for en samlet positiv utvikling for regionen, og dette både vil og må vår kommune være en del av. Det er presisert i IKAP-arbeidet at en vurdering med et regionalt perspektiv vil gi andre løsninger enn de hver enkelt kommune har lagt opp til, og at dette vil utfordre oss i forhold til eksisterende planer og tenkning. I tillegg opplever samfunnet nå rask endring i tunge trender som alle kommuner må forholde seg til: Økt fokus på klimautfordringene, finanskrisen og forsterket jordvern gir grunn til nytenking. IKAP-prosessen har på mange måter lagt dagsorden Side 126

127 for en helt nødvendig gjennomgang av arealbruken i regionen ut fra dette, en gjennomgang som alle kommunene måtte tatt uansett. Spesielt klimautfordringene gjør at vi må ta nye grep nå for å skape endring. Det dreier seg i første rekke om å tilrettelegge utbygging som skaper korte reiseavstander og som samtidig kobler seg til og bygger opp om sterke kollektivtrafikkakser. Rådmannen presiserer at dette må være utgangspunktet for kommunestyrets høring, vi skal i fellesskap med de andre kommunene vektlegge en bærekraftig utvikling av alle kommunene i regionen, hvor vi handler samordnet og tar spesielt klimautfordringene på alvor samtidig som ingen av kommunene skal komme i skyggen i forhold til positiv vekst. Strategier for å oppnå dette skal alle kommunene i regionen etablere en konsensus til. Under gis et sammendrag av innholdet i strategiene som er foreslått: Senterstruktur: Regionale sentra og kommunesentrene styrkes. - Rett virksomhet på rett sted og fortetting/omforming vektlegges. - Maksimalt 30 % av ny utbygging i sentrumskjerner kan avsettes til boliger (Retningslinje Ny Giv). Grende-/lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. Det skal ikke etableres nye sentra dagens struktur gir tilfredsstillende servicedekning. - Kan likevel vurderes dersom vegomlegging åpner nye områder og det ikke er utviklingsmulighet i eksisterende sentra i kommunen. Næringsarealer: Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet lokaliseres primært i regionale/kommunale sentra. - Maksimalt 35/25 % av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering (Retningslinje Ny Giv). Prioritering av store næringsarealer skal vurderes uavhengig av kommuneinndelingen. - Det skal tilrettelegges 1-3 store områder over 750 daa. - Fortetting i eksisterende næringsarealer skal intensiveres. Arealkrevende virksomhet lokaliseres mest mulig gunstig i forhold til godsstrømmer og øvrig transportskaping. - Transportanalyser skal gjennomføres - Føringer for sannsynlig lokalisering av godsterminal for jernbane og havner skal vektlegges. Miljøkonflikter og redusert omdisponering av dyrka mark skal tillegges stor vekt. Korridorenes potensial i forhold til næringsklynger og arealtilgang skal vektlegges. Enkle korte tilknytninger og mulighet for trinnvis utvikling vektlegges. Boligbygging: Prognose moderat høy legges til grunn for dimensjonering (Noe over gjennomsnittet siste 10-år) - Siste 10-årsperiode legges til grunn for framtidig fordeling av boligbygging mellom kommunene. Kommunene skal prioritere de boligarealene i et 12-årsperspektiv som er gunstigst ut fra spesielt: - Å redusere transport/klimagassutslipp. - Minst mulig konflikt med landbruk/miljøverdier. - Utnytting av sosial og teknisk infrastruktur. Det skal tilrettelegges for høy tetthet i utbyggingsområdene. Side 127

128 - Vektlegging av familieboliger i Trondheim og boliger for 50+, eldre og unge for alle kommunene. Boligbygging i bygde-/lokalsenter utenfor byområdet i Trondheim skal ha et omfang som er tilpasset senterets offentlige og private service, og skal som hovedregel ikke legges til grunn som del av boligforsyningen i kommunen. Oppfølging av IKAP: Kommunene skal igangsette prosesser for gjennomføring umiddelbart etter sluttføring av IKAP - Felles rapportering og evalueringspresentasjon 6 mnd etter sluttbehandling av IKAP. Økonomiske konsekvenser Saken har ingen direkte økonomiske konskevenser. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune slutter seg til at strategiene angitt i IKAP: Melding om strategiske valg, kap. 5.2 legges til grunn for det videre arbeidet med IKAP. Side 128

129 HØRINGSUTKAST MELDING OM STRATEGISKE VALG INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN (IKAP) Side 129

130 FORORD Trondheimsregionen har igangsatt interkommunalt arealplan for Trondheimsregionen, heretter benevnt IKAP. Trondheimsregionen fungerer som styre i planarbeidet slik dette er beskrevet i ny planlov. Planområde: Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og Orkdal. Planen har vært etterspurt både fra fylkesmannen (landbruk), Trondheim kommune og de øvrige kommunene, spesielt i forhold til samordnet avklaring av større næringsarealer. Planen skal omfatte også boligutvikling, større idretts/rekreasjonsanlegg og transport bla. er ny godsterminal for jernbanen en utfordring. Fylkesmannen har forventninger om at en interkommunal arealplan vil bidra til en mer bærekraftig arealbruk i regionen, spesielt med fokus på jordvern og sikring av landbruksarealer på lang sikt. Kommunene er prosjekteiere og har som intensjon både å ivareta og samordne de kommunale interessene gjennom et helhetlig utbyggingsmønster og at planen gjennom regional samfunnsmessig prioritering skal avklare og tilrettelegger viktige arealbehov i regionen. Planarbeidet tar sikte på at planforslag skal foreligge ved årsskiftet 2009/2010 og det er lagt opp til to tunge milepæler under vegs i prosessen, før konkret arealvurdering: Fastsetting av planprogram, dette ble vedtatt av Trondheimsregionen Behandling og vedtak av dette dokumentet: Melding om strategiske valg i første 1kvartal 2009 IKAP er i utgangspunktet ikke tenkt å gis juridisk virkning. Planen forutsettes vedtatt av de respektive kommunene som konkret forpliktende forutsetning for kommuneplanens arealdel. Melding om strategiske valg omfatter situasjonsbeskrivelser som i stor grad er utarbeidet av de respektive kommunene. Det har vært flere dugnader hvor kommuneplanleggerne i regionen har sittet sammen for å samordne og drøfte status, utviklingstrekk og mål/strategier. Meldingen omfatter også materiale fra det regionale boligprosjektet. Det har vært et eget halvdagsmøte med ordførerne som politisk arbeidsgruppe, hvor spesielt mål og strategier ble gjennomgått og bearbeidet. Det er et en viktig forutsetning at kommunene deltar i arbeidet med utgangspunkt om at nye regionale grep og utfordringer vil kunne gi nye løsninger. IKAP skal gi et bedre grunnlag for helhetlig samfunnsmessig prioritering ved at ulike statlige mål avveies ut fra samlet samfunnsnytte i et regionalt perspektiv. Dette vil kunne utfordre gjeldende planer i kommunene både hva gjelder veksttakt, tidsperspektiv og aktuell arealbruk. Samtidig understrekes at gjeldende planer er et viktig utgangspunkt, og at IKAP er en videreføring og konkretisering av fylkesdelplan Ny Giv. I tillegg framheves at samfunnet nå opplever raske endringer i tunge trender som alle kommuner må forholde seg til: Både økt fokus på klimautfordringene, finanskrisen og forsterket jordvern gir grunn til nytenking. IKAPprosessen legger dagsorden for en helt nødvendig gjennomgang av arealbruken ut fra dette, en gjennomgang som kommunene måtte tatt uansett. Trondheimsregionen vedtok i møte å sende meldingen på høring til kommunene. I denne høringen er utgangspunktet at regionen skal komme fram til et konsensusforslag i henhold til kap 5.2 som ivaretar de utfordringene som regionen står overfor. Det er derfor særlig viktig at kommunen slutter seg til disse Jon Hoem Prosjektleder Side 130

131 INNHOLD: 1 SITUASJONSBESKRIVELSE BEFOLKNING OG BOSETTING BEFOLKNINGSVEKST I KOMMUNENE BOLIGUTVIKLING GJELDENDE BOLIGPOLITIKK DIMESJONERING/BEHOVSANALYSE BEFOLKNINGSPROGNOSE AREALBEHOV NÆRINGSLIV AREALBEHOV BOLIGER UTVIKLINGSKORRIDORER NÆRING IDENTIFISERING AV AKSER/KORRIDORER NORDØSTKORRIDOREN TRONDHEIM-STJØRDAL NÆRINGSKORRIDOR SØRVEST TRONDHEIM-ORKDAL NÆRINGSAKSEN HEIMDAL/TORGÅRD-KLÆBU NÆRINGSKORRIDOR TRONDHEIM-STØREN GODSTERMINAL HAVNER SENTERSTRUKTUR - HIERARKI TRONDHEIMSREGIONEN INTERNASJONALT NASJONALT MIDT-NORGE TRONDHEIMSREGIONENS RELASJONER SENTERSTRUKTUR I TRONDHEIMSREGIONEN NY GIV SENTERSTRUKTUR I TRONDHEIMSREGIONEN IKAP NÆRMERE OM KOMMUNESENTRENE BYGDE-/LOKALSENTRA MÅL OG STRATEGISKE VALG OVERORDNEDE MÅL STRATEGISKE VALG Side 131

132 Side 132

133 1 Situasjonsbeskrivelse befolkning og bosetting 1.1 Befolkningsvekst i kommunene Stjørdal Malvik Folketall Siste 10 år 1,5% Folketall Siste 10 år 1,3% Stjørdal er Nord-Trøndelags folkerikeste kommune og det tyngste vekstsenteret i Trøndelag sammen med Trondheim. Folketallet er Det framgår at Stjørdal har hatt en befolkningsutvikling som relativt sett er svært lik hele regionen/trondheim, med betydelig større vekst de siste årene. Dette er en klar indikasjon på at Stjørdal har utviklet seg i takt med de generelle konjunktursvingningene og næringsutviklingen i kommunen, Stjørdal har hatt et betydelig sysselsettingsvekst i egen kommune. Dette gjør at den relative utpendlingsandelen er relativt stabil på vel 30 %. Ca 17 % har sin jobb i Trondheim, 2 % pendler til Malvik. De resterende 11 % fordeler seg likt mellom Nord-Trøndelag og resten av landet. Malvik har en spesiell utvikling som i stor grad kan avledes tilbake til tilgang på ledige boligtomter. Det har vært høy vekst, opp mot 2 % helt fram til 2004, etter dette har veksten vært under 1 %. Den langsiktige utviklingen indikerer at folketilveksten i Malvik i hovedsak har vært avhengig av næringsutviklingen i nabokommunene Trondheim og Stjørdal, og at boligtilbudet med frittliggende eneboliger har vært etterspurt i dette omlandet. Folketallet er Av totalt 75 % som pendler ut har 60 % sin daglige arbeidsplass i Trondheim. Ca. 15 % pendler til andre kommuner, derav ca. 7 % til Stjørdal. Trondheim Klæbu Melhus Folketall Siste 10 år 1,4% Folketall Siste 10 år 1,5% Folketall Siste 10 år 1,2% Trondheims utvikling avspeiler hele regionen og utgjør ca 2/3 av regionens befolkning. Folketallet er Netto gir studentene et tillegg i forhold til folkeregisteret folketall på ca , slik at faktisk folketall er opp mot innbyggere. Trondheims tilvekst de siste årene med 2 % har vært tidenes høyeste, og er på samme nivå som Oslo, høyere enn de øvrige storbyene. Dette er meget positivt for regionen, men også i et nasjonalt perspektiv. Pendlingstallene er svakt økende, både ved at flere pendler ut til nabokommunene og at et betydelig antall pendler inn til Trondheim. I 2007 pendlet vel personer fra Trondheim til de øvrige kommunene i Trondheimsregionen. Tilsvarende pendler nært personer fra resten av Trondheimsregionen inn til Trondheim. Klæbu har hatt samme gjennomsnittlige vekst som Trondheim og Stjørdal. Veksten har vært høy gjennom hele perioden. Profilen kan sammenlignes med Malvik, også Klæbu har en befolkningsvekst som klart viser at den er basert på næringsutvikling og boligetterspørsel fra Trondheim. Boligbyggingen har blitt mer variert de siste åra, med mindre vekt på eneboliger. Folketallet er Klæbu har Trøndelags yngste befolkning, som følge av tidligere vekst og stor innflytting av unge familier. Bare ca. 7 % er over 67 år. En stor del av de yrkesaktive pendler til Trondheim, men det er også en betydelig innpendling, omtrent på samme nivå som i Malvik og Skaun. Melhus er Sør-Trøndelags største landkommune, folketallet er I løpet av de siste 10 årene har Melhus kommune hatt en vekst på 1,2 %. Dette er et litt lavere gjennomsnittsnivå enn Malvik og Klæbu. Det kan skyldes en noe lavere nivå på tilrettelegging av boligområder. Vi kan se antydning av en høykonjunktur de siste årene, men også her kan det være at tomtetilbudet har virket inn. Næringslivet i kommunen preges av landbruk, handelsvirksomhet samt offentlig og privat tjenesteyting Til sammen har Melhus en utpendling på 59 %, 45,2 % av disse har Trondheim som arbeidssted. Side 133 Side 1

134 Skaun Orkdal Midtre Gauldal Folketall Siste 10 år 1,0% Folketall Siste 10 år 0,9% Folketall Siste 10 år 0,3% Skaun ligger på et enda lavere gjennomsnittsnivå enn Melhus, men med en vekst de siste årene som ligger opp mot regiongjennomsnittet. Det er sannsynlig at dette nivået er utløst av at ny E39 ble utbygd og sto ferdig i Det er ikke i første rekke økt tilgang på arbeidsplasser i kommunen som tilsier dette. Skaun har som Malvik en mulighet for vekst som i stor grad vil følge tilgang på ledige boligtomter. Spesielt gjelder dette for tomter med sjøutsikt. Folketallet er Utpendlingen ligger på nært 70 % av den arbeidsføre befolkningen i de siste åra, av disse ca 45 % til Trondheim og 11 % til Orkdal. Det har vært en markant økning av pendlingen til Trondheim i med ca 150 flere pendlere. Orkdal har ligget på et lavere vekstnivå enn regionen over en lang periode. De siste 4 årene er imidlertid veksten på nivå nært regiongjennomsnittet. Dette sammenfaller med konjunkturene, men kan også være forsterket av ny E39. Like fullt kan en konstatere at veksten i Orkdal i vesentlig grad har utgangspunkt i eget næringsliv. En stor andel av befolkningsveksten er arbeidsinnvandring fra utlandet. Folketallet er Bare Trondheim har lavere utpendling enn Orkdal. Pendlingen til Trondheim etter ferdigstillingen av ny E39 har økt med ca 100 personer. Midtre Gauldal ligger på et annet og lavere nivå enn de øvrige kommunene, men det kan anes en noe høyere vekst etter år Kommunen har ikke de samme vekstimpulsene som de nærmeste kommunene til Trondheim, og er ikke like sterkt som de øvrige kommunene til Trondheim integrert i det felles boligmarkedet. Store deler av kommunen ligger jo også vesentlig lenger fra Trondheim enn Støren,. Folketallet er Total utpendling er ca 30 %, av dette 17 % til Trondheim. Også her er økningen godt over 100 personer siste to år. 1.2 Boligutvikling gjeldende boligpolitikk kommunenes egen beskrivelse Under gjengis en oppsummering på bakgrunn av at hver enkelt kommune er opp av gjeldende boligpolitikk fordret til å beskrive sin gjeldende boligpolitikk. større vekst prioritering kommunedelene fortettingskapasitet i sentrum Side STJØRDAL Boligbygginga og befolkningsveksten har vært ca det dobbelte av prognosene i gjeldende kommuneplan, veksten har vært spesielt stor fra Det er ikke fastsatt eksakte mål for befolkningsvekst. Det er uttalt at en primært ikke ønsker å begrense tilflyttinga, men en er i økende grad oppmerksom på at veksten koster i form av behov for ny infrastruktur. Et forsterket politisk ønske om 60/40 fordelingen kommunedeler/sentrum og å legge til rette for spredt boligbygging. Mye tyder imidlertid på at det blir en økt sentrumsrettet boligetterspørsel som vanskeliggjør ønsket vekstfordelingen. Fortettingsanalyse i deler av sentrum viser samlet en utbyggingskapasitet i eksisterende byggeområder på boenheter. Det er forutsatt å opprettholde fordeling mellom feltutbygging og fortetting i sentrum. Tre sentrale hensyn: Side 134

135 boligtyper leieboliger styring av utbygging middel for finansiering spredt boligbygging - å sørge for et bredt, konkurranse-/etterspørselsorientert og sosialt akseptabelt boligtilbud, - å sikre miljøprofil og kommunaløkonomisk effektivitet på investering og drift - å dekke den forutsatte utbyggingsberedskapen på 40 % av samlet utbyggingsbehov for kommunen i planperioden. 63 % av boligbyggingen i perioden har vært leiligheter i boligbygg med mer enn 3 leiligheter. 2 av 3 nyinnflyttede kommer fra nærområdet eller annen del av kommunen og det er svært få barn i disse leilighetene. Andel nyinnflyttede fra Trondheim øker, dette er ofte barnefamilier som i hovedsak flytter inn i ledige eneboliger eller familieboliger utenom indre sentrum. I de senere år er det realisert flerboligprosjekter med fra 8 25 leiligheter også i bygdesentrene, disse har en lavere kostnad og har vist seg attraktive i markedet, det samme gjelder boligprosjekter utenom selve bysenteret både på Haraldreina og Kvislabakken. Det er et behov for leieboliger for flere grupper. Leiepris i sentrum er relativt høy og medvirker til at leiemarkedet i øvrige deler av kommunen blir mer attraktivt. Kommunen har redusert og strammet inn sin leieboligpraksis, spesielt har dette gått ut over gjennomgangs/tjenesteboliger samtidig er det et økende behov for boliger for flyktninger og vanskeligstilte. Det er vedtatt rammeverk for rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler har bidratt til delvis dekning av kostnader til vei, vatn og avløp som har vært nødvendig som følge av utbyggingen. Kommunen erverver, utvikler og selger tomter til private i hhv. Lånke/Geving, Hegra og Skatval, i sentrum er det private utbyggere som dominerer. Boligbygging som et middel for annen finansiering er ikke direkte uttalt, men kan synes i noen tilfeller å inngå i vurderingen for å dekke noe av utbyggingskostnadene ved skole, barnehage og vei. Også verdiøkning på kommunale tomter er forutsatt å bidra til finansiering av skole og kulturhusbygging. Nivået på spredt boligbygging i gammelkommunene ligger på gjennomsnittlig boliger i året. Administrativt er det framhevet at spredt boligbygging er en ressurskrevende utbyggingsform. Selv om det kan fremføres argumenter i enkeltbyggesaker, vil samfunnsøkonomiske virkninger av mer spredt boligbygging overskygge disse, og at spredt boligbygging primært er et middel til å opprettholde servicenivå i livsdyktige lokalsamfunn. status mål MALVIK I Malvik kommune ble det fram til år 2000 i det alt vesentlige bygd eneboliger, og kommunen kan i stor grad styre befolkningsveksten gjennom å legge ut eneboligtomter. Med bakgrunn i færre nybygde boliger og en høyere andel mindre leiligheter, har befolkningsveksten vært lavere de siste årene. De siste 25 årene er det bygd i snitt ca. 80 leiligheter pr. år. Malvik kommune har gjennom kommuneplanens samfunnsdel vedtatt et hovedmål om at: Malvik kommune skal ha en differensiert boligstruktur. Kommuneplanens arealdel ( ) har et hovedmål om at den årlige befolkningsveksten skal ligge på ca. 1.6 % i planperioden. For å nå dette målet må antall nye boliger i Malvik holdes på ca. 60 pr. år. Kommune har en vedtatt Boligsosial handlingsplan fra 200X planlagt utbyggingstakt I tillegg til usikkerheten i boligmarkedet, er tidspunktet for byggestart for de boliger boligene på Moan og Sandfjæra i Hommelvik svært usikker (manglende skolekafram til 2021? pasitet). I kommunens eget utbyggingsområde i Svebergmarka er det lagt opp til en utbygging med ca. 700 boliger fram til 2021 (byggestart i 2009). I tillegg er det godkjent planer for flere små boligfelt. Med stor etterspørsel i boligmarkedet kan det ble bygd fra 1000 til nærmere 2000 boliger i Malvik fram til Side 135 Side 3

136 eiendomspolitikk fortettingsstrategi spredt utbygging rekkefølgebestemmelser/ utbyggingsavtaler fortettingsstrategi eiendomspolitikk høye boligbyggetall studentene styring av utbygging boligtyper/etterspørsel spesielt barnefamilieboliger Malvik står som grunneier og tilrettlegger i Svebergmarka som er et stort utbyggingsområde, med ca. 750 planlagte boliger. De andre store planlagte utbyggingsområdene (Moan ca. 120 leiligheter og Sandfjæra ca. 380 leiligheter) i Hommelvik er i privat eie. Det er i kommunens plandokumenter ikke sagt noe om kommunens framtidige politikk på dette området. Gjennom sentrumsplanen for Hommelvik er det lagt til rette for en fortetting langs Malvikvegen (fylkesveg 950 gamle E6) med bebyggelse i 4 etasjer og leiligheter de øverste etasjene. I kommuneplanens arealdel er det også gitt positive signaler til fortetting av boligområdene langs deler av Malvikvegen på Ytre Malvik. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser om et generelt forbud mot spredt utbygging i LNF-områdene og det gis svært få dispensasjoner. I området Venn- Sneisen-Bonaunet er det gjennom bestemmelser åpnet for spredt utbygging, men etterspørselen etter boligtomter her er liten. Generelt har utbyggingsavtaler først og fremst vært knyttet til anlegg som veg, vann, avløp, lekeplasser og lignende. De siste årene har det vært vist til manglende skolekapasitet ved behandling av en del planforslag. I reguleringsplanen for Moan og Sandfjæra i Hommelvik er det tatt forbehold om at det må være stor nok kapasitet ved skolene før utbygging kan starte opp TRONDHEIM Gjeldende boligpolitikk for Trondheim er nedfelt i bystyrets vedtak til boligprogram Fortettingsstrategien har vært helt overordnet over en lengre periode. I kommuneplanen som ble vedtatt i 2003 ble det tilbakeført til LNF nært dekar planavklarte perifere utbyggingsområder for å stoppe randutbyggingen. Resultatet de siste årene er at 80 % av all boligbygging i Trondheim skjer som fortetting. Gjennom vedtak om miljøpakken er 80 % opprettholdt som mål fram til Boligprogrammet legger til grunn at det er ønskelig med større engasjement i eiendomsmarkedet, ut fra at kommunen kan styre boligbyggingen bedre i forhold til samfunnsmål når man eier utbyggingsareal. Det er imidlertid fortsatt situasjonen at hovedtyngden av feltutbygging og fortetting gjennomføres av private utbyggere som har etablert avtaler med grunneiere. Boligprogrammet vektlegger i disse situasjonene et godt samarbeid med utbyggere, og reguleringsplanveilederen mm er et viktig redskap for å ivareta dette. I siste 4-årsperiode er det bygd vel boliger i gjennomsnitt per år i Trondheim. Dette samsvarer godt med det målet som ble satt i boligprogrammet. Nært 40 % studentvekst i perioden har bidratt til å presse boligmarkedet og økt hyblifiseringen. Det antas at det nå er ca leiligheter som benyttes som bokollektiv, og som dermed er ute av det ordinære boligmarkedet. Trondheim har gjennom lang tid styrt boligbyggingen i forhold til skolekapasitet etc. gjennom rekkefølgebestemmelser, både i arealdelen og i reguleringsplanene. Det uttrykkes at dette har spart kommunen for utgifter i størrelsesorden flere 10- talls million kr årlig. Det er bygd en stor andel småboliger, utviklingstrekk nå kan tyde på at dette markedet er mer mettet. Trondheim har så godt som ikke lagt ut eneboligtomter de senere årene, med henvisning til at bruktmarkedet er tilstrekkelig stort, spesielt fordi eldre (50+) i stor grad flytter til enklere hushold i nye leiligheter. En betydelig andel av nye større leiligheter har derfor blitt kjøpt av 50+gruppen og følgelig ikke blitt tatt i bruk til barnefamilier. Vi ser store forskjeller på ulike felt som har lik tetthet i forhold til andel barnefamilier som flytter inn. Utvilsomt teller både beliggenhet og bakkekontakt mye. Dette kan være viktige erfaringer både for Trondheim og de øvrige kommunene i forhold til å tilrettelegge for barnefamilier i områder med høy tetthet (3-5 boliger per dekar). Side 4 Side 136

137 Spredt boligbygging overordnede mål/prinsipper fokus på sentrum ikke fastsatt vekstmål boligområder/felt ikke mål boligtyper/ tetthet rekkefølgebestemmelser, utbyggingsavtaler retningslinjer spredt utbygging Det er tilnærmet null spredt boligbygging i Trondheim. Det er god kontroll på å porsjonere boligbygging i grendesentraene for å opprettholde dagens service KLÆBU Kommuneplanen har fastsatt bl.a. følgende mål og prinsipper: - Klæbu kommune har stort potensial for vekst og ønsker å ta ansvar for regionens utvikling. - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på utvikling av sentrum. Forsiktig utbygging ellers. - Boligbygging og vekst tilpasses mulighetene for utvikling av et forsvarlig tjenestetilbud. Utbyggingstakten styres gjennom aktiv bruk av utbyggingsavtaler og boligbyggingsprogram. - Tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal. Planleggingen og utbyggingen har det siste 10-året hatt fokus på sentrum og sentrumsnære areal. Det er dermed godt samsvar mellom Ny giv og kommuneplanens prinsipper for utbyggingsmønsteret, og praktiseringen av planen. Holdningen til vekst er positiv. Klæbu har imidlertid ikke en konkret målsetting for vekst i folketallet, eller for boligbyggingstakt. Skolekapasitet og skoleinvesteringer er den største utfordringen. Kommuneplanen forutsetter at utbygging i hovedsak skal gjennomføres av private. Utover retningslinjer for planlegging av enkelte områder og felt gir planen føringer for fortetting, bl.a. krav om plan og at bebyggelsens karakter skal beholdes. Kommunen har ikke konkrete mål eller retningslinjer for fordeling på boligtyper og størrelser (utenom målet om tett utnytting av sentrums-/sentrumsnære areal), og heller ikke mål for antall boliger per dekar. Det har likevel skjedd en markert endring det siste 10-året, fra tidligere fokus på eneboliger i retning andre boligtyper. I perioden er det bygd omtrent like mange boliger i blokk og rekkehus som eneboliger, særlig ved sentrum og på Tanem. Leilighetsbygg fører til en del intern flytting, først og fremst fra eneboliger. Disse blir oftest tatt i bruk av barnefamilier, gjerne fra Trondheim. Boligbyggingen ser derfor ut til å medføre vekst i barnetall, uavhengig av boligtype. Rekkefølgebestemmelser er tatt stadig mer i bruk. Trafikksikkerhet og hensyn til bomiljø står ofte sentralt. Det samme gjelder teknisk infrastruktur, særlig veg, vann og avløp, og til en viss grad også grøntanlegg. Kommuneplanen forutsetter at utbygging fortrinnsvis skal foregå innenfor regulerte felt og husgrupper, og lister opp en del hensyn som skal vurderes ved eventuelle søknader om dispensasjon. To husgrupper med 7-8 tomter hver er under planlegging. Den spredte boligbyggingen utenfor regulert strøk er en utfordring i forhold til de restriktive prinsippene i kommuneplanen, men utgjør maks. 3-4 boliger pr. år. Side 137 Side 5

138 vekstmål overordnede mål/prinsipper spredt boligbygging boligtyper/ tetthet MELHUS Melhus kommune ønsker å ta ansvar for regionens utvikling, og er åpen for fortsatt vekst som er tilpasset landkommunen Melhus. Melhus kommune har et vekstmål på inntil 1,5 % årlig vekst. Kommunen har 7 tettsteder: Melhus sentrum, Kvål, Ler, Lundamo, Hovin, Korsvegen og Gåsbakken. Melhus kommune har et politisk vedtak som sier at dagens tettstedsstruktur skal opprettholdes og styrkes ved å tilrettelegge tilstrekkelig arealer for bolig- og næringsutvikling i alle eksisterende sentra, og ved å opprettholde dagens skolestruktur. Ved tilrettelegging av bolig- og næringsareal skal det vektlegges å utnytte dagens infrastruktur og avlaste nedre Melhus. En del områder i kommuneplanen er avsatt til spredt boligbygging, her er det lagt opp til at det kan føres opp 80 boliger i løpet av planperioden. Det et er også noe spredt boligbygging utenfor regulert område, noe som utgjør rundt 10 boliger pr. år Melhus kommune har en boligpolitisk/boligsosial handlingsplan fra Tradisjonelt har boligmassen i Melhus bestått av eneboliger. Utgangspunktet for boligplanen var at det er behov for en mer variert boligmasse, som også er rettet mot målgruppen unge etablerere, enslige, eldre m.v. Det har derfor vært et behov for flere mindre rimeligere boliger tilpasset mindre husstander. Det er nå planlagt en del småhusbebyggelse blant annet på Brannåsen ved Kvål. Det har i de siste årene blitt bygd en del nye leiligheter i Melhus sentrum, men høye priser medfører at det likevel er vanskelig for bl.a ungdom i etableringsfasen å etablere seg i egen bolig. Det er også mangel på leieboliger til denne gruppen. - tomtestørrelser Det er ikke gitt noen klare føringer på tomtestørrelse, bortsett fra at det ved feltutbygging er sagt at tomtearealet ikke bør være større enn 1-2 daa. I Nedre Melhus er det relativt høy grad av utnytting opp til 50 % BRA, i områder utenfor litt under, men også der minimum 35% BRA. styring av utbygging Utbygging gjennomføres i hovedsak av private og det er markedskreftene som styrer hvor mye det bygges. Det er ingen planer om å begrense utbyggingen. Det brukes rekkefølgebestemmelser i alle planer. Geoteknikk, teknisk infrastruktur som veg, gang og sykkelfelt vann, avløp, lekeplasser, stier etc står sentralt. Det foreligger nå utbyggingsavtaler til mer eller mindre alle reguleringsplaner. Utbyggingsavtaler har bidratt til delvis dekning av kostnader til vei, gang og sykkel veg, vatn og avløp som har vært nødvendig som følge av utbyggingen. legger opp til 3,3% vekst har hatt mindre vekst enn regionen boligplan med mål om vekst høy utnytting i sentrum SKAUN Kommuneplanen for Skaun har definert at det skal legges til rette for en befolkning på innbyggere i I dag er det ca Målet innebærer en årlig vekst på 3,3 % i perioden. Skaun har i påvente av E39 hatt en langt mindre vekst enn det resten av regionen har hatt de siste år. Således er det nå et oppsamlet potensial med attraktive tomter nært lokalsentrene i kommunen. Folk flest fikk øynene opp for Skaun først når E39 ble åpnet. Da økte forespørselen etter arealer både til bolig og næring. Tomte og boligplanen for Skaun ble vedtatt i Målet var å legge tilrette for økt boligbygging. I denne forbindelse regulerte og solgte kommunen mye av det arealet kommunen selv disponerte. Planen legger også mer til rette for at private skal kunne erverve, planlegge og utbygge boligarealer i kommunen. Kommunen tilbyr et mangfold av boliger. Fra store eneboligtomter til leiligheter i småblokk i sentrum. Kommunen har vært veldig bevisst på å ha høy arealutnytting i sentrum for å redusere trykket på dyrkajorda i områdene rundt. Det er i hovedsak private utbyggere innenfor boligbyggingen i Skaun og kommunen bruker utbyggingsavtaler aktivt i forbindelse med de reguleringsplaner som fremmes. Side 6 Side 138

139 mål om tilbud i alle livsfaser eneboliger fraflytting i periferien spredt boligbygging overordnede mål/prinsipper vekstmål boligområder/felt tetthet rekkefølgebestemmelser utbyggingsavtaler spredt utbygging Kommunen har et mål om å tilrettelegge for en boligstruktur der det skal finnes boliger tilpasset alle livsfaser og behov. Tradisjonelt har Skaun vært preget av eneboliger. Det har de siste få årene vært en sterk dreining mot leiligheter. Dette er spesielt knyttet til sentrum av Børsa og Buvika. Prisene på leilighetene har blitt slik at det er vanskelig for nyetablerte å komme inn på markedet. Kommunen opplever fraflyttingsutfordringer i de perifere deler av kommunen, mens det er stort press på sentrumsområdene. Dette er det tatt høyde for i arealplanleggingen og praktisering av dispensasjonssaker i forhold til spredt boligbygging hvor det brukes brems og gass samtidig. Det er i hovedsak argumentert ut i fra skolestruktur, og mål om å opprettholde grendaskolene. Det legges derfor opp til en vedlikeholdsvekst i disse skolekretsene, at de ikke blir så store at skolene må bygges ut. Skoleutbyggingen skal i hovedsak finne sted i Børsa og Buvika. Spredt boligbygging er ikke av et slikt omfang at det kan regnes inn i boligforsyningen i Skaun ORKDAL Boligbyggingen ønskes lagt til områder der eksisterende infrastruktur kan benyttes. Skolekapasitet kan bli begrensende på sentrumsskolene Orkanger og Evjen. Det er vedtatt skoleutbygging (overkapasitet) på Grøtte (Fannrem). For å utnytte skolen blir det viktig å få kanalisert boligbygging til denne kretsen. Orkdal kommune har i kommuneplanen et uttalt mål om å ha innbyggere i Dette innebærer ca 2 % årlig vekst Planlegging og utbygging gjennomføres av private, markedet rår. Fra utbygging av eneboligfelt i kommunal regi på 70- og 80-tallet har boligbyggingen i sentrumsområdene mer og mer gått over til leiligheter/lavblokk/tomannsboliger. Trenden med at unge seniorer selger eneboligen for å flytte til sentrumsnær leilighet gjelder også for Orkdal. Ledige eneboliger overtas av barnefamilier. Der det bygges på tidligere dyrket mark krever kommunen, og fylkesmannen, minimum 4 boliger pr dekar. Rikspolitisk retningslinje for barn og unge om lekeareal må ivaretas. Det er tatt i bruk rekkefølgebestemmelser. Disse dreier seg i hovedsak om at det kreves gang/sykkelveg før områder kan bygges ut. Dette har i praksis resultert i byggestopp. Utbyggingsavtaler er så vidt tatt i bruk. Orkdal har store område i kommune hvor det er åpnet opp for spredt boligbygging dersom det ikke kommer i konflikt med viktige sektorinteresser. I disse områdene har det til sammen blitt oppført 2-5 boliger pr. år, dvs. at det utgjør lite i forhold til den totale boligbyggingen. Side 139 Side 7

140 andre fokus i boligpolitikken kommunesenteret ikke konkret mål om vekst spredt boligbygging/ gredekretsene MIDTRE GAULDAL I motsetning til de andre kommunene i IKAP er Midtre Gauldal en kommune som har hatt perioder med fraflytting, dette preger boligpolitikken. For å oppnå positiv befolkningsutvikling i alle deler av kommunen legges det til rette for tilstrekkelige arealer og infrastruktur. Det arbeides bevisst med å markedsføre kommunen og videreutvikle en positiv identitet og tilhørighet for at ungdom skal velge å bosette seg i egen kommune. Det arbeides med markedsføring og omdømmebygging. Støren skal styrkes som kommunesenter. Det skal legges frem en sak om prioriteringsrekkefølge av satsing på byggeområder i kommunesenteret. Det foreligger ingen konkret målsetting for vekst i folketallet i kommunen, ut over ønsket om positiv utvikling. Tendensen er at det er vekst i kommunesenteret, mens bygdene rundt til dels har fraflytting. Midtre Gauldal er 1864 km 2, en av de store kommunene i fylket når det gjelder utstrekning. Dette medfører at det er store avstander og tradisjon for spredt bosetting i kommunen. Det er tilrettelagte arealer for spredt boligbygging i samtlige bygder. I delplaner for tettstedene Rognes, Kotsøy, Forsetmo, Singsås, Enodd og Soknedal Støren er det lagt til rette for bygging i felt. ikke mål om boligtyper/tetthet Kommunen har ikke konkrete mål eller retningslinjer for fordeling på boligtyper eller størrelser og heller ikke mål for antall boliger per dekar. tradisjon for eneboliger rekkefølgebestemmelser I Midtre Gauldal har det vært tradisjon for å bo i enebolig, men i de siste årene ser vi en økende tendens til at både unge og eldre ønsker seg en mer praktisk boform. Dette viser seg best i kommunesenteret Støren, der det er bygd flere leilighetskomplekser. Rekkefølgebestemmelser brukes i tettstedene. Utbygging skal ikke finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester er ferdig opparbeidd. Også risiko- og sårbarhetsanalyser skal gjennomføres før utbygging kan igangsettes. 2 Dimesjonering/behovsanalyse 2.1 Befolkningsprognose befolkningsprognoser på skolekretsnivå I prosjektet Felles bolig- og befolkningsanalyse for Trondheimsregionen utarbeides det befolkningsprognoser på skolekretsnivå som grunnlag for en felles boligpolitikk. I dette arbeidet benyttes bolig- og befolkningsstatistikk for grunnkretser sammen med andre relevante datasett på kommune- og fylkesnivå for å anslå utviklingen fremover. Årlig vekst ,7 %, ca 4.500/år 1,3 %, ca 3.500/år 1,0 %, ca2.500/år 0,5 %, ca 1350/år Høy beredskap Sannsynlig utvikling Lav beredskap Side 8 Side 140

141 sannsynlig utvikling og høy og lavere beredskap Det har blitt utarbeidet fire prognosealternativer med ulike vekstforutsetninger; to som definerer rammen for den mest sannsynlige utviklingen: moderat vekst, og to som utgjør ytterpunkter man ønsker å kunne ha beredskap for: høy og lavere vekst. I figuren er det presentert samletall for hele regionen. Intervallet mellom de to moderate alternativene forutsetter en samlet befolkningsvekst på mellom 1,0-1,3 % pr år frem mot Dette tilsvarer veksten regionen har hatt de siste 10 år. Det høye intervallet gir en vekst på 1,3-1,7 % pr år og det lave mellom 0,6-1,0 % per år. Statistisk Sentralbyrås MMMM-alternativ fra 2008 ga en utvikling for regionen som ligger i øvre del av det moderate intervallet. 2.2 Arealbehov næringsliv kalkylegrunnlag analyse basert på i befolkningsvekst per år NÆRINGSFORENINGENS BEREGNING, AREALBEHOV Næringsforeningen i Trondheim (NiT) har gjennomført en kalkyle i forhold til behovet for næringsareal i regionen. NiT legger til grunn at arealreserven skal være så stor at areal er et konkurransefortrinn for regionen. Dette skjer ved at: - Regionen alltid har allsidig tilbud av tomter for virksomheter som ønsker å slå seg ned her. - At et bredt tilbud av tomter gjør tomtene billig. - At vi får en urbanisering og utvikling/utvidelse av sentrum gjennom at et bredt utbud av tomter i randsonen gjør at arealkrevende og sentrumsnære virksomheter flytter ut til fordel for byomforming av disse tomtene. Det tas utgangspunkt i brutto leieareal pr innbygger. Når dette eskaleres med ut gangspunkt i en befolkningstilvekst på personer per år og en tomteutnyttelse på 50 %, kommer en fram til følgende arealbehov: - Behov for 12 år inklusive 10 års beredskap: dekar - Totalt behov i et 30-årsperspektiv inklusive 10 års beredskap: dekar - dersom større i befolkningsvekst samsvarer med middelet av det vi har ansett som sannsynbefolkningsvekst lig utvikling i kap 2.1. Dersom vi legger en befolkningsvekst på til grunn, høy beredskap, vil tallene for 12/30 år + 10 års beredskap bli hhv /5.800 daa. NiTs vurdering, størrelse: For å sikre enkeltbedrifters behov, legger NiT til grunn at det til en hver tid eksistere en ledig tomt på 200 dekar for industri, og 100 dekar for handel. for å ivareta god utnyttelse: - Krav til TU i regulering kombinert med en tidsfrist. - Nedvurdering av behovet for å legge ut mer areal ved de fireårlige rulleringene hvis TU for nye områder er for lav. - Nytt areal som legges ut må være i klynger. Det vil si at det alltid legges ut så mye areal i et område at det er attraktivt for andre bedrifter å etablere seg på samme område. Arealplanen bør derfor si noe om hvor stort et areal minimum bør være for å bli lagt ut. ikke kategorier for næring NiT mener prinsipielt at areal bare skal reguleres til næring, og ikke deles opp i ulike typer, som handel, lager, kontor etc. Det er heller ikke behov for å beregne hvor mye areal vi trenger til hver av disse typene. Hvis man legger ut nok areal i randsonen, vil behovet styre resten. analyser i Trondheim kommune TRONDHEIM KOMMUNES ANALYSER AV AREALBEHOV I arealplanarbeidet for Trondheim kommune er det gjort ulike analyser i forhold til å komme fram til framtidig behov for næringsareal i kommunen. - Undersøkelse av lokalisering og tomtebruk for godkjente lager- og industribygg over 800 m 2 de siste 10 årene. - Registrering av regulerte næringsarealer i Trondheim og eksisterende bebyggelse. - Spørreundersøkelse overfor et utvalg bedrifter i kommunen. Side 141 Side 9

142 mindre enn 100 dekar/år politisk mål i Trondheim kommune En historisk framskriving viser ved ulike metoder en etterspørsel vesentlig mindre enn 100 dekar per år for lager og industri. Spørreundersøkelsen som er gjort blant bedriftene i Trondheim antyder en arealetterspørsel i samme størrelsesorden. Ut fra dette og et økt arealbehov på grunnlag av byomformingen la Trondheim kommune til grunn dekar som behov i et 12-årsperspektiv. Det politiske flertallet i Trondheim kommune har både i Lianerklæringen og i vedtak til arealdelen uttrykt at det skal være en reell arealreserve på dekar næringsareal innenfor Trondheim og våre nærområder. årlig behov AREALMÅL IKAP Det anses som mest gunstig at IKAP anslår et årlig behov som utgangspunkt for kommende 12-årsperiode. Da vil det være enkelt å tilpasse tilretteleggingstakten i forhold til den faktiske utviklingen. Samtidig må det tas høyde for å ha en høyere tilretteleggingstakt de første årene for å øke konkurransekraften til regionen uten at dette skal åpne for sløsing av areal. 200 dekar/år Med en dimensjonering av gjennomsnittlig tilrettelegging på 200 dekar per år, når en i 12-årsperioden NiTs beregnede behov inklusive en beredskap for ytterligere 10 år. Dette tallet stemmer også rimelig godt med Trondheim kommunes anslag med ca 100 dekar per år. Trondheim i folketall utgjør 2/3 av regionen noe som kan tilsi ca 150 dekar per år (eks 10 års beredskap) dekar i IKAP har gjennomført en muligmulighetsrommet hetsvurdering av aktuelle areal. Dette er sammenfattet i en katalog som er under bearbeiding. Foreløpig utkast kan ses på internett: Det er viktig å presisere at katalogen ikke er konkrete forslag til næringsarealer, men at den gir en oversikt over områder som undergis en nærmere vurdering. I katalogen inngår arealer på til sammen ca dekar. Arealene framgår med målriktige sirkler på kartet. 2.3 Arealbehov boliger boligprognose planavklarte areal for boligbygging Side 10 Befolkningsprognosen som er presentert i kap. 2.1 baserer seg på ulike forutsetninger. De mest sentrale beregningsforutsetningene er i hovedsak knyttet til demografi (fødte, døde, flytting) og utviklingen av boligmengden, herunder planlagt boligbygging. Tabellen i til venstre viser boligtallene som ligger til grunn for de ulike alternativene for en 12- årsperiode. Innenfor den befolkningsutviklingen som vi har definert som mest sannsynlig, ser vi at det er lagt til grunn en boligbygging for hele regionen med totalt mellom boliger. Av disse kommer i Trondheim og i omegnskommunene. Planer og potensialet for boligbygging er kartlagt for alle kommunene og oppdateres jevnlig i en egen regional boligfeltbase. I tallene i tabellen til venstre inngår areal som er planavklart i arealdel eller som på annen måte anses som uproblematisk. Tabellen viser at tilgjengelig areal har potensial for 2-3 ganger så mye boligbygging omegnskommunene i forhold til det beregnede behovet for Side 142

143 stort arealoverskudd prognosen er under arbeid 12-årsperiodenen. For Trondheim er den reelle kapasiteten høyere enn angitt dersom 80 % av all boligbygging kommer som fortetting og alle planavklarte boligfelt utnyttes i 12-årsperioden. Situasjonen illustreres på kartet under. Der er planavklarte boligtall fra boligfeltbasen angitt med lys gul farge for hver enkelt plankrets i regionen (i hovedsak skolekretser). Så er nødvendige antall boliger for å oppnå den sannsynlige befolkningsutviklingen angitt med mørk gul farge. Vi ser at arealoverskuddet er stort, og størst i østområdene i Trondheim og i omegnskommunene for disse er det planavklart areal for boliger mens beregnet behov er Det pågår løpende oppdatering av prognosen. De tall som er angitt her baseres på boligfeltbasen som fortsatt har kjente mangler som er under bearbeiding. Blant annet er Midtre Gauldal ikke inne i materialet (deltok ikke i oppstarten av boligprosjektet). Videre er det forutsetninger om tetthet i boligområdene og fordelig i kommuner/kretser som det vil bli arbeidet videre med. Her er fordelingen basert på faktisk utvikling de siste 10 årene. Imidlertid er det ingen tvil om at hovedbildet er tilstrekkelig avklart for bruk i meldingen om strategiske valg: Regionen har et meget stort arealoverskudd i forhold til beregnet behov for boligbygging. Dette gir mulighet for å styre mot ulike utbyggingsmønster i regionen og for hver enkelt kommune. Dette tas opp i drøfting av strategier i kap Side 143 Side 11

144 3 Utviklingskorridorer næring 3.1 Identifisering av akser/korridorer kommunikasjonene gir korridorene Korridorene i Trondheimsregionen framkommer naturlig ut fra kommunikasjonsaksene som er ganske entydig. Nordøst gir E6, jernbanen og fv 950 (tidligere E6) - nordøst en klar korridor Trondheim-Stjørdal som fortsetter til Innherred, Nordtrøndelagsbyene og Nord-Norge. Ikke minst viktig er det at korridoren også leder mot øst til Sverige og Botnviken, videre at Trondheim lufthavn ligger på Værnes. - sørvest Ny E39 styrker korridoren Trondheim- Orkanger. Korridoren fortsetter mot vest, både mot kystområdene/havbruksressursene i Trøndelag og oljeaktivitet i Møre og Romsdal. Det ligger an for ferdigstilling av viktige parseller lenger vest på E39 i forslag til NTP. - sør Trondheim-Støren er kommunikasjonsmessig den viktigste korridoren i nasjonalt prespektiv, i og med at dette er korridoren mot Østlandet og Oslo med veg og jernbane, både langs E6, over Røros, via Østerdalen og med Dovrebanen/Rørosbanen. - til Klæbu I bildet hører akse langs rv. 704 Trondheim-Klæbu med. Dette er ikke en korridor på samme måte som de øvrige, men fører fram til meget aktuelle næringsarealer. 3.2 Nordøstkorridoren Trondheim-Stjørdal Lade/Leangen - Tunga tre trafikkakser korridor mot nord og øst inklusive øst-vestforbindelse Værnes dagens næringsliv i Malvik dagens næringsliv i Stjørdal TRONDHEIM-STJØRDAL DAGENS SITUASJON Østområdene i Trondheim med regionalt kjøpesenter på Lade/Leangen og betydelige næringsområder er utspringet for korridoren. Jernbanen og gamle E6 dekker hovedtyngden av dagens befolknings- og aktivitetsområder, i stor grad innlemmet av store landbruksområder. Ny E6 ligger med avstand til tidligere sentra og aktiviteter, og går i større grad gjennom mindre produktive områder. Vegadkomst og jernbane mellom Nord-Norge og Trondheim/Sør-Norge går i korridoren, det kan spesielt trekkes fram sammenhengen med store industrimiljø på Innherred og Meråkerbanens potensial i forhold til øst/vestforbibdelse og jernbanenettet i Sverige for øvrig. Trondheim lufthavn Værnes er et viktig element som styrker korridoren, også at tilbringertilbudet går gjennom området. Næringslivet i de eksisterende sentraene i Malvik er hovedsakelig småskala, med Hommelvik som kommunesenter og lokalt handelstilbud. Utviklingsområdet de senere åra er Sveberg, som er utpekt som regionalt kjøpesenterområde og hvor det nå kommer betydelig næringsmiddelindustri sammen med annen arealkrevende virksomhet. Muruvik og Hommelvik har havn. Stjørdal har bystatus og er et stort regionalt handels- og kjøpesenterområde. Det er betydelig aktivitet innenfor olje/gass, offentlig sektor og forsvaret. Flyplassen genererer mye aktivitet, herunder hoteller. Kommunen har også betydelig arealkrevende virksomhet: transportsentrum, bygg/anlegg, industrimiljø med tyngde innenfor innen plast og elektro. Side 12 Side 144

