God, bedre, best! Kvalitetsplan for Skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God, bedre, best! Kvalitetsplan for 2007 2011. Skole"

Transkript

1 God, bedre, best! Kvalitetsplan for Skole

2 Grunnskolen i Stavanger Virksomhetsidé Skolen skal gi barn og unge et skoletilbud i tråd med lovverk og læreplan. SFO skal gi et fritidstilbud før og etter skoletid for elever fra 1. til 4. trinn, og for funksjonshemmede elever opp til 12 år. Visjon Skolen gir et likeverdig opplæringstilbud til alle uavhengig av evner og forutsetning der læring er basert på elevaktivitet. Skolen samarbeider med elever og foreldre om elevenes læringsprosesser. Skolen er en inspirerende arbeidsplass hvor lærerne samarbeider og stimuleres til utviklingsarbeid. SFO er et fritidstilbud som gir elevene tilsyn og omsorg der det legges til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alders- og funksjonsnivå hos barnet. Hovedmål Elevene opplever en skolehverdag preget av positiv samhandling og medinnflytelse, samt gode relasjoner til medelever og tydelige voksne. Elevene tilegner seg grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, kan uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Elevene lærer realfag ved aktivt arbeid i fagene og utforsking av teori gjennom praktiske oppgaver. Elevene lærer 2. fremmedspråk ved aktiv kommunikasjon muntlig og skriftlig og utforsking av andre lands kultur. Minoritetsspråklige elever får tilpasset opplæring ut fra evner, ferdigheter, interesser og kulturell bakgrunn slik at kontinuerlig språkutvikling finner sted. Elevenes læringsmiljø utvikles med utgangspunkt i systematisk vurdering av virksomheten.

3 Innholdsfortegnelse Forord...4 Innledning...5 Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet...7 Tilpasset opplæring...8 Lesing og skriving...10 Regning...12 Målsetting...13 Digital kompetanse...14 Andre sentrale satsingsområder...16 Stavanger kommunes kvalitetssikringssystem...22 Rapportering...23 Fotograf: Elisabeth Tønnesen Fotograf: Elisabeth Tønnesen

4 Forord Nye kvalitetsutviklingsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning skal vise helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage- og skolebarn i Stavanger. Planene har gjennomgående fokusområder med målsettinger om økt faglig og sosial kompetanse både i forhold til enkeltindividet og i forhold til fellesskapet. Alt arbeid i barnehage og skole må bygge på målsettinger om livslang læring og motivasjon for stadig å lære og utvikle seg og å strekke seg etter nye mål. Planene forutsetter at ansatte og rådsorganene for barnehagene setter seg inn i planene for skole og skolefritidsordningen og at ansatte og driftstyrene ved skolene setter seg inn i barnehageplanen. I tillegg til disse planene vil det i løpet av høsten 2007 bli utarbeidet egne planer for fysisk aktivitet i barnehage, skole og skolefritidsordning. Planer for kompetanseutvikling hos ansatte i barnehage, skole og skolefritidsordning vil også bli utarbeidet. Det samme gjelder planer for lederutvikling i barnehage, skole og skolefritidsordning. I 2008 har Stavanger-regionen status som europeisk kulturhovedstad. Det er viktig at kulturdimensjoner vises gjennom innhold og presentasjoner som knyttes til fokusområdene i kvalitetsutviklingsplanene, både for barnehagen, skolen og skolefritidsordningen. Kultur må løftes fram både i 2008 og de øvrige årene i planperioden. Vi ønsker alle lykke til i arbeidet med å videreutvikle en enda bedre stavangerbarnehage og enda bedre stavangerskole. Stavanger, april 2007 Bjørn Tungland direktør Mona Kopperstad barnehagesjef Eli Gundersen skolesjef Fotograf: Odd Atle Edvardsen

5 Innledning God, bedre, best plan for kvalitetsutvikling i Stavangerskolen Det foregår mye god læring i Stavangerskolen. Mange skoler er kommet langt i arbeidet med områdene som settes i fokus i denne planen. Likevel kan mye bli bedre. Alle kan gå noen skritt videre i sin egen utvikling og utøvelse av lærergjerningen basert på områdene fokusert i planen. Å bli best er et mål å strekke seg etter. I det å være best ligger det en forpliktelse til å være med å gjøre de andre bedre. Slagordet god, bedre, best.. er et ønske om å anerkjenne det som er godt, søke etter det bedre og sikte mot å bli best. Stavangerskolen I Stavangerskolen skal elevenes læring og mestring gi trivsel. Læringsarbeidet skal ivareta både elevenes danning og utdanning. Elevene skal gå ut av grunnskolen med god basiskompetanse i lesing, skriving, tallforståelse og IKT. Dette gir grunnlag for økte kunnskaper og ferdigheter i skolefagene. Like viktig er det at skolen bidrar til å utvikle elevenes evne til å se seg selv og andre som medansvarlige for et godt fellesskap og en positiv samfunnsutvikling. Sentrale verdier som demokrati, ytringsfrihet og toleranse skal vektlegges. I skolen skal elevene møte og lære å verdsette mangfoldet slik det uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, i ulike livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike familiemønstre. Skolen skal videre stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthold og derigjennom fremme god helse. Stavangerskolen skal ha tydelige og trygge ledere med fokus på elevenes læring og skolens pedagogisk utviklingsarbeid. Lærerne skal være tydelige læringsledere for enkeltelever og i elevgruppene. Uavhengig av elevforutsetninger og læringsmål for den enkelte elev skal Stavangerskolen uttrykke at læring krever arbeid, innsats og vilje. Stavangerskolen skal preges av et konstruktivt og godt samarbeid mellom elever, foreldre, lærere, skolens ledelse og andre berørte parter. Fagstabene i kommunen skal støtte og utfordre skolene i deres utvikling og være pådrivere når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid. Grunnlagsdokumentene for opplæringen er læreplanen, opplæringsloven, nasjonale satsingsområder og kommunale føringer. De kommunale føringene som har hovedfokus i er gitt i denne planen. Ny kvalitetsutviklingsplan Ny plan for kvalitetsutvikling i Stavangerskolen bygger på læreplanen for Kunnskapsløftet og skal være et redskap for å nå skolens målsettinger, nasjonale så vel som kommunale. Planen skal være: Et grunnlagsdokument med fastsatte fokusområder for utarbeidelse av skolenes egen handlingsplan/kvalitetsutviklingsplan Et grunnlagsdokument for å søke statlige kvalitetsutviklingsmidler Plan for kvalitetsutvikling i Stavangerskolen ble første gang utarbeidet i Senere er planen blitt revidert. Planarbeidet har i seg selv vært et eget utviklingsprosjekt. Planen omfatter grunnskolene og gjelder perioden

6 Fokusområdene Planen har fokus på noen sentrale områder som skal prege alle grunnskolene i Stavanger kommune. Fokusområdene bygger på evalueringsresultater av L-97 (læreplanen) og nye områder i læreplanen for Kunnskapsløftet. Fokusområdene er: Tilpasset opplæring Lesing og skriving Regning Digital kompetanse I tillegg til de fire fokusområdene kan hver enkelt skole utvikle sin skoleprofil gjennom egne valg som beskrives spesielt i planen fordi Stavangerskolen også skal preges av mangfold og kreativitet. Det er driftstyret ved den enkelte skole som skal vedta eventuelle ytterligere fokusområder. Alle skolene skal utarbeide lokale planer. Alle skoler skal samtidig arbeide etter læreplanen for Kunnskapsløftet, samt fokusere spesielt på områdene i kvalitetsutviklingsområdene i de kommunale planene. Kommunenivået vil initierte møter, kurs, seminarer og andre samlinger knyttet direkte opp mot fokusområdene. Videre vil resultater innenfor fokusområdene bli etterspurt. De kommunale stipendtildelingene vil også prioriteres i forhold til fokusområdene. Videre er det et ønske at også rektorenes utdanningspermisjoner benyttes til ledelsesutvikling eller kompetanseheving innenfor et av fokusområdene i planen. Det vil bli utarbeidet en egen kurs og kompetansekatalog til planene. Både statlige og kommunale midler vil blir benyttet til lærernes og skoleledernes kompetanseutvikling.

7 Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet Læringsplakaten inneholder viktige prinsipper for skolenes opplæringsvirksomhet, og den må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift, læreplanens generelle del og læreplaner for fag. Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som skal gjelde for alle skolene. Skolen skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Fotograf: Odd Atle Edvardsen

8 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Kravet om at opplæringen skal være tilpasset elevens evner og forutsetninger, er nedfelt i opplæringslovens 1-2. En tilpasset opplæring kjennetegnes ved at alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter gjennom en opplæring som gir likeverdige muligheter for alle uavhengig av kjønn, sosial eller etnisk bakgrunn. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Dette gjelder også elever med særlige vansker eller talenter på ulike områder. Retten til tilpasset opplæring kan ivaretas innenfor opplæringens ordinære ramme eller i form av spesialundervisning. Spesialundervisning er kun en rettighet for elever som må ha andre mål i opplæringen enn kompetansemålene gitt i læreplaner for fag. Skolenes ressursteam i samarbeid med PPT har en viktig rolle i forhold til tilrettelegging for elever som strever med å tilegne seg tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. Elevmedvirkning er en forutsetning for tilpasset opplæring og bidrar til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser og gir større motivasjon for egen læring. Tilpasset opplæring handler om å tilrettelegge for en god undervisning som fremmer elevenes læring. I Stavangerskolen vektlegges derfor læring gjennom bruk av læringsstrategier, portfolio, mange intelligenser og læringsstiler. Tilpasset opplæring krever samarbeid med foresatte, og skole-hjem samarbeidet må synliggjøres i skolens planer.

9 Tilpasset opplæring Målsetting Elevene i Stavangerskolen skal få opplæring som er tilrettelagt i forhold til sine evner og forutsetninger. Viktige suksessfaktorer Ledelsen ved skolen disponerer de samlede ressursene effektivt, organiserer opplæringen og tilrettelegger innhold og arbeidsmåter for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring Lærerne benytter læringsstøttende og diagnostiske prøver Lærerne vektlegger kartlegging av elevenes læringspotensial Elevene får bruke sine sterke sider og preferanser for læring så ofte som mulig Elevene er med på å sette egne læringsmål og er delaktige i lage å egne arbeidsplaner ut fra sine evner og forutsetninger Elevene lærer hvordan de selv lærer best Elevene får velge blant ulike oppgavetyper, vanskegrad, tidsbruk, arbeidsmåter, læremidler og læringsarenaer Elevene skal kunne bedømme effektiviteten i egen læring Resultatoppnåelse vurderes gjennom Kommunal elevundersøkelse 3. årstrinn Elevundersøkelsen 7. og 10. årstrinn Kommunal foreldreundersøkelse blant foresatte med barn på 3., 6. og 9. årstrinn Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Fotograf: Siv Egeli

10 Lesing og skriving Læreplanverket for kunnskapsløftet løfter fram lese- og skriveferdigheter som en av fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i alle fag i opplæringen. Det å utvikle den enkelte elevs lese- og skrivelyst og legge grunnlag for gode lese- og skrivevaner, er et sentralt område for opplæringen gjennom hele skoleløpet. Lesing og skriving bygger på en grunnleggende språk- og tekstkompetanse. Gjennom lesing og skriving kan barn tidlig lære å uttrykke egne tanker, få ny kunnskap om den verden de lever i og utvikle et redskap som istandsetter dem til å stå fram med egne meninger og vurderinger. Lesing og skriving er både en kommunikasjonsform og samtidig en metode for å lære. Lesing og skriving gir også en kulturell kompetanse - en bakgrunn for å kunne forstå seg selv og samfunnet. Lesekompetanse består av den tekniske siden av ordavkodingen og forståelse, hvor en henter ut informasjon fra lest tekst og knytter informasjonen til tidligere kunnskap og erfaringer. Når den tekniske delen av avkodingen foregår sikkert og uanstrengt, kan fokuset rettes over til innholdssiden, det å forstå teksten. Begge sider må imidlertid fungere dersom en skal få en god lesekompetanse. På samme måte har også skriving to hoveddeler. Den tekniske siden er skriftforming for hånd eller via tastatur, hvor bokstaver og ord må få en riktig ortografi / staving og innholdssiden, hvor setninger og tekster må gis en form som kan kommunisere med mottakeren. Skriving utvikles gjennom aktiv bruk i ulike sammenhenger og må vektlegges parallelt med leseutviklingen gjennom hele skoleløpet. Det er viktig at den enkelte elev ut fra sine evner og forutsetninger opplever at opplæringen støtter og stimulerer til en god skriftspråklig kompetanse. Språkstimulering og forebygging før skolealder og i begynneropplæringen er viktig for evne til mestring, utvikling av lesekompetanse, forebygging av lesevansker og for ulike læringsprosesser gjennom hele skoleløpet. Utviklingen må følges, og skolen må gis oppfølging gjennom en godt tilrettelagt og tilpasset opplæring. Det er laget gode kartleggingsredskap for ulike trinn i skoleløpet. I tillegg gjeninnføres nasjonale prøver i lesing og skriving. PPT kan støtte den enkelte skole i utvikling av tiltak som kan fremme elevers lese- og skrivemestring. Foreldrene må få kunnskap om at felles innsats er viktig for å bidra til at elevene utvikler gode lesevaner og glede ved å lese. Samarbeidet hjem - skole på dette området er viktig og bør være synliggjort i skolens planer. 10

11 Lesing og skriving Målsetting Elevene i Stavangerskolen skal gjennom det tiårige skoleløpet utvikle funksjonelle leseog skriveferdigheter - lese- og skrivelyst. Viktige suksessfaktorer Lærerne synliggjør lesing og skriving som ferdighet i alle fagplaner Lærerne følger opp den enkelte elev med kartlegging av lese- og skriveferdigheter og setter inn tiltak ved behov Lærerne samarbeider med hjemmet for å gi elevene gode lese- og skriveferdigheter Elevene opplever gjennom hele sitt 10-årige skoleløp en progresjon i forhold til å utvikle lese- og skriveferdigheter Elevene bruker biblioteket aktivt Elevene lærer om og benytter ulike lese- og skrivestrategier Resultatoppnåelse vurderes gjennom Lesekartlegginger på ulike årstrinn. Nasjonale leseprøver 5. og 8. årstrinn. Elevundersøkelsen 7. og 10. årstrinn. Karakterresultater 10. årstrinn Utlånsstatistikk, skolebiblioteket Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Resultatoppnåelse vurderes gjennom Lesekartlegginger på ulike årstrinn. Nasjonale leseprøver 5. og 8. årstrinn. Elevundersøkelsen 7. og 10. årstrinn. Karakterresultater 10. årstrinn Utlånsstatistikk, skolebiblioteket Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Fotograf: Odd Atle Edvardsen 11

12 Regning Regning blir løftet fram som en av de fem grunnleggende ferdighetene i læreplanen for Kunnskapsløftet. Dette innebærer at ferdigheten skal integreres i alle fag. Elevene skal oppleve å få brukt og øvd regneferdighetene sine i arbeid med alle fag på skolen. Det settes dermed et skille mellom faget matematikk, som det sted der elevene lærer regneferdigheter, og regneferdigheter som betyr å kunne anvende sine matematiske kunnskaper i praktiske og dagligdagse situasjoner. Regning er en grunnstamme i matematikkfaget. Elevene må kjenne godt til og mestre regneoperasjonene, ha evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere hvor rimelige svarene er. Regning forutsetter videre et annet språk enn verbalspråket. Faget matematikk skal gi elevene grunnlaget for utvikling av dette språket. Sammen med norsk og de andre fagene skal språket og regneferdighetene utvikles og tas i bruk til fagets fordel. De ulike fagene i skolen kan ta i bruk regneferdighetene på ulik måte og i ulik grad. Læreplanen for Kunnskapsløftet gir eksempler på hvor i fagene regneferdighetene kan øves og brukes. Regneferdigheter står i særdeleshet sterkt som grunnleggende ferdighet i arbeid med realfagene. Det er et mål at elevene gjennom bruk av de grunnleggende ferdighetene ser nytten av å bruke sine regneferdigheter og derigjennom motiverer til videre utdanning i realfagene. Skolens oppgave er å sørge for at regneferdighetene faktisk tas i bruk i hvert eneste fag, ikke som enkeltstående tilfeller, men som en del av en helhetlig tenkning rundt mennesket og fagene. Foreldrene må få kunnskap om at felles innsats er viktig for å bidra til at elevene utvikler gode regneferdigheter. Samarbeidet hjem - skole på dette området er viktig og bør være synliggjort i skolens planer. 12

13 Regning Målsetting Elevene i Stavangerskolen skal gjennom arbeid i alle fag utvikle grunnleggende ferdigheter i regning slik at de blir i stand til å mestre situasjoner og løse problemer de møter i skolehverdagen og i praktiske og dagligdagse situasjoner Viktige suksessfaktorer Lærerne synliggjør regning som ferdighet i alle fagplaner Lærerne følger opp den enkelte elev med kartlegging av regneferdigheter og setter inn tiltak ved behov Lærerne samarbeider med hjemmet for å gi elevene gode regneferdigheter Elevene benytter konkretiseringsmateriell og ulike læringsarenaer for å utvikle regneferdigheter Elevene lærer om og benytter ulike regnestrategier Resultatoppnåelse vurderes gjennom Nasjonale prøver i regning 5. og 8. årstrinn Nasjonal kartleggingsprøve i regning 2. trinn, første gang våren 2008 Karakterresultater 10. trinn Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Resultatoppnåelse vurderes gjennom Nasjonale prøver i regning 5. og 8. årstrinn Nasjonal kartleggingsprøve i regning 2. trinn, første gang våren 2008 Karakterresultater 10. trinn Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Fotograf: Siv Egeli 13

14 Digital kompetanse Læreplanen for Kunnskapsløftet legger opp til at digital kompetanse skal inn i alle fag i grunnskolen og er en av de grunnleggende ferdighetene. Digitale ferdigheter handler om elevenes kompetanse til å utnytte digitale verktøy i forbindelse med læring, både i og utenfor skolen. Skolens ansatte må ha digital kompetanse for å kunne utvikle skolen til et moderne læringsmiljø i en digital tidsalder. Det stilles helt tydelige krav fra departement til skolen, ledelsen og personalet. Ansatte i grunnopplæringen skal ha en kompetanse som sikrer elevene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag. En digitalorientert skole er også inspirerende fordi den treffer elevene i deres mediehverdag. Oppvekst og levekår har utviklet en undersøkelse til bruk for ledelsen ved skolene for å kartlegge den digitale kompetansen blant sine ansatte. Kartleggingen vil synliggjøre eventuelle behov for opplæring. Erfaringer fra ulike nasjonale forskningsprosjekter viser at bruk av IKT i skolen fører til: elevenes faglige kunnskaper og læringsutbytte øker IKT utfordrer fagenes egenart og moderniserer fagene økt tekstproduksjon og bedre skriveferdigheter positive resultater med lese- og skriveopplæring på datamaskin Stavanger kommune har i en rekke år brukt midler på å utbygge bredbåndsnett, øke pc-tettheten og utvikle verktøy til bruk i skolene. Linksidene stavangerskolenes startportal på Internett, skolens hjemmesider og opplæringsprogrammet IKT for elever er initiert av Stavanger kommune til bruk for elever og lærere. I tillegg satses det på It s-learning, som er et nettbasert undervisningssted for elever og ansatte. Resultatet av disse satsningene gjør at skolene i Stavanger kommune står godt rustet til å ta fatt på utfordringene i læreplanen for Kunnskapsløftet. 14

15 Digital kompetanse Målsetting Elevene i Stavangerskolen skal gjennom det tiårige skoleløpet og gjennom arbeid i alle fag utvikle grunnleggende ferdigheter i digital kompetanse, slik at de blir i stand til å utnytte digitale verktøy i læringsarbeidet. Elevene skal også få et grunnlag til å ta IKT i bruk i arbeidsliv og fritid. Viktige suksessfaktorer Elevene bruker digitale verktøy i alle fag IKT-ansvarlig bidrar til økt pedagogisk bruk av digitale verktøy Skolen synliggjør digital kompetanse i alle fagenes årsplaner Skolen bruker it s learning aktivt Skolens ledelse kartlegger lærernes digitale kompetanse og initierer nødvendig opplæring Skolens ledelse, ansatte og elever gjør aktiv bruk av skolens hjemmesider Resultatoppnåelse vurderes gjennom Kommunal elevundersøkelse 3. årstrinn Elevundersøkelsen 7. og 10. årstrinn GSI-data, pc-tetthet It s learning, brukerfrekvens Plan for kvalitetsutvikling skolens rapportering Fotograf: Odd Atle Edvardsen 15

16 Andre sentrale satsingsområder God, bedre, best inneholder fire fokusområder, områder som er felles for alle skolene i Stavanger. Samtidig er det slik at skolene har forskjellige utfordringer, ulike områder de er flinke på og områder hvor det er behov for en ekstra innsats. Under følger noen slike sentrale satsingsområder. Det må understrekes at lista ikke er uttømmende, men inneholder eksempler på områder driftsstyrene ved den enkelte skole kan velge å legge inn i skolens planer som lokale satsingsområder. Engelsk Gode kunnskaper i engelsk er blitt en forutsetning for muligheter innenfor en rekke utdannings- og yrkesvalg. Engelsk har fått posisjon som det internasjonale morsmålet. Media generelt, og særlig nye medier som Internett, har i veldig høy grad engelsk som det mest fremtredende og retningsgivende språket. Gode kunnskaper i engelsk vil derfor være en forutsetning for å kunne navigere og fungere med et slikt mediebilde. Økende grad av internasjonalisering setter høye krav til kulturforståelde og kommunikasjon. Engelskkunnskaper er en nødvendighet i møte med og forståelse av utfordringene dette bringer med seg. Læreplanen for Kunnskapsløftet legger til rette for en fordypning i engelsk på trinn, og dette satsingsområdet er i tråd med de sentrale føringene og retningslinjene. Entreprenørskap Gjennom entreprenørskap og elevbedrift kan elevene oppleve ulike arbeidsmåter på nye læringsarenaer. Dette er en måte å arbeide på som gir elevene mulighet til å bygge videre på sine sterke sider. I entreprenørskap legges det vekt på at elevene får trening i å kunne se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø. I tillegg stimulerer entreprenørskap til kreativitet og til å utnytte egne kunnskaper og erfaringer gjennom å stole på seg selv og i samarbeid med andre. Entreprenørskap kan dessuten gi elevene en grunnleggende forståelse for innhold og prosess i hvordan å starte, drive og avvikle en elevbedrift. Forebygging Opplæringslovens 9A Stortinget har vedtatt en paragraf i opplæringsloven som omhandler elevenes arbeidsmiljø, både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. I Stavanger skal alle involverte parter i skolen arbeide for å nå målsettingen om at Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 16

17 Det foregår mye godt arbeid i skolene for å forebygge rus, mobbing, vold, rasisme og kriminalitet. Skolene har valgt forskjellige metoder. Det er viktig at skolene bygger metodevalgene sine på forskningsresultater. Tiltak bør velges ut fra en dokumentasjon på at de virker. For å hjelpe skolene til å få oversikt er det utarbeidet en boks med CD-er, DVD-er og papirbrosjyrer som skolen kan benytte i dette arbeidet. Hjem - skole I formålsparagrafen ( 1-2) i opplæringsloven er grunnskolens samarbeid med hjemmet trukket frem. Det ligger en klar statlig føring i å få til et godt samarbeid med foreldre/ foresatte. Samarbeidet med det kommunale foreldreutvalget er viktig i arbeidet med å utvikle foreldredeltakelse ved den enkelte skole og i det kommunale arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Det må legges opp til møteplasser og systemer for foreldremedvirkning i forhold til statlige og kommunale satsingsområder for kvalitetsutvikling og i forhold til den enkelte skoles satsingsområder. Skolene skal generelt stimulere til og utvikle et tettere samarbeid med foreldrene, slik at foreldrenes opplærings- og medansvar i forhold til skolen blir reelt. Det er viktig at skolene har spesiell fokus på å bruke FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) som høringsinstans i alle saker av betydning for samarbeidet mellom hjem og skole. Skolene skal ut fra læreplanen for Kunnskapsløftet legge til rette for samarbeid med hjemmet og gi god informasjon om hvordan opplæringa er lagt opp, hva elevene skal møte på de ulike trinn og hvilke arbeidsmåter som skal brukes. Kunst og kultur Kunst og kultur har stor egenverdi og står sentralt i arbeidet med å nå overordnede mål i læreplanen for Kunnskapsløftet. Gjennom møte med profesjonelle kulturytringer og egen utfoldelse på området, skal elevene utvikle sosial, kulturell og etisk kompetanse og legge vesentlige biter i puslespillet som skal skape det allmenndannende mennesket. Staten satser sterkt på å styrke kulturtilbudet gjennom Den kulturelle skolesekken, og Stavanger kommune bidrar også mye for å gi elevene et rikt kulturtilfang. Gjennom satsningen på Stavanger 2008 styrkes dette ytterligere. Ved å velge kunst og kultur som lokalt satsingsområde for skolen kan elevene gis en rikere hverdag med mange ulike stimulanser som bidrar til faglig utvikling på mange områder. Dette innebærer blant annet en styrking av de praktisk-estetiske fagene som musikk og kunst og håndverk. Det vil også bety at skolen må satse på å få økt kompetanse på disse fagområdene, både gjennom etterutdanning og nyrekruttering, og det forplikter i forhold til å satse på å bruke kunst og kultur aktivt i skolehverdagen. Fotograf: Jarle Aasland 17

18 Opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever I samsvar med bestemmelsene i opplæringsloven skal elever i Stavangerskolen med annet morsmål enn norsk og samisk få tilbud om særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den ordinære undervisningen i skolen. Ressursinnsatsen skal primært rettes inn mot de første årene elevene går i norsk skole. Den enkelte skole har ansvaret for å tilrettelegge og gjennomføre opplæringen. Johannes læringssenter har funksjon som ressurssenter for skolene når det gjelder denne opplæringen. Forskning viser at minoritetsspråklige elever generelt har et dårligere læringsutbytte i skolen enn etnisk norske elever. Oppbygging av skolenes kompetanse gjennom veiledning, etterutdanning og videreutdanning for lærere vil derfor fortsatt være et satsingsområde for Stavanger kommune. Realfag Resultatene fra de internasjonale undersøkelsene PISA og TIMSS gir et nedslående bilde av norske elevers kunnskaper og holdninger til realfag. Utdannings- og forskningsdepartementet har derfor utarbeidet en strategiplan for styrking av realfagene Realfag, naturligvis. Realfag vil si fagene matematikk, biologi, fysikk, kjemi og teknologi. Målsettingen med strategiplanen er å bedre kvaliteten på opplæringen med tanke på omfang, innhold, arbeidsmåter og relevans. Norske elever skal ha gode og allsidige kunnskaper og ferdigheter i matematikk og naturfagene. Opplæringen i realfag skal også bedres ved å øke lærernes kompetanse i fagene. 18

19 Samfunn og demokrati Begreper som demokrati, ytringsfrihet, likeverd og like muligheter er grunnsteiner i det samfunnet som er utviklet i Norge. Både i global og nasjonal sammenheng svekkes disse verdiene. Den alminnelige deltakelsen i demokratiske prosesser er sterkt fallende, og vi ser stadig oftere at meningsytringer gis en destruktiv og ikke konstruktiv form. Færre synes bevisste på det felles ansvaret vi har for å gjøre samfunnet rundt oss godt for alle. Ved å satse bevisst på arbeid med samfunnsfag og samfunnsengasjement, kan skolen bidra til å gi elevene bedre grunnlag for å forstå og ta valg som påvirker utviklingen. Gjennom elevmedvirkning kan elevene trenes i direkte utøvelse av demokrati. Gjennom ulike hjelpeaksjoner kan de trenes opp i å ta medansvar. Gjennom sterkt fokus på alle enkeltelevers sterke sider vekkes bevisstheten om likeverd. Ved valg av helhetsløsninger styrkes tanken om at alle må få muligheter. Å velge samfunnsfag og samfunnsengasjement som lokalt satsningsområde er et valg i retning av en av læreplanen for Kunnskapsløftets overordnede målsettinger: Å skape det samarbeidende menneske. Sosial kompetanse Elevene skal oppleve å være i et trygt miljø og ha en skolehverdag preget av positiv samhandling, av medinnflytelse og av gode relasjoner til medelever og tydelige voksne. Den sosiale kompetansen som elevene skal tilegne seg, må etterspørres, oppmuntres og verdsettes i læringsmiljøet rundt elevene. Videre må det legges til rette for muligheter til at de kan bruke sine ferdigheter. Dette innebærer at det ikke vil være tilstrekkelig å gjennomføre sosial læring i enkelte timer eller av enkelte lærere. Læring av sosiale ferdigheter må integreres i alle timer og alle fag. 19

20 Tilpasset opplæring er også viktig når det gjelder sosiale ferdigheter. Enkelte elever vil ha større vanskeligheter med å tilegne seg sosiale ferdigheter enn andre. Det er viktig at det legges til rette for at disse elevene får anledning til å oppøve sosial kompetanse. Vurdering Formålet med vurdering er å fremme læring og utvikling hos elever. Vurdering skal dokumentere kompetanse underveis og til slutt i opplæringsløpet og sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at alle elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud. Vurdering i grunnopplæringen inndeles i underveisvurdering og sluttvurdering. Disse har ulike formål. Det er derfor nødvendig at elever kjenner til formålet med vurdering før arbeidet starter, vet når de vurderes, hva de skal vurderes i forhold til og hvilken vurderingsform som skal benyttes. Vurdering i form av karakterer har lang tradisjon på ungdomstrinnet. På barnetrinnet har det ikke vært samme tradisjon for systematisk vurdering av elevene som på ungdomstrinnet. Vurdering etter læreplanen for Kunnskapsløftet vil innebære nye utfordringer for alle trinn. Fotograf: Jarle Aasland 20

21 Resultatmålsettinger Hensikten med en plan for kvalitetsutvikling er at grunnskolene i Stavanger over tid skal videreutvikle sin kompetanse og bedre sine resultater innenfor hvert av fokusområdene. Nedenfor presenteres et utvalg av indikatorer som samlet sett tar sikte på å gi informasjon om grad av resultatoppnåelse innenfor hvert enkelt fokusområde. I fremstillingen presenteres resultatmålsettingene for planperioden, resultater ved siste måling, samt hvor de ulike dataene er hentet. I tillegg til bruk av kvantitative data blir skolene årlig bedt om å gjennomføre en egenvurdering i forhold til grad av resultatoppnåelse for hvert av fokusområdene. Til sammen gir dette er godt grunnlag for drøfting om videre satsing både på kommunenivå og ved den enkelte skole. Indikatorene bygger på informasjon fra brukerundersøkelser, elevkartlegginger og annen statistisk informasjon. Noen av indikatorene er objektive kvalitetsindikatorer, eksempelvis kartleggingsresultater, mens resultater fra brukerundersøkelser uttrykker subjektiv kvalitet. Noen av områdene er enklere å finne egnede måleparametere for enn andre områder. Datafangst Resultatmålsettinger for kommunen samlet Resultater ved måling i 2006 TILPASSET OPPLÆRING LESING OG SKRIVING REGNING DIGITIAL KOMPETANSE Kommunal elevundersøkelse 3. trinn Elevundersøkelsen 7. trinn Elevundersøkelsen 10. trinn Foreldreundersøkelsen Lesekartlegging 2. trinn Nasjonal leseprøve 5. trinn Nasjonal leseprøve 8. trinn Elevundersøkelsen 7. trinn Lesekartlegging 9. trinn Elevundersøkelsen 10. trinn Karakterresultater Nasjonal prøve i regning 5. trinn Nasjonal prøve i regning 8. rinn Kartleggingsprøve 2. trinn Karakterresultater Elevundersøkelse 3. trinn Elevundersøkelsen 7.trinn Elevundersøkelsen 10.trinn GSI, pc-tetthet 80 % av elevene svarer at de i de fleste fag får faglig hjelp og støtte av lærerne når de trenger det. 60 % av elevene svarer at de i de fleste fag får være med på å velge mellom ulike oppgavetyper i fagene 70 BASIS-poeng på indikatoren Tilpasset opplæring 70 BASIS-poeng på indikatoren Tilpasset opplæring 70 BASIS-poeng på indikatoren Elevenes kompetanse 90 % av elevene skårer over kritisk grense (hefte 2) Resultat over landsgjennomsnittet Resultat over landsgjennomsnittet 80 % av elevene oppgir at de er fornøyde med skolebiblioteket. 80 % av elevene skårer over kritisk grense 90 % av elevene oppgir at de ofte/alltid får bruke skolebiblioteket når de har behov for det Eksamenskarakterer 10.trinn: Norsk hovedmål skriftlig 4,0 Resultat over landsgjennomsnittet Resultat over landsgjennomsnittet Resultat over landsgjennomsnittet Eksamenskarakterer 10.trinn: matematikk skriftlig 3,7 70 BASIS-poeng på spørsmålene: Får du bruke pc på skolen til å skrive setninger eller tekster? Bruker dere data i fagene på skolen? 70 % av elevene oppgir at PC/data brukes til - arbeid på skolen flere ganger i uken - skolearbeid hjemme 1gang/flere ganger pr uke 80 % av elevene oppgir at PC/data brukes til: - arbeid på skolen flere ganger i uken - til skolearbeid hjemme 1 gang/flere ganger pr uke 90 % av elevene oppgir at det svært ofte er mulig å bruke PC/ data/internett på skolen når de har behov for det. 4 elever pr pc 1 lærer pr pc 80 % 48 % Ny indikator 2007 Ny indikator poeng b-trinn 69 poeng u-trinn 92 % Avholdes første gang høsten 2007 Avholdes første gang høsten 2007 Nytt spørsmål våren % 85 % 3,8 4,0 (jenter) 3,7 (gutter) Avholdes første gang høsten 2007 Avholdes første gang høsten 2007 Utarbeides av direktoratet ,4 3,3 (jenter) 3,4 (gutter) 59 poeng 31 poeng Nye spørsmål våren 2007 Nye spørsmål våren % 5,8 elever pr pc 2,1 lærere pr pc It s learning 80 % av 7.klassingene, u-trinnselevene og skolenes ansatte (lærere og andre tilsatte) er pålogget hver måned 52 % u-elever 44 % ansatte som har tatt itslearning i bruk 21

22 Stavanger kommunes kvalitetssikringssystem I Forskrift til opplæringsloven 2-1 står det: Skolen og lærebedrifta skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. I 2-2 står det: Kommunen og fylkeskommunen skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innafor opplæringa. Stavanger kommunes kvalitetssikringssystem Begrepet kvalitet har ulike dimensjoner. I Plan for kvalitetsutvikling i Stavangerskolen legges det vekt på at kvalitetsbegrepet blant annet skal inkludere elevenes og de foresattes opplevelser av skolen og opplæringstilbudet. Det er elevenes opplevelse av læringsmiljøet som har konsekvenser for deres motivasjon, selvoppfatning, prestasjoner og handlinger. (Skaalvik og Skaalvik, -98) Skolenes forskjellighet medfører at skolene i Stavanger velger ulike innfallsvinkler og satsingsområder i utviklingen av læringsmiljøet. (Læringsmiljøet defineres i denne sammenheng som hele skolens virksomhet.) Til hjelp for skolene i den stadig pågående prosessen mot den gode skole, har Oppvekst og levekår utarbeidet egne elev- og foreldreundersøkelser. I tillegg gjennomfører skolene en rekke ulike kartlegginger. Videre har skoler med ungdomstrinn mulighet til å bruke karakterer og eksamensresultater i skolevurderingssammenheng. Systemet for kvalitetssikring i skolen i Stavanger kommune bygger på: BASIS balansert styring i Stavanger Dette it-baserte styringssystemet sammenstiller en rekke kvantitative styringsdata på følgende områder: brukertilfredshet, ansattetilfredshet, arbeidsprosesser og økonomi. Responsen en skriftlig tilbakemelding til den enkelte skole på bakgrunn av innhentede data fra blant annet BASIS, Skoleporten, Grunnskolens statistikk-innhenting og skolens egne plandokumenter. Responsdokumentet danner utgangspunkt for Dialogen Dialogen en oppfølgende samtale mellom skole og skoleeier ut fra resultater og spørsmålsstillinger som fremkommer i Responsen. Et mål med Dialogen er at Oppvekst og levekår skal få innblikk i skolens hverdag og praksis. Samtidig er det ønskelig at Dialogen også skal føre til at skolen får bekreftelse og støtte på god praksis, samt at eksisterende praksis blir utfordret. Avt ale om oppfølging Mot slutten av hver Dialogsamtale lages det en kort, skriftlig avtale om oppfølging innenfor de områder skolen ønsker å videreutvikle. Skolens oppfølgingsavtale inngår som ett av punktene i direktørens/skolesjefens ledersamtale med den enkelte rektor. Stavanger kommune forventer at skolene utarbeider et lokalt tilpasset kvalitetssikringssystem for sin virksomhet. Systemet bør inneholde en oversikt over hvilke brukerundersøkelser, kartlegginger etc. som skal avholdes, og tidspunkt for gjennomføring. Videre, hvem som har ansvar for gjennomføring og oppfølging, samt hvem som skal informeres om resultater, og hvilke parter som skal involveres i drøfting av resultater. 22

23 Rapportering Skolene blir årlig bedt om å rapportere grad av måloppnåelse i forhold til vedtatte fokusog satsingsområder. Rapporteringen har form som en egenvurdering, og har primært til hensikt å være et utgangspunkt for drøftinger og refleksjoner ved den enkelte skole. Samtidig gir skolenes tilbakemeldinger direktøren nyttig informasjon om skolenes arbeid med de ulike fokusområdene. 1 = I svært liten grad 6 = i svært stor grad Tilpasset opplæring Lærerne ved vår skole benytter læringsstøttende og diagnostiske prøver Ledelsen ved skolen disponerer de samlede ressursene effektivt, organiserer opplæringen og tilrettelegger innhold og arbeidsmåter for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Lærerne ved vår skole vektlegger kartlegging av elevenes læringspotensial Elevene ved vår skole får bruke sine sterke sider og preferanser for læring så ofte som mulig Elevene ved vår skole er med på å sette egne læringsmål og er delaktige i lage å egne arbeidsplaner ut fra sine evner og forutsetninger Elevene ved vår skole lærer hvordan de selv lærer best Elevene ved vår skole får velge blant ulike oppgavetyper, vanskegrad, tidsbruk, arbeidsmåter, læremidler og læringsarenaer Elevene ved vår skole skal kunne bedømme effektiviteten i egen læring LESING OG SKRIVING Lærerne ved vår skole synliggjør lesing og skriving som ferdighet i alle fagplaner Lærerne ved vår skole følger opp den enkelte elev med kartlegging av lese- og skriveferdigheter og setter inn tiltak ved behov Lærerne ved vår skole samarbeider med hjemmet for å gi elevene gode leseog skriveferdigheter Elevene ved vår skole opplever gjennom hele sitt 10-årige skoleløp en progresjon i forhold til å utvikle lese- og skriveferdigheter Elevene ved vår skole bruker biblioteket aktivt Elevene ved vår skole lærer om og benytter ulike lese- og skrivestrategier REGNING Lærerne ved vår skole synliggjør regning som ferdighet i alle fagplaner Lærerne ved vår skole følger opp den enkelte elev med kartlegging av regneferdigheter og setter inn tiltak ved behov Lærerne ved vår skole samarbeider med hjemmet for å gi elevene gode regneferdigheter Elevene ved vår skole benytter konkretiseringsmateriell og ulike læringsarenaer for å utvikle regneferdigheter Elevene ved vår skole lærer om og benytter ulike regnestrategier DIGITAL KOMPETANSE På vår skole synliggjøres digital kompetanse i alle fagenes årsplaner På vår skole brukes digitale verktøy i alle fag Vår skole bruker itslearning aktivt. Skolens ledelse kartlegger lærernes digitale kompetanse og initierer nødvendig opplæring. Skolens ledelse, ansatte og elever gjør aktiv bruk av skolens hjemmesider. IKT-ansvarlig bidrar til økt pedagogisk bruk av digitale verktøy. 23

24 Konsulent: Servicetorget - forsidebilde: Siv Egeli - Layout/trykk: Impress Oppvekst og levekår Ny Olavskleiv 6, 4008 Stavanger Telefon Faks

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES 2013 2015 GOD BEDRE BEST 1 Innledning Kvalitetsutviklingsplan for skolen i Agdenes for perioden 2013-2013 er nyutviklet. Den skal ivareta helhet og sammenheng

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage

Stadig bedre. Kvalitetsplan for 2007 2011. Barnehage Stadig bedre Kvalitetsplan for 2007 2011 Barnehage Forord Nye kvalitetsutviklingsplaner for barnehage, skole og skolefritidsordning skal vise helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for barnehage-

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO 2011 2015

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 Fritid på skolen Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 Fritid på skolen Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder i kvalitetsplanen... 10 Sosial kompetanse gjennom lek...11

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Plan for fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole / SFO og ungdomsskole Aktiv, sosial og frisk! PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I STAVANGER KOMMUNE Aktiv, sosial og frisk Stavanger,

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ringebuskolen på vei mot 2027 Skolepolitisk kvalitets- og utviklingsplan

Ringebuskolen på vei mot 2027 Skolepolitisk kvalitets- og utviklingsplan Ringebuskolen på vei mot 2027 Skolepolitisk kvalitets- og utviklingsplan Vedtatt i kommunestyret 25.11.2014 (K-sak 082/14) 1 Innledning Formålet med «Ringebuskolen på vei mot 2027. Skolepolitisk kvalitets-

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Stadig bedre! Kvalitetsplan for barnehage 2011 2015

Stadig bedre! Kvalitetsplan for barnehage 2011 2015 Stadig bedre! Kvalitetsplan for barnehage 2011 2015 STADIG BEDRE! Kvalitetsplan for barnehage 2011 2015 Innhold Forord...6 Innledning...7 Visjon...8 Barnet som medskaper...9 Barnehagen som språklig arena...

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Kvalitet i Hammerfestskolen. Kvalitetsplan - Lokale mål 2013-2016. Sammen for Hammerfestskolen

Kvalitet i Hammerfestskolen. Kvalitetsplan - Lokale mål 2013-2016. Sammen for Hammerfestskolen Kvalitet i Hammerfestskolen Kvalitetsplan - Lokale mål 2013-2016 Sammen for Hammerfestskolen Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Skolens oppdrag... 5 Fra Hammerfest-skolene til Hammerfestskolen... 5 Kvalitet

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole 2010-2011 Visjon: Hovedmål: - oppvekstarena for framtida Skolen skal arbeide etter mål og retningslinjer gitt i sentrale og kommunale planer. Skolen skal

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Styring av Osloskolen

Styring av Osloskolen Styring av Osloskolen Mål- og resultatstyring Rapportering og oppfølging Kvalitetskommuneprogrammet, 02.12.08 Unni Mortensen, i Oslo 172 undervisningssteder 137 grunnskoler 26 videregående skoler 6 voksenopplæringssentre

Detaljer

KVALITETSPLAN SKOLE RENNESØY KOMMUNE 2014-2017

KVALITETSPLAN SKOLE RENNESØY KOMMUNE 2014-2017 KVALITETSPLAN SKOLE RENNESØY KOMMUNE 2014-2017 1 Forord 3 Innledning 4 Ny kvalitetsplan 6 Satsingsområdene 6 Læringsplakaten 8 Lesing og skriving 9 Vurdering for læring og utvikling 11 Regning 13 Rennesøy

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

LEKENDE LÆRING KVALITETSPLAN FOR SFO I BÆRUM 2013 2016

LEKENDE LÆRING KVALITETSPLAN FOR SFO I BÆRUM 2013 2016 LEKENDE LÆRING KVALITETSPLAN FOR SFO I BÆRUM 2013 2016 1 Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage

Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage Bakgrunn: Utdannings- og forskningsdepartementet pålegger den enkelte skole- og barnehageeier å ha et system for evaluering/kvalitetssikring.

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer