revmatisme Litt om EN ANTOLOGI FRA TROMS FYLKESLAG NORSK REVMATIKERFORBUND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "revmatisme Litt om EN ANTOLOGI FRA TROMS FYLKESLAG NORSK REVMATIKERFORBUND"

Transkript

1 Utgitt 2014 Litt om revmatisme EN ANTOLOGI FRA TROMS FYLKESLAG NORSK REVMATIKERFORBUND Med tekster fra Tone Granaas Edgar Wammervold Peter André Jensen og Britt-Eva Elvejord Jakobsen Med forord fra Randi Nilsen, og ordliste - mestringsteori, utarbeidet av Edgar Wammervold

2 KJÆRE LESER Vi håper du vil kose deg med denne lille boken. Dette er første gang Troms Fylkeslag NRF gir ut en slik liten bok, og målet vårt er å gi litt informasjon om hvordan det er å leve med en revmatiske sykdom - pluss noen tips på veien! Våre ulike forfattere har forsøkt å belyse dette fra ulike synsvinkler, og på ulike måter. Du vil få lese spennende tekster om mestring fra generalsekretær i NRF Tone Granaas, og fra brukerrepresentant Edgar Wammervold. Du vil få oppleve sterke historier, ført i pennen av nestleder i Troms Fylkeslag, Britt-Eva Elvejord Jakobsen og av Peter André Jensen. Fylkesstyret i Troms NRF har som oppgave å være en støttespiller for lokallagene i Troms, skolere likemenn og informere tillitsvalgte og medlemmene. Styret er opptatt av brukermedvirkning på alle plan. Vi arbeider for å få kandidater til NAV, UNN HF og Helse Nord. Vi har også likemenn som har faste besøkstider på UNN og Kurbadet i Tromsø. Vi svarer på høringer fra FFO, NRF og Helsedepartementet. Vi deltar på brukermøter i Helse Nord, UNN og NAV. Vi oppfordrer lokallagene om til å foreslå kandidater og være aktive i sin kommune. Vi deltar i interessepolitiske debatter som angår våre medlemmer. Vi prøver å påvirke politiske avgjørelser og for tiden er rehabilitering en av våre fanesaker. Dersom du er en person med revmatisk sykdom så er du velkommen i Norsk Revmatikerforbund. Du må tenke at NRF er en fagforening for din helse. Noen må sloss med departementet og politikerne for dine rettigheter. Rettigheter kommer ikke av seg selv. Dess fler vi er, dess bedre høres vi! Sammen er vi sterke! Ha en trivelig lesestund! Med vennlig hilsen Randi Nilsen, Fylkesleder Troms Fylkeslag NRF i

3 1 HELSEFREMMENDE LEDERSKAP I EGET LIV! av Tone Granaas Generalsekretær, Norsk Revmatikerforbund Hvordan har det seg at noen mennesker til tross for store smerter og funksjonshemming klarer å være i kontakt med pågangsmot og takknemlighet i sin egen hverdag? Jeg har siden starten av 90 tallet fått muligheten til å jobbe med menneskers indre landskap og hvordan vi tar imot og foretar veivalg i møtet med vårt ytre landskap - verden. Jeg jobbet på en høyskole med å hjelpe studenter med læringsteknikker og det viktige arbeide med å stå foran en forsamling for å presentere sine meninger og sitt skolearbeide. De aller fleste studentene hadde først fokus på seg selv hvordan de så ut, hvordan stemmen hørtes ut, om noen la merke til hvor nervøse de var, etc. Utviklingssteg nr 2 var at de flyttet fokus over på budskapet hva de skulle si, at de husket alt og at tilhørerne ikke oppdaget om de sa noe feil eller glemte noe. Flere ganger var jeg så heldig å få være med på at studenter fant nøkkelen inn til sitt eget landskap fant trygghet nok i seg selv til å ha fokus på det 2

4 absolutt viktigste for en som ønsker gjennomslag for sitt budskap, nemlig målgruppen. Denne erfaringen fikk meg til å utvikle stor nysgjerrighet på hva som skjedde med de som fant nøkkelen inn til sin egen trygghet og sitt eget potensiale. Dersom du tror du kan eller tror du ikke kan, har du rett, sa Henry Ford. Så utrolig kloke ord, men ikke desto mindre vanskelige å sette inn i den komplekse sammenheng som heter livet. Mestring av egen livssituasjon ikke bare hvordan du har det, men hvordan du tar det. Livet har mye å by på for de aller fleste av både oppturer og nedturer. Balansen i livet kan til tider være vanskelig å finne. Ofte føles det som at ketchup-fenomenet overtar alt kommer på en gang, i alle fall når det gjelder nedturer. I mitt arbeid med å være veileder, samt jobben det siste året som generalsekretær for Norsk Revmatikerforbund har jeg kommet i kontakt med mennesker som har fått alvorlig sykdom, smerter, nedsatt funksjonsevne, utmattelse og depresjon. Det er ikke enkelt å mestre livet når dine ønsker og ambisjoner ikke lenger lar seg gjennomføre pga opplevd manglende evner til å gjøre det. Alle mennesker går igjennom ulike faser når de får en alvorlig diagnose eller er i en erkjennelsesfase i forbindelse med endret livssituasjon. I fasene med fornektelse, sjokk og kaos, sorg og sinne kan det være vanskelig å forstå at livet igjen kan by på høy mestring og livskvalitet. Men så vet vi jo at perler skapes ved at det lages et sår, en skade i muslingen, som etterhvert blir til en vakker perle.. I fasen med aksept har vi valget: Skal vi gå i avmakts fella, eller skal vi ta styringa og ledelse i eget liv på nytt? Hvis du ønsker noe nytt i livet ditt da må du tørre å lete på steder du aldri har vært. Helsefremmende lederskap i eget liv handler om å ha fokus på hva du ønsker mer av i livet ditt og hva du vil og kan gjøre for å få det til. Vaner er vonde å vende de er som gamle, gjentagende og dype traktor spor i en smal gutu. Veldig vanskelige å unngå å gå i, og utrolig vanskelig å se at det er mulig å lage nye spor i den samme gutua. Men her er det 3

5 du må utvide du må ut av den etablerte A4-formen, finne nye veier og lage nye spor. Oppsøke nye steder i ditt indre landskap. Hva er tilstede i livet ditt når er du på ditt aller beste? Hva er det du bidrar med i verden som gir deg høy livskvalitet og livsglede? Hva drømmer du om? Hvordan takler du dine utfordringer og hindringer i livet? Hva trenger du akkurat nå? Hva trenger du å gi deg selv? Er det noe du kan ønske deg fra andre og be om? Når du verdsetter verden og menneskene rundt deg, bekrefter du din egen verdi. Takknemlighet er kjærlighetsmuskelen i hverdagen. Når du evner å være i kontakt med takknemlighet er du i kontakt med følelsene og tankene i ditt indre landskap som samtidig bekrefter din egen verdi og kjærligheten til deg selv. Hva har du tilstede i livet ditt akkurat nå som du er takknemlig for? Hvilke trekk ved din personlighet setter du stor pris på og er takknemlig for? Har du noen personlige egenskaper du misliker eller ønsker mindre av? hva tror du disse har gjort av positive ting for deg i ditt liv til nå? Det er jo en grunn til at du har hatt behov for dem. Kan du forsøke å vise mange av dine personlighetstrekk vennlig oppmerksomhet og takknemlighet? Kan du tillate deg å kjenne takknemlighet for de vanskelige hendelser som har endret livet ditt? (du kan også samtidig tillate deg selv å ønske at du hadde sluppet det.) 4

6 En invitasjon til en liten tilstedeværelses øvelse: Se for deg at du sitter ved et bål med en liten flamme, eller kun noen ulmende glør. Det er liv i bålet selv om det ikke brenner med stor flamme. Kjenn at du sitter der ved bålet og kjenner varmen fra de ulmende glørne. La bålet representere det du brenner for i ditt liv akkurat nå. Mens du sitter der, se om du kan tillate at det kommer en person som vil deg vel og ønsker å sitte sammen med deg. Vedkommende blåser på glørne og er med på å gi bålet ditt mer liv. Mens dere sitter rundt bålet kommer det kanskje ennå en person Kan du tillate at begge sitter der sammen med deg, med alt de har alle sine egenskaper og kvaliteter? Kan du møte de og deg selv med vennlig oppmerksomhet og ta imot det de har å gi? De holder liv i det som er viktig for deg ved å blåse på glørne dine, men for å gjøre flammen sterk og stor må du selv legge på vedpinnene. Den/de som sitter sammen med deg ønsker å gi deg en gave som symboliserer det du trenger eller er i kontakt med akkurat nå. Kan du tillate deg å ta imot? Mens du sitter der blir du oppmerksom på at det er flere lysglimt rundt deg, det er flere bål med andre mennesker kanskje 9-10 bål som ulmer. Er det noen av disse bålene du kan puste på? Se om du kan tillate at det kommer frem et symbol på det du er i kontakt med akkurat nå finn gjerne et ark og tegn det for å forsterke det som er viktig for deg akkurat her og nå. Hvordan kan tilhørighet til Norsk Revmatikerforbund gi deg hjelp til eget Helsefremmende lederskap? I Norsk Revmatikerforbund er vår fremste oppgave å øke mestringsevne og livskvalitet til mennesker med revmatiske lidelser, muskel- og skjelett plager. Dette gjør vi gjennom å 5

7 påvirke politiske arenaer, helseforetak og forskning som har med behandling, rehabilitering og rettigheter å gjøre både lokalt, regionalt og nasjonalt. Men like viktig er våre kurs, aktiviteter, verktøy og likemannstjenester som gir den enkelte kraft og empowerment nettopp til å ta Helsefremmende lederskap i sitt eget liv. Vi ønsker å tilby et fellesskap som viser empati, og samtidig har fokus på hva vi ønsker og trenger mer av. For uansett om legene og politikerne vet mye, så er det kun du som vet hva du trenger for å kunne mobilisere krefter og ta styringen i eget liv det er kun du som velger hvordan du tar det.. Velkommen til å benytte våre tilbud i Norsk Revmatikerforbund og bli en del av et viktig påvirkningsarbeide både i vårt ytre landskap og i ditt eget indre landskap for å få økt mestringsevne og livskvalitet. 6

8 2 MENTRAL TRENING VED REVMATISKE SYKDOMMER av Edgar Wammervold Brukerrepresentant ved Revmaskolen på Lærings- og mestringssenteret ved Nordlandssykehuset Forskning viser at fysisk trening er et viktig fundament i behandlingen av personer med sykdommer i muskler, skjelett og bindevev (les: revmatiske sykdommer). Mental trening skiller seg ikke fra fysisk trening, man må trene for å utvikle de «mentale musklene». Mental trening handler om å få det beste ut av sine ressurser og for personer med langvarige sykdommer kan det være to innfallsvinkler til dette temaet. Den ene er at når man føler man er kommet til veis ende med bruk av medikamenter, fysioterapi, ergoterapi, bassengtrening, stavgang og andre fysiske treningsformer så vokser det fram en erkjennelse at ens egen mentale innstilling kan ha stor betydning for hvordan man lykkes med å forbedre eller vedlikeholde sin situasjon. Den andre innfallsvinkelen er den moderne og kompetente pasienten som allerede tidlig i sin sykdomskarriere etterspør bruk av mentale teknikker for å håndtere sin kroniske sykdom. 7

9 Ettersom ulike miljøer kan ha ulike oppfatninger om hva som ligger i begrepet mental trening vil jeg benytte rammeverket til Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen som definerer de fire elementene avspenning, målsetting, visualisering og indre dialog som basisferdigheter i mental trening. Avspenning Avspenning har nå vært i bruk innenfor rehabiliteringsområdet i over 30 år og vil si å lære å kjenne forskjellen på spente og avspente muskelgrupper i f.eks nakke, rygg, armer, mage og føtter. Avspente muskler kan gi smertelindring og når kroppen er i avspent tilstand er hjernebølgene i et mønster (alfa-) som bidrar til raskere innlæring. Jeg har hatt meget god erfaring med å bruke avspenning som smertemestringsteknikk ved mine nakkesmerter. Målsetting. Det er viktig å ha et mål for sin aktivitet. Sagt på en annen måte; dersom man ikke vet hvor man skal så kan man havne hvor som helst. Og det var kanskje ikke meningen. Bruk av mål, som er kontrollbare og tidsbestemte, bidrar til at energien blir brukt i en ønsket retning. Det er flere typer mål man kan sette seg, langsiktige mål, daglige mål, resultatmål og prosessmål. Dersom målet er å trene opp leddutslaget i hofta til 90 grader innen 6 måneder etter en proteseoperasjon så snakker vi om et resultatmål. Hvis målet kommende høst og vinter derimot er å delta på den ukentlige bassengtreninga eller stavgangtreninga til den lokale revmatikerforeningen snakker vi om et prosessmål. Begge disse målene tilfredsstiller kravet om at det skal være mulig å kontrollere at målet er oppnådd. Jeg har i mange år hatt som målsetting at jeg skal trene 5 timer pr. uke. Det første jeg tenker på hver mandag morgen når jeg våkner er hvor i kommende uke jeg skal plassere disse fem timene i konkurranse med arbeid, familie, hvile, foreningsarbeid osv. Når jeg teller opp mine treningstimer i løpet av ett år så viser det seg at jeg i gjennomsnitt greier bare 4 timer pr. uke. Og det betyr 80% måloppnåelse, noe jeg lever godt med. 8

10 Visualisering Visualisering betyr å danne seg et indre bilde av at målsettingen er oppnådd og hensikten er at hjernen skal hjelpe resten av kroppen med å nå det målet du har satt deg. Innenfor mental trening har visualisering en noe utvidet betydning idet en skal forestille seg, med alle sanser, at målet er nådd. Dersom vi holder oss til stavgangtreninga så kan du se for deg at du står på trappa hjemme etter at stavgangturen er gjennomført. Dersom du i tillegg greier å forestille deg at du kjenner godfølelsen i kroppen etter en treningsøkt så vil dette gi visualiseringen ekstra effekt. Dagen etter at jeg fikk kunstig hofteledd i 1990 greidde min fysioterapeut å få meg til å forstå at jeg 10 månder senere ville være istand til å delta i et 40 km langt turløp på ski. Jeg skapte umiddelbart et indre bilde av meg selv hvor jeg gikk i mål i dette turløpet. Denne visualiseringen medførte at jeg idag ikke er istand til huske hverken den dagen jeg kastet krykkene eller den dagen jeg begynte å arbeide igjen. Men jeg husker veldig godt den gode følelsen av mestring og stolthet jeg hadde under hele dette turløpet. Indre dialog. Vi mennesker hele tiden fører en samtale med oss selv og denne samtalen kan ta mange retninger og ha mange nyanser. Det er ikke uvanlig at personer med langvarige sykdommer har en indre dialog preget av skyld, skam, selvkritikk og tanker om at det er lite eller ingenting en selv kan gjøre med situasjonen. Mens andre kan ha en indre samtale preget av støtte, motivasjon og mestringstro. Og i den indre samtalen bør man trene på å bli minst like god støttespiller overfor seg selv som man er overfor sine barn, barnebarn eller sine beste venner. Indre dialog handler altså om å rette oppmerksomheten mot sine suksesser og seire og ikke mot sin nederlag. I tillegg til disse fire teknikkene skal det også nevnes teknikken avledning eller distraksjon, dvs å flytte fokus eller oppmerksomhet bort fra smerter og plager og over til noe annet. For min del så har skolegang, utdannelse, arbeid, familie, venner, trening og foreningsarbeid fungert som avledning eller distraksjon fra smerter og plager. 9

11 Det er et tankekors at mentale trenere står i kø for å hjelpe både næringslivsledere og friske idrettsutøvere til en bedre prestasjon men har du en langvarig sykdom så skal du ha både teft og flaks for å finne noen i helsevesenet som kan veilede deg i systematisk bruk av mental trening. I et høringssvar til Kronikersatsingen i Helse Nord i 2007 foreslo jeg at de skulle ansette daværende landslagstrener i hopp Mika Kojonkoski slik at han kunne reise rundt i landsdelen og lære personer med langvarige sykdommer om hva som gir oppdrift(!) i livet. Jeg ser idag innenfor revmatologisk rehabilitering en gryende forståelse for at toppidrettsutøvere og personer med revmatiske sykdommer kan ha sammenlingbare utfordringer. På den nasjonale nettverkskonferansen i revmatologisk rehabilitering i 2012 var tidligere eliteløper i langrenn Frode Estil hyret inn som foredragsholder og på konferansen i 2013 var topptrener i fotball Per Mathias Høgmo invitert til å holde innlegg. De som ønsker å lære mer om mental trening står igjen med tre muligheter. Studieforbundet FUNKIS (www.funkis.no) har hittil to ganger i året arrangert nettkurset «Å leve et friskere liv». I dette kurskonseptet er mental trening et sentralt emne og blir omtalt som kognitive eller tankebaserte teknikker. Dette nettkurset opphører imidlertid fra 2014, men Studieforbundet FUNKIS arbeider med et nytt nettkurs i mestring som skal være klart til bruk i løpet av Videre kan man delta på kurs hos kommersielle kursarrangører, f.eks NLP-kurs eller Ringom-kurs. Den tredje muligheten til å lære om mental trening er å kjøpe eller låne bøker om emnet og gå igang med selvstudium. Anbefalte bøker Bjørn Ringom: Tenk positivt, Cappelen Damm (2.utgave 2010), ISBN Pensgård : Idrettens mentale treningslære, Gyldendal (2. utgave 2006), ISBN

12 Fjerstad: Frisk og kronisk syk, Gyldendal 2010, ISBN Lorig m.fl: Å leve et friskere liv, Studieforbundet FUNKIS, (2.utgave 2008), ISBN

13 3 ALDRI EN FRIDAG av Peter André Jensen Brukerrepresentant ved Revmaskolen på Lærings- og mestringssenteret ved UNN Jeg har aldri hatt en fridag. Jeg har aldri gått hjem fra jobb før tiden. Jeg har aldri hatt en lunsjpause. Aldri har jeg vært sykmeldt. Aldri har jeg fått en påskjønnelse for mitt harde arbeid. For hvem skulle gitt meg det? Jeg har jo ingen sjef. Ingen kolleger. Ingen som jobber sammen med meg. Ingen som kan støtte meg i løpet av min arbeidsdag. En arbeidsdag som aldri vil få en ende. Eller en start. Eller jo. Min arbeidsdag starter hver dag, hele uken, alle uker, hele året, alle år, rundt klokken Den starter i sengen. Der jeg ligger og tenker at min arbeidsdag allerede har startet, uten at jeg på noen måte kan gjøre noe med akkurat dét. En halv time senere er jeg en halv time ut i min arbeidsdag. Da er tennene pusset og medisinene skylt ned med et 12

14 glass vann. Kanskje har jeg rukket å sette på kaffen. Kanskje har jeg rukket å legge meg på sofaen. Ikke for å se på fjernsynet. Men for å jobbe. Så der ligger jeg. Rett ut og jobber. Og jeg tenker at hvis noen hadde sett meg der jeg ligger å jobber, så hadde de antagelig tenkt at jeg bare ligger og drar meg. Det er noe eget irriterende med menn som bare ligger rett ut på en sofa. Kvinner kan bli gale av synet. I ekstreme situasjoner kan kvinner finne på litt av hvert. Man vet jo aldri. Så jeg pleier å late som om jeg leser avisen. Men jeg ligger ikke bare der å later meg. Jeg jobber. Bare noen minutter til nå. Så klarer jeg å gå. For å hente kaffen. På vinteren kan starten på min arbeidsdag være ekstra utfordrende. Jeg er svært skjør og veldig redd for å gli på isen. Verre er det dog at jeg må måke snø. Snømåking kan være litt av en utfordring. Jeg tenker at hvis noen ser meg der jeg måker snø, med et ganglag som hentet rett ut fra Brokeback Mountain, så ville de sikkert ha fått seg en god latter. Jeg tenker at det ville vært bra. Arbeidsdagen blir så mye lettere hvis man har det hyggelig på jobben. Fire timer ut i min arbeidsdag er det fire timer ut i min arbeidsdag. Min kone ringer. Hun vil vite hva vi skal ha til middag. Som vanlig har jeg ingen gode forslag. Jeg tenker at jeg ikke har tid til å tenke på sånt. Er jo opptatt. På jobb, du vet. Min kone foreslår som vanlig fisk til middag. Hun forteller meg at fisk er sunt. Jeg pleier å høre på min kone. Hun pleier å vite hva hun snakker om. Jeg kjører på butikken for å handle. Min favorittbutikk kan blant annet skilte med en svært forlokkende varmdisk fylt med de herligste retter. Jeg tenker at jeg er heldig som får lov til å oppsøke slike inspirerende steder i min jobb. Det skal heller ikke underslås at parkeringsmulighetene utenfor min favorittbutikk er svært gode. 13

15 Parkeringsplassen er i det hele tatt veldig flat, med god plass til inn- og utstigning. Jeg tenker at mange butikker kunne hatt noe å lære av min favorittbutikk. Jeg har et skarpt øye for parkeringsmuligheter. Det hører med i jobben, kan du si. Likevel har jeg ikke tid til å ta inn den inspirerende atmosfæren for lenge, for jeg er på jobb og har strengt tatt ikke tid til å tulle. Vel tilbake i min beskjedne bolig tvinger min kone meg til å ta oppvasken. Jeg tenker at en arbeidsdag består av mange ulike utfordringer, og oppvasken er utvilsomt blant de aller tøffeste. Ikke fordi vannet er så varmt eller fordi koppene er så skitne, men fordi selve oppvaskbenken er så lav, slik at jeg må holde en krokete stilling under hele vaskejobben. Det tar på, men ingen jobb uten offer, så jeg biter tennene sammen og lar det stå til. Det varme vannet gjør hendene litt mykere. Det er litt godt. Jeg tenker at hvis jeg hadde jobbet med artrose, så hadde oppvasken vært en fryd å ta. De som jobber med Artrose pleier å fortelle hvor godt varme gjør. Leddene blir liksom litt bedre. Jeg misunner dem litt, de som jobber med Artrose, men tenker i mitt stille sinn at de sikkert har en minst like tøff jobb som den jeg har. De har jo heller ingen sjef. Eller noen kollegaer. Eller noen fridager. Nei, de har jo ikke engang et eneste lite friminutt der de kan trekke pusten. Sånn sett er vi ganske like, vi som jobber med revmatisme. Vi har liksom aldri fri. Åtte timer ut i min arbeidsdag er det åtte timer ut i min arbeidsdag. Jeg tenker tilbake på den gangen jeg fikk noen minutter fri fra min leddgikt. Det var en vakker høstdag for mange år siden. Jeg våknet opp med et kutt i pannen etter å ha svimt av og tatt med meg en av mammas blomsterpotter i fallet. Jeg husker at jeg hadde en følelse av glede. Blodet som rant fra pannen blandet seg raskt med jorden fra blomsterpotten, og jeg husker at jeg tenkte at nærmere naturen enn dette kommer jeg nok aldri. Det gjør godt å drømme seg tilbake til disse friminuttene. Jeg tenker at det er mye lettere å rive noe ned enn å bygge noe opp, i det jeg river av meg sokkene og gjør meg klar til å pusse tennene. 14

16 Kveldsstellet er en ganske sentral del av min jobb, og kan enkelte arbeidsdager være ganske utfordrende. Tenner skal pusses, medisiner skal svelges. Jeg tenker at det er viktig, særlig i disse tider med finanskrise og alt, at hver enkelt av oss gjør det vi kan for å være så effektive som mulig. Så jeg skyller ned mine 14 tabletter i én og samme jafs, og tenker at jeg gjør da mitt for fortsatt stabil sysselsetting i dette landet. Ti timer ut i min arbeidsdag er det ti timer ut i min arbeidsdag. Hodet ligger på puten. Dette er et kritisk øyeblikk i løpet av min arbeidsdag. Viktige avgjørelser skal tas. Hvilken bok skal jeg lese på sengen i dag? Hvilken vei skal hodet peke? Dette siste er et særdeles viktig valg, for det er ingen vei tilbake etter at valget er tatt. En nakke stivner jo så raskt. Jeg har riktignok hørt om profesjonelle revmatikere som har klart å snu seg to ganger i sengen, men jeg tenker at de driver på et nivå jeg aldri vil klare å komme opp på. Eller hvem vet? Jeg er jo bare i starten av min karrière. Kanskje jeg én dag langt der fremme vil klare å snu meg i sengen? 15

17 4 JEG KLARTE DET! av Britt-Eva Elvejord Jakobsen Nestleder, Troms Fylkeslag NRF En liten plystretone rev meg løs fra konsentrasjonen med arbeidet jeg holdt på med ved pc en. Jeg hadde vært og var ganske oppslukt av det jeg holdt på med, og kjente en beg ynnende, liten irritasjon. Selvfølgelig var det ei melding på min nye Samsung som varslet meg med ei lita plystring. Litt motvillig gikk jeg mot mobilen som lå på lading ved kontakten ved sofaen. Jeg fikk fram meldingene, og der stod det på den sist innkomne meldinga. JEG KLARTE DET. ALT BRA MED MEG. BITTE. Følelsene overveldet meg, jeg visste ikke om jeg skulle juble eller gråte, men jeg kjente meg bare så kjempeglad. Bitte, min gode venninne, hadde hatt flere plager enn folk flest. Hun var tøffere enn folk flest, klagde mindre enn folk flest, var både gladere, og faktisk er hun den tøffeste jeg har kjent i hele mitt liv. 16

18 Bitte fikk revmatisme i ung alder. Nygift og lykkelig og med en jobb hun trivdes med, kom sykdommen og la seg som en mørk skygge over livet hennes. Hun kjempet mot smerter og vansker med bevegelsen, og deltok i livet, på alle måter sammen med de andre. Det første nederlaget kom da hun måtte slutte i jobben og gå over på full uføretrygd. Jeg vet ikke hva hun tenkte, men hun gav alltid uttrykk for at hun hadde det godt, og var meget tilfreds med livet. Hun hadde all tilrettelegging og det gjorde at hun kunne bo i sin egen leilighet. Badet var spesielt, og en drøm for oss andre. Et toalett, som etter at vi hadde brukt det, både spylte oss ren og blåste oss tørr, så vi på som DEN luksusen. For Bitte var det en nødvendighet, for at hun skulle kunne bo og klare seg best mulig sjøl. Monte Negro om våren! For meg lød det som «Sommer i Tyrol», og like fantastisk ble det. Aldri har jeg sett gresset grønnere, og aldri har jeg sett mer fargerike blomster enn denne våren i Monte Negro. Vi dro sammen på behandlingsreise. Bitte trengte hjelp til det meste, men ville klare det meste sjøl,. For meg, som var mindre rammet av sykdommen enn henne, var det enklere å hjelpe henne enn å vente på at hun gjorde alt sjøl. Men jeg måtte lære meg å vente, for som hun forklarte» det betyr noe å klare det sjøl, og noen ganger er det tyngre å be om hjelp enn å klare det sjøl.» Med utgangspunkt i min situasjon bestemte vi oss, sammen med ei tredje venninne, at vi skulle dra til ei flott badestrand, mange kilometer fra behandlingsstedet. Vi planla at vi skulle ta drosje fram og tilbake. Etter noen flotte timer med soling og hygge på stranda, var det på tide med returen. Det vi ikke hadde tenkt på, var at nå var tida for at alle skulle vende tilbake til behandlingsstedet. Og her, som ellers i forretningsverdenen, hadde drosjene lært, at etterspørselen bestemmer prisen. Vi fikk stoppa ei drosje, som forlangte firdobbel pris, av hva det vi vanligvis betalte. Han betraktet oss, og spesielt Bitte, som så ut som hun klarte å gå ganske lite, og tenkte nok at denne situasjonen ville nok han bli vinner av. Vi takka nemlig nei, og bestemte oss for å gå. Kilometer er lange når man er sliten, og i stekende sol, kjennes de dobbelt så lange. Det ikke vi tenkte på var, at Bitte hadde måttet fjerne flere ledd på tærne for et par år siden, og selv om hun hadde ortopediske tilpassa sko, var en så lang tur mer enn ei utfordring. Vi gikk og vi gikk. Lange pauser i veigrøfta og 17

19 med masse latter og god prat, var vi fullt bestemt på at drosjesjåføren ikke skulle vinne over oss. Og vi klarte det. Tøffe Bitte, klagde ikke mer enn oss andre, og vel «heime» kjente vi oss som seierherrer på mange plan. Det ble mindre med den daglige kontakten mellom oss, men jeg visste at Bitte skulle inn på sykehuset for å operere høyre hånd, men hvor omfattende det var, hadde jeg ikke peiling på. Derfor var jeg glad, den dagen jeg fikk telefon fra henne. Hun fortalte at operasjonene hadde gått fint, men at hun hadde store problemer med å bruke fingrene, så heretter ble nok telefonen vår beste kommunikasjonsmulighet. Hun kjente seg lite opplagt til kafebesøk, og de daglige turene til biblioteket, ble for en periode lagt «på is». Sjøl skulle jeg ut å reise, så for meg virket det greit. I lang tid var jeg opptatt med mine egne opplevelser og inntrykk, og hadde bare sendt Bitte et kort fra Afrika, da jeg var der. Opprømt, glad var jeg bare i min egen lille boble, og hadde i grunnen mer enn nok med mitt. Inntil jeg denne dagen jeg satt med pc en og skulle jobbe litt. Plystringa, som varsla meldinga, og som vekte meg der jeg satt, fortalte mye mer enn de tre ordene som stod der. De fortalte om dagers intensiv trening av fingrene, de fortalte om smerter, og om det å ikke gi opp. De fortalte også at dette hadde gitt Bitte en personlig seier. Hun hadde klart å skrive sin egen melding, uten hjelp, på det lille tastaturet hennes telefon hadde. Og hun klarte det. 18

20 5 MINE BESTE MEDISINER av Edgar Wammervold Brukerrepresentant ved Revmaskolen på Lærings- og mestringssenteret ved Nordlandssykehuset Med medisiner så tenker jeg ikke først og fremst på Naprosyn, Ibux og Paracet men mer på behandlinger hvor personlige valg og initiativ er fremtredende. Og her kan det være greit å være klar over at vi mennesker på flere områder er veldig ulike. En og samme sykdom kan oppleves forskjellig av ulike personer. Vi kan være forskjellig fysisk utrustet i forhold til høyde, vekt, kondisjon, muskelstyrke etc. Mentalt er vi også forskjellige idet vi kan ha ulike erfaringer, ferdigheter, kunnskaper, ønsker, behov, forventninger og ikke minst verdier. Også sosialt kan vi være ulike, man kan være barn, foreldre, gift, ugift, i arbeid, ufør osv. Dette medfører at det som passer for en person ikke nødvendigvis passer for andre. Og jeg skal i denne teksten belyse to områder som har vært viktige for meg og som jeg har investert i. 19

21 Å ha et arbeid Jeg fikk de første symptomene i 10-årsalderen i form av smerte, hevelse og stivhet i knær, ankler, albuer, hofter etc. I 1964 var jeg 14 år og ble innlagt på Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Her fikk jeg diagnosen barneleddgikt, en diagnose som ½ år senere ble endret til Bekhterevs sykdom. Og 1964 var altså tre år før Folketrygden ble innført i Norge. I 1964 hadde Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus et meget velfungerende attføringsopplegg som tok tak i nakken på oss nydiagnostiserte tenåringer, ristet oss litt og stilte spørsmålet: Hva har så du tenkt å leve av resten livet?. Og alle som kunne gi et klart svart på dette spørsmålet ble sluppet fri. Vi andre ble tatt hånd om og gitt en masse hjelp, veiledning, oppmuntring, formaninger og praktisk og økonomisk støtte for å kunne kvalifisere oss for et passende yrke slik at vi kunne fungere lengst mulig i arbeidslivet. Jeg var ferdig med utdannelsen som kjemiingeniør i 1973 og begynte umiddelbart i arbeid. Det ble 40 år på meg i arbeidslivet. Og det lov å tenke tanken at den behandlingen som i 1964 ble igangsatt av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus var svært vellykket. Jeg ønsker å gi honnør til norsk revmatologi, et medisinsk fagområde som allerede for over 50 år siden skjønte at for å få et godt behandlingsresultat måtte man, i tillegg til å behandle den betente leddhinna, også foredle pasientens menneskelige ressurser. Det ligger mye god helse i å ha en jobb å gå til. En får anledning til å bruke og utnytte sine evner og muligheter. Man treffer andre mennsker og utvikler kollegiale forhold. Og det er også en smule mer lukrativt økonomisk å ha et arbeid enn å ha uførepensjon. Det å være i arbeid er en viktig behandling i den forstand at når en får en forverring av sin tilstand så kan man bli sykemeldt for en periode. Jeg tenker ofte på andre funksjonshemmede som ikke er i arbeid. De har ikke muligheten til å bli sykemeldt og dermed «ta en pust i bakken» når forverring av sykdommen inntreffer. 20

22 Regelmessig fysisk trening. Dette startet jeg opp med i slutten av 70-årene. Jeg ble lokket av en svoger til å være med i et 45 km langt turløp på ski og jeg fikk umiddelbart mersmak. Det var imidlertid ikke slik at jeg var totalt inaktiv fram til den tid. Jeg har helt siden tidlig i tenårene vært interessert i fysisk aktivitet, men jeg har opplevd to store hindringer i å gjøre fysisk aktivitet til en regelmessig affære. Det ene var mangel på kunnskap. I lang tid satte jeg likehetstegn mellom mellom kondisjonstrening og blodsmaken i munnen, og da er man jo nesten garantert å mislykkes. Den andre hindringen var den generelle holdningen blant folk at når man var syk så skulle man oppføre seg som syk og ikke som om man var frisk. For år siden var det ikke lurt å gå rundt i treningsklær hvis man var syk. Mine minimumskriterier for trening går i korthet ut på 1 time 3 ganger i uka og jeg skal være svett på ryggen etterpå. De treningsformer jeg har vært innom i løpet av disse 35 årene er vanlig gange, skigåing, bassengtrening i regi av den lokale revmatikerforeninga, turorientering, bedriftsfotball, sirkeltrening i sal, sykling og stavgang. Idag så er det stavgang i terrenget og skigåing som utgjør kjernen i treninga mi. I en periode på 20 år har deltagelse i turløp på ski fungert som den viktigste motivasjonskilden for å trene. Det jeg oppnår ved trening er bedre kondisjon, økt muskelstyrke, bedret leddutslag, balanse og koordinasjon. Trening som behandlingsform er en prosess som krever litt tålmodighet fordi de fysiske resultatene ikke alltid kommer like fort som ønskelig. Jeg har imidlertid eksempler på at trening en dag gir målbare effekter dagen etter. Når jeg setter meg i bilen for å kjøre på jobb så er det til vanlig en bestemt avstand mellom bakhodet og bilens nakkestøtte. Men på dager hvor jeg har trent godt og hardt kvelden før så er denne avstanden betydelig redusert. Varme er et sentralt begrep i behandlingen av revmatiske sykdommer, vi snakker om varme pakninger, varme bad, bassengtrening og ikke minst klimabehandling. Dette er varme som tilføres kroppen utenfra. Personlig er jeg mer glad i den varmen som kommer innenfra i 21

23 forbindelse med fysisk aktivitet. Denne form for varmebehandling mener jeg er underkommunisert i revmatologisk rehabilitering. Jeg har protese i høyre hofte fra 1990 og jeg merker fra tid til annen at min venstre hofte også har begynt å posisjonere seg for utskifting. Her viser det seg at moderate doser med regelmessig fysisk aktivitet holder symptomene fra hofta i sjakk. Jeg har også veldig gode mentale og humørmessige effekter av å drive fysisk aktivitet regelmessig. Fysisk aktivitet er uten tvil den eller beste måten fjerne «gørret» fra min indre samtale på. Er jeg i dårlig humør gjør en treningsøkt underverker, jeg får større overskudd, bedre humør, mer pågangsmot, blir mer fornøyd med meg selv og tilværelsen. Gjennom fysisk aktivitet, og kanskje spesielt deltagelse i turløp på ski, så har jeg hatt muligheter til å utforske mine grenser og i noen grad har jeg også greidd å flytte dem, samtidig som jeg har fått tilfredsstilt mitt behov for å konkurrere, dog uten jeg noen gang har vært i nærheten av å komme på den øverste ½ -delen av resultatlista. Det er flere grunner til at jeg bruker naturen som hovedarenea for min fysiske aktivitet. Det ene er sanseopplevelsene som varierer alt etter etter årstidene. I skrivenede stund er det nå nydelige høstfarger med klar luft og god sikt. Den andre grunnen er at ved utholdenhetstrening ute i naturen så får jeg intervalltrening og høyintensitetstrening uten at jeg trenger å tenke på det. Og for det tredje så risikerer man å både skli litt og snuble litt enten jeg er ute på tur i fjæra, i skogen eller på fjellet. Dette gjør at jeg får trent opp både balanse og koordinasjon i kroppen og det medfører at jeg forhåpentligvis lettere kan takle uforutsette bevegelser og at jeg dermed kan unngå benbrudd når jeg snubler i dørstokken hjemme. Jeg har hatt en del fall på ski som har vært problematiske fordi jeg har problemer med å reise fra liggende stilling med ski på beina. En gang i lysløypa ble jeg liggende å kave i nesten 10 minutter før jeg kom meg opp i stående stilling. En annen gang hadde jeg et fall på fjellet og da måtte jeg lirke av meg ryggsekken og benytte den som startrampe for å komme opp i stående stilling. Jeg har vurdert å begynne å trene, i hagen hjemme, på å reise meg fra liggende posisjon med ski på beina. Men redselen for at naboene skal sende inn en bekymringsmelding avholder meg fra denne form for trening. Men nå har jeg fått 22

24 montert borrelås-snøring på skiskoene så nå kan jeg i et nødsfall lett ta av meg en sko slik at jeg lettere kan reise meg opp. 23

25 6 DEN SISTE ALBUEN av Peter André Jensen Brukerrepresentant ved Revmaskolen på Lærings- og mestringssenteret ved UNN Den siste albuen ble født noen sekunder etter broren til høyre. Den siste albuen ble nesten ikke brukt i oppveksten. Det var den høyre som fikk all oppmerksomheten slik det gjerne er i familier bestående av høyrehendte. Det var den høyre som fikk være med på alt som var morsomt. Skriving. Håndball. Oppvask. Håndbak. Det var nesten bare under turene på ski at den siste albuen fikk spille noen rolle, men også der stjal den høyre albuen hovedrollen de gangene eieren forsøkte seg på padling i motbakkene. Jeg er lei, tenker den siste albuen. Jeg vil opp og fram. Jeg kan nesten ikke bare henge her, resten av livet. Som en slags unødvendig utvekst. Som en uføretrygdet tulling uten framtidsutsikter. Jeg vil bli noe, jeg også. Jeg krever oppmerksomhet. En rolle. En plass. En oppgave. Jeg skal bli betent, sier den siste albuen. 24

26 Men det å bli betent er ingen enkel operasjon. Vellykkede betennelser i albuer krever tålmodighet og en uknekkelig evne til å motstå kraftige angrep fra eierne og eiernes leger. For å oppnå status som godt betent må en albue regne med å måtte kjempe mot kraftige medisiner, livsfarlige inngrep fra sprøyter og opptreningsforsøk. Heldigvis for potensielt betente albuer gir eierne som oftest opp angrepene etter en viss tid. Man skal ikke undervurdere avmakten en eier kan føle bare ved synet av egen betent albue. De betente albuene som får eiere med motstandskraft og vilje som toppidrettsutøvere har vært uheldige. Slike eiere er nemlig sjeldne. Den siste albuen var blant de mange heldige. Eieren ga opp kampen etter fem års tid. Ihvertfall for en stund. Kronikere med alvorlige sykdommer vil uvergelig få perioder der de lar alt fare. Perioder der legetimer «glemmes», der medisiner bare blir liggende i medisinskapene og medisinere for seg selv, der treningstimer hos fysioterapeuter avbestilles. Perioder der selv NRKs «Ut i Naturen» virker så altoppslukende interessant at veien til en tur ut i marka fortoner seg som så lang at ikke engang Askeladdens gode hjelpere kan gjøre noen forskjell. Periodene går alltid over, men da kan det ofte være for sent for eierne. Angrepene mot den siste albuen ble gjenopptatt etter en lang periode. Denne gangen i form av fysioterapi. Den siste albuen stritter bestemt imot. Ikke faen, sier den lavt til seg selv. Ikke faen. Her har jeg hengt uten mål og mening i tyve år før jeg jobbet meg opp som sterkt betent. Det blir ikke aktuelt å gå tilbake nå. Jeg har jobbet for lenge for dette. Jeg er i min eiers bevissthet støtt og stadig. Jeg kommer ikke til å bukke under for presset. Jeg har kjempet mot onde leger som har stukket meg sår med sprøyter. Dypt inn i meg har de stukket. Tappet meg for meg selv. Jeg har kjempet mot medisiner, lurt eieren til å takke nei til livstruende operasjoner. Det er ikke over nå. En middelaldrende serbo-kroatisk fysioterapeut er ingen match mot meg. Jeg har vært betent for lenge. Jeg er sterkere enn noen gang. Just bring it on. 25

27 Men det var for sent. Den siste albuen hadde oppnådd status som perfekt betent. Periodene der eieren lot alt fare hadde kommet for ofte, og de hadde vart for lenge. Våpenkappløpet mellom eieren av en kropp og kroppen kan aldri slutte uavgjort. Eieren vinner alltid, selv om eieren og kroppen lever i et gjensidig avhengighetsforhold. Maktbalansen dem i mellom er skjev, selv om de fleste eiere av en kropp neppe vil innrømme at de er herre over kroppen og ikke omvendt. En perfekt betennelse betyr nemlig døden for albuer - men ikke for eierne av dem. Den siste albuen er ikke mer, selv om den henger på sin vante plass rett under skulderen. Eieren av den siste albuen kan ikke bruke den til noe. Den siste albuen har helt opphørt å fungere som et ledd. Den betente leddvesken den siste albuen kunne vaske seg i er borte. Nå er den siste albuen bare bein mot bein. Rollen, plassen, oppgaven har forsvunnet. I et tappert forsøk på å utgjøre en forskjell i sin eiers liv utslettet den siste albuen seg selv. 26

28 TAKK Tusen takk til alle som har bidratt! Takk til våre flotte forfattere Tone Granaas, Edgar Wammervold, Britt-Eva Elvejord Jakobsen og Peter André Jensen. Og sist, men ikke minst: takk til deg som leser for at du tok deg tid til å sjekke ut denne lille utgivelsen vår. Sjekk gjerne ut våre nettsider på tromsrevmatiker.no eller revmatiker.no for mer informasjon om Norsk Revmatikerforbund, Troms Fylkeslag og lokalforeningene i Troms. Denne boken ble produsert i 2014 av Troms Fylkeslag Norsk Revmatikerforbund. Boken kan distribueres fritt og er helt gratis selvfølgelig. xxvii

29 TILLEGG ORDLISTE MESTRINGSTEORI av Edgar Wammervold Brukerrepresentant ved Revmaskolen på Lærings- og mestringssenteret ved Nordlandssykehuset Ordet mestring har i mange år vært en gjenganger i forbindelse med behandling av langvarig sykdom. Ulike miljøer og ulike personer har gjerne ulike tilnærminger til hva mestring innebærer. Denne ordlisten er ment å klargjøre noen sentrale navn og begreper i forbindelse med mestring av langvarig sykdom. Antonovsky, Aaron: Israelsk sosiolog ( ). Han undersøkte jødiske kvinner som hadde sittet i konsentrasjonsleirer under 2. verdenskrig og fant at forbausende mange av dem hadde god helse. Dette førte til at han begynte å interessere seg for hva som holder folk friske og skaper helse og han lanserte begrepene salutogenese og opplevelse av sammenheng (OAS). 28

30 Attribusjon: Årsaksforklaringer av menneskelig atferd. Det skilles mellom indre og ytre attribusjon. Et eksempel kan være to studenter som begge får en gode karakterer på en eksamen. Studenten med indre attribusjon forklarer sitt gode resultat med egenskaper ved seg selv f.eks evne, motivasjon og hardt arbeid over lang tid. Studenten med ytre attribusjon forklarer det gode resultatet med faktorer utenfor seg selv, f.eks flaks eller lett oppgave. Bandura, Albert: Kanadisk psykolog, født Grunnleggeren av sosialkognitiv læringsteori og mannen bak begrepet self-efficacy eller mestringsforventning. Bedre dager: (www.changetech.no ) Et internettbasert mestringskurs for personer med kroniske sykdommer. Kurset bygger på positiv psykologi og metakognitiv terapi og og har som formål å redusere de psykologiske barrier mot endring. Compliance: Et begrep som beskriver i hvor stor grad en pasient etterlever anbefalinger fra helsevesenet. Emosjonsfokusert mestring: Lazarus & Folkman skiller mellom problemfokusert mestring og emosjonsfokusert mestring. Emosjonsfokusert mestring kan benyttes i situasjoner som ikke er kontrollerbare og hvor en må påvirke sin egen oppfatning, tenke annerledes, endre sine følelser, redefinere og omtolke sin situasjon. Empowerment: Sjølstyrking, myndiggjøring, overføring av myndighet og ansvar for å sette mennesker i stand til å håndtere og å ta ansvar for egen helse. Et eksempel på empowerment kan være den nydiagnostiserte personen med diabetes som får opplæring i og blir satt i stand til å måle sitt blodsukkernivå og å deretter injisere den nødvendige insulinmengden. 29

31 Frankl, Viktor: Østerriksk psykiater ( ), jøde, overlevde tre år i konsentrasjonsleirer under den andre verdenskrig. Frankl mener vi kan frata mennesket alt, unntatt friheten til å velge hvordan man vil forholde seg til en hvilken som helst situasjon. Helsepedagogikk: En metode for kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter/pårørende som fremmer mestringsevnen hos brukeren. Et sentralt tema i helsepedagogikk er at brukerkunnskap sidestilles med fagkunnskap. Helsepsykologi: Psykologiens samlede bidrag til forståelsen av helse og velvære. Kan du kan jeg! Et selvhjelpskurs for mennesker med revmatisk sykdom, utarbeidet av Norsk Revmatikerforbund. Materiellet er en norsk versjon av Kate Lorig s The Arthritis Helpbook og tar sikte på å øke deltagernes mestringsforventning. Kognitiv atferdsterapi: En behandlingsform som tar utgangspunkt i den tette forbindelsen mellom en persons tanker, følelser, atferd og kroppslige reaksjoner. Kognitive teknikker: Bruk av tankens kraft for å håndtere symptomer fra sykdom og uhelse. I boka «Å leve et friskere liv» er kognitive teknikker beskrevet som avspenningsteknikker, bevissthets- og oppmerksomhetstrening, fantasireiser, visualisering, positivt selvsnakk, avledning, bønn og meditasjon. Lazarus Richard & Folkman Susan: Amerikanske psykologer, har publisert litteratur om stress og mestring. De skiller mellom problemfokusert mestring og emosjonsfokusert mestring. 30

32 Livsstyrketrening: Et undervisningsopplegg utarbeidet av sykepleier Eldri Steen og lege Liv Haugli og handler om bevisstgjøring av ressurser, evner, muligheter, tanker, følelser, vaner og mønstre. Lorig, Kate: Amerikansk professor, sykepleier, har arbeidet med pasientundervisning ved Stanford University siden slutten av 1970-årene. Hun hevder at i helsevesenet skal pasienten betraktes ikke bare som kunde men også som produsent. LØFT: Løsningsfokusert tilnærming er en beskrivelse av praktiske måter å kommunisere på for å oppnå utvikling, endring og læring. Åpne og undersøkende spørsmål med fokus på ressurser, nyttige erfaringer, ønsker og drømmer for framtiden. Brukes i dag innen privat næringsliv, offentlig forvaltning, idrett og nå også ved mestring av langvarige sykdommer. Mental trening: Strukturert tankevirksomhet for å nå et mål. De fire mentale aktivitetene avspenning, målsetting, visualisering og indre dialog blir av Olympiatoppen og Norges Idrettshøgskole definert som grunnleggende mental trening. Mestring: Lazarus & Folkman beskriver mestring som en prosess for å håndtere krav som overstiger de ressurser en person har til rådighet. Lærings- og mestringssentrene ved norske sykehus definerer mestring som å se forskjellen på det du må leve med og det du selv kan være med på å endre. Mestringsforventning: Et begrep fra Bandura s tenkning. Jo høyere tiltro en person har til å løse en bestemt oppgave jo mer energi og arbeid vil personen legge ned for å nå dette målet. Studier viser at høy tiltro til egen mestringsevne bidrar til bedret selvopplevd helse. 31

33 Moodg ym: (www.moodgym.org ) Et internettbasert treningsprogram for forebygging av angst og depresjon. Programmet, som er basert på kognitiv atferdsterapi, er opprinnelig utviklet i 2001 av Australian National University og er oversatt til norsk i 2005 av Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Opplevelse av sammenheng (OAS): Et begrep fra Antonovsky s tenkning og handler om evnen til å mestre og består av de tre komponentene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Positiv psykologi: Den delen av psykologien som beskjeftiger seg med menneskets styrker, ressurser, talenter, utviklingsmuligheter og mestringsevne. Problemfokusert mestring: Lazarus & Folkman skiller mellom problemfokusert mestring og emosjonsfokusert mestring. Problemfokusert mestring kan benyttes i situasjoner som er kontrollerbare og hvor man kan påvirke omgivelsene eller løse problemet. Et eksempel på problemfokusert mestring kan være å spise smertestillende medisiner for å fjerne smertene (problemet). Resiliens: Motstandskraft, evnen til å reise seg igjen etter å ha vært utsatt for en stor belastning. Salutogenese: Et begrep fra Antonovsky s tenkning og handler om hva som skaper god helse. I motsetning til patogenese som beskriver sykdommers årsak. Self-efficacy: Et av Bandura s begrep. På norsk benyttes ofte ordet mestrinsforventning. 32

34 Selvopplevd helse: Mye benyttet begrep innenfor helse- og rehabiliteringsområdet og beskriver en persons subjektive oppfatning av sin egen helse. Angis ofte med et tall på en skala fra Skipper på egen skute: Et mestringsmateriell for personer med kronisk sykdom som er utarbeidet av Lærings- og mestringssenteret ved Helse Nord-Trøndelag HF. Materiellet er basert på løsningsfokusert tilnærming. Smerteterskel: Det punkt hvor et stimuli går over til å oppleves som smerte. Smertetoleranse: Det punkt hvor smerte går over til å være uutholdelig, f.eks det punkt hvor en person ikke lenger greier å holde hånden sin i isvann. Studieforbundet FUNKIS: En organisasjon som arbeider for at opplæring av funksjonshemmede og deres pårørende skal føre til bedre mestring av de fysiske, psykiske og sosiale sider av livet. Å leve et friskere liv. Et internettbasert undervisningsmateriell for personer med ulike sykdomstilstander og funksjonshemninger og deres pårørende. Materiellet er en norsk utgave av Chronic Disease Self Management Program hvor Kate Lorig er en av forfatterne og den bærende ide i dette kursopplegget er å øke deltagernes mestringsforventning. Dette nettkurset i opphører imidlertid fra 2014 men Studieforbundet FUNKIS arbeider med et nytt nettkurs i mestring som skal være klart til bruk i løpet av

35 HVA SYNES DU OM DENNE BOKEN? Vi forsøker hele tiden å forbedre oss! I den forbindelse håper vi at du har tid og lyst til å hjelpe oss med å bli enda bedre. Dine tilbakemeldinger på prosjekter som denne boken er helt avgjørende for oss! Vil du hjelpe oss? (Det tar bare et par minutter.) Fyll ut skjemaet du finner her: https://response.questback.com/nrftroms/tilbakemelding_litt_om_revmatisme/ Tusen takk for hjelpen! xxxiv

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund 2013 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Arbeid og psykisk helse

Arbeid og psykisk helse Arbeid og psykisk helse Innsatskommuner Sykefravær Nettverksamling Mandal Pål Nystuen, Psykologbistand Psykiske lidelser er årsak til: Hver 5. sykefraværsdag Hver 4. nye som blir uføretrygdet Hver 3.

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Skape en større forståelse for foreldres verden. Utfordringer: Ideologi: Barn skal hjemme Lengre livsløp

Detaljer

EGENTRENING. Planlegging av egentreningsperioden:

EGENTRENING. Planlegging av egentreningsperioden: EGENTRENING Planlegging av egentreningsperioden: Kondisjonstrening er en grunnleggende øvelse i alle idretter. Det gir deg økt utholdenhet og bedre kondisjon, samt gjør deg raskere hvis du løper korte

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Karate som virkemiddel til endring

Karate som virkemiddel til endring Livsstil og helse Sola strand hotell Mandag 13. desember. Karate som virkemiddel til endring Trond Grønnestad HVORDAN PÅVIRKER KARATE OG SOSIAL FERDIGHETSTRENING SELVFØLELSEN TIL PERSONER MED PSYKISKE

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer