Utviklingsplan for Blefjell

Transkript

1 Utviklingsplan for Blefjell Utarbeidet i integrert prosess med kommunedelplan for Blefjell i 2004

2 Innhold 1 Innledning Blefjell - en sovende skjønnhet Blefjells identitet og profil Strategi for utvikling av Blefjell Potensiale for næringsutvikling og verdistigning: Virkning av lokalt driftsselskap Økt etterspørsel etter varer og tjenester som følge av byggeaktivitet og økt bruk Standardheving av eksisterende hytter Nybygging Virkninger av økt bruk Formuesøkning Oppsummering Miljø Områdetilpasset utbygging Hensyn til villrein Estetikk og landskapstilpasning Øvrige miljøaspekter Sti- og løypeplan Veisystem Sammenbindingsvei nord-sør Veiløsning mot Jondalen Adkomstveier Økonomiske beregninger Vann og avløp Organisering og finansiering Betydningen av kommunedelplanen

3 1 Innledning Blefjell 2010 AS legger med dette fram Utviklingsplanen for Flesberg kommunes del av Blefjell. Området omfatter hele fjellet fra Nordre Ble mot Rollag kommune til Søndre Ble mot Kongsberg kommune, samt avgrenset mot kommunene Tinn og Notodden i vest. Arbeidet med Utviklingsplanen er utført i siste halvdel av 2003 og første halvdel av 2004, parallelt og integrert med kommunedelplanen for Blefjell. Utviklingsplanen innebærer et strategidokument som synliggjør muligheter og viktige forutsetninger for reisemålsutvikling, hytteutvikling og Blefjell som næringsressurs. Utviklingsplanen med felles strategier og konkret plan for tiltak fra grunneiere, kommune og næringslivet i Flesberg skal vi sikre både en bærekraftig utvikling og en kommersiell utnytting av verdiene på Blefjell. Integreringen med kommunedelplanen skal skape den nødvendige forutsigbarhet i forhold til myndighetene. Utviklingsplanen er finansiert av Blefjell2010 AS, Buskerud Fylkeskommune, Innovasjon Norge, og grunneierne som har deltatt i utvalgte pilotområder. Ragnhild Kvernberg og Espen Eliassen, Re-Plan AS, Hemsedal, har stått for prosjekt- og prosessledelse samt reisefaglig rådgivning. Utviklingsplanen er ført i pennen av Odd Harald Hauge for Blefjell Utvikling BA ved Dag Åsmund Bilstad som prosjektansvarlig. Blefjell 2010 AS har koordinert planprogrammet for Blefjell og kommunedelplanen i Flesberg kommune. Som viktig basis for Utviklingsplanarbeidet nevnes spesielt: Forstudie til Utviklingsplan Blefjell 2015 på oppdrag av, utført av Preview AS april 2002 Planprogram for Kommunedelplan og Utviklingsplan for Blefjell v/ Flesberg Kommune og Blefjell2010 AS, vedtatt av Flesberg kommunestyre juni 2003 Prosjektplan for Utviklingsplanarbeidet, desember 2003 Hovedprinsipper for plan og utviklingsløsninger på Blefjell, vedtatt av Flesberg kommunestyre desember 2003 For øvrig har rådmannens rådgivende styringsgruppe for Kommunedelplanen og Utviklingsplanen bidratt med innspill til planleggingen. Den har vært bredt sammensatt med representanter fra det politiske miljø, kommunal administrasjon,, Foreningen Blefjell, hytteeiere/velforeninger, grunneiere og næringsliv. Utviklingsplanen vil være styringsredskap i årene som kommer for alle involverte i utviklingen av Blefjell i Flesberg kommune især for grunneiere og næringsliv. Kreativitet, nødvendig risikovilje og seriøst målrettet arbeide i tråd med markedets ønsker og et utvidet samarbeid - vil være basis for å utløse den utvikling som vi nå strekker oss mot i replanleggingen av Blefjell. Planarbeidet har vært utfordrende og krevd mye innsats blant de involverte. Å realisere plan i henhold til visjonen og profilen til en opplevd virkelighet vil kreve det samme. Men vi kan klare det i fellesskap. 3

4 2 Blefjell - en sovende skjønnhet Blefjell var et av de første fjellområder i Norge som ble utbygget som turistmål, med en betydelig utbygging på 60- og 70-tallet. Området bærer preg av denne tidlige utbyggingen, som skjedde individuelt og spredt, og med lave krav til standard målt mot nåtidens krav. Verken vei, vann, kloakk eller strøm ble ansett som nødvendig i den samtid hvor den største del av Blefjellutbyggingen fant sted. Det var den allmenne lørdagsfri fra midt på 70-tallet som ga grunnlaget for den dramatiske økning i bruk av fritidsboliger. De fleste fjellområder i Norge er utbygget og utviklet i de siste tretti år, og fremstår i dag som mer tilrettelagte og eksklusive enn Blefjell. Dette har ført til at Blefjell har mistet en tidligere ledende posisjon, og i dag henger etter, både i bruksmengde og i verdiutvikling. Rent konkret kan dette måles gjennom brukerundersøkelser og gjennom relativt lave priser på tomter og hytter. Blefjell har imidlertid ikke mistet de naturgitte forutsetninger og fordeler som førte til den tidlige populariteten. Det er fortsatt kortere reisetid fra sentrale Østlands-områder til Blefjell enn det er til noe annet sted med tilsvarende fjellopplevelser. Og Blefjell har de naturgitte forutsetninger for å være et ledende turområde både sommer og vinter. Det handler om å utnytte disse fortrinn igjen, i pakt med samfunnsutviklingen. Etterslepet i utviklingen av Blefjell som turistområde har også betydelige ringvirkninger for kommunen og dens innbyggere, som ikke får realisert det næringspotensiale som ligger i området. Flesbergs del av Blefjell har i dag i overkant av 2400 hytter med overveiende lav til middels standard, og det innebærer et stort potensiale for modernisering. Samtidig vil en replanlegging av Blefjell gi mange muligheter for ny utvikling der hvor det ligger til rette for det, uten at det innebærer noen forringelse av naturopplevelsen eller naturtilbudet. Ny utbygging kan i mange tilfelle være utløsende for mulighetene til fremtidsrettede vann og avløpsløsninger, i stedet for mangelfulle eller ulovlige installasjoner. Økt verdiskaping og bedre arealutnyttelse i områder som allerede er tatt i bruk til utbygging er i tråd med nasjonale målsettinger for bærekraftig utvikling, det er viktig for næringslivet i Flesberg og det følger opp prinsippene i Buskerud fylkeskommunes retningslinjer for bærekraftig hytteutvikling i Buskerud. 4

5 3 Blefjells identitet og profil Innenfor en tidshorisont på tyve år, frem til 2025, er det et overordnet mål å øke den lokale verdiskapning for bygda og grunneierne. Det skal skje innenfor en bærekraftig forvaltning som sikrer naturverdier og muligheter for fremtidige generasjoner. For å kunne nå dette målet må det skapes og formidles en identitet og profil for Blefjell som samsvarer med områdets naturlige fortrinn, og som brukerne oppfatter som riktig og dekkende. Gjennom et omfattende og grundig planarbeid med grunneiere, næringsdrivende, hytteeiere og konsulenter, er det skapt en visjon for det fremtidige Blefjell. Gjennom å forfølge og oppnå denne visjonen vil man også nå de overordnede mål for utviklingsplanen. Visjonen for Blefjell sammenfattes slik: Blefjell skal være det foretrukne fritidsområde for familier på Østlandet I denne visjonen er det foretatt viktige avgrensninger og valg. Markedsområdet er Østlandet, man skal utnytte nærheten til store befolkningssentra. Med familier menes ikke i hovedsak barnefamilier, da også par med voksne barn er en meget stor og sentral brukergruppe. Derimot sier det noe om at man ikke skal forsøke å være et ungdomssted, i konkurranse med de mest profilerte alpindestinasjoner. Uttrykket fritidsområde henspeiler åpenbart på turopplevelser sommer og vinter, men er ikke avgrenset til dette. Brukere tilbringer det meste av sin fritid på Blefjell, som på andre steder, innendørs. Erkjennelsen av dette er viktig, fordi det innebærer at det må tilrettelegges for en vesentlig høyere innestandard hos brukere som etterspør dette. Det innebærer vann, avløp, strøm, tv og bredbånd. Vei helt frem til hytta vil også oppfattes som en del av innestandard. For å oppnå visjonen om å være det foretrukne fritidsområde for familier på Østlandet kreves det en klar plan, en strategi. 5

6 4 Strategi for utvikling av Blefjell Utviklingsplanen beskriver en rekke strategiske tiltak for å gi Blefjell den ønskede profil og identitet. Gode veiløsninger. Det gjelder både gode veier til og fra fjellet, og bedre kommunikasjon internt på fjellet gjennom en sambindingsvei nord-syd. Dette ivaretar både konkurransefortrinnet reisetid, og gjør det lettere for brukere å benytte de ulike deler av fjellet. - Høy kvalitet på langrennsløyper, stier og sykkelveier. Brukerne skal vite at det alltid er meget godt tilrettelagt; ikke bedre noe annet sted. - Legge til rette for høyere standard på vei, vann, avløp, strøm for flest mulig av de eksisterende 2400 hytter. - Forbedre og styrke de to eksisterende alpintilbud, gjennom å vektlegge de ulike fortrinn, og øke begge steders kundegrunnlag gjennom sammenbindingsvei. - Skape forutsigbare og enkle retningslinjer og godkjenningsprosedyrer for modernisering/påbygging/ombygging av eksisterende hytter. - Skape en visuell oppfatning av Blefjell som ett fjell, gjennom merking, skilting, profilering og markedsføring. - Gjennomføre opprydding og forskjønningstiltak. - Skape en bærekraftig finansiering av fellesgodene, som løyper, brøyting, skilting etc som gjør dette stabilt og uavhengig av enkeltpersoners dugnadsvilje og evne. - Styrke de fem områdesentra som i dag er på fjellet gjennom økt kundegrunnlag for hver enkelt og tilrettelegging av nye tjenester. - Tilrettelegge nye utbyggingsområder med høy standard, som vil heve hele fjellets profil. Strategien bygger på privat hytteturisme som bærebjelken. Det kan være grunnlag for en forsiktig utvikling av utleieenheter og ny servicevirksomhet, men det er betydelig større risiko knyttet til slike prosjekter. Det unike med Blefjell er at replanlegging og modernisering kan utløse stor aktivitet uten at det innebærer behov for store investeringer fra eksterne kilder. Summen av 2400 hytteeieres utviklingsplaner og investeringer vil over tid bety store beløp, men med lav risiko. En viktig del av utviklingsplanen har skjedd i 4 utvalgte pilotområder, som er beskrevet i vedlegg. Disse områdene har ulike fortrinn og utfyller hverandre, og til sammen gir de et godt bilde av mangfoldet på Blefjell. Det er hensikten at erfaringene fra disse pilotområdene skal bidra til utviklingen i de øvrige delområdene på fjellet. Hvert punkt i den strategien som er beskrevet over, blir igjen et mål for det videre arbeid. I Utviklingsplanen beskrives hvilken strategi som skal følges for å nå de målsettingene som punktene over representerer. 6

7 5 Potensiale for næringsutvikling og verdistigning: 5.1 Virkning av lokalt driftsselskap Realisering av Utviklingsplanen krever etablering av et felles driftsselskap for hele fjellet. Det krever finansieringsordninger, og både organisering og finansiering er beskrevet i Utviklingsplanen. Etablering av en bærekraftig modell vil ta tid, og må basere seg på videreutvikling av dagens modell med stor grad av frivillig innsats. Over tid skal dette erstattes av betalte tjenester, på et nivå som er anslått til 3 millioner kroner årlig. Omregnet i helårs arbeidsplasser tilsvarer dette 6-7 arbeidsplasser. 5.2 Økt etterspørsel etter varer og tjenester som følge av byggeaktivitet og økt bruk Standardheving av eksisterende hytter Flere forhold taler for en sterkt økende interesse for standardheving på eksisterende hytter. Det gjelder samfunnsutviklingen generelt med økt realinntekt, generasjonsskifte på mange hytter, men først og fremst de tiltak som følger av Utviklingsplanen. Det gjelder lettere adgang til standardheving, enklere saksbehandling og økt attraktivitet på området. Dersom i gjennomsnitt 8 prosent av hyttene oppgraderes i hvert år, som tilsier at alle er oppgradert i løpet av 13 år, vil omlag 200 hytter gjennomgå en slik oppgradering kroner er et gjennomsnitt for oppgradering (vei, vann, strøm, nytt bad, påbygg etc). Det gir en årlig etterspørsel etter varer og tjenester på 80 millioner kroner. 7

8 5.2.2 Nybygging Utviklingsplanen legger opp til innfylling i utvalgte områder, samt nybygging av høystandard hytter i nye områder. Alle disse vil være høystandard hytter med en antatt byggekost på halvannen million kroner i gjennomsnitt. 40 nye hytter per år gir en årlig etterspørsel på 60 millioner kroner. Total etterspørsel etter varer og tjenester gjennom bygging blir totalt 140 millioner. Det er opp til det lokale næringsliv å sikre en størst mulig andel av dette, noe som kan gi grunnlag for mange nye arbeidsplasser over lang tid Virkninger av økt bruk All tilgjengelig statistikk viser at høyere hyttestandard gir økt bruk sannsynligvis en dobling. Dersom 2000 av 2400 hytter over de neste år oppgraderes, vil bruken øke fra dagens anslåtte 20 dager til 60 dager. Med 4 personer per hytte vil antall gjestedøgn på Blefjell øke med (40 døgn x 4 personer x 2000 hytter) Dersom hver person, forsiktig anslått, etterspør varer og tjenester for 200 kroner per døgn i dagligvarer, heiskort, bensin, kioskvarer etc vil etterspørselen øke med 64 millioner kroner. Dette er etterspørsel som det lokale næringsliv har stor mulighet for å sikre seg. 8

9 5.3 Formuesøkning Den nye tomtefesteloven har sannsynligvis fraranet grunneiere en betydelig del av den formuesøkning man kan vente som følge av Utviklingsplanen for Blefjell. Verdiøkningen er imidlertid ikke blitt borte, den tilfaller i stedet hytteeiere i større grad. Tomter på Blefjell prises i dag lavt sammenlignet med andre fjellområder med gunstig beliggenhet og gode friluftstilbud. En normal råtomt på Ble kan i dag prises til kroner i gjennomsnitt. På Norefjell er tomtepriser over 2 millioner kroner ikke uvanlig, i Trysil, Hemsedal og Geilo er det nesten tilsvarende. Merkenavn og attraktivitet skapes over tid, og det vil derfor være en gradvis justering av verdier på Blefjell, i takt med utviklingen. Økning i tomteprisen vil slå ut direkte i hytteverdiene på bebygde tomter. Dersom man etter noen år ser en prisjustering opp til kroner, så er det en verdiøkning på kroner per tomt. Med 2400 tomter (hytter) gir dette en total verdiøkning på 720 millioner kroner. For hver tomteprisene skulle stige ytterligere, vil det være en formuesøkning på nye 240 millioner kroner. Det er vanskelig å fordele denne potensielle og sannsynlige verdiøkningen på hytteeiere og grunneiere, særlig med mange uavklarte problemstillinger rundt virkninger og tolkninger av den nye tomtefestesloven. Dersom fordelingen grunneier/hytteeier settes til 20/80 vil den lokale verdiøkning være i størrelsesorden millioner kroner. Dette innebærer uansett en betydelig, økt egenkapital for området. I tillegg kommer økt verdi av ubebygde tomter. Her kan tomteverdiene øke særskilt mye, fordi alt tilrettelegges for høy standard fra start av. Dersom verdien av en råtomt stiger fra kroner til kroner, blir verdiøkning som følge av Utviklingsplanen og dens realisering hele kroner per tomt. Et utbyggingspotensiale på 500 tomter totalt på Ble gir en økning i den lokale formue og egenkapital på 300 millioner kroner. 5.4 Oppsummering Virkning økt etterspørsel etter varer og tjenester (millioner kroner) Tjenester Varer Arbeidsplasser lokalt Driftsselskap Økt bruk 50% lokalt Økt utbygging % lokal andel Formuesøkning fordeling (millioner kroner) Grunneier Hytteeier Formuesøkning eksisterende tomter Formuesøkning nye tomter 300 9

10 6 Miljø Utviklingen på Blefjell skal være miljømessig bærekraftig. Strategien for å nå dette målet skal være: 6.1 Områdetilpasset utbygging Blefjell har i dag fem områdesentra som er møtesteder for omkringliggende hytteområder. Mellom disse sentra er det hyttebebyggelse av varierende tetthet og standard. Den øvre byggegrense mot fjellet ble i prinsippet fastlagt i Dette mønsteret er utviklet over flere tiår, og den fremtidige utviklingen på Blefjell skal tydeliggjøre de sterke sidene ved dagens utbyggingsmønster. Følgende hovedprinsipper ligger til grunn. - Byggegrensen mot fjellet ivaretas. Grønne korridorer beholdes ved å tilrettelegge sti- og løypeplan. - Dagens områdesentra videreutvikles. - Miljøtilpasset innfylling i områder med spredt hyttebebyggelse som ikke er natur- eller landskapsmessig sårbare. Bedre adkomst og mulighet for standardheving i forhold til vann og avløp. - Områdetilpasset nybygging innenfor eksisterende byggesone - Tradisjonspreget, lett hytteutvikling i de nordlige områdene fra Hånavatnet til Rollag grense. - Videreføring av bygge- og delegrense på 75 meter mot vassdrag. 6.2 Hensyn til villrein Hensynet til villreinen på Blefjell er en av de sentrale utfordringene i planleggingen av fjellet. Kommunene er gjennom fylkesdelplanen for Blefjell gitt et oppfølgingsansvar for dette. For å øke kunnskapsnivået om årsak-virkning ble det våren 2004 gjennomført to utredninger. En ferdselsundersøkelse gjennomført av Tinius Olsens skole, avdeling for naturbruk; og en villreinfaglig utredning gjennomført av Norsk Institutt for naturforskning. Ferdselsundersøkelsen viste at dagsturister utgjør en vesentlig del av turtrafikken i fjellet, mens hytter og reiselivsanlegg gir lite ferdsel i forhold til antall senger. Av senger rundt Blefjell er det bare 1-2 prosent som går opp i Storeble, selv på en værmessig god påskedag. Trenden er at hyttebrukere benytter løyper i de lavereliggende delene av fjellet. Den villreinfaglige utredning fraråder ytterligere hyttebygging i alle områder som grenser opp mot det definerte leveområdet for villreinen på Blefjell. Rapporten har ikke klare og begrunnede konklusjoner knyttet til forholdet mellom hyttebygging i eksisterende hytteområder og forstyrrelser på villrein. Utredningen hadde ikke tilgang til konklusjonene fra ferdselsundersøkelsen. Rapporten gir ingen forklaring på hvorfor villreinbestanden på Blefjell vokste sterkest i de tiår hvor den vesentlige delen av hyttebyggingen på Blefjell fant sted, med overbeite som resultat. Strategien for å ivareta villrein er: - Det tillates ikke nybygging, vegbygging eller andre tiltak som skaper trafikk innenfor villreinens leveområder på Storeble. 10

11 - I eksisterende byggeområder fra Hånavann til Rollag grense skal det være tradisjonell, lett utbygging, ikke tyngre etableringer. - Et samarbeidsråd med alle involverte parter etableres for løpende å avklare problemer i forhold til villrein. Rådet skal møtes minst en gang i året. - Storeble legges ut som LNF-sone naturvern. Ingen eller svært begrenset tilrettelegging for ferdsel skal skje i dette området. - Det skal tas initiativ til samordnet sti- og løypeplan for alle kommuner rundt Ble. - Innenfor LNF-sone naturvern gis ikke dispensasjoner fra Lov om Motorferdsel i utmark, unntatt redningsøvelser og kjøring som ledd i forvaltning av villreinstammen. 6.3 Estetikk og landskapstilpasning Hensynet til estetikk og landskapstilpasning ligger som en basis i kommunedelplanen. Generelt kan det sies at barskogområdene har stor toleranse for inngrep, mens det må tas spesielt hensyn i de åpne myrlandskapene og opp mot fjellet. Behovet for nye adkomstveier setter store krav til landskapstilpasning. Det legges spesielt vekt på gode, estetiske løsninger for caravanplassene. 6.4 Øvrige miljøaspekter Blefjell er et fiskeeldorado i form av et stort antall godt kultiverte fiskevann, både på snaufjellet og i nærheten av flere av områdesentrene. En fortsatt aktiv kultivering, overvåkning, og finansiering av dette via felles fiskekortordninger fra grunneierne er viktig for å sikre dette tilbudet også framover. En god samordning og lett tilgjengelighet til kortkjøp, informasjon og tilrettelegging er i alles interesse. Jaktressursene i fjellet og skogen og i kommunen forøvrig er også tilbud som framover må ivaretas godt i både miljø- og næringsutviklingsperspektiv. Markedet for leie av slike rettigheter er stort og sannsynligvis stort nok selv kun blant hytteeierne på fjellet. For setermiljøene på fjellet er kulturlandskapshensyn innarbeidet i de utfyllende bestemmelsene til foreslått kommunedelplan. Det er også i forbindelse med disse setervollene man har det største biologiske mangfoldet. Det er et mål å sikre miljøvennlig energibruk på fjellet, men dette kan ikke styres gjennom plan- og bygningsloven. En er avhengig av at grunneier og hytteeier ser nytten av dette, og vil legge vekt på informasjon og samråd i tilknytning til planog byggesaksbehandling. 11

12 7 Sti- og løypeplan Stier og løyper er et av de viktigste produktene på Blefjell. Det er et mål at: Blefjell skal oppfattes å ha det beste tilbud av stier og løyper blant de steder det er naturlig å sammenligne seg med. Strategien for å nå dette målet er : - Sti- og løypenett skal være velorganisert, godt merket og godt vedlikeholdt/preparert til enhver tid. - Hytteeiere og overnattingsgjester skal ha adgang til løypenettet uten å bruke bil. - Skiløyper skal i minst mulig grad krysse brøytede veier. Et helhetlig sti- og løypeplan og fellesfinansiering som kan bidra til aktuell tilrettelegging der dette er nødvendig bør redusere krysningspunkt til et minimum. Løypesystemet (vinter) er vist på plankartet som er vedlagt. Det omfatter: Stamløypesystem med høy kvalitet og regularitet på preparering. Disse løypene går langs fjellet og bebyggelsen og består av en øvre stamløype fra Blestølen til parkering ved Kyrkjevannet, og en nedre stamløype fra Blestølen til Blåberg hvor traseen fra Blestølen til Fagerfjell vil være ny. Fjelløyper som går innover fjellet med varierende, men god tilretteleggingsgrad. Tilførselsløyper og lokale rundløyper som knytter hyttebebyggelse og områdesentra sammen med det øvrige løypesystem, og i tillegg er et lokalt løypetilbud. I områdesentra kan det være aktuelt å utvikle lysløyper og aktivitetsløyper. Stamløyper og fellesløyper skal driftes i et felles system, mens tilførselsløyper og lokale løyper er et lokalt ansvar i de enkelte delområder. Avstandstabell skiløyper. Tilførselsløyper kommer i tillegg. Eksisterende trase Ny trase Totalt Nedre stamløype 8,3 km 10,4 km 18,7 km Øvre stamløype 20,6 km 20,6 km Fjelløyper innenfor Flesberg kommune 11,7 km 11,7 km Sum 40,6 km 10,4 km 51 km Ny nedre stamløype vil krysse Søndre Blefjellvei, som etter utbedringen er blitt en av Norges beste fjellveier. Det krever at stamløype må krysse veien over en skibru. 12

13 Stier (sommer) er merket på plankartet. Brukerundersøkelsen avdekket behov for bedre tilrettelegging av stier og bedre skilting. Dette må følges opp for å nå målet om at Blefjell skal oppfattes å ha det beste tilbudet. Nettverket av stier foreslås inndelt i: Merkede stier Stier med høyere opparbeidelsesgrad ved Blestua med målsetting om bedre tilgjengelighet, mulighet for tidlig preparering ved start av vintersesong og mindre terrengslitasje. Ny kultursti fra Nipeto til Vinoren sølvgruver Mindre tydelige stier med varierende bruk. Sykkel er sterkt voksende som aktivitet. Blefjell har et omfattende veinett som er godt egnet for sykkelturer. Full utnyttelse av potensialet får man først med en sammenbindingsvei mellom nord og sør. Dersom dette ikke blir en realitet, er det sett på en sykkelvei som et alternativ. Kostnadsestimat er kroner, med prosent usikkerhet. Det er gitt grusdekke og bredde 2,5 meter. Soning av ferdsel På plankartet er det vist 3 soner med varierende grad av tilrettelegging for ferdsel. Disse er en videreføring av retningslinjene i fylkesdelsplanen for Blefjell. Sone 1 er et område der man av hensyn til villrein skal ha liten eller ingen tilrettelegging. Det fremgår som LNF der naturvern er dominerende. Sone 2 er områder der friluftsliv har prioritet. Områdene kan ha et sti- og løypenett med enkel tilrettelegging. Dette er i planen vist som LNF der friluftsliv er dominerende. Sone 3 omfatter planens byggeområder og åpner for godt tilrettelagte nærområder med aktivitetstilbud. Denne soneinndelingen samsvarer godt med det bruksmønster som ferdselsundersøkelsen våren 2004 avdekket, og skulle derfor ivareta alle målsettinger i utviklingsplanen. 13

14 8 Veisystem Det første punktet under kapittel 3. Strategi for utvikling av Blefjell er gode veiløsninger. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom de mange veilagene på fjellet. Et viktig skritt mot et slikt samarbeid er dannelsen av en felles overbygning for koordinering Blefjell Vegforum. De aktiviteter som må samordnes er: Bomstasjoner. Det innebærer samordning av prissystem, kortordninger, overvåking, kontroll. Markedsføring og profilering, herunder skilting, merking av p-plasser, samt tiltak som webside med informasjon og kortbestilling, Bommene er det første brukerne møter på fjellet, og gir sjansen til å skape et godt førsteinntrykk. En samordning av disse aktivitetene bidrar sterkt til brukernes oppfatning av Blefjell som ett fjell. Med hensyn til nye veier peker tre spørsmålsstillinger seg ut: 8.1 Sammenbindingsvei nord-sør En sammenbindingsvei mellom nordre og søndre del av Ble er viktig for utvikling av næringsliv og for verdiutviklingen på hele fjellet. Det er et helt avgjørende bidrag til å skape oppfatningen av Blefjell som ett fjell hos brukerne, og forsterke deres valgfrihet og totalopplevelse. Uten en sammenbindingsvei vil ikke den valgte strategi for utvikling av Blefjell (punkt 3) kunne følges. De viktigste næringsmessige og verdimessige resultater av en sammenbindingsvei vil være: Veien åpner for tilgang til hele fjellet. Det er forskjeller i terreng mellom nord og sør, og brukerne vil derfor oppleve en økt valgfrihet. Skiløypene knytter i dag fjellet sammen, dette savnes om sommeren. Nordre Blefjell har tørrere fjellterreng, som gjør det mer tilgjengelig sommerstid, med mindre behov for tilrettelegging. Nordre Blefjell har flere stølsveier med mindre trafikk og egner seg meget godt for sykling. Blefjell har potensialet til å bli et stort tursykkelfjell, med sterk økning i sommerbruk som resultat. Blefjell har to alpinanlegg med ulik profil, som kan rendyrkes. Fagerfjell som det alpine også med egen kjelkebakke, Blefjellheisen med skipark for barn/nybegynnere, samt snowboardpark for alle. Veien gir økt trafikkgrunnlag for begge heiser som kan forsvare en utvidelse av antall driftsdager og skape en god sirkel. For økonomiske beregninger se nedenfor. Brukerne får tilgang til flere senterområder med ulike servicefunksjoner. Økt trafikk på de enkelte sentra gir bedre økonomi og mulighet for nye tilbud. Eksempel på dette kan være dagligvarehandel, restaurant, selskap for hytteservice (modell Norefjell) Den gode sirkel skapes. De økte valgmulighetene med et sammenbundet fjell er et sterkt markedsføringsverktøy. Det styrker konkurranseevnen overfor andre fjellområder, og vil resultere i høyere hyttepriser og høyere tomtepriser. Her er det et betydelig potensiale sammenlignet med andre destinasjoner. 14

15 Utviklingsplanen har ikke gjort valg med hensyn til trase for sammenbindingsvei. Flere alternative traseer har vært vurdert se vedlegg. 8.2 Veiløsning mot Jondalen Helårs veiforbindelse til Jondalen vil styrke Blefjells fortrinn med hensyn til beliggenhet, ettersom reisetiden til deler av fjellet reduseres betydelig. Øvrige faktorer gjør imidlertid at dette ikke er en del av Utviklingsplanen. - Tapt lokal handel, fordi mange vil kjøre utenom Flesberg. - Krever ny veitrase med relativt store investeringer, samtidig som det øvrige veinett fortsatt skal vedlikeholdes og finansieres. - Problemstillinger knyttet til deling av grøntdraga som er lagt inn i kommunedelplanen. 8.3 Adkomstveier Mange eksisterende hytter har for dårlig veiadkomst i forhold til dagens behov. Bedre veiadkomst gir økt bruk og økte verdier, begge deler sentrale målsettinger for Utviklingsplanen. Det er et mål at minst 80 prosent av hyttene skal ha god veiadkomst uten lang gangavstand. I planen er det vist nye adkomstveier som skal kunne bygges med grunnlag i kommunedelplanen. 8.4 Økonomiske beregninger Sammenbinding nord-syd En sammenbindingsvei er anslått å medføre en investering på 3 millioner kroner, pluss årlige driftskostnader som ikke bør overstige kroner. En nedbetaling av investeringen over 25 år, gir årlige merkostnader på kroner, som skal dekkes inn av økt trafikk. Med en bomavgift på 50 kroner betyr dette at 5000 biler ekstra skal betale avgift årlig. Dersom dette bare skal fordeles på helg og helligdager, betyr det 50 biler ekstra. Reiselivskonsulenter vurderer dette som realistisk. Heisanlegg De fleste kostnader i et heisanlegg er faste. Selv en beskjeden vekst i trafikken kan gi stor effekt. 50 personer ekstra på en helligdag, med dagskortpris 200 kroner og tilsammen 30 helligdager i løpet av sesongen gir kroner i økt omsetning. Tilsvarende vil 20 personer på 80 hverdager med dagskortpris 200 kroner gi kroner. I tillegg kommer ekstra omsetning av mat og drikke. Dette kan gi grunnlag for økte investeringer i anlegg, som igjen skaper økt trafikk. En positiv sirkel for alle involverte er etablert. 15

16 9 Vann og avløp Tilrettelegging for høyere standard på vann og avløp for flest mulig av de eksisterende 2400 hytter er et viktig delmål i Utviklingsplanen. I dag er det bare anslagsvis 300 hytter som kan sies å ha høy standard, mens et ukjent antall har middels standard, ofte med ulovlig innlagt vann eller ulovlige direkteutslipp. Den strategien som skal følges for å oppnå dette målet er: I områder med tett utbygging og mange aktiviteter skal det primært etableres felles vannforsyning. Det er et viktig prinsipp at vann og avløp må ses i sammenheng, for å kunne sikre kvaliteten på vannforsyningen. I de områder hvor det vurderes fellesløsninger vil det bli ført en meget restriktiv politikk med hensyn til enkeltløsninger, inntil fellesløsninger er avklart. Dette fordi ugunstig plasserte enkeltløsninger for både vann og avløp kan hindre gode helhetsløsninger. Der man har fått gode, helhetlige løsninger for vannforsyning kan det vurderes fleksible løsninger for avløp. I planen er det markert områder der planarbeidet har vist et særlig behov for å sikre fellesløsninger for vannforsyning. Det gjelder Fagerfjellområdet, Blestuaområdet og to soner på Nipeto. Innenfor disse sonene blir det ikke tillatt enkeltløsninger før felles vannforsyning er avklart. 10 Organisering og finansiering Det foreligger i dag en kommunedelplan og en utviklingsplan for Blefjell. Det er en hovedutfordring å komme fra plan til gjennomføring. Hovedansvaret for denne gjennomføringen ligger hos grunneiere og næringslivet, med kommune og hytteeiere som andre, sterke interessenter. Grunneier- og næringslivsorganet (BUBA) og deretter det kommunale Blefjell 2010 AS har vært de nødvendige pådrivere i prosessen så langt. Det er nødvendig å finne det langsiktige lokomotiv for å drive utviklingen videre. Dette er en helt sentral problemstilling som må avklares for å skape den nødvendige gjennomføringsevne. Den andre sentrale problemstillingen er finansiering av fellesgoder. Samtlige fjelldestinasjoner har problemer med dette, men de ledende områder har funnet tilfredsstillende løsninger. Fellesgodene på Blefjell begrenser seg i dag til sti- og løypesystemet, som finansieres gjennom en blanding av dugnadsinnsats, brukeravgift og kommunale tilskudd. Dette vurderes ikke som en bærekraftig modell for å nå den vedtatte visjonen for Utviklingsplanen, at Blefjell skal være det foretrukne fritidsområde for familier på Østlandet. Friluftsloven gir ikke adgang til å pålegge brukere avgift for preparering av løyper, og det er usikkert per i dag hvorvidt kommunal hytteskatt kan innføres. En finansieringsmodell må baseres på det fundament som finnes i dag, og bygges trinnvis ut fra dette. Utviklingsplanen foreslår at det skjer i to trinn: 16

17 1. Det lages en flerårig tiltaksplan basert på visjonen og utviklingsplanen, med klare prioriteringer basert på driftsavtaler. Det etableres en frivillig innbetalingsordning for alle hyttene på Blefjell, med positive incentiver for å delta. 2. Innenfor et tidsperspektiv på fem år skal ordningen i trinn 1 vokse til en felles forening/driftsselskap som tar seg av all drift, innbetaling, markedsføring, oppfølging etc. Organisering og finansiering er i dag den største hindring for realisering av visjonen i Utviklingsplanen, og utløsing av det næringsmessige potensiale som finnes på Blefjell. 11 Betydningen av kommunedelplanen Utviklingsplanen for Blefjell har blitt integrert i forhold til kommunedelplanarbeidet som har planhorisont frem til Riktig nok skal kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningsloven gjennomgås en gang i hver kommunestyreperiode, men samme lov åpner for at det gjøres videreføringsvedtak. Dette gir grunneiere og øvrig næringsliv trygghet og forutsigbarhet. Detaljplanlegging innenfor rammene av kommunedelplanen skal ha rask saksbehandling. Alle nasjonale hensyn er avklart gjennom kommunedelplanen, slik at de videre detaljplaner er kommunale beslutninger med vanlig utsjekk gjennom offentlige høringer. Prosedyre for reguleringsplaner For å følge opp intensjonene i kommunedelplanen og gjennomføre effektiv saksbehandling er det utviklet et sett av prosedyrer når det gjelder reguleringsplaner. Trinn 1 Forhåndskonferanse Før arbeid med reguleringsplan startes skal det gjennomføres en forhåndskonferanse med kommunen. Grunneier/forslagsstiller skal før forhåndskonferansen ha vurdert om det er behov for samarbeid med naboeiendommer. Det skal også gjøres rede for hvordan samråd med eksisterende hytteeiere som blir berørt skal gjennomføres. I forhåndskonferansen skal kommunedelplanens føringer gjennomgås for å avklare hvilke hensyn planarbeidet skal vektlegge. Bestemmelsene til kommunedelplanen skal gjennomgås spesielt. Kommunen skal lage et referat fra forhåndskonferansen som sendes forslagsstiller. Trinn 2 Innsendt reguleringsforslag Reguleringsplaner som sendes til førstegangsbehandling skal ha forslag til rettslig bindende plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. I planbeskrivelsen skal det redegjøres for planløsning, og forhold som forhåndskonferansen og planbestemmelsene vil sette særlig krav til er belyst. Kommunens saksbehandlingsfrister begynner å løpe når planmateriellet har tilstrekkelig kvalitet, jfr krav satt i forhåndskonferanse. 17

18 Særskilt for områdeløsninger Å utvikle en helhetlig infrastruktur og tilbud i senterområdene krever et nært og åpent samarbeide mellom grunneiere og aktørene i det enkelte område. I det egne kompendiet er det beskrevet særlig viktige og aktuelle innsatsområder og konkrete tiltak som bidrar å forsterke områdenes unike karakter. En oppfølging av dette krever samarbeid. Dokumentasjonen bør suppleres og rulleres fortløpende i utviklingsfasen og kommunedelplanperioden. Minimum i forbindelse med rulleringen av kommunedelplanen. Særskilt vedrørende fellesgoder, fradeling for salg eller bortleie av tomter og hytter Gjennom Utviklingsplanarbeidet er det laget eksempel på kontrakter som ivaretar forpliktende deltakelse i fellesgodefinansiering for kommende hytteeiere og tomteeiere/leiere. Det er særdeles viktig at alle grunneiere og utbyggere rundt Blefjell ivaretar dette når kontraktene skal utarbeides, underskrives og tinglyses. Eksempel finnes i et eget kompendie med også annet grunnlagsmateriale fra utviklingsplanarbeidet. I forhold til utviklingen av nye finansieringsløsninger kan dette revideres. Kommunen og næringsorganisasjonene har et særskilt, gjensidig ansvar, for at dette følges opp. 18

19 Sluttord Blefjell representerer store verdier for alle involverte, både grunneiere, hytteeiere og lokalsamfunn. Betydelige deler av de økonomiske verdiene er imidlertid uforløste, fordi utviklingen i området har hengt etter. Utviklingsplanen for Blefjell frem til 2025 er et viktig steg for å realisere dette potensialet. Det viktigste steget er imidlertid den enkeltes holdninger og innsats. Planen vil forbli en plan dersom man ikke frigjør de mennesklige ressursene. Blefjell domineres ikke av en eller få store aktører som kan dra lasset alene, og kommunen har heller ikke de ressurser som skal til. Derfor kreves det samarbeid blant mange aktører for å lykkes. I et slikt samarbeid vil ikke alle få gjennomslag for alt, det er nødvendig å gi og ta. Men i sum skal alle involverte komme bedre ut i en samarbeidsmodell enn å operere på egenhånd. Deler av disse gevinstene kan beregnes, slik det er gjort i Utviklingsplanen. Men mange gevinster av en dynamisk utvikling kan ikke beregnes; ringvirkningene blir flere og skaper nye, gode sirkler som man ikke forutser. Det gjør at en positiv utvikling etter hvert får sin egen kraft. Blefjells utfordringer er ikke unike. Mange fjellområder i Norge har vært, eller står midt i, den samme problemstillingen. Den klare konklusjon man kan trekke fra alle disse erfaringene, er at de områder som har fått til samarbeidsmodeller, har klart å skape en dynamisk og langvarig utvikling. De områdene hvor samarbeidet ikke lar seg etablere, står nærmest stille. Flesberg, november 2004 Blefjell 2010 AS 19