145 - næringsområder og havn De største etablerte næringsområdene ligger på Sutterø og Tangen, med nærhet til Trondheim interkommunal havn. Det er fortettingsmuligheter i de eksisterende områdene. Stjørdal har et stort omland Stjørdals lokalisering mellom Trondheim og Steinkjer innebærer at ca personer når Stjørdal innefor 1,5 timers reisetid. Det er minimum timefrekvens i kollektivtransport med buss eller bane mellom Stjørdal til ytterkantene. store landbrukskommuner Både Malvik og Stjørdal er store landbrukskommuner med gode matkornarealer, Stjørdal er landets 11. største målt etter samlet landbruksareal. kollektivtilbudet tog - Trønderbanen ekspressbusser på E6 busser på fv 950 (gamle E6) pendelbuss i Stjørdal godt utgangspunkt TRONDHEIM-STJØRDAL TRANSPORT/REGION- FORSTØRRING Korridoren har et godt kollektivtilbud med buss og jernbane som kan videreutvikles. Ny Gevingåsen tunell vil forbedre jernbanen ytterligere. Bussene forsinkes mest på vegnettet Trondheim. Det går i dag over 20 tog hver veg mellom Stjørdal/Hell og Trondheim, med timesfrekvens og halvtimesfrekvens i rush. Reisetid med Trøndebanen fra Stjørdal/Hommelvik til Trondheim er henholdsvis 40/27 minutter. På E6 går TIMEkspressen mellom Stjørdal og Trondheim (de fleste går til Orkanger), med 20 turer hver dag. Det går nå ca. 46 busser hver veg på fylkesveg 950 mellom Hommelvik og Trondheim. De fleste av disse går også til Melhus. Ca. 30 av bussene har start/endepunkt i Stjørdal. Stjørdal har pendelbuss fra boligområdene. I sentrumsområdet har pendlerbussen minimum timefrekvens, til kommunedelssentrene er det lavere frekvens, men her går også tog i tillegg til busser til nabokommunene. Korridoren har et bra kollektivtilbud og godt grunnlag for å videreutvikles som felles arbeids- og bostedsakse basert på miljøvennlig transport. Forbedring vil skje ved utbygging av Gevingåsen tunnel, ellers er utfordringen for tog å øke kapasitet gjennom dobbeltspor/kryssingsspor og elektrifisering. Ny E6 i Trondheim vil forbedre situasjonen for bussene. katalog mulighetsrom TRONDHEIM-STJØRDAL MULIGHETSROM NÆRING I katalogen er det inntatt i mulighetsrommet ca dekar for store næringsarealer som kan knyttes til korridoren Trondheim-Stjørdal. - Trondheim 0 daa - Malvik daa - Stjørdal: ca daa Store områder med De største arealet er på Sveberg ( daa) knyttet opp mot kryss med E6. Omlavt konfliktnivå rådet ligger i et skogs- og myrområde og kan på sikt muligens utvides til et større - Sveberg og Kvegjerdsmyra område. Også Kvegjerdsmyra sør for Leistadkrysset, ca 700 daa, kan være et attraktivt næringsområde, det berører dyrket eller dyrkbar mark og ligger i tilknytning til andre jordbruksområder. Også Stjørdal har betydelige areal i lite - Lånkeområdet produktive områder: Stormyra er ikke sentralt men har ca 500 daa og betydelig utvidelsesmuligheter, en eventuell ny vei mot Hommelvik vil redusere avstanden - Gevingåsen til stamveg. Stormyra er spesielt egnet for plasskrevende virksomheter. På Gevingåsen mot gamle E6 er det opparbeidet et første byggetrinn med nytt næringsareal, området i stor grad planavklart. jernbaneterminal fortetting/annen næring Aktuelt lokaliseringsalternativ for jernbaneterminal er Hell/Muruvik, med havnetilgang i Muruvik. Det er potensial for etablering av arbeidsplassintensiv virksomhet både i Stjørdal sentrum (sentrum/handel, flyplass og næringsklustere) og Hommelvik (Moan og Side 145 Side 13

146 Værnesområdet Sandfjæra mellom jernbanesporet og sjøen). Sentrumsplan for Stjørdal gir rom for bygging av nær kvm nytt næringsareal, i tillegg gir en høyere utnytting av Tangen også nye kvm byggeareal. Trafikken over Trondheim Lufthavn, Værnes er voksende, dette krever mer areal til både trafikkareal for fly, terminalkapasitet, trafikkareal for bil og buss mv. Avinor har i 2008 gjennomført et masterplanarbeid med horisont mot 2050 hvor framtidige arealbehov er klarlagt. Forsvaret er grunneier av areal som Avinor trenger framover. Forsvarets framtidige virksomhet på Værnes er fortsatt uavklart og en avklaring vil ikke skje før Signaler fra forsvarets øverste ledelse er at Forsvaret ønsker å beholde arealene på nordsida av flystripa til eget bruk men kan avstå arealer til Avinor når behov oppstår. Sammenlignet med andre tilsvarende flyplasser har Værnes få indirekte arbeidsplasser i tilknytning til flyplassen. Den voksende hotellnæringen nyter godt av flyplassnærheten men det er fortsatt et betydelig potensial for flere arbeidsplasser bl.a innen tjenester, salg og service til reisende TRONDHEIM-STJØRDAL BARRIERER todelt over og under E6: Denne korridoren er klart todelt, langs ny og gammel E6/jernbane. De beste jord- - langs gammel E6/jernbane bruksarealene, som er av matkornkvalitet, ligger langs gammel E6/jernbane. Dette påvirker utviklingsmulighetene her. Eventuelle utbygging vil fort komme i konflikt med jordvernhensyn. Dette innebærer at videreutvikling av aksen i denne sonen er vanskelig, og at dette kan anses som i hovedsak uaktuelt. - langs ny E6 Jordbruksarealene langs ny E6 er av mer varierende kvalitet, men også her finnes områder med verdifull dyrka mark. Ut fra landbrukshensyn er det mulig å finne relativt konfliktfrie områder til utbyggingsformål langs ny E6. Det kan på mange måter sies at etablerinegn av ny E6 økte tilgjengeligheten til betydelig mer konfliktfrie areal og at dette styrker aksen. - andre forhold Andre utfordringer i korridoren er markaområder (friluftsinteresser), kvikkleire og strandsone. Dette kan påvirke utbyggingsmulighetene. 3.3 Næringskorridor sørvest Trondheim-Orkdal Tiller/Torgård Nedre Melhus trafikknutepunkt E6/E39 korridor for havbruksnæringene og olje/gass Side TRONDHEIM-ORKDAL DAGENS SITUASJON Korridoren har sitt utspring i Heimdal/Tiller/Torgård, som er tyngdepunkt for arealkrevende virksomhet i Trondheim og som har et variert næringsliv for øvrig, inklusive regionalt kjøpesenterområde på Tiller. Nedre Melhus vil inngå også i denne korridoren, først og fremst som handelssenter, hovedsakelig i forhold til eget omland. Klett/Nedre Melhus er et trafikknutepunkt i regionen hvor E39 og E6 møtes og Dovrebanen passerer. Situasjonen vil bli styrket gjennom utbyggingen av E6 sør. All transport av fisk fra kystområdene går langs E39. E39 er også korridoren mel lom Trondheim og olje/gassaktiviteten i Møre og Romsdal. Side 146

147 ny og gammel E39 dagens næringsliv i Melhus og Skaun Orkanger er desidert største næringsområdet i korridoren kollektivtrafikken bedret brukbart utgangspunkt Realiseringen av E39 i 2005 har endret situasjonen vesentlig med økt trafikksikkerhet og bedre kapasitet. Pendleravstanden er redusert, ikke minst psykisk. Bompengene påvirker dette lite. Gjennom Skaun har fv 800 (gamle E39) fortsatt betydning som akse for kollektivtilbudet. Næringslivet i korridoren er variert. Øysand har i dag et miljø med plasskrevende virksomhet. Næringslivet i Skaun kjennetegnes av mindre entreprenør- og produksjonsbedrifter. Sentrumsområdene i Skaun har en blanding av kontor/forretning/ bolig. Eksisterende næringsområder på Orkanger er av betydelig omfang, og er dominert av plasskrevende aktiviteter på Grønnøra hvor det også er havnetilknytning med Trondheim interkommunale havn. Området har styrke i forhold til offshorevirksomhet og ciliciumcluster/høgteknologi. Det er betydelig fortettingspotensial i de eksisterende næringsområdene. Orkanger er også regionalt handelssenter og har store innslag av offentlig virksomhet TRONDHEIM-ORKDAL TRANSPORT/REGION- FORSTØRRING Ny E39 er også kollektivaksen og tilbudet er vesentlig bedret, med en knapp times reisetid fra Orkanger til Trondheim. Frekvensen, på fv 800 og E39 sett samlet, er nå fire til fem busser i timen på denne strekningen i rushtiden. De største utfordringene er at kollektivtrafikken står i de samme køene som privatbilene fra Klett og inn til Trondheim sentrum. Korridoren har et vesentlig forbedret kollektivtilbud etter ny E39 og dermed et bra utgangspunkt for å videreutvikles som felles arbeids- og bostedsakse basert på miljøvennlig transport. Ny E6-sør vil bedre situasjonen vesentlig. katalog mulighetsrom TRONDHEIM-ORKDAL MULIGHETSROM NÆRING I katalogen er det inntatt i mulighetsrommet ca dekar for store næringsarealer som kan knyttes til korridoren Trondheim-Orkdal. - Trondheim: ca daa - Melhus: ca 200 daa - Skaun: ca daa - Orkdal: ca 500 daa Høgsetåsen er det Det største arealet er på Høgsetåsen ( daa) i Skaun, som forutsetter ca 3 store området km ny veg både fra kryss i Børsa og Viggja opp til Høgsetåsen. Dette området ligger i lite produktive areal, alle øvrige arealer i korridoren har overveiende høyt konfliktnivå. jernbane fortetting/annen næring Aktuelle lokaliseringsalternativ for jernbaneterminal er Heimdal/Torgård og Melhus. Det er stort potensial for etablering av arbeidsplassintensiv virksomhet spesielt i Orkdal sentrum. Igangsatt prosjekt Orkdal 2040 utreder dette nærmere. gode jordbruksområder ny E39utløser ikke nye utbyggingsområder TRONDHEIM-ORKDAL BARRIERER De beste jordbruksarealene, som i hovedsak er av kornkvalitet, ligger i tilknytning til Klett/Øysand, Buvika, Børsa, Viggja og på Orkanger. Eventuelle utbygging vil fort komme i konflikt med jordvernhensyn. Tidligere E39 går langs sjøen gjennom bosettingsområdene som i hovedsak er om kranset av dyrka mark. For øvrig følger vegen kupert terreng i strandsonen som er lite egnet for utbygging. Ny E39 ligger lengre inn i terrenget, men utløser likevel ikke vesentlige nye aktuelle utbyggingsområder, fordi den ligger i dyrka mark der den passerer dalene, og går i tunell gjennom åsene hvor arealene over er mindre produktive. Side 147 Side 15

148 andre utfordringer Andre utfordringer i korridoren er markaområder (friluftsinteresser), kvikkleire og strandsone. Dette kan påvirke utbyggingsmulighetene. 3.4 Næringsaksen Heimdal/Torgård-Klæbu Tiller/Torgård eksisterende aktivitet i Klæbu rv 704 må utbedres kollektivtrafikk TRONDHEIM-KLÆBU DAGENS SITUASJON Aksen har sitt utspring i Heimdal/Tiller/Torgård, som er tyngdepunkt for arealkrevende virksomhet i Trondheim og som har et variert næringsliv for øvrig, inklusive regionalt kjøpesenterområde på Tiller. I Klæbus del av aksen er det i dag begrenset næringsvirksomhet først og fremst massetak og landbruk. Hovedtyngden av dagens aktivitet i Klæbu ligger rundt sentrum som ligger på motsatt side av Nidelva 3-4 km lengre mot øst. Grende-/lokalsenteret Tanem passeres TRONDHEIM-KLÆBU TRANSPORT/REGIONFORSTØRRING Dagens veg fra Sandmoen til Klæbu er utilfredsstillende, og kan ikke gi nødvendig tilgjengelighet i aksen, det er dårlig kapasitet og trafikksikkerhet. En ombygging av rv 704 vil utvilsomt åpne for utvikling av store næringsareal i relativt kort avstand til Tiller/Torgård. I tillegg vil en ny rv 704 legge til rette for raskere og bedre forbindelse mellom Trondheim og boområdene i Klæbu, og dermed gi grunnlag for videre vekst. Dagens busstilbud fra Klæbu sentrum er brukbart med ca busser hver veg på hverdager, men med et noe uoversiktlig avgangsmønster. Reisetid til Trondheim sentrum er ca 30 minutter. Ny rv 704 vil også bidra til et bedre kollektivtilbud med buss fra Klæbu, men fortsatt er det et problem at bussene vil gå i ruta Tanem- sentrum, og derfor passere 2-3 km fra Tulluanområdet. Strekningen fra Sandmoen til Midtbyen hemmer også kollektivtrafikken TRONDHEIM-KLÆBU MULIGHETSROM NÆRING katalog mulighetsrom I katalogen er det inntatt i mulighetsrommet ca dekar for store næringsarealer som kan knyttes til korridoren Trondheim-Klæbu. Vassfjellets østside - Trondheim: ca daa - Klæbu: ca daa Næringsaksen langs Vassjellets østside er beskrevet i utredning av rv 704, se kart. Aksen peker mot areal med lavt konfliktnivå. Det største potensialet er Tulluan mot Vassfjellet skisenter. Området Nideng ligger nært kommunegrensen og bidrar til å knytte sammen arealene, men her høyere konfliktnivå. Mindre arealer som eventuelt kan tas i bruk ellers på Tanem kan forsterke aksen. Side 16 Side 148

149 grustak Tulluan er egnet areal jernbaneterminal fortetting/annen næring Grustakene langs Vassfjellet gir muligheter for ny massetilknyttet virksomhet. På lang sikt, etter at grusressurser er tatt ut, kan det etter hvert utvikles annen type næringsvirksomhet på disse arealene. Det største arealet er på Tulluan, ca 2000 daa. Dette er regionens isolert sett mest utbyggbare næringsareal, med lavt konfliktnivå. Tulluan er ikke jernbanetilknyttet og er i utgangspunktet lite aktuelt som areal for godsterminal. Men siden dette er det isolert sett beste arealet også for godsteminal, er det med i de strategiske lokaliseringene som vurderes på konseptnivå. Alternativ med godsterminal på Heimdal/Torgård inngår i denne aksen. Bortsett fra Tillerområdet er det lite aktuelle områder for mer arbeidsplassintensiv virksomhet. rv 704 jordbruksområder andre utfordringer TRONDHEIM-KLÆBU BARRIERER Som nevnt over er vegstandarden på rv 704 i seg selv en barriere i aksen. Det foreligger utredning av nye vegføringer. Dette vil gi god tilgjengelighet, men ny veg vil ikke utløse andre uproduktive areal enn de som er nevnt over. Denne korridoren utfordrer ikke jordvernet i stor grad, men vil berøre noe dyrka mark av kornkvalitet. Dette gjelder først og fremst dyrka marka på Torgårdsletta og noe på Tanem i Klæbu. Andre utfordringer i korridoren er markaområder (friluftsinteresser) og kvikkleire (Torgård). Dette kan påvirke utbyggingsmulighetene. 3.5 Næringskorridor Trondheim-Støren Tiller/Torgård Nedre Melhus og Støren trafikknutepunkt på E TRONDHEIM-STØREN DAGENS SITUASJON Korridoren har sitt utspring i Heimdal/Tiller/Torgård, som er tyngdepunkt for arealkrevende virksomhet i Trondheim og som har et variert næringsliv for øvrig, inklusive regionalt kjøpesenterområde på Tiller. Nedre Melhus vil inngå også i denne korridoren, først og fremst som handelssenter, hovedsakelig i forhold til eget omland. Støren er også handelssenter for sitt omland. Klett/Nedre Melhus er et trafikknutepunkt i regionen hvor E39 og E6 møtes og Dovrebanen passerer. Også Støren er et trafikknutepunkt mellom E6/rv.30 og Dovrebanen/Rørosbanen. korridor mor Sør-Norge Som korridor er E6 og Dovrebanen utvilsomt den tyngste i regionen. All trafikk til - lite effekt for næringslivet Sør-Norge passerer gjennom Gauldalen. Dette avspeiles imidlertid lite i dagens næringsliv i Gauldalen. Næringslivet i Melhus i denne korridoren er beskjedent. Det finnes noen enkeltbedrifter i Melhus sentrum og Kvål, Ler, Lundamo og Hovin. Støren har flere større industriarbeidsplasser; Støren Trelast, Støren Treindustri og Norsk Kylling. E6 og jernbanen TRONDHEIM-STØREN TRANSPORT/REGIONFORSTØRRING Ny E6 gjennom Melhus vil forbedre tilgjengelighet til Trondheim. Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeider konseptutredning om forholdet mellom jernbane og veg i sør-korridoren. kollektivtrafikk Jernbanen langs Gauldalen inngår i Trønderbanen, men NSB har hatt manglende - svak satsing på tog vilje til å satse på denne strekningen. Dette er påpekt fra Trondheimsregionen en Side 149 Side 17

150 bussforbindelse fra nedre Melhus er bra buss fra Støren katalog mulighetsrom Søberg jernbaneterminal fortetting/annen næring gode jordbruksområder store kvikkleireområder Gaula ny E6-sør i sum er mulighetene begrenset rekke ganger. Forbedring vil gi betydelig fordel for regionforstørring, også mot Oppdal og Røros. Det er bra bussforbindelse fra Melhus sentrum med kvartersfrekvens, reisetid er ca 30 minutter. Problemet for Melhus er at hovedtyngden av bosettingen ligger utenfor sentrum. Dette avhjelpes ved at flere av bussene har start i Brekkåsen og at skysstasjonen har park and ride-parkering. Fra Støren er det halvtimesfrekvens på buss i rush. Reisetiden er ca en time TRONDHEIM-STØREN MULIGHETSROM NÆRING I katalogen er det inntatt i mulighetsrommet ca dekar for store næringsarealer som kan knyttes til korridoren Trondheim-Støren. - Trondheim: ca daa - Melhus: ca daa - Midtre Gauldal ca 700 daa De største arealene i mulighetsrommet er på Søberg/Gravråksmoen, ca 700 daa. Haukdalsmyrene ved Støren med ca 550 daa er perifert og med 2,5 km adkomst og stor høydeforskjell. Aktuelle lokaliseringsalternativ for jernbaneterminal er både Heimdal/Torgård og Melhus. Det er potensiale for etablering av arbeidsplassintensiv virksomhet i Melhus sentrum og på Støren TRONDHEIM-STØREN BARRIERER Denne korridoren utfordrer jordvernet i stor grad. Fra Klett/Øysand og opp til i hvert fall Ler, ligger en relativt sammenhengende sone med matkornarealer. Også lenger opp er det tunge landbruksinteresser. Eventuelle utbygging vil komme i konflikt med jordvernhensyn. Områdene i Gauldalen ligger under maritim grense og det er store forekomster av kvikkleire. Gaula er et vernet vassdrag som også gir begrensinger. Det er utarbeidet egen kommunedelplan for Gaula. Ny E6 i nedre Melhus gjorde ingen endring, denne går gjennom gode matjordområder. Utbyggingen av E6 videre sørover gjennom Melhus kan åpne nye arealer. Korridoren har så tunge arealkonflikter at det til tross for den store trafikken mot Sør-Norge må konstateres at det er lite potensial for å utvikle en sammenhengende akse med næringsklynger. 3.6 Godsterminal havner godstransport er viktig IKAP har som intensjon å oppnå transporteffektivitet og å redusere transportomfanget samtidig som miljøvennlig transport prioriteres. Det er i denne sammenheng viktig å også ha disse prioriteringene i forhold til godstransport. Spesielt ut fra IKAPs hensikt i forhold til å tilrettelegge for store næringsarealer, som vil lokalisere store godsdistributører. Transportkjeden for gods er omfattende og alle ledd må hensyntas i forhold til å etablere effektivitet og å ta klimahensyn: Side 18 Side 150

151 NTP: hovedmål å få gods over fra bil til sjø og bane Et av hovedmålene i regjeringens transportpolitikk er å legge til rette for mer transport av gods til sjø og bane. Forutsetningen for en slik overgang er god kvalitet og forutsigbarhet for løsninger med to eller flere transportformer i en transportkjede (intermodale transporter), samt konkurransedyktige priser. En premiss for å fremme en overgang fra veg til sjø og bane er å legge til rette for konsentrasjon og god terminalstruktur. status i Trondheimsregionen: Kapasiteten på jernbanetermina- - jernbaneterminal på len på Brattøra er kritisk, og ut Brattøra sprenges fra Jernbaneverkets mål vil kapasiteten være sprengt rundt ca 2017, innbefattet de kapasitetsøkende tiltak som kan gjøres.det er oppstartet KVU-prosess for ny lokalisering i Trondheimsregionen. IKAP bidrar aktivt i prosessen i forhold til å avklare aktuelle lokaliseringer. - havnefunksjonene på Trondheim interkommunale havn omfatter havneanleggene i Trondheim, Stjørdal Brattøra/Nyhavna og Orkdal. I Trondheim utfordres spesielt havneområdet på Brattøra/Nyhavna ut fra to forhold: - Sannsynlig flytting av jernbaneterminalen - Igangsatt utredning om Nyhavna. Her drøftes ulike byutviklingsstrategier i forhold til dagens bruk av Nyhavna. Dette er en egen utredning som IKAP ikke involverer seg direkte i, men det bør være en del av IKAP å vurdere en beredskap i forhold til at deler av havnevirksomheten og annen arealkrevende aktivitet på Nyhavna kan ha behov for omlokalisering i regionen. sjøtransport har stor kapasitet Sett i perspektiv av klimautfordringene, er det liten tvil om at det spesielt for internasjonal godstransport er sjø som har det store kapasitetspotensialet for miljøvennlig godstransport, jf. at linjenett for jernbane har kapasitetsutfordringer. Ut fra dette er det viktig å ha beredskap for at sjøtransport kan bli vesentlig mer dominerende enn i dag. idealkonsept En optimal løsning for intermodal godtransport vil sannsynligvis være ett felles logistikknutepunkt mellom veg, bane og sjø, lokalisert på sørsiden av byen ut fra at dagens situasjon er at de fleste godsstrømmer går nord-sør. Slik sett ville havn og jernbaneterminal i Klett/Øysandområdet vært en idealløsning. En slik lokalisering av et logistikknutepunkt vil kunne frigjøre store havneareal i Trondheim, både på Brattøra og Nyhavna. Dette illustrerer hvilke formidable konflikter en kan møte i forhold til slike store anlegg som har svært spesifikke lokaliseringskrav. Denne idealløsningtenkningen kan på mange måter være et fornuftig utgangspunkt for å analysere hvordan mer realistiske løsninger kan ivareta de samlede utfordringene best hva en mister og hvordan dette kan avbøtes. Uansett må en være forberedt på at disse store tungetransportanleggene vil komme til å utfordre andre statlige mål om arealbruk. Side 151 Side 19

152 departementets signaler iterativ prosess samordnet med IKAP jernbaneverkets krav GODSTEMINAL KVU- PROSESS Samferdselsdepartementet har i brev av fastsatt KS1-analyse med konseptvalgsutredning for ny godsterminal i Trondheimsregionen. Det framheves at denne er viktig både for næringslivets etableringer og for kommunenes arealpolitikk. KVU-en skal omfatte ulike lokaliseringer av ny terminal samt ulike konsept. Det skal vektlegges framtidige behov i regionen og lokalisering skal vurderes ut fra arealbehov, markedet, kobling til det øvrige transportsystemet og omgivelsene, herunder interesser knyttet til havn og kobling til sjøtransport. Det må søkes etter fleksible konsepter som muliggjør trinnvis utvikling i takt med behovet.det pekes på at dette er en langsiktig beslutning som påvirker handlingsrommet for påvirker framtidig areal- by- og transportutvikling i hele Trøndelag og Midt-Norge. Departementet foreslår at arbeidet legges opp som en iterativ prosess mellom arealmuligheter, markedsbehov og konsept. Arbeidet skal samordnes med prosjektet Framtidens byer og IKAP Det legges til grunn følgende generelle krav til en ny godsterminal: - Tilstrekkelig areal for en effektiv terminaldrift og ekspansjonsmulighet - Plass til samlastere - God tilknytning til veg og avklaring av behov forhold til havn - Nærhet til kunder - arealbehov terminal For å kunne ta imot godstog uten å dele togene opp før de kjøres inn på terminalen bør en optimal lastegate være på m. Areal for terminal vil være i størrelsesorden daa for en terminal som håndterer kontainere i året. Det kan anslås et tillegg på ca 100 daa til samlastere. Ny terminal i Stavangerregionen er til sammenligning 280 daa. I tillegg bør det tilrettelegges areal for tilliggende relevant transportkrevende næringsliv. - gjennomkjørings- Terminalen kan enten utformes som en gjennomkjøringsterminal med eller sekketerminal sportilknytning til jernbanenettet i begge ender eller som en sekketerminal med sportilknytning i en ende. En gjennomkjøringsterminal er mest effektiv og krever noe mindre areal enn en sekketerminal. fire havneområder Potensial for bakareal Side HAVNER IKAP har som utgangspunkt at det er fire punkter i regionen som fungerer som havner i regionen: - Trondheim havn - Orkdal havn - Stjørdal havn - Muruvik havn Utfordringene i forhold til Trondheim havn/nyhavna er omtalt foran. Orkdal er i dag ei industrihavn. I mulighetsrommet for store næringsområder er Grønnøra vest nært Orkdal havn angitt med ca 350 daa areal, arealet er i konflikt med jordvern og det er konkurranse i forhold til annen industriutnytting. Videre er det framhevet at det er stort fortettingspotensial i eksisterende næringsområder mot havna. Trondheim Havn har opsjon på et område på ca 80 daa, som kan benyttes til moderne containerhavn. Området Litlesanden, i Skaun ved Thamshavn har også sjøtilknytning. Stjørdal havn er i dag oljerelatert og har begrenset bakland, i Side 152

153 mulighetsrommet er det angitt mulig utvidelse med 100 dekar. Her er miljøkonflikter dominerende. Muruvik har fungert som oljehavn og privat havn for Meråker bruk. Det er i mulighetsrommet angitt mulig bakareal med daa. 4 Senterstruktur - hierarki 4.1 Trondheimsregionen internasjonalt nasjonalt Midt-Norge EU-regioner Midt-Norden regioner i Norge Regionbegrepet er upresist. Fra EU-regioner ned til regionsenter med omland. Det kan være nyttig i forhold til å utvikle strategier for Trondheimsregionen å klargjøre begrepsbruken noe. EU-regionene har en annen dimensjon enn Trondheimsregionen. Trondheimsregionen inngår i Midt-Norden. Her har Trondheim et samarbeid i SØT-prosjektet hvor Sundsvall og Østersund deltar, knyttet mot Interreg IIIb. Prosjektet har utviklet felles strategier på konkrete temaer. Trondheim har utvilsomt en rolle som den største byen i Midt- Norden. Forvaltningsreformen resulterte ikke i vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Dette innebærer at dagens situasjon med fylkene som den formelle regioninndelingen opprettholdes. Videre at de etablerte storbyregionsamarbeidene rundt landets største byer styrker sin betydning. Temaet har vært tatt opp i Trondheimsregionen i flere sammenhenger. - fylkene I deler av landet har fylkene utvilsomt en uhensiktsmessig geografisk inndeling. I Trøndelag har det pågått samarbeid om felles fylkesplan gjennom Trøndelagsrådet. Her går det egen prosess i forhold til avklaring av videreføring av Trøndelagsrådet. - storbyregionene En avgjørende drivkraft for nasjonal utvikling er at storbyene med omland utvikler seg gjennom gjensidig konkurranse og innovasjon. Det er etablert flere tunge strategiske og operative organiseringer rundt storbyene, eksempelvis Greater Stavanger og Bergen business. Trondheimsregionen har som tydelig intensjon å utvikle seg i denne retningen. I vedtak om videreføring av Trondheimsregionen er hovedmålet: Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen i framtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur, og tjenester til befolkningen. - positiv utvikling Fra at flere andre byregioner i Norge over lang tid har hatt større vekst enn Trondheimsregionen, er dette i den siste tiden utlignet gjennom at Trondheimsregionen er på samme vekstnivå. Dette er et spennende utgangspunkt for regionen og positivt for nasjonen. 4.2 Trondheimsregionens relasjoner KLMs perspektiv på Norge og Trondheim ikke for stor, men samtidig drivkraft for hele Midt-Norge Trondheimsregionen ønsker å være en drivkraft for hele Midt-Norge. Dette kan oppnås gjennom å avgrense regionen ut fra det felles bosettings- og arbeidsmarkedet, samtidig som det også vektlegges å forholde seg konstruktivt til øvrige deler av Midt-Norge gjennom strategiske allianser for felles nytte og utvikling. Side 153 Side 21

154 allianser er gjensidig viktig Orkdals- og Værnesregionen Slike allianser kan ha mange utgangspunkt, men bærebjelken for de fleste er samspill mellom FoU-miljø og ressurser og produksjon. Spesielt kan fremheves forholdet til kystnæringene, industrimiljøene i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, herunder ikke minst oljebasert aktivitet. Kystnæringenes kobling mot FoU-miljøene og foredling og transport er også vesentlig for samspillet mot Trondheimsregionen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har inndelt sin regionale satsing i to geografiske områder i tillegg til Trondheimsregionen. Programmene Kysten er klar og Blilyst vil også kunne inngå i allianser med Trondheimsregionen. Også SØT-samarbeidet kan anses som en slik allianse, og da over landegrensene. Trondheimsregionen overlapper etablerte regioner rundt regionsentra i de tilstøtende delene av fylket. Det anses ikke som problematisk at Stjørdal og Orkdal er helt naturlige aktører i Trondheimsregionen baser på felles bosettings- og arbeidsplassmarked og felles interesser forøvrig. At Stjørdal og Orkdal har samlet sine omland i egne samarbeid er en styrke både for Trondheimsregionen og de to regionale sentraene og avspeiler det faktiske hierarkiet i samfunnsstrukturer. 4.3 Senterstruktur i Trondheimsregionen Ny Giv Trondheim LANDSDELSSENTERET TRONDHEIM Trondheim er det ubestridte landsdelssenteret i Midt-Norge. - avlastningssetra I arealdel for Trondheim kommune og i fylkesdelplan Ny Giv er det fastsatt at det i tillegg til Midtbyen skal tillates kjøpesenter i avlastningssentraene Lade/Leangen og Tiller, på hver sin side av byen. Ny Giv gjelder for handel - i regionale sentra i Ny Giv - Stjørdal (Nord-Trøndelag) - Orkanger - Melhus - Støren - Sveberg (planlagt) REGIONALE SENTRA KJØPESENTERSTOPPEN Fylkesdelplan Ny Giv har gjeldende retningslinjer for etablering av handel, og har identifisert følgende sentra med interkommunal handel i Trondheimsregionen: - også i kommunesentraene Ny Giv legger opp til at det både i regionale sentra og i kommunesentraene skal avgrense senterområder hvor kjøpesenter tillates. Dette er fastsatt i de respektive kommuneplanene. I tillegg legger Ny Giv til grunn at boligbygging skal skje i områder med godt kollektivtilbud og innen 2 km fra kommunesenter/regionsenter. - lokalsenter se kap ny kjøpesenterstopp Miljøverndepartementet fastsatt i 2008 ny rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesenter. Denne forsterker den juridiske virkningen av fylkesdelplaner for handel og legger til grunn at disse tas opp til ny vurdering. Sør-Trøndelag fylkeskommune har signalisert at det er naturlig å avvente strategier og plangrep i IKAP før en reviderer Ny Giv. 4.4 Senterstruktur i Trondheimsregionen IKAP Det er ikke lagt opp til en omfattende senteranalyse i IKAP, men det er grunn til å etterprøve forutsetningene i Ny Giv. Under er det gjort en statusbeskrivelse for sentra med interkommunal handel, kommunesentra og grendesentra. Side 22 Side 154

155 avlastningssentra på Tiller og Lade/Leangen LANDSDELSENTERET TRONDHEIM Senterstruktur i Trondheim er drøftet i gjeldende arealdel, hvor strukturen med Midtbyen og avlastningssentraene er fastholdt. Avgrensing av Lade/ Leangen er bearbeidet i kommunedelplan. Det er igangsatt kommunedelplan for Tiller, her er det rekkefølgebestemmelse som ikke åpner for næringsbygg over 1000 kvm før etappe over Tiller for E6-sør er gjennomført. Det pågår omfattende planlegging av betydelige senteretableringer i begge avlastningssenter. I kommuneplanen ble det også vurdert en underinndeling med bydelssenter, som angitt på kart. Det skal arbeides videre med dette, grunnlaget for utvelgelse/avgrensing er fortsatt mangelfull. Arealdelen fastsetter at det kan tillates handelsetableringer over m 2 i lokalsenter dersom etableringen er tilpasset lokalsenterets størrelse, funksjon og handelsomland. De angitte lokalsentrene avviker i noen grad fra lokalsentra angitt i Ny Giv, men det er uansett konstatert at bestemmelser i Ny Giv om boligetablering i forhold til lokalsenter er lite hensiktsmessig i byområdet i Trondheim REGIONALE SENTRA regionale sentra: Stjørdal sentrum og Orkanger skiller - Stjørdal og Orkanger seg ut som regionsetra for sine omland. Det er gjennomført/pågår omfattende analyser av sentraene og det er positivt at det i denne forbindelsen foregår erfaringsutveksling innenfor Trondheimsregionen. - Melhus og Støren Melhus sentrum og Støren har noe større innslag av regional handel enn de øvrige kommunesentrene. Samtidig er disse sentrene i dag i hovedsak basert på lokalt handelsomland, og Melhus er betydelig influert av nærheten til Trondheim. I IKAP ser vi ikke vesentlig grunn til å skille mellom disse og de øvrige kommunesentraene, jf. gjennomgang i kap. Feil! Fant ikke referansekilden.. - Sveberg Sveberg ble i 2001 definert som område for varehusetablering i henhold til forrige kjøpesenterstopp. Området er godkjent for et varehus på ca m 3. Sveberg vil ferdig utbygd, etter dagens planer, ha ca 1000 boliger, ca. 200 er bygd. Hommelvik skal være lokalsenteret for Sveberg, derfor planlegges en ny veg mellom Sveberg og Hommelvik. Det er vel riktig å si at en i dag kan konstatere at det er krevende å satse på å bygge opp nye senterområder i regionen. Selv med stor passerende trafikk og nærheten til Stjørdal og Trondheim har etableringsviljen vært sviktende på Sveberg. IKAP legger tidligere avklaring om kjøpesenterområde på Sveberg til grunn. Side 155 Side 23

156 4.5 Nærmere om kommunesentrene bystatus flyplassen er drivkraft utviklingsplaner for sentrum skolesenter industristed STJØRDAL SENTRUM Stjørdal sentrum tok bystatus i 1997 og er et samferdselsknutepunkt, handels-, administrasjons- og industristed. Byen har det vesentlige av handelsvirksomhet i sentrum, i tillegg er det definert avlastningssenter på Hellsenteret, Tangen og Evja. Motorer i utviklinga er Trondheim lufthavn, Værnes, som også er viktig for en betydelig hotellvirksomhet og Statoils driftsorganisasjon for Norskehavet med 700 ansatte. Det er gjennomført flere større planprosesser for bysenteret med sikte på en bedre arealutnyttelse og bedre styring med utviklinga. Sentrum har stor befolkningsvekst med et befolkningstall på pr Nylig vedtatt sentrumsplan og gjennomført fortettingsanalyse for boliger viser at det i dag en relativ lav utnyttings av sentrumsområdet, det er fortsatt rom for betydelig mer næringsvirksomhet og boliger i sentrum. Utviklingsretninger for sentrum mot stasjonsområdet/tangen er avklart i sentrumsplanen. Stjørdal er også et betydelig skolesentrum med 6 grunnskoler, 1 videregående og Høyskolen i Nord-Trøndelag sin avdeling for trafikklærerutdanning. Det er fortsatt betydelig industrivirksomhet med Glen-Dimplex (tidl Nobø), Norplasta, Glava, Microplast, Cavotec og Contiga som de største virksomhetene. Bygg og anlegg og transport har også hatt stor vekst og utgjør mange arbeidsplasser i Stjørdal MALVIK: HOMMELVIK innbyggere Hommelvik er et gammelt industristed med ca innbyggere. Det er lite industri i dag. Det meste av offentlige kontorer og forretninger ligger innenfor et lite og konsentrert sentrum. Hommelvik er ikke et spredt sted. Det er behov for en gjennomgang av sentrumsplanen fra 2000 for å avklare lokaliseringsspørsmål. Malvikvegen er aksen fortettingsområder Det er lagt til rette for vesentlig fortetting /rehabilitering. Langs Malvikvegen (fv 950) er det lagt opp til utbygging i 4 etasjer og med boliger i de øverste etasjene. All sentrumsnær utbygging i Hommelvik må skje ved omdisponering av områder som tidligere har vært bebygde eller områder som er bebygd i dag. Det er ingen ubrukte tomtearealer nær Hommelvik sentrum - stasjonsområdet Moanområdet mellom hovedsporene og sjøen er tilrettelagt for en kombinasjon av boliger og service. Antall boliger som kan bygges i dette området er ca sagbruksområdet Det nedlagte sagbruket i Sandfjæra er omregulert til blant annet boliger og næringsområde. Totalarealet er på ca 100 dekar. Den største delen av området er delt i to med næringsareal mot jernbanesporet og boliger mot sjøen. Antall boliger som kan bygges i dette området er ca skoletomta Den gamle barneskolen i Hommelvik ble delvis revet for noen år siden (ny skole er bygd utenfor selve sentrum). Deler av denne tomta er fortsatt ledig. Side 24 Side 156

157 fortettingsstrategien viktige grep i miljøpakken for transport parkeringspolitikk TRONDHEIM Trondheim er en storby med egne utfordringer i forhold til byutviklingen som det ikke er rom for å gå dypt inn i i IKAP. Byen har lyktes med sin fortettingsstrategi, og de senere årene har rundt 80 % av all boligbygging skjedd som fortetting i eksisterende bystruktur, i en periode hvor det gjennomsnittlig er bygd ca bolykkes med dette var at kommunen i 2003 tok ut nært daa planavklart areal for utbygging og tilbakeførte dette til LNF, se kap Videre er det igangsatt viktige grep i miljøpakken for transport i forhold til å redusere klimagassutslipp. Her er også arealbruk vektlagt som sentralt virkemiddel, og det er fastsatt at 80 % av alle boliger Kollektivbuen fortsatt skal bygges innenfor eksisterende tettstedsstruktur, og minst like viktig: at 60 % av alle nye arbeidsplassintensive ar- fremtidig gangvegnett beidsplasser skal komme innenfor kollektivbuen. Dette Kollektivbuen anses som det mest treffsikre tiltaket for varig transportreduksjon for bilbruk. Et annet sentralt virkemiddel i forhold til transport er parkeringspolitikken, hvor det er innført maksimalgrense for antall parkeringsplasser i det mest sentrale byområdet Buffer (rød 300m fremtidig nettverk farge), videre at det Holdeplasser Buffer 200m fremtidig nettverk for Soner for uteareal og parkering Buffer 400m fremtidig nettverk Buffer 500m fremtidig nettverk hele kommunen er fastsatt maksimal andel av tomteområdet Buffer 600m fremtidig nettverk som kan brukes til bakkeparkering. Dette er ikke minst viktig i forhold til å unngå konkurransefordelen hvor bedrifter kunne legge ut store parkeringsareal ved å lokalisere virksomheter i periferien. ubebyde sentrumsareal utvidelse berører jordbruksarealer KLÆBU Innenfor gjeldende planer for sentrumsområdet er vel 30 dekar næringsareal fortsatt ubebygd, mens omtrent 15 dekar er utbygd fra før. De ubebygde arealene representerer antagelig m 2 gulvareal til næringsformål. En del eksisterende tomter og areal for øvrig kan også ha potensial for utvikling av sentrumsvirksomhet. For offentlig bebyggelse er situasjonen omtrent tilsvarende, med 20 dekar bebygd og rundt 30 dekar ubebygd. Kommunen har ikke gjort vurderinger av behov for forretningsareal og andre næringsareal i og ved sentrum. Dersom det viser seg at mulighetene innenfor allerede regulerte områder ikke er tilstrekkelig, vil det være aktuelt å se på mulighetene nordover og sørover. Alle alternativer berører areal som tidligere er betegnet som kjerneområder for jordbruk. Utvidelser av sentrumsarealene kan være mest aktuelt til virksomhet som er mer bilrettet og krever mer areal, samt offentlige institusjoner. - utvidelse mot nord En naturlig avgrensning tilsier et område på dekar. Ca 20 dekar er myr, resten dyrka mark. Øst for fv 885 og nord for Hallset. Alt areal mellom Gjellan/Trøåsen og fv 885 kan være et potensielt sentrums-/næringsareal, dvs. ca 150 dekar, dyrka mark. Side 157 Side 25

158 - sørover Sør for Fv. 921 (prestegården) vil dekar, utenom areal som er regulert til bevaring, kunne vurderes. Dyrka mark. over innbyggere ny reguleringsplan tilpassing etter at E6 ble flyttet ut Ny E39 gir klar avgrensing fortetting og omforming ikke parkering på bakken områder langs sjøen ønskes omformet til bolig Side MELHUS I sentrum finner man de servicefunksjoner man regner med å finne i et administrasjonssenter. Rådhus, ulike butikker, legesenter, post, bank restauranter etc. Av de innbyggerne i Melhus kommune bor ca halvparten i Nedre Melhus. Det er stort utbyggingspress på arealene i Nedre Melhus, og det er derfor krav om høy utnyttelsesgrad ved bolig bygging. De siste årene er det særlig blitt bygd en del mindre boenheter i bokkbebyggelse. Den nye reguleringsplanen for Melhus sentrum viser at det er muligheter for fortetning, både i sentrum og nordover langs Melhusvegen (Gamle E6). Arealene er regulert til bolig, foretning og kontor. Kombinasjonen av bolig og foretning i ett og samme bygg er blitt brukt. Området langs gamle E6 er langt og smalt og begrenses av jernbanesporet som går like ved. I selve sentrum er det muligheter for fortetning, men dette må sees i sammenheng med ønsket utvikling for et godt sentrumsmiljø (parker, lekeplasser etc). Området Melhusjordet (lengst sør i sentrumsområdet mellom ny og gammel E6), er på ca 50 daa. Området er regulert til foretning og kontor samt andre kombinerte formål. Området er fortsatt ikke tatt i bruk, da det påventes en del avklaringer angående avkjøring fra E6. Melhus sentrum er i utgangspunktet et bilbasert senter, dvs man har tatt høyde for og lagt til rette for at folk som bruker sentrum benytter bil. Det er derfor mye areal som er satt av til parkering. I 2005 ble E6 flyttet ut av Melhus sentrum, i den anledning ble det behov for å se på bruken og utformingen av Melhusvegen og de øvrige gatene i sentrum øst. Stikkord for utformingen av et nytt sentrum har vært et levende sentrum, god framkommelighet for alle, et sterkt grønt preg og gode driftstekniske løsninger. Dette skal man oppnå bla gjennom realisering av miljøgata. I miljøgata er det lagt særlig vekt på de myke trafikantene og universellutforming SKAUN. BØRSA I Børsa finner man de vanligste servicefunksjoner for et administrasjonssenter samt et lite utvalg av butikker og servicetilbud. Av de ca 6400 innbyggerne i Skaun bor ca 1/4 i Børsa. Etter at E39 kom på plass har Børsa sentrum fått en klar avgrensing i sør. Utviklingsområdet for sentrum er derfor klart definert, og det vil være viktig å holde en høy utnytting av disse arealene for å drøye arealreserven. I reguleringsplanen for Børsa er det lagt opp til stor grad av fortetting og omforming. Det omreguleres til tett bebyggelse opp mot 4 etasjer med kombinasjonsformål bolig, kontor, forretning. Dette reguleringformålet omfatter i tillegg ytterligere 25 daa ubebygd sentrumsareal. Som første ledd i utvikling av nye Børsa sentrum bygde kommunen et sentralt plassert parkeringsanlegg. Dette var avgjørende for at en skulle kunne kreve den arealutnytting som det er lagt opp til. Det er ikke tillatt med parkering på bakken for nye bygg i sentrum. Enten må man kjøpe seg inn i parkeringsannlegget, eller så må en bygge parkering i kjeller på eget hus Områdene langs sjøen i østre del av Børsa består i dag av flere entreprenør- og produksjonsbedrifter. Dette området ønsker kommunen å konvertere til boligformål. For å få til dette må det kunne tilbys nye næringsarealer for disse bedriftene. Her er de potensielle næringsarealene på Kleiva en viktig mulighet for å kunne rea- Side 158

159 fjernvarme fra sjøen Sammenhengende tettbebyggelse Gjølme-Fanrem innbyggere klar avgrensing fjernvarme bredt tilbud trafikknutepunkt lisere dette. Lenger mot vest ligger det tidligere sagbruksområdet til Eliløkken Bruk. På deler av arealet foregår det i dag elementbyggproduksjon. Hele dette området er i ny arealplan avsatt til boligformål. Det er utarbeidet plan for fjernvarme basert på sjøvarme i Børsa sentrum. Det er satt krav om at nye bygg innenfor området skal bygges med mulighet for tilkobling den dagen det blir realisert ORKDAL Orkdal har et langstrakt sentrum med sammenhengende tettbebyggelse (boliger, forretninger, industri) fra Gjølme til Fannrem (mer enn 5 km). Sentrum på Orkanger har forflyttet seg sørover gjennom forretningsetableringer i tidligere industriområde (OTI) og på ledige arealer på Bårdshaug. Etablering av varehandel på Bårdshaug vest bidrar til ytterligere spredning av sentrumsfunksjonene og dermed mer bilbasert handel. I den videre arealmessige tilrettelegging og utforming i sentrum skal det legges vekt på bymessig utvikling med god arealdisponering der trivsel, trygghet og tilgjengelighet for alle blir ivaretatt. Grøntstrukturen i sentrum og tilgjengeligheten til naturområder fra sentrum må ivaretas. Ca 2/3 av innbyggerne i Orkdal bor i områdene Gjølme, Orkanger og Fannrem. Tettstedet er omkranset av dyrket mark, friluftsområder, stamveg og riksveger. I tettstedet er det et utbyggingspotensial på jordbruksareal som er godkjent omdisponert. I planprogrammet for Orkdal 2040 er det uttalt som forutsetning at nye boligområder ikke skal lokaliseres på dyrkajord. Det er fortettingspotensial både i eksisterende bolig- og forretningsområder. Fjernvarmenett er under utbygging på Orkanger. Varmesentralen er like sør for Elkem- Thamshavn. Per i dag er det ført fram fjernvarme til sykehuset. Energibruk er viktig del av Orkdal 2040 og det er innledet samarbeid mellom Orkdal fjernvarme, Elkem og Orkla kommune med tanke på å utnytte spillvarme fra smelteverket MIDTRE GAULDAL personer, vel 1/3 av kommunens innbyggere bor på Støren. Utvikling av Støren som kommunesenter er viktig for hele kommunen. Her er det et bredt tilbud innen servic og offentlige helsetjenester. Støren har også mange tilbud innen kultur og idrett med bl.a. idrettsparken og Størenhallen. Støren er skolesenter med Gauldal videregående skole og ressurssenteret. Dette gir positive ringvirkninger for hele lokalmiljøet. Støren er et naturlig knutepunkt for trafikken i kommunen og regionen. Her møtes E6 og riksvei 30, sammen med Dorvebanen og Rørosbanen. Støren Skysstasjon et utviklet og modernisert og utgjør knutepunktet for kollektivtrafikktilbudet i regionen. Bedre kommunikasjon har gjort Støren til et aktuelt bosettingsalternativ, som del av Trondheimsregionen som felles bo-, arbeids- og serviceregion. Dette har medført økt etterspørsel etter ledige tomter. Side 159 Side 27