Utviklingsplan for Blefjell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan for Blefjell 2004-2025"

Transkript

1 Utviklingsplan for Blefjell Utarbeidet i integrert prosess med kommunedelplan for Blefjell i 2004

2 Innhold 1 Innledning Blefjell - en sovende skjønnhet Blefjells identitet og profil Strategi for utvikling av Blefjell Potensiale for næringsutvikling og verdistigning: Virkning av lokalt driftsselskap Økt etterspørsel etter varer og tjenester som følge av byggeaktivitet og økt bruk Standardheving av eksisterende hytter Nybygging Virkninger av økt bruk Formuesøkning Oppsummering Miljø Områdetilpasset utbygging Hensyn til villrein Estetikk og landskapstilpasning Øvrige miljøaspekter Sti- og løypeplan Veisystem Sammenbindingsvei nord-sør Veiløsning mot Jondalen Adkomstveier Økonomiske beregninger Vann og avløp Organisering og finansiering Betydningen av kommunedelplanen

3 1 Innledning Blefjell 2010 AS legger med dette fram Utviklingsplanen for Flesberg kommunes del av Blefjell. Området omfatter hele fjellet fra Nordre Ble mot Rollag kommune til Søndre Ble mot Kongsberg kommune, samt avgrenset mot kommunene Tinn og Notodden i vest. Arbeidet med Utviklingsplanen er utført i siste halvdel av 2003 og første halvdel av 2004, parallelt og integrert med kommunedelplanen for Blefjell. Utviklingsplanen innebærer et strategidokument som synliggjør muligheter og viktige forutsetninger for reisemålsutvikling, hytteutvikling og Blefjell som næringsressurs. Utviklingsplanen med felles strategier og konkret plan for tiltak fra grunneiere, kommune og næringslivet i Flesberg skal vi sikre både en bærekraftig utvikling og en kommersiell utnytting av verdiene på Blefjell. Integreringen med kommunedelplanen skal skape den nødvendige forutsigbarhet i forhold til myndighetene. Utviklingsplanen er finansiert av Blefjell2010 AS, Buskerud Fylkeskommune, Innovasjon Norge, og grunneierne som har deltatt i utvalgte pilotområder. Ragnhild Kvernberg og Espen Eliassen, Re-Plan AS, Hemsedal, har stått for prosjekt- og prosessledelse samt reisefaglig rådgivning. Utviklingsplanen er ført i pennen av Odd Harald Hauge for Blefjell Utvikling BA ved Dag Åsmund Bilstad som prosjektansvarlig. Blefjell 2010 AS har koordinert planprogrammet for Blefjell og kommunedelplanen i Flesberg kommune. Som viktig basis for Utviklingsplanarbeidet nevnes spesielt: Forstudie til Utviklingsplan Blefjell 2015 på oppdrag av, utført av Preview AS april 2002 Planprogram for Kommunedelplan og Utviklingsplan for Blefjell v/ Flesberg Kommune og Blefjell2010 AS, vedtatt av Flesberg kommunestyre juni 2003 Prosjektplan for Utviklingsplanarbeidet, desember 2003 Hovedprinsipper for plan og utviklingsløsninger på Blefjell, vedtatt av Flesberg kommunestyre desember 2003 For øvrig har rådmannens rådgivende styringsgruppe for Kommunedelplanen og Utviklingsplanen bidratt med innspill til planleggingen. Den har vært bredt sammensatt med representanter fra det politiske miljø, kommunal administrasjon,, Foreningen Blefjell, hytteeiere/velforeninger, grunneiere og næringsliv. Utviklingsplanen vil være styringsredskap i årene som kommer for alle involverte i utviklingen av Blefjell i Flesberg kommune især for grunneiere og næringsliv. Kreativitet, nødvendig risikovilje og seriøst målrettet arbeide i tråd med markedets ønsker og et utvidet samarbeid - vil være basis for å utløse den utvikling som vi nå strekker oss mot i replanleggingen av Blefjell. Planarbeidet har vært utfordrende og krevd mye innsats blant de involverte. Å realisere plan i henhold til visjonen og profilen til en opplevd virkelighet vil kreve det samme. Men vi kan klare det i fellesskap. 3

4 2 Blefjell - en sovende skjønnhet Blefjell var et av de første fjellområder i Norge som ble utbygget som turistmål, med en betydelig utbygging på 60- og 70-tallet. Området bærer preg av denne tidlige utbyggingen, som skjedde individuelt og spredt, og med lave krav til standard målt mot nåtidens krav. Verken vei, vann, kloakk eller strøm ble ansett som nødvendig i den samtid hvor den største del av Blefjellutbyggingen fant sted. Det var den allmenne lørdagsfri fra midt på 70-tallet som ga grunnlaget for den dramatiske økning i bruk av fritidsboliger. De fleste fjellområder i Norge er utbygget og utviklet i de siste tretti år, og fremstår i dag som mer tilrettelagte og eksklusive enn Blefjell. Dette har ført til at Blefjell har mistet en tidligere ledende posisjon, og i dag henger etter, både i bruksmengde og i verdiutvikling. Rent konkret kan dette måles gjennom brukerundersøkelser og gjennom relativt lave priser på tomter og hytter. Blefjell har imidlertid ikke mistet de naturgitte forutsetninger og fordeler som førte til den tidlige populariteten. Det er fortsatt kortere reisetid fra sentrale Østlands-områder til Blefjell enn det er til noe annet sted med tilsvarende fjellopplevelser. Og Blefjell har de naturgitte forutsetninger for å være et ledende turområde både sommer og vinter. Det handler om å utnytte disse fortrinn igjen, i pakt med samfunnsutviklingen. Etterslepet i utviklingen av Blefjell som turistområde har også betydelige ringvirkninger for kommunen og dens innbyggere, som ikke får realisert det næringspotensiale som ligger i området. Flesbergs del av Blefjell har i dag i overkant av 2400 hytter med overveiende lav til middels standard, og det innebærer et stort potensiale for modernisering. Samtidig vil en replanlegging av Blefjell gi mange muligheter for ny utvikling der hvor det ligger til rette for det, uten at det innebærer noen forringelse av naturopplevelsen eller naturtilbudet. Ny utbygging kan i mange tilfelle være utløsende for mulighetene til fremtidsrettede vann og avløpsløsninger, i stedet for mangelfulle eller ulovlige installasjoner. Økt verdiskaping og bedre arealutnyttelse i områder som allerede er tatt i bruk til utbygging er i tråd med nasjonale målsettinger for bærekraftig utvikling, det er viktig for næringslivet i Flesberg og det følger opp prinsippene i Buskerud fylkeskommunes retningslinjer for bærekraftig hytteutvikling i Buskerud. 4

5 3 Blefjells identitet og profil Innenfor en tidshorisont på tyve år, frem til 2025, er det et overordnet mål å øke den lokale verdiskapning for bygda og grunneierne. Det skal skje innenfor en bærekraftig forvaltning som sikrer naturverdier og muligheter for fremtidige generasjoner. For å kunne nå dette målet må det skapes og formidles en identitet og profil for Blefjell som samsvarer med områdets naturlige fortrinn, og som brukerne oppfatter som riktig og dekkende. Gjennom et omfattende og grundig planarbeid med grunneiere, næringsdrivende, hytteeiere og konsulenter, er det skapt en visjon for det fremtidige Blefjell. Gjennom å forfølge og oppnå denne visjonen vil man også nå de overordnede mål for utviklingsplanen. Visjonen for Blefjell sammenfattes slik: Blefjell skal være det foretrukne fritidsområde for familier på Østlandet I denne visjonen er det foretatt viktige avgrensninger og valg. Markedsområdet er Østlandet, man skal utnytte nærheten til store befolkningssentra. Med familier menes ikke i hovedsak barnefamilier, da også par med voksne barn er en meget stor og sentral brukergruppe. Derimot sier det noe om at man ikke skal forsøke å være et ungdomssted, i konkurranse med de mest profilerte alpindestinasjoner. Uttrykket fritidsområde henspeiler åpenbart på turopplevelser sommer og vinter, men er ikke avgrenset til dette. Brukere tilbringer det meste av sin fritid på Blefjell, som på andre steder, innendørs. Erkjennelsen av dette er viktig, fordi det innebærer at det må tilrettelegges for en vesentlig høyere innestandard hos brukere som etterspør dette. Det innebærer vann, avløp, strøm, tv og bredbånd. Vei helt frem til hytta vil også oppfattes som en del av innestandard. For å oppnå visjonen om å være det foretrukne fritidsområde for familier på Østlandet kreves det en klar plan, en strategi. 5

6 4 Strategi for utvikling av Blefjell Utviklingsplanen beskriver en rekke strategiske tiltak for å gi Blefjell den ønskede profil og identitet. Gode veiløsninger. Det gjelder både gode veier til og fra fjellet, og bedre kommunikasjon internt på fjellet gjennom en sambindingsvei nord-syd. Dette ivaretar både konkurransefortrinnet reisetid, og gjør det lettere for brukere å benytte de ulike deler av fjellet. - Høy kvalitet på langrennsløyper, stier og sykkelveier. Brukerne skal vite at det alltid er meget godt tilrettelagt; ikke bedre noe annet sted. - Legge til rette for høyere standard på vei, vann, avløp, strøm for flest mulig av de eksisterende 2400 hytter. - Forbedre og styrke de to eksisterende alpintilbud, gjennom å vektlegge de ulike fortrinn, og øke begge steders kundegrunnlag gjennom sammenbindingsvei. - Skape forutsigbare og enkle retningslinjer og godkjenningsprosedyrer for modernisering/påbygging/ombygging av eksisterende hytter. - Skape en visuell oppfatning av Blefjell som ett fjell, gjennom merking, skilting, profilering og markedsføring. - Gjennomføre opprydding og forskjønningstiltak. - Skape en bærekraftig finansiering av fellesgodene, som løyper, brøyting, skilting etc som gjør dette stabilt og uavhengig av enkeltpersoners dugnadsvilje og evne. - Styrke de fem områdesentra som i dag er på fjellet gjennom økt kundegrunnlag for hver enkelt og tilrettelegging av nye tjenester. - Tilrettelegge nye utbyggingsområder med høy standard, som vil heve hele fjellets profil. Strategien bygger på privat hytteturisme som bærebjelken. Det kan være grunnlag for en forsiktig utvikling av utleieenheter og ny servicevirksomhet, men det er betydelig større risiko knyttet til slike prosjekter. Det unike med Blefjell er at replanlegging og modernisering kan utløse stor aktivitet uten at det innebærer behov for store investeringer fra eksterne kilder. Summen av 2400 hytteeieres utviklingsplaner og investeringer vil over tid bety store beløp, men med lav risiko. En viktig del av utviklingsplanen har skjedd i 4 utvalgte pilotområder, som er beskrevet i vedlegg. Disse områdene har ulike fortrinn og utfyller hverandre, og til sammen gir de et godt bilde av mangfoldet på Blefjell. Det er hensikten at erfaringene fra disse pilotområdene skal bidra til utviklingen i de øvrige delområdene på fjellet. Hvert punkt i den strategien som er beskrevet over, blir igjen et mål for det videre arbeid. I Utviklingsplanen beskrives hvilken strategi som skal følges for å nå de målsettingene som punktene over representerer. 6

7 5 Potensiale for næringsutvikling og verdistigning: 5.1 Virkning av lokalt driftsselskap Realisering av Utviklingsplanen krever etablering av et felles driftsselskap for hele fjellet. Det krever finansieringsordninger, og både organisering og finansiering er beskrevet i Utviklingsplanen. Etablering av en bærekraftig modell vil ta tid, og må basere seg på videreutvikling av dagens modell med stor grad av frivillig innsats. Over tid skal dette erstattes av betalte tjenester, på et nivå som er anslått til 3 millioner kroner årlig. Omregnet i helårs arbeidsplasser tilsvarer dette 6-7 arbeidsplasser. 5.2 Økt etterspørsel etter varer og tjenester som følge av byggeaktivitet og økt bruk Standardheving av eksisterende hytter Flere forhold taler for en sterkt økende interesse for standardheving på eksisterende hytter. Det gjelder samfunnsutviklingen generelt med økt realinntekt, generasjonsskifte på mange hytter, men først og fremst de tiltak som følger av Utviklingsplanen. Det gjelder lettere adgang til standardheving, enklere saksbehandling og økt attraktivitet på området. Dersom i gjennomsnitt 8 prosent av hyttene oppgraderes i hvert år, som tilsier at alle er oppgradert i løpet av 13 år, vil omlag 200 hytter gjennomgå en slik oppgradering kroner er et gjennomsnitt for oppgradering (vei, vann, strøm, nytt bad, påbygg etc). Det gir en årlig etterspørsel etter varer og tjenester på 80 millioner kroner. 7

8 5.2.2 Nybygging Utviklingsplanen legger opp til innfylling i utvalgte områder, samt nybygging av høystandard hytter i nye områder. Alle disse vil være høystandard hytter med en antatt byggekost på halvannen million kroner i gjennomsnitt. 40 nye hytter per år gir en årlig etterspørsel på 60 millioner kroner. Total etterspørsel etter varer og tjenester gjennom bygging blir totalt 140 millioner. Det er opp til det lokale næringsliv å sikre en størst mulig andel av dette, noe som kan gi grunnlag for mange nye arbeidsplasser over lang tid Virkninger av økt bruk All tilgjengelig statistikk viser at høyere hyttestandard gir økt bruk sannsynligvis en dobling. Dersom 2000 av 2400 hytter over de neste år oppgraderes, vil bruken øke fra dagens anslåtte 20 dager til 60 dager. Med 4 personer per hytte vil antall gjestedøgn på Blefjell øke med (40 døgn x 4 personer x 2000 hytter) Dersom hver person, forsiktig anslått, etterspør varer og tjenester for 200 kroner per døgn i dagligvarer, heiskort, bensin, kioskvarer etc vil etterspørselen øke med 64 millioner kroner. Dette er etterspørsel som det lokale næringsliv har stor mulighet for å sikre seg. 8

9 5.3 Formuesøkning Den nye tomtefesteloven har sannsynligvis fraranet grunneiere en betydelig del av den formuesøkning man kan vente som følge av Utviklingsplanen for Blefjell. Verdiøkningen er imidlertid ikke blitt borte, den tilfaller i stedet hytteeiere i større grad. Tomter på Blefjell prises i dag lavt sammenlignet med andre fjellområder med gunstig beliggenhet og gode friluftstilbud. En normal råtomt på Ble kan i dag prises til kroner i gjennomsnitt. På Norefjell er tomtepriser over 2 millioner kroner ikke uvanlig, i Trysil, Hemsedal og Geilo er det nesten tilsvarende. Merkenavn og attraktivitet skapes over tid, og det vil derfor være en gradvis justering av verdier på Blefjell, i takt med utviklingen. Økning i tomteprisen vil slå ut direkte i hytteverdiene på bebygde tomter. Dersom man etter noen år ser en prisjustering opp til kroner, så er det en verdiøkning på kroner per tomt. Med 2400 tomter (hytter) gir dette en total verdiøkning på 720 millioner kroner. For hver tomteprisene skulle stige ytterligere, vil det være en formuesøkning på nye 240 millioner kroner. Det er vanskelig å fordele denne potensielle og sannsynlige verdiøkningen på hytteeiere og grunneiere, særlig med mange uavklarte problemstillinger rundt virkninger og tolkninger av den nye tomtefestesloven. Dersom fordelingen grunneier/hytteeier settes til 20/80 vil den lokale verdiøkning være i størrelsesorden millioner kroner. Dette innebærer uansett en betydelig, økt egenkapital for området. I tillegg kommer økt verdi av ubebygde tomter. Her kan tomteverdiene øke særskilt mye, fordi alt tilrettelegges for høy standard fra start av. Dersom verdien av en råtomt stiger fra kroner til kroner, blir verdiøkning som følge av Utviklingsplanen og dens realisering hele kroner per tomt. Et utbyggingspotensiale på 500 tomter totalt på Ble gir en økning i den lokale formue og egenkapital på 300 millioner kroner. 5.4 Oppsummering Virkning økt etterspørsel etter varer og tjenester (millioner kroner) Tjenester Varer Arbeidsplasser lokalt Driftsselskap Økt bruk 50% lokalt Økt utbygging % lokal andel Formuesøkning fordeling (millioner kroner) Grunneier Hytteeier Formuesøkning eksisterende tomter Formuesøkning nye tomter 300 9

10 6 Miljø Utviklingen på Blefjell skal være miljømessig bærekraftig. Strategien for å nå dette målet skal være: 6.1 Områdetilpasset utbygging Blefjell har i dag fem områdesentra som er møtesteder for omkringliggende hytteområder. Mellom disse sentra er det hyttebebyggelse av varierende tetthet og standard. Den øvre byggegrense mot fjellet ble i prinsippet fastlagt i Dette mønsteret er utviklet over flere tiår, og den fremtidige utviklingen på Blefjell skal tydeliggjøre de sterke sidene ved dagens utbyggingsmønster. Følgende hovedprinsipper ligger til grunn. - Byggegrensen mot fjellet ivaretas. Grønne korridorer beholdes ved å tilrettelegge sti- og løypeplan. - Dagens områdesentra videreutvikles. - Miljøtilpasset innfylling i områder med spredt hyttebebyggelse som ikke er natur- eller landskapsmessig sårbare. Bedre adkomst og mulighet for standardheving i forhold til vann og avløp. - Områdetilpasset nybygging innenfor eksisterende byggesone - Tradisjonspreget, lett hytteutvikling i de nordlige områdene fra Hånavatnet til Rollag grense. - Videreføring av bygge- og delegrense på 75 meter mot vassdrag. 6.2 Hensyn til villrein Hensynet til villreinen på Blefjell er en av de sentrale utfordringene i planleggingen av fjellet. Kommunene er gjennom fylkesdelplanen for Blefjell gitt et oppfølgingsansvar for dette. For å øke kunnskapsnivået om årsak-virkning ble det våren 2004 gjennomført to utredninger. En ferdselsundersøkelse gjennomført av Tinius Olsens skole, avdeling for naturbruk; og en villreinfaglig utredning gjennomført av Norsk Institutt for naturforskning. Ferdselsundersøkelsen viste at dagsturister utgjør en vesentlig del av turtrafikken i fjellet, mens hytter og reiselivsanlegg gir lite ferdsel i forhold til antall senger. Av senger rundt Blefjell er det bare 1-2 prosent som går opp i Storeble, selv på en værmessig god påskedag. Trenden er at hyttebrukere benytter løyper i de lavereliggende delene av fjellet. Den villreinfaglige utredning fraråder ytterligere hyttebygging i alle områder som grenser opp mot det definerte leveområdet for villreinen på Blefjell. Rapporten har ikke klare og begrunnede konklusjoner knyttet til forholdet mellom hyttebygging i eksisterende hytteområder og forstyrrelser på villrein. Utredningen hadde ikke tilgang til konklusjonene fra ferdselsundersøkelsen. Rapporten gir ingen forklaring på hvorfor villreinbestanden på Blefjell vokste sterkest i de tiår hvor den vesentlige delen av hyttebyggingen på Blefjell fant sted, med overbeite som resultat. Strategien for å ivareta villrein er: - Det tillates ikke nybygging, vegbygging eller andre tiltak som skaper trafikk innenfor villreinens leveområder på Storeble. 10

11 - I eksisterende byggeområder fra Hånavann til Rollag grense skal det være tradisjonell, lett utbygging, ikke tyngre etableringer. - Et samarbeidsråd med alle involverte parter etableres for løpende å avklare problemer i forhold til villrein. Rådet skal møtes minst en gang i året. - Storeble legges ut som LNF-sone naturvern. Ingen eller svært begrenset tilrettelegging for ferdsel skal skje i dette området. - Det skal tas initiativ til samordnet sti- og løypeplan for alle kommuner rundt Ble. - Innenfor LNF-sone naturvern gis ikke dispensasjoner fra Lov om Motorferdsel i utmark, unntatt redningsøvelser og kjøring som ledd i forvaltning av villreinstammen. 6.3 Estetikk og landskapstilpasning Hensynet til estetikk og landskapstilpasning ligger som en basis i kommunedelplanen. Generelt kan det sies at barskogområdene har stor toleranse for inngrep, mens det må tas spesielt hensyn i de åpne myrlandskapene og opp mot fjellet. Behovet for nye adkomstveier setter store krav til landskapstilpasning. Det legges spesielt vekt på gode, estetiske løsninger for caravanplassene. 6.4 Øvrige miljøaspekter Blefjell er et fiskeeldorado i form av et stort antall godt kultiverte fiskevann, både på snaufjellet og i nærheten av flere av områdesentrene. En fortsatt aktiv kultivering, overvåkning, og finansiering av dette via felles fiskekortordninger fra grunneierne er viktig for å sikre dette tilbudet også framover. En god samordning og lett tilgjengelighet til kortkjøp, informasjon og tilrettelegging er i alles interesse. Jaktressursene i fjellet og skogen og i kommunen forøvrig er også tilbud som framover må ivaretas godt i både miljø- og næringsutviklingsperspektiv. Markedet for leie av slike rettigheter er stort og sannsynligvis stort nok selv kun blant hytteeierne på fjellet. For setermiljøene på fjellet er kulturlandskapshensyn innarbeidet i de utfyllende bestemmelsene til foreslått kommunedelplan. Det er også i forbindelse med disse setervollene man har det største biologiske mangfoldet. Det er et mål å sikre miljøvennlig energibruk på fjellet, men dette kan ikke styres gjennom plan- og bygningsloven. En er avhengig av at grunneier og hytteeier ser nytten av dette, og vil legge vekt på informasjon og samråd i tilknytning til planog byggesaksbehandling. 11

12 7 Sti- og løypeplan Stier og løyper er et av de viktigste produktene på Blefjell. Det er et mål at: Blefjell skal oppfattes å ha det beste tilbud av stier og løyper blant de steder det er naturlig å sammenligne seg med. Strategien for å nå dette målet er : - Sti- og løypenett skal være velorganisert, godt merket og godt vedlikeholdt/preparert til enhver tid. - Hytteeiere og overnattingsgjester skal ha adgang til løypenettet uten å bruke bil. - Skiløyper skal i minst mulig grad krysse brøytede veier. Et helhetlig sti- og løypeplan og fellesfinansiering som kan bidra til aktuell tilrettelegging der dette er nødvendig bør redusere krysningspunkt til et minimum. Løypesystemet (vinter) er vist på plankartet som er vedlagt. Det omfatter: Stamløypesystem med høy kvalitet og regularitet på preparering. Disse løypene går langs fjellet og bebyggelsen og består av en øvre stamløype fra Blestølen til parkering ved Kyrkjevannet, og en nedre stamløype fra Blestølen til Blåberg hvor traseen fra Blestølen til Fagerfjell vil være ny. Fjelløyper som går innover fjellet med varierende, men god tilretteleggingsgrad. Tilførselsløyper og lokale rundløyper som knytter hyttebebyggelse og områdesentra sammen med det øvrige løypesystem, og i tillegg er et lokalt løypetilbud. I områdesentra kan det være aktuelt å utvikle lysløyper og aktivitetsløyper. Stamløyper og fellesløyper skal driftes i et felles system, mens tilførselsløyper og lokale løyper er et lokalt ansvar i de enkelte delområder. Avstandstabell skiløyper. Tilførselsløyper kommer i tillegg. Eksisterende trase Ny trase Totalt Nedre stamløype 8,3 km 10,4 km 18,7 km Øvre stamløype 20,6 km 20,6 km Fjelløyper innenfor Flesberg kommune 11,7 km 11,7 km Sum 40,6 km 10,4 km 51 km Ny nedre stamløype vil krysse Søndre Blefjellvei, som etter utbedringen er blitt en av Norges beste fjellveier. Det krever at stamløype må krysse veien over en skibru. 12

13 Stier (sommer) er merket på plankartet. Brukerundersøkelsen avdekket behov for bedre tilrettelegging av stier og bedre skilting. Dette må følges opp for å nå målet om at Blefjell skal oppfattes å ha det beste tilbudet. Nettverket av stier foreslås inndelt i: Merkede stier Stier med høyere opparbeidelsesgrad ved Blestua med målsetting om bedre tilgjengelighet, mulighet for tidlig preparering ved start av vintersesong og mindre terrengslitasje. Ny kultursti fra Nipeto til Vinoren sølvgruver Mindre tydelige stier med varierende bruk. Sykkel er sterkt voksende som aktivitet. Blefjell har et omfattende veinett som er godt egnet for sykkelturer. Full utnyttelse av potensialet får man først med en sammenbindingsvei mellom nord og sør. Dersom dette ikke blir en realitet, er det sett på en sykkelvei som et alternativ. Kostnadsestimat er kroner, med prosent usikkerhet. Det er gitt grusdekke og bredde 2,5 meter. Soning av ferdsel På plankartet er det vist 3 soner med varierende grad av tilrettelegging for ferdsel. Disse er en videreføring av retningslinjene i fylkesdelsplanen for Blefjell. Sone 1 er et område der man av hensyn til villrein skal ha liten eller ingen tilrettelegging. Det fremgår som LNF der naturvern er dominerende. Sone 2 er områder der friluftsliv har prioritet. Områdene kan ha et sti- og løypenett med enkel tilrettelegging. Dette er i planen vist som LNF der friluftsliv er dominerende. Sone 3 omfatter planens byggeområder og åpner for godt tilrettelagte nærområder med aktivitetstilbud. Denne soneinndelingen samsvarer godt med det bruksmønster som ferdselsundersøkelsen våren 2004 avdekket, og skulle derfor ivareta alle målsettinger i utviklingsplanen. 13

14 8 Veisystem Det første punktet under kapittel 3. Strategi for utvikling av Blefjell er gode veiløsninger. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom de mange veilagene på fjellet. Et viktig skritt mot et slikt samarbeid er dannelsen av en felles overbygning for koordinering Blefjell Vegforum. De aktiviteter som må samordnes er: Bomstasjoner. Det innebærer samordning av prissystem, kortordninger, overvåking, kontroll. Markedsføring og profilering, herunder skilting, merking av p-plasser, samt tiltak som webside med informasjon og kortbestilling, Bommene er det første brukerne møter på fjellet, og gir sjansen til å skape et godt førsteinntrykk. En samordning av disse aktivitetene bidrar sterkt til brukernes oppfatning av Blefjell som ett fjell. Med hensyn til nye veier peker tre spørsmålsstillinger seg ut: 8.1 Sammenbindingsvei nord-sør En sammenbindingsvei mellom nordre og søndre del av Ble er viktig for utvikling av næringsliv og for verdiutviklingen på hele fjellet. Det er et helt avgjørende bidrag til å skape oppfatningen av Blefjell som ett fjell hos brukerne, og forsterke deres valgfrihet og totalopplevelse. Uten en sammenbindingsvei vil ikke den valgte strategi for utvikling av Blefjell (punkt 3) kunne følges. De viktigste næringsmessige og verdimessige resultater av en sammenbindingsvei vil være: Veien åpner for tilgang til hele fjellet. Det er forskjeller i terreng mellom nord og sør, og brukerne vil derfor oppleve en økt valgfrihet. Skiløypene knytter i dag fjellet sammen, dette savnes om sommeren. Nordre Blefjell har tørrere fjellterreng, som gjør det mer tilgjengelig sommerstid, med mindre behov for tilrettelegging. Nordre Blefjell har flere stølsveier med mindre trafikk og egner seg meget godt for sykling. Blefjell har potensialet til å bli et stort tursykkelfjell, med sterk økning i sommerbruk som resultat. Blefjell har to alpinanlegg med ulik profil, som kan rendyrkes. Fagerfjell som det alpine også med egen kjelkebakke, Blefjellheisen med skipark for barn/nybegynnere, samt snowboardpark for alle. Veien gir økt trafikkgrunnlag for begge heiser som kan forsvare en utvidelse av antall driftsdager og skape en god sirkel. For økonomiske beregninger se nedenfor. Brukerne får tilgang til flere senterområder med ulike servicefunksjoner. Økt trafikk på de enkelte sentra gir bedre økonomi og mulighet for nye tilbud. Eksempel på dette kan være dagligvarehandel, restaurant, selskap for hytteservice (modell Norefjell) Den gode sirkel skapes. De økte valgmulighetene med et sammenbundet fjell er et sterkt markedsføringsverktøy. Det styrker konkurranseevnen overfor andre fjellområder, og vil resultere i høyere hyttepriser og høyere tomtepriser. Her er det et betydelig potensiale sammenlignet med andre destinasjoner. 14

15 Utviklingsplanen har ikke gjort valg med hensyn til trase for sammenbindingsvei. Flere alternative traseer har vært vurdert se vedlegg. 8.2 Veiløsning mot Jondalen Helårs veiforbindelse til Jondalen vil styrke Blefjells fortrinn med hensyn til beliggenhet, ettersom reisetiden til deler av fjellet reduseres betydelig. Øvrige faktorer gjør imidlertid at dette ikke er en del av Utviklingsplanen. - Tapt lokal handel, fordi mange vil kjøre utenom Flesberg. - Krever ny veitrase med relativt store investeringer, samtidig som det øvrige veinett fortsatt skal vedlikeholdes og finansieres. - Problemstillinger knyttet til deling av grøntdraga som er lagt inn i kommunedelplanen. 8.3 Adkomstveier Mange eksisterende hytter har for dårlig veiadkomst i forhold til dagens behov. Bedre veiadkomst gir økt bruk og økte verdier, begge deler sentrale målsettinger for Utviklingsplanen. Det er et mål at minst 80 prosent av hyttene skal ha god veiadkomst uten lang gangavstand. I planen er det vist nye adkomstveier som skal kunne bygges med grunnlag i kommunedelplanen. 8.4 Økonomiske beregninger Sammenbinding nord-syd En sammenbindingsvei er anslått å medføre en investering på 3 millioner kroner, pluss årlige driftskostnader som ikke bør overstige kroner. En nedbetaling av investeringen over 25 år, gir årlige merkostnader på kroner, som skal dekkes inn av økt trafikk. Med en bomavgift på 50 kroner betyr dette at 5000 biler ekstra skal betale avgift årlig. Dersom dette bare skal fordeles på helg og helligdager, betyr det 50 biler ekstra. Reiselivskonsulenter vurderer dette som realistisk. Heisanlegg De fleste kostnader i et heisanlegg er faste. Selv en beskjeden vekst i trafikken kan gi stor effekt. 50 personer ekstra på en helligdag, med dagskortpris 200 kroner og tilsammen 30 helligdager i løpet av sesongen gir kroner i økt omsetning. Tilsvarende vil 20 personer på 80 hverdager med dagskortpris 200 kroner gi kroner. I tillegg kommer ekstra omsetning av mat og drikke. Dette kan gi grunnlag for økte investeringer i anlegg, som igjen skaper økt trafikk. En positiv sirkel for alle involverte er etablert. 15

16 9 Vann og avløp Tilrettelegging for høyere standard på vann og avløp for flest mulig av de eksisterende 2400 hytter er et viktig delmål i Utviklingsplanen. I dag er det bare anslagsvis 300 hytter som kan sies å ha høy standard, mens et ukjent antall har middels standard, ofte med ulovlig innlagt vann eller ulovlige direkteutslipp. Den strategien som skal følges for å oppnå dette målet er: I områder med tett utbygging og mange aktiviteter skal det primært etableres felles vannforsyning. Det er et viktig prinsipp at vann og avløp må ses i sammenheng, for å kunne sikre kvaliteten på vannforsyningen. I de områder hvor det vurderes fellesløsninger vil det bli ført en meget restriktiv politikk med hensyn til enkeltløsninger, inntil fellesløsninger er avklart. Dette fordi ugunstig plasserte enkeltløsninger for både vann og avløp kan hindre gode helhetsløsninger. Der man har fått gode, helhetlige løsninger for vannforsyning kan det vurderes fleksible løsninger for avløp. I planen er det markert områder der planarbeidet har vist et særlig behov for å sikre fellesløsninger for vannforsyning. Det gjelder Fagerfjellområdet, Blestuaområdet og to soner på Nipeto. Innenfor disse sonene blir det ikke tillatt enkeltløsninger før felles vannforsyning er avklart. 10 Organisering og finansiering Det foreligger i dag en kommunedelplan og en utviklingsplan for Blefjell. Det er en hovedutfordring å komme fra plan til gjennomføring. Hovedansvaret for denne gjennomføringen ligger hos grunneiere og næringslivet, med kommune og hytteeiere som andre, sterke interessenter. Grunneier- og næringslivsorganet (BUBA) og deretter det kommunale Blefjell 2010 AS har vært de nødvendige pådrivere i prosessen så langt. Det er nødvendig å finne det langsiktige lokomotiv for å drive utviklingen videre. Dette er en helt sentral problemstilling som må avklares for å skape den nødvendige gjennomføringsevne. Den andre sentrale problemstillingen er finansiering av fellesgoder. Samtlige fjelldestinasjoner har problemer med dette, men de ledende områder har funnet tilfredsstillende løsninger. Fellesgodene på Blefjell begrenser seg i dag til sti- og løypesystemet, som finansieres gjennom en blanding av dugnadsinnsats, brukeravgift og kommunale tilskudd. Dette vurderes ikke som en bærekraftig modell for å nå den vedtatte visjonen for Utviklingsplanen, at Blefjell skal være det foretrukne fritidsområde for familier på Østlandet. Friluftsloven gir ikke adgang til å pålegge brukere avgift for preparering av løyper, og det er usikkert per i dag hvorvidt kommunal hytteskatt kan innføres. En finansieringsmodell må baseres på det fundament som finnes i dag, og bygges trinnvis ut fra dette. Utviklingsplanen foreslår at det skjer i to trinn: 16

17 1. Det lages en flerårig tiltaksplan basert på visjonen og utviklingsplanen, med klare prioriteringer basert på driftsavtaler. Det etableres en frivillig innbetalingsordning for alle hyttene på Blefjell, med positive incentiver for å delta. 2. Innenfor et tidsperspektiv på fem år skal ordningen i trinn 1 vokse til en felles forening/driftsselskap som tar seg av all drift, innbetaling, markedsføring, oppfølging etc. Organisering og finansiering er i dag den største hindring for realisering av visjonen i Utviklingsplanen, og utløsing av det næringsmessige potensiale som finnes på Blefjell. 11 Betydningen av kommunedelplanen Utviklingsplanen for Blefjell har blitt integrert i forhold til kommunedelplanarbeidet som har planhorisont frem til Riktig nok skal kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningsloven gjennomgås en gang i hver kommunestyreperiode, men samme lov åpner for at det gjøres videreføringsvedtak. Dette gir grunneiere og øvrig næringsliv trygghet og forutsigbarhet. Detaljplanlegging innenfor rammene av kommunedelplanen skal ha rask saksbehandling. Alle nasjonale hensyn er avklart gjennom kommunedelplanen, slik at de videre detaljplaner er kommunale beslutninger med vanlig utsjekk gjennom offentlige høringer. Prosedyre for reguleringsplaner For å følge opp intensjonene i kommunedelplanen og gjennomføre effektiv saksbehandling er det utviklet et sett av prosedyrer når det gjelder reguleringsplaner. Trinn 1 Forhåndskonferanse Før arbeid med reguleringsplan startes skal det gjennomføres en forhåndskonferanse med kommunen. Grunneier/forslagsstiller skal før forhåndskonferansen ha vurdert om det er behov for samarbeid med naboeiendommer. Det skal også gjøres rede for hvordan samråd med eksisterende hytteeiere som blir berørt skal gjennomføres. I forhåndskonferansen skal kommunedelplanens føringer gjennomgås for å avklare hvilke hensyn planarbeidet skal vektlegge. Bestemmelsene til kommunedelplanen skal gjennomgås spesielt. Kommunen skal lage et referat fra forhåndskonferansen som sendes forslagsstiller. Trinn 2 Innsendt reguleringsforslag Reguleringsplaner som sendes til førstegangsbehandling skal ha forslag til rettslig bindende plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. I planbeskrivelsen skal det redegjøres for planløsning, og forhold som forhåndskonferansen og planbestemmelsene vil sette særlig krav til er belyst. Kommunens saksbehandlingsfrister begynner å løpe når planmateriellet har tilstrekkelig kvalitet, jfr krav satt i forhåndskonferanse. 17

18 Særskilt for områdeløsninger Å utvikle en helhetlig infrastruktur og tilbud i senterområdene krever et nært og åpent samarbeide mellom grunneiere og aktørene i det enkelte område. I det egne kompendiet er det beskrevet særlig viktige og aktuelle innsatsområder og konkrete tiltak som bidrar å forsterke områdenes unike karakter. En oppfølging av dette krever samarbeid. Dokumentasjonen bør suppleres og rulleres fortløpende i utviklingsfasen og kommunedelplanperioden. Minimum i forbindelse med rulleringen av kommunedelplanen. Særskilt vedrørende fellesgoder, fradeling for salg eller bortleie av tomter og hytter Gjennom Utviklingsplanarbeidet er det laget eksempel på kontrakter som ivaretar forpliktende deltakelse i fellesgodefinansiering for kommende hytteeiere og tomteeiere/leiere. Det er særdeles viktig at alle grunneiere og utbyggere rundt Blefjell ivaretar dette når kontraktene skal utarbeides, underskrives og tinglyses. Eksempel finnes i et eget kompendie med også annet grunnlagsmateriale fra utviklingsplanarbeidet. I forhold til utviklingen av nye finansieringsløsninger kan dette revideres. Kommunen og næringsorganisasjonene har et særskilt, gjensidig ansvar, for at dette følges opp. 18

19 Sluttord Blefjell representerer store verdier for alle involverte, både grunneiere, hytteeiere og lokalsamfunn. Betydelige deler av de økonomiske verdiene er imidlertid uforløste, fordi utviklingen i området har hengt etter. Utviklingsplanen for Blefjell frem til 2025 er et viktig steg for å realisere dette potensialet. Det viktigste steget er imidlertid den enkeltes holdninger og innsats. Planen vil forbli en plan dersom man ikke frigjør de mennesklige ressursene. Blefjell domineres ikke av en eller få store aktører som kan dra lasset alene, og kommunen har heller ikke de ressurser som skal til. Derfor kreves det samarbeid blant mange aktører for å lykkes. I et slikt samarbeid vil ikke alle få gjennomslag for alt, det er nødvendig å gi og ta. Men i sum skal alle involverte komme bedre ut i en samarbeidsmodell enn å operere på egenhånd. Deler av disse gevinstene kan beregnes, slik det er gjort i Utviklingsplanen. Men mange gevinster av en dynamisk utvikling kan ikke beregnes; ringvirkningene blir flere og skaper nye, gode sirkler som man ikke forutser. Det gjør at en positiv utvikling etter hvert får sin egen kraft. Blefjells utfordringer er ikke unike. Mange fjellområder i Norge har vært, eller står midt i, den samme problemstillingen. Den klare konklusjon man kan trekke fra alle disse erfaringene, er at de områder som har fått til samarbeidsmodeller, har klart å skape en dynamisk og langvarig utvikling. De områdene hvor samarbeidet ikke lar seg etablere, står nærmest stille. Flesberg, november 2004 Blefjell 2010 AS 19

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Hovedprinsipper for planog utviklingsløsninger

Hovedprinsipper for planog utviklingsløsninger Hoved_prinsipp 04-12-03 20:09 Side 1 Hovedprinsipper for planog utviklingsløsninger Kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell Desember 2003 Hoved_prinsipp 04-12-03 20:09 Side 2 INNLEDNING Arbeidet

Detaljer

Flesberg kommune. Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell

Flesberg kommune. Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell Flesberg kommune Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell Juni 2003 Planprogram for kommunedelplan og utviklingsplan for Blefjell er utarbeidet i samarbeid mellom Flesberg kommune

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Panoramautsikt fra aktuelle byggeområder mot Ringstadsetra, Storhornet og Sunnmørsalpene Oppdragsgiver: Mivo

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene.

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene. Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06 Jan Velvin Høgskolen i Buskerud Jan.velvin@hibu.no Hva forventer turistene Begeistring Underholdning Opplysning

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Innhold Innledning... 3 Presentasjon av Bjørnlia Nord... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Formålet med planprogrammet... 3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

DETALJREGULERING FOR BOLLOSETER HYTTEOMRÅDE

DETALJREGULERING FOR BOLLOSETER HYTTEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 05/923-77 Arkiv: PLNID 20050008 Sakbeh.: Renate Mienna Olsen Sakstittel: KLAGEBEHANDLING- DETALJREGULERING FOR BOLLOSETER HYTTEOMRÅDE Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL SYD

KOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL SYD KOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL SYD AGENDA Status for arbeidet Kort om utredningsarbeidet Forslag til reguleringsplanområder Forslag til fellestiltak Pause Gjennomføring av fellestiltak Spørsmål Næringsbasert

Detaljer

Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur. Hvordan få det til i praksis?

Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur. Hvordan få det til i praksis? Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur Hvordan få det til i praksis? Hva er felles infrastruktur? Tiltak som kommer hele området til gode som for eksempel stier, løyper, parkeringsplasser

Detaljer

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Kristiansand 29.09.2010 Erik Plathe, Asplan Viak AS 1 Hytte- og reisemålsutvikling var ikke hovedtema

Detaljer

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013)

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) 1. BAKGRUNN Hytte i Valdres er et program ikke et prosjekt. Dette betyr at arbeidsformen skal kjennetegnes av høy grad av dynamikk,

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Utbyggingsavtaler. Erfaringskonferanse 4. desember 2007 Innovativ fjellturisme www.fjellturisme.no Bakteppe - fra eiendomsutvikling til

Detaljer

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen.

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen. Nord-Fron Kommune V/planlegger Arne Skuterud 2640 Vinstra Nedregt.54, 2640 Vinstra Adm.: Sverre Sætre Sentralbord: 61 21 61 00 Telefon dir.: 61 21 61 82 Mobil: 97 18 11 12 E- post:post@mgnf.no Høringsuttalelse

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

Utbyggingsavtaler i Øyer kommune

Utbyggingsavtaler i Øyer kommune Utbyggingsavtaler i Øyer kommune Vika 22.Oktober 2008 -Utfordringer og erfaringer Om Utbyggingsprogram og modell for felles finansiering av sentrumsring 1 Øyer kommune Sentral beliggenhet i Lillehammerregionen

Detaljer

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Flesberg september 2003 Prospekt 19-09-03 10:13 Side 2 Flesberg kommune gjennom selskapet Blefjell 2010 AS tilbyr tomtefestere som har hatt festeavgiftsregulering

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Fritid for hele familien

Fritid for hele familien Fritid for hele familien HYTTETOMTER TIL SALGS PÅ VEGGELI - HØGGERUD - Hyttetomter med fantastisk utsikt - Solrikt og rolig område med aktivt friluftsliv - Kort avstand til ski- og turområder Årset hyttefelt

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes

Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal. Planlegger Sissel Mjølsnes Områdereguleringsplan for reiselivsområdet Øvre Uvdal Planlegger Sissel Mjølsnes SM/AV 19.11.2013 Planområdet 33,6 km 2 Fra Bjørkeflåta til Vasstulan Inne i området: o Uvdal alpinsenter og Uvdal alpinpark

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

VELKOMMEN TIL OSS OG BLEFJELL - Drømmen om et annerledes liv på fjellet er nærmere enn du tror

VELKOMMEN TIL OSS OG BLEFJELL - Drømmen om et annerledes liv på fjellet er nærmere enn du tror KORTTIDS- OG LANGTIDSLEIE, TRE AKTUELLE HYTTER på Søndre Blefjell, ved knutepunktet Blestua-området VELKOMMEN TIL OSS OG BLEFJELL - Drømmen om et annerledes liv på fjellet er nærmere enn du tror Korttids-

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: fast utvalg for plansaker Møtested: Formannskapssalen Dato: 28.06.2011 Tidspunkt: kl. 11.00 14.30 HOVEDUTSKRIFT Følgende medlemmer møtte: Brynjulf Ole Hansen Helga Bratås Gunnar

Detaljer

Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning?

Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning? Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning? Hytteutvikling som varig næring/fremtidens fridtidsboliger/nye løsninger og konsepter. Utbyggers roller og strategier v/ Mathias Neraasen 1. Kort om Ringsaker

Detaljer

Kunnskap som grunnlag til lønnsomme opplevelser.

Kunnskap som grunnlag til lønnsomme opplevelser. Kunnskap som grunnlag til lønnsomme opplevelser. Hytteutvikling som varig næring/fremtidens fridtidsboliger/nye løsninger og konsepter. Utbyggers roller og strategier. Komparative fortrinn v/ Mathias Neraasen

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Fritid for hele familien

Fritid for hele familien Fritid for hele familien HYTTETOMTER TIL SALGS PÅ VEGGELI - HØGGERUD - Hyttetomter med fantastisk utsikt - Solrikt og rolig område med aktivt friluftsliv - Kort avstand til ski- og turområder Elhovda hyttefelt

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen

Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen Spørsmålet om vinterbrøyting av Ulvangsvegen startet allerede i 2002 På i årsmøtet til Mysuseter vel 27. juli

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14 Saksutskrift Arkivsak-dok. 14/01866-1 Arkivkode. 047 Saksbehandler Annette Karterud Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget 15.05.2014 7/14 2 Kommunestyret 28.05.2014 29/14 Retningslinjer for "Fritidsbebyggelse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Ark.: L12 213 Lnr.: 369/11 Arkivsaksnr.: 10/1033-12 Saksbehandler: Linn Haugseth Kind/Gudmund Forseth REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram revidert

Detaljer

2.9 Retningslinjer for hensynsonene

2.9 Retningslinjer for hensynsonene 2.9 Retningslinjer for hensynsonene 2.9.1 Generelle retningslinjer for alle hensynssoner Den regionale planen er en overordnet og retningsgivende plan. Følgende gjelder generelt i hele planområdet: Felles

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Buvasstølan sti- og løypelag

Buvasstølan sti- og løypelag Strategi 2015-2017 Buvasstølan sti- og løypelag SUNNE OG SIKRE FJELL OPPLEVELSER Godkjent i Styremøte 23. mai 2015. Målsetting Sikre utstrakt bruk av fjellet - sunne og sikre fjellopplevelser - hele året

Detaljer

SALGSOPPGAVE Persbuhaugen hyttefelt Vegglifjell

SALGSOPPGAVE Persbuhaugen hyttefelt Vegglifjell SALGSOPPGAVE Persbuhaugen hyttefelt Vegglifjell Ca 2 timers kjøring fra østlandsbyene til inngangen øst på Hardangervidda Geilo Vegglifjell Kongsberg Veggli ligger Ca 60 km fra Kongsberg mot Geilo Tomtenes

Detaljer

Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013

Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013 Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013 Myrefjell og omegn hytteforening (MOH) og Vegglifjell Utmarkslag (VU) har som formål med dette dokumentet å beskrive en felles forventning

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Gjennomføring av reguleringsplaner Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Sammenhengen mellom utforming av og mulig gjennomføring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune

Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune Hvordan følge opp gjennom den kommunale arealplanleggingen? Grete Blørstad, Kommuneplanlegger i Nore og Uvdal kommune H Nore og Uvdal Fakta - Nore og Uvdal Areal: 2505 km² Innbyggere: 2531 ca 4000 fritidshytter

Detaljer

DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO

DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO Arkivsak-dok. 12/00233-31 Saksbehandler Liv L. Sundrehagen Saksgang Utvalg for plan og utvikling DETALJREGULERING FOR EILEVSTØLEN, OMRÅDE F5, GEILO Saken avgjøres av: Reguleringsplanen skal vedtas av kommunestyret

Detaljer

Page 1 of 5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rita Kirsebom Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 02/00732 KOMMUNEDELPLAN FOR NOREFJELL VEST Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til kommunedelplan for Norefjell Vest legges

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening

Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Høringsuttalelse til sti- og løypeplan for Hemsedal 2014 2017 fra Hemsedal Skiforening Innledning 20. februar 2014 Hemsedal Skiforening (HSF) er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber for enda bedre

Detaljer

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat

Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Åpent møte 12. og 13. april 2010 Prosjektleder Leif Simonsen Foto: Haakon Haaverstad Presentasjon av prosjektleder Leif Simonsen Naturforvalter fra NLH, 1996

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010

Handlingsdelen i regional plan. Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 Handlingsdelen i regional plan Møte i Fellesforum for regionale planer, Gardermoen, 29. oktober 2010 PBL 8-1 Regional plan Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400239 Arkivkode: 512.1 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 25.03.2014 LINDEBERGÅSEN

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart.

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart. MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart. Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer

Detaljer

PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL

PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL TRYSILFJELL UTMARKSLAG SA HISTORIKK STIFTET 19.JAN 1971 13 medlemmer 1 andel = 100 dekar I DAG 26 medlemmer 3 store grunneiere = nesten

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Arendal, 15. april 2015 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Kristin Astrup Aas, Prosjektleder 2013-2015: Kommuneplanen rulleres. Parallelt utarbeides det en kommunedelplan for grønnstruktur

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT Arkivsak 09/464 Arkivkode 001/2009 Vedtatt Forslag ved 27.5.2009 Offentlig ettersyn (dato) Sluttbehandling (dato) 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer