God, bedre, best! Kvalitetsplan for Skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God, bedre, best! Kvalitetsplan for 2007 2011. Skole"

Transkript

1 God, bedre, best! Kvalitetsplan for Skole

2 Grunnskolen i Stavanger Virksomhetsidé Skolen skal gi barn og unge et skoletilbud i tråd med lovverk og læreplan. SFO skal gi et fritidstilbud før og etter skoletid for elever fra 1. til 4. trinn, og for funksjonshemmede elever opp til 12 år. Visjon Skolen gir et likeverdig opplæringstilbud til alle uavhengig av evner og forutsetning der læring er basert på elevaktivitet. Skolen samarbeider med elever og foreldre om elevenes læringsprosesser. Skolen er en inspirerende arbeidsplass hvor lærerne samarbeider og stimuleres til utviklingsarbeid. SFO er et fritidstilbud som gir elevene tilsyn og omsorg der det legges til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alders- og funksjonsnivå hos barnet. Hovedmål Elevene opplever en skolehverdag preget av positiv samhandling og medinnflytelse, samt gode relasjoner til medelever og tydelige voksne. Elevene tilegner seg grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, kan uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Elevene lærer realfag ved aktivt arbeid i fagene og utforsking av teori gjennom praktiske oppgaver. Elevene lærer 2. fremmedspråk ved aktiv kommunikasjon muntlig og skriftlig og utforsking av andre lands kultur. Minoritetsspråklige elever får tilpasset opplæring ut fra evner, ferdigheter, interesser og kulturell bakgrunn slik at kontinuerlig språkutvikling finner sted. Elevenes læringsmiljø utvikles med utgangspunkt i systematisk vurdering av virksomheten.

3 Innholdsfortegnelse Forord...4 Innledning...5 Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet...7 Tilpasset opplæring...8 Lesing og skriving...10 Regning...12 Målsetting...13 Digital kompetanse...14 Andre sentrale satsingsområder...16 Stavanger kommunes kvalitetssikringssystem...22 Rapportering...23 Fotograf: Elisabeth Tønnesen Fotograf: Elisabeth Tønnesen

4 Forord Nye kvalitetsutviklingsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning skal vise helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage- og skolebarn i Stavanger. Planene har gjennomgående fokusområder med målsettinger om økt faglig og sosial kompetanse både i forhold til enkeltindividet og i forhold til fellesskapet. Alt arbeid i barnehage og skole må bygge på målsettinger om livslang læring og motivasjon for stadig å lære og utvikle seg og å strekke seg etter nye mål. Planene forutsetter at ansatte og rådsorganene for barnehagene setter seg inn i planene for skole og skolefritidsordningen og at ansatte og driftstyrene ved skolene setter seg inn i barnehageplanen. I tillegg til disse planene vil det i løpet av høsten 2007 bli utarbeidet egne planer for fysisk aktivitet i barnehage, skole og skolefritidsordning. Planer for kompetanseutvikling hos ansatte i barnehage, skole og skolefritidsordning vil også bli utarbeidet. Det samme gjelder planer for lederutvikling i barnehage, skole og skolefritidsordning. I 2008 har Stavanger-regionen status som europeisk kulturhovedstad. Det er viktig at kulturdimensjoner vises gjennom innhold og presentasjoner som knyttes til fokusområdene i kvalitetsutviklingsplanene, både for barnehagen, skolen og skolefritidsordningen. Kultur må løftes fram både i 2008 og de øvrige årene i planperioden. Vi ønsker alle lykke til i arbeidet med å videreutvikle en enda bedre stavangerbarnehage og enda bedre stavangerskole. Stavanger, april 2007 Bjørn Tungland direktør Mona Kopperstad barnehagesjef Eli Gundersen skolesjef Fotograf: Odd Atle Edvardsen

5 Innledning God, bedre, best plan for kvalitetsutvikling i Stavangerskolen Det foregår mye god læring i Stavangerskolen. Mange skoler er kommet langt i arbeidet med områdene som settes i fokus i denne planen. Likevel kan mye bli bedre. Alle kan gå noen skritt videre i sin egen utvikling og utøvelse av lærergjerningen basert på områdene fokusert i planen. Å bli best er et mål å strekke seg etter. I det å være best ligger det en forpliktelse til å være med å gjøre de andre bedre. Slagordet god, bedre, best.. er et ønske om å anerkjenne det som er godt, søke etter det bedre og sikte mot å bli best. Stavangerskolen I Stavangerskolen skal elevenes læring og mestring gi trivsel. Læringsarbeidet skal ivareta både elevenes danning og utdanning. Elevene skal gå ut av grunnskolen med god basiskompetanse i lesing, skriving, tallforståelse og IKT. Dette gir grunnlag for økte kunnskaper og ferdigheter i skolefagene. Like viktig er det at skolen bidrar til å utvikle elevenes evne til å se seg selv og andre som medansvarlige for et godt fellesskap og en positiv samfunnsutvikling. Sentrale verdier som demokrati, ytringsfrihet og toleranse skal vektlegges. I skolen skal elevene møte og lære å verdsette mangfoldet slik det uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, i ulike livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike familiemønstre. Skolen skal videre stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthold og derigjennom fremme god helse. Stavangerskolen skal ha tydelige og trygge ledere med fokus på elevenes læring og skolens pedagogisk utviklingsarbeid. Lærerne skal være tydelige læringsledere for enkeltelever og i elevgruppene. Uavhengig av elevforutsetninger og læringsmål for den enkelte elev skal Stavangerskolen uttrykke at læring krever arbeid, innsats og vilje. Stavangerskolen skal preges av et konstruktivt og godt samarbeid mellom elever, foreldre, lærere, skolens ledelse og andre berørte parter. Fagstabene i kommunen skal støtte og utfordre skolene i deres utvikling og være pådrivere når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid. Grunnlagsdokumentene for opplæringen er læreplanen, opplæringsloven, nasjonale satsingsområder og kommunale føringer. De kommunale føringene som har hovedfokus i er gitt i denne planen. Ny kvalitetsutviklingsplan Ny plan for kvalitetsutvikling i Stavangerskolen bygger på læreplanen for Kunnskapsløftet og skal være et redskap for å nå skolens målsettinger, nasjonale så vel som kommunale. Planen skal være: Et grunnlagsdokument med fastsatte fokusområder for utarbeidelse av skolenes egen handlingsplan/kvalitetsutviklingsplan Et grunnlagsdokument for å søke statlige kvalitetsutviklingsmidler Plan for kvalitetsutvikling i Stavangerskolen ble første gang utarbeidet i Senere er planen blitt revidert. Planarbeidet har i seg selv vært et eget utviklingsprosjekt. Planen omfatter grunnskolene og gjelder perioden

6 Fokusområdene Planen har fokus på noen sentrale områder som skal prege alle grunnskolene i Stavanger kommune. Fokusområdene bygger på evalueringsresultater av L-97 (læreplanen) og nye områder i læreplanen for Kunnskapsløftet. Fokusområdene er: Tilpasset opplæring Lesing og skriving Regning Digital kompetanse I tillegg til de fire fokusområdene kan hver enkelt skole utvikle sin skoleprofil gjennom egne valg som beskrives spesielt i planen fordi Stavangerskolen også skal preges av mangfold og kreativitet. Det er driftstyret ved den enkelte skole som skal vedta eventuelle ytterligere fokusområder. Alle skolene skal utarbeide lokale planer. Alle skoler skal samtidig arbeide etter læreplanen for Kunnskapsløftet, samt fokusere spesielt på områdene i kvalitetsutviklingsområdene i de kommunale planene. Kommunenivået vil initierte møter, kurs, seminarer og andre samlinger knyttet direkte opp mot fokusområdene. Videre vil resultater innenfor fokusområdene bli etterspurt. De kommunale stipendtildelingene vil også prioriteres i forhold til fokusområdene. Videre er det et ønske at også rektorenes utdanningspermisjoner benyttes til ledelsesutvikling eller kompetanseheving innenfor et av fokusområdene i planen. Det vil bli utarbeidet en egen kurs og kompetansekatalog til planene. Både statlige og kommunale midler vil blir benyttet til lærernes og skoleledernes kompetanseutvikling.

7 Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet Læringsplakaten inneholder viktige prinsipper for skolenes opplæringsvirksomhet, og den må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift, læreplanens generelle del og læreplaner for fag. Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som skal gjelde for alle skolene. Skolen skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Fotograf: Odd Atle Edvardsen

8 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Kravet om at opplæringen skal være tilpasset elevens evner og forutsetninger, er nedfelt i opplæringslovens 1-2. En tilpasset opplæring kjennetegnes ved at alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter gjennom en opplæring som gir likeverdige muligheter for alle uavhengig av kjønn, sosial eller etnisk bakgrunn. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Dette gjelder også elever med særlige vansker eller talenter på ulike områder. Retten til tilpasset opplæring kan ivaretas innenfor opplæringens ordinære ramme eller i form av spesialundervisning. Spesialundervisning er kun en rettighet for elever som må ha andre mål i opplæringen enn kompetansemålene gitt i læreplaner for fag. Skolenes ressursteam i samarbeid med PPT har en viktig rolle i forhold til tilrettelegging for elever som strever med å tilegne seg tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. Elevmedvirkning er en forutsetning for tilpasset opplæring og bidrar til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser og gir større motivasjon for egen læring. Tilpasset opplæring handler om å tilrettelegge for en god undervisning som fremmer elevenes læring. I Stavangerskolen vektlegges derfor læring gjennom bruk av læringsstrategier, portfolio, mange intelligenser og læringsstiler. Tilpasset opplæring krever samarbeid med foresatte, og skole-hjem samarbeidet må synliggjøres i skolens planer.

9 Tilpasset opplæring Målsetting Elevene i Stavangerskolen skal få opplæring som er tilrettelagt i forhold til sine evner og forutsetninger. Viktige suksessfaktorer Ledelsen ved skolen disponerer de samlede ressursene effektivt, organiserer opplæringen og tilrettelegger innhold og arbeidsmåter for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring Lærerne benytter læringsstøttende og diagnostiske prøver Lærerne vektlegger kartlegging av elevenes læringspotensial Elevene får bruke sine sterke sider og preferanser for læring så ofte som mulig Elevene er med på å sette egne læringsmål og er delaktige i lage å egne arbeidsplaner ut fra sine evner og forutsetninger Elevene lærer hvordan de selv lærer best Elevene får velge blant ulike oppgavetyper, vanskegrad, tidsbruk, arbeidsmåter, læremidler og læringsarenaer Elevene skal kunne bedømme effektiviteten i egen læring Resultatoppnåelse vurderes gjennom Kommunal elevundersøkelse 3. årstrinn Elevundersøkelsen 7. og 10. årstrinn Kommunal foreldreundersøkelse blant foresatte med barn på 3., 6. og 9. årstrinn Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Fotograf: Siv Egeli

10 Lesing og skriving Læreplanverket for kunnskapsløftet løfter fram lese- og skriveferdigheter som en av fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i alle fag i opplæringen. Det å utvikle den enkelte elevs lese- og skrivelyst og legge grunnlag for gode lese- og skrivevaner, er et sentralt område for opplæringen gjennom hele skoleløpet. Lesing og skriving bygger på en grunnleggende språk- og tekstkompetanse. Gjennom lesing og skriving kan barn tidlig lære å uttrykke egne tanker, få ny kunnskap om den verden de lever i og utvikle et redskap som istandsetter dem til å stå fram med egne meninger og vurderinger. Lesing og skriving er både en kommunikasjonsform og samtidig en metode for å lære. Lesing og skriving gir også en kulturell kompetanse - en bakgrunn for å kunne forstå seg selv og samfunnet. Lesekompetanse består av den tekniske siden av ordavkodingen og forståelse, hvor en henter ut informasjon fra lest tekst og knytter informasjonen til tidligere kunnskap og erfaringer. Når den tekniske delen av avkodingen foregår sikkert og uanstrengt, kan fokuset rettes over til innholdssiden, det å forstå teksten. Begge sider må imidlertid fungere dersom en skal få en god lesekompetanse. På samme måte har også skriving to hoveddeler. Den tekniske siden er skriftforming for hånd eller via tastatur, hvor bokstaver og ord må få en riktig ortografi / staving og innholdssiden, hvor setninger og tekster må gis en form som kan kommunisere med mottakeren. Skriving utvikles gjennom aktiv bruk i ulike sammenhenger og må vektlegges parallelt med leseutviklingen gjennom hele skoleløpet. Det er viktig at den enkelte elev ut fra sine evner og forutsetninger opplever at opplæringen støtter og stimulerer til en god skriftspråklig kompetanse. Språkstimulering og forebygging før skolealder og i begynneropplæringen er viktig for evne til mestring, utvikling av lesekompetanse, forebygging av lesevansker og for ulike læringsprosesser gjennom hele skoleløpet. Utviklingen må følges, og skolen må gis oppfølging gjennom en godt tilrettelagt og tilpasset opplæring. Det er laget gode kartleggingsredskap for ulike trinn i skoleløpet. I tillegg gjeninnføres nasjonale prøver i lesing og skriving. PPT kan støtte den enkelte skole i utvikling av tiltak som kan fremme elevers lese- og skrivemestring. Foreldrene må få kunnskap om at felles innsats er viktig for å bidra til at elevene utvikler gode lesevaner og glede ved å lese. Samarbeidet hjem - skole på dette området er viktig og bør være synliggjort i skolens planer. 10

11 Lesing og skriving Målsetting Elevene i Stavangerskolen skal gjennom det tiårige skoleløpet utvikle funksjonelle leseog skriveferdigheter - lese- og skrivelyst. Viktige suksessfaktorer Lærerne synliggjør lesing og skriving som ferdighet i alle fagplaner Lærerne følger opp den enkelte elev med kartlegging av lese- og skriveferdigheter og setter inn tiltak ved behov Lærerne samarbeider med hjemmet for å gi elevene gode lese- og skriveferdigheter Elevene opplever gjennom hele sitt 10-årige skoleløp en progresjon i forhold til å utvikle lese- og skriveferdigheter Elevene bruker biblioteket aktivt Elevene lærer om og benytter ulike lese- og skrivestrategier Resultatoppnåelse vurderes gjennom Lesekartlegginger på ulike årstrinn. Nasjonale leseprøver 5. og 8. årstrinn. Elevundersøkelsen 7. og 10. årstrinn. Karakterresultater 10. årstrinn Utlånsstatistikk, skolebiblioteket Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Resultatoppnåelse vurderes gjennom Lesekartlegginger på ulike årstrinn. Nasjonale leseprøver 5. og 8. årstrinn. Elevundersøkelsen 7. og 10. årstrinn. Karakterresultater 10. årstrinn Utlånsstatistikk, skolebiblioteket Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Fotograf: Odd Atle Edvardsen 11

12 Regning Regning blir løftet fram som en av de fem grunnleggende ferdighetene i læreplanen for Kunnskapsløftet. Dette innebærer at ferdigheten skal integreres i alle fag. Elevene skal oppleve å få brukt og øvd regneferdighetene sine i arbeid med alle fag på skolen. Det settes dermed et skille mellom faget matematikk, som det sted der elevene lærer regneferdigheter, og regneferdigheter som betyr å kunne anvende sine matematiske kunnskaper i praktiske og dagligdagse situasjoner. Regning er en grunnstamme i matematikkfaget. Elevene må kjenne godt til og mestre regneoperasjonene, ha evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere hvor rimelige svarene er. Regning forutsetter videre et annet språk enn verbalspråket. Faget matematikk skal gi elevene grunnlaget for utvikling av dette språket. Sammen med norsk og de andre fagene skal språket og regneferdighetene utvikles og tas i bruk til fagets fordel. De ulike fagene i skolen kan ta i bruk regneferdighetene på ulik måte og i ulik grad. Læreplanen for Kunnskapsløftet gir eksempler på hvor i fagene regneferdighetene kan øves og brukes. Regneferdigheter står i særdeleshet sterkt som grunnleggende ferdighet i arbeid med realfagene. Det er et mål at elevene gjennom bruk av de grunnleggende ferdighetene ser nytten av å bruke sine regneferdigheter og derigjennom motiverer til videre utdanning i realfagene. Skolens oppgave er å sørge for at regneferdighetene faktisk tas i bruk i hvert eneste fag, ikke som enkeltstående tilfeller, men som en del av en helhetlig tenkning rundt mennesket og fagene. Foreldrene må få kunnskap om at felles innsats er viktig for å bidra til at elevene utvikler gode regneferdigheter. Samarbeidet hjem - skole på dette området er viktig og bør være synliggjort i skolens planer. 12

13 Regning Målsetting Elevene i Stavangerskolen skal gjennom arbeid i alle fag utvikle grunnleggende ferdigheter i regning slik at de blir i stand til å mestre situasjoner og løse problemer de møter i skolehverdagen og i praktiske og dagligdagse situasjoner Viktige suksessfaktorer Lærerne synliggjør regning som ferdighet i alle fagplaner Lærerne følger opp den enkelte elev med kartlegging av regneferdigheter og setter inn tiltak ved behov Lærerne samarbeider med hjemmet for å gi elevene gode regneferdigheter Elevene benytter konkretiseringsmateriell og ulike læringsarenaer for å utvikle regneferdigheter Elevene lærer om og benytter ulike regnestrategier Resultatoppnåelse vurderes gjennom Nasjonale prøver i regning 5. og 8. årstrinn Nasjonal kartleggingsprøve i regning 2. trinn, første gang våren 2008 Karakterresultater 10. trinn Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Resultatoppnåelse vurderes gjennom Nasjonale prøver i regning 5. og 8. årstrinn Nasjonal kartleggingsprøve i regning 2. trinn, første gang våren 2008 Karakterresultater 10. trinn Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Fotograf: Siv Egeli 13

14 Digital kompetanse Læreplanen for Kunnskapsløftet legger opp til at digital kompetanse skal inn i alle fag i grunnskolen og er en av de grunnleggende ferdighetene. Digitale ferdigheter handler om elevenes kompetanse til å utnytte digitale verktøy i forbindelse med læring, både i og utenfor skolen. Skolens ansatte må ha digital kompetanse for å kunne utvikle skolen til et moderne læringsmiljø i en digital tidsalder. Det stilles helt tydelige krav fra departement til skolen, ledelsen og personalet. Ansatte i grunnopplæringen skal ha en kompetanse som sikrer elevene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag. En digitalorientert skole er også inspirerende fordi den treffer elevene i deres mediehverdag. Oppvekst og levekår har utviklet en undersøkelse til bruk for ledelsen ved skolene for å kartlegge den digitale kompetansen blant sine ansatte. Kartleggingen vil synliggjøre eventuelle behov for opplæring. Erfaringer fra ulike nasjonale forskningsprosjekter viser at bruk av IKT i skolen fører til: elevenes faglige kunnskaper og læringsutbytte øker IKT utfordrer fagenes egenart og moderniserer fagene økt tekstproduksjon og bedre skriveferdigheter positive resultater med lese- og skriveopplæring på datamaskin Stavanger kommune har i en rekke år brukt midler på å utbygge bredbåndsnett, øke pc-tettheten og utvikle verktøy til bruk i skolene. Linksidene stavangerskolenes startportal på Internett, skolens hjemmesider og opplæringsprogrammet IKT for elever er initiert av Stavanger kommune til bruk for elever og lærere. I tillegg satses det på It s-learning, som er et nettbasert undervisningssted for elever og ansatte. Resultatet av disse satsningene gjør at skolene i Stavanger kommune står godt rustet til å ta fatt på utfordringene i læreplanen for Kunnskapsløftet. 14

15 Digital kompetanse Målsetting Elevene i Stavangerskolen skal gjennom det tiårige skoleløpet og gjennom arbeid i alle fag utvikle grunnleggende ferdigheter i digital kompetanse, slik at de blir i stand til å utnytte digitale verktøy i læringsarbeidet. Elevene skal også få et grunnlag til å ta IKT i bruk i arbeidsliv og fritid. Viktige suksessfaktorer Elevene bruker digitale verktøy i alle fag IKT-ansvarlig bidrar til økt pedagogisk bruk av digitale verktøy Skolen synliggjør digital kompetanse i alle fagenes årsplaner Skolen bruker it s learning aktivt Skolens ledelse kartlegger lærernes digitale kompetanse og initierer nødvendig opplæring Skolens ledelse, ansatte og elever gjør aktiv bruk av skolens hjemmesider Resultatoppnåelse vurderes gjennom Kommunal elevundersøkelse 3. årstrinn Elevundersøkelsen 7. og 10. årstrinn GSI-data, pc-tetthet It s learning, brukerfrekvens Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Fotograf: Odd Atle Edvardsen 15

16 Andre sentrale satsingsområder God, bedre, best inneholder fire fokusområder, områder som er felles for alle skolene i Stavanger. Samtidig er det slik at skolene har forskjellige utfordringer, ulike områder de er flinke på og områder hvor det er behov for en ekstra innsats. Under følger noen slike sentrale satsingsområder. Det må understrekes at lista ikke er uttømmende, men inneholder eksempler på områder driftsstyrene ved den enkelte skole kan velge å legge inn i skolens planer som lokale satsingsområder. Engelsk Gode kunnskaper i engelsk er blitt en forutsetning for muligheter innenfor en rekke utdannings- og yrkesvalg. Engelsk har fått posisjon som det internasjonale morsmålet. Media generelt, og særlig nye medier som Internett, har i veldig høy grad engelsk som det mest fremtredende og retningsgivende språket. Gode kunnskaper i engelsk vil derfor være en forutsetning for å kunne navigere og fungere med et slikt mediebilde. Økende grad av internasjonalisering setter høye krav til kulturforståelde og kommunikasjon. Engelskkunnskaper er en nødvendighet i møte med og forståelse av utfordringene dette bringer med seg. Læreplanen for Kunnskapsløftet legger til rette for en fordypning i engelsk på trinn, og dette satsingsområdet er i tråd med de sentrale føringene og retningslinjene. Entreprenørskap Gjennom entreprenørskap og elevbedrift kan elevene oppleve ulike arbeidsmåter på nye læringsarenaer. Dette er en måte å arbeide på som gir elevene mulighet til å bygge videre på sine sterke sider. I entreprenørskap legges det vekt på at elevene får trening i å kunne se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø. I tillegg stimulerer entreprenørskap til kreativitet og til å utnytte egne kunnskaper og erfaringer gjennom å stole på seg selv og i samarbeid med andre. Entreprenørskap kan dessuten gi elevene en grunnleggende forståelse for innhold og prosess i hvordan å starte, drive og avvikle en elevbedrift. Forebygging Opplæringslovens 9A Stortinget har vedtatt en paragraf i opplæringsloven som omhandler elevenes arbeidsmiljø, både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. I Stavanger skal alle involverte parter i skolen arbeide for å nå målsettingen om at Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 16

17 Det foregår mye godt arbeid i skolene for å forebygge rus, mobbing, vold, rasisme og kriminalitet. Skolene har valgt forskjellige metoder. Det er viktig at skolene bygger metodevalgene sine på forskningsresultater. Tiltak bør velges ut fra en dokumentasjon på at de virker. For å hjelpe skolene til å få oversikt er det utarbeidet en boks med CD-er, DVD-er og papirbrosjyrer som skolen kan benytte i dette arbeidet. Hjem - skole I formålsparagrafen ( 1-2) i opplæringsloven er grunnskolens samarbeid med hjemmet trukket frem. Det ligger en klar statlig føring i å få til et godt samarbeid med foreldre/ foresatte. Samarbeidet med det kommunale foreldreutvalget er viktig i arbeidet med å utvikle foreldredeltakelse ved den enkelte skole og i det kommunale arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Det må legges opp til møteplasser og systemer for foreldremedvirkning i forhold til statlige og kommunale satsingsområder for kvalitetsutvikling og i forhold til den enkelte skoles satsingsområder. Skolene skal generelt stimulere til og utvikle et tettere samarbeid med foreldrene, slik at foreldrenes opplærings- og medansvar i forhold til skolen blir reelt. Det er viktig at skolene har spesiell fokus på å bruke FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) som høringsinstans i alle saker av betydning for samarbeidet mellom hjem og skole. Skolene skal ut fra læreplanen for Kunnskapsløftet legge til rette for samarbeid med hjemmet og gi god informasjon om hvordan opplæringa er lagt opp, hva elevene skal møte på de ulike trinn og hvilke arbeidsmåter som skal brukes. Kunst og kultur Kunst og kultur har stor egenverdi og står sentralt i arbeidet med å nå overordnede mål i læreplanen for Kunnskapsløftet. Gjennom møte med profesjonelle kulturytringer og egen utfoldelse på området, skal elevene utvikle sosial, kulturell og etisk kompetanse og legge vesentlige biter i puslespillet som skal skape det allmenndannende mennesket. Staten satser sterkt på å styrke kulturtilbudet gjennom Den kulturelle skolesekken, og Stavanger kommune bidrar også mye for å gi elevene et rikt kulturtilfang. Gjennom satsningen på Stavanger 2008 styrkes dette ytterligere. Ved å velge kunst og kultur som lokalt satsingsområde for skolen kan elevene gis en rikere hverdag med mange ulike stimulanser som bidrar til faglig utvikling på mange områder. Dette innebærer blant annet en styrking av de praktisk-estetiske fagene som musikk og kunst og håndverk. Det vil også bety at skolen må satse på å få økt kompetanse på disse fagområdene, både gjennom etterutdanning og nyrekruttering, og det forplikter i forhold til å satse på å bruke kunst og kultur aktivt i skolehverdagen. Fotograf: Jarle Aasland 17

18 Opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever I samsvar med bestemmelsene i opplæringsloven skal elever i Stavangerskolen med annet morsmål enn norsk og samisk få tilbud om særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den ordinære undervisningen i skolen. Ressursinnsatsen skal primært rettes inn mot de første årene elevene går i norsk skole. Den enkelte skole har ansvaret for å tilrettelegge og gjennomføre opplæringen. Johannes læringssenter har funksjon som ressurssenter for skolene når det gjelder denne opplæringen. Forskning viser at minoritetsspråklige elever generelt har et dårligere læringsutbytte i skolen enn etnisk norske elever. Oppbygging av skolenes kompetanse gjennom veiledning, etterutdanning og videreutdanning for lærere vil derfor fortsatt være et satsingsområde for Stavanger kommune. Realfag Resultatene fra de internasjonale undersøkelsene PISA og TIMSS gir et nedslående bilde av norske elevers kunnskaper og holdninger til realfag. Utdannings- og forskningsdepartementet har derfor utarbeidet en strategiplan for styrking av realfagene Realfag, naturligvis. Realfag vil si fagene matematikk, biologi, fysikk, kjemi og teknologi. Målsettingen med strategiplanen er å bedre kvaliteten på opplæringen med tanke på omfang, innhold, arbeidsmåter og relevans. Norske elever skal ha gode og allsidige kunnskaper og ferdigheter i matematikk og naturfagene. Opplæringen i realfag skal også bedres ved å øke lærernes kompetanse i fagene. 18

19 Samfunn og demokrati Begreper som demokrati, ytringsfrihet, likeverd og like muligheter er grunnsteiner i det samfunnet som er utviklet i Norge. Både i global og nasjonal sammenheng svekkes disse verdiene. Den alminnelige deltakelsen i demokratiske prosesser er sterkt fallende, og vi ser stadig oftere at meningsytringer gis en destruktiv og ikke konstruktiv form. Færre synes bevisste på det felles ansvaret vi har for å gjøre samfunnet rundt oss godt for alle. Ved å satse bevisst på arbeid med samfunnsfag og samfunnsengasjement, kan skolen bidra til å gi elevene bedre grunnlag for å forstå og ta valg som påvirker utviklingen. Gjennom elevmedvirkning kan elevene trenes i direkte utøvelse av demokrati. Gjennom ulike hjelpeaksjoner kan de trenes opp i å ta medansvar. Gjennom sterkt fokus på alle enkeltelevers sterke sider vekkes bevisstheten om likeverd. Ved valg av helhetsløsninger styrkes tanken om at alle må få muligheter. Å velge samfunnsfag og samfunnsengasjement som lokalt satsningsområde er et valg i retning av en av læreplanen for Kunnskapsløftets overordnede målsettinger: Å skape det samarbeidende menneske. Sosial kompetanse Elevene skal oppleve å være i et trygt miljø og ha en skolehverdag preget av positiv samhandling, av medinnflytelse og av gode relasjoner til medelever og tydelige voksne. Den sosiale kompetansen som elevene skal tilegne seg, må etterspørres, oppmuntres og verdsettes i læringsmiljøet rundt elevene. Videre må det legges til rette for muligheter til at de kan bruke sine ferdigheter. Dette innebærer at det ikke vil være tilstrekkelig å gjennomføre sosial læring i enkelte timer eller av enkelte lærere. Læring av sosiale ferdigheter må integreres i alle timer og alle fag. 19

20 Tilpasset opplæring er også viktig når det gjelder sosiale ferdigheter. Enkelte elever vil ha større vanskeligheter med å tilegne seg sosiale ferdigheter enn andre. Det er viktig at det legges til rette for at disse elevene får anledning til å oppøve sosial kompetanse. Vurdering Formålet med vurdering er å fremme læring og utvikling hos elever. Vurdering skal dokumentere kompetanse underveis og til slutt i opplæringsløpet og sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at alle elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud. Vurdering i grunnopplæringen inndeles i underveisvurdering og sluttvurdering. Disse har ulike formål. Det er derfor nødvendig at elever kjenner til formålet med vurdering før arbeidet starter, vet når de vurderes, hva de skal vurderes i forhold til og hvilken vurderingsform som skal benyttes. Vurdering i form av karakterer har lang tradisjon på ungdomstrinnet. På barnetrinnet har det ikke vært samme tradisjon for systematisk vurdering av elevene som på ungdomstrinnet. Vurdering etter læreplanen for Kunnskapsløftet vil innebære nye utfordringer for alle trinn. Fotograf: Jarle Aasland 20

21 Resultatmålsettinger Hensikten med en plan for kvalitetsutvikling er at grunnskolene i Stavanger over tid skal videreutvikle sin kompetanse og bedre sine resultater innenfor hvert av fokusområdene. Nedenfor presenteres et utvalg av indikatorer som samlet sett tar sikte på å gi informasjon om grad av resultatoppnåelse innenfor hvert enkelt fokusområde. I fremstillingen presenteres resultatmålsettingene for planperioden, resultater ved siste måling, samt hvor de ulike dataene er hentet. I tillegg til bruk av kvantitative data blir skolene årlig bedt om å gjennomføre en egenvurdering i forhold til grad av resultatoppnåelse for hvert av fokusområdene. Til sammen gir dette er godt grunnlag for drøfting om videre satsing både på kommunenivå og ved den enkelte skole. Indikatorene bygger på informasjon fra brukerundersøkelser, elevkartlegginger og annen statistisk informasjon. Noen av indikatorene er objektive kvalitetsindikatorer, eksempelvis kartleggingsresultater, mens resultater fra brukerundersøkelser uttrykker subjektiv kvalitet. Noen av områdene er enklere å finne egnede måleparametere for enn andre områder. Datafangst Resultatmålsettinger for kommunen samlet Resultater ved måling i 2006 TILPASSET OPPLÆRING LESING OG SKRIVING REGNING DIGITIAL KOMPETANSE Kommunal elevundersøkelse 3. trinn Elevundersøkelsen 7. trinn Elevundersøkelsen 10. trinn Foreldreundersøkelsen Lesekartlegging 2. trinn Nasjonal leseprøve 5. trinn Nasjonal leseprøve 8. trinn Elevundersøkelsen 7. trinn Lesekartlegging 9. trinn Elevundersøkelsen 10. trinn Karakterresultater Nasjonal prøve i regning 5. trinn Nasjonal prøve i regning 8. rinn Kartleggingsprøve 2. trinn Karakterresultater Elevundersøkelse 3. trinn Elevundersøkelsen 7.trinn Elevundersøkelsen 10.trinn GSI, pc-tetthet 80 % av elevene svarer at de i de fleste fag får faglig hjelp og støtte av lærerne når de trenger det. 60 % av elevene svarer at de i de fleste fag får være med på å velge mellom ulike oppgavetyper i fagene 70 BASIS-poeng på indikatoren Tilpasset opplæring 70 BASIS-poeng på indikatoren Tilpasset opplæring 70 BASIS-poeng på indikatoren Elevenes kompetanse 90 % av elevene skårer over kritisk grense (hefte 2) Resultat over landsgjennomsnittet Resultat over landsgjennomsnittet 80 % av elevene oppgir at de er fornøyde med skolebiblioteket. 80 % av elevene skårer over kritisk grense 90 % av elevene oppgir at de ofte/alltid får bruke skolebiblioteket når de har behov for det Eksamenskarakterer 10.trinn: Norsk hovedmål skriftlig 4,0 Resultat over landsgjennomsnittet Resultat over landsgjennomsnittet Resultat over landsgjennomsnittet Eksamenskarakterer 10.trinn: matematikk skriftlig 3,7 70 BASIS-poeng på spørsmålene: Får du bruke pc på skolen til å skrive setninger eller tekster? Bruker dere data i fagene på skolen? 70 % av elevene oppgir at PC/data brukes til - arbeid på skolen flere ganger i uken - skolearbeid hjemme 1gang/flere ganger pr uke 80 % av elevene oppgir at PC/data brukes til: - arbeid på skolen flere ganger i uken - til skolearbeid hjemme 1 gang/flere ganger pr uke 90 % av elevene oppgir at det svært ofte er mulig å bruke PC/ data/internett på skolen når de har behov for det. 4 elever pr pc 1 lærer pr pc 80 % 48 % Ny indikator 2007 Ny indikator poeng b-trinn 69 poeng u-trinn 92 % Avholdes første gang høsten 2007 Avholdes første gang høsten 2007 Nytt spørsmål våren % 85 % 3,8 4,0 (jenter) 3,7 (gutter) Avholdes første gang høsten 2007 Avholdes første gang høsten 2007 Utarbeides av direktoratet ,4 3,3 (jenter) 3,4 (gutter) 59 poeng 31 poeng Nye spørsmål våren 2007 Nye spørsmål våren % 5,8 elever pr pc 2,1 lærere pr pc It s learning 80 % av 7.klassingene, u-trinnselevene og skolenes ansatte (lærere og andre tilsatte) er pålogget hver måned 52 % u-elever 44 % ansatte som har tatt itslearning i bruk 21

22 Stavanger kommunes kvalitetssikringssystem I Forskrift til opplæringsloven 2-1 står det: Skolen og lærebedrifta skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. I 2-2 står det: Kommunen og fylkeskommunen skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innafor opplæringa. Stavanger kommunes kvalitetssikringssystem Begrepet kvalitet har ulike dimensjoner. I Plan for kvalitetsutvikling i Stavangerskolen legges det vekt på at kvalitetsbegrepet blant annet skal inkludere elevenes og de foresattes opplevelser av skolen og opplæringstilbudet. Det er elevenes opplevelse av læringsmiljøet som har konsekvenser for deres motivasjon, selvoppfatning, prestasjoner og handlinger. (Skaalvik og Skaalvik, -98) Skolenes forskjellighet medfører at skolene i Stavanger velger ulike innfallsvinkler og satsingsområder i utviklingen av læringsmiljøet. (Læringsmiljøet defineres i denne sammenheng som hele skolens virksomhet.) Til hjelp for skolene i den stadig pågående prosessen mot den gode skole, har Oppvekst og levekår utarbeidet egne elev- og foreldreundersøkelser. I tillegg gjennomfører skolene en rekke ulike kartlegginger. Videre har skoler med ungdomstrinn mulighet til å bruke karakterer og eksamensresultater i skolevurderingssammenheng. Systemet for kvalitetssikring i skolen i Stavanger kommune bygger på: BASIS balansert styring i Stavanger Dette it-baserte styringssystemet sammenstiller en rekke kvantitative styringsdata på følgende områder: brukertilfredshet, ansattetilfredshet, arbeidsprosesser og økonomi. Responsen en skriftlig tilbakemelding til den enkelte skole på bakgrunn av innhentede data fra blant annet BASIS, Skoleporten, Grunnskolens statistikk-innhenting og skolens egne plandokumenter. Responsdokumentet danner utgangspunkt for Dialogen Dialogen en oppfølgende samtale mellom skole og skoleeier ut fra resultater og spørsmålsstillinger som fremkommer i Responsen. Et mål med Dialogen er at Oppvekst og levekår skal få innblikk i skolens hverdag og praksis. Samtidig er det ønskelig at Dialogen også skal føre til at skolen får bekreftelse og støtte på god praksis, samt at eksisterende praksis blir utfordret. Avt ale om oppfølging Mot slutten av hver Dialogsamtale lages det en kort, skriftlig avtale om oppfølging innenfor de områder skolen ønsker å videreutvikle. Skolens oppfølgingsavtale inngår som ett av punktene i direktørens/skolesjefens ledersamtale med den enkelte rektor. Stavanger kommune forventer at skolene utarbeider et lokalt tilpasset kvalitetssikringssystem for sin virksomhet. Systemet bør inneholde en oversikt over hvilke brukerundersøkelser, kartlegginger etc. som skal avholdes, og tidspunkt for gjennomføring. Videre, hvem som har ansvar for gjennomføring og oppfølging, samt hvem som skal informeres om resultater, og hvilke parter som skal involveres i drøfting av resultater. 22

23 Rapportering Skolene blir årlig bedt om å rapportere grad av måloppnåelse i forhold til vedtatte fokusog satsingsområder. Rapporteringen har form som en egenvurdering, og har primært til hensikt å være et utgangspunkt for drøftinger og refleksjoner ved den enkelte skole. Samtidig gir skolenes tilbakemeldinger direktøren nyttig informasjon om skolenes arbeid med de ulike fokusområdene. 1 = I svært liten grad 6 = i svært stor grad Tilpasset opplæring Lærerne ved vår skole benytter læringsstøttende og diagnostiske prøver Ledelsen ved skolen disponerer de samlede ressursene effektivt, organiserer opplæringen og tilrettelegger innhold og arbeidsmåter for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Lærerne ved vår skole vektlegger kartlegging av elevenes læringspotensial Elevene ved vår skole får bruke sine sterke sider og preferanser for læring så ofte som mulig Elevene ved vår skole er med på å sette egne læringsmål og er delaktige i lage å egne arbeidsplaner ut fra sine evner og forutsetninger Elevene ved vår skole lærer hvordan de selv lærer best Elevene ved vår skole får velge blant ulike oppgavetyper, vanskegrad, tidsbruk, arbeidsmåter, læremidler og læringsarenaer Elevene ved vår skole skal kunne bedømme effektiviteten i egen læring LESING OG SKRIVING Lærerne ved vår skole synliggjør lesing og skriving som ferdighet i alle fagplaner Lærerne ved vår skole følger opp den enkelte elev med kartlegging av lese- og skriveferdigheter og setter inn tiltak ved behov Lærerne ved vår skole samarbeider med hjemmet for å gi elevene gode leseog skriveferdigheter Elevene ved vår skole opplever gjennom hele sitt 10-årige skoleløp en progresjon i forhold til å utvikle lese- og skriveferdigheter Elevene ved vår skole bruker biblioteket aktivt Elevene ved vår skole lærer om og benytter ulike lese- og skrivestrategier REGNING Lærerne ved vår skole synliggjør regning som ferdighet i alle fagplaner Lærerne ved vår skole følger opp den enkelte elev med kartlegging av regneferdigheter og setter inn tiltak ved behov Lærerne ved vår skole samarbeider med hjemmet for å gi elevene gode regneferdigheter Elevene ved vår skole benytter konkretiseringsmateriell og ulike læringsarenaer for å utvikle regneferdigheter Elevene ved vår skole lærer om og benytter ulike regnestrategier DIGITAL KOMPETANSE På vår skole synliggjøres digital kompetanse i alle fagenes årsplaner På vår skole brukes digitale verktøy i alle fag Vår skole bruker itslearning aktivt. Skolens ledelse kartlegger lærernes digitale kompetanse og initierer nødvendig opplæring. Skolens ledelse, ansatte og elever gjør aktiv bruk av skolens hjemmesider. IKT-ansvarlig bidrar til økt pedagogisk bruk av digitale verktøy. 23

24 Konsulent: Servicetorget - forsidebilde: Siv Egeli - Layout/trykk: Impress Oppvekst og levekår Ny Olavskleiv 6, 4008 Stavanger Telefon Faks

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES 2013 2015 GOD BEDRE BEST 1 Innledning Kvalitetsutviklingsplan for skolen i Agdenes for perioden 2013-2013 er nyutviklet. Den skal ivareta helhet og sammenheng

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Kvalitetsplan

Kvalitetsplan Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage Stadig bedre Kvalitetsplan for 2007 2011 Barnehage Forord Nye kvalitetsutviklingsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning skal vise helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage-

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan TASTARUSTÅ SKOLE

Kvalitetsutviklingsplan TASTARUSTÅ SKOLE Kvalitetsutviklingsplan 2011-2015 TASTARUSTÅ SKOLE www.linksidene.no/tastarustaa Innledning Gjennom de følgende sider presenteres det verdimessige og pedagogiske grunnlag for drift og utvikling av Tastarustå

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO Fritid på skolen Kvalitetsplan for 2007 2011 SFO Grunnskolen i Stavanger Virksomhetsidé Skolen skal gi barn og unge et skoletilbud i tråd med lovverk og læreplan. SFO skal gi et fritidstilbud før og etter

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Strategiplan for grunnskolen

Strategiplan for grunnskolen Strategiplan for grunnskolen 2009 2012 Innhold Innledning.. s.3 Forventninger.... s.3 Røyken kommunes visjon.... s.4 Røykenskolens hovedmål og hovedvirkemiddel. s.4 Skolens oppdrag..... s.4 Områdene i

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

KVALITETSPLAN SFO RENNESØY KOMMUNE: AKTIV OG GLA` - I FRITIDA

KVALITETSPLAN SFO RENNESØY KOMMUNE: AKTIV OG GLA` - I FRITIDA KVALITETSPLAN SFO 2014 2017 RENNESØY KOMMUNE: AKTIV OG GLA` - I FRITIDA 1 Forord Nye kvalitetsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning for perioden 2011-2015 skal ivareta helhet og sammenheng

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE (en skole jeg ville hatt mitt barn på) Positiv leken modig raus tydelig lærende 1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Læringsplakaten Skolen skal: - Gi alle elever

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lysejordet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Kvalitetsplan for Hafrsfjord skole

Kvalitetsplan for Hafrsfjord skole 2016-2020 Kvalitetsplan for Hafrsfjord skole 1 Kvalitetsplan 2016-2020 Hafrsfjord skoles nye kvalitetsplan som gjelder fra 2016 202. Planen er forankret i Kunnskapsløftet og knyttet opp mot Stavanger kommune

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Bekkelaget skole 29.05.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å samarbeide,

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO 2011 2015

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 Fritid på skolen Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 Fritid på skolen Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder i kvalitetsplanen... 10 Sosial kompetanse gjennom lek...11

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Brynseng skole 03.08.2018 Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å

Detaljer

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Strategiplan for Vadmyra skole

Strategiplan for Vadmyra skole 2012-2016 Strategiplan for Vadmyra skole 1 Strategisk plan for Vadmyra skole 2012-2016 Vadmyra skolen bygger på Bergen kommunes verdigrunnlag. Vi ønsker en skole som er kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert.

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn

Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn TINN KOMMUNE Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn 2018-2022 Vedtatt i kommunestyret 21.06.2018 (sak 76/18 ) Arkivnr. 2017/5351 0 Innhold... 0 1 Felles pedagogisk plattform (visjon):... 3 1.1

Detaljer

Strandaskolen. Utviklingsplan

Strandaskolen. Utviklingsplan Strandaskolen Utviklingsplan 2016-2020 INNHOLD Innledning... 2 Sammen om trivsel og den gode skolen i Strand... 2 Formålet med utviklingsplanen... 2 Visjon for Strandaskolen... 4 Prinsipper for Strandaskolen...

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget kl. 13:00 på Venn, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget kl. 13:00 på Venn, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 28.10.2014 kl. 13:00 på Venn, Skaun rådhus. TEMA: Den gode barnehage- og skoleeier - oppfølging fra samling 17-18 sept. 2014 Ved rådgiver Hege Røttereng

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen

Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 I 1964 gikk knappe 10 000 barn i hele Norge i barnehage, i dag er tallet økt til nesten 300 000 barn. Utbyggingen av barnehageplasser

Detaljer

Plan for fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole / SFO og ungdomsskole Aktiv, sosial og frisk! PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I STAVANGER KOMMUNE Aktiv, sosial og frisk Stavanger,

Detaljer

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...

Detaljer

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Fernanda Nissen skole Strategisk Plan - Fernanda Nissen skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Ellingsrudåsen skole 20.08.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg

Detaljer

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

FURUSET SKOLES PROFIL ( ) FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner

Detaljer

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen. REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. 4. klasse og for barn med særskilte behov. Opplæringsloven kapittel

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Velkommen til Bekkelaget skole!

Velkommen til Bekkelaget skole! Velkommen til Bekkelaget skole! Skolestart 2016/2017 Alt er mulig med innsats for læring! Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes medansvar i

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Refstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Grindbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Føringer for innhold i SFO

Føringer for innhold i SFO Føringer for innhold i SFO ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Stavanger kommune Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 "Fokusområdene i Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 er: 1. Sosial kompetanse gjennom

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Strategiplan Saltdalsskolen Alle skal med

Strategiplan Saltdalsskolen Alle skal med Strategiplan Saltdalsskolen 2019 2022 Alle skal med Vedtatt i kommunestyret i sak 92/18, 12.12.18 Innhold Forord... 2 1. Bakgrunn for strategiplan... 3 2. Hovedmål... 4 3. Satsingsområder for Saltdalsskolen...

Detaljer

Innhold. Vedlegg

Innhold. Vedlegg Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...

Detaljer