STANDARD FOR GRUPPERING AV. o SYKDOMMER - SKADER - D9DSÅRSANER 2. UTGAVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STANDARD FOR GRUPPERING AV. o SYKDOMMER - SKADER - D9DSÅRSANER 2. UTGAVE"

Transkript

1 STANDARD FOR GRUPPERING AV o SYKDOMMER - SKADER - D9DSÅRSANER 2. UTGAVE

2 STATISTISK SENTRALBYRÅS HANDBØKER 24 STANDARD FOR GRUPPERING AV SYKDOMMER - SKADER - DØDSARSAKER OFFENTLIG NORSK STATISTIKK 2. utgave Statistisk Sentralbyrå Oslo 1973 ISBN

3

4 FORORD Den første norsk-latinske utgave av den internasjonale statistiske klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker (ICD 8. revisjon) ble utarbeidd av et utvalg oppnevnt av Hovedutvalget for databehandling i helsesektoren. Klassifikasjonen ble trykt i 1968 under tittelen Standard for gruppering av sykdommer - skader - dødsårsaker i offentlig norsk statistikk og ble tatt i bruk i offentlig norsk statistikk fra 1. januar Standardens omfang er beholdt uendret i denne nye utgaven, men det er gjort atskillige tilfoyelser i den alfabetiske listen. Verdens Helseorganisasjons alfabetiske liste, som utkom i 1969, er blitt sammenholdt med den første utgaven av den norske standard, og standardens numre er blitt endret i de fleste tilfelle der det var uoverensstemmelse. Denne utgave av standarden er også sammenholdt med den 5-sifrede klassifikasjonsliste, beregnet for sykehuskartotek, som brukes i Det Økonomiske og medisinske informasjonssystem (OMI). Oppretting er foretatt, slik at numrene i denne utgaven og i OMI-utgaven av desember 1972 stemmer overens på 4-siffer-nivå. Standarden har ingen kodeliste for operasjoner. I samband med Det Økonomiske og medisinske informasjonssystem er det utarbeidd en 4-sifret kodeliste for klassifikasjon av operasjoner og større ikke-operative behandlinger. I OMI nyttes også en 4-sifret kodeliste for klassifikasjon av anestesier. I denne utgaven har en tatt ut av den systematiske del de noter som var merket med SSB, og som gav regler for koding av dodsårsaker til den offisielle statistikk. Slike noter er nå samlet på side 235. I kapittel XVII "Ulykker, forgiftninger og vold" har en i avsnittet om skadens art (N-numrene) tatt ut noen av de internasjonale regler for seleksjon ved klassifisering av flere samtidige skader. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 22. desember 1972 Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe LettenstrOm

5

6 INNHOLD Side Innledning 7 Avvik fra den offisielle internasjonale klassifikasjon 8 Hovedgrupper i klassifikasjonen 12 Systematisk del 17 Alfabetisk del 83 Vedlegg 1. Y-listen (til klassifisering av legekontakter hvor det ikke foreligger noen diagnose, eller hvor personen ikke har vart syk) A-listen (150 årsaksgrupper til tabulering av morbiditet og mortalitet) B-listen (50 årsaksgrupper til tabulering av mortalitet) Koding av dødsårsaker i offentlig norsk statistikk Klassifikasjonens engelske betegnelser (detaljert 3-sifret liste) Utkommet i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 257

7

8 7 INNLEDNING Som medlem av Verdens Helseorganisasjon har Norge vedtatt å utarbeide sin helsestatistikk i samsvar med den internasjonale klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker. Det må understrekes at det dreier seg om en statistisk klassifikasjon, som tar sikte på å gruppere de ulikediagnostisketermini som brukes på forskjellige plan i vår medisinske virksomhet. Det gis ikke noen anvisninger på hvilken betegnelse som br foretrekkes ved hver enkelt tilstand. Den norske utgaven omfatter alle 3-sifrete numre i den internasjonale klassifikasjon. I så å si alle tilfelle er gruppenes omfang og innhold lagt så nær som mulig opp til Verdens Helseorganisasjons offisielle engelske utgave. Derimot er det foretatt en rekke endringer på 4.siffer-nivået. FOrst og fremst har en sløyfet de undergrupper som anses å være av mindre interesse og praktisk verdi i en norsk utgave av klassifikasjonen. Et hovedsynspunkt har vært at for mange detaljer ville gjøre boken uoversiktlig og tungvint i bruk. I noen tilfelle er det innført ett eller flere 4.sifre som ikke finnes i den internasjonale utgaven. På side 8 er det gitt en oversikt over de endringer som er foretatt. Som ventet viste det seg ved utsendingen av forste utgave av standarden at mange sykehusavdelinger har behov for en ytterligere oppspaltning av noen av standardens grupper. På den annen side er det også mange avdelinger som sløyfer 4.siffer i de kapitler av klassifikasjonen som ikke representerer avdelingens spesialområde. En har derfor fortsatt ment at det ikke vil være hensiktsmessig å woke å imøtekomme alle spesielle spesifiseringsbehov innenfor standardens ramme. For utarbeiding av sammenliknbarmorbiditetsstatistikkvil en henstille til alle norske brukere av standarden å foreta eventuell ytterligere spesifisering på en slik måte at definisjonen av diagnosegrupper blir beholdt uendret på 4.siffer-nivået. Det er spesielt grunn til å peke på den norske oppdeling på 4.siffer av numrene (Ischemisk hjertesykdom), som er forskjellig fra den internasjonale, og også fra den danske og svenske spesifikasjon på 4.siffer. Det er ikke bare spesifikasjonsbehovet som varierer med bruksområdet. Også kodereglene vil variere. Utarbeiding av statistikk med personen som enhet må begrenses til en enkelt eller til noen få diagnoser. Selv om det blir kodet flere diagnoser, vil det som regel bli spørsmål om å peke ut en hoveddiagnose. Til dette formal må de enkelte diagnosebetegnelser i stor utstrekning kobles sammen og prioriteres. De regler som folges ved utarbeidingen av den offisielle dødsårsaksstatistikk er gjengitt på side 235. I et diagnosekartotek er det i prinsippet ingen grense for hvor mange diagnoser som kan fores inn for hver pasient, og det er heller ikke nødvendig å velge noen hoveddiagnose. Men også her tilsier praktiske hensyn at det foretas en begrensning. SpOrsmålet om hvilke sykdommer, skader og defekter som i de forskjellige situasjoner skal tas med blant utskrivningsdiagnosene, er viktig, men ennå uklart. Det foreligger få skrevne instrukser om dette, og praksis varierer fra avdeling til avdeling. Antakelig vil de seleksjonsregler som følges for dødsårsakene i stor utstrekning kunne brukes ved koding avmorbiditetsdatahvor man (brisker å velge en hoveddiagnose blant flere. Brukere av klassifikasjonen må sette seg nøye inn i dens systematiske oppbygning, og koding av en gitt diagnose skal prinsipielt skje ved å slå opp i den systematiske del. Det er denne delen som gir best veiledning i hva som skal tas med under de forskjellige numre i ulike situasjoner. Den alfabetiske del skal først og fremst vere et hjelpemiddel til å finne fram til det nummer som vanligvis er det riktige. En har imidlertid forsokt å angi de viktigste eksklusjonsomstendigheter også i den alfabetiske del. Sam i tidligere revisjoner av den internasjonale klassifikasjon er kapittel XVII (Nr , Ulykker, forgiftninger og vold) utformet i to alternativer, etter skadens medisinske art (Nlisten) og etter skadens ytre årsak (E-listen). I dodsårsaksstatistikken er det E-listen som brukes, mens sykehusene vanligvis bare bruker N-listen. N-listen tillater ikke å ta ut f.eks. alle anestesiuhell, eller alle komplikasjoner etter strålebehandling. Det kan derfor være grunn til å overveie samtidig koding etter både N- og E-listen. Enkelte institusjoner, f.eks. Rikstrygdeverket, vil matte fore statistikk for yrkesskader og yrkessykdommer etter begge lister. I denne utgaven er N-listen trykt i direkte tilslutning til sykdomskapitlene i den systematiske del, og er innarbeidd blant sykdomsbetegnelsene i den alfabetiske del. E-listen er plassert til slutt i den systematiske del, med bokstaven E foran hvert nummer. Det er ikke utarbeidd noen alfabetisk liste for E-numrene. Meldinger om feil, og forslag til endringer og tilf0yelser til en senere utgave, bes sendt Statistisk Sentralbyrå, 1. kontor, Oslo Dep. Oslo 1.

9 8 AVVIK FRA DEN OFFISIELLE INTERNASJONALE KLASSIFIKASJON Kapittel I ( ) _ 4 siffer sløyfet i følgende 3-sifrete grupper 000, 002, 004, , 011, 013, 015, 018, 020, 023, 026, 027, 030, 033, 036, 050, 060, 062, 063, 067, 068, 074, 078, , , 098, 100, , 116, 117, , 125, 126, 128, 130, 133, 134 Ett eller flere 4. siffer innført i følgende 3-sifrete grupper. (x: Finnes ikke i internasjonale utgave) 038 SEPTICHAEMIA.0 Streptokokker.1 Stafylokokker.2 Pneumokokker x.3 Escherichia coli.8 Andre spesifiserte bakterier.9 Uspesifisert 053 HERPES ZOSTER m.0 Herpes zoster oticus.1 Herpes zoster ophthalmicus X.9 Andre og i.n.a. Kapittel II , , 157, 158, ( ) 160, 161, , 192, 196, , 216, 219, , 225, 226, , 234, Kapittel III 240, 241, 252, 256, 257, 260, ( ) 263, 266, HEPATITIS INFECTIOSA m.0 Infeksjøs hepatitt x.1 Orienteringsløper-hepatitt m.2 Narkoman-hepatitt X.3 Laboratorie-hepatitt m.8 Annen serumhepatitt, ikke påført gjennom medisinsk prosedyre 162 NEOPLASMA MALIGNUM TRACHEAE, BRONCHI ET PULMONIS.0 Trachea m.1 Bronkier og lunge, spesifisert som primer m.2 Bronkier og lunge, ikke spesifisert som primær eller sekundær 253 MORBI HYPOPHYSEOS.0 Hyperfunksjon av fremre lapp.1 Hypofunksjon av fremre lapp.2 Chromofobt adenom i hypofysen m.3 Diabetes insipidus.9 Andre og uspesifiserte Kapittel IV ( ) Kapittel V ( ) 282, 283, , , INSUFFICIENTIA ALIMENTARIA ALIA.0 Sprue og steatorrg.1 Malabsorbsjonssyndromet *.2 K-Z syndromet.9 Andre og uspesifiserte 272 DYSFUNCTIO CONGENITA METABOLISMI LIPIDI.0 Xanthomatose x.1 Heredopathia atactica polyneuritiformis.8 Annen.9 Uspesifisert 279 MORBI METABOLICI ALII ET NUD *.0 Eosinofilt granulom og andre lipidoser x.1 Lipemi og hyperlipemi av uspesifisert årsak *.2 Nephrocalcinosis *.9 Andre og uspesifiserte 293 PSYCHOSIS E MORBIS CEREBRI ALIIS.0 Ved cerebral arteriosklerose.1 Ved andre cerebrovaskultere forstyrrelser.2 Ved epilepsi.3 Ved intrakraniell tumor.4 Ved degenerativ sykdom i sentralnervesystemet.5 Ved hjernetraume *.6 Ved oligofreni.9 Ved annen eller uspesifisert cerebral tilstand

10 9 Avvik fra ICU AVVIK FRA DEN OFFISIELLE INTERNASJONALE KLASSIFIKASJON (forts.) 4. siffer sløyfet i følgende 3-sifrete grupper Ett eller flere 4. siffer innført i følgende 3-sifrete grupper (*: Finnes ikke i internasjonale utgave) Kapittel VI ( ) 375, , MORBI HEREDITARII NEUROMUSCULARES.0 Neuropatisk muskulær atrofi.1 Familiær progressiv spinal muskelatrofi.2 Amyotonia congenita.3 Progressiv muskulær dystrofi *.4 Dystrophia myotonica.9 Andre 347 ALI MORBI CEREBRI N.0 Katapleksi og narkolepsi.1 Hydrocephalus i.n.a..9 Andre 358 MORBI SYSTEMATIS NERVOSI AUTONOMICI PERIPHERICI x.0 Homers syndrom i.n.a. x.1 Skulder-hånd syndrom N.9 Andre og uspesifiserte Kapittel VII 391, 400, , MORBUS ISCHAEMICUS CORDIS ALIUS, ACUTUS ( ) 438, 441 SIVE SUB-ACUTUS m.0 Subendokardialt infarkt x.1 Intermediærsyndromet N.2 Akutt coronarinsufficiens x.8 Annen 412 MORBUS ISCHAEMICUS CORDIS CHRONICUS x.0 Postinfarktsyndromet x.1 Gammelt hjerteinfarkt N.2 Hjerteaneurisme J'.3 Ischemisk hjertesykdom i.n.a. *.4 Cardiosclerose.5 Arteriosklerotisk hjertesykdom i.n.a. x.8 Annen 426 MORBUS CORDIS PULMONALIS x.0 Cor pulmonale x.1 Kyfoskoliotisk hjertesykdom x.2 Pulmonal hypertensjon x.8 Annen 443 ALII MORBI ARTERIARUM PERIPHERI- CARUM.0 Raynauds syndrom.1 Thromboangiitis obliterans.2 Frostknuter x.3 Acrocyanosis J.4 Erythrocyanosis I.5 Erythromelalgia (Erythermalgia).8 Andre.9 Uspesifiserte Kapittel VIII ( ) Kapittel IX ( ) 519 ALI MORBI ORGANORUM RESPIRATIONIS.0 Kollaps av lungen.1 Akutt lungeødem uten nevnt hjertesykdom x.2 Infiltrasjon i lungen i.n.a..3 Andre sykdommer i lungen.9 Andre 573 ALII MORBI HEPATIS *.0 Hepatitt i.n.a. x.9 Andre 574 CHOLELITHIASIS x.0 Med cholecystitt x.9 Uten nevnt cholecystitt

11 10 AVVIK FRA DEN OFFISIELLE INTERNASJONALE KLASSIFIKASJON (forts.) 4. siffer sløyfet i følgende 3-sifrete grupper Ett eller flere 4. siffer innført i følgende 3-sifrete grupper (*: Finnes ikke i internasjonale utgave) Kapittel X ( ) 620, 621, CALCULUS ALIAE PARTIS SYSTEMATIS URINARII.0 Blærestein i.n.a. x.9 Andre og uspesifiserte Kapittel XI ( ) 631, 642 Kapittel XII 680, 682, 692, , CELLULITIS DIGITI MANUS SIVE PEDIS *.0 Paronychia X.1 Panaritium *.9 Annen og uspesifisert Kapittel XIII ( ) 720, 727, RHEUMATISMUS ALIUS NON-ARTICULARIS.0 Lumbago.1 Myofibrosis humeroscapularis.2 Torticollis x.3 Revmatisk polymyalgi.9 Annen muskelrevmatisme, fibrositt og myalgi 734 MORBI DIFFUSI TELAE CONJUNCTIVAE..0 Sclerosis systemica progressiva.1 Lupus erythematosus disseminatus x.2 Keratoconjunctivitis sicca (SjOgrens syndrom).9 Uspesifiserte Kapittel XIV Ingen endringer ( ) Kapittel XV ( ) Kapittel XVI Ingen endringer ( ) Kapittel XVII 812, 813, 821, 823, 873, 879, 922 CONTUSIO TRUNCI (N 800-N 999) 958, 959 x.0 Nakken alene x.1 Nakken og ryggen m.2 Ryggen alene *.3 Ytre kjønnsorganer *.8 Andre, multiple og uspesifiserte *.9 Senfølger 951 INJURIA NERVI CRANIALIS ALTERIUS x.0 Akutt eller kronisk hørselsskade, forårsaket av larm eller smell.1 Annen skade av hørselsnerven m.8 Skade av annen hjernenerve.9 Senfølger (ekskl. kronisk hørselsskade) 989 ANDRE, HOVEDSAKELIG IKKE -MEDIKAMENTELLE STOFFER.0 Cyanider.1 Stryknin.2 Klorholdige pesticider.3 Andre pesticider.4 Bitt, stikk av giftig dyr eller insekt.5 Såper og vaskemidler x.6 Giftige planter.9 Andre og uspesifiserte stoffer

12 1 1 Avvik fra ICD AVVIK FRA DEN OFFISIELLE INTERNASJONALE KLASSIFIKASJON (forts.) 4. siffer sløyfet i følgende 3-sifrete grupper Ett eller flere 4. siffer innført i følgende 3-sifrete grupper (*: Finnes ikke i internasjonale utgave) Kapittel XVII E E 859, E 925, (E E 999) E 933, E 935, E 936 I nr. E 934 er oppdelingen forenklet. E E 827 MOTORVOGNULYKKER, ANNEN LAND- TRANSPORT.0 Fører av motorkjøretøy (unntatt motorsykkel og traktor/bulldozer).1 Passasjer i motorkjøretøy (unntatt motorsykkel og traktor/bulldozer).2 Fører av motorsykkel.3 Passasjer på motorsykkel.4 Person i sporvogn.5 Rytter eller person i kjøretøy trukket av dyr.6 Syklist.7 Fotgjenger *.8 Fører av traktor eller bulldozer ic.x Passasjer på traktor eller bulldozer.9 Andre E E 838 SJØTRANSPORT.0 Person i liten båt.1 Skipsfart, mannskap x.2 Fiske og fangst, mannskap.3 Skipsfart og fiske, passasjer.4 Dokkarbeider, stuer.9 Andre E 909 ULYKKER FORÅRSAKET AV ANDRE NATURFORHOLD x.0 Snøskred x.1 Andre skred te.9 Andre E 910 DRUKNING x.0 I brønn eller dam hjemme på gårdsplass x.1 Under bading *.2 Gjennom isen m.3 Fra kai eller brygge.8 På annen kjent måte.9 Uspesifisert E 913 MEKANISK KVELNINGSULYKKE.0 I seng, vugge eller barnevogn x.1 Ved plastpose.9 Annen og uspesifisert E 920 SKJÆRENDE ELLER STIKKENDE REDSKAPER OG GJENSTANDER x.0 Motorisert verktøy, maskiner som skjærer eller stikker X.1 Annet verktøy.8 Andre.9 Uspesifisert I kapittel V, nr , følger den norske utgaven norsk psykiatrisk diagnoseliste av 1. januar Den internasjonale utgave nytter litt andre IQ-grenser. I kapittel XVII, E-klussifikasjonen, er den internasjonale utgaves nr. E Annen og uspesifisert ulykke ved sjøtransport - delt i to: E 838 Annen spesifisert ulykke ved sjøtransport E 839 Uspesifisert ulykke ved sjøtransport

13 Hovedgrupper, sykdommer 12 HOVEDGRUPPER I KLASSIFIKASJONEN I. INFEKSJOSE OG PARASITTERE SYKDOMMER Infeksjonssykdommer i fordøyelseskanalen Tuberkulose Zoonotiske bakteriesykdommer Andre bakteriesykdommer Poliomyelitt og andre enterovirussykdommer i sentralnervesystemet Virussykdommer med hudutslett Virussykdommer overfort ved leddyr Andre virussykdommer Rickettsiasykdommer og andre infeksjonssykdommer overført ved leddyr Syfilis og andre veneriske sykdommer Andre spirochetesykdommer Soppsykdommer Ormesykdommer Andre infeksjose og parasittære sykdommer II. SVULSTER Ondartet svulst i munnhulen og svelget Ondartet svulst i fordøyelsesorganene og bukhinnen Ondartet svulst i åndedrettsorganene Ondartet svulst i knokler, bindevev, hud og bryst Ondartet svulst i urin- og kjonnsorganene Ondartet svulst med annen eller uspesifisert lokalisasjon Svulster i lymfatisk og bloddannende vev Godartede svulster Svulster av uspesifisert art III. INDRESEKRETORISKE SYKDOMMER, ERNÆRINGS- OG STOFFSKIFTESYKDOMMER Sykdommer i skjoldbruskkjertelen Sykdommer i andre endokrine kjertler Avitaminoser og andre kostmangelsykdommer Andre stoffskiftesykdommer I. MORBI INFECTIOSI ET PARASITARII Morbi infectiosi intestinali Tuberculosis Morbi bacterici zoonotici Morbi bacterici alii Poliomyelitis, enteroviroses systematis nervosi centralis Viroses cum exanthemate Viroses per arthropodes Viroses aliae Rickettsioses et ali morbi infectiosi per arthropodes Syphilis et morbi venerei alii Morbi spirochaetales alii Mycoses Helminthiases Morbi infectiosi et parasitarii alii II. NEOPLASMATA Neoplasma malignum cavi oris et pharyngis Neoplasma malignum organorum digestionis et peritonei Neoplasma malignum organorum respirationis Neoplasma malignum ossium, telae conjunctivae, cutis et mammae Neoplasma malignum organorum urogenitalium Neoplasma malignum localisatione aha sive non definita Neoplasmata telae lymphaticae et haematopoigticae Neoplasmata benigna Neoplasmata non definita III. MORBI SYSTEMATIS ENDOCRINI, NUTRITIONIS ET METABOLISMI Morbi glandulae thyreoideae Morbi ali endocrini Avitaminoses et insufficientiae alimentariae aliae Alii morbi metabolici IV. SYKDOMMER I BLODET OG DE BLOD- DANNENDE ORGANER Sykdommer i blodet og de bloddannende organer IV. MORBI SANGUINIS ET SYSTEMATIS HAEMATOPOIETICI Morbi sanguinis et systematis haematopoigtici V. MENTALE FORSTYRRELSER Psykoser Neuroser, avvik i karakter og atferd, og andre ikke-psykotiske mentale forstyrrelser Oligofreni (evneveikhet, åndssvakhet) VI. SYKDOMMER I NERVESYSTEMET OG SANSEORGANENE Betennelsesaktige sykdommer i sentralnervesystemet Arvelige og familiære sykdommer i nervesystemet Andre sykdommer i sentralnervesystemet Sykdommer i nerver og perifere ganglier Betennelsesaktige sykdommer i O yet Andre sykdommer og tilstander i Øyet Sykdommer i Oret og processus mastoideus V. ANOMALIAE MENTALES Psychoses Neuroses, anomaliae personalitatis et anamaliae mentales nonpsychoticae aliae Retardatio mentalis VI. MORBI SYSTEMATIS NERVOSI ET ORGANORUM SENSUS Morbi inflammatorii systematis nervosi centralis Morbi hereditarii et familiares systematis nervosi Alii morbi systematis nervosi centralis Morbi nervorum et gangliorum periphericorum Morbi inflammatorii oculi Alii morbi et casus oculi Morbi auris et processus mastoidei

14 13 Hovedgrupper, sykdommer HOVEDGRUPPER I KLASSIFIKASJONEN (forts.) VII. SYKDOMMER I SIRKULASJONSORGANENE VII. MORBI ORGANORUM CIRCULATIONIS Aktiv revmatisk feber Febris rheumatica activa Kronisk revmatisk hjertesykdom Morbi rheumatici chronici cordis Hypertensjonssykdommer Morbi hypertensivi Ischemisk hjertesykdom Morbi ischaemici cordis Andre hjertesykdommer Alii morbi cordis Karlesjoner i sentralnervesystemet Morbi vasorum systematis nervosi centralis Sykdommer i arterier, arterioler og Morbi arteriarum, arteriolium et kapillarer Sykdommer i vener og lymfekar, og andre sykdommer i sirkulasjonsorganene capillarium Morbi venarum et vasorum lymphaticorum, et ali morbi systematis circulationis VIII. SYKDOMMER I ANDEDRETTSORGANENE Akutte infeksjoner i luftveiene Influensa Lungebetennelse Bronkitt, emfysem og astma Andre sykdommer i de øvre luftveier Andre sykdommer i åndedrettsorganene VIII. MORBI ORGANORUM RESPIRATIONIS Infectiones acutae tractus respiratorii Influenza Pneumonia Bronchitis, emphysema et asthma Alii morbi tractus respiratorii superioris Alii morbi organorum respirationis IX. SYKDOMMER I FORDØYELSESORGANENE IX. MORBI ORGANORUM DIGESTIONIS Sykdommer i munnhulen, spyttkjertlene Morbi cavi ors, glandularum salivarium og kjevene et regionis dentalis Sykdommer i spiserøret, magesekken og Morbi oesophagi, ventriculi et tolvfingertarmen duodeni Blindtarmsbetennelse Appendicitis Bukbrokk Hernia abdaminalis Andre sykdommer i tarmene og bukhinnen Alii morbi intestinorum et peritonei Sykdommer i leveren, galleveiene og bukspyttkjertelen Morbi hepatis, viarum biliarum, pancreatis X. SYKDOMMER I URIN- OG KJØNNSORGANENE X. MORBI ORGANORUM UROGENITALIUM Nefritt og nefrose Nephritis et nephrosis Andre sykdommer i urinveiene Alii morbi systematis urinarii Sykdommer i de mannlige kjønnsorganer Morbi organorum genitalium vini Sykdommer i brystkjertel, eggstokk, Morbi mammae, ovarii, tubae, parametrii eggleder og parametrium Sykdommer i livmoren og andre kvinne- Morbi uteri et organorum genitalium lige kjønnsorganer aliorum feminae XI. SYKDOMMER I SVANGERSKAP, UNDER FØDSEL OG I BARSELSENG Komplikasjoner i svangerskapet Urinveisinfeksjoner og toksemier i svangerskap og barselseng Abort Fødsel Komplikasjoner i barselseng XII. SYKDOMMER I HUD OG UNDERHUD Infeksjoner i hud og underhud Andre betennelsesaktige sykdommer i hud og underhud Andre sykdommer i hud og underhud XI. MORBI GRAVIDARUM, PARTURIENTIUM, PUERPERARUM Complicationes in graviditate Infectiones urinariae et toxaemiae in graviditate et puerperio Abortus Partus Complicationes in puerperio XII. MORBI CUTIS ET TELAE SUBCUTANEAE Infectiones cutis et subcutis Alii morbi inflammatorii cutis et subcutis Alii morbi cutis et subcutis XIII. SYKDOMMER I SKJELETT -MUSKELSYSTEMET OG BINDEVEVET XIII. MORBI SYSTEMATIS MUSCULOSCELETALIS ET TELAE CONJUNCTIVAE Artritt og revmatisme, unntatt Arthritis et rheumatismus, febris revmatisk feber rheumatica excepta Osteomyelitt og andre sykdommer i Osteomyelitis et ali morbi ossium knokler og ledd et articulorum Andre sykdommer i skjelett-muskel- Alii morbi systematis musculossystemet celetalis XIV. MEDFØDTE MISDANNELSER XIV. ANOMALIAE CONGENITAE Medfødte misdannelser Anomal iae congenitae

15 Hovedgrupper, N-listen 14 HOVEDGRUPPER I KLASSIFIKASJONEN (forts.) XV. VISSE ÅRSAKER TIL PERINATAL SYKELIGHET OG DØDELIGHET Årsaker til dødfødsel og til sykdommer og tilstander som er karakteristiske for den perinatale periode XV. CAUSAE PECULIARES MORBORUM NEONATORUM ET MORTIS PERINATALIS XVI. SYMPTOMER OG UBESTEMTE TILSTANDER Symptomer som kan henføres til organsystemer eller organer Senilitet og ubestemte sykdommer XVI. SYMPTOMATA ET CASUS MALE DEFINITI Symptomata systematis sive organi definiti Senilitas et casus male definiti XVII. ULYKKER (SKADER), FORGIFTNINGER OG VOLD XVII. ACCIDENTIAE (TRAUMATA), VENEFICIA, VIOLENTIA N E Skadens art - se egen liste Skadens ytre årsak - se egen liste (bare på norsk) N-LISTENS NUMMER (SKADENS ART) Angis både i den systematiske og alfabetiske del uten bokstaven N - bare som nr Brudd Brudd av skallens, ryggsøylens og kroppens knokler Brudd av overlem Brudd av underlem Luksasjon eller leddskred uten brudd Forstuvning, forstrekning av ledd og omgivende muskler Indre skalleskade Indre skade av bryst, buk og bekken Sundrivning, åpent sår Sundrivning, åpent sår på hode, hals og kropp Sundrivning og åpent sår på overlem Sundrivning og åpent sår på underlem Sundrivning og åpne sår på flere steder Overflateskade Støt, kvesting med intakt hud Fremmedlegeme innført gjennom naturlig åpning Forbrenning Skade av nerver og ryggmarg Skadelige virkninger av kjemiske stoffer Skadelig virkning av medikamenter Forgiftning, toksisk virkning av ikke-medisinske stoffer Annen skadelig påvirkning Fracturae Fractura cranii, columnae vertebralis et trunci Fractura extremitatis superioris Fractura extremitatis inferioris Dislocatio/luxatio sine fractura Distorsio/distensio articulorum, mus culorum Injuria intracranialis Injuria interna thoracis, abdominis, pelvis Laceratio/vulnus apertum Vulnus apertum capitis, colli, trunci Vulnus apertum extremitatis superioris Vulnus apertum extremitatis inferioris Laceratio/vulnera multiplicia in locis multiplicibus Injuria superficialis Contusio/conquassatio sine laceratione cutis Corpus alienum per orifice naturale insertum Combustio Injuria nervorum et medullae spinalis Effectus vitiosus substantiarum chemicarum Effectus vitiosus alius

16 Hovedgrupper, B-listen 15 E-LISTENS NUMMER (SKADENS YTRE ÅRSAK) Finnes bare i den systematiske del og angis alltid med bokstaven E. E Jernbaneulykker E Trafikkulykker med motorkjøretøy E Ulykker med motorkjøretøy, utenfor trafikk E Ulykker med annet landtransportmiddel E Ulykker ved sjøtransport E Ulykker ved luftfart og romfart E Forgiftningsulykker med medikamenter E Forgiftningsulykker med andre faste og flytende stoffer E Forgiftningsulykker med gasser og damper E Fall E Ulykker ved ild E Ulykker som skyldes forhold i natur, klima og omgivelser E Andre ulykker Drukning E 910 Kvelning E 911, E 912, E 913 E Kirurgiske og medisinske komplikasjoner og uhell E Senfølger av skader som skyldes ulykke E Selvmord og villet egenskade E Drap og skade påført med vilje av annen person E Lovlig inngriping E Skade hvor det er uklart om den skyldes ulykke eller er påført med hensikt E Skade som skyldes krigsoperasjoner E-listens nummer er ikke oversatt til latin og vil ikke finnes i den alfabetiske liste.

17

18 17 SYSTEMATISK DEL Forkortelser: NUD = Non ultra descriptum i.n.a. = ikke nærmere angitt Ca.(under nr ) = cancer Inklusjoner angitt med kolon (:) må leses i sammenheng med ett av de beskrivende karakteristika fort opp under hovedordet. F.eks. 462 PHARYNGITIS ACUTA. Akutt svelgkatarr Angina: catarrhal is faucium NUD Angina med andre beskrivende karakteristika gis andre nummer. De viktigste eksklusjoner er angitt i kursiv med kodenumrene i parentes. Se også i den alfabetiske del under hovedordet. Numrene , direkte fortløpende etter sykdomsdiagnosene, refererer seg til ulykker/skader etter skadens art - N-listen (Nature of Injury), og kodes uten bokstaven N. Klassifikasjonsnumrene for ulykker/skader etter skadens ytre årsak - E-listet (External Cause) kodes alltid med E foran hvert nummer.

19 InfeksjOse og parasittære sykdommer 18 I. MORBI INFECTIOSI ET PARASITARII INFEKSJOSE OG PARASITTERE SYKDOMMER Ekskl.: Akutte luftveisinfeksjoner ( ) Influensa ( ) Lungebetennelse ( ) Visse lokale infeksjoner MORBI INFECTIOSI INTESTINALI Infeksjonssykdommer i fordoyelseskanalen Ekskl.: Ormesykdommer ( ) 000 CHOLERA. Kolera El Tor 001 FEBRIS TYPHOIDEA. Tyfoidfeber 002 FEBRIS PARATYPHOIDEA. Paratyfoidfeber 003 SALMONELLOSIS ALIA. Annen salmonellainfeksjon OverfOrt gjennom matvarer Ikke spesifisert som overfort gjennom matvarer 004 DYSENTERIA RACILLARIS. Basillær dysenteri 005 INTOXICATIO ALIMENTARIA BACTERICA. Bakteriell matforgiftning Ekskl.: Salmonellainfeksjoner (003) Forgiftningsulykker med giftige fødevarer ( , E 868) Fremkalt av stafylokokker Botulisme Fremkalt av andre clostridier Annen bakteriell matforgiftning Uspesifisert Matforgiftning i.n.a. 006 AMOEBIASIS. AmObeinfeksjon 007 MORBI PROTOZOOICI INTESTINALES ALIT. Annen tarmsykdom fremkalt av protozooer 008 ENTERITIS PER ORGANISMATA ALTA SPECIFICATA. Enteritt fremkalt av annen spesifisert organisme Virusenteritt 009 DIARRHOEAE. Diarésykdommer Ekskl.: Fettdiar6 (269.0) Ikke-infeksjøs gastroenteritt og colitt (561) Kronisk enteritt og ulcerøs colitt (563) Dysenteri i.n.a Diaré Diaré: epidemisk infantil infeksjos i.n.a Gastroenteritt og colitt Annen Colitt Enteritt Gastroenteritt ) catarrhalsk hemorrhagisk infeksjos i.n.a. TUBERCULOSIS Tuberkulose 010 SILICOTUBERCULOSIS. Silikotuberkulose 011 TUBERCULOSIS PULMONIS. Lungetuberkulose Tuberkulose i.n.a. 012 TUBERCULOSIS ALTA ORGANORUM RESPIRATIONIS. Annen tuberkulose i åndedrettsorganene Primærtuberkulose Pleuritt spesifisert som tuberkuløs Pleuritt med eksudat, uten nevnt årsak Tuberkuløs laryngitt Annen 013 TUBERCULOSIS MENINGUM ET SYSTEMATIS NERVOSI CENTRALIS. Tuberkulose i meningene og sentralnervesystemet 014 TUBERCULOSIS INTESTINORUM, PERITONEI, LYMPHONODORUM MESENTERII. Tuberkulose i tarmer, bukhinne og mesenteriets lymfeknuter 015 TUBERCULOSIS OSSIUM ET ARTICULORUM. Tuberkulose i knokler og ledd 016 TUBERCULOSIS UROGENITALIS. Tuberkulose i urin- og kjønnsorganer 017 TUBERCULOSIS ALIORUM ORGANORUM. Tuberkulose i andre organer Hud og underhud Erythema induratum Erythema nodosum, tuberkuløs Knuterosen, tuberkuløs Lupus: vulgaris i.n.a. Scrofuloderma Perifere lymfeknuter Øye Ore Andre 018 TUBERCULOSIS DISSEMINATA. Milimrtuberkulose 019 TUBERCULOSIS, SEQUELAE. Senfølger av tuberkulose I åndedrettsorganene I sentralnervesystemet I urin- og kjonnsorganer I knokler og ledd I andre organer

20 19 InfeksjOse og parasittare sykdommer MORBI BACTERICI ZOONOTICI Zoonotiske bakteriesykdommer 020 PESTIS. Pest 021 TULARAEMIA. Haresyke 022 ANTHRAX. Miltbrann 023 BRUCELLOSIS. Brucellose Febris undulans Maltafeber 024 MALLEUS. Snive 025 MELIOIDOSIS. Melioidose 026 FEBRIS MORSUS MURIS. Rottebitt-feber 027 MORBI BACTERICI ZOONOTICI ALI. Andre zoonotiske bakteriesykdommer Listeriose Erysipeloides (Rosenbach) MORBI BACTERICI ALI Andre bakteriesykdommer 030 LEPRA. Spedalskhet 031 MORBI MYCOBACTERICI ALI. Andre sykdommer som skyldes mycobakterier 032 DIPHTERIA. Difteri 033 PERTUSSIS. Kikhoste 034 ANGINA STREPTOCOCCICA ET SCARLATINA. Streptokokkangina og skarlagensfeber Streptokokkangina Streptokokk: angina pharyngitis tonsillitis Septisk angina i.n.a. Ekskl.: Angina i.n.a. (462) Skarlagensfeber 035 ERYSIPELAS. Rosen 036 INFECTIO MENINGOCOCCICA. Meningokokkinfeksjoner Epidemisk cerebrospinalmeningitt Friderichsen-Waterhouse syndrom Ekskl.: Meningitt i.n.a. (320.9) 037 TETANUS. Stivkrampe 038 SEPTICHAEMIA. Sep tikemi Bakteriemi Blodforgiftning Pyemi Sepsis Ekskl.: Barselfeber (670) Streptokokker Stafylokokker Pneumokokker Ekskl.: Pneumokokk-lungebetennelse (481) Escherichia coli Andre spesifiserte bakterier Ekskl.: Gonokokker (098). Meningokokker (036) Pest (020) Gassgangren (039.0) Uspesifisert i 039 MORBI BACTERICI ALI. Andre bakteriesykdommer Gassgangren Oedema malignum Rhinoscleroma Andre POLIOMYELITIS, ENTEROVIROSES SYSTEMATIS NERVOSI CENTRALIS Poliomyelitt og andre enterovirussykdommer i sentralnervesystemet 040 POLIOMYELITIS ANTERIOR ACUTA PARALYTICA BULBARIS. Akutt paralytisk poliomyelitt spesifisert som bulbær 041 POLIOMYELITIS ANTERIOR ACUTA PARALYTICA ALIA. Annen akutt paralytisk poliomyelitt 042 POLIOMYELITIS ANTERIOR ACUTA NON- PARALYTICA. Akutt poliomyelitt uten lammelse 043 POLIOMYELITIS ANTERIOR ACUTA NUD. Akutt poliomyelitt i.n.a. 044 POLIOMYELITIS ANTERIOR ACUTA, SEQUELAE. Senfølger av akutt poliomyelitt 045 MENINGITIS ASEPTICA PER ENTEROVIRUS. Aseptisk meningitt fremkalt av enterovirus Coxsackie virus ECHO virus Aseptisk meningitt i.n.a. Meningitis serosa i.n.a. 046 ENTEROVIROSES ALIAE SYSTEMATIS NERVOSI CENTRALIS. Andre enterovirussykdammer i sentralnervesystemet VIROSES CUM EXANTHEMATE Virussykdommer med hudutslett 050 VARIOLA. Kopper Alastrim 051 VACCINIA SINE VACCINATIONE. Kukopper (uten vaksinasjon) Ekskl.: Komplikasjoner etter koppevaksinasjon ( , E 934.0) 052 VARICELLAE. Vannkopper 053 HERPES ZOSTER. Helvetesild Herpes zoster oticus Herpes zoster ophthalmicus Andre og i.n.a. 054 HERPES SIMPLEX. Herpes: genitalis labialis i.n.a. Keratitis dendritica 055 MORBILLI. Meslinger

21 InfeksjOse og parasittare sykdommer RUBEOLAE. ROde hunder Rubella Rubeola 057 VIRUS-EXANTHEMA ALIA. Andre virussykdommer med utslett Erythema infectiosum Femte sykdom Exanthema subitum Sjette sykdom Andre Fjerde sykdom Roseola infantum Uspesifisert VIROSES PER ARTHROPODES Virussykdommer overfort ved leddyr 060 FEBRIS FLAVA. Gul feber 061 FEBRIS DENGUE. Denguefeber 062 ENCEPHALITIS VIRALIS PER MOSQUITOS. Virusencefalitt overfort ved mygg 063 ENCEPHALITIS VIRALIS PER ARGASIDAS. Virusencefalitt overført ved teger 064 ENCEPHALITIS VIRALIS PER ARTHROPODES ALIAE. Virusencefalitt overfort ved andre leddyr 065 ENCEPHALITIS VIRALIS NUD. Virusencefalitt i.n.a. Encephalitis: acuta infectiosa lethargica viralis NUD Ekskl.: Encephalitis NVD (323) Post-vaksinal encefalitt (N 999.1, E 934) 066 ENCEPHALITIS VIRALIS, SEQUELAE Senfølger av virusencefalitt 067 FEBRIS HAEMORRHAGICA PER ARTHROPODES. Hemorrhagisk feber overfort ved leddyr 068 VIROSES ALIAE PER ARTHROPODES. Andre virussykdommer overfort ved leddyr VIROSES ALIAE Andre virussykdommer 070 HEPATITIS INFECTIOSA. Infeksjøs hepatitt Infeksjøs hepatitt Gulsott: Hepatitis: epidemisk epidemica smittsam infectiosa Ekekl.: Hepatitis (zauta) NVD (573.0) Gulsott i.n.a. (785.2) Icterus NUD (785.2) Orienterings løperhepatitt Narkomanhepatitt Laboratoriehepatitt Annen serumhepatitt, ikke påfort gjennom medisinsk prosedyre Ekskl.: Serumhepatitt fordrsaket av vaksinering ellertransfusjon (ANT 999.2, E ) 071 RABIES. Hundegalskap 072 PAROTITIS EPIDEMICA. Kusma Ekskl.: Parotitis non-epidemica (527.2) 073 PSITTACOSIS. Papegøyesyke Ornitose 074 VIROSES COXSACKIAE. Spesifikke sykdommer fremkalt av Coxsackievirus Bamblesyke Bornholmsyke Herpangina Myalgia epidemica Myocarditis epidemica neonatorum Pleurodynia epidemica Ekskl.: Aseptisk meningitt (045.0) 075 MONONUCLEOSIS INFECTIOSA. Mononukleose 076 TRACHOMA, ACTIVA. Aktiv trakom 077 TRACHOMA, SEQUELAE. Senfølger av trakom 078 VIROSES CONJUNCTIVAE ALIAE. Andre virussykdommer i øyets bindehinne Epidemisk keratoconjunktivitt Virusconjunktivitt i.n.a. 079 VIROSES ALIAE. Andre virussykdommer Molluscum contagiosum Vorte Verruca: vulgaris NUD Ekskl.: Vorte spesifisert Born senil eller seborreisk(216) Lymfocytisk choriomeningitt Kattekloringsfeber Munn- og klovsyke Cytomegal inklusjonssykdom Cytamegali Andre Aseptisk meningitt fremkalt av adenovirus Vertigo epidemica Virusinfeksjon i.n.a. RICKETTSIOSES ET ALII MORBI INFECTIOSI PER ARTHROPODES Rickettsiasykdommer og andre infeksjonssykdommer overfort ved leddyr Ekskl.: Virussykdommer overført ved leddyr ( ) 080 TYPHUS EXANTHEMATICUS PER PEDICULUM VESTIMENTI. Epidemisk flekktyfus over - ført ved lus 081 TYPHUS EXANTHEMATICUS ALIUS. Annen flekktyfus 082 RICKETTSIOSES PER ARGASIDAS. Rickettsiasykdommer overfort ved teger

22 21 InfeksjOse og parasittære sykdommer 083 RICKETTSIOSES ALIAE. Andre rickettsiasykdommer 084 MALARIA Falciparum malaria (tertiana maligna) Vivax malaria (tertiana benigna) Malariae malaria (quartana) Ovale malaria Blackwater fever Tilbakefall av malaria, innpodet i terapeutisk Øyemed Andre former av malaria Malaria i.n.a. 085 LEISHMANIASIS 086 TRYPANOSOMIASIS AMERICANA. Amerikansk sovesyke 087 TRYPANOSOMIASIS ALIA. Andre trypanosomsykdommer 088 FEBRIS RECURRENS. Tilbakefallsfeber 089 MORBI ALII PER ARTHROPODES. Andre sykdommer overfort ved leddyr 099 MORBI VENEREI ALII. Andre veneriske sykdommer Ulcus molle BlOt chanker Chancroid Lymphogranuloma venerum Granuloma inguinale Andre og uspesifiserte Condyloma acuminatum MORBI SPIROCHAETALES ALII Andre spirochetesykdommer 100 LEPTOSPIROSIS. Leptospirose Weils sykdom 101 ANGINA VINCENTI. Vincents angina 102 FRAMBOESIA. Yaws 103 PINTA (CARATE) 104 INFECTIONES SPIROCHAETALES ALIAE. Andre spirocheteinfeksjoner SYPHILIS ET MORBI VENEREI ALII Syfilis og andre veneriske sykdommer 090 SYPHILIS CONGENITA. Medfødt syfilis 091 SYPHILIS RECENS, SYMPTOMATICA. Tidlig syfilis, symptomatisk 092 SYPHILIS RECENS, LATENS. Tidlig syfilis, latent 093 SYPHILIS CARDIOVASCULARIS. Syfilis i hjerte og årer Aorta-aneurisme, spesifisert som syfilitisk Ekskl.: Aorta-aneurisme i.n.a. (441) Annen Aortitt syfilitisk Arteritt 094 SYPHILIS SYSTEMATIS NERVOSI CENTRALIS. Syfilis i sentralnervesystemet Tabes dorsalis Paralysis generalis Dementia paralytica Annen 095 SYPHILIS TARDA ALIA, SYMPTOMATICA. Annen sen syfilis, symptomatisk 096 SYPHILIS TARDA, LATENS. Sen syfilis, latent 097 SYPHILIS ALIA SIVE NUD. Annen eller uspesifisert syfilis Sen syfilis i.n.a Latent syfilis i.n.a. Lues latens NUD Positiv seroreaksjon for syfilis Syfilis i.n.a. 098 INFECTIONES GONOCOCCICAE. Gonokokkinfeksjoner Blenoré Dryppert Salpingitis gonococcica MYCOSES Soppsykdommer 110 DERMATOPHYTOSIS. Dermatofytose Favus Fotsopp Ringorm Tricofytose 111 DERMATOMYCOSIS, ALIA SIVE NUD. Annen eller uspesifisert soppsykdom i huden Pityriasis versicolor Tinea nigra Tinea blanca Annen Uspesifisert 112 MONILIASIS. Trøske Candidiasis Oidiomykose 113 ACTINOMYCOSIS. Strålesopp 114 COCCIDIOIDOMYCOSIS. Coccidioidose 115 HISTOPLASMOSIS. Histoplasmose 116 BLASTOMYCOSIS. Blastomykose 117 MYCOSES ALIAE SIVE NUD. Andre eller uspesifiserte soppsykdommer HELMINTHIASES Ormesykdommer 120 SCHISTOSOMIASIS (BILHARZIASIS) 121 INFESTATIONES TREMATODICAE ALIAE. Andre trematode- sykdommer 122 HYDATIDOSIS. Ekinokokksykdam 123 INFESTATIONES CESTODICAE ALIAE. Andre bendelormsykdommer 124 TRICHINIASIS. Trikinose

23 Svulster FILARIASIS. Filariose 126 ANKYLOSTOMIASIS 127 HELMINTHIASES INTESTINALES ALIAE SIVE NUD. Andre eller uspesifiserte ormesykdommer i tarmene Ascariasis Spolorm Strongyloidiasis Trichuriasis Enterobiasis Oxyuriasis Barneorm Andre intestinale nematoder Blandet intestinal orminfestering Helminthiasis intestinalis NUD 128 HELMINTHIASES ALIAE SIVE NUD. Andre eller uspesifiserte ormesykdommer 129 PARASITISMUS INTESTINALIS NUD. Uspesifisert parasittisme i tarmene MORBI INFECTIOSI ET PARASITARII ALI Andre infeksjose og parasittære sykdommer 130 TOXOPLASMOSIS. Toksoplasmose 131 TRICHOMONIASIS UROGENITALIS. Urogenitale trichomonasinfeksjoner 132 PEDICULOSIS. Lus Hodelus Kroppslus 133 ACARIASIS. Midder Scabies Skabb 134 INFESTATIO ALIA. Andre parasitter Myiasis Phthirusangrep 135 SARCOIDOSIS. Boecks sarkoid 136 MORBI INFECTIOSI ET PARASITARII ALI. Andre infeksjose og parasittære sykdommer Infeksjon i.n.a. Pneumocystose Reiters sykdom II. NEOPLASMATA SVULSTER Numrene omfatter maligne svulster klassifisert etter sitt sete. Følgende typer kodes som maligne med mindre de er spesifisert som benigne: Adenoacanthom Adenocarcinom Adenosarkom Angiofibrosarkom Angiosarkom Astroblastom Astrocytom "Basal cell" carcinom Bowens epiteliam (hud) Cancer - alle typer Cancrös - alle tilstander spesifisert slik Carcinom - alle typer, unntatt in situ cervicis uteri Carcinomatös - alle tilstander spesifisert slik Carcinosarkom Chondromyxosarkom Chondro sarkom Chordom Choriocarcinom Chorioepiteliom Cystadenomcarcinom aysgerminom Embryom Ependymoblastom Ependymom Ewings tumor Fibrochondrosarkom Fibroliposarkom Fibromyxosarkom Fibrosarkom Glioblastom Gliom Gliosarkom Hemangioblastom Hemangiopericytom Hemangiosarkom Hepatoblastom Hepatom Hypernefrom Leiomyosarkom Lipomyosarkom Lipomyxosarkom Liposarkom Lymfangiosarkom Lymfoepiteliam Medulloblastom Medulloepiteliam Melanoblastom Mel anocarcinom Melanom Mes enchymom Myosarkom Myxochondrosarkam Myxosarkom Nef roblastom Neuroblas tom Neuroepitel iom Neurofibrosarkom Neurosarkom Oligodendroblastam Oligodendrogliam Osteoblastam Osteochondromyxosarkom Osteochondrosarkom Osteofibrosarkam Osteosarkom Pagets sykdom i bryst, brystvorte Papillo-adenocarcinom Papillocarcinom Periteliom Pinealoblastom Retinoblastom Rhabdomyosarkom Sarkom Sarkomatös - alle tilstander spesifisert slik Seminom Spongioblastom Spongiocytom Sympatoblastom Sympatogoniam Syringocarcinom Teratocarcinom Teratom (cystisk) i testis Wilms tumor

24 23 Svulster Numrene omfatter svulster i lymfatisk og bloddannende vev. Folgende typer er inkludert i denne gruppe: Aleukemi - alle typer Aleukemisk - alle tilstander spesifisert slik Brill-Symmers sykdom Chlorom Follikulært kjempecellelymfom Hodkins sykdom eller granulom Kahlers sykdom Leukemi - alle typer Leukemisk - alle tilstander spesifisert slik Leukosarkom Lymfoblastom Lymfocytom Lymfochlorom Lymfogranulomatose, malign Lymfom Lymfo sarkom Mycosis fungoides Mye lom Mye locytom Myelochlorom Myelofibrose Myelomatose Plasmacellemye lom Plasmocy tom Polycytemi Reticuloendoteliom Reticulosis, lymfoid follikulær Reticulosarkom Numrene omfatter godartede svulster klassifisert etter sitt sete, og, i visse kategorier, etter sin type. Følgende typer kodes som benigne med mindre de er spesifisert som maligne: Acanthoma adenoides cysticum Adenocystoma Adenofibroma Adenom, unnt. i parathyreoidea, hypofysen, prostata, thyreoidea Adenomyom Angiofibrom Angiolipom Angiom Angiomatose Brenners tumor (ovariet) Cementom Chondroblastom Chondrofibrom Chondrom Chondromyxom Craniopharyngiom Cystadenom, unnt. i thyreoidea Cystom Cystosarcoma phyllodes Dermatofibrom Dermoid cyste eller tumor Desmoid tumor Ecchondrose Enchondrom Epidermoid cyste i.n.a. Epithelioma adenoides cysticum Epulis Exostose Fibroadenom Fibroangiom Fibrochondrom Fibrolipom Fibrom, unnt. i prostata Fibromyom Fibromyxom Fibro-osteochondrom Fibro-osteom Ganglioneurom Glomus tumor Hemangioendoteliom Hemangiofibrom Hemangiom Hygrom, cystisk Leiomyom, unnt. i prostata Lipofibrom Lipom Lipomatose, embryonal Lipomyom Lipomyxdm Lymfangioendoteliom Lymfangiofibrom Lymfangiom Meningiom Mesoteliom Myofibrom Myolipom Myom, unnt. i prostata Myxochondrom Myxofibrochondrom Myxofibrom Myxolipom Neurinom Neurofibrom Odontom Osteochondrom Osteochondromatose Osteochondromyxom Osteoclastom Osteofibrochondrom Osteofibrom Osteom Osteomyxochondrom Papil lo-adenocystom Papillom, unnt. i thyreoidea Paragangliom Pinealom Rhabdomyom, unnt. i prostata Schwannom Syringocystadenom Syringocystom Syringom Teratom (cystisk), unnt. i testis Thymom Tricho-epiteliom Villös tumor Vorte, seborreisk eller senil Numrene omfatter svulster som er uspesifisert med hensyn til malignitet, klassifisert etter sitt sete. Følgende tumorbetegnelser kodes til disse nummer: Cancer in situ cervicis uteri Neoplasme Svulst Tumor

25 Svulster 24 NEOPLASMA MALIGNUM CAVI ORIS ET PHARYNGIS( ). Ondartet svulst i munnhulen og svelget 140 NEOPLASMA MALIGNUM LABII ORIS. Ondartet svulst i leppene Ekskl.: i leppenes hud (172,173) 141 NEOPLASMA MALIGNUM LINGUAE Ondartet svulst i tungen 142 NEOPLASMA MALIGNUM GLANDULAE SALIVARIAE. Ondartet svulst i spyttkjertel Ca. glandulae parotidis Ca. gl. submandibularis Spyttkjertel-blandingssvulst 143 NEOPLASMA MALIGNUM GINGIVAE. Ondartet svulst i tannkjøttet 144 NEOPLASMA MALIGNUM BASEOS ORIS. Ondartet svulst i munnhulens gulv Ca. sublingualis 145 NEOPLASMA MALIGNUM ORIS, PARTES ALIAE SIVE NUD. Ondartet svulst i andre eller uspesifiserte deler av munnhulen Ca. mucosae cavi oris Ca. oris MUD Ca. uvulae Ca. palati: duni mollis 146 NEOPLASMA MALIGNUM OROPHARYNGIS. Ondartet svulst i munnsvelget Ca. mesopharyngis Ca. tonsillae 147 NEOPLASMA MALIGNUM NASOPHARYNGIS. Ondartet svulst i nesesvelget Ca. epipharyngis Ca. rhinopharyngis 148 NEOPLASMA MALIGNUM HYPOPHARYNGIS. Ondartet svulst i strupesvelget 149 NEOPLASMA MALIGNUM PHARYNGIS MUD. Ondartet svulst i svelget i.n.a. NEOPLASMA MALIGNUM ORGANORUM DIGESTIONIS ET PERITONEI ( ). Ondartet svulst i fordøyelsesorganene og bukhinnen 150 NEOPLASMA MALIGNUM OESOPHAGI. Ondartet svulst i spiserøret 151 NEOPLASMA MALIGNUM VENTRICULI. Ondartet svulst i magesekken Ca. cardiae Ca. pylori 152 NEOPLASMA MALIGNUM INTESTINI TENUIS, DUODENO INCLUSO. Ondartet svulst i tynntarmen, inkl. tolvfingertarmen Ca. duodeni Ca. ilei Ca. jejuni 153 NEOPLASMA MALIGNUM INTESTINI CRASSI, RECTO EXCEPTO. Ondartet svulst i tykktarmen, unnt. endetarmen Ca. coli: MUD ascendent is descendentis transversi Ca. intestini MUD Ca. sigmoidei 154 NEOPLASMA MALIGNUM RECTI ET FLEXURAE RECTOSIGMOIDEI. Ondartet svulst i endetarmen og overgangen tykktarm/endetarm Ekskl.: Ca. ani (173) 155 NEOPLASMA MALIGNUM HEPATIS ET VIARUM BILIARUM INTRAHEPATICUM, PRIMARIUM. Ondartet svulst i leveren og intrahepatiske gallegangen, spesifisert som primær Hepatom: malignt i.n.a. Ekskl.: Ca. hepatis NUD (197.8) 156 NEOPLASMA MALIGNUM VESICAE FELLEAE ET VIARUM BILIARUM EXTRAHEPATICUM. Ondartet svulst i galleblæren og ekstrahepatiske galleganger Galleblæren Ca. vesicae felleae Ekstrahepatiske galleganger Ampulla Vateri Galleveiene i.n.a. Ca. viarum biliarum MUD 157 NEOPLASMA MALIGNUM PANCREATIS Ondartet svulst i bukspyttkjertelen 158 NEOPLASMA MALIGNUM PERITONEI ET TELAE RETROPERITONEALIS. Ondartet svulst i bukhinnen og det retroperitoneale vev Ca. mesenterii 159 NEOPLASMA MALIGNUM ORGANORUM DIGESTIONIS MUD. Ondartet svulst i fordoyelsesorganene i.n.a. Ca. gastro-intestinale MUD NEOPLASM MALIGNUM ORGANORUM RESPIRATIONIS ( ). Ondartet svulst i åndedrettsorganene 160 NEOPLASMA MALIGNUM CAVI NASI, AURIS MEDIAE ET SINUUM ACCESSORIUM. Ondartet svulst i nesebrusk, nesehuler, bihuler og mellomøre Ca. antri Highmore Ca. tubae Eustachii Ca. sinus: ethmoidalis frontalis maxillaris sphenoidalis 161 NEOPLASMA MALIGNUM LARYNGIS. Ondartet svulst i strupen Ca. cartilaginis cricoides Ca. epiglottidis Ca. glottidis Ca. plicae vocales 162 NEOPLASMA MALIGNUM TRACHEAE, BRONCHI ET PULMONIS. Ondartet svulst i luftrør, bronkier og lunger Trachea Bronkier og lunge, spesifisert som primær Bronkier og lunge, ikke spesifisert som primer eller sekundær

26 25 Svulster 163 NEOPLASMA MALIGNUM ORGANORUM RESPIRATIONIS ALIORUM SIVE NUD. Ondartet svulst i andre eller uspesifiserte åndedrettsorganer Pleura Mediastinum Uspesifisert NEOPLASMA MALIGNUM OSSIUM, TELAE CONJUNCTIVAE, CUTIS ET MAMMAE ( ). Ondartet svulst i knokler, bindevev, hud og bryst 170 NEOPLASMA MALIGNUM OSSIUM. Ondartet svulst i knokler, periosti og leddbrusk Adamantinocarcinom Chondromyxosarkom Chondrosarkom Ewing-sarkom Myelosarkom Osteoblastom Osteofibrosarkom Osteogent sarkom Osteosarkom Ekskl.: Ondartet svulst i benmarg( ) 171 NEOPLASMA MALIGNUM TELAE CONJUNCTIVAE ET TELAE MOLLIS ALIAE. Ondartet svulst i bindevev og annet blott vev Angiofibrosarkom Fibrosarkom Hemangioblastom Hemangiosarkom Leiomyosarkom Liposarkom Lymfangioendoteliom, malignt Lymfangiosarkom Myosarkom Myxosarkom Periteliom Rhabdomyosarkom Synoviom, malignt 172 MELANOMA MALIGNUM CUTIS. Ondartet melanom i huden Malign nævuscelletumor Melanocarcinom Melanosarkom Naevus malignus Ekskl.: i huden på mamma (174) i vulva (184.1) på penis (187.0) Melanoma Melanosarcoma) oculi (190) 173 NEOPLASMA MALIGNUM CUTIS ALIUD. Annen ondartet svulst i huden Ca. ani Ca. glandulae: sebaceae NUD sudoriferari NUD Ekskl.: i huden på mamma (174) i vulva (184.1) på penis (187.0) 174 NEOPLASMA MALIGNUM MAMMAE. Ondartet svulst i brystkjertelen Pagets sykdom i bryst og brystvorte NEOPLASMA MALIGNUM ORGANORUM UROGENITALIUM ( ). Ondartet svulst i urin- og kjonnsorganene 180 NEOPLASMA MALIGNUM CERVICIS UTERI. Ondartet svulst i livmorhalsen Ekskl.: Carcinoma in situ (234.0) 181 CHORIOEPITHELIOMA. Chorioepiteliom Deciduom, malignt Syncytiom Ekskl.: Chorioepiteliom hos menn (186) 182 -NEOPLASMA MALIGNUM UTERI, ALIUD. Annen ondartet svulst i livmoren Corpus uteri Uterus uspesifisert 183 NEOPLASMA MALIGNUM OVARII, TUBAE FALLOPII ET LIGAMENT' LATI. Ondartet svulst i eggstokk, eggleder og ligamentum latum Ovarium Dysgerminom), malignt i ovariet Teratom Tube og ligamentum latum Uspesifisert Ca. adnexae NUD 184 NEOPLASMA MALIGNUM GENITALIUM FEMINAE ALIORUM SIVE NUD. Ondartet svulst i andre eller uspesifiserte kvinnelige kjonnsorganer Vagina Vulva Ca. gland. Bartholini Annet spesifisert sete Uspesifisert 185 NEOPLASMA MALIGNUM PROSTATAE. Ondartet svulst i prostata 186 NEOPLASMA MALIGNUM TESTIS. Ondartet svulst i testiklen Chorioepiteliom), hos menn Dysgerminom Seminam Teratom i testis: malignt i.n.a. 187 NEOPLASMA MALIGNUM GENITALIUM VIRI ALIORUM SIVE NUD. Ondartet svulst i andre eller uspesifiserte mannlige kjønnsorganer Penis Ca. gland. Cowperi Annet spesifisert sete Uspesifisert 188 NEOPLASMA MALIGNUM VESICAE URINARIAE. Ondartet svulst i urinblæren 189 NEOPLASMA MALIGNUM DRGANORUM URINARIORUM ALIORUM. Ondartet svulst i andre urinorganer Nyre (ekskl. nyrebekkenet) Embryoma renis Hypernefrom Wilms tumor Ca. renis Nyrebekkenet Ca. pelvis renalis

27 Svulster (forts.) Ureter Ca. ureteris Andre og uspesifiserte Ca. urethrae NEOPLASMA MALIGNUM LOCO ALI SIVE NUD ( ). Ondartet svulst med annen eller uspesifisert lokalisasjon 190 NEOPLASMA MALIGNUM OCULI. Ondartet svulst i øyet Glioma retinae Melanosarcoma oculi Retinoblastoma Ekskl.: i optisk nerve (192) 191 NEOPLASMA MALIGNUM CEREBRI. Ondartet svulst i hjernen EkskZ.: i hjernenerver (192) 192 NEOPLASMA MALIGNUM PARTIUM ALIARUM SYSTEMATIS NERVOSI. Ondartet svulst i andre deler av nervesystemet Astroblastom Astrocytom Ependymom Gliom Medulloblastom i.n.a. Neuroepiteliom Neurogliom Oligodendroblastom Spongioblastom 193 NEOPLASMA MALIGNUM THYREOIDEAE. Ondartet svulst i skjoldbruskkjertelen 194 NEOPLASMA MALIGNUM GLANDULARUM ENDOCRINARUM ALIARUM. Ondartet svulst i andre endokrine kjertler Binyrer Ca. glandulae suprarenalis Phaeocromocytom, malignt Parathyreoidea Thymus Thymom, malignt Hypofyse og Ductus craniopharyngealis Epifyse (Corpus pineale) Pinealoblastom Andre Ekskl.: Ovarium (183) Pancreas (157) TestikkeZ (186) Uspesifisert 195 NEOPLASMA MALIGNUM LOCALISATIONE MALE DEFINITA. Ondartet svulst med ubestemt angitt lokalisasjon Abdomen Ca. abdominis Intra-abdominal cancer Bekken Ca. pelvis Annen Ca. auris NUD Ca. manus NUD 196 NEOPLASMA MALIGNUM LYMPHONODORUM,SECUNDARIUM SIVE NUD. Ondartet svulst i lymfeknuter, sekundær eller i.n.a. 197 NEOPLASMA MALIGNUM SECUNDARIUM ORGANORUM RESPIRATIONIS ET DIGESTIONIS. Sekundær ondartet svulst i åndedrettsorganene og fordøyelsesorganene Lunger, spesifisert som sekundær Mediastinum, spesifisert som sekundær Pleura, spesifisert som sekundær Andre åndedrettsorganer, spesifisert som sekundær Bronchus ) spesifisert Trachea ) som sekundær Tynntarm, spesifisert som sekundær Tykktarm og endetarm, spesifisert som sekundær Peritoneum, spesifisert som sekundær Lever, spesifisert som sekundær Lever, uoppgitt om primær eller sekundær Ca. hepatis NUD Andre fordøyelsesorganer, spesifisert som sekundær 198 NEOPLASMA MALIGNUM SECUNDARIUM ALIUD. Annen sekundær ondartet svulst Urinblære, spesifisert som sekundær Andre urinorganer, spesifisert som sekundær Huden, spesifisert som sekundær Hjernen, spesifisert som sekundær Andre deler av nervesystemet, spesifisert som sekundær Knokler, spesifisert som sekundær Annen lokalisasjon, spesifisert som sekundær 199 NEOPLASMA MALIGNUM, MULTIPLEX SIVE NUD. Ondartet svulst med uspesifisert sete Multiple lokalisasjoner Carcinamatosis Sarcomatosis Annen Cancer ) Carcinom ) i.n.a. Sarkom ) NEOPLASMATA TELAE LYMPHATICAE ET HAEMATOPOIE- TICAE ( ). Svulster i lymfatisk og bloddannende vev 200 LYMPHOSARCOMA ET RETICULOSARCOMA. Lymfosarkom og retikulosarkom Retikulosarkom Lymfosarkom Lymfoblastom 201 LYMPHOGRANULOMATOSIS MALIGNA. Malign lymfogranulomatose Hodgkins sykdom 202 NEOPLASMATA ALIA TELAE LYMPHATICAE. Andre svulster i lymfatisk vev Follikulært kjempecellelymfom Brill-Symmers'sykdom Mycosis fungoides

STANDARD FOR GRUPPERING AV SYKDOMMER - SKADER - DØDSARSAKER

STANDARD FOR GRUPPERING AV SYKDOMMER - SKADER - DØDSARSAKER Nr. 24 Oslo, september 1968 STANDARD FOR GRUPPERING AV 0 SYKDOMMER - SKADER - DØDSARSAKER OFFENTLIG NORSK STATISTIKK El > $.1 0 cd a),m a) 4.I 4 41 A, 1.-.4 r-i.0 Ca 0 LN. r I 4-1 r4,i4 c43 a) 4-1 a)...,

Detaljer

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM RAPPORTER FRA STATISTIS SENTRALBYRÅ 80/0 STATISTI FRA DET ØONOISE OG EDISINSE INFORASJONSSYSTE ALINNELIGE SOATISE SYEHUS 978 OSLO 980 ISBN 85790 ISSN 08 FORORD Denne publikasjonen inneholder statistikk

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014 Helsedirektoratet 18.11.2013 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2014 og relevante for norske

Detaljer

Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige ii Tittel Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig John-Arne Røttingen, direktør

Detaljer

ICD-10 2007 kodehjelp@kith.no

ICD-10 2007 kodehjelp@kith.no Nytt i ICD-10 2007 DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Ressurser på internett Spørsmål om bruk av koder kodehjelp@kith.no Elektronisk søkeverktøy http://finnkode.kith.no ICD-10 på KITHs

Detaljer

Storbrukarar av sjukehus

Storbrukarar av sjukehus Storbrukarar av sjukehus ei målgruppe for Samhandlingsreforma? Presentasjon i Nordfjordeid november 2012 Torhild Heggestad FoU-avdelinga, Haukeland Universitetssjukehus (Ei) målgruppe for reformarbeidet

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

ICD-10 norsk bokutgave 1998

ICD-10 norsk bokutgave 1998 Statens helsetilsyn 1. oktober 1998 ICD-10 norsk bokutgave 1998 Utgitt av Statens helsetilsyn på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet med tillatelse fra Verdens helseorganisasjon, WHO. Endringer og

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Innhold. Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen. Forord... 17. 1 Kreftsykepleie... 21. 2 Forebygging av kreft... 35. 3 Livskvalitet...

Innhold. Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen. Forord... 17. 1 Kreftsykepleie... 21. 2 Forebygging av kreft... 35. 3 Livskvalitet... Innhold Forord... 17 Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen 1 Kreftsykepleie... 21 Klinisk sykepleie som spesiale... 21 Kreftpasienters utfordringer i ulike faser av sykdomsforløpet... 22 Kompetanseutvikling

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG OPPLAND Januar - august 2012 Aar 2012 Fylke Oppland (Alle) KommuneStørrelseKategori (Alle) 0501 Lillehammer 22 354 308 19 405 100 % 100 % -2 Sum øvrige

Detaljer

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

INNHOLD. Nr. 49/90 5. desember 1990. Side. Emne. 21 Framskriving av folkemengden, 1990-2050. Retting til SU nr. 47, 1990 1. 22 Dødsårsakene, 1989 2

INNHOLD. Nr. 49/90 5. desember 1990. Side. Emne. 21 Framskriving av folkemengden, 1990-2050. Retting til SU nr. 47, 1990 1. 22 Dødsårsakene, 1989 2 Nr. 49/90 5. desember 1990 INNHOLD Emne Side 21 Framskriving av folkemengden, 1990-2050. Retting til SU nr. 47, 1990 1 22 Dødsårsakene, 1989 2 22 Dødelighet omkring fadselen og i ferste leveår, 1989 6

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Endringer fra SNOMED versjon 1.2 til versjon 1.4

Endringer fra SNOMED versjon 1.2 til versjon 1.4 Endringer fra SNOMED versjon 1.2 til versjon 1.4 Nye koder Kode F01070 status etter strålebehandling F01080 status etter cytostatika-behandling innføres M67050 reaktive celleforandringer UNS M80016 uklassifiserbare

Detaljer

Retningslinjer for ICD-10-koding av ondartede svulster og svulster av usikkert malignitetspotensial

Retningslinjer for ICD-10-koding av ondartede svulster og svulster av usikkert malignitetspotensial Retningslinjer for ICD-10-koding av ondartede svulster og svulster av usikkert malignitetspotensial Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Reglene i ICD-10 for koding av avanserte stadier av ondartet

Detaljer

Partikkelterapi i utlandet 2014-2015 - erfaringer fra Helse Sør-Øst

Partikkelterapi i utlandet 2014-2015 - erfaringer fra Helse Sør-Øst Partikkelterapi i utlandet 2014-2015 - erfaringer fra Helse Sør-Øst Pasienter Behandlingssteder Dokumentasjon av behandling Kliniske eksempler Taran Paulsen Hellebust for Bernt L. Rekstad Totalt antall

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK 6340 DØDSÅRSAKER 1981 HOVEDTABELLER CAUSES OF DEATH MAIN TABLES STATISTISK SENTRALBYRA ISBN 82-537-1853-5 ISSN 0550-032X

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK 6340 DØDSÅRSAKER 1981 HOVEDTABELLER CAUSES OF DEATH MAIN TABLES STATISTISK SENTRALBYRA ISBN 82-537-1853-5 ISSN 0550-032X NORGES OFFISIELLE STATISTIKK 6340 DØDSÅRSAKER 98 HOVEDTABELLER CAUSES OF DEATH 98 MAIN TABLES STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 982 ISBN 825378535 ISSN 0550032X FORORD Denne publikasjonen inneholder

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator

Detaljer

Oppdatering om importfebersykdommer malaria, dengue og annen snacks. Mogens Jensenius Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Oppdatering om importfebersykdommer malaria, dengue og annen snacks. Mogens Jensenius Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus, Ullevål Oppdatering om importfebersykdommer malaria, dengue og annen snacks Mogens Jensenius Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo Universitetssykehus, Ullevål >50 million travels to the tropics each year Travel-associated

Detaljer

DØDSÅRSAKER HOVEDTABELLER . CAUSES OF DEATH. 1977 Main Tables STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1978

DØDSÅRSAKER HOVEDTABELLER . CAUSES OF DEATH. 1977 Main Tables STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1978 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK DØDSÅRSAKER 977 HOVEDTABELLER CAUSES OF DEATH 977 Main Tables STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 978 ISBN 847098 ISSN 05500X FORORD,,,,:, op)gaver4

Detaljer

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 for kategorisering av dødsårsaker (WHO-databasen pr. 01.06.2012) FINLAND 1999

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten

Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten ICD-DA-3 Internasjonal klassifikasjon av sykdommer og beslektede helseproblemer for tannhelsetjenesten Utvalg og videreutvikling av kategorier fra ICD-10 World Health Organization Internasjonal_ ICD-DA-3

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) FORSKRIFT OM MEDISINSKE KRAV FOR SEILFLYGERE, MIKROFLYGERE, FØRERE AV FRIBALLONG OG KABINBESETNINGSMEDLEMMER

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) FORSKRIFT OM MEDISINSKE KRAV FOR SEILFLYGERE, MIKROFLYGERE, FØRERE AV FRIBALLONG OG KABINBESETNINGSMEDLEMMER LUFTFARTSTILSYNET Rådusgata 2 Postboks 8050 Dep., N-0031 OSLO Tlf. : 23 31 78 00 Telefax : 23 31 79 95 AFTN : ENCAYAYA E-mail: postmottak@caa.dep.no BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) C 1 3 FORSKRIFT

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Behandling av de vanligste sykdommene

Behandling av de vanligste sykdommene Modul 5 Behandling av de vanligste sykdommene Vi bruker de kinesiske øre akupunktur punktene som er hovedsakelig tatt fra det mikrosomatope som føyer seg til teorien om tradisjonell kinesisk medisin Som

Detaljer

100 år med redusert spedbarnsdødelighet

100 år med redusert spedbarnsdødelighet 100 år med redusert spedbarnsdødelighet I 2000 døde 226 barn før fylte ett år. I løpet av 1900-tallet har det vært en dramatisk nedgang i slike dødsfall. De 226 barna tilsvarer 3,8 barn per 1 000 levendefødte.

Detaljer

Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Infeksjoner og isolering, alfabetisk Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp

Detaljer

Nyheter i kodeverkene 2010

Nyheter i kodeverkene 2010 Nyheter i kodeverkene 2010 Mest om ICD-10 Litt om NCMP og NCSP Øystein Hebnes, KITH www.kith.no KITH KITH har det kodeverksfaglige ansvaret for nyutvikling oppdatering hjelp for de medisinske kodeverk

Detaljer

Vilkår - Kritisk Sykdom Vilkår av 01.04.2016 Erstatter vilkår av 01.09.2014

Vilkår - Kritisk Sykdom Vilkår av 01.04.2016 Erstatter vilkår av 01.09.2014 Vilkår - Kritisk Sykdom Vilkår av 01.04.2016 Erstatter vilkår av 01.09.2014 1. Utbetaling ved Kritisk Sykdom: Den avtalte forsikringssummen utbetales som et engangsbeløp dersom forsikrede i forsikringstiden

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 234 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 234 HELSESTATISTIKK HEALTH STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 4 HELSESTATISTIKK 966 HEALTH STATISTICS 966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 968 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden og medicinalforholdene

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

Koding av kreft, metastaser, palliasjon

Koding av kreft, metastaser, palliasjon Koding av kreft, metastaser, palliasjon Olafr Steinum Spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer Nosolog (klassifikasjonsekspert) diaqualos AB DRG-forum 18. mars 2013 Oversikt Primærsvulst Sekundærsvulst/metastaser

Detaljer

1. DESEMBER 2008 (V1.1)

1. DESEMBER 2008 (V1.1) 1. DESEMBER 2008 (V1.1) OPPDATERT ICPC-2 v.4.1 FRA 1. januar 2009 Helsedirektoratet har ansvaret for å oversette og tilrettelegge ICPC-2 til norsk. ICPC står for International Classification of Primary

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100

Detaljer

Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse

Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse Elin Skretting Lunde Sykehuspasientene Hjerte- og karsykdom vanligste årsak til innleggelse I løpet av 1990-tallet har antallet sykehusopphold økt for hele befolkningen. Mest markert er økningen blant

Detaljer

DIAGNOSER Nasjonalt register for Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV)

DIAGNOSER Nasjonalt register for Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) DIAGNOSER Nasjonalt register for Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) HOVED DIAGNOSE LTMV registeret Arvelige nevromuskulære sykdommer 1 Duchenne muskeldystrofi 2 Dystrofia myotonica 3 Andre muskeldystrofier

Detaljer

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10 Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Standarder for norsk statistikk

Standarder for norsk statistikk C 107 Norges offisielle statistikk Standarder for norsk statistikk Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker Systematisk del Norsk utgave av ICD-9 Revidert 1990, opptrykk 1993 Statistisk sentralbyrå

Detaljer

av blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn 135 130 g/l

av blodbankens lege - med tillatelse hvert år fra blodbankens lege Menn 135 130 g/l Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) Vedlegg I

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Pakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15

Pakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15 Pakkeforløp helsesekr Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Spørsmål om koding. Viktig nyhet ICD-10 2008

Spørsmål om koding. Viktig nyhet ICD-10 2008 Spørsmål om koding Olavsgaard 17. 18. januar 2008 Gunnar og Olafr Y4n Viktig nyhet ICD-10 2008 Gammel tekst: Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser Teksten

Detaljer

OPPDATERING AV ICD-10 FOR 2005

OPPDATERING AV ICD-10 FOR 2005 IT-leverandører SINTEF Helse Norsk pasientregister SINTEF Helse Pasientklassifisering og finansiering Regionale helseforetak Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: AOR/TKA 191/04 21.06.04 OPPDATERING

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

vil son vanlig bli trykt i publikasjonen Helsestatistikk,. herstesekreter Ellen Blix hair ledet arbeidet bed, dodsåralkilitetistikken.

vil son vanlig bli trykt i publikasjonen Helsestatistikk,. herstesekreter Ellen Blix hair ledet arbeidet bed, dodsåralkilitetistikken. NORGES OFFISIELLE STATIST A 7 DØDSÅRSAKER 967 OVEDTABELLER CAUSES OF DEATH 967 Main Tables STATISTISK SEN'PtALBYRA CENTRAI. BUREAU OF STATISTICS OF NOR AY Q$LQ 968 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden

Detaljer

Dette kapittelet inneholder detaljert informasjon om tabell struktur og dataset.

Dette kapittelet inneholder detaljert informasjon om tabell struktur og dataset. 31. DESEMBER 2010 Ver1.0 OPPDATERT ICPC-2 v.4.2 FRA 1. januar 2011 Helsedirektoratet har ansvaret for å oversette og tilrettelegge ICPC-2 til norsk. ICPC står for International Classification of Primary

Detaljer

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og graviditet Babill Stray-Pedersen Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og svangerskap Svangerskapet Reisen Sted Vaksinasjon Pre-konsepsjonell veiledning Anamnese Tidligere

Detaljer

1 Krav til behandling av diagnoser i en elektronisk pasientjournal

1 Krav til behandling av diagnoser i en elektronisk pasientjournal Vedlegg 2 14.10.03 Dette dokumentet beskriver forslag til bruk av diagnoseklassifikasjonssystemet ICPC i elektronisk pasientjournal i allmennpraksis. Forslaget er utarbeidet av arbeidsgruppen for prosjektarbeidet

Detaljer

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan

Detaljer

Norsk Barnekreftregister

Norsk Barnekreftregister Årsrapport 2009 Norsk Barnekreftregister forekomst behandling overlevelse Nasjonal kompetansetjeneste for solide svulster hos barn Forfattere og kontaktinformasjon Rapporten er utarbeidet på vegne av Nasjonal

Detaljer

C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Dødsårsaker 1994. Causes of Death 1994

C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Dødsårsaker 1994. Causes of Death 1994 C 386 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Dødsårsaker 994 Causes of Death 994 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Osloongsvinger 997 Standardtegn i tabeller Symbols in tables

Detaljer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer 1 Parenchymatøse nyresykdommer Arvelige sykdommer og anomalier Infeksjon Toksisk påvirkning Neoplasi Steinsykdom Inflammasjon/immunologi Vaskulære tilstander Avleiringssykdommer Degenerasjon 4 Akutt forløp

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt

Detaljer

Norske regler gjelder i Norge

Norske regler gjelder i Norge Kapittel II Svulster Olafr Steinum Gunnar Henriksson DRG-Forum 9 mars 2015 1 Denne presentasjonen er vår beste tolkning av Helsedirektoratets regler for diagnosekoding samt reglenes logiske konsekvenser

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

MFR Kodeverk Medisinsk fødselsregister 10.12.2008

MFR Kodeverk Medisinsk fødselsregister 10.12.2008 MFR Kodeverk Medisinsk fødselsregister 10.12.2008 Innholdsfortegnelse Kodeverk Nr Beskrivelse Side 3 ICD-8: Standard for gruppering av sykdommer, skader og dødsårsaker... 3 5 ICD-10: Den internasjonale

Detaljer

Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne. St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul

Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne. St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul Reoperasjoner, Infeksjoner, Sverd/Stjerne St. Olavs Hospital 04.11.13 Roar Juul Reseksjon maligne hj svulster Revisjon vs reoperasjon Revisjoner er naturlige flere inngrep i en behandlingssekvens. Skader,

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

DØDSÅRSAKER. CAUSES OF DEATH 1966 Main Tables NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 226 HOVEDTABELLER

DØDSÅRSAKER. CAUSES OF DEATH 1966 Main Tables NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 226 HOVEDTABELLER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 6 DØDSÅRSAKER 966 HOVEDTABELLER CAUSES OF DEATH 966 Main Tables STATISTISK SENTRALSYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 968 Tidligere utkommet Sundhedstilstanden

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Helsedirektoratet 24.11.2014 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2015 og relevante for norske

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.

Detaljer