Fylkesrådmannens forord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesrådmannens forord"

Transkript

1

2

3 Fylkesrådmannens forord Torgeir Grosaas Fylkesrådmann I 2003 hadde Vest-Agder fylkeskommune ansatte og et bruttobudsjett på 1,4 mrd. kr. Det ble investert for 200 mill. kr. Pengene ble brukt til, og de ansatte arbeidet for, å utvikle Vest-Agder til et attraktivt fylke med gode tjenestetilbud, verdiskaping, kultur og miljøkvaliteter. Fylkeskommunens bidrag til utviklingen knytter seg først og fremst til områdene utdanning, samferdsel, planlegging, kultur og næringsutvikling. Investeringene gikk hovedsakelig til skolebygg og fylkesveier. Det høye investeringsnivået bidrar til økt byggeaktivitet, noe som gir positive ringvirkninger i landsdelen. Fylkeskommunens bruk av sine ressurser har stor betydning for utviklingen. I 2002 og ved flere anledninger senere, har Regjering og Storting sendt ut tydelige signaler om at fylkeskommunen skal fornyes og styrkes i rollen som regional utvikler. De sentrale myndigheter knytter denne rollen til Stortingets bevilgninger til regional utvikling. Det er meget beklagelig at disse bevilgningene i den samme perioden systematisk er redusert. Ikke bare i denne sammenheng, men generelt sett, ville det være en stor fordel med større samsvar mellom ord og realiteter. På tross av reduserte bevilgninger, har vi likevel lykkes i å forsterke det regionale arbeidet gjennom bevisst politisk og administrativ prioritering. Det er mellom annet opprettet en rekke partnerskap der vi samhandler med kommuner, fylkeskommuner, regional stat, næringslivet og andre. I denne sammenheng er det viktig å se på hele fylkeskommunens virksomhet som en samlet innsats. Fylkesplanen, som fylkestinget vedtok i 2002 og som fikk godkjenning gjennom kongelig resolusjon høsten 2003, danner en viktig plattform for dette arbeidet. I 2003 vedtok Stortinget at staten fra skulle overta fylkeskommunens ansvar for rusvern, barnevern og familievern. Det betyr at staten har overtatt ansvaret for om lag 180 fylkeskommunale arbeidstakere. Vi var kjent for å tilby gode tjenester på disse områdene. Når staten nå etablerer landsdekkende virksomhet for barnevernet, er modellen som vi har bygget opp i Vest-Agder, lagt til grunn. Vi er stolte over å kunne overlevere gode virksomheter til staten. Det er et paradoks at staten stadig sentraliserer, særlig tatt i betraktning at Norge er et av de mest sentraliserte land i Europa. Regnskapsmessig resultat ble null. Det er tilfredsstillende når en i løpet av året forventet et underskudd. De viktigste årsaker til nullresultatet er mindre skattesvikt enn forventet, samt positivt premieavvik knyttet til pensjon. Driftsenhetene har stort sett hatt god økonomistyring. God økonomistyring er helt avgjørende, også i framtiden, med sikte på å kunne mestre store utfordringer innen drift og investeringer. På tross av reduksjon av oppgaver og diskusjonen om fylkeskommunens framtid, er fortsatt fylkeskommunen en attraktiv arbeidsgiver. Det er stor stabilitet blant ansatte, og det er mange svært godt kvalifiserte søkere til ledige stillinger. Jeg vil takke for godt samarbeid med fylkespolitikerne også i Jeg vil takke alle ansatte som på en konstruktiv måte har bidratt til tjenesteproduksjonen. Fylket og landsdelen skal fortsatt utvikles. Det ligger spennende utfordringer foran oss som krever entusiasme og kreativitet. Kristiansand, 20. februar 2004 Torgeir Grosaas Fylkesrådmann

4 Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 28 grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Av fylkets 15 kommuner setter kystko befolkning. Innbygge rtallet var ved utgangen av år 2003 på om lag Fylkeskommune 2003 var valgår, antallet represe anter til fylkestinget ble da redusert fra 45 til 35. Ho 4 Innhold Fylkesrådmannens forord s. 3 Politisk virksomhet s. 5 Fylkestingsvalg og fokus på regionalt utviklingsarbeid s. 5 Utdanning s. 6 Videregående opplæring visjon, aktivitet og fellesskap s. 6 Vest-Agder et samarbeidsfylke s. 6 Kvalitet en selvfølge for Vest-Agder s. 7 Støttefunksjonene kvalitet og utfordring s. 11 Bredt utdanningstilbud høy oppfyllingsgrad s. 13 Næring, samferdsel og kultur s. 14 Samarbeid i mange partnerskap s. 14 Fylkeskommunen fremskaffer ny kunnskap om Vest-Agders historie: «Den første sørlending» stadig eldre s. 14 Kulturminnevern s. 14 ABM Vest-Agder samarbeid med flere kommuner s. 15 Næring verdiskapning og næringsutvikling s. 16 Stedsutvikling nye samarbeid med kommunene s. 16 Den kulturelle skolesekken et samarbeid med alle kommunene s. 17 Idrett og friluftsliv s. 17 Utvikling i kollektivtransporten s. 18 Trafikksikkerhet s. 19 Fylkesvegene s. 20 Helse og sosial omsorg s. 21 Høy aktivitet og forberedelse til statlig overgang s. 21 Regional utvikling s. 23 Fylkesplanen en plattform for samarbeid s. 23 Internasjonalt engasjement s. 25 Fylkeskommunen bygger relasjoner til omverdenen s. 25 Personal s. 26 Strategier og prosesser for å oppnå utvikling og resultater s. 26 Fellesområder s. 27 Bredt spekter - omfattende aktivitet s. 27 Investeringer s. 28 Høy byggeaktivitet s. 28 Økonomi hovedoversikter s. 30 Driftsregnskap 2003 s. 30 Driftsregnskap 2003 etter inntekts-/utgiftsarter s. 31 Balanse s. 32 Investeringsregnskap 2003 s. 33 Kontantstrøm s. 33 Finansieringsanalyse s. 34 Nøkkeltall s. 34 Nullresultat s. 35 Driften går i underskudd med 7,5 mill. kr s. 35 Økonomisk resultat i sektorene s. 42 Driftsutgifter per enhet s. 49 Regnskapsprinsipper og noter s. 52

5 Politisk virksomhet Fylkestingsvalg og fokus på regionalt utviklingsarbeid 2003 var et meget aktivt år for politikerne i Vest-Agder fylkeskommune. Antall politiske saker økte markant. Fylkestinget og fylkesutvalget behandlet i 2003 rundt tretti prosent flere saker enn i Mange av sakene omhandlet regionalt utviklingsarbeid, hvor fylkeskommunen har etablert partnerskap og andre former for samarbeid med ulike offentlige og private aktører på en rekke områder. Fylkestingsvalget Fylkestingsvalget, med forutgående valgkamp og etterfølgende forhandlinger og valg av representanter til ulike utvalg, råd og nemnder, var en sentral oppgave for fylkespolitikerne i partier stilte lister ved fylkestingsvalget. Åtte partier ble representert. Valgdeltakelsen var på 54,9 pst. Fylkestinget består i denne perioden av 15 kvinner og 20 menn. 20 representanter ble gjenvalgt. Partiene fikk følgende antall representanter i fylkestinget: KRF 8, AP 7, FRP 6, H 6, SV 4, SP 2, V 1, DEM 1. Lokaldemokratiet og valgdeltakelse Deltakelse i fylkestings- og kommunevalg har hatt en klart fallende tendens fra over 70 pst i 1979 til under 60 pst ved sist valg. Deltakelsen ved Stortingsvalg har i den samme perioden variert mellom 76 pst og 84 pst. Dette er nok et signal om at det lokale folkestyret forvitrer. Forvitringen skyldes mellom annet rettighetslover, statlige pålegg, budsjettknapphet og statlig sentralisering. Flere regionale utviklingssaker I det politiske arbeidet har det vært fokus på å følge opp føringer fra Storting og Regjering om å styrke fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør. Som et ledd i dette, ble det vedtatt å bruke konsesjonskraftinntektene til regionale utviklingsprosjekter. Dette kom i tillegg til øremerkede midler på 14,3 mill. kr som Stortinget bevilget til regional utvikling. Pengene ble brukt i partnerskap med kommunene, næringslivet og andre. Agderrådet Landsdelene kjemper en kamp om nasjonale ressurser til samferdsel, utdanning, kultur, osv. Erfaringene viser at mulighetene for å vinne fram i denne kampen er langt sterkere når landsdelen står samlet i viktige saker. Agderrådet har spilt en sentral politisk rolle når det gjelder å samle kreftene om viktige saker som E 18, E 36, R 9, havn og universitet. I 2003 er «Felles mål for Sørlandet» revidert og Agderrådets rolle er vurdert. Det er bred enighet om at Agderrådet fortsatt skal arbeide for en sterk og samlet landsdel der by og land samles om «Felles mål for Sørlandet». Agderutredningen I mange år har en drøftet om landsdelen står sterkest som to samarbeidende fylker eller som ett fylke. I 2003 ble det oppnådd bred enighet om å gjennomføre et hovedprosjekt for å skaffe til veie grunnlagsmateriale for hovedveivalg: Samarbeid eller sammenslutning. Denne rapporten skal foreligge Kommunenes Sentralforbund og Kommunal- og regionaldepartementet har satt i gang et prosjekt for å drøfte hvordan kommunestrukturen bør se ut. Disse to prosjektene bør ses i sammenheng. Målet må være å finne strukturer slik at landsdelen blir slagkraftig og framtidsrettet. Fylkesutvalgets medlemmer per kvadratkilometer. Kystlinjen derimot bukter seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til mmunene sitt preg på Vest-Agder med bosetning på bortimot 90 prosent av fylkets n ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. vedutvalg for helse og sosial ble avviklet. Fylkesord føreren, som velges av fylkestin 5

