Barn som pårørende når foreldre har revmatisk sykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn som pårørende når foreldre har revmatisk sykdom"

Transkript

1 Barn som pårørende når foreldre har revmatisk sykdom Masteroppgave i sosialt arbeid. Bente Fridtjofsen, sosionom mars 2014

2 Bakgrunn for valg av tema Egne praksiserfaringer Foreldrenes egne betraktninger i samtaler med dem som pasienter Voksne pasienter tar sjelden selv uoppfordret opp barna som tema Sykdom begrenser dem i foreldrerollen opplevelse av å ikke strekke til. Bekymrer seg, har dårlig samvittighet Hvordan har egentlig barna til foreldre med kronisk sykdom det? Er det noe vi i hjelpeapparatet kan bidra? Problemstilling: Hvordan erfarer unge sin hverdag med en revmatisk syk forelder?

3 Lovverket rundt barn som pårørende Helsepersonelloven 10 A: Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barna av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom kan ha som følge av foreldrenes sykdom» Lovverket gir ingen klare avgrensninger med hensyn til hvilke barn som kommer inn under begrepet alvorlig somatisk sykdom I lovforarbeidet uttaler departementet at helsepersonell bør være oppmerksom på alle barn som kan få hverdagen sin vesentlig påvirket som følge av foreldrenes helsetilstand. Formålet med loven er å hjelpe de unge og familien til å håndtere de utfordringene sykdommen medfører. Noen sykdomsplager/diagnoser synes i sterkere grad enn andre å vekke helsepersonells oppmerksomhet ang. barna - kroniske sykdommer som smertelidelser og revmatiske sykdommer ikke blant disse.

4 Mange uavklarte spørsmål Blant annet: Har det å ha en forelder med revmatisk sykdom betydning for barn og unges helse- og utviklingsbetingelser? Er dette i så fall en gruppe som hjelpeapparatet bør ha oppmerksomhet mot? På hvilken måte kan hjelpeapparatet eventuelt bidra? For å utvikle kunnskap om hvordan det er for barn og unge å leve med en revmatisk syk forelder, er det viktig å også inkludere de unges egne fortellinger og virkelighetsforståelse i kunnskapsgrunnlaget. Så langt er det i hovedsak de voksnes stemmer som er kommet fram gjennom forskning. De unges erfaringer og forståelse kan være et viktig bidrag med tanke på å styrke og videreutvikle arbeidet rundt barn som pårørende. Det er ikke alltid de voksnes forståelse av barnas situasjon er i overensstemmelse med barnas egne opplevelser (Watson et al. 2006).

5 Revmatiske sykdommer Finnes ca. 200 ulike revmatiske diagnoser. Ca nordmenn har fått stilt en revmatisk diagnose. Blant de vanligste er Leddgikt og psoriasisleddgikt (ca 1 % av befolkningen) Barneleddgikt Spondylartropatier, bl.a Bekhterev (0,5-2 %) Sjøgrens syndrom (ca 0,5 %) SLE (lupus) Sklerodermi Vaskulitter Fibromyalgi (ikke-inflammatorisk revmatisk sykdom) (ca 3-4 %) Artroser (slitasjegikt).

6 Symptomer og funksjonsnedsettelse ved leddgikt Revmatiske sykdommer kan angripe ledd, muskler, senefester, hud, lunger, slimhinner og andre organer. Stivhet og nedsatt bevegelighet. Smerter. Redusert kraft og motorikk, manglende evne til å gripe/bære - håndtere redskaper o.l. Fatigue (tretthet, utmattethet, konsentrasjonsvansker) er et av de mest funksjonsnedsettende symptom ved kronisk sykdom hos kvinner. Vanlig hos kvinner med leddgikt.

7 Leddgikt, forts. Ved sykdomsdebut i tidlig voksenliv er leddgikt 4-5 ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Halvparten av pasientene med leddgikt har til enhver tid moderate eller alvorlige funksjonsproblemer Kvinner rapporterer om mer alvorlige symptomer enn menn, noe som forklares med at kvinner har et mer alvorlig sykdomsbilde enn menn. Sykdommen får oftest større konsekvenser når den angriper tidlig. Sykdomsdebut hos kvinner topper seg mellom år og år. Medikamentell behandling ofte vanskeliggjort ifm graviditet og fødsel, fordi det kan være skadelig for foster og ammende barn. Leddgikt kan forverres etter to til seks måneder etter fødsel. Leddgikt er blant de diagnosene som medfører høy risiko for uførhet blant den voksne befolkningen Ikke diagnosen, men symptombilde/ funksjonsnivå som har betydning for barna.

8 Psykososiale faktorer og leddgikt Oppsummerte studier av sammenhenger mellom psykososiale faktorer og leddgikt viser overvekt av negative faktorer (Bradley 2013): Psykiske plager i form av angst og depresjon hos mellom % av pasientene Leddgiktpasienter med psykiske plager rapporterer mer smerter, mer smertefulle ledd og mindre bevegelighet enn pasienter uten psykiske plager Over halvparten av pasienter med revmatisk sykdom opplever at sykdommen innvirker på muligheten til å delta i sosial aktivitet, den påvirker kommunikasjon og følelsesmessig fungering. Over halvparten beskriver at den påvirker familielivet. Søvnproblemer, hovedsakelig pga smerter Mange strever med å klare jobben og har lite overskudd til andre gjøremål De mange belastninger i dagliglivet kan virke som stressorer på den psykososiale helsen. Tap av identitet, jobb, verdsatte aktiviteter og endringer i roller påvirker selvbildet. Samtidig kan sykdommen i seg selv være et angrep på selvfølelsen, ved at symptomer som kroniske smerter, tretthet, redusert bevegelse og funksjon, samt endringer i utseende og kropp gjør selvfølelsen utsatt.

9 Forskning rundt barnas situasjon. Kvalitativ studie av mødre med leddgikt viser at leddgikt har en betydelig innvirkning på foreldrerollen, overvekt av negative faktorer (Backman & al. 2007). Fatigue kan gi seg uttrykk i foreldrefunksjonene, f.eks ved redusert oppmerksomhet, sensitivitet og respons overfor barnet. (White, White og Fox 2009). Metaanalyse viser økt risiko for både internaliserende og eksternaliserende atferdsvansker hos barn av foreldre med kroniske lidelser (mange ulike diagnoser, også kreft) sammenlignet med friske. Økt risiko i ikke-kreftstudier, ved yngre barn, yngre syke foreldre, dårlig økonomi, langvarig sykdom, syke mødre og aleneforeldre (Sieh et al. 2010).

10 Forskning, forts. Dearden & Becker (2004) undersøkte livssituasjonen til 6000 barn med syke familiemedlemmer. Finner at barn allerede fra 8-10 årsalder begynner å overta omsorgsoppgaver og andre praktiske oppgaver knyttet til husholdet i familier hvor foreldrene er syke. Over halvparten av disse lever i aleneforelder-familier. Det er i langt de fleste tilfeller mødre med kroniske somatiske sykdommer som har behov for hjelp. Større risiko for internaliserende enn eksternaliserende problemer hos barn og unge med kronisk syke foreldre (Barkmann et al. 2007, Sieh et al. 2012). Ikke bare sykdommen i seg selv, men familiesituasjonen, relasjoner, samspill og egenskaper ved de enkelte familiemedlemmene har betydning for å forstå sammenheng mellom sykdom og barns psykososiale helse. Internaliserende problematikk forklares i stor grad med forhold i familien, mens eksternaliserende vansker i hovedsak har sammenheng med individuelle egenskaper hos den unge (Sieh et al. 2012).

11 Metode Kvalitativ undersøkelse funn kan ikke generaliseres Gir innblikk i erfaringene til noen ungdommer. Kvalitative studier gir mulighet for å gå i dybden, en bedre forståelse av hvordan de unge selv erfarer det å leve i en familie med sykdom. 6 unge/ungdommer alder år, alle med mødre med leddgikt. Semistrukturert intervju, 4 hjemme hos den unge og 2 på mitt kontor på sykehuset.

12 Informantene Alle bor i Nordland, byområder og større/mindre tettsteder. Èn av mødrene i fast arbeid, de øvrige har uførestønad eller arbeidsavklaringspenger. Med ett unntak bor alle foreldre med ektefelle eller samboer. Alle ektefeller/samboere i ordinært arbeid. Kun en av de unge bor fast sammen med søsken. Alle unntatt èn av de unge er i utdanning. To deltar i organisert aktivitet, de øvrige har tidligere vært aktiv. Èn opplyser at moren har hatt leddgikt siden den unge ble født. To oppgir at morens sykdomsutbrudd ligger ca 2-3 år tilbake i tid, de øvrige var mellom 5 og 10 år da de ble klar over at moren hadde leddgikt.

13 En kategoribasert presentasjon av informantene Den skjermede Hjelperen Den distanserte Kategoriene blitt til på bakgrunn av karakteristiske kjennetegn ved de unges involvering i forholdet til moren som revmatisk syk. Jeg har valgt begrep som gjenspeiler de unges egen forståelse, slik den fremkommer gjennom samtalene.

14 Den skjermede Beskriver en selvstendig og selvhjulpen mamma som tar ansvar for det meste av gjøremål hjemme, delegerer i liten grad oppgaver til øvrige familiemedlemmer, avviser tilbud om hjelp. Beskriver moren som en av de mest aktive foreldrene i klassen. Den skjermede har gjennom barneårene ikke reflektert over at moren har vært syk. Etter hvert som den unge har blitt eldre har hun blitt mer oppmerksom på hvordan moren strever, ser at moren har dårlige dager. «Jeg har sett det av og til at hun har måttet gå og lagt seg, at hun har vondt i hodet og vært skikkelig dårlig». «hun burde jo ikke gjøre alt hun gjør hjemme, men likevel strekker hun seg enda mer for at vi skal få det bra».

15 Den skjermede, forts. Den unge har aldri snakket med moren eller med noen andre om morens sykdom. «Det eneste jeg vet er at man får ondt i leddene, det har jeg funnet ut av navnet, liksom». Den unge mener moren har latt være å snakke om sykdommen for å skåne henne. «Hun har valgt å holde oss liksom litt utenfor, for at vi ikke skal føle oss så skyldig i alt det her eller ja, sånn at vi ikke skal bekymre oss».

16 Hjelperen Mor hatt leddgikt gjennom store deler av den unges oppvekst. Mor åpen overfor familien om hvordan sykdommen hemmer henne og ber aktivt om hjelp fra den unge. Fars arbeid krever mye av hans tid og begrenser hans mulighet for å bidra med gjøremål i hjemmet, større del av oppgavene faller på den unge. Moren bruker mye tid på aktiviteter utenfor hjemmet og hjelperen bekymrer seg for om dette skal slå tilbake på moren dersom hun presser seg for langt. «jeg tror ikke hun får slappe av så mye som hun trenger, hun blir veldig utmattet og det kan føre til depresjon og sånn»

17 Hjelperen, forts. Hjelperen forstår at sykdommen hemmer moren og medføre plager i form av smerter og slitenhet som gjør mange dagligdagse oppgaver vanskelig for moren å ivareta. Hjelperen bidrar med mange oppgaver, bla. rengjøring, matlaging, innkjøp, påkledning. Hjelpen motivert ut fra å lette belastningene for moren. Hun har ikke så mye overskudd, altså så jeg prøver å hjelpe til da. Og så er det sånn med husstell og sånn, støvsuging og sånn det får hun vondt i skuldrene av, så det prøver jeg å ta meg av.

18 Den distanserte Moren hatt sykdom over lang tid. Skilte foreldre begge foreldre etablert med ny samboer/familie. Delt bosted, stadig større del av tiden hos far. Den distanserte beskriver en oppvekst der han tidlig måtte bli selvhjulpen mener selv dette har bidratt til at han nå føler seg selvstendig og uavhengig. Den distanserte vet lite om morens sykdom moren har ikke snakket om sykdommen. Mor ivaretar det meste av oppgaver hjemme, også når den distanserte bor hos moren.

19 Den distanserte, forts. Økende bevissthet rundt morens plager etter hvert som han selv er blitt eldre, ser f.eks at moren kan bli liggende hele dager, kan ha vansker for å kjøre bil, r med å håndtere redskaper m.m. Tross dette oppfatter den distanserte at far har større behov for hans hjelp enn moren, og den unge har bevisst valgt å bruke mye av sin tid på å hjelpe til med oppgaver i fars nye familie. Dette valget medfører at den unge samtidig distanserer seg fra situasjonen hos mor og hennes evt. behov for hjelp. Når jeg er hos pappa så tar jeg ut av oppvaskmaskinen, setter på klær og tar ut, og henger opp..og alt sånn, jeg gjør alt det mamma gjør her. Det har blitt en vane, rett og slett, å gjøre alle de tingene.

20 Hovedtema i de unges fortellinger I datagrunnlaget fremkommer tre hovedtema som rommer mye av det de unge har formidlet i samtalene: 1) Kunnskap (bl.a informasjon til den unge, andres kjennskap) 2) Ansvar og deltakelse i familielivet (praktisk hjelp/omsorg ) 3) Relasjoner og samhandling (følelsesmessig klima)

21 1. Kunnskap det å vite og forstå Informasjon til den unge: Hjelperen har god innsikt i hvordan leddgikten begrenser morens funksjonsnivå de observasjoner hjelperen gjør samsvarer med hans bakenforliggende forståelse av sykdomsproblematikken. Den skjermede og den distanserte har så godt som aldri snakket med moren om sykdomsplagene. Etter hvert som de er blitt eldre har de sett at moren strever, men mangler konkret kunnskap å fortolke sine observasjoner opp mot. De gir uttrykk for usikkerhet og bekymring rundt hvordan moren egentlig har det. Ingen av de unge har fått tilbud om informasjon fra andre, noe flere stiller seg undrende til særlig hjelperne. Samtlige etterspør mer informasjon. «egentlig er det jo litt rart at jeg ikke vet mer om hva som foregår, hun har jo hatt sykdommen siden jeg ble født. Det burde være slik at man fikk vite litt om sykdommen når man ble gammel nok til å forstå».

22 Kunnskap, forts. Diffuse fenomen, som å være smerteplaget, trøtt og mangle overskudd og energi, kan være vanskelig å forstå for andre enn den syke selv. Informasjon og kunnskap er viktig for å hjelpe de unge til å et mest mulig realistisk bilde. De unges beskrivelse av tausheten rundt sykdommen og sykdommens innvirkning på familielivet er i tråd med funn i tidligere studier (Sørfonden 2009, Elstad, Grue og Eriksen 2005).

23 Kunnskap, forts. Nettverk som ressurs - informasjon til andre: To av hjelperne har informert sine venner om morens sykdom. «Da var det greit at de visst, sånn for å forstå at hvis mamma var veldig sliten og hadde mye vondt, så måtte vi dra en annen plass. Det har jo alltid vært sånn at når jeg har sett at hun har hatt veldig vondt, så har vi heller vært ute». Ingen av de øvrige unge har fortalt andre spesifikt om morens sykdom. Ingen av de unge er kjent med at skolen e.a. er informert om morens sykdom. Ingen av de unge har erfart at skolen eller andre har spurt rundt morens sykdom eller avklart behov for tilrettelegging eller annen støtte.

24 Kunnskap, forts. Nettverk som ressurs - informasjon til andre: Hjelperen mener det er viktig at skole og andre i nettverket rundt familien kjenner til sykdomsproblematikken og hvordan den kan innvirke på familien. «Det kan være en stor fordel egentlig, at de skjønner hvordan du har det hjemme. For det har jo faktisk mye med hverdagen, med hvordan man gjør det på skolen eller på andre ting». Betydningen av støtte utenfor familien understøttes av tidl. studier. Positive relasjoner til lærere fremheves som viktig for de unge, bl.a gjennom lærers følelsesmessige engasjement og skolens mulighet for støtte (Sieh et al. 2013, Scottish Goverment 2010).

25 2. Ansvar og deltakelse i familielivet Fordeling av arbeidsoppgaver: Familiene har et tradisjonelt kjønnsrollemønster, der mor har hovedansvaret for husholdet. I familien til den skjermede og den distanserte ivaretar moren i all hovedsak oppgavene selv: «.det er nesten som hun overarbeider seg, føler jeg da. Hvis hun har vondt i leddene sine, så står hun likevel på kjøkkenet og lager mat, driver og plukker opp absolutt alt og setter seg alltid i arbeid. Og hvis pappa skal hjelpe henne, så bare dytter hun ham bort. Så hun lar ingen andre hjelpe henne». Hjelperen tilpasser, i langt større grad enn den skjermede og den distanserte, sin praktiske hverdag til morens behov og setter av mye tid til oppgaver som må ivaretas i hjemmet, samt omsorgsoppgaver. Ingen oppgir familie/nettverk rundt som støttespillere/hjelpere, i all hovedsak ivaretar familien alene alle oppgaver knyttet til husholdet.

26 Ansvar og deltakelse, forts. For hjelperen kan det være utfordrende å balansere oppgavene som skal ivaretas hjemme med andre behov: «Når pappa er hjemme, da er jeg mest ute med venner og sånn. Når pappa er borte, så kan det jeg vet ikke krasje litt. Jeg får ikke tid til å dra på trening, og gjøre skolearbeid og være sammen med venner». «det er ting jeg ikke helt har fått gjort i tide, for at jeg har måttet hjelpe til hjemme» Hjelperen beskriver en hverdag der omfanget av oppgaver kan blir så store at han føler seg sliten. På den andre siden forteller han også om dårlig samvittighet hvis han føler han ikke hjelper nok til. Også den distanserte og den skjermede tilpasser gjøremål i hverdagen til morens sykdom, men da i hovedsak med å unnlate å be moren om hjelp og heller selv ta større ansvar for egen hverdag og egne gjøremål.

27 Ansvar og deltakelse, forts. Endring i roller og funksjoner avhengig av tidspunkt for morens sykdom: Sykdommen har ikke medført omveltninger/nye rutiner i de familiene hvor mor har hatt leddgikt fra barna var små. En av hjelperne beskriver sin rolle som hjelper slik: «Det har bare blitt sånn. Det var sånn når jeg var liten også, at mamma ropte på meg når det var noe som skulle gjøres, når hun skulle ha hjelp». En annen hjelper beskriver store endringer - fikk en rekke ekstra oppgaver og økt ansvar da moren ble syk. Moren greide heller ikke lengre å være med på aktiviteter de tidligere hadde gjort sammen, noe den unge gav uttrykk for var svært trist.

28 Ansvar og deltakelse, forts. Mine funn understøtter tidligere studier, bl.a ang. økt arbeids- og omsorgsbelastning for barn av kronisk syke foreldre, samt at foreldre med kroniske sykdommer kan ha større utfordringer enn friske med å delta i barnas hverdagsliv (Korneluk og Lee 1998, Dearden og Becker 2004). Barn med kronisk syke foreldre har økt risiko for å utvikle psykososiale vansker. Dette forklares bl.a med barnas opplevelse av sosial isolasjon, fordi foreldre ikke har kapasitet til å engasjere seg og delta i aktiviteter med barna. Mindre tid og rom for felles aktivitet påvirker igjen de følelsesmessige båndene mellom barn og foreldre (Sieh et al. 2012).

29 3. Relasjoner og samhandling Hjelperen opplever at kommunikasjonen i familien er preget av åpenhet og stor takhøyde, med rom for alle aspekter av følelsesregisteret, f.eks å gi uttrykk for opplevelse av for stort press eller urettferdighet. Han beskriver nære relasjoner og et styrket samhold setter dette i sammenheng med er morens sykdom lært å ta hensyn og ha omtanke for og stille opp for hverandre.

30 Relasjoner og samhandling, forts. Den skjermede og den distanserte beskriver mer lukket kommunikasjon generelt lite dialog familiemedlemmene imellom. Den skjermede trekker fram tausheten som en barriere, som skaper avstand til moren. Hun ønsker en mer åpen dialog og mener dette kunne endret hennes rolle i familien og bidratt til en nærere relasjon til moren. «Jeg synes det har ødelagt mye at jeg ikke har visst at jeg har en syk mamma»

31 Relasjon og samhandling, forts. Både hjelperen og den skjermede beskriver mødre som kan bli anspent og stresset, som ofte kan være i dårlig humør og som lett blir irriterte. Hjelperen setter svingninger i morens humør i sammenheng med de belastningene sykdommen medfører, blant annet smerteproblematikken. «..og det er klart, hvis hun er i dårlig humør eller sliten og sånn, så smitter det jo over». Når moren har dårlige sykdomsperioder prøver hjelperen å unngå å belaste moren unødig. «Ja, jeg merker det godt det er mye opp og ned, så det er jo sånn at nå har jeg lært meg å kjenne mamma, så jeg vet at når hun er sånn og sånn i humøret, så jeg prøver liksom å ikke tilpasse meg, men jeg prøver liksom å ta hensyn til at noen dager så er hun ikke i humør, så jeg må ikke presse på noe som kan gjøre det verre».

32 Relasjoner og samhandling, forts. Konflikter og dårlig stemning gjør inntrykk på de unge. Enkelte opplever lange perioder med taushet som belastende, noen beskriver vansker med å konsentrere seg på skolen. En av informantene oppgir morens dårlige humør og hyppige konflikter hjemme som det vanskeligste med å ha en syk mor og det som mest påvirker relasjonen til moren. De unge har ikke snakket med andre om disse forholdene.

33 Relasjoner og samhandling, forts. Å skjerme hverandre: Ikke bare mødrene som skjermer de unge, også de unge forsøker å skåne moren og prøver å finne løsninger som unngår å belaste forelderen. «Når jeg vet at hun er syk, så har jeg liksom trukket meg litt tilbake og gjort ting selv, ikke spurt om noe og sånne ting». Det kan dreie seg om å la være å spørre om tjenester eller penger, eller skåne moren for problemer eller bekymringer i den unges egen hverdag. Alternativt avventer de unge med å ta opp ting med moren til hun har en bedre dag.

34 Relasjoner og samhandling, forts. Både hjelperen og den skjermede bekymrer seg for moren. «jeg tror det ligger i den naturlige reaksjonen at man blir redd for folk man er glad i. I hvert fall når man er liten og har vært avhengig av moren din noen år og så ser du at hun har vondt, da tenker du over hvordan hun har det og hva som skjer». Den skjermede uttrykker usikkerhet rundt hvordan sykdommen egentlig påvirker morens liv, urolig for konsekvenser hvis moren presser seg for langt. «Og jeg får så dårlig samvittighet over hvordan det har vært fra jeg var lita, at jeg har bedt så mye av henne. Jeg tenkte ikke noe over det, jeg tenkte hun var frisk og så har hun egentlig hatt skikkelig vondt. Så jeg er redd for at det skal gjøre noe med henne, en eller annen dag, at hun blir utmattet. Jeg er redd for det, jeg er livredd for det».

35 Relasjoner og samhandling, forts. De unge beskriver mange belastninger knyttet til følelsesmessige aspekter med å en syk forelder, som også er synliggjort i tidligere studier (Bradley 2013, White et al. 2009,Sieh et al. 2006, Helland og Mathiesen 2009).

36 Oppsummert De unges erfaringer med å leve med en revmatisk syk forelder samsvarer i stor grad med funn fra andre studier med annen sykdomsproblematikk. Samtlige unge har erfaringer med at morens sykdom påvirker deres hverdag, for de fleste både på det praktiske og det følelsesmessige planet. Positive aspekter som styrket samhold og nærhet, økt selvstendighet og modenhet, økt bevissthet rundt verdier i livet og styrking av empati. Belastende forhold som mangel på åpenhet og involvering, omfattende arbeidsoppgaver, humørsvingninger, høyt konfliktnivå, bekymringer for morens helse, utfordringer i kommunikasjon og samspill. Betydningen av forelderens sykdomsmestring for de pårørendes situasjon understøttes av en rekke andre studier (Metzing-Blau & Scnepp 2008, Backmann et al. 2008, Sieh et al. 2013). Behov for tiltak både overfor den voksne, i form av hjelp til å leve best mulig med sykdommen og til barna, for å ivareta deres behov for informasjon, støtte og /hjelp i hverdagen.

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Bergen, februar 2012 Hilde Jeanette Løberg Spesialkonsulent KoRus Sør, Borgestadklinikken Hilde.jeanette.loberg@borgestadklinikken.no www.borgestadklinikken.no Tre

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Fibromyalgi og mikrotrening

Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen qnår bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien qnår de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes

Detaljer

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Innsikt i og forståelse for ekteparenes opplevelser ved leddgikt Sykdomsforløp kan påvirkes av pasienten,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14 v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DE PÅFØLGENDE BILDENE DANNER UTGANGSPUNKT FOR EN DIALOG MELLOM KÅRE JOHANSSON OG RANDI ABRAHAMSEN. Diabetes og psykisk helse hos

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet. Barneansvarlige. Å snakke med barn

Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet. Barneansvarlige. Å snakke med barn Hvordan kan en dysfunksjonell familie påvirke barnet Barneansvarlige Å snakke med barn Gunnar Eide -08 Hva kan barna merke? Følelsesmessige svingninger og uforutsigbarhet. Daglig fungering, svingninger

Detaljer

Legeerklæring for adoptivsøker

Legeerklæring for adoptivsøker Legeerklæring for adoptivsøker Ved søknad om adopsjon, skal legeerklæring følge som vedlegg til søknaden. Legeerklæringen skal dokumentere søkers fysiske og psykiske helsetilstand. 1 Adoptivsøkere må ha

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner 1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Lisbet Grut, mag.art. Seniorforsker SINTEF, avd. Helse 1 Koordinerte og sammenhengende

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Vekst i det vanskelige

Vekst i det vanskelige Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer