Barn som pårørende når foreldre har revmatisk sykdom
|
|
- Lukas Bråten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barn som pårørende når foreldre har revmatisk sykdom Masteroppgave i sosialt arbeid. Bente Fridtjofsen, sosionom mars 2014
2 Bakgrunn for valg av tema Egne praksiserfaringer Foreldrenes egne betraktninger i samtaler med dem som pasienter Voksne pasienter tar sjelden selv uoppfordret opp barna som tema Sykdom begrenser dem i foreldrerollen opplevelse av å ikke strekke til. Bekymrer seg, har dårlig samvittighet Hvordan har egentlig barna til foreldre med kronisk sykdom det? Er det noe vi i hjelpeapparatet kan bidra? Problemstilling: Hvordan erfarer unge sin hverdag med en revmatisk syk forelder?
3 Lovverket rundt barn som pårørende Helsepersonelloven 10 A: Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barna av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom kan ha som følge av foreldrenes sykdom» Lovverket gir ingen klare avgrensninger med hensyn til hvilke barn som kommer inn under begrepet alvorlig somatisk sykdom I lovforarbeidet uttaler departementet at helsepersonell bør være oppmerksom på alle barn som kan få hverdagen sin vesentlig påvirket som følge av foreldrenes helsetilstand. Formålet med loven er å hjelpe de unge og familien til å håndtere de utfordringene sykdommen medfører. Noen sykdomsplager/diagnoser synes i sterkere grad enn andre å vekke helsepersonells oppmerksomhet ang. barna - kroniske sykdommer som smertelidelser og revmatiske sykdommer ikke blant disse.
4 Mange uavklarte spørsmål Blant annet: Har det å ha en forelder med revmatisk sykdom betydning for barn og unges helse- og utviklingsbetingelser? Er dette i så fall en gruppe som hjelpeapparatet bør ha oppmerksomhet mot? På hvilken måte kan hjelpeapparatet eventuelt bidra? For å utvikle kunnskap om hvordan det er for barn og unge å leve med en revmatisk syk forelder, er det viktig å også inkludere de unges egne fortellinger og virkelighetsforståelse i kunnskapsgrunnlaget. Så langt er det i hovedsak de voksnes stemmer som er kommet fram gjennom forskning. De unges erfaringer og forståelse kan være et viktig bidrag med tanke på å styrke og videreutvikle arbeidet rundt barn som pårørende. Det er ikke alltid de voksnes forståelse av barnas situasjon er i overensstemmelse med barnas egne opplevelser (Watson et al. 2006).
5 Revmatiske sykdommer Finnes ca. 200 ulike revmatiske diagnoser. Ca nordmenn har fått stilt en revmatisk diagnose. Blant de vanligste er Leddgikt og psoriasisleddgikt (ca 1 % av befolkningen) Barneleddgikt Spondylartropatier, bl.a Bekhterev (0,5-2 %) Sjøgrens syndrom (ca 0,5 %) SLE (lupus) Sklerodermi Vaskulitter Fibromyalgi (ikke-inflammatorisk revmatisk sykdom) (ca 3-4 %) Artroser (slitasjegikt).
6 Symptomer og funksjonsnedsettelse ved leddgikt Revmatiske sykdommer kan angripe ledd, muskler, senefester, hud, lunger, slimhinner og andre organer. Stivhet og nedsatt bevegelighet. Smerter. Redusert kraft og motorikk, manglende evne til å gripe/bære - håndtere redskaper o.l. Fatigue (tretthet, utmattethet, konsentrasjonsvansker) er et av de mest funksjonsnedsettende symptom ved kronisk sykdom hos kvinner. Vanlig hos kvinner med leddgikt.
7 Leddgikt, forts. Ved sykdomsdebut i tidlig voksenliv er leddgikt 4-5 ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Halvparten av pasientene med leddgikt har til enhver tid moderate eller alvorlige funksjonsproblemer Kvinner rapporterer om mer alvorlige symptomer enn menn, noe som forklares med at kvinner har et mer alvorlig sykdomsbilde enn menn. Sykdommen får oftest større konsekvenser når den angriper tidlig. Sykdomsdebut hos kvinner topper seg mellom år og år. Medikamentell behandling ofte vanskeliggjort ifm graviditet og fødsel, fordi det kan være skadelig for foster og ammende barn. Leddgikt kan forverres etter to til seks måneder etter fødsel. Leddgikt er blant de diagnosene som medfører høy risiko for uførhet blant den voksne befolkningen Ikke diagnosen, men symptombilde/ funksjonsnivå som har betydning for barna.
8 Psykososiale faktorer og leddgikt Oppsummerte studier av sammenhenger mellom psykososiale faktorer og leddgikt viser overvekt av negative faktorer (Bradley 2013): Psykiske plager i form av angst og depresjon hos mellom % av pasientene Leddgiktpasienter med psykiske plager rapporterer mer smerter, mer smertefulle ledd og mindre bevegelighet enn pasienter uten psykiske plager Over halvparten av pasienter med revmatisk sykdom opplever at sykdommen innvirker på muligheten til å delta i sosial aktivitet, den påvirker kommunikasjon og følelsesmessig fungering. Over halvparten beskriver at den påvirker familielivet. Søvnproblemer, hovedsakelig pga smerter Mange strever med å klare jobben og har lite overskudd til andre gjøremål De mange belastninger i dagliglivet kan virke som stressorer på den psykososiale helsen. Tap av identitet, jobb, verdsatte aktiviteter og endringer i roller påvirker selvbildet. Samtidig kan sykdommen i seg selv være et angrep på selvfølelsen, ved at symptomer som kroniske smerter, tretthet, redusert bevegelse og funksjon, samt endringer i utseende og kropp gjør selvfølelsen utsatt.
9 Forskning rundt barnas situasjon. Kvalitativ studie av mødre med leddgikt viser at leddgikt har en betydelig innvirkning på foreldrerollen, overvekt av negative faktorer (Backman & al. 2007). Fatigue kan gi seg uttrykk i foreldrefunksjonene, f.eks ved redusert oppmerksomhet, sensitivitet og respons overfor barnet. (White, White og Fox 2009). Metaanalyse viser økt risiko for både internaliserende og eksternaliserende atferdsvansker hos barn av foreldre med kroniske lidelser (mange ulike diagnoser, også kreft) sammenlignet med friske. Økt risiko i ikke-kreftstudier, ved yngre barn, yngre syke foreldre, dårlig økonomi, langvarig sykdom, syke mødre og aleneforeldre (Sieh et al. 2010).
10 Forskning, forts. Dearden & Becker (2004) undersøkte livssituasjonen til 6000 barn med syke familiemedlemmer. Finner at barn allerede fra 8-10 årsalder begynner å overta omsorgsoppgaver og andre praktiske oppgaver knyttet til husholdet i familier hvor foreldrene er syke. Over halvparten av disse lever i aleneforelder-familier. Det er i langt de fleste tilfeller mødre med kroniske somatiske sykdommer som har behov for hjelp. Større risiko for internaliserende enn eksternaliserende problemer hos barn og unge med kronisk syke foreldre (Barkmann et al. 2007, Sieh et al. 2012). Ikke bare sykdommen i seg selv, men familiesituasjonen, relasjoner, samspill og egenskaper ved de enkelte familiemedlemmene har betydning for å forstå sammenheng mellom sykdom og barns psykososiale helse. Internaliserende problematikk forklares i stor grad med forhold i familien, mens eksternaliserende vansker i hovedsak har sammenheng med individuelle egenskaper hos den unge (Sieh et al. 2012).
11 Metode Kvalitativ undersøkelse funn kan ikke generaliseres Gir innblikk i erfaringene til noen ungdommer. Kvalitative studier gir mulighet for å gå i dybden, en bedre forståelse av hvordan de unge selv erfarer det å leve i en familie med sykdom. 6 unge/ungdommer alder år, alle med mødre med leddgikt. Semistrukturert intervju, 4 hjemme hos den unge og 2 på mitt kontor på sykehuset.
12 Informantene Alle bor i Nordland, byområder og større/mindre tettsteder. Èn av mødrene i fast arbeid, de øvrige har uførestønad eller arbeidsavklaringspenger. Med ett unntak bor alle foreldre med ektefelle eller samboer. Alle ektefeller/samboere i ordinært arbeid. Kun en av de unge bor fast sammen med søsken. Alle unntatt èn av de unge er i utdanning. To deltar i organisert aktivitet, de øvrige har tidligere vært aktiv. Èn opplyser at moren har hatt leddgikt siden den unge ble født. To oppgir at morens sykdomsutbrudd ligger ca 2-3 år tilbake i tid, de øvrige var mellom 5 og 10 år da de ble klar over at moren hadde leddgikt.
13 En kategoribasert presentasjon av informantene Den skjermede Hjelperen Den distanserte Kategoriene blitt til på bakgrunn av karakteristiske kjennetegn ved de unges involvering i forholdet til moren som revmatisk syk. Jeg har valgt begrep som gjenspeiler de unges egen forståelse, slik den fremkommer gjennom samtalene.
14 Den skjermede Beskriver en selvstendig og selvhjulpen mamma som tar ansvar for det meste av gjøremål hjemme, delegerer i liten grad oppgaver til øvrige familiemedlemmer, avviser tilbud om hjelp. Beskriver moren som en av de mest aktive foreldrene i klassen. Den skjermede har gjennom barneårene ikke reflektert over at moren har vært syk. Etter hvert som den unge har blitt eldre har hun blitt mer oppmerksom på hvordan moren strever, ser at moren har dårlige dager. «Jeg har sett det av og til at hun har måttet gå og lagt seg, at hun har vondt i hodet og vært skikkelig dårlig». «hun burde jo ikke gjøre alt hun gjør hjemme, men likevel strekker hun seg enda mer for at vi skal få det bra».
15 Den skjermede, forts. Den unge har aldri snakket med moren eller med noen andre om morens sykdom. «Det eneste jeg vet er at man får ondt i leddene, det har jeg funnet ut av navnet, liksom». Den unge mener moren har latt være å snakke om sykdommen for å skåne henne. «Hun har valgt å holde oss liksom litt utenfor, for at vi ikke skal føle oss så skyldig i alt det her eller ja, sånn at vi ikke skal bekymre oss».
16 Hjelperen Mor hatt leddgikt gjennom store deler av den unges oppvekst. Mor åpen overfor familien om hvordan sykdommen hemmer henne og ber aktivt om hjelp fra den unge. Fars arbeid krever mye av hans tid og begrenser hans mulighet for å bidra med gjøremål i hjemmet, større del av oppgavene faller på den unge. Moren bruker mye tid på aktiviteter utenfor hjemmet og hjelperen bekymrer seg for om dette skal slå tilbake på moren dersom hun presser seg for langt. «jeg tror ikke hun får slappe av så mye som hun trenger, hun blir veldig utmattet og det kan føre til depresjon og sånn»
17 Hjelperen, forts. Hjelperen forstår at sykdommen hemmer moren og medføre plager i form av smerter og slitenhet som gjør mange dagligdagse oppgaver vanskelig for moren å ivareta. Hjelperen bidrar med mange oppgaver, bla. rengjøring, matlaging, innkjøp, påkledning. Hjelpen motivert ut fra å lette belastningene for moren. Hun har ikke så mye overskudd, altså så jeg prøver å hjelpe til da. Og så er det sånn med husstell og sånn, støvsuging og sånn det får hun vondt i skuldrene av, så det prøver jeg å ta meg av.
18 Den distanserte Moren hatt sykdom over lang tid. Skilte foreldre begge foreldre etablert med ny samboer/familie. Delt bosted, stadig større del av tiden hos far. Den distanserte beskriver en oppvekst der han tidlig måtte bli selvhjulpen mener selv dette har bidratt til at han nå føler seg selvstendig og uavhengig. Den distanserte vet lite om morens sykdom moren har ikke snakket om sykdommen. Mor ivaretar det meste av oppgaver hjemme, også når den distanserte bor hos moren.
19 Den distanserte, forts. Økende bevissthet rundt morens plager etter hvert som han selv er blitt eldre, ser f.eks at moren kan bli liggende hele dager, kan ha vansker for å kjøre bil, r med å håndtere redskaper m.m. Tross dette oppfatter den distanserte at far har større behov for hans hjelp enn moren, og den unge har bevisst valgt å bruke mye av sin tid på å hjelpe til med oppgaver i fars nye familie. Dette valget medfører at den unge samtidig distanserer seg fra situasjonen hos mor og hennes evt. behov for hjelp. Når jeg er hos pappa så tar jeg ut av oppvaskmaskinen, setter på klær og tar ut, og henger opp..og alt sånn, jeg gjør alt det mamma gjør her. Det har blitt en vane, rett og slett, å gjøre alle de tingene.
20 Hovedtema i de unges fortellinger I datagrunnlaget fremkommer tre hovedtema som rommer mye av det de unge har formidlet i samtalene: 1) Kunnskap (bl.a informasjon til den unge, andres kjennskap) 2) Ansvar og deltakelse i familielivet (praktisk hjelp/omsorg ) 3) Relasjoner og samhandling (følelsesmessig klima)
21 1. Kunnskap det å vite og forstå Informasjon til den unge: Hjelperen har god innsikt i hvordan leddgikten begrenser morens funksjonsnivå de observasjoner hjelperen gjør samsvarer med hans bakenforliggende forståelse av sykdomsproblematikken. Den skjermede og den distanserte har så godt som aldri snakket med moren om sykdomsplagene. Etter hvert som de er blitt eldre har de sett at moren strever, men mangler konkret kunnskap å fortolke sine observasjoner opp mot. De gir uttrykk for usikkerhet og bekymring rundt hvordan moren egentlig har det. Ingen av de unge har fått tilbud om informasjon fra andre, noe flere stiller seg undrende til særlig hjelperne. Samtlige etterspør mer informasjon. «egentlig er det jo litt rart at jeg ikke vet mer om hva som foregår, hun har jo hatt sykdommen siden jeg ble født. Det burde være slik at man fikk vite litt om sykdommen når man ble gammel nok til å forstå».
22 Kunnskap, forts. Diffuse fenomen, som å være smerteplaget, trøtt og mangle overskudd og energi, kan være vanskelig å forstå for andre enn den syke selv. Informasjon og kunnskap er viktig for å hjelpe de unge til å et mest mulig realistisk bilde. De unges beskrivelse av tausheten rundt sykdommen og sykdommens innvirkning på familielivet er i tråd med funn i tidligere studier (Sørfonden 2009, Elstad, Grue og Eriksen 2005).
23 Kunnskap, forts. Nettverk som ressurs - informasjon til andre: To av hjelperne har informert sine venner om morens sykdom. «Da var det greit at de visst, sånn for å forstå at hvis mamma var veldig sliten og hadde mye vondt, så måtte vi dra en annen plass. Det har jo alltid vært sånn at når jeg har sett at hun har hatt veldig vondt, så har vi heller vært ute». Ingen av de øvrige unge har fortalt andre spesifikt om morens sykdom. Ingen av de unge er kjent med at skolen e.a. er informert om morens sykdom. Ingen av de unge har erfart at skolen eller andre har spurt rundt morens sykdom eller avklart behov for tilrettelegging eller annen støtte.
24 Kunnskap, forts. Nettverk som ressurs - informasjon til andre: Hjelperen mener det er viktig at skole og andre i nettverket rundt familien kjenner til sykdomsproblematikken og hvordan den kan innvirke på familien. «Det kan være en stor fordel egentlig, at de skjønner hvordan du har det hjemme. For det har jo faktisk mye med hverdagen, med hvordan man gjør det på skolen eller på andre ting». Betydningen av støtte utenfor familien understøttes av tidl. studier. Positive relasjoner til lærere fremheves som viktig for de unge, bl.a gjennom lærers følelsesmessige engasjement og skolens mulighet for støtte (Sieh et al. 2013, Scottish Goverment 2010).
25 2. Ansvar og deltakelse i familielivet Fordeling av arbeidsoppgaver: Familiene har et tradisjonelt kjønnsrollemønster, der mor har hovedansvaret for husholdet. I familien til den skjermede og den distanserte ivaretar moren i all hovedsak oppgavene selv: «.det er nesten som hun overarbeider seg, føler jeg da. Hvis hun har vondt i leddene sine, så står hun likevel på kjøkkenet og lager mat, driver og plukker opp absolutt alt og setter seg alltid i arbeid. Og hvis pappa skal hjelpe henne, så bare dytter hun ham bort. Så hun lar ingen andre hjelpe henne». Hjelperen tilpasser, i langt større grad enn den skjermede og den distanserte, sin praktiske hverdag til morens behov og setter av mye tid til oppgaver som må ivaretas i hjemmet, samt omsorgsoppgaver. Ingen oppgir familie/nettverk rundt som støttespillere/hjelpere, i all hovedsak ivaretar familien alene alle oppgaver knyttet til husholdet.
26 Ansvar og deltakelse, forts. For hjelperen kan det være utfordrende å balansere oppgavene som skal ivaretas hjemme med andre behov: «Når pappa er hjemme, da er jeg mest ute med venner og sånn. Når pappa er borte, så kan det jeg vet ikke krasje litt. Jeg får ikke tid til å dra på trening, og gjøre skolearbeid og være sammen med venner». «det er ting jeg ikke helt har fått gjort i tide, for at jeg har måttet hjelpe til hjemme» Hjelperen beskriver en hverdag der omfanget av oppgaver kan blir så store at han føler seg sliten. På den andre siden forteller han også om dårlig samvittighet hvis han føler han ikke hjelper nok til. Også den distanserte og den skjermede tilpasser gjøremål i hverdagen til morens sykdom, men da i hovedsak med å unnlate å be moren om hjelp og heller selv ta større ansvar for egen hverdag og egne gjøremål.
27 Ansvar og deltakelse, forts. Endring i roller og funksjoner avhengig av tidspunkt for morens sykdom: Sykdommen har ikke medført omveltninger/nye rutiner i de familiene hvor mor har hatt leddgikt fra barna var små. En av hjelperne beskriver sin rolle som hjelper slik: «Det har bare blitt sånn. Det var sånn når jeg var liten også, at mamma ropte på meg når det var noe som skulle gjøres, når hun skulle ha hjelp». En annen hjelper beskriver store endringer - fikk en rekke ekstra oppgaver og økt ansvar da moren ble syk. Moren greide heller ikke lengre å være med på aktiviteter de tidligere hadde gjort sammen, noe den unge gav uttrykk for var svært trist.
28 Ansvar og deltakelse, forts. Mine funn understøtter tidligere studier, bl.a ang. økt arbeids- og omsorgsbelastning for barn av kronisk syke foreldre, samt at foreldre med kroniske sykdommer kan ha større utfordringer enn friske med å delta i barnas hverdagsliv (Korneluk og Lee 1998, Dearden og Becker 2004). Barn med kronisk syke foreldre har økt risiko for å utvikle psykososiale vansker. Dette forklares bl.a med barnas opplevelse av sosial isolasjon, fordi foreldre ikke har kapasitet til å engasjere seg og delta i aktiviteter med barna. Mindre tid og rom for felles aktivitet påvirker igjen de følelsesmessige båndene mellom barn og foreldre (Sieh et al. 2012).
29 3. Relasjoner og samhandling Hjelperen opplever at kommunikasjonen i familien er preget av åpenhet og stor takhøyde, med rom for alle aspekter av følelsesregisteret, f.eks å gi uttrykk for opplevelse av for stort press eller urettferdighet. Han beskriver nære relasjoner og et styrket samhold setter dette i sammenheng med er morens sykdom lært å ta hensyn og ha omtanke for og stille opp for hverandre.
30 Relasjoner og samhandling, forts. Den skjermede og den distanserte beskriver mer lukket kommunikasjon generelt lite dialog familiemedlemmene imellom. Den skjermede trekker fram tausheten som en barriere, som skaper avstand til moren. Hun ønsker en mer åpen dialog og mener dette kunne endret hennes rolle i familien og bidratt til en nærere relasjon til moren. «Jeg synes det har ødelagt mye at jeg ikke har visst at jeg har en syk mamma»
31 Relasjon og samhandling, forts. Både hjelperen og den skjermede beskriver mødre som kan bli anspent og stresset, som ofte kan være i dårlig humør og som lett blir irriterte. Hjelperen setter svingninger i morens humør i sammenheng med de belastningene sykdommen medfører, blant annet smerteproblematikken. «..og det er klart, hvis hun er i dårlig humør eller sliten og sånn, så smitter det jo over». Når moren har dårlige sykdomsperioder prøver hjelperen å unngå å belaste moren unødig. «Ja, jeg merker det godt det er mye opp og ned, så det er jo sånn at nå har jeg lært meg å kjenne mamma, så jeg vet at når hun er sånn og sånn i humøret, så jeg prøver liksom å ikke tilpasse meg, men jeg prøver liksom å ta hensyn til at noen dager så er hun ikke i humør, så jeg må ikke presse på noe som kan gjøre det verre».
32 Relasjoner og samhandling, forts. Konflikter og dårlig stemning gjør inntrykk på de unge. Enkelte opplever lange perioder med taushet som belastende, noen beskriver vansker med å konsentrere seg på skolen. En av informantene oppgir morens dårlige humør og hyppige konflikter hjemme som det vanskeligste med å ha en syk mor og det som mest påvirker relasjonen til moren. De unge har ikke snakket med andre om disse forholdene.
33 Relasjoner og samhandling, forts. Å skjerme hverandre: Ikke bare mødrene som skjermer de unge, også de unge forsøker å skåne moren og prøver å finne løsninger som unngår å belaste forelderen. «Når jeg vet at hun er syk, så har jeg liksom trukket meg litt tilbake og gjort ting selv, ikke spurt om noe og sånne ting». Det kan dreie seg om å la være å spørre om tjenester eller penger, eller skåne moren for problemer eller bekymringer i den unges egen hverdag. Alternativt avventer de unge med å ta opp ting med moren til hun har en bedre dag.
34 Relasjoner og samhandling, forts. Både hjelperen og den skjermede bekymrer seg for moren. «jeg tror det ligger i den naturlige reaksjonen at man blir redd for folk man er glad i. I hvert fall når man er liten og har vært avhengig av moren din noen år og så ser du at hun har vondt, da tenker du over hvordan hun har det og hva som skjer». Den skjermede uttrykker usikkerhet rundt hvordan sykdommen egentlig påvirker morens liv, urolig for konsekvenser hvis moren presser seg for langt. «Og jeg får så dårlig samvittighet over hvordan det har vært fra jeg var lita, at jeg har bedt så mye av henne. Jeg tenkte ikke noe over det, jeg tenkte hun var frisk og så har hun egentlig hatt skikkelig vondt. Så jeg er redd for at det skal gjøre noe med henne, en eller annen dag, at hun blir utmattet. Jeg er redd for det, jeg er livredd for det».
35 Relasjoner og samhandling, forts. De unge beskriver mange belastninger knyttet til følelsesmessige aspekter med å en syk forelder, som også er synliggjort i tidligere studier (Bradley 2013, White et al. 2009,Sieh et al. 2006, Helland og Mathiesen 2009).
36 Oppsummert De unges erfaringer med å leve med en revmatisk syk forelder samsvarer i stor grad med funn fra andre studier med annen sykdomsproblematikk. Samtlige unge har erfaringer med at morens sykdom påvirker deres hverdag, for de fleste både på det praktiske og det følelsesmessige planet. Positive aspekter som styrket samhold og nærhet, økt selvstendighet og modenhet, økt bevissthet rundt verdier i livet og styrking av empati. Belastende forhold som mangel på åpenhet og involvering, omfattende arbeidsoppgaver, humørsvingninger, høyt konfliktnivå, bekymringer for morens helse, utfordringer i kommunikasjon og samspill. Betydningen av forelderens sykdomsmestring for de pårørendes situasjon understøttes av en rekke andre studier (Metzing-Blau & Scnepp 2008, Backmann et al. 2008, Sieh et al. 2013). Behov for tiltak både overfor den voksne, i form av hjelp til å leve best mulig med sykdommen og til barna, for å ivareta deres behov for informasjon, støtte og /hjelp i hverdagen.
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerVoksne for Barn 2014
Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerMarianne Hedlund Høgskolen i Telemark
Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie
DetaljerHva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013
Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerDet eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen
Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen qnår bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien qnår de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerER DET RART DET KAN VÆRE
ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no
Detaljer28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)
Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
Detaljer«Jeg vil være datter, ikke pleier!»
«Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING
DetaljerMødre med innvandrerbakgrunn
Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerWenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11
Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Innsikt i og forståelse for ekteparenes opplevelser ved leddgikt Sykdomsforløp kan påvirkes av pasienten,
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerMin Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerEn ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap
En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for valg av tema Komplisert transplantasjon Om lag 30% får postoperative komplikasjoner med påfølgende
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerBAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerNyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST
Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerHOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR
HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?
DetaljerBarn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
DetaljerStiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud
Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for
DetaljerBarn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering
Barn som pårørende - søskengruppe, barnehabilitering Søsken i familien Å se på familien som helhet har ikke alltid vært fremtredende innen helsevesenet. mye oppmerksomhet har vært gitt til den som har
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerEt annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD
Et annerledes søskenliv Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søsken? En annerledes søskenrelasjon? Et annerledes familieliv? En annerledes psyke eller annen input i utviklingen på godt og vondt?
DetaljerFibromyalgi og mikrotrening
Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerÅ navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere
Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle
DetaljerJeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets
DetaljerPROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014
PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerNår mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva
DetaljerSamhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen
Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Trond Haagensen Sosionom
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
Detaljer