6 Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 28 grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Av fylkets 15 kommuner setter kystko befolkning. Innbygge rtallet var ved utgangen av år 2003 på om lag Fylkeskommune 2003 var valgår, antallet represe anter til fylkestinget ble da redusert fra 45 til 35. Ho 6 Utdanning Videregående opplæring visjon, aktivitet og fellesskap Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger og voksne et likeverdig opplæringstilbud av høy kvalitet slik at evner og forutsetninger kan utvikles på en god måte. Opplæringen skal gi den nødvendige kompetanse slik at hver enkelt blir i stand til å møte de krav som stilles i arbeids- og samfunnsliv. Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innenfor følgende områder: Videregående opplæring i skole og bedrift for ungdom mellom 16 og 21 år. Videregående opplæring for voksne, herunder vurdering og Fagtilbud innen kjøretøy VK1 verdsetting av realkompetanse og vurdering av praksis for praksiskandidater. Opplæringstilbud på grunnskole- og videregående nivå for barn, unge og voksne i sosiale og medisinske institusjoner. Fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag. Et variert tilbud: 15 studieretninger 230 lærefag Vest-Agders 15 videregående skoler gir et bredt og variert tilbud både innen yrkesfaglig- og allmennfaglig utdanning. I fylket er det til enhver tid om lag lærlinger. Elevantallet var på per , en økning på 106 elever fra i fjor. Det gis tilbud på alle studieretninger. Satsingen på IKT har også gjort det mulig å tilby små elevgrupper opplæring i fag som enkeltskoler ellers ikke ville hatt muligheter til å tilby. Skolene i Vest-Agder kjennetegnes av et aktivt miljø med mange prosjekter. Skolene er kommet i gang med å utvikle og ta i bruk et større spekter av arbeidsmåter enn tidligere. Den økte satsingen på realfag gir resultater. Økt bruk av IKT, økt elevmedvirkning og bruk av flere læringsarenaer er med på å gjøre skolene mer brukervennlige både for de unge elevene, og voksne som søker videregående opplæring. De voksne elevene ivaretas spesielt av ressurssentrene ved 5 videregående skoler. Andre videregående skoler gir også tilbud som er tilpasset for denne gruppen. Det er åpnet for at private tilbydere kan komme med anbud. Vest-Agder et samarbeidsfylke Det er mange gode og tette samarbeidsarenaer rundt videregående opplæring. Deltakelsen er bred fra fylkeskommunens indre og ytre enheter, fra kommunalt og statlig nivå, fra arbeidslivets parter, fra opplæringskontorer og bedrifter. Det lokale og regionale perspektivet står sterkt, og utdanningssektoren får en gjennomsiktighet som hjelper i kvalitetsarbeidet. Deltakelse i prosjekter vilje til utvikling I dette arbeidet er de videregående skolene viktige aktører i lokalt og regionalt samarbeid. Arbeidet kommer lokalsamfunnene tilgode. Eksempler på denne type samarbeid er: Satsning på Pilotprosjektet om bruk av IKT i undervisningen. Prosjektet ble avsluttet i Bredbåndutbygging til de videregående skolene i Vest-Agder med støtte av det regionale utviklingsfondet. Andre store samarbeidsprosjekter: E-læring med bredbånd og E-læring på Sørlandet har samarbeidspartnere fra offentlige og private høgskoler, skoler, bedrifter og andre institusjoner. Jenter og real- og teknologifag, et partnerskapsprosjekt mellom LO, NHO, Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. Vest-Agder har prosjektansvar. Prosjekter rettet mot voksne: Tverretatlig kompetanse i Vest- Agder. Dette er et samarbeidsprosjekt med A-etat, fylkesmannen, fylkestrygdekontoret,

7 NHO og LO. Samme samarbeidspartnere i tillegg til lokalt næringsliv, deltar i prosjektet Tverretatlig samarbeidsutvikling, en modell for yrkesprøving av minoritetsspråklige i Listerregionen. Tilpassede tilbud til enslige forsørgere, med mål å lage fleksible undervisningsmodeller tilrettelagt for voksne rettet mot yrkesfag, er et tredje prosjekt. Samarbeidspartnere er fylkeskommunen, A-etat, fylkesmannen og fylkestrygdekontoret. Vest-Agder er et fylke med mange prosjekter, en rekke av disse er nevnt i denne årsmeldingen. De øvrige er det informasjon om på fylkeskommunens hjemmesider Kvadraturen Skolesenter Utnyttelse av ressurser Utdanningsavdelingen legger vekt på gjensidig utnyttelse av ressurser. Mange skoler disponerer utstyr og lokaler som kan komme lokale bedrifter til nytte, enten direkte i produksjonen eller som lokaler for etterutdanning. Tilsvarende vil mange bedrifter ha utstyr og lokaler som skolene bør kunne utnytte for å gi et godt utdanningstilbud for eksempel ved utplassering i løpet av skoleåret. Til kulturelle arrangementer har skolen lokaler som kan utnyttes. Potensialet for en høyere utnyttelsesgrad er til stede. Internasjonalt samarbeid De videregående skolene har et stort engasjement knyttet til internasjonalisering. Alle skolene har pågående prosjekter, om lag 40 totalt. Prosjektene er av både faglig og kulturell art og IKT brukes i stor utstrekning som kommunikasjonsmiddel. De internasjonale kontaktene finnes i Afrika, Asia, Latin-Amerika, Midt-Østen og Europa. Flere prosjekter retter seg mot de nye demokratiene i Øst- Europa. Selv om det fremdeles er flest prosjekter innen allmennfaglig studieretning, er det en økende aktivitet innen de yrkesfaglige studieretningene. Blant annet finnes EU-støttede prosjekter der elevene kan få praksisplasser i Frankrike, Spania, England og Sverige. I tillegg tilbyr Vest-Agder VK1 Elektronikk ved Bournemouth and Poole College i England. Innen fagopplæring er den internasjonale aktiviteten noe mindre. Opplæringskontoret for mekaniske fag samarbeider med Vennesla videregående skole om prosjektet Mekanikerutdanning i europeisk perspektiv og Lister opplæringskontor har et prosjekt om IKT rettet mot Frankrike. Begge prosjekter er støttet av EU-programmet Leonardo. Dette EU-programmet støtter også prosjektet «Drop-out back on the track», hvor rådgivere deltar. Prosjektet har fått stor anerkjennelse. Kvalitet en selvfølge for Vest-Agder I 2003 er det gjort et bevisst arbeid for å nå fylkeskommunens målsetting om høy kvalitet i opplæringen når det gjelder struktur, utdanningens innhold og resultat. Fylkestinget vedtok i 2002 Strategiplan for utdanningssektoren i Vest-Agder fylkeskommune. Sammen med flere underplaner, deriblant IKT-planen og Rådgiverplanen, danner strategiplanen utgangspunktet for kvalitetsarbeidet. Alle skolene har utarbeidet egne utviklingsmål og plan for gjennomføring av disse. Eiermøtene med hver skole fokuserer på skolens strategier og mål. Jevnlige møter mellom rektorene og utdanningsavdelingen sikrer dialog og informasjon på tvers av nivåer og skolegrenser. Systemet for kvalitetsmåling som ble etablert i 2001, er videreført i 2003 gjennom undersøkelsen «Elevinspektørene» og konsulentfirmaet Læringslaben. Vest-Agder deltar som eneste fylke i det KS-initierte prosjektet Dialogbasert kvalitetsutvikling. Gjennom prosjektet skal det utarbeides en kvalitetsstandard for et bærekraftig læringsmiljø i skolen. Kvalitetsstandarden skal måles ut fra 7 kategorier, jf figur neste side. Kategoriene er kommet fram som et resultat av følgeforskningen til det store nasjonale differentsieringsprosjektet som ble avsluttet i kvadratkilometer. Kystlinjen derimot bukter seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til mmunene sitt preg på Vest-Agder med bosetning på bortimot 90 prosent av fylkets n ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. vedutvalg for helse og sosial ble avviklet. Fylkesord føreren, som velges av fylkestin 7

8 Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 28 grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Av fylkets 15 kommuner setter kystko befolkning. Innbygge rtallet var ved utgangen av år 2003 på om lag Fylkeskommune 2003 var valgår, antallet represe anter til fylkestinget ble da redusert fra 45 til 35. Ho 8 Kvalitetsstandarden er inndelt i 7 kategorier Elevenes evner og forutsetninger Læreplanmål og arbeidsplaner Nivå og tempo Klagesaker Organisering av skolehverdagen Vurdering Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Læringsarena og læremidler Klagetyper Antall klager Antall klager imøtekommet Standpunktkarakterer Muntlig eksamen Fag- og svenneprøver Heving av lærekontrakt Klage på inntak til vgs Vedtak om bortvisning for resten av skoleåret Reduksjon i antall klager Klagenemnda som behandler klager på formelle feil, har hatt færre klager til behandling, jf tabell. Arbeidet med individuell vurdering, elevsamtale og dokumentasjon er fulgt opp som en del av det systematiske arbeidet med kvalitet i skolen. Det er gjennomført regionale møter med rektorer og avdelingsledere på samtlige skoler. Det er utarbeidet vurderingsskjema til bruk for faglærere for å sikre en tydeligere dokumentasjon. Disse tiltakene har bidratt til at antall klager er redusert og andelen klager som er imøtekommet er gått ned. Elevenes resultater i allmennfaglig studieretning Skole 2002 VK II 2003 VK II Standpunkt Eksamen Standpunkt Eksamen Byremo vgs Eilert Sundt vgs 4,01 3,58 4,00 3,44 Flekkefjord vgs 4,03 3,51 3,89 3,48 Gimle vgs 4,07 3,58 4,09 3,53 Kristiansand Katedralskole 4,16 3,86 4,21 3,81 Kristiansand Tekniske Skole Kvadraturen Skolesenter 3,60 3,13 3,68 3,15 Kvinesdal vgs 4,44 4,58 4,09 4,15 Lista vgs Lyngdal vgs Mandal vgs 3,00 3,45 4,10 3,45 Sirdal vgs 3,97 2,07 4,14 3,31 Søgne vgs 3,60 3,06 3,72 3,00 Tangen vgs 4,06 3,58 4,10 3,27 Vennesla vgs 3,82 3,46 3,96 3,57 Vågsbygd vgs 4,27 3,66 4,20 3,57 Total Vest-Agder 3,93 3,66 4,06 3,52 Merknad: Karakterstatistikken er utarbeidet for elever som avsluttet videregående skole i allmennfaglig studieretning og allmennfaglig påbygningsår. Skoler som ikke tilbyr dette er ikke med i tabellen. Beregningen er foretatt på grunnlag av standpunkt- og eksamenskarakterene. Bare tallkarakterer danner grunnlag for statistikken.

9 Antall inngåtte lærekontrakter Mekaniske fag Løpende og hevede kontrakter Lærekontrakter Løpende pr Hevede/endrede kontrakter per år Årsak til hevede kontrakter Overført til ny kontrakt Hevet ved enighet bedrift/lærling Hevet etter lærlingens ønske Hevet etter bedriftens ønske 5 6 Hevet ved nedleggelse, konkurs, sykdom Hevede i pst av løpende kontrakter (unntatt overførte) 5,8% 5,2% Formidling og opplæring i bedrift Antallet inngåtte lærekontrakter i 2003 er det laveste inntaket etter Med økende arbeidsledighet var dette forventet. Formidlingen av søkere fra skolene gikk i år imidlertid noe bedre enn forrige år. Svikten i inntaket har i hovedsak kommet fra gruppen av voksne lærlinger som tas inn utenom selve formidlingsprosessen. Færre hevede kontrakter og flere lærlinger rett fra VK1, gjorde at dette ikke gav forventet kostnadsmessig reduksjon. Gruppen av voksne søkere er i tillegg redusert. I 2003 var det totalt 41 søkere til lærekontrakter på særskilte vilkår. Av disse fikk 22 lærekontrakt. Antallet fag- og svenneprøver minket med 102, og praksiskandidatene stod for mer enn 60 pst av denne nedgangen. Stadig flere lærlinger avlegger fag- og svenneprøve etter nye vurderings- og prøveformer. Det er et resultat av prosjektet Alternative vurderings- og prøveformer i fagopplæring. Prøveprosjektet ble avsluttet høsten Fag- og svenneprøver 2003 Praksiskandidater Lærlinger Elever Totalt Antall % Antall % Antall % Antall % Bestått ,2 % ,3 % 11 73,3 % ,7 % Bestått meget godt 83 27,5 % ,4 % 3 20,0 % ,0 % Ikke bestått 10 3,3 % 38 6,3 % 1 6,7 % 49 5,3 % Sum % % % % 0 kvadratkilometer. Kystlinjen derimot bukter seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til mmunene sitt preg på Vest-Agder med bosetning på bortimot 90 prosent av fylkets n ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. vedutvalg for helse og sosial ble avviklet. Fylkesord føreren, som velges av fylkestin 9

10 Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 28 grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Av fylkets 15 kommuner setter kystko befolkning. Innbygge rtallet var ved utgangen av år 2003 på om lag Fylkeskommune 2003 var valgår, antallet represe anter til fylkestinget ble da redusert fra 45 til 35. Ho 10 Omfattende tilbud til voksne Det er registrerte kursaktiviteter i databasen for voksenopplæring i Vest-Agder. Av disse er 980 registrert på allmennfaglig studieretning, 360 på helse- og sosialfag og 91 på de øvrige yrkesfaglige studieretningene. En voksen deltar ofte på flere kursaktiviteter. (En kursaktivitet = en person som deltar på et fag/kurs). 274 realkompetansevurdert i 2003 Flekkefjord 37 (14%) Eilert Sundt 58 (21%) Gimle 8 (3%) Mandal 67 (24%) Det er realkompetansevurdert 274 personer i 2003 mot 361 i Både antall praksiskandidater og antallet personer som ønsket realkompetanse gikk ned i Det kan være flere årsaker til nedgangen, og utviklingen følges nøye. Innenfor voksenopplæringen har en ved siden av tre større prosjekter, lagt vekt på videreutvikling av verktøy og metoder for registrering, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. I tillegg satses det på nettbaserte tilbud, og på fleksible undervisningsmåter med Opplæring i bedrift Kvadraturen 104 (38% kombinasjon av nettbaserte tilbud, klasseromsundervisning og arbeid i studieverksted. Kvalitet krever kompetanseutvikling Kompetansenivået er avgjørende for motivasjon og evne til å møte omstillinger i arbeidslivet. God kvalitet på den videregående opplæringen er viktig for kvaliteten i arbeidsstyrken. Kompetansen på den enkelte skole vektlegges og vurderes fortløpende. Vest-Agder har hatt fokus på alle grupper i skolesamfunnet gjennom samlinger og kurs. Eksempler på satsing i 2003 er prosjektet Dialogbasert kvalitetsutvikling for ledere og prosjektet «Cooperativ learning». For å heve lærernes kompetanse har det vært holdt kurs i eksamensarbeid for om lag 300 lærere, samt et kurs i samarbeidslære for å øke bruken av mer varierte arbeidsmåter. Satsingen på IKT og It`s Learning som kommunikasjonsverktøy fordrer opplæring. Det er satt i gang opplæring av superbrukerne av verktøyet. 270 lærere har gjennomført LærerIKT i 2003, og 98 nye begynte høsten Opplæringen skjer ved Mandal og Lyngdal videregående skoler. Utdanningsavdelingen har arrangert 14 kurs i det skoleadministrative systemet Extens med 184 deltakere. Dette er et bidrag til å heve kompetansen for skoleledere og merkantilt personale, og sikre gode tekniske og praktiske rutiner/prosedyrer. Instruktører i bedrifter har også blitt kurset. Mandal ressurssenter arrangerte kurs for 158 deltakere, og utdanningsavdelingen gav kurs for 230. Til sammen ble 196 instruktører fra offentlig sektor og 192 fra privat sektor kurset. Vest-Agder fylkeskommune har i tre år deltatt i prosjektet Alternative vurderings- og prøveformer i fagopplæringen. Prosjektet er avsluttet i 2003, men videreføres som forsøksordning. Gjennom forsøket har en rekke personer vært på kurs og seminarer og deltatt i arbeid med utvikling av nye metoder. Arbeidet har involvert 200 personer årlig. Forsøket har resultert i egne rapporter som i neste omgang har ført til forslag om endringer i lov og forskrifter. Kvadraturen Skolesenter En verdibevisst og elevaktiv skole Arbeid med holdninger og verdier er grunnleggende i skolens arbeid med kvalitet. Vest-Agder har prosjektansvaret for «Verdier og medvirkning i skolehverdagen» der 11 skoler fra Vest-Agder og 2 skoler fra Aust-Agder deltar. Prosjektet forutsetter stor grad av elevaktivitet. Det er satt i gang forsøk med utvidet elevdeltakelse i driftsråd på fem skoler. Læringslabens undersøkelse understreket at arbeidet mot mobbing må intensiveres ut over det som allerede gjøres. Ved siden av at 10 skoler har plan mot mobbing i

11 skolen, legger også skoler uten plan opp til ulike tiltak i løpet av skoleåret. 2 skoler har valgfaget Step som et tiltak mot mobbing og vold. Støttefunksjonene kvalitet og utfordring Det ordinære utdanningsystemet passer ikke for alle elever og lærlinger. Det er derfor utviklet et sett støttefunksjoner for å gi disse et kvalitesmessig tilpasset opplegg. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) Tjenesten har etablert god kontakt med skolene og har faste saksbehandlere knyttet til den enkelte skole. Systemrettet arbeid er prioritert, men mye tid går også med til utredningsarbeid i forhold til den enkelte elev/lærling for å sikre et best mulig tilrettelagt opplæringstilbud. PPT opplever stor pågang fra skolene. For tjenesten blir det viktig å bidra til å sette skolene i stand til å ta seg av utfordrende elever på en så god måte som mulig, og for å sikre en god overgang for disse elevene fra grunnskole til videregående opplæring. Pedagogisk psykologisk tjeneste Antall elever henvist Gutter Jenter Totalt Fordeling på henvisningsgrunner Fordelt etter kjønn Totalt i 2003: *) Gutter Jenter Sensoriske vansker Motoriske vansker Kommunikasjonsvansker Fagvansker Psykososiale vansker Problematferd Store generelle lærevansker Konstituerende årsaker Misbrukerproblematikk Andre vansker Totalt *) Enkeltelever kan være registrert med flere henvisningsgrunner Oppfølgingstjenesten I fylket er det registrert ungdommer med opplæringsrett i skoleåret 2002/2003. Av disse var om lag 950 registrert i oppfølgingstjenestens database. Registreringen inkluderer alle ungdommer med opplæringsrett som ikke gjennomfører videregående opplæring i fylkeskommunale skoler samt lærlinger med avbrudd i lærekontrakter. I denne gruppen inngår ungdom som ikke søker, ungdom som takker nei, ungdom som ikke møter til tildelt plass og ungdom som dropper ut. 2/3 av de 950 ble formidlet til skole/arbeid, mens 1/3 var under veiledning. Følgende grupper er overrepresentert i bortvalgs- og frafallsstatistikken både i Vest- Agder og på landsbasis: Ungdom innen yrkesfaglige studieretninger. Ungdom med særskilt vurdering. Ungdom med rus og/eller psykiske problemer. Minoritetspråklige ungdommer. Nasjonal OT-satsing I forbindelse med satsing for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring har Læringssenteret invitert Oslo, Vest- Agder, Sør-Trøndelag og Finnmark fylker til å være pilotfylker for dette arbeidet i Samtlige skoler pluss oppfølgingstjenesten deltar i prosjektet. Satsingen har tre konkrete målsettinger, der tiltakene skal være rettet mot å: Forebygge og forhindre frafall. Fange opp og veilede ungdom tilbake til arbeid eller utdanning. Videreutvikle arbeidet med å bedre statistikkgrunnlag og dokumentasjon på feltet. 0 kvadratkilometer. Kystlinjen derimot bukter seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til mmunene sitt preg på Vest-Agder med bosetning på bortimot 90 prosent av fylkets n ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. vedutvalg for helse og sosial ble avviklet. Fylkesord føreren, som velges av fylkestin 11

12 Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 28 grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Av fylkets 15 kommuner setter kystko befolkning. Innbygge rtallet var ved utgangen av år 2003 på om lag Fylkeskommune 2003 var valgår, antallet represe anter til fylkestinget ble da redusert fra 45 til 35. Ho 12 Minoritetsspråklige Tallet på minoritetsspråklige elever ved de videregående skolene har vært relativt konstant. I skoleåret 2002/2003 var antallet 392 og i 2003 var det 390. De fleste elevene har skolerett. Kvadraturen Skolesenter og Vågsbygd videregående skole har flest elever med minoritetsspråklig bakgrunn med henholdsvis 81 og 78 elever. Skolene rapporterer at tiltakene som settes inn for å kompensere for manglende norskkunnskaper er mangfoldige, med hovedvekt på undervisning i mindre grupper, hjelp til ord og begrepsforklaring, ekstra veiledning/støtte og to-lærersystem. Bygg og infrastruktur er viktig for kvalitet Skoleutbyggingsprogrammet ble videreført i 2003 med ombygging av Lista videregående skole og utvidelse av Lyngdal videregående skole. Kvadraturen videregående skole ble ferdigstilt og den ble slått sammen med Kristiansand Tekniske Skole I den sammenheng skiftet også skolen navn til Kvadraturen Skolesenter. IKT, informasjonsbærer i skolehverdagen Antall minoritetsspråklige Pedagogisk romprogram for Tangen videregående skole er sluttført, og arkitektkonkurranse om skolens utforming pågår. I tråd med Plan for bibliotek/- studieverksted i videregående skoler i Vest-Agder, omdannet flere skoler, deriblant Lyngdal, Gimle og Kristiansand Katedralskole, lokaler til studieverksteder. Kapasiteten på datanettet mellom skolene er utbygd slik at det langt på vei dekker de nasjonale kravene frem mot Byremo og Sirdal videregående skoler er de eneste som fortsatt har mindre kapasitet enn de sentrale kravene tilsier. Det er installert et felles E-læringsverktøy (It s learning) for alle de videregående skolene. Dette programmet gir en forbedring av den elektroniske kontakten mellom elev/lærer, lærer/lærer og elev/elev, samtidig som det er en viktig informasjonsbærer i skolehverdagen. Dette omfatter potensielle brukere. Uttellinger av kvalitetsarbeidet For andre gang er det gjennomført en omfattende evaluering av elever og pedagogisk personale i skolene. En del av undersøkelsen søkte å kartlegge den pedagogiske praksisen som fremmer en Med skolerett Uten skolerett Totalt Region Jenter Gutter Jenter Gutter Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Sum: bærekraftig utvikling i skolen. Bærekraftbegrepet omfatter kultur, organisasjon, atferd og selvbilde. Kommer en organisasjon godt ut på Bærekraft-barometeret, betyr dette at alle faktorene fungerer i et balansert forhold og at organisasjonen totalt sett er bærekraftig. Det pedagogiske personalet har et resultat på 78 pst på Bærekraftindeksen. Et resultat på over 70 pst er bra når en sammenligner det med andre organisasjoner. I fjor hadde det pedagogiske personalet et resultat på 74 pst. Læringslabens undersøkelse viser at Vest-Agders skoler ligger i den øverste delen av kvalitetsskalaen, men det er også rom for forbedring, særlig når det gjelder elevmedvirkning og bruk av varierte arbeidsformer. Amersham Health Lindesnes Fabrikker A/S ble utpekt til demonstrasjonsbedrift og i tillegg har flere skoler utmerket seg i særlig grad. Vågsbygd videregående skole fikk i 2003 hederlig omtale i konkurranse om beste skolebygg, arrangert av UFD (Utdannings- og forskningsdepartementet), KS (Kommunenes Sentralforbund) og Norsk Form, i tillegg ble skolen såkalt Bonusskole. Lyngdal og Eilert

13 Fagtilbud innen kjøretøy/bil Sundt videregående skole fikk diplomer for sitt arbeid som Pilotskoler innenfor bruk av IKT. Kvadraturen Skolesenter ble utpekt som Fokusskole med særlig ansvar for arbeid med minoritetsspråklige elever. Denne skolen er også utpekt til demonstrasjonsskole. Bredt utdanningstilbud høy oppfyllingsgrad Til skoleåret 2003/2004 ble det registrert elevsøknader. Dette var en økning på 202 plasser fra forrige år. Totalt fikk elever tilbud om skoleplass ved skolestart i august Dette tilsvarer en kapasitetsutnyttelse på 98 pst. Per var kapasitetsutnyttelsen redusert til 94,4 pst. Samtlige ungdommer med opplæringsrett har fått tilbud før skolestart. En uke etter skolestart hadde også 83 pst av de voksne fått tilbud om skoleplass. Elevtallet i Kristiansandsregionen har vært stigende de siste årene, og det forventes en elevvekst på 750 ungdommer i regionen de neste 10 årene. Totalt for fylket er den forventede elevveksten på 930 ungdommer de neste 10 årene. Høy oppfyllingsgrad i klassene er et overordnet mål. Årets oppfyllingsgrad er meget god og det kan ikke forventes bedre oppfylling i de neste årene. Skal en ta imot den kommende elevtallsøkningen må en øke plasskapasiteten. Nøkkeltall for skolene Skole Kapasitet 2003/2004 Søkere Status Avbrudd 2002/2003 Klasser Plasser Elever Ledig % Antall % Kr. sand katedralskole ,1 % 9 1,7 % Vågsbygd vgs ,7 % 19 3,3 % Gimle vgs ,8 % 20 3,0 % Vennesla vgs ,4 % 31 5,5 % Kvadraturen Skolesenter ,2 % 79 10,4 % Kr. sand tekn. fagskole 6, ,8 % 4 2,2 % Tangen vgs 54, ,1 % 52 6,7 % Søgne vgs 11, ,0 % 12 10,3 % Mandal vgs 43, ,9 % 24 3,1 % Byremo vgs 5, ,3 % 2 3,1 % Eilert Sundt vgs ,2 % 8 2,6 % Lyngdal vgs ,3 % 2 1,7 % Lista vgs ,7 % 11 7,4 % Sirdal vgs ,3 % 3 4,9 % Kvinesdal vgs ,4 % 5 4,0 % Flekkefjord vgs ,6 % 10 2,3 % Sum Vest-Agder 353, ,4 % 291 4,7 % 0 kvadratkilometer. Kystlinjen derimot bukter seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til mmunene sitt preg på Vest-Agder med bosetning på bortimot 90 prosent av fylkets n ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. vedutvalg for helse og sosial ble avviklet. Fylkesord føreren, som velges av fylkestin 13

14 Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 28 grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Av fylkets 15 kommuner setter kystko befolkning. Innbygge rtallet var ved utgangen av år 2003 på om lag Fylkeskommune 2003 var valgår, antallet represe anter til fylkestinget ble da redusert fra 45 til 35. Ho 14 Næring, samferdsel og kultur Samarbeid i mange partnerskap Næring, samferdsel og kultur består i hovedsak av områdene næring, kollektivtransport, vegvedlikehold, stedsutvikling, «Arkiv, Bibliotek og Museum», kulturminnevern og allmennkultur. Sektoren har et svært bredt spekter av aktivitetsområder, og samhandler med andre offentlige og private aktører både nasjonalt og internasjonalt. Hovedstrategien som har lagt til grunn for sektoren i perioden er: «Styrket samarbeid om regional utvikling i Vest-Agder med økt vekt på fylkeskommunens egene ansvarsområder og prosjekter». Fylkeskommunen framskaffer ny kunnskap om Vest-Agders historie: «Den første sørlending» stadig eldre I år, frem til for om lag år siden, var hele den skandinaviske halvøya dekket av is. Selv om Sørlandskysten var blant de deler av Norge der isen forsvant først, har sporene etter de tidligste menneskene i dette området hittil vært få. Nå er en imidlertid i ferd med å få ny kunnskap om de eldste steinalderkulturene på Agder. Antagelig har mennesker streifet rundt i våre trakter så tidlig som mot slutten av Istiden, dvs for mellom og år siden. Inntil de siste årene har en ikke kunnet påvise spor etter mennesker eldre enn rundt år. Boplasser som er mellom og år gamle, kjenner en imidlertid i stort antall fra hele Sørlandskysten. Hva da med boplasser som er eldre enn år? Tradisjonelt har en regnet med at disse boplassene ligger i områder som i dag er havbunn. Det skyldes at landområder som under Istiden lå i utkanten av isbreen som dekket hele den skandinaviske halvøy, i en periode etter Istiden hevet seg raskere enn stigningen i havnivå kunne holde følge med. For rundt år siden tok havnivået igjen landhevingen og store områder som i flere tusen år hadde vært tørt land, ble overskylt av havet. Sol-funnet fra Søgnes skjærgård viste at det var mulig å finne spor etter mennesker som hadde levd på Sørlandskysten for så mye som år siden. En vakkert dekorert hakke av hvalbein som ble funnet ved mudring i Kjerkevågen på Hidra, viste seg å være enda eldre trolig så gammel som år. Etter at dette funnet ble gjort, har en i tillegg funnet boplasser fra denne tidlige perioden på fastlandet. I det siste har en blitt klar over funn som ser ut til å være jevngamle med Sol, flere steder i Søgne og Kristiansand. Felles for disse funnstedene er at de ligger relativt mye høyere i terrenget enn de steinalderboplassene en finner til vanlig med andre ord i områder der havet aldri nådde i den store «overskyllingsperioden» for år siden. Når en først har blitt klar over funn som er over år gamle, er det ingen grunn til at en ikke skal kunne finne boplasser som er både og år gamle. Det Økser som denne fra Strømme i Kristiansand, er blant de nye, svært tidlige steinalderfunnene fra Vest-Agder. gir interessante perspektiver for utforskningen av den aller eldste historien i fylket vårt. Kulturminnevern Forvaltningen av fornminner foregår vanligvis i forbindelse med saksbehandling i plan- og byggesaker. I 2003 ble det foretatt om lag 50 oppdragsbaserte registreringer, med en inntjening på rundt 0,3 mill. kr. Det ble i tillegg foretatt minst 50 befaringer i forbindelse med rådgivning til kommunene i plan- og byggesaker. I samarbeid med kommune og private grunneiere sikres skjøtsel av fornminnefeltene på Tingvatn, Sosteli og Penne. Skogen blir ryddet, og det gjøres avtaler om beite med sau, for å holde stedene åpne og tilgjengelige. Fylkeskonservator hadde flere store restaureringsprosjekter i gang i Dette gjelder bl.a. loftet fra Espeli i Åseral fra 1667, en driftsbygning fra Ljosland i Åseral og på Sandvann, ved Gyland i Flekkefjord, holdes det på med restaurering av langhus som også er under fredning. Bygningsvernet arbeider systematisk med utbygging av nettverk av bygningshåndtverkere. Målsettingen er å få kvalifiserte restaureringshåndtverkere i hver kommune.

15 ABM Vest-Agder samarbeid med flere kommuner Arkiv, Bibliotek og Museumsvirksomheten ble slått sammen til en felles virksomhet fra ABM Vest-Agder skal, i samsvar med fylkestingvedtak i juni 2003, utvikles som en nettverksorganisasjon med virksomhet i hele fylket, og samarbeidsavtaler med interesserte kommuner. Statens krav til konsolidering (sammenslåing) av museene gjør at dette arbeidet må forseres. Det arbeides med et opplegg for å etablere ett felles regionalt kulturhistorisk museum for hele Vest- Agder, slik det også ble skissert i fremlegget for fylkestinget. Den regionale bibliotektjenesten har i 2003 ikke vært så offensiv som en skulle ønske. Dette skyldes dels utskifting av ansatte, men også at den er under endring som følge av teknologisk utvikling og statlige rammebetingelser. Tidlig i 2004 vil det foreligge en brukerundersøkelse med sikte på å få fram kommunenes etterspørsel etter tjenester fra fylkeskommunen. Undersøkelsen vil være grunnlag for en sak til fylkestinget om dimensjonering av fylkeskommunens bibliotektjeneste fremover. Arbeidet i 2003 er dels styrt av at viktige forsvarseiendommer måtte sikres til museal og allmennhetens bruk. Det gjelder i tillegg til Norberg Fort, som fylkeskommunen overtok i 2002, Mabergåsen fjellanlegg og Tingvatn leir, det siste i samarbeid med Hægebostad kommune. I tillegg har fylkeskommunen inngått samarbeid med Mandal kommune om utvikling av Risøbank, og forhandler med Kystverket om Lista fyr. En samarbeidsavtale med Kristiansand kommune om Odderøya videreføres i Jubileumsutstillingen 2003 Vest-Agder Fylkesmuseum 100 år. Helsejubileumsutstillingen markeringen av 400 års jubileet Oversiktstabell over bevilgninger til museene fra stat, fylkeskommune og kommune for 2003 Tall i kr FK Stat Stat Kom. Sum FK Stat% Kom Netto Netto Direkte netto 2003 % % % VA Fylkesmuseum Gimle Gård Agder Naturmuseum Mandal Bymuseum Lista Museum Flekkefjord Museum Setesdalsbanen Bredalsholmen Sjølingstad Museumstjenesten SUM kvadratkilometer. Kystlinjen derimot bukter seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til mmunene sitt preg på Vest-Agder med bosetning på bortimot 90 prosent av fylkets n ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. vedutvalg for helse og sosial ble avviklet. Fylkesord føreren, som velges av fylkestin 15

16 Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 28 grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Av fylkets 15 kommuner setter kystko befolkning. Innbygge rtallet var ved utgangen av år 2003 på om lag Fylkeskommune 2003 var valgår, antallet represe anter til fylkestinget ble da redusert fra 45 til 35. Ho 16 Næring verdiskapning og næringsutvikling Målet for arbeidet er et variert og lønnsomt næringsliv i hele fylket med vekst og nye varige arbeidsplasser i samsvar med fylkesplanens kapittel 7. Fylkeskommunen har økonomi og kompetanse til å gi støtte og til å inngå i en rekke samarbeid og partnerskap, som styrker dette målet. Stedsutvikling nye samarbeid med kommunene Fylkeskommunen har behandlet i underkant av 500 plan- og enkeltsaker fra kommunene i Kommuneplan for Mandal og kommunedelplan/- kystsoneplan for Hidra Andabeløy i Flekkefjord kommune ble behandlet av fylkestinget. Fylkeskommunen har spesielt engasjert seg i planarbeidet med Eikvåg-Loshavn som er en videreføring av kommuneplanarbeidet i Farsund. Fylkeskommunen har særlig bidratt faglig i forhold til automatisk fredede kulturminner, kulturlandskap og bygningsmiljøene Eikvåg og Loshavn. Arkitekturdagene 2002 ble starten på fylkeskommunens arbeid med Aktivitet i 2003: Tiltak/prosjekt Overordnet regionalt partnerskap nyskaping (EVA)/kompetanse. Diverse tiltak inklusive veksthus/ næringshager, EVA, ungt entreprenørskap, Agder Gassforum, Naturgass Sør AS, og kulturbasert næringsutvikling nyskaping/kompetanse. Diverse tiltak inklusive Sørlandsreiser og Aktiv Ferie. Diverse tiltak inklusive «Det digitale distriktsagder», satsing bredbånd/fiber og relaterte utviklingstiltak kommunikasjon/ikt. Diverse tiltak inklusive AgderLink markedsovervåking, utnyttelse av markedsmuligheter og annen internasjonal samhandel. Diverse tiltak inklusive stedsutvikling og servicetilbud (mobilt drivstoffanlegg). Samarbeidspartnere SND, A-etat, Fylkesmannens landbruksavdeling, Fiskerimyndighetene. Kommuner, partene i næringslivet, bedrifter, interfylkeskommunalt og interne samarbeidspartnere. Kommuner, destinasjonsselskaper, bedrifter, interfylkeskommunale og interne samarbeidspartnere. Kommuner, bedrifter, interfylkeskommunale og interne samarbeidspartnere. Cap Gemini Ernst & Young, Norges Eksportråd/utekontorene, bedrifter, Nordsjøkommisjonen, Euro Info Senter Sør og interne samarbeidspartnere. Kommuner, bedrifter og interne samarbeidspartnere. Fylkeskommunens økonomiske bidrag i 2003 SND: Kr og kr til henholdsvis nyskaping og kompetanse. Diverse tiltak: Kr og kr ,- til henholdsvis nyskaping og kompetanse. Diverse tiltak: Kr til reiselivsutvikling. Diverse tiltak: Kr til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Diverse tiltak: Kr til internasjonalisering. Diverse tiltak: Kr til infrastruktur og lokale fortrinn. I tillegg vises til en mer utførlig rapport til Kommunal og regionaldepartementet innen 15. april 2004 vedrørende arbeidet med ansvarsreformen i Denne skal også til politisk behandling, etter at det regionale partnerskapet har sitt forslag klart.

17 bevisst satsing på estetikk og design knyttet til bygningsmiljø. Arbeidet med utforming av et Treprogram ble startet opp der målet er i større grad å realisere verdien knyttet til skogen i Vest- Agder gjennom revitalisering av bruk av tre. Dette var et viktig tema under Arkitekturdagene. I samarbeid med Miljøverndepartementet og Mandal kommune var fylkeskommunen vertskap for landskonferansen for stedsutvikling Konferansen går inn i strategien for å utvikle Vest-Agder til en spennende, mangfoldig og tiltrekkende region. To anerkjente arkitektfirmaer ble engasjert til å utforme et mulighetsstudie av Mandal som innspill til pågående arbeid med regulering av sentrumsområdet. Studiene ble presentert på landskonferansen og resultatet ble gjort kjent for innbyggerne gjennom utstilling. Studiene pekte på sentrale utviklingmuligheter som i etterkant har vært gjenstand for debatt i media og politiske organ i kommunen. Som et ledd i å vurdere mulighetene for en bymessig utvikling av Mandal rutebilstasjon, ble det våren 2003 avholdt en arkitektkonkurranse. NSK-avdelingen stod for den praktiske gjennomføring av konkurransen, mens prosjektet formelt foregikk i regi av det halvoffentlige eiendomsselskapet Mandal Rutebilstasjon A/S. Konkurransen skulle bl.a. belyse mulighetene for innpassing av et regionalt kulturhus, nytt «reisesenter» samt videreutvikling av forretningsvirksomheten i Øvrebyen. Det kom inn flere spennende forslag og juryen valgte å tildele likeverdig premie til tre av deltakerne samtidig som ett av forslagene ble innkjøpt. Eventuell videreføring av planleggingen i området vurderes nå av Mandal Rutebilstasjon A/S og Mandal kommune. Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder, ble vedtatt av fylkestinget i sak 15/03. Miljøverndepartementet godkjente planen den Den kulturelle skolesekken et samarbeid med alle kommunene De tidligere ulike fylkeskommunale formidlingsordninger og tilbud med profesjonell kunst i grunnskolene, er i 2003 koordinert og omstrukturert. Fra høsten 2003 gis dette som et samlet tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken. Denne involverer samtlige grunnskoler i alle kommuner i fylket. Alle elever på alle trinn får et tilbud innen visuell kunst og et tilbud innen scenekunst på egen skole. Det betyr opptil 200 forestillinger/ prosjekt på scenekunstfeltet, og rundt 9 turneer innenfor utstillinger og kunstprosjekt. I tillegg kommer kompetansehevingstiltak og en del verksteder. Det er også andre tiltak rettet mot grunnskolen som finansieres utenom de øremerkede midlene til Den kulturelle skolesekken. Gjennom skolekonsertordningen, et samarbeid mellom Rikskonsertene og fylkeskommunen, tilbys alle elever i skolene i 10 kommuner to konserter i året. Det gis dessuten egne, men mindre systematiske tilbud innen litteratur og kulturminnefeltet. I 2003 har det vært gitt tilskudd til kommunene for etablering av egne tverrfaglige prosjekter mellom skole og kulturfeltet innenfor rammen av Den kulturelle skolesekken. Barnehagene i fylket får tilbud om en konsert i året. Videregående skoler har i 2003 hatt både en forfatterturne og ei danseforestilling. Høsten 2003 var det dansetilbud både i barnehager, i klasser og i videregående skoler. Knyttet til forestillingene var det ulike danseverksteder for elever og lærere rundt på skolene. Idrett og friluftsliv Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv ble vedtatt av Vest- Agder fylkesting i april 2003 (sak 10/03). Planen tydeliggjør fylkeskommunens politikk knyttet til friluftsliv, og den konkrete oppfølgingen av planen skjer ihht handlingsprogrammet for friluftsliv. Hensikten er å sikre allmennhetens friluftslivsmuligheter, og anvende friluftslivsaktiviteter som ledd i det forebyggende helsearbeidet. 0 kvadratkilometer. Kystlinjen derimot bukter seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til mmunene sitt preg på Vest-Agder med bosetning på bortimot 90 prosent av fylkets n ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. vedutvalg for helse og sosial ble avviklet. Fylkesord føreren, som velges av fylkestin 17

18 Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 28 grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Av fylkets 15 kommuner setter kystko befolkning. Innbygge rtallet var ved utgangen av år 2003 på om lag Fylkeskommune 2003 var valgår, antallet represe anter til fylkestinget ble da redusert fra 45 til 35. Ho 18 Følgende ble igangsatt i 2003: Ajourføring av friluftslivsbasen. Tilgjengelighetsanalyse i kystsonen. Regionale sykkelruter i Midt- Agder regionen og i Farsund kommune. Videreutvikling av regionale turløyper i Midt-Agder regionen. Regional natur- og friluftsguide (første fase, Midt-Agder regionen). Økonomiske ressurser til friluftsliv i 2003 beløper seg til 1,3 mill. kr. Spillemidler anleggsbygging Fra kommuner og organisasjoner i Vest-Agder er det kommet i alt 98 søknader om spillemidler til bygging av ulike idrettsanlegg. Søknadene fordeler seg i 3 hovedgrupper som hver har fått særskilte rammer til fordeling, jf tabell. En forenklet nærmiljøordning der spillemidler til enkle anlegg ble fordelt administrativt, hadde sitt siste forsøksår i Det var stilt til disposisjon 0,574 mill. kr, og det ble fordelt støtte til 18 anlegg. Til lokale og regionale kulturbygg ble det fremmet 6 søknader med en samlet kostnad på 70 mill. kr. Ramme til fordeling var 2,5 mill. kr. Det ble gitt støtte til 2 lokale Anleggsbygging - fordeling per 3 hovedgrupper Idrettsanlegg Godkjent Godkjent Antall Ramme til Antall kostnad søknadsum søkn. fordeling støttede Kategori søkn. Ordinære anl Rehabilitering Nærmiljøanl kulturbygg med 1 mill. kr av dette beløpet. I 2003 ble bygging igangsatt på det første regionale kulturbygget i fylket. Lyngdal Regionale kulturbygg fikk 1,5 mill. kr i støtte. Innestående spillemidler akkumulerer renter som fordeles til anleggsbygging sammen med spillemidler som av ulike årsaker blir trukket inn, og som ble fordelt med 1,8 mill. kr til 11 anlegg. Totalt er det fordelt 25,4 mill. kr til anleggsbygging i Vest-Agder i Utvikling i kollektivtransporten Tallene for 2003 viser bare marginal økning av det samlede antall passasjerer med om lag reisende. Samlet passasjertall ligger nå i størrelsesorden 11 mill., hvorav 2,93 mill. skolereiser. I disse tallene må det medregnes at ungdomskortet brukes som skolereisekort til de videregående skoler i Kristiansandsregionen. Trafikkutviklingen Tall i kr Foreløpig Distriktsinndeling Passasjergruppering Kr. sands- Ordinære pass , , , , , , ,2 regionen Skolereiser 1 043, , , , , , ,3 (1) Totalt 8 644, , , , , , ,5 Vest-Agder Ordinære pass ,6 922,8 936,0 868,4 853,2 928,6 939,8 utenom Kr. sands- Skolereiser 1 625, , , , , , ,6 regionen Totalt 2 668, , , , , , ,4 Ordinære pass , , , , , , ,0 Skolereiser 2 668, , , , , , ,9 Sum Vest-Agder Totalt , , , , , , ,9 Sum skolereiser Grunnskoler 2 071, , , , , , ,2 gjelder skyss til: Videreg. skoler 596,9 577,6 552,4 523,2 517,6 513,4 515,7 Inkl. Bygderuta Favoritten 23,5 26,2 25,7 27,2 (1) Kristiansandsregionen omfatter rute- og skolekjøringen i kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla.

19 Tabellen under viser trafikkutviklingen i Vest-Agder de siste år fordelt på skolereiser og mer ordinære trafikanter. Pris og tilbud avgjør bussbruken. Tallene omfatter de passasjerene som kanaliseres gjennom rutebilselskapene/- transportørene som har avtale med VAK og inkluderer samtidig all skoleskyss. Grunnlaget for trafikkutviklingen er en videreføring av rutetilbudet i 2003 med følgende endringer: Bussmetroen i Kristiansand ble igangsatt fra , jf egen omtale. I ruteområdet for Sirdal ble rutetilbudet redusert fra , og ruter med få passasjerer ble utført av drosjer på bestilling under merkenavnet Bygderuta Favoritten. Noen ruter ble lagt ned. I skolenes sommerferie ble enkelte lokalruter innstilt, bl.a. i Søgne. Mer detaljerte analyser av de foreløpige tallene viser at i Kristiansandsregionen er det en nedgang relatert hovedsaklig til omegnskommunene Søgne, Songdalen og Vennesla. Bussmetroen har imidlertid hatt en positiv utvikling siden oppstarten. For månedene september desember har Metrorutene totalt sett en passasjerøkning på 3,1 pst (om lag passasjerer) sammenliknet med samme periode i Hele denne økningen har kommet på strekningen Kvadraturen Sørlandsparken der frekvensen økte fra 2 til 4 avganger i timen. For fylket utenom Kristiansandsregionen indikerer foreløpige tall en trafikkøkning på 2,5 pst totalt sett, dvs en økning på passasjerer som i hovedsak kan relateres til økning i skolereisene. I 2002 hadde Sørlandsruta en relativt stor trafikkøkning som skyldes økt tilbud mellom Mandal og Kristiansand. I 2003 hadde denne strekningen fortsatt en økning på 2,5 pst, mens andre områder hadde en negativ utvikling. Spesielt gjaldt dette Farsundsregionen der årsaken er knyttet til Flyktningemottaket og endringer i statlig praksis med kjøp av månedskort til flyktningene. I andre ruteområder som bl.a. Setesdal Bilruters kjøring i Evje, Vennesla og Eiken har det vært jevn økning også i de ordinære reisene. Dette skyldes i hovedsak økt ungdomskortbruk. Bussmetro i Kristiansandsregionen samarbeidsprosjekt med Kristiansand kommune og Statens Vegvesen Etter tre års planlegging og gjennomføring åpnet bussmetroen i Kristiansand. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune med prosjektstøtte fra samferdselsdepartementet. Prosjektet inneholder framkommelighetstiltak for bussene, 30 oppgraderte holdeplasser, knutepunkt i Rona og Trekanten, og moderne informasjonssystem. Nytt rutesystem ble etablert , og foretok samferdselsminister Torild Skogsholm den offisielle åpningen. Det ble utviklet et eget design for metroen. Norsk designråd tildelte metrodesignen «Merket for God Design» Metroen har vært en suksess så langt. Det har vært en betydelig vekst i antall reisende fra september og ut året. Metroen er tilrettelagt for SannTids informasjon. Oppstartsproblemer medfører innføring og prøvekjøring av info-systemet tidlig i Metrogruppa har nå kun en etterundersøkelse og rapportering til departementet igjen, før deres arbeid er avsluttet. Trafikksikkerhet Ny Metro holdeplass Fylkestinget har vedtatt at trafikksikkerhetsarbeidet i Vest-Agder skal være forankret i nullvisjonen. Nullvisjonen innebærer at det arbeides mot målsettingen om at ingen skal bli drept eller varig skadd i trafikken. I 2003 ble det drept 13 personer i trafikken i Vest-Agder, en nedgang på seks personer fra året før. Fylkeskommunen har i 2003 engasjert seg i to prosjekter som fokuserer på informasjon og holdningsskapende arbeid: Nullvisjonsprosjektet i Farsund og Lyngdal, som er et samarbeidsprosjekt mellom nevnte kommuner, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Arbeidet startet i september. Etableringen av opplevelsessenter for trafikksikkerhet. 0 kvadratkilometer. Kystlinjen derimot bukter seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til mmunene sitt preg på Vest-Agder med bosetning på bortimot 90 prosent av fylkets n ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. vedutvalg for helse og sosial ble avviklet. Fylkesord føreren, som velges av fylkestin 19

20 Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 28 grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Av fylkets 15 kommuner setter kystko befolkning. Innbygge rtallet var ved utgangen av år 2003 på om lag Fylkeskommune 2003 var valgår, antallet represe anter til fylkestinget ble da redusert fra 45 til 35. Ho 20 Fylkesvegene Følgende parseller har fått fast dekke i 2003 Det er i 2003 brukt 52,3 mill. kr til drift- og vedlikeholdstiltak. Herav medgikk 0,9 mill. kr til planlegging. Økt konkurranseutsetting av vegvedlikeholdet har krevd en del ekstra ressurser til forberedelse av nye kontrakter. Det er bl.a. gjennomført en omfattende registrering av vegobjekter langs fylkesvegene. Funksjonskontrakt for fylkesvegene mellom Mandal, Lyngdal og dalførene nordover, samt Lindesnes har vært konkurranseutsatt i Kontrakt for perioden ble inngått med Mesta AS, og kontrakten hadde oppstart Fv 412 Gare Øksnevik Fv 752 v/ Ågedalstø Fv 752 Ytre Øydna Iveland Fv 933 Stordrange Lilledrange Per er 61,1 pst av fylkesvegnettet tillatt for 10 tonns aksellast, og 63,4 pst av fylkesvegnettet har fast dekke. I år 2003 er andelen av vegnettet med fast dekke økt med 5,4 km. Andel fastdekke på fylkesvegnettet, har fra 1990 og fram til i dag, økt fra 48 pst til 63,4 pst (uavhengig av Nøkkeltall for fylkesvegene 0,5 km 0,3 km 3,5 km 1,1 km aksellast). Etter førstegangslegging av asfalt på grus er det viktig at man innen 7 10 år legger et nytt lag asfalt for å unngå at bærelaget blir brutt ned. I dag ligger km veg med ett lag, og en stor del av disse vegene burde vært lagt med lag to for å bevare den kapitalen som er investert. Organisasjonsendringen fra der produksjonen ble skilt ut som eget aksjeselskap og vegvesenet ble omorganisert, har medført noen endringer i prinsippene for henføring av kostnader i forhold til tidligere år. Det gjelder spesielt administrasjonskostnader som nå blant annet omfatter alle byggherrekostnader, planlegging og forberedelse av tiltak, registreringsarbeid for nye kontrakter, trafikktellinger mv. Fylkesvegnettet Status Status Lengde fylkesvegnettet km km - herav fast dekke 811 km 817 km - grusdekke 477 km 471 km Nye veger åpnet for trafikk - - Aksellast (andel 10 tonn) - hele fylkesvegnettet 61,1% 61,1% - primære fylkesveger 92,5% 92,5% Forsterket (km bæreevneforsterket) - hele fylkesvegnettet 2,0 km 9,8 km - primære fylkesveger 0 km 8,5 km Reasfaltert (km asfaltert) 38,6 km 30,0 km Nytt asfaltdekke på grusveg 3,2 km 5,4 km Spordybde asfaltdekke (90 % nivå) mm * - hele fylkesvegnettet 11,9 11,7 - primære fylkesveger 11,6 11,5 Jevnhet asfaltdekke (IRI-verdien, 90 % nivå) * - hele fylkesvegnettet 6,1 6,1 - primære fylkesveger 5,3 5,4 * Det er kun på noen få høytrafikkerte veger som spor er utløsende faktor for asfaltering. På størsteparten av vegnettet er jevnhet og krakeleringer utløsende faktor.

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse 1 av 7 Vår dato Vår referanse INNTAK- OG FORMIDLINGSSEKSJONEN 11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse Videregående skoler i Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder,

Detaljer

Vest-Agder fylke. Vest-Agder fylkeskommune. Administrativ ledelse i Vest-Agder fylkeskommune. Administrativ organisering. Politisk organisering

Vest-Agder fylke. Vest-Agder fylkeskommune. Administrativ ledelse i Vest-Agder fylkeskommune. Administrativ organisering. Politisk organisering Årsberetning 2004 Vest-Agder fylke Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7 280 kvadratkilometer. Kystlinjen strekker seg fra Åna Sira (grensen mot

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009. Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak:

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009. Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak: Arkivsak-dok. 09/01911-21 Saksbehandler Ann Kristin Grimsmo Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009 INNSØKNINGSREGLEMENT Fylkesrådmannen rår til at (aktuelt utvalg) treffer slikt

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

PLAN OPPFØLGINGSTJENESTEN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆ RING I VEST-A GDER 2008-2012

PLAN OPPFØLGINGSTJENESTEN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆ RING I VEST-A GDER 2008-2012 PLAN OPPFØLGINGSTJENESTEN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆ RING I VEST-A GDER 2008-2012 med årsplan for skoleåret 2009/20010, organisering og rutiner for arbeidet UTDANNINGSAVDELINGEN Vest-Agder Fylkeskommune Mai

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Sandnessjøen for utdanningen «kreftomsorg og lindrende pleie» fra Fagskolen i Troms, avdeling Skjervøy Mars 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Ledelse og økonomisk styring Valgfag Oslo, oktober 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Høringsinnspill, "Konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030" Oppsummering

Høringsinnspill, Konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030 Oppsummering 1 Høringsinnspill, "Konkretisering av skolebruksplan for Vest- Agderskolen fram mot 2030" Listerregionen Oppsummering I høringen ba skoleeier spesielt om tilbakemelding på Forslag til fordeling av utdanningsprogram

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSSAK 05/14 ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013. Går til Representantskapets medlemmer. Representantskapsmøte 2. april 2014

REPRESENTANTSKAPSSAK 05/14 ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013. Går til Representantskapets medlemmer. Representantskapsmøte 2. april 2014 REPRESENTANTSKAPSSAK 05/14 ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Går til Representantskapets medlemmer Representantskapsmøte 2. april 2014 Saksbehandlere Gro Eikeland, Janne Baugerød, Gunhild Aaby og John Olsen

Detaljer

Samarbeidsavtale med Vennesla kommune 2012 2015

Samarbeidsavtale med Vennesla kommune 2012 2015 Samarbeidsavtale med Vennesla kommune 2012 2015 Bakgrunn Samarbeidsavtalen er utarbeidet med bakgrunn i avtale fra 2002 om utvikling av Vennesla sentrum og samtaler mellom rådmannen i Vennesla og fylkesrådmannen.

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010

Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010 Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010 VISJON RKK skal være inspirerende, nyskapende og målrettet i forhold til kommunenes arbeid for å skape kompetente

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

ÅRSBERETNING. Vest-Agder fylkeskommune

ÅRSBERETNING. Vest-Agder fylkeskommune ÅRSBERETNING 2005 Vest-Agder fylkeskommune ÅRSBERETNING 2005 Vest-Agder fylkeskommune Forsidebilde: Vinnerutkast ny Tangen videregående skole tegnet av arkitektfirma 3XNielsen AS. Vest-Agder fylke er

